Stafettvekslingen - Det teologiske Menighetsfakultetet

lysliv
Informasjonblad for Menighetsfakultetet
nr
&liv
3 juni
2004
70. årgang
: STORT FORSKNINGSPROSJEKT OM DE JØDEKRISTNES HISTORIE – side 8-9
: MØTE MED KATRINGE BRÅTANE – side 14-15
Biskop Ole D. Hagesæther (t.v.) har ledet MFs Forstanderskap
i ni år. Nå overtar hans kollega i sør, Olav Skjevesland,
ordførervervet. Rådgiver Ragnhild Strøm Torjuul gikk av
som leder av MFs styre etter endt funksjonstid.
Stafettvekslingen
www.mf.no
Side 2-3

Side 2
aktuelt
Direktør Finn Olav Myhre takker Bjørgvin-biskop Ole D. Hagesæther for sin innsats som leder av forstanderskap gjennom ni år. Myhre la i sin
takk spesiell vekt på den viktige rolle Hagesæther har spilt på vegne av fakultetet de siste årene.
Forstanderskapsmøtet på MF 26. april:
Tilfredse eiere
Tekst: Terje Hegertun Foto: Marianne Torp
I Forstanderskapsmøtet
i april
uttrykte MFs eiere
tilfredshet over
utviklingen ved
fakultetet. Men
dette var også
dagen for valg av
nye ledere til MFs
styrende organer.
Forstanderskapets viktigste
oppgave etter omstrukturering
og grunnregelendringer er valg
av styreleder og eksterne styrerepresentanter.
Utdanningsdirektør
i
Rogaland, Svein
Helgesen (bildet),
ble valgt til leder
for MFs styre etter
at rådgiver
Ragnhild Strøm
Torjuul gikk av
etter endt funksjonstid.
I tillegg fikk MF-styret
to nye, eksterne styrerepresentanter,
Gunnar Breivik, rektor
ved Norges Idrettshøgfskole, og
Rune Selmar, administrerende
direktør i Folketrygdfondet.
Biskop Olav Skjevesland ble
valgt til ny leder av Forstanderskapet.
Tor Arne Berntsen, Kjetil
Glimsal, Harald Kaasa Hammer,
Ole Chr. Kvarme og Astrid
Sandsmark ble valgt til nye
medlemmer av Forstanderskapet.
Forstanderskapet ble orientert
om fakultetets virksomhet, og
det var i år et ekstra fokus på
forskningsvirksomheten og
møtet fikk en demonstrasjon på
hvordan den forskningsbaserte
undervisningen vil være i tiden
framover.
Eierne uttrykte anerkjennelse
for hvordan fakultet har taklet
de krevende utfordringene i forbindelse
med kvalitetsreformen,
omstillingsevnen og utviklingen
av nye studietilbud.

Side 3
Fra venstre: Ole D. Hagesæther, Helga Byfuglien, Thore Westermoen og Ørnulf Elseth
avsluttet sin periode i Forstanderskapet og ble takket med blomster.
Ordstyrerbordet under Forstanderskapsmøtet. Avtroppende leder Ole D. Hagesæther
flankert av styreleder Ragnhild Strøm Torjuul og MFs direktør Finn Olav Myhre.
Fra venstre: Kåre Rune Hauge, Helga Byfuglien, Ingunn M. Aarseth Høivik og Ørnulf
Elseth i lunsjsamtalen under Forstanderskapets møte.
Avtroppende og påtroppende leder av
Forstanderskapet; henholdsvis biskop Ole D.
Hagesæther (t.h.) og biskop Olav Skjevesland,
er enige i de samarbeidskonstellasjoner som MF
har utviklet den siste tiden.
Anerkjennelse
for profilvalg
■ Både den avtroppende og påtroppende lederen
av MFs Forstanderskap uttrykker overfor
Lys & Liv tilfredshet med den samarbeidslinje
MF har valgt overfor andre trossamfunn den
senere tid i utviklingen av nye studietilbud.
– Med et økende tverrkristent samarbeid ser
jeg to spennende prosesser som løper samtidig:
Kristusvitnesbyrdet blir tydeligere og sterkere,
og vi utvikler en større bevissthet omkring våre
egne røtter og kilder når vi speiler dem i møte
med andre trostradisjoner, sier biskop Hagesæther.
Han har hatt de fleste roller på MF og vært
både lærer, styremedlem, Forstanderskapsleder
og sensor. – Dette, samt utviklingen innenfor
de praktisk-teologiske fagene, gleder meg virkelig,
sier Bjørgvin-biskopen som også legger
til: – Jeg tenker nok at vi som biskoper er viktige
rollemodeller for den framtidige rekrutteringen
til presteutdanningen. Derfor har det
vært naturlig for meg å ha et høyt engasjement
i møte med MF og deres studenter.
Olav Skjevesland på sin side sier at fordi det
lokal-ekumeniske samarbeidet er betydelig
mange steder, er det nødvendig for kommende
ledere at de tar del i kvalifiserte teologiske samtaleprosesser
allerede i studietiden. – Det vil gi
fordypet innsikt bl.a. i hvordan trosstrukturer i
dag går på tvers av de konfesjonelle grensene.
Skjevesland sier at Forstanderskapet er viktig
som et årlig signalgivende møtested mellom
eiere, ansatte og kirken. – Dette fora er en reell
invitasjon til å gi kvalifiserte innspill og til å
være skolens og kirkens talerør overfor MF.

Side 4
lys liv &
Utgiver:
Det teologiske
Menighetsfakultet
Ansvarlige redaktører:
Direktør Finn Olav Myhre
Dekanus Gunnar Heiene
Redaksjonssekretær:
Informasjonsleder
Marianne Torp
lysogliv@mf.no
Lys og Liv er informasjonsbladet
til Det teologiske
Menighetsfakultet. Med sine
25.000 abonnenter er det et av
de største innen kristen presse
i Norge. Alle nåværende og
tidligere studenter, ledere og
medlemmer i foreninger, ledere
i samtlige menighetsråd og alle
navngitte bidragsytere får bladet
gratis tilsendt. Kristne
organisasjoner og venner og
familie av studenter og ansatte
er blant abonnentene. Ved kildeangivelse
kan artikler fra Lys
og Liv fritt gjengis.
Gaver til MF:
Alle gaver du gir til MF´s arbeid
kan du trekke fra på selvangivelsen
i følge
skattelovens paragraf 6-42.
MF tilbyr følgende grader:
– Allmen Bachelor
– Bachelor i teologi
– Master i kristendomskunnskap
(flere studieretninger)
– Master i teologi med vekt på
metodistisk teologi
– Disiplinbasert Mastergrad i
kristendomskunnskap med vekt
på kirkelig undervisning (kateketstudiet)
– Cand. theol. (prestestudiet)
– Ph.d. i teologi og kristendomskunnskap
Deltidsstudier i KRL på bachelor
og mastergradsnivå samt
ex.phil/ex.fac-studier tilbys ulike
steder i Norge, bl.a. som videreutdanningstilbud
for lærere.
Besøksadresse:
Gydas vei 4, Oslo
Postadr.: Postboks 5144
Majorstuen, 0302 Oslo
Tlf.: 22 59 05 00.
Fax.: 22 59 05 05
Bankgiro: 6039.05.58409
MFs hjemmeside: www.mf.no
Fax til red.sekr/
informasjonskontor:
22 59 05 01
Grafisk produksjon:
th-design, Skårer
Trykk:
Østfold Trykkeri, Askim
Opplag dette nr: 25.000
Neste nr.:
september 2004
leder
Modne beslutningsorganer
Det er alltid med forventning vi
sender ut innkalling til møte i
fakultetets styre og forstanderskap.
Vi ønsker og forventer at
de som er kalt inn skal bestemme,
fatte vedtak i viktige spørsmål.
Vi har i forkant av møtene
gjort vår del av arbeidet ved å
utrede, orientere, vurdere, prioritere
og komme med forslag til
løsninger.
Vi forventer mye av hvert
enkelt av styrets 12 medlemmer,
og av de 20 forstandere som
kommer sammen. Så opplever
vi hver gang at disse valgte personer
tar ansvar og er myndige i
sine beslutninger. Saklig argumentasjon
og kjærlig omtanke
preger møtene. De kritiske røster
taler og lytter, og meningene
brytes før beslutning fattes i fellesskapet.
Disse viktige møtene i
Menighetsfakultetets hverdag
staker ut kursen for hele virksomheten.
Studieplaner godkjennes,
fagpersoner ansettes,
økonomiske rammer fastsettes,
årsmelding drøftes og regnskap
granskes. Samtidig foretas strategiske
valg med tiltaksplaner og
konsekvenser.
De valgte forstandere og styremedlemmer
innehar kunnskap
og innsikt som brukes til fakultetets
beste. Deres medvirkning
og innflytelse gir den beste
garanti for en trygg ferd videre
i et farvann som nok kan fordre
mange «los»-egenskaper når
det dukker opp skjær i sjøen.
Det er gledelig å fastslå at styringsorganene
reellt tar føringen.
Faren for at forstanderskap og
styre skal bli sandpåstrøingsorganer
er tilstede, men vi ser at
gamle og nye ansvarspersoner
virkelig tar tilliten ved å bli valgt
på alvor. Det trenger fakultetet
og det takker vi for.
Menighetsfakultetet må styres.
Hovedkursen er lagt og er fulgt,
mens endrede forutsetninger
kan føre til at kursen må korrigeres
ved aktive tiltak.
Vi mener å se at Menighetsfakultetet
med sine mange
studietilbud er attraktivt som
studiested for unge. De styrende
organer ser dette og utfordres
av det og fatter vedtak med det
overordnede mål i sikte:
«Studenten i sentrum». Vi tror
og vet at klargjørende vedtak av
de mange meget kompetente
personer i styre og forstanderskap
gir ledelsen av fakultetet
de beste forutsetninger for iverksettelse
i konkret handling.
Finn Olav
Myhre, direktør

lys og liv-andakten Side 5
«Jeg fatter ingen ting!»
En god venn av familien lå for døden. Vi besøkte
henne for siste gang og takket for alt hun hadde
betydd for oss. Jeg spurte om vi skulle be en bønn
sammen, og det ville hun. Vi ba om at Gud måtte
være hennes hyrde og frelser og holde hennes liv i
sin hånd. Etter at den korte bønnen var over, sa hun:
«Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting». Det
er hennes enkle vitnesbyrd med ordene fra Salme 23
i Det gamle testamente som denne andakten skal
formidle.
1. Herren er min hyrde
I første omgang kan
bildebruken i denne
bibelteksten virke
fremmed: Gud framstilles
som en gjeter
som fører sauene til
godt gress og gode
vannkilder, som leder
på riktige stier og gir
vern i den mørkeste dalen.
Avstanden til oss kan synes
stor fra salmistens jordbrukskultur.
«Grønne enger, vatn og
hvile, ny kraft – alle disse
uttrykkene og bildene taler om en
Gud som har omsorg for sine
skapninger. Livsopphold, ro og
livskraft er gaver fra Ham»
2. Jeg mangler ingen ting
Bibelteksten utfordrer hver av oss til å plassere
oss rett i forhold til Gud: Herren er min hyrde. Da
mangler jeg intet. Eller som det heter i en moderne,
engelsk oversettelse: «I have everything I need» (jeg
har alt jeg trenger). Er ikke dette en kraftig overdrivelse?
Poenget er at ordene skal uttrykke en grunnleggende
prioritering: Når Herren er hyrde
også for meg, da har jeg alt som
virkelig betyr noe i livet. Slik
sett får vi her et korrektiv
til den tankegangen som
ofte preger våre handlinger
til hverdags. Vi
samler på så mye som
vi holder for verdifullt
og gjevt: eiendom,
kunnskap, penger, ære,
suksess. Guds ord gir oss
denne påminningen: Mer
avgjørende enn noe annet er at vi
kan si: «For du er med meg».
Men ser vi nøye etter, oppdager vi at salmen
omtaler forhold som er fellesmenneskelige, uavhengig
av tid og sted. Den handler om vårt behov for
omsorg, om hjelp til å finne livsvei og om vern mot
det onde. Bibelteksten møter oss ikke med lettvinte
løsninger på vanskelige spørsmål. Men til oss som
strever med våre liv, lyder den i dag som et ord fra
vår skaper og frelser. Salme 23 vil gi oss livshjelp
ved å la oss se ut over oss selv og oppover til vår
Herre. Den vil vise oss den aktive Gud som er i
arbeid til vårt beste.
Grønne enger, vatn og hvile, ny kraft – alle disse
uttrykkene og bildene taler om en Gud som har
omsorg for sine skapninger. Livsopphold, ro og livskraft
er gaver fra Ham. I troen på en omsorgsfull
hyrde skal vi derfor stadig få be: «Gi oss i dag vårt
daglige brød» og «Forlat oss vår skyld…».
Selv i livets dype daler har vi en medvandrer. Når
sykdom og smerte, sorg og nød knuger oss ned, har
vi en trøster i nærheten. Viktigst er det kanskje å vite
dette når vi skal gjennom den fasen av livet som ligger
i skyggen fra døden. I møte med den kan vi lett
kjenne oss hjelpeløse og utrygge. Vi opplever rådvillhet
ved medmenneskers død og kanskje enda
mer når vår egen livsavslutning kommer. Da kan vi
finne trøst i ordene om hyrden som går med oss.
Alt det verdifulle vi ellers samler på, det har sin
relative betydning i dette livet. Men ved tidens grense
skal vi få holde fast på det gode som varer ved:
Troens glade og trygge tillit til hyrden ved vår side.
Denne troen har sitt grunnlag i bibelordets budskap
om hyrden som er skaper og oppholder, og om
hyrden som har gitt sitt liv og leder sin «flokk» (Joh
10, 11ff.). Det er i tillit til dette budskapet at vi – i
likhet med salmisten – skal få gå over fra omtale av
Gud til den personlige tiltalen: «For du er med
meg».
En teologistudent var oppe til muntlig eksamen i
Det gamle testamente. Han ble bedt om å lese og
oversette fra hebraisk nettopp Salme 23. Han begynte
oversettelsen slik: «Herren er min hyrde. Jeg fatter
ingen ting». Selv om oversettelsen traff litt på siden,
så uttrykker den likevel et viktig poeng: Hvem kan
fatte fullt ut hva det innebærer å ha Gud som hyrde?
Men om fatteevnen er begrenset, skal vi like fullt i
livet og i møte med døden få gjenta troens tillitsfulle
visshet: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen
ting».
Lars Østnor
Lars Østnor er
professor i
systematisk
teologi ved MF

Side 6
Tekst og foto:
Marianne Torp
mf på kryss og tvers
Nordic-Baltic Conference
of Theology 2004
ble et vellykket arrangement på MF, hvor studenter
fra Nord-Europa kom sammen for å lære
om kirken og samfunnet. En av dagene var satt
av til foredrag og diskusjon om kirkens rolle
under Irak-krigen. Det ble også tid til en tur til
Nordmarkskapellet.
▼
Daniel Louw fra Sør
Afrika – vårens
gjesteforeleser
Dr. theol. Daniel Louw er professor i
praktisk teologi ved University of
Stellenbosch i Sør Afrika. Hans omfattende
faglige arbeid er særlig
konsentrert om sjelesørgeriske og
pastorateologiske emner.
Tema for forelesningen var Spiritual
Direction – A new Challenge to the
Church in a global and secular Context.
Her sammen med dekanus
Gunnar Heiene.
▼
Påskefrokost
Like før påske inviterte
studentene til
påskefrokost. Det var
pyntet til fest i studentkafeen.
Fra venstre Ane
Cecilie Askvig
Havgar, Stian
Bremnes Ottersen og
Marie Løberg
Thorbjørnsen.
Fra venstre Mette Madsen, Danmark,
Jenni Virtanen og Anu Karppi,
Finland, Gard Realf H. Nielsen, MF,
Kenneth Vandahl, Danmark og Inese
Pommere Latvia.
▼

sr-ledelsen
Fokus
MFs nye styre
Det nyvalgte styret var samlet til sitt første møte mandag 10. mai.
Fra venstre Herborg Finnset Heiene, Bård A Haugstvedt, Anna Grønvik, Jan
Schumacher, Harald Hegstad, Svein Olaf Thorbjørnsen, Svein Helgesen, Rune Selmar,
Nina Brokhaug Røvang, Elsa Skarbøvik og Vegard Hanssen.
Knud Jørgensen, Gunnar Breivik og Tone Stangeland Kaufman var ikke tilstede da
bildet ble tatt.
Vi feiret gode
søkertall!
Kjeks med kaviar og
champagnebrus ble delt ut
i kafe Ole. De gode søkertallene
ble feiret og det
ble nyttig informasjon om
studietilbudene ved
dekanus.
Et oppbrukt tema? En klisjé?
Forkynnere, fotballtrenere og andre
forteller iherdig at man aldri oppnår
suksess uten riktig fokus. Både kortsiktig
og langsiktig. Likevel har dansen
rundt gullkalven aldri stoppet. Ei heller
jaget etter Mammon. Jesus bad oss
hjelpe hverandre til å holde fokus på
målet.
I skrivende stund sitter flere studenter
rundt meg på datasalen. Hektisk og
febrilsk stresser de gjennom pensum
for så å svette seg gjennom oppgaveskrivning
i en stekende vårsol.
Eksamenstid er deprimerende for
mange. Særlig når klokka er oppfunnet
og frister satt. Det verste av alt er
likevel følelsen av å ikke forstå det
man leser. Selv etter den andre og tredje
gangen. Man føler seg misslykka
og ubrukelig. Ordene stokker seg sammen
og man begynner isteden å tenke
på Saddam, Mehmet, narkomane eller
andre såkalte «stakkarer» i håp om å
finne noen som har det mer ille enn
seg selv. Trøstesjokoladen og kaffen
viser seg å ha litt positiv effekt, men
ofte er man tilbake i det samme sporet.
Hva vil jeg med dette? Hvorfor skriver
jeg dette i «Lys & Liv»? Det er et
enkelt svar: Vi trenger hverandres og
lesernes bønn og oppmuntring i studieog
eksamenstiden. Minn oss på det vi
behersker, men ikke minst: GI OSS
RIKTIG FOKUS. Vi må ikke glemme
den verden vi lever i. At vi er kalt til å
hjelpe mennesker til Guds velsignelse
og frelse. Gi oss beskjed og tillit om at
vi trengs i Guds plan. Sammen må vi
holde fokus mot målet. Med det for
øye kan vi kaste oss over pensumlitteraturen
med respekt, iver og fokus, for
så å anvende det i vårt kall. Og når vi
er på vei til himmelen blir Petter
Solbergs jubelrus en snever definisjon
på stor glede.
Med håp om samarbeid…
Flott innsats i Holmenkollstafetten
MF-studentene stilte med eget lag og oppnådde en flott 9. plass i årets Holmenkollstafett.
Fra venstre: Svenn-Arne Arntzen, Øystein Mathisen, Annette S. Syverstad,
Bjarte Øen, Fridleif Lydersen (sittende), Ivar Flaten, Rune Vik, Ole Jacob Risnes (sittende),
Johannes Aadland og Trond Strømme. I tillegg deltok Astri Svaland, Endre
Olav Osnes, Silje Sørebø, Magnus Tørring og Stian Håseth.
Bård
Haugstvedt
stud.faglig
leder SR

Side 8
nyheter
MF-forskere leder spennende bokprosjekt:
Bringer nytt lys over
Tekst : Kristian Wold Hegertun Foto: Marianne Torp
Oskar Skarsaune og Reidar Hvalvik er
henholdsvis sjefsredaktør og prosjektleder
for et forskningsprosjekt om de jødekristnes
historie fra år 30 og fram til i
dag. Serien Jewish Believers In Jesus
inkluderer femten forskere fra en rekke
land og vil ta lang tid å ferdigstille.
Første bind - som nå straks er klart - tok
nærmere fire år. – Vi ser prosjektet under
evighetens synsvinkel, humrer professor
Skarsaune.
Historien om de jødekristne er
blitt kalt den mest interessante
ikke-fortalte historien fra hele
kirkens tid. Prosjektet deles i
tre. Første del omhandler tiden
fra år 30 til år 500, inngangen
til middelalderen. Jewish
Believers In Jesus favner noe
bredere enn tidligere beskrivelser
av de jødekristnes historie.
Bredere definisjon
- Tradisjonelt er jødekristne
blitt definert som jøder som
trodde Jesus var Messias, men
fastholdt sin jødiske levemåte
og praktiserte Moseloven, forteller
Oskar. – Dette ble for oss
en for snever definisjon. I prosjektet
definerer vi som jødekristne
alle mennesker av
jødisk herkomst som har trodd
at Jesus var Messias – uavhengig
av levesett. Veldig
mange jødekristne har nemlig
praktisert forskjellig, og et flertall
har muligens ikke opprettholdt
en tradisjonell jødisk
livsførsel.
– Har du noen eksempler?
– Forskningen på dette feltet
har som oftest fokusert på
klart avgrensede jødekristne
sekter, som for eksempel
Ebjonittene. De trodde ikke
Jesus var sann Gud, men at
han var et utvalgt menneske
som overholdt loven fullkomment
og dermed var Messias.
Men en slik tilnærming fanger
ikke inn bredden av det feltet
vi søker å belyse. Flertallet av
historiens jødekristne har nok
også vært medlemmer av
såkalte blandede menigheter,
der flertallet var hedningekristne
- og slik er det nok
fortsatt. I hvert fall mindre enn
halvparten av dagens jødekristne
er medlemmer i såkalte
messianske menigheter.
Synliggjøring
Fenomenet jødekristne har –
mye på grunn av en for snever
definisjon – blitt oppfattet som
en litt i overkant marginal
gruppe. – En oppfatning prosjektet
søker å endre på, ifølge
Reidar. – På mange måter synliggjør
vi en usynliggjort
minoritet i kirkehistorien. Det
har nok vært langt flere jødekristne
enn vi hittil har vært
klar over. Vi jobber ut fra det
grunnleggende teologiske
synspunkt at kirken – verdens
kristne – består av jøder og
hedninger som tror at Jesus er
Messias. For på en måte å
avmystifisere innslaget av
jødekristne, tar vi utgangspunkt
i Det nye testamentet.
Vi forsøker å linke dette til NT,
Paulus og andre navngitte
jødekristne i Bibelen, og nøster
videre derfra.
– Er det mulig å tallfeste antall
jødekristne i denne første tid?
– Vi anslår at det i menigheten
i Roma – som endatil var
frukt av hedningemisjonen –
var ca en tredjedel med jødisk
bakgrunn. Deretter gikk nok
antallet ganske kraftig ned.
Særlig i perioder med stor kirkevekst
på 3-400–tallet, sier
Oskar.
– Hvorfor gikk andelen ned?
– På denne tid ble kristendommen
statsreligion i
Romerriket. Og menighetene
reflekterte naturlig nok den
relative størrelsen på de
rekrutteringsbaser hvor de
hentet sine medlemmer fra. En
slik rekrutteringsbase besto på
denne tid av ca 90% ikke-jøder.
Mens i starten av kristenhetens
tid utgjorde jøder en større del
av en slik base. Antallet jødekristne
på denne tid lå trolig
på rundt 10%, kanskje noe
mindre.
Tvangskonvertitter
Forskningsprosjektet vil
følge de jødekristne gjennom
middelalderen og frem til opplysningstiden.
– I bind to vil vi møte en del
nye utfordringer, sier Oskar.
– Tidsperioden vi behandler
her er fra år 500 til begynnelsen
av 1800-tallet. Nå treffer vi
nemlig på det fenomen som er
blitt kalt tvangsdåp eller
tvangsomvendelse. Mange
kristne fyrster påla dåp, og
jødene fikk ofte valget mellom
dåp eller emigrasjon. Dermed
blir definisjonen vår vanskelig
å følge opp. Hva la den enkelte
jøde som ble døpt med en
kristen dåp egentlig i dåpen
sin? Trodde de virkelig, eller
lot de seg døpe fordi de var
tvunget til det? Dette forkludrer
altså bildet noe og gjør
det vanskeligere å definere de
jødekristne. Tidligere tider
hadde i det minste frivillig
dåp.
– Disse som ble utsatt for en
slik tvang kaller vi tvangskonvertitter.
De var altså ikke et
resultat av misjon, men av det
vi kan kalle kristning og som
har mange likhetstrekk med
det som senere er kalt islamisering.
Det skjer altså en form
for ytre formell uniformering.
MF-lærerne Oskar
Skarsaune og Reidar
Hvalvik leder et stort,
internasjonalt forskningsprosjekt
om de
jødekristnes historie.
Det første bind av i alt
tre går snart i trykken.
Hva den enkelte mente i sitt
hjertet brydde en seg ikke så
mye med, bare en utad gjorde
det riktige.
– Hvilke konsekvenser fikk en
slik form for praksis?
– På grunn av tvangsomvendelsen
kan en peke på en
del assimileringsmekanismer
som har implikasjoner for vårt
arbeid. I tider med religionstvang
gir altså ikke betegnelsen
jødekristne mening i første
omgang. Videre har det naturlig
nok under slike omstendigheter
vært vanskelig for jøder
å lære ens barn opp i jødisk tro

Side 9
jødekristnes historie
og levemåte. Dermed har
barna av de jøder som lot seg
døpe ikke møtt den form for
naturlig jødedom de ellers ville
møtt. Dermed kan de lettere ha
blitt assimilert inn i en kristen
kultur og livsførsel - og eventuelt
endt opp som kristne,
forteller Reidar.
Bind 3: Moderne tid
– Hva fokuserer dere på i tredje
bind?
– Det siste bindet som
omhandler 1800- tallet og frem
til i dag, blir delt i to. Historien
frem til ca 1960 omhandler
egentlig den moderne jødemisjonens
tid. De aller fleste jødekristne
vil i dette tidsrommet
være direkte eller indirekte
frukt av et nokså målrettet
arbeid av jødemisjonen. De
siste 40 årene vil på sin side
omhandle en nærmest eksplosjonsartet
fremvekst av messianske
menigheter, særlig i
USA. Men det store flertall av
disse anser seg uavhengig av
både jødemisjonen og de bestående
menighetene. Dette utgjør
en veldig sammensatt gruppe,
med forskjellig kulturell og
teologisk forståelse, sier Oskar.
– Har du et eksempel?
– Ja, enkelte grupper vil
hevde at de på mange måter
sitter med nøkkelen til kirkens
enhet. De ser at verdens kristne
har spredd seg i utallige retninger,
og de spør: hvorfor
denne oppsplittingen? Jo, fordi
en har beveget seg bort fra den
opprinnelige jødiske kristendommen.
Enkelte grupper vil dermed
hevde de har funnet tilbake til
urkristendommen, og at den
økumeniske fasiten på mange
måter ligger i å vende tilbake
til deres form for jødisk kristendom.
– Er det mange av disse nye
jødekristne menighetene hvor
medlemmene holder på sitt jødiske
levesett?
– Både og. For eksempel
opprettholder mange omskjæringen,
men med ulik teologisk
begrunnelse. Noen vil spørre:
hvorfor slutte? De vil altså se
på det som noe rent
kulturelt/identitetsanliggende,
og tilkjenner det ikke frelsesbetydning.
Andre kan hevde at
for oss er det et spørsmål om
frelse, det følger av Abrahamspakten
osv. Her er det med
andre ord mange ulike mønstre
som fremtrer, og som det
skal bli veldig spennende å forske
videre på, avslutter Reidar.

Side 10
personal-guide
Ansatte ved MF i studieåret 2004-2005
NT - Det nye testamente ● GT - Det gamle testamente ● KH - Kirkehistorie ● ST - Systematisk teologi ● MV/RV - Misjonsvitenskap/
Religionsvitenskap ● RP - Religionspedagogikk ● PT - Praktisk teologi ● TK - tverrkulturell kommunikasjon
fakultetets ledelse
Gunnar Heiene
dekanus
(til 31.12.04),
professor ST
Finn Olav
Myhre, direktør
(til 31.12.04)
Vidar Leif
Haanes, rektor
fra 01.01.05,
professor KH
Sverre Dag
Mogstad, prodekanus/prorektor
professor RP
Øystein Lund,
undervisningssjef
Gunnar Rein
Olsen, administrasjonssjef
Arne J. Eriksen,
plan- og
kvalitetssjef
lærere
Torleiv Austad,
professor ST
Leif Gunnar
Engedal,
professor PT
Tormod
Engelsviken,
professor MV/RV
Peder Gravem,
professor KRL
Harald Hegstad,
professor PT
Jan-Olav
Henriksen,
professor ST
Hans Kvalbein,
professor NT
Bernt T. Oftestad,
professor KH
Karl Olav
Sandnes,
professor NT
Kjell Olav Sannes,
professor ST
Oskar Skarsaune,
professor KH
Terje Stordalen,
professor GT
Karl William
Weyde,
professor GT
Lars Østnor,
professor ST
Otto Krogseth,
professor II RV
Reidar Hvalvik,
1.amanuensis NT
Heid Leganger-
Krogstad,
1.amanuensis RP
Arild Romarheim,
1.amanuensis
MV/RV
Jan Schumacher,
1.amanuensis KH
Svein Olaf
Thorbjørnsen,
1.amanuensis ST
Bjørn Helge
Sandvei, amanuensis
gresk/NT
Per Kr. Aschim,
fakultetslektor KH
(engasjement)
Terje Hegertun,
fakultetslektor ST
(engasjement)
Geir Otto Holmås
fakultetslektor NT
(engasjement)
Gunnar Haaland,
fakultetslektor
NT/GT (vikar)
Ann Midttun,
fakultetslektor RV,
(engasjement)
Hanne Birgitte
Sødal Tveito,
fakultetslektor NT
Andrew Donald
Wergeland,
fakultetslektor
GT/hebraisk

praktikum
stipendiater
Side 11
Halvor Nordhaug,
praktikumsrektor
Hans Olav Gilje,
fakultetslektor PT
Anne Pettersen,
fakultetslektor PT
Kristin S.Schøyen,
fakultetslektor PT
Åse Berger
Cameron, ST
Maud Marion
Eriksen, ST
Tron
Fagermoen, PT
Kjetil Fretheim,
ST
Gard Granerød
GT (NFR/MF)
Eirin Hoel
Hauge, NT
John Wayne
Kaufman, KH
Tone Stangeland
Kaufman, PT
Hanne Løland,
GT
Kristin Norseth,
KH (NFR/MF)
Line Marie
Onsrud, RV
Merethe Roos,
KH
forskning
studentprester
studie-administrasjon
Kristin Moen
Saxegaard, GT
Espen Schjetne,
RP
Nils Aksel Røsæg,
forskningsleder
fellestjenester
Sverre Bang
Elisa Stokka
Marie Luise
Diehl, internasjonal
konsulent
Pirjo Krabye,
studiekonsulent
Målfrid Norum,
studieveileder
Marit Spydevold,
konsulent
Claudia S. Talgo,
konsulent
Knut Døderlein,
betjent
Endre Epland,
vaktmester
Vegard Hanssen,
IT-leder
Hildegun Hennum
Høeg, konsulent
Grethe Helene
Juul, sekretær
Kari Kingsrød,
kontorfullmektig
økonomi
Eli Anne Kjølberg
sjefssekretær
Pål Myklebust,
IT-konsulent
Ellen Irene Veili,
kantineassistent
Inger Helene
Vestøl, konsulent
Hilde Kr.Hasvold,
økonomisjef
Johannes Gullbrå,
økonomikonsulent
Gunnar Wang,
konsulent
lærings- og ressurssenter
informasjon
Elna
Strandheim,
biblioteksjef
Inger Johanne
Gillebo,
bibliotekar
Hanne Rakel
Løvaas, førstesekretær
Mette Røkke,
bibliotekar
Bente Røren,
bibliotekar
Marianne Torp,
informasjonsleder
Maylén Nupen
rekrutteringskonsulent

Side 12
Knut Helge Høiland ny redaktør av Ung Teologi:
Viderefører stolt arv
Tekst: Kristian Hegertun Foto: Marianne Torp
Knut Helge Høiland (26)
har vært redaktør av Ung
Teologi siden januar. Det
er en stolt arv å føre videre.
Han ønsker at det teologiske
tidsskriftet – som
kommer ut fire ganger i
året og som har eksistert
siden 1968 – skal utvide
nedslagsfeltet og nå nye
lesergrupper.
– Prøver tidsskriftet med andre ord å bli mer
tilgjengelig?
– Jeg syns at Ung Teologi alltid har
vært tilgjengelig, og retningen fremover
vil fremdeles være et sterkt fokus på det
som har med teologi og fag å gjøre. Men
vi forsøker å balansere dette slik at det
ikke bare er de mest ihuga studentene
som vil kunne glede seg over tidsskriftet.
Vi vil gjøre det mer interessant for flere
også utenfor fakultetet. I dag har vi ca
200 abonnementer som ikke er tilknyttet
MF. Mange prester i aktiv tjeneste vil
kunne ha stor nytte av et blad som på
denne måten fanger opp aktuelle teologiske
tema, og som behandler dem på en
grundig måte.
Samlet har Ung Teologi et opplag på
ca 650. Studenter på MF får bladet delt
ut på leseplassene, noe enkelte kanskje
har trodd var en gratis vennetjeneste fra
redaksjonen. Det stemmer ikke helt; en
del av semesteravgiften går nemlig til å
holde bladet gjennom studietiden. En
forsvinnende liten del riktignok.
– Bladet representerer en unik mulighet
for studentene til å publisere arbeid
de har jobbet seriøst med. Ung Teologi
blir på mange måter et forum der studentene
kan komme til ordet på lik linje
med fagteologene. Blant annet har vi
hvert år et nummer som i sin helhet er
viet studentenes bidrag.
Høyt faglig nivå
Som andre teologiske tidsskrifter med
respekt for seg selv, vil også Ung Teologi
opprettholde et høyt faglig nivå.
– Selv om det er et studenttidsskrift,
betyr ikke det at kravene til velskrevne
og godt dokumenterte artikler er noe
særlig lavere enn hva tilfellet er i andre
tidsskrifter av samme type, ifølge Knut
Helge.
– Hva er målsettingen til bladet?
– Å levere et gjennomarbeidet og seriøst
teologisk tidsskrift. Temavalgene forsøker
å dekke aktuelle problemstillinger
som teologer møter. Vi vil være relevante
og grundige når vi behandler dem, og
det meste av arbeidet i redaksjonen går
derfor ut på å skaffe gode artikkelforfattere.
Både MF-lærere, studenter og folk
utenfor fakultetet bidrar. Mange av
emnene vil være teologiske spørsmål
som andre tidsskrifter også vil behandle,
men vi skiller oss nok noe ut. Nylig
hadde vi et nummer som vi viet film, og
det er kanskje ikke det vanligste tema å
møte i et teologisk tidsskrift...
– Dere leser vel likevel igjennom alle
bidrag med argusøyne før de publiseres?
– Som regel tar vi kontakt med de vi
ønsker som bidragsytere etter å ha
bestemt tema. Vi i redaksjonen leser selvfølgelig
igjennom og forbeholder oss retten
til å komme med forslag til endringer,
men som regel går det veldig greit.
Bladet består jo heller ikke kun av dyptpløyende
teologiske artikler. Vi har også
mer personlige sider hvor vi f.eks. har
intervjuer. Bok- og filmanmeldelser
hører også med i et nummer av Ung
Teologi, forteller Knut Helge.
Nye medarbeidere søkes
Til sommeren vil flere i redaksjonen
mønstre av. Bladet trenger derfor nye
medarbeidere, og redaktøren ber interesserte
ta kontakt.
– Ja, det er bare å melde seg. Vi får et
ganske stort frafall nå etter sommeren, så
vi er på jakt etter nye fjes i redaksjonen.
De søm ønsker å bidra vil kunne ha stor
glede av å jobbe ekstra grundig med viktige
problemstillinger, og treffe mange
interessante mennesker.
Den nyeste utgave av Ung Teologi
kom i slutten av mai og hadde blant
annet en biskop blant bidragsyterne. Det
kan det være vel verdt å se nærmere på!
MF tilbyr tre pentekostale em
Terje Hegertun (MF) og Karl Inge Tangen (PTL) er blant
dem som har utviklet de nye studietilbudene.
■ I et samarbeid med Pentekostalt
Senter for Ledelse og Teologi (PTL)
tilbyr Menighetsfakultetet tre studieemner
i pentekostal teologi, ett på
100-nivå og to på 200-nivå (fordypning).
Hvert av emnene er på 10 studiepoeng.
Det første studieemnet er en gjentakelse
av vårens studium og heter
KRL 110 Pentekostal teologi, historie
og spiritualitet. Emnet gir oversikt
over hovedlinjene i pinsebevegelsens
og den karismatiske bevegelsens
historie, og det gir kjennskap
til de mest sentrale temaene
innenfor pentekostal teologi og spiritualitet.
Det legges opp til observerende
praksis og skriving av både
bokrapport og refleksjonsnotat, og
eksamensform er enten hjemmeeller
skoleeksamen.
Undervisningen vil finne sted i
Filadelfiamenigheten i Oslo sentrum
to fredager og lørdager; henholdsvis
17.- 18. september og 22.-23. oktober.
KRL 236 Pentekostal bibelbruk og
hermeneutikk er et helt nytt fordypningsemne
på 200-nivå og passer

Side 13
– Vi er på jakt etter nye fjes i redaksjonen. De søm ønsker å bidra, vil kunne ha stor glede av å jobbe ekstra grundig med viktige problemstillinger,
og treffe mange interessante mennesker, sier redaktør i Ung Teologi, Knut Helge Høiland.
mner til høsten
godt både for eksisterende MF-studenter
fra ulike konfesjoner og for forkynnere
og ledere innen pinsebevegelsen. Emnet
tar for seg pentekostalt orientert skriftforståelse
og bibelbruk og hvilket bidrag
pentekostal teologi kan gi i møte med
andre hermeneutiske tradisjoner. Emnet
gir også innføring i de viktigste teologiske
og idehistoriske epoker som har ledet
fram til de skrifttolkningsposisjoner som
i dag er rådende. Studiet skal bidra med
å hjelpe studentene til å reflektere kritisk
omkring bibeltolkningstradisjoner og -
metoder; med grunnlag i pentekostal
teologi.
Det vil bli undervist i dette emnet
over to fredager og lørdager; henholdsvis
20.-21. august og 24.-25. september.
Undervisningen vil finne sted i Filadelfiamenighetens
lokaler i Oslo sentrum.
KRL 237 Kristen intitiation: tro, dåp
og åndsdåp er også et fordypningsemne
på 200-nivå som er nytt fra høsten. Dette
behandler hvordan pentekostal teologi i
nyere tid har satt dåpen i Den Hellige
Ånd med dens kjennetegn og gaver på
kirkens og teologiens dagsorden. Emnet
vil drøfte denne utfordringen i lys av det
engelske begrepet «Christian Initiation»,
og tar for seg forholdet mellom omvendelse,
gjenfødelse, tro, dåp og åndsdåp.
Dette sees i lys av det bibelske skriftmateriale
og de oldkirkelige tradisjoner.
Erfaringsdimensjonen ved Åndens gjerning
vil også bli drøftet og satt i perspektiv.
Undervisningen i dette emnet vil finne
sted på dagtid på MF over 12 uker i
løpet av høsten. Alle kursene er åpne for
alle av MFs øvrige studenter.
Det vil bli undervist i disse emnene
både av lærere ved fakultetet og av
representanter for PLT.
Gjestelærere vil også kunne bli involvert
i enkelte av forelesningene.
Påmeldingsfrist for nye studenter er
snarest og senest innen 20. juli. De som
er MF-studenter allerede, melder seg på
via stud.web.

Side 14
møte med...
Drømmen er å bli s
Tekst: Kristian Wold Hegertun Foto: Marianne Torp
Katrine Bråtane har vært Årets Navn i
Dagbladet, og hun har vært på forsiden
av landets største aviser. Nå
gleder hun seg til å holde bibeltime
sammen med Per Arne Dahl på
Skjærgårds til sommeren, og til endelig
å jobbe som prest. – Aller helst vil
jeg bli sykehusprest, for meg er det
drømmejobben, sier Katrine.
– Lenge var det utenkelig for
meg å bli prest. På videregående
var det nærmest noe vi
spøkte med. Med min bakgrunn
fra Den lutherske frikirke
- der de ikke åpner for
kvinnelige prester - var det
mange andre yrker som sto
lenger opp på listen, forteller
Katrine. – Tanken var blant
annet å bli sosionom, husker
jeg. Men etter videregående
hadde jeg en trang til å lære
mer om min egen tro, og jeg
begynte på Frikirkens bibelskole.
I løpet av det året oppholdt
vi oss blant annet i
Taiwan i seks uker. Det var en
veldig spennende tid. Vi reiste
mye rundt og var i løpet av
oppholdet innom et rehabiliteringssenter.
Noen dager
«Prestekragen» fra Høvik
Marie With, Tora Asheim og Ingebjørg Bugge (leder)
fra MF-foreningen på Høvik hadde lest i Lys og Liv at
det var Misjonsuke på MF og at Edin Løvås skulle
være gjest på andakten. Dermed tok de turen til Oslo.
«Prestekragen» ble stiftet av Mona Sæbø i 1962 og
har støttet MF med gaver og forbønn i alle disse årene.
senere ble jeg faktisk invitert
tilbake til rehabiliteringssenteret.
Her fikk jeg muligheten til
både å snakke om funksjonshemmede
i Norge og å dele
troen min. Det å være der og
fortelle om menneskets unike
verdi som skapt av Gud i
møte med mange mennesker
som følte seg så totalt mislykket,
var en helt spesiell opplevelse
og noe jeg ikke glemmer
så lett.
Bønnesvar
Etter tiden på bibelskole
var ikke det videre valget helt
opplagt. Det ble en tid med
mange overveielser og spørsmål
om yrkesvalg for Katrine.
- Fra bibelskolen og grunnfag
på Frikirkens studiesenter
gikk turen til kristendom mellomfag
her på MF.
På dette tidspunktet var
ikke presteyrket fullstendig
fremmed for meg; turen til
Taiwan hadde gitt meg mye å
tenke på. I denne første perioden
på MF ba jeg mye om veiledning
til å ta de riktige valgene.
Jeg opplevde at flere,
både kjente og ukjente, oppfordret
meg til å bli prest.
Gang på gang fikk jeg denne
tilbakemeldingen, og ser i
grunn på det som en form for
bønnesvar. Jeg opplever en
trygghet og sikkerhet i valget
mitt, og gleder meg til å
begynne å jobbe som prest. I
ettertid ser jeg at teamturen
jeg var på til Taiwan kanskje
har vært ledende for meg.
Aktiv taler
Katrine er aktiv som taler,
både i frikirken og i andre
sammenhenger.
– Personlig synes jeg det er
litt for lite praksis i utdanningen;
det kunne gjerne vært
mer. Forkynne har jeg gjort
helt siden grunnfaget. Jeg
likte egentlig aldri å holde
foredrag på skolen, men å tale
er noe helt annet! Da er det
Gud og ikke jeg, og det er
trygt å vite. Det oppleves fint
å få tilbakemeldinger på at
man har klart å relatere kristentroen
til livet. Talene bygger
jeg opp slik at jeg forsøker
å fange interessen i begynnelsen,
en liten vekker i midten,
før jeg til slutt gjerne kommer
med en liten utfordring. Det
er viktig at utdanningen fanger
inn flest mulig av de utfordringer
prester vil møte ute i
arbeidslivet. Nettopp mer
praksis vil kunne gi bedre
innsikt i hva presteyrket
egentlig består i. Mange nyutdannede
prester vil kanskje
oppleve det litt uvant i starten
dersom de ikke har vært aktive
under studietiden.

Leder Side 15
sykehusprest
Kampen mot forsikringsselskapet
etter at ulykken inntraff – og som
gjorde henne landskjent – er over.
Nå er Katrine opptatt av viktigere
ting: å gjøre ferdig utdanningen og
følge kallet til å bli prest. Aller helst
sykehusprest.
Kraftverket
Katrines menighet i Oslo er
en urban og moderne forsamling
som ikke har eksistert så
veldig lenge. – Menigheten
startet som små husfelleskap
på slutten av nittitallet, som
siden ble en egen forsamling.
For tiden leier vi lokalene til
Subchurch. Tanken bak
Kraftverket er å være et alternativ
til de andre frikirkene,
gjerne for de litt yngre bymenneskene.
Da menigheten startet
opp, var det ingen ferdige
rammer, og sånn sett har vi
formet den litt selv. I innhold
skiller den seg ikke noe særlig
fra de andre frikirkene. Men
den litt kafépregede stilen
med bord som vi sitter rundt,
kan kanskje være uvant for
noen, forhåpentligvis til det
bedre for mennesker som ikke
går i kirken vanligvis.
Nye valg venter
Enkelte ting er enklere å
forstå enn andre. Det vil nødvendigvis
bli vanskelig for
Katrine å jobbe som prest i frikirken
all den tid det fremdeles
ikke er åpent for kvinnelige
prester, i hvert fall ikke før
etter synodemøtet i 2005 da
det igjen skal opp som sak.
– Akkurat den debatten har
jeg ikke engasjert meg så mye
i. Det er ikke en kamp jeg har
valgt å kjempe. Jeg er trygg på
min egen vei, men tror nok at
bakgrunnen min fra frikirken
har gjort meg ydmyk og forståelsesfull
for andres synspunkter.
Derfor føles det ikke
riktig å stå på barrikadene for
den saken.
– Men du må eventuelt melde
deg ut av Frikirken?
– Ja, det er et valg jeg må ta
snart. Heldigvis har jeg god
tid. Jeg har ikke hastverk.
Uansett skal det bli bra å begynne
å jobbe; jeg føler i grunn
jeg har studert lenge nok. Selv
om feriene blir litt kortere,
smiler Katrine.

Side 16
nye studietilbud
Tekst og Foto: Tone Stangeland Kaufman
Chap og Maria er enige
om at det er viktig å
integrere seriøst faglig
arbeid med relevant
erfaring fra praksis.
Maria Bjørdal studerer hos professor Chapman Clark ved Fuller:
Når læring blir refleksjon
over erfaring og praksis
Det er lunsjtid ved Fuller
Theological Seminary i
Pasadena, California. Professor
Chapman Clark har invitert sin
norske student Maria og MF’s
utsendinger på lunsj. En rekke
andre studenter slår seg ned
sammen med oss, og vi kan
ikke unngå å legge merke til at
forholdet mellom lærer og student
er mindre formelt her enn
hjemme i Norge. Temaet er
mastergraden i Youth, Family
and Culture som Chap har
bygd opp og nå leder ved
Fuller. Den hyggelige og joviale
professoren er en ledende
skikkelse innen ungdomsarbeid
og ungdomsteologi i
USA.
Maria Bjørdal fra Norge er
en av mange internasjonale
studenter ved Fuller. Hun har
tatt turen til USA for å utdanne
seg innen ungdomsarbeid.
Maria har tidligere studert
kristendomskunnskap ved MF,
og har de siste årene vært med
på å bygge opp et bærekraftig
ungdomsarbeid i Uranienborg
kirke i Oslo, hvor hun også var
ansatt før hun dro til Fuller.
– Det var ikke noe lignende
studietilbud i Norge da jeg
søkte Fuller, forklarer Maria. –
Derfor måtte jeg reise utenlands,
for jeg ønsket meg mer
kompetanse på ungdomsarbeid.
Når hun kommer tilbake
til Oslo denne høsten, kan MF
imidlertid tilby en bachelorgrad
i Ungdom, kultur og tro.
Maria gleder seg over dette.
Hun er en av dem som har
banket på døra til dekanus
Gunnar Heiene for å gjøre ham
oppmerksom på at en slik
utdannelse er tiltrengt i Norge.
– Maria, hva er det i undervisningen
som har blitt særlig viktig
for deg?
- Jeg har blitt mer bevisst på
hvor viktig forholdet til eget
åndelig liv og egen ungdomstid
er for meg som ungdomsarbeider.
Et slikt studium bør
være sterkt studentfokusert.
Det er jo studentene som skal
utdannes og dannes til å bli
gode ledere. Jeg tror også det
er avgjørende at lærerne har
jobbet med seg selv og at de
har integrert sine egne erfaringer
i den teologien og
teorien de underviser. Hele
teologien er her rettet inn mot
den praktiske tjenesten. Jeg følger
for eksempel en forelesningsrekke
om «The Gospels».
Den har mange felles trekk
med NT- og ST-undervisningen
jeg fikk på MF, men den er
mer spisset mot et tema i tillegg
til at Bibelen leses ut fra et
dannelsesperspektiv. Den historisk-kritiske
metode er ikke
tilstrekkelig. Her utfordres vi
til å anvende og integrere
bibeltekstene og teologien i
livet vårt og i det ungdomsarbeidet
vi er engasjert i. Tekstene
er også valgt ut fra hva
som kan brukes i et ungdomsarbeid.
- Noe som kjennetegner
Fuller er vekten på en integrasjon
av akademisk arbeid og
relevant erfaring fra praksis,
forteller Chap
Dette er også et viktig kriterium
for rekruttering av lærekrefter
til Fuller. De ønsker seg
dyktige praktikere med mye
erfaring som også har en relevant
akademisk utdanning,
noe Chap selv har.

Tekst : Terje Hegertun
Studiedager om
misjon og ekumenikk
Menighetsfakultetet er i
høst vertskap for årsmøtet
og studiedagene til
Nordisk Institutt for
misjonsforskning og ekumenikk
(NIME).
Professor Eddie Gibbs
(bildet) fra Fuller
Theological Seminary
holder foredrag på egen
fagdag torsdag 2. sept.
Temaet er «En annerledes måte å være
kirke på», og hovedforedragsholder på
fagdagen torsdag er professor Eddie
Gibbs fra Fuller Theological Seminary i
California.
– Vi ser fram til dette besøket med
stor spenning, sier professor Tormod
Engelsviken ved MF. – Gibbs er en
kapasitet på dette området og han taler
bl.a. om misjonerende menigheter,
disippelskap i et postmoderne samfunn
og om modeller og utrustning for et
nytt lederskap. Boken hans,
«ChurchNext», utfordrer kirkene til å
våge å være annerledes og satse på nye
Takk for minnegaver
Menighetsfakultetet har med takknemlighet
mottatt minnegaver i forbindelse
med begravelser. Siden november 03
har MF mottatt flg. minnegaver:
Ved Reidar Kobros båre kr. 9073,-
Ved Ola Jordheims båre kr. 3200,-
Ved Enok Sannes båre kr. 8600,-
Ved Christen Hallesbys båre kr. 13.900,-
Vil du gi oss din E-post adresse?
MF har installert mulighetene for å
sende e-post istedenfor giro til faste
givere. E-post sendinger kan også
være aktuelt til andre formål etter
hvert. Vi trenger derfor å samle inn e-
post adresser hos alle de som ikke har
noe imot å få e-post fra MF.
Når det gjelder faste givere som får
manuell giro, kan disse nå få e-post i
stedet hvis de ønsker det. E-posten vil
Hjertelig takk til familie og pårørende!
måter å arbeide på for å møte de store
misjonsutfordringene og for å være i en
kreativ dialog med andre.
Fredag og lørdag er temaet «Misjonal
religion og misjonal kirke». Her møtes
missiologer, ekumenikere og forskere
fra Norden til faglige drøftelser. Blant
deltakerne er Lena Larsen, Knud
Jørgensen, Tiina Ahonen og Gustav
Bjørch. Fagdagene og studiedagene er
åpne for lærere og studenter ved MF.
Arrangementet skjer i samarbeid med
norske misjonsorganisasjoner.
da inneholde nødvendige opplysninger
som kid osv. til bruk ved betaling
på nettbank. Beskjed om dette står
også på giroene til faste givere.
Vi minner samtidig om mulightene
for avtalegiro.
Send melding til info@mf.no hvor
du også oppgir navn og adresse. Er du
fast giro-giver og ønsker e-post istedenfor
giro, si fra om dette.
personal Side 17
Personalnytt
Arne J. Eriksen er fra
1.august 2004 tilsatt som
plan- og kvalitetssjef.
Øystein Lund er tilsatt som
undervisningssjef fra 1.
august 2004.
Bernt T. Oftestad er tilsatt
som professor i Kirkehistorie
med vekt på europeisk kulturhistorie
fra 1. august 2004.
Inger Johanne Gillebo er tilsatt
som bibliotekar i 50 %
stilling fra 1. april etter at MF
overtok arbeidsgiveransvaret
fra Egedeinstituttet.
Espen Schjetne slutter som
studieveiler og begynner som
stipendiat i Religionspedagogikk
1. august 2004.
Terje Hegertuns engasjement
som fakultetslektor er
forlenget til 31.07.06.
Studentenes
hjelpefond
Hvert år går 30 kr av semesteravgiften til
forskjellige bistandsprosjekter. Dette året
er det Frelsesarmeens Barn og Unge som
får ca. 30.000 fra MF-studentene.
Prosjektet gjelder støtte til Frelsesarmeens
barne- og ungdomskole Miguel Grau i
Peru.
Kapellinnsamlingen
30. april gikk startskuddet for en egen
innsamling med fokus på kapellet på MF.
Her i Lys og Liv vil vi informere om hvor
mye penger som etter hvert kommer inn
til dette formålet.
Pr. 19.5 var det kommet inn kr. 133.000
til dette prosjektet.

Side 18
studietilbud
MF med tilbud om fordypningsstudier
som deltidsundervisning i høst
MF tilbyr i høst to spennende
fordypnings- og
spesialiseringsstudier
innenfor for fagområdet
KRL. Hvert av emnene gir
10 studiepoeng.
Emne KRL 201
Religion, antropologi og forståelse
Dette blir tilbudt som et deltidsstudium
over ett semester. Studiet kan bygges
ut med flere emner etter hvert, slik at et
fullt fordypningsstudium på tre emner
oppnås.
Studier har tre delemner:
A: Religion og religiøsitet i dag
B: Mennesket i kristen tradisjon
og i moderne religiøsitet
C: Forståelse og formidling.
– Tidligere ble alt lagt til ett semester,
men etter å ha mottatt signaler om at det
ble litt mye, tilbyr vi nå enkeltemner som
kan bygges videre på, sier studieveileder
Målfrid Norum.
Undervisningen avholdes på MF og vil
utgjøre fire lørdager i høstsemesteret
2004.
Deltidsstudiets primære siktemål er å
gi lærere i grunnskole og videregående
skole utvidet fagkompetanse i kristendom-,
religions- og livssynskunnskap/
religion og etikk. Eksamen vil være en
skriftlig prøve på fire timer i desember.
Studieplan og søknadsskjema fås ved
henvendelse til Studieveileder Målfrid
Norum på tlf. 22 59 05 62 eller på e-post:
studieveileder-bachelor@mf.no Mer
informasjon på MFs hjemmesider:
www.mf.no/studier/bachelor/deltidsstudier
Kursavgiften er kr. 1.500,- og søknadsfristen
er snarest!
Emne KRL 226
Kristendom og billedkunst.
Emnet Kristendom og billedkunst er et
spesialiseringsstudium som omhandler
kristne malerier, ikoner og mosaikker fra
kirker og museer over hele verden.
Emnet vil gi økt forståelse for og kunnskap
om en sentral side av europeisk kulturhistorie
– kristen billedkunst.
KRL 226 inneholder tre delemner:
A: Bildets formspråk gjennom tidene
(1,5 sp)
B: Kilder til den kristne ikonografen
(1,5 sp)
C: Bildende kunst i kristen tradisjon
(7 sp)
Målgruppen for Kristendom og billedkunst
er lærere som underviser i KRLfaget,
kunst og håndverk og samfunnsfag.
Men studiet er også relevant for alle
andre som er interessert i kristen billedkunst.
Studiet tilbys som kveldsundervisning
på torsdager kl. 17-21 i ti uker. Også her
er søknadsfristen snarest!
Dette kurset har ingen særskilt kursavgift
utenom den ordinære semesteravgiften.
ERFARINGSBASERT MASTER I
KRL FAGDIDAKTIKK (90 studiepoeng)
Det teologiske Menighetsfakultet vil høsten 2004 ta opp et nytt
masterkull i KRL fagdidaktikk. Studiet er et tresemesters studium som
tilbys som et deltidsstudium med undervisningen på enkelte lørdager
i Oslo. Ved oppnådd mastergrad vil du under forutsetning av at du har
praktisk-pedagogisk utdanning, kunne bli lektor.
Opptakskravene er:
- yrkes- eller profesjonsutdanning med et omfang på minst 180
studiepoeng (3 år)
- utdanningen må ha en fordypning i emner eller emnegrupper i
KRL/kristendomskunnskap på minst 60 studiepoeng
- to års relevant yrkespraksis
For mer informasjon, studieplan og søknadsskjema,
se www.mf.no /studier eller kontakt studieveileder tlf. 22 59 05 63 eller
send e-post til post@mf.no.
Søknadsfrist SNAREST!
Pb 5144 Majorstuen
Tlf.: 22 59 05 00
E-post: post@mf.no
http//www.mf.no
MF blant de ti
beste lærestedene
i Norge
Menighetsfakultetet deler 7. plass
med Høyskolen i Agder. Den store
studentundersøkelsen som er
offentligjort i Stud.mag. 2004 viser
at studentene ved MF er svært fornøyd
med den faglige kvaliteten på
forelesningene, lokalene for forelesningene,
tilgjengelighet til PC og
datautstyr og helhetsvurdering av
bibliotekets tilbud. Det faglige miljøet,
og administrasjonens service er
også svært god.

annonser Side 19
MF blant de 5
mest populære
studiestedene
Søkertallene fra Samordna opptak
viser at det er fire kristne høgskoler
blant de fem læresteder som har sterkest
økning fra i fjor.
I tillegg til de 151 primærsøkere,
kommer søkere som ønsker å ta
ex.phil./ex.fac. ved MF, enten som
eneste studieønske eller som reserve
hvis de ikke kommer inn på de studiene
de har søkt på. Dette søkertallet
har økt fra 422 til hele 710 i år. Vi regner
med at en god del av disse tar
imot studieplass ved MF.
Teologi og kristendomsfag er
Norsk Kristelig Studieråd og Lunde Forlag presenterer:
279,–
populære, fremgår det av søkertallene til
universiteter og høgskoler, offentliggjort fra
Samordna opptak. Menighetsfakultetet
registrerer en økning på 37 % av studenter
som har MF som førstevalg. I år er det 151
søkere mot 110 i 2003. Særlig gledelig er det
at MF’s nye bachelor-studium i «Ungdom,
kultur og tro» har 30 søkere, mens det nye
årsstudiet i Tverrkulturell kommunikasjon
har 20 søkere. Kirken og de kristne organisasjonene
står overfor store utfordringer i
møte med barn og ungdom, for å følge opp
trosopplæringsreformen. Disse fagtilbudene
er opprettet nettopp for å kvalifisere for tjeneste
som ungdomsleder eller menighetsarbeider,
samtidig som man kvalifiseres for
undervisning i KRL i skolen. MF rekrutterer
vanligvis godt gjennom det såkalte «restetorget».
Det endelige studenttallet er derfor
ikke klart før etter semesterstart.
Kan leses alene eller brukes i grupper, på kurs og på møter.
Flere tilhørende studieopplegg er tilgjengelig.
Bestilling og informasjon: www.katekisme.no
eller Norsk Kristelig Studieråd, telefon 64 83 23 90
www.bibelbok.no
Sommerglede Lesestykker
for familien
Sommer er ferietid og solskinn
og tid for hverandre. Sommerglede forteller om merkedagene i
sommerhalvåret, og gir inspirasjon til å feire disse dagene. Den
inneholder også legender og andre historier til merkedagene.
248,-
DU FÅR DEN I NÆRMESTE I BOKHANDEL
Asbjørn Finholt
Advokat
Postboks 7, 2001 Lillestrøm
Tlf 63 81 60 80

Ettersendes ikke ved varig
adresseforandring, men returneres
Menighetsfakultetet med
påført ny adresse.
B-BLAD
Retur: MF Kartotek
Postboks 5144 Majorstuen
0302 Oslo
sist,
men ikke minst...
Søster Maria H. Junttila
kan bli den første til å
utdanne seg til katolsk
teolog i Norge i et mulig
samarbeid med MF og
Det pavelige universitetet
Gregoriana i Roma. Men
hun er ikke på fakultetet
for å promotere det særkatolske.
– Det handler om
holdninger, sier Maria.
Maria var i starten
litt tilbakeholden
med å kle seg i
nonnedrakt.
Grunnen var verken
beskjedenhet eller
usikkerhet, men et
ønske om først å vise
mennesket bak
drakten.
Søster
Maria
Tekst: Kristian Wold Hegertun Foto: Marianne Torp
– At jeg som katolsk student kan studere
under MFs paraply, synes jeg er fantastisk.
All den tid det ikke finnes en
katolsk utdanningsinstitusjon på høyere
nivå i Norge, er det et privilegium for
meg å studere her. Når man samtidig
vet at MF utdanner det store flertall av
lutherske prester i Norge, blir studietiden
samtidig en flott mulighet til å
oppnå en bredere kontaktflate for katolikker
inn mot et bredt kirkelig miljø.
Vanlig student. Maria var i starten litt
tilbakeholden med å kle seg i nonnedrakt.
Grunnen var verken beskjedenhet
eller usikkerhet, men et ønske om først å
vise mennesket bak drakten.
– I starten var det viktig for meg ikke
automatisk å bli forbundet med en spesifikk
institusjon eller konfesjon, men at
jeg kunne oppfattes som en vanlig student.
– Men drakten kom etter hvert?
– Ja, det var en dag jeg rett og slett
ikke rakk å skifte, og kom i nonnedrakt.
Tilbakemeldingene var udelt positive,
og siden drakten er en så viktig del av
hvem jeg er, bruker jeg den nå også på
MF. Men jeg ville begynt å bruke den
uansett, altså, ler Maria.
Møte med den faglige biten har gått
relativt knirkefritt, selv om enkelte fag
nødvendigvis vil utfordre mer enn
andre. – Enkelte ganger kan det oppleves
vanskelig å høre hvordan den katolske
kirke fremstilles. Den fremstilles
gjerne som en kontrast, for å vise hva
lutheranerne ikke mener, men da blir
det ofte utdatert, ensidig og delvis feil.
Det er ikke lenger holdbart å vise til
hvordan katolsk teologi var på 1500-tallet,
spesielt ikke dersom det blir hovedvekten
av bildet som tegnes av den
katolske kirke, sier tromsøværingen.
Holdning. – Men alle som studerer
vil oppleve å møte oppfatninger som de
ikke nødvendigvis deler. Til syvende og
sist handler det om holdningen til
uenigheten. Det er jo uenighet også
innad på fakultetet. For meg blir det viktig
å se hvordan vi kan gjøre relasjonene
fruktbare, i stedet for å opponere mot
det lutherske. Jeg ser etter hva jeg kan
lære, ikke hva jeg er uenig i.
Likevel føler jeg meg egentlig bare
mer rotfestet i min katolske tro. At det er
mange fra ulike konfesjoner som studerer
ved MF, gir bare et riktigere bilde av
situasjonen i kristen-Norge. Sammen
burde vi støtte opp om alt det gode som
skjer her på fakultetet, både når det gjelder
faglig og åndelig utrustning. Med en
slik grunnholdning er det også lettere å
fortsette kampen for kristen enhet,
avslutter Maria.