.rsrapport 2002.qxd - Skagerak Energi AS

4 Hva er Skagerak? 

5 Hovedpunkter 2002 

6 Virksomhet 

Skagerak Energi AS 

Skagerak Kraft AS 

Skagerak Nett AS 

innhold 

20 Årsberetning 

28 Årsregnskap 

52 Fremtiden 

57 Summary in English

Skagerak 

dette Visjon 

Skagerak skal være den viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn. 

Skagerak-konsernet 

Skagerak Energi AS driver virksomhet innen kraftproduksjon og nettdrift. Konsernet 

omsatte for 1,98 milliarder kroner i 2002, en økning på 243 millioner fra oppstartsåret 

2001. Konsernet har sitt hovedkontor i Porsgrunn, og er et datterselskap 

av Statkraft Holding AS, som er majoritetseier med 66,62 prosent. Telemarkkommunene 

Skien, Porsgrunn og Bamble har de øvrige andelene. I løpet av 2002 

skjedde det ingen endringer på eiersiden. Skagerak hadde ved utgangen av året 851 

fast ansatte. 

Utviklingsretning 

Med utgangspunkt i konsernets industrielle og finansielle kompetanse skal Skagerak 

vokse videre innen sine kjerneområder; kraftproduksjon og nettdrift. 

Konsernets kraftproduksjon og engrosomsetning ligger i det heleide datterselskapet 

Skagerak Kraft AS, som også forvalter en relativt stor fysisk og finansiell 

kraftportefølje. Konsernets nettvirksomhet ligger i det heleide datterselskapet Skagerak 

Nett AS, og omfatter overføring av energi på regional- og distribusjonsnettsnivå 

i Vestfold og Grenland. Sluttbrukervirksomheten ivaretas gjennom Fjordkraft 

AS hvor Skagerak Energi AS eier 48 prosent. 

Konsernet prioriterer å utvikle en sunn og sterk bedriftskultur basert på «et 

godt indre liv». Det er ventet ytterligere noe reduksjon i bemanningen i 2003, men 

hovedparten av overtalligheten som eksisterte etter dannelsen av Skagerak, er nå 

tatt ut. Arbeidet med å trimme organisasjonen til et effektivt og konkurransedyktig 

energikonsern uten flaskehalser vil bli prioritert. 

Statkraft 66,62% Skien 15,20% 

Porsgrunn 14,80% Bamble 3,38% 

Generalforsamling 

Styre 


Skagerak Kraft AS 

Skagerak Nett AS 

Skagerak Elektro AS 100% 

Energimåling AS 

85% 

Andre forretningsområder 

Perpetum Energi og Miljø AS 

80% 

Miljøbil Grenland AS 40% 

Fjordkraft AS 48% Naturgass Grenland AS 30% 

Vestfold Trafo Energi AS 

34% 

Skagerak Varme AS 

50%

Kraftvirksomheten vil videreutvikle posisjonen som den ledende kraftprodusenten 

i regionen. Fremtidig vekst kan skje både ved investeringer i ny produksjonskapasitet 

og ved bedre utnyttelse av eksisterende kraftproduksjonsanlegg. 

Nettvirksomheten skal videreutvikles gjennom modernisering og vedlikehold 

av det eksisterende nettet, samt investering i nye nett. 

Vinterens kraftsituasjon viste hvor sårbare vi er i Norge. Ikke fordi vi så ensidig 

bruker elektrisitet til oppvarming, men fordi vi utelukkende har gjort oss avhengig 

av vannkraft for å skape denne energien. For å møte fremtidige behov har Skagerak 

ambisjoner om å distribuere gasskraft til Østlandet. Også fjernvarme er et 

område som prioriteres. Allianser kan være naturlige innslag for å styrke og utvikle 

virksomheten. 

Skagerak skal være en regional motor og samtidig hente ut nasjonale fordeler 

gjennom Statkraft-alliansen. Med utgangspunkt i konsernets kompetanse skal 

Skagerak skape en industriell utvikling basert på lønnsom vekst. 

kjerneverdier 

Utvikling og vekst forutsetter et 

velfungerende «indre liv». Derfor 

etterlever både den enkelte 

arbeidstaker, ledelsen og konsernet 

som helhet Skageraks kjerneverdier: 

• Åpenhet og tydelig 

kommunikasjon 

Utvikling og fornyelse 

• 

Inspirasjon og arbeidsglede 

Ivaretakelse og å bry seg om 

2002 kort fortalt 

Et spesielt år med store svingninger i strømprisen. 

• 

Omstillingsprosessen etter fusjonen tok også i 2002 mye ressurser. 

Sterkt årsresultat som følge av både fremsynthet og heldige disponeringer 

Hovedtall Skagerak Energi Konsern 

Enhet 2002 2001 2000 

Årsresultat Hele 1.000 kr 459 195 236 498 246 548 

Investeringer Hele 1.000 kr 480 089 306 097 2 759 555 

Balanse 31.12: 

Likvide midler Hele 1.000 kr 121 213 238 393 2 580 365 

Egenkapital Hele 1.000 kr 7 500 443 7 271 248 7 574 659 

Totalkapital Hele 1.000 kr 10 311 684 9 870 992 12 065 416 

Nøkkeltall: 

Tilført kontantstrøm 

fra årets virksomhet Hele 1.000 kr 973 995 620 521 538 723 

Personal: 

Ansatte 31.12. Antall 794 874 940 

Produksjon og salg: 

Produksjon (etter pumping og tap) GWh 5 142 5 880 6 463 

Hel- og deleide kraftstasjoner Antall 47 43 43 

2002 

5 skagerak årsrapport 2002

virksomhet

Konsernsjef Hans August Hanssen 

er godt fornøyd med 2002. Sett bort 

fra de skyhøye strømprisene.

kost 

kraftig 

– Jeg skal være ærlig med deg, sa Hans August Hanssen og fylte koppen med beksvart 

kaffe. Vi hadde snakket i en time; om resultater, avkastning, lønnsomhet, 

synergier, effektivisering og Skageraks indre liv. Det hadde vært en positivitetsflom 

uten linjebrudd. Så kom de høye strømprisene på bordet. 

– Jeg skal være ærlig, gjentok Hanssen. 

– Jeg syntes det var ok da det startet. Det var selvfølgelig bra for oss. Men så 

ble det ekstremt. Altfor ekstremt. Det ble rett og slett for mye av det gode. 

Kraftuttrykk 

2002 ble det store strømsnakk-året. Da hvert eneste lunsjbord fikk sine eksperter 

på magasinfylling og krafteksport. Da de fæle energiselskapene ble omtalt i langt 

sterkere kraftuttrykk enn watt og ampere. Det smalt noen sikringer, kan du si. 

– Økonomisk var det selvfølgelig gunstig for oss at strømprisen økte, men det er 

ikke ønskelig at det skjer på denne måten. Ikke med disse svingningene, ikke med 

all støyen og slitasjen det medfører. Vi ønsker oss en stabil, noe høyere pris enn hva 

som har vært tilfellet de siste åra. Det er tross alt slik det er. Elektrisk kraft er blitt 

en vare. Eierne våre skal ha avkastning, og helst en avkastning som er noe høyere 

enn en vanlig bankrente. Ergo må vi tjene penger. Og staten tar jo sitt. Det legger 

press på inntjeningen. 

Men penger har da Skagerak tjent. Samlet hadde konsernet et overskudd etter 

skatt på 459 millioner kroner i 2002. Si det på styrerommet, og det nikkes fornøyd. 

Si det høyt på bussen, og spenningen nærmer seg kokepunktet igjen. 

– Et overskudd på nesten 500 millioner høres mye ut, men ser man hva vi er 

verdsatt til, vel 12 milliarder, så er det ikke allverden, påpeker Hanssen. 

Beskyldninger om grådighet har han hørt i hele vinter. Alle har fått samme svar. 

– Vi har opptrådt på den måten vi skal. Vi har rammebetingelser å forholde oss 

til. Årsaken til de høye strømprisene skyldes ikke grådighet fra vår side. Som vi har 9 skagerak årsrapport 2002

forsøkt å formidle i mediene, så skyldtes prisoppgangen naturgitte forhold og at vi 

har skjøvet et problem foran oss i mange år. Etterspørselen etter kraft økte femseks 

ganger i løpet av 90-tallet uten at noen gjorde noe med tilgangen. Det ble 

knapt snakket om. 

– Men har markedet fungert? 

– Det vil jeg da påstå. Når det er knapphet på en vare, stiger prisen og forbruket 

går ned. Slik har det også vært her. Men måten det har skjedd på, har vært 

brutal. 

Den tøffe vinteren 

Vinteren 2002 var ikke bare brutal for forbrukerne, den var også brutal for de 

ansatte i Skagerak, understreker konsernsjefen. Da prisene steg på høsten, startet 

linjene å gløde på sentralbordene våre. Og da regningene dalte ned i postkassene 

over nyttår, gikk det fra lavspent til høyspent i det samme telefonsystemet. 

– Uheldig og utrivelig, sier Hanssen. 

– Det har vært mye støy som har medført stor slitasje på de ansatte, ikke minst 

for de som sitter i kundemottaket vårt. Vi har alltid opplevd et veldig engasjement 

i Telemark, men i vinter har det vært så det holder. Midt oppi stormen håper jeg at 

alle ansatte ser at jobben vi legger ned gir resultater. Alt er bygget på en felles innsats 

der alle bidrar. Det gleder meg å se den stå-på-viljen og den positive innstillingen 

som lever i Skagerak, roser sjefen. 

Utfordringene var mange da 13 uavhengige selskaper ble samlet til ett 

konsern i Skagerak i 2001. Etter to års drift er de fleste hindringene allerede tilbakelagt. 

– Vi var over 1000 ansatte da vi startet, og bemanningstilpasningen har vært en 

av de viktigste oppgavene for å få trimmet organisasjonen. Nå er det meste på 

plass. Totalt har 226 personer fratrådt, hvorav cirka halvparten med ulike sluttpakker 

eller førtidspensjon. Det har vært en ryddig og ordentlig prosess i tett samarbeid 

med de tillitsvalgte som har gjort en kjempejobb. 

Hånd i hånd med nedbemanningen har Hanssen vært opptatt av å bygge en 

enkel selskapsstruktur uten flaskehalser. 

– Vi har fjernet lederstillinger og ledernivåer siden Skagerak ble en realitet. 

Det ligger ingen dramatikk eller sensasjon i det. Det er helt nødvendig for 

å kunne skape en effektiv organisasjon. Med færre ledd og raske beslutninger, 

sier han. 

skagerak årsrapport 2002 10 

Det indre livet 

Det er nå to år siden juristen Hans August Hanssen for første gang åpnet døra til 

sitt Skagerak-kontor, trådte inn, og lot døra stå åpen. 

– Jeg var spent på mottakelsen. Det var noen og enhver som var skeptiske til en 

konsernsjef uten faglig kompetanse, men jeg synes vi er kommet et godt stykke på 

vei. Vi skal skape resultater for eierne våre, men også ta vare på det indre livet 

i bedriften. 

– Pene ord? 

– Ja, men det må være mer enn det. Uten arbeidsglede, miljø og en positiv 

bedriftskultur, kan vi aldri nå målene våre. Og heller ikke resultatene. 

– Hva gjør du konkret?

– Personlig prøver jeg å være så tilgjengelig som mulig. Jeg er opptatt av åpenhet. 

Det er en forutsetning for å skape tillit. Samtidig gjør vi det vi kan for å bygge 

opp lagfølelsen. Samhandling, for å sitere Nils Arne Eggen. 

Det er ikke bare i ord at Skagerak samspiller med lagidretten. Konsernet er 

hovedsponsor for regionens to flaggskip, Odd Grenland og Larvik Håndballklubb. 

Den tidligere friidrettsutøveren, fotballsparkeren og skihopperen Hanssen benekter 

at det er hans personlige sportsinteresse som er grunnlaget for samarbeidet. 

– Nei, men jeg har vel ikke akkurat bremsa, innrømmer konsernsjefen. 

Det er likevel et dypere motiv. 

Positive ambassadører 

– Både Odd og LHK er suksessrike lag, de sprer positivitet, og på den måten er de 

gode ambassadører for det vi ønsker å oppnå. Samtidig er det populære tiltak blant 

både ansatte og kunder. Liksom Vestfold-festspillene og Ibsenhuset, der vi også er 

med. 

Men også i Skagerak er selvfølgelig egne resultater de viktigste. Ikke Odds, ikke 

LHKs. Og til tross for mye støy og slitasje, er det fornøyde klapp på ryggen 

i Skagerak-garderoben også. Vi retter mikrofonen mot kaptein Hanssen. 

– Hva føler du nå? 

– Jeg er godt fornøyd med resultatet i 2002, svarer Hanssen. 

– Hvorfor gikk det så bra? 

– Det er flere årsaker til det. Selvfølgelig betød prisøkningen en del, men bare 

fordi vi hadde disponert vannet i magasinene på en klok måte. Uten vann, ingen 

kraft. Uten kraft, ingenting å selge. Det hadde vi. Som følge av god analyse og også 

noe flaks, kanskje. 

Ny utfordring 

Nå venter nye utfordringer i 2003, og noen gamle: Få eierne til å dra i samme 

retning. Fortsette den lønnsomme veksten. Øke avkastningen til noe mer enn 

bankrente. Fortsette trimmingen av organisasjonen. Jobbe med det indre livet. Få 

ned sykefraværet ytterligere. 

– Vi ser hele tiden etter vinn-vinn-situasjonene. Vi er på et kjempelag, det må 

vi utnytte. Den ene hovedutfordringen er å hente ut synergiene regionalt. Den 

andre er å hente ut synergiene i det samarbeidet vi har med Statkraft-alliansen. 

Sistnevnte må vi se mer på fremover, sier Hanssen. 

I tillegg har man altså fått en tredje hovedutfordring i løpet av 2002. Og i tilfelle 

de ansatte glemmer det, og Hanssen glemmer det, vil et par tusen telefoner legge 

igjen en glødende huskelapp når strømregningene igjen finner veien til kassene. 

Hanssen setter fra seg kaffekoppen. Den er tom nå. Ikke en dråpe i magasinet. 

– Kraftsituasjonen og høye kraftpriser er en grunn til at tilliten fra våre kunder 

har fått en ripe i lakken. Det må vi bare innse, sier han, og på tampen av en lang 

prat om et positivt år for Skagerak Energi, tar han selvkritikk på bransjens vegne. 

– Tidligere var energiselskapene arrogante og lyttet lite til kundene. De hadde 

monopol, de var kapitalsterke. Men etter dereguleringen er det en helt ny verden. 

I dag stilles helt andre krav til service og informasjon. Kort sagt må vi ta kundene 

mer på alvor. Det skal vi gjøre i Skagerak Energi, lover Hans August Hanssen. 

– Vi har både kapasitet, gode medarbeidere og kapital til å utvikle oss videre. 11 skagerak årsrapport 2002

SKAGERAK KRAFT 

Drømmen om Elin ligger 858 meter 

inn i Valdres-fjellet. Den kostet 

230 millioner kroner.

Elins 

veien til 

hjerte 

– Her er det! sa Harald Lundgård i Skagerak og stoppet bilen foran en diger metallport. 

Hva mente han med ´Her er det´? Vi hadde tatt turen til Valdres for å betrakte 

den nye kraftstasjonen i Åbjøra. Mange mil var tilbakelagt. Et hundretalls millioner 

var investert. To års byggetid og flere års planlegging var historie. Jeg vet ikke hva 

vi hadde ventet oss, men i hvert fall noe helt annet enn en garasje. 

Så gled porten til side. 

Det var ingen garasje. 

Det var veien til jordens indre. 

Konsesjonstrøbbel 

Moderniseringen av Åbjøra kraftverk startet 1. august 2000. Eller egentlig lenge før 

det. Tidligere Vestfold Kraft Energi AS ønsket i utgangspunktet å bygge nye vannveier 

for å øke slukeevnen og energiproduksjonen, men den lange behandlingstiden 

for konsesjonssøknader i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) stoppet 

drømmen. 

– Det gamle kraftverket fra 1951 var helt nedslitt. Vi kunne ikke vente på en 

konsesjonsrunde på minst seks år, kanskje åtte år, før vi gjorde noe, sier prosjektleder 

Tryggve Frøland i Skagerak Kraft AS. 

Den beste økonomiske løsningen ble å pensjonere den gamle kraftstasjonen og 

bygge en ny. Dermed holdt man seg innenfor reguleringskonsesjonen for det gamle 

kraftverket, og trengte bare en enkel anleggskonsesjon. 

Noen full utnyttelse av potensialet var det ikke. Gamle Åbjøra produserte 465 13 skagerak årsrapport 2002

GWh, mens det nye kraftverket kan produsere rundt 500 GWh i et normalår. Slukeevnen 

er den samme, men effekten bedre på grunn av bedret totalvirkningsgrad. 

– Vi ønsket opprinnelig å øke slukeevnen til 36 kubikkmeter i sekundet. Det 

ville gitt oss 525 gigawattimer i et normalår og bedre mulighet for døgnregulering. 

Men den lange konsesjonsrunden stoppet oss, forklarer Frøland. 

Dermed ble det investert 230 millioner kroner for å øke produksjonen med 

beskjedne 35 gigawattimer. Dårlig økonomi? Frøland ser det ikke slik. 

– Sammenlignet med andre alternativer, var dette det optimale. En oppgradering 

av den gamle stasjonen var det som konkurrerte nærmest, understreker 

Frøland. 


Festen er over 

Fortsatt står de der, de tre gamle generatorene som trofast leverte sin kraft gjennom 

femti år. Fortsatt muskuløse, fortsatt pene i tøyet. Men tiden har løpt fra dem, 

og tiden har løpt fra deres skaper. Festen er over for The British Thomson-Houston 

& Co Ltd fra Rugby i England. 

– Fabrikken ble nedlagt for mange år siden, og mot slutten var det knapt deler 

å oppdrive. Ei heller kunnskap. To pensjonister i Sørumsand kan mye om slike 

generatorer, men vi kunne liksom ikke satse på dem framover, sier Harald Lundgård 

som viser oss rundt i Åbjøra. 

Trafoene i det gamle anlegget er ikke blant de sikreste lenger. Lundgård anbefaler 

oss ikke å gå forbi dem. I stedet leder han oss gjennom en gangtunnel til den 

nye stasjonen. Inn til den nye herligheten. Og ingen er visstnok herligere enn Elin. 

Nåja. 858 meter inn i fjellet finner vi henne. Førsteinntrykket er at hun er for 

høy for oss. Generatoren fra Østerrike er en drøy etasje fra topp til tå. Hun er ikke

spesielt vakker heller, innpakket i fjell, betong og metaller. Fast følge har hun også. 

Turbinen, en tørst kar, sluker 24 kubikkmeter i sekundet. Som resultat snurrer han 

500 omdreininger i minuttet. Med andre ord: Hun er høy og stygg, han er full og 

svimmel. Men Harald Lundgård liker det nye paret. 

– Alt er mye enklere, alt går på data nå. I gamle Åbjøra, med vannstyrte ventiler, 

måtte vi være tre mann for å starte opp anlegget, og det tok lang tid. Nå er det 

bare noen tastetrykk. Etter tre minutter er vi oppe og går på tomgang. Etter åtte 

minutter er vi oppe i full drift. Og vi trenger ikke kjøre det herfra heller. Vi kan 

fjernstyre anlegget fra Porsgrunn, forteller Lundgård. 

Sjefene fornøyd 

Den 28. november 2002 sa Skagerak takk og farvel til gamle Åbjøra. I primo 

desember var det nye anlegget i kommersiell drift. Prosjektleder Frøland mener at 

selve utbyggingen stort sett gikk etter planen. Enkelte leverandører hadde sine 

problemer underveis, men det ga ikke store konsekvenser. Også ferdiggjøringen av 

ny maskinsal, ny atkomsttunnel, ny trykksjakt og nytt utløp gikk fint. 

– Vi visste at det var svakhetssoner i fjellet i området. Men med geologisk 

kunnskap hos konsulenter og i egen organisasjon har vi også mestret dette. 

Boringen av selve trykksjakten var et spenningsmoment. Etter å ha sprengt 

ferdig tunnel både over og under sjakten, ble det boret fra toppen. 

– Vi boret et 40 centimeters pilothull og traff nesten innertieren, sier Frøland. 

I Porsgrunn sitter energidirektør Karsten Fretheim og smiler. 

– Prosjektstyringen har vært god og totalprisen havnet under budsjett. Joda, 

jeg er godt fornøyd, nikker Fretheim. 

Skagerak-direktøren rår nå over 25 egne kraftverk, hvor Åbjøra er det nyeste. 

– Vi var jo ute etter noe større produksjonskapasitet, men det ville tatt årevis 

å behandle. Å ruste opp det gamle verket hadde vært meningsløst. Nå har vi fått et 

topp moderne anlegg med høyere effekt og større virkningsgrad. Å kunne fjernstyre 

anlegget gjør det enkelt å starte og stoppe anlegget som vi vil. Det tar bare 

noen minutter fra vi trykker på knappen til vi kjører strøm i nettet. På den måten 

kan vi hente ut en ekstra gevinst, sier Fretheim. 

Turbulent år 

Året 2002 ble et turbulent år i kraftmarkedet, spesielt høsten med lite tilsig og 

svært høye priser. Heldigvis hadde Skagerak nok vann i magasinene til å dra nytte 

av prisøkningen. Problemet i Åbjøra er paradoksalt nok for mye vann. 

– Hvert år taper vi vann i Åbjøra fordi reguleringen ikke er god nok. Hadde vi 

stått helt fritt, og hatt en helt annen regulering, kunne vi tatt imot mer vann. Nå 

har vi ikke mulighet til å ta ned alt, forklarer Karsten Fretheim. 

Anlegget er altså splitter nytt, men fortsatt er det det samme vannet som 

skaper kraften. Fra magasinene Helin, Flyvann, Tisleifjord, Storevann og Ølsjøen 

fosser vannet gjennom kraftstasjonen i Åbjøra, skaper ettertraktet strøm i nettet, 

før det faller fortjent til ro i Aurdalsfjorden. 

Slik har det fosset i 52 år, og slik skal det fosse i mange tiår framover. Og midt 

oppi det hele står Elin, generatoren som ved hjelp av turbinen gjør vann til vin. 

Lenge var hun bare en drøm. 

Nå er hun våt virkelighet. 15 skagerak årsrapport 2002

SKAGERAK NETT 

De lever av å rette opp feil. Men 

må ikke gjøre feil selv. Det kan få 

alvorlige konsekvenser.

vrange 

når nettene blir 

Med hjelm, visir og flammesikkert tøy klatrer Ingar Østby og Pål V. Svendsen opp 

i trafostasjonen nord for Hedrum kirke. Klatreskoa klamrer seg rundt stolpene i ren 

engstelse. Det knaker idet Ingar tar det siste steget mot toppen. I ledningsnettet 

rundt ham pulserer en dødelig spenning på 22.000 volt. Den er forhåpentligvis 

koplet ut nå. 

– Kontroller! sier Pål, og rekker prøvestaven opp til sin kollega. 

Ingar posisjonerer seg. Retter litt på visiret. Så fører han prøvestaven mot 

kablene. 

To timer tidligere: 

Mobiltelefonen ringer hos Bjørn Gunnar Andersen i Larvik. Som en av syv driftsvakter 

hos Skagerak Distribusjon Midtre vet han hva det innebærer. Det er feil 

på nettet. 

Andersen griper røret. 

– Nettservice! 

Han lytter, han nikker, han ser alvorlig ut. Klorer ned et stedsnavn på papir. 

Sier «vi kommer!» og ikke så mye mer. Så legger han på. Raskt og bestemt. Ingen tid 

til snikk-snakk. 

– Det er hektisk her, sier Bjørn Gunnar Andersen. – Men alt er ikke ambulansevirksomhet. 

Skal du bygge hus og må ha provisorisk strøm, er det hit du ringer. Skal 

du ha ned et tre på tomta di, ordner vi det. Skal du drenere, må vi sjekke om det er 

kabler i bakken. Vi er et serviceorgan som jobber direkte mot publikum for å sikre 

stabil strøm og rette feil så fort som mulig. Og det er mye feil på denne tida av året. 

Kulde og snø skaper problemer. Problemer som… 

Lyden av Nokia’en fyller rommet. 

– Som du ser: Det står ikke stille her. 

Sist han sjekket viste telefonen 131 timer med inngående samtaler, bare 17 skagerak årsrapport 2002

30 timer med utgående. Ut av hylla henter han en statistikk fra 2002. En statistikk 

som viser antall oppdrag for nettservice-avdelingen i Larvik: 106 jordfeil ble rettet, 

1207 kabler påvist og gravd frem, 271 byggestrømskasser satt opp og tatt ned, 560 

installasjonsmeldinger behandlet, og 1658 utrykningsoppdrag gjennomført. 

– De store tingene tar vi med en gang. De små kan vi vente med til dagen etter. 

Kort responstid er viktig, sier Bjørn Gunnar Andersen. 

24 timers service 

Hver dag, hele døgnet, er syv mann på jobb: én driftsvakt og seks montører, som 

gjør alt de kan for å sikre stabil strøm til Larvik og Sandefjord. 

Driftssentralen i Larvik er selve hjertet. Sentralens leder, Ørnulf Charlesen, 

låser oss inn på kontrollrommet. Det er som å vandre inn i en Bond-film. Datamaskiner 

i to rader fyller midten. Sideveggene bærer brede tavler med intrikate 

ledningsnett. Larvik på den ene veggen, Sandefjord på den andre. Sandefjord ser 

ut som en arkitekts verk, Larvik som om den var tegnet av en femåring. 

– Sandefjord har et mye bedre nett enn Larvik, det er bedre planlagt, det er 

nyere. Sandefjord er som en highway, mens Larvik har vært preget av småkonger, 

sier Charlesen. 

Han setter seg i sjefsstolen. Taster litt på maskinen. Herfra kan du mørklegge 

Torp flyplass, om du vil. Eller gjøre tv-kvelden svart for den gretne naboen. Men 

Ørnulf Charlesen har edle hensikter. 

– Vi har våre beredsskapsplaner. Til sykehuset har vi flere veier vi kan lede 

strømmen inn. Det samme har vi til Torp. Men vi har jo våre kritiske punkter, som 

vi kontinuerlig forsøker å forbedre og da gjerne sammen med våre kunder. 

På scooterjakt 

Kong Vinter er hovedfienden. 

– Tung snø betyr trær mot linjene – og masse feil. Derfor tok vi et krafttak for 

å rydde høyspentnettet i høst. Bare en liten pisk på høyspenten i Lardal, så detter 

strømmen ned. Da må vi reise ut og ta den vekk. 

– Hvordan finner dere den? 

– Det er ut på scooter for å leite, da. Det kan selvfølgelig være vanskelig innimellom. 

Det er tross alt noen tusen trær oppover der, poengterer Charlesen, som lar 

andre krangle om strømpriser. Hans oppgave er at det skal lyse hos deg, koste hva 

det koste vil. Derfor slåss han ufortrødent videre mot værguder og Lardal-skog. 

Og er det ikke trær, så er det fugler. 

– Joda, sier Ørnulf Charlesen.- Vi har litt trøbbel med ansamlingen av fugler 

langs Lågen. Eller for å snu på det: Vi er lite glade i linjene over den. Vi henter ned 

noen svidde svaner i løpet av året. 


Nye linjer opp 

Noen meter bortenfor kontrollrommet sitter ingeniørene i planavdelingen. De tenker 

og tegner og klør seg i hodet. Nye linjer må opp. Gamle linjer må ned. De ferdige 

planene havner på pulten til Geir Døvle Svendsen, avdelingsleder i montasjeavdelingen. 

– Det er rigging av høyspentlinjer, bygging av nye trafoer og legging av kabler, 

forklarer han.

Men forklaringen sier lite om dimensjonene på arbeidet. En høyspenttrasé er ti 

meter bred og flere kilometer lang. Det betyr trefelling til frokost og trefelling til 

kvelds. Så skal mastene opp og kablene strekkes. 

– Det blir noen tusen meter, ja. 

Og når høyspentmastene står der, og kablene ligger der, er arbeidet langt fra 

over. Trær vokser, som kjent – og den tunge snøen er allerede nevnt. Da rekvirerer 

montasjeavdelingen hos Skagerak et helikopter, henger ei kjempesag under farkosten, 

og sager seg vei oppover Lardal-skogene. 

Linjerydding, kalles det. 

– Og bør ikke kombineres med bærplukking og elgjakta, gliser Geir Døvle 

Svendsen. 

Strømmen tilbake 

Montørene Ingar Østby og Pål V. Svendsen bør helst ikke glemme noen ting der de 

henger i trafoen ved Hedrum kirke. Ikke hjelmen, ikke visiret, ikke det flammesikre 

tøyet, ikke sikkerhetsinstruksene – og slett ikke prøvestaven som tester om de 

22.000 voltene er koplet ut. 

Heller ikke jordingsapparatet. 

– I tilfelle en idiot skulle skru på strømmen igjen før vi er ferdige, sier Pål. 

Det har ikke skjedd så langt, og det skjer ikke i dag heller. Pål og Ingar retter 

feilen, klatrer ned, og slår nummeret til driftsvakta for å rapportere. Nok en gang 

fyller lyden av Nokia-telefonen gangene hos Skagerak i Larvik. Bjørn Gunnar 

Andersen tar den umiddelbart. 

– Ingen skal vente her, forklarer han. 

– Hos mange bedrifter må du høre pausemusikk i en halvtime før du får svar. 

Jeg håper aldri vi kommer dit. Det skal vi ikke heller. Dette er faktisk veldig moro.

årsberetning

årsberetning 

Generell innleding 

Skagerak Energi AS er et resultat av fusjonen mellom Skiensfjordens kommunale 

kraftselskap AS (SKK) og Vestfold Kraft AS (VK). Fusjonen hadde virkning fra 

1. januar 2001. 

Konsernet har sitt hovedkontor i Porsgrunn, og er et datterselskap av Statkraft 

Holding AS, som er majoritetseier med 66,62 prosent. Øvrige eiere er kommunene 

Skien (15,20%), Porsgrunn (14,80%) og Bamble (3,38%). 

Konsernets kraftproduksjon og engrosomsetning ligger i det heleide datterselskapet 

Skagerak Kraft AS, som også forvalter en relativt stor fysisk og finansiell 

kraftportefølje. Konsernets nettvirksomhet ligger i det heleide datterselskapet 

Skagerak Nett AS, og omfatter overføring av energi på regional- og distribusjonsnettsnivå 

i Vestfold og Grenland. Sluttbrukervirksomheten ivaretas gjennom Fjordkraft 

AS hvor Skagerak Energi AS eier 48 prosent. 

2002 var et spesielt år for bransjen. Man opplevde både historisk høyt og historisk 

lavt nivå i magasinene. Den tørre høsten med rekordhøye strømpriser ga et 

sterkt press på marginene mot sluttbrukerne. Noe som medførte stor mediaoppmerksomhet 

og forsterket pågang fra kundene. 

I tillegg hadde Skagerak Energi en rekke interne utfordringer i 2002. Omstillingsprosessen 

etter fusjonen krevde også dette året store ressurser, med bemanningstilpasning 

og effektivisering som sentrale oppgaver. 

Resultat og utbytte/disponering 

Skagerak Energi konsern omsatte for 1,98 milliarder kroner i 2002, en økning 

på 243 millioner fra 2001. 816 millioner kom fra salget av produsert kraft og 950 

millioner fra nettvirksomheten. I tillegg hadde man 214 millioner i andre driftsinntekter. 

Konsernets driftsresultat for 2002 endte på 830 millioner, hvorav 624 millioner 

fra kraftproduksjonen og 250 millioner fra nettvirksomheten. Det er en vesentlig 

bedring fra 2001 da det samlede driftsresultatet ble 520 millioner. Den positive 

utviklingen er gledelig, men er delvis begrunnet i betydelige engangserstatninger, 

samt økte driftsrammer i det første året i en ny reguleringsperiode. 

Driftsresultatet for Skagerak Kraft (624 millioner) ga rundt 12 prosents avkastning 

på bokførte anleggsvedier. Driftsresultatet for Skagerak Nett (250 millioner) 

ga rundt 9 prosents avkastning på kapitalen. Korrigert for avsetninger knyttet til 

restrukturering, har Skagerak Nett en avkastning på 10 prosent i 2002. 

Årets regnskap er belastet med 30 millioner til fortsatt omstilling og bemanningstilpasning 

etter fusjonen. 

Salg av kraft til sluttbrukerne ble fra 2. kvartal i 2001 overført til Fjordkraft AS, 

som eies 48 prosent av Skagerak Energi AS. Som i fjorårets årsrapport er resultatet 

fra dette området innarbeidet i regnskapet som en del av finanspostene. 

Samlet har Skagerak Energi-konsernet et overskudd på 459 millioner i 2002. 

Årsoverskuddet for Skagerak Energi AS ble på 285 millioner. Styret anbefaler at 

årets overskudd i Skagerak Energi AS disponeres slik (i tusen kroner): 


Til utbytte 230 000 

Tilføres annen egenkapital 43 524 

Sum disponert 284 524

Etter disponering av årets overskudd utgjør morselskapets frie egenkapital som 

lovlig kan deles ut som utbytte 170 millioner. 

Finansiell stilling og kontantstrøm 

Konsernets samlede balanse utgjorde pr. 31.12.02 10,3 milliarder kroner, og den 

bokførte egenkapitalen var 7,5 milliarder. Konsernets samlede investeringer i kraftproduksjon 

sto bokført med 5,0 milliarder. Bokført verdi av nettet var 3,5 milliarder. 

Konsernets samlede rentebærende gjeld er 1,3 milliarder. Konsernet har samtidig 

langsiktige trekkfasiliteter på 1,6 milliarder som løper frem til 2006, hvorav 

150 millioner var trukket pr. 31.12.02. Konsernet nedbetaler omlag 60 mill. kroner 

årlig på obligasjonslån. 

Kontantstrømmen for konsernet var god i 2002. Kontantstrømmer fra operasjonelle 

aktiviteter var på nær 350 millioner til tross for en økning i kortsiktige fordringer 

på over 600 millioner. 

Konsernet investerte omlag 480 millioner i 2002, hvorav 250 i kraftproduksjonen 

og 230 millioner i nettvirksomheten. Den langsiktige gjelden økte med 220 

millioner kroner i løpet av året. 

Kraftproduksjonen 

Kraftproduksjonen foregår i hel- og deleide kraftverk spredt over store deler av 

Sør-Norge. Skagerak Kraft har selv driftsansvaret for 25 kraftstasjoner med en 

midlere årsproduksjon på 2700 GWh, mens selskapets totale midlere årsproduksjon 

er på 4800 GWh. 

2002 var et turbulent år i kraftmarkedet. Spesielt den tørre høsten, som ga 

svært høye priser, skapte uro. Når man ser året under ett, var likevel ikke strømprisen 

spesielt høy i 2002. Systemprisen endte på 201,03 kr/MWh. I 2001 var den 

til sammenligning 186,49 kr/MWh. 

Norge hadde en total produksjon på 129,7 TWh i 2002, hvilket var 10,4 TWh 

mer enn forbruket og 8,7 Twh mer enn i 2001. 

Nedgangen i det nasjonale forbruket skyldes først og fremst et mildt år. Den 

høye produksjonen kom som en følge av de høye magasinfyllingene på våren/sommeren. 

I likhet med andre norske produsenter var Skagerak Kraft avhengig av 

å produsere mye strøm første halvår for å redusere risikoen for vanntap på høsten. 

På våren var nivået i magasinene historisk høyt etter en snørik vinter. I løpet av 

året sank nivåene i magasinene historisk lavt etter den tørreste høsten siden 1931. 

Skagerak Krafts gode årsresultat har sin årsak i både fremsynthet, treffsikker 

analyse og heldige disponeringer. Produksjonen økte i løpet av 2002, og produksjonen 

var høyest andre halvår, da prisene var høye. At det var mye vann igjen 

i magasinene da nedbøren uteble i høst, var avgjørende for å kunne nyte godt av 

de høye prisene. Samtidig hadde selskapet forhåndssolgt lite, og til sammen var 

dette vesentlige faktorer for det gode resultatet. 

Produksjonen nådde sin topp i uke 50 da det ble produsert 150 GWh, som var 

mer enn noen annen uke gjennom hele året. Det sammentraff med de høyeste 

strømprisene i hele 2002. 

Skagerak Kraft AS selger sin produksjon i det nordiske engrosmarkedet og dette 

er et marked preget av store svingninger. Selskapet har som mål å maksimere 23 skagerak årsrapport 2002

verdien av produksjonen ved å vurdere verdien av tilgjengelig vann mot faktisk 

og forventet elspotpris. Skagerak Kraft handler med fysiske og finansielle kontrakter 

for å sikre fremtidige inntekter fra kraftproduksjonen. De siste åra har finansiell 

handel gjennom den nordiske elbørsen Nord Pool vært dominerende. All handel 

i engrosmarkedet er styrt av rammebetingelser nedfelt i et risikodokument som er 

vedtatt av styret. 

Skagerak Kraft AS hadde ingen brudd på konsesjonsbestemmelsene i 2002, 

og heller ingen andre uhell av miljømessig art. Selskapet hadde dog noen små 

vanntap. Hoveddelen av dem kom i Åbjøra, som en følge av arbeidet med den nye 

stasjonen som ble satt i drift primo desember. Ombygging av inntaksdam ved 

Årlifoss kraftverk pågikk for fullt i hele 2002. 

Skagerak Kraft kjøpte Akershus Energis 10 prosent eierandel (ca. 40 GWh) i 

kraftverkene Uvdal I og II i løpet av året. Videre kjøpte Skagerak Kraft i 2003 de 

fire kraftverkene Dalsfoss, Tveitereidfoss, Vafoss og Langfoss i Kragerø-vassdraget 

av Orkla Borregaard. Skagerak Kraft eier etter dette alle kraftverkene i Kragerøvassdraget 

mellom Toke og Kragerø. 

Nettvirksomheten 

Skagerak Nett AS har hovedkontor på Kullerød i Sandefjord med avdelinger 

i Holmestrand, Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Selskapet har områdekonsesjon 

for hele Vestfold fylke samt Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan kommuner i 

Telemark. I tillegg har selskapet ansvar for regionalnettsanlegg i andre deler av 

Telemark og i Buskerud, og er også operatør for Fellesnett Telemark. 

I 2002 overførte Skagerak Nett 5574 GWh til sluttbrukere i eget nett, mot 5725 

GWh i 2001. Nedgangen skyldes først og fremst at 2002 var et mildt år der sluttbrukerne 

brukte mindre strøm til oppvarming. I tillegg ble forbruket redusert som 

en følge av en rekke nedleggelser i industrien der tradisjonelt tunge strømbrukere 

som for eksempel Sande Paper Mill og Agnes fabrikker la ned driften. 

Gjennom året videreførte Skagerak Nett arbeidet med å innføre et felles nettinformasjonssystem, 

felles logistikksystem, felles standarder for vedlikehold og 

utbygging – samt felles driftssentralsystem. Dette arbeidet vil fortsette også i 2003, 

og er sammen med bemanningstilpasningen den viktigste delen av effektiviseringen 

av selskapet. 

Skagerak Nett reduserte antall lange avbrudd i 2002. Store ressurser ble lagt 

ned for å rydde selskapets høyspenttraséer i Vestfold for å holde disse oppe på forskriftsmessig 

nivå. I tillegg ble det gjennomført et omfattende investeringsprogram 

for å bedre driftssituasjonen i deler av nettet. Fortsatt registrerer man en del korte 

avbrudd, og arbeidet med å forbedre dette vil intensiveres i 2003. 

Skagerak Nett inngikk i 2002 en avtale med Statnett SF om kjøp av regionalnettsanlegg 

i Telemark. Avtalen omfatter til sammen 286 km med 132 kV/66kVledinger, 

42 bryterfelter og fire transformatorer for nedtransformering til 11 kV. 

Skagerak Nett AS vil da eie 74 prosent av regionalnettanleggene i Telemark. Overdragelse 

av nettanlegg og tilhørende inntektsrammer skjedde først med regnskapsmessig 

virkning fra 01.01.03. 

Skagerak konsernet hadde 851 fast ansatte inkludert 18 læringer pr. 31.12.02. Tilskagerak 

årsrapport 2002 24 

Personalforhold, HMS og ytre miljø

sammen utgjorde dette 818 årsverk. Av de fast ansatte var 139 ansatt i morselskapet 

Skagerak Energi, 550 i Skagerak Nett, og 97 i Skagerak Kraft. De resterende 65 

er ansatt i øvrige datterselskaper som ikke konsolideres inn i konsernregnskapene. 

Kvinneandelen i konsernet var ca 20 prosent ved inngangen til det nye året. 

I løpet av 2001 ble antall ansatte redusert med ca 50, alle på frivillige ordninger. 

Totalt er 235 stillinger fjernet i løpet av de siste 3-4 årene. 

I 2002 ble det nedlagt stor innsats for å få på plass en rekke felles systemer, 

rutiner og prosedyrer for å samkjøre og effektivisere organisasjonen. Arbeidet er 

preget av åpenhet og godt samarbeid mellom ledelsen, de tillitsvalgte og verneombud. 

Fra 01.06.02 skiftet Skagerak arbeidsgivertilknytning fra Kommunenes Sentralforbund 

til Energibedriftenes Landsforening i NHO. 

I løpet av første kvartal 2002 deltok de aller fleste ansatte på en dagssamling 

for å konkretisere selskapets kjerneverdier som skal bidra til å utvikle menneskeressursene 

i selskapet: 

– Åpenhet og tydelig kommunikasjon 

– Utvikling og fornyelse 

– Inspirasjon og arbeidsglede 

– Ivaretakelse og å bry seg om 

Det arbeides målrettet med organisasjon og lederutvikling, blant annet gjennom 

årlige evalueringer og utviklingsprogram basert på disse. 

Skagerak Energi valgte tidlig i 2002 å bli IA-bedrift, som en av de første bedriftene 

i sin region og bransje. Hovedmålet for selskapet er ikke å ha mer enn 4,0 

prosent sykefravær. Sykefraværet endte på 4,6 prosent, eller 38 årsverk i 2002. Av 

dette var korttidsfraværet under 16 dager på 2,4 prosent, mens sykefravær på mer 

enn 16 dager var på 2,2 prosent. 

Skagerak Energi hadde 13 innrapporterte skader i 2002, der fire av disse førte 

til fravær, alle rapportert fra Skagerak Nett. Totalt førte skadene til 29 fraværsdager. 

Skadefrekvens og skadefravær er lavt sammenlignet med bransjen for øvrig. 

All energiproduksjon påvirker miljøet på ulik måte. Skagerak Energi vil fortsatt 

arbeide for å redusere de negative miljøkonsekvensene av virksomheten. Hele 

selskapets kraftproduksjon består i dag av ren og fornybar energi. Ved utbygging 

av ny kapasitet vil man legge vekt på løsninger som gir miljøgevinster, blant annet 

ved også å ta i bruk fornybare energiformer. 

Fremtidsutsikter 

Konsernet har allerede etter to års drift kommet langt med omstillingen etter fusjonen. 

Overgangen fra mange små selskaper til ett stort konsern har vært en utfordring 

– og er det fortsatt. Arbeidet med å trimme organisasjonen til et effektivt 

og konkurransedyktig energikonsern vil fortsette i 2003. 

Skagerak Energi skal preges av åpenhet og fleksibilitet der beslutninger kan tas 

raskt gjennom en enkel struktur. Samtidig skal konsernet fortsette arbeidet med 

å skape en bedriftskultur – et indre liv – der arbeidsgleden, trivselen og samhandlingen 

råder. 

Styret vil takke samtlige ansatte for det arbeidet som er gjort så langt i denne 25 skagerak årsrapport 2002


prosessen, den positive innstillingen som er videreført fra fjoråret. Kundekontaktene 

har hatt en ekstrem tøff hverdag som følge av alle henvendelsene og – ikke 

minst – henvendelsenes innhold etter de rekordhøye prisene i vinter. 

Hovedutfordringen med å bygge en felles identitet og hente ut effektiviseringspotensialet 

i Skagerak Energi følger konsernet ut i det nye året. 

Det er også en målsetning å heve kvinneandelen i styrene i Skagerak . Andelen 

er i dag svært lav. I løpet av 2003 vil det bli igangsatt tiltak for kompetanseheving 

i styrearbeid for aktuelle kvinner. 

Når det gjelder forretningsutvikling, vil satsingen fortsatt konsentreres rundt 

etablering av gassdistribusjon og fjernvarme i regionen. For å møte et økende krav 

fra kundene, jobbes det innen nettvirksomheten for å teste ut toveiskommunikasjon. 

Som en prøve vil 5000 husstander få innstallert nye strømmålere som kan 

leses av automatisk og individuelt når som helst på døgnet. Med denne teknologien 

håper Skagerak Energi å kunne skreddersy sitt tilbud etter brukerens behov. 

Når det gjelder strømprisene, er bildet usikkert fremover. Den sterke prisøkningen 

mot slutten av 2002 og i starten av 2003 omfatter i all hovedsak prisene 

på kraft denne vinteren. Kraftprisene i et noe lengre perspektiv er fortsatt på et 

nivå som ikke gjør det økonomisk lønnsomt å bygge ut ny energi uten subsidiering.

Gunnar Møane 

Tore Lindem 

Hans August Hanssen [konsernsjef] 

Børre Evensen 

Rolf Normann 

Per-Eivind Johansen 

Hans-Martin Gullhaug 

Jørn Inge Næss [styreleder] 

Helge Skudal [nestleder] 

Stein Erik Askim 

Prisene i kraftmarkedet er preget av usikkerhet, og det er knyttet spenning til om 

den uro som oppstår som følge av de høye prisene i det kortsiktige perspektivet, 

Porsgrunn, 26. februar 2003 

medfører endringer i de gjeldene rammebetingelsene for bransjen. 

Myndighetene arbeider med mulige endringer i de særnorske bestemmelsene 

om hjemfall. Styret forventer at denne prosessen vil strekke seg over noe tid. 

Styret forventer også at videre restrukturering av bransjen i noen grad vil være 

påvirket av dette arbeidet. 

Rammebetingelser for nettvirksomhet er relativt forutsigbare frem til 2007, og 

det forventes fortsatt betydelig endringer i selskapsstrukturer og eierskap i norsk 

kraftdistribusjon i årene som kommer. Trenden går mot større og færre enheter. 

I tillegg møtes selskapene av stadig mer bevisste kunder, med stadig høyere krav. 

Siden fusjonen har styrets mål vært å skape en industriell utvikling i Skagerak 

Energi basert på lønnsom vekst. Så langt har man grunn til å være godt fornøyd. 

Konsernet har en sterk og sunn økonomi og er godt forberedt – både organisatorisk 

og finansielt – til å ta en aktiv rolle i fremtiden. Styret bekrefter at forutsetningen til 

fortsatt drift er tilstede, og at dette ligger til grunn for års- og konsernregnskapet. 

Styret forventer at resultatene for 2003 vil ligge på linje med resultatene for 

2002. 27 skagerak årsrapport 2002

årsregnskap

esultatregnskap 

Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS 

2002 2001 2000 Note 2002 2001 2000 

Driftsinntekter 

816 817 852 698 807 239 Kraftsalgsinntekter 3,4 0 0 0 

950 544 768 556 629 606 Nettinntekter 1,5 0 0 0 

214 007 117 429 114 870 Andre driftsinntekter 1 112 588 77 442 81 000 

1 981 368 1 738 683 1 551 715 Brutto driftsinntekter 112 588 77 442 81 000 

59 727 105 284 93 989 Overføringskostnader 0 0 0 

1 921 641 1 633 399 1 457 726 Netto driftsinntekter 112 588 77 442 81 000 

Driftskostnader 

357 448 361 646 300 726 Lønn og andre personalkostnader 6, 19 81 263 64 241 48 905 

365 505 348 906 328 129 Avskrivninger 11, 12 19 486 13 190 12 516 

31 804 30 318 32 576 Erstatninger og konsesjonsavgifter 7 0 0 0 

337 172 372 708 323 778 Andre driftskostnader 8 56 408 65 099 43 963 

1 091 929 1 113 578 985 209 Sum driftskostnader 157 157 142 530 105 384 

829 712 519 821 472 517 Driftsresultat -44 569 -65 088 -24 384 

Finansposter 

-38 000 -10 000 0 Inntekt fra datter- og tilknyttet selskap 13 430 000 434 000 144 300 

39 008 27 387 72 787 Finansinntekter 9 80 917 101 978 83 730 

100 844 145 300 219 656 Finanskostnader 9 82 386 102 017 104 652 

-99 836 -127 913 -146 869 Netto finansposter 428 531 433 961 123 378 

729 876 391 908 325 648 Resultat før skattekostnad 383 962 368 873 98 994 

270 681 155 410 79 100 Skattekostnad 10 99 438 103 004 12 997 

459 195 236 498 246 548 Årsresultat 284 524 265 869 85 997 

Opplysninger om: 

Avsatt utbytte 230 000 230 000 45 445 

Avgitt konsernbidrag 0 0 33 000 

skagerak årsrapport 2002 30

alanse 


31-12-02 31-12-01 01-01-01 Note 31-12-02 31-12-01 01-01-01 

EIENDELER 

Anleggsmidler 

982 298 1 100 564 1 120 719 Immaterielle eiendeler 10, 11 16 385 113 828 19 365 

7 743 775 7 637 837 7 664 153 Varige driftsmidler 12 317 718 152 041 142 507 

35 097 73 097 0 Aksjer i datter- og tilknyttet selskap 13 6 349 603 6 349 603 6.349 603 

214 627 157 153 113 511 Øvrige finansielle anleggsmidler 14 1 091 292 1 099 778 1 275 922 

8 975 797 8 968 651 8 898 383 Sum anleggsmidler 7 774 998 7 715 250 7 787 397 

Omløpsmidler 

2 700 3 165 19 794 Varer 0 0 0 

1 211 974 660 783 566 874 Fordringer 10, 15 451 553 483 883 213 398 

37 631 99 083 580 429 Investeringer 16 37 631 99 083 390 325 

83 582 139 310 1 999 936 Bankinnskudd 17 4 591 50 849 1 397 421 

1 335 887 902 341 3 167 033 Sum omløpsmidler 493 775 633 815 2 001 144 

10 311 684 9 870 992 12 065 416 SUM EIENDELER 8 268 773 8 349 065 9 788 541 


alanse 


31-12-02 31-12-01 01-01-01 Note 31-12-02 31-12-01 01-01-01 

EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

2 995 652 2 995 652 2 995 652 Aksjekapital 18 2 995 652 2 995 652 2 995 652 

3 646 646 3 646 646 3 968 650 Overkursfond 3 646 646 3 646 646 3 968 650 

6 642 298 6 642 298 6 964 302 Innskutt egenkapital 6 642 298 6 642 298 6 964 302 

858 145 628 950 610 357 Annen egenkapital 186 107 131 583 132 837 

858 145 628 950 610 357 Opptjent egenkapital 186 107 131 583 132 837 

7 500 443 7 271 248 7 574 659 Sum egenkapital 18 6 828 405 6 773 881 7 097 139 

Gjeld 

260 465 208 891 198 307 Avsetning for forpliktelser 10, 19 65 520 61 466 36 985 

1 584 654 1 358 385 2 287 530 Annen langsiktig gjeld 20, 23 887 651 608 101 1 195 390 

1 845 119 1 567 276 2 485 837 Langsiktig gjeld 953 171 669 567 1 232 375 

0 20 910 126 965 Rentebærende gjeld 21 137 297 457 922 62 126 

104 305 264 228 129 599 Betalbar skatt 10 4 571 2 500 27 687 

861 817 747 330 1 748 356 Annen rentefri gjeld 22 345 329 445 195 1 369 214 

966 122 1 032 468 2 004 920 Kortsiktig gjeld 487 197 905 617 1 459 027 

2 811 241 2 599 744 4 490 757 Sum gjeld 1 440 368 1 575 184 2 691 402 

10 311 684 9 870 992 12 065 416 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 8 268 773 8 349 065 9 788 541 

Jørn Inge Næss Helge Skudal Børre Evensen 

styreleder 

Per-Eivind Johansen Rolf Normann Gunnar Møane 

Stein Erik Askim Tore Lindem Hans-Martin Gullhaug 


Hans August Hanssen 

konsernsjef Porsgrunn, 26. februar 2003

kontantstrømoppstilling 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 

459 195 236 498 246 548 Årets resultat 284 524 265 869 85 997 

819 -276 25 Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler -2 651 -52 0 

365 505 348 906 328 129 Avskrivninger 19 486 13 190 12 516 

8 140 36 918 6 234 Øvrige resultatposter uten kontanteffekt 7 598 32 996 21 071 

140 336 -1 525 -42 213 Endring utsatt skatt/utsatt skattefordel 97 367 104 985 -5 859 

973 995 620 521 538 723 Netto tilført fra årets virksomhet 406 324 416 988 113 725 

-64 395 139 862 27 596 Endring i lager, debitorer og kreditorer 2 512 -6 011 -91 333 

38 000 10 000 0 Resultatandel tilknyttede selskaper 0 0 0 

-600 946 14 639 -118 033 Endring i andre kortsiktige poster -120 963 -332 922 -84 010 

346 654 785 022 448 286 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 287 873 78 055 -61 618 

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 

-429 177 -352 937 -244 276 Investeringer i varige driftsmidler -200 322 -20 924 -10 154 

18 814 722 29 984 Salg av varige driftsmidler (salgssum) 16 960 52 0 

66 115 451 777 17 124 Salg av øvrige investeringer 65 423 295 462 285 444 

-51 182 -41 658 -1 235 600 Investeringer i andre foretak -5 690 0 -1 321 841 

-395 430 57 904 -1 432 768 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -123 629 274 590 -1 046 551 

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 

0 -1 564 428 3 541 921 Egenkapitaltransaksjoner 0 -1 564 428 3 541 921 

300 000 293 945 289 718 Opptak av ny langsiktig gjeld 300 000 795 796 443 984 

-79 807 -1 329 145 -1 223 098 Nedbetaling av langsiktig gjeld og ansvarlige lån -341 074 -987 289 -1 345 210 

-230 000 -45 445 -50 000 Utbetalt utbytte/konsernbidrag -230 000 -78 445 -50 000 

2 855 -58 480 43 282 Endringer i langsiktige fordringer og gjeld 60 572 135 149 -104 597 

-6 952 -2 703 553 2 601 823 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -210 502 -1 699 217 2 486 098 

-55 728 -1 860 627 1 617 341 Netto endring i betalingsmidler -46 258 -1 346 572 1 377 929 

139 310 1 999 937 382 596 Betalingsmidler pr. 01.01. 50 849 1 397 421 19 492 

83 582 139 310 1 999 937 Betalingsmidler pr. 31.12. 4 591 50 849 1 397 421 


prinsipper 

regnskaps- 

metoder for konsolidering 

Generelt 

Skagerak Energi AS ble etablert i 2001 etter fusjon mellom Skiensfjordens kommunale 

kraftselskap AS (SKK) som overtakende selskap og Vestfold Kraft AS (VK) 

som overdragende selskap. 

Skagerak Energi AS inngår i konsernregnskapet til Statkraft SF (www.statkraft.no) 

Datterselskaper 

Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett 

AS, Telekraft AS og Numedalsverkene AS. Investeringer i datterselskaper og tilknyttede 

selskaper som vurderes å være uvesentlige for konsernet, konsolideres 

ikke, men behandles til kostmetoden både i selskaps- og konsernregnskapet. 

Konsernregnskapet er utarbeidet etter oppkjøpsmetoden og viser konsernet 

som om det var en økonomisk enhet. Interne transaksjoner, fordringer og gjeld 

elimineres. Kostpris på aksjer i konsoliderte datterselskaper elimineres mot egenkapitalen 

på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover regnskapsført egenkapital er, 

på basis av en mer- og mindreverdianalyse, henført til de av selskapets eiendeler og 

forpliktelser som har andre verdier enn de balanseførte. Eventuell mer-/mindreverdi 

som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og forpliktelser, behandles 

som goodwill. 

Deleide kraftverk 

Kraftverk med delt eierskap, dvs. verk Skagerak driver, men der andre er medeiere, 

og verk andre driver, men der Skagerak er medeier, er presentert etter bruttometoden. 

Produsert kraft, med unntak av konsesjonskraft, disponeres av medeierne 

direkte. Skageraks andel av kraften er inkludert i kraftsalget. Driftsinntekter og 

driftskostnader, med unntak av regnskapsmessige avskrivninger, er inntatt etter 

bruttometoden i samsvar med Skageraks forholdsmessige eierandeler. Avskrivninger 

beregnes av Skageraks avskrivningsgrunnlag. 

Skageraks andel av alle aktiva og passiva i Sira-Kvina, Otraverkene, Skollenborg, 

Otra Kraft, Finndøla og Otteraaens Brugseierforening er fordelt på de enkelte 

eiendeler og gjeld, med unntak av kraftanleggene. På kraftanleggene har Skagerak 

egne verdier og avskrivningsgrunnlag. 

Tilknyttede selskaper 

Eierandelen i Fjordkraft AS der konsernet har betydelig, men ikke bestemmende 

innflytelse, er behandlet etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at konsernets 

andel av Fjordkrafts resultat etter skatt, vises på egen linje i resultatoppstillingen, 

og inkluderes i netto finansposter. I balansen er investeringen klassifisert som 

anleggsmiddel, og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler, 

som ikke er utdelt. 


Klassifiseringsprinsipper 

Alle eiendeler som er knyttet til varekretsløpet, andre eiendeler som ikke er 

bestemt til varig eie eller bruk samt fordringer som skal tilbakebetales innen ett år,

er klassifisert som omløpsmidler i balansen. Andre eiendeler er anleggsmidler. 

All gjeld som ikke knytter seg direkte til varekretsløpet og som har en ordinær 

løpetid på mer enn ett år, er klassifisert som langsiktig gjeld. Dette gjelder både 

rentebærende gjeld og gjeld som ikke er rentebærende. 

Endring i klassifiseringsprinsipper 

Nettinntekter vises fra og med 2002 netto etter fradrag for overføringskostnader 

fra overliggende nett og eiendomsskatt på nettanlegg. Nettinntektene vil således 

tilsvare tildelt inntektsramme fra NVE. Sammenlignbare tall i resultatregnskap 

og noter er omarbeidet i tråd med nevnte endring. 

inntektsføring 

Kraftproduksjon 

Kraftproduksjonen i konsernet inntektsføres med produsert volum multiplisert 

med oppnådd salgspris. 

Skagerak prissikrer kraftproduksjonen ved inngåelse av fysiske og finansielle 

kontrakter. Finansielle instrumenter i krafthandelen er finansielle bilaterale 

kontrakter, terminmarkedskontrakter (futures og forwards) og opsjoner. All fysisk 

og finansiell handel som ligger innenfor egen produksjonsevne, regnskapsføres 

som sikring. Produksjonsevne defineres som den produksjon man med 80 % 

sikkerhet vil oppnå. Som sikring regnes både salgs- og kjøpsposisjoner. Tap/gevinst 

på sikringskontrakter, beregnet som marginen mellom kontraktpris og spotpris, 

regnskapsføres ved realisering og presenteres som en korreksjon til kraftsalgsinntektene. 

Betalte og mottatte opsjonspremier for fremtidige kraftleveranser til faste 

betingelser avsettes i balansen og resultatføres i takt med realisert levering. Eventuelt 

skjer resultatføring på det tidspunkt opsjonen bortfaller, eller på det tidspunkt 

det inngås en motforretning, eller på det tidspunkt det er klart at opsjonen 

har lavere verdi enn betalt premie. 

I tillegg til kontrakter inngått for å sikre fremtidig produksjon har selskapet 

egen tradingportefølje. Tradingkontrakter verdsettes til markedsverdi. 

Nettinntekter 

Med virkning fra 1997 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innført et 

reguleringsregime for nettvirksomheten. NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme 

for den enkelte netteier. Denne rammen reduseres årlig med et generelt 

effektivitetskrav på 1,5 %. I tillegg til dette kan netteier bli pålagt individuelle 

effektivitetskrav. 

Hvert år beregnes en mer-/mindreinntekt som utgjør differansen mellom 

faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Akkumulert mer- 

/mindreinntekt regnskapsføres som henholdsvis gjeld til eller fordring på nettkundene. 

Akkumulert mer-/mindreinntekt renteberegnes iht. fastsatt rente fra NVE. 

Reguleringsmodellen inneholder også maksimums- og minimumsgrenser for avkastning 

på regnskapsført nettkapital som ved eventuell overskridelse skal 

behandles på samme måte som akkumulert mer-/mindreinntekt. 35 skagerak årsrapport 2002

Ordningen med kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE) 

ble satt i drift fra 1. januar 2001. Hensikten med ordningen er å gi netteierne insentiver 

til å tilstrebe en samfunnsøkonomisk optimal leveringskvalitet. I tråd med 

anbefalingene fra NVE er det foreløpig ikke resultatført avvik mellom tildelte 

KILE-rammer og faktiske KILE-kostnader. 

Andre inntekter 

Salg av varer inntektsføres ved levering. Tjenester inntektsføres når de utføres. 

Kontrakter med vesentlige forskuddsbetalinger inntektsføres i henhold til levering. 

Renteinntekter fra forskuddet klassifiseres som driftsinntekter. 

Utbytte og konsernbidrag fra selskap der man har bestemmende innflytelse, 

inntektsføres etter opptjeningsprinsippet, mens utbytte fra andre selskap inntektsføres 

etter kontantprinsippet. 

Vedlikehold og fjerningskostnader 

Vedlikehold blir gjennomført med varierende intervaller både på produksjonsanlegg 

og nett. Vedlikeholdet blir kostnadsført i det året arbeidet utføres. Påkostninger 

som øker anleggsmidlenes fremtidige inntjening blir balanseført som eiendel. 

Det er ikke kostnadsført avsetninger til periodisk vedlikehold eller til eventuell 

fremtidig fjerning av kraftanlegg. 

Erstatninger 

Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall 

og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, 

telenett o.l. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger, og dels løpende, 

i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft m.v. Engangserstatninger 

for nye kraftanlegg balanseføres sammen med anleggsinvesteringen, mens 

løpende utbetalinger blir kostnadsført når de påløper. Det er ikke avsatt i balansen 

for å dekke disse fremtidige forpliktelsene. 

Konsesjonsavgifter 

Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den vannkraften 

som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført 

når de påløper. 

Pensjoner 

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser regnskapsføres i henhold til Norsk 

Regnskapsstandard om pensjonskostnader. Konsernets pensjonsordninger, både de 

sikrede som er finansiert via egen pensjonskasse, samt de usikrede AFP- og driftspensjonene, 

anses som ytelsesplaner. 

Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og andre personalkostnader, 

og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den 

beregnede forpliktelse og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Endringer 

i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot forutsetninger 

i beregningene (estimatendringer), fordeles over antatt gjennomsnittlig 

gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det 

høyeste av brutto pensjonsforpliktelse og brutto pensjonsmidler. Bevilgede driftsskagerak 

årsrapport 2002 36

pensjoner som ikke var hensyntatt/forutsatt i tidligere års beregning av pensjonsforpliktelser, 

resultatføres i sin helhet i bevilgningsåret. 

Netto pensjonsforpliktelser er beregnet og ført opp i balansen. Nåverdien av 

fremtidige pensjonsforpliktelser beregnes ut fra forsikringstekniske prinsipper av 

uavhengig aktuar. Denne beregnede forpliktelsen sammenholdes med virkelig verdi 

av innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Hvis pensjonsordningene er overfinansiert 

er de klassifisert som langsiktig eiendel i balansen; hvis de er underfinansiert 

er de klassifisert som avsetning for forpliktelser. For underfinansierte ordninger 

er det gjort tillegg for påløpt arbeidsgiveravgift. For overfinansierte ordninger er 

det ikke periodisert for eventuell forskuddsbetalt arbeidsgiveravgift. 

Skatter og avgifter 

Konsernet står overfor fire forskjellige typer skatt, nemlig naturressursskatt, 

grunnrenteskatt, overskuddsskatt og eiendomsskatt. 

Naturressursskatt 

Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det 

enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen 

er satt til 1,3 øre per kWh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt naturressursskatt. 

Den andelen av naturressursskatt som overstiger overskuddsskatt kan fremføres 

med renter til senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt. 

Grunnrenteskatt 

Grunnrenteskatt er til en viss grad overskuddsavhengig. Den blir beregnet på 

grunnlag av det enkelte verkets produksjon time for time, multiplisert med spot-

prisen i den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og kraft på 

langsiktige kontrakter over syv år, brukes faktisk kontraktpris. Denne beregnede 

inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, skattemessige avskrivninger 

og en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. 

Friinntekten utgjør for 2002 10,5 % av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. 

Grunnrenteskatten utgjør 27 % av netto grunnrenteinntekt ved det enkelte 

verket. Eventuell negativ grunnrenteinntekt per kraftverk kan fremføres mot 

senere positiv grunnrenteinntekt med renter i samme kraftverk. Denne inngår da 

som en del av grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel i grunnrentebeskatningen, 

sammen med utsatt skatt knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende 

driftsmidler i kraftproduksjonen. Ved beregning av utsatt skatt i grunnrentebeskatningen 

hensyntas friinntekt, basert på at denne fremstår som en korreksjon til 

nominell særskattesats. Estimat for effektiv grunnrenteskattesats er basert på 

beregninger foretatt for alle kraftverk hvor det er sannsynliggjort positiv grunnrenteinntekt 

innen en tidshorisont på 20 år. 

Overskuddsskatt 

Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet 

består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar 

skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel 

beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig 

og skattemessig verdier, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt 

skattefordel er bare balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli 

realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner, for eksempel 

konsernbidrag, føres mot egenkapitalen. 

Eiendomsskatt 

Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på basis av en taksert inntekt, med fradrag 

for faktiske driftskostnader for kraftverket, inkl. belastet grunnrenteskatt. 

Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på samme basis som i grunnrentebeskatningen. 

Alle inntekts- og kostnadskomponenter baseres på et 5 års gjennomsnitt. 

For å komme frem til eiendomsskattegrunnlaget diskonteres netto driftsinntekt 

i kraftverket med fastsatt rente over all fremtid, og til fradrag kommer nåverdien av 

kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler. Eiendomsskattegrunnlaget må 

likevel minimum utgjøre naturressursskattegrunnlaget multiplisert med kr 1,10. Av 

grunnlaget beregnes fra 0,2 % til 0,7 % eiendomsskatt til den enkelte kommune. 

Eiendomsskatt regnskapsføres som driftskostnader, med unntak av eiendomsskatt 

på nettanlegg som inngår som reduksjon i nettinntekter. 


Immaterielle eiendeler 

Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder fallrettigheter og goodwill, er balanseført 

i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Goodwill ved 

erverv av virksomheter avskrives lineært basert på individuelle vurderinger av 

økonomiske levetider. Fallrettigheter avskrives ikke, da verdiene anses som evigvarende.

Varige driftsmidler og avskrivninger 

Varige driftsmidler vurderes til kostpris med fradrag for av- og nedskrivninger. 

Balanseføring blir foretatt løpende gjennom året på helt nye anlegg, og på 

ombygginger/påkostninger av eksisterende anlegg hvor det skjer en verdistigning 

eller en vesentlig forlengelse av gjenværende levetid. Egne investeringsarbeider 

vurderes til tilvirkningskost. Mottatte anleggsbidrag og offentlige tilskudd reduserer 

netto investering. Byggelånsrenter på større investeringer blir beregnet og 

balanseført. 

Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler blir balanseført 

og avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet 

blir satt i ordinær drift. Tomter og adkomstveier avskrives ikke, da verdiene anses 

som evigvarende. 

Gevinst eller tap ved salg av ordinære driftsmidler behandles som driftsinntekter 

eller driftskostnader. 

Anleggsaksjer 

Alle langsiktige investeringer regnskapsføres etter kostmetoden i selskapsregnskapet. 

Hvis virkelig verdi av aksjen er lavere enn kostpris og verdifallet ikke kan 

anses som forbigående, er aksjen nedskrevet til virkelig verdi. Mottatt utbytte 

behandles som finansinntekt. 

Investeringer i mindre datterselskaper og tilknyttede selskaper, som vurderes 

som uvesentlige, regnskapsføres etter kostmetoden også i konsernregnskapet. 

Sistnevnte investeringer presenteres under linjen øvrige finansielle anleggsmidler. 

Magasinbeholdninger 

I samsvar med etablert praksis i bransjen, er magasinbeholdninger ikke tatt med 

i balansen. Opplysninger om mengde vann i magasinene, endringer i beholdning 

siste år, samt produksjonsdata er gitt i egen note. 

Fordringer 

Kundefordringer og andre fordringer er oppført til nominelle verdier etter at det 

gjort fradrag for alle individuelt konstaterte og påregnelige tap. I tillegg er det gjort 

en samlet generell avsetning til dekning av mulige tap. 

Ervervede kraftkontrakter og forskuddsbetalt konsesjonskraft inngår i fordringer. 

Resultatføring skjer over leveringsperioden og inngår som reduksjon 

i kraftsalgsinntektene. Det er hensyntatt rente av forskuddene. 

Investeringer (markedsbaserte finansielle omløpsmidler) 

Beholdning av obligasjoner, sertifikater, aksjer og andeler i fond som noteres over 

børs og som er ment for omsetning, er verdsatt til virkelig verdi ved årsskiftet. 

Prinsipper for kontantstrømoppstilling 

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Dette innebærer 

at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere 

kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten 

og finansieringsvirksomheten. 39 skagerak årsrapport 2002

noter (alle tall i hele 1.000 kroner) 

NOTE 1 STORE ENKELTTRANSAKSJONER 

Skagerak Nett AS har mottatt etteroppgjør på totalt kkr 111.746 som inngår i nettinntekter. Etteroppgjøret gjelder volumøkning av levert energi og kompensasjon for 

reduserte skattemessige avskrivninger. Skagerak Kraft AS har mottatt erstatninger på til sammen kkr 112.460 som inngår i andre driftsinntekter. 

NOTE 2 RESULTAT PR. VIRKSOMHETSOMRÅDE 

Nett Produksjon Annet/eliminering Konsern 

2002 2001 2000 2002 2001 2000 2002 2001 2000 2002 2001 2000 

Driftsinnt. (nto.) 930 727 776 217 676 343 990 326 866 864 806 405 588 -9 682 -25 023 1 921 641 1 633 399 1 457 726 

Driftskostnader 475 530 476 636 389 558 225 223 245 820 277 191 25 671 42 216 -9 669 726 424 764 672 657 080 

Avskrivninger 204 778 188 843 155 573 141 241 146 873 159 521 19 486 13 190 13 035 365 505 348 906 328 129 

Driftsresultat 250 419 110 738 131 212 623 862 474 171 369 693 -44 569 -65 088 -28 389 829 712 519 821 472 517 

Virksomheter og selskaper som ble ervervet av VK i år 2000 inngår fra kjøpstidspunktet. 

NOTE 3 KRAFTSALGSINNTEKTER 

Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon ut fra en vurdering av verdien av tilgjengelig vann mot den faktiske og den forventede fremtidige spotpris. Dette gjøres uavhengig 

av inngåtte kontrakter. Dersom Skagerak har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. 

Nødvendige spotkjøp føres som en korreksjon mot kraftsalg. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen i form av inngåelse av 

salgs- eller kjøpsposisjoner. Salgsposisjoner inngås for å sikre prisen på en nærmere fastsatt andel av fremtidig planlagt produksjon. Kjøpsposisjoner inngås for å justere 

sikringsnivået dersom forutsetningene endres og det viser seg at Skagerak har en for høy sikret posisjon. Alle kontrakter føres som en justering av den underliggende inntekten 

fra produksjonen basert på marginen mellom kontraktpris og spotpris. 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

1 072 240 1 066 411 631 500 Produksjon til spotpriser 1) 0 0 0 

39 561 8 381 4 403 Gevinst/tap fysiske kontrakter 0 0 0 

-112 830 -86 138 -45 258 Industrikontrakter og konsesjonskraft 2) 0 0 0 

-165 154 -160 535 109 865 Prissikring 0 0 0 

-17 000 24 579 106 729 Øvrige netto inntekter kraftsalg 3) 0 0 0 

816 817 852 698 807 239 Sum 0 0 0 

1) Beregnet ut fra en årsproduksjon på 5.142 GWh i 2002, 5.880 GWh i 2001 og 6.463 GWh i 2000. Gjennomsnittlig årspris var 198,49 kr/MWh (Oslopris) i 2002 , 185,95 

kr/MWh i 2001 og 97,71 kr/MWh i 2000. Inntekt for produsert tapsenergi til Skagerak Nett AS er fratrukket i produksjonsverdien. 

2) Inkluderer gevinst/tap på konsesjonskraft og langvarig industrikontrakt med Eramet samt erstatningskraft. 

3) Inkluderer gevinst/tap på trading, netto gevinst/tap på sluttkundeportefølje, handelsavgifter, inntektsføring tapsavsetninger og utvekslingskontrakter med utlandet. 

Skagerak har følgende langsiktige fysiske salgskontrakter med kraftkrevende industri, samt leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost: 

Tall i GWh 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 

Faste salgsavtaler 745 695 695 695 695 695 695 695 695 695 695 

NOTE 4 MAGASINBEHOLDNING OG TILSIG 

Tilsiget i 2002 har vært vesentlig lavere enn normalt, mens produksjonen har vært noe høyere enn normalt. Dette er årsaken til at magasinbeholdningen ved årsskiftet er lavere 

enn ved årsskiftet i 2001. 

Magasinbeholdning 

31.12.02 31.12.01 01.01.01 Maks. kapasitet 2002 2001 2000 Middel 

Tall i TWh 1,8 2,6 3,3 3,4 4,0 4,9 6,8 4,8 

Tilsig 


NOTE 5 NETTINNTEKTER 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

888 183 976 752 709 765 Fakturerte overføringsinntekter 0 0 0 

-163 190 -161 494 -122 293 Overføringskostnad fra overliggende nett 0 0 0 

-6 333 0 0 Eiendomsskatt nettanlegg 0 0 0 

239 289 -19 857 -679 Årets mer(-)/mindreinntekt 0 0 0 

-18 155 -38 015 15 632 Tilbakeført mer/mindre inntekt inkl. renter 0 0 0 

939 794 757 386 602 425 Netto overføringsinntekter eget selskap 0 0 0 

10 750 11 170 27 181 Andel overføringsinntekter deleide verk 0 0 0 

950 544 768 556 629 606 Sum 0 0 0 

Av årets nettinntekter er kkr 111.746 etteroppgjør fra tidligere år. Dette består av etteroppgjør på kkr 75.000 for årene 1997-2001 som følge av at den faktiske 

volumøkningen av levert energi var høyere enn det som lå til grunn ved fastsettingen av de årlige inntektsrammene, og et etteroppgjør på kkr 36.746 som kompensasjon for 

reduserte skattemessige avskrivninger for årene 2000-2001. Det samlede etteroppgjøret er inkludert i årets mindreinntekt på kkr 239.289. 

I tråd med anbefalingene fra NVE er det foreløpig ikke resultatført avvik mellom tildelte KILE-rammer og faktiske KILE-kostnader. Bakgrunnen for anbefalingen er at NVE 

mener man må ha flere års erfaringstall før netteier kan hevde at tilstanden på eget nett er slik at man i det lange løp enten kan forvente vesentlige høyere eller lavere 

kostnader enn tildelte rammer. Ordningen ble iverksatt i 2001 og i løpet av de to første årene har mindreinntekt KILE akkumulert seg til ca kkr 40.000 inkl. renter. 

I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalnett og distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Skagerak Nett 

AS. Tallene for 2002 blir endelig avregnet i løpet av 2003. 

Regionalnett 

Distribusjonsnett 

2002 2001 2000 2002 2001 2000 

Netto driftsinntekter 1) 386 104 355 252 210 126 972 665 857 916 527 339 

Driftskostnader 287 948 291 565 175 355 792 186 788 968 430 898 

Driftsresultat 98 156 63 687 34 771 180 479 68 948 96 441 

Nettkapital 671 720 683 757 698 323 1 964 010 2 171 866 2 103 343 

Avkastning nettkapital 2) 14,5 % 9,2 % 5,0 % 8,7 % 3,2 % 4,6 % 

1) Gjelder nettinntekter egne nettselskap. 

2) Ved beregning av avkastning for 2000 er nettkapital pr. 31.12.00 benyttet. 

NOTE 6 LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

206 331 266 950 209 398 Lønn 30 535 50 720 32 460 

29 092 37 640 29 526 Arbeidsgiveravgift 4 305 7 151 4 577 

88 412 22 246 31 220 Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift 32 404 663 9 696 

17 919 14 459 9 798 Andre ytelser 14 019 5 707 2 172 

15 694 20 351 20 784 Lønns- og personalkostnader deleide verk 0 0 0 

357 448 361 646 300 726 Sum 81 263 64 241 48 905 

Balanseførte lønnskostnader er for konsernet kkr 55.453 i 2002 og kkr 40.648 i 2001. For morselskapet er balanseførte lønnskostnader henholdsvis kkr 205 og kkr 0. 

Lønn til konsernsjef i Skagerak Energi AS utgjorde kkr 983 i 2002, mens annen godtgjørelse utgjorde kkr 33. Årets pensjonskostnad knyttet til konsernsjef utgjør kkr 81. 

Konsernsjef og konsernledelsen har ikke vederlagsordninger ved opphør. Konsernsjef har billån i selskapet på kkr 182 pr 31.12.2002. Lånet betales ned over 5 år og 

rentesatsen er på 6 %. Lån til øvrige ansatte er kkr 717. 

Honorar til styrets medlemmer utgjorde kkr 457. Styret har ikke avtaler om annet vederlag enn styrehonorar, og det er heller ikke ytt lån eller stilt sikkerhet til fordel for 

medlemmer av styret. 

Gjennomsnittlig antall ansatte i 2002 var for konsernet 834 og for morselskapet 139. 

For pensjoner vises til note 19. 

NOTE 7 ERSTATNINGER OG KONSESJONSAVGIFTER 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

2 365 2 371 3 179 Erstatninger 0 0 0 

29 439 27 947 29 397 Konsesjonsavgifter 0 0 0 

31 804 30 318 32 576 Sum 0 0 0 


NOTE 8 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

39 977 42 699 31 198 Materialer 1 891 1 643 2 267 

94 708 46 412 73 309 Fremmedytelser 23 437 25 248 19 263 

7 392 4 714 486 Tap på fordringer -100 67 0 

42 838 40 822 39 207 Kostnader deleide kraftverk 0 0 0 

39 241 37 437 44 256 Eiendomsskatt produksjon 0 0 0 

333 7 627 6 778 Eiendomsskatt nett og bygg 1) 333 428 445 

112 683 192 997 128 544 Øvrige driftskostnader 30 847 37 713 21 988 

337 172 372 708 323 778 Sum 56 408 65 099 43 963 

1) Eiendomsskatt vedrørende nettanlegg føres fra og med 2002 mot overføringsinntekter. 

I 2002 har morselskapet kostnadsført kkr 433 i revisjonshonorarer, mens rådgiving utført av revisor er kostnadsført med kkr 430. 

Totalt for konsernet er det kostnadsført kkr 1.433 i revisjonshonorar og kkr 1.567 for andre tjenester utført av revisor. 

NOTE 9 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 

Finansinntekter: 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

0 0 0 Konserninterne renteinntekter 72 315 79 986 37 803 

32 294 79 314 20 697 Andre renteinntekter 7 402 50 707 7 405 

762 -29 901 58 183 Tap/gevinst finansielle omløps-/anleggsmidler 553 -12 913 52 819 

0 -33 923 -14 746 Tap på Enitel 0 -26 141 -14 746 

5 952 11 897 8 653 Andre finansinntekter 647 10 339 449 

39 008 27 387 72 787 Sum 80 917 101 978 83 730 

Finanskostnader: 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

0 0 0 Konserninterne rentekostnader 0 4 044 10 544 

77 657 87 069 148 581 Rentekostnader egne lån 79 691 76 540 88 295 

19 024 19 679 23 772 Rentekostnader deleide verk 1 200 1 139 1 398 

4 163 38 552 47 303 Andre finanskostnader 1 495 20 294 4 415 

100 844 145 300 219 656 Sum 82 386 102 017 104 652 

NOTE 10 SKATTER 

Spesifikasjon av skattekostnad: 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

34 104 123 299 113 868 Betalbar inntektsskatt (etter utligning natur. skatt) 2 071 0 18 856 

67 176 66 347 63 831 Beregnet naturressursskatt 0 0 0 

0 -57 958 -57 907 Fremførbar naturressursskatt 0 0 0 

28 817 27 000 2 563 Betalbar grunnrenteskatt 0 0 0 

117 050 -12 186 -27 052 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt 97 367 104 985 -5 859 

23 286 10 661 -15 161 Endring utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 

248 -1 753 -1 042 Tilbakebetalt/-ført skatt for tidligere år 0 -1 981 0 

270 681 155 410 79 100 Sum resultatført skattekostnad 99 438 103 004 12 997 


Nedenfor er det vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til skattegrunnlag for beregning av overskuddsskatt. 


2002 2001 2000 

Resultat før skattekostnad 383 962 368 873 98 994 

Permanente forskjeller 888 6 118 -6 778 

Mottatt utbytte og konsernbidrag 0 0 -74 120 

Tap ved likvidasjon av datterselskap 1) 0 -718 743 0 

Endring av midlertidige forskjeller -335 866 343 752 16 245 

Årets skattegrunnlag 48 984 0 34 341 

Skattesats 28 % 28 % 28 % 

Beregnet overskuddsskatt 13 715 0 9 615 

Godtgjørelsesfradrag -11 644 0 0 

Skatteeffekt av emisjonskostnader ført direkte mot EK 0 0 -398 

Betalbar skatt deltagerlignet datteselskap 0 0 15 969 

Skyldig grunnrenteskatt fra 1997 2 500 2 500 2 500 

Sum betalbar skatt i balansen 4 571 2 500 27 687 

1) Selskapene Borre Energi AS, Larvik og Lardal Everk DA, Nøtterøy og Tjøme Energi AS, Sandefjordregionen Energiverk AS og VK Nordre Vestfold AS ble pr. desember 2000 

besluttet avviklet etter at virksomheten ble solgt til Vestfold Kraft Nett AS (Skagerak Nett AS). Selskapene ble avviklet i 2001 og det oppstod et skattemessig tap 

på aksjene. 

Ligningen for 1997, 1998, 1999, 2000 og 2001 er ennå ikke avsluttet, men det er mottatt skatteavregninger hvor de innleverte selvangivelser er lagt til grunn. 

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av midlertidige forskjeller og fremførbart underskudd, samt beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel på balansedagen. 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 Utsatt skatt på alminnelig inntekt 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

-2 482 6 447 11 263 Omløpsmidler -4 595 6 587 5 339 

-5 526 -910 -8 606 Kortsiktig gjeld 0 0 0 

-328 564 -405 402 254 577 Anleggsmidler -20 569 -12 622 -10 065 

-58 990 -55 443 -79 759 Pensjonsforpliktelser -10 426 -31 687 -36 985 

-46 304 -105 098 -59 664 Andre langsiktige poster -16 500 -48 462 -8 163 

0 -307 486 0 Fremførbart underskudd 0 -307 486 0 

-441 866 -867 892 117 811 Sum midlertidige forskjeller og fremførbart underskudd -52 090 -393 670 -49 874 

-123 721 -243 010 32 987 Utsatt skatt/utsatt skattefordel (-) -14 585 -110 228 -13 965 

28 % 28 % 28 % Anvendt skattesats 28 % 28 % 28 % 

Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da alle langtidsprognoser viser at konsernet vil få skattbare overskudd. Det er ikke beregnet utsatt skatt av overtatt 

merverdi på kraftanleggene i Numedalsverkene AS, da merverdien er en netto størrelse etter fratrekk for utsatt skatt. Merverdien utgjør kkr 123.384 pr. 31.12.2002. 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 Utsatt skatt på grunnrente 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

637 450 461 474 380 708 Netto midlertidige forskjeller grunnrente 0 0 0 

-318 759 -205 453 -87 646 Fremførbar negativ grunnrente 1) 0 0 0 

318 691 256 021 293 062 Grunnlag utsatt skatt grunnrente 0 0 0 

64 936 41 650 30 989 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 0 

20 % 16 % 11 % Anvendt skattesats 0 % 0 % 0 % 

1) I oppstillingen ovenfor er det kun medtatt midlertidige forskjeller og fremførbar grunnrente for de kraftverkene som forventes å komme i betalbar grunnrenteposisjon innen 

20 år. Årsak til at fremførbar negativ grunnrenteinntekt øker er at ved simulering av grunnrente forventes det at flere kraftverk vil komme i grunnrenteposisjon. 

NOTE 11 IMMATERIELLE EIENDELER 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

613 129 605 492 605 492 Fallrettigheter 0 0 0 

123 721 243 010 0 Utsatt skattefordel 14 585 110 228 13 965 

245 448 252 062 515 227 Goodwill 1 800 3 600 5 400 

982 298 1 100 564 1 120 719 Sum 16 385 113 828 19 365 

Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 10. 


Fallrettigheter og goodwill: 

Skagerak Energi AS Goodwill Sum 

Anskaffelseskost 01.01.02 9 000 9 000 

Tilgang/avgang 0 0 

Anskaffelseskost 31.12.02 9 000 9 000 

Akk. avskrivning 31.12.02 7 200 7 200 

Balanseført verdi 31.12.02 1 800 1 800 

Årets avskrivninger 1 800 1 800 

Konsern Fallrett. Goodwill Sum 

Anskaffelseskost 01.01.02 605 492 330 313 935 805 

Tilgang 2002 7 637 7 232 14 869 

Avgang 2002 0 0 0 


Akk. avskrivning 31.12.02 0 92 097 92 097 

Balanseført verdi 31.12.02 613 129 245 448 858 577 

Årets avskrivninger 0 13 846 13 846 

Avskrivningssatser 0 % 4 - 20 % 

Goodwill i morselskapet Skagerak Energi AS er relatert til tidligere erverv av Telekraft AS. Goodwill i konsern pr. 01.01.2002 er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold 

i årene 1998-2000. Årets tilgang av goodwill gjelder kjøp av nettanlegg (inntektsramme) fra Norsk Hydro ASA. 

NOTE 12 VARIGE DRIFTSMIDLER 

Bygg og annen 

Skagerak Energi AS fast eiendom Løsøre Sum 


Tilgang 2002 191 440 8 882 200 322 

Avgang 2002 -13 968 -28 130 -42 098 


Akk. avskrivning 31.12.02 51 723 35 038 86 761 

Balanseført verdi 31.12.02 293 533 24 185 317 718 

Årets avskrivninger 6 571 11 115 17 686 

Anlegg Bygg og annen 

Konsern Nettanlegg Kraftanlegg under utførelse fast eiendom Løsøre Sum 

Anskaffelseskost 01.01.02 4 807 757 6 170 732 96 737 355 132 299 508 11 729 866 

Tilgang 2002 123 745 305 681 92 153 4 092 43 187 568 858 

Avgang 2002 -4 027 -8 369 -88 769 -13 968 -54 108 -169 241 

Anskaffelseskost 31.12.02 4 927 475 6 468 044 100 121 345 256 288 587 12 129 483 

Akk. avskrivning 31.12.02 2 006 329 2 129 626 0 51 723 198 030 4 385 708 

Balanseført verdi 31.12.02 2 921 146 4 338 418 100 121 293 533 90 557 7 743 775 

Årets avskrivninger 168 206 138 106 0 6 571 38 776 351 659 

Avskrivningssatser 3 - 4 % 0 - 3 % 0 % 0 - 2 % 7 - 33 % 

Kraftverk m.v. hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner m.v. har rettigheter til å ta ut og disponere en andel av kraftproduksjonen mot kostnadsdekning, 

er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnet som deres relative andel av uttak av kraft. 

Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som drives av Skagerak: 

Kraftverk 

Andres andeler 

Sundsbarm 8,50 % 

Bagn 20,00 % 


Skagerak har medtatt følgende balanseposter i deleide verk: 

Varige Andre Langsiktig Annen 

Kraftverk Eierandel driftsmidler eiendeler gjeld gjeld Sum 

Sira Kvina 14,60 % 773 216 3 714 -11 731 -5 366 759 833 

Otraverkene 1) 20,39 % 69 685 332 -40 572 -944 28 501 

Otra Kraft 31,40 % 377 871 70 628 -188 803 -18 550 241 146 

Skollenborg 2) 99 715 560 -16 144 -2 264 81 867 

Finndøla 50,00 % 104 002 394 -487 -2 192 101 717 

Otteraaens Brugseierfor. 3) 229 028 2 314 -49 929 - 181 413 

Hekni 33,33 % 143 212 - - - 143 212 

Svelgfoss 23,36 % 171 943 - - - 171 943 

Folgefonn 14,94 % 198 017 - - - 198 017 

Sundsbarm 91,50 % 413 639 - - - 413 639 

Bagn 80,00 % 146 939 - 146 939 

Eliminering -49 929 49 929 

2 727 267 28 013 -257 737 -29 316 2 468 227 

1) Otraverkene eier 7,2975 % av Ulla-Førre anleggene. 

2) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 % av produsert energi. 

Skageraks andel av driftsinntekter og kostnader utgjør 30,8 %. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg. 

3) Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter og kostnader fordeles etter 

eierandeler for de ulike reguleringene. 

Andel av omløpsmidler og gjeld i Hekni, Folgefonn, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss innarbeides ikke da de anses som uvesentlige. 

Andelene er i resultatet medtatt med følgende beløp: 

Sira Kvina Otra Kraft Øvrige kraftverk Sum 2002 Sum 2001 Sum 2000 

Energisalg 6 923 4 978 9 399 21 300 23 370 24 991 

Andre driftsinntekter 3 068 6 760 4 444 14 272 12 289 9 726 

Overføringskostnader -11 653 -4 064 -11 077 -26 794 -32 522 -38 176 

Netto driftsinntekter -1 662 7 674 2 766 8 778 3 137 -3 459 

Lønn og andre pers.kostn. 1) 7 096 1 130 7 468 15 694 20 351 20 784 

Avskrivninger 19 700 16 184 52 509 88 393 88 117 88 904 

Erstatninger og kons.avg. 6 866 4 621 9 059 20 546 19 506 20 871 

Andre driftskostnader 1) 6 838 16 164 25 019 48 021 40 822 70 735 

Sum driftskostnader 40 500 38 099 94 055 172 654 168 796 201 294 

Driftsresultat -42 162 -30 425 -91 289 -163 876 -165 659 -204 753 

Finansinntekter 149 628 259 1 036 944 1 197 

Finanskostnader 996 8 185 10 685 19 866 19 679 24 335 

Netto finansposter -847 -7 557 -10 426 -18 830 -18 735 -23 138 

Netto -43 009 -37 982 -101 715 -182 706 -184 394 -227 891 

1) Nedgang i andre driftskostnader fra 2000 til 2001 skyldes at eiendomsskatt fra 2001 betales direkte av eierne. Nedgang i lønnskostnader og økning i andre driftskostnader 

fra 2001 til 2002 skyldes omorganisering i Otra Kraft. 

NOTE 13 EIERANDELER I DATTER- OG TILKNYTTEDE SELSKAP 

Aksjer i datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden i selskapsregnskapet. 

Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balansef. verdi Årets resultat Konsernbidrag 

Aksjer i datterselskaper: 

Skagerak Kraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 3 173 075 326 895 -200 000 

Skagerak Nett AS Sandefjord 100 % 100 % 3 093 431 193 666 -225 000 

Aksjer i tilknyttede selskap: 

Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 83 097 -36 300 

Sum aksjer i datter- og tilknyttede selskap 6 349 603 

Aksjer i datterdatterselskap: 

Numedalsverkene AS Porsgrunn 100 % 100 % 650 648 27 859 0 

Telekraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 58 000 3 576 -5 000 

Mottatt konsernbidrag i Skagerak Energi AS fordeler seg som vist ovenfor. 


Aksjer i tilknyttede selskap av vesentlig størrelse er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. 

Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balansef. verdi 

Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 35 097 

Inngående balanse 73 097 

Estimert resultatandel 2002 -36 300 

Estimatavvik 2001 -1 700 

Utgående balanse 35 097 

Beregningen av årets resultatandel for Fjordkraft AS baserer seg på prognoser for 2002. 

Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap som anses å være av uvesentlig størrelse for konsernet, er behandlet etter kostmetoden i konsernregnskapet. Dette gjelder også 

morselskapets selskapsregnskap, jfr note 14. 

NOTE 14 ØVRIGE FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

0 0 0 Lån gitt til konsernselskap 940 920 1 002 821 1 194 501 

72 252 72 252 15 252 Egenkapitalinnskudd i egne pensjonskasser 72 252 72 252 15 252 

20 714 23 569 22 089 Øvrige langsiktige lån og fordringer 1 329 0 469 

92 274 36 229 16 812 Pensjonsmidler 52 094 2 279 0 

29 387 25 103 59 358 Andre aksjer og andeler 24 697 22 426 65 700 

214 627 157 153 113 511 Sum 1 091 292 1 099 778 1 275 922 

Spesifikasjon av andre aksjer og andeler: 

Eierandel 

Balansef. verdi 

Andre aksjer og andeler eid av morselskapet: 

Skagerak Elektro AS 100 % 5 500 

Energimåling AS 80 % 5 982 

Perpetum Energi & Miljø AS 80 % 1 776 

Skagerak Varme AS 50 % 163 

Skagerak Varme KS 45 % 450 

Miljøbil Grenland AS 40 % 2 000 

Vestfold Trafo Energi AS 34 % 3 000 

Gasstrans AS 33 % 472 

Naturgass Grenland AS 30 % 63 

Thermokraft AS 17 % 400 

Norsk Energiverk Forsikring AS 7 % 2 945 

Eurokraft Norge AS 6 % 60 

Enit Sør AS 6 % 474 

IT & Process ASA 1 % 1 000 

Øvrige aksjer 412 

Sum morselskap 24 697 

Andre aksjer og andeler eid av datterselskap: 

Småkraft AS 20 % 4 000 

Grunnåi Kraftverk AS 55 % 83 

Bøfossane AS 25 % 125 

Energimåling AS 5 % 400 

Øvrige aksjer 82 

Sum 4 690 

Sum konsern 29 387 


NOTE 15 FORDRINGER 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

397 728 137 779 319 992 Kundefordringer 92 1 722 2 757 

169 870 131 687 48 312 Periodiserte inntekter 1 016 0 681 

253 503 18 158 47 503 Akk. mindreinntekt inkl. renter 0 0 0 

109 713 21 982 0 Forskuddsbetalte kostnader 750 0 147 

103 789 127 795 67 626 Fremførbar naturressursskatt 0 0 0 

19 790 16 810 8 921 Omløpsmidler deleide kraftverk 0 0 0 

12 327 16 306 17 939 Kraftkontrakter 0 0 0 

145 254 190 266 56 581 Andre kortsiktige fordringer 1 349 12 696 21 204 

0 0 0 Kortsiktige fordringer konsernselskap 448 346 469 465 188 609 

1 211 974 660 783 566 874 Sum 451 553 483 883 213 398 

NOTE 16 INVESTERINGER 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

13 541 15 519 36 423 Aksjer 13 541 15 519 30 731 

24 090 83 564 246 629 Obligasjoner 24 090 83 564 155 579 

0 0 24 242 Sertifikater 0 0 19 985 

0 0 273 135 Verdipapirfond 0 0 184 030 

37 631 99 083 580 429 Sum 37 631 99 083 390 325 

Spesifikasjon av aksjer for omsetning: 

Anskaffelses- 

Markedsverdi 

Antall kost 31.12.02 

Expert Eilag ASA 4 438 0 146 

Skien Aktiemølle ASA 89 300 8 930 13 395 

Sum aksjer for omsetning 8 930 13 541 

Obligasjoner per debitorkategori: 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

24 090 69 156 95 196 Forretnings-/sparebanker 24 090 69 156 84 453 

0 10 020 45 502 Kredittforetak 0 10 020 40 673 

0 4 388 12 773 Industri 0 4 388 4 905 

0 0 93 158 Offentlig sektor 0 0 25 548 

24 090 83 564 246 629 Sum 24 090 83 564 155 579 

Alle obligasjoner er i norske kroner. 

Spesifikasjon av obligasjoner: 

Neste rente- 

Markedsverdi 

Forfallsdato regulering 31.12.02 

Fokus Bank ASA 97/04 26.02.2004 26.02.2003 9 800 

Gjerpen og Solum Sparebank 00/05 (indeksobligasjon) 02.06.2005 4 200 

Sparebanken Midt-Norge 00/10 15.02.2010 15.02.2005 10 090 

Sum 24 090 

Anskaffelseskost for obligasjonene er kkr 24.213. 

Obligasjonsporteføljen gir en avkastning på 6,7 % pr. 31.12.02. 


NOTE 17 BUNDNE LIKVIDE MIDLER 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

213 10 486 12 823 Skattetrekksmidler 1) 0 2 154 1 314 

11 140 2 000 2 000 Andre bundne midler 0 0 0 

11 353 12 486 14 823 Sum bundne midler 0 2 154 1 314 

1) Pr. 31.12.02. er det kun Numedalsverkene AS som har skattetrekksmidler. For øvrige konsernselskaper er det avgitt en bankgaranti. 

NOTE 18 EGENKAPITAL 

Konsern 


2002 2002 

7 271 248 Egenkapital pr. 31.12.2001 6 773 881 

459 195 Årets resultat 284 524 

-230 000 Utbytte -230 000 

7 500 443 Egenkapital pr. 31.12.2002 6 828 405 

Aksjekapitalen består av 2.995.652 aksjer pålydende kr 1.000. 

Aksjefordeling Antall Pålydende Balanseført 

Skien kommune A-aksjer 455 679 1 455 679 

Porsgrunn kommune A-aksjer 444 321 1 444 321 

Bamble kommune A-aksjer 100 000 1 100 000 

Statkraft Holding AS B-aksjer 1 018 524 1 1 018 524 

Statkraft Holding AS C-aksjer 977 128 1 977 128 

Sum 2 995 652 1 2 995 652 

Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte. 

Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser : 

Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapets kraftproduksjons- og engrosvirksomhet og/eller naturlig 

tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien og Porsgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene. 

Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetningsvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted 

utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av C-aksjene. 

NOTE 19 AVSETNING FOR FORPLIKTELSER 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

151 264 91 672 92 823 Pensjonsforpliktelser 62 520 33 966 36 985 

0 0 32 987 Utsatt skatt 0 0 0 

64 936 41 650 30 989 Utsatt skatt grunnrente 0 0 0 

44 265 75 569 41 508 Andre avsetninger for forpliktelser 3 000 27 500 0 

260 465 208 891 198 307 Sum 65 520 61 466 36 985 

Spesifikasjon av pensjonsmidler/-forpliktelser: 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

-602 102 -551 341 -530 719 Pensjonsforpliktelser brutto -210 327 -186 642 -185 631 

559 538 459 427 415 582 Pensjonsmidler i pensjonskassene 247 331 179 036 174 800 

-42 564 -91 914 -115 137 Netto pensjonsmidler (-forpliktelser) 37 004 -7 606 -10 831 

57 482 47 648 50 142 Ikke resultatført tap/(gev.) av estimat- og planavvik -13 411 -19 884 -22 895 

-10 908 -11 177 -11 016 Arbeidsgiveravgift - usikrede ordninger -4 019 -4 197 -4 570 

-63 000 0 0 Førtids-/gavepensjon over drift inkl. arb.g.avgift 1) -30 000 0 0 

-58 990 -55 443 -76 011 Netto balanseførte pensjonsmidler (-forpliktelser) -10 426 -31 687 -38 296 

-151 264 -91 672 -92 823 Pensjonsforpliktelser - usikrede ordninger -62 520 -33 966 -36 985 

92 274 36 229 16 812 Pensjonsmidler - sikrede ordninger 52 094 2 279 -1 311 


Spesifikasjon av pensjonskostnad: 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

21 744 19 004 27 498 Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året 4 205 3 598 11 040 

33 479 30 395 29 186 Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 12 049 10 738 10 041 

55 223 49 399 56 684 Årets brutto pensjonskostnad 16 254 14 336 21 081 

-33 947 -29 005 -25 799 Forventet avkastning på pensjonsmidler -13 850 -11 965 -10 624 

1 423 914 -813 Resultatført tap (gevinst) av estimat- og planavvik -1 544 -1 518 -980 

7 519 5 224 3 352 Arbeidsgiveravgift 2 400 341 517 

63 000 0 0 Førtids-/gavepensjon over drift inkl. arb.g.avgift 1) 30 000 0 0 

-4 806 -4 286 -2 204 Tilskudd fra ansatte -856 -531 -298 

88 412 22 246 31 220 Årets netto pensjonskostnad 32 404 663 9 696 

1) Posten gjelder avsetning for bevilgede og sannsynlige gavepensjoner som ikke inngår i den ordinære aktuarberegningen. 

Økonomiske forutsetninger: 

Konsern 


2002 2001 2000 2002 2001 2000 

6,00 % 6,00 % 7,00 % Diskonteringsrente 6,00 % 6,00 % 7,00 % 

Uttakstilbøyelighet AFP/gavepensjon 

25,00 % 25,00 % 80,00 % Opp til 62 år 25,00 % 25,00 % 80,00 % 

50,00 % 50,00 % 80,00 % Over 62 år 50,00 % 50,00 % 80,00 % 

4,00 % 3,30 % 3,50 % Lønnsregulering 4,00 % 3,30 % 3,50 % 

3,50 % 2,90 % 3,50 % Regulering av løpende pensjoner 3,50 % 2,90 % 3,50 % 

3,50 % 2,90 % 3,50 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,50 % 2,90 % 3,50 % 

Forventet frivillig avgang 

2,50 % 2,50 % 2,50 % Opp til 45 år 2,50 % 2,50 % 2,50 % 

0,50 % 0,50 % 0,50 % Mellom 45 og 60 år 0,50 % 0,50 % 0,50 % 

0,00 % 0,00 % 0,00 % Over 60 år 0,00 % 0,00 % 0,00 % 

7,00 % 7,00 % 7,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 7,00 % 7,00 % 7,00 % 

NOTE 20 ANNEN LANGSIKTIG GJELD 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

550 000 100 000 0 Sertifikatlån 550 000 100 000 0 

175 920 193 990 212 060 Obligasjonslån 175 920 193 990 212 060 

324 800 483 800 1 456 467 Gjeld til kredittinstitusjoner 150 000 300 000 846 275 

0 0 0 Lån fra datterselskap 0 0 120 567 

265 243 280 077 291 503 Forskuddsbetalt kraftsalg (Elsam) 0 0 0 

257 737 290 993 327 500 Langsiktig gjeld deleide verk 11 731 14 111 16 488 

10 954 9 525 0 Øvrig langsiktig gjeld 0 0 0 

1 584 654 1 358 385 2 287 530 Sum 887 651 608 101 1 195 390 

Gjennomsnittlig rente på den langsiktige gjelden er ca 7,0 % pr. 31.12.02. Markedsverdien på gjelden er ca kkr 2.500 høyere enn bokført verdi pr. 31.12.02. Låneporteføljen 

har, inkl. rentesikringer, en durasjon på 2,9 år. 

Sertifikatlån er klassifisert som langsiktig gjeld. Dette er begrunnet med at refinansiering er sikret ved at Skagerak Energi AS har langsiktige kommiterte lånerammer i norske 

banker. Lånerammene på totalt kkr 1.600.000 er trukket med kkr 150.000 pr. 31.12.2002. Lånerammene har en restløpetid på ca. 4 år. 

2003 2004 2005 2006 2007 

Avdragsplan Skagerak Energi konsern 67 876 65 429 55 566 448 056 49 184 

NOTE 21 RENTEBÆRENDE KORTSIKTIG GJELD 

Morselskapet Skagerak Energi AS har pr. 31.12.2002 trukket kkr 137.297 på selskapets driftskonto, mot kkr 457.922 ved starten av året. Driftskontoen inngår i selskapets 

konsernkontoordning. 

Skagerak Konsern har en kassekreditt på kkr 100.000. Konsernet har ikke trukket på kassekreditten pr. 31.12.2002, mot kkr 20.910 ved starten av året. 


NOTE 22 ANNEN RENTEFRI GJELD 

Konsern 


31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 31.12.2002 31.12.2001 01.01.2001 

260 543 65 454 124 434 Leverandørgjeld 1 352 470 7 616 

145 952 121 235 206 280 Skyldige offentlige avgifter 16 042 8 217 6 678 

84 169 85 549 0 Periodiserte kostnader 40 191 0 0 

230 000 230 000 45 445 Skyldig utbytte 230 000 230 000 45 445 

0 0 1 242 424 Gjeld til aksjonærer 0 0 1 242 424 

0 38 015 7 951 Akk. merinntekt inkl. renter 0 0 0 

28 003 32 251 19 573 Kortsiktig gjeld deleide verk 0 0 0 

113 150 174 826 102 249 Annen rentefri gjeld 57 361 185 208 31 685 

0 0 0 Kortsiktig gjeld til konsernselskap 383 21 300 35 366 

861 817 747 330 1 748 356 Sum 345 329 445 195 1 369 214 

NOTE 23 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR 

Pantstillelser: 

Morselskapet har pr 31.12.02 ingen pantesikret gjeld hvor det er stillet sikkerhet for egne driftsmidler. For konsernet totalt utgjør samlet pantegjeld kkr 300.000, mens 

balanseført verdi av pantsatte eiendeler utgjør kkr 393.000 pr. 31.12.02. 

Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier og for løpende langsiktige lånerammer i bank. 

Garantiansvar: 

Skagerak Energi AS har avgitt en garanti på kkr 15.000 til sikkerhet for ansattes billånsordning. Det er i tillegg stillet en garanti for kapitaldekning i Skagerak Energi 

Pensjonskasse på kkr 30.000. 

NOTE 24 POSTER SOM IKKE BALANSEFØRES 

Sum brutto hovedstol: 

Mindreverdi: 

Rentebytteavtaler (renteswapper) 748 700 -9 154 

FRA-kontrakter 400 000 -1 587 

Sum -10 741 

Rentebytteavtaler/FRA-kontrakter inngås for å tilpasse rentesensitiviteten på foretakets lån til hva foretaket til enhver tid anser for å være et hensiktsmessig sikringsnivå. Mindreverdien 

av avtalene pr. 31.12.02 var kkr 10.741. 

NOTE 25 MARKEDSMESSIG OG FINANSIELL RISIKO 

I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handel med kraft, men foretaket er også utsatt for ulike 

finansielle risiki og operasjonell risiko. 

Markedsrisiko 

Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft. I et marked med stort innslag av vannkraft, der tilgangen på vann varierer sterkt fra år til år, vil også pris 

og produksjonsevne variere betydelig. Dette kan gi store utslag på Skageraks resultat. Da produksjon og pris ofte er negativt korrelert, dvs. at mye vann og høy produksjon 

medfører lav pris, og motsatt, gir dette en naturlig demping av det totale utfallsrommet for resultatet. I tillegg til dette driver Skagerak aktiv risikostyring tilpasset den aktuelle 

markedssituasjonen. På lang sikt søker Skagerak med dette å oppnå en maksimal inntjening fra produksjonen, hensyntatt foretakets risikokriterier. 

Risikostyring 

Skagerak bruker terminkontrakter og andre finansielle instrumenter til inntektssikring. Kontraktshandelen bidrar til å stabilisere Skageraks inntekter fra år til år. Sikringsvolumet 

avhenger av forventet framtidig produksjonseksponering, volatilitet og markedssyn. Ved utgangen av 2002 hadde selskapet sikret ca 25 % av produksjonen frem til og med år 

2005. 

Finansiell risiko 

Skageraks holdninger til finansiell risiko følger av styrevedtak om konsernets finansstrategi. Overholdelse av rammer for risikostyring blir rapportert til styret hvert kvartal. 

Renterisiko 

Finansstrategien fastlegger rammer for plasseringer og innlån. I styringen av selskapets renterisiko skal det legges vekt på at konsernets finansiering dekker kapitalbehovet 

både for nett- og kraftproduksjonsvirksomhet. 

Renterisikoen i låneporteføljen, uttrykt som durasjon, skal være mellom 1 og 5 år. Strategisk mål for låneporteføljens gjennomsnittlige rentebinding er satt til 3 år. 

Durasjonsmålet er valgt fordi foretaket antar at det på kort og mellomlang sikt er liten sammenheng mellom henholdsvis inflasjons- og rentenivå og driftsinntekter. På lang sikt 

antas at endringer i inflasjons- og rentenivå vil reflekteres i driftsinntektene. Som instrumenter for å oppnå ønsket sikringsgrad, kan benyttes fastrentelån og flytende lån, 

rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper), fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument. 

Valutarisiko 

Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner, såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter i samme 

valuta. 

Forfallsrisiko 

Skageraks innlån skal ha en diversifisert forfallstruktur. Det er en målsetting at maksimalt 25 % av selskapets samlede lån forfaller innenfor en løpende 12 måneders periode. 


NOTE 26 BETINGEDE UTFALL 

I kraftverksbransjen vil det naturlig foreligge avtaler som ved endringer i underliggende betingelser vil kunne medføre fremtidige tap eller gevinster. Usikre forpliktelser 

og betingede eiendeler som ikke er regnskapsført er vurdert etter sannsynlighetsgrad. 

Konsernet har avsatt kkr 17.400 for å dekke etterbetaling av økte konsesjonsavgifter i forbindelse med fornyelse av Otteraaens Brugseierforenings reguleringskonsesjoner. 

NVE har i forbindelse med ovennevnte fornyelse av konsesjoner innstilt overfor Olje- og energidepartementet (OED) at det opprettes et næringsfond på totalt kkr 50.000. 

Otteraaens Brugseierforening har argumentert mot dette. Saken kommer til behandling i 2003. 

Sundsbarm Kraftverk har ved overskjønn for Agder lagmannsrett fått delvis medhold i krav om opphør av eksisterende tømmertransportordning. Lagmannsrettens resultat 

innebærer en besparelse på ca kkr 500 pr. år for kraftverket med virkning fra 01.01.2002. Overskjønnet er påanket til Høyesterett både av grunneierne og kraftverket. 

Rettsaken er berammet til februar 2003. Utfallet av en ankebehandling vil uansett ikke kunne medføre at kraftverket blir pålagt forpliktelser ut over det som følger av tidligere 

ordning. 

Skagerak Kraft har en tvistesak med Ringerikskraft. Dette gjelder kjøpskontrakter som selskapet har i forhold til Ringerikskraft. Tvistebeløpet er kostnadsført fullt ut 

i regnskapet, men ikke utbetalt. Dette beløper seg til kkr 7.800. Dersom motparten skulle få fullt medhold vil selskapet måtte utbetale dette beløpet. I tillegg vil man kunne 

risikere å bli belastet med en rentekostnad. På den annen side vil Skagerak Kraft kunne inntektsføre kkr 7.800 dersom selskapet får fullt medhold. 


fremtiden

Folk ønsker trygghet og forutsigbarhet 

i kraftmarkedet. Derfor 

tråkker Skagerak inn gassen.

gass 

full 

fremover 

– Strømsjokket i vinter viste hvor sårbare vi er i Norge. Ikke fordi vi så ensidig 

bruker elektrisitet til oppvarming, men fordi vi utelukkende har gjort oss avhengig 

av vannkraft for å skape denne energien. Vi har lagt alt i hendene på værgudene, 

og de er jo litt uforutsigbare, poengterer Wilhelm G. J. Rondeel, direktør for strategi 

og forretningsutvikling i Skagerak. 

Men om værgudene har styringen, så har iallfall de høye strømprisene åpnet 

øynene på folk. Interessen for alternative energiformer er større enn noen gang. 

– Dermed er også grunnlaget for forretningsutvikling innen andre energibærere 

blitt bedre, konkluderer Rondeel. 

Gass i Grenland 

I samarbeid med Statoil, Hydro og Gasnor har Skagerak Energi etablert selskapet 

Naturgass Grenland AS, der målsetningen er å distribuere gass i Grenland og Vestfold. 

Selskapet er lokalisert på Kjølnes i Porsgrunn, daglig leder er ansatt, og ressurser 

fra Skagerak Energi er leid ut til selskapet. 

– Mest aktuelt på kort sikt er å transportere flytende naturgass, såkalt LNG, inn 

til Grenland og Vestfold. Gassen tar 600 ganger mindre plass når den er nedkjølt 

i flytende form, og kan da transporteres med bil og båt. Flere millioner kWh i én 

båtlast, presiserer Rondeel. 

Den lokale distribusjonen vil skje fra en såkalt LNG-terminal hvor den flytende 

gassen fordamper. Gassen vil i stor grad kunne transporteres videre i rør. 55 skagerak årsrapport 2002

– På sikt, og i alle fall dersom vi får et stort gassrør fra Nordsjøen, vil Naturgass 

Grenland kunne dekke en betydelig andel av energiforbruket i Grenland og Vestfold, 

påpeker Skagerak-direktøren. 

Gassen vil i første omgang hovedsakelig erstatte olje. Rørforbindelse fra Nordsjøen 

kan bli starten på forsyning av naturgass til større deler av Østlandet, og av 

den grunn er den første etableringen i Grenland av spesiell betydning. 

Fjernvarme i Porsgrunn 

Etableringen av fjernvarmeforsyning i Porsgrunn sentrum kan nærme seg realisering. 

Endelig avgjørelse må bli tatt i løpet av våren. 

– I løpet av våren må vi fatte et vedtak om vi går for dette eller ikke. Vi har 

kommet langt på mange områder. Vi er i ferd med å sluttføre en avtale med Herøya 

om levering av spillvarme. Vi har konsesjon og støtte til prosjektet fra myndighetene. 

Nå gjenstår bare de siste lønnsomhetsberegningene før vi tar en endelig 

beslutning, sier Rondeel. 

Sammen med Fortum Power & Heat har man utvidet det geografiske virksomhetsområdet 

til også å omfatte Vestfold. Virksomheten, som har fått navnet 

Skagerak Varme, har også sett på muligheten for å levere vannbåren varme, basert 

på varmepumper, til flere større boligprosjekt i Vestfold. 

– Realiseringen av prosjektene går tregt. Det skyldes først og fremst at den 

forventede «eldrebølgen» som flytter fra villa til leilighet ser ut til å ha stoppet litt 

opp, forklarer Rondeel. 

Andre energiformer enn gass og fjernvarme, er foreløpig ikke planlagt. 

– Sol er det ikke nok av, og vind er vi heller ikke engasjert i. 

– Hvorfor ikke? 

– Hadde vi holdt til på Vestlandet, ville vi muligens følt det naturlig å vurdere 

det. Men her på Østlandet er det neppe lønnsomt, og heller ikke miljømessig 

akseptert. Å kle Jomfruland eller Mølen med vindmøller ville nok vært lite populært, 

tror Rondeel. 


Idé fra montør 

En aktivitet innen forretningsutvikling, som ikke har noe med alternativ energi 

å gjøre, er en ny måte å drive linjerydding på. 

Etter en idé fra en av montørene, har man utviklet nye metoder for vedlikehold 

av luftlinjene på en mer rasjonell og effektiv måte. Maskiner er produsert og metoder 

patentert, og et eget linjeteam stables nå på beina. Skagerak har investert 

i overkant av én million kroner for å utvikle metoder og utstyr, og forventningene 

er store. 

– Studier viser at markedet er enormt. Linjerydding er forsømt mange steder. 

Vi starter opp i det små, men blir dette vellykket, vil det bli vurdert å skille ut virksomheten 

i eget selskap, opplyser Rondeel. 

Toveiskommunikasjon er et annet forretningsområde som vurderes. Med en 

direktekanal til kunden vil man kunne skreddersy tilbud til den enkelte husstand. 

– Mulighetene er mange, men politikerne legger mye av føringene. Dersom de 

pålegger energiverkene å innføre toveiskommunikasjon, må vi nok forvente at de 

vil begrense våre muligheter kommersielt, sier Wilhelm Rondeel.

Introduction 

Skagerak Energi AS is the result of a merger between Skiensfjordens kommunale 

kraftselskap (SKK) and Vestfold Kraft (VK). The merger came into effect in 

January 2001. The company´s first year of operations was dominated by extensive 

reorganisation projects in the wake of the merger. Establishing the new organisation 

required considerable internal and external resources, and the work was given 

priority even in 2002. 

One of the tasks that required special attention was the restructuring of network 

operations. Skagerak Nett is an amalgamation of seven previously independent 

distribution companies, and among other things, it was necessary to introduce 

common systems and standards. This work is nearly completed in 2002. 

There were no significant changes in the ownership structure during the financial 

year. Statkraft Holding AS is still the majority shareholder with 66.62% of the 

issued shares. 

In 2001 the power sales to consumers were hived off into a new energy sales 

company together with BKK Kraftsalg, to become Fjordkraft AS from April 2001. 

Skagerak Energi AS has a stake of 48% in Fjordkraft. 

annual 

summary of 

report 

Results and financial strengths 

Skagerak recorded a turnover of NOK 1.98 billion in 2002, an increase of NOK 243 

million from the previous year. Network business accounted for NOK 950 million, 

while generated power sales accounted for NOK 816 million. NOK 214 million was 

generated through other income. 

Skagerak’s operating profit for 2002 was NOK 830 million, an improvement of 

NOK 310 million on 2001. 57 skagerak årsrapport 2002

After-tax profit for 2002 was NOK 459 million. The Board proposes that NOK 

230 million is distributed as dividends for 2002. 

On 31 december 2002, the Group´s total assets stood at NOK 10,3 billion, while 

recorded equity amounted to NOK 7.5 billion. Total book value of investments in 

power plants and equipment amounted to NOK 5.0 billion. The book value of the 

network was NOK 3.5 billion. 

Skagerak invested NOK 480 million in 2002, of which NOK 250 million was 

invested in power generation and NOK 230 million in network business. 

Power generation and network operations 

Skagerak Kraft AS is responsible for the Group´s power generation and wholesale 

power sales activities. The company also manages a significant portifolio of physical 

and financial energy contracts. 

2002 turned out to be an extraordinary year in the power market. There was 

very little precipitation in the autumn 2002, and as a result, the spot price for 

electricity rose sharply the early winter months. However, if we look at the year in 

total, the spot price was not unusually high. It was the difference between the 

highs and the lows that caused a turmoil. 

Skagerak retained a considerable amount of water in the reservoirs when the 

spot price rose, and was thereby able to produce power when the price was high. 

Total run-off to Skagerak Kraft’s own hydroelectric power plants was 5142 

GWh during 2002. During the year, Skagerak Kraft bought Akershus Energi’s 10% 

share in the power stations Uvdal I and II. 

Skagerak’s network operations are managed by the wholly owned Skagerak Nett 

AS, and involve transmission of electricity through the distribution network in 

Vestfold and Grenland. In 2002, Skagerak Nett transmitted 5574 GWh to consumers 

through the company´s own network. In comparison, Skagerak Nett transmitted 

5725 GWh in 2001. A mild 2002 is the reason for the decline. 

Human resources and the environment 

At year-end, Skagerak Energi AS had 851 permanent employees and 18 

apprentices, equivalent to 818 FTEs. In 2001, the employees received a guarantee 

with the merger that no one would be dismissed as a result of the merger, and that 

any exess capacity would be trimmed through voluntary redundancy packages. 

The number of employees is now reduced with 235 since Skagerak was established 

in January 2001. 


The future 

As Skagerak Energi enters 2003, only two years in the running, the Group has 

already passed a considerable number of hurdles since the merger. Turning many 

small companies into one large has been a challenge – and it still is. The work will 

continue with effort in 2003. 

Skagerak will also continue to look for new business areas. Closest to realization 

are gas distribution and waste heat recovery.

Design: Odyssé reklamebyrå as | Tekst: Nye Linjer – Tom Erik Andersen | Foto: Morten Rakke | Trykk: LO&S grafisk as 

Skagerak skal være den 

viktigste kilden til et pulserende 

og kraftfullt lokalsamfunn. 

Skageraks visjon

.rsrapport 2002.qxd - Skagerak Energi AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?