Last ned Skagerak Energis årsrapport 2004 - Skagerak Energi AS

skagerakenergi.no

Last ned Skagerak Energis årsrapport 2004 - Skagerak Energi AS

SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2004

04

Hans August Hanssen:

Endringsvillig konsernsjef

Kraftverket på Rødberg:

Sparer millioner på samarbeid

Gasskraft i Grenland:

Full gass mot 2010

Skagerak Nett:

Snart ferdig oppgradert

ÅRSRAPPORT 2004


Hovedtall

Skagerak Energi Konsern

Organisasjon

Seksjonstittel

Enhet 2004 2003 2002 2001

Resultat:

Brutto driftsinntekter Hele 1.000 kr 1 937 358 1 852 257 1 981 368 1 738 683

Netto driftsinntekter Hele 1.000 kr 1 865 552 1 782 781 1 921 641 1 633 399

Driftsresultat Hele 1.000 kr 760 633 569 787 829 712 519 821

Resultat

før skatter Hele 1.000 kr 706 882 564 021

729 876 391 908





Årsresultat Hele 1.000 kr 434 209 308 124 459 195 236 948

Kontantstrøm:

Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele 1.000 kr 856 271 892 101 980 057 755 150

EBITDA Hele 1.000 kr 1 158 525 955 323 1 195 217 868 727

Investeringer:

Avskrivninger Hele 1.000 kr 397 892 385 536 365 505 348 906

Vedlikeholdsinvesteringer Hele 1.000 kr 180 041 232 416 319 327 145 863

Ekspansjonsinvesteringer i varige driftsmidler Hele 1.000 kr 212 979 316 232 160 862 207 074

Investeringer i eierandeler Hele 1.000 kr 81 915 2 762 51 182 41 658

Balanse 31.12:

Likvide midler Hele 1.000

kr 257 223 157 395 121 213 238 393

Egenkapital Hele 1.000 kr 7 630 020 7 407 532 7 500 443 7 271 248

Totalkapital Hele 1.000 kr 10 107 391 10 175 794 10 311 684 9 870 992

Sysselsatt kapital Hele 1.000 kr 8 150 536 8 469 999 8 878 171 7 901 823

Nøkkeltall:

Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) %

9,2 % 6,7 % 9,4 % 6,6 %

Totalrentabilitet før skatt 2) % 7,9 % 6,4 % 8,2 % 4,9 %

Totalrentabilitet etter skatt 3) % 4,9 % 3,7 % 5,3 % 3,5 %

Egenkapitalrentabilitet før skatt 4) % 9,4 % 7,6 % 9,9 % 5,3 %

Egenkapitalrentabilitet etter skatt 5) % 5,8 % 4,1 % 6,2 % 3,2 %

Brutto fortjenestemargin 6) % 36,5 % 30,5 % 36,8 % 22,5 %

EBITDA-margin 7)

% 59,8 % 51,6 % 60,3 % 50,0 %

Egenkapitalandel 8) % 75,5 % 72,8 % 72,7 % 73,7 %

Likviditetsgrad 1 9) 1,3 1,5 1,4 0,9

Rentedekningsgrad 10) 5,8 4,2 5,6 2,6

Personal:

Årsverk 31.12 Antall 657 721 759 859

Skagerak Kraft

Oppnådd pris øre/kWh 24,63 32,59 22,30 18,76

Oslopris øre/kWh 24,61 29,39 19,84 18,60

Produksjon (etter pumping

og tap) GWh 4 946 4 052 5 142 5 880

Produksjon i % av normalproduksjon % 98,9 % 81,0 % 106,4 % 121,7 %

Hel- og deleide kraftstasjoner Antall 44 47 43 43

Produksjonskostnad/kWh 7,91 8,37 7,63 7,45

Merverdi forvaltning og sikringshandel Hele 1.000 kr -116 832 -252 810 -165 154 -160 535


Inntektstap myndighetspålagte kontrakter Hele 1.000 kr -124 200 -190 454 -112 830 -86 138


- Herav industri- og konsesjonskraft til faste priser Hele 1.000 kr -124 200 -190 454 -112 830 -86 138



Skagerak Nett


Nettkapital Hele 1.000 kr 2 829 656

2 804 702 2 663 259 2 567 581

Avkastning nettkapital % 6,5 % 4,6 % 10,4 % 5,4 %

Innteksramme Hele 1.000 kr 808 711 843 125 844 427 759 078

Overføringsnett km 17 975

17 975 17 501 18 063

Antall kunder Antall 175 018

174 899 175 948 175 078


1. (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital) Sysselsatt kapital = Bokført

EK + renteb. kort/lang gjeld - øvrige fin. anleggsm. - likvide midler - inv. tilkn. selskap

2. ((Resultat før skatt + (finanskostnader)) * 100 / Gjennomsn. totalkapital



6. (Resultat før skatter * 100) / Brutto driftsinntekter

7. (Driftsresultat før avskrivninger * 100) / brutto

omsetning

3. (Årsresultat + finanskostnader*0,72) * 100 / Gjennomsnittlig totalkapital 8. (Egenkapital * 100) / Eiendeler

4. (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 9. Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld

5. (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 10. (Årsresultat + finanskostander) / Finanskostnader

Skagerak Årsrapport 2004

3


04

Konsernet

Skagerak Energi

Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge.

Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i

Grenland med 33,38 prosent. Selskapet hadde 689 ansatte per 31.12.04.

Hovedkontoret ligger i Porsgrunn.

Skageraks virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og

overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er

i tilknytning til dette. Skagerak selger ikke kraft til sluttbruker, men er

medeier i kraftomsetningsselskapet Fjordkraft.

Konsernets overordnede strategi er å være en sentral aktør og motor

for restrukturering i sin region – Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.

Gjennom samarbeid, oppkjøp eller fusjon skal Skagerak utøve en

aktiv og ekspansiv rolle med målsetning om å bidra til en rasjonell og

konkurransedyktig virksomhet.

VISJON

Skagerak skal være den viktigste kilden til et

pulserende og kraftfullt lokalsamfunn.

Innhold

Skagerak-konsernet...................................................... ......................... 5

Skagerak Kraft.....................................................................................15

Skagerak Nett......................................................................................23

Øvrig virksomhet................................................................................. 31

Årsberetning.................................................................................36

Årsregnskap......................................................................................... 42

English Summary................................................................................. 71

Skagerak Årsrapport 2004

5


Skagerak-konsernet

Et par ganger i året bruker

konsernsjef Hans August Hanssen

halvannen uke på å besøke alle

ansatte i konsernet. Det gir

verdifulle innspill. Neste gang

kommer han kanskje på sykkel.

Endringsvillig

kraftkar

Kan du oppsummere 2004 med fire ord?

– Jeg trenger egentlig bare to:

Effektivisering og konsolidering. Skal jeg

ta med to til, får det bli nyutvikling og

omdømmebedring. Vi hadde en nedtur

i 2002-2003, fordi vi som bransje ikke

var flinke nok til å forklare at markedet

styrer prisene. Men nå er vi i ferd med å

gjenvinne folks tillit.

Hva var det morsomste du opplevde?

– Entusiasmen i Folkets Hus i Porsgrunn

da vi lanserte planene våre om å bygge

et gasskraftverk med CO 2

-håndtering

i Grenland. Det er sjelden en opplever

at politikere, næringsliv og innbyggere

står så samlet om en sak. Det var svært

inspirerende! Målet vårt er å ha et gasskraftverk

i drift innen 2010.

Hvilken beslutning er du mest stolt av?

– Beslutningen om å sette i gang

en tung, men svært nødvendig

effektiviseringsprosess. Prosessen

stiller store krav til endringsvilje og

omstillingsevne fra de ansatte, men jeg

opplever at den har blitt godt mottatt

i hele organisasjonen. Vi har kommet

godt i gang med dette arbeidet i løpet

av 2004, og forventer å oppnå full

effektiviseringsgevinst i 2006.

Hvem har....

– Vent, jeg kom på en ting til: Jeg ble

utfordret av to yngre kolleger til å være

med å sykle hjem fra jobb, fra Porsgrunn

til Melsomvik. Det er sju mil. Jeg ble

med et par-tre ganger. De var selvsagt i

mye bedre form enn meg, men jeg beit

tennene sammen og ble inspirert til å

sykle mer.

Hvem har inspirert deg mest det siste året?

– Sønnen min! Han spiller fotball på

FK Tønsberg som rykket opp fra andretil

førstedivisjon i fjor. Han er blitt

kjempeflink, og det gjør meg både glad

og stolt. Her i Skagerak er vi jo opptatt

av å legge til rette for idrettsaktiviteter i

lokalmiljøet, og vi sponser derfor blant

annet idrettslag i yngre årsklasser og

eliteserielagene Odd Grenland og Larvik

Håndballklubb.

Hva skiller Skagerak Energi fra andre

kraftselskaper?

– Vi er opptatt av å være åpne og

uformelle. Entusiasme, felles kultur

og trivsel på arbeidsplassen må ligge i

bunnen hvis vi skal oppnå resultater.

Selv er jeg rundt i hele bedriften et par

ganger i året. Det tar meg halvannen

uke hver gang, men jeg møter mange

positive og interessante ansatte som

gir meg utrolig verdifulle innspill.

Det er noe helt annet enn å stå på et

allmannamøte med en powerpointpresentasjon.

Hva ville du gjort hvis du fikk være

energiminister for en dag?

– Lagt til rette for å kunne bruke

mer gass til verdiskapning i Norge.

Ikke som i dag, hvor vi eksporterer og

kjøper dyrt tilbake igjen. Vi har penger

og ressurser til å utvikle miljøvennlige

gasskraftverk i Norge. Dersom Skagerak

får bygge gasskraftverk her i Grenland

vil vi kunne bidra med 6-8 TWh ekstra

årlig, det vil si rundt sju prosent av

Norges energiproduksjon i dag.

Skageraks visjon er å være den

viktigste kilden til et kraftfullt og

pulserende lokalsamfunn. Er dere det?

- Vi har en krevende visjon, men

jeg opplever at vi bidrar på mange

områder her i regionen. Vi betyr mye

som arbeidsgiver, vi skaper aktiviteter

som kommer øvrig næringsliv til

gode, og vi er en viktig støttespiller

til lokalt idretts- og kulturliv. Eierne

våre, som blant annet er kommunene i

Grenland, nyter jo også godt av årlige

KONSERNSJEFEN: Hans August Hanssen oppsummerer

2004 med to ord: Effektivisering og

konsolidering.

utbytteutbetalinger. I tillegg bidrar vi

med betydelige skatteinntekter til både

kommune og stat.

Hvilken jobb i selskapet kunne du

tenke deg å prøve, hvis du ikke skulle

være konsernsjef?

– Det er mange spennende jobber her i

Skagerak, med store muligheter for kompetanseutvikling.

Selv er jeg utdannet

jurist, så jeg hadde likt en stilling hvor

jeg kunne gå i dybden og spesialisere

meg på energijuss.

Hva blir det mest spennende i tiden

som kommer?

– Det blir å få til en fornuftig vekst

innenfor kjerneområdene våre. Vi

har både kapitalen og mulighetene

som skal til. I forhold til planene våre

om gasskraftverk er vi spent på den

videre utviklingen av spørsmålet om

gassrørledning til Grenland.

Skagerak Årsrapport 2004

7


Skagerak-konsernet

Ansvarlig forvaltning

av verdiene

God eierstyring og selskapsledelse er sentralt for å ivareta Skageraks

tillit blant selskapets interessenter og i samfunnet forøvrig, og for å øke

verdiskapningen over tid.

For Skagerak dreier eierstyring og selskapsledelse seg primært

om å sikre en klar og god rollefordeling mellom eiere, styre og

daglig ledelse.

Utover å følge lovpålagte regler og imøtekomme prinsipper

for eierstyring og selskapsledelse, skal Skagerak i størst mulig

grad konkretisere og operasjonalisere ulike roller, oppgaver

og ansvar til definerte organer eller stillinger innad i de ulike

konsernselskapene. I alle disse relasjoner skal konsernets

visjon, verdigrunnlag og forretningsidé være ledende for den

enkeltes håndtering av tillagte roller og ansvar.

Klar og konkret rollefordeling, uavhengighet mellom styre,

eiere og ledelse og en åpen kommunikasjon, skal bidra til

å styrke tilliten til selskapet blant eiere, ansatte, offentlige

myndigheter og andre interessenter. Dette er videre en

forutsetning for å øke verdiskapningen over tid.

Ny fullmaktsstruktur

Skagerak Energi utarbeidet i 2004 myndighets- og

fullmaktsstrukturer i konsernet og datterselskapene Skagerak

Kraft og Skagerak Nett. Myndighets- og fullmaktsstrukturen

angir blant annet styreinstrukser, definerer og avgrenser

konsern- og datterstyrenes kompetanse, definerer og

avgrenser konsern- og datterdirektørenes oppgaver og

ansvar, samt delegerer fullmakt. Et styrende prinsipp er

at beslutninger innenfor gitte rammer skal tas lengst ute i

organisasjonen, i det ledd som har størst direkte påvirkning på

resultatet av beslutningen. >>

Skagerak Årsrapport 2004

9


Skagerak-konsernet

Etikk – en bærende retningslinje

En etisk og ryddig holdning og opptreden er ikke lenger en

selvfølge for enhver virksomhet. Skagerak ser på etikk som

et grunnleggende element for å kunne drive i samsvar med

krav til god eierstyring og selskapsledelse i vid forstand.

Skagerak ser at det er selskapets ansvar å legge til

rette for at hver enkelt av selskapets ansatte til enhver

tid opptrer i tråd med selskapets holdninger og verdier.

Konsernet har fokusert på å nedfelle retningslinjer

innenfor særlig utvalgte områder:

•Risikodokument for Skagerak Kraft

Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter

i forbindelse med salg av kraft i engrosmarkedet,

sikringshandel samt trading med finansielle

kraftkontrakter.

•Strategidokument for finansforvaltning

Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter i

forbindelse med låneopptak, likviditets- og kapitalstyring

og forvaltning av konsernets finansielle eiendeler.

•Myndighets- og fullmaktsstruktur i Skagerak Energi

Definerer og avgrenser roller, oppgaver, kompetanse og

myndighet som tilligger det konkrete organ og

konkretiserer fullmakter som er delegert til det enkelte

organ/stilling. Angir beløpsavgrensning av fullmakter,

reise- og representasjonsutgifter, samt regler for habilitet,

konfidensialitet og lojalitet.

I tillegg er etiske retningslinjer indirekte

implementert gjennom etablerte kjerneverdier,

retningslinjer for HMS-arbeid, innkjøpspolitikk og

personalpolitikk.

Skagerak har som ytterligere målsetting å videreføre

arbeidet med å etablere konkrete og utfyllende etiske

retningslinjer for alle virksomhetsområder i konsernet.

Ledergruppen i Skagerak i 2004

STYREMØTE: Styret i Skagerak Energi legger vekt på en åpen kommunikasjon og jobber kontunerlig med å styrke tilliten til selskapet.

Skagerak Energi vil i den grad det er hensiktsmessig søke å

følge prinsippene og innholdet i Oslo Børs’ anbefaling for

eierstyring og selskapsledelse av 7. desember 2004.

Eierne

Skagerak Energi eies av kommunene i Grenland: Skien,

Porsgrunn og Bamble (33,38 %) og Statkraft Holding AS

(66,62 %). Som bakgrunn for eiernes utøvelse av eierskap

i selskapet, er det inngått aksjonæravtale mellom de to

eiergrupperingene som legger føringer ved håndtering

av vesentlige saker for behandling i selskapets styrende

organer.

Definerte saker av vesentlig betydning for selskapets

virksomhet, som ansettelse av administrerende direktør,

salg av ikke ubetydelige deler av selskapets virksomhet,

salg av aksjer, samt betydelige investeringer, krever

tilslutning fra minst ett styremedlem oppnevnt av hver

aksjonær/aksjonærgruppe som eier mer enn 1/3 av

aksjene i selskapet.

Styret

Styret i konsernselskapet består ved årets utgang av ni

representanter, hvorav fem menn og fire kvinner. Styret

sammensettes ved at tre representanter velges av og blant de

ansatte, to representanter velges av kommunene i Grenland,

mens de resterende fire representanter velges av Statkraft.

Myndighets- og fullmaktsstrukturen av 2004 setter klare

retningslinjer og krav til konsern- og datterstyrenes habilitet

og konfidensialitet, samt til kommunikasjon om styrets arbeid

og vedtak utad. Styrene utarbeider en årlig arbeidsplan for sitt

arbeid, med vekt på mål, strategi, gjennomføring og evaluering

av eget arbeid, og fører tilsyn med at selskapet drives i

samsvar med verdigrunnlag og forretningsmål.

Eksterne styremedlemmer og ansattes representanter i styret

kompenseres for sitt arbeid i styret (se note 6 i regnskapet).

Konsernledelse

Styret fastsetter lønn til administrerende direktør (se note 6 i

regnskapet).

Skagerak ser på lederutvikling og kompetansestyring som

et viktig virkemiddel for å kunne virkeliggjøre selskapets

visjon og skape verdier. Ledelsen i Skagerak-konsernet

gjennomgår en årlig organisasjons- og lederevaluering (OLE).

Ledersamlinger og utviklingsprogrammer gjennomføres jevnlig

og målrettet basert på tilbakemeldingene fra organisasjons- og

lederevalueringen.

Revisor

Ernst & Young har revidert regnskapene til Skagerak (og

tidligere SKK) siden 1959. Styret har fokus på at revisor

ikke skal være engasjert i konsulentoppdrag for selskapet.

Hans August Hansen Robert Olsen

Thorleif Leifsen Veronica Sparre

Konsernsjef

Direktør

Kommunikasjonsdirektør Direktør

Økonomi/finans

Organisasjon/personal/HMS

Wilhelm Rondeel

Direktør

Strategi/forretningsutvikling

Håkon Gjerde

Nettdirektør

Kjetil Mikelborg

Energidirektør

Skagerak Årsrapport 2004

11


Skagerak-konsernet

Kraftfull

verdiskapning

Årlig tilfører Skagerak samfunnet

store verdier i form av penger,

tjenester og arbeidsplasser.

For 2004 får blant annet

kommunene i Grenland

nesten 800 kroner i

utbytte per innbygger.

VIKTIG SPONSOR: Oddspilleren

Espen Hoff er en av mange som

spiller med Skagerak på brystet.


Skageraks regnskap for 2004 viser en verdiskapning på

over 1,2 milliarder kroner, en økning på 2,6 prosent fra

året før. En betydelig del av denne verdiskapningen blir

ført tilbake til samfunnet. Dette skjer gjennom skatter og

avgifter, betaling av utbytte, samt lønn og sosiale ytelser.

I 2004 mottok stat og kommuner 409 millioner i skatter


og avgifter fra Skagerak.

– I tillegg utbetaler vi et utbytte på omlag 217 millioner.

For kommunene i Grenland, som eier drøye 33,38


prosent av selskapet, utgjør dette nesten 800 kroner per

innbygger, forteller finansdirektør Robert Olsen.

Totalt er stat og kommuner tilført 726 millioner


fra selskapet i 2004. Det tilsvarer hele 60 prosent av

verdiskapningen. Olsen forteller at Skagerak-konsernet

vil bruke 217 millioner av verdiskapningen i 2004 på å


sikre fremtidig soliditet og vekst. Dette er en økning på

fem prosent fra 2003.

Ønsker aktivt nærmiljø

Det er ikke bare gjennom skatter og avgifter at Skagerak

bidrar med betydelig verdier til samfunnet. Selskapet har

i flere år støttet ulike lag og foreninger i lokalmiljøet.

– For oss er det viktig å støtte de riktige

aktivitetene. Gjennom våre sponsorater ønsker vi

å bidra til at det skjer noe positivt i nærmiljøet,

både i form av idrett og kultur, forteller Ruhne

Nilssen, sponsoransvarlig i Skagerak Energi.

Konsernet støtter idrettslag i de aller fleste

kommunene det har virksomhet i, og er

hovedsponsor for eliteserielagene Odd

Grenland og Larvik Håndball.

– Dette er en satsing som betyr

mye for oss. Med disse sponsoratene

er vi til stede som sponsor hele tiden:

Vi dekker hele året, både Grenland og

Vestfold, og mann- og kvinneidrett, sier

Nilssen.

Han legger til at idrettslagene og

deres utøvere er suksessrike og står

for sunne verdier som Skagerak

gjerne vil assosieres med.

Kultur og folkeliv

Kulturen nyter også godt av

Skagerak Energis sponsorpenger.

Selskapet støtter blant annet

Porsgrunn Internasjonale

Teaterfestival, Ibsenhuset i

Skien og Vestfoldfestspillene.

- Alt dette er tilbud til folk

som bor i hele regionen, og det

er det vi ønsker at pengene

våre skal gå til, sier Nilssen.

Både teaterfestivalen

og festspillene finner

sted i juni hvert år, og

















Prosentvis fordeling av Skageraks verdiskapning på 1,2 milliarder kroner.

mange kommer langveisfra for å oppleve de populære

kulturtiltakene.

Populært skoleprosjekt

Skagerak Energi driver også et betydelig undervisningsarbeid

for regionens skoleelever. Hvert år får 6. og 9.

klassene tilbud om å komme til Skagerak for å lære mer om

energi (spesielt vannkraft), el-sikkerhet, ENØK og miljø.

- Dette er et svært populært tiltak hos elever og

lærere. Vi har nesten 100 prosent oppslutning fra

skolene i vår region, forteller Torleif Lunga, en av

undervisningslederne på skoleprosjektet.

I 2004 deltok 350 klasser med til sammen over 8000

elever og 450 lærere i Skageraks skoleprosjekt.

Betalte skatter og avgifter til kommuner* og stat

Mill. kroner 2004 2003 2002

Porsgrunn 13,9 9,8 8,2

Sirdal 11,2 9,6 9,5

Skien 11,1 11,3 10,3

Hjartdal 11,0 10,8 10,4

Nore og Uvdal 10,7 11,5 10,4

Bykle 10,5 10,4 10,4

Nord Aurdal 9,5 9,8 9,9

Notodden 7,9 8,1 7,8

Seljord 7,6 7,2 7,1

Tønsberg 6,3 6,5 6,3

Sum 99,7 95,0 90,3

Stat 240,6 145,7 126,3

Sum 340,3 240,7 216,6

*De ti kommunene som mottar mest i skatter og avgifter fra Skagerak.

Skatten består av eiendomsskatt for kraftverk, nettanlegg og annen fast

eiendom,naturressursskatt til vertskommuner for Skageraks krafverk,

konsesjonsavgifter og betalt arbeidsgiveravgift.

Skagerak Årsrapport 2004

13


Skagerak Kraft

04

Skagerak

Kraft

Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS, og

er ansvarlig for konsernets produksjonsvirksomhet. Selskapet har i dag

44 hel- eller deleide kraftverk, fordelt på åtte fylker i Sør-Norge, med en

årsproduksjon på ca 5 TWh. Skagerak Kraft har også ansvaret for en relativt

stor portefølje av fysiske og finansielle kraftkontrakter, og driver i tillegg

begrenset tradingvirksomhet.

Skagerak Kraft er et økonomisk solid selskap med en egenkapital på ca 3,9

milliarder kroner av en totalkapital på ca 5,6 milliarder kroner. Selskapet

hadde per 31.12.2004 100 ansatte fordelt på 94 årsverk. Selskapets ledelse

sitter i Porsgrunn.

Skagerak Kraft skal være en regional eier og driver av kraftverk, og

ambisjonen er å vokse innenfor dette feltet. Selskapet skal ha en offensiv

holdning til oppkjøpsmuligheter, spesielt i Telemark, Buskerud og Vestfold.

Skagerak Årsrapport 2004

15


Skagerak Kraft

Sparer millioner

på samarbeid

Mellom fjell og granskog i Numedal ligger Rødberg. I denne lille

bygda har Skagerak Energi og Statkraft drevet hvert sitt kraftverk

i flere tiår. Et nytt driftssamarbeid gjør at kraftselskapene nå

sparer flere millioner hvert år.

Numedalsmodellen

Skagerak Kraft har i løpet av 2004 omorganisert og dannet fem

driftsregioner for sine kraftverk. Disse er Numedal, Valdres, Øst-

Telemark, Grenland og Vest-Telemark. I tre av disse regionene har

Skagerak Kraft innført den såkalte Numedalsmodellen, og planen

er at alle regionene etter hvert skal følge denne modellen.

Numedalsmodellen er en driftsmodell der selskapet driver

kraftverk sammen med andre selskaper uten at det opprettes

et eget driftsselskap. Hver region har en egen lokal ledelse med

ansvar for ansatte, drift og vedlikehold. For Skagerak Kraft

gir Numedalsmodellen stordriftsfordeler ved at det er flere

selskaper å dele kostnadene med. I tillegg er modellen viktig i en

beredskapsmessig sammenheng.

Nore- og Numedalsverkene

Det er til sammen seks kraftverk som inngår i Nore- og

Numedalsverkene. Uvdal 1, Uvdal 2, Vrenga og Hølsæter

hører til Skagerak, mens Nore 1 og Nore 2 er Statkraft sine.

Kraftverkene i Uvdal og Vrenga ble kjøpt av daværende

Skienfjordens kommunale kraftselskap i 1999.

Til sammen produserer Nore- og Numedalsverkene 1,8

TWh i året. Det tilsvarer drøyt 1,5 prosent av den totale

årsproduksjonen i Norge, som er på ca 118 TWh.

Den tradisjonsrike bygda Rødberg ligger vakkert til ved

Numedalslågen, og en stor, ærverdig murbygning er noe av

det første man får øye på når man nærmer seg bygda sørfra.

Bygningen er Statkrafts kraftverk, som har vært i drift siden

1928. Skiensfjorden kommunale kraftselskap, som nå er en

del av Skagerak Energi, har drevet kraftverk i samme område

siden 1967.

Våren 2000 begynte Skagerak og Statkraft å snakke om

synergieffekter av en mulig sammenslåing av driften.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe for å se på potensialet og

ressursene.

– Rapporten vår konkluderte med en mulig sparegevinst på

to millioner kroner hvert år. Vi bestemte oss for å gå for denne

løsningen, og selve sammenslåingen ble gjennomført 1. januar

2001, forteller kraftverksjef Hans Harald Karlsen.

Det er fremdeles to ulike selskaper som driver kraftverkene på

Rødberg, men med samlokalisering.

– Vi driver som om vi var ett selskap, og bytter både folk, timer

og materiell, sier Karlsen.

Pionérer

Virksomheten på Rødberg har ti ansatte fra Skagerak og 19 fra

Statkraft. Selv om de ikke er mange, forvalter de enorme verdier,

faktisk drøyt 1,5 prosent av den totale årsproduksjonen i Norge.

– Statkraft og Skagerak var de første som slo sammen to

kraftselskap på denne måten. Numedalsmodellen innebærer at

selve driften styres lokalt, gjennom et felles vedlikeholdssystem,

forklarer kraftverksjefen.

Statkraft står for 70 prosent av den felles driften, og Skagerak for

30 prosent. Alle kostnader som ikke går direkte på et anlegg blir

fordelt 70/30.

– Og inntektene?

– Inntektene får vi i form av produsert kraft, som selges på

kraftmarkedet. Vår oppgave er å skape best mulig tilgjengelighet,

slik at maskinene er klare til å produsere kraft når markedet vil

ha den. Dette klarer vi bedre etter sammenslåingen. Med flere

ansatte har vi bedre muligheter til å ta vedlikehold når det ikke er

behov for produksjonsutstyret, forteller han.

Flere kommer etter

Sammenslåingen har svart til forventningene: Den årlige

gevinsten er blitt større enn de to millionene rapporten anslo.

Så vellykket er denne ordningen, at Skagerak har tatt i bruk

Numedalsmodellen flere steder de siste årene. Høsten 2004

etablerte Skagerak Kraft og Vannkraft Øst samme modell for

drift av kraftverk i Valdres. Fra 1. januar 2005 trer en lignende

ordning i kraft i Øst-Telemark, også denne gang i regi av Statkraft

og Skagerak.

– Det er den samme malen som brukes her. Det betyr én samlet

ledelse, og en fordelingsnøkkel basert på produksjon, sier Karlsen.

Driftsmodellen har ikke bare vært vellykket økonomisk, den

har også gitt de ansatte mye i form av bedre arbeidsmiljø og nye

utfordringer.

Trives med mer arbeid

De tillitsvalgte var tidlig med på prosessen. Selv om det var

en viss skepsis i begynnelsen, vil ingen tilbake til den gamle

modellen.

– Interne undersøkelser viser at de ansatte trives. De synes

de har en interessant jobb, og større muligheter for personlig

utvikling. Det gjelder hele linja, fra lærling til sjef, sier Karlsen.

Alle har beholdt sitt opprinnelige ansettelsesforhold, og ingen har

måttet slutte i løpet av omstillingen.

– Vi har fått et større miljø, bedre tilgjengelighet på personell,

og flere ressurser. Dette reduserer innkjøpte tjenester, og gjør

kraftverket mer selvhjulpent. Vi har også en felles vaktordning,

forteller Karlsen.

Alle ansatte har vist vilje til omstilling, og det har vært en

smidig tilpasning.

Side om side

Skepsisen man opplevde i startfasen skyldtes at mange trodde

kulturen i de to selskapene var mer ulik enn den egentlig var.

Tidligere hadde man sett på hverandre som konkurrenter – nå

skulle man plutselig være kolleger.

- Vi fant ganske raskt ut at vi egentlig ikke var så forskjellige

likevel. Vi hadde bare forskjellig kjeledress, forteller Karlsen.

Nå jobber alle side om side, og tenker ikke på om kollegaen har

gul og svart eller rød og blå uniform. Dessuten er hjelmene like.

- All ære til de ansatte. Vi hadde slitt oss i hjel hvis de ikke

hadde vist omstillingsvilje, avslutter kraftverksjefen.

Skagerak Årsrapport 2004

17


Skagerak Kraft

Bygdas stolthet

På Rødberg er innbyggerne stolte av kraftverket sitt. Det lille stedet ved

Numedalslågen besto tidligere av to-tre gårder, så da det for rundt åtti år

siden plutselig kom mer enn tusen anleggsarbeidere til bygda, var det mye

som ble forandret.

– Statkraft sto for mesteparten av infrastrukturen, som

skole og brannvesen, og har tilført lokalsamfunnet mye

– ikke minst mennesker. Uten kraftverket ville bygda

sannsynligvis ikke vært annet enn et magert landbruk.

Kraftbransjen er den suverent største skatteyteren i

kommunen, som i dag har 2 650 innbyggere, forteller Hans

Harald Karlsen.

Selv har han jobbet i kraftbransjen siden 1978, kun

avbrutt av militærtjeneste og skolegang. Karlsen mener

det er godt å bo på Rødberg. Spesielt hvis man er

opptatt av ski, jakt og friluftsliv. Nesten alle som

jobber på kraftverkene driver en eller annen form

for jakt.

for skoleelever og studenter. Jevnlig kommer skoler og

barnehager på besøk for å se på kraftverket. Og hvert år

kommer det elever på besøk fra en teknisk skole i Tsjekkia.

Litt kultur er det også plass til. Et høydepunkt hver sommer

er konsertene inne i selve kraftstasjonen – Uvdal 1. Denne

sommeren kommer den populære artisten Bjørn Eidsvåg.

Tidligere år er det blant andre Halvdan Sivertsen, Secret

Garden og Elisabeth Andreassen som har sørget for den

musikalske underholdningen en sommerkveld inne i fjellet.

- Konsertene er åpne for alle. Vi gjør dette fordi vi vil

bidra med andre ting enn kraft her i lokalsamfunnet.

Samtidig får vi vist frem de flotte anleggene våre, sier Hans

Harald Karlsen stolt.

Konserter og skolebesøk

Anlegget er også et populært mål

for utflukter og studieturer - både

POPULÆRT: Både barnehager og skoleklasser kommer

på besøk for å bli kjent med kraftverket på Rødberg.

Skagerak Årsrapport 2004

19


Skagerak Kraft

Full gass mot 2010

Med innsendt forhåndsmelding om gasskraftplaner er Skagerak nå et

godt steg videre mot målet om å bygge gasskraftverk i Grenland.

Våren 2004 sendte Skagerak inn en forhåndsmelding

til myndighetene, hvor selskapet redegjorde for sine

gasskraftplaner. I den forbindelse er det avholdt møter med

representanter fra de involverte kommunene. Det er også

avholdt åpent informasjonsmøte i Grenland.

– Planene våre for et gasskraftverk med CO 2

-håndtering

blir positivt mottatt både i kommunene og organisasjoner,

blant politikere og privatpersoner. Dette skyldes i hovedsak

våre planer om å realisere en fullskala demonstrasjon av CO 2

-

innfanging, forklarer Wilhelm Rondeel, direktør for strategi og

forretningsutvikling i Skagerak Energi.

CO 2

til økt oljeutvinning

I året som gikk er det blitt klart at det synes teknisk mulig

å realisere CO 2

-håndtering, og at dette kan gjøres rimeligere

enn først antatt. Utfordringen ligger i å finne et

mottakerapparat for CO 2

-en, som samtidig

er villig til å betale for denne.

– Så langt er det mest sannsynlig at CO 2

-en kan bli brukt

til økt oljeutvinning i Nordsjøen. I dag er dette rutine i USA

og Canada, og det forlenger et oljefelts levetid med flere år,

forklarer Rondeel.

I drift innen 2010

For tiden jobbes det med et konsekvensutredningsprogram,

der en vurderer alle forhold som kan bli påvirket av et mulig

gasskraftverk.

I løpet av første halvår 2006 tar selskapet sikte på å søke

konsesjon. Skagerak Kraft planlegger å ha tilstrekkelig

kompetanse og kapital til alene å kunne realisere et gasskraftverk,

men er åpen for at prosjektet eventuelt kan bli realisert i

samarbeid med andre. Målet er fortsatt å ha gasskraftverket i

drift innen 2010.

GASSKRAFT: Slik kan det se ut hvis det

blir bygget gasskraftverk i Grenland.

Stort potensial for småkraft

Skagerak Kraft har i løpet av 2004 avsluttet arbeidet med en grundig gjennomgang av sine rettigheter

for ny kraftutbygging, samt behovet for oppgradering av eksisterende kraftverk. Kartleggingen viser et

utbyggingspotensial på 920 GWh.

Gode markedsutsikter for Skagerak Kraft

Trass i prismessige og hydrologiske utfordringer ble 2004 et godt år for Skagerak Kraft AS.

Arbeidet med fallrettigheter og

konsesjoner er en lang prosess, så det

har vært viktig med en systematisk

kartlegging og prioritering. Utbyggingen

av storskala vannkraft i Norden er stort

sett over, men det har likevel skjedd

mye positivt i kraftnæringen de siste

årene. Kartleggingen viser et samlet

utbyggingspotensial for Skagerak Kraft på

rundt 920 GWh i årene fremover (inklusiv

andel av Småkraft AS). Skagerak Kraft

ser et stort potensial for småkraft, men

ser også at det kan være aktuelt med litt

større utbygginger og ombygginger.

Nytt kraftverk i Grunnåi

Av pågående utbygginger jobber Skagerak

for tiden med oppføringen av et nytt

kraftverk i Grunnåi i Telemark. Anlegget

vil få en midlere produksjon på 54

GWh/år, og det er installert en maskin

med 14,9 MW ytelse. Skagerak Kraft eier

55 prosent av selskapet Grunnåi Kraftverk

AS som står som byggherre for anlegget.

Øvrige eiere er grunneiere i området,

Veidekke ASA og Vest-Telemark Kraftlag,

alle med en eierandel på 15 prosent hver.

Anlegget er planlagt fullført innen 15.

mars 2006.

Utbyggingsmuligheter

Av fremtidige prosjekter er det i

hovedsak jobbet med utbyggingsmuligheter

i Skiensvassdraget og

Arendalsvassdraget i Telemark, men

Skagerak Kraft har også uutbygde

fallstrekninger i blant annet Begna i

Oppland. De største prosjektene er

Sauland Kraftverk i Hjardal (200 GWh/år)

og tilleggsutbygginger i Fjone-området

i Nissedal/Fyresdal (35 GWh/år).

Oppgradering av eksisterende kraftverk

er også under vurdering, og vil kunne gi

en tilleggsproduksjon på mellom 25 og 30

GWh/år. De viktigste prosjektene i denne

kategorien er Vafoss i Kragerøvassdraget,

Grønnvollfoss i Tinnelva og Toklev i

Siljanvassdraget.

Småkraft

Skagerak Kraft er også medeier med

16,67 prosent i selskapet Småkraft

sammen med fem andre selskaper i

Statkraft-alliansen. Fra 01.01.2005 øker

eierandelen til 20 prosent. Småkraft ble

etablert for å bygge ut små kraftverk på

inntil 10 MW, og selskapet har som mål

å bygge ut mindre kraftverk over hele

landet med samlet kapasitet på 2 500

GWh/år i løpet av de neste 10-12 årene.

Av denne kapasiteten vil Skagerak Kraft

disponere 500 GWh. I 2004 ble Bjørgum

Kraftverk (18 GWh/år) i Valle i Setesdal

satt i drift som det første av Småkrafts

prosjekter.

Produksjonsvolumet endte på 4946 GWh,

og selskapet oppnådde den høyeste

porteføljeverdien noen sinne. Det gode

resultatet skyldes en kombinasjon av

høye priser, god disponering og vellykket

prissikringsstrategi. I tillegg har selskapet

hatt store ekstraordinære inntekter som

skyldes terminering av en kabelavtale

mellom Norge og Nederland.

Bedre fyllingsgrad

Ved inngangen til 2004 hadde Norge

en fyllingsgrad på 55 prosent. Normal

fyllingsgrad ved årsskiftet er 69,8 prosent

og året startet derfor med en underbalanse

i hydrologisk ressurs. Utover vinteren

kom det mindre snø en normalt, og

ressurssituasjonen forverret seg ytterligere.

Helt frem til uke 36 hadde man en kraftig

underbalanse i kraftmarkedet, men fra

september 2004 tok tilsiget seg kraftig opp.

I uke 45 steg den hydrologiske ressursen

for Norge over normalnivået for første

gang på to år, og man hadde ved slutten av

2004 en fyllingsgrad på 70 prosent.

Spesiell prisutvikling

Prismessig ble 2004 også et spesielt år

i den forstand at sommerterminen ble

høyere priset enn vinterterminene.

Vårvinteren endte på 249.7 kr/MWh,

sommeren på 256.3 kr/MWh og

høstvinteren på 229.0 kr/MWh. Dette

er omvendt av normal prisutvikling og

har tidligere bare forekommet i 1996.

Mot slutten av 2004 falt prisene kraftig

på grunn av ekstraordinært høyt tilsig.

Gjennomsnittlig systempris i 2004 endte på

242,0 kr/MWh, som er den tredje høyeste

årsprisen siden 1993.

Gode disponeringer

Gjennom året har Skagerak Kraft truffet

godt med sin vanndisponering, og klart å

utnytte markeds- og ressurssituasjonen

til sin fordel. Selskapet fikk tatt ut mer

enn normalt på sommeren, og gjorde

gunstige valg på høsten da markedet

var overpriset. Samtidig har Skagerak

Krafts magasinbeholdning økt med

6 prosent gjennom året. Den gode

ressurssituasjonen, kombinert med en

fortsatt mild vinter, samt at prisene på

brennstoff til termisk kraft er fallende,

tilsier et relativt lavt prisnivå utover i 2005.

Dette kan dog endre seg raskt.

Ny risikostrategi

I 2004 endret Skagerak sin risikostrategi.

Basert på analyser av markedet og ulike

prissikringsstrategier, har selskapet

besluttet at det i større grad vil ligge

åpent mot endringer i pris. Det er i denne

forbindelse innført et nytt risikodokument

og et nytt IT-basert system for å overvåke

og rapportere risikoeksponering.

Skagerak Årsrapport 2004

21


Nøkkeltall

Skagerak Kraft AS

Skagerak Nett

04 Skagerak

Nett

Enhet 2004 2003 2002 2001

Portefølje

Produksjon GWh 4 946 4 052 5 047 5 880

Industrikraft GWh -350 -350 -350 -350

Konsesjonskraft GWh -455 -442 -438 -440

Andre kontrakter GWh -18 302 450 297

Prissikring GWh -560 -1 613 -1 173 -1 696

Netto eksponering GWh 3 563 1 949 3 536 3 691

Resultatregnskap

Netto driftsinntekter Hele 1 000 kr 1 039 159 911 324 990 326 866 864

Sum driftskostnader Hele 1 000 kr 395 348 400 826 366 464 392 693

Driftsresultat Hele 1 000 kr 643 812 510 498 623 862 474 171

Netto finansposter Hele 1 000 kr -58 424 -61 479 -57 481 -84 163

Skattekostnad Hele 1 000 kr 226 755 232 858 218 117 148 005

Resultat Hele 1 000 kr 358 633 216 161 348 264 242 003

Balanse

Totalkapital Hele 1 000 kr 5 653 918 5 551 454 5 545 304 5 761 746

Egenkapital Hele 1 000 kr 3 944 539 3 805 110 3 697 181 3 637 276

Egenkapitalandel % 70 % 69 % 67 % 63 %

Avkastning

Egenkapitalrentabilitet før skatt % 15,1 % 11,8 % 15,3 % 10,7 %

Totalkapitalrentabilitet etter skatt % 7,5 % 5,0 % 7,3 % 5,7 %

Egenkapitalrentabilitet etter skatt % 9,3 % 5,7 % 9,4 % 6,7 %

Skagerak Nett er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS og har ansvar

for konsernets distribusjon av elektrisitet. Selskapet har områdekonsesjon for

hele Vestfold samt de fire Grenlands-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og

Siljan. I tillegg eier og drifter selskapet rundt 90 prosent av alt regionalnett i

Vestfold og Telemark.

Skagerak Nett har ca 175 000 kunder, og selskapets nett har en totalstrekning

på rundt 17 500 km og 4 700 nettstasjoner. Levert energi til

kundene i distribusjonsnettet endte i 2004 på 4 525 GWh, en økning på

3,9 prosent fra 2003. Skagerak Nett hadde 380 ansatte per 01.01.2005.

Selskapet har hovedkontor på Kullerød i Sandefjord, med avdelinger i

Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien.

Styret i Skagerak Kraft 2004:

Hans August Hanssen (styreleder), Anne Vera Skrivarhaug, Ivar Moen, Wilhelm Rondeel, Robert Olsen,

Helge Kleven, John Richard Friberg

Skagerak Nett har monopol på levering av strøm innenfor sitt konsesjonsområde,

og er dermed underlagt myndighetenes monopolregulering.

Selskapets mål er å bli et av landets beste nettselskaper, blant annet ved

å oppnå en høyere avkastning enn NVEs normrente. Gode resultater er en

forutsetning for at eierne skal være fornøyde, og at selskapet skal ha råd til en

utvikling som vil gi fornøyde kunder og ansatte.

Skagerak Årsrapport 2004

23


Skagerak Nett

Oppgradert

nett

Publikum stiller stadig høyere krav

til stabile strømtjenester. I løpet av

de siste årene har Skagerak Nett

slått sammen 15 nettselskaper og

samtidig oppgradert hele nettet.

Det har vært som å skifte hjul på

en bil i fart.

NETTDIREKTØREN: Håkon Gjerde forteller at Skagerak Nett er godt i

gang med oppgraderingen av strømnettet.

–Man kan ikke bare skru av strømmen til kundene selv om

nettet skal oppgraderes, sier nettdirektør Håkon Gjerde.

Samtidig som Skagerak Nett har jobbet hardt med oppgradering

av nettet, har selskapet vært gjennom store omstruktureringer.

Sammenslåingen av selskapene startet for alvor i 1998, og de fire

siste årene har store deler av strømnettet blitt oppgradert.

– Vi har hatt et motto her: «Ikke slipp skiftenøkkelen». Ingen

skal slippe en oppgave før man er sikker på at noen andre har

tatt tak i den. Det er nok flere som har følt at de til tider har hatt

skiftenøkler i begge hendene, tror Gjerde.

Kravstore kunder

Teknisk sett har det også vært store utfordringer.

– Folk er veldig opptatt av at nettet skal være stabilt, forteller

Gjerde som også erfarer at det har skjedd en holdningsendring til

nettselskaper over tid.

– Tidligere var det små, lokale selskaper som folk gjerne var

tålmodige med. Nå er det blitt store foretak som kundene stiller

høyere krav til, sier han.

Den største utfordringen i 2004 har, ifølge nettdirektøren, vært

å effektivisere selskapet parallelt med å levere et produkt som

kundene er fornøyd med. Effektiviseringen består blant annet

i å få på plass felles styringssystemer for bedriften, som i løpet

av de siste årene er blitt slått sammen fra 15 mindre til ett stort

nettselskap. Disse styringssystemene er viktige for å planlegge

videre utbygging og vedlikehold av nettet.

Best i landet

Skal vi tro statistikken, har Skagerak Nett færre feil enn

gjennomsnittet av nettselskapene i landet, og leverer også en bedre

kvalitet enn det myndighetene har satt som krav.

– Det vil alltid være feil. Det er altfor dyrt å bygge et feilfritt nett.

Oppstår det feil skal vi likevel raskt kunne gi kunden strømmen

tilbake. Vanligvis er dette gjort på mellom en halv og to timer,

forteller Gjerde.

Automatisk strømavlesning

Driftssentralen bruker i dag et manuelt system for å holde oversikt

over nettet, og setter merker der hvor eventuelle feil oppstår.

– Målet er å gå over til et elektronisk system i løpet av våren

2005. Men det skal være hundre prosent sikkert før vi tar det i

bruk, derfor kjører vi parallelle systemer en periode, presiserer

Gjerde.

Selskapet blir blant de første til å ta i bruk slike elektroniske

systemer. Samtidig jobber Skagerak Nett med å automatisere

strømavregningen. Det produseres rundt en million

regninger i året, og alle kunder skal ha riktig avregning for

strømforbruket sitt.

– Alle skal være trygge på at strømregningen er riktig. Vi

holder nå på med et prøveprosjekt der 6000 kunder har fått

installert utstyr for automatisk måleravlesning. Vi tror dette

er noe som både kunder og nettselskap vil være tjent med,

sier Gjerde.

Han er helt sikker på at dette er fremtidens måte å kunne

følge strømmen helt frem til kunden – både når det gjelder

kvalitet, sikkerhet og rett avlesning.

Nye forskrifter

Det er kommet en ny forskrift fra NVE i 2005, som beskriver

hvilke kvalitetsnormer nettselskapene skal forholde

seg til. Det som kan by på større utfordringer, er de nye

forbrukerrettighetene som er på trappene.

Nettselskapene har kun hatt erstatningsansvar ved

uaktsomhet. Det nye forslaget går ut på at de også skal ha et

objektivt produktansvar – både for egne feilkoblinger og for

uforutsette hendelser som lynnedslag og stormer.

– Parallelt med oppgradering og vedlikehold av nettet,

jobber vi aktivt med å møte utfordringene de nye

forbrukerrettighetene kan by på. For eksempel et godt

system for å håndtere kundehenvendelser på dette området,

forteller Gjerde.

Fyrer løs

De siste par årene har det vært en utfordring for aktørene i

bransjen å forsvare det som oppfattes som høye strøm- og

nettleiepriser.

– Realiteten er at folk ikke vet nok om hva de egentlig

betaler. Kostnader i forhold til energibruk skaper et

engasjement som ikke alltid er rasjonelt betinget, mener

Gjerde.

– Vinteren 2003/2004 var det slik at folk bar seg over

strømregningen samtidig som de kjøpte ved i sekker på

bensinstasjonen. Det koster tre ganger så mye å varme opp

med ved kjøpt på bensinstasjon.

Nettsjefen mener det er betenkelig at det i en periode var

legitimt, også av politikere, å så tvil om energiselskapenes

redelighet på bakgrunn av Stortingets og de samme

politikernes egne vedtak om markedsstyring av bransjen.

Men nå klager ikke folk så mye lenger. Denne vinteren ble

regningene lavere enn på lenge.

RASK PÅ PLETTEN: Oppstår det feil skal Skagerak

Nett raskt kunne gi kundene strømmen tilbake.

Skagerak Årsrapport 2004

25


Sisilje

trives

blant

gutta

Skagerak Nett

Montøraspirant Sisilje Gregersen

Havnes er den eneste jenta blant

montørene i sitt område. Det trives

hun godt med.

– Det fungerer veldig bra. Jeg har ikke opplevd noen

forskjellsbehandling, og nesten alle er positive til at jeg

er jente, forteller Sisilje.

19-åringen valgte denne retningen ved en tilfeldighet.

Hun fikk tilbud om lærlingplass av Skagerak, og takket

ja uten helt å vite hva hun gikk til.

– Men jeg kunne ikke tenke meg å bytte. Det er både

spennende og mer utfordrende enn å jobbe som vanlig

huselektriker, sier hortensjenta.

GODT MILJØ: Sisilje Gregersen Havnes opplever

spennende og lærerike dager som montøraspirant i

Skagerak Nett.

Flere prosjektledere

Sisilje er ansatt i en bedrift som har vært gjennom

store omstillinger de siste årene, og flere av de ansatte

har fått nye arbeidsoppgaver som en følge av dette.

Blant annet har mange montører fått mer ansvar på de

prosjektene de jobber med.

– Det er blitt mange prosjektledere, og dette er en

utfordring som montørstyrken har tatt veldig bra.

Mange opplever også at det nye ansvaret har gjort

arbeidsdagen mer interessant, forteller nettdirektør

Håkon Gjerde.

Han legger til at dette tradisjonelt har vært en bransje

med store krav til kvalitet.

– Vi er nok litt trauste av natur, vi som har søkt mot

e-verksbransjen. Vi skal behandle et farlig produkt, så

det er greit å ha tenksomme folk som ikke tar lett på

ting. Men dette er gjerne de samme som trenger mest

tid til omstilling. Vi liker best de forandringene vi finner

på selv, avslutter han.

Skagerak Årsrapport 2004

27


Skagerak Nett

Satser på kvalitet og kundefokus

Skagerak Nett er opptatt av effektivitet – både i organisasjonen og i drifting av nettet.

Dette skal gi bedre service til kundene.

Det som i dag er Skagerak Nett, var tidligere 15 ulike

nettselskaper som tilhørte de enkelte kommunene i regionen.

Den største utfordringen de siste årene har derfor vært å

etablere Skagerak Nett som ett selskap, med felles system for

nettinformasjon, uten å berøre den løpende driften. Dette

arbeidet vil være sluttført i 2005, og da skal alle selskapets

montører kunne jobbe hvor som helst på nettet.

Effektivisering

Ved siden av en effektiv nettdrift er Skagerak Nett også opptatt

av å ha en effektiv organisasjon. Selskapet bruker i hovedsak

egne ansatte til drifting og bygging av nettet, i motsetning til

svært mange andre nettselskaper som har valgt å skille ut driften.

Ved inngangen til 2001 var det 620 ansatte i selskapet, mens

det ved inngangen til 2005 var 380 ansatte. Skagerak Nett har

gjennomført nedbemanningen over tid for å kunne ta vare på

både ansatte, kompetanse og beredskap. Skagerak Nett har også

ønsket å samle seg om færre lokasjoner, og har i løpet av 2004

lagt ned sine avdelinger i Tønsberg, Skien og Holmestrand.

utskifting av nettet, for å møte nye krav fra kunder og

myndigheter. I 2005 vil det bli innført en ny forskrift om

leveringskvalitet. Forskriften om leveringskvalitet i kraftsystemet

skal bidra til å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på den

elektrisiteten som forbruker og næringsvirksomhet får levert fra

tilknyttede nettselskaper. Skagerak Nett har allerede oppgradert

alle nettene til forskriftsmessig standard. I løpet av 2005 vil

selskapet utvikle metoder og instrumenter for å kunne overvåke

leveransekvaliteten med enda større sikkerhet enn i dag.

Serviceinnstilt

Arbeidet mot kundene har høy prioritet i Skagerak Nett, og

selskapet jobber kontinuerlig med å finne gode løsninger for

sine kunder. I 2004 deltok selskapet i et prøveprosjekt med

automatisering av måleravlesning. Målet med prosjektet er

at kundene skal være trygge på at strømregningen de får

er riktig. Som et ledd i å bedre servicen overfor kundene

etablerer selskapet, sammen med resten av konsernet, en

samlet kundefront.

Nye kvalitetskrav

De siste årene har Skagerak Nett investert i forbedring og

Avbruddsstatistikk

Enhet 2004 2003 2002

Skagerak

Levert energi MWh 6 148 171 6 692 827 6 358 535

Antall avbrudd Stk 1 114 1 229 1 446

Antall avbrudd pkt Stk 11 553 12 427 12 298

ILE KWh 491 973 613 970 512 849

Avbrudd/rapporteringspunkt Stk 1,61 1,78 1,78

Tid/avbrudd Timer 1,26 1,17 1,31

Avbruddstid/rapporteringspunkt Timer 2,03 2,06 2,33

ILE/levert energi % 0,008 % 0,009 % 0,008 %

Ramme Kr 28 564 000 28 564 000 29 586 000

Antall rapporteringspunkt Stk 7 160 6 991 6 919

Landsstatstikk*

Levert energi MWh 109 310 407 105 113 406 107 612 971

Antall avbrudd pkt Stk 121 646 120 958 118 936

ILE MWh 15 996 21 858 19 780

Avbrudd/rapporteringspunkt Stk 2,89 3,51 3,23

Tid/avbrudd Timer 1,25 1,52 1,30

Avbruddstid/rapporteringspunkt Timer 3,63 5,35 4,19

ILE/levert energi % 0,015 % 0,020 % 0,018 %

* Statistikk fra Norges vassdrags- og energidirektorat

Skagerak Årsrapport 2004

29


Skagerak Nett

Nøkkeltall

Skagerak Nett AS

Øvrig virksomhet

04

Øvrig

Nøkkeltall - Skagerak Nett AS

Enhet 2004 2003 2002 2001

Markedsforhold

Levert energi til sluttkunder i distribusjonsnettet GWh 4 525 4 354 4 574 4 711

KILE-kostnader* Hele 1 000 kr 12 829 16 308 9 985 11 440

Nettap distribusjonsnett % 5,4 % 5,1 % 5,6 % 5,1 %

Nettap regionalnett % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 0,9 %

virksomhet

Resultatregnskap

Netto driftsinntekter Hele 1 000 kr 1 112 728 1 171 032 1 172 996 1 008 627

Sum driftskostnader Hele 1 000 kr 928 659 1 045 181 901 171 871 703

Driftsresultat Hele 1 000 kr 184 069 125 851 271 825 136 923

Netto finansposter Hele 1 000 kr -3 499 -4 888 -6 177 -37 024

Skattekostnad Hele 1 000 kr 51 627 34 026 74 843 28 467

Resultat Hele 1 000 kr 128 943 86 937 190 805 71 432

Balanse

Totalkapital Hele 1 000 kr 3 777 656 3 836 520 3 735 022 3 696 142

Egenkapital Hele 1 000 kr 2 739 359 2 668 017 2 680 667 2 651 863

Egenkapitalandel % 73 % 70 % 72 % 72 %

Avkastning

Egenkapitalrentabilitet før skatt % 6,6 % 4,5 % 9,9 % 3,8 %

Totalkapitalrentabilitet etter skatt % 3,4 % 2,3 % 5,1 % 1,9 %

Egenkapitalrentabilitet etter skatt % 4,7 % 3,3 % 7,1 % 5,7 %

Skagerak skal være engasjert i hele verdikjeden fra elkraftproduksjon

til levering av energi til sluttbruker, og konsernet har også som mål å ha

eierskap innen annen ledningsbunden energiforsyning.

Ved siden av datterselskapene Skagerak Kraft og Skagerak Nett, er

virksomhetens kraftomsetning organisert i kraftomsetningsselskapet

Fjordkraft AS, hvor Skageraks eierandel er på 48 prosent. I tillegg har

Skagerak eierandeler innen øvrige kjerneområder i verdikjeden, som

fjernvarme og naturgass.

* Kvalitetsjusterte inntekstsrammer ved ikke-levert energi

Styret i Skagerak Nett 2004:

Hans August Hanssen (styreleder), Per Wold (nestleder),Torgunn Oldeide, Robert Olsen, Per Borgholt Hansen,

Trond Erling Johansen, Svein Egil Henriksen

30

Skagerak Årsrapport 2004

Skagerak Årsrapport 2004

31


Øvrig virksomhet

Fjordkraft AS 48%

Skagerak Varme AS 100%

Fjordkraft AS tar seg av all kraftomsetning mot sluttbruker

for Skagerak Energi. Selskapet ble etablert i fellesskap med

BKK og Statkraft i 2001.

Fjordkraft omsatte i 2004 for 3,2 milliarder kroner og har

99,05 årsverk. Virksomheten omfatter salg og forvaltning

av kraft til privat- og bedriftsmarkedet i Norge. Selskapet

leverer også tjenester innen IT, fakturering, avregning,

kundehåndtering og kraftforvaltning til 20 energiselskaper

i Norge.

2004 var et godt år for Fjordkraft. Vi vant anbudet om

porteføljeforvaltning av strøm med tilhørende tjenester

til kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal,

Kragerø og Siljan, samt 14 kommunale selskaper.

Avtalene har en varighet på tre år og en anslått verdi på

ca 30 millioner kroner, sier informasjonssjef Jeanne K.

Tjomsland i Fjordkraft.

Tjomsland legger til at selskapet også har reforhandlet

kontraktene om porteføljeforvaltning av kraftinnkjøp til

både Bergen og Oslo kommuner, og innkjøpsavtaler med 17

kommuner i Agder-fylkene.

Fjordkraft er Norges nest største omsetningsselskap

med omlag 323 000 kunder. Virksomheten er basert

på innkjøp av kraft i engrosmarkedet og videresalg

i sluttbrukermarkedet, hvor det for tiden er stor

konkurranse. Dermed var det ekstra inspirerende at

Fjordkraft havnet på fjerdeplass i Norsk Familieøkonomis

rangering av de rimeligste strømleverandørene i 2004,

synes Tjomsland.

I tillegg til selve forvaltningsavtalene for kraftkjøp,

har selskapet utviklet verktøy som hjelper storkunder

å redusere sine strømkostnader, samt administrative

kostnader i forbindelse med fakturabehandling.

– Et høyt prioritert mål for 2005 er å forbedre

kundetilfredshet og omdømme. Det skal bli enda enklere

å være kunde hos oss. I tillegg har vi mål om økt vekst og

fortsatt gode priser, sier Tjomsland.

Skagerak Linjeteam AS 100%

Skagerak Linjeteam AS ble etablert i 2004. Selskapet

utfører maskinell linjerydding og tar oppdrag med

stolpereising og -riving. Selskapet har ti ansatte, og tar

sikte på et par nyansettelser i 2005.

I løpet av sitt første år har det innovative selskapet

søkt om patent på en metode for skjøting av råteskadde

trestolper, kalt «Vikinghand».

Skagerak Varme AS/KS er nå er et heleid datterselskap av

Skagerak Energi, etter at konsernet kjøpte opp Fortums

eierandel på 50 prosent i 2004. Selskapet prosjekterer og eier

fjernvarmeanlegg i Vestfold og Telemark. For prosjektering

og teknisk drift kjøpes tjenester eksternt og internt.

I 2004 fikk selskapet klarsignal til å bygge ut et

fjernvarmeanlegg i Porsgrunn, basert på spillvarme

fra fullgjødselfabrikk 4 på Herøya. Prosjektet har

en investeringsramme på 60 millioner kroner, med

utbyggingsstart i begynnelsen av 2005. Selskapets

omsetning var på ca 650 000 kroner i 2004.

Skagerak Elektro AS 100%

Skagerak Elektro er et heleid datterselskap av Skagerak

Energi. Selskapet driver tradisjonell installasjons- og

konsulentvirksomhet. Bedriften har også spesialisert seg

på installasjon av utstyr for automatisering, prosesstyring,

datanettverk, intern-TV osv. I tillegg har selskapet etablert

en ny høyspentavdeling.

Skagerak Elektro opplevde en formidabel vekst i 2004.

Selskapet hadde budsjettert med 57 millioner kroner, men

endte på 68 millioner. Skagerak Elektro har 62 ansatte

lokalisert i Porsgrunn og Sandefjord, og tar sikte på å

ekspandere med 8-10 nye medarbeidere i 2005.

Energimåling AS 85,09%

Energimåling AS er et kompetansesenter innen måleteknikk.

Selskapet tilbyr kontroll av måleutstyr og har avansert

stasjonært og transportabelt utstyr for kontroll både i

laboratorieomgivelser og ute i anlegg.

I 2004 kom en ny statlig forskrift for kontroll av

husholdningsmålere. Denne vil slå positivt ut for selskapet

fordi den ville føre til behov for flere kontroller. I 2005 vil

selskapet satse på å vinne nye kontrakter på kontroll av

måleanlegg i industrien og for nettselskaper.

Energimåling holder til i Skien og har åtte ansatte. I 2004

omsatte selskapet for ca ni millioner kroner.

NY OPPFINNELSE: Skagerak Linjeteam har

søkt patent på Vikinghand – en metode for

skjøting av råteskadde trestolper.

Skagerak Årsrapport 2004

33


Øvrig virksomhet

SMÅKRAFT: Bjørgum kraftverk i Valle i Setesdal er

Småkrafts første utbyggingsprosjekt i drift.

Perpetum Energi & Miljø AS 80%

Vestfold Trafo Energi AS 34%

Perpetum Energi & Miljø AS tilbyr blant annet tjenester

innenfor VVS-prosjektering, energirådgivning og

energiløsninger for nybygg. For å kunne ta større oppdrag,

er det i 2004 investert i komplett DAK-utstyr (dataassistert

konstruksjon).

Selskapet satser på å øke andelen prosjekteringsoppdrag

innen gass, bioenergi, VVS og nærvarmeanlegg i den

nærmeste fremtid.

Selskapet har fire ansatte og omsatte for ca 2,3 millioner

kroner i 2004.

Småkraft AS 16,67%

Småkraft ble etablert i 2002 og holder til i Bergen. Skagerak

Energi er medeier i selskapet, sammen med fem andre

selskaper i Statkraft-alliansen. Fra og med 2005 trekker

Hedmark Energi seg ut av selskapet, og Skageraks eierandel

øker til 20 prosent.

Småkrafts mål er en forretningsbasert utvikling av

småkraftverk med ytelse under 10 MW. Målsettingen er 2,5

TWh i løpet av 10 år.

I 2004 ble det første av Småkrafts utbyggingsprosjekter

satt i drift i Valle i Setesdal. Selskapet ser et stort potensial

for småkraftverk i Norge. Verkene tilfredsstiller kriteriene

for grønne sertifikater, og i tillegg er markedet for «grønn

el» under utvikling. Dette vil kunne bedre lønnsomheten for

småkraftverk.

Vestfold Trafo Energi AS leverer fordelingstrafoer til norske

energiverk. I tillegg til reparasjoner og gjenvinning av

transformatorer, tilbys service, utleie- og beredskapsavtaler.

I 2004 flyttet virksomheten inn i nytt verksted i Stokke.

Selskapet har åtte ansatte, og omsatte for ca sju millioner

kroner i 2004.

Selskapet har beredskapsavtale med Skagerak, og satser på

å undertegne flere lignende avtaler i 2005.

Naturgass Grenland AS 30%

Naturgass Grenland AS ble etablert i 2002 og eies av

Skagerak Energi, Statoil, Hydro og Gasnor. Formålet er å

markedsføre og distribuere naturgass til industri og andre

faste brukere i Telemark, Vestfold og Buskerud.

I 2004 bygget selskapet to mottakeranlegg for naturgass

i henholdsvis Skien og Porsgrunn. Disse er basert på

tilførsel av LNG-gass (nedkjølt, flytende naturgass). Et

lignende mottaksanlegg er nå under planlegging i Vestfold.

Samme år inngikk selskapet avtaler om levering av gass til

sykehuset i Skien og til Eramet. I tillegg vil det bli bygget

ut et større distribusjonsnett fra mottakeranleggene til

brukere i næringsliv, offentlige bygg og større boligenheter.

Miljøbil Grenland AS 40%

Miljøbil Grenland driver utleie og salg av nye og brukte

elektriske biler til kommuner, næringsliv og privatpersoner.

Skagerak Energi AS er en av de største aksjonærene.

Electricitè de France (EDF) og Norsk Hydro er andre store

aksjonærer i selskapet.

Mens selskapet tidligere har satset mest på utleie av

biler, har selskapet i løpet 2004 flyttet hovedvekten av

forretningsvirksomheten mot salg.

Skagerak Årsrapport 2004

35


Styret i Skagerak Energi 2004

Årsberetning

04 Årsberetning

Jon Brandsar Rolf Erling Andersen Hans Martin Gullhaug

Konserndirektør i Statkraft

Ordfører i Skien kommune

Driftsleder i Porsgrunn kommune

Styreleder siden 2003

Nestleder siden 2004

Styremedlem siden 2001

Eli Skrøvset Børre Evensen Heidi Marie Petersen

Økonomidirektør i Statkraft

Styremedlem siden 2003

Analytiker i Statkraft

Styremedlem siden 2001

Adm. dir i Rambøll Future

Styremedlem siden 2004

Gunnar Møane Grete Skotte Laila Pettersen

Konserntillitsvalgt i Skagerak

Systemansvarlig i Skagerak

Karttekniker i Skagerak

Styremedlem siden 2001

Styremedlem siden 2003

Styremedlem siden 2003

Skagerak Årsrapport 2004

37


Årsberetning

Virksomhetens art

Skagerak Energi er et regionalt vertikalt integrert

energikonsern. Foretaket driver produksjon av elektrisk kraft

i egne og felleseide kraftstasjoner i Sør-Norge og transmisjon

og distribusjon av elektrisk kraft i Vestfold og Telemark.

Foretaket driver videre salg av strøm til sluttbrukere gjennom

selskapet Fjordkraft, der Skagerak eier 48%. I tillegg deltar

foretaket i ulike virksomheter knyttet til energiforsyningen,

herunder gassdistribusjon og fjernvarmeprosjekter.

Selskapets hovedkontor ligger i Porsgrunn kommune,

der ledelse og konsernstaber er samlet. Der har også

produksjonsselskapet Skagerak Kraft AS sitt hovedkontor,

med ledelse og staber knyttet til produksjonsvirksomheten.

Nettvirksomheten Skagerak Nett AS har hovedkontor i

Sandefjord, med regionale driftsenheter i Tønsberg, Larvik,

Porsgrunn og Skien.

Redegjørelse for selskapets årsregnskap

og konsernregnskapet

Resultat

Konsernets driftsresultat ble 761 mkr av en samlet omsetning

på 1 937 mkr. Resultat etter finansposter ble 707 mkr mot

564 mkr i 2003. Resultat etter skatt ble 434 mkr mot 308 mkr

forrige år.

Avkastningen på bokført sysselsatt kapital ble 9,2 % og

driften i 2004 tilførte virksomheten en netto kontantstrøm

på 856 mkr. Styret er godt fornøyd med årets resultat og de

prosjekter som er gjennomført i forhold til effektivisering av

virksomhetene.

Investeringer

Konsernet investerte totalt 453 mkr i 2004 sammenlignet

med 504 mkr i 2003. Skagerak Kraft investerte i løpet av

året 70,1 mkr i Grunnåi Kraftverk som skal ferdigstilles i

2006, samt 68,3 mkr i oppgradering av egne og felleseide

kraftstasjoner. Skagerak Nett investerte 231 mkr totalt,

hvorav 108 mkr i reinvesteringer og 123 mkr i nyanlegg og

nettinformasjonssystem. Det ble ikke gjennomført vesentlige

oppkjøp av virksomhet i løpet av året.

Kapitalforhold

Konsernets totalkapital ved utløpet av året var 10 107

mkr, hvorav egenkapitalen utgjorde 7 630 mkr (75,5%).

Konsernets totalkapital har vært stabil siden etableringen av

selskapet i 2001.

Likviditet

Konsernets likviditetssituasjon er god. Ved utgangen av

året har konsernet en fri likviditetsbeholdning i form av

frie bankinnskudd og verdipapirer på 257 mkr, mot 157

mkr ved utgangen av 2003. Beholdningen inkluderer en

verdipapirportefølje på 83 mkr.

Konsernet har også ubenyttede lånerammer på totalt 1 600

mkr, samt en låneavtale med Statkraft. Pr. 31.desember 2004

er dermed sum finansiell reserve inkl. ubenyttede lånerammer

på 1 837 mkr, mot 1 540 mkr ved utgangen av 2003. I tillegg

har konsernet en ubenyttet kassekredittramme på 100 mkr.

Fortsatt drift

Styret bekrefter i tråd med regnskapslovens bestemmelser

at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og legges til

grunn for avleggelsen av årsregnskapet.

Kraftproduksjon

Konsernets kraftproduksjon foregår i det heleide

datterselskapet Skagerak Kraft AS, som har hel- og deleide

kraftverk i Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland og

Agderfylkene. Skagerak Kraft har selv driftsansvaret for 24

kraftstasjoner med en midlere års produksjon på 2 677 GWh

i ulike kommuner i Telemark og Buskerud. Selskapets totale

midlere års produksjon er 5 016 GWh.

Skagerak Kraft produserte 4 946 GWh i 2004 mot 4 052 GWh

i 2003. Spotprisen ble i perioden 24,61 øre/KWh mot 29,39

øre/KWh i 2003. Som normalt medførte det økte volumet

et fall i prisene. Samlede inntekter fra egen kraftproduksjon

økte fra 941 mkr i 2003 til 996 mkr i 2004. Dette inkluderer

internt salg til Skagerak Nett. Internt kraftsalg er eliminert i

konsernregnskapet.

Driftskostnadene i Skagerak Kraft ble redusert fra 401

mkr i 2003 til 395 mkr i 2004. Driftsresultatet i Skagerak

Kraft endte i 2004 på 644 mkr, som er det beste i

selskapets historie. Selskapet har ved utgangen av året en

magasinbeholdning på 2,4 TWh, mot 2,2 TWh ved utgangen

av 2003. Tilsig og produksjon har i 2004 vært tilnærmet

normal.

Selskapet klarte i 2004 å utnytte markeds- og

ressurssituasjonen godt i forhold til disponering av vannet.

Skagerak Kraft har endret sin prissikringsstrategi i retning

av mindre forhåndssalg og større eksponering mot løpende

priser.

For å hente ut synergier på kostnadssiden har selskapet

i 2004 videreutviklet en driftsform der man samarbeider

med andre selskap om drift av felles kraftverk i en felles

organisasjon og under en felles lokal ledelse, uten at ansatte

skifter arbeidsgivertilknytning. Dette har bidratt til at

kostnadene er noe redusert sammenlignet med 2003 og denne

utviklingen forventes å fortsette i 2005.

Gasskraftverk

Skagerak Kraft etablerte høsten 2003 planer om bygging

av et gasskraftverk, disse har vært videreført i 2004.

Selskapet sendte i februar 2004 en forhåndsmelding for

et gasskraftverk på inntil 1000 MW med CO 2 -håndtering.

Programmet for den obligatoriske konsekvens¬utredningen

ble mottatt fra NVE høsten 2004. Som innledning til

konsekvensutredningene er det etablert prosjekter om

lokalisering og CO 2 -håndtering. Konsekvensutredningene

fortsetter i 2005. Når Stortinget har behandlet

Stortingsmeldingen om innenlands bruk av gass våren 2005,

vil selskapet vurdere hvorvidt arbeidet skal videreføres for

eventuelt å fremme en konsesjonssøknad tidlig i 2006.

Nettvirksomhet

Konsernets nettvirksomhet drives av det heleide

datterselskapet Skagerak Nett AS. Selskapet driver

regionalnettsanlegg i Vestfold og Telemark, og

distribusjonsnett i Vestfold og Grenland. Selskapet har

175.018 kunder. Selskapet leverte 4 525 GWh gjennom

distribusjonsnettet i 2004, en økning på 3,9 % fra 2003.

I løpet av året har selskapet gjennomført omfattende

omstillinger, og har blant annet flyttet ut av lokasjonene

i Holmestrand, Måkeveien i Tønsberg og Mæla i

Skien. Disse endringene er gjennomført samtidig med

endringer i selskapets organisering, der ansvar for både

montasjekapasitet og distribusjonsnett er samlet. Disse

var tidligere inndelt i tre geografiske regioner med hver sin

ledelse. Avregning, måling og fakturering er fra 1.1.2005

skilt ut i et eget selskap, Nota AS, som eies av Skagerak

Energi. I tillegg er kundeservicefunksjonen overført til

morselskapet fra samme tid. Som en konsekvens av dette og

en betydelig nedbemanning, er antall årsverk redusert fra

503 ved inngangen til 2004 til 380 ved inngangen til 2005.

Skagerak Nett opprettholder sitt krav til høy

leveringssikkerhet, og har i 2004 sett positive resultater av

det arbeidet som er gjort for å trygge denne.

Nettvirksomheten hadde i 2004 netto driftsinntekter på 821

mkr, og et driftsresultat på 146 mkr mot 107 mkr forrige år.

Skagerak Nett hadde ved utløpet av året en nettkapital på

2 830 mkr og en avkastning på denne på 6,5 %. NVE har i

sin regulering av nettselskaper lagt til grunn at et veldrevet

nettselskap vil ha en avkastning på 6,7 %.

Organisasjon og arbeidsmiljø

Ved utgangen av 2004 hadde konsernet 689 fast ansatte, som

utfører 657 årsverk. Skagerak Nett AS har 441 årsverk (før

overføring av kundefront og Nota AS 1. januar 2005). Skagerak

Kraft har 94 årsverk og Skagerak Energi har 122 årsverk.

Konsernets personalpolitikk er basert på de fire

kjerneverdiene:

• Åpenhet og tydelig kommunikasjon

• Utvikling og fornyelse

• Inspirasjon og arbeidsglede

• Ivaretakelse og å bry seg om

Det gjennomføres årlige målinger av organisasjon og ledere

blant samtlige ansatte i konsernet. Disse resultatene legges

til grunn for oppfølging og utvikling av ledere. Konsernet er

godkjent IA bedrift, og arbeidsmiljøet vurderes som godt.

HMS er et prioritert område i konsernet. Det rapporteres

nedlig til selskapsledelse og styrer om sykefravær og

uønskede hendelser.

Oversikt over fravær i konsernet i 2004

Korttidsfravær

Langtidsfravær

Total

2004 2003 2004 2003 2004 2003

Energi 2,0 % 2,0 % 3,8 % 3,9 % 5,8 % 5,9 %

Nett 1,8 % 1,6 % 2,8 % 2,5 % 4,5 % 4,2 %

Kraft 1,3 % 1,4 % 2,9 % 1,9 % 4,3 % 3,3 %

Total 1,7 % 1,7 % 3,0 % 2,7 % 4,7 % 4,4 %

Sykefraværet for konsernet steg fra 4,4 % i 2003 til 4,7 %

i 2004. Økningen vurderes som liten tatt i betraktning de

endringer organisasjonen har vært gjennom. Langtidsfravær

følges opp løpende i forhold til eventuelle sammenhenger

med den ansattes arbeidssituasjon. Det kan ikke vises til at

fraværet skyldes spesielle forhold i arbeidssituasjonen.

Oversikt over skader og skader med fravær i konsernet

i 2004

Antall skader

Antall skader

med fravær

Fraværsdager

2004 2003 2004 2003 2004 2003

Energi 1 0 1 0 5 0

Kraft 1 0 1 0 5 0

Nett 14 8 4 2 56 25

Total 16 8 6 2 66 25

Kommentarer til skader

Antall rapporterte skader har økt sammenlignet med

2003. Av 16 rapporterte skader i 2004 førte seks av

disse til fravær. Den mest alvorlige hendelsen var en

strømgjennomgang med fall til underliggende nivå.

Rapporterte skader som ikke førte til fravær er å

karakterisere som førstehjelpskader/små skader.

Sammenlignet med allianseselskapene har Skagerak den

laveste verdien på antall skader med fravær (H 1), men

trenden viser at selskapet har hatt en økning av denne

verdien siste år. >>

Skagerak Årsrapport 2004

39


Årsberetning

Likestilling

Fordelingen mellom kjønnene er preget av at bransjen

er mannsdominert. Konsernet arbeider for en bedre

representasjon av kvinner i alle sjikt av organisasjonen, og

har gjennomført egne styrekurs for kvinner. Det faktum at

konsernet har hatt betydelig overtallighet siden etableringen

har vanskeliggjort dette arbeidet.

Ledelse Menn Kvinner Totalt

Direktører 8 1 9

Seksjonssjefer 16 0 16

Avdelingsledere 28 5 33

Konsernstyret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Av

kvinnene er to aksjonærvalgt og to valgt av de ansatte.

Gjennomsnittslønn i Skagerak Energi pr 31.12.2004:

Menn

Kvinner

Ledelse: 539 790 448 325

Øvrige 336 014 309 784

Ytre miljø

Vannkraft er en energikilde som ikke medfører forurensende

utslipp. Konsernet legger vekt på å ta miljøhensyn ved

utbygging og drift av anleggene, og virksomhetene har gode

rutiner for resirkulering og behandling av spesialavfall.

Styringsprinsipper

Konsernet styres etter avtaler inngått mellom eierne, og

styrets vedtatte planer og strategier. Konsernsjef er ansvarlig

for å drive konsernet i tråd med disse strategier, og eventuelt

legge frem forslag til endringer i disse. Det er utarbeidet

en myndighets- og fullmaktstruktur som er forankret i

selskapenes styrer, som særlig klargjør arbeidsdelingen

mellom administrasjon og styre.

Markedsmessig og finansiell risiko

I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki.

De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og

handel med kraft, men foretaket er også utsatt for ulike

finansielle risiki og operasjonell risiko.

Markedsrisiko

Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel

med kraft. I et marked med stort innslag av vannkraft, der

tilgangen på vann varierer sterkt fra år til år, vil også pris og

produksjonsevne variere betydelig. Dette kan gi store utslag

Skageraks resultat. Da produksjon og pris ofte er negativt

korrelert, dvs. at mye vann og høy produksjon medfører lav

pris, og motsatt, gir dette en naturlig demping av det totale

utfallsrommet for resultatet.

Risikostyring

Skagerak kan bruke terminkontrakter og andre finansielle

instrumenter til inntektssikring. Styret vedtar en eventuell

sikring. Sikring består av rene sikringshandler samt

langsiktige fysiske kontrakter (for eksempel industrikraft,

konsesjonskraft og erstatningskraft). Sikringsgrad de neste

årene ligger mellom 16 % og 20 % av forventet produksjon.

Finansstrategien fastlegger rammer for plasseringer og

innlån. I styringen av selskapets renterisiko skal det legges

vekt på at konsernets finansiering dekker kapitalbehovet

både for nett- og kraftproduksjonsvirksomhet.

Renterisikoen i låneporteføljen, uttrykt som durasjon, skal

være mellom 1 og 5 år. Strategisk mål for låneporteføljens

gjennomsnittlige rentebinding er satt til 3 år.

Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle

rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske

kroner, såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter

i samme valuta. Skageraks innlån skal ha en diversifisert

forfallstruktur. Det er en målsetting at maksimalt 25 % av

selskapets samlede lån forfaller innenfor en løpende 12

neders periode.

Foretakets utsikter

Kraftbransjen er underlagt betydelig politisk styring gjennom

blant annet hjemfall og regulering av nettvirksomhet.

Bransjen og selskapets utsikter avhenger i stor grad av

hvordan disse rammevilkårene utvikler seg. Vesentlige

endringer i dagens regler om hjemfall kan åpne for større

privat interesse for deltagelse og eierskap i bransjen, og bidra

til at restruktureringen av bransjen skyter ny fart. Fremtidig

regulering av nettdrift med vesentlige endringer i dagens

reguleringsregime, kan medføre nye utfordringer i forhold til

balansegangen mellom lønnsomhet på kort og lang sikt, og til

opprettholdelse av leveringssikkerheten.

Selskapets fremtidsutsikter vurderes som gode både fordi

etterspørselen etter elektrisk kraft stadig stiger, og fordi

prisen på ny produksjonskapasitet gjør utbygd vannkraft

svært konkurransedyktig. Utsiktene til lønnsomhet

innen nettvirksomheten er også gode basert på det

effektiviseringsarbeidet som er gjennomført.

Skagerak Energi ønsker å utnytte sin industrielle posisjon

til å spille en aktiv rolle i den videre utviklingen av

energiforsyningen i vår region. Konsernet har unike

forutsetninger for dette.

Styret forventer at 2005 kan bli et noe mindre lønnsomt

år, grunnet prognoser om lavere kraftpris, men forventer

god inntjening i de påfølgende år. Det knyttes likevel stor

usikkerhet til utviklingen av markedsforholdene.

Årsresultat og disponeringer

Konsernets resultat etter skatt ble 434 mkr. Årsresultatet

i Skagerak Energi AS (morselskapet) ble 268 mkr. Styret

foreslår at 50 % av årets overskudd i konsernet deles

ut i utbytte, og at årets resultat i Skagerak Energi AS

disponeres slik:

Til utbytte

Tilføres annen egenkapital

Sum disponert

217 mkr

51 mkr

268 mkr

Etter disponering av årets overskudd utgjør morselskapets

frie egenkapital 346 mkr.

Aksjonær og børsforhold

Selskapet eies av Statkraft med 66,62 %, Skien kommune

med 15,21 %, Porsgrunn kommune med 14,83 % og Bamble

kommune med 3,34 %

Selskapet har lån notert på Oslo Børs, og følger børsens

informasjonsforskrifter.

Jon Brandsar

styrets leder

Porsgrunn, 15. mars 2005

Rolf Erling Andersen

styrets nestleder

Heidi Marie Petersen

Børre Evensen Eli Skrøvset

Hans-Martin Gullhaug

Gunnar Møane Grete Skotte Laila Pettersen

Hans August Hanssen

konsernsjef

Skagerak Årsrapport 2004

41


Øvrig Årsregnskap

virksomhet

04 Årsregnskap

Skagerak Årsrapport 2004

43


Årsregnskap

Årsregnskap

Resultatregnskap

Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS

Balanse

Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 Note 2004 2003 2002

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 Note 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

Driftsinntekter

906 208 819 205 816 817 Kraftsalgsinntekter 3,4 0 0 0

826 263 902 647 950 544 Nettinntekter 1,5 0 0 0

204 887 130 405 214 007 Andre driftsinntekter 1 130 416 125 830 112 588

1 937 358 1 852 257 1 981 368 Brutto driftsinntekter 130 416 125 830 112 588

71 807 69 476 59 727 Overføringskostnader 0 0 0

1 865 551 1 782 781 1 921 641 Netto driftsinntekter 130 416 125 830 112 588

EIENDELER

Anleggsmidler

959 925 1 030 454 982 298 Immaterielle eiendeler 10, 11 0 4 742 16 385

7 846 717 7 902 013 7 743 775 Varige driftsmidler 12 222 043 291 496 317 718

75 893 82 597 35 097 Aksjer i datter- og tilknyttet selskap 13 6 349 603 6 349 603 6 349 603

260 725 168 925 214 627 Øvrige finansielle anleggsmidler 14 1 055 319 1 033 204 1 091 292

Driftskostnader

341 684 454 698 357 448 Lønn og andre personalkostnader 6, 19 87 439 100 258 81 263

397 892 385 536 365 505 Avskrivninger 11, 12 24 360 24 126 19 486

37 732 34 718 31 804 Erstatninger og konsesjonsavgifter 7 0 0 0

327 610 338 042 337 172 Andre driftskostnader 8 47 254 49 477 56 408

1 104 918 1 212 994 1 091 929 Sum driftskostnader 159 053 173 861 157 157

760 633 569 787 829 712 Driftsresultat -28 637 -48 031 -44 569

9 143 260 9 183 989 8 975 797 Sum anleggsmidler 7 626 965 7 679 045 7 774 998

Omløpsmidler

2 232 2 700 2 700 Varer 0 0 0

704 676 831 710 1 211 974 Fordringer 10, 15 364 647 306 311 451 553

30 829 43 344 37 631 Investeringer 16 30 829 43 344 37 631

226 394 114 051 83 582 Bankinnskudd, kontanter og lignende 17 111 801 25 303 4 591

Finansposter

915 47 500 -38 000 Inntekt fra datter- og tilknyttet selskap 13 312 620 300 000 430 000

35 740 42 303 39 008 Finansinntekter 9 70 510 82 346 80 917

90 406 95 569 100 844 Finanskostnader 9 71 365 67 812 82 386

-53 751 -5 766 -99 836 Netto finansposter 311 765 314 534 428 531

964 131 991 805 1 335 887 Sum omløpsmidler 507 277 374 958 493 775

10 107 391 10 175 794 10 311 684 SUM EIENDELER 8 134 242 8 054 003 8 268 773

706 882 564 021 729 876 Resultat før skattekostnad 283 128 266 503 383 962

272 673 255 897 270 681 Skattekostnad 10 15 337 18 849 99 438

434 209 308 124 459 195 Årsresultat 267 791 247 654 284 524

-43 0 0 Herav minoritetens andel

434 252 0 0 Herav majoritetens andel

Opplysninger om:

Avsatt utbytte 217 000 154 000 230 000

44

Skagerak Årsrapport 2004

Skagerak Årsrapport 2004

45


Seksjonstittel

Seksjonstittel

Årsregnskap

Balanse

Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS

Kontantstrømoppstilling

Skagerak Energi Konsern (alle tall i hele 1.000 kroner) Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 Note 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

2004 2003 2002 2004 2003 2002

EGENKAPITAL OG GJELD

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

Egenkapital

2 995 652 2 995 652 2 995 652 Aksjekapital 18 2 995 652 2 995 652 2 995 652

3 416 646 3 416 646 3 646 646 Overkursfond 3 416 646 3 416 646 3 646 646

6 412 298 6 412 298 6 642 298 Innskutt egenkapital 6 412 298 6 412 298 6 642 298

1 212 471 995 234 858 145 Annen egenkapital 345 672 294 882 186 107

1 212 471 995 234 858 145 Opptjent egenkapital 345 672 294 882 186 107

5 251 0 0 Minoritetsinteresser 0 0 0

7 630 020 7 407 532 7 500 443 Sum egenkapital 18 6 757 970 6 707 180 6 828 405

Gjeld

603 116 644 824 536 662 Avsetning for forpliktelser 10, 19 32 896 33 898 65 520

1 114 357 1 460 482 1 308 457 Annen langsiktig gjeld 20, 23 867 492 1 087 207 887 651

1 717 473 2 105 306 1 845 119 Langsiktig gjeld 900 388 1 121 105 953 171

0 0 0 Rentebærende gjeld 21 191 994 0 137 297

172 493 168 693 104 305 Betalbar skatt 10 9 853 22 034 4 571

587 405 494 263 861 817 Annen rentefri gjeld 22 274 037 203 684 345 329

759 898 662 956 966 122 Kortsiktig gjeld 475 884 225 718 487 197

2 477 371 2 768 262 2 811 241 Sum gjeld 1 376 272 1 346 823 1 440 368

10 107 391 10 175 794 10 311 684 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 8 134 242 8 054 003 8 268 773

Porsgrunn, 15. mars 2005

706 882 564 021 729 876 Resultat før skatt 283 127 266 503 383 962

-9 412 -8 768 819 Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler -8 992 -4 827 -2 651

397 892 385 536 365 505 Avskrivninger 24 360 24 126 19 486

-1 135 94 488 8 140 Øvrige resultatposter uten kontanteffekt -4 418 4 188 7 598

-237 956 -143 176 -124 283 Betalt skatt -18 907 -2 183 0

856 271 892 101 980 057 Netto tilført fra årets virksomhet 275 170 287 807 408 395

25 168 -22 803 -64 395 Endring i lager, debitorer og kreditorer -11 090 4 204 2 512

7 620 0 0 Utbytte fra tilknyttet selskap 0 0 0

-915 -47 500 38 000 Inntekt fra tilknyttet selskap 0 0 0

79 596 -3 685 -607 008 Endring i andre kortsiktige poster -49 211 61 694 -123 034

967 740 818 113 346 654 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 214 869 353 705 287 873

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

-371 220 -500 899 -429 177 Investeringer i varige driftsmidler -15 882 -20 214 -200 322

77 481 30 982 18 814 Salg av varige driftsmidler (salgssum) 66 384 28 835 16 960

18 241 496 66 115 Salg av øvrige investeringer 18 337 352 65 423

-81 915 -2 762 -51 182 Investeringer i andre foretak -77 915 -2 762 -5 690

-357 413 -472 183 -395 430 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -9 076 6 211 -123 629

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

5 238 -230 000 0 Egenkapitaltransaksjoner 0 -230 000 0

0 720 000 300 000 Opptak av ny langsiktig gjeld 0 720 000 300 000

-346 125 -568 027 -79 807 Nedbetaling av langsiktig gjeld og ansvarlige lån -27 721 -657 742 -341 074

-154 000 -230 000 -230 000 Utbetalt utbytte -154 000 -230 000 -230 000

-3 097 -7 434 2 855 Endringer i langsiktige fordringer og gjeld 62 426 58 538 60 572

Jon Brandsar

styrets leder

Rolf Erling Andersen

styrets nestleder

Heidi Marie Petersen

-497 984 -315 461 -6 952 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -119 295 -339 204 -210 502

Børre Evensen Eli Skrøvset Hans-Martin Gullhaug

112 343 30 469 -55 728 Netto endring i betalingsmidler 86 498 20 712 -46 258

114 051 83 582 139 310 Betalingsmidler pr. 01.01. 25 303 4 591 50 849

226 394 114 051 83 582 Betalingsmidler pr. 31.12. 111 801 25 303 4 591

Gunnar Møane Grete Skotte Laila Pettersen

Hans August Hanssen

konsernsjef

Skagerak Årsrapport 2004

47


Seksjonstittel

Årsregnskap

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven og

god regnskapsskikk i Norge.

Skagerak Energi AS ble etablert i 2001 etter fusjon

mellom Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS (SKK)

som overtakende selskap og Vestfold Kraft AS (VK) som

overdragende selskap.

Skagerak Energi AS inngår i konsernregnskapet til Statkraft SF

(www.statkraft.no)

Metoder for konsolidering

Datterselskaper

Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene Skagerak

Kraft AS, Skagerak Nett AS, Telekraft AS, Grunnåi Kraftverk

AS og Numedalsverkene AS. Investeringer i datterselskaper

og tilknyttede selskaper som vurderes å være uvesentlige for

konsernet, konsolideres ikke, men behandles til kostmetoden

både i selskaps- og konsernregnskapet. Grunnåi er innarbeidet

fra og med 2004.

Konsernregnskapet er utarbeidet etter oppkjøpsmetoden og

viser konsernet som om det var en økonomisk enhet. Interne

transaksjoner, fordringer og gjeld elimineres. Kostpris på aksjer

i konsoliderte datterselskaper elimineres mot egenkapitalen

på oppkjøpstidspunktet. Merverdier utover regnskapsført

egenkapital er, på basis av en mer- og mindreverdianalyse,

henført til de av selskapets eiendeler og forpliktelser som har

andre verdier enn de balanseførte. Eventuell mer-/mindreverdi

som ikke kan henføres til identifiserbare eiendeler og

forpliktelser, behandles som goodwill.

Deleide kraftverk

Kraftverk med delt eierskap, dvs. verk Skagerak driver,

men der andre er medeiere, og verk andre driver, men der

Skagerak er medeier, er presentert etter bruttometoden.

Produsert kraft, med unntak av konsesjonskraft, disponeres

av medeierne direkte. Skageraks andel av kraften er inkludert

i kraftsalget. Driftsinntekter og driftskostnader, med

unntak av regnskapsmessige avskrivninger, er inntatt etter

bruttometoden i samsvar med Skageraks forholdsmessige

eierandeler. Avskrivninger beregnes av Skageraks

avskrivningsgrunnlag.

Skageraks andel av alle aktiva og passiva i Sira-Kvina,

Otraverkene, Skollenborg, Otra Kraft, Finndøla og Otteraaens

Brugseierforening er fordelt på de enkelte eiendeler og

gjeld, med unntak av kraftanleggene. På kraftanleggene har

Skagerak egne verdier og avskrivningsgrunnlag.

Tilknyttede selskaper

Eierandelen i Fjordkraft AS, der konsernet har betydelig, men

ikke bestemmende innflytelse, er behandlet etter egenkapitalmetoden.

Dette innebærer at konsernets andel av Fjordkrafts

resultat etter skatt vises på egen linje i resultatoppstillingen

og inkluderes i netto finansposter. I balansen er investeringen

klassifisert som anleggsmiddel og står oppført til kostpris

korrigert for akkumulerte resultatandeler som ikke er utdelt.

Vurderings- og klassifiseringsprinsipper

Klassifiseringsprinsipper

Alle eiendeler som er knyttet til varekretsløpet, andre

eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk,

samt fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er

klassifisert som omløpsmidler i balansen. Andre eiendeler er

anleggsmidler.

All gjeld som ikke knytter seg direkte til varekretsløpet og som

har en ordinær løpetid på mer enn ett år, er klassifisert som

langsiktig gjeld. Dette gjelder både rentebærende gjeld og

gjeld som ikke er rentebærende.

Reklassifisering

Enkelte poster for tidligere år er reklassifisert for å være

sammenlignbare med årets regnskap.

Estimater

Regnskapet er basert på forutsetninger og estimater som

påvirker regnskapsført verdi av eiendeler, forpliktelser,

inntekter og kostnader. Beste estimat ved tidspunktet for

avleggelse av regnskapet legges til grunn, men faktiske tall

kan avvike fra opprinnelig estimat.

Prinsipper for inntektsføring og kostnadsføring

Inntektsføring ved salg av varer og tjenester foretas ved

opptjening, mens kostnadsføring skjer etter sammenstillingsprinsippet.

Inntekter fra krafthandel regnskapsføres netto.

Inntektsføring

Kraftproduksjon og kraftsalgsinntekter

Kraftproduksjonen i konsernet inntektsføres med produsert

volum multiplisert med oppnådd salgspris.

Deler av Skageraks kraftproduksjon har i 2004 vært sikret

ved inngåtte finansielle kontrakter. Finansielle instrumenter

i krafthandelen er finansielle bilaterale kontrakter,

terminmarkedskontrakter (futures og forwards) og opsjoner.

Finansiell handel som ligger innenfor egen produksjonsevne

og er inngått med prissikring som formål, regnskapsføres

som sikring. Produksjonsevne defineres som den produksjon

man med 80 % sikkerhet vil oppnå. Som sikring regnes både

salgs- og kjøpsposisjoner. Tap/gevinst på kontrakter som

er utpekt som sikring ved kontraktsinngåelse, resultatføres

i opprinnelig leveringsperiode uavhengig av om posisjonen

lukkes eller ikke. Tap/gevinst beregnes som marginen mellom

kontraktpris og spotpris, og presenteres som en korreksjon til

kraftsalgsinntektene.

Skagerak Årsrapport 2004

49


Seksjonstittel

Årsregnskap

Betalte og mottatte opsjonspremier for fremtidige

kraftleveranser til faste betingelser avsettes i balansen og

resultatføres i takt med realisert levering. Eventuelt skjer

resultatføring på det tidspunkt opsjonen bortfaller, eller på det

tidspunkt det inngås en motforretning, eller på det tidspunkt

det er klart at opsjonen har lavere verdi enn betalt premie.

I tillegg til prissikring har selskapet egen tradingportefølje.

Tradingkontrakter verdsettes til markedsverdi.

Kontrakter med vesentlige forskuddsbetalinger inntektsføres i

henhold til levering. Renteinntekter fra forskuddet klassifiseres

som driftsinntekter.

Nettinntekter

Med virkning fra 1997 har Norges vassdrags- og

energidirektorat (NVE) innført et reguleringsregime for

nettvirksomheten. NVE fastsetter hvert år en maksimal

inntektsramme for den enkelte netteier. Denne rammen

reduseres årlig med et generelt effektivitetskrav på 1,5

%. I tillegg til dette kan netteier bli pålagt individuelle

effektivitetskrav.

Hvert år beregnes en mer-/mindreinntekt som utgjør

differansen mellom faktiske tariffinntekter og tillatte

inntekter (inntektsramme). Akkumulert mer-/ mindreinntekt

regnskapsføres som henholdsvis gjeld til eller fordring på

nettkundene. Akkumulert mer-/ mindreinntekt renteberegnes

iht. fastsatt rente fra NVE. Reguleringsmodellen inneholder

også maksimums- og minimumsgrenser for avkastning på

regnskapsført nettkapital som ved eventuell overskridelse

skal behandles på samme måte som akkumulert mer-/

mindreinntekt.

Ordningen med kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke

levert energi (KILE) ble satt i drift fra 1. januar 2001.

Hensikten med ordningen er å gi netteierne insentiver til å

tilstrebe en samfunnsøkonomisk optimal leveringskvalitet.

Etter noen års erfaring med KILE, er det i tråd med

anbefalingene fra NVE resultatført deler av avviket mellom

tildelt KILE-ramme og faktisk KILE-kostnad.

Andre inntekter

Salg av varer inntektsføres ved levering. Tjenester

inntektsføres når de utføres.

Utbytte og konsernbidrag fra selskaper der man har

bestemmende innflytelse, inntektsføres etter opptjeningsprinsippet,

mens utbytte fra andre selskap inntektsføres etter

kontantprinsippet.

Vedlikehold og fjerningskostnader

Vedlikehold blir gjennomført med varierende intervaller både

på produksjonsanlegg og nett. Vedlikeholdet blir kostnadsført

i det året arbeidet utføres. Påkostninger som øker anleggsmidlenes

fremtidige inntjening blir balanseført som eiendel.

Det er ikke kostnadsført avsetninger til periodisk vedlikehold

eller til eventuell fremtidig fjerning av kraftanlegg.

Erstatninger

Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett

til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til

andre for skade påført skog, grunn, telenett o.l. Erstatningsutbetalingene

er dels engangsutbetalinger, og dels løpende, i

form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft m.v.

Engangserstatninger for nye kraftanlegg balanseføres sammen

med anleggsinvesteringen, mens løpende utbetalinger blir

kostnadsført når de påløper. Det er ikke avsatt i balansen for å

dekke disse fremtidige forpliktelsene.

Konsesjonsavgifter

Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner

for den vannkraften som innvinnes ved regulering og

vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de

påløper.

Pensjoner

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser regnskapsføres i

henhold til Norsk Regnskapsstandard om pensjonskostnader.

Konsernets pensjonsordninger, både de sikrede som er

finansiert via egen pensjonskasse, samt de usikrede AFP- og

driftspensjonene, anses som ytelsesplaner.

Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og

andre personalkostnader. Netto pensjonskostnader består av

periodens pensjonsopptjening for de ansatte, rentekostnad

på beregnet forpliktelse, forventet avkastning på pensjonsmidlene,

resultatførte estimatavvik samt arbeidsgiveravgift.

Hvis akkumulert estimatavvik overskrider korridor,

resultatføres alle avvik utover korridor. Korridor beregnes som

10 % av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelse og brutto

pensjonsmidler.

Netto pensjonsforpliktelser er beregnet og ført opp i

balansen. Nåverdien av fremtidige pensjonsforpliktelser

beregnes ut fra forsikringstekniske prinsipper av uavhengig

aktuar. Denne beregnede forpliktelsen sammenholdes med

virkelig verdi av innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Hvis

pensjons-ordningene er overfinansiert er de klassifisert som

langsiktig eiendel i balansen; hvis de er underfinansiert er de

klassifisert som avsetning for forpliktelser. For underfinansierte

ordninger er det gjort tillegg for påløpt arbeidsgiveravgift. For

overfinansierte ordninger er det ikke periodisert for eventuell

forskuddsbetalt arbeidsgiveravgift.

Skatter og avgifter

Konsernet står overfor fire forskjellige typer skatter;

naturressursskatt, grunnrenteskatt, overskuddsskatt og

eiendomsskatt.

Naturressursskatt

Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt

og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets

gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen

er satt til 1,3 øre per kWh. Overskuddsskatt kan avregnes mot

betalt naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatt som

overstiger overskuddsskatt kan fremføres med renter til senere

år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt.

Grunnrenteskatt

Grunnrenteskatt er til en viss grad overskuddsavhengig.

Den blir beregnet på grunnlag av det enkelte verkets

produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den

korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft

og kraft på langsiktige kontrakter over syv år, brukes faktisk

kontraktpris. Denne beregnede inntekten reduseres med

faktiske driftskostnader, skattemessige avskrivninger og

en friinntekt for å komme frem til skattegrunnlaget netto

grunnrenteinntekt. Friinntekten utgjør for 2004 8,5 % av

skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket.

Grunnrenteskatten utgjør 27 % av netto grunnrenteinntekt

ved det enkelte verket. Eventuell negativ grunnrenteinntekt

inkl. renter per kraftverk kan fremføres mot senere positiv

grunnrenteinntekt i samme kraftverk. Denne inngår

da som en del av grunnlaget for beregning av utsatt

skattefordel i grunnrentebeskatningen, sammen med

utsatt skatt knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende

driftsmidler i kraftproduksjonen. Ved beregning av utsatt

skatt i grunnrentebeskatningen hensyntas friinntekt,

basert på at denne fremstår som en korreksjon til nominell

særskattesats. Estimat for effektiv grunnrenteskattesats

er basert på beregninger foretatt for alle kraftverk hvor

det er sannsynliggjort positiv grunnrenteinntekt innen en

tidshorisont på 20 år.

Overskuddsskatt

Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler.

Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar

skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt

beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt

skatt/ skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige

forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdier,

samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt

skattefordel er bare balanseført i den grad det er sannsynlig

at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner,

for eksempel konsernbidrag, føres mot

egenkapitalen.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på basis av en

taksert inntekt, med fradrag for faktiske driftskostnader for

kraftverket, inkl. belastet grunnrenteskatt. Inntektssiden

i eiendomsskatten er beregnet på samme basis som i

grunnrentebeskatningen. Alle inntekts- og kostnadskomponenter

baseres på et 5 års gjennomsnitt.

For å komme frem til eiendomsskattegrunnlaget

diskonteres netto driftsinntekt i kraftverket med fastsatt

rente over all fremtid, og til fradrag kommer nåverdien

av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler.

Eiendomsskattegrunnlaget må likevel minimum utgjøre

naturressursskattegrunnlaget multiplisert med kr 1,10. Av

grunnlaget beregnes fra 0,2 % til 0,7 % eiendomsskatt til den

enkelte kommune.

Eiendomsskatt regnskapsføres som driftskostnader, med

unntak av eiendomsskatt på nettanlegg som inngår som

reduksjon i nettinntekter.

Immaterielle eiendeler

Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder fallrettigheter

og goodwill, er balanseført i den utstrekning kriteriene for

balanseføring er oppfylt. Goodwill ved erverv av virksomheter

avskrives lineært basert på individuelle vurderinger av

økonomiske levetider. Fallrettigheter avskrives ikke, da

verdiene anses som evigvarende.

Varige driftsmidler og avskrivninger

Varige driftsmidler vurderes til kostpris med fradrag for av- og

nedskrivninger.

Balanseføring blir foretatt løpende gjennom året på helt nye

anlegg, og på ombygginger/påkostninger av eksisterende

anlegg hvor det skjer en verdistigning eller en vesentlig

forlengelse av gjenværende levetid. Egne investeringsarbeider

vurderes til tilvirkningskost. Mottatte anleggsbidrag

og offentlige tilskudd reduserer netto investering.

Byggelånsrenter på større investeringer blir beregnet og

balanseført.

Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler

blir balanseført og avskrevet lineært over antatt økonomisk

levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordinær drift.

Tomter og adkomstveier avskrives ikke, da verdiene anses som

evigvarende.

Gevinst eller tap ved salg av ordinære driftsmidler behandles

som driftsinntekter eller driftskostnader.

Anleggsaksjer

Alle langsiktige investeringer regnskapsføres etter

kostmetoden i selskapsregnskapet. Hvis virkelig verdi av

aksjen er lavere enn kostpris og verdifallet ikke kan anses som

forbigående, er aksjen nedskrevet til virkelig verdi. Mottatt

utbytte behandles som finansinntekt.

Investeringer i mindre datterselskaper og tilknyttede

selskaper, som vurderes som uvesentlige for konsolidering,

regnskapsføres etter kostmetoden også i konsernregnskapet.

Sistnevnte investeringer presenteres under linjen øvrige

finansielle anleggsmidler.

Magasinbeholdninger

I samsvar med etablert praksis i bransjen, er magasinbeholdninger

ikke tatt med i balansen. Opplysninger om

mengde vann i magasinene, endringer i beholdning siste år,

samt produksjonsdata er gitt i egen note.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført til nominelle

verdier etter at det gjort fradrag for alle individuelt konstaterte

Skagerak Årsrapport 2004

51


og påregnelige tap. I tillegg er det gjort en samlet generell

avsetning til dekning av mulige tap.

Ervervede kraftkontrakter og forskuddsbetalt konsesjonskraft

inngår i fordringer. Resultatføring skjer over leveringsperioden

og inngår som reduksjon i kraftsalgsinntektene. Det er

hensyntatt rente av forskuddene.

Investeringer (markedsbaserte finansielle omløpsmidler)

Beholdning av obligasjoner og aksjer, som noteres over børs

og som er ment for omsetning, er verdsatt til virkelig verdi

ved årsskiftet.

Betalingsmidler

På linjen bankinnskudd, kontanter og lignende inngår også

pengemarkedsfond.

Mottatte forskuddsbetalinger

Mottatte forskuddsbetalinger er klassifisert som langsiktige

forpliktelser. Forskuddet inntektsføres i takt med levering av

den leveransen forskuddet er ment å dekke. Det beregnes en

årlig rentekostnad som føres som finanskostnad.

Overgang til internasjonale regnskapsstandarder

EU har vedtatt en forordning som innebærer at fra 2005 skal

alle børsnoterte foretak i EU utarbeide konsernregnskapet

etter International Financial Reporting Standards (IFRS).

Skagerak forpliktes til dette regelverket gjennom sine

børsnoterte obligasjonslån, men har opsjon for utsettelse med

implementeringen av IFRS til 2007.

Skagerak samarbeider med Statkraft om forberedelser til

rapportering etter IFRS. Skagerak skal i samsvar med Statkraft

implementere IFRS fra og med 01.01.2007.

For Skagerak vil de største endringene ved implementering

av IFRS knytte seg til standarden IAS 39 om finansielle

instrumenter og sikring. Standarden innebærer vurdering til

markedsverdi av kraftkontrakter, samt andre derivater som

brukes i risikostyring av renter og valuta.

Finansielle instrumenter

Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter

følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Ved inngåelse

defineres avtalen enten som sikringsforretning eller

handelsforretning.

I de tilfeller de inngåtte avtaler blir regnskapsmessig behandlet

som sikringsforretninger blir inntektene og kostnadene

periodisert og klassifisert på samme måte som underliggende

posisjoner.

I den grad det foretas kontantstrømsikring, balanseføres

dette ikke.

Gjeld

Langsiktige lån balanseføres til pålydende, korrigert for

eventuell uamortisert over-/underkurs. Langsiktig lån

med fast rente reguleres ikke til virkelig verdi som følge av

renteendringer.

Resultateffekt av finansielle instrumenter som er ment å

sikre fremtidige renteutbetalinger, resultatføres samtidig med

rentebetalingen uavhengig av om rentesikringsinstrumentet er

lukket eller ikke.

Kortsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på

etableringstidspunktet.

Prinsipper for kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte

metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt

i foretakets resultat før skatt for å kunne presentere

kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift,

investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten.


Seksjonstittel

Årsregnskap

NOTER TIL REGNSKAPET (alle tall i hele 1.000 kroner)

NOTE 1 STORE ENKELTTRANSAKSJONER

Skagerak Kraft AS mottok i 2004 erstatninger på til sammen kkr 66.300 som inngår i andre driftsinntekter, i 2002 var tilsvarende på kkr 112.460. Skagerak Nett

AS mottok i 2002 etteroppgjør på totalt kkr 111.746 som inngår i nettinntekter. Etteroppgjøret gjaldt volumøkning av levert energi og kompensasjon for reduserte

skattemessige avskrivninger.

NOTE 2 RESULTAT PR. VIRKSOMHETSOMRÅDE

NOTE 3 KRAFTSALGSINNTEKTER

Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon ut fra en vurdering av verdien av tilgjengelig vann mot den faktiske og den forventede fremtidige spotpris. Dette gjøres

uavhengig av inngåtte kontrakter. Dersom Skagerak har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i

spotmarkedet. Nødvendige spotkjøp føres som en korreksjon mot kraftsalg. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen

i form av inngåelse av salgs- eller kjøpsposisjoner. Alle kontrakter føres som en justering av den underliggende inntekten fra produksjonen basert på marginen

mellom kontraktpris og spotpris.

1) Gjennomsnittlig årspris (Oslopris) var 246,06 kr/MWh i 2004, 293,93 kr/MWh i 2003 og 198,49 kr/MWh i 2002. Konsernintern inntekt mot Skagerak

Nett AS for produsert tapsenergi og energi til pliktlevering er fratrukket i produksjonsverdien.

2) Inkluderer gevinst/tap på konsesjonskraft og langvarig industrikontrakt med Eramet samt erstatningskraft.

3) Inkluderer gevinst/tap på trading, handelsavgifter, margin ved produksjonsoptimalisering, inntektsføring av tapsavsetninger, estimatavvik og

utvekslingskontrakter med utlandet.

Skagerak har følgende langsiktige salgskontrakter med kraftkrevende industri, samt leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost:

NOTE 4 MAGASINBEHOLDNING OG PRODUKSJON

Nett Produksjon Annet/eliminering Konsern

2004 2003 2002 2004 2003 2002 2004 2003 2002 2004 2003 2002

Netto driftsinntekt 821 463 866 405 930 727 1 038 431 911 324 990 326 5 658 5 052 588 1 865 552 1 782 781 1 921 641

Driftskostnader 451 603 542 899 475 530 245 489 255 602 225 223 9 935 28 957 25 671 707 027 827 458 726 424

Avskrivninger 224 305 216 186 204 778 149 227 145 224 141 241 24 360 24 126 19 486 397 892 385 536 365 505

Driftsresultat 145 555 107 320 250 419 643 715 510 498 623 862 -28 637 -48 031 -44 569 760 633 569 787 829 712

Konsern

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

1 128 765 1 199 162 1 072 240 Produksjon til spotpriser 1) 0 0 0

2 551 65 313 39 561 Gevinst/tap fysiske kontrakter 0 0 0

-127 800 -192 030 -112 830 Industrikontrakter og konsesjonskraft 2) 0 0 0

-116 595 -258 288 -165 154 Prissikring 0 0 0

19 287 5 048 -17 000 Øvrige netto inntekter kraftsalg 3) 0 0 0

906 208 819 205 816 817 Sum 0 0 0

Tall i GWh 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Faste salgsavtaler 733 733 733 733 733 733 733 733 733 733

Magasinbeholdning

Produksjon

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 Maks. kapasitet 2004 2003 2002 Middel

Tall i TWh 2,4 2,2 1,8 3,7 4,9 4,1 5,1 5,0

NOTE 5 NETTINNTEKTER

Konsern

Endring mindreinntekt i 2002 inneholder kkr 111.746 i etteroppgjør fra tidligere år. Dette besto av etteroppgjør på kkr 75.000 for årene 1997-2001 som følge av at

den faktiske volumøkningen av levert energi var høyere enn det som lå til grunn ved fastsettingen av de årlige inntektsrammene, og et etteroppgjør på kkr 36.746

som kompensasjon for reduserte skattemessige avskrivninger for årene 2000-2001.

I tråd med anbefalingene fra NVE er nå deler av avviket mellom tildelt KILE-ramme og faktisk KILE-kostnader resultatført. Bakgrunnen er at man nå har fått flere

års erfaringstall der man ser at tilstanden på eget nett er slik at man i det lange løp kan forvente lavere kostnader enn tildelt ramme. Inntektsføringen i 2004 på kkr

30.000 tilsvarer omtrent 2 års overskudd. Ordningen ble iverksatt i 2001 og etter årets inntektsføring er akkumulert mindreinntekt KILE i overkant av kkr 41.000

inkl. renter.

I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalnett og distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for

Skagerak Nett AS. Årets tall blir endelig avregnet året etter.

NOTE 6 LØNN OG ANDRE PERSONALKOSTNADER

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

1 104 297 1 018 599 814 638 Fakturerte overføringsinntekter 0 0 0

-136 207 79 523 286 889 Endring mer-/mindreinntekt 0 0 0

30 000 0 0 KILE 0 0 0

-173 227 -198 293 -155 400 Overføringskostnad fra overliggende nett 0 0 0

-7 814 -6 188 -6 333 Eiendomsskatt nettanlegg 0 0 0

817 049 893 641 939 794 Netto overføringsinntekter eget selskap 0 0 0

9 214 9 006 10 750 Andel overføringsinntekter deleide kraftverk 0 0 0

826 263 902 647 950 544 Sum 0 0 0

Regionalnett

Distribusjonsnett

2004 2003 2002 2004 2003 2002

Netto driftsinntekter 393 873 198 555 191 172 958 583 916 176 931 435

Driftskostnader 305 980 143 000 109 356 866 021 849 075 729 604

Driftsresultat 87 893 55 555 81 816 92 562 67 101 201 831

Nettkapital 738 354 804 987 671 720 2 091 301 1 977 082 1 964 010

Avkastning nettkapital 11,4 % 7,5 % 12,1 % 4,6 % 3,4 % 9,8 %

Konsern

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

266 651 365 079 310 146 Lønn 46 203 54 737 56 828

44 328 51 476 43 730 Arbeidsgiveravgift 6 154 7 718 8 012

66 137 76 394 25 412 Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift 20 728 21 005 2 404

19 097 21 581 17 919 Andre ytelser 14 354 16 798 14 019

14 993 15 329 15 694 Lønns- og personalkostnader deleide kraftverk 0 0 0

-69 521 -75 161 -55 453 Balanseførte lønnskostnader 0 0 0

341 684 454 698 357 448 Sum 87 439 100 258 81 263

0 90 000 63 000 Herav årets avsetning til restrukturering 0 10 000 30 000

725 777 834 Gjennomsnittlig antall ansatte 134 136 139

Lønn til administrerende direktør i Skagerak Energi AS utgjorde kkr 1.085 i 2004, mens annen godtgjørelse utgjorde kkr 10. Årets pensjonskostnad knyttet til

administrerende direktør utgjør kkr 96. Administrerende direktør har avtale om lønn i ett år etter fratreden fra sin stilling. Administrerende direktør har billån i

selskapet på kkr 75 pr 31.12.2004. Lånet betales ned over 5 år og rentesatsen pr. 31.12.2004 er på 2,5 %. Lån til øvrige ansatte er kkr 790.

Honorar til styrets medlemmer utgjorde kkr 900. Styret har ikke avtaler om annet vederlag enn styrehonorar, og det er heller ikke ytt lån eller stilt sikkerhet til

fordel for medlemmer av styret.

For pensjoner vises til note 19.

Tilsiget og produksjon i 2004 har vært tilnærmet normalt.

Skagerak Årsrapport 2004

55


Årsregnskap

NOTE 7 ERSTATNINGER OG KONSESJONSAVGIFTER

Konsern

NOTE 8 ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Honorar til revisor fordeler seg som følger:

1) For 2002 er ikke revisjonsrelatert bistand og skatte- og avgiftsrådgivning skilt ut fra øvrig bistand.

NOTE 9 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

3 005 6 212 5 825 Erstatninger 0 0 0

34 726 28 506 25 979 Konsesjonsavgifter 0 0 0

37 732 34 718 31 804 Sum 0 0 0

Konsern

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

36 693 39 547 39 977 Materiell 2 087 2 773 1 891

115 258 99 397 94 708 Fremmedytelser 19 912 20 486 23 437

4 007 4 717 7 392 Tap på fordringer 20 -342 -100

43 840 39 808 42 838 Kostnader deleide kraftverk 0 0 0

39 592 40 652 39 241 Eiendomsskatt produksjon 0 0 0

88 220 113 921 113 016 Øvrige driftskostnader 25 235 26 560 31 180

327 610 338 042 337 172 Sum 47 254 49 477 56 408

Konsern

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

1 020 1 090 1 433 Revisjonshonorar 229 240 433

553 547 Revisjonsrelatert bistand 143 165

401 302 Skatte- og avgiftsrådgivning 68 79

187 241 1 567 Øvrig bistand 1) 163 46 430

2 162 2 180 3 000 Sum 603 530 863

Konsern

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

0 0 0 Konserninterne renteinntekter 57 939 67 906 72 315

25 601 34 228 32 294 Andre renteinntekter 3 287 6 745 7 402

7 963 6 058 762 Tap(-)/gevinst finansielle omløps-

/anleggsmidler

8 001 5 914 553

2 176 2 017 5 952 Andre finansinntekter 1 284 1 781 647

35 740 42 303 39 008 Finansinntekter 70 510 82 346 80 917

Konsern

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

76 904 75 809 77 657 Rentekostnader egne lån 70 008 64 613 79 691

11 531 16 308 19 024 Rentekostnader deleide kraftverk 0 872 1 200

1 971 3 452 4 163 Andre finanskostnader 1 358 2 327 1 495

90 406 95 569 100 844 Finanskostnader 71 365 67 812 82 386

NOTE 10 SKATTER

Konsern

Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel på balansedagen:

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

174 533 150 821 101 280 Betalbar skatt alminnelig inntekt 7 817 19 806 2 071

58 651 61 386 28 817 Betalbar grunnrenteskatt 0 0 0

35 010 -1 596 117 050 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt 8 147 -797 97 367

-4 556 49 656 23 286 Endring utsatt skatt på grunnrente 0 0 0

9 035 -4 370 248 Tilbakebetalt/-ført skatt for tidligere år -627 -160 0

272 673 255 897 270 681 Resultatført skattekostnad 15 337 18 849 99 438

Beregning av effektiv skattesats, og elementer som påvirker denne:

Konsern

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

197 927 157 926 28% skatt av resultat før skatt 79 276 74 621

-2 977 -14 979 Effekt skatterfrie inntekter inkl. utbytte -67 107 -56 075

3 952 6 278 Effekt ikke fradragsber. kostnader 77 464

10 641 0 Effekt av endrede skatteregler 3 718 0

9 035 -4 370 For lite/for mye avsatt skatt tidligere år -627 -160

58 651 61 386 Betalbar grunnrenteskatt 0 0

-4 556 49 656 Endring utsatt skatt grunnrente 0 0

272 673 255 897 270 681 Resultatført skattekostnad 15 337 18 849 99 438

38,6 % 45,4 % 37,1 % Effektiv skattesats 5,4 % 7,1 % 25,9 %

Nedenfor er det for morselskapet vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til skattegrunnlag for beregning av overskuddsskatt.

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002

Resultat før skattekostnad 283 127 266 503 383 962

Ikke fradragsberetigede kostnader 276 1 656 888

Skattefrie inntekter inkl. utbytte -239 668 -200 269 -41 586

Endring av midlertidige forskjeller -15 819 2 845 -335 866

Årets skattegrunnlag 27 916 70 735 7 398

Skattesats 28 % 28 % 28 %

Beregnet overskuddsskatt 7 817 19 806 2 071

Skatteeffekt av avgitt aksjonærbidrag -463 -272 0

Skyldig grunnrenteskatt fra 1997 2 500 2 500 2 500

Balanseført betalbar skatt 9 853 22 034 4 571

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

-6 841 -2 572 -2 482 Omløpsmidler 995 1 218 -4 595

-28 -5 001 -5 526 Kortsiktig gjeld 0 -2 412 0

-151 939 -234 771 -328 564 Anleggsmidler -28 387 -24 001 -20 569

-72 550 -96 857 -58 990 Pensjonsforpliktelser 43 934 28 446 -10 426

-114 821 -132 015 -46 304 Andre langsiktige poster -4 379 -20 184 -16 500

-346 179 -471 216 -441 866 Midlertidige forskjeller og fremførb.

underskudd

12 163 -16 933 -52 090

-96 930 -131 940 -123 721 Utsatt skatt / skattefordel (-) 3 406 -4 742 -14 585

28 % 28 % 28 % Anvendt skattesats 28 % 28 % 28 %

Skagerak Årsrapport 2004

57


Årsregnskap

Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da alle langtidsprognoser viser at konsernet vil få skattbare overskudd. Det er ikke beregnet utsatt skatt av

overtatt merverdi på kraftanleggene i Numedalsverkene AS, da merverdien er en netto størrelse etter fratrekk for utsatt skatt. Merverdien utgjør kkr 115.690 pr.

31.12.2004.

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

739 465 789 196 637 450 Midlertidige forskjeller grunnrente 0 0 0

-178 520 -221 094 -318 759 Fremførbar negativ grunnrente 1) 0 0 0

560 945 568 102 318 691 Grunnlag utsatt skatt grunnrente 0 0 0

110 035 114 591 64 936 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 0

20 % 20 % 16 % Anvendt skattesats 0 % 0 % 0 %

Konsern Nettanlegg Kraftanlegg Anlegg under Bygg og annen Løsøre

Sum

utførelse fast eiendom

Anskaffelseskost 01.01.04 5 091 580 6 673 295 126 980 321 022 251 593 12 464 470

Tilgang 2004 105 885 67 318 147 120 1 757 63 941 386 021

Overført fra anlegg under utførelse 115 076 -115 076 0

Avgang 2004 -66 587 -8 353 0 -70 010 -13 947 -158 897

Anskaffelseskost 31.12.04 5 245 954 6 732 260 159 024 252 769 301 587 12 691 594

Akk. avskrivning 31.12.04 2 186 731 2 418 792 0 56 671 182 683 4 844 877

Balanseført verdi 31.12.04 3 059 223 4 313 468 159 024 196 098 118 904 7 846 717

Årets avskrivninger 179 881 148 770 0 8 548 39 787 376 986

Avskrivningssatser 3 - 4 % 1 - 3 % 0 % 0 - 2 % 10 - 33 %

1) I oppstillingen ovenfor er det kun medtatt midlertidige forskjeller og fremførbar grunnrente for de kraftverkene som forventes å komme i betalbar

grunnrenteposisjon innen 20 år.

NOTE 11 IMMATERIELLE EIENDELER

Konsern

Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 10.

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

616 829 631 593 613 129 Fallrettigheter 0 0 0

96 930 131 940 123 721 Utsatt skattefordel 0 4 742 14 585

246 166 266 921 245 448 Goodwill 0 0 1 800

959 925 1 030 454 982 298 Sum 0 4 742 16 385

Konsern Fallrettigheter Goodwill Sum

Anskaffelseskost 01.01.04 631 780 381 695 1 013 475

Tilgang 2004 0 152 152

Avgang 2004 -14 951 0 -14 951

Anskaffelseskost 31.12.04 616 829 381 847 998 676

Akk. avskrivning 31.12.04 0 135 681 135 681

Balanseført verdi 31.12.04 616 829 246 166 862 995

Årets avskrivninger 0 20 907 20 907

Avskrivningssatser 0 % 4 - 20 %

Goodwill er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold i årene 1998-2000 og kjøp av nettanlegg (inntektsramme) i 2002, 2003 og 2004.

Kraftverk m.v. hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner m.v. har rettigheter til å ta ut og disponere andel av kraftproduksjonen mot

kostnadsdekning, er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnet som deres relative andel av uttak av kraft.

Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som drives av Skagerak:

Skagerak har medtatt følgende balanseposter i deleide kraftverk:

Andres andeler

Sundsbarm 8,50 %

Bagn 20,00 %

Eierandel

Varige

driftsmidler

Andre

eiendeler

Langsiktig

gjeld

Kortsiktig

Sira Kvina 14,60 % 748 134 5 646 -7 712 -4 968 741 100

Otraverkene 1) 20,39 % 63 749 3 676 -28 492 -2 032 36 901

Otra Kraft 31,40 % 352 960 47 527 -131 520 -29 450 239 517

Skollenborg 2) 91 065 1 018 -7 154 -1 768 83 161

Finndøla 50,00 % 98 985 1 364 -503 -1 373 98 473

Otteraaens Brugseierforening 3) 229 524 -22 801 -56 206 667

Hekni 33,33 % 137 485 137 485

Svelgfoss 23,36 % 173 286 173 286

Folgefonn 14,94 % 187 793 187 793

Sundsbarm 91,50 % 390 493 390 493

Bagn 80,00 % 140 032 140 032

Eliminering -22 801 22 801

Sum 2 613 506 36 430 -175 381 -39 647 2 434 908

gjeld

Sum

NOTE 12 VARIGE DRIFTSMIDLER

Skagerak Energi AS Anlegg under Bygg og annen

Løsøre Sum

utførelse fast eiendom

Anskaffelseskost 01.01.04 0 321 022 50 842 371 864

Tilgang 2004 815 1 757 13 310 15 882

Avgang 2004 0 -70 010 -569 -70 579

Anskaffelseskost 31.12.04 815 252 769 63 583 317 167

Akk. avskrivning 31.12.04 0 56 671 38 453 95 124

Balanseført verdi 31.12.04 815 196 098 25 130 222 043

Årets avskrivninger 0 8 548 15 812 24 360

1) Skagerak dekker 16.95% av anleggskostnadene. Otraverkene eier 7,2975 % av Ulla-Førre anleggene.

2) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 % av

produsert energi. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg.

3) Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter og kostnader

fordeles etter eierandeler for de ulike reguleringene.

Andel av omløpsmidler og gjeld i Hekni, Folgefonn, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss innarbeides ikke da de er uvesentlige.

Skagerak Årsrapport 2004

59


Årsregnskap

Andelene er i resultatet medtatt med følgende beløp:

Sira

Otra

Øvrige

Sum

Sum

Sum

Kvina

Kraft kraftverk

2004

2003

2002

Kraftsalgsinntekter 6 804 11 588 8 881 27 273 26 327 21 300

Andre driftsinntekter 4 258 4 511 7 303 16 072 8 869 14 272

Overføringskostnader 11 856 12 676 13 305 37 837 38 858 26 794

Netto driftsinntekter -794 3 423 2 879 5 508 -3 662 8 778

Lønn og andre personalkostnader 7 081 1 081 6 831 14 993 15 329 15 694

Avskrivninger 21 484 14 593 48 400 84 477 91 621 88 393

Erstatninger og konsesjonsavgifter 8 118 8 021 9 319 25 458 23 319 20 546

Andre driftskostnader 4 353 8 100 34 739 47 192 39 808 48 021

Sum driftskostnader 41 036 31 795 99 289 172 120 170 077 172 654

Driftsresultat -41 830 -28 372 -96 410 -166 612 -173 739 -163 876

Finansinntekter 50 109 212 371 117 1 036

Finanskostnader 695 6 673 4 868 12 236 16 308 19 866

Netto finansposter -645 -6 564 -4 656 -11 865 -16 191 -18 830

Netto -42 475 -34 936 -101 066 -178 477 -189 930 -182 706

NOTE 13 EIERANDELER I DATTER- OG TILKNYTTEDE SELSKAP

Aksjer i datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden i selskapsregnskapet.

Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balansef. verdi Årets resultat Konsernbidrag Utbytte

Aksjer i datterselskaper:

Skagerak Kraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 3 173 075 358 633 0 225 000

Skagerak Nett AS Sandefjord 100 % 100 % 3 093 431 128 943 80 000 0

Aksjer i tilknyttet selskap:

Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 83 097 21 515 0 7 619

Sum 6 349 603

Aksjer i datterdatterselskaper:

Numedalsverkene AS Porsgrunn 100 % 100 % 703 982 39 685 0 0

Grunnåi AS Porsgrunn 55 % 55 % 6 485 -96 0 0

Telekraft AS Porsgrunn 100 % 100 % 58 000 454 0 0

Mottatt brutto konsernbidrag og utbytte i Skagerak Energi AS fordeler seg som vist ovenfor.

Aksjer i tilknyttede selskap av vesentlig størrelse er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.

NOTE 14 ØVRIGE FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

Konsern

Andre aksjer og andeler eid av morselskapet:

Eierandel Resultat 2004 Egenkapital Balanseført

verdi

Skagerak Elektro AS 1) 100 % 2 601 15 660 5 500

Nota AS 1) 100 % 0 25 000 25 000

Skagerak Linjeteam AS 1) 100 % 0 10 000 10 000

Skagerak Varme AS 1) 100 % -45 22 628

Skagerak Varme KS 1) 100 % -1 004 -1 534 4 285

Energimåling AS 1) 80 % 38 8 296 5 982

Perpetum Energi & Miljø AS 1) 80 % -182 1 741 1 776

Miljøbil Grenland AS 2) 40 % -185 3 358 400

Energi og Miljøkapital AS 1) 35 % -2 496 77 504 28 000

Vestfold Trafo Energi AS 1) 34 % 467 2 300 3 952

Naturgass Grenland AS 1) 30 % -2 303 5 319 2 631

Micro Tech Innovation AS 17 % 1 500

Thermokraft AS 17 % 400

NEMI ASA 3 % 2 945

Øvrige aksjer 725

Sum morselskap 93 723

Andre aksjer og andeler eid av datterselskap:

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

0 0 0 Lån gitt til konsernselskap 819 780 881 913 940 920

77 467 72 252 72 252 Egenkapitalinnskudd i egne

pensjonskasser

77 467 72 252 72 252

35 400 28 150 20 714 Øvrige langsiktige lån og fordringer 1 506 1 798 1 329

45 536 36 527 92 274 Pensjonsmidler 62 843 49 932 52 094

102 322 31 996 29 387 Andre aksjer og andeler 93 724 27 309 24 697

260 725 168 925 214 627 Sum 1 055 319 1 033 204 1 091 292

Bøfossane AS 2) 25 % 0 737 125

Småkraft AS 1) 17 % -11 429 27 516 8 000

Energimåling AS 5 % 400

Hovedkontor Eierandel Andel stemmer Balanseført verdi

Fjordkraft AS Bergen 48 % 48 % 75 893

Inngående balanse 82 597

Estimert resultatandel 2004 21 515

Estimatavvik på resultatandel for 2003 -20 600

Mottatt utbytte -7 619

Utgående balanse 75 893

Beregningen av årets resultatandel for Fjordkraft AS baserer seg på prognoser for 2004.

Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskap som anses å være av uvesentlig størrelse for konsolideringsformål, er behandlet etter kostmetoden i

konsernregnskapet. Dette gjelder også morselskapets selskapsregnskap, jfr. note 14.

Skagerak Årsrapport 2004

61


Årsregnskap

Seksjonstittel

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

0 0 0 Kortsiktige fordringer på konsernselskap 333 056 301 836 448 346

216 888 242 201 397 728 Kundefordringer 15 137 809 92

89 735 65 767 169 870 Periodiserte inntekter 701 961 1 016

316 018 428 882 253 503 Akk. mindreinntekt inkl. renter 0 0 0

30 000 0 0 Akk. KILE mindreinntekt 0 0 0

15 362 0 108 963 Forskuddsbetalte kostnader 5 269 0 0

0 65 478 103 789 Fremførbar naturressursskatt 0 0 0

23 530 10 761 19 790 Omløpsmidler deleide kraftverk 0 0 0

13 143 18 621 158 331 Øvrige kortsiktige fordringer 10 483 2 705 2 099

704 675 831 710 1 211 974 Sum 364 647 306 311 451 553

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

407 947 239 489 18 155 Akkumulert mindreinntekt 1.1. 0 0 0

0 27 457 267 Tilgang rammer gjennom kjøp av anlegg 0 0 0

8 047 27 311 177 225 Korreksjoner fra tidligere år, jfr NVE 0 0 0

-415 994 -239 489 -18 155 Tilbakeførte mindreinntekt 0 0 0

30 000 0 0 Årets mer-/ mindreinntekt KILE-ordning 0 0 0

257 961 353 179 61 997 Årets mer-/ mindreinntekt 0 0 0

287 961 407 947 239 489 Akkumulert mindreinntekt pr 31.12 0 0 0

20 935 14 014 1 579 Akkumulerte renter mindreinntekt 1.1. 0 0 0

21 978 236 9 174 Korreksjoner fra tidligere år, jfr NVE 0 0 0

15 144 6 685 3 261 Årets renter mindreinntekt 0 0 0

58 057 20 935 14 014 Akkumulerte renter mindreinntekt 31.12. 0 0 0

Spesifikasjon av andre aksjer og andeler:

Konsern

Forfallsdato

Neste renteregulering

Markedsverdi

31.12.2004

Gjerpen og Solum Sparebank 00/05 (indeksobligasjon) 02.06.2005 4 890

Sparebanken Midt-Norge 00/10 15.02.2010 15.02.2005 10 000

Sum 14 890

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

277 222 213 Skattetrekksmidler 1) 0 0 0

18 767 12 045 11 140 Andre bundne midler 0 0 0

19 044 12 267 11 353 Sum bundne midler 0 0 0

Skagerak Energi AS

2004 2004

7 407 532 Egenkapital pr. 31.12.2003 6 707 180

42 Konsolideringseffekt 01.01.2004 Grunnåi Kraftverk AS 0

5 238 Innskudd fra minoritetsinteresser 0

434 209 Årets resultat 267 790

-217 000 Avsatt utbytte -217 000

7 630 020 Egenkapital pr. 31.12.2004 6 757 970

346 018 428 882 253 503 Sum akkumulert mindreinntekt 31.12. i balansen 0 0 0

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

15 939 18 074 13 541 Aksjer 15 939 18 074 13 541

14 890 25 270 24 090 Obligasjoner 14 890 25 270 24 090

30 829 43 344 37 631 Sum 30 829 43 344 37 631

Aksjefordeling Antall Pålydende Balanseført

Skien kommune A-aksjer 455 679 1 455 679

Porsgrunn kommune A-aksjer 444 321 1 444 321

Bamble kommune A-aksjer 100 000 1 100 000

Statkraft Holding AS B-aksjer 1 018 524 1 1 018 524

Statkraft Holding AS C-aksjer 977 128 1 977 128

Sum 2 995 652 1 2 995 652

Antall Anskaffelseskost Markedsverdi

31.12.2004

Expert Eilag ASA 4 438 0 256

Skien Aktiemølle ASA 58 300 5 830 15 683

Sum 5 830 15 939

Skagerak Årsrapport 2004 2004

63 63


Årsregnskap

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

118 086 133 384 151 264 Pensjonsforpliktelser 18 909 21 486 62 520

110 035 114 591 64 936 Utsatt skatt på grunnrente 0 0 0

0 0 0 Utsatt skatt 3 406 0 0

241 139 253 484 265 243 Forskuddsbetalt kraftsalg (Elsam) 0 0 0

133 856 143 365 55 219 Andre avsetninger for forpliktelser 10 582 12 412 3 000

603 116 644 824 536 662 Sum 32 896 33 898 65 520

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

-800 637 -723 459 -657 317 Pensjonsforpliktelser brutto -283 779 -249 556 -236 620

679 465 570 479 559 538 Pensjonsmidler i pensjonskassen 300 788 253 241 247 331

-121 172 -152 980 -97 779 Netto pensjonsmilder (-forpliktelser) 17 009 3 685 10 711

65 461 74 672 57 482 Ikke resultatført tap/gevinst(-) av estimatavvik 29 262 27 416 -13 411

-2 245 0 0 Arbeidsgiveravgift - sikrede ordninger 0 0 0

-14 593 -18 549 -18 693 Arbeidsgiveravgift - usikrede ordninger -2 337 -2 655 -7 726

-72 549 -96 857 -58 990 Netto balanseførte pensjonsmidler

(-forpliktelser)

43 934 28 446 -10 426

-118 086 -133 384 -151 264 Pensjonsforpliktelser - usikrede ordninger -18 909 -21 486 -62 520

45 536 36 527 92 274 Pensjonsmidler - sikrede ordninger 62 843 49 932 52 094

Konsern

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

5,10 % 5,50 % 6,00 % Diskonteringsrente 5,10 % 5,50 % 6,00 %

25,00 % 25,00 % 25,00 % Uttakstilbøyelighet AFP 25,00 % 25,00 % 25,00 %

3,30 % 3,30 % 4,00 % Lønnsregulering 3,30 % 3,30 % 4,00 %

2,90 % 2,90 % 3,50 % Regulering av løpende pensjoner 2,90 % 2,90 % 3,50 %

2,90 % 2,90 % 3,50 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,90 % 2,90 % 3,50 %

Forventet frivillig avgang:

2,50 % 2,50 % 2,50 % Opp til 45 år 2,50 % 2,50 % 2,50 %

0,50 % 0,50 % 0,50 % Mellom 45 og 60 år 0,50 % 0,50 % 0,50 %

0,00 % 0,00 % 0,00 % Over 60 0,00 % 0,00 % 0,00 %

5,70 % 6,50 % 7,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,70 % 6,50 % 7,00 %

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

0 0 550 000 Sertifikatlån 0 0 550 000

539 780 557 850 175 920 Obligasjonslån 539 780 557 850 175 920

401 800 685 800 324 800 Gjeld til kredittinstitusjoner 320 000 520 000 150 000

172 777 216 832 257 737 Langsiktig gjeld deleide kraftverk 7 712 9 357 11 731

1 114 357 1 460 482 1 308 457 Sum 867 492 1 087 207 887 651

2004 2003 2002

Korte renteplasserimger 21 % 22 % 34 %

Obligasjoner 44 % 48 % 41 %

Aksjer / hedgefond 21 % 18 % 12 %

Eiendomsfond 3 % 0 % 0 %

Utlån til ansatte 11 % 12 % 13 %

Sum 100 % 100 % 100 %

Konsern

Skagerak Energi AS

2004 2003 2002 2004 2003 2002

19 765 19 534 21 744 Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året 3 898 3 443 4 205

39 339 41 158 33 479 Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen 16 058 18 021 12 049

59 104 60 692 55 223 Årets brutto pensjonskostnad 19 956 21 464 16 254

-34 973 -33 868 -33 947 Forventet avkastning på pensjonsmidler -15 790 -15 603 -13 850

37 475 38 376 1 423 Resultatført tap/gevinst(-) av estimatavvik 13 343 15 347 -1 544

9 500 15 327 7 519 Arbeidsgiveravgift 4 157 1 340 2 400

-4 969 -4 133 -4 806 Tilskudd fra ansatte -938 -1 543 -856

66 137 76 394 25 412 Årets netto pensjonskostnad 20 728 21 005 2 404

1) Foreløpig regnskap 2004

2) Regnskap 2003

NOTE 15 FORDRINGER

Spesifikasjon av mer-/mindreinntekt:

NOTE 16 INVESTERINGER

Spesifikasjon av aksjer for omsetning:

2005 2006 2007 2008 2009

Avdragsplan Skagerak Energi konsern 55 566 48 056 49 184 43 223 39 753

Skagerak Årsrapport 2004

65


Årsregnskap

Seksjonstittel

Spesifikasjon av obligasjoner:

Anskaffelseskost for obligasjonene er kkr 14.990.

Konsern

Skagerak Energi AS

31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002 31.12.2004 31.12.2003 31.12.2002

0 0 0 Kortsiktig gjeld til konsernselskap 830 304 383

65 755 78 704 260 543 Leverandørgjeld 9 462 6 016 1 352

139 526 69 829 145 952 Skyldige offentlige avgifter 2 741 478 16 042

79 801 103 777 84 169 Periodiserte kostnader 37 445 37 261 40 191

217 000 154 000 230 000 Avsatt utbytte 217 000 154 000 230 000

39 648 28 442 28 003 Kortsiktig gjeld deleide kraftverk 0 0 0

Sammensetning av pensjonsmidler i egen pensjonskasse til markedsverdi:

Spesifikasjon av pensjonskostnad:

Effekt av endret prinsipp for resultatføring av estimatavvik i 2003 har i 2004 gitt en økning i pensjonskostnaden på kkr 34.646 (2003: kkr 33.424) for konsernet og

kkr 12.349 (2003: kkr 10.509) for morselskapet i forhold til sammenlignbare tall. Sammenlignbare tall for 2002 er ikke omarbeidet.

Konsern

Skagerak Energi AS

1 664 2005 0

99 2006 0

-39 2007 0

1 724 Virkelig verdi 31.12.2004 0

45 675 59 511 113 150 Øvrig kortsiktig gjeld 6 559 5 625 57 361

587 405 494 263 861 817 Sum 274 037 203 684 345 329

Økonomiske forutsetninger:

NOTE 20 ANNEN LANGSIKTIG GJELD

NOTE 17 BUNDNE LIKVIDE MIDLER

1) Pr. 31.12.2004 er det kun Numedalsverkene AS som har skattetrekksmidler. For øvrige konsernselskaper er det avgitt en bankgaranti.

NOTE 18 EGENKAPITAL

Som følge av at Grunnåi Kraftverk AS er gitt konsesjon og er under utbygging, er selskapet fom 2004 innarbeidet i konsernregnskapet.

Aksjekapitalen består av 2.995.652 aksjer pålydende kr 1.000.

Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte.

Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser :

Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapets kraftproduksjons- og engrosvirksomhet og/eller

Konsern

naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien og Porsgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene.

Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetningsvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til

sted utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av C-aksjene.

NOTE 19 AVSETNING FOR FORPLIKTELSER

Spesifikasjon av pensjonsmidler/-forpliktelser:

Konsern

Skagerak Energi AS

-28 394 Rentebytteavtaler -28 394

12 899 Rente- og valutabytteavtaler 12 899

-15 495 Sum virkelig verdi 31.12.2003 -15 495

-11 939 Rentebytteavtaler -11 939

6 487 Rente- og valutabytteavtaler 6 487

-5 452 Sum virkelig verdi 31.12.2004 -5 452

0 Bokført verdi 31.12.2004 0

Skagerak Energi AS

0 Anskaffelseskost 31.12.2004 0

0 Sum 0

352 Virkelig verdi 31.12.2003 0

1 724 Virkelig verdi 31.12.2004 0

Gjennomsnittlig rente på den langsiktige gjelden, inkl. rentesikringer, er 5,91 % pr. 31.12.2004. Markedsverdien på gjelden er kkr 68.561 høyere enn bokført verdi

pr. 31.12.2004. Låneporteføljen har, inkl. rentesikringer, en durasjon på 2,65 år.

Skagerak Energi AS har langsiktige kommiterte lånerammer i norske banker. Lånerammene på totalt kkr 1.600.000 er trukket med kkr 0 pr. 31.12.2004.

Lånerammene har en restløpetid på 2 år.

NOTE 21 RENTEBÆRENDE KORTSIKTIG GJELD

Morselskapet Skagerak Energi AS har pr. 31.12.2004 trukket kkr 191.994 på selskapets driftskonto, ved starten av året var det ikke trukket noe. Driftskontoen

inngår i selskapets konsernkontoordning.

Skagerak Konsern har en kassekreditt på kkr 100.000. Konsernet har ikke trukket på kassekreditten pr. 31.12.2004 eller ved starten av året.

NOTE 22 ANNEN RENTEFRI GJELD

NOTE 23 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR

Pantstillelser:

Morselskapet har pr 31.12.2004 ingen pantesikret gjeld hvor det er stillet sikkerhet med egne driftsmidler. For konsernet totalt utgjør samlet pantegjeld kkr

159.000, mens balanseført verdi av pantsatte eiendeler utgjør kkr 303.000 pr. 31.12.2004.

Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier og for løpende langsiktige lånerammer i bank.

Garantiansvar:

Skagerak Energi AS har avgitt en garanti på kkr 15.000 til sikkerhet for ansattes billånsordning, samt en garanti på kkr 2.000 til sikkerhet for leasing av biler for

Skagerak Linjeteam AS. Det er i tillegg stillet en garanti for kapitaldekning i Skagerak Energi Pensjonskasse på kkr 30.000.

NOTE 24 FINANSIELLE INSTRUMENTER

Finansielle instrumenter ikke vurdert til virkelig verdi

Valuta- og renteavtaler

Valuta- og renteavtaler regnskapsført som sikring pr. 31.12.2004 har ingen anskaffelseskost.

Rentebytteavtaler og rentevalutaavtaler inngås for å tilpasse rentesensitiviteten på foretakets lån til hva foretaket til enhver tid anser for å være et hensiktsmessig

sikringsnivå.

Varederivater vurdert til virkelig verdi

Krafthandel

Innen krafthandel er det tradingporteføljene som vurderes til virkelig verdi. Porteføljen består av finansielle forwardkontrakter handlet over Nord Pool, samt

bilaterale kontrakter.

I tradingporteføljen handles det kontrakter innenfor en horisont på tre år. Pr 31.12.2004 fordeler virkelig verdi seg slik pr. fremtidsperiode:

1 372 Resultatført verdiendring 2004 0

Skagerak Årsrapport 2004 2004

67 67


English Summary

Summary of annual report

Skagerak Energi

Skagerak Energi is a major group in power supplies in Norway.

Statskraft AS owns 66.62 per cent of the shares and the local

authorities in the Grenland region own 33.38 per cent. The

group has 689 employees distributed on a total of 657 manlabour

years.

Skagerak’s activities are focused on the production, sales

and transmission of electrical power and other energy forms,

and activities linked to these. Skagerak does not sell electrical

power to end users, but Skagerak is a shareholder in the power

sales company Fjordkraft.

The main strategy of the group is to be one of the main

players and a promoter for restructuring in the energy sector

in its region – Agder, Telemark, Vestfold and Buskerud

counties. Skagerak will play an active role through cooperation,

acquisition or merger, and Skagerak’s objective is to contribute

to a rational and competitive business.

Result

The group’s operating result for 2004 was NOK 761 million on

a total turnover of NOK 1,937 million. The result after financial

liabilities was NOK 707 million compared to NOK 564 million

in 2003. The profit after tax was NOK 434 million compared to

NOK 308 million last year.

The return on capital employed was 9.2 per cent and

operations in 2004 injected a net cash flow of NOK 856

million. The board is very pleased with last year’s result and

the increased efficiency in the operation of the company.

The group’s total capital at the end of 2004 was NOK 10,107

million, and the equity capital constituted NOK 7,630 million

(75.5 per cent). The group’s total capital has been stable since

its establishment in 2001.

Skagerak Kraft

Skagerak Energi’s power production takes place in the fully

owned subsidiary company Skagerak Kraft AS, which fully and

partly owns power plants in Telemark, Buskerud, Oppland,

Hordaland and Agder counties. Skagerak Kraft has operational

responsibility for 24 power plants with an average annual

production of 2,677 GWh in different municipalities in Telemark

and Buskerud counties. The company’s average annual

production is 5,016 GWh.

Skagerak Kraft produced 4,946 GWh in 2004 compared to

4,052 GWh in 2003. The spot price in this period was 24.61

øre/KWh compared to 29.39 øre/KWh in 2003. The total

revenue from the power production increased from NOK 941

million in 2003 to NOK 996 million in 2004. Skagerak Kraft’s

operating result in 2004 was NOK 644 million, which is the best

result in the company’s history.

In 2004 the company managed to utilize the market and

resource situation well with regard to the disposal of the water

resources. Skagerak Kraft has changed its hedging strategy

towards a strategy of less pre-sales and larger exposure towards

current prices.

In order to extract synergies on operational costs in 2004, the

company has developed a system of co-operation with other

companies, whereby a joint organisation under a single local

management operates a number of power plants without the

employees having to change employer. This has contributed

to lower operational costs compared to 2003, and this

development is expected to continue in 2005.

In the autumn of 2003, Skagerak Kraft developed plans

to build a gas power plant. These plans have been further

developed in 2004.

Skagerak Nett

Skagerak’s network operations are managed by the fully owned

subsidiary Skagerak Nett AS, and involve the transmission

of power through the distribution network in Vestfold and

Telemark. The company has 175,018 customers. The company

transmitted 4,525 GWh in 2004, an increase of 3,9 per cent

from 2003.

In 2004, network operations had an operating revenue of

NOK 821 million, and an operating result of NOK 146 million,

compared to NOK 107 million last year. At the turn of the year,

Skagerak Nett had a net capital of NOK 2.830 million and the

return on this was 6.5 per cent.

During 2004 the company centralized operation of the

distribution network. These were formerly divided into three

geographical regions with separate managements. From

January 1st 2005, accounts, metering and invoicing will be

organised in a new company, Nota A/S, which is owned by

Skagerak Energi. In addition to this, the customer service

function will be conveyed to the parent company.

Skagerak Nett maintains its objective towards high security of

supply, and it has seen very positive results in the work that has

been done in this respect in 2004.

The group’s prospects

The group’s prospects are considered to be good, as the

demand for electrical power is increasing steadily. The prospects

for profitability in network operations are also good, based on

the efficiency improvements that have been carried out.

Skagerak Energi wishes to utilize its industrial position to play

an active role in further development of energy supplies in our

region. The group is in a unique position to do so.

The board expects 2005 to be a possibly less profitable year,

due to prognoses of lower power prices, but it expects good

earnings in subsequent years. There is still great uncertainty

about the development of market conditions.

Skagerak Årsrapport 2004

71


Seksjonstittel

Adresser

Skagerak Energi hovedkontor

Storgaten 159, 3915 Porsgrunn

Postboks 80, 3901 Porsgrunn

Org.nr: 980 495 302

Telefon: 35 93 50 00

Telefaks: 35 55 97 50

Skagerak Kraft AS hovedkontor

Storgaten 159, 3915 Porsgrunn

Postboks 80, 3901 Porsgrunn

Org.nr: 979 563 531

Telefon: 35 93 50 00

Telefaks: 35 55 97 50

Skagerak Nett AS hovedkontor

Østre Kullrød 3, 3241 Sandefjord

Postboks 1013, 3204 Sandefjord

Org.nr: 979 422 679

Telefon: 35 93 50 00

Telefaks: 33 41 34 01

Kundekontor: 815 33 933

Feilmelding: 815 20 050

epost: firmapost@skagerak.no

www.skagerakenergi.no

RÅDGIVNING OG DESIGN: APELAND INFORMASJON AS.

FOTO: Alle foto Katrine Lunke med unntak av : side 11 Birte S. Ulveseth, side 21

Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as, side 31 Skagerak Linjeteam og side 32 Småkraft.

PRODUKSJON: LOS GRAFISK AS

Skagerak Årsrapport 2004

73


Skagerak Energi AS

Telefon: 35 93 50 00 / Feilmelding: 815 20 050 / Kundeservice: 815 33 933

Fax: 35 55 97 50

E-post: firmapost@skagerakenergi.no

www.skagerakenergi.no

More magazines by this user
Similar magazines