Her - Mineralklynge Nord

ru.no

Her - Mineralklynge Nord

INNHOLD

3

Innledning

Mineraler i hverdagen

4-5

6-9

Begrepsavklaringer

og utviklingsløp

Metalliske malmer og

industrimineraler i Nord-Norge

10-13

14-15

Strategisk viktige

malmer og industrimineraler

Bedriftsaktører

Rana Gruber/ Norwegian Crystallites/

Brønnøy Kalk/ Sydvaranger Gruve/ Nussir/

Skaland Graphite/ Metal Prospecting/

Elkem Tana

16-29

30-31

Knutepunkt Narvik

Utdanningsløp

i landsdelen

32

33

Programmet mineralressurser

i Nord-Norge – MINN

Produksjon

34

35

Sysselsetting

Mineralnæringen i

Nord søker sammen

36

37

Miljøhensyn

Industrielle utviklingsmuligheter

38-39


innledning

Visste du at hver nordmann i snitt forbruker 13

tonn mineraler i løpet av et år? Forbruket øker i takt

med velstandsutviklingen. Mineraler finnes i «alle»

produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, datamaskiner

og annet teknologisk utstyr i tillegg til

biler, sminke, maling, papir, batterier og lignende.

Hele infrastrukturen rundt oss med bygninger, veier

og transportmidler har også sin basis i mineraler.

I flere århundrer har bergverksdrift med utvinning

og foredling av malmer, mineraler og bergarter vært

en viktig næringsvei i Nord-Norge. Næringen har opp

gjennom årene bidratt med arbeidsplasser og verdiskaping

i lokalsamfunn.

Dagens mineralnæring omfatter aktører innen

bergverksindustrien og den mineralforedlende industri

(prosessindustrien). Bergverksindustrien utfører

leting, bryting, utvinning og oppredning av mineralressurser,

mens prosessindustrien er bedrifter som

anvender mineralske råstoffer i sin produksjon. I

tillegg er det en rekke underleverandører, FoU og offentlige

virksomheter som er tilknyttet næringen.

Historien har vist, og pågående kartlegginger i

regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser,

at vi har store forekomster av viktige mineraler

tilgjengelig i Nord-Norge. Noen av disse er også unike

i verdenssammenheng. Store rikdommer ligger

gjemt under føttene våre. Samtidig skal vi være oppmerksom

på at vi ikke er selvforsynt med mineraler.

For eksempel er prosessindustrien helt avhengig av å importere råstoff. Den store

utfordringen i Europa er det store gapet mellom forbruk og produksjon av metaller.

Samtidig som mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller

blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene produsert i EUlandene.

Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes er dette en utfordring.

EU har nå satt fokus på den langsiktige råstofftilgangen, og peker på Nord-Norge

og Barentsregionen som noen av de mest spennende og prospektive områdene

for sin forsyningssikkerhet av viktige råstoff med utgangspunkt i malmer og mineraler.

I Nordområdemeldingen trekkes utvikling av mineralressurser frem som et

viktig satsningsområde.

Den kraftige økningen i råvarepriser de siste årene har gjort at det nå vurderes

utvinning fra mange forekomster som tidligere ikke ble vurdert som kommersielt

interessante.

I «Fakta om mineralnæringen» kan du lese om utviklingen i næringen,

hvilke store rikdommer vi har tilgjengelig inne i fjellene våre og hvilke planer

næringslivet har for å utvinne disse. Her kan du lese om sentrale aktører i næringen,

og det arbeidet som er igangsatt for å kartlegge forekomstene i Nord-Norge.

Områder som kompetanse og miljø er belyst i denne publikasjonen.

Det er Kunnskapsparken Bodø AS som har laget dette bilaget på oppdrag fra

styringsgruppen til Indeks Nordland.

God lesing!

Foto: Norsk Bergindustri

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 3


Mineraler

i hverdagen

Du og jeg er fullstendig avhengig av mineraler. Forskning viser at hver nordmann bruker

om lag 13 tonn mineraler årlig. Dette er mineraler som inngår i maten vi spiser, i bygningene

vi befinner oss i, i nesten all infrastruktur rundt oss, for ikke å glemme i den

elektronikk og teknologi som vi er blitt fullstendig avhengige av. Vi vil her vise noen

eksempler på hvordan vi er storforbrukere av mineraler i en rekke sammenhenger.

Konstruksjon: Vi er avhengig av mineraler når vi skal sette opp alle typer bygg.

Jern brukes ofte i armeringen av grunnmurer, leire og skifer brukes i takstein, gips

brukes i både tak og vegger og sand må til for å kunne produsere vindu. Sand, grus og

pukk brukes som tilsetning i betong, kobber brukes i rør og ledninger, og malingen

kan inneholde mineraler i form av pigmenter. Dette er bare noen få eksempler på

mineraler som brukes i bygninger.

Energi: De vanligste energimineralene er

olje, gass, kull, torv og uran. I Norge er vannkraft

den desidert viktigste kilden for å skape

elektrisitet, men på verdensbasis er det kull

som viktigst. Drivstoff får vi fra olje.

Illustrasjon: Laila - furoredesign.no / Foto: Shutterstock

Teknologisk utstyr: Mineraler i form av

metaller har bidratt stort til den teknologiske

utvikling. Produksjon av datamaskiner,

mobiler og andre elektroniske artikler er

fullstendig avhengig av ulike mineraler. Den

enorme økningen i bruk av teknologisk utstyr

over hele verden gjør at samfunnet kontinuerlig

må øke utvinningen av mineraler

som inngår i disse produktene.


Transport: Alle dine reiser, korte som lange innbefatter

bruk av mineraler. Dette gjelder også om du

velger å gå til fots. Veien du går på er sannsynligvis

bygget opp ved hjelp av byggeråstoffmineraler som

sand, grus, pukk og leire. Biler, tog, fly og sykler er

alle laget ved bruk av stål og aluminium. Flyplassene,

togstasjonene, og kaiene er alle konstruert ved bruk

av mange ulike typer mineraler.

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 5

Mat og drikke: Gjødsel er viktig for at landbruket skal sikre sine avlinger og holde en god

kvalitet. Gjødsel består vanligvis av hovednæringsstoffer i form av mineraler som nitrogen,

fosfor og kalium, men også andre sekundære mineraler, i tillegg til sporstoffer av mineraler.

Kroppen har behov for tilførsel av mineraler. Siden mineraler ikke kan dannes i kroppen

må det tilføres gjennom mat og drikke som inneholder mineraler som kalk, magnesium, jern,

jod, selen, sink, fosfor, kobber, krom, mangan, molybden og natrium. Mineralenes funksjoner

i kroppen går fra å være byggesteiner for skjelettet og tennene, til å få vitaminer til å virke. Vel

så viktig er mineralenes funksjon som regulator i forhold til nervesystemet, saltinnhold og

væskebalansen i kroppen.

Maten som du handler i butikken er oftest emballert. Mye mat er emballert ved hjelp av

plastprodukter. Plastemballasje lages av kjemikaler som hentes fra energimineraler slik som

olje, gass eller kull. Brus- og ølbokser produseres ved hjelp av aluminium.

Alt dekktøy og bestikk som du bruker er laget av mineraler. Tallerkener lages av keramikk,

porselen eller glass som igjen er produsert av leire og eller sand. Glasset du drikker av

har sin opprinnelse som sand. Bestikket er sannsynligvis laget av aluminium eller stål. Kasseroller

og stekepannene som benyttes i matlagingen lages av oftest av stål og jern. Komfyren

som du bruker til å tilberede maten på består av metallmineraler.

Aviser og ukeblader: De fleste av oss har et forhold til papir, kanskje

i form av aviser og ukeblader. Visste du at disse inneholder store

mengder kalkstein. Papirindustrien bruker kalksteinsbaserte produkter

som fyllmiddel og bestrykningspigment. Mineralene spiller

en viktig rolle i forhold til trykkegenskaper, hvithet og glans. Et

glanset ukeblad av høy kvalitet kan bestå av 30-40 % kalkstein.


egrepsavklaringer

og utviklingsløp

De 5 råstoffgruppene innenfor mineraler:

Industrimineraler: er alle mineraler man tar ut av jordskorpen

unntatt energimineraler, metalliske malmer, vann og edelsteiner. Typiske

eksempler er kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt.

Industrimineraler brukes som fyllstoff i maling, papir, og plast og som

hovedbestanddeler i keramikk, glass og sement. Mineralene knuses og

oppkonsentreres til mineralkonsentrater før de videreforedles.

Metalliske malmer: Mineraler hvor formålet er å lage metaller. Dette

kan for eksempel være jern, nikkel, kobber, gull og sølv.

Byggeråstoffer: Råstoffer som sand, grus, pukk, vassbygingsstein

og leire som er særdeles viktig i konstruksjonen av bygg, veier og

andre anlegg. Råstoffene får vi ved å sprenge og knuse fjell, eller

gjennom utvinning av områder med løsmasser. Leire brukes til å produsere

leca.

Naturstein: Bergarter som kan deles i plater, blokker eller andre

emner, og brukes som bygnings-, fasade- og prydstein. Naturstein

grupperes som blokkstein, skifer og murestein. Granitt, larvikitt,

marmor, og kleberstein er typiske blokksteiner som kan tas ut av

fjellet som rektangulære blokker, som deretter deles opp i mindre

plater i fabrikker. Skifer er en bergart med mye glimmermineraler

som gjør disse lett å skive opp. Murestein fremkommer ved sprengning

i flere ulike typer bergarter, og kan for eksempel brukes til oppmuring

av støttevegger uten at man nødvendigvis trenger å bruke

mørtel i muringen.

Energimineraler: Mineraler som avgir energi ved forbrenning, som

olje, gass, kull, oljeskifer og torv. Kull var verdens viktigste energikilde

før oljen overtok, men fremdeles er kull en svært viktig energikilde

over hele jorden, og behovet for kull er i sterk vekst som

følge av den økonomiske utviklingen i Asia. Torv er plantemateriale

som er omdannet under grunnvannsspeilet ved meget begrenset

lufttilgang og minimal mikrobiologisk virksomhet. Torvdriften er

beskjeden og det som tas ut brukes hovedsakelig i gartnerier og i

hager og landbruk.

Begrepsavklaringer

Undersøkelsesrett (muting): En juridisk term for ervervelse av rett

til å undersøke forekomster av mutbare mineraler i et område, og

rett fremfor andre til å utvinne mineralet i området og til å utnytte

forekomstene. I den nye Mineralloven fra 2010 ble begrepet muting

erstattet med «undersøkelsesrett». En undersøkelsesrett til statens

mineraler gis som en rett på et bestemt område og ikke som en rettighet

til en bestemt forekomst. Innehaveren av undersøkelsesretten

har rett til å undersøke etter, og søke utvinningsrett, på alle forekomster

av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet.

Statens mineraler (mutbare mineraler): Staten eier metaller med

en egenvekt 5 gram/cm∂ eller høyere. (se faktaboks)

Grunneiers mineraler (ikke mutbare mineraler): Grunneiers

mineraler deles hovedsakelig inn i gruppene byggeråstoffer, industrimineraler

og naturstein.

Sjeldne jordartsmetaller: Benyttes ofte som supermagneter og i

batterier i hybridbiler. I Norge er det påvist en forekomst av sjeldne

jordartsmetaller ved Høgtuva nær Mo i Rana, og det er indikasjoner

på forekomster i andre deler av Nordland og i Finnmark.

Spesialmetaller: Omfatter metaller som gjerne forekommer i lave

konsentrasjoner i naturen, og omfatter niob, tantal, beryllium og

sjeldne jordartsmetaller.

Basemetaller: Metaller som oksideres når de varmes opp i kontakt

med luft, og som hverken er jern- og jernlegeringsmetaller eller edelmetaller.

Kobber, sink, bly, tinn, aluminium, nikkel og kobolt er

alle basemetaller.

Prospektering: Leting etter malm, mineraler eller petroleum.

Urban Mining: Gjenbruk av metaller og mineraler for eksempel

komponenter fra elektronisk utstyr. Dette er spesielt relevant for elektroniske

produkter som mobiltelefoner, TV-skjermer, datamaskiner

og lignende, som inneholder mange ulike former for mineraler og

metaller. Allerede i designfasen av disse produktene skal det tas

høyde for hvordan gjenvinningen av produktet skal foregå.

Dagbrudd: Et sted hvor mineraler brytes i åpne brudd, i motsetning

til i gruver under jorden.

Gruve: Dette er en type uttak hvor det meste av uttaket skjer inne i

fjellet. Det lages et hull i inngangen, deretter sprenges det ut ganger

og/eller rom i berget innenfor dette hullet.

Løsmasseuttak (grus- og sandtak): Kan ligne litt på et dagbrudd,

men her arbeides det ikke i fast fjell, men i løse masser som ligger

oppå fjellet. Massene som tas ut har opprinnelig blitt slitt løs og ført

videre med isbreer og elver fra fjellene bakenfor.


• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 7

Skille mellom statens og grunneiers mineraler

Med statens mineraler menes:

1. Metaller med egenvekt 5 gram/ cm∂ eller høyere, herunder

krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern,

nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn,

sink, zirikonium, wolfram, uran, kadmium, og thorium

og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel

ikke alluvialt gull

2. Metallene titan og arsen og malmer av disse

3. Magnetkis og svovelkis

Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler

som ikke er statens mineraler. Dette inkluderer de

fleste industrimineraler (kvarts, kalkstein, dolomitt, etc.),

naturstein (marmor, granitt), sand, grus og pukk, samt gull

i løsmasser.

Foto: Shutterstock


AKKVISISJON

PROSPEKTERING

RESSURS-

ESTIMERING

RESERVE-

ESTIMERING

DRIFTS-

PLANLEGGING

Trinn i mineralutvinning

Uttak av mineralressurser innebærer ofte betydelige inngrep i naturen,

og virksomheten reguleres av et omfattende lov- og regelverk. Dette

sikrer at alle samfunnsmessige hensyn ivaretas på en forsvarlig måte

som samfunnet kan akseptere.

Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed

grunn. Nødvendig arbeid kan foretas i grunnens overflate for å

påvise en forekomst. Inngrep som ikke medfører skade av betydning,

kan gjøres uten samtykke fra grunneieren.

For å kunne undersøke og eventuelt utnytte en mineralsk

forekomst som oppdages under leting, må man enten ha en avtale

med grunneieren eller en undersøkelsesrett fra staten, avhengig av

hvem forekomsten tilhører. Statens mineraler omfatter i hovedsak

metaller med egenvekt 5 gram/cm∂ eller høyere, mens de øvrige er

grunneiers. En undersøkelsesrett fra staten gir en eksklusiv rett for

videre undersøkelser i inntil 7 år. Når tillatelsen foreligger vil man

kunne drive prospektering og ressursestimering for å avklare om

et område har drivverdige forekomster. Avtaler med grunneier har

ikke samme tidsbegrensninger som for statens mineraler. Viktige

aktiviteter i disse fasene er blant annet geologisk kartlegging, boring,

prøvetaking og påfølgende analyser og geofysiske målinger,

både på bakken og fra helikopter/ fly. Undersøkelsesarbeidene kan

omfatte både store og små inngrep i overflaten. I denne fasen kan

man også søke om tillatelse til prøveuttak opp til 2000 m∂ masse, for

å vurdere forekomstens drivverdighet. Typiske selskaper som deltar

i denne typen aktivitet er rene prospekteringsselskaper, samt gruveog

bergverksselskaper.

Det neste trinnet er å søke om en utvinningsrett (gjelder statens

mineraler). Denne retten skal gis når søkeren sannsynliggjør at det

i undersøkelsesområdet finnes en forekomst med en slik rikholdighet,

størrelse og beskaffenhet, at den kan antas å være drivverdig,

eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Dette innebærer at forekomstens

utstrekning, geometri, gehalt, samt mulighet til å skille ut de

verdifulle mineralene (oppredbarhet) dokumenteres. Søknad om

utvinningsrett må være innsendt før undersøkelsesretten går ut. En

utvinningsrett har en varighet på inntil 10 år. Det kan ikke tildeles

flere utvinningsretter i samme område. Dersom forekomsten ikke

gjelder statens mineraler, må det inngås en avtale med grunneier. I

denne fasen sammenstiller man eksisterende informasjon med nye

data. Man må synliggjøre gjennomførbarhet samt lønnsomhet ved

fremtidig drift, og i tillegg foreta nødvendige utredninger og søke

om tillatelser. Undersøkelsesarbeider og forberedelser før oppstart

på forekomster av statens mineraler kan komme opp i flere hundre

millioner norske kroner (store forekomster passerer ofte milliardgrensen)

før drift kan igangsettes.

Utvinningsretten gir ikke i seg selv rett til å starte drift på en

mineralsk forekomst. For å kunne starte regulær drift på en forekomst

kreves en rekke tillatelser etter blant annet plan- og bygningsloven,

samt forurensningsloven. Det stilles ofte krav til en

konsekvensutredning i forkant, samt at man må få bygge-, driftsog

utslippstillatelser. Det å gjennomføre utredninger og innhente

nødvendige tillatelser før drift er i seg selv en tids- og ressurskrevende

prosess.

All innhentet dokumentasjon og tillatelser danner grunnlaget

for søknad om driftskonsesjon, som gis av Direktoratet for mineralforvaltning.

Etter å ha fått konsesjon kan et selskap starte gruvevirksomheten.

En norsk lisens gis uten tidsbegrensning, men kan i

henhold til loven være gjenstand for revisjon hvert tiende år.

Når den økonomisk interessante massen kommer ut fra gruve

eller dagbrudd blir den som regel knust ned, og ofte videre nedmalt

i en prosess. Målet er å skille de økonomiske mineralene fra

resten, som frem til i dag som regel har endt opp i et deponi. Stor

etterspørsel etter mineraler har i større grad enn før aktualisert

resirkulering og gjenbruk, samt å hente ut uutnyttede ressurser

i deponier. De økonomisk mest interessante mineralene selges

enten som konsentrater, eller går inn i en videre prosess for å ta ut

de elementene som gjør mineralene verdifulle. Til dette benyttes

eksempelvis termiske (smelteverk) eller kjemiske/ elektrokjemiske

prosesser. Resultatet er ofte et rent mineralprodukt som selges

videre til kunde for ytterligere prosessering, eller som inngår som

en del av produksjon av nytt produkt. Andre ganger kan sluttproduktet

være et rent metall som selges til industri, som igjen produserer

andre produkter av dette. Industrimineralene blir som regel

solgt til industri, som benytter disse som direkte tilsetning i sin

produksjon av nye produkter (papir, plast, softis og mange flere),

eller som en viktig bestanddel i et blandet produkt, som kunstgjødsel.

Når gruvevirksomheten avsluttes, stilles det særskilte krav til

forsvarlig opprydding og resirkulering. Området skal sikres og i

størst mulig grad tilbakestilles slik at området kan tas i bruk. Det

stilles krav til gjendekking og revegetering av området som har vært

omfattet av gruvedrift.


PRODUKSJON

PROSESSERING/

BEARBEIDING

BRUK

RESIRKULERING/

ETTERBRUK

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 9

Alle foto: Ola Torstensen

Norsk Bergindustri er en forening for bedrifter som

leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske

ressurser i Norge, eller bedrifter som har annen særlig

tilknytning til bergindustrien.

Les mer på www.norskbergindustri.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om

berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Les mer på www.ngu.no


Metalliske malmer og

industrimineraler

i Nord-Norge

Metalliske malmer

Jern

Jern er det metallet det finnes mest av på jorden. I naturen finnes jern

svært sjelden i ren form. Metallet utvinnes vanligvis fra jernmalm,

og da vesentlig sulfidmalm som pyritt og magnetkis. Rundt 95% av

metallet som produseres i verden er jern. Det sier noe om hvilken betydning

jern har for vårt industrielle samfunn. Jern er rimelig og har

samtidig høy styrke, og finnes både som støpejern, stål og smijern.

Stål er den klart mest brukte legeringen av jern. I Nord-Norge er det

Rana Gruber AS og Sydvaranger Gruve AS som driver kommersiell

utvinning av jernmalmer.

Gull

Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker.

Gull er mykt, formbart og svært korrosjonsbestandig, og regnes som

edelmetall og tungmetall. Metallet har god elektrisk- og termisk

ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Gull har en

rekke kvaliteter som gjør det til uunnværlig i moderne teknologi

og industri. Gull kan brukes om og om igjen, og hverken korroderer,

blekner, knuses eller brekker. Nussir har veldokumenterte forekomster

av gull i Kvalsund, i tillegg er det avdekket gullforekomster både

i Bindal, Gjeddevann, Karasjok, Kautokeino og Målselev. I Kautokeino

ønsker det svenske gruveselskapet Arctic Gold å starte gruvedrift.

Repparfjord, kobber

Kobber

Kobber er et av de få metallene som forekommer i ren form

naturlig. Kommersiell utvinning foregår imidlertid ved

foredling av kobberholdige mineraler, som kobbersulfid.

Kobber kan brukes til mye. Alt fra kunst- og bruksgjenstander

til overføring av elektrisitet i kabler, til deler

i IT- og kommunikasjonsutstyr, som rør, og mye

mer. Nussir-feltet i Kvalsund som ble oppdaget

på 1970-tallet er Norges største uutviklede

kobberforekomst. Nussir ASA planlegger

gruvedrift på denne forekomsten.

Høgtuva, beryllium

Kolsvik, gull/ arsen

Seivåg,

titan/ jern

Mauken, gull

Ørtfjell, jern

Mofjellet, sink/ kobber/ bly/ gull

Faunvatnet, sink/ kobber/ bly/ gull

Nussir, kobber

Bruvann, nikkel/ kobber

Sulitjelma, kobber/ gull

Andørja,

jern/ fosfor

Bidjovagge, gull/ kobber

Malmforekomster

I drift

Porsvann,

PGE/ kobber

Gallujav'ri,

nikkel

Rai'tevarri,

kobber/ gull

Mulig framtidig drift

Bjørnevatn, jern

Gjeddevann,

gull/ arsen

Alle foto: Shutterstock Kildehenting kart: NGU, Mineralressurser i Norge 2011


Nikkel

Rent nikkel er et sølvglinsende metall som lett kan smis,

valses og trekkes. Nikkelholdige mineraler er forholdsvis

ubredt, men inneholder som regel lave konsentrasjoner. I dag

brukes nikkel hovedsakelig i ulike stållegeringer, som i rustfritt

stål og panserstål. Det brukes også som bestanddel i myntproduksjon

og i smykker, i tillegg til overflatebehandling av

andre metaller. I Gallujav’ri i Finnmark er det funnet noe som kan

være en meget stor forekomst av nikkel og kobber.

Magnetitt

Magnetitt er ferromagnetisk og brukes blant annet til fremstilling

av jern og stål, som pigment i maling samt til magneter. Det er svart

og metallisk, tungt og sterkt magnetisk. Magnetitt finnes i små

mengder i flere ulike bergarter, men også i sandavleiringer. I større

forekomster er magnetitt en svært viktig jernmalm. I Sør-Varanger

utvinnes magnetittmalmer av Sydvaranger Gruve, mens Rana Gruber

utvinner en blanding av magnetitt og hematitt.

Beryllium

Beryllium er et grunnstoff som ikke forekommer i ren form

naturlig, men er bestanddel i omkring 30 forskjellige mineraler.

Fremstillingen av Beryllium foregår hovedsakelig ved kjemisk

reduksjon av berylliumfluorid med magnesium. Beryllium

absorberer ikke røntgenstrålinger og blir av den grunn brukt som

“vinduer” i røntgenrør. Siden det er hardt, lett og bevarer formen

over et stort temperaturområde blir beryllium brukt i supersoniske

kampfly, romfart og satellitter. Beryllium brukes også i legering

med kobber, noe som gir en legeringen som er hard og motstandsdyktig

mot syrer samtidig som den leder elektrisk strøm godt, og

ikke slår gnister. NGU sin kartlegging har avdekket at det er forekomster

av Beryllium i Høgtuva i Rana. Denne forekomsten er den

eneste ressursen av dette strategiske metallet i Europa, og den er

av en slik størrelse at den kan dekke etterspørselen i det europeiske

markedet over en tiårsperiode. Forekomsten har også et høyt

innhold av andre høyteknologimetaller.

Industrimineraler

Dolomitt

Dolomitt er et mineral som består av kalsium-magnesiumkarbonat.

Fargen er ofte hvit, men kan også ha andre farger. Dolomitt

får du kjøpt ferdig oppmalt i sekker. Dette bruker du

når du skal tilføre magnesium og kalsium i hagen eller åkeren.

Dolomitt blir også spredt i vann og vassdrag for å dempe virkningen

av sur nedbør. Dolomitt kan også brukes i fremstilling

av glass, ildfast stein og som fyllstoff. I Nord-Norge er det store

forekomster av dolomitt i Nordland og Troms. Hammerfall Dolomitt

i Sørfold utvinner dolomitt i en underjordsgruve for kunder

i Norge og Nord-Europa. I Ballangen er det Franzefoss som utvinner

dolomitt for landbruk og industri. Seljeli Dolomitt i Elsfjord i Vefsn

produserer dolomitt som inngår i stålindustrien i Mo i Rana.

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 11

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 11

Noen av mineralnæringens utfordringer:

• Tilgang på kapital

• Konkurranse om kvalifisert arbeidskraft

• Leting etter og utvikling av fremtidige mineralressurser.

• Økt forskning i alle ledd – fra forståelse av mineralforekomster

til foredling og deponering.

• Sikre fremtidige mineralressurser i arealforvaltningen

• Uforutsigbare rammebetingelser

Mineralstrategi

Nærings- og handelsdepartementet utvikler en strategi for

mineralnæringen, som ventes lansert tidlig i 2013. Strategien

vil gjennomgå sentrale rammebetingelser for næringen.

Hovedtemaer i den kommende strategien sies å være:

• Utdanning og kompetanse

• Forskning og utvikling

• Kartlegging av ressurser og forutsigbarhet i politiske

prosesser.

Kalkstein

Kalkstein (kalk) er en bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat.

Kalkstein brukes til bygningsstein, som råmateriale ved

kalkbrenning og i kjemisk industri, blant annet til fremstilling

av sement, kalksalpeter, kalsiumkarbid, maling og papir. Blant 17

norske produsenter av kalkstein er Brønnøy Kalk den største. Kalksteinen

fra Brønnøy Kalk går til selskapet Hustadmarmor på Møre

hvor det fremstilles flytende marmor som igjen brukes til å lage

papir av svært høy kvalitet. Den flytende marmoren brukes som

fyllstoff i papiret og som bestrykning på papiret. Fyllstoffet kan

også brukes i matvareemballasje. Norcem i Kjøpsvik utvinner betydelige

mengde kalkstein til bruk i ulike typer sementprodukter.


Stjernøy,

nefelinsyenitt/ apatitt

Tana,

kvartsitt

Skallelv,

kvartsitt

Reinfjorden, olivin

Trælen,

grafitt

Svanvik,

kvarts

Kvarts og Kvartsitt

Kvarts er det vanligste mineralet på jorda, og inngår i

de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og

granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet

kjennes igjen ved at det kan ripe glass. Et annet kjennetegn

med kvarts er at det danner sekskantede prismer

med en sekskantet pyramide i den ene enden. Kvarts

er et viktig industrimineral med mange bruksområder,

som for eksempel i optisk industri, lampeglass,

solcelle og i elektronikkindustrien. Norwegian Crystallites

har uttak av kvarts på Hamarøy og i Tysfjord,

i tillegg til at de har søkt om utvinningstillatelse

av ultraren kvarts i Svanvik. Kvartsforekomstene på

Hamarøy og i Tysfjord er helt unike i europeisk sammenheng.

En annen stor og interessant forekomst av

kvarts i Nord-Norge er ved Nasafjell (Rana) som er et

av Norges største gangkvartsfelter. Det mest relevante

bruken av denne kvartsen vil kunne være som smeltekvarts

til silisium-metall og eventuelt høygrads ferrosilisium.

Glassfiber og keramikk er andre bruksområder

for gangkvarts. Kvartsitt utvinnes av Elkem i

Tana og på Mårnes i Gildeskål. Det er i tillegg avdekket

store forekomster av kvartsitt i Vadsø og en forekomst

på flere millioner tonn ren kvartsitt på Melkfjell.

Breivoll,

kalkstein

Fjelldalsheia,

kalkstein

Drag,kvarts

Ljøsenhammaren,

dolomitt

Misvær,

apatitt

Ertenvågdalen,

dolomitt

Nakken/

Altermark, talk

Aldra,

kalkstein

Mårnes,

kvarsitt

Alselberg, kalkstein

Fagervollan, kalkstein

Granåsen, dolomitt

Hattfjelldal, dolomitt

Skøelv, dolomitt

Karlsøy, dolomitt

Nakken, dolomitt

Potrasbukt, dolomitt

Evenes, kalkstein

Hekkelstrand, dolomitt

Kjøpsvik, kalkstein

Linnajavri, talk/ kleberstein

Hammerfall, dolomitt

Løvgavlen, dolomitt

Nasafjell, kvarts

Melkfjell, kvartsitt

Seljell, dolomitt

Industrimineraler

I drift

Mulig framtidig drift

Kildehenting kart: NGU, Mineralressurser i Norge 2011

Noe å tenke på:

Mens vi i Norge har kartlagt 15 % av landet i

forhold til mineraler har Sverige og Finland

kartlagt henholdsvis 90 % og 100 %.

Den norske regjeringen har så langt bevilget

100 millioner kroner over fire år til å kartlegge

mineralressursene i Nord-Norge. Sverige og

Finland utvikler nå sin gruvenæring gjennom

en milliardsatsing.

Grafitt

Ren grafitt er et svart til gråglinsende mineral som bare består av karbon. Det er et

mykt mineral som angir en mørk strek når det skrapes mot et papir. Grafitt omsettes

som følgende hovedprodukter: Mikrokrystallin grafitt som benyttes i metallurgisk

støpemasse, maling, batterier og blyanter. Krystallin grafitt benyttes som

bremseklosser, smøremidler og lignende. Ultraren grafitt brukes som moderator

i atomindustrien. “Flake graphite” er grovkornige mineralkonsentrater som

brukes i ildfaste materialer i smeltedigler, og i støperiutstyr. I Nord-Norge finner

vi grafittforekomster i Rendalsvik i Holandsfjorden i Nordland og området rundt

Skaland på Ytre Senja. Langøya i Vesterålen er kjent for forekomster av grafitt,

hvor det også er en grafittgruve. Skaland Graphite på Skaland er en av to europeiske

produsenter av grafitt.

Talk

Talk er et mineral med hvit eller lysegrønn farge. Talk dannes ved omvandling

av magnesiumrike bergarter, og utgjør hovedbestanddelen i kleberstein. Dette

mineralet forekommer dels som flakete masser men også kompakt. Talk har en

rekke industrielle anvendelser, som smøremiddel, fyllstoff i papir, plast og gummi,

i fargeindustrien og som talkum til kosmetiske formål. NGU anslår at talkforekomstene

i Linnajavri i Hamarøy er Nord-Europas største.


Foto: Norsk Bergindustri

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 13

Kleberstein

Kleberstein er en bergart som hovedsakelig består av mineralet

talk med varierende mengde kloritt og amfibol. Kleberstein er en

myk bergart, og kan derfor lett skjæres i med kniv. En annen viktig

egenskap ved kleberstein er at den er svært varmebestandig, og egner

seg derfor svært godt til bruk i ovner. Fargen på kleberstein er

grønn-hvit til mørke-grønn, ofte også med rustfargede felter. Kleberstein

har særlig blitt benyttet i peiser og ovner på grunn av steinens

svært gode varmelagringsegenskaper. Målselv er en av to plasser i

Norge hvor det i dag tas ut kleberstein.

Apatitt

Apatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfosfater

som danner heksagonale krystaller. Fluorapatitt er det vanligste

mineralet i gruppen. Apatitt inneholder fosfor og brukes til å produsere

fosfat, som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. I Misvær

er det gjort et stort funn av apatitt. For Yara vil denne forekomsten i

fremtiden kunne utgjøre en betydelig ressurs.

Granat

Granat er en mineralgruppe som siden bronsealderen er blitt brukt

som edelstener og abrasiver. Granatkrystaller er som regel rødlige,

men finnes også i alle andre farger i fargespekteret, foruten blå.

Navnet “granat” stammer fra det latinske “granatus”, som sannsynligvis

er en referanse til Punica granatum, siden de likner noen

granatkrystaller i form, størrelse og farge. Granat kalles ofte for

akmandin.

Nefelinsyenitt

Nefelinsyenitt-pegmatitt, er en meget grovkornet bergart sammensatt

av mineralene nefelin og alkalifeltspat, samt pyroksen, biotitt

og magnetitt. I Norge er det Sibelco Nordic på Stjernøya i Alta som

produserer nefelinsyenitt, som hovedsakelig benyttes i glass- og

keramikkindustrien.

Runde foto: Shutterstock


Strategisk

viktige malmer og

industrimineraler

- Kan gråstein bli til gull?

Utvinning av kritiske mineraler i verden

Canada

• Kobolt

Russland

• Platinametaller

India

• Grafitt

USA

• Beryllium

Mexico

• Fluor

Brasil

• Niob

• Tantal

Sør-Afrika

• Platinametaller

Rwanda

• Tantal

Demokratiske

Republikken Kongo

• Kobolt

• Tantal

Japan

• Indium

Kina

• Antimon

• Beryllium

• Fluor

• Gallium

• Grafitt

• Germanium

• Indium

• Magnesium

• Sjeldne jordartsmetaller

• Wolfran

Nord-Norge har hatt gruvedrift helt tilbake til 1600-tallet, da man

startet utvinning av kobber i Ballangen. Fra 1800-tallet og fram til

1920 var det en omfattende malmleting i store deler av landsdelen,

og flere av gruvene som ble satt i drift utviklet seg til svært betydningsfulle

bedrifter både i regionen men også i nasjonal sammenheng.

Sulitjelma Gruver var i en periode et av Nord-Europas største kobberverk

med over 2 000 ansatte. På grunn av fallende kobberpriser ble driften

lagt ned i 1991.

Etter noen tiår med lave priser har prisene på en rekke mineraler

flerdoblet seg siden 2003. Økonomisk vekst krever tilgang til mineralske

råstoffer, og den enorme etterspørselen i flere av verdens vekstland

har gitt økte priser og økt leteaktivitet. Nå igangsettes flere

tiltak i regi av EU for å sikre tilgang til mineraler i fremtiden. Resultater

av dette er at gamle reserver aktualiseres, og ny kartlegging

blir iverksatt. De høye råstoffprisene gjør det nå mer interessant å

finne nye forekomster i fjellene. I Nord-Norge merkes dette blant annet

ved at Sydvaranger Gruve er gjenåpnet og at Rana Gruber har en

økende aktivitet.

Verken EU eller Norge har nevneverdig produksjon av flere

strategisk viktige metaller. Dette gjelder for eksempel kobolt,

mangan, molybden, palladium, tantal og zirkonium. Norge,

Sverige og Finland importerer betydelige mengder av metalliske

malmer hvert år og har viktige industrier som er avhengig av slik

import.

For enkelte metaller domineres produksjonen av bare ett eller

to land. Om lag 84 % av verdens produksjon av legeringsmetallet

wolfram kom i 2005 for eksempel fra Kina, mens 71 % av verdens

produksjon av tinn samme år kom fra Kina og Indonesia. Men

også vårt land har strategiske metaller. Norge er en av de største

produsentene av titanmineraler, med 8 % av verdensmarkedet

for titan-dioksid i 2005, og vi har en vesentlig andel av verdens

kjente ressurser.


Kinas posisjonering

Kinas økonomi har hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på 9,7 % i året

siden slutten av 70-tallet. For 2012 forventes en vekstrate på rundt

8,2 %, mens det i Europa nesten ikke er noen synlig vekst. Kina er

i ferd med å bli den dominerende produsenten av en rekke varer i

verden slik som biler, stål, skip, leker og elektroniske produkter, for

å nevne noe. Vi merker den sterke økonomiske utviklingen i Asia

gjennom økt etterspørsel etter metaller som igjen gir økte priser.

Kina er i den heldige situasjon at de er verdensledende produsent av

strategiske metaller. En fortsatt høy økonomisk vekst i Kina krever

imidlertid en sikker tilgang til ulike råstoffer. Ett av tiltakene som

kineserne har innført er restriksjoner på eksport av flere viktige

metaller, samtidig som de jobber med å sikre seg styring over metallressursene

i flere andre land. I Afrika tilbys lån til utviklingsland mot

at Kina får tilgang til mineralrettigheter. Kina står i dag for om lag 33

% av verdens stålforbruk, og 20-30 % av verdens forbruk av kobber,

aluminium, bly, sink og tinn. Men de posisjonerer seg også gjennom

investeringer i verdens ledende gruveselskaper og prosessindustri.

Et eksempel på dette så vi i 2011 da China National Bluestar kjøpte

Elkem fra Orkla.

Kartlegging og leteaktivitet

Utviklingen i de store vekstlandene har ført til en dramatisk økning

i interesse for leting etter metaller over hele kloden, også i

Nord-Norge. De siste årene har det vært en kraftig økning i antall

søknader om undersøkelsesrett. Ved årsskiftet 2012 var nesten 50

% av undersøkelsesrettene i Norge gitt i Finnmark, mens Nordland

og Troms hadde henholdsvis 11,8 og 4,8 %. Over halvparten

av selskapene som søker undersøkelsesrett holder til i Canada, etterfulgt

av Norge og Australia. Per september 2012 var det søkt om

5 555 undersøkelsesretter og 124 utvinningsretter her til lands.

Sammenlignet med våre naboland har vi dårlig innsikt i hva

berggrunnen inneholder, men det skjer en bedring nå, hvor NGU

har fått 100 millioner kroner til kartlegging og letevirksomhet i

Nord-Norge. Vi bruker fremdeles langt mindre penger på kartlegging

og undersøkelser av nye og gamle mineralressurser i Norge

enn i Sverige og Finland.

Disse 14 mineralene er kritiske for EU å ha tilgang til: Antimon,

Beryllium, Kobolt, Fluor, Gallium, Germanium,

Grafitt, Indium, Magnesium, Niob, Platinametaller, Sjeldne

jordartsmetaller, Tantal og Wolfram.

I følge EUs prognoser vil etterspørselen etter disse tredobles

frem mot år 2030. Dette er mineraler som i hovedsak

utvinnes i en håndfull land i verden, (i hovedsak Kina,

Russland, Kongo og Brasil).

Europeisk råvareinitiativ

En fortsatt stabil økonomisk utvikling i Europa avhenger av en

sikker tilgang til mineralske råstoffer. Tilgangen til råvarer er

helt nødvendig for at vi skal kunne produsere høyteknologiske

produkter, men det er også viktig i forhold til produksjon av helt

dagligdagse produkter. Når det gjelder industrimineraler er Europa

delvis selvforsynt. Den store utfordringen i Europa er det store

gapet mellom forbruk og produksjon av metaller. Samtidig som

mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller

blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene

produsert i EU-landene. Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes

er dette en utfordring. EU-kommisjonen er bekymret for

denne utviklingen, og derfor er forvaltning og forsyningssikkerhet

blitt et viktig tema. Det legges nå vekt på behovet for en bedre

kartlegging av Europas tilgjengelige ressurser av metaller, både i

kjente malmforekomster, gjennom nye funn, nye utvinningsprosesser,

men også gjennom optimal utnyttelse av malmene.

EUs råvareinitiativ arbeider for å få til en felles internasjonal

regulering av handel og investeringer. De legger vekt på større

effektivitet i bruk av råvarer gjennom større grad av resirkulering

og redusert bruk. Det skal også arbeides for å redusere Europas

avhengighet i forhold til import av malmer og mineraler. EU peker

Norden og Barentsregionen som de mest lovende områdene for

Europas forsyningssikkerhet av viktige malmer og mineraler.

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 15

Gjenvinning

I en verden med begrenset tilgang til mineraler og metaller blir vi

tvunget til å tenke gjenvinning. Det rettes nå økt fokus på gjenvinning

og håndtering av metaller fra de typiske forbruksvarene

som mobiltelefoner, TV, datamaskiner og lignende, som har relativt

kort levetid. Produsenter av denne type utstyr må i årene fremover

utvikle produkter hvor det allerede i designfasen er tatt hensyn til

hvordan produktet skal kunne gjenbrukes.

Globale trender:

• Økonomisk utvikling i Kina og flere andre asiatiske land

• Eksportrestriksjoner av enkelte metaller i Kina

• Teknologisk utvikling med nye produkter som trenger

metaller/mineraler

• Mer effektive metoder for utvinning

• Økt fokus på gjenvinning

• Behov for bedre kunnskap i hele prosessen


Rana Gruber

Ekstreme

prissvingninger

Råvareleverandøren Rana Gruber er vant med ekstreme

prissvingninger på sine produkter. Utfordringen blir ikke

enklere når de attpåtil selger alle sine produkter i dollar.

– Vi er, og må være forberedt på de ekstreme prissvingningene.

Fra årsskiftet 2011 og fram til i dag har prisnivået

nærmest kollapset. Fordelen er at vi stort sett selger

på forutsigbare ettårs-kontrakter. I tillegg var prisen i 2011

eksepsjonelt høy. Stålverkene hadde ikke kunnet overleve i

lengden med de prisene vi fikk for våre varer da, sier administrerende

direktør i Rana Gruber, Gunnar Moe.

Moe tror at de vil se et mer stabilt prisnivå framover.

Mye av utfordringen ligger i valuta.

– Prisene vi har i dag er vi bekvemme med. Alle produkter

vi selger, selger vi i dollar. Vi sikrer valutaen, noe som er

utfordrende, men samtidig en del av vår daglige drift. Vi

er blitt gode på dette. Utfordringen er likevel at dollaren

er kjent for å svinge veldig, og i de største bølgedalene for

dollaren kan det være kritisk for oss, som eksempelvis sommeren

2008.

Bil og bygg

Rana Gruber leverer i dag jernmalm til 5 europeiske

stålverk, lokalisert i England, Nederland og Tyskland.

Selskapet henter ut jernmalm fra egen gruve, som

de bearbeider i eget oppredningsverk. Produktene

som sendes fra Rana Gruber til de europeiske markedene

med skip, brukes i all hovedsak i bil- og byggesektoren.

I tillegg har Rana Gruber noen mindre

spesialprodukter som brukes til alt fra kosmetikk

til dyreprodukter.

– 60 % av verdens jernmalmproduksjon går til Kina. India

og Afrika er også spennende markeder som vil avgjøre mye

i forhold til prisene vi får fremover.

Lokaliseringen midt i Nordland er en stor fordel i

forhold til konkurrentene.

– Vi er en foretrukket leverandør ettersom at det er kort seilingstid

fra oss til stålverkene, sammenlignet med Australia

og Brasil som er de største leverandørene på verdensbasis.

Vi kunne solgt mer enn det vi klarer å produsere i dag.

Stor vekst

Malmreservene i Dunderlandsdalen er enorme. Fra

2008 til 2010 doblet Rana Gruber produksjonen, og

selskapet har vedtatt strategier for fortsatt vekst. Hvor

raskt bedriften vokser, avhenger av markedet. Rana

Gruber, som i 2008 ble kjøpt opp av Leonhard Nilsen

& Sønner AS, har gjort, og vil fortsette å gjøre store

investeringer. Per tiden sysselsetter de ca. 400 årsverk

(hvorav ca. 150 innleide). I 2008 var det samme tallet 250.

– Vi venter i 2012 å ende opp med 1,3 millioner tonn ferdig

produkt, av 3,5 millioner tonn utvunnet malm. Vi har sjødeponi

for resterende. Miljøaspektet er utfordrende for oss,

og skulle regjeringen legge ned forbud mot sjødeponi vil det

ødelegge alt for norsk gruveindustri.

Arbeidskraft

Tilgangen på arbeidskraft mener Moe kan bli en utfordring

for Rana Gruber i tida som kommer. Foreløpig

har de klart seg bra, men det fryktes at oljenæringen

vil bli en ennå større konkurrent for den landbaserte

industrien i nord fremover.

– Vi har foreløpig hatt god tilgang på arbeidskraft, men det

er stor kamp om kompetansen, og da særlig ingeniører. Vi

har ansatt en del ingeniører fra Sverige og Tyskland, og jeg

tror økt bruk av utenlandsk høykompetent arbeidskraft hos

oss er en trend som vil vedvare.


Foto: Tor Arne Sandnes, Se Nor

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 17


Norwegian Crystallites

Råmateriale fra USA

bearbeides på Drag

“Kjøper du frontlys til bilen

din av merket Philips, så har

glasset i halogenlampen

innhold av kvarts fra Drag”

Foto: Philips


FotoNorwegian Crystallities

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 19

Gjennom The Quartz Corp, med dels norske og dels franske eierinteresser, skipes eksepsjonelt

bra råmateriale fra gruver i North Carolina i USA til Norwegian Crystallites på

Drag i Tysfjord for bearbeiding.

I januar 2011 slo eierne av Norwegian Crystallites, Norsk Mineral, seg sammen med to Imerys eide gruveselskaper i

USA til The Quartz Corp. Joint venturet The Quartz Corp eies 50/50 av det franske mineralselskapet Imerys og Norsk

Mineral. The Quartz Corp har tre gruver og to oppredningsverk i North Carolina i USA.

– Fra gruvene i USA utvinnes 200 000 tonn feltspat, et mineral som brukes i porselen og keramikk samt 20 000 tonn kvarts og

glimmer. En del av kvartsen sendes til Drag med skip, for videre bearbeiding. Det er hele basisen for vårt samarbeid, forteller Svein

Olerud, som inntil nylig var konsernsjef i The Quartz Corp og daglig leder i Norwegian Crystallites.

Det er ikke tilfeldigheter som gjør at man velger å sende kvartsen den lange veien fra USA til Norge.

– Oppredingsverket vi har på Drag er så bra, at vi velger å bearbeide verdens beste råmateriale her. Alle prosesser er egenutviklede,

alt fra knusing av kvarts til pulverform, til flotasjons-, vaske- og syrevaskeprosesser.

Anvendbart produkt

I tillegg til å få skipet over kvarts fra USA, har selskapet egen gruvedrift på Drag, i Hamarøy og i Pasvik.

Kvartspulveret eksporteres til kunder i hele verden, og har en rekke anvendelsesområder.

– Kjøper du frontlys til bilen din av merket Philips, så har glasset i halogenlampen innhold av kvarts fra Drag.

Kvartsen er også svært sentral i solarindustri, optikk, speilglass i kameralinser, mobiltelefoner og datamaskiner.

– All elektronikk er avhengig av superren kvarts. I 2011 produserte vi 9 000 tonn kvartspulver av ulik type og renhetsgrad. I 2012

blir dette tallet litt lavere.

Overproduksjon i Kina

Nedgangen i produksjon skyldes forhold langt utenfor Drag. Solarindustrien i Kina har de siste årene vært den største

kunden til Norwegian Crystallites. Leveransene økte konstant fram til begynnelsen av 2012. Da kollapset det totalt.

– Solarindustrien vil komme tilbake. Folk slutter ikke å bruke solceller, men industrien har tullet det til for seg selv. For mange skulle

produsere, og kollapsen måtte komme.

Og utfordringene i Kina, gir utfordringer på Drag.

– Vi har de siste årene jobbet intenst med å øke produksjonen. Nå er vi i en annen situasjon. Vi må venne oss til store variasjoner i

markedet, både for å kunne ta unna toppene, men også overleve bølgedalene.

Selskapet har opplevd vekst hele veien siden oppstart i 1996. Både i 2003, 2007, 2008, 2009 og 2011 ble selskapet utropt

til Gasellebedrift. I februar 2012 ble de kåret til «Årets bedrift 2012» av avisa Fremover. Nå møter selskapet med 70

ansatte og 225 millioner kroner i omsetning i 2011 for første gang en nedgang i etterspørselen.

– Det er en risikobransje vi opererer i, og kanskje ser vi nå at risikoen er ennå større enn vi hadde forutsett. Det vil ta mer enn et

halvår før vi ser en større etterspørselsøkning, og jeg frykter at 2013 blir et tøft år. Vi jobber nå hardt for å komme bedre inn i, og

for å kunne levere til andre markeder.


Brønnøy Kalk

Sterkt

miljøfokus

Som alle andre selskaper innen bergverksindustrien

har Brønnøy Kalk en utslippstillatelse å forholde seg

til, regulert av forurensningsloven. Målet er ikke å

holde seg innenfor, men sørge for betydelig mindre

utslipp enn tillatt.

– Vi har grenser å holde oss innenfor, men ønsker å være mye bedre enn dette, sier daglig leder

Torbjørn Sellæg.

Kalksteinen fra Brønnøy Kalk utvinnes i dagbruddet i Akselberg, og selskapet er svært bevisste

på opprydning i de inngrep som gjøres i naturen.

– For hvert tonn kalkstein vi tar ut av dagbruddet, sitter vi også igjen med et halvt tonn gråberg. Dette

brukes til revegetering i området, både for å hindre støy men også for å minske innsyn. Vi tør si at

vi er flinke til å rydde opp etter oss. Vi ligger også hele tiden i forkant med støy- og støvvirkningstiltak.

Hjørnesteinsbedrift

Selskapet har sitt hovedkontor i Velfjord i Brønnøy kommune. Med 60 ansatte og 25 fast innleide

personer fra underentreprenører spiller bedriften en viktig rolle i en kommune med

knapt 8 000 innbyggere.

– Når nesten 1% av kommunens innbyggere jobber hos oss må vi være bevisste på vår rolle i samfunnet.

Vi ønsker i stor grad å benytte oss av lokale underleverandører. Det er en del av vår policy.

Brønnøy Kalk er nå sikret videre drift 40 år fram i tid, men det tok dem hele åtte år å vinne

fram hos staten.

– Man kan stille store spørsmålstegn ved byråkratiet. Vi var i utgangspunktet bare to år unna stopp for

selskapet da vi endelig fikk en aksept for å utvide bruddet med en kilometer.

Med bakgrunn i forlengelsen av driften, analyseres muligheten for store investeringer i selskapet,

uten at disse kan utdypes per nå. En endelig beslutning tas trolig innen sommeren 2013.

Magasiner og bøker

Brønnøy Kalk utvinner årlig ca. 2 millioner tonn kalk. Kalksteinen sendes med skip til Elnesvågen

utenfor Molde, hvor kunden Hustadmarmor AS holder til. Kalken finmales og renses,

og bruksområdet for kalken er en del av hverdagen til mange millioner mennesker i Europa.

– Om du kjøper ukeblader og bøker i Nord-Europa, med mange bilder og glatt papir, er det 70 – 80 %

sjanse for at det inneholder kalk fra Brønnøy kommune.

Foto: Brønnøy Kalk


Sydvaranger Gruve

Vi trenger

debatten

Foto: Per Berntsen

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 21

Mineralnæringen opplever ofte kritiske vinklinger, og negative nyhetsoppslag. Men debatten er viktig

både for samfunnet, industrien og politikken, hevder Harald Martinsen i Sydvaranger Gruver.

– Næringen får mye kritikk, og den er forskjellig artet. Noe er debatter som

vi må ta, som for eksempel debatten rundt sjødeponering. Men debattene må

bli mer faglige, og mindre følelsesmessige, sier Martinsen.

Den andre kritikken kommer mer som en konsekvens av det

norske samfunnet.

– Vi hører at norsk industri går bra, og tjener store penger. Men som Stein

Lier Hansen i Norsk Industri nå sier, er industrien todelt. Oljeindustrien

går så det griner. Den andre delen, som ikke har med olje å gjøre har slitt

i mange år. Vi får liten oppmerksomhet, oljen gjør at vi «får det vi trenger»

i Norge. Den andre delen av industrien passer ikke inn. Alle vil ha gruveindustri,

men ikke i sitt nærområde.

Må informere

Martinsen mener at næringen selv også har en stor jobb å gjøre i

forhold til å kommunisere ut viktigheten av det man gjør i næringen.

– Dette er en todelt sak. Industrien, selskaper og foreningene er nødt til å

bli flinkere å kommunisere ut viktigheten av at vi i Norge har en mineralindustri,

og hvor viktig mineralene er for verden. Men vi må også synliggjøre

overfor lokalbefolkning og myndighetene at vi bidrar til en stor verdiskaping.

Av de 400 ansatte i Sydvaranger Gruve, bor og skatter 70 % til kommunen.

Mange ville ikke bodd her om det ikke var for jobbene vi bidrar med. Ringvirkningene

er enorme.

Utfordrende gjenåpning

Jernmalmen i Sydvaranger ble registrert så tidlig som i 1866, og

den første transporten ble sendt fra Bjørnevatn til Kirkenes i 1910.

Gammelgruven ble stengt i 1996, og kommunen overtok eierskapet

og ansvaret. Flere interessenter vurderte å kjøpe anlegget, men

ingenting ble konkretisert før Felix Tschudi gjennom sitt rederi

Tschudi Shipping Company kjøpte det fra kommunen i 2004.

– Det han da kjøpte var havneområdet og en del eiendom. Gruvene ble med på

kjøpet. I kontrakten stod det kun en klausul om at de skulle vurdere å gjenåpne

gruvene. Men når råvareboomen kom i 2005, og prisene steg, fant de ut at det

var på tide med en gjenåpning.

Men gjenåpningen ble vanskeligere enn de trodde. Det ble søkt

etter investorer både lokalt og nasjonalt, men man måtte helt til

Australia for å finne investorer, og selskapet ble i 2007 børsnotert i

Australia gjennom Northern Iron Ltd.

– Den første sprengningen ble gjennomført i mai 2009, og den første skipslasten

gikk ut i november 2009. I dag har vi 400 ansatte, og ca. 100

kontraktører.

Positiv trend

Men gruvedrift er kostbart, og kostnadene ved gjenåpning har passert

2 milliarder kroner.

– Det er en stor og omfattende prosess, men det er fortsatt ikke noen økonomisk

gullgruve. De siste to kvartalene har vi hatt positivt driftsresultat,

men investeringene har blitt mye høyere enn forventet. Eierne er de som

har tapt på dette, og foreløpig har de ikke fått en krone i utbytte.

Sydvaranger Gruve er sikre på at de har nok malm for mange år framover.

Men det er svært viktig for dem at man får utvidet virksomheten.

– Vi har et planprogram inne til høring for å doble kapasiteten vår. Dersom

vi får det gjennom kan vi få ned enhetskostnadene og øke volumet. Vi er

avhengig av å tjene penger og drive bærekraftig. Ved en utvidelse står vi

mye sterkere i møtet med framtiden.


Nussir

Beslutningsvegring

kan skremme de

risikovillige investorene

Administrerende direktør i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, frykter

at treg behandling og manglende praksis rundt åpning av gruver i

Norge kan skremme bort investorer. Norge som mineralnasjon kan

gjennom dette få store riper i lakken, om ikke totalhavari.

– Vi har til nå brukt 100 millioner kroner, og vil fortsatt bruke 50 millioner

før det tas en endelig beslutning om utvinning og åpning av gruvedrift i

Nussirfjellet. Det må gjøres mer testing og undersøkelser, i tillegg til at vi nå

venter på avklaring av søknader om tillatelser som er sendt myndighetene.

Vi har gjort et anslag på at det også er brukt 50 millioner kroner i Nussir

før forløperen til dagens Nussir ASA overtok rettighetene til forekomsten i

år 2000. En sum på opp mot 200 millioner kroner er vanlig å legge ned før

man i det hele tatt søker tillatelse for utvinning, sier Rushfeldt.

Staten kan bremse

Prosjektet stoppes dersom selskapet ser det ikke er lønnsomt med

gruvedrift i området. Da er alle investerte millionene et rent tap.

Men prosjektet kan også stoppes som en følge av manglende godkjenning

fra staten.

– I Norge er det svært stor usikkerhet i minerealprosjekter med tanke på

myndighetene og deres behandling av søknader. Det har ikke vært nyåpning

av gruver på 20 – 25 år.

Et lignende prosjekt som Nussir ASA sitt prosjekt i Sogn og Fjordane

(Engebø-prosjektet i regi av Nordic Mining) har vært til behandling

i over ett år nå, uten at det hverken er tatt en beslutning eller gitt

noen følere fra staten.

– Dette er forhold som skremmer investorer. Det er nå tilnærmet null forutsigbarhet

i Norge, og det gjør det vanskelig å skaffe kapital til gjennomføring

av de nødvendige forberedelser og undersøkelser før en oppstart av

utvinning. Det finnes grenser for hvor stor risiko investorer vil og kan ta.

Forutsigbarheten i øvrige sammenlignbare land er mye større. Eksempelvis

så ligger Finland helt i verdenstoppen i forutsigbarhet for sin mineralindustri.

Der vet de hvilke krav man må oppfylle.

Utfordring med deponering

Utfordringene for Nussir ASA er mange. Lignende prosjekter i Finnmark

som har pågått de siste fire-fem årene er nå blitt lagt i skuffen

eller på is, som følge av manglende avklaring eller regulering. En

stor utfordring Nussir møter er deponering av overskuddsmasse.

Som Engebø-prosjektet i Sogn og Fjordane ønsker man i Finnmark

å deponere overskuddsmassen i fjorden. Det er denne delen som har

bremset behandlingen i Engebø-prosjektet hos myndighetene.

– Det bør være en sammenheng mellom det man sier og det man gjør.

Staten oppfordrer til satsing på mineraler, da må de også gi tillatelse

til utvinning. Det kommer ingen framgang av kun å diskutere. Det må

tas beslutninger for å kunne gjennomføre og starte en jobb. Det må sige

inn også hos politikerne. Et ja til gruvedrift og utvinning av mineraler,

er også et ja til konsekvensene av gruvedrift og deponi.

For Nussir vil hvert tonn malm som tas ut av gruven gi 26 kilo

kobbermineral, som når det smeltes blir til 12 kilo kobber. I

tillegg gir ett tonn malm 18 gram sølv, og 0,1 gram gull.

– 97 % av massen som utvinnes deponeres. Vi må bli bedre på bruken

av overskuddsmassen, og deponering av massen har effekter, men ingen

katastrofale effekter med dagens standarder og regelverk. Samfunnets

forbruk i dag gjør at vi er avhengig av metaller, og man kan ikke ta

stilling til utvinning av metaller uten å se på det samfunnet vi lever i.

Vi vil aldri kunne gå tilbake til før-metall-samfunnet.

Store regionale ringvirkninger

Nussir-forekomsten ligger lokalisert i Kvalsund kommune, en

halvtimes kjøretur unna Hammerfest, og en drøy time unna Alta.

Ved en eventuell åpning av gruvedrift vil det medføre ca. 150 nye

arbeidsplasser. Erfaringer fra andre steder viser en arbeidsplassringvirkning

på 1 til 4, med andre ord en svært betydningsfull

etablering i landsdelen og regionen.

– Mineraler kan i løpet av kort tid stå for den største sysselsettingen i privat

sektor i Finnmark, i form av bruk av lokale krefter og leverandører,

om man ser bort fra verdiskapingen på Melkøya, hevder Rushfeldt.

Vi ber Rushfeldt om å spå et fremtidsbilde for Nussir, og det er

stor optimisme å spore.

– Om fem år har vi vært i drift i et par år, og vi selger våre produkter til

markeder i Europa og verden for øvrig til gode priser – enten på dagens

prisnivå eller ennå høyere. Sammen med andre aktører har vi etablert

et stort nordnorsk gruveselskap, og vi undersøker flere nye forekomster

med tanke på mulighet for ytterligere gruveåpninger.


• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 23

“Et ja til gruvedrift og

utvinning av mineraler, er

også et ja til konsekvensene

av gruvedrift og deponi”

Foto: Nussir


Skaland Graphite

VENTER STOR

ETTERSPØRSELVEKST

Etter flere år med underskudd er Skaland Graphite nå i balanse.

– Med den nye gruven var målet å produsere 10 000 tonn grafitt 2012. Det ville gitt gode marginer. Det målet ble ikke nådd, men

med de endringer og utskiftninger som vi gjør i dag i oppredningsverket vil vi sannsynligvis komme på dette nivået i løpet av ett

eller to år. 2012 blir som i fjor et år med balanse resultatmessig, sier administrerende direktør i Skaland Graphite, Trond Abelsen.

Finanskrisen var utfordrende. Skaland Graphite så en viss økning i prisene i 2008, og trodde det gikk rette veien.

Så kom et priskrakk, men fra 2010 økte prisene igjen og til 2012 ble prisene omtrent doblet. Det var også nødvendig

for at selskapet skulle eksistere videre, men det siste halve året har prisene beveget seg nedover igjen. Det har mest

sannsynlig sammenheng med at Europa opplever en ny finanskrise.

– Det er kostbart å drive gruvedrift og foredling. Men etterspørselen etter grafitt er økende, og kommer bare til å bli større.

Grafitten brukes blant annet som tilsetningsstoff til smelteindustrien, tilsetting til stål, bremsebånd, smøremidler og batterier.

I framtiden vil grafitten bli svært sentral i batteriproduksjon til el-biler, og andre oppladbare batterier. De er kommet langt med

batteriproduksjonen i Kina og Korea, og Kina bruker nå så mye av egen grafitt at eksporten fra Kina har gått ned den siste tiden,

forteller Abelsen.

Revolusjonerende materiale

Et framtidig materiale, som i følge Abelsen vil revolusjonere verden, er grafén på norsk. Grafén er 100 ganger sterkere

enn vanlig stål, er transparent og leder elektrisitet bedre enn noe annet materiale. Grafèn, det tynneste sjiktet av

grafitt, ble oppdaget så sent som i 2004, og fysikerne som utarbeidet dette fikk i 2010 Nobelprisen i fysikk.

– Det er forsket mye på dette både i inn- og utland, og vi antar at også våre produkter kan splittes ned til grafén, som blir ofte blir

benevnt som et «miracle material» dette vil være med å danne nye superlette og supersterke produkter i framtiden, sier Abelsen.

Særlig vil materialet gi nye muligheter innen materialteknikk og elektronikk.

Krigshistorie

Framtiden ser lysere ut for Skaland Graphite, men det har vært mange utfordringer for selskapet tidligere.

– Grafitt var veldig etterspurt i rustningen under 1. og 2. verdenskrig. Da selskapet først ble startet i 1917 var det som en følge

av svært høye grafittpriser under 1. verdenskrig. Etter krigen falt prisene, samtidig som man manglet en metode for å foredle

produktet. Konkursen var uunngåelig.

Flotasjonsmetoden, som skiller grafitt fra gråberg (stein), gjorde at man kom skikkelig i produksjon igjen fra 1932.

Flotasjonsmetoden innebærer at man tilfører en kjemikalie som gjør at grafitten flyter lettere, mens gråberget skilles

ut og faller i bunnen. Med en effektiv foredlingsmetode, og god kvalitet på grafitten, ble anlegget på Skaland svært

interessant for de tyske okkupantene under 2. verdenskrig.

– Under krigen tok et tysk selskap over driften ved gruven, beskyttet av to store installasjoner, en på hver side av fjorden med

kanonstillinger og vakthold. Krigen var dermed svært tett innpå Skaland, og det vises godt i landskapet den dag i dag.


Foto: Skaland Graphite

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 25

“Det er kostbart å drive gruvedrift

og foredling. Men etterspørselen

etter grafitt er økende, og kommer

bare til å bli større”


Metal Prospecting

Verdens

viktigste

industri

Perry O. Kaspersen er administrerende direktør i

Metal Prospecting AS. Han legger ingenting mellom

når han forklarer viktigheten av bergindustrien.

– Se rundt deg, og fortell meg hva som ikke kommer fra bergindustrien.

Folk pleier å si at barna ikke vet hvor pølsa og melka kommer fra. Jeg

pleier å si at de voksne ikke vet hvor resten kommer fra. Bergindustrien

er grunnlaget for alt. Til og med softisen er hvit på grunn av tilsetting av

titanoksyd, forteller Kaspersen.

Mål om å bli produsent

Går man tilbake til våren 2006 fantes det 95 selskaper i Sverige

som drev med prospektering. I Norge var det kanskje mindre

enn fem. Nå er det kommer flere til, men tallet er fortsatt lavt.

Metal Prospecting har i dag over 60 undersøkelsesretter, spredt

i Nord-Trøndelag og Nordland, men også en i Troms. En undersøkelsesrett

varer i inntil 7 år, og underveis kan man søke en

utvinningsrett som, hvis den innvilges, varer inntil 10 år. Men

en utvinningsrett er langt fra det samme som en driftskonsesjon

som er det siste steget i en rekke av søknader.

– Noen prospekteringsselskaper leter for så å selge sine prosjekter.

Andre leter for så å bli produsent. Vårt mål er å bli produsent

og få driftskonsesjon, selv om det også i en slik virksomhet kan bli

aktuelt å selge noen prosjekter hvis man finner det hensiktsmessig.

Med over 60 undersøkelsesretter kommer man fort i dilemmasituasjoner.

Hvor skal man fortsette å undersøke? Hvor skal

man stoppe? Hva gjør man nå? I tillegg øker kostnaden med å

sitte på en undersøkelsesrett for hvert år som går. Mineralloven

regulerer varigheten og kostnadene på tillatelsene for å unngå

at selskaper sitter på disse i mange år for å blokkere ute andre

aktører. Da må selskapene hele tiden ta strategiske avgjørelser

og prioritere sine prosjekter.

– Der vi er kommet lengst er i Grong kommune i Nord-Trøndelag. Her

har Grong Gruver i sin tid undersøkt mye før vi kom inn i bildet, og all

informasjon fra dem er tilgjengelig i offentlige dokumenter. Dersom alt

går som planlagt håper jeg at vi om få år står klare til å starte opp drift

der, med utvinning av kobber, sink og edelmetaller.

Helikoptermålinger

Arbeidet med å undersøke områder foregår på flere måter. Geofysiske

målinger fra helikopter er en av de ting man ofte gjør i en

tidlig fase for å finne frem til såkalte anomalier som kan antyde

tilstedeværelse av interessante metallholdige forekomster. Slike

anomalier blir da naturlig nok fulgt opp med nærmere undersøkelser

fra bakkenivå.

– Fra helikopter gjør vi transienteelektromagnetiske målinger (TEM),

og magnetiske målinger. TEM oppdager geologiske strukturer med

lav elektrisk motstand, som kan antyde ledende mineraler med metaller,

men også grafitt. Under gunstige geologiske forhold kan man


• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 27

med TEM detektere strukturer med lav elektrisk motstand ned mot ca. 400 meter.

De magnetiske målingene antyder magnetittinnhold i bergartene og gir derfor også

viktig informasjon. Der vi finner noe interessant kjerneborrer vi, eller tar prøver på

andre måter.

Kapitalkrevende industri

Fra man begynner å lete, til man er i drift kan det gå svært mange år.

– Bransjen er avhengig av risikovillig kapital. Det er noe vi jobber med fra dag en, og i

hele løpet. Det er langt fra uvanlig at selskaper går konkurs, eller må stoppe opp arbeidet

i påvente av ny kapital. Og det er ofte sånn at det først er det 4. eller 5. selskapet som

kommer inn i et område som faktisk kommer så langt at de starter drift.

Det er kommunene som skal behandle planene, som igjen kan føre til driftskonsesjon.

Det er da svært viktig at kommunene vet hvordan man skal

forholde seg til dette.

– Vi er også avhengige av at det offentlige legger godt til rette for næringen. Vi venter

nå på en mineralstrategi i Norge, sånn at vi vet hva vi har å forholde oss til.

Kompetansenæring

I et selskap som driver med prospektering er man avhengig av kompetanse

på mange fagområder. Selv er Kaspersen utdannet bergingeniør og

malmgeolog, i tillegg til at han har mange års erfaring. I Norge, Sverige og

Finland finnes det totalt 41 såkalte Qualified Persons, som fungerer som

en slags mineralrevisor. Regelverket deres er basert på en internasjonal

standard. Disse er med å sikre at man har et pålitelig grunnlag for den

jobben man gjør og har gjort når prosjekter skal presenteres for potensielle

investorer. Kaspersen er per i dag den eneste av disse som kommer fra

Norge, men han arbeider for at det skal bli flere.

Med seg på laget i Mineral Prospecting har han per dags dato 6 kolleger. Her

finner man geologer, folk med borreteknisk kompetanse og annen lokal

høykompetanse.

– Det er svært viktig å kjenne de lokale forholdene, og ha god kjennskap inn til kommuner

og grunneiere. Det er veldig viktig å opptre ryddig, og behandle folk ordentlig.

Gjør man ikke det kommer man ingen vei i denne næringen.

Miljø

Kaspersen har klare tanker om miljøperspektivet

– Grunnet tidligere gruvehistorie med avrenning og forurensende deponier har folk en

forståelig tendens til å se på bergindustri som noe negativt fordi de kun har historien

som referanse. Dette er verdens viktigste industri og noe som vi alle er avhengig av.

Derfor er også industrien i dag langt mer opptatt av miljøet. Både mineralloven og

selskapene selv har et langt større fokus på dette i dag. Det er en kontinuerlig utvikling

mot mer miljøvennlige prosesser og metoder når det gjelder alle sider ved bergindustrien

som i praksis også omfatter alle bransjer. Metal Prospecting har fra dag én hatt et

klart fokus på denne siden av sin virksomhet, noe som også inkluderer FoU med tanke

på fremtiden.

Alle foto: MetPro


Elkem Tana

Verdens største

kvartsittbrudd?

Dagbruddet til Elkem Tana i Austertana er regnet som et av verdens største

kvartsittbrudd. Herfra utvinnes kvartsitt som sendes med skip til smelteverk

i Norge og på Island.

– Jeg vet ikke om noen kvartsittbrudd som er større en vårt. I Europa er vi desidert størst og vi liker å kalle oss et av

verdens største kvartsittbrudd. Produksjonen vår ligger opp mot 1,2 millioner tonn i året, og av det selger vi 850 000 tonn.

Resterende deponeres i gruven, men vi jobber med produktutvikling og marked for å se om vi også kan benytte oss mer av

den massen, forteller daglig leder Rune Martinussen.

Elkem Tana har i dag 21 fast ansatte. I tillegg jobber det 20 personer hos Leonhard Nilsen & Sønner som er underentreprenør

for Elkem Tana. Kvartsitten som tas ut er ett av de viktigste råstoffene i prosessen med produksjon

av ferrosilisium og silisium.

– Ferrosilisium tilsettes i det meste av stål og er et viktig tilsetningsstoff i spesialstål og legeringer som brukes blant annet til

motordeler, vindmøller, bil og flydeler. Silisium går til et bredt spekter av elektronikk, solcelleindustri, gummi, bildekk,

kosmetikk, bygningssilikon, kjemi med mere.

Andre bruksmidler som er tilsetning i betong, ildfast masse og brukes også til boring i oljeindustrien.

– Med andre ord kan en si at svært mange forskjellige produkter verden over inneholder, eller er fremstilt av silisium med

opprinnelse fra Elkem Tana og Austertana.

Svingende marked

60 prosent av leveransene fra Elkem Tana leveres til Elkems smelteverk i Salten, Bremanger, Bjølvefossen og på

Island. I tillegg leveres det til Finnfjord Smelteverk på Finnsnes, Rana Metall, Whacker Holla Metall og LKAB.

Smelteverkene eksporterer det meste av sine produkter over hele verden.

– Produksjonen kan svinge mye og under finanskrisen i 2008-09 var produksjonen nede på ca. 50 prosent av dagens.

Produksjonsmessig hadde vi rekordår i 2011, og vi ligger an til tilsvarende produksjonsvolum i 2012. Våre kunder preges

imidlertid for tiden av usikkerheten i verdensøkonomien og nedgangen i eurosonen. Sliter bil- og elektronikkindustrien som

er store kunder hos våre kunder, påvirkes markedet og dette vil som regel også påvirke vårt salg og vår produksjon. Prisene

har som en følge av uroen gått betraktelig ned det siste året. 2013 vil bli utfordrende for våre kunder, og potensielt sett for

oss. Men dette er produkter som verden trenger så dette vil nok ta seg opp igjen.

Til tross for svingende marked og priser mener Martinussen at framtiden ser lys ut.

– Med dagens ressurser som vi kjenner til innenfor driftsområdet, har vi 25 år til med utvinning. Men det er grunn til å tro

at det også er utvinnbare forekomster utenfor driftsområdet, som gjør at vi sannsynligvis også kan forlenge vår aktivitet.

Utfordrende beliggenhet

Med beliggenhet i nord, og lang avstand til kundene er fraktkostnadene store. Hovedutfordringen for Elkem

Tana er hele tiden å være konkurransedyktig.

– Verkene stiller veldig strenge krav til oss, og det gjør også vi. Vi jobber kontinuerlig med forbedringer i alle ledd, blant

annet for å forbedre produksjon, kvalitet og redusere kostnader. HMS er et prioritert område der målet er null skader. Vi

jobber også veldig konkret og målrettet for å redusere sykefraværet, og målet er å være under 4 prosent. Der er vi i dag. Vi

tilrettelegger arbeid og arbeidsdagen så godt vi kan, og målet er å skape trivsel og trygge arbeidsplasser.

Elkem Tana ønsker stabile og motiverte medarbeidere og har i stor grad valgt å satse på bruk av lokal arbeidskraft.

75 % av arbeidsstokken bor og skatter til Tana kommune.

– Organisasjonen er teambasert med en flat struktur der ansvar i stor grad er overført til den enkelte arbeider. Dette krever

relativt mye intern opplæring og kursing.


Foto: Elkem Tana

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 29


KNUTEPUNKT

NARVIK

Ofotbanen

Narvik Havn

Ofotbanen som har vært i drift siden 1902 er verdens nordligste

elektrifiserte jernbane. Jernbanen bringer i dag jernpellets

(oppredet og prosessert jernmalm) fra de svenske

gruvene til LKAB rundt Kiruna, ned til isfri havn i Narvik,

for eksport til Europa og resten av verden. Transporten

som gjøres på den 42 km lange Ofotbanen utgjør om lag

60 % av samlet godsvolum (målt i tonn) på det norske

jernbanenettet. LKAB vil øke transporten av malm over

Ofotbanen som følge av utbygginger, mens selskapet Northland

Resources er i ferd med å etablere seg med Narvik

som midlertidig utskipingshavn. I tillegg er det flere andre

gruveselskaper som vurderer Narvik som mulig havn i

framtiden. Den forventede trafikkøkningen i togtrafikken

betyr et betydelig behov for å øke kapasiteten på banen i

årene som kommer.

Årlig skipes det ut 15–18 millioner tonn last over Narvik

Havn. Det meste av dette er malm fra gruvene i Kirunaområdet.

Siden 1902 har Narvik Havn vært den viktigste

havna for utskipning av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna

og Svappavaara. Havnas strategiske beliggenhet og gode

infrastruktur, gjør at forholdene ligger til rette for alle typer

containerbasert last. Inn på kaiområdet går det jernbanespor

med forbindelse til Sør-Skandinavia og Sentral- Europa,

samt Asia og Russland.


Foto: Narvik Havn

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 31

Sila

Utvidelse i

Svappavaara

Sila-anlegget i Narvik Havn stod ferdig mot slutten av 2009.

Det gamle malmhåndteringssystemet var utdatert og svært

ressurskrevende å bruke. Sila-anlegget inneholder 12 siloer

som er 38 meter i diameter, og 60 meter dype. Totalt kan

man lagre 1,2 millioner tonn pellets som slippes direkte

ned fra vognene i siloen. Fra siloen fraktes pelletsen på

transportbånd ombord i frakteskipene. Anlegget i Narvik

Havn har i dag en kapasitet på 21 millioner tonn, og frakteskipene

kan ta opp mot 200 000 tonn.

I dag er det ca. 10 tog som daglig leverer malm ved Silaanlegget.

Malmen sendes fra Kiruna og Svappavaara.

Dagens tog er 750 meter lange, mot 500 meter tidligere. Det

arbeides med planer for å utvide kapasiteten på Ofotbanen,

og ved å bygge 9 kilometer dobbeltspor kan man i 2020, ved

et høyt anslag, ta 40 tog i døgnet på banen. Dobbeltspor hele

veien vil i framtiden kunne ta 100 tog i døgnet. Og utvidelsen

vil være nødvendig. LKAB jobber med Europas største

jernmalmprosjekt i Svappavaara, som innebærer uttak av

malm fra tre forskjellige gruver/ dagbrudd. Totalt ventes det

årlig en produksjon på 10 millioner tonn ved anlegget øst

for Kiruna.


Utdanningsløp

i landsdelen

Kunnskap og kompetanse er nøkkelen til å møte mineralnæringens

utfordringer i fremtiden. Status i dag er imidlertid at det er et stort

misforhold mellom tilgjengelig kompetanse og ønsket om å satse

på mineralnæringen i Nord-Norge. Samtidig opplever næringen en

sterk konkurranse om kompetansen, noe som har blitt forsterket av

petroleumsnæringens inntog i landsdelen.

Foto: Shutterstock

Det viktigste utdanningsmiljøet i Nord-Norge innen geologifag

finner man ved Universitetet i Tromsø (UiT). UiT tilbyr utdanning

på Bachelor-, Master- og PhD-nivå og utdanner geologer og geofysikere

til arbeidslivet. Flesteparten av kandidatene går til oljeindustrien,

men noen velger også en karriere i mineralsektoren. UiT

har også fått støtte fra Utenriksdepartementet for et nytt professorat

innen malmgeologi, en stilling som vil styrke satsningen på leting

og utvinning av malmforekomster i nordområdene.

Kjeøy Research & Education Center er et undervisnings- og forskningssenter

spesialisert innen problematikken med gruveforurensing.

Samtidig er de med på å utvikle nye metoder for forbedrede utvinningsprosesser

gjennom oppløsning av mineraler og utlekning av metaller.

De tilbyr flere spesialiserte kurs med relevans for næringen.

Det er tatt flere initiativ for å utvikle nye utdanningsløp på relevante

fagområder, for å møte næringens behov. For å lykkes er man

avhengig av å få til et samarbeid over fylkes- og landegrensene mellom

utdanningsinstitusjonene.

Høgskolen i Narvik (HiN) har som målsetting å etablere en bachelorutdanning

i bergverkdrift og mineralteknologi i Nord-Norge med

30 studieplasser. Dette vil være et supplement eksisterende utdanninger

innen malm- og ressursgeologi.

Det er også en rekke fagskoleutdanninger som er aktuelle,

eksempelvis bergteknikk, bygg, anlegg og maskin. Fauske videregående

skole ønsker i samarbeid med Stjørdal videregående skole å

etablere en tekniske fagskole for bergteknikk. Man ønsker å etablere

en utdanning av bergteknikere og mellomledere som skal jobbe

med utvinning av industrimineraler, naturstein og malm. Kirkenes

videregående ønsker å bli fagskole for mineralindustri i Finnmark,

hvor de ønsker å knytte bergteknikk opp mot anleggsfagene.

Det er også viktig å styrke samarbeidet mellom bedrifter og

kunnskapsaktører, både i forhold til mer omfattende forsknings- og

utviklingsoppgaver, samt for å etablere og utvikle utdanninger på

alle nivå i landsdelen som næringen har behov for. Et godt eksempel

på dette er opprettelsen av forkurs i gruveingeniørstudie på Svalbard,

basert på samarbeid mellom HiN, Longyearbyen lokalstyre,

ingeniørorganisasjonen NITO, Store Norske Kullkompani (SNSK) og

Leonhard Nilsen & Sønner.

Det er et behov for økt fokus på mineraler i hele utdanningsløpet,

helt fra grunnskole til høyere utdanning. I Beiarn har de tatt

tak i dette gjennom etableringen av et Newton-rom med fokus på

geologi over og under jorden. I fokus står geologi, men de har også

elementer fra matematikk og naturfag. Geofag ble innført som

programfag i den videregående skole i 2007 og omfatter emner fra

fagområdene geologi, geofysikk og naturgeografi. En rekke videregående

skoler i landsdelen tilbyr nå dette programfaget. Heggen

videregående skole i Harstad har blant annet inngått et samarbeid

med oljeselskapet Det Norske knyttet til undervisningen.

Nordic School of Mining

Fra og med 2013 vil det tilbys et felles nordisk masterprogram

innen mineralråstoffer og gruvedrift. Prosjektet er et

samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i Norge, Sverge,

Danmark, Finland og Island. Fra Norge er Universitetet i

Tromsø og NTNU partnerinstitusjoner, og skal tilby engelskspråklige

kurs på masternivå. Til sammen skal studiet dekke

alle aspekter ved mineralske råmaterialer, inkludert leting

etter mineralressurser, gruvedrift, prosessering, miljøhensyn

og entreprenørskap.


Programmet

Mineralressurser

i Nord-Norge – MINN

Antall profilkm målt:

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 33

Profilkm 2011 2012 Sum

Helikopter 17 200 18 500 35 700

Fly 54 000 86 000 140 000

Totalt 71 200 104 500 175 700

Kartet viser hvilke områder NGU prioritererte for geofysiskeflyog

helikoptermålinger i 2011.

Illustrasjon: NGU

Rødt omriss: Områder målt fra helikopter

Grønt omriss: Områder målt med fly

Regjeringen ga i 2011 Norges geologiske undersøkelse (NGU) og programmet Mineralressurser i Nord-

Norge (MINN) et tilsagn på 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og

andre mineraler i nord. MINN prosjektet ble påbegynt i 2011, og skal pågå til og med 2014. Dette

er et svært viktig prosjekt for å dokumentere potensialet for strategiske mineralressurser i Nord-

Norge. Våre naboland har over mange år jobbet med slike kartlegginger, mens vi i Norge har prioritert

å kartlegge kontinentalsokkelen.

MINN skal øke kvaliteten på viktige basisdata og

kunnskapen om den geologiske utviklingen i landsdelen,

slik at mulighetene til å finne mineralressurser

økes betraktelig. Et forventet resultat av MINN er økt

prospektering fra leteselskaper, som gir større sjanse for

funn av, og utvinning ved nye forekomster. Nye funn

vil kunne gi nye muligheter for økt næringslivsaktivitet

i landsdelen og bidra til å skape flere arbeidsplasser,

samtidig som vi vil kunne bidra med viktige råstoffer

til resten av verden. Økt kunnskap vil også kunne gi

en bedre forvaltning av naturressursene, og dermed

redusere mulige arealkonflikter.

Nærmere 75 prosent av pengene i prosjektet skal

brukes til å gjennomføre geofysiske målinger fra fly

og helikopter. Slike målinger foregår ved at et fly eller

helikopter flyr i rette linjer med konstant høyde over

bakken. Under helikopteret og flyet henger en målesonde

som registrerer variasjoner i jordens magnetfelt

og variasjoner i den elektriske ledningsevnen i berggrunnen.

I tillegg registrerer en målesonde radioaktiv

stråling fra bakken. Med disse målingene får forskerne

et detaljert bilde av geologien. I første fase av prosjektet

ble tilsammen 25 000 kvadratkilometer i Nordland,

Troms og Finnmark kartlagt med helikopter.

Følgende områder er kartlagt/ skal kartlegges:

• Repparfjord i Kvalsund kommune i Vest-Finnmark

• Øya Vanna ytterst i Karlsøy kommune i Troms

• Mauken i Målselv kommune i indre Troms

• Rombak ved Narvik i nordlige Nordland

• Rana, Nordland

• Finnsnes, Troms

• Kvæfjord, Troms

• Andøya, Nordland

• Alta - Kvænangen, Finnmark

De geologiske undersøkelsene ble utvidet i 2012. Blant annet med grafitt (Nordland/Troms)

og jern (i nordlige Nordland og sørlige Troms) og geokjemisk prøvetaking

ble utført Hamarøy-Tysfjord-området. En statusrapport over MINN etter

de to første år vil ferdigstilles primo februar 2013.

I tillegg skal 21.000 kvadratkilometer fra Alta til Grense Jakobselv i Finnmark

undersøkes med fly. Den geologiske oppfølgingen gjennomføres fra Repparfjord

til Kautokeino i Vest-Finnmark, i Senja, Mauken og Altevatnet i Sør-Troms, og

i Vesterålen. Flere av disse områdene har stort potensial for mineral- og metallforekomster,

i første rekke kobber, nikkel, jern og gull.

Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk

ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. NGU

vil ut i fra dette kunne få fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter.

Dataene som innhentes vil være offentlige og fritt tilgjengelige.

Kontaktperson for MINN programmet ved NGU:

Jan Sverre Sandstad

jan.sandstad@ngu.no


PRODUKSJON

NGU og Direktoratet for mineralforvaltning utgir årlig statistikk

basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall.

Disse tallene viser at det i løpet av 2011 ble det omsatt industrimineraler

og metalliske malmer for totalt 5,4 milliarder kroner i Norge.

Nord-Norge stod for halvparten av den nasjonale omsetningen

med 2,7 milliarder kroner. Sammenlignet med 2010 var det en

omsetningsvekst i landsdelen på 34 prosent. Bearbeidede malmer

utgjorde mesteparten av salgsverdien med 2/3, mens det resterende var

ulike typer industrimineraler. Til tross for at salget av bearbeidet malm

gikk ned, økte omsetningen som følge av svært gode priser i 2011.

Det ble solgt 4,8 millioner tonn industrimineraler fra landsdelen

i 2011, noe som var uendret nivå fra 2010. Det er i hovedsak i Nordland

og Finnmark man finner de største volumene, og om lag 3 /4 av

salget kom fra Nordland, og 1 /4 fra Finnmark. Brønnøy Kalk, Elkem,

Franzefoss Miljøkalk, Hammerfall Dolomitt, og Norwegian Crystallites

er de viktigste aktørene i Nordland, mens Sibelco Nordic og

Elkem står for hovedandelen av produksjonen i Finnmark. I Troms

har Skaland Graphite noe salg av grafitt.

Det er tre større metallgruver i produksjon i Norge, hvorav to i

Nord-Norge. Disse utvinner jernmalm, for videre å bearbeide dette

til jernholdig konsentrat (slig). I 2011 ble det solgt 2,5 millioner tonn

slig fra landsdelen. 60 prosent av salget kom fra Sydvaranger Gruve i

Finnmark, og det resterende fra Rana Gruber i Nordland. For å kunne

selge 1 tonn slig, må man ta ut rundt 2,5 tonn jernmalm.

Verdi av utvalgte forekomster i Nord-Norge.

Verdien er beregnet av NGU basert på forekomstenes

metallinnhold i henhold til priser på verdens metallbørser

pr. april 2012.

Metaller

Verdi (mrd NOK)

Sydvaranger Gruve Fe 146

Rana Gruber Fe 254

Nussir Cu, Au, Ag 18,98

Bidjovagge Au, Cu 2,95

Rieppe Cu, Zn, Ag 1,93

Sulitjelma Cu, Zn 5,7

Foto: Norsk Bergindustr


SYSSELSETTING

Mineralnæringen utgjøring en viktig distriktsnæring for Norge, hvor Finnmark

og Nordland er på topp 5 listen over de viktigste fylkene i landet sett i forhold til

omsetningsverdien på de solgte mineralene. 27% av de ansatte innenfor næringen

i 2007 hadde sitt arbeidssted i Nord-Norge.

Tabellen nedenfor viser hvordan mineralnæringen har vokst de senere årene

målt i sysselsetting i Nord-Norge. Veksten i antall ansatte er et direkte resultat av

økt malmproduksjon, og da spesielt siden Sydvaranger Gruve kom i produksjon

høsten 2009. Vi ser også vekst i antall sysselsatte som jobber med industrimineraler.

Her var veksten i sysselsettingen ca. 13% fra 2006 til 2011.

Antall ansatte / år 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Byggeråstoff 181 182 225 248 278 300

Naturstein 124 113 90 86 89 86

Industrimineraler 356 394 393 371 370 409

Foto: Norsk Folkemuseum

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 35

Malmer 183 193 239 344 751 796

Energimineraler 14 14 12 10 9 8

Totalt ansatte i 858 896 959 1059 1497 1599

Nord-Norge

Antall personer som jobber med byggeråstoffer har økt med om lag 60% i årene fra

2006 til 2011. Totalt i Nord-Norge er det nå nesten dobbelt så mange som arbeider i

denne næringen som i 2006. Det forventes at veksten i sysselsettingen kommer til

å øke betraktelig i årene som kommer.

Litt historie i denne sammenheng:

Viste du at Sulitjelma Gruber vi sin tid var

et av landets største bergverk, målt i antall

ansatte. Selskapet som ble grunnlagt i 1887

og nedlagt i 1991 var ved begynnelsen av

1900-tallet Norges nest største bedrift. På

det meste var det ca 1750 ansatte i gruveselskapet.

Sulitjelma var den gang landets

største produsent både av svovelkis og kobber.

Gruvedriften bidro til at folketallet i

Sulitjelma i tiden 1885 - 1910 vokste fra 45

personer til hele 2869 personer.

Utviklingen i antall sysselsatte i mineralnæringen i

Nord-Norge i årene 2006 - 2011

Nordnorsk andel av sysselsettingen

i mineralnæringen 2011

Antall sysselsate

Resten av

Norge

73%

Nordland 12%

Troms 2%

Finnmark

13 %

Nordland

Troms

Finnmark

Nord-Norge


Mineralnæringen

i Nord søker sammen

Den globale kampen om mineralske ressurser blir stadig tøffere, og

aldri tidligere har fokuset på Nord-Norge vært større. Norge er helt

avhengig av tilgang på mineralske råstoffer for å opprettholde og

videreutvikle vårt moderne samfunn. Presset på de viktige metallene

vil fortsette å øke i verden. For eksempel blir over 20% av verdensproduksjonen

av enkelte metaller brukt i europeisk industri,

mens bare 3% blir produsert fra gruver i EU-landene. Norge har flere

“kritiske” mineraler som EU etterspør, og har dermed en plikt til å

utvinne dem. Utvikling og drift på flere forekomster vil gi store ringvirkninger

og være et viktig bidrag til verdiskapingen i landsdelen.

En ny samarbeidsarena er etablert for å bidra til en slik utvikling.

30 aktører fra Trondheim i sør til Spitsbergen i nord har gått

sammen i Mineralklynge Nord for å gripe mulighetene som ligger

i et langsiktig klyngesamarbeid. Klyngen ble i 2012 tatt opp i det

3-årige Arena-programmet til Innovasjon Norge, SIVA og Norges

Forskningsråd. Dette betyr både finansiell og faglig støtte.

– Arena-status gis kun til de fremste og mest lovende klyngesamarbeidene

i landet, og det er en viktig anerkjennelse for Mineralklynge

Nord, sier styreleder Beate Bø Nilsen.

Mineralnæringen er allerede en viktig næring i Nord-Norge, og

flere av deltakerne er ledende innen sine områder. Samtidig ser de

at klyngesamarbeidet gir helt nye muligheter til å styrke egen kompetanse

og gjennomføre nødvendige utviklingsprosjekter.

– Samarbeidet er basert på felles identifiserte interesser og utfordringer.

Det er mye å ta tak i, og tiden er moden for økt samarbeid i næringen,

forteller Nilsen.

Mineralkontoret for Norge

Minerals Norway i Mo i Rana er et

nystiftet selskap som skal synliggjøre

mineralske forekomster i Norge

for industriell utnyttelse. Selskapet

skal identifisere interessante mineralske

forekomster, bearbeide og

tilgjengeliggjøre eksisterende data,

framskaffe ny geologisk kunnskap

samt vurdere utfordringer når det

gjelder prosess-teknologi, markedsforhold,

logistikk og miljø- og arealavklaring.

Resultatet av arbeidet skal

markedsføres mot industriaktører

med nødvendige ressurser til å videreføre

prosjektet mot åpning av drift på

forekomsten.

Deltakerne i Mineralklynge Nord er: Elkem Salten, Fauske

videregående skole, Høgskolen i Narvik, Kjeøy Research & Education

Center, Kunnskapsparken Bodø, Leonhard Nilsen & Sønner,

LKAB Norge, LNS Spitsbergen, Metal Prospecting, Minerals Norway,

Mo Industripark, Molab, Momek Group, Narvik Composite, Norges

geologiske undersøkelse, NTNU, NORUT Narvik, Nye Sulitjelma

Gruver, Pumpeteknikk Nord, Rambøll Norge divisjon Nord-Norge,

Rana Gruber, SINTEF, Skaland Graphite, SMV Hydraulic, Statskog

region Nord, Stjørdal fagskole, Støperi Nord, Teknor, Universitetet i

Nordland, og Universitetet i Tromsø.

Klyngen representerer relevante næringsaktører i hele verdikjeden

innenfor mineralutvinning og – prosessering, fra lokale leverandører

til internasjonale konsern, samt FoU, utdanning og offentlig sektor.

En rekke av aktørene er internasjonalt orientert, både i forhold til eierskap

og aktivitet.

– Aktørene er viktige i forhold til arbeidsplasser og ringvirkninger for

samfunnet, og i særlig grad i distriktene, sier Nilsen.

Deltakerne er engasjerte og ønsker å videreutvikle samarbeidet

rundt prioriterte felles satsninger, eksempelvis:

• økt kompetanse i og om næringen, herunder etableringen av

nye utdanningstilbud, samt å øke rekrutteringen til næringen

• å minimalisere næringens påvirkning på det ytre miljø ved økt

utnyttelse av råstoffet, og derigjennom å redusere

avfallsvolumene

• å utvikle eksisterende og ny leverandørutvikling gjennom tiltak

som øker konkurransekraften og markedsmulighetene

• utvikle ny teknologi og nye prosesser for bearbeiding av

mineral-ressurser

• bedre rammebetingelser og omdømme for næringen gjennom

tiltak og samarbeid med bransjeorganisasjoner

De aktivitetene som initieres og gjennomføres i regi av Mineralklynge

Nord skal bidra til å utvikle hele mineralnæringen. Dette

skal skje i tett samarbeid og dialog med aktører og støttespillere

også utenfor klyngen. Les mer om Mineralklynge Nord på nettsiden:

http:// mineralklyngenord.no

Fakta om Arena-programmet

Arena-programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av

regionale næringsmiljøer. Formålet er å stimulere til økt innovasjon og styrket

konkurranseevne i miljøene. Prosjekter i programmet skal være basert på samspill

og samarbeid mellom nærings-aktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige utviklingsaktører.

Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping.

Prosjektene skal være solid forankret hos de ledende bedriftene i miljøet.


Miljøhensyn

Utvinning av metaller og industrimineraler innebærer uttak av

store mengder steinmasser, der drivverdige metaller og mineraler

bare utgjør en liten andel. Det stilles store krav til den norske mineralnæringen

om å holde en høy miljøstandard, og bruke de beste

tilgjengelige metodene og teknologiene, allikevel kan mineralog

metallutvinning ha konsekvenser for miljøet. Næringen er arealkrevende

og kan føre til forurensning, både i form av støy, støv,

utslipp i naturen og lignende.

Vi er avhengig av mineral- og metallutvinning for å kunne

møte etterspørselen i markedet, men også for å kunne produsere

nye miljøvennlige produkter som vindmøller, batterier for el-biler

og annen ny og miljøvennlig teknologi. Mineralnæringen spiller

derfor en viktig rolle i forhold til å kunne utvikle nye miljøvennlige

produkter. Norske myndigheter tar miljøutfordringene alvorlig

og stiller strenge krav til næringen for å sikre at miljøet ivaretas.

Mineralloven stiller også krav i forhold til miljøhensyn og sikkerhet,

men i tillegg er andre lover er med å legge rammer for mineralnæringen.

Forurensingsloven har klare føringer i forhold til utslipp i

naturen. Næringens samspill med kultur- og friluftsområder reguleres

av flere ulike lover, slik som for eksempel Jordloven, Skogloven,

og Reindriftsloven. Det finnes egne forskrifter i forhold til

bruk av kjemikalier.

Det er viktig å sikre at både leting og utvinning av metaller og

mineraler skjer i harmoni med samfunnet, naturen, og med andre

næringer. Ivaretakelse av miljø er en forutsetning for å kunne drive

i denne næringen. Håndtering av restavfallet må skje på en måte

som sikrer miljøet, men som også er teknologisk gjennomførbart.

Dersom bedrifter velger sjødeponi av avfallet må det tilfredsstille

de gjeldende miljøkrav, samtidig som det ikke skaper utfordringer

for andre næringer, slik som oppdrett av fisk.

I årene fremover må det satses ytterligere på å øke kunnskapen

om hva som er optimale løsninger i forhold til miljø og sikkerhet for

denne næringen. Produksjonen i bergverksnæringen er i dag mye

mer effektivisert enn hva den var tidligere, men det er fremdeles

behov for ytterligere effektiviseringer. Det er spesielt utvikling av

teknologi for effektiv og miljøvennlig separering av mineraler og

fremstilling av metaller som er viktig, men det må også skje en videreutvikling

av energieffektive løsninger for utvinning og transport og

for å redusere avrenninger i forbindelse med sjødeponi.

Begrepet Green Mining nevnes ofte i forbindelse med denne

næringen. I dette ligger at næringen skal redusere forurensing,

forbedret arbeidsmiljø og sikkerhet rundt de ansatte i næringen,

øke utnyttelsen av ressursene og resirkulering. I tillegg skal

næringen bidra til et godt samspill med industri og andre samfunnsaktører.

Sannsynligheten er stor for at mineralnæringen kommer

til å få en betydelig vekst de kommende årene, ikke bare i vår

landsdel men også i store deler av verden hvor slike ressurser er

tilgjengelig. En mineralnæring som er ledende innenfor utvinning

og transport, vil også være konkurransedyktig internasjonalt i en

verden med økende fokus på miljøvennlige utvinningsformer.

Dette sier Mineralloven om miljø og sikkerhet (forkortet)

Sikringsplikt

Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal

iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området

slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr

eller tamrein. Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt

for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet

med tilknytning til området.

Oppryddingsplikt

Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal

sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene

pågår og etter at disse er avsluttet.

Dekning av kostnader ved opprydding og sikring

Den som vil foreta eller har satt i gang undersøkelser,

herunder prøveuttak, eller drift på mineralforekomster kan

bli pålagt å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring

av sikringstiltak.

Erstatningsplikt

Mineralloven har også klare regler om erstatningsplikt.

Foto: Narvik Havn

• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 37


Industrielle

utviklingsmuligheter

Tilgangen til store mengder energi og mineraler var det som skapte grunnlaget

for å bygge opp den sterke prosessindustrien som vi har i Nordland. I prosessindustrien

benyttes en stor del av mineralene som utvinnes i Nordland som innsatsfaktorer

i produksjonen for sin industri. Dette gjelder spesielt dolomitt, kalkstein

og kvarts. I tillegg til disse lokale råvarene importeres en rekke andre mineraler.

Prosessindustrien er derfor en spesielt viktig kunde for mineralbedriftene. Indeks

Nordland 2013 viser at prosessindustrien er Nordlands viktigste eksportindustri,

og står for hele 60 % av eksporten fra Nordland. Mineralnæringen og prosessindustrien

skaper store synergieffekter for leverandørindustri i Nord-Norge.

Prosessindustrien påvirkes i betydelig grad av internasjonale konjunkturer

og konkurranse. Tilgang til råstoff, kompetanse, kapital og teknologisk utvikling

har stor betydning for hvordan denne næringen kommer til å utvikle seg i årene

fremover. Rikelig tilgang på vannkraft til å produsere billig elektrisitet hadde stor

betydning for industrioppbygningen, men det førte også til at andre former for

energikilder ikke ble sett på som naturlige alternativer. I de senere år har imidlertid

en presset kraftsituasjon gjort at andre energikilder nå er aktuelle igjen. Spesielt

interessant er det nå å se på mulighetene som en ilandføring av naturgass eller

LNG vil kunne gi for denne næringen, og hvordan tilgangen på gass kan bidra til

forutsigbare rammebetingelser for nye industriprosjekter, hvor gass er en betydelig

innsatsfaktor. Aktuelle muligheter åpner seg i forbindelse med prosessering av

mineraler, der gassen enten er som energikilde, eller er råstoff som sammen med

mineraler gir helt nye produkter.

Industriell anvendelse av gass utenfor ilandføringsstedene er avhengig av

infrastruktur for transport og distribusjon av gassen. Utfordringen er at investeringer

i infrastruktur avhenger av stor nok etterspørsel fra industrien, samtidig som

at faktoren infrastruktur er helt avgjørende for at industrien faktisk kan komme

med sin etterspørsel.

Studier som belyser potensialet for industriell utvikling basert på

naturgass og mineraler:

De siste årene er det skrevet flere rapporter som belyser potensialet for utvikling av

industri basert på naturgass og mineraler:

• I 2010 publiserte forskere fra Norut, NGU, SINTEF og NTNU rapporten GeoNor

“Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser i Nordområdene”. Her

anbefaler de at det etableres en FoU- og innovasjonsstrategi rettet mot bærekraftig

utbyggelse av mineralske ressurser i Nord-Norge, og at det etableres et nordisk

senter innen utvikling og videreforedling av mineralske ressurser med

fokus på Nordområdene. Rapporten presenterer flere ulike case for industrielle

utviklingsmuligheter i Nord, hvor de også anbefaler at det utvikles regionale/

lokale utviklingsprosjekter. Rapporten peker på at det er et stort potensial for

utvikling av industri basert på en kombinasjon av naturgass og mineraler.

Nordland fylkeskommune kom i 2010 med rapporten

“Mulighetsstudie 2010, Økt bruk av naturgass

i Nordland”. Studien hadde som formål å

påvise og utrede mulighetene for industriell bruk

av naturgass i Nordland, og på lang sikt bidra til

at gass blir ilandført i Nordland. Det ble spesielt

sett på mulighetene i forhold til å anvende naturgass

i kombinasjon med mineralressursene som

finnes i Nordland. Rapporten konkluderer med

at det er store muligheter for industriell virksomhet,

at det bør jobbes videre med de mulighetene

som er avdekket for å kvalitetssikre at

dette vil gi lønnsomme industrivirksomheter.

• SINTEF rapporten “Utvikling av gassbasert industriklynge

i Hammerfest”, på oppdrag fra Hammerfest

kommune (2011) peker på de gode forutsetningene

som Hammerfest-regionen har for industriell

utvikling basert på gass fra Snøhvit-feltet. Dette i

tilknytning til de metaller og mineraler som er

tilgjengelig i regionen. Byens nærhet til rike jernmalmressurser

i Kirkenes og kobberforekomster

i nabokommunen Kvalsund, i tillegg til ressurser

som kvartsitt, nefelinsyenitt, nikkel og gull i Finnmark

- sett i sammenheng med ilandført gass,

vil kunne danne grunnlag for utvikling av en ny

gassbasert industriklynge. Rapporten anbefaler at

det til å begynne med (som steg 1) bør etableres en

integrert industriklynge som bidrar til lave utslipp

lokalt, hvor kraftbehovet kan dekkes av de planer

som i dag foreligger for etablering av nett og fornybar

energi. De anbefaler følgende industriprosesser:

Produksjon av jern, produksjon av superrent

karbon, og petrokjemisk produksjon. Deretter vil

neste steg være å videreutvikle verdikjedene i steg

1, i tillegg til mulig etablering av aluminiumsverk

og nytt gasskraftverk. Realiseringen knyttes til

akseptabel løsning for fangst og lagring av COµ.

En forutsetning for etablering av en industriklynge

i Hammerfest er rammebetingelser i form

av tilgang til gass og pris på denne.


• FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 • SIDE 39

Hva er naturgass?

Naturgass er en luktfri, fargeløs, og

brennbar gass. Gassen består hovedsakelig

av metan, men inneholder også

andre hydrokarboner som etan, butan,

propan og nafta.

Naturgass kan brukes direkte til oppvarming

av hus og til matlaging, til industriformål,

som drivstoff eller den kan

omdannes til elektrisitet i gasskraftverk.

Naturgassen anvendes blant annet

for å produsere damp, tørke, sveise,

varme, koke, fordampe, herde, smelte,

skjære og brenne.

Anvendelsen av gass i Norge til

industrivirksomhet og kraftproduksjon

er svært liten sammenlignet med andre

europeiske land. Vi bruker bare omtrent

1 % av gassen selv, resten eksporteres.

Det skyldes i hovedsak begrenset infrastruktur

for anvendelse innenlands.

Hva er fordelene ved bruk av gass i industrien?

Bedre effektivitet: fordi der en tidligere varmet vann

til damp, kan en lede naturgassen direkte inn uten tap

av energi.

Miljø: Naturgass inneholder svært lite svovel (bare det som

tilsettes gjennom luktestoffer for å oppdage evt lekkasjer).

Gassen produserer ikke sot og aske.

Virkningsgraden og produktkvaliteten er svært høy.

Foto: Shutterstock


ISBN - 978-82-81-51025-8

Rapporten er skrevet av: Kunnskapsparken Bodø AS

Design: Furore design & kommunikasjon

More magazines by this user
Similar magazines