Lokal energiutredning for 2005 - Skagerak Energi AS
Lokal energiutredning for 2005 - Skagerak Energi AS
Lokal energiutredning for 2005 - Skagerak Energi AS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>for</strong><br />
Porsgrunn Kommune<br />
<strong>2005</strong><br />
Innhold
<strong>Skagerak</strong> <strong>Energi</strong> <strong>AS</strong><br />
Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet.<br />
<strong>Skagerak</strong> <strong>Energi</strong> er et konsern med følgende heleide datterselskaper:<br />
• <strong>Skagerak</strong> Nett<br />
• <strong>Skagerak</strong> Kraft<br />
• <strong>Skagerak</strong> Varme<br />
• <strong>Skagerak</strong> Elektro<br />
• Nota<br />
Og med deleierskap i følgende selskaper:<br />
• Fjordkraft (48 %)<br />
• Naturgass Grenland (30 %)<br />
• Perpetum <strong>Energi</strong> og Miljø (80 %)<br />
• <strong>Energi</strong>måling (85 %)<br />
• Miljøbil Grenland (67 %)<br />
• Småkraft (20 %)<br />
• Thermokraft (17 %)<br />
• Vestfold Trafo <strong>Energi</strong> (34 %)<br />
• <strong>Energi</strong> og Miljøkapital (35 %)<br />
• Telenor Cinclus (34 %)<br />
• Ella (4 %)<br />
Statkraft Holding har den største eierandelen i <strong>Skagerak</strong> <strong>Energi</strong> konsernet med 66,62 %,<br />
Skien kommune 15,2 %, Porsgrunn kommune 14,8 % og Bamble kommune 3,38 %.<br />
<strong>Skagerak</strong> Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kV) og<br />
distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kV) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes<br />
regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets<br />
utstrekning er 1.294 km og med 66 trans<strong>for</strong>matorstasjoner.<br />
<strong>Skagerak</strong> Nett har områdekonsesjon <strong>for</strong> distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i<br />
Vestfold. Distribusjonsnettet består av 4.263 km høyspenningsledninger og kabler, 7.252 stk<br />
<strong>for</strong>delingstrans<strong>for</strong>matorer og 10.044 km lavspenningsledninger og kabler. Det er tilknyttet ca.<br />
176.000 nettkunder og <strong>for</strong>syningsområdets totale areal er 3.562 km².<br />
I <strong>Skagerak</strong> Nett er det seksjon Distribusjon Nett som er tillagt ansvaret <strong>for</strong> å gjennomføre en<br />
lokal <strong>energiutredning</strong> <strong>for</strong> hver enkelt kommune.<br />
2
<strong>Skagerak</strong> Nett <strong>AS</strong> Forsyningsområde<br />
3
Sammendrag<br />
<strong>Skagerak</strong> Nett har områdekonsesjon <strong>for</strong> distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold<br />
og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i <strong>for</strong>skrift om lokal <strong>energiutredning</strong>er utgitt av<br />
NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer <strong>for</strong> distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig<br />
oppdatere og offentliggjøre en <strong>energiutredning</strong> <strong>for</strong> hver kommune i<br />
konsesjonsområdet.<br />
<strong>Energi</strong>utredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise<br />
hvordan energi<strong>for</strong>bruket i kommunen <strong>for</strong>deler seg på <strong>for</strong>skjellige energibærere, med statistikk<br />
over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi.<br />
Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med et132kV gjennomgående nett<br />
med gode reserve<strong>for</strong>bindelser. Fordeling internt i Porsgrunn <strong>for</strong>estås av et godt utbygd<br />
distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og<br />
distribusjonsnettet i kommunen.<br />
<strong>Skagerak</strong> Nett har statistikk <strong>for</strong> uttak av elektrisitet <strong>for</strong> årene 2001, 2002, 2003 og 2004 og<br />
gjennomsnittet av de 4 årene gir et års<strong>for</strong>bruk på 2315,0GWh. Av dette brukte Den store<br />
industrien 1817,12 GWh. Av de øvrige energibærerne er det benyttet petroleum, gass og<br />
ved. Det årlige energi<strong>for</strong>bruket er i størrelsesorden 5219,9GWh, og her utgjør elektrisitet<br />
44,4%, petroleum 9,6%, gass 29,5%, kull 16% og ved 1,6%.<br />
Dersom en holder den store kraftkrevende industrien som Hydro, Norcem og Eramet<br />
uten<strong>for</strong>, sitter en igjen med det en kan kalle det alminnelige totale energi<strong>for</strong>bruk på<br />
595,84 GWh.<br />
Det er under utvikling et fjernvarmenett <strong>for</strong> Porsgrunn sentrum. Dette skal utnytte spillvarmen<br />
fra industrien på Herøya.<br />
Porsgrunn kommune, ved bystyret, håndterte i sak 05/05, møtedato 10.02.05,- høring om<br />
tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg innen<strong>for</strong> <strong>Skagerak</strong> Varmes konsesjonsområde i<br />
Porsgrunn. Vedtaket konkluderte med at..<br />
”Alle nye bygg som gjennomgår vesentlige rehabiliteringer, ombygninger eller bruksendringer<br />
innen<strong>for</strong> konsesjonsområdet, som har et samlet bruksareal større enn 500m2, må tilknytte<br />
seg det til enhver tid eksisterende tilbud om fjernvarme. Bygningene må etter oppføring,<br />
rehabilitering eller bruksendring ha et varmesystem som kan nyttiggjøre seg fjernvarme til<br />
hele sitt oppvarmingsbehov.<br />
Kommunen kan, etter å ha innhentet uttalelse fra konsesjonæren, unnta enkelte bygg fra<br />
tilknytningsplikten.” (Sit. vedtekt i medhold av reglene i Plan- og bygningsloven §§3 og 4 og<br />
66a).<br />
Denne vedtekten vil ha stor betydning <strong>for</strong> Porsgrunn kommune idet bruk av el-kraft og olje på<br />
sikt vil reduseres betraktelig og ha stor miljømessig effekt.<br />
Norcem arbeider nå med en oppgradering av fabrikken med tanke på å redusere bruken av<br />
kull og å legge til rette <strong>for</strong> å ta i mot større mengder avfall. Målet er å redusere bruken av kull<br />
fra 90.000 – 35.000 tonn/år.<br />
4
1 Innhold<br />
Porsgrunn Kommune ...............................................................................................................1<br />
<strong>Skagerak</strong> <strong>Energi</strong> <strong>AS</strong>.................................................................................................................2<br />
<strong>Skagerak</strong> Nett <strong>AS</strong> Forsyningsområde ......................................................................................3<br />
Sammendrag............................................................................................................................4<br />
1 Innhold ..............................................................................................................................5<br />
2 Bakgrunn og Formål..........................................................................................................6<br />
3 Dagens lokale energisystem .............................................................................................7<br />
3.1 Kort om kommunen....................................................................................................7<br />
3.2 El<strong>for</strong>syning .................................................................................................................8<br />
3.3 <strong>Energi</strong>bruk................................................................................................................11<br />
3.4 Oppvarmingssystemer .............................................................................................12<br />
3.5 <strong>Lokal</strong> energiproduksjon............................................................................................13<br />
3.6 Fjernvarme...............................................................................................................13<br />
3.7 Kart som viser belastningsgraden i høyspentnettet .................................................14<br />
3.8 Kart som viser flatebelastningen..............................................................................15<br />
3.9 Indikator <strong>for</strong> energibruk...............................................................................................16<br />
3.10 <strong>Energi</strong> gradtall..........................................................................................................16<br />
4 Forventet utvikling ...........................................................................................................17<br />
5 Vurdering av alternative varmeløsninger ........................................................................17<br />
5.1 Norcem Brevik ........................................................................................................17<br />
5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser........................................................................18<br />
5.3 Utbygningsområder..................................................................................................18<br />
5.3.1 Varmeløsninger ................................................................................................19<br />
5.3.2 Forslag til videre arbeid ....................................................................................19<br />
6 Referanselister og linker .................................................................................................20<br />
7 Vedlegg 1 <strong>Energi</strong><strong>for</strong>bruk .................................................................................................21<br />
8 Vedlegg 2 <strong>Energi</strong>bruk Prognose <strong>2005</strong>-2010 ...................................................................23<br />
Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis...........................................................................................25<br />
Vedlegg 4: Generell in<strong>for</strong>masjon om alternative teknologier <strong>for</strong> energibærere ......................26<br />
Vedlegg 5: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter – virkemiddel og støtteordninger ...........42<br />
5
2 Bakgrunn og Formål<br />
I Forskrift om <strong>energiutredning</strong>er utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer <strong>for</strong><br />
elnettet pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en <strong>energiutredning</strong> <strong>for</strong> hver<br />
kommune i konsesjonsområdet.<br />
Intensjonen med denne <strong>for</strong>skriften er at lokale <strong>energiutredning</strong>er skal øke kunnskapen<br />
om lokal energi<strong>for</strong>syning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på<br />
dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.<br />
<strong>Energi</strong>utredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise<br />
hvordan energi<strong>for</strong>bruket i kommunen <strong>for</strong>deler seg på <strong>for</strong>skjellige energibærere, med<br />
statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi.<br />
Dessuten skal <strong>energiutredning</strong>en beskrive de mest aktuelle energiløsninger <strong>for</strong><br />
utbyggingsområder i kommunen der det er ventet en vesentlig endring av <strong>for</strong>espørselen<br />
etter energi. I utredningen skal det blant annet tas hensyn til muligheter <strong>for</strong> bruk av<br />
fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, bruk av gass, tiltak <strong>for</strong> energi<br />
økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og effekten av å ta i bruk<br />
energistyringssystemer på <strong>for</strong>brukssiden m.v.<br />
De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført <strong>for</strong>holdsvis store<br />
reduksjoner i <strong>for</strong>bruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på<br />
tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder.<br />
Hvilken energipolitikk ønsker <strong>AS</strong> Norge å kjøre i fremtiden?<br />
Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider:<br />
1. Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere<br />
kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike <strong>for</strong>nybare energikilder<br />
byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er<br />
vi avhengige av at det utvikles et marked <strong>for</strong> alternative energiløsninger. Her ønsker<br />
vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver.<br />
2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke<br />
energi på en mer <strong>for</strong>nuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at<br />
satsingen gjennom Enova på sparing og nye, <strong>for</strong>nybare energikilder totalt skal bidra<br />
med 10 TWh innen 2010.<br />
Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på<br />
<strong>for</strong>nybare kilder.<br />
3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut.<br />
Regjeringen mener det der<strong>for</strong> er svært viktig at det legges til rette <strong>for</strong> å modernisere<br />
og oppruste vannkraftanleggene våre.<br />
4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en <strong>for</strong>nuftig måte. Regjeringen vil nå følge<br />
opp i samsvar med Stortingets vedtak i <strong>for</strong>bindelse med behandlingen av<br />
gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi <strong>for</strong> <strong>for</strong>nuftig bruk av<br />
naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energi<strong>for</strong>syning. Dette gjelder både<br />
direkte bruk av gass til energi<strong>for</strong>mål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en<br />
<strong>for</strong>svarlig måte.<br />
5. Vi må også sørge <strong>for</strong> at overførings<strong>for</strong>bindelsene, både innenlands og mot utlandet,<br />
ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger <strong>for</strong> å ha<br />
en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske<br />
kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte.<br />
For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå.<br />
6
3 Dagens lokale energisystem<br />
3.1 Kort om kommunen<br />
I 1964 ble Porsgrunn slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik. I 1887 kom<br />
den første produksjonen fra Porsgrund Porselænsfabrik A/S som var blitt etablert på<br />
Porsgrunnselvas breddekant. I årene mellom 1910 og 1920 kom det også flere<br />
etableringer innen jern- og metallindustri. Men det som fikk størst betydning <strong>for</strong><br />
utviklingen av byen var Norsk Hydro som i 1927 anla sitt store fabrikkanlegg på Herøya<br />
og startet produksjon av kunstgjødsel.<br />
I Brevik har Norcem vært hjørnestensbedrift med sin betydelige sement-produksjon helt<br />
siden navnet var A/S Dalen Portland Cementfabrik fra begynnelsen av 1900-tallet.<br />
Bedriften har i årtier gjort seg nytte av de store kalk<strong>for</strong>ekomstene i området.<br />
Folketall<br />
Folketall og beregnet utvikling 01.01.<strong>2005</strong>: 33616<br />
2004 <strong>2005</strong> 2006 2007 2008 2009 2010<br />
33323 33616 33742 33884 34016 34151 34273<br />
293 293 126 142 132 135 122<br />
0,88 % 0,87 % 0,37 % 0,42 % 0,39 % 0,40 % 0,36 %<br />
Bosteder innbyggereBosteder innbyggereBosteder innbyggereBosteder innbyggere<br />
Bjørkedal 256 Skoglia 224 Hovet sør 407 Hovenga øst 541<br />
Bakke 90<br />
Skavrakåsen<br />
nord 356 Hovet midtre 379 Hovenga sør 338<br />
Skavrakåsen<br />
Oklungen-Marka 159 sør 335 Hovet nord 498 Kjølnes 189<br />
Lanner 143 Kjørholt-Bakke 56 1 Rønningen midtre 340 Bjerketvedt 251<br />
Langangen 576 Heistad 494 Grønli 361 01 Bjørndalen 175<br />
Valler-Moheim 413 Dalen 228 Skrukkerød 476 Fredbo 658<br />
Enger-Trekanten 232 Blekebakken 123 Rønningen sør 158 Lahelle 102<br />
Tveten nord 589 Åsen 335 Flåtten nord 487 Sentrum nord 647<br />
Eidanger 394 Brevik sentrum 389 Sundjordet nord 406 Moldhaugen 711<br />
Tveten sør 415 Øya 344 Sundjordet sør 419 Sentrum sør 319<br />
Nystrand 475 Sætre sør 332 Rønningen nord 303 Sentrum vest 314<br />
Lillegården-Døvik 302 Sætre nord 293 Frednes 193 Skipperåsen 87<br />
Bergsbygda 206 Herøya nord 5 Jønholt 266 Knardalstrand 273<br />
Bjønnes 30 Klevstrand 457 Jønholtdalen 264 Knardalstrand nedre 169<br />
Øyene 370 Herøya sør 495 Kirkehaugen 328 Uoppgitt bosted 25<br />
Ås-Stranda-<br />
Kjørholt 231 Bakke 398 St Hansåsen 216<br />
Versvik-Rød 10 Jordet 242 Bjørntvedtjordet 501<br />
Skjelsvikdalen 15 Herøyaåsen 175<br />
Porsgrunn sentrum<br />
øst 271<br />
Hvalsåsen 424 Mauråsen 244 Hagebyen 181<br />
Skrikaråsen 224 Skrapeklev 374 Bjørntvedt 675<br />
Skjelsvik 376 Raskenlund 293 Myrene nord 136<br />
Brattås vest 518<br />
Raskenlund<br />
sør 179 Myrene midtre 367<br />
Brattås øst 358 Stridsklev nord 422 Myrene sør 171<br />
Løvsjø 319 4 Stridsklev øst 198 Bråten 406<br />
Brånan 289 Korpelia nord 215 Osebakken nord 483<br />
Stridsklev<br />
Valen 102 midtre 308 Borgåsen 499<br />
Lundedalen 7 Korpelia sør 268 Sandtaket 291<br />
Grava 406<br />
Stridsklev<br />
sentrum 246 Liane 569<br />
Lundeåsen 611 Hovholt 473 Osebakken sør 346<br />
Lunde 431 Stridsklev sør 221 Hovenga nord 315<br />
7
3.2 El<strong>for</strong>syning<br />
I Telemark fylke produseres det store mengder elektrisitet med vannkraft. Ser en på<br />
NVEs oversikt over midlere årsproduksjon er det bare i fire av landets fylker det<br />
produseres mer enn her. Deler av denne kraftproduksjon transporteres direkte til<br />
Grenland både over sentralnettet og over regionalnettet i Telemark.<br />
Forsyningen av elektrisk energi til Porsgrunn er sikret med 132kV gjennomgående nett<br />
med gode reserve<strong>for</strong>bindelser. Fordeling internt i Porsgrunn <strong>for</strong>estås av et godt utbygd<br />
distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og<br />
distribusjonsnettet i kommunen.<br />
<strong>Skagerak</strong> Nett har statistikk <strong>for</strong> uttak av elektrisitet <strong>for</strong> årene 2001, 2002, 2003 og<br />
2004. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, avhengig av temperatur og<br />
pris. Uttaket til det alminnelige <strong>for</strong>bruket (uten Hydro) har en jevn nedgang fra 2001 til<br />
2003, mens det i 2004 har hatt en oppgang. Gjennomsnittet av de fire årene gir et<br />
års<strong>for</strong>bruk på 497,88 GWh.<br />
Den store industrien hadde i 2001 et uttak på 2344,3 GWh, men en betydelig nedgang<br />
frem til 2004 hvor uttaket var på 1631,8 GWh. Det var Hydro Industripark som hadde<br />
en markert nedgang i sitt uttak. Norcem og Eramet hadde bare små variasjoner i sitt<br />
uttak i den perioden.<br />
Høyspenningsnettet har driftsspenningene 11 og 22kV. Det er 11kV <strong>for</strong>syning av<br />
Porsgrunn sentrum, Vestsiden og Eidanger-halvøya. Den gamle bykjernen i Porsgrunn<br />
<strong>for</strong>synes fra trafostasjonene Roligheten og Myrene. Den delen av høyspentnettet som<br />
går nordover mot Skien er bygd sammen med høyspentnettet derfra, og dette <strong>for</strong>synes<br />
fra trans<strong>for</strong>matorstasjonene Hauen og Klyve.<br />
Fra Hovholt går det to kurser med 22kV til Lillegården. Her <strong>for</strong>deler nettet seg med en<br />
kurs mot Oklungen, en kurs mot Bergsbygda og ut til øyene og en kurs til Nøklegård<br />
og inn i linjen som kommer fra Larvik (Bergeløkka).<br />
Ved Nøklegård kunne en tidligere koble nettet sammen med nettet fra Larvik, men den<br />
delen av høyspentnettet som kommer fra Larvik driftes <strong>for</strong>tsatt med 11kV. Fra linjen til<br />
Nøklegård går det en avgrening til Tvedalen. I Tvedalen møter en 22kV-nettet fra<br />
Dolven trafostasjon i Larvik, og i dette punktet kan nettet fra Porsgrunn og nettet fra<br />
Larvik kobles sammen og fungere som en gjensidig reserve. Høyspentnettet til<br />
Oklungen er bygd <strong>for</strong> 22kV, men driftes med 11kV.<br />
Høyspentnettet i Bergsbygda driftes med 22kV, men på grunn av de 11kV-sjøkablene<br />
som <strong>for</strong>syner ut over øyene er det satt opp en overgangstrans<strong>for</strong>mator <strong>for</strong><br />
nedtrans<strong>for</strong>mering til 11 kV. Også denne delen av nettet møter nettet fra Larvik og kan<br />
fungere som en gjensidig reserve <strong>for</strong> <strong>for</strong>syningen på øyene.<br />
Stolpediagrammet neden<strong>for</strong> viser <strong>for</strong>bruket, men uten den store industrien på nettnivå<br />
2, og er satt sammen av årene 2001-2004 og gjennomsnittet av disse. Gjennomsnittet<br />
av de fire årene gir et el-<strong>for</strong>bruk på 497,88 GWh pr. år. Av dette bruker husholdningene<br />
52,4 % og industrien 9,1%.<br />
8
Elektrisitets<strong>for</strong>bruket 2001 - 2004, ekskl. nettnivå 2<br />
GWh<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
Husholdninger 52,4 %<br />
Off. tjeneste 15,1 %<br />
Privat tjeneste 22,6 %<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,4 %<br />
Fritidsbolig 0,5 %<br />
Industri og bergverk 9,1 %<br />
Fjernvarme 0,0 %<br />
0<br />
2001 2002 2003 2004 Gj.snitt<br />
4år<br />
År<br />
Stolpediagrammet neden<strong>for</strong> viser elektrisitets<strong>for</strong>bruket i årene 2001 - 2004 inkl. uttaket<br />
på nettnivå 2. Når dette <strong>for</strong>bruket regnes inn blir <strong>for</strong>delingen på de <strong>for</strong>skjellige<br />
kundegrupper helt <strong>for</strong>skjellig fra stolpediagrammet hvor nettnivå 2 ikke er med. Andelen<br />
som brukes i husholdningen blir på 11,3 % og industrien 80,4 %.<br />
Elektrisitets<strong>for</strong>bruk i GWh i 2001- 2004 inkl. nettnivå 2<br />
3000<br />
GWh<br />
2500<br />
2000<br />
1500<br />
1000<br />
500<br />
Husholdninger 11,3 %<br />
Off. tjeneste 3,2 %<br />
Privat tjeneste 4,9 %<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,1 %<br />
Fritidsbolig 0,1 %<br />
Industri og bergverk 80,4 %<br />
Fjernvarme 0,0 %<br />
0<br />
2001 2002 2003 2004<br />
Årstall<br />
9
Ukemiddeltemperaturer<br />
25,0<br />
20,0<br />
15,0<br />
Temp.<br />
10,0<br />
5,0<br />
0,0<br />
-5,0<br />
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 2 25 27 2 31 3 35 37 3 41 4 45 47 4 51<br />
2002<br />
2003<br />
2004<br />
-10,0<br />
-15,0<br />
Uke nr.<br />
10
3.3 <strong>Energi</strong>bruk<br />
I Porsgrunn benyttes elektrisitet, petroleum, gass, kull og ved som energibærere i det<br />
stasjonære <strong>for</strong>bruket. <strong>Energi</strong><strong>for</strong>bruket vil variere fra år til år og <strong>for</strong> å få et riktigere bilde<br />
av det totale energi<strong>for</strong>bruket og variasjon både i bruk av energibærer og det totale<br />
<strong>for</strong>bruk, er det behov <strong>for</strong> flere års sammenfallende statistikk.<br />
Det er bare <strong>for</strong> året 2003 det er tilgjengelig statistikk <strong>for</strong> alle energibærerne, og<br />
energi<strong>for</strong>bruket dette året er 654,17 GWh, uten <strong>for</strong>bruket til den store industrien på<br />
nettnivå 2.<br />
For elektrisitet har vi statistikk <strong>for</strong> 2001-2004 mens <strong>for</strong> de øvrige energibærerne har vi<br />
statistikk <strong>for</strong> årene 2000-2002-2003.<br />
Dersom en tar gjennomsnittet av elektrisitets<strong>for</strong>bruket <strong>for</strong> årene 2001 - 2004 og legger<br />
sammen med gjennomsnittet av årene 2000,2002 og 2003 <strong>for</strong> de øvrige<br />
energibærerne, kan det gi en indikasjon på et normal<strong>for</strong>bruk.<br />
I tabellen og diagrammet <strong>for</strong> <strong>for</strong>delingen av energi<strong>for</strong>bruket på de <strong>for</strong>skjellige<br />
kundegrupper benyttes gjennomsnittet av el-<strong>for</strong>bruket <strong>for</strong> årene 2001-2004 og de<br />
øvrige energibærerne 2000-2002-2003. Stolpediagrammet neden<strong>for</strong> viser energibruk<br />
<strong>for</strong>delt på de <strong>for</strong>skjellige kundegrupper, men ekskl. nivå 2. En har her tatt som en<br />
<strong>for</strong>utsetning at det i hovedsak er den store industrien, som i tillegg til å bruke store<br />
mengder elektrisitet, også bruker de store mengdene med petroleum, gass og kull.<br />
<strong>Energi</strong>bruk, gjennomsnitt (4 år <strong>for</strong> el, 3 år <strong>for</strong> øvrige)<br />
ekskl. nettnivå 2<br />
300,00<br />
GWh<br />
250,00<br />
200,00<br />
150,00<br />
100,00<br />
50,00<br />
Husholdninger 56,4 %<br />
Off. tjeneste 13,7 %<br />
Privat tjeneste 21,5 %<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,4 %<br />
Fritidsbolig 0,5 %<br />
Industri og bergverk 7,6 %<br />
Fjernvarme 0,0 %<br />
0,00<br />
El.gjs2001-<br />
2004<br />
Petroleum Gass Ved Kull, koks<br />
<strong>Energi</strong>bærere<br />
Det totale energi<strong>for</strong>bruket (inkl. den store industrien)<br />
Stolpediagrammet neden<strong>for</strong> viser det totale energi<strong>for</strong>bruket <strong>for</strong>delt på energibærere og<br />
kundegrupper. Denne <strong>for</strong>delingen viser at industrien bruker 89,1% og husholdningen<br />
6,6% av det totale volum. Det årlige <strong>for</strong>bruket varierer, men en gjennomsnitt av årene<br />
2000,2002 og 2003 gir et års<strong>for</strong>bruk av gass i industrien på 1538,5 GWh, kull<br />
812,5GWh, petroleum 472,2GWh og el. 2315,1 GWh, til sammen 5219,9 GWh.<br />
11
<strong>Energi</strong>bruk gjennomsnitt av 3 år ( inkl. nivå 2 - uten året 1991)<br />
2500,00<br />
2000,00<br />
1500,00<br />
1000,00<br />
Husholdninger 6,6 %<br />
Off. tjeneste 1,6 %<br />
Privat tjeneste 2,6 %<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,0 %<br />
Fritidsbolig 0,1 %<br />
Industri og bergverk 89,1 %<br />
Fjernvarme 0,0 %<br />
500,00<br />
0,00<br />
El-<strong>for</strong>bruk Petroleum Gass Ved kull<br />
<strong>Energi</strong>bærer<br />
3.4 Oppvarmingssystemer<br />
Det er 14710 boliger i Porsgrunn og ca 11600 (34%) innbyggere har sin bolig i<br />
området mellom grensen mot Skien - Stridsklev, ca. 7600 (23%) i området Stridsklev -<br />
E18, ca. 8300 (25%) i området Skjelsvik - Heistad og ca. 2100 (6%) i Brevik. De som<br />
bor i spredt bebyggelse utgjør ca 12% av innbyggerne.<br />
Det er 11844 som har gitt opplysninger om sitt oppvarmingssystem og av disse<br />
boligene har 67,7% to eller flere systemer <strong>for</strong> oppvarming og i 52% av boligene er det<br />
ovn <strong>for</strong> fast brensel. Det er 25,8% av boligene som kun har elektrisk oppvarming og<br />
5,9% har installert system <strong>for</strong> vannbåren varme.<br />
Oppvarmingssystem i<br />
boliger<br />
Ett system<br />
Elektriske ovner/varmekabler 3054 25,8 %<br />
Vannbåren radiatorer/ i gulv 324 2,7 %<br />
Ovn <strong>for</strong> fast brensel 271 2,3 %<br />
Ovn <strong>for</strong> flytende brensel 134 1,1 %<br />
Ett system, annet 45 0,4 %<br />
Sum med ett system 3828 32,3 %<br />
Flere systemer<br />
Elektriske og ovner <strong>for</strong> fast brensel 5887 49,7 %<br />
Elektrisk og ovner <strong>for</strong> flytende<br />
brensel 875 7,4 %<br />
Elektrisk og ovner <strong>for</strong> fast og<br />
flytende brensel 873 7,4 %<br />
Vannbåren og et eller flere andre<br />
systemer 381 3,2 %<br />
Sum med flere systemer 8016 67,7 %<br />
Sum boliger som har oppgitt<br />
varmesystem 11844 100,0 %<br />
antall<br />
12
3.5 <strong>Lokal</strong> energiproduksjon<br />
Det er i dag bare ett lite kraftverk i drift i Porsgrunn. Kraftverket eies av Porsgrunn<br />
kommune, og ligger i Pasadalen. Dette er et biogassanlegg som utnytter metangassen<br />
i avfallsanlegget. Anlegget ble satt i drift i 2003, og har en kapasitet på 150kW.<br />
Teoretisk kan produksjon komme opp i ca 1,3 GWh.<br />
Naturgass<br />
Naturgass Grenland planlegger et gassrør fra Herøya og langs Skienselva opp mot<br />
Down-Towen Røret blir lagt i samme grøft som fjernvarmerøra som skal legges av<br />
<strong>Skagerak</strong> Varme.<br />
Gassrøret vil krysse Skienselva og gå videre på Vestsida i Porsgrunn og videre til<br />
Klyve og Kjørbekk i Skien. Fra denne stamledningen vil Naturgass Grenland <strong>for</strong>syne<br />
kunder med naturgass.<br />
Naturgass Grenland har ikke planer om gassnett i Porsgrunn sentrum.<br />
3.6 Fjernvarme<br />
I januar 2001 fikk Skiensfjordens kommunale kraftselskap konsesjon <strong>for</strong> å bygge og<br />
drive et fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. Konsesjonen er senere overført til Grenland<br />
Fjernvarme <strong>AS</strong>, nå <strong>Skagerak</strong> Varme <strong>AS</strong>. Selskapets styre vedtok utbygging i sitt møte i<br />
juni 2004, og byggestart ble iverksatt i januar <strong>2005</strong>.<br />
Konsesjonen gjelder området fra Herøya og inn til Porsgrunn sentrum med<br />
sykehusområdet, samt ut mot Kjølnes. Varmeproduksjonen vil i hovedsak være basert<br />
på spillvarme fra Yara Porsgrunn fullgjødselfabrikk 4 på Herøya, der lavtrykks<br />
spilldamp vil overføre varme til fjernvarme<strong>for</strong>syning via en varmeveksler. For spisslast<br />
og reserve vil det monteres varmeveksler mot 5 bar primærdampkretsen på Herøya..<br />
<strong>Skagerak</strong> Varme har fått tilsagn om 11 mill. NOK i støtte fra Enova til å realisere dette<br />
prosjektet.<br />
Den potensielle kundemassen i Porsgrunn utgjør mellom 20 og 30 GWh årlig<br />
varmeleveranse og er sammensatt av:<br />
• Kommunale bygg 4,0 – 5,5 GWh<br />
• Andre offentlige bygg 6,0 – 7,5 GWh<br />
• Eksisterende næringsbygg 4,0 – 5,5 GWh<br />
• Borettslag 1,5 – 2,0 GWh<br />
• Diverse nye byggeprosjekter 3,0 – 6,5 GWh<br />
• Gatevarme 1,5 – 3,5 GWh.<br />
Oppstart fjernvarmeleveranse vil bli oktober <strong>2005</strong>. Det regnes med at leveransen i<br />
2006 vil bli ca 18 GWh og i 2007 23 GWh. Fjernvarmeleveransen vil erstatte lokale elog<br />
oljekjeler i Porsgrunn.<br />
Sett i <strong>for</strong>hold til dagens situasjon hvor alle de aktuelle byggene har lokale olje- og/eller<br />
elkjeler vil etablering av fjernvarme bidra til en betydelig reduksjon av CO2, SO2, NOx<br />
og partikler. Konsesjonssøknadens beregninger viser en reduksjon på over 6 mill. kg<br />
CO2/år, ca 10 000 kg SO2/år og 6 000 kg NOx/år.<br />
13
3.7 Kart som viser belastningsgraden i høyspentnettet<br />
Sentrum 11600<br />
innb.<br />
Oklungen 719<br />
innb.<br />
Stridsklev<br />
7600 innb.<br />
Langangen<br />
719 innb.<br />
Skjelsvik –<br />
Heistad 8300<br />
Brevik 2100<br />
innb.<br />
11/22kV-nettet i Porsgrunn<br />
14
3.8 Kart som viser flatebelastningen<br />
15
3.9 Indikator <strong>for</strong> energibruk<br />
Forbruk i kWh<br />
Brukergruppe<br />
husholdning 2002 2003<br />
Elektrisitet 266 270 000 244 140 000<br />
Ved, treavfall 57 700 000 57 700 000<br />
Gass 400 000 500 000<br />
Petroleum,olje 17 500 000 20 800 000<br />
Sum 341 870 000 323 140 000<br />
Antall personer 33 122 33 204<br />
Forbruk pr person 10 322 9 732<br />
Forbruk pr person Norge 10 114 9 460<br />
Dataene er ikke<br />
temp.korrigert<br />
3.10 <strong>Energi</strong> gradtall<br />
Normal energi gradtall (graddagtall):<br />
Sted \ Årsperiode 1961-1990 1971-2000<br />
Vestfold fylke 3987 3848<br />
Melsom i Vestfold 4057<br />
<strong>Energi</strong> gradtall (graddagtall):<br />
Sted \ År 2001 2002 2003 2004<br />
Melsom i Vestfold 4173 4084 3733 3672<br />
Normal energi gradtall (graddagtall):<br />
Sted \ Årsperiode 1961-1990 1971-2000<br />
Telemark fylke 3987 3848<br />
Gvarv i Telemark 4310<br />
<strong>Energi</strong> gradtall (graddagtall):<br />
Sted \ År 2001 2002 2003 2004<br />
Gvarv i Telemark 4189 3958 3899 3886<br />
16
4 Forventet utvikling<br />
Som grunnlag <strong>for</strong> beregningen av det fremtidige <strong>for</strong>bruket er det tatt utgangspunkt i tabellen<br />
med gjennomsnitts<strong>for</strong>bruk <strong>for</strong> årene 2001, 2002 og 2003 når det gjelder elektrisitet og 1995,<br />
2000 og 2001 <strong>for</strong> det øvrige <strong>for</strong>bruket. Diagrammet neden<strong>for</strong> viser en generell vekst på 1%<br />
<strong>for</strong> alle kundegrupper. Stolpediagrammet neden<strong>for</strong> er tatt ut fra tabellen med det totale<br />
energi<strong>for</strong>bruket.<br />
<strong>Energi</strong>bruk<br />
6000,00<br />
5000,00<br />
GWh<br />
4000,00<br />
3000,00<br />
2000,00<br />
1000,00<br />
Kull, koks<br />
Ved<br />
Gass<br />
Petroleum<br />
Elektrisitet<br />
0,00<br />
Basis <strong>2005</strong> 2006 2007 2008 2009 2010<br />
År<br />
5 Vurdering av alternative varmeløsninger<br />
5.1 Norcem Brevik<br />
NORCEM - brensel og energisparetiltak<br />
Oppgradering av fabrikken til BAT-standard (best anvendelige teknikk) vil kunne<br />
redusere bruken av kull fra 90.000 t/år til 35.000 t/år og de tilhørende netto CO2-<br />
utslippene. Der<strong>for</strong> legges det til rette <strong>for</strong> å kunne ta imot større mengder alternativ<br />
brensel (bla farlig avfall og FAB).<br />
Endring av driften ved fabrikken (og konsesjonssøknaden) omfatter bla. følgende<br />
større endringer: Mengden alternative brensler, til erstatning av fossile brensler, økes<br />
fra ca 30 % til ca. 60 %. Foredlet avfallsbasert brensel (FAB, herunder<br />
husholdningsavfall) økes fra 30.000 tonn/år til 90.000 t/år og <strong>for</strong>brenning av farlig avfall<br />
(tidligere benevnt spesialavfall) fra dagens tillatte 31.000 t/år til 50.000 t/år.<br />
Ombygging av innmatingssystemet <strong>for</strong> alternative brensler skal gi økt kapasitet. Målet<br />
er at ca. 90 % av termisk energi i kalsinatoren skal komme fra alternative brensler.<br />
Dette vil redusere <strong>for</strong>bruket av fossile brensler.<br />
Ombyggingen av ovnssystemet vil kunne muliggjøre <strong>for</strong>brenning av bildekk i framtida,<br />
så tillatelsen til å brenne bildekk søkes opprettholdt.<br />
Dessuten søkes det om å brenne inntil 50.000 tonn (fast og flytende) farlig avfall. Deler<br />
av økningen kan komme fra impregnert trevirke dersom det er <strong>for</strong>svarlig. Det er videre<br />
ønskelig å øke bruken av biobrensler, f.eks. slam.<br />
Deler av energien (tilsvarende ca 300.000 GJ/år) i avgassen fra Ovn 6 benyttes til<br />
oppvarming og tørking av råmaterialene i råmelsmølleriet. Alternativt brensel <strong>for</strong>ventes<br />
å redusere <strong>for</strong>bruket av kull tilsvarende ca. 1.300.000 GJ/år. Dette vil bli svært viktig<br />
ved et framtidig system <strong>for</strong> handel med CO2-kvoter.<br />
17
5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser<br />
I Porsgrunn leveres det årlig (2003) ca 7.500 tonn energiholdig restavfall (inklusive<br />
matrester) fra den kommunale renovasjon til Norsk Gjenvinning. For tiden leveres dette<br />
videre til <strong>for</strong>brenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Dette avfallet kunne, enten etter<br />
noe behandling eller utbedringer av innmatingsanordningen på Norcem, vært benyttet<br />
som<br />
alternativt brensel <strong>for</strong> kull i sementproduksjonen i Brevik.<br />
Gjennom den kommunale renovasjon innsamles ca 55 tonn spesialavfall per år.<br />
Avfallsmottaket på Pasa mottar årlig (2004) ca 1.200 tonn trevirke av ulikt slag, som<br />
omlastes og transporteres videre til Grinda i Larvik.<br />
Skogen i Porsgrunn ble taksert i 1996 og "nyttbar tilvekst" ble da beregnet<br />
til ca 18.000 kubikkmeter. Ved disse beregninger ble det <strong>for</strong>eslått en årlig<br />
avvirkning på 16.000 kubikkmeter, hvorav et kvantum på 4 - 5.000<br />
kubikkmeter anslås kan nyttes til ved.<br />
I sum transporteres det ut 8700 tonn avfall som representerer en energimengde på 17<br />
GWh og andelen tilvekst ved på 5000m3 utgjør en energimengde på ca 13 GWh, til<br />
sammen 30 GWH.<br />
5.3 Utbygningsområder<br />
Boligbehov.<br />
Den årlige boligbyggingen i Porsgrunn har vært lav, ca 100 boliger per år i de siste 4<br />
årene. En større del av dette er <strong>for</strong>tetting av enkeltboliger innen<strong>for</strong> tettbebyggelsen.<br />
Spredt bebyggelse har vært vesentlig mindre enn de 80 boliger som bystyret vedtok i 4<br />
lokalsamfunn <strong>for</strong> perioden. Men planer <strong>for</strong> ca 30 boliger er under behandling.<br />
Andelen av frittliggende eneboliger er synkende og etterspørselen etter andre boliger<br />
nær sentrum er økende. Andelen av spesialboliger, det vil si tilpassete boliger ut over<br />
livsløpstandard, er økende. Det er en tendens til bygging av mange <strong>for</strong>holdsvis små<br />
omsorgsboliger i <strong>for</strong>holdsvis store grupper.<br />
Botettheten <strong>for</strong>utsettes å gå ned, dvs færre personer i husholdningene, særlig med<br />
økning i 1 persons husholdninger. En moderat nedgang til 2,3 personer/bolig fra<br />
dagens tetthet på ca 2,5 legges til grunn <strong>for</strong> beregningene.<br />
Det <strong>for</strong>utsettes tettere bolig<strong>for</strong>mer. Andelen nye frittliggende eneboliger <strong>for</strong>utsettes å<br />
være liten. Porsgrunn har i dag en stor andel eneboliger. I boligområdene regnes 2<br />
boliger per daa som et gjennomsnitt, lekeareal, veger m.m. inkludert. I en del områder<br />
vil utnyttelsesgraden være vesentlig høgere.<br />
Avgangen av boliger anslås til 50 per år eller ca 0.4% av en boligmasse på ca 13.000<br />
boliger. Dette utgjør samlet 800 boliger frem til 2015. I <strong>for</strong>hold til de anslag som brukes<br />
på landsbasis er vårt <strong>for</strong>slag <strong>for</strong>holdsvis lavt.<br />
Boligbehovet vil være ca 100 boliger per år, totalt 1600 fra 2000 og fram til 2015.<br />
18
Byutviklingsmønster.<br />
Det legges økt vekt på effektiv arealbruk. Det vil si at omgjøring av areal fra andre<br />
<strong>for</strong>mål til bolig<strong>for</strong>mål, <strong>for</strong>nying av eksisterende områder og <strong>for</strong>tetting må utgjøre en<br />
vesentlig del av utbyggingen. Nye områder er i noen grad også nødvendig å ta med,<br />
men det <strong>for</strong>utsettes at nye områder, i vesentlig grad, ut over gjeldende arealdel ikke tas<br />
i bruk.<br />
Boligområder.<br />
Arealbehovet vil ut fra den ønskede tetthet utgjøre rundt 800 daa til bolig<strong>for</strong>mål. I tillegg<br />
kommer ønske om fleksibilitet/sikkerhet ved å ha <strong>for</strong>holdsvis betydelige arealreserver.<br />
Nye områder er vist på Vestsiden, Bergsbygda, Bjørkedal og Oklungen.<br />
• Mulig antall boliger totalt fra 2000 til 2015 er 2255. De <strong>for</strong>deler seg på<br />
lokalsamfunn/boligområder som angitt neden<strong>for</strong>.<br />
• SUNDJORDET – GRØNLI; 10 boliger.<br />
• SENTRUM – MYRENE (Bratsberg bruk, Bjørntvedt øst, Brannstasjonstomta); 300<br />
boliger.<br />
• OSEBAKKEN – HOVENGA (Hovenga – Liane, Gartnerløkka, Kullhusbakken,<br />
Teknikergata, Kjølnes); 400 boliger.<br />
• VESTSIDEN (Skipperåsen, Lahelle, Klyvejordet, Frydentopp, Reperbanen (ved<br />
Langgt.); 250 boliger.<br />
• STRIDSKLEV – HOVET (Flåtten, Hovholt sør, Stridsklev senter, Hovholt øst,<br />
Hovholtåsen); 80 boliger.<br />
• EIDANGER – TVETEN (Asalund rest, Ulverødåsen, Valler, Mule); 200 boliger.<br />
• ØYENE (Skolelia nord); 25 boliger.<br />
• HEISTAD - BRATTÅS – SKJELSVIK (Østvedt, Grava, Skjelsviken, Skavrakåsen –<br />
Løkka, Tangen – Valen, Skavrakåsen IV, Brattås VIII, Brattås sør, Skavrakåsen -<br />
Grava V, VI,VII, VIII); 430 boliger.<br />
• BREVIK (Øya, Hills veg); 25 boliger.<br />
• HERØYA (Klevstrand); 40 boliger.<br />
• BJØRKEDAL (Haugtun, Kvestad – Fosse, Bjørkedal stasjon, Grønsholt); 70 boliger.<br />
• OKLUNGEN (Sætrehaugen, Brentås, Lønnegården); 25 boliger.<br />
• LANGANGEN (Halvarpåsen, Lysås, Liåsen, Bråten); 200 boliger.BOLIGER OG<br />
AREAL<br />
• BERGSBYGDA – BJØNNES (Lillegården, Døvik, Røraåsen, Vissevåg); 200 boliger.<br />
Områder <strong>for</strong> fritidsbebyggelse.<br />
Noe <strong>for</strong>tetting i eksisterende områder <strong>for</strong> fritidsbebyggelse bør kunne skje når det tas<br />
hensyn til holdningene i RPR <strong>for</strong> Oslofjordregionen. Det er vist ny fritidsbebyggelse på<br />
del av Solvik, Nordstrand – Knausen (Bjønnes), Oksøya og utvidelser av Lajordet<br />
(Bjønnes) og Kulåsen (Sandøya).<br />
Industri- og næringsområder.<br />
En del omgjøring av arealbruken fra næring til bolig<strong>for</strong>mål <strong>for</strong>utsettes på Vestsiden og<br />
Osebakken. Heistadlia, Sølverød - Hitterød er kommet inn som nye områder sammen<br />
med en mulig utnyttelse av gruvene på Kjørholt til lager. De mulige utviklingsområdene<br />
ligger hovedsakelig ved sentrum/Herøya, Eidangerområdet, Heistadområdet og Lanner.<br />
Totalt <strong>for</strong>eligger det et arealpotensiale på ca 1.500 daa til utvikling. Eksisterende<br />
områder omfatter områder på i alt ca 4.500 daa.<br />
5.3.1 Varmeløsninger<br />
Det er ikke lagt føringer på valg av oppvarmingssystem <strong>for</strong> noen av<br />
utbygningsområdene.<br />
5.3.2 Forslag til videre arbeid<br />
Den lokale <strong>energiutredning</strong>en skal oppdateres årlig. <strong>Skagerak</strong> Nett tar kontakt med<br />
kommunen i 2. halvdel av 2006.<br />
19
Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de<br />
energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven.<br />
6 Referanselister og linker<br />
Referanser<br />
1. Klima og energiplan <strong>for</strong><br />
2. Kommuneplan <strong>for</strong><br />
3. Veileder <strong>for</strong> lokale <strong>energiutredning</strong>er www.nve.no<br />
4. Perpetum <strong>AS</strong> www.perpetum.no<br />
5. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no<br />
6. <strong>Skagerak</strong> Varme<br />
7. Naturgass Grenland <strong>AS</strong> naturgassgrenland.no<br />
8. REN<br />
Andre linker til energistoff:<br />
1. Enova www.enova.no<br />
2. Enøk-sentrene i Norge www.enøk.no<br />
3. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no<br />
4. Småkraftverk potensiale www.nve.no<br />
20
7 Vedlegg 1 <strong>Energi</strong><strong>for</strong>bruk<br />
Porsgrunn kommune<br />
Tabell 1<br />
<strong>Energi</strong>bruk, gjennomsnitt (4 år <strong>for</strong> el, 3 år <strong>for</strong> øvrige)<br />
Brukergrupper Prosent<br />
El.gjs2001-<br />
2004 Petroleum Gass Ved<br />
Kull,<br />
koks Sum<br />
Husholdninger 56,4 % 260,67 18,10 0,40 57,17 0,00 336,34<br />
Off. tjeneste 13,7 % 75,21 6,03 0,17 0,00 0,00 81,41<br />
Privat tjeneste 21,5 % 112,29 14,90 0,77 0,17 0,00 128,13<br />
Prim. Jord-<br />
/skogbruk 0,4 % 1,89 0,27 0,00 0,00 0,00 2,15<br />
Fritidsbolig 0,5 % 2,72 0,00 0,00 0,00 0,00 2,72<br />
Industri og<br />
bergverk 7,6 % 45,10 0,00 0,00 0,00 0,00 45,10<br />
Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Sum 100,0 % 497,88 39,30 1,33 57,33 0,00 595,84<br />
Fordeling i<br />
prosent 83,6 % 6,6 % 0,2 % 9,6 % 0,0 % 100,0 %<br />
Tabell 1A <strong>Energi</strong><strong>for</strong>bruk i GWh 2003 ekskl. nettnivå 2<br />
Brukergrupper Prosent El Petroleum Gass Ved Kull, koks Sum<br />
Husholdninger 53,8 % 244,14 20,8 0,5 57,7 0,0 323,14<br />
Off. tjeneste 13,2 % 70,59 8,4 0,1 0 0,0 79,09<br />
Privat tjeneste 21,0 % 107,89 16,9 0,9 0,2 0,0 125,89<br />
Prim. Jord-<br />
/skogbruk 0,3 % 1,49 0,4 0 0 0,0 1,89<br />
Fritidsbolig 0,5 % 3,04 0 0 0 0,0 3,04<br />
Industri og bergverk 11,3 % 43,55 0 0 24,2 0,0 67,75<br />
Fjernvarme 0,0 % 0,00 0 0 0 0,0 0,00<br />
Sum 100,0 % 470,70 46,50 1,50 82,10 817,3 600,80<br />
Fordeling i<br />
prosent 78,3 % 7,7 % 0,2 % 13,7 % 136,0 % 100,0 %<br />
Tabell 2 Elektrisitets<strong>for</strong>bruk i GWh 2001-2002-2003-2004<br />
Brukergrupper Prosent 2001 2002 2003 2004 Sum Gj.snitt 4år<br />
Husholdninger 52,4 % 279,34 266,27 244,14 252,94 1042,69 260,67<br />
Off. tjeneste 15,1 % 79,99 77,53 70,59 72,72 300,83 75,21<br />
Privat tjeneste 22,6 % 114,79 114,92 107,89 111,57 449,17 112,29<br />
Prim. Jord-<br />
/skogbruk 0,4 % 2,1 1,99 1,49 1,96 7,54 1,89<br />
Fritidsbolig 0,5 % 2,14 3,05 3,04 2,65 10,88 2,72<br />
Industri og<br />
bergverk 9,1 % 48,55 46,66 43,55 41,63 180,39 45,10<br />
Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00 0,00<br />
Sum 100,0 % 526,91 510,42 470,70 483,48 1991,51 497,88<br />
Tabell 3 Petroleum i GWh 2000-2002-2003<br />
Brukergrupper Prosent 2000 2002 2003 Sum<br />
Gj.snitt<br />
3år<br />
Husholdninger 3,8 % 16 17,5 20,8 54,3 18,10<br />
Off. tjeneste 1,3 % 4 5,7 8,4 18,1 6,03<br />
Privat tjeneste 3,2 % 13,1 14,7 16,9 44,7 14,90<br />
Prim. Jord-<br />
/skogbruk 0,1 % 0,1 0,3 0,4 0,8 0,27<br />
Fritidsbolig 0,0 % 0 0 0 0 0,00<br />
Industri og bergverk 91,7 % 623,6 295,1 380,1 1298,8 432,93<br />
Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00<br />
Sum 100,0 % 656,8 333,3 426,6 1416,7 472,23<br />
Tabell 4 Gass i GWh 2000-2002-2003<br />
21
Brukergrupper Prosent 2000 2002 2003 Sum<br />
Gj.snitt<br />
3år<br />
Husholdninger 0,0 % 0,3 0,4 0,5 1,2 0,40<br />
Off. tjeneste 0,0 % 0,3 0,1 0,1 0,5 0,17<br />
Privat tjeneste 0,0 % 0,4 1 0,9 2,3 0,77<br />
Prim. Jord-<br />
/skogbruk 0,0 % 0 0 0 0 0,00<br />
Fritidsbolig 0,0 % 0 0 0 0 0,00<br />
Industri og bergverk 99,9 % 1624,5 1420,5 1566,4 4611,4 1537,13<br />
Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00<br />
Sum 100,0 % 1625,5 1422,0 1567,9 4615,4 1538,47<br />
Tabell 5<br />
Ved, treavfall i GWh-2000-2002-2003<br />
Brukergrupper Prosent 2000 2002 2003 Sum<br />
Gj.snitt<br />
3år<br />
Husholdninger 70,0 % 56,1 57,7 57,7 171,5 57,17<br />
Off. tjeneste 0,0 % 0 0 0 0 0,00<br />
Privat tjeneste 0,2 % 0,1 0,2 0,2 0,5 0,17<br />
Prim. Jord-<br />
/skogbruk 0,0 % 0 0 0 0 0,00<br />
Fritidsbolig 0,0 % 0 0 0 0 0,00<br />
Industri og bergverk 29,8 % 31,5 17,3 24,2 73 24,33<br />
Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00<br />
%um 100,0 % 87,7 75,2 82,1 245 81,67<br />
Tabell 6 Kull, kullkoks, petrolkoks i GWh 2000-2002-2003<br />
Brukergrupper Prosent 2000 2002 2003 Sum<br />
Gj.snitt<br />
3år<br />
Husholdninger 0 0 0 0 0,00<br />
Off. tjeneste 0 0 0 0 0,00<br />
Privat tjeneste 0 0 0 0 0,00<br />
Prim. Jord-<br />
/skogbruk 0 0 0 0 0,00<br />
Fritidsbolig 0 0 0 0 0,00<br />
Industri og bergverk 100,0 % 845,2 774,9 817,3 2437,4 812,47<br />
Fjernvarme 0 0 0 0 0,00<br />
Sum 100,0 % 845,2 774,9 817,3 2437,4 812,47<br />
Tabell 7 Elektrisitets<strong>for</strong>bruk i GWh 2001-2002-2003-2004 inkl. nettnivå 2<br />
Brukergrupper Prosent 2001 2002 2003 2004 sum<br />
gj.snitt 2001-<br />
2004<br />
Husholdninger 11,3 % 279,34 266,27 244,14 252,94 1042,69 260,67<br />
Off. tjeneste 3,2 % 79,99 77,53 70,59 72,72 300,83 75,21<br />
Privat tjeneste 4,9 % 114,79 114,92 107,89 111,57 449,17 112,29<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,1 % 2,1 1,99 1,49 1,96 7,54 1,89<br />
Fritidsbolig 0,1 % 2,14 3,05 3,04 2,65 10,88 2,72<br />
Industri og bergverk 80,4 % 2392,9 1714,7 1668,4 1673,4 7449,29 1862,32<br />
Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Sum 100,0 % 2871,21 2178,42 2095,50 2115,28 9260,41 2315,10<br />
Tabell 8 <strong>Energi</strong>bruk gjennomsnitt av 3 år, 4 år <strong>for</strong> el.<strong>for</strong>bruk inkl. nettnivå 2<br />
Brukergrupper Prosent El-<strong>for</strong>bruk Petroleum Gass Ved kull Sum<br />
Husholdninger 6,4 % 260,67 18,10 0,40 57,17 0,00 336,3<br />
Off. tjeneste 1,6 % 75,21 6,03 0,17 0,00 0,00 81,4<br />
Privat tjeneste 2,5 % 112,29 14,90 0,77 0,17 0,00 128,1<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,0 % 1,89 0,27 0,00 0,00 0,00 2,2<br />
Fritidsbolig 0,1 % 2,72 0,00 0,00 0,00 0,00 2,7<br />
Industri og bergverk 89,4 % 1862,32 432,93 1537,13 24,33 812,47 4669,2<br />
22
Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,0<br />
Sum 100,0 % 2315,1 472,2 1538,5 81,7 812,5 5219,9<br />
Fordeling i prosent 44,4 % 9,0 % 29,5 % 1,6 % 16 % 100 %<br />
Kunder i Fellesnettet på nettnivå 2<br />
GWh<br />
Tabell 9 kV 2001 2002 2003 2004 sum gj.snitt<br />
Hydro Industripark Porsgrunn 132 1633,30 937,20 880,10 900,80 4351,40 1087,85<br />
Eramet, Porsgrunn Porsgrunn 11 525,10 542,80 548,90 570,10 2186,90 546,73<br />
Norcem, Porsgrunn Porsgrunn 11 185,90 188,00 195,80 160,90 730,60 182,65<br />
48,55 46,66 43,55 41,63<br />
2344,30 1668,00 1624,80 1631,80 1817,23<br />
8 Vedlegg 2 <strong>Energi</strong>bruk Prognose <strong>2005</strong>-2010<br />
Generell årlig økning i<br />
energi<strong>for</strong>bruk 1 %<br />
Årlig befolkningsøkning 0,87 % 0,37 % 0,42 % 0,39 % 0,40 % 0,36 %<br />
Tabell 10 Årlig energi<strong>for</strong>bruk(GWh) <strong>for</strong>delt på energibærere, prognose frem til 2010<br />
Brukergrupper Basis <strong>2005</strong> 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Elektrisitet 2315,10 2358,63 2391,12 2425,15 2458,90 2493,31 2527,21<br />
Petroleum 472,23 481,11 487,74 494,68 501,57 508,58 515,50<br />
Gass 1538,47 1567,39 1588,98 1611,60 1634,03 1656,89 1679,42<br />
Ved 81,67 83,20 84,35 85,55 86,74 87,95 89,15<br />
Kull, koks 812,47 827,74 839,14 851,09 862,93 875,01 886,90<br />
Sum 5219,94 5318,09 5391,33 5468,06 5544,17 5621,75 5698,18<br />
Tabell 11 Elektrisitets<strong>for</strong>bruk (GWh), prognose frem til 2010<br />
Brukergrupper<br />
gj.snitt 4<br />
år <strong>2005</strong> 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Husholdninger 260,67 265,58 269,23 273,06 276,87 280,74 284,56<br />
Off. tjeneste 75,21 76,62 77,68 78,78 79,88 81,00 82,10<br />
Privat tjeneste 112,29 114,40 115,98 117,63 119,27 120,94 122,58<br />
Prim. Jord-/skogbruk 1,89 1,92 1,95 1,98 2,00 2,03 2,06<br />
Fritidsbolig 2,72 2,77 2,81 2,85 2,89 2,93 2,97<br />
Industri og bergverk 1862,32 1897,34 1923,47 1950,85 1978,00 <strong>2005</strong>,68 2032,94<br />
Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Sum 2315,10 2358,63 2391,12 2425,15 2458,90 2493,31 2527,21<br />
Tabell 12 Petroleum (GWh), prognose frem til 2010<br />
Brukergrupper<br />
gj.snitt 3<br />
år <strong>2005</strong> 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Husholdninger 18,10 18,44 18,69 18,96 19,22 19,49 19,76<br />
Off. tjeneste 6,03 6,15 6,23 6,32 6,41 6,50 6,59<br />
Privat tjeneste 14,90 15,18 15,39 15,61 15,83 16,05 16,27<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,27 0,27 0,28 0,28 0,28 0,29 0,29<br />
Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Industri og bergverk 432,93 441,07 447,15 453,51 459,82 466,26 472,60<br />
Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Sum 472,23 481,11 487,74 494,68 501,57 508,58 515,50<br />
Tabell 13 Gass (GWh), prognose frem til 2010<br />
23
Brukergrupper<br />
gj.snitt 3<br />
år <strong>2005</strong> 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Husholdninger 0,40 0,41 0,41 0,42 0,42 0,43 0,44<br />
Off. tjeneste 0,17 0,17 0,17 0,17 0,18 0,18 0,18<br />
Privat tjeneste 0,77 0,78 0,79 0,80 0,81 0,83 0,84<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Industri og bergverk 1537,13 1566,04 1587,60 1610,20 1632,61 1655,46 1677,96<br />
Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Sum 1538,47 1567,39 1588,98 1611,60 1634,03 1656,89 1679,42<br />
Tabell 14 Ved, treavfall (GWh), prognose frem til 2010<br />
Brukergrupper<br />
gj.snitt 3<br />
år <strong>2005</strong> 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Husholdninger 57,17 58,24 59,04 59,88 60,72 61,57 62,40<br />
Off. tjeneste 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Privat tjeneste 0,17 0,17 0,17 0,17 0,18 0,18 0,18<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Industri og bergverk 24,33 24,79 25,13 25,49 25,84 26,21 26,56<br />
Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Sum 81,67 83,20 84,35 85,55 86,74 87,95 89,15<br />
Tabell 15 Kull, kullkoks, petrolkoks (GWh), prognose frem til 2010<br />
Brukergrupper<br />
gj.snitt 3<br />
år <strong>2005</strong> 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Husholdninger 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Off. tjeneste 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Privat tjeneste 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Prim. Jord-/skogbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Industri og bergverk 812,47 827,74 839,14 851,09 862,93 875,01 886,90<br />
Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00<br />
Sum 812,47 827,74 839,14 851,09 862,93 875,01 886,90<br />
24
Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis<br />
25
Vedlegg 4: Generell in<strong>for</strong>masjon om alternative teknologier <strong>for</strong> energibærere<br />
1. Bioenergi<br />
Bioenergi er en viktig <strong>for</strong>nybar energiressurs som er lite utnyttet.<br />
Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper:<br />
• U<strong>for</strong>edlede faste biobrensler (ved, flis, bark,<br />
rivningsvirke)<br />
• Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets,<br />
trepulver).<br />
• Biogass (metangass).<br />
• Flytende biobrensler (alkoholer, oljer).<br />
Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og<br />
næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg,<br />
varmtvann, punktoppvarming (f.eks pelletskaminer) m.m<br />
Pelletskamin<br />
Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov<br />
<strong>for</strong> <strong>for</strong>behandling, kvalitet, <strong>for</strong>edlingsgrad, transportavstander osv.<br />
I tabellen neden<strong>for</strong> finnes en grov oversikt over<br />
anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier <strong>for</strong> ulike typer<br />
u<strong>for</strong>edla og <strong>for</strong>edla biobrensel.<br />
<strong>Energi</strong> Anvendelsesområde Prisnivå<br />
pr. kWh.<br />
Pelletskjel <strong>for</strong> boliger<br />
Tørr ved<br />
Industriflis, tørr<br />
Briketter<br />
Pellets<br />
Punkt-varme i boliger 0-140<br />
øre<br />
Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25<br />
øre<br />
Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 15-20<br />
øre<br />
Varme i bolig, bygg og fjernvarme 25-50<br />
øre<br />
Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue<br />
Økonomi<br />
Kostnaden <strong>for</strong> varme fra bioenergi bestemmes av investeringskostnadene,<br />
brenselprisen og vedlikeholdskostnadene.<br />
Kostnadseksempel:<br />
Investering:<br />
Kjel <strong>for</strong> vedfyring inkl akkumulatortank, tappevannspiral og elkolbe: 100.000 ,-<br />
<strong>Energi</strong>pris ved: 0-100 øre/kWh<br />
Komplett pelletsanlegg med brensellager, kjel 200 kW: 900.000,-<br />
<strong>Energi</strong>pris pellets storkunder: 30 øre/kWh.<br />
2. Biogass<br />
26<br />
Gjæringstanker <strong>for</strong> husdyrgjødsel, Åna
Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og<br />
CO 2 . Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjons<strong>for</strong>holdene.<br />
Biogass kan produseres av<br />
• Husdyrgjødsel<br />
• Avfall fra næringsmiddelindustrien<br />
• Kloakkslam i renseanlegg<br />
• Våtorganisk avfall fra husholdninger<br />
• Avfallsdeponier<br />
Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er<br />
oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft- /<br />
varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer.<br />
Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i <strong>for</strong>bindelse med<br />
etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem <strong>for</strong> gassen og rørledninger fram til<br />
<strong>for</strong>bruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort<br />
<strong>for</strong>bruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative<br />
kostnaden <strong>for</strong> å ivareta avfallet på en annen <strong>for</strong>skriftsmessig måte. Oppsamling og<br />
<strong>for</strong>brenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store<br />
klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet <strong>for</strong> å fakle den av.<br />
Biogass har svært ren <strong>for</strong>brenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensler<br />
og olje.<br />
Tekniske <strong>for</strong>hold:<br />
Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner <strong>for</strong>øvrig.<br />
• Lettere enn luft, gunstig i fht. <strong>for</strong>tynning og eksplosjonsfare<br />
• Ikke giftig<br />
• 1 m 3 tilsvarer ca 5 -6 kWh.<br />
Økonomi<br />
Gasselskapet har ansvar <strong>for</strong> og tar kostnaden med rørføring frem til<br />
bedriften / bygget.<br />
Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og kundens<br />
alternative energipris. Gasselskapet vil tilby konkurransedyktig<br />
energipris i de områder man finner interessante <strong>for</strong> gassleveranser.<br />
27
3. Naturgass<br />
Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne<br />
”rikgass”, og er en blanding av tørrgass og våtgass.<br />
Gassen <strong>for</strong>edles og selges som ”naturgass”.<br />
Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til<br />
flere <strong>for</strong>mål: gasskraftverk, transport og stasjonære <strong>for</strong>mål.<br />
Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene <strong>for</strong> gass i<br />
Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden.<br />
Det er konkrete planer <strong>for</strong> etablering av distribusjons-nett i<br />
Grenland- og Sandefjordsområdet basert på naturgass<br />
transportert fra Vestlandet.<br />
Prismessig er naturgass svært gunstig, men store<br />
investeringer i <strong>for</strong>bindelse med etablering av gassterminal<br />
<strong>for</strong> et område og rørledninger fram til <strong>for</strong>bruksstedene samt<br />
transportkostnader <strong>for</strong> gassen krever kunder med stort<br />
<strong>for</strong>bruk. (Industri, større bygg og virksomheter.)<br />
Naturgass har mange fellestrekk med propan og kan<br />
benyttes til en rekke <strong>for</strong>mål i bygninger: oppvarming av<br />
vann<br />
i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis,<br />
med mer.<br />
Naturgass har svært ren <strong>for</strong>brenning og høy virkningsgrad<br />
sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon<br />
i utslipp av CO 2 i <strong>for</strong>hold til olje.<br />
Tekniske <strong>for</strong>hold:<br />
LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen <strong>for</strong> flytende, nedkjølt<br />
Naturgass egnet <strong>for</strong> transport pr. skip eller bil. I<br />
gassterminaler gjøres gassen om fra flytende <strong>for</strong>m til<br />
gass<strong>for</strong>m, slik at den blir egnet <strong>for</strong> distribusjon i rør og<br />
bruk i prosesser / <strong>for</strong>brenning (lavtrykksgass)<br />
Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og<br />
installasjoner <strong>for</strong>øvrig.<br />
• Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5- 13,8 vol %<br />
• 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kWh.<br />
• Lettere enn luft, gunstig i fht. <strong>for</strong>tynning og<br />
eksplosjonsfare.<br />
Økonomi<br />
Gasselskapet har ansvar <strong>for</strong> og tar kostnaden med rørføring frem<br />
til bedriften / bygget.<br />
Gassprisen til kunde kan variere på grunnlag av mengde og<br />
kundens alternative energipris. Gass-selskapet vil tilby<br />
konkurransedyktig energipris i de områder man finner<br />
interessante <strong>for</strong> gassleveranser.<br />
28
4. Propangass<br />
Propan er utvunnet fra olje og kan benyttes til en<br />
rekke <strong>for</strong>mål: industriprosesser, oppvarming av vann i<br />
sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning,<br />
gasskomfyr, peis, grill og strålevarme inne og ute med<br />
mer. I tillegg kan propan benyttes som drivstoff.<br />
Propan har renere <strong>for</strong>brenning sammenlignet med<br />
ved, pellets og olje, men gir CO 2 -utslipp. Propangass<br />
og naturgass har mange fellestrekk hva gjelder<br />
bruksområder og <strong>for</strong>brenning.<br />
Propangass har blitt benyttet av industrien i en<br />
årrekke, men har i de senere år blitt tilgjengelig <strong>for</strong><br />
flere <strong>for</strong>mål og <strong>for</strong>brukssteder. Gasskjeler kan<br />
installeres i eneboliger på samme måte som oljekjeler,<br />
og er etter hvert blitt mer brukt i boligblokker. Gass blir<br />
også ofte distribuert i gassnett i boligfelt fra et felles, større<br />
tankanlegg.<br />
Tekniske <strong>for</strong>hold:<br />
LPG - Liquified Petroleum Gas. Våtgass, flytende gass ved<br />
moderat trykk og temperatur. Egnet <strong>for</strong> transport og lagring<br />
• Tyngre enn luft, spesielle sikkerhetskrav til fyrhus, gasstank<br />
og installasjoner <strong>for</strong>øvrig.<br />
• Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 2–10 vol %<br />
• 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,8 kWh.<br />
• Kondenserende kjeler med avansert <strong>for</strong>brenningsteknologi<br />
utnytter mer av varmen i gassen (opp mot 110 % av<br />
gassens nedre brennverdi)<br />
• Tradisjonell pipe er ikke påkrevd i boliger, røykgassen kan<br />
gå ut gjennom yttervegg<br />
Økonomi<br />
Kostnaden <strong>for</strong> varme fra propan bestemmes av investeringskostnadene,<br />
propanprisen og vedlikeholdskostnadene.<br />
For enebolig<strong>for</strong>mål tilbyr gasselskapet leasing av tanken og tar ansvar <strong>for</strong> kontroll og<br />
vedlikehold av alt utendørs utstyr.<br />
Kostnadseksempel:<br />
For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent<br />
oppvarmingssystem.<br />
Investering:<br />
Boliggassinstallasjon med gasstank, gasskjel til vannbåren varme og<br />
<strong>for</strong>bruksvann, inkludert montasje og uttak til gasskomfyr og utegrill:<br />
85.000,-<br />
Gasspris:<br />
Gassprisen er svært avhengig av avstand til gasselskapets tankanlegg.<br />
Prisen er knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Høst<br />
2004 ligger prisen på 5-6 kr/kg levert boligkunde i Tønsberg. Dette<br />
tilsvarer ca 40 øre/kWh ved en årsvirkningsgrad på 95 %.<br />
29
5. Fyringsolje<br />
Fyringsolje fremstilles ved raffinering av råolje og<br />
er ikke en <strong>for</strong>nybar energikilde. Norsk<br />
Petroleumsinstitutt mener at fyringsoljer har et<br />
u<strong>for</strong>tjent dårlig miljørykte. I <strong>for</strong>hold til importert<br />
kullkraft er CO 2 -utslippene vesentlig lavere.<br />
Svovelinnholdet i lett fyringsolje er så godt som<br />
fjernet.<br />
Fyringsolje benyttes til oppvarming av vann i<br />
sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning.<br />
Oljekjelsystemet består av en sentralvarmekjel<br />
med oljebrenner, oljetank samt nødvendig<br />
automatikk og instrumenter. Bruk av oljekjel<br />
krever, i motsetning til bruk av <strong>for</strong> eksempel<br />
elkjel, tilgang til pipe.<br />
120,00<br />
100,00<br />
80,00<br />
Variasjon i olje- og elpriser i 2003<br />
El.kjele uprioritert<br />
Oljepris n=80%<br />
Fastkraft<br />
Oljekjeler blir oftest valgt i tillegg til elkjel, <strong>for</strong> å<br />
øke fleksibiliteten når energiprisene svinger og<br />
mulighet <strong>for</strong> å få rimeligste tariff (uprioritert kraft).<br />
Oljekjel blir også bruk som reserve og spisslast i<br />
fyrrom med biokjele og varmepumpe.<br />
Tekniske <strong>for</strong>hold:<br />
• 1 l olje tilsvarer ca 10 kWh i teoretisk<br />
brennverdi.<br />
• Gamle oljekjeler har virkningsgrader mellom 60 og 75 %<br />
• Nye kjeler har virkningsgrader opp mot 90 %<br />
øre/kWh<br />
60,00<br />
40,00<br />
20,00<br />
0,00<br />
01.jan<br />
08.jan<br />
15.jan<br />
22.jan<br />
29.jan<br />
05.02<br />
12.feb<br />
19.feb<br />
26.feb<br />
05.03<br />
12.03<br />
19.03<br />
26.mar<br />
02.apr<br />
09.apr<br />
16.apr<br />
24.apr<br />
01.mai<br />
08.mai<br />
15.mai<br />
22.mai<br />
29.mai<br />
05.jun<br />
13.jun<br />
Dato<br />
Svingninger i el- og oljepris 2003<br />
20.jun<br />
27.jun<br />
04.jul<br />
06.okt<br />
14.okt<br />
21.okt<br />
28.okt<br />
04.nov<br />
uke50<br />
Økonomi<br />
Kostnaden <strong>for</strong> varme fra olje bestemmes av investeringskostnadene, oljeprisen,<br />
kjelens virkningsgrad og vedlikeholdskostnadene.<br />
Kostnadseksempel:<br />
For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem<br />
Investering:<br />
Boliginstallasjon med oljetank, oljekjelkjel til vannbåren varme og<br />
<strong>for</strong>bruksvann: ca 80.000,-<br />
Oljepris:<br />
Oljeprisen er avhengig av logistikk og avstand til oljeselskapets tankanlegg. Prisen er<br />
knyttet opp mot en internasjonal prisnotering kalt Platts. Høst 2004 ligger prisen på 5,5<br />
kr/liter levert boligkunde i Tønsberg. Dette tilsvarer ca 60 øre/kWh ved en<br />
årsvirkningsgrad på 90 %.<br />
Oljekjelens oppbygning<br />
For større kunder gis rabatter avhengig av kvantum.<br />
30
6. Elektrisitet<br />
Elektrisitet benyttes til de fleste energikrevende<br />
<strong>for</strong>mål, som belysning, drift av motorer, oppvarming<br />
og kjøling. Elektrisitet er vanskelig å lagre og må<br />
der<strong>for</strong> produseres når den skal benyttes.<br />
For å produsere elektrisitet kan alle<br />
energiressurser benyttes, men det er stor <strong>for</strong>skjell<br />
på hvor mye av energien vi klarer å om<strong>for</strong>me til<br />
elektrisitet. Det er avhengig av energiressurs og<br />
teknologi. Utnyttelsesgraden kan variere fra<br />
nærmere 100 % <strong>for</strong> vannfall til 30 % <strong>for</strong> kull. All<br />
storskala elektrisitetsproduksjon blir laget ved hjelp<br />
av en turbin som snurrer rundt. Turbinen drives<br />
rundt ved hjelp av f.eks. vanntrykk, damptrykk eller<br />
vind. Den er koblet til en generator som produserer<br />
elektrisitet.<br />
Hitra vindmøllepark<br />
I Norge ble det i 2001 produsert 122 TWh elektrisitet.<br />
I all hovedsak kom denne elektrisiteten fra vannkraft<br />
(99,5 %).<br />
Siden mesteparten av produsert elektrisitet i verden<br />
er fra ikke-<strong>for</strong>nybare energiressurser, gir<br />
elektrisitetsproduksjon meget store utslipp av CO 2 og<br />
andre <strong>for</strong>urensende utslipp, samtidig som de ikke<strong>for</strong>nybare<br />
energiressursene blir brukt opp. Der<strong>for</strong> bør<br />
elektrisitet ideelt sett benyttes til oppgaver der<br />
elektrisitet er nødvendig som til motordrift og<br />
belysning.<br />
Regulert vassdrag<br />
I Norge blir elektrisitet også i stor grad benyttet til oppvarming av<br />
bygninger, enten direkte ved hjelp av panelovner, eller i elkjeler<br />
tilkoblet vannbårne oppvarmingssystemer. Vi bruker elektrisitet fra<br />
varmekraftverk når vi importerer elektrisitet. Det er der<strong>for</strong> en<br />
nasjonal målsetting å redusere vår avhengighet av elektrisitet til<br />
oppvarming.<br />
Elektrisk vifteovn<br />
Økonomi<br />
Kostnaden <strong>for</strong> varme fra elektrisitet bestemmes av investeringskostnader,<br />
elektrisitetspris og vedlikeholdskostnader.<br />
Kostnadseksempel:<br />
Boligoppvarming med vannbårent oppvarmingssystem<br />
Investering:<br />
Elkjel eller dobbeltmantlet bereder: 25.000,-<br />
Elektrisitetspris:<br />
Elektrisitetsprisen bestemmes av kraftpris og nettleie (inkl avgifter). Høsten<br />
2004 ligger elektrisitetsprisen til <strong>for</strong>bruker rundt 75 øre/kWh.<br />
Elektrisk panelovn<br />
31
7. Solenergi<br />
Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet<br />
av ett år utgjør dette omlag 15 000 ganger hele verdens<br />
årlige energi<strong>for</strong>bruk. Den årlige solinnstrålingen i Vestfold<br />
og Telemark er i området 1100 kWh/m² pr. år, og på en<br />
god skyfri junidag omlag 8,5 kWh/m² pr. dag, mens det en<br />
overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kWh/m²<br />
pr.dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000<br />
W/m² til nær null.<br />
Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv<br />
utnyttelse skjer f.eks ved innstråling gjennom vinduer.<br />
Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller<br />
solfangere.<br />
Solcellepaneler<br />
‣ Solceller omdanner solenergien til elektrisitet.<br />
Ytelsen er maksimalt ca 80 W/m 2 , ?? og i<br />
<strong>for</strong>hold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å<br />
utnytte solceller i områder der et elnett er<br />
tilgjengelig. I Norge benyttes der<strong>for</strong> solceller mest<br />
på hytter.<br />
‣ Solfangere omdanner solenergien til varme, via<br />
vann eller evt. luft. Ytelsen er maksimalt ca 7-<br />
Solfangere på tak<br />
800 W/m 2 , ?? Vann, evt. luft, sirkuleres i<br />
solfangeren og avgir varme til varmeanlegg,<br />
varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er<br />
en relativt rimelig investering og kan være et<br />
konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og<br />
annen energi.<br />
Solfangere kan brukes til oppvarming av vann i<br />
sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning.<br />
Solenergien kan dekke 20-30 % av varmebehovet over<br />
året, resten må dekkes av en annen varmekilde.<br />
Lønnsomheten blir best i bygg som har stort<br />
varmtvanns<strong>for</strong>bruk hele året eller om sommeren, som<br />
Klosterenga Borettslag, Oslo<br />
sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og<br />
lignende.<br />
Økonomi<br />
Solenergien er helt gratis, så kostnaden <strong>for</strong> varme fra solfangere<br />
bestemmes av investeringskostnadene <strong>for</strong> anlegget og<br />
driftskostnadene.<br />
For en enebolig vil det være tilstrekkelig med et solfangerareal<br />
på 20 m 2 .<br />
Kostnadseksempel:<br />
For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent<br />
oppvarmingssystem<br />
Investering:<br />
Solfanger, varmelager m/elkolbe og nødvendig rør og utstyr : ca<br />
60.000,-<br />
<strong>Energi</strong>dekning: 7.000 kWh/år ”gratis” solenergi.<br />
Homannsberget camping, Svelvik<br />
32
8. Varmepumpe<br />
En varmepumpe henter varme fra omgivelsene<br />
og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre<br />
oss denne varmen. Det unike med<br />
varmepumper er at de normalt avgir 2-4 ganger<br />
mer energi i <strong>for</strong>m av varme enn det den tilføres<br />
av drivenergi.<br />
Salget av varmepumper økte betydelig i 2003,<br />
energibesparelsen <strong>for</strong> disse anleggene er<br />
beregnet til ca 675 GWh. Tidligere installerte<br />
varmepumper gir en besparelse på om lag<br />
1290 GWh.<br />
Av 55.000 solgte varmepumper i 2003, var 51.500 stk<br />
av typen luft – luft varmepumper.<br />
Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarmingsog<br />
kjølebehov på en energieffektiv måte.<br />
Utnyttelse av varmepumper til oppvarming er avhengig av<br />
en lett tilgjengelig varmekilde og et egnet distribusjonssystem<br />
<strong>for</strong> å avgi varmen. Varmepumpa kan hente lagret<br />
varme fra sjø, fjell, jord, grunnvann, uteluft, avtrekksluft i<br />
ventilasjonsanlegg m.v. Etter å ha hevet temperaturen til<br />
om lag 30-50 °C avgis varmen til bygget.<br />
Vann-vann varmepumper krever et sentralvarmeanlegg <strong>for</strong><br />
å avgi varmen igjen, mens uteluftbaserte varmepumper<br />
blåser varmen ut i rommet gjennom en vifte og er der<strong>for</strong><br />
også egnet <strong>for</strong> montering i eksisterende boliger med<br />
elektrisk oppvarming.<br />
For å oppnå god økonomi er det viktig at man har riktig<br />
varmekilde, riktig dimensjonert varmesystem i bygget og<br />
riktig varmepumpe. Varmepumper vil være et enda<br />
gunstigere alternativ hvis det både er et oppvarmings- og<br />
kjølebehov i bygningen<br />
Vann vann varmepumpe<br />
Økonomi:<br />
Kostnadene bestemmes av investeringer og driftskostnader<br />
(vedlikehold og drivenergi, dvs elektrisitet).<br />
Besparelsen bestemmes av spart energi til oppvarming og kjøling.<br />
Pga. varmepumpens investeringskostnader er lønnsomheten svært<br />
avhengig av oppnådd effektfaktor, dvs hvor mye energi<br />
varmepumpen leverer pr tilført kWh i drivenergi.<br />
Prisene på varmepumper kan variere mye i fht. leverandør, system,<br />
type, osv. Neden<strong>for</strong> følger 3 eksempler.<br />
Varmepumpe Investering <strong>Energi</strong>leveranse Gratis energi<br />
Luft-luft kr. 25.000 7.000 kWh/år ca 4.000 kWh<br />
Vann-vann 4 kW kr. 70.000 15.000 kWh/år ca 10.000 kWh<br />
Vann-vann 350 kW kr.1.500.000 750.000 kWh/år ca 480.000 kWh<br />
33
9. Fjernvarme / nærvarme<br />
Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystemer <strong>for</strong><br />
varmt vann. Varme produseres i en varmesentral hvor<br />
det kan være ulike energikilder. Varmt vann sendes til<br />
kundene i rør nedgravet i bakken. Hos hver kunde er<br />
det som regel et eget rom der utstyret <strong>for</strong><br />
fjernvarmetilkoblingen står. Dette er en kundesentral. I<br />
kundesentralen er det en varmeveksler der kundens<br />
vann varmes opp av fjernvarmevannet, og <strong>for</strong>deles til<br />
kundens oppvarmingssystem og varmtvannsberedere.<br />
Kundesentralen erstatter egen kjelutrustning og gir<br />
der<strong>for</strong> betydelig lavere investering.<br />
Fjernvarme gir lokale og globale miljøgevinster, ved at<br />
el- og oljefyring erstattes av mer miljøvennlig energi.<br />
De lokale miljøgevinstene er redusert utslipp av<br />
nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx) og<br />
støv/sot. De globale gevinstene er primært knyttet til<br />
redusert utslipp av klimagassen CO 2 ved at<br />
fjernvarme stort sett er basert på bruk av <strong>for</strong>nybare<br />
energiressurser.<br />
<strong>Energi</strong>ressurser brukt i fjernvarmeproduksjon,<br />
2000.<br />
Lønnsomheten <strong>for</strong> et fjernvarmenett bestemmes i<br />
hovedsak av kundetettheten. Man ønsker å kunne<br />
levere mest mulig varme med kortest mulig rørnett.<br />
Andre faktorer som påvirker lønnsomheten er<br />
kostnaden <strong>for</strong> produksjon av varmen og prisen på<br />
de brensler man skal konkurrere mot (olje og el).<br />
Pelletsfyrt varmesentral i nærvarmenett, Kirkebakken,<br />
Horten.<br />
For større fjernvarmeområder gis det konsesjon til<br />
fjernvarmeselskapet. Grensen er 10 MW. Alle som<br />
etablerer seg i fjernvarmeområdet kan få<br />
tilknytningsplikt dersom kommunen krever det ihht<br />
PBL §66a.<br />
Økonomi<br />
Varmeprisen i et fjernvarmenett skal konkurrere med<br />
kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og<br />
elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et<br />
gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden.<br />
Pelletskjell i varmesentral, Kirkebakken<br />
Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart <strong>for</strong><br />
kostnaden med eget fyrhus.<br />
34
10. Spillvarme<br />
Bedrifter som har energikrevende prosesser har ofte<br />
overskudd av varme (spillvarme). Det samme gjelder<br />
f. eks kunstisbaner, som må bli kvitt mye varme.<br />
Denne varmen kan benyttes lokalt eller i et<br />
fjernvarmenett.<br />
Temperaturnivået på spillvarmen varierer mye<br />
Avhengig av type prosess. Den kan ligge mellom 20<br />
og 120 grader. Dersom temperaturnivået ikke er<br />
tilstrekkelig til å benyttes direkte, kan man benytte en<br />
varmepumpe <strong>for</strong> å heve varmen til ønsket nivå.<br />
Spillvarme kan være enten luftbåren eller vannbåren.<br />
For å distribuere varmen til ønsket <strong>for</strong>brukssted må<br />
den samles i bedriften og som oftest overføres til<br />
vann i varmevekslere <strong>for</strong> distribusjon i<br />
fjernvarmenett.<br />
Utnyttelse av spillvarme er miljøvennlig. Varmen er<br />
jo allerede produsert og kan erstatte annen<br />
energiproduksjon fra f.eks olje eller el. Det er<br />
imidlertid en usikker energikilde. Dersom man<br />
bygger et fjernvarmenett basert på spillvarme, må<br />
man være <strong>for</strong>beredt på at produksjonen av<br />
spillvarme kan endre seg på sikt. Dersom<br />
produksjonen faller helt bort, må man investere i en<br />
ny varmesentral <strong>for</strong> fjernvarmenettet.<br />
Esso Slagentangen har mye<br />
spillvarme<br />
Herøya Industripark har mye<br />
spillvarme<br />
Spillvarmen i seg selv er allerede produsert og i prinsippet ”gratis”. Det vil imidlertid være<br />
nødvendig å gjøre investeringer internt i bedriften, samt å investere i et distribusjonssystem,<br />
ut til kundene, som oftest et fjernvarmenett.<br />
Økonomi<br />
Varmeprisen fra spillvarme skal konkurrere med kundens alternative<br />
energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte<br />
beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden.<br />
Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart <strong>for</strong> kostnaden med eget<br />
fyrhus.<br />
35
11. Vannbåren varme<br />
Et vannbårent oppvarmings-system gir stor fleksibilitet. Man<br />
kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme,<br />
varmepumpe, biobrensel, olje, gass, fjernvarme og<br />
elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral <strong>for</strong><br />
vannbåren varme. Dersom man har flere energikilder til<br />
disposisjon kan man til enhver tid benytte den energikilden<br />
som er rimeligst.<br />
Når det gjelder vannbåren varme skiller man gjerne mellom<br />
høy- og lavtemperatur varmesystemer. I et system med<br />
høye temperaturer (60-80 grader) benytter man gjerne<br />
radiatorer eller varmluftsvifter som varmekilder. I et<br />
lavtemperatur anlegg (25-40 grader) benytter man gulv-,<br />
vegg-, eller takvarme. Man har da store varmeflater som er<br />
skjult i konstruksjonen. Det finnes også lavtemperatur<br />
radiatorer med større varmeflate.<br />
Legging av vannbåren gulvvarme<br />
Fordeler med lavtemperatur varmeanlegg:<br />
• Fleksibel møblering<br />
• Ingen berøringsfare, ingen støv<strong>for</strong>brenning<br />
• Godt egnet ved bruk av <strong>for</strong>nybare energikilder som<br />
solvarme og varmepumper<br />
• Godt inneklima og god kom<strong>for</strong>t<br />
For å oppnå god kom<strong>for</strong>t og lavt energi<strong>for</strong>bruk er det viktig<br />
å ha riktig styringssystem <strong>for</strong> varmeanlegget. Anlegget<br />
deles opp i ulike soner som styres uavhengig av<br />
hverandre. Dersom det kreves en rask regulering av<br />
varmen bør man ikke legge varmerør i tunge<br />
konstruksjoner som trenger tid <strong>for</strong> oppvarming og nedkjøling.<br />
Radiator<br />
Økonomi<br />
Kostnadene <strong>for</strong> et vannbårent varmeanlegg er større enn <strong>for</strong><br />
tradisjonelle panelovner. Et vannbårent varmeanlegg er imidlertid<br />
en <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> å kunne utnytte rimeligere energikilder (olje,<br />
uprioritert el, varmepumpe eller bioenergi) og kan således redusere<br />
byggets driftskostnader.<br />
Hvor stor besparelsen blir avhenger av hvor høy elektrisitetsprisen<br />
blir i fremtiden, sammenlignet med andre energikilder som kan<br />
benyttes i sentralvarmeanlegget.<br />
12. Utnyttelse av mindre vannfall<br />
36
Økende <strong>for</strong>bruk, prisutjevning mellom nordiske land og<br />
begrenset politisk vilje til utbygging av nye kraftverk har<br />
frem til i dag gitt økende kraftpriser. Dette gjør det<br />
interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall.<br />
Potensialet <strong>for</strong> utbygging av mindre vannfall i Norge<br />
hevdes av NVE å ligger et sted mellom 4 - 8 TWh.<br />
Små vannkraftverk deles inn i tre typer:<br />
(1000 kW = 1 MW)<br />
• Mikrokraftverk 0 - 100 kW effekt<br />
• Minikraftverk 100 til 1000 kW effekt<br />
• Små kraftverk 1 -10 MW effekt<br />
Minikraftverk Sagfossen, Siljan<br />
Behandlingsrutiner – offentlige myndigheter:<br />
NVE har <strong>for</strong>valtningsansvaret <strong>for</strong> alle typer kraftverk.<br />
Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer<br />
inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og<br />
bygningsloven, <strong>Energi</strong>loven og Laks- og<br />
innlandsfiskloven,. Mikro-/minikraftverk er normalt så<br />
små at de ikke er konsesjonspliktige etter<br />
vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må<br />
vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og<br />
Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området<br />
sammen med en kommunal representant før saken<br />
behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av<br />
Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike<br />
eier- og brukergrupper (<strong>for</strong> eksempel landbruk og<br />
Generator Sagfossen, Siljan<br />
friluftliv) som har interesser knyttet til vassdragene.<br />
Kommunal representant må vurdere behov <strong>for</strong> kulturminneregistrering,<br />
og om det er behov <strong>for</strong> utarbeidelse av en<br />
reguleringsplan i hht Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag<br />
er spesielt godt beskyttet mot utbygginger.<br />
Økonomi<br />
Inntektene bestemmes av levert mengde elektrisitet og verdien av<br />
denne. Levert mengde elektrisitet bestemmes av fallhøyde,<br />
tap/virkningsgrad og midlere vannmengde gjennom året. Verdien av<br />
levert elektrisitet (øre/kWh) varierer med markedets tilbud og<br />
etterspørsel. (Norpool kraftbørs)<br />
Kostnadene bestemmes av utbyggingskostnadene, de årlige drifts- og<br />
vedlikeholdskostnadene samt skatter og avgifter. Foruten<br />
investeringer i dam/vanninntak, rørgate, bygning, turbin, generator,<br />
trafo og annen teknisk utrustning, kommer investering i<br />
overføringslinje til nærmeste innmatningspunkt på distribusjonsnettet<br />
og planleggingskostnader.<br />
Ved en netto kraftpris på 15-20 øre/kWh vil en investering på opp<br />
mot 2 kr pr. kWh kunne gi lønnsomhet.<br />
Med ”grønt sertifikat” vil man få betalt 5-6 øre/kWh mer enn prisen<br />
på kraftbørsen.<br />
13. Prissammenligninger<br />
37
De angitte prisene er selve energien og omfatter ikke investering i nødvendig utstyr <strong>for</strong> å<br />
kunne utnytte de ulike energikildene.<br />
Prisen <strong>for</strong> de ulike energislagene varierer over året. Man betaler også <strong>for</strong> transport av<br />
energien. For elektrisitet er det nettleien. For de andre energibærerne kommer transport med<br />
bil eller i rør, kostnaden varierer med avstand fra selskapets lager. Prisene som er angitt<br />
under er innhentet høsten 2004 med levering i Tønsberg.<br />
Siden prisene varierer mye avhengig av innkjøpt mengde, er det satt opp to tabeller, en <strong>for</strong><br />
boliger og en <strong>for</strong> næringsbygg med et større <strong>for</strong>bruk. Alle priser er inkl mva.<br />
Boliger, ca 20.000 kWh<br />
<strong>Energi</strong>kilde Pris [øre/kWh] Antatt virkningsgrad % Forutsetninger<br />
Elektrisitet 75 100 Kraftpris 34 øre/kWh + nettleie<br />
Fyringsolje 63,5 85 3000 l tank, 5,4 kr/l<br />
Parafin 84 75 1200 l tank, 6,3 kr/l<br />
Gass 49 95 1200 l tank, 5-6 kr/kg<br />
Pellets 56 80 Småsekk, 16 kg 34,-. Henting.<br />
Næringsbygg, ca 800.000 kWh, 200 kW<br />
<strong>Energi</strong>kilde Pris [øre/kWh] Antatt virkningsgrad % Forutsetninger<br />
Elektrisitet, 60 100 Fastkraft, effekttariff<br />
uten reserve<br />
Elektrisitet,<br />
med reserve<br />
49 100 Utkoblbar overføring<br />
12 timer utkobling<br />
Fyringsolje 50 85 Basert på snitt 2003 inkl rabatt<br />
Gass 41 95 Basert på gasspris 5 kr/kg<br />
Pellets 39 80 Levert i bulk, 1450,- pr tonn<br />
38
14. Enøk<br />
Fra og med 1.1.2002 opphørte nettselskapenes ansvar <strong>for</strong> enøkarbeidet i kommunene, ved<br />
at ansvaret <strong>for</strong> all enøkvirksomhet i Norge ble lagt til det nyopprettede stats<strong>for</strong>etaket Enova<br />
SF i Trondheim. Enovas arbeid finansieres ved at alle el-kunder betaler en Enova-avgift på<br />
1øre/kWh.<br />
Enøk-begrepet innebærer ikke energisparing alene. Vurderinger av trivsel og inneklima<br />
inngår også, slik at Enøk bidrar til å sikre et godt inneklima særlig hva angår riktig temperatur<br />
og tilstrekkelig ventilasjon.<br />
Enøk-begrepet innebærer også bruk av riktig energikvalitet til <strong>for</strong>målet. Det vil være et<br />
enøktiltak å bytte fra panelovner til pelletsfyring, selv om det ikke betyr sparte kilowattimer<br />
totalt sett. Dette <strong>for</strong>di høyverdig elektrisitet er byttet ut mot energi av en lavere kvalitet. Det<br />
samme vil være tilfellet med annen bioenergi, avfall, spillvarme eller lignende.<br />
Det realiserbare enøkpotensialet vil i stor grad være en funksjon av energiprisene. Hvor mye<br />
potensialene øker med økende energipris er <strong>for</strong>bundet med usikkerhet, men anslagene<br />
indikerer at potensialet på landsbasis kan øke med ca 1/3 ved en 50 % økning i<br />
energiprisene.<br />
Enøk i boliger<br />
Boligene står <strong>for</strong> en vesentlig andel av energi<strong>for</strong>bruket i kommunen. Boligmassen består av<br />
store eneboliger, leiligheter og hybler, - i alle aldersklasser og tilstander.<br />
På landsbasis er det samlede potensial <strong>for</strong> enøk i bygningsmassen er anslått til ca 19 % i<br />
1995.<br />
Eldre hus har gjerne større sparepotensial enn nyere hus, noe tabellen neden<strong>for</strong> viser.<br />
Tabell over <strong>for</strong>delingen av enøkpotensial i boliger etter boligens byggeår. %<br />
Bygg oppført før 1955 46<br />
Bygg oppført 1955-1980 45<br />
Bygg oppført 1981-1997 9<br />
Av kakediagrammet framgår det at oppvarmingen står<br />
<strong>for</strong> over 40 % av energibruken i boligene, <strong>for</strong> eldre hus<br />
er denne andelen enda større.<br />
Den eksisterende bygningsmassen er der<strong>for</strong> viktig i<br />
enøk sammenheng i <strong>for</strong>bindelse med rehabilitering.<br />
Hvis større enøk-tiltak ikke gjennomføres i <strong>for</strong>bindelse<br />
med rehabilitering, vil samfunnets samlede enøkmuligheter<br />
reduseres betydelig.<br />
Neden<strong>for</strong> følger en rekke sparetips som <strong>for</strong> den vanlige<br />
beboer kan gi en besparelse på 10-30 % av<br />
energikostnadene.<br />
‣ Luft kort og effektivt i stedet <strong>for</strong> å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av<br />
gulv, tak og vegger.<br />
‣ Monter sparedusj. Dette halverer som oftest varmtvanns<strong>for</strong>bruket til dusjing.<br />
‣ Bruk lavenergipærer i stedet <strong>for</strong> vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig<br />
tilgjengelige steder.<br />
‣ Monter termostat <strong>for</strong> styring av romoppvarmingen og tidsur <strong>for</strong> nattsenking av<br />
temperaturen.<br />
‣ Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk.<br />
‣ Hold innetemperaturen på 19-22 °C. For hver grad du senker innetemperaturen,<br />
sparer du ca. 5 % av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre<br />
innemiljø.<br />
‣ Monter gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører.<br />
‣ Bruk alltid tidsur når du bruker motorvarmer.<br />
Gratis svartelefon-tjeneste <strong>for</strong> enøkråd hos Enova: 800 49 003<br />
Enøk i næringsbygg<br />
39
Bygningsmassen innen privat og offentlige tjenesteytende næringer og industri består <strong>for</strong> en<br />
stor del av større enheter som <strong>for</strong>valtes av profesjonelle byggeiere. De større byggene har<br />
gjerne omfattende og kompliserte systemer <strong>for</strong> blant annet oppvarming og ventilasjon. Der<strong>for</strong><br />
kreves faglig kompetanse og tilstrekkelig oppmerksomhet <strong>for</strong> å sikre optimal drift med<br />
hensyn til energi<strong>for</strong>bruket.<br />
I NOU 1998:11 har man vurdert enøkpotensialet i næringsbygg i Norge:<br />
<strong>Energi</strong><strong>for</strong>bruk Enøkpotensiale<br />
(TWH) (TWh)<br />
Kontor og <strong>for</strong>retningsbygg 15 3,9<br />
Skole-, idretts- og kulturbygg 5 1<br />
Hotell og helsebygg 4 0,7<br />
Industri- og lagerbygg 6 1,2<br />
Samlet 30 6,8<br />
Enøkpotensialet er i snitt ca 23 %. Det er ingen til grunn å anta at ikke sparepotensialet er<br />
det samme i denne kommunen.<br />
For å redusere energi<strong>for</strong>bruket vil det <strong>for</strong> kommuner og andre byggeiere kreves:<br />
‣ Engasjement - Målsettinger – Enøkplan - Økonomi<br />
Aktuelle enøktiltak i næringsbygg:<br />
‣ Etablere energiledelse. Et organisatorisk<br />
tiltak som vil si å etablere ansvar, rutiner,<br />
oppfølging og rapportering i <strong>for</strong>hold til<br />
energibruk.<br />
‣ Etablere energioppfølgingsystem (EOS).<br />
Fortrinnsvis PC-basert, mer avansert via<br />
SD-anlegg eller lignende.<br />
‣ Opplæring og in<strong>for</strong>masjon. Dette er svært<br />
viktig i <strong>for</strong>hold til å inneha den nødvendige<br />
kompetanse og motivasjon <strong>for</strong> å drifte<br />
byggene optimalt mht. energibruk.<br />
kWh/m 2<br />
350,0<br />
300,0<br />
250,0<br />
200,0<br />
150,0<br />
100,0<br />
50,0<br />
Spesifikt energi<strong>for</strong>bruk i<br />
kommunens bygninger<br />
Disse administrative tiltakene alene vil<br />
ofte gi en besparelse på 5-10% eller mer.<br />
0,0<br />
Ramnes barneskole<br />
Revetal ungdomsskole<br />
Fon skole<br />
Kirkevoll skole<br />
Ramnes idrettshall<br />
Adm.bygg<br />
Legekontor<br />
Ramnes sykehjem<br />
Retek<br />
‣ Utarbeide enøkplan. En overordnet plan<br />
Eksempel fra Enøkplan<br />
som samler hele bygningsmassen,<br />
vurderer energibruk i <strong>for</strong>hold til normtall, definerer politikk, fastsetter mål og beskriver<br />
strategi, tiltak og økonomisk satsing innen<strong>for</strong> enøkarbeidet i en kommune eller annen<br />
større eiendomsbesitter.<br />
‣ Enøkanalyser. Faglig og økonomisk vurdering av bygninger mht. enøktiltak.<br />
Bygninger med høyt energi<strong>for</strong>bruk prioriteres, i hht. enøkplanen. Rangering av<br />
aktuelle tiltak ut fra inntjeningstid.<br />
‣ Gjennomføre lønnsomme enøktiltak. Egen finansiering eller finansiert av<br />
produktleverandør (eks. SD-anlegg) eller av tredjepart.<br />
Enova SF har støtteordninger <strong>for</strong> å etablere energiledelse i kommuner og hos større<br />
byggeiere.<br />
40
Tabellen neden<strong>for</strong> viser hvilke områder som særlig er aktuelle <strong>for</strong> enøktiltak:<br />
Type tiltak<br />
Automatikk <strong>for</strong> energistyring<br />
Utskifting av armatur/utstyr<br />
Isoleringstiltak<br />
Varme- og ventilasjonsanlegg<br />
U<strong>for</strong>delt (vannsparing/annet)<br />
Kilde. NOU 1998:11<br />
Viktige energibesparelser kan gjøres ved endret brukeratferd. Disse holdningstiltakene er<br />
nesten gratis å gjennomføre.<br />
Endret brukeradferd:<br />
•Slå av lyset, PC´n, skjermen, kopimaskinen, printeren,<br />
osv.<br />
•Passe på utlufting / oppvarming<br />
•Senke temperatur?<br />
•Nattsenking.<br />
•Tidsstyringer<br />
•<strong>Energi</strong>riktige innkjøp.<br />
•Konkurranser - premiering?<br />
•Involver elevene på skolene!<br />
Nybygging<br />
Ved bygging av nye yrkesbygg vil en stå over<strong>for</strong> større muligheter til å begrense<br />
energibruken enn i den eksisterende bygningsmassen. Valg av byggets plassering i<br />
terrenget, ut<strong>for</strong>ming og planløsning, konstruksjon og teknologi vil bestemme det framtidige<br />
nivå på energi<strong>for</strong>bruket.<br />
<strong>Energi</strong>vennlige løsninger er ikke nødvendigvis kostbare, mye kan oppnås dersom<br />
energihensyn ivaretas gjennom planleggingsprosessen. Både entreprenører, arkitekter og<br />
byggherrer er sentrale målgrupper <strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjon og opplæring om energi-økonomi i<br />
bygninger.<br />
41
Vedlegg 5: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter – virkemiddel og støtteordninger<br />
1. STØTTEORDNINGER FOR ALTERNATIV ENERGI OG UTREDNINGER<br />
1.1 Generelt<br />
Det finnes ulike støtteordninger med mål om energiomlegging, mer bruk av <strong>for</strong>nybar energi,<br />
mer bruk og produksjon av bioenergi, større energieffektivitet mv. De viktigste ordningene <strong>for</strong><br />
tiltak og prosjekt i Vestfold og Telemark er:<br />
1.2 Enova SF<br />
Stats<strong>for</strong>etaket Enova er finansiert av en avgift på 1 øre/kWh på nettleia. Dette gir ca kr. 600<br />
mill/år til energiomlegging. Enova gir finansiell støtte gjennom en rekke støtteprogram. Støtte<br />
blir gitt i hht egne kriterier <strong>for</strong> hvert program. Enova krever gjerne kontraktsfestet sparte kWh<br />
(eller konvertering til <strong>for</strong>nybar energi) pr. støttekrone og støtte blir gitt til de beste prosjektene<br />
i konkurransen om midlene. For mange av programmene er det krav om <strong>for</strong>nybar energi. Det<br />
er søknadsfrist og tildeling av midler 4 ganger pr år. De mest aktuelle programmene er:<br />
Varme, produksjon og distribusjon.<br />
Hvem kan søke:<br />
♦ Aktører i energi-, avfalls-, og skogbransjen som ønsker å etablere og videreutvikle sin<br />
<strong>for</strong>retningsvirksomhet innen varmeleveranser til bygningsoppvarming og industriell<br />
prosessvarme<br />
♦ Byggeiere som ønsker å bygge lokale energisentraler i tilknytning til egen<br />
bygningsmasse.<br />
♦ Aktører som ønsker å utvikle en portefølje av mindre lokale energisentraler<br />
Hvilke krav stilles:<br />
♦ Varmeleveransen skal være basert på <strong>for</strong>nybare energikilder, som jomfruelige<br />
biobrensler, energigjenvinning fra avfall (inklusive bio- og deponigass), industriell<br />
spillvarme og varmepumper. Programmet godtar varmeenergi i <strong>for</strong>m av<br />
prosessvarme, varme, kjøling og termisk produsert elektrisitet. Prosjekter som støttes<br />
må representere varig leveranse av <strong>for</strong>nybar varmeenergi. Fornybar varmeleveranse<br />
må være på over 0,5 GWh / år.<br />
Støttebeløp:<br />
♦ Enova kan støtte prosjekter slik at prosjektet oppnår en avkastning tilsvarende normal<br />
avkastning <strong>for</strong> varmebransjen.<br />
Varme, <strong>for</strong>edling av biobrensel.<br />
Hvem kan søke:<br />
♦ Næringsvirksomhet innen<strong>for</strong> verdikjeden <strong>for</strong> <strong>for</strong>edling og handel med biobrensel.<br />
Hvilke krav stilles / produksjonsomfang pr år:<br />
♦ Minimum 10 GWh <strong>for</strong> uttak av skogsvirke<br />
♦ Minimum 60 GWh <strong>for</strong> <strong>for</strong>edling av pellets og briketter.<br />
Støttebeløp:<br />
♦ Inntil 40 % støtte til anleggsutstyr <strong>for</strong> uttak fra skogen, transport, flishogging, terminal,<br />
tørking og lager. Inntil 25 % støtte til anleggsutstyr til videre<strong>for</strong>edling til pellets og<br />
briketter.<br />
42
<strong>Energi</strong>bruk – bolig, bygg og anlegg.<br />
Hvem kan søke:<br />
♦ Målgruppen er de som tar beslutninger og gjør investeringer med mål om<br />
energisparing eller omlegging til <strong>for</strong>nybar energi<br />
Prioritering av prosjekter:<br />
♦ Prosjekter som har en plan <strong>for</strong> oppnåelse av kontraktsfestet energiresultat.<br />
♦ Prosjekter som har en plan <strong>for</strong> gjennomføring av konkrete tiltak <strong>for</strong> å redusere<br />
behovet til elektrisk oppvarming og/eller overgang til <strong>for</strong>nybare energikilder.<br />
♦ Prosjekter med ledelses<strong>for</strong>ankring i prosjektaktivitetene.<br />
♦ Prosjekter med dokumentasjon som viser muligheter <strong>for</strong> indirekte energiresultater.<br />
Støttebeløp:<br />
♦ Støtter inntil 40 % av merkostnadene ved planlegging og utvikling av energieffektive<br />
bygg. Vanligvis 0,2 til 0,5 kr/spart kWh (eller kWh omlagt til <strong>for</strong>nybar energi)<br />
<strong>Energi</strong>styring bedrifter i nettverk<br />
Hvem kan søke:<br />
♦ Små og mellomstore bedrifter (SMB) med årlig energibruk over 0,5 GWh pr. år.<br />
Hvilke krav stilles:<br />
♦ Som <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> støtte fra programmet legger Enova opp til kontraktsfestede<br />
måltall <strong>for</strong> redusert energibruk <strong>for</strong> de prosjekt som innvilges støtte. Dessuten<br />
<strong>for</strong>ventes det at bedrifter som innvilges støtte rapporterer relevante energidata til det<br />
webbaserte registeret nevnt over, én gang per år i minst 5 år etter endt<br />
prosjektperiode.<br />
Støttebeløp:<br />
♦ Inntil 50 % støtte til å etablere energioppfølgingssystem og gjennomføre<br />
enøkanalyser.<br />
Kommunal energi- og miljøplanlegging<br />
Hvem kan søke:<br />
♦ Kommuner, interkommunale selskaper og eventuelt andre kommunale/regionale<br />
interessefellesskap.<br />
Hvilke krav stilles:<br />
♦ <strong>Energi</strong>utredningene gir et utmerket utgangspunkt <strong>for</strong> utarbeidelse av kommunale<br />
energiplaner eller varmeplaner. Enova ønsker å gi kommunene mulighet til å<br />
videreføre idéer og prosjekter som har blitt identifisert gjennom <strong>energiutredning</strong>en.<br />
Støttebeløp:<br />
♦ Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000.<br />
Støtten utbetales ved fremleggelse av sluttrapport <strong>for</strong> prosjektet.<br />
Mer in<strong>for</strong>masjon på www.enova.no<br />
Enova gir pr. i dag ingen støtte til private boligeiere. Det er opprettet en gratis svartjeneste<br />
<strong>for</strong> privatpersoner, tlf 800 49 003.<br />
43
1.3 Husbanken<br />
I tillegg til ordinært husbanklån, gis det tillegg <strong>for</strong> helse, miljø og sikkerhet. Husbanken<br />
ønsker å stimulere til tiltak som gir sunne, miljøvennlige og energieffektive boliger, samt<br />
tilrettelegging <strong>for</strong> auka tryggleik. Eksempler: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning,<br />
sentralstøvsuger, styringssystem <strong>for</strong> lys og varme. Lånetillegg: Fra 20 000 - 580 000 kroner,<br />
avhengig av tiltak. Det gis dessuten tillegg <strong>for</strong> miljøsatsing til boligprosjekt med særlig høye<br />
miljøambisjoner, f.eks. lavenergi boliger. Slike prosjekter vil bli skjønnsmessig premiert.<br />
1.4 Innovasjon Norge<br />
Innovasjon Norge får midler over statsbudsjettet og regionale utviklingsmidler fra<br />
Fylkeskommunen. Ny verdiskaping i landbruket er et politisk satsingsområde der Innovasjon<br />
Norge har fått en rolle i gjennomføringen av ”Bioenergiprogrammet”. Satsingsområde er<br />
brenselsleveranser og verdiskaping basert på råstoff fra landbruket, alt fra uttak av skog til<br />
videre<strong>for</strong>edling av brensel til leveranser av ”ferdig varme”. Bioenergiprogrammet støtter<br />
følgende: (Kilde Andreas Sundby, Innovasjon Norge).<br />
♦ Produksjon og videre<strong>for</strong>edling av biobrensel<br />
♦ Ferdig varme, ”gratis konsulent” til <strong>for</strong>studier og <strong>for</strong>prosjekt:<br />
Inntil kr. 30.000 og maks 50 %.<br />
♦ Investeringstøtte inntil 25 % til fysiske investeringer.<br />
♦ Investeringstøtte inntil 50 % til pilotanlegg.<br />
♦ Inntil 50 % støtte til ”myke investeringer”.<br />
Mer in<strong>for</strong>masjon på www.invanor.no<br />
1.5 Vestfold og Telemark Fylkeskommuner – regionale utviklingsmidler<br />
Fylkeskommunene har fått en viktig rolle med å støtte regional utvikling på et overordnet<br />
nivå. Av Fylkesplanen går det frem hva som skal prioriteres. På energiområdet blir<br />
naturgass til Grenland prioritert, men man er opptatt av å medvirke til at gode prosjekt på<br />
bærekraftig energibruk blir realisert i fylkene, da særlig innen området bioenergi.<br />
Fylkeskommunene har en pådriverrolle på dette området og samarbeider med Innovasjon<br />
Norge og Fylkesmannen om dette. Man er positive til å diskutere og evt. støtte gode<br />
prosjekt<strong>for</strong>slag på bærekraftig energibruk / produksjon / utvikling som har med tilrettelegging<br />
å gjøre. Støtte gis med inntil 50 % til planarbeid, ikke til investeringer, ikke bedriftsrettet<br />
(Innovasjon Norge har ansvaret <strong>for</strong> disse)<br />
Mer in<strong>for</strong>masjon på www.telemark-fk.no<br />
1.6 Fylkesmannen i Vestfold og Telemark<br />
Fylkesmannens landbruksavdeling har en rolle med å fremme bioenergiprosjekt i fylket ved<br />
blant annet å organisere samarbeid mellom ulike aktører på området og være pådriver i<br />
samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkeskommunen. Landbruksavdelingen kan medvirke<br />
til med rettledning og annen støtte til prosjekt, men råder ikke over finansielle støttemidler.<br />
Mer in<strong>for</strong>masjon på www.fylkesmannen.no/fmt<br />
1.7 Kommunene i Vestfold og Telemark<br />
Kommunene i Vestfold og Telemark har ikke øremerkede midler til energi<strong>for</strong>mål, men har fått<br />
tildelt midler til ”Kulturlandskapspleie” fra Fylkesmannens Landbruksavdeling. Det vil være<br />
en god ressursutnytting dersom tilskudd til fjerning av kratt og småskog kan gi billig råstoff til<br />
en flis / brenselproduksjon i nærheten. Kontakt kommunens landbruksavdeling.<br />
Mer in<strong>for</strong>masjon på www.navn.kommune.no<br />
44
2. KOMMUNEN SINE VIRKEMIDDEL<br />
2.1 Generelt<br />
Kommunene har det overordnede ansvaret <strong>for</strong> all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan<br />
og Bygningsloven. § 2- Formål: ” Planlegging etter loven skal legge til rette <strong>for</strong> samordning<br />
av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag <strong>for</strong> vedtak om bruk og<br />
vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved<br />
særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette <strong>for</strong> at arealbruk og<br />
bebyggelse blir til størst mulig gagn <strong>for</strong> den enkelte og samfunnet.”<br />
Kommunen har store muligheter til å påvirke utviklingen i ønsket retning på energiområdet,<br />
dersom det er politisk vilje til det.<br />
Kommuneplanen.<br />
I kommuneplanen kan energi være et eget tema eller beskrives sammen med miljø eller<br />
bærekraftig utvikling / LA21-arbeidet. De målene kommunen setter seg <strong>for</strong> utviklingen på<br />
dette området kombinert med kommunens oppfølging, vil virke inn på hvordan utbyggerne<br />
vurderer og velger energiløsninger. Det vil være langt enklere å argumentere <strong>for</strong><br />
miljøvennlige energiløsninger i egne og andres byggeprosjekt, dersom dette er <strong>for</strong>ankret i en<br />
overordnet kommuneplan.<br />
Reguleringsplaner.<br />
I <strong>for</strong>bindelse med utbyggingsprosjekt er det en viss mulighet til å stille krav til beskrivelse av<br />
energiløsninger ved at planen ikke blir sendt til behandling i kommunestyret før dette er<br />
tilfredsstillende. Det kan ikke fastsettes bestemmelser om bruk av vannbåren varme, men en<br />
kan sette krav til at ulike energiløsninger skal vurderes.<br />
Utbyggingsavtaler.<br />
Dette er privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbygger av et område, der også<br />
energiløsninger kan inngå, ofte sammen med <strong>for</strong>deling av kostnader <strong>for</strong> utbygging av<br />
infrastruktur og lignende.<br />
Byggesaksbehandling.<br />
Det er viktig at føringer fra overordnede planer blir fulgt opp i byggesaksbehandlingen. I<br />
<strong>for</strong>håndskonferansen har kommunen mulighet til å ta opp spørsmål om energiløsninger <strong>for</strong><br />
det enkelte bygg og argumentere <strong>for</strong> løsninger som er i samsvar med kommunens mål.<br />
Temaplaner.<br />
Kommunen kan utarbeide temaplaner etter behov. <strong>Energi</strong>plan, klimaplan og miljøplan er<br />
eksempel på dette. Disse vil inneholde mange av de samme opplysningene som er i en<br />
<strong>energiutredning</strong>, - og omvendt, men en energiplan / klimaplan / miljøplan skal vedtas av<br />
kommunestyret og inneholder blant annet målsettinger og strategier <strong>for</strong> ønsket utvikling.<br />
Tilknytingsplikt <strong>for</strong> fjernvarme.<br />
Dersom en energileverandør får konsesjon <strong>for</strong> levering av fjernvarme innen<strong>for</strong> et gitt område,<br />
kan kommunen ved vedtekt (§66a i PBL) vedta tilknytingsplikt. Dette er først og fremst<br />
aktuelt <strong>for</strong> områder med større energileveranser. (Grense 10 MW <strong>for</strong> konsesjonsplikt)<br />
45
Revidering av Plan og Bygningsloven.<br />
Det er oppnevnt et Planlovutvalg som i flere år har arbeidet med endringer i PBL <strong>for</strong> å<br />
bringe den mer i samsvar med ønsket om bærekraftig utvikling. Dette vil trolig føre til<br />
endringer også på de <strong>for</strong>hold som har med energi å gjøre, slik at kommunens<br />
styringsmulighet på dette området blir styrket. Ny plan og Bygningslov kan en <strong>for</strong>vente<br />
er ferdig i 2006 / -07.<br />
Innføring av EU sitt direktiv om bygningers energibruk. (20027917EF)<br />
Bygningsenergidirektivet er et EU-initiativ, og har som målsetting å medvirke til økt<br />
energieffektivitet i bygningsmassen. Det er <strong>for</strong>ventet at lover og <strong>for</strong>skrifter blir klare i<br />
løpet av 2006 og at tiltakene trer i kraft i løpet av 2007. Tiltakene er:<br />
• Minstekrav til energieffektivitet i nye bygninger og i større bygninger som skal<br />
renoveres<br />
• <strong>Energi</strong>merking av bygninger ved oppføring, salg eller utleie. <strong>Energi</strong>merket vil<br />
inneholde opplysninger og vurderinger av oppvarmingssystemet, energibærere,<br />
miljø<strong>for</strong>hold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori, en<br />
tiltaksliste og dokumentasjon.<br />
• krav til synlig energimerking i offentlige bygninger over 1000 m 2<br />
• regelmessig inspeksjon av kjelanlegg, - alternativt andre tiltak som gir samme<br />
effekt<br />
• regelmessig inspeksjon av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg<br />
3. HVA KAN EN UTBYGGER GJØRE<br />
En utbygger som er interessert i å vurdere alternative energiløsninger som <strong>for</strong> eksempel<br />
<strong>for</strong>nybar energi i et utbyggingsprosjekt, har flere mulige veier å gå.<br />
Kontakt med kommunen<br />
Når utbyggingsprosjektet skal diskuteres med kommunen i <strong>for</strong>håndskonferansen bør emnet<br />
energiløsninger diskuteres. Kommunen skal vanligvis legge infrastruktur til tomtegrensene og<br />
kan koordinere legging av fjernvarmerør samtidig med annen infrastruktur. Kommunen kan<br />
kanskje være behjelpelig med tomt til varmesentral og legger føringer <strong>for</strong> regulering /<br />
godkjenning av utbyggingen. Kommunen kan kanskje stille seg bak en søknad til Enova om<br />
50 % støtte til å utarbeide en varmeplan, dersom det er et utbyggingsområde.<br />
Kontakte en energirådgiver<br />
En energirådgiver kan vurdere tekniske muligheter <strong>for</strong> bruk av ulike energikilder, samt lage<br />
en lønnsomhetsberegning <strong>for</strong> aktuelle alternativer. Forutsatt at energirådgiveren har ”Sentral<br />
godkjenning”, kan han også bidra med kravspesifikasjon, anbud og byggeprosess. En<br />
energirådgiver kan også bistå med søknad til Enova eller Innovasjon Norge.<br />
Kontakte Enova SF<br />
Kontaktpersoner hos Enova kan vurdere muligheten <strong>for</strong> få økonomisk støtte til prosjektet på<br />
bakgrunn av en kortfattet orientering om prosjektet. For større utbyggingsprosjekter kan det i<br />
første omgang være aktuelt å be om 50 % støtte til utarbeidelse av en varmeplan, - i så fall<br />
må kommunen stå som søker.<br />
Finne en samarbeidspartner<br />
Dersom ikke utbyggeren selv ønsker å stå som utbygger samt eier og drifter av varmesentral<br />
og <strong>for</strong>delingsnett til de ulike kundene, kan et alternativ være å ”selge” prosjektet til en<br />
profesjonell varmeaktør eller f. eks en skogeier som vil stå som utbygger og selge varme til<br />
de ulike kundene. For større utbyggingsprosjekter vil det være mest aktuelt å ta kontakt med<br />
større aktører som <strong>for</strong> eksempel <strong>Skagerak</strong> Varme, mens mindre prosjekter kan være best<br />
egnet <strong>for</strong> aktører med basis i skog- og landbruk. Sistnevnte kan da være støtteberettiget i<br />
Innovasjon Norge – ”Bondevarmeprogrammet”.<br />
46
4. KONSULENTER – ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER<br />
Neden<strong>for</strong> har vi listet opp noen rådgivere som har kompetanse på alternative<br />
energiløsninger. Listen er ikke utfyllende!<br />
4.1 Generelt<br />
Noen tradisjonelle VVS-konsulenter har kunnskap om alternativ energi og prosjektering.<br />
4.2 Konsulenter - lokale<br />
Norsk Enøk og <strong>Energi</strong> <strong>AS</strong> (Tidl. Perpetum / Enøksenteret) Tønsberg tlf 33 37 84 40<br />
Tradisjonell og <strong>for</strong>nybar energi. Utredninger, <strong>for</strong>prosjekt, rådgivning og detaljprosjektering.<br />
Varmeplaner, klima- og energiplaner.<br />
4.3 Konsulenter – dekker hele landet<br />
Sweco Grøner, Lysaker tlf 67 12 80 00<br />
Tradisjonell og <strong>for</strong>nybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg<br />
Multiconsult <strong>AS</strong>, Oslo tlf 22 51 50 00<br />
Tradisjonell og <strong>for</strong>nybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg<br />
Norconsult <strong>AS</strong>, Sandvik tlf 67 57 10 00<br />
Tradisjonell og <strong>for</strong>nybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg<br />
Norsk <strong>Energi</strong>, Oslo tlf 22 06 18 66<br />
Tradisjonell og <strong>for</strong>nybar energi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg<br />
<strong>Energi</strong>gården, Brandbu tlf 61 33 60 90<br />
Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger<br />
ENERCON <strong>AS</strong>, Nittedal tlf 67 07 05 94<br />
Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg<br />
Siv. Kjell Gurigard, Lillehammer tlf 905 20 861<br />
Bioenergi. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg<br />
Thermoconsult, Drammen tlf 32 21 90 50<br />
Varmepumper. Faglig veiledning, utredninger, prosjektering av anlegg<br />
5. LEVERANDØRER – ALTERNATIV ENERGI<br />
Neden<strong>for</strong> er det listet en del leverandører som leverer løsninger <strong>for</strong> alternativ energi. Listen<br />
er ikke utfyllende!<br />
5.1 Generelt<br />
Stort sett alle rørleggerbedrifter leverer utstyr <strong>for</strong> energiproduksjon basert på alternativ energi<br />
i mindre skala. De som er angitt under leverer anlegg <strong>for</strong> større skala.<br />
5.2 Leverandører - lokale<br />
Skogenergi <strong>AS</strong>, Skien tlf 35 56 93 03<br />
Leverer kjelanlegg og utstyr <strong>for</strong> bioenergi, samt ferdige varmesentraler<br />
Hallenstvedt Import Salg, Andebu tlf 33 44 00 41<br />
Leverer kjelanlegg og utstyr <strong>for</strong> produksjon av bioenergi, samt ved, pellets, briketter og flis<br />
Bergsli <strong>AS</strong>, Skien tlf 35 50 35 00<br />
Leverer kjelanlegg og utstyr <strong>for</strong> bioenergi, samt ferdige varmesentraler<br />
Fønhus Maskin <strong>AS</strong>, Larvik tlf 33 16 56 50<br />
Leverer kjelanlegg og utstyr <strong>for</strong> bioenergi, samt ferdige varmesentraler<br />
47
Innkjøpsringen A/S, Tjodalyng tlf 33 19 95 53<br />
Leverer kjelanlegg og utstyr <strong>for</strong> bioenergi, samt ferdige varmesentraler<br />
Biogas <strong>AS</strong>, Sandefjord tlf 33 48 21 60<br />
Biogassanlegg, utstyr <strong>for</strong> kraft-/ varmeproduksjon, små kjelanlegg<br />
Fønhus Maskin <strong>AS</strong>, Larvik tlf 33 16 56 50<br />
Leverer kjelanlegg og utstyr <strong>for</strong> bioenergi, samt ferdige varmesentraler<br />
5.3 Leverandører – dekker hele landet<br />
Tangen Automasjon A/S, Vestfossen tlf 918 23 104<br />
Leverer kjelanlegg og utstyr <strong>for</strong> bioenergi, samt ferdige varmesentraler<br />
Normann Etek <strong>AS</strong>, Oslo tlf 22 97 52 20<br />
Leverer kjelanlegg og utstyr <strong>for</strong> bioenergi og varmepumper, samt ferdige varmesentraler<br />
SGP Biovarme <strong>AS</strong>, Sandvika tlf 67 52 21 50<br />
Leverer kjelanlegg og utstyr <strong>for</strong> bioenergi, samt ferdige varmesentraler<br />
6. LEVERANDØRER – VARME B<strong>AS</strong>ERT PÅ ALTERNATIV ENERGI<br />
Neden<strong>for</strong> har vi listet en del leverandører som leverer ferdig varme basert på alternativ<br />
energi. De står <strong>for</strong> bygging og drift av varmesentral og fjernvarmenett. Listen er ikke<br />
utfyllende!<br />
<strong>Skagerak</strong> Varme, Porsgrunn tlf 35 93 50 00<br />
Bio Varme <strong>AS</strong>, Oslo tlf 22 31 49 60<br />
Skogenergi <strong>AS</strong>, Skien tlf 35 56 93 03<br />
Eiker Bio<strong>Energi</strong> <strong>AS</strong>, Hokksund tlf 907 51 987 / 918 23 104<br />
Statoil Norge <strong>AS</strong>, Hamar tlf 22 96 27 98<br />
7. STØRRE LEVERANDØRER – BIOENERGI<br />
Norpellets <strong>AS</strong>, Andebu tlf 33 44 25 00<br />
Produserer og leverer pellets og tørr flis (fra fabrikk)<br />
Løvenskiold – Fossum tlf 35 50 43 50<br />
Leverer briketter<br />
Bergene Holm <strong>AS</strong>, Larvik tlf 33 15 66 20<br />
Leverer flis av ulike kvaliteter (fra fabrikk)<br />
Statoil Norge <strong>AS</strong>, Hamar tlf 22 96 27 98<br />
Leverer pellets (fra fabrikk)<br />
Norsk Biobrensel <strong>AS</strong>, Åmli tlf 37 25 26 00<br />
Leverer briketter (fra fabrikk)<br />
Det er utover disse en rekke mindre, lokale leverandører av flis, pellets, briketter og ved.<br />
48