Les - Glava

glava.no

Les - Glava

KONSTRUKSJONER

BRANN

LYD

VARME

Rev. OKTOBER 2014

Erstatter okt. 2013 BYGG


PÅ INNSIDEN AV NORGE

Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er

alltid nær kundene våre. Våre produkter sørger for økt komfort og lavt energiforbruk i

norske bygg. Det har ikke kommet helt av seg selv:

Helt siden 1935 har vi i GLAVA® bygget opp vår kompetanse om norske forhold.

INNHOLD

Takkonstruksjoner 3 - 11

Yttervegger 12 - 59

Skillevegger 60 -75

Etasjeskillere 76 - 93

Gulvkonstruksjoner 94 - 101

Kompakte tak 102 - 107

2

Teori

Termisk isolering 108 - 114

Lydisolering 115 - 117

Brannisolering 118 - 121

Fukt 122 - 123

Det til enhver tid oppdaterte

sortiment finnes på glava.no.

GLAVA AS har ikke prosjekteringsansvar

og tar forbehold om

eventuelle trykkfeil.

241

MILJØMERKET

Trykksak

681


Takkonstruksjoner

Generelt

Det er meget viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt i

taket, slik at luftlekkasjer hindres og dermed reduserer

faren for kondens.

Takkonstruksjonen må forankres til veggen, som igjen

er forankret til fundament, for å hindre at taket blåser

av i sterk vind.

Tre og andre råteutsatte materialer må ikke stenges

inne mellom to damptette sjikt. Det kan forårsake

mugg og råteskader.

Å la isoleringen følge hele skråtaket er en god løsning

som er lett å utføre.

Damptette undertak krever et ventilert luftesjikt på undersiden.

Årsaken er todelt. Luftesjiktet skal sørge for

at innebygget fukt, byggfukt og ev. fukt som kommer

inn senere, skal ha mulighet for å slippe ut. Treverk

og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne

mellom to damptette sjikt, da det kan føre til omfattende

fuktskader. Samtidig skal det hindre at sne

smelter og senere fryser til is ved takutstikket ved at

takflaten holdes så kald som mulig. Kombinert undertak

og vindsperre, er et vind- og vanntett, men samtidig

dampåpent produkt som tillater at man kan isolere

hele taksperren uten eget luftesjikt. Luftingen skjer

mellom undertaket og taktekkingen. Produktet finnes

både i rull- og plateformat.

I takkonstruksjoner vil to - lags isolering ofte være

hensiktsmessig. Ruller kan rulles ut kontinuerlig i f.eks.

overgangen mellom skråvegg og hanebjelke.

I takkonstruksjoner hvor det benyttes hanebjelke og

knevegg kan isolasjonstykkelsen med fordel økes

utover forskriftskravet uten at det stjeler bruksvolum.

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte

dampsperresjiktet slik at inntil 1/4-del av isolasjonen

ligger på den varme siden av dampsperren. Denne

løsningen kalles inntrukket dampsperre og den

nærmest eliminerer faren for at dampsperresjiktet blir

perforert av skjult elektrisk anlegg e.l.

OBS! Gjelder ikke bad/våtrom.

Kalde loft

GLAVA® Takstolplate, som finnes både med og uten

papir, har utskjæring for undergurten i takstolen, slik

at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/

undergurten.

GLAVA® Rafteplate benyttes ytterst ved raftet. Platen

er formskåret og belagt med impregnert kraftpapir

som fungerer som vindbeskyttelse.

Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag

ha samme tykkelse som høyden på undergurten/

bjelken.

Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å

redusere faren for gjennomgående åpninger.

Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp

til samme høyde som isolasjonstykkelsen, før gulvbord

legges ut.

Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet bør

ha papir på overflaten for å redusere sjansen for at

kald luft får sirkulere/utlufte isolasjonen. Et produkt

med papir vil også hindre at støv og smuss trenger ned

i isolasjonen. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon,

anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med vindsperre

over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre

utlufting av isolasjonen.

Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har

vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer

mellom undertaket og tekkingen. Selve loftsrommet er

uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter

at det brukes en kombinert undertak og vindsperre.

Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste typer

bygninger. Løsningen gir redusert fare for brannspredning

via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing

av sne og kaldlufts-inntrenging i isolasjonen. Et godt

montert undertak med tette skjøter og avslutninger vil

bidra til takets lufttetthet. Kalde uluftete loft krever at

konstruksjonen tørkes skikkelig før den lukkes. Fuktinnholdet

i treverket bør være under 15 vol.%. I tillegg

krever løsningen meget god tetthet, så med denne

løsningen kan loftet ikke brukes til lagring.

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

3


SKRÅTAK MED MASSIVE SPERRER AV TRE

4

Skråtak med massive sperrer av tre

Damptette undertak krever et ventilert luftesjikt på undersiden.

Årsaken er todelt. Luftesjiktet skal sørge for at innebygget fukt, byggfukt og ev. fukt

som kommer inn senere, skal ha mulighet for å slippe ut. Treverk og andre råteutsatte

materialer må aldri stenges inne mellom to damptette sjikt, da det kan føre til

omfattende fuktskader. Samtidig skal det hindre at sne smelter og senere fryser til is

ved takutstikket ved at takflaten holdes så kald som mulig.

På taksperrene legges en vindsperre i form av duk eller plater. Deretter fores taket på

med min. 50 mm, avhengig av fall og lengde, for å sikre god lufting.

Det er meget viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt for å unngå luftlekkasjer inn i

konstruksjonen.

Hele sperrehøyden fylles med glassull. For takkonstruksjoner med knevegg og /eller

hanebjelke kan isolasjonstykkelsen med fordel økes disse stedene uten at det stjeler

bruksvolum. Ved store isolasjonstykkelser kan det med fordel isoleres i to lag slik at

skjøter forskyves, og man har bedre kontroll med utførelsen. Ruller kan f.eks. rulles

kontinuerlig i overgangen mellom tak og hanebjelke.

Dampsperre monteres på undersiden av sperrene slik at folieskjøten overlappes

0,5 meter inn over tak og vegg.

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet slik at inntil

1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Denne løsningen

kalles inntrukket dampsperre og den nærmest eliminerer faren for at dampsperresjiktet

blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom.

Takkonstruksjoner må alltid forankres for å hindre at taket forskyves eller blåser av i

hardt vær. Hvordan man skal forankre og hvor mye er avhengig av beliggenhet.

Forankring må prosjekteres i hvert enkelt tilfelle.

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Her er 10 råd til grundig isolering av skråtak med massive sperrer av tre:

På taksperrene legges vindsperre av f.eks. porøse asfaltimpregnerte trefiberplater. Taktro fôres opp minimum 50

mm for å gi god lufting.

1) Hele sperrehøyden fylles med glassull. Dampsperre monteres på undersiden av sperrene, slik at folieskjøten

overlappes 0,5 m inn over tak og vegg.

2) Det er veldig viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt i taket, slik at luftlekkasjer hindres og dermed reduserer faren

for kondens.

3) Takkonstruksjonen må forankres til veggen, som igjen er forankret til fundament, for å hindre at taket blåser av i

sterk vind.

4) Tre og andre råteutsatte materialer må ikke stenges inne mellom to damptette sjikt. Dette for å unngå mugg og

råteskader.

5) Å la isoleringen følge hele skråtaket er en god løsning som er lett å utføre.

6) Damptette undertak må ha et ventilert luftsjikt på

undersiden for at fuktighet skal kunne slippe ut.

7) Takkonstruksjoner over oppvarmede rom må luftes både for å hindre at snø skal smelte og senere fryse til is ved

takutstikket og for at fuktighet skal kunne tørke ut.

8) I takkonstruksjoner vil 2 - lags isolering ofte være hensiktsmessig. Ruller kan rulles ut kontinuerlig i f.eks.

overgangen mellom skråvegg og hanebjelke.

9) I takkonstruksjoner hvor det benyttes hanebjelke og knevegg kan isolasjonstykkelsen med fordel økes utover

forskriftskravet uten at det stjeler bruksvolum.

10) I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte fuktsperresjiktet, slik at inntil en 1/4- del av isolasjonen ligger på

den Fig. varme 5. Skråtak siden av med dampsperren. massive sperrer Dette av for tre å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/ perforere

fuktsperren. OBS! Gjelder ikke bad.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Sperrehøyde

[mm]

X 33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm sperre 48 mm sperre

PROFF

35

A 37 38 X 33

PROFF

35

A 37 38

150 148 0,251 0,263 0,273 0,279 0,260 0,271 0,282 0,287

200 198 0,192 0,201 0,209 0,213 0,199 0,208 0,216 0,200

250 248 0,156 0,163 0,169 0,173 0,162 0,168 0,175 0,179

300 296 0,132 0,138 0,143 0,146 0,137 0,143 0,148 0,151

350 346 0,114 0,119 0,124 0,126 0,118 0,123 0,128 0,130

400 396 0,100 0,104 0,109 0,111 0,104 0,108 0,113 0,115

450 446 0,089 0,093 0,098 0,099 0,093 0,097 0,101 0,102

500 496 0,081 0,084 0,088 0,090 0,084 0,087 0,091 0,093

Brannmotstand

REI 15 / REI 30 1 eller 2 eller 3 / REI 60 4

1)

Forutsetter himling av 15 mm branngips

2)

1) Forutsetter min. himling 250 av mm 15 fastholdt mm branngips isolasjon. Ståltråd/- nett eller 23 x 48 mm trelekter c/c 400 mm og 12 mm spon

3)

12,5 mm gips, sperre 36 x 248, lekter 23 x 48 c/c 600 mm og 9 mm gips (GU)

2)

4)

Forutsetter min. 250 mm fastholdt isolasjon. Ståltråd/- nett eller 23x48 mm trelekter c/ c 400 mm og 12 mm spon

15 mm branngips, 100 mm stålbånd, 23 x 48 mm lekt c/c 300 mm, sperre 48 x 248 mm og 9 mm gips (GU)

3)12,5 mm gips, sperre 36x248, lekter 23x48 c/ c 600 mm og 9 mm gips (GU)

4)15 mm branngips, 100 mm stålbånd, 23x48 mm lekt c/ c 300 mm, sperre 48x248 mm og 9 mm gips (GU)


Skråtak med kombinert undertak og vindsperre

Takkonstruksjon med undertak som er vindtett, vannavvisende og samtidig diffusjonsåpent.

I og med at produktet er diffusjonsåpent er det ikke nødvendig med

eget luftesjikt siden all lufting forgår mellom undertaket og tekking av stein eller

plater. Dimensjonen på sløyfer og lekter må økes, som regel til 36 mm for å sørge

for tilstrekkelig lufting. Det finnes egne tabeller som viser sløyfetykkelse i forhold til

takvinkel. Siden produktet er både vindtett, vannavvisende og dampåpent så legges

isolasjonen helt oppunder undertaket. Løsningen sparer både tid og materialer.

Kombinert undertak og vindsperre leveres både på rull og i plateformat.

Takkonstruksjonen må ha lufting. Årsaken er todelt. Luftesjiktet skal sørge for at

innebygget fukt, byggfukt og ev. fukt som kommer inn senere, skal ha mulighet for å

slippe ut. Treverk og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne mellom to

damptette sjikt, da det kan føre til omfattende fuktskader. Samtidig skal det hindre

at sne smelter og senere fryser til is ved takutstikket ved at takflaten holdes så kald

som mulig.

Hele sperrehøyden fylles med glassull fra takfot til møne(anbefalt løsning ved bruk

av kombinert undertak og vindsperre). Ved store isolasjonstykkelser kan det med

fordel isoleres i to lag slik at skjøter forskyves, og man har bedre kontroll med utførelsen.

Dampsperre monteres på undersiden av sperrene. Her er dampsperren vist som

inntrukket løsning.

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet slik at inntil

1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Denne løsningen

kalles inntrukket dampsperre og den nærmest eliminerer faren for at dampsperresjiktet

blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom.

Takkonstruksjoner må alltid forankres for å hindre at taket forskyves eller blåser av i

hardt vær. Hvordan man skal forankre og hvor mye er avhengig av beliggenhet.

Forankring må prosjekteres i hvert enkelt tilfelle.

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Dette gjelder takkonstruksjon med undertak som er vindtett, vanntett og samtidig

diffusjonsåpent. Det vil fungere som både undertak og vindsperre i ett.

Luftesjiktet blir da direkte under tekningen av takstein eller plater. Sløyfene bør være høyere enn normalt, f.eks. 36

mm, for å sikre tilstrekkelig utlufting.

Hele sperrehøyden fylles med glassull. Dampsperren her vist med inntrukket løsning.

Det er veldig viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt i taket, slik at luftlekkasjer hindres og dermed reduserer faren for

kondens.

Takkonstruksjonen må forankres til veggen, som igjen er forankret til fundament, for å hindre at taket blåser av i sterk

vind.

Tre og andre råteutsatte materialer må ikke stenges inne mellom to damptette sjikt. Dette for å unngå mugg og

råteskader.

Å la isoleringen følge hele skråtaket er en god løsning som er lett å utføre.

Damptette undertak må ha et ventilert luftsjikt på

undersiden for at fuktighet skal kunne slippe ut.

Takkonstruksjoner over oppvarmede rom må luftes både for å hindre at snø skal smelte og senere fryse til is ved

takutstikket og for at fuktighet skal kunne tørke ut.

Kombinert undertak og vindsperre, er et vind- og vanntett, men samtidig et dampåpent produkt som tillater at man

kan isolere hele taksperren uten eget luftesjikt. Luftingen skjer mellom undertaket og taktekkingen. Produktet finnes

både i rull- og plateformat.

I takkonstruksjoner vil 2 - lags isolering ofte være hensiktsmessig. Ruller kan rulles ut kontinuerlig i f.eks.

overgangen mellom skråvegg og hanebjelke.

I takkonstruksjoner hvor det benyttes hanebjelke og knevegg kan isolasjonstykkelsen med fordel økes utover

forskriftskravet uten at det stjeler bruksvolum.

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket Fig. dampsperre. 6. Skråtak med Husk kombinert å ha minst undertak 3 ganger og så vindsperre mye

isolasjon på utsiden av dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges

innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS: Gjelder ikke bad.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Sperrehøyde

[mm]

X 33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm sperre 48 mm sperre

PROFF

35

A 37 38 X 33

PROFF

35

A 37 38

150 148 0,251 0,263 0,273 0,279 0,260 0,271 0,282 0,287

200 198 0,192 0,201 0,209 0,213 0,199 0,208 0,216 0,200

250 248 0,156 0,163 0,169 0,173 0,162 0,168 0,175 0,179

300 296 0,132 0,138 0,143 0,146 0,137 0,143 0,148 0,151

350 346 0,114 0,119 0,124 0,126 0,118 0,123 0,128 0,130

400 396 0,100 0,104 0,109 0,111 0,104 0,108 0,113 0,115

450 446 0,089 0,093 0,098 0,099 0,093 0,097 0,101 0,102

500 496 0,081 0,084 0,088 0,090 0,084 0,087 0,091 0,093

Brannmotstand

REI 15 / REI 30 1 eller 2

1)

Forutsetter himling av 15 mm branngips.

2)

Forutsetter min. 250 mm fastholdt isolasjon. Ståltråd/- nett eller 23 x 48 mm trelekter c/c 400 mm og 12 mm spon.

5


SKRÅTAK MED SPERRER AV I- BJELKER MED KOMBINERT UNDERTAK OG

6

Skråtak med sperrer av I-bjelker med kombinert

undertak og vindsperre

Takkonstruksjon med I-bjelker og undertak som er vindtett, vannavvisende og samtidig

diffusjonsåpent. I og med at produktet er diffusjonsåpent er det ikke nødvendig

med eget luftesjikt siden all lufting forgår mellom undertaket og tekking av stein eller

plater. Dimensjonen på sløyfer og lekter må økes, som regel til 36 mm for å sørge

for tilstrekkelig lufting. Det finnes egne tabeller som viser sløyfetykkelse i forhold til

takvinkel. Siden produktet er både vindtett, vannavvisende og dampåpent så legges

isolasjonen helt oppunder undertaket. Løsningen sparer både tid og materialer.

Kombinert undertak og vindsperre leveres både på rull og i plateformat.

Takkonstruksjonen må ha lufting. Årsaken er todelt. Luftesjiktet skal sørge for at

innebygget fukt, byggfukt og ev. fukt som kommer inn senere, skal ha mulighet for å

slippe ut. Treverk og andre råteutsatte materialer må aldri stenges inne mellom to

damptette sjikt, da det kan føre til omfattende fuktskader. Samtidig skal det hindre

at sne smelter og senere fryser til is ved takutstikket ved at takflaten holdes så kald

som mulig.

På I-bjelkene monteres det dampåpne undertaket. Hele sperrehøyden fylles med

glassull fra takfot til møne(anbefalt løsning ved bruk av kombinert undertak og vindsperre).

Når hele hulrommet fylles så legges to GLAVA® I-bjelkeplater mot hverandre.

Alternativt kan det benyttes GLAVA® Stålstenderplate i steget og vanlig plate/

rull mellom flensene.

Dampsperren monteres på undersiden av sperrene, og skal overlappe dampsperren

på vegg.

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte dampsperresjiktet slik at inntil

1/4-del av isolasjonen ligger på den varme siden av dampsperren. Denne løsningen

kalles inntrukket dampsperre og den nærmest eliminerer faren for at dampsperresjiktet

blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l. OBS! Gjelder ikke bad/våtrom.

Takkonstruksjoner må alltid forankres for å hindre at taket forskyves eller blåser av i

hardt vær. Hvordan man skal forankre og hvor mye er avhengig av beliggenhet.

Forankring må prosjekteres i hvert enkelt tilfelle.

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

På VINDSPERRE

I- bjelkene monteres vindsperre. Hulrommet isoleres med GLAVA® I- bjelkeplate. Fylles hele I- bjelkehoyden,

benyttes to I- bjelkeplater mot hverandre.

Det kan også legges GLAVA® Stålstenderplate/ rull i steget i kombinasjon med GLAVA® Plate/ Rull.

Dampsperre monteres på undersiden av sperrene, slik at folieskjøten overlappes 0,5 m inn over tak og vegg.

Det er meget viktig å få til et kontinuerlig lufttett sjikt i taket, slik at luftlekkasjer hindres og dermed reduserer faren for

kondens.

Takkonstruksjonen må forankres til veggen, som igjen er forankret til fundament, for å hindre at taket blåser av i sterk

vind.

Tre og andre råteutsatte materialer må ikke stenges inne mellom to damptette sjikt. Dette for å unngå mugg og

råteskader.

Å la isoleringen følge hele skråtaket er en god løsning som er lett å utføre.

Damptette undertak må ha et ventilert luftsjikt på undersiden for at fuktighet skal kunne slippe ut.

Takkonstruksjoner over oppvarmede rom må luftes både for å hindre at snø skal smelte (og fryse til is ved

takutstikket) og for at fuktighet skal kunne tørke ut.

Kombinert undertak og vindsperre, er et vind- og vanntett, men samtidig et dampåpent produkt som tillater at man

kan isolere hele taksperren uten eget luftesjikt. Luftingen skjer mellom undertaket og taktekkingen. Produktet finnes

både i rull- og plateformat.

I takkonstruksjoner vil 2 - lags isolering ofte være hensiktsmessig. Ruller kan rulles ut kontinuerlig i f.eks.

overgangen mellom skråvegg og hanebjelke.

I takkonstruksjoner hvor det benyttes hanebjelke og knevegg kan isolasjonstykkelsen med fordel økes utover

forskriftskravet uten at det stjeler bruksvolum.

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte fuktsperresjiktet, slik at inntil en 1/4- del av isolasjonen ligger på den

Fig. 7. Skråtak med sperrer av I-bjelker med kombinert

varme siden av dampsperren. Dette for å redusere faren for at blant annet elektriker skal ødelegge/ perforere

undertak og vindsperre

fuktsperren. OBS! Gjelder ikke bad.

Isolasjonstykkelse

[mm]

I- bjelke

høyde

[mm]

X 33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

200 200 0,189 0,198 0,206 0,211

250 250 0,153 0,160 0,167 0,171

300 300 0,129 0,135 0,141 0,145

350 350 0,111 0,116 0,121 0,124

400 400 0,098 0,102 0,107 0,109

450 450 0,087 0,091 0,095 0,097

500 500 0,079 0,083 0,086 0,088

Brannmotstand REI 15 / REI 30 1 / REI 60 2

1) Forutsetter himling av av 15 15 mm mm branngips.

2)

2 x 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

2) 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

Forskriftskrav "TEK10" for tak

Termisk: U- verdi ≤ 0,13 [W/ m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/ m 2 K]

Brann: Seforskrifter


Tak med kaldt loft

Det benyttes GLAVA® Takstolplate og GLAVA® Rafteplate.

Rafteplate med impregnert kraftpapir sørger for fri åpning mot luftespalten i raftet.

Ved bruk av Takstolplate får man et kontinuerlig isolasjonssjikt over undergurten.

Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi en stripe (min. 1 m) med vindsperre

langs raftet. Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp til samme

høyde som isolasjonen før gulvbord/plater legges ut.

Dampsperre monteres med overlapp. Her vist med inntrukket løsning.

GLAVA® Takstolplate, som finnes både med og uten papir, har utskjæring for undergurten

i takstolen, slik at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/undergurten.

GLAVA® Rafteplate benyttes ytterst ved raftet. Platen er formskåret og belagt med

impregnert kraftpapir som fungerer som vindbeskyttelse.

Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som

høyden på undergurten/ bjelken. Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å

redusere faren for gjennomgående åpninger.

Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet kan ha papir på overflaten for å

hindre at kald luft får sirkulere/utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også

hindre at støv og smuss trenger ned i isolasjonen.

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

TAK MED KALDT LOFT

Det benyttes GLAVA® Takstolplate og GLAVA® Rafteplate.

Rafteplate med impregnert kraftpapir sørger for fri åpning mot luftespalten i raftet. Ved bruk av Takstolplate får man

et kontinuerlig isolasjonssjikt over undergurten. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi en stripe (min. 1

m) med vindsperre langs raftet. Skal loftet benyttes til lagringsplass, må det lektes opp til samme høyde som

isolasjonen før gulvbord/ plater legges ut. Dampsperre monteres med overlapp. Her vist med inntrukket løsning.

GLAVA® Takstolplate, som finnes både med og

uten papir, har utskjæring for undergurten i takstolen, slik at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/

undergurten.

GLAVA® Rafteplate benyttes innerst ved raftet. Platen er formskåret og belagt med impregnert kraftpapir som

fungerer som vindbeskyttelse.

Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som høyden på undergurten/ bjelken.

Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å redusere faren for gjennomgående åpninger.

Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp til samme høyde som isolasjonstykkelsen, før gulvbord legges

ut.

Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet bør ha papir på overflaten for å redusere sjansen for konveksjon

samt å hindre at kald luft får sirkulere / utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også hindre at støv og smuss

trenger ned i isolasjonen.

Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med f. eks. forhudningspapp

over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre utlufting av isolasjonen.

Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve

loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og

vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare for

brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Et godt

montert Fig. 8. Tak undertak med kaldt med tette loft skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet.

Isolasjonstykkelse

[mm]

X 33

U- verdi [W/m 2 K]

48 x 98 mm undergurt 48 x 148 mm undergurt

PROFF

35

A 37 38 X 33

PROFF

35

A 37 38

200 0,172 0,183 0,193 0,197 0,183 0,192 0,201 0,206

250 0,139 0,146 0,154 0,157 0,144 0,151 0,159 0,162

275 0,126 0,133 0,140 0,143 0,130 0,137 0,144 0,147

300 0,115 0,121 0,128 0,131 0,119 0,125 0,131 0,134

350 0,099 0,104 0,110 0,112 0,101 0,107 0,112 0,115

400 0,086 0,091 0,096 0,098 0,088 0,093 0,098 0,100

450 0,077 0,081 0,085 0,087 0,078 0,083 0,087 0,089

500 0,069 0,073 0,077 0,079 0,070 0,074 0,078 0,080

Brannmotstand REI 15¹ / REI 30² / REI 60 3

1) Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23x48 mm c/c 300 mm

1)

2) Forutsetter

Forutsetter himling

himling

av

av

12,5

15 mm

mm

branngips,

gipsplate eller

spikerslag

12 mm

23

sponplate

x 73 mm

og

c/c

fastholdt

400 mm

isolasjon, lekter 23 x 48 mm c/c 300 mm

2)

Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

3) 3) 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

2 x 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

Forskriftskrav "TEK10" for tak

7


Tak med kaldt uluftet loft

8

På sperrene monteres kombinert undertak og vindsperre. Det er et vind-/vanntett og

dampåpent produkt som gjør at man kan bygge loftet uten lufting.

Luftingen skjer mellom undertak og tekking av stein eller plater. Benytt GLAVA® Takstolplate

for et kontinuerlig isolasjonssjikt. Dampsperren skal monteres med omlegg

og klemte skjøter, og skal overlappe dampsperren på vegg. Løsningen gir redusert

fare for brannspredning via loftet, god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging

i isolasjonen. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste bygninger.

GLAVA® Takstolplate, som finnes både med og uten papir, har utskjæring for undergurten

i takstolen, slik at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/undergurten.

Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som

høyden på undergurten/bjelken. Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å

redusere faren for gjennomgående åpninger.

Kalde uluftete loft krever at konstruksjonen tørkes skikkelig før den lukkes. Fuktinnholdet

i treverket bør være under 15 vol.%. I tillegg krever løsningen meget god

tetthet, så med denne løsningen kan loftet ikke brukes til lagring.

Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning.

All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det

fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og vindsperre. Kaldt,

uluftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare

for brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging

i isolasjonen. Et godt montert undertak med tette skjøter og

avslutninger vil bidra til takets lufttetthet.

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

TAK MED KALDT ULUFTET LOFT

På sperrene monteres kombinert undertak og vindsperre. Det er et vind- / vanntett og dampåpent produkt som gjør

at man kan bygge loftet uten lufting.

Luftingen skjer mellom undertak og tekking. Benytt GLAVA® Takstolplate for et kontinuerlig isolasjonssjikt.

Dampsperren skal monteres med omlegg, klemte skjøter og skal overlappe fuktsperren på vegg. Løsningen gir

redusert fare for brannspredning via loftet, god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i

isolasjonen. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste bygninger.

GLAVA® Takstolplate, som finnes både med og

uten papir, har utskjæring for undergurten i takstolen, slik at man får et kontinuerlig isolasjonssjikt over bjelken/

undergurten.

Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som høyden på undergurten/ bjelken.

Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å redusere faren for gjennomgående åpninger.

Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp til samme høyde som isolasjonstykkelsen, før gulvbord legges

ut.

Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve

loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og

vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare for

Fig. 9. Tak med kaldt uluftet loft

brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Et godt

montert undertak med tette skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet.

Isolasjonstykkelse

(mm)

X 33

U- verdi (W/m²K)

48 x 98 mm undergurt 48 x 148 mm undergurt

PROFF

35

A 37 38 X 33

PROFF

35

A 37 38

200 0,172 0,183 0,193 0,197 0,183 0,192 0,201 0,206

250 0,139 0,146 0,154 0,157 0,144 0,151 0,159 0,162

275 0,126 0,133 0,140 0,143 0,130 0,137 0,144 0,147

300 0,115 0,121 0,128 0,131 0,119 0,125 0,131 0,134

350 0,099 0,104 0,110 0,112 0,101 0,107 0,112 0,115

400 0,086 0,091 0,096 0,098 0,088 0,093 0,098 0,100

450 0,077 0,081 0,085 0,087 0,078 0,083 0,087 0,089

500 0,069 0,073 0,077 0,079 0,070 0,074 0,078 0,080

Brannmotstand

REI 15 1 / REI 30 2 / REI 60 3

1) Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23x48 mm c/c 300 mm

1)

Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23 x 48 mm c/c 300 mm

2) 2) Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

3) 3) 2 x 15 mm branngips i i himling, himling, spikerslag spikerslag 23 23 x 73 x 73 mm mm c/c c/c 400 400 mm mm


Tak med kaldt loft, I-bjelker

Mellom I-bjelkene benyttes GLAVA® I-bjelkeplate. GLAVA® Stålstenderplate kan

benyttes i kombinasjon med vanlig GLAVA® Plate/Rull.

Er ønsket isolasjonstykkelse høyere enn I-bjelkehøyden, rull ut et isolasjonslag over

og på tvers av I-bjelkeretningen. Skal loftet benyttes til lagringsplass, må det lektes

opp til samme høyde som isolasjonen, før gulvbord/plater legges ut. Dampsperre

monteres på undersiden av bjelkene.

Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet kan ha papir på overflaten for å

hindre at kald luft får sirkulere /utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også

hindre at støv og smuss trenger ned i isolasjonen.

Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m)

med vindsperre over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre utlufting av

isolasjonen.

Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning.

All lufting av taket skjer i taket. Selve loftsrommet er uluftet og uten åpninger til det

fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og vindsperre. Kaldt,

uluftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare

for brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging

i isolasjonen.

Et godt montert undertak med tette skjøter og avslutninger vil bidra til takets

lufttetthet. Kalde uluftete loft krever at konstruksjonen tørkes skikkelig før den

lukkes. Fuktinnholdet i treverket bør være under 15 vol.%. I tillegg krever løsningen

meget god tetthet, så med denne løsningen kan loftet ikke brukes til lagring.

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

TAK MED KALDT LOFT, I- BJELKER

Mellom I- bjelkene benyttes GLAVA® I- bjelkeplate. GLAVA® Stålstenderplate kan benyttes i kombinasjon med

vanlig GLAVA® Plate/ Rull.

Er ønsket isolasjonstykkelse høyere enn I- bjelkehøyden, rull ut et isolasjonslag på tvers av bjelkeretningen. Skal

loftet benyttes til lagringsplass, må det lektes opp til samme høyde som isolasjonen, før gulvbord/ plater legges ut.

Dampsperre monteres på undersiden av bjelkene.

Når det ikke benyttes Takstolplate bør første isolasjonslag ha samme tykkelse som høyden på undergurten/ bjelken.

Deretter rulles neste isolasjonslag ut på tvers for å redusere faren for gjennomgående åpninger.

Skal loftet benyttes til lagringsplass må det lektes opp til samme høyde som isolasjonstykkelsen, før gulvbord legges

ut.

Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet bør ha papir på overflaten for å redusere sjansen for konveksjon

samt å hindre at kald luft får sirkulere / utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også hindre at støv og smuss

trenger ned i isolasjonen.

Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med f. eks. forhudningspapp

over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre utlufting av isolasjonen.

Uluftede loftsløsninger er forholdsvis nytt, men har vist seg som en god løsning. All lufting av taket skjer i taket. Selve

loftsrommet Fig. 10. Tak er med uluftet kaldt og uten uluftet åpninger loft, I-bjelker til det fri. Løsningen forutsetter at det brukes en kombinert undertak og

vindsperre. Kaldt, ikke luftet loftsrom kan brukes på de fleste typer bygninger. Løsningen gir redusert fare for

brannspredning via loftet, samt god beskyttelse mot innblåsing av sne og kaldluftsinntrenging i isolasjonen. Et godt

montert undertak med tette skjøter og avslutninger vil bidra til takets lufttetthet.

Isolasjonstykkelse

[mm]

X 33

PROFF

35

U- verdi [W/m 2 K]

A37 38

200 0,186 0,195 0,204 0,208

220 0,170 0,178 0,186 0,190

250 0,151 0,158 0,165 0,168

300 0,127 0,133 0,139 0,142

350 0,109 0,114 0,120 0,122

400 0,096 0,101 0,105 0,108

450 0,086 0,090 0,094 0,096

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2 / REI 60 3

1) Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23x48 mm c/c 300 mm

1)

Forutsetter himling av 12,5 mm gipsplate eller 12 mm sponplate og fastholdt isolasjon, lekter 23 x 48 mm c/c 300 mm

2) Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

2)

Forutsetter himling av 15 mm branngips, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

3) 2 x 15

15

mm

mm

branngips

branngips

i

i

himling,

himling,

spikerslag

spikerslag

23

23

x 73

x 73

mm

mm

c/c

c/c

400

400

mm

mm

Termisk: U- verdi ≤ 0,13 [W/ m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/ m 2 K]

Brann: Seforskrifter

9


Oppforet tretak på betong

Tretaket bygges vanligvis opp med sviller og stolper med dimensjon 48 x 98 mm.

Det legges ut ett lag GLAVA® Plate/Rull i 50 mm tykkelse slik at platene fyller rommet

mellom svillene. Deretter rulles det ut GLAVA® Rull i ønsket tykkelse på tvers av det

første laget. Hulrommet mellom stolpene fylles med strimler av glassull i tykkelse

tilsvarende det andre laget. Isolasjonen legges før taktro monteres. Det bør være

minimum 0,4 m klaring mellom isolasjonen og tretakets laveste punkter. Horisontal

avstivning ivaretas som regel av gesimsoppbygget eller f.eks. med skråbånd.

10

Det øverste isolasjonslaget mot det kalde loftet kan ha papir på overflaten for å

hindre at kald luft får sirkulere /utlufte isolasjonen. Et produkt med papir vil også

hindre at støv og smuss trenger ned i isolasjonen.

Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m)

med vindsperre over isolasjonen langs raftet. Dette for å hindre utlufting av

isolasjonen.

Fig. 11. Oppforet tretak på betong

Isolasjonstykkelse

[mm]

X 33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A37 38

200 0,163 0,172 0,181 0,186

250 0,131 0,139 0,146 0,150

300 0,110 0,116 0,123 0,126

350 0,095 0,100 0,106 0,108

400 0,083 0,088 0,093 0,095

Brannmotstand

U-verdien forutsetter bjelke 48 x 98 98 mm

Avhengig av betongdekkets tykkelse og armering

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]


Flatt yttertak

GLAVA® Plate/Rull monteres mellom bjelkene.

Vindsperren klemmes over skjøtene med skråskårede bjelker/lekter som danner fall.

Det er viktig at luftingen økes, 70-100 mm. Under bjelkene monteres dampsperre

med klemte skjøter. Deretter legges himling av plater eller panel. Flate tak har

liten mulighet for effektiv lufting og kan da betraktes som varme tak, og man må da

benytte innvendig nedløp, for å hindre isdannelse i takrennene. Slike tak har relativt

liten sikkerhet mot inndrev av snø og regn, spesielt på steder med høye vindhastigheter.

Faren for kondensering er større ved denne taktypen, og man er avhengige av

vindtrykksforskjeller for å få til en effektiv lufting. For å hindre lekkasjer er en god

gjennomføring av tettesjiktene ekstremt viktig, da tettesjiktene sammen med luftesjiktet

skal holde takflaten kald for å redusere ising.

Mindre takflater, f.eks. tak til mindre boliger og tilbygg, kan fungere under de samme

betingelser som for skrå tak med lufting, gitt at man utformer raftet med tanke på å

hindre snø og regn inndrev. Store takflater anbefales bygd som kompakte tak.

11

FLATT YTTERTAK

GLAVA® Plate/ Rull monteres mellom bjelkene.

Fig. 12. Flatt yttertak

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelse

[mm]

Bjelkehøyde

[mm]

X 33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm bjelke 48 mm bjelke

Proff

35

A 37 38 X 33

Proff

35

A 37 38

200 198 0,189 0,197 0,206 0,210 0,196 0,204 0,213 0,217

250 246 0,154 0,161 0,168 0,172 0,160 0,167 0,174 0,177

275 271 0,141 0,147 0,154 0,157 0,146 0,153 0,159 0,162

300 296 0,130 0,135 0,141 0,144 0,135 0,140 0,146 0,149

325 321 0,120 0,125 0,131 0,134 0,125 0,130 0,135 0,138

350 346 0,112 0,117 0,122 0,124 0,116 0,121 0,126 0,129

400 396 0,098 0,103 0,107 0,109 0,102 0,107 0,111 0,113

Brannmotstand REI 15 / REI 30 1 / REI 60 2

U-verdier beregnet med VEMPRO vindsperre

1)

1)

Forutsetter

Forutsetter

himling

himling

av

av

15

15

mm

mm

branngips,

branngips,

lekter

lekter

23

23

x 73

x 73

mm

mm

c/c

c/c

400

400

mm

mm

2)

2 x 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm

2) 15 mm branngips i himling, spikerslag 23 x 73 mm c/c 400 mm


12

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]


Yttervegger

Generelt

• Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen.

Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre

innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra

inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen

med påfølgende kondensering.

• I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å flytte

dampsperresjiktet slik at inntil 1/4-del av isolasjonen

ligger på den varme siden av dampsperren.

Denne løsningen kalles inntrukket dampsperre

og den nærmest eliminerer faren for at damsperresjiktet

blir perforert av skjult elektrisk anlegg e.l.

OBS! Gjelder ikke bad/våtrom.

• Vindsperren plasseres utenfor varmeisolasjonen.

Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte

sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen.

Den skal også hindre at slagregn og

annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen,

skal trenge videre inn i konstruksjonen.

• Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig .

Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens

tykkelse.

• Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre

forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til

innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn

med separat avstivning med GLAVA® avstivningsstag,

innfelte bord i stenderverket e.l.

• På værutsatte steder må ytterveggene forankres til

grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning.

• Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

• Oppvarming av bygget skal først begynne etter at

dampsperre er montert. Hvis ikke kan det lett

oppstå kondens i ytre deler av konstruksjonen.

Kjelleryttervegger

For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler

vi at minimum 10 cm av isolasjonen legges utvendig.

Det er viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og

fuktskader på grunn av kondens. Når det isoleres på

innsiden reduseres varmetapet til mur/betongveggen

og den blir kaldere, og sjansen for kondensering øker.

Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt

betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden

brukes maks. 50 mm for betong- og murvegger og

70-100 mm for lettklinker- og porebetongvegger.

Dampsperre benyttes kun i innvendig påforede

kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil

halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer

uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde.

Det bør av samme grunn heller ikke benyttes

veggbelegg eller maling med stor dampmotstand.

For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes

STYROFOAM 250 SL-A-N når du skal tilbakefylle med

drenerende masser. Perimate DI-A-N er alternativet

der det tilbakefylles med stedlige masser. Perimate har

drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere

bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig.

Nye beregningsforutsetninger for

U-verdier

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering

av ytterveggen. Frem til 2012 har U-verdien for

yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun

utgjør stendere satt opp i c/c 600 mm, i tillegg til en

toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere,

og andre produsenters U-verditabeller, samt at det er

dette som var beskrevet i gjeldene anvisning 471.012

fra SINTEF Byggforsk.

I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi

snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse

med vinduer og dører, det faktum av vegglengder

ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller

toppsviller, ekstra stendere i forbindelse med hjørner

og der hvor konsentrerte laster skal føres ned.

Den nevnte anvisningen (471.012) er nå oppdatert,

utvidet og publisert. Den reelle treandelen pr. kvm vegg

blir nå lagt til grunn for beregningene.

GLAVA® synliggjør dette ved å bruke fire tabeller.

- Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av

tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel

(hhv 36 og 48 mm stender)

- Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 16 og 22 % treandel

(hhv 36 og 48 mm stender)

- Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel

(hhv 36 og 48 mm stender)

- Vegg med romhøyde 2,4 m uten dører og vinduer.

U-verdien forutsetter stendere c/c 600 mm, med enkel

topp- og bunnsvill. Veggfelt med 9 og 12 % treandel

(hhv 36 og 48 mm stender)

Verdien er beregnet etter NS-EN ISO 10211, som er en

tredimensjonal beregning. Erfaringsmessig vil dette

bedre U-verdien på tusendelsnivå.

13


Yttervegg med gjennomgående stendere

Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse.

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs

trefiberplate el. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed

reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen

fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i

konstruksjonen.

14

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak. Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 13. Yttervegg med gjennomgående stendere og VEMPRO vindsperre


400 396 0,112 0,116 0,120 0,122 0,122 0,126 0,130 0,131

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

Yttervegg med gjennomgående stendere og VEMPRO vindsperre

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel

(hhv 36 og 48 mm stender).

U- verdi[W/ m 2 K]

Isolasjonstykkelstykkelse

Stender-

36 mm stender U- verdi [W/m 2 K] 48 mm stender

Isolasjonstykkelstykkelse

Extrem PROFF A 37

Extrem PROFF A 37

[mm] Stender-

[mm] Glava 36 Glava mm stender Glava 48 Glava

Glava

mm stender Glava

38

38

[mm]

[mm] 33 35

33 35

Extrem PROFF A 37 Extrem PROFF

38

A 37 38

150 148 0,259 33 0,269 35 0,279 0,283 0,274 33 0,283 35 0,292 0,299

200 150 198 148 0,200 0,259 0,207 0,269 0,215 0,279 0,219 0,283 0,213 0,274 0,220 0,283 0,227 0,292 0,299 0,232

225 200 223 198 0,179 0,200 0,186 0,207 0,193 0,215 0,197 0,219 0,192 0,213 0,199 0,220 0,205 0,227 0,232 0,208

250 225 246 223 0,164 0,179 0,170 0,186 0,176 0,193 0,180 0,197 0,175 0,192 0,181 0,199 0,187 0,205 0,191 0,208

300 250 296 246 0,138 0,164 0,143 0,170 0,148 0,176 1,152 0,180 0,148 0,175 0,153 0,181 0,158 0,187 0,161 0,191

350 300 346 296 0,119 0,138 0,124 0,143 0,129 0,148 0,131 1,152 0,128 0,148 0,133 0,153 0,137 0,158 0,139 0,161

400 350 396 346 0,105 0,119 0,109 0,124 0,113 0,129 0,115 0,131 0,113 0,128 0,117 0,133 0,120 0,137 0,123 0,139

Brannmotstand 400 396 0,105 0,109 REI 0,113 30 1 / REI 0,115 60 2

0,113 0,117 0,120 0,123

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

1) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 alle x 98 mm tabeller: stender 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm 1) stendere Gjelder og ikke 9,5 mm for 36 GU. x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med

Stort

VEMPRO

næringsbygg,

vindsperre

romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

U- verdi[W/ m 2 K]

Stort Stort næringsbygg, næringsbygg, romhøyde romhøyde 3,5 m. 3,5 m.

Veggfelt med med 20 20 og 26 og % 26 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender).

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 148 0,289 0,298 0,307 0,311 0,316 0,324 0,332 0,336

200 198 0,225 0,231 0,240 0,242 0,246 0,253 0,260 0,263

225 223 0,202 0,208 0,215 0,218 0,222 0,228 0,233 0,236

250 246 0,185 0,191 0,196 0,199 0,203 0,209 0,214 0,216

300 296 0,157 0,162 0,166 0,169 0,172 0,176 0,181 0,182

350 346 0,135 0,139 0,144 0,146 0,149 0,153 0,157 0,159

400 396 0,119 0,123 0,127 0,128 0,132 0,135 0,138 0,140

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill

Tabellen Veggfelt med viser 9 og U-verdier 12 % treandel med (hhv stendere 36 og 48 c/c mm stender) 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Veggfelt Med VEMPRO med 9 vindsperre og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Brannmotstand

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

REI 30 1 / REI 60 2

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Boligblokk, Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

Veggfelt med med 16 og 1622 og % 22 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender).

Med

Boligblokk,

VEMPRO

rekkehus,

vindsperre

barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelstykkelse

Stender-

36 mm stender

U- verdi [W/m 2 K]

U- verdi[W/ m 2 K] 48 mm stender

Isolasjonstykkelstykkelse

A 37 38

A 37 38

[mm] Stender-

[mm] Extrem 36 PROFF mm stender Extrem 48 PROFF mm stender

33 35

33 35

[mm]

[mm] Extrem PROFF

Extrem PROFF

150 148 0,274 A 37 38

A 37 38

33 0,283 35 0,292 0,297 0,296 33 0,304 35 0,313 0,317

200 150 198 148 0,213 0,274 0,219 0,283 0,228 0,292 0,230 0,297 0,230 0,296 0,237 0,304 0,244 0,313 0,248 0,317

225 200 223 198 0,191 0,213 0,197 0,219 0,204 0,228 0,207 0,230 0,207 0,230 0,213 0,237 0,219 0,244 0,222 0,248

250 225 246 223 0,174 0,191 0,180 0,197 0,186 0,204 0,189 0,207 0,190 0,207 0,195 0,213 0,201 0,219 0,203 0,222

300 250 296 246 0,148 0,174 0,153 0,180 0,158 0,186 0,160 0,189 0,160 0,190 0,165 0,195 0,170 0,201 0,172 0,203

350 300 346 296 0,127 0,148 0,132 0,153 0,136 0,158 0,139 0,160 0,139 0,160 0,143 0,165 0,147 0,170 0,149 0,172

400 350 396 346 0,112 0,127 0,116 0,132 0,120 0,136 0,122 0,139 0,122 0,139 0,126 0,143 0,130 0,147 0,131 0,149

Brannmotstand

400 396 0,112 0,116 0,120

REI 30 1 0,122

/ REI 60 2

0,122 0,126 0,130 0,131

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 148 0,242 0,252 0,262 0,268 0,253 0,263 0,273 0,279

200 198 0,186 0,194 0,202 0,207 0,196 0,203 0,211 0,216

225 223 0,168 0,175 0,182 0,186 0,176 0,183 0,190 0,194

250 246 0,153 0,159 0,166 0,170 0,161 0,167 0,173 0,177

300 296 0,129 0,134 0,140 0,143 0,135 0,141 0,146 0,149

350 346 0,111 0,116 0,121 0,123 0,117 0,122 0,126 0,129

400 396 0,098 0,102 0,106 0,109 0,103 0,107 0,111 0,114

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

Yttervegg med 12 mm trefiberplate

15


Yttervegg med gjennomgående stendere

Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse.

Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate. Den skal hindre

at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen.

Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger

igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal diffundere

ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre med

klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

16

Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet. Isolasjonseffekten er proporsjonal med

isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 14. Yttervegg med gjennomgående stendere og vindsperre av

12 mm trefiberplate


Yttervegg med gjennomgående stendere og vindsperre av 12 mm trefiberplate

350 400 346 396 0,124 0,110 0,128 0,113 0,132 0,117 0,135 0,119 0,134 0,119 0,138 0,123 0,143 0,126 0,145 0,128

Brannmotstand 400 396 0,110 0,113 0,117 REI 30 1 0,119 / REI 60 2

0,119 0,123 0,126 0,128

Brannmotstand

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

Forutsetter Veggfelt med 13 normal og 17 % praktisert treandel (hhv vindusandel 36 og 48 mm i stender) småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel

(hhv Med vindsperre 36 og 48 av mm 12 mm stender). trefiberplate

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 148 0,246 0,255 0,264 0,268 0,261 0,269 0,278 0,282

200 198 0,192 0,199 0,206 0,210 0,204 0,211 0,218 0,221

225 223 0,173 0,180 0,186 0,189 0,184 0,191 0,197 0,200

250 246 0,159 0,165 0,171 0,174 0,169 0,175 0,181 0,184

300 296 0,134 0,139 0,145 0,147 0,144 0,150 0,149 0,153

350 346 0,117 0,121 0,125 0,128 0,125 0,129 0,133 0,135

400 396 0,103 0,107 0,111 0,113 0,110 0,114 0,118 0,120

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med vindsperre og 12 mm trefiberplate

U- verdi[W/ m 2 K]

Isolasjonstykkelstykkelse

Stender-

36 mm stender U- verdi [W/m 2 K] 48 mm stender

Extrem 36 PROFF mm stender Extrem 48 PROFF

A 37 38

mm stender A 37 38

33 35

33 35

[mm]

[mm] Extrem PROFF

Extrem PROFF

150 148 0,274 A 37 38

A 37 38

33 0,281 35 0,290 0,293 0,297 33 0,303 35 0,311 0,315

Isolasjonstykkelse

[mm] Stendertykkelse

[mm]

150 200 148 198 0,274 0,214 0,281 0,221 0,290 0,227 0,293 0,231 0,297 0,234 0,303 0,239 0,311 0,246 0,315 0,249

200 225 198 223 0,214 0,194 0,221 0,200 0,227 0,205 0,231 0,209 0,234 0,211 0,239 0,217 0,246 0,222 0,249 0,225

225 250 223 246 0,194 0,178 0,200 0,183 0,205 0,189 0,209 0,191 0,211 0,195 0,217 0,200 0,222 0,204 0,225 0,207

250 300 246 296 0,178 0,151 0,183 0,156 0,189 0,160 0,191 0,163 0,195 0,165 0,200 0,170 0,204 0,174 0,207 0,176

300 350 296 346 0,151 0,131 0,156 0,135 0,160 0,139 0,163 0,142 0,165 0,144 0,170 0,148 0,174 0,152 0,176 0,154

350 400 346 396 0,131 0,116 0,135 0,120 0,139 0,123 0,142 0,125 0,144 0,128 0,148 0,131 0,152 0,134 0,154 0,136

Brannmotstand 400 396 0,116 0,120 0,123 0,125 0,128 0,131 0,134 0,136

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

17

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med vindsperre og 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 148 0,260 0,268 0,277 0,281 0,279 0,286 0,294 0,298

200 198 0,203 0,210 0,217 0,220 0,219 0,225 0,232 0,235

225 223 0,183 0,190 0,196 0,199 0,198 0,204 0,210 0,212

250 246 0,168 0,174 0,180 0,182 0,182 0,187 0,193 0,195

300 296 0,143 0,147 0,152 0,155 0,154 0,159 0,164 0,166

350 346 0,124 0,128 0,132 0,135 0,134 0,138 0,143 0,145

400 396 0,110 0,113 0,117 0,119 0,119 0,123 0,126 0,128

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Vegg Tabellen med viser høyde U-verdier 2,4 m uten med vinduer stendere og dører. c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Viser Veggfelt en U- med verdi 9 med og kun 12 stendere % treandel c/ c 60 (hhv cm, 36 samt og en 48 topp- mm og stender). bunnsvill

Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelstykkelse

Stender-

36 mm stender

U- verdi [W/m 2 K]

U- verdi[W/ m 2 K] 48 mm stender

Extrem 36 PROFF mm stender Extrem 48 PROFF

A 37 38

mm stender A 37 38

33 35

33 35

[mm]

[mm] Extrem PROFF

Extrem PROFF

150 148 0,232 A 37 38

A 37 38

33 0,241 35 0,250 0,255 0,242 33 0,251 35 0,260 0,265

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

150 200 148 198 0,232 0,180 0,241 0,188 0,250 0,195 0,255 0,199 0,242 0,189 0,251 0,196 0,260 0,203 0,265 0,207

200 225 198 223 0,180 0,162 0,188 0,169 0,195 0,176 0,199 0,179 0,189 0,171 0,196 0,177 0,203 0,183 0,207 0,187

225 250 223 246 0,162 0,149 0,169 0,155 0,176 0,161 0,179 0164 0,171 0,156 0,177 0,162 0,183 0,168 0,187 0,171

250 300 246 296 0,149 0,126 0,155 0,131 0,161 0,136 0,139 0164 0,156 0,132 0,162 0,137 0,168 0,142 0,171 0,145

300 350 296 346 0,126 0,109 0,131 0,114 0,136 0,118 0,139 0,121 0,132 0,115 0,137 0,119 0,142 0,124 0,145 0,126

350 400 346 396 0,109 0,096 0,114 0,100 0,118 0,104 0,121 0,106 0,115 0,101 0,119 0,105 0,124 0,109 0,126 0,111

Brannmotstand 400 396 0,096 0,100 REI 0,104 30 1 / REI 0,106 60 2

0,101 0,105 0,109 0,111

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

1) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 x alle 98 mm tabeller: stender 1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med vindsperre og 12 mm trefiberplate

Isolasjons-

Stender-

U- verdi[W/ m 2 K]


Yttervegg med innvendig påforing

Bindingsverket utføres med stendere og 48 x 48 mm spikerslag påforet innvendig.

Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien

på tusendelsnivå.

18

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket

dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig

påforing, men husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren,

i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor

dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS: Gjelder ikke bad.

Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at

fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende

kondensering.

Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper

dampsperren i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate

el. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten

av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som

trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene

bør fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med isolasjonens

tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger.

Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn

med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 15. Yttervegg med innvendig påforing og VEMPRO vindsperre


Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

Yttervegg med innvendig påforing og VEMPRO vindsperre

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel

(hhv 36 og 48 mm stender).

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt Veggfelt med med 20 20 og og 26 % 26 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender).

Med VEMPRO vindsperre

U- verdi [W/m 2 K]

U- verdi [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelstykkelse

36 mm stender 48 mm stender

Stender-

Isolasjonstykkelse

[mm]

tykkelse [mm] Extrem PROFF

Extrem PROFF

Stender-

36 mm stender 48 mm stender

[mm]

[mm] Extrem PROFF A 37 38 Extrem PROFF A 37 38

33 35 A 37 38 33 35 A 37 38

33 35

33 35

150

150

98 + 48

98 + 48

0,260

0,260

0,271

0,271

0,281

0,281

0,286

0,286

0,272

0,272

0,281

0,281

0,291

0,291

0,295

0,295

200

200

148 + 48

148 + 48

0,200

0,200

0,208

0,208

0,216

0,216

0,220

0,220

0,211

0,211

0,217

0,217

0,226

0,226

0,230

0,230

250

250

198 + 48

198 + 48

0,163

0,163

0,170

0,170

0,176

0,176

0,179

0,179

0,172

0,172

0,178

0,178

0,185

0,185

0,188

0,188

275

275

223 + 48

223 + 48

0,149

0,149

0,155

0,155

0,161

0,161

0,164

0,164

0,158

0,158

0,164

0,164

0,170

0,170

0,172

0,172

300

300

246 + 48

246 + 48

0,138

0,138

0,144

0,144

0,149

0,149

0,152

0,152

0,147

0,147

0,152

0,152

0,157

0,157

0,160

0,160

350

350

296 + 48

296 + 48

0,120

0,120

0,124

0,124

0,129

0,129

0,131

0,131

0,127

0,127

0,132

0,132

0,136

0,136

0,138

0,138

400

400

346 + 48

346 + 48

0,105

0,105

0,109

0,109

0,114

0,114

0,116

0,116

0,112

0,112

0,116

0,116

0,120

0,120

0,122

0,122

Brannmotstand

Brannmotstand

REI 30 1 / REI 60 2

REI 30 1 / REI 60 2

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Boligblokk, Veggfelt med rekkehus, 16 og barnehage, 22 % treandel romhøyde (hhv 36 2,4 m. og 48 mm stender).

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

Med VEMPRO vindsperre

U- verdi [W/m 2 K]

U- verdi[W/ m 2 K]

Isolasjonstykkelstykkelse

36 mm stender 48 mm stender

Stender-

Isolasjonstykkelse

[mm]

tykkelse [mm] Extrem PROFF

Extrem PROFF

Stender-

36 mm stender 48 mm stender

[mm]

[mm] Extrem PROFF A 37 38 Extrem PROFF A 37 38

33 35 A 37 38 33 35 A 37 38

33 35

33 35

150

150

98 + 48

98 + 48

0,279

0,215

0,289

0,222

0,298

0,230

0,303

0,234

0,295

0,229

0,303

0,234

0,312

0,243

0,316

0,246

200

0,200

148 + 48

148 + 48

0,215

0,174

0,222

0,181

0,230

0,187

0,234

0,191

0,229

0,186

0,234

0,192

0,243

0,198

0,246

0,201

250

250

198 + 48

198 + 48

0,174

0,160

0,181

0,165

0,187

0,171

0,191

0,174

0,186

0,172

0,192

0,177

0,198

0,182

0,201

0,185

275

75

223 + 48

223 + 48

0,160

0,148

0,165

0,154

0,171

0,159

0,174

0,161

0,172

0,160

0,177

0,164

0,182

0,169

0,185

0,172

300

300

246 + 48

246 + 48

0,148

0,129

0,154

0,132

0,159

0,137

0,161

0,139

0,160

0,138

0,164

0,142

0,169

0,147

0,172

0,148

350

350

296 + 48

296 + 48

0,129

0,113

0,132

0,117

0,137

0,121

0,139

0,123

0,138

0,122

0,142

0,126

0,147

0,129

0,148

0,131

400

400

346 + 48

346 + 48

0,113

0,100

0,117

0,104

0,121

0,107

0,123

0,109

0,112

0,110

0,126

0,113

0,129

0,116

0,131

0,117

Brannmotstand

Brannmotstand

REI 30 1 / REI 60 2

REI 30 1 / REI 60 2

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 98 + 48 0,297 0,307 0,316 0,320 0,318 0,325 0,333 0,337

200 148 + 48 0,229 0,236 0,244 0,247 0,247 0,250 0,260 0,262

250 198 + 48 0,186 0,193 0,198 0,202 0,201 0,206 0,212 0,215

275 223 + 48 0,171 0,176 0,181 0,184 0,186 0,190 0,195 0,198

300 246 + 48 0,158 0,163 0,168 0,170 0,172 0,176 0,181 0,184

350 296 + 48 0,137 0,140 0,145 0,147 0,149 0,153 0,157 0,158

400 346 + 48 0,120 0,124 0,128 0,130 0,131 0,135 0,139 0,140

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill

Tabellen viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med Veggfelt VEMPRO med 9 vindsperre og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 98 + 48 0,241 0,251 0,262 0,267 0,247 0,258 0,268 0,274

200 148 + 48 0,185 0,194 0,202 0,206 0,192 0,200 0,208 0,212

250 198 + 48 0,151 0,158 0,165 0,168 0,157 0,164 0,170 0,173

275 223 + 48 0,138 0,144 0,151 0,154 0,144 0,150 0,156 0,159

300 246 + 48 0,128 0,134 0,140 0,142 0,133 0,139 0,145 0,148

350 296 + 48 0,111 0,116 0,121 0,123 0,116 0,120 0,125 0,128

400 346 + 48 0,097 0,102 0,106 0,108 0,102 0,106 0,111 0,113

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

19

1) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 x alle 98 mm tabeller: stender

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm 1) stendere Gjelder og ikke 9,5 for mm 36 GU. x 98 mm stender

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre


Yttervegg med innvendig påforing

Bindingsverket utføres med stendere og 48 x 48 mm spikerslag påforet innvendig.

Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien

på tusendelsnivå.

20

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket

dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig

påforing, men husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren,

i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges innenfor

dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS: Gjelder ikke bad.

Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at

fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende

kondensering.

Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper

dampsperren i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Utvendig monteres et vindsperresjikt av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind

blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen.

Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger

igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene

bør fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal med

isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 16. Yttervegg med innvendig påforing og vindsperre av

12 mm trefiberplate


Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 1) Brannmotstand Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

REI 30 1 / REI 60 2

400

350

346 + 48

296 + 48

0,110

0,110

0,114

0,114

0,118

0,118

0,120

0,120

0,119

0,119

0,122

0,122

0,126

0,126

0,128

0,128

Brannmotstand

400 346 + 48 0,098 0,102

REI 30 1 / REI 60 2

0,106 0,107 0,106 0,110 0,113 0,114

1) Brannmotstand Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

REI 30 1 / REI 60 2

Yttervegg med innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Enebolig, romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

Stort Veggfelt næringsbygg, med 20 og 26 % treandel romhøyde (hhv 3,5 36 og m. 48 mm stender)

normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

Stort Med vindsperre næringsbygg, av 12 romhøyde mm trefiberplate 3,5 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

(hhv 36 og 48 mm stender).

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

U- verdi[W/ m 2 K]

Isolasjonstykkelstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Stender-

36 mm stender 48 mm stender

U- verdi [W/m 2 K]

[mm]

[mm]

Isolasjonstykkelstykkelstykkelstykkelse

33 35

33 35

Stender-

Isolasjons-

Stender-

Extrem PROFF

Extrem PROFF

36 mm stender 48 mm stender

36 mm stender A 37 38

48 mm stender A 37 38

[mm]

[mm] Extrem PROFF

Extrem PROFF

[mm]

[mm] Extrem PROFF

Extrem PROFF

A 37 38

A 37 38

150 98 + 48 0,279 0,287 0,297 A 37 0,301 38 0,296 0,303

33 35

33 35

33 35

33 35

0,312 A 37 0,316 38

150 98 + 48 0,247 0,256 0,266 0,271 0,257 0,266 0,275 0,280

200

150

148 + 48

98 + 48

0,220

0,279

0,226

0,287

0,233

0,297

0,236

0,301

0,233

0,296

0,240

0,303

0,246

0,312

0,249

0,316

200 148 + 48 0,193 0,200 0,208 0,211 0,201 0,209 0,216 0,220

250

200

198 + 48

148 + 48

0,178

0,220

0,185

0,226

0,190

0,233

0,193

0,236

0,193

0,233

0,198

0,240

0,203

0,246

0,204

0,249

250 198 + 48 0,157 0,164 0,170 0,173 0,166 0,172 0,178 0,181

275

250

223 + 48

198 + 48

0,165

0,178

0,170

0,185

0,175

0,190

0,177

0,193

0,177

0,193

0,181

0,198

0,187

0,203

0,190

0,204

275 223 + 48 0,145 0,150 0,156 0,159 0,153 0,158 0,164 0,166

300

275

246 + 48

223 + 48

0,153

0,165

0,158

0,170

0,162

0,175

0,165

0,177

0,166

0,177

0,170

0,181

0,174

0,187

0,176

0,190

300 246 + 48 0,134 0,140 0,145 0,148 0,142 0,147 0,152 0,155

350

300

296 + 48

246 + 48

0,132

0,153

0,137

0,158

0,141

0,162

0,143

0,165

0,145

0,166

0,148

0,170

0,152

0,174

0,154

0,176

350 296 + 48 0,116 0,121 0,126 0,128 0,124 0,128 0,133 0,135

400

350

346 + 48

296 + 48

117

0,132

0,121

0,137

0,125

0,141

0,126

0,143

0,128

0,145

0,131

0,148

0,135

0,152

0,136

0,154

400 346 + 48 0,103 0,107 0,111 0,113 0,110 0,113 0,117 0,119

Brannmotstand

400 346 + 48 0,117 0,121

REI 30 1 / REI 60 2

0,125 0,126 0,128 0,131 0,135 0,136

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill

Veggfelt Veggfelt med med 16 og 1622 og % 22 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender).

Veggfelt Tabellen med med høyde viser 9 og U-verdier 2,4 12 % m treandel uten vinduer med (hhv stendere 36 og og dører. 48 mm c/c stender) 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Viser Med Veggfelt vindsperre en U- med verdi av med 912 og kun mm 12 stendere trefiberplate % treandel c/ c 60 (hhv cm, 36 samt og en 48 topp- mm og stender). bunnsvill

Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

U- verdi [W/m 2 K]

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

U- verdi[W/ m 2 K]

Isolasjonstykkelstykkelstykkelstykkelse

Stender-

Isolasjons-

Stender-

36 mm stender 48 mm stender

36 mm stender 48 mm stender

[mm]

[mm]

[mm]

[mm]

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 98 + 48 0,263 0,272 0,281 0,286 0,276 0,285 0,294 0,298

200 148 + 48 0,206 0,213 0,220 0,224 0,217 0,224 0,231 0,234

250 198 + 48 0,168 0,174 0,180 0,183 0,179 0,185 0,191 0,193

275 223 + 48 0,155 0,160 0,165 0,168 0,165 0,170 0,175 0,178

300 246 + 48 0,144 0,149 0,154 0,156 0,154 0,159 0,163 0,166

350 296 + 48 0,124 0,129 0,134 0,136 0,134 0,138 0,142 0,144

400 346 + 48 0,110 0,114 0,118 0,120 0,119 0,122 0,126 0,128

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 98 + 48 0,230 0,240 0,250 0,254 0,236 0,246 0,255 0,260

200 148 + 48 0,179 0,187 0,195 0,198 0,185 0,192 0,200 0,204

250 198 + 48 0,146 0,153 0,159 0,163 0,152 0,158 0,165 0,168

275 223 + 48 0,134 0,140 0,146 0,149 0,140 0,145 0,151 0,154

300 246 + 48 0,125 0,130 0,136 0,139 0,130 0,135 0,141 0,143

350 296 + 48 0,108 0,113 0,118 0,120 0,113 0,118 0,122 0,125

400 346 + 48 0,096 0,100 0,104 0,106 0,100 0,104 0,108 0,110

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60

21

1) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 alle x 98 tabeller: mm stender

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjons-

Stender-

U- verdi[W/ m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender


Yttervegg med utvendig påforing

Bindingsverket utføres med stendere og 48 x 48 mm spikerslag påforet utvendig.

Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien

på tusendelsnivå.

Ved horisontal påforing monteres ytterste sjikt av isolasjonen samtidig med oppsettingen

av vindsperren i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate el.

Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten

av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som

trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

22

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 17. Yttervegg med utvendig påforing og VEMPRO vindsperre


Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

Yttervegg med utvendig påfôring og VEMPRO vindsperre

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel

(hhv 36 og 48 mm stender).

U- verdi [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelstykkelse

Stender-

36 mm stender U- verdi[ W/m 2 K] 48 mm stender

Isolasjonstykkelstykkelse

Extrem PROFF

Extrem PROFF

Stender-

[mm]

[mm]

36 mm stender 48 mm stender

A 37 38

A 37 38

[mm]

[mm] 33 35

33 35

Extrem PROFF

Extrem PROFF

A 37 38

A 37 38

150 98 + 48 0,260 33 0,271 35 0,281 0,286 0,272 33 0,281 35 0,291 0,295

150 200 148 98 + + 48 48 0,260 0,200 0,271 0,208 0,281 0,216 0,286 0,220 0,272 0,211 0,281 0,217 0,291 0,226 0,295 0,230

200 250 148 198 + 48 0,200 0,163 0,208 0,170 0,216 0,176 0,220 0,179 0,211 0,172 0,217 0,178 0,226 0,185 0,230 0,188

250 275 198 223 + 48 0,163 0,149 0,170 0,155 0,176 0,161 0,179 0,164 0,172 0,158 0,178 0,164 0,185 0,170 0,188 0,172

275 300 223 246 + 48 0,149 0,138 0,155 0,144 0,161 0,149 0,164 0,152 0,158 0,147 0,164 0,152 0,170 0,157 0,172 0,160

300 350 246 296 + 48 0,138 0,120 0,144 0,124 0,149 0,129 0,152 0,131 0,147 0,127 0,152 0,132 0,157 0,136 0,160 0,138

350 400 296 346 + 48 0,120 0,105 0,124 0,109 0,129 0,114 0,131 0,116 0,127 0,112 0,132 0,116 0,136 0,120 0,138 0,122

Brannmotstand 400 346 + 48 0,105 0,109 REI 0,114 30 1 / REI 0,116 60 2 0,112 0,116 0,120 0,122

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

1) 2) Ved Gjelder bruk ikke av 15 for mm 36 x branngips, 98 mm stender min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

Veggfelt med med 16 og 1622 og % 22 treandel % treandel (hhv 36 (hhv og 4836 mm og stender) 48 mm stender).

Med VEMPRO vindsperre

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender) U- verdi [W/m 2 K]

Med Isolasjonstykkelstykkelse

VEMPRO vindsperre Stender-

36 mm stender 48 mm stender

[mm]

[mm] Extrem PROFF U- verdi [W/m Extrem

2 K] PROFF

A 37 38

A 37 38

Isolasjonstykkelstykkelse

Stender-

33 35

33 35

36 mm stender 48 mm stender

[mm] 150 98 [mm] + 48 0,279 0,289 0,298 0,303 0,295 0,303 0,312 0,316

Extrem PROFF

Extrem PROFF

A 37 38

A 37 38

200 148 + 48 0,215 33 0,222 35 0,230 0,234 0,229 33 0,234 35 0,243 0,246

150 250 198 + + 48 48 0,215 0,174 0,222 0,181 0,230 0,187 0,234 0,191 0,229 0,186 0,234 0,192 0,243 0,198 0,246 0,201

0,200 275 148 223 + 48 0,174 0,160 0,181 0,165 0,187 0,171 0,191 0,174 0,186 0,172 0,192 0,177 0,198 0,182 0,201 0,185

250 300 198 246 + 48 0,160 0,148 0,165 0,154 0,171 0,159 0,174 0,161 0,172 0,160 0,177 0,164 0,182 0,169 0,185 0,172

350 75 223 296 + 48 0,148 0,129 0,154 0,132 0,159 0,137 0,161 0,139 0,160 0,138 0,164 0,142 0,169 0,147 0,172 0,148

300 400 246 346 + 48 0,129 0,113 0,132 0,117 0,137 0,121 0,139 0,123 0,138 0,112 0,142 0,126 0,147 0,129 0,148 0,131

Brannmotstand 350 296 + 48 0,113 0,117 REI 0,121 30 1 / REI 0,123 60 2

0,122 0,126 0,129 0,131

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

[mm]

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill

Veggfelt Tabellen med viser 9 og U-verdier 12 % treandel med (hhv stendere 36 og 48 mm c/c stender) 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Med Veggfelt VEMPRO med vindsperre 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

400 346 + 48 0,100 0,104 0,107 0,109 0,110 0,113 0,116 0,117

1) Fotnotene Gjelder gjelder ikke for alle 36 tabeller: x 98 mm 1) stender Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere 1) og Gjelder 9 mm ikke GU. for 36 x 98 mm stender

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Extrem

33

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 98 + 48 0,241 0,251 0,262 0,267 0,247 0,258 0,268 0,274

200 148 + 48 0,185 0,194 0,202 0,206 0,192 0,200 0,208 0,212

250 198 + 48 0,151 0,153 0,165 0,168 0,157 0,164 0,170 0,173

275 223 + 48 0,138 0,144 0,151 0,154 0,144 0,150 0,156 0,159

300 246 + 48 0,128 0,134 0,140 0,142 0,133 0,139 0,145 0,148

350 296 + 48 0,111 0,116 0,121 0,123 0,116 0,120 0,125 0,128

400 346 + 48 0,097 0,102 0,106 0,108 0,102 0,106 0,111 0,113

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 98 + 48 0,297 0,307 0,316 0,320 0,318 0,325 0,333 0,337

200 148 + 48 0,229 0,236 0,244 0,247 0,247 0,250 0,260 0,262

250 198 + 48 0,186 0,193 0,198 0,202 0,201 0,206 0,212 0,215

275 223 + 48 0,171 0,176 0,181 0,184 0,186 0,190 0,195 0,198

300 246 + 48 0,158 0,163 0,168 0,170 0,172 0,176 0,181 0,184

350 296 + 48 0,137 0,140 0,145 0,147 0,149 0,153 0,157 0,158

400 346 + 48 0,120 0,124 0,128 0,130 0,131 0,135 0,139 0,140

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

23

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

Yttervegg med 12 mm trefiberplate


Yttervegg med utvendig påforing

Bindingsverket utføres med stendere og 48 x 48 mm spikerslag påforet utvendig.

Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien

på tusendelsnivå.

Ved horisontal påforing monteres ytterste sjikt av isolasjonen samtidig med oppsettingen

av vindsperren av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser inn i

det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal også

hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen, skal

trenge videre inn i konstruksjonen.

24

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet. Isolasjonseffekten er proporsjonal med

isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 18. Yttervegg med utvendig påforing og vindsperre av

12 mm trefiberplate


Brannmotstand REI 30 1 / REI 60

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2 Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU

Yttervegg med utvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate

Enebolig, romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

(hhv 36 og 48 mm stender).

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

U- verdi [W/m 2 K]

U- verdi [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelstykkelstykkelstykkelse

Stender-

Isolasjons-

Stender-

36 mm stender 48 mm stender

36 mm stender 48 mm stender

[mm]

[mm] Extrem PROFF

Extrem PROFF

[mm]

[mm] Extrem PROFF

Extrem PROFF

A 37 38

A 37 38

A 37 38

33 35

33 35

33 35

33 35

A 37 38

150 98 + 48 0,247 0,256 0,266 0,271 0,257 0,266 0,275 0,280

150 98 + 48 0,279 0,287 0,297 0,301 0,296 0,303 0,312 0,316

200 148 + 48 0,193 0,200 0,208 0,211 0,201 0,209 0,216 0,220

200 148 + 48 0,220 0,226 0,233 0,236 0,233 0,240 0,246 0,249

250 198 + 48 0,157 0,164 0,170 0,173 0,166 0,172 0,178 0,181

250 198 + 48 0,178 0,185 0,190 0,193 0,193 0,198 0,203 0,204

275 223 + 48 0,145 0,150 0,156 0,159 0,153 0,158 0,164 0,166

275 223 + 48 0,165 0,170 0,175 0,177 0,177 0,181 0,187 0,190

300 246 + 48 0,134 0,140 0,145 0,148 0,142 0,147 0,152 0,155

300 246 + 48 0,153 0,158 0,162 0,165 0,166 0,170 0,174 0,176

350 296 + 48 0,116 0,121 0,126 0,128 0,124 0,128 0,133 0,135

350 296 + 48 0,132 0,137 0,141 0,143 0,145 0,148 0,152 0,154

400 346 + 48 0,103 0,107 0,111 0,113 0,110 0,113 0,117 0,119

400 346 + 48 0,117 0,121 0,125 0,126 0,128 0,131 0,135 0,136

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU

Boligblokk, Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

Veggfelt med med 16 og 1622 og % 22 treandel % treandel (hhv 36 og (hhv 48 mm 36 og stender) 48 mm stender).

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 98 + 48 0,263 0,272 0,281 0,286 0,276 0,285 0,294 0,298

200 148 + 48 0,206 0,213 0,220 0,224 0,217 0,224 0,231 0,234

250 198 + 48 0,168 0,174 0,180 0,183 0,179 0,185 0,191 0,193

275 223 + 48 0,155 0,160 0,165 0,168 0,165 0,170 0,175 0,178

300 246 + 48 0,144 0,149 0,154 0,156 0,154 0,159 0,163 0,166

350 296 + 48 0,124 0,129 0,134 0,136 0,134 0,138 0,142 0,144

400 346 + 48 0,110 0,114 0,118 0,120 0,119 0,122 0,126 0,128

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Tabellen Vegg med viser høyde U-verdier 2,4 m uten med vinduer stendere og dører. c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Veggfelt Viser en U- med verdi 9 med og kun 12 % stendere treandel c/ c 60 (hhv cm, 36 samt og en 48 topp- mm og stender). bunnsvill

Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

U- verdi [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelstykkelse

Stender-

36 mm stender 48 mm stender

[mm]

[mm]

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 98 + 48 0,230 0,240 0,250 0,254 0,236 0,246 0,255 0,260

200 148 + 48 0,179 0,187 0,195 0,198 0,185 0,192 0,200 0,204

250 198 + 48 0,146 0,153 0,159 0,163 0,152 0,158 0,165 0,168

275 223 + 48 0,134 0,140 0,146 0,149 0,140 0,145 0,151 0,154

300 246 + 48 0,125 0,130 0,136 0,139 0,130 0,135 0,141 0,143

350 296 + 48 0,108 0,113 0,118 0,120 0,113 0,118 0,122 0,125

400 346 + 48 0,096 0,100 0,104 0,106 0,100 0,104 0,108 0,110

Brannmotstand REI 30 1 / REI 60 2

25

1) Fotnotene Gjelder ikke gjelder for 36 x alle 98 mm tabeller: stender

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm 1) stendere Gjelder og ikke 9 mm for GU. 36 x 98 mm stender

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stendere og 9,5 mm GU.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjons-

Stender-

U- verdi[W/ m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

Ny beregningsforutsetninger for U- verdier.

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

beregningsforutsetninger.

Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60


Yttervegg med stendere av I-profil

Mellom I-profilene monteres GLAVA® I-bjelkeplate, som har utskjæring for flensen i

I-profilen.

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate

e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten

av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som

trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

26

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Fig. 19. Yttervegg med stendere av I-profil og VEMPRO vindsperre

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]


350 350 0,126 0,131 0,136 0,138

400 400 0,111 0,115 0,119 0,121

Yttervegg med stendere av I-profil og VEMPRO vindsperre

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 % treandel

Med VEMPRO vindsperre.

200 170 200 170 0,202 0,235 0,210 0,245 0,218 0,254 0,222 0,258

220 200 220 200 0,184 0,202 0,192 0,210 0,199 0,218 0,203 0,222

240 220 240 220 0,170 0,184 0,176 0,192 0,184 0,199 0,187 0,203

300 240 300 240 0,137 0,170 0,143 0,176 0,149 0,184 0,152 0,187

350 300 350 300 0,118 0,137 0,123 0,143 0,128 0,149 0,130 0,152

400 350 400 350 0,104 0,118 0,108 0,123 0,112 0,128 0,115 0,130

Brannmotstand 400 400 0,104 REI 15 1 / REI 300,108 2

0,112 0,115

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

200 170 200 170 0,215 0,251 0,223 0,260 0,231 0,269 0,235 0,273

220 200 220 200 0,196 0,215 0,204 0,223 0,211 0,231 0,215 0,235

240 220 240 220 0,181 0,196 0,187 0,204 0,195 0,211 0,198 0,215

300 240 300 240 0,146 0,181 0,151 0,187 0,158 0,195 0,160 0,198

350 300 350 300 0,126 0,146 0,131 0,151 0,136 0,158 0,138 0,160

400 350 400 350 0,111 0,126 0,115 0,131 0,119 0,136 0,121 0,138

Brannmotstand 400 400 0,111 REI 15 1 / REI 300,115 2

0,119 0,121

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

1)

Fotnotene Forutsetter ett gjelder lag 15 alle mm tabeller: branngips 1 ) Forutsetter ett lag 12,5 mm gips GN. 2 ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips.

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 % treandel. Med VEMPRO vindsperre.

Veggfelt med 20 % treandel

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

I- profil høyde

Isolasjonstykkelse

33

35

[mm]

Extrem U- PROFF verdi [W/m 2 K]

[mm]

I- profil høyde

A 37 38

[mm]

Extrem PROFF

[mm]

A 37 38

170 170 0,235 33

0,245 35 0,254 0,258

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt Boligblokk, med 16 rekkehus, % treandel barnehage, romhøyde 2,4 m.

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Med VEMPRO vindsperre

Veggfelt Veggfelt med med 16 % 16 treandel % treandel. Med VEMPRO vindsperre.

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

I- profil høyde

Isolasjonstykkelse

33

35

[mm]

Extrem U- PROFF verdi [W/m 2 K]

[mm]

I- profil høyde

A 37 38

[mm]

Extrem PROFF

[mm]

A 37 38

170 170 0,251 33

0,260 35 0,269 0,273

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 % treandel

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Med VEMPRO vindsperre

Veggfelt med 20 % treandel

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

I- profil høyde

Isolasjonstykkelse

33

35

[mm]

Extrem U- PROFF verdi [W/m 2 K]

[mm]

I- profil høyde

A 37 38

[mm]

Extrem PROFF

[mm]

A 37 38

170 170 0,266 33

0,275 35 0,284 0,288

Isolasjonstykkelse

[mm]

I- profil høyde

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

170 170 0,266 0,275 0,284 0,288

200 200 0,228 0,236 0,244 0,248

220 220 0,208 0,216 0,223 0,226

240 240 0,192 0,198 0,206 0,209

300 300 0,155 0,160 0,167 0,169

350 350 0,133 0,138 0,144 0,145

400 400 0,117 0,121 0,125 0,128

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill

Veggfelt med 9 % treandel

Tabellen viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Med VEMPRO vindsperre

Veggfelt med 9 % treandel.

Isolasjonstykkelse

[mm]

I- profil høyde

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

170 170 0,219 0,228 0,237 0,242

200 200 0,188 0,196 0,204 0,208

220 220 0,171 0,179 0,187 0,190

240 240 0,158 0,165 0,172 0,175

300 300 0,127 0,133 0,139 0,142

350 350 0,110 0,115 0,120 0,122

400 400 0,097 0,101 0,106 0,108

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

Yttervegg med 12 mm trefiberplate

27


Yttervegg med stendere av I-profil

Mellom I-profilene monteres GLAVA® I-bjelkeplate, som har utskjæring for flensen i

I-profilen.

Utvendig monteres et vindsperresjikt av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind

blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen.

Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen,

skal trenge videre inn i konstruksjonen.

28

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Fig. 20. Yttervegg med stendere av I-profil og vindsperre av

12 mm trefiberplate

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]


Yttervegg med stendere av I-profil og vindsperre av 12 mm trefiberplate

400 400 0,108 0,112 0,116 0,118

400 400 0,108 0,112 0,116 0,118

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

Brannmotstand REI 15 1 REI 30 2

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

romhøyde 2,4 m.

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 % treandel

Veggfelt med 13 % treandel

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

[mm]

I- profil høyde

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

170 170 0,224 0,233 0,241 0,245

200 200 0,194 0,202 0,209 0,212

220 220 0,178 0,185 0,192 0,195

240 240 0,164 0,171 0,177 0,180

300 300 0,133 0,139 0,144 0,147

350 350 0,115 0,120 0,125 0,127

400 400 0,102 0,106 0,110 0,112

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

Stort næringsbygg, romhøyde romhøyde 3,5 m. 3,5 m.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 20 % treandel % treandel.

Veggfelt med 20 % treandel

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

I- profil høyde

U- verdi [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelse

[mm]

Extrem PROFF

I- profil høyde

U- verdi [W/m 2 K]

[mm]

[mm]

Extrem PROFF A 37 38

[mm]

33

35

A 37 38

33

35

170

170

170

170

0,252

0,252

0,260

0,260

0,268

0,268

0,272

0,272

200

200

200

200

0,219

0,219

0,226

0,226

0,233

0,233

0,236

0,236

220

220

220

220

0,200

0,200

0,207

0,207

0,214

0,214

0,217

0,217

240

240

240

240

0,185

0,185

0,191

0,191

0,197

0,197

0,200

0,200

300

300

300

300

0,150

0,150

0,155

0,155

0,160

0,160

0,163

0,163

350 350 0,130 0,135 0,139 0,141

350 350 0,130 0,135 0,139 0,141

400 400 0,115 0,119 0,123 0,125

400 400 0,115 0,119 0,123 0,125

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

29

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt Veggfelt med med 16 % 16 treandel % treandel.

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

[mm]

I- profil høyde

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

170 170 0,238 0,246 0,255 0,259

200 200 0,206 0,214 0,221 0,224

220 220 0,189 0,196 0,203 0,206

240 240 0,174 0,181 0,187 0,190

300 300 0,142 0,147 0,152 0,155

350 350 0,123 0,127 0,132 0,134

400 400 0,108 0,112 0,116 0,118

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

1) Fotnotene Forutsetter ett gjelder lag 15 alle mm tabeller: branngips

1 ) Forutsetter ett lag 12,5 mm gips GN. 2 ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips.

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Vegg med med høyde høyde 2,4 2,4 m uten m uten vinduer vinduer og dører. og dører.

Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill

Viser Tabellen Veggfelt en U- med viser verdi 9 % med U-verdier treandel kun stendere med c/ stendere c 60 cm, samt c/c 600 en topp- mm, og med bunnsvill enkel topp- og bunnsvill.

Veggfelt Med vindsperre med med 9 % av 9 treandel 12 % treandel. mm trefiberplate

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

I- profil høyde

Isolasjonstykkelse

[mm]

A 37 38

U- verdi [W/m 2 K]

I- profil [mm] høyde

Extrem PROFF

[mm]

Extrem 33

PROFF 35

[mm]

A 37 38

33

35

170 170 0,209 0,218 0,227 0,231

170

200

170

200

0,209

0,181

0,218

0,189

0,227

0,196

0,231

0,200

200

220

200

220

0,181

0,166

0,189

0,173

0,196

0,180

0,200

0,184

220

240

220

240

0,166

0,153

0,173

0,160

0,180

0,166

0,184

0,170

240

300

240

300

0,153

0,124

0,160

0,130

0,166

0,136

0,170

0,138

300

350

300

350

0,124

0,108

0,130

0,112

0,136

0,117

0,138

0,120

350

400

350

400

0,108

0,095

0,112

0,099

0,117

0,103

0,120

0,106

400

Brannmotstand

400 0,095 0,099

REI 15 1 / REI 30 2

0,103 0,106

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

1)

Forutsetter ett lag 15 mm branngips

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 % treandel

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

I- profil høyde

U- verdi [W/m 2 K]

Nye beregningsforutsetninger for U- verdier

Nye beregningsforutsetninger for U- verdier

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

Trevirkemengden beregningsforutsetninger. har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

beregningsforutsetninger.


Yttervegg av I-profil med innvendig påforing

Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere

varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå.

30

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre.

Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig

påforing, men husk å ha minst tre ganger så mye isolasjon på utsiden av

dampsperren, i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer

legges innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad.

Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at

fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende

kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen

og overlapper dampsperren i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Mellom I-profilene monteres GLAVA® I-bjelkeplate, som har utskjæring for flensen i

I-profilen.

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate

e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer

effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet,

som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger.

Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre,

må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Fig. 21. Yttervegg av I-Profil men innvendig påforing og VEMPRO vindsperre

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]


Yttervegg av I-Profil med innvendig påforing og VEMPRO vindsperre

400 350 + 48 x 48 0,111 0,115 0,120 0,122

450 400 + 48 x 48 0,099 0,103 0,107 0,109

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Forutsetter 15 mm branngips

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 % treandel.

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Stendertykkelse[mm]

Extrem U- PROFF verdi [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelse

33

35

[mm]

Stendertykkelse[mm]

Extrem PROFF

A 37 38

[mm]

A 37 38

220 170 + 48 x 48 0,185 33

0,193 35 0,201 0,204

250 220 200 170 + 48 x 48 0,164 0,185 0,171 0,193 0,178 0,201 0,181 0,204

270 250 220 200 + 48 x 48 0,153 0,164 0,159 0,171 0,165 0,178 0,168 0,181

290 270 240 220 + 48 x 48 0,142 0,153 0,148 0,159 0,154 0,165 0,157 0,168

350 290 300 240 + 48 x 48 0,119 0,142 0,124 0,148 0,129 0,154 0,131 0,157

400 350 350 300 + 48 x 48 0,104 0,119 0,108 0,124 0,113 0,129 0,115 0,131

450 400 400 350 + 48 x 48 0,093 0,104 0,097 0,108 0,101 0,113 0,103 0,115

Brannmotstand 450 400 + 48 x 48 0,093 REI 15 1 / REI 30 0,097 2

0,101 0,103

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Forutsetter 15 mm branngips

¹) Forutsetter 15 mm branngips

250 220 200 170 + 48 x 48 0,176 0,199 0,183 0,207 0,190 0,214 0,192 0,217

270 250 220 200 + 48 x 48 0,164 0,176 0,170 0,183 0,176 0,190 0,179 0,192

290 270 240 220 + 48 x 48 0,153 0,164 0,158 0,170 0,164 0,176 0,167 0,179

350 290 300 240 + 48 x 48 0,127 0,153 0,132 0,158 0,137 0,164 0,139 0,167

400 350 350 300 + 48 x 48 0,111 0,127 0,115 0,132 0,120 0,137 0,122 0,139

450 400 400 350 + 48 x 48 0,099 0,111 0,103 0,115 0,107 0,120 0,109 0,122

Brannmotstand 450 400 + 48 x 48 0,099 REI 15 1 / REI 30 0,103 2

0,107 0,109

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Forutsetter 15 mm branngips

¹) Fotnotene Forutsetter gjelder 15 mm branngips alle tabeller: 1 ) Forutsetter ett lag 12,5 mm gips GN. 2 ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt Stort næringsbygg, med 20 % romhøyde treandel. 3,5 m.

Veggfelt med 20 % treandel

Med VEMPRO vindsperre

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 16 % treandel

Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

Med VEMPRO vindsperre

Veggfelt med med 16 % 16 treandel % treandel.

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Stendertykkelse[mm]

Extrem U- PROFF verdi [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelse

33

35

[mm]

Stendertykkelse[mm]

Extrem PROFF

A 37 38

[mm]

A 37 38

220 170 + 48 x 48 0,199 33

0,207 35 0,214 0,217

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 % treandel

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Med VEMPRO vindsperre

Veggfelt med 20 % treandel

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Stendertykkelse[mm]

Extrem U- PROFF verdi [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelse

33

35

[mm]

Stendertykkelse[mm]

Extrem PROFF

A 37 38

[mm]

A 37 38

220 170 + 48 x 48 0,213 33

0,220 35 0,227 0,231

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

220 170 + 48 x 48 0,213 0,220 0,227 0,231

250 200 + 48 x 48 0,189 0,195 0,202 0,204

270 220 + 48 x 48 0,175 0,181 0,187 0,190

290 240 + 48 x 48 0,163 0,169 0,175 0,177

350 300 + 48 x 48 0,135 0,140 0,145 0,147

400 350 + 48 x 48 0,119 0,122 0,127 0,129

450 400 + 48 x 48 0,106 0,110 0,113 0,115

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Forutsetter 15 mm branngips

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill

Tabellen Veggfelt med viser 9 % U-verdier treandel Med med VEMPRO stendere vindsperre c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Veggfelt med 9 % treandel.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

220 170 + 48 x 48 0,171 0,179 0,186 0,190

250 200 + 48 x 48 0,151 0,158 0,165 0,169

270 220 + 48 x 48 0,141 0,147 0,154 0,157

290 240 + 48 x 48 0,131 0,138 0,143 0,146

350 300 + 48 x 48 0,110 0,115 0,120 0,122

400 350 + 48 x 48 0,096 0,101 0,105 0,108

450 400 + 48 x 48 0,086 0,090 0,094 0,096

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Forutsetter 15 mm branngips

Yttervegg med 12 mm trefiberplate

31


Yttervegg av I-profil med innvendig påforing

Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere

varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå.

Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser

inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal

også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen,

skal trenge videre inn i konstruksjonen.

32

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre.

Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig

påforing, men husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren,

i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges

innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad.

Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at

fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende

kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen

og overlapper dampsperren i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Mellom I-profilene monteres GLAVA® I-bjelkeplate, som har utskjæring for flensen i

I-profilen.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse. Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger.

Benyttes det ikke platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må

en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På

værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Fig. 22. Yttervegg av I-profil men innvendig påforing og vindsperre av

12 mm trefiberplate

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]


Brannmotstand 450 400 + 48 x 48 0,097 REI 15 1 / REI 30 0,101 0,105 0,106

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Forutsetter 15 mm branngips

¹) Forutsetter 15 mm branngips

Yttervegg av I-profil med innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate

Enebolig, romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

Forutsetter normal normal praktisert praktisert vindusandel vindusandel i småhus av i småhus tre. av tre. Veggfelt med 13 % treandel.

Veggfelt med 13 % treandel

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

220 170 + 48 x 48 0,179 0,186 0,193 0,196

250 200 + 48 x 48 0,159 0,165 0,172 0,175

270 220 + 48 x 48 0,148 0,154 0,160 0,163

290 240 + 48 x 48 0,138 0,144 0,150 0,152

350 300 + 48 x 48 0,116 0,121 0,125 0,128

400 350 + 48 x 48 0,102 0,106 0,111 0,113

450 400 + 48 x 48 0,091 0,095 0,099 0,100

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Forutsetter 15 mm branngips

33

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 16 % treandel.

Veggfelt med 16 % treandel

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

220 170 + 48 x 48 0,192 0,199 0,205 0,209

250 200 + 48 x 48 0,170 0,176 0,182 0,186

270 220 + 48 x 48 0,158 0,164 0,170 0,173

290 240 + 48 x 48 0,148 0,154 0,159 0,162

350 300 + 48 x 48 0,123 0,129 0,133 0,135

400 350 + 48 x 48 0,109 0,113 0,117 0,119

450 400 + 48 x 48 0,097 0,101 0,105 0,106

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Fotnotene Forutsetter gjelder 15 mm branngips alle tabeller: 1 ) Forutsetter ett lag 12,5 mm gips GN. 2 ) Forutsetter ett lag 15 mm branngips.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 % treandel

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Stender-

Stort næringsbygg, romhøyde romhøyde 3,5 m. 3,5 m.

Stort Veggfelt næringsbygg, med med 20 20 % treandel % romhøyde treandel. 3,5 m.

Veggfelt Med vindsperre med 20 av % 12 treandel mm trefiberplate

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

U- verdi [W/m 2 K]

Stendertykkelse[mm]

Extrem PROFF

Isolasjonstykkelse

Stendertykkelse[mm]

Extrem

[mm]

A 37 38

33

PROFF

35

[mm]

A 37 38

220 170 + 48 x 48 0,205 33

0,212 35

0,218 0,221

220 250 170 200 + 48 48 x 48 48 0,205 0,181 0,212 0,188 0,218 0,193 0,221 0,197

250 270 200 220 + 48 48 x 48 48 0,181 0,169 0,188 0,175 0,193 0,180 0,197 0,183

270 290 220 240 + 48 48 x 48 48 0,169 0,158 0,175 0,163 0,180 0,168 0,183 0,171

290 350 240 300 + 48 48 x 48 48 0,158 0,131 0,163 0.136 0,168 0,141 0,171 0,143

350 400 300 350 + 48 48 x 48 48 0,131 0,116 0.136 0,120 0,141 0,124 0,143 0,126

400 450 350 400 + 48 48 x 48 48 0,116 0,103 0,120 0,107 0,124 0,110 0,126 0,112

Brannmotstand 450 400 + 48 x 48 0,103 REI 15 1 / REI 30 0,107 0,110 0,112

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Forutsetter 15 mm branngips

¹) Forutsetter 15 mm branngips

Vegg med med høyde høyde 2,4 2,4 m uten m uten vinduer vinduer og dører. og dører.

Vegg Tabellen Viser med en U- høyde viser verdi med U-verdier 2,4 m kun uten stendere vinduer med c/ stendere c og 60 dører. cm, samt c/c 600 en topp- mm, og med bunnsvill enkel topp- og bunnsvill.

Viser Veggfelt en U- med med verdi 9 % 9 med treandel % kun treandel. stendere Med vindsperre c/ c 60 cm, av 12 samt mm en trefiberplate topp- og bunnsvill

Veggfelt med 9 % treandel Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

U- verdi [W/m 2 K]

Stendertykkelse[mm]

Extrem PROFF

Isolasjonstykkelse

Stendertykkelse[mm]

Extrem

[mm]

A 37 38

33

PROFF

35

[mm]

A 37 38

220 170 + 48 x 48 0,165 33

0,172 35

0,180 0,183

220 250 170 200 + 48 48 x 48 48 0,165 0,147 0,172 0,153 0,180 0,160 0,183 0,163

250 270 200 220 + 48 48 x 48 48 0,147 0,137 0,153 0,143 0,160 0,149 0,163 0,152

270 290 220 240 + 48 48 x 48 48 0,137 0,128 0,143 0,134 0,149 0,140 0,152 0,142

290 350 240 300 + 48 48 x 48 48 0,128 0,107 0,134 0,112 0,140 0,117 0,142 0,120

350 400 300 350 + 48 48 x 48 48 0,107 0,095 0,112 0,099 0,117 0,103 0,120 0,105

400 450 350 400 + 48 48 x 48 48 0,095 0,084 0,099 0,089 0,103 0,092 0,105 0,094

Brannmotstand 450 400 + 48 x 48 0,084 REI 15 1 / REI 30 0,089 2

0,092 0,094

Brannmotstand REI 15 1 / REI 30 2

¹) Forutsetter 15 mm branngips

¹) Forutsetter 15 mm branngips

Nye beregningsforutsetnger for U- verdier

Nye

Trevirkemengden

beregningsforutsetnger

har en viktig

for

betydning

U- verdier

for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

Trevirkemengden beregningsforutsetninger. har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

beregningsforutsetninger.

Stendertykkelse[mm]

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]


Yttervegg med stender av Iso3

Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse.

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate

el. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer

effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet,

som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

34

Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og anvendes som vanlig trelast. Den

laminerte løsningen med spesialsortert trelast gir et rett og stabilt produkt. I Iso3

benyttes miljøvennlig polyuretan der drivmediumet er vann.

Lambdaverdien for polyuretanskummet er 0,030 W/mK, og det er fire ganger bedre

enn vanlig treverk. Dette gir en effektiv barriere mot overføring av energi (kulde)

gjennom bindingsverket.

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må

ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning.

Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 23. Yttervegg med stender av Iso3 og

VEMPRO vindsperre


Yttervegg med stender av Iso3 og VEMPRO vindsperre

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel

(hhv 47 mm stender).

Isolasjonstykkelse

[mm]

Iso3 høyde

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

250 250 0,145 0,150 0,156 0,158

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

Isolasjonstykkelse

2,4 m uten vinduer og [mm] dører.

Extrem PROFF

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 høyde

Vegg med høyde

Vegg med [mm] høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

A 37 38

Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og 33 bunnsvill 35

Veggfelt Tabellen med viser 12 200% U-verdier treandel (hhv med 47 mm stendere stender) c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

200 0,171 0,179 0,187 0,190

Med Veggfelt VEMPRO med 12 vindsperre % treandel (hhv 47 mm stender).

220 220 0,154 0,162 0,169 0,172

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

250

Iso3

250

høyde

0,135 0,142 0,148 0,151

[mm] 300 [mm]

Extrem PROFF

300 0,117 0,122 0,128 A 37 0,130 38

33

35

Brannmotstand REI 30

200 200 0,171 0,179 0,187 0,190

200 200 0,176 0,184 0,191 0,195

220 220 0,159 0,166 0,172 0,176

Isolasjonstykkelse

250 250 0,138 0,144 0,151 0,154

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 høyde

[mm]

Extrem PROFF

[mm]

A 37 38

300 300 0,120 33

0,126 35

0,131 0,133

Brannmotstand

200 200 0,176

REI 30

0,184 0,191 0,195

220 220 0,159 0,166 0,172 0,176

250 250 0,138 0,144 0,151 0,154

300 300 0,120 0,126 0,131 0,133

Boligblokk, Brannmotstand rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

REI 30

Veggfelt med 22 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 høyde

Boligblokk, Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde [mm] romhøyde 2,4 m. 2,4 Extrem m. PROFF

[mm]

A 37 38

Veggfelt med med 22 22 % treandel % treandel (hhv 47 (hhv mm 47 stender) mm stender). 33

35

Med VEMPRO 200 vindsperre

200 0,182 0,188 0,196 0,199

220 220 0,163 0,170 0,176 0,179

Isolasjonstykkelse

250 [mm] 250 Extrem 0,142 PROFF 0,147 0,153 0,156

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 høyde

[mm]

A 37 38

33

35

300 300 0,124 0,129 0,134 0,136

200

Brannmotstand

200 0,182 0,188

REI 30

0,196 0,199

220 220 0,163 0,170 0,176 0,179

250 250 0,142 0,147 0,153 0,156

300 300 0,124 0,129 0,134 0,136

Stort næringsbygg, Brannmotstand romhøyde 3,5 m.

REI 30

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

220 220 0,168 U- 0,174 verdi [W/m 2 K] 0,179 0,183

Iso3 høyde

250 [mm] 250 Extrem 0,145 PROFF 0,150 0,156 0,158

[mm]

A 37 38

33

35

300 300 0,127 0,132 0,137 0,139

200

Brannmotstand

200 0,187 0,193

REI 30

0,201 0,204

220 220 0,168 0,174 0,179 0,183

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

250

Iso3

250

høyde

0,142 0,147 0,153 0,156

300 [mm]

Extrem PROFF

[mm]

300 0,124 0,129 0,134 A 37 0,136 38

33

35

Brannmotstand

200 200 0,182

REI 30

0,188 0,196 0,199

220 220 0,163 0,170 0,176 0,179

250 250 0,142 0,147 0,153 0,156

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

300 300 0,124

Veggfelt Stort næringsbygg, med 26 % romhøyde treandel 3,5 (hhv m. 47 mm stender).

0,129 0,134 0,136

Veggfelt Brannmotstand med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

REI 30

Med VEMPRO vindsperre

200 200 0,187 0,193 0,201 0,204

220 220 0,168 0,174 0,179 0,183

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

250

Iso3

250

høyde

0,145 0,150 0,156 0,158

300 [mm]

Extrem PROFF

[mm]

300 0,127 0,132 0,137 A 0,139 38

33

35

Brannmotstand

200 200 0,187

REI 30

0,193 0,201 0,204

220 220 0,168 0,174 0,179 0,183

250 250

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

0,145 0,150 0,156 0,158

Viser en U- verdi 300 med kun stendere c/ c 60 300 cm, samt en topp- 0,127 og bunnsvill 0,132 0,137 0,139

Veggfelt med 12 % treandel (hhv 47 mm stender)

Brannmotstand

Med VEMPRO vindsperre

REI 30

Isolasjonstykkelse

romhøyde 3,5 m. [mm]

Extrem PROFF

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 høyde

Stort næringsbygg,

[mm]

A 37 38

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

33

35

Med VEMPRO 200 vindsperre

200 0,187 0,193 0,201 0,204

Isolasjonstykkelse

Iso3 høyde

[mm]

[mm]

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

220 220 0,154 0,162 0,169 0,172

250 250 0,135 0,142 0,148 0,151

300 300 0,117 0,122 0,128 0,130

Yttervegg med 12 mm trefiberplate

Brannmotstand REI 30

Yttervegg med 12 mm trefiberplate

35


Yttervegg med stendere av Iso3

Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig isolasjonstykkelse.

Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate . Den skal hindre at

vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen.

Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger

igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

36

Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og anvendes som vanlig trelast. Den

laminerte løsningen med spesialsortert trelast gir et rett og stabilt produkt. I Iso3

benyttes miljøvennlig polyuretan der drivmediumet er vann.

Lambdaverdien for polyuretanskummet er 0,030 W/mK, og det er fire ganger bedre

enn vanlig treverk. Dette gir en effektiv barriere mot overføring av energi (kulde)

gjennom bindingsverket.

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må

ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning.

Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 24. Yttervegg med stendere av Iso3

og vindsperre av 12 mm trefiberplate


300 300 0,121 0,126 0,131 0,133

Brannmotstand REI 30

Yttervegg med stendere av Iso3 og vindsperre av 12 mm trefiberplate

Enebolig, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel

Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender)

(hhv 47 mm stender).

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender).

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 høyde

Stort næringsbygg, [mm]

Extrem PROFF

[mm]

romhøyde 3,5 m.

A 37 38

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

33

35

Med vindsperre 200av 12 mm trefiberplate 200 0,182 0,188 0,195 0,197

Isolasjonstykkelse

[mm]

Iso3 høyde

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

200 200 0,182 0,188 0,195 0,197

220 220 0,162 0,168 0,174 0,177

250 250 0,141 0,146 0,151 0,154

300 300 0,124 0,129 0,134 0,136

Brannmotstand REI 30

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill

Tabellen Veggfelt med viser 12 % U-verdier treandel (hhv med 47 stendere mm stender) c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Veggfelt Med vindsperre med av 12 12 % mm treandel trefiberplate (hhv 47 mm stender).

Isolasjonstykkelse

romhøyde 2,4 m.

U- verdi [W/m 2 K]

Enebolig, Iso3 høyde

[mm]

Extrem PROFF

Forutsetter [mm] normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

A 37 38

33

35

Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med vindsperre

200

av 12 mm trefiberplate

200 0,171 0,178 0,185 0,189

220 220 0,154 0,161 0,167 0,171

Isolasjonstykkelse

0,135 0,141 0,147 0,150

U- verdi [W/m 2 K]

250 Iso3 250 høyde

[mm]

Extrem PROFF

[mm]

A 37 38

300 300 0,117 33

35 0,123 0,128 0,130

Brannmotstand 200 200 0,171REI 30 0,178 0,185 0,189

220 220 0,154 0,161 0,167 0,171

250 250 0,135 0,141 0,147 0,150

300 300 0,117 0,123 0,128 0,130

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Brannmotstand

Veggfelt med 22 % treandel (hhv 47 mm stender)

REI 30

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

Boligblokk, [mm]

Extrem PROFF

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 høyde

[mm] rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

A 37 38

33

35

Veggfelt med med 22 % 22 treandel % treandel (hhv 47 (hhv mm stender) 47 mm stender).

Med vindsperre 200av 12 mm trefiberplate 200 0,176 0,183 0,190 0,193

220 220 0,158 0,165 0,171 0,174

Isolasjonstykkelse

0,138 0,143 0,149 0,152

U- verdi [W/m 2 K]

250 Iso3 250 høyde

[mm]

Extrem PROFF

[mm]

A 37 38

300 300 0,121 33

35 0,126 0,131 0,133

Brannmotstand 200 200 0,176 REI 300,183 0,190 0,193

220 220 0,158 0,165 0,171 0,174

250 250 0,138 0,143 0,149 0,152

300 300 0,121 0,126 0,131 0,133

Brannmotstand REI 30

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

220 220 0,162 0,168 0,174 0,177

Isolasjonstykkelse

250

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 høyde

[mm]

250 Extrem 0,141 PROFF 0,146 0,151 0,154

[mm]

A 37 38

33

35

300 300 0,124 0,129 0,134 0,136

200

Brannmotstand

200 0,182 0,188

REI 30

0,195 0,197

220 220 0,162 0,168 0,174 0,177

Isolasjonstykkelse

[mm]

Iso3 høyde

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

200 200 0,166 0,173 0,181 0,184

220 220 0,150 0,157 0,164 0,167

250 250 0,132 0,138 0,144 0,147

300 300 0,114 0,119 0,125 0,127

Brannmotstand REI 30

Beregnet med Iso3 topp- og bunnsvill i tilegg til stenderverk.

Ny beregningsforutsetninger for U- verdier.

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

beregningsforutsetninger.

Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60

cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt

at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning 471.012 fra SINTEF Byggforsk.

I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med

vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra

stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned.

Den nevnte anvisningen (471.012) er nå oppdatert, utvidet og publisert.

37


Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing

Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere

varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå.

Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og anvendes som vanlig trelast. Den

laminerte løsningen med spesialsortert trelast gir et rett og stabilt produkt. I Iso3

benyttes miljøvennlig polyuretan der drivmediumet er vann.

Lambdaverdien for polyuretanskummet er 0,030 W/mK, og det er fire ganger bedre

enn vanlig treverk. Dette gir en effektiv barriere mot overføring av energi (kulde)

gjennom bindingsverket.

38

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket

dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig

påforing, men husk å ha minst tre ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren,

i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges

innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad.

Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at

fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende

kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen

og overlapper dampsperren i tak.

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate

e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isoerte sjiktet og dermed reduserer

effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet,

som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må

ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning. Husk å

avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 25. Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing og

VEMPRO vindsperre


Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing og VEMPRO vindsperre

Enebolig, romhøyde 2,4 2,4 m. m.

Forutsetter normal praktisert praktisert vindusandel vindusandel i småhus av i småhus tre. av tre. Veggfelt med 17 % treandel

(hhv Veggfelt 47 med mm 17 stender). % treandel (hhv 47 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

Iso3 + påforing

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

Forutsetter normal 250 praktisert vindusandel 200 i småhus + 48 x 48 av tre. 0,147 0,153 0,159 0,163

Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med VEMPRO

270

vindsperre

220 + 48 x 48 0,135 0,141 0,146 0,150

250 200 + 48 x 48 0,147 0,153 0,159 0,163

270 220 + 48 x 48 0,135 0,141 0,146 0,150

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

300 250 + 48 x 48 0,119 0,125 0,130 0,133

Veggfelt med 22 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med VEMPRO 350 vindsperre 300 + 48 x 48 0,106 0,110 0,115 0,118

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

250 200 + 48 x 48 0,153 0,159 0,165 0,168

270 220 + 48 x 48 0,140 0,146 0,151 0,154

250 200 + 48 x 48 0,153 0,159 0,165 0,168

270 220 + 48 x 48 0,140 0,146 0,151 0,154

Stort næringsbygg, 300 romhøyde 3,5 m. 250 + 48 x 48 0,123 0,129 0,134 0,136

Veggfelt med 350 26 % treandel (hhv 47 mm 300 stender) + 48 x 48 0,110 0,114 0,119 0,121

Med VEMPRO vindsperre

Brannmotstand REI 30

Isolasjonstykkelse

[mm]

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Brannmotstand REI 30

Isolasjonstykkelse

Iso3 + påforing

[mm]

Extrem

[mm]

33

Boligblokk, Boligblokk, rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

Veggfelt med med 22 % 22 treandel % treandel (hhv 47 (hhv mm stender) 47 mm stender).

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

[mm]

Iso3 + påforing

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

Med VEMPRO vindsperre

270 220 + 48 x 48 0,140 0,146 0,151 0,154

270 220 + 48 x 48 0,140 0,146 0,151 0,154

Stort næringsbygg, 300 romhøyde 250 3,5 + m. 48 x 48 0,123 0,129 0,134 0,136

Veggfelt Stort næringsbygg, med 26 % romhøyde treande 3,5 (hhv m. 47 mm stender).

Veggfelt med

350

26 % treandel (hhv 47 mm

300

stender)

+ 48 x 48

Med VEMPRO Brannmotstand vindsperre

0,110

REI 30

0,114 0,119 0,121

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

Isolasjonstykkelse

Iso3 + påforing

[mm]

[mm]

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 + påforing

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og [mm] dører.

Extrem PROFF

Vegg med [mm] høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

A 37 38

Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill

33

35

Tabellen Veggfelt med viser

25012 % U-verdier treandel (hhv med 47 stendere mm 200 stender) c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

+ 48 x 48 0,140 0,147 0,154 0,157

Veggfelt Med VEMPRO med 12 vindsperre % treandel (hhv 47 mm stender).

270 220 + 48 x 48 0,129 0,135 0,141 0,145

300 250 + 48 x 48 0,119 0,125 0,130 0,133

Isolasjonstykkelse

+ 48 x 48 0,106 0,110 0,115 0,118

U- verdi [W/m 2 K]

350 Iso3 300 + påforing

[mm]

Extrem PROFF

Brannmotstand

[mm]

A 37 38

33 REI 30 35

300 250 + 48 x 48 0,123 0,129 0,134 0,136

Isolasjonstykkelse

+ 48 x 48 0,110 0,114 0,119 0,121

U- verdi [W/m 2 K]

350 Iso3 300 + påforing

[mm]

Extrem PROFF

[mm]

A 37 38

Brannmotstand 33 REI 30 35

A 37 38

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

250 200 + 48 x 48

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

0,159 0,165 0,171 0,174

Med VEMPRO 270 vindsperre

220 + 48 x 48 0,145 0,151 0,156 0,159

300 250 + 48 x 48 0,127 0,132 0,137 0,139

Isolasjonstykkelse

350 300

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 + påforing

[mm]

+ 48 x 48 Extrem 0,114 PROFF 0,118 0,122 0,125

[mm]

A 37 38

33

35

Brannmotstand REI 30

250 200 + 48 x 48 0,159 0,165 0,171 0,174

270 220 + 48 x 48 0,145 0,151 0,156 0,159

Vegg med 300 høyde 2,4 m uten vinduer 250 og + dører. 48 x 48 0,127 0,132 0,137 0,139

Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og bunnsvill

350 300 + 48 x 48 0,114 0,118 0,122 0,125

Isolasjonstykkelse

300 250 + 48 x 48 0,123 U- 0,129 verdi [W/m0,134 2 K] 0,136

Iso3 + påforing

350 300 + [mm]

[mm]

48 x 48 Extrem 0,110 PROFF 0,114 0,119 A 37 0,121 38

33

35

Brannmotstand REI 30

250 200 + 48 x 48 0,153 0,159 0,165 0,168

250 200 + 48 x 48 0,159 0,165 0,171 0,174

270 220 + 48 x 48 0,145 0,151 0,156 0,159

Isolasjonstykkelse

300 250 + 48 x 48 0,127 U- 0,132 verdi [W/m0,137 2 K] 0,139

Iso3 + påforing

350 300 + [mm] 48 x 48 Extrem 0,114 PROFF

[mm]

0,118 0,122 A 37 0,125 38

33

35

Brannmotstand

250 200 + 48 x 48

REI 30

0,159 0,165 0,171 0,174

270 220 + 48 x 48 0,145 0,151 0,156 0,159

Vegg med høyde 300 2,4 m uten vinduer og 250 dører. + 48 x 48 0,127 0,132 0,137 0,139

Viser en U- verdi 350 med kun stendere c/ c 300 60 cm, + 48 samt x 48en topp- og bunnsvill 0,114 0,118 0,122 0,125

Veggfelt med 12 % treandel (hhv 47 mm stender)

Brannmotstand

Med VEMPRO vindsperre

REI 30

Isolasjonstykkelse

300 250 + 48 x 48 0,115 U- 0,121 verdi [W/m0,127 2 K] 0,129

Iso3 + påforing

350 300 + [mm]

[mm]

48 x 48 Extrem 0,102 PROFF 0,106 0,111 A 37 0,114 38

33

35

Brannmotstand REI 30

250 200 + 48 x 48 0,140 0,147 0,154 0,157

270 220 + 48 x 48 0,129 0,135 0,141 0,145

300 250 + 48 x 48 0,115 0,121 0,127 0,129

350 300 + 48 x 48 0,102 0,106 0,111 0,114

Brannmotstand REI 30

39


Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing

Påforingen utføres med 48 x 48 mm innvendig. Krysslagte utforinger vil redusere

varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå.

Iso3 har tilnærmet samme stivhet som heltre og anvendes som vanlig trelast. Den

laminerte løsningen med spesialsortert trelast gir et rett og stabilt produkt. I Iso3

benyttes miljøvennlig polyuretan der drivmediumet er vann.

Lambdaverdien for polyuretanskummet er 0,030 W/mK, og det er fire ganger bedre

enn vanlig treverk. Dette gir en effektiv barriere mot overføring av energi (kulde)

gjennom bindingsverket.

40

Utvendig monteres vindsperre av porøs trefiberplate. Den skal hindre at vind blåser

inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer effekten av varmeisolasjonen. Den skal

også hindre at slagregn og annen fuktighet, som trenger igjennom ytterkledningen,

skal trenge videre inn i konstruksjonen.

I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre. Inntrukket

dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig

påforing, men husk å ha minst tre ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren,

i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges

innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad.

Dampsperrens viktigste oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at

fuktighet fra inneluften skal diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende

kondensering. Dampsperre med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen

og overlapper dampsperren i tak. Denne løsningen er ikke egnet for bad.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l. På værutsatte steder må

ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/forskyvning.

Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 27. Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing og

vindsperre av 12 mm trefiberplate


250 200 + 48 x 48 0,149 0,155 0,160 0,163

Yttervegg av Iso3 med innvendig påforing og vindsperre av 12 mm trefiberplate

270 220 + 48 x 48 0,136 0,141 0,147 0,149

300 250 + 48 x 48 0,121 0,125 0,130 0,133

350 300 + 48 x 48 0,108 0,112 0,116 0,118

Brannmotstand REI 30

romhøyde 2,4 m.

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel

Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender)

(hhv 47 mm stender).

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Brannmotstand 250 200 + 48 x 48 REI 0,143 30 0,149 0,155 0,158

270 220 + 48 x 48 0,131 0,137 0,143 0,145

300 250 + 48 x 48 0,117 0,122 0,127 0,129

350 300 + 48 x 48 0,104 0,108 0,113 0,115

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Brannmotstand REI 30

Veggfelt med 22 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Brannmotstand 250 200 + 48 x 48 REI 0,149 30 0,155 0,160 0,163

270 220 + 48 x 48 0,136 0,141 0,147 0,149

300 250 + 48 x 48 0,121 0,125 0,130 0,133

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

350 300 + 48 x 48

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med vindsperre Brannmotstand av 12 mm trefiberplate

0,108

REI 30

0,112 0,116 0,118

Brannmotstand

250 200 + 48 x 48

REI

0,155

30

0,160 0,166 0,168

270 220 + 48 x 48 0,141 0,146 0,151 0,153

300 250 + 48 x 48 0,124 0,128 0,134 0,136

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender).

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

Isolasjonstykkelse

romhøyde 2,4 m.

U- verdi [W/m 2 K]

Enebolig, Iso3 + påforing

[mm]

Extrem PROFF

Forutsetter [mm] normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

A 37 38

33

35

Veggfelt med 17 % treandel (hhv 47 mm stender)

250 200 + 48 x 48 0,143 0,149 0,155 0,158

Med vindsperre av 12 mm trefiberplate

270 220 + 48 x 48 0,131 0,137 0,143 0,145

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

300 Iso3 250 + påforing 48 x 48 0,117 0,122 0,127 0,129

[mm]

Extrem PROFF

350 [mm]

A 37 38

300 + 48 x 48 0,104 33 0,108 35 0,113 0,115

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 + påforing

Boligblokk, [mm]

Extrem PROFF

Boligblokk, [mm] rekkehus, rekkehus, barnehage, barnehage, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

A 37 38

33

35

Veggfelt med med 22 22 % treandel % treandel (hhv 47 (hhv mm 47 stender) mm stender).

Med vindsperre 250 av 12 mm trefiberplate200 + 48 x 48 0,149 0,155 0,160 0,163

Isolasjonstykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 + påforing

Stort næringsbygg, [mm]

Extrem PROFF

[mm] romhøyde 3,5 m.

A 37 38

33

35

Veggfelt med 26 % treandel (hhv 47 mm stender)

Med vindsperre 250 av 12 mm trefiberplate 200 + 48 x 48 0,155 0,160 0,166 0,168

Isolasjonstykkelse

[mm]

Iso3 + påforing

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

250 200 + 48 x 48 0,155 0,160 0,166 0,168

270 220 + 48 x 48 0,141 0,146 0,151 0,153

300 250 + 48 x 48 0,124 0,128 0,134 0,136

350 300 + 48 x 48 0,112 0,116 0,120 0,122

Brannmotstand REI 30

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Vegg Viser en med U- verdi høyde med 2,4 kun m stendere uten vinduer c/ c 60 cm, og samt dører. en topp- og bunnsvill

Tabellen Veggfelt med viser 12 % U-verdier treandel (hhv med 47 stendere mm stender) c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Veggfelt Med vindsperre med av 12 12 % mm treandel trefiberplate (hhv 47 mm stender).

270 220 + 48 x 48 0,136 0,141 0,147 0,149

Isolasjonstykkelse

48 x 48 0,121 0,125 0,130 0,133

U- verdi [W/m 2 K]

300 Iso3 250 + påforing

[mm]

Extrem PROFF

[mm]

A 37 38

350 300 + 48 x 48 0,108 33 0,112 35 0,116 0,118

270 220 + 48 x 48 0,141 0,146 0,151 0,153

Isolasjonstykkelse

300 250 48 x 48 0,124 0,128 0,134 0,136

U- verdi [W/m 2 K]

Iso3 + påforing

[mm]

Extrem PROFF

[mm]

A 37 38

350 300 + 48 x 48 0,112

33

0,116

35

0,120 0,122

Isolasjonstykkelse

[mm]

Iso3 + påforing

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

PROFF

35

A 37 38

250 200 + 48 x 48 0,137 0,143 0,150 0,153

270 220 + 48 x 4 0,126 0,132 0,138 0,141

300 250 + 48 x 48 0,113 0,118 0,124 0,126

350 300 + 48 x 48 0,100 0,104 0,109 0,111

Brannmotstand REI 30

Verdien er beregnet etter NS- EN ISO 10211

Beregnet med Iso3 topp- og bunnsvill i tilegg til stenderverk.

Ny beregningsforutsetninger for U- verdier.

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

beregningsforutsetninger.

Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60

cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt

at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning 471.012 fra SINTEF Byggforsk.

I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med

vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra

41


Yttervegg med dobbelt bindingsverk

Veggen utføres med dobbelt stenderverk med hulrom. Bruk stenderdimensjon og

hulromstykkelse som gir plass til nødvendig isolasjonsmengde.

Bæringen kan legges på ytre eller indre stenderverk.

Fordelen med veggen er blant annet at man får et homogent isolasjonssjikt og en

lavere treandel, noe som er positivt for U-verdien.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

42

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate

e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer

effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet,

som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste

oppgave er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å montere inntrukket dampsperre.

Inntrukket dampsperre vil si at denne plasseres mellom stenderverket og en innvendig

påforing, men husk å ha minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren,

i forhold til innsiden. Med en inntrukket dampsperre vil elføringer legges

innenfor dampsperren, uten å ødelegge denne. OBS! Gjelder ikke bad.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning. Husk å avstive/forankre bygget også under byggeperioden.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 28. Yttervegg med dobbelt bindingsverk og

VEMPRO vindsperre


Brannmotstand REI 30¹ / REI 60²

Yttervegg med dobbelt bindingsverk og VEMPRO vindsperre

Brannmotstand REI 30¹ / REI 60²

1) Gjelder ikke 36x98 mm bærende vegg.

2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig.

1) Gjelder ikke 36x98 mm bærende vegg.

2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig.

250 300 98 + 48 98 + 98 0,157 0,126 0,164 0,132 0,171 0,1380,175 0,141 0,165 0,131 0,173 0,138 0,179 0,1430,183

0,146

300 98 148 + + 9848 + + 98 98 0,126 0,135 0,132 0,141 0,138 0,1460,141 0,149 0,131 0,143 0,138 0,148 0,143 0,1540,146

0,157

300 350 148 + 48 98 + 98 98 0,135 0,111 0,141 0,116 0,146 0,1220,149 0,124 0,143 0,116 0,148 0,121 0,154 0,1270,157

0,129

350 148 198 + 98 48 + 98 98 0,111 0,118 0,116 0,123 0,122 0,1280,124 0,130 0,116 0,125 0,121 0,130 0,127 0,1350,129

0,137

350 400 198 + 48 98 + 98 98 0,118 0,099 0,123 0,104 0,128 0,1080,130 0,111 0,125 0,104 0,130 0,109 0,135 0,1130,137

0,115

400 198 246 + 98 48 + 98 98 0,099 0,105 0,104 0,109 0,108 0,1130,111 0,115 0,104 0,111 0,109 0,116 0,113 0,1200,115

0,123

Brannmotstand 400 246 + 48 + 98 0,105 0,109 REI 30¹ 0,113 / REI 60² 0,115 0,111 0,116 0,120 0,123

1) Gjelder ikke 36x98 mm bærende vegg.

2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m

Med VEMPRO vindsperre

Brannmotstand REI 30¹ / REI 60²

1) Fotnotene Gjelder ikke gjelder 36x98 mm alle bærende tabeller: vegg.

1) Gjelder ikke for 36 x 98 mm stender - 2) Ved bruk av 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm 1) stendere Gjelder og ikke 9,536x98 mm GU. mm bærende vegg.

1) 2) Gjelder ikke kun 36x98 der bærende mm bærende vegg er vegg. min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig.

2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig.

2) Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det monteres ett lag branngips innvendig.

Ny beregningsforutsetninger for U- verdier.

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

beregningsforutsetninger.

Veggfelt Stort næringsbygg, med 20 og romhøyde 26 % treandel 3,5 m (hhv 36 og 48 mm stender)

Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60

Stort Med VEMPRO næringsbygg, vindsperre romhøyde 3,5 m

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stender- hulrom- stender

Tykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

250 98 + 48 + 98 0,163 0,170 0,177 0,181 0,173 0,181 0,187 0,191

300 98 + 98 + 98 0,130 0,136 0,142 0,145 0,136 0,143 0,148 0,151

300 148 + 48 + 98 0,141 0,146 0,152 0,155 0,150 0,156 0,163 0,165

350 148 + 98 + 98 0,115 0,120 0,126 0,128 0,121 0,127 0,132 0,134

350 198 + 48 + 98 0,123 0,128 0,133 0,135 0,132 0,137 0,142 0,144

400 198 + 98 + 98 0,103 0,108 0,112 0,114 0,109 0,114 0,118 0,120

1) Gjelder 400ikke 36x98 mm 246 bærende + 48 + vegg. 98 0,110 0,114 0,118 0,120 0,118 0,122 0,127 0,129

2) Brannmotstand Gjelder kun der bærende vegg er min. 36x148mm og det REI monteres 30¹ / REI ett 60² lag branngips innvendig.

Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Vegg med med høyde høyde 2,4 2,4 m uten m vinduer uten vinduer og dører. og Viser dører. en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og

Tabellen bunnsvill viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Veggfelt Med VEMPRO med 9 vindsperre og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt Med VEMPRO med 13 og vindsperre 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel

Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre

Med (hhv VEMPRO 36 og 48 vindsperre mm stender).

U- verdi [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelse

Tykkelse

U- verdi [W/m 2 K]

Stender- hulrom- stender

36 mm stender 48 mm stender

[mm]

[mm]

Isolasjonstykkelse

Tykkelse

33 35

33 35

Stender- hulrom- stender Extrem PROFF

Extrem PROFF

36 mm stender A 37 38 48 mm stender A 37 38

[mm]

[mm]

250 98 + 48 + 98 Extrem 0,151 PROFF 0,158 Extrem PROFF

A 0,165 37 0,169 38 0,157 0,165

33 35

33 35

A 0,172 37 38 0,175

300

250

98 + 98 + 98

98 + 48 + 98

0,122

0,151

0,128

0,158

0,134 0,137 0,126

0,165 0,169 0,157

0,133 0,138 0,141

0,165 0,172 0,175

300

300

148 + 48 + 98

98 + 98 + 98

0,129

0,122

0,135

0,128

0,141 0,144 0,135

0,134 0,137 0,126

0,141 0,147 0,150

0,133 0,138 0,141

350

300

148 + 98 + 98

148 + 48 + 98

0,107

0,129

0,112

0,135

0,118 0,120 0,111

0,141 0,144 0,135

0,116 0,122 0,124

0,141 0,147 0,150

350

350

198 + 48 + 98

148 + 98 + 98

0,112

0,107

0,117

0,112

0,122 0,125 0,118

0,118 0,120 0,111

0,123 0,128 0,131

0,116 0,122 0,124

400

350

198 + 98 + 98

198 + 48 + 98

0,095

0,112

0,100

0,117

0,104 0,107 0,099

0,122 0,125 0,118

0,104 0,109 0,111

0,123 0,128 0,131

400

400

246 + 48 + 98

198 + 98 + 98

0,099

0,095

0,104

0,100

0,108 0,111 0,105

0,104 0,107 0,099

0,109 0,114 0,116

0,104 0,109 0,111

Brannmotstand

400 246 + 48 + 98 0,099 0,104

REI 30¹

0,108

/ REI 60²

0,111 0,105 0,109 0,114 0,116

Veggfelt Boligblokk, med 16 rekkehus, og 22 % treandel barnehage, (hhv 36 og romhøyde 48 mm stender) 2,4 m.

Boligblokk, Veggfelt med rekkehus, 16 og barnehage, 22 % treandel romhøyde (hhv 2,436 m og 48 mm stender).

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Med VEMPRO vindsperre

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

Tykkelse

Stender- hulrom- stender

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender U- verdi [W/m 2 K] 48 mm stender

Extrem36 PROFF mm stender Extrem48 mm PROFF

A 37 38

stender

A 37 38

33 35

33 35

[mm]

[mm]

Extrem PROFF

Extrem PROFF

A 37 38

A 37 38

250 98 + 48 + 98 0,157 33 35 0,164 0,171 0,175 33 0,165 350,173 0,179 0,183

Isolasjonstykkelse

[mm] Stender- hulrom- [mm] stender

Tykkelse

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stender- hulrom- stender

Tykkelse

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/m 2 K]

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

250 98 + 48 + 98 0,144 0,151 0,158 0,162 0,149 0,156 0,163 0,167

300 98 + 98 + 98 0,118 0,124 0,130 0,133 0,121 0,127 0,133 0,136

300 148 + 48 + 98 0,123 0,129 0,135 0,138 0,127 0,133 0,139 0,142

350 148 + 98 + 98 0,103 0,108 0,114 0,116 0,106 0,111 0,116 0,119

350 198 + 48 + 98 0,107 0,112 0,117 0,119 0,111 0,116 0,121 0,123

400 198 + 98 + 98 0,091 0,096 0,100 0,103 0,094 0,099 0,103 0,106

400 246 + 48 + 98 0,094 0,099 0,103 0,105 0,098 0,102 0,107 0,109

Brannmotstand REI 30¹ / REI 60²

43


Platekledt yttervegg med stålstender

Trelekter monteres utvendig på stålstenderne, og det isoleres med GLAVA® PROFF 35.

Mellom stålstenderne isoleres det med GLAVA® Stålstenderplate/-rull.

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate

e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer

effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet,

som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

44

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 29. Platekledt yttervegg med stålstender og VEMPRO vindsperre


Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig

kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning.

Husk å avstive/ forankre bygget også under byggeperioden.

Platekledt yttervegg med stålstender og VEMPRO vindsperre

Mengde stålstendere = 3,5 løpemeter per m²

Med Enebolig. VEMPRO Mengde vindsperre stålstendere = 3,5 løpemeter per m².

Antall

slisser

Stender u/ slisser

U- verdi[W/ m 2 K]

Stender m/ slisser

100 4 0,655 0,486

100 + 50 4 0,289 0,264

100 + 100 4 0,200 0,189

150 9 0,541 0,348

150 + 50 9 0,254 0,214

150 + 100 9 0,183 0,162

200 14 0,476 0,280

200 + 50 14 0,234 0,184

200 + 100 14 0,171 0,144

250 14 0,426 0,254

250 + 50 14 0,218 0,169

250 + 100 14 0,161 0,134

Brannmotstand EI 30

45

Isolasjonstykkelse

[mm]

250 + 100 14 0,173 0,147

Brannmotstand EI 30

Mengde stålstendere = 5,5 løpemeter per m²

Næringsbygg. Mengde stålstendere = 5,5 løpemeter per m².

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjons-

Antall

U- verdi[W/ m 2 K]

tykkelse

slisser

[mm]

Stender u/ slisser

Stender m/ slisser

100 4 0,848 0,608

100 + 50 4 0,324 0,295

100 + 100 4 0,217 0,204

150 9 0,714 0,451

150 + 50 9 0,297 0,250

150 + 100 9 0,207 0,183

200 14 0,645 0,377

200 + 50 14 0,286 0,226

200 + 100 14 0,199 0,170

250 14 0,587 0,357

250 + 50 14 0,272 0,215

250 + 100 14 0,192 0,163

Brannmotstand EI 30

Boligblokk, rekkehus, barnehage. Mengde stålstendere = 4,5 løpemeter per m².

Mengde Isolasjonstykkelse

vindsperre

slisser

[mm]

Stender u/ slisser

Stender m/ slisser

stålstendere = 4,5 løpemeter per m²

Antall

U- verdi[W/ m 2 K]

Med VEMPRO 100 4 0,784 0,547

100 + 50 4 0,309 0,280

100 + 100 4 0,209 0,195

150 9 0,653 0,400

150 + 50 9 0,274 0,231

150 + 100 9 0,191 0,171

200 14 0,584 0,332

200 + 50 14 0,256 0,203

200 + 100 14 0,181 0,155

250 14 0,524 0,306

250 + 50 14 0,241 0,191

250 + 100 14 0,173 0,147

Brannmotstand EI 30

Enkel vegg uten vinduer og dører. Mengde stålstendere = 2,45 løpemeter per m².

Isolasjons-

Antall

U- verdi[W/ m 2 K]

Mengde stålstendere tykkelse = 2,45 løpemeter slisser per m²

[mm]

Stender u/ slisser

Stender m/ slisser

Med VEMPRO vindsperre

100 4

0,558 0,425

100 + 50 4 0,271 0,248

100 + 100 4 0,192 0,181

150 9 0,455 0,296

150 + 50 9 0,233 0,196

150 + 100 9 0,170 0,151

200 14 0,391 0,232

200 + 50 14 0,208 0,163

200 + 100 14 0,156 0,131

250 14 0,346 0,203

250 + 50 14 0,190 0,147

250 + 100 14 0,146 0,119

Brannmotstand EI 30

Det er regnet med Stålstenderplate/-rull PROFF 35 og 1 mm godstykkelse på stender. Større godstykkelser gir vesentlig høyere U-verdi. CY-Profiler c/c 600 mm.

Det er regnet med Stålstenderplate/- rull PROFF 35 og 1 mm godstykkelse på stender. Større godstykkelser gir

vesentlig høyere U- verdi. CY- Profiler c/ c 600 mm.


Betongvegg med utvendig påforing

Stenderverket monteres helt inntil betongveggen med senteravstand 600 mm.

Mellom stenderne monteres GLAVA® Plate/Rull. Alternativ kan det monteres

horisontale utforinger på stenderverket, f.eks. 48x48 mm. Krysslagte utforinger vil

redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre U-verdien på tusendelsnivå.

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate

e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer

effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet,

som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen. Isolasjonsplatene

skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

46

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 30. Betongvegg med utvendig påforing og VEMPRO vindsperre


Husk å avstive/ forankre bygget også under byggeperioden.

U- verdiene under er beregnet med vindsperre av papp, gips e.l. Vindsperre av 12 mm porøs trefiberplate vil gi bedre

U- verdi, spesielt ved små isolasjonstykkelser.

Betongvegg Brannmotstanden er avhengig med av utvendig betongveggens påforing tykkelse og armering, og VEMPRO se "Brannmotstand vindsperre

for betong".

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 13 og 17 % treandel

Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre

(hhv Med VEMPRO 36 og 48 mm vindsperre stender).

Extrem

33

U- verdi[W/ m 2 K]

Bindingsverksbredde og isolasjonstykkelse

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

100 0,362 0,374 0,388 0,394 0,383 0,395 0,407 0,412

150 0,256 0,265 0,275 0,279 0,273 0,282 0,290 0,295

200 0,199 0,206 0,213 0,217 0,212 0,219 0,226 0,229

223 0,179 0,185 0,192 0,195 0,191 0,197 0,204 0,207

250 0,163 0,169 0,175 0,178 0,175 0,181 0,186 0,189

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Med VEMPRO vindsperre

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Extrem

33

U- verdi[W/ m 2 K]

Bindingsverksbredde og isolasjonstykkelse

36 mm stender 48 mm stender

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

100 0,382 0,392 0,409 0,414 0,409 0,420 0,431 0,436

150 0,272 0,280 0,289 0,293 0,292 0,301 0,309 0,313

200 0,212 0,218 0,224 0,228 0,227 0,234 0,240 0,244

223 0,190 0,196 0,203 0,206 0,206 0,212 0,217 0,220

250 0,174 0,179 0,185 0,188 0,189 0,194 0,199 0,201

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

[mm]

Isolasjonstykkelse

[mm]

U- verdi[W/ m 2 K]

Bindingsverksbredde og isolasjonstykkelse

36 mm stender 48 mm stender

200 0,212 Extrem

PROFF

0,218 0,224 0,228 Extrem

0,227 0,234 PROFF

A 37 38

33

35

33

35

0,240 A 37 0,244

38

223 100 0,190 0,382 0,196 0,392 0,203 0,409 0,206 0,414 0,206 0,409 0,212 0,420 0,217 0,431 0,220

0,436

250 150 0,174 0,272 0,179 0,280 0,185 0,289 0,188 0,293 0,189 0,292 0,194 0,301 0,199 0,309 0,201

0,313

200 0,212 0,218 0,224 0,228 0,227 0,234 0,240 0,244

223 0,190 0,196 0,203 0,206 0,206 0,212 0,217 0,220

Stort næringsbygg, 250 0,174 romhøyde 0,179 3,5 m.

0,185 0,188 0,189 0,194 0,199 0,201

med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

[mm]

U- verdi[W/ m 2 K]

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 Isolasjons-

Bindingsverksbredde

og 48 mm stender)

og isolasjonstykkelse

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m

tykkelse

Med VEMPRO vindsperre

36 mm stender 48 mm stender

[mm]

Extrem

PROFF

U- verdi[W/ Extrem m 2 K]

PROFF

A 37 38

33

35

33

35

Isolasjons-

Bindingsverksbredde og isolasjonstykkelse

A 37 38

tykkelse

100 0,402 0,411 0,430 0,434 0,435 0,445 0,455 0,460

36 mm stender 48 mm stender

[mm]

150 0,287 0,295 0,304 0,307 0,311 0,320 0,328 0,331

200 0,225 Extrem

PROFF

0,231 0,236 0,239 Extrem

0,243 0,250 PROFF

A 37 38

33

35

33

35

0,255 A 37 0,259

38

223 100 0,202 0,402 0,208 0,411 0,213 0,430 0,216 0,434 0,220 0,435 0,226 0,445 0,231 0,455 0,234

0,460

250 150 0,184 0,287 0,190 0,295 0,195 0,304 0,198 0,307 0,202 0,311 0,207 0,320 0,212 0,328 0,214

0,331

Veggfelt 200 med 9 og 12 % 0,225 treandel (hhv 0,231 36 og 48 0,236 mm stender)

0,239 0,243 0,250 0,255 0,259

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og

bunnsvill

223 0,202 0,208 0,213 0,216 0,220 0,226 0,231 0,234

Med VEMPRO 250 vindsperre

0,184 0,190 0,195 0,198 0,202 0,207 0,212 0,214

Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

U- verdi[W/ m 2 K]

Vegg Vegg Isolasjonstykkelse

viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

med med høyde høyde 2,4 2,4 m uten m uten vinduer vinduer og dører. og Bindingsverksbredde Viser dører. en U- verdi med og kun isolasjonstykkelse

stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og

Tabellen bunnsvill

Veggfelt 36 mm stender 48 mm stender

Med VEMPRO [mm] med 9 vindsperre og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Extrem

PROFF

Extrem

PROFF

A 37 33

35

U-

38

verdi[W/ m 33

K]

35

A 37 38

Isolasjons-

100 0,340 0,354 Bindingsverksbredde 0,367 0,373 og 0,356 isolasjonstykkelse

0,368 0,381 0,387

tykkelse

150 [mm]

0,240 36 0,250 mm stender 0,259 0,264 0,252 48 0,261 mm stender

0,271 0,275

200 0,185 Extrem

PROFF

0,193 0,201 0,205 Extrem

0,195 0,203 PROFF

A 37 38

0,210 A 37 0,214

38

33

35

33

35

223 0,166 0,174 0,180 0,184 0,175 0,182 0,189 0,192

100 250 0,340 0,152 0,354 0,159 0,367 0,165 0,373 0,168 0,356 0,160 0,368 0,167 0,381 0,173 0,387

0,176

150 0,240 0,250 0,259 0,264 0,252 0,261 0,271 0,275

200 0,185 0,193 0,201 0,205 0,195 0,203 0,210 0,214

Ny beregningsforutsetninger 223 0,166 for U- verdier.

0,174 0,180 0,184 0,175 0,182 0,189 0,192

Trevirkemengden 250

har en 0,152

viktig betydning 0,159

for isolering 0,165

av ytterveggen. 0,168

Les 0,160

nærmere om 0,167

nye og gamle

0,173 0,176

beregningsforutsetninger.

Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60

cm, Ny beregningsforutsetninger i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. for U- verdier. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt

at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning 471.012 fra SINTEF Byggforsk.

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

I beregningsforutsetninger.

praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med

vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra

Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60

stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned.

cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt

Den at det nevnte er dette anvisningen som var beskrevet (471.012) i gjeldene er nå oppdatert, anvisning utvidet 471.012 og publisert. fra SINTEF Byggforsk.

Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene.

I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med

GLAVA® vinduer og synliggjør dører, det dette faktum ved av å bruke vegglengder fire tabeller. ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra

47


Yttervegg av lettklinker med utvendig påforing

Stenderverket monteres helt inntil lettklinkerveggen med senteravstand 600 mm.

Lettklinkerblokker har åpen porestruktur, og må poretettes for å unngå

konveksjon i blokkene. Dette kan gjøres med, slemming, puss eller sparkel.

Mellom stenderne monteres GLAVA® Plate/Rull.

Alternativ kan det monteres horisontale utforinger på stenderverket, f.eks.

48x48 mm. Krysslagte utforinger vil redusere varmegjennomgangen, og kan forbedre

U-verdien på tusendelsnivå.

48

Utvendig monteres et vindsperresjikt i form av rullprodukt, gips, porøs trefiberplate

e.l. Den skal hindre at vind blåser inn i det isolerte sjiktet og dermed reduserer

effekten av varmeisolasjonen. Den skal også hindre at slagregn og annen fuktighet,

som trenger igjennom ytterkledningen, skal trenge videre inn i konstruksjonen.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

U-verdiene under er beregnet med vindsperre av papp, gips e.l. Vindsperre av 12 mm

porøs trefiberplate vil gi bedre U-verdi, spesielt ved små isolasjonstykkelser.

Fig. 31. Yttervegg av lettklinker med utvendig påforing og VEMPRO vindsperre

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]


Isolasjonsplatene bør fylle hulrommet fullstendig for å unngå konveksjon. Isolasjonseffekten er proporsjonal med

isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig

kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning.

Husk å avstive/ forankre bygget også under byggeperioden.

Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

U- verdiene under er beregnet med vindsperre av papp, gips e.l. Vindsperre av 12 mm porøs trefiberplate vil gi bedre

Enebolig, romhøyde 2,4 m. Forutsetter normal praktisert vindusandel i

U- verdi, spesielt ved små isolasjonstykkelser.

småhus av tre.

Brannmotstanden er avhengig av blokktykkelsen.

Yttervegg av lettklinker med utvendig påforing og VEMPRO vindsperre

Veggfelt med ca. 15-16 % treandel

Veggfelt med høyde 2,4 m uten vinduer og dører.

Tabellen viser U-verdier med stendere c/c 600 mm, med enkel topp- og bunnsvill.

Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender).

Veggfelt med 9 og 12 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Vegg med høyde 2,4 m uten vinduer og dører. Viser en U- verdi med kun stendere c/ c 60 cm, samt en topp- og

bunnsvill

Med VEMPRO vindsperre

Isolasjonstykkelse

[mm]

Isolasjonsklasse

U- verdi [W/m 2 K]

Blokktykkelse [mm]

150 200 250 300

Isolasjonstykkelse

[mm]

Isolasjonsklasse

U- verdi [W/m 2 K]

Blokktykkelse [mm]

150 200 250 300

Extrem 33 0,490 0,460 0,437 0,410

Extrem 33 0,452 0,426 0,403 0,375

48

PROFF 35 0,501 0,469 0,452 0,415

A 37 0,511 0,478 0,445 0,423

48

PROFF 35 0,463 0,436 0,411 0,383

A 37 0,474 0,445 0,419 0,389

49

Extrem 33 0,323 0,310 0,300 0,285

Extrem 33 0,296 0,284 0,274 0,260

98

PROFF 35 0,332 0,317 0,306 0,292

98

PROFF 35 0,305 0,292 0,281 0,267

A 37 0,340 0,325 0,313 0,298

A 37 0,313 0,300 0,289 0,274

Extrem 33 0,242 0,234 0,228 0,129

Extrem 33 0,220 0,213 0,208 0,200

148

PROFF 35 0,249 0,240 0,234 0,225

148

PROFF 35 0,228 0,220 0,214 0,206

A 37 0,255 0,246 0,240 0,230

A 37 0,235 0,227 0,220 0,211

Extrem 33 0,193 0,188 0,183 0,179

Extrem 33 0,175 0,171 0,167 0,162

198

PROFF 35 0,199 0,193 0,189 0,184

198

PROFF 35 0,182 0,177 0,173 0,167

A 37 0,204 0,199 0,194 0,188

A 37 0,188 0,183 0,178 0,172

Extrem 33 0,162 0,158 0,155 0,152

Extrem 33 0,147 0,144 0,141 0,137

246

PROFF 35 0,167 0,163 0,160 0,156

246

PROFF 35 0,152 0,149 0,146 0,142

A 37 0,171 0,167 0,164 0,160

A 37 0,157 0,154 0,151 0,146

Brannmotstanden er avhengig av blokktykkelsen.

Nye beregningsforutsetninger for U- verdi

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

beregningsforutsetninger.

Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60

cm, i tillegg til en toppsvill og en bunnsvill. Dette gjelder våre tidligere, og andre produsenters U- verditabeller, samt

at det er dette som var beskrevet i gjeldene anvisning 471.012 fra SINTEF Byggforsk.

I praksis vet vi at trevirkeandelen er mye større. Vi snakker da om ekstra stendere og losholter i forbindelse med

vinduer og dører, det faktum av vegglengder ikke går opp i modulmål, eventuelle doble bunn- eller toppsviller, ekstra

stendere i forbindelse med hjørner og der hvor konsentrerte laster skal føres ned.

Den nevnte anvisningen (471.012) er nå oppdatert, utvidet og publisert.

Den reelle treandelen pr. kvm vegg blir nå lagt til grunn for beregningene.

GLAVA® synliggjør dette ved å bruke fire tabeller.

Enebolig, romhøyde 2,4 m.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)


Teglforblendet bindingsverksvegg

Bærende bindingsverksvegg med 1/2-steins forblendet teglvegg. I hulrommet

benyttes GLAVA® Murplate 32 som er spesialbehandlet med tanke på å

motstå fukt, og har Teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk.

Vindsperre av GU gips benyttes mellom stenderverksisolasjonen og murplaten.

Mellom murplaten og yttervangen bør det være en 15 - 25 mm bred luftespalte.

Teglforblendingen festes til stenderverket med bindere (4 stk. pr m 2 ) med fall mot

ytre vange.

50

Dampsperren plasseres på varm side av isolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave

er å sikre innvendig lufttetting, samt å hindre at fuktighet fra inneluften skal

diffundere ut gjennom konstruksjonen med påfølgende kondensering. Dampsperre

med klemte skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper dampsperren

i tak.

Oppvarming av bygget kan først begynne etter at dampsperre er montert.

Isolasjonsplatene skal fylle hulrommet fullstendig. Isolasjonseffekten er proporsjonal

med isolasjonens tykkelse.

Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke

platematerialer til innvendig kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat

avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/

forskyvning.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 32. Teglforblendet bindingsverksvegg og vindsperre av GU gips


Veggene må vindavstives i veggplanet for å hindre forskyvninger. Benyttes det ikke platematerialer til innvendig

kledning eller vindsperre, må en gå inn med separat avstivning i form av innfelte bord i stenderverket, stag e.l.

På værutsatte steder må ytterveggene forankres til grunnmur for å hindre bevegelse/ forskyvning.

Husk å avstive/ forankre bygget også under byggeperioden.

Teglforblendet bindingsverksvegg og vindsperre av GU gips

Enebolig, romhøyde romhøyde 2,4 m. 2,4 m.

normal praktisert vindusandel i småhus av tre.

Forutsetter normal praktisert vindusandel i småhus av tre. Veggfelt med 17 % treandel.

Veggfelt med 13 og 17 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Isolasjonstykkelse

[mm]

Tykkelse

Extrem

33

U- verdi[W/ m 2 K]

Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse [mm]

48 x 98/100 48 x 148/150 48 x 198/200

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

50 0,250 0,256 0,261 0,263 0,198 0,203 0,208 0,210 0,164 0,169 0,173 0,175

100 0,186 0,189 0,192 0,193 0,156 0,159 0,161 0,163 0,134 0,136 0,139 0,141

150 0,149 0,150 0,152 0,153 0,128 0,130 0,132 0,133 0,113 0,115 0,117 0,118

REI 30 / REI 60 1

1)

Forutsetter 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stender og 9,5 mm GU

Tykkelse

Extrem

PROFF

Extrem PROFF

33

35

A 37 38

33

35

A 37 38

Extrem

PROFF

33

35

A 37 38

51

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 16 og 22 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Boligblokk, rekkehus, barnehage, romhøyde 2,4 m.

Veggfelt med 22 % treandel.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Tykkelse

Extrem

33

U- verdi[W/ m 2 K]

Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse [mm]

48 x 98/100 48 x 148/150 48 x 198/200

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

50 0,269 0,275 0,281 0,283 0,215 0,220 0,224 0,225 0,178 0,182 0,186 0,188

100 0,203 0,206 0,208 0,209 0,170 0,172 0,175 0,176 0,146 0,148 0,151 0,152

150 0,162 0,163 0,165 0,166 0,140 0,142 0,144 0,144 0,123 0,125 0,127 0,128

REI 30 / REI 60 1

Fotnotene gjelder alle tabeller: ¹) Forutsetter 15 mm branngips og min. 36 x 148 mm bindingsverk og

vindsperre av 9 mm GU plate.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

Brannmotstand

Isolasjonstykkelse

[mm]

Tykkelse

Extrem

33

U- verdi[W/ m 2 K]

Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse [mm]

48 x 98/100 48 x 148/150 48 x 198/200

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

50 0,329 0,334 0,340 0,343 0,264 0,269 0,272 0,272 0,218 0,222 0,226 0,227

Brannmotstand

100

100

0,203

0,203

0,206

0,206

0,208

0,208

0,209

0,209

0,170

0,170

0,172

0,172

0,175

0,175

0,176

0,176

0,146

0,146

0,148

0,148

0,151

0,151

0,152

0,152

150 0,162 0,163 0,165 0,166 0,140 0,140 0,142 0,142 0,144 0,144 0,144 0,144 0,123 0,123 0,125 0,125 0,127 0,127 0,128 0,128

Brannmotstand

REI 30 / REI 60 1

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Stort næringsbygg, romhøyde 3,5 m.

Veggfelt med 26 % treandel.

Veggfelt med 20 og 26 % treandel (hhv 36 og 48 mm stender)

U- verdi[W/ m 2 K]

Isolasjonstykkelse

Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse [mm]

[mm]

48 x 98/100 48 x 148/150 48 x 198/200

50 0,329 0,334 0,340 0,343 0,264 0,269 0,272 0,272 0,218 0,222 0,226 0,227

100 0,251 0,254 0,254 0,255 0,212 0,214 0,215 0,216 0,181 0,182 0,186 0,187

150 0,203 0,203 0,204 0,205 0,176 0,177 0,178 0,178 0,155 0,156 0,158 0,159

Brannmotstand

REI 30 30 / REI 60 60 1

Vegg med romhøyde 2,4 m.

Vegg med romhøyde 2,4 m. m uten vinduer og dører.

Viser en U- verdi uten vinduer og dører, kun stendere c/ 60 cm, samt en topp- og bunnsvill.

Tabellen Viser en U-

Veggfelt med viser verdi uten og U-verdier vinduer og

12 treandel med dører,

(hhv stendere kun stendere

36 og 48 mm c/c c/

stender) 600 c 60 mm, cm, samt med en enkel topp- og topp- bunnsvill. og bunnsvill.

Veggfelt med med 9 og 12 % treandel

(hhv 36 og 48 mm stender)

U- verdi[W/ m 2 K]

Isolasjonstykkelse

Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse [mm]

U- verdi[W/ m 2 K]

Isolasjonstykkelse

[mm]

Bindingsverksdimensjon/ isolasjonstykkelse [mm]

[mm]

48 x 98/100 48 x 148/150 48 x 198/150

48 x 98/100 48 x 148/150 48 x 198/150

Tykkelse Extrem PROFF

Extrem PROFF

Extrem PROFF

A 37 38

A 37 38

A 37 38

Tykkelse Extrem 33 PROFF 35

Extrem 33 PROFF 35

Extrem 33 PROFF 35

A 37 38

A 37 38

A 37 38

33 35

33 35

33 35

50 0,229 0,235 0,240 0,242 0,181 0,186 0,191 0,193 0,150 0,154 0,159 0,161

50 0,229 0,235 0,240 0,242 0,181 0,186 0,191 0,193 0,150 0,154 0,159 0,161

100 0,169 0,172 0,175 0,177 0,141 0,144 0,147 0,148 0,121 0,124 0,127 0,128

100 0,169 0,172 0,175 0,177 0,141 0,144 0,147 0,148 0,121 0,124 0,127 0,128

150 0,134 0,136 0,138 0,139 0,116 0,118 0,120 0,121 0,102 0,104 0,106 0,107

150 0,134 0,136 0,138 0,139 0,116 0,118 0,120 0,121 0,102 0,104 0,106 0,107

Brannmotstand

Brann-

REI 30 / REI 60 1

REI 30 / REI 60 1

motstand

1)

Forutsetter 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stender og 9,5 mm GU

1)

Forutsetter 15 mm branngips, min. 36 x 148 mm stender og 9,5 mm GU

Nye beregningsforutsetninger for U- verdi

Nye beregningsforutsetninger for U- verdi

Trevirkemengden har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

Trevirkemengden beregningsforutsetninger. har en viktig betydning for isolering av ytterveggen. Les nærmere om nye og gamle

beregningsforutsetninger.

Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60 cm,

Frem i tillegg til til nå en har toppsvill U- verdien og en for bunnsvill. yttervegger Dette tatt gjelder høyde våre for en tidligere, trevirkemengde og andre som produsenters kun utgjør U- stendere verditabeller, satt opp samt i c/ at c 60 det cm, er

i dette tillegg som til en var toppsvill beskrevet og i en gjeldene bunnsvill. anvisning Dette gjelder 471.012 våre fra tidligere, SINTEF og Byggforsk. andre produsenters U- verditabeller, samt at det er

dette I praksis som vet var vi beskrevet at trevirkeandelen i gjeldene er anvisning mye større. 471.012 Vi snakker fra SINTEF da om Byggforsk. ekstra stendere og losholter i forbindelse med vinduer

I og praksis dører, vet det vi faktum at trevirkeandelen av vegglengder er mye ikke større. går opp Vi i snakker modulmål, da eventuelle om ekstra stendere doble bunn- og losholter eller toppsviller, i forbindelse ekstra med stendere vinduer i

og

forbindelse

dører, det

med

faktum

hjørner

av vegglengder

og hvor konsentrerte

ikke går opp i

laster

modulmål,

skal føres

eventuelle

ned.

doble bunn- eller toppsviller, ekstra stendere i


Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60

Teglforblendet betongvegg

Hulrommet i ytterveggen isoleres med GLAVA® Murplate 32 som er spesialbehandlet

med tanke på å motstå fukt, og har Teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk.

Isolasjonen monteres omhyggelig slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom

isolasjon og yttervange bør det være en 15 - 25 mm bred luftespalte.

Bindere (4 stk. pr. m 2 ) plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles helt med

mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver 4. - 5. stående fuge skal være

åpen for drenering/utlufting av eventuell fuktighet.

Konstruksjonen har luftlydisolasjon R’ w

> 60 dB.

52

TEGLFORBLENDET BETONGVEGG

Hulrommet i ytterveggen isoleres med GLAVA® Murplate 32 som er spesialbehandlet med tanke på å motstå fukt.

Isolasjonen monteres omhyggelig slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon og yttervange bør det være

en 15 - 25 mm bred luftespalte. Bindere (4 stk. pr. m 2 ) plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles helt med

Fig. 32. Teglforblendet

mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver 4. - 5. stående fuge skal være åpen for drenering/ utlufting av

betongvegg

eventuell fuktighet.

Konstruksjonen har luftlydisolasjon R’w > 60 dB.

U-verdien er beregnet med 4 stk stålbindere pr m².

U- verdien er beregnet med 4 stk stålbindere pr m².

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelse[mm]

U- verdi [W/m 2 K] U- verdi (W/m²K)

Murplate 32 Murplate 34

50 0,526 0,552

100 0,292 0,308

150 0,202 0,213

200 0,155 0,163

250 0,125 0,132

300 0,105 0,111

Brannmotstand Avhengig av betongtykkelse og armeringsdybde

U- verdien er beregnet etter NS- EN ISO 10211

Ny beregningsforutsetninger for U- verdier.


Bærende yttervegg av tegl

Hulrommet i ytterveggen isoleres med GLAVA® Murplate 32 som er spesialbehandlet

med tanke på å motstå fukt , og har Teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk.

Isolasjonen monteres omhyggelig slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom

isolasjon og yttervange bør det være en 15 - 25 mm bred luftespalte.

Bindere (4 stk. pr. m 2 ) plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles helt med

mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver 4. - 5. stående fuge skal være

åpen for drenering/utlufting av eventuell fuktighet.

53

BÆRENDE YTTERVEGG I TEGL

Hulrommet i ytterveggen isoleres Fig. 33. med Bærende GLAVA® Murplate 32 som er spesialbehandlet med tanke på å motstå fukt.

yttervegg i tegl

Isolasjonen monteres omhyggelig slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon og yttervange bør det være

en 15 - 25 mm bred luftespalte. Bindere (4 stk. pr. m 2 ) plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles helt med

mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver 4. - 5. stående fuge skal være åpen for drenering/ utlufting av

eventuell fuktighet.

U-verdien er beregnet med 4 stk stålbindere pr m².

U- verdien er beregnet med 4 stk stålbindere pr m².

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Isolasjonstykkelse[mm]

U- verdi [W/m 2 K] U- verdi (W/m²K)

Murplate 32 Murplate 34

50 0,513 0,537

100 0,288 0,303

150 0,200 0,211

200 0,153 0,162

250 0,124 0,131

300 0,105 0,111

Brannmotstand REI 120

Verdien er beregnet etter NS- EN ISO 10211

Ny beregningsforutsetninger for U- verdier.

Frem til nå har U- verdien for yttervegger tatt høyde for en trevirkemengde som kun utgjør stendere satt opp i c/ c 60


Kjelleryttervegg av lettklinker

Kjelleryttervegg av strengmurt lettklinker isoleres innvendig med GLAVA® Plate/

Rull. Lettklinker- og porebetongblokker har åpen porestruktur. Utvendig må blokkene

fuktsikres med to lag slemming eller puss. Innvendig må de poretettes for å unngå

konveksjon i blokkene. Dette kan gjøres med sparkling, slemming eller puss.

Bindingsverket settes opp med 20 mm avstand til murveggen. Det vil hindre

muligheten for evt. kapillær vandring mellom treverk og mur. Bunnsvill, hvis denne

står på støpt gulv e.l. må settes på et kapillærbrytende sjikt av f.eks. grunnmurspapp.

Monteres bindingsverket rett på murveggen må det legges et kapillærbrytende sjikt

mellom utforing og mur.

54

For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at minimum 10 cm av

isolasjonen legges utvendig. Det er viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og

fuktskader på grunn av kondens. Når det isoleres på innsiden reduseres varmetapet

til mur/betongveggen. Dette fører til at kondenspunktet kommer lenger inn i veggen

og nærmere varm side hvor faren for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden

reduseres faren for fukt betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes

maks. 70-100 mm for lettklinker- og porebetongvegger.

For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM 250 SL-A-N når du

skal tilbakefylle med drenerende masser. Perimate DI-A-N er alternativet der det tilbakefylles

med stedlige masser. Perimate har drensriller i overflaten, samt en pålimt

duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig.

Dampsperre benyttes kun i innvendig påforede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde

(inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av

byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør av samme grunn heller ikke

benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand.

Fig. 34. Kjelleryttervegg av lettkinker

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]


eduseres varmetapet til mur/ betongveggen. Dette fører til at kondenspunktet kommer lenger inn i veggen og

nærmere varm side hvor faren for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt

betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes maks. 70-100 mm for lettklinker- og

porebetongvegger.

Kjelleryttervegg av lettklinker

Dampsperre benyttes kun i innvendig påfôrede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve

vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør

av samme grunn heller ikke benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand.

For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM 250 SL- A- N når du skal tilbakefylle

med drenerende masser. Perimate DI- A- N er alternativet der det tilbakefylles med stedlige masser. Perimate

har drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig.

Isolasjonstykkelse Utv. + innv.

[mm]

Utvendig isolasjonsklasse [mW/

mK]

U- verdi [W/m 2 K] ved

oppfyllingshøyde

0 m 1 m 2 m

50 + 50 35 0,26 0,25 0,22

50 + 70 35 0,23 0,22 0,19

50 + 100 35 0,20 0,19 0,17

80 + 50

80 + 70

80 + 100

100 + 0

100 + 50

100 + 70

100 + 100

35 0,21 0,20 0,18

37 0,22 0,21 0,18

35 0,19 0,18 0,16

37 0,20 0,19 0,17

35 0,17 0,16 0,14

37 0,17 0,16 0,14

35 0,24 0,23 0,20

37 0,25 0,24 0,21

35 0,19 0,18 0,16

37 0,19 0,18 0,16

35 0,17 0,16 0,14

37 0,18 0,17 0,15

35 0,16 0,15 0,14

37 0,16 0,15 0,14

120 + 100 37 0,15 0,14 0,13

55

Tabellen viser to isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. Innvendig isolasjon λ = 0,035 W/mK.

Tabellen U-verdien viser gjelder to for isolasjonsklasser grunnforhold av for løsmasser. utvendig Det isolasjon. er beregnet Innvendig 250 mm isolasjon lettklinkerblokk. λ = 0,035 W/ mK. U- verdien gjelder

for U-verdiene grunnforhold som er av vist løsmasser. ved 1 og 2 Ved meters fjell/ oppfyllingshøyde berg vil vi få et tillegg er gjennomsnittsverdier i U- verdien på opptil som 0,1 inkluderer W/ mK. del Det av er vegg beregnet som er 250 over

mm

terreng.

lettklinkerblokk.

Disse U-verdiene er hentet fra Byggdetaljblad 471.014, og enkelte av verdiene er interpolert.


Kjelleryttervegg av betong

For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at minimum 10 cm av

isolasjonen legges utvendig. Det er viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og

fuktskader på grunn av kondens. Når det isoleres på innsiden reduseres varmetapet

til mur/betongveggen. Dette fører til at kondenspunktet kommer lenger inn i veggen

og nærmere varm side hvor faren for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden

reduseres faren for fukt betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes

maks. 50 mm for betongvegger.

56

Bindingsverket settes opp med 20 mm avstand til murveggen. Det vil hindre

muligheten for evt. kapillær vandring mellom treverk og mur. Bunnsvill, hvis denne

står på støpt gulv e.l. må settes på et kapillærbrytende sjikt av f.eks. grunnmurspapp.

Monteres bindingsverket rett på murveggen må det legges et kapillærbrytende sjikt

mellom utforing og betong.

Dampsperre benyttes kun i innvendig påforede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde

(inntil halve vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av

byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør av samme grunn heller ikke

benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand.

For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM 250 SL-A-N når du

skal tilbakefylle med drenerende masser. Perimate DI-A-N er alternativet der det

tilbakefylles med stedlige masser. Perimate har drensriller i overflaten, samt en

pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig.

Nye beregningsforutsetninger

for U-verdier.

Les mer om dette på side 13.

U-verdikrav TEK10 for yttervegg

Krav: ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,22 [W/m 2 K]

Fig. 35. Kjelleryttervegg av betong


For vegger mot terreng uten innstøpt isolasjon anbefaler vi at minimum 10 cm av isolasjonen legges utvendig. Det er

viktig for å oppnå god sikkerhet mot fukt og fuktskader på grunn av kondens. Når det isoleres på innsiden

reduseres varmetapet til mur/ betongveggen. Dette fører til at kondenspunktet kommer lenger inn i veggen og

nærmere varm side hvor faren for kondensering øker. Når det isoleres på utsiden reduseres faren for fukt

betraktelig. Hvis det ikke er mulig å isolere på utsiden brukes maks. 50 mm for betongvegger.

Dampsperre

Kjelleryttervegg

benyttes kun i innvendig

av betong

påfôrede kjelleryttervegger med liten oppfyllingshøyde (inntil halve

vegghøyden). Innvendig dampsperre hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. Det bør

av samme grunn heller ikke benyttes veggbelegg eller maling med stor dampmotstand.

For utvendig kjellerytterveggsisolering benyttes STYROFOAM 250 SL- A- N når du skal tilbakefylle

med drenerende masser. Perimate DI- A- N er alternativet der det tilbakefylles med stedlige masser. Perimate

har drensriller i overflaten, samt en pålimt duk. Ytterligere bruk av grunnmursplater er ikke nødvendig.

Isolasjonstykkelse Utv. + innv.

[mm]

Utvendig isolasjonsklasse [mW/

mK]

U- verdi [W/m 2 K] ved

oppfyllingshøyde

0 m 1 m 2 m

50 + 50 35 0,35 0,33 0,28

50 + 70 35 0,30 0,28 0,24

50 + 100 35 0,25 0,24 0,21

80 + 50

80 + 70

80 + 100

100 + 0

100 + 50

100 + 70

100 + 100

35 0,27 0,25 0,23

37 0,28 0,26 0,23

35 0,24 0,23 0,20

37 0,25 0,24 0,21

35 0,21 0,20 0,18

37 0,21 0,20 0,18

35 0,32 0,30 0,25

37 0,33 0,31 0,26

35 0,24 0,23 0,20

37 0,24 0,23 0,20

35 0,21 0,20 0,18

37 0,22 0,21 0,18

35 0,19 0,18 0,16

37 0,19 0,18 0,16

120 + 100 37 0,17 0,16 0,14

57

Tabellen viser to isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. Innvendig isolasjon λ = 0,035 W/mK.

U-verdien gjelder for grunnforhold av løsmasser. Det er beregnet 200 mm betong.

Tabellen viser to ulike isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. For innvendig isolasjon er λ = 0,035 W/ mK. U-

U-verdiene som er vist ved 1 og 2 meters oppfyllingshøyde er gjennomsnittsverdier som inkluderer del av vegg som er over

verdien terreng. gjelder Disse U-verdiene for grunnforhold er hentet av fra løsmasser. Byggdetaljblad Ved fjell/ 471.014, berg og vil enkelte vi få et av tillegg verdiene i U- verdien interpolert. på opptil 0,1 W/ mK.


Bruksområdet er generelt begrenset til brannklasse 1.

58

GLAVA Trollveggen

Trollveggen mursystem består av isolerte elementer laget av formstøpt EPS.

Elementene er satt sammen av stålbindere i og mellom vangene. Binderne er festet

til spikerslag av stål som er støpt inn i elementet. Stålspikerslagene fungerer også

som feste for kledning inne og ute. Det er ingen ut- eller innvendige hjørner å forholde

seg til, kun rette elementer som tilpasses på byggeplass.

Elementene er satt sammen av to EPS-vanger, og leveres i tre dimensjoner.

Den indre vangen er alltid 75 mm, mens yttervangene er enten 75, 110 eller 150 mm.

Trollveggen kan benyttes til bærende vegger over og under terreng i bolighus med

inntil to fulle etasjer over terreng.

Innvendig må elementene pusses med min. 8 mm fiberpuss eller kles med 12,5 mm

gipsplater(GN). Ved min. 50 mm isolert utforing kan det benyttes kledning av 15 mm

trepanel, 12 mm sponplater, 11 mm trefiberplater eller 9 mm kryssfinerplater.

Her henviser vi til SINTEF Byggforsk byggdetaljblad 520.339 – Bruk av brennbar

isolasjon i bygninger.

Under terrengnivå må muren fuktsikres. Vi anbefaler at muren påføres en dampåpen

vanntettende primer eller membran fra bunnen og en halv meter opp først. Deretter

kan det monteres Styrofoam eller Perimate. Over terreng må muren pusses med

min. 8 mm fiberpuss, eller kles med 9 mm GU gips. Det samme gjelder hvis muren

er tilleggsisolert med Styrofoam eller Perimate. Det er også mulig å montere en

isolert utforing som påføres vindsperre og lekter, for lufting, før kledning. Figurene

viser forskjellige løsninger med Trollveggen. Enten elementene alene, med utvendig

isolering med Styrofoam/Perimate, innvendig isolering med GLAVA® Extrem 33

og GLAVA® Proff 35 eller en kombinasjon. I tabellene finnes U-verdier for de nevnte

kombinasjoner, alene eller med oppfylling utvendig.

Dimensjoner

Elementet består av to deler: Innervangen har standard tykkelse på 75 mm. Yttervangen kan leveres i 75 mm, 110

mm eller 150 mm tykkelse, avhengig av konstruksjon og ønsket U- verdi.

Tilleggsisolering:

U- verdi uten oppfylling [W/ m²K]

Variant

XPS utv. Glassull innv. 75 + 75 110 + 75 150 +75

- - 0,258 0,216 0,183

- 48 mm (λ33)¹ - - 0,149

- 48 mm (λ35)¹ - - 0,150

- 75 mm (λ33)² - - 0,133

- 70 mm (λ35)³ - - 0,138

50 mm (λ34) 48 mm (λ33)¹ 0,151 0,135 0,122

50 mm (λ34) 48 mm (λ35)¹ 0,153 0,136 0,123

80 mm (λ36) 48 mm (λ33)¹ 0,136 0,123 0,112

80 mm (λ36) 48 mm (λ35)¹ 0,137 0,124 0,113

100 mm (λ36) 48 mm (λ33)¹ 0,126 0,115 0,105

100 mm (λ36) 48 mm (λ35)¹ 0,127 0,116 0,106

50 mm (λ34) 75 mm (λ33)² - 0,122 0,111

50 mm (λ34) 70 mm (λ35)³ - 0,126 0,115

100 mm (λ36) 75 mm (λ33)² 0,115 0,106 0,097

100 mm (λ36) 48 mm (λ35)³ 0,119 0,108 0,100

50 mm (λ34) - 0,188 0,163 0,144

100 mm (λ36) - 0,151 0,135 0,121

1)

Påforing av 48 x 48 mm. 2) Påforing av 48 x 48 mm med 25 mm kontinuerlig isolasjon bak.

3)

Påforing av 48 x 48 mm med 20 mm kontinuerlig isolasjon bak.

Fig. 36. Bare element.

Fig. 37. Med utvendig isolering av

Styrofoam/Perimate

Fig. 38. Med innvendig isolering


50 mm (λ34) - 0,180 0,156 0,138

100 mm (λ36) - 0,145 0,130 0,117

Tilleggsisolering:

U- verdi med 1,0 m oppfylling [W/ m²K]

Variant

XPS utv. Glassull innv. 75 + 75 110 + 75 150 +75

- - 0,244 0,206 0,175

- 48 mm (λ33)¹ - - 0,143

- 48 mm (λ35)¹ - - 0,144

- 75 mm (λ33)² - - 0,128

- 70 mm (λ35)³ - - 0,133

50 mm (λ34) 48 mm (λ33)¹ 0,145 0,130 0,118

50 mm (λ34) 48 mm (λ35)¹ 0,147 0,131 0,119

80 mm (λ36) 48 mm (λ33)¹ 0,131 0,119 0,108

80 mm (λ36) 48 mm (λ35)¹ 0,132 0,120 0,109

100 mm (λ36) 48 mm (λ33)¹ 0,121 0,111 0,101

100 mm (λ36) 48 mm (λ35)¹ 0,122 0,112 0,102

50 mm (λ34) 75 mm (λ33)² - 0,118 0,107

50 mm (λ34) 70 mm (λ35)³ - 0,121 0,111

100 mm (λ36) 75 mm (λ33)² 0,111 0,102 0,094

100 mm (λ36) 48 mm (λ35)³ 0,115 0,104 0,097

50 mm (λ34) - 0,180 0,156 0,138

100 mm (λ36) - 0,145 0,130 0,117

1)

Påforing av 48 x 48 mm. 2) Påforing av 48 x 48 mm med 25 mm kontinuerlig isolasjon bak.

3)

Påforing av 48 x 48 mm med 20 mm kontinuerlig isolasjon bak.

Tilleggsisolering:

U- verdi med 2,0 m oppfylling [W/ m²K]

Variant

XPS utv. Glassull innv 75 + 75 110 + 75 150 +75

- - 0,215 0,183 0,158

- 48 mm (λ33)¹ - - 0,131

- 48 mm (λ35)¹ - - 0,132

- 75 mm (λ33)² - - 0,118

- 70 mm (λ35)³ - - 0,122

50 mm (λ34) 48 mm (λ33)¹ 0,133 0,120 0,109

50 mm (λ34) 48 mm (λ35)¹ 0,135 0,121 0,109

80 mm (λ36) 48 mm (λ33)¹ 0,121 0,109 0,101

80 mm (λ36) 48 mm (λ35)¹ 0,122 0,110 0,101

100 mm (λ36) 48 mm (λ33)¹ 0,112 0,103 0,095

Fig. 39. Utvendig og innvendig isolering

100 mm (λ36) 48 mm (λ35)¹ 0,113 0,104 0,096

50 mm (λ34) 75 mm (λ33)² - 0,109 0,100

50 mm (λ34) 70 mm (λ35)³ - 0,112 0,103

100 mm (λ36) 75 mm (λ33)² 0,103 0,096 0,089

Tilleggsisolering:

U- verdi med 2,0 m oppfylling [W/ m²K]

Variant

XPS utv. Glassull innv 75 + 75 110 + 75 150 +75

- - 0,215 0,183 0,158

- 48 mm (λ33)¹ - - 0,131

- 48 mm (λ35)¹ - - 0,132

- 75 mm (λ33)² - - 0,118

- 70 mm (λ35)³ - - 0,122

50 mm (λ34) 48 mm (λ33)¹ 0,133 0,120 0,109

50 mm (λ34) 48 mm (λ35)¹ 0,135 0,121 0,109

80 mm (λ36) 48 mm (λ33)¹ 0,121 0,109 0,101

80 mm (λ36) 48 mm (λ35)¹ 0,122 0,110 0,101

100 mm (λ36) 48 mm (λ33)¹ 0,112 0,103 0,095

100 mm (λ36) 48 mm (λ35)¹ 0,113 0,104 0,096

50 mm (λ34) 75 mm (λ33)² - 0,109 0,100

50 mm (λ34) 70 mm (λ35)³ - 0,112 0,103

100 mm (λ36) 75 mm (λ33)² 0,103 0,096 0,089

100 mm (λ36) 48 mm (λ35)³ 0,106 0,097 0,090

50 mm (λ34) - 0,162 0,142 0,127

100 mm (λ36) - 0,133 0,120 0,108

1)

Påforing av 48 x 48 mm. 2) Påforing av 48 x 48 mm med 25 mm kontinuerlig isolasjon bak.

3)

Påforing av 48 x 48 mm med 20 mm kontinuerlig isolasjon bak.

Fig. 40. Utvendig isolering, og innvendig isolering

med kontinuerlig isolasjon bak, se fotnote

2 og 3 i U-verditabell.

59


60

Lydkrav etter NS 8175

Verdier for luftlydisolasjon R I og trinnlydnivå w

tilfredsstille Byggeforskriftens krav.

Mellom boenheter innbyrdes og

R I Lydreduksjonstall i Kl. C: 55 dB

w

L I Trinnlydnivå i Kl. C: 53 dB n,w

Type bruksrom

Boliger

Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og

Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet,

I en boenhet fra toalett, bad, bod, altan, terrasse o.l. til

Skoler

Mellom klasserom og mellom klasserom og fellesarealer,

personalrom og felles gang uten forbindelse

Mellom to klasserom/oppholdsrom, samt til klasserom

Mellom klasserom og fellesgang/korridor med dørforbindelse

Til klasserom/oppholdsrom fra fellesgang/korridor/trapperom

Mellom musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving

Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor

Barnehager, skolefritidsordning og førsteklasserom

Mellom rom for søvn og hvile/samtalerom/personalrom

uten dørforbindelse

Mellom rom som nevnt foran og andre fellesrom/arealer

Sykehus og pleieanstalter

I sykehus mellom senge- eller beboerrom innbyrdes,

fellesarealer/trapperom

I pleieanstalter mellom senge- eller beboerrom innbyrdes,

og fellesarealer/trapperom

Mellom senge- eller beboerrom, fellesrom o.l. og nærings-

Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad,

Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad,

uten terskel

Overnattingssteder

Mellom gjesterom innbyrdes og mellom gjesterom og

Mellom gjesterom og nærings- og servicevirksomhet,

Mellom gjesterom og trafikkert fellesgang/korridor med

Mellom gjesterom fra toalett, bad, balkong o.l.

Kontorer

Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og

dørforbindelse

Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang med

Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse

Mellom møterom og fellesgang med dørforbindelse

R I w

55 dB

60 dB

-

48 dB

-

35 dB

-

60 dB

50 dB

48 dB

35 dB

48 db

52 dB

60 dB

39 dB

34 dB

52 dB

60 dB

44 dB

-

37 dB

24 dB

44 dB

34 dB

L I n,w

53 dB 2)

48 dB 1)

58 dB

-

63 dB

-

58 dB

53 dB

58 dB 2)

58 dB

63 dB 2)

58 dB 2)

58 dB 2)

53 dB 3)

-

63 dB

58 dB

53dB 3)

-

63 dB

63 dB

-

58 dB 2)

-

LI i klasse C i NS 8175 som regnes for

n,w

å fellesarealer/fellesgang/trapperom o.l.

fellesgarasje, takterrasse o.l.

en annen boenhet

samt mellom samtalerom/

fra fellesarealer

o.l. og andre klasserom/ fellesarealer

med dørforbindelse

og andre fellesrom/arealer

med dørforbindelse

samt mellom sengerom o.l. og

samt mellom sengerom o.l.

og servicevirksomhet

toaletter o.l. med dørforbindelse med terskel

toaletter o.l. med dørforbindelse

fellesarealer/trapperom

garasjer o.l.

dørforbindelse

fellesarealer/fellesgang uten

dørforbindelse

mot fellesarealer, o.l.

Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. med behov for konfidensielle samtaler og andre rom 48 dB -

Mellom rom som foran og korridor med dørforbindelse 34 dB -

1)

Gjelder til boenhet fra næringsvirksomhet etc. 2) Gjelder fra fellesgang, felles takterrasser o.l.

3)

Gjelder fra nærings- og servicevirksomhet o.l.


Skillevegger

Til skillevegger/lettvegger innenfor samme

boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller

brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten

at skillevegger lydisoleres godt.

• For skillevegger innenfor en og samme boenhet

stilles det ingen krav til hverken lyd-, brann- eller

varmeisolering. Allikevel anbefaler vi at skillevegger

isoleres. Det øker brukerkomforten

betraktelig. Det gjør at det er enklere å holde forskjellig

temperatur mellom f.eks. stue og soverom

da de fleste av oss liker at det er kjøligere på

soverommet enn i stuen. I tillegg vil isolasjonen gi

god støydemping mellom rommene. Forskjellen på

en lettvegg med og uten isolasjon er faktisk ganske

stor, og kan utgjøre 6 dB eller mer. Ørets oppfattelse

av lyd registrerer 6 dB som en godt merkbar

forbedring. Til sammenligning oppfatter øret

8-10 dB som en halvering av støyen.

Lydenergien spises opp ved at luftpartiklene

bremses ved strømning gjennom porene i

isolasjonen. Absorpsjonen er størst ved høye

frekvenser og øker i teorien med materialtykkelsen

og fibermengden.

• Stenderverket settes opp med en senteravstand på

600 mm, uansett om det er tre- eller stålstendere.

Det benyttes henholdsvis GLAVA® Plate/Rull eller

GLAVA® Stålstenderplate/-rull. Stålstendere vil

normalt gi noe bedre lydreduksjon enn trestendere,

avhengig av vegg- og isolasjonstykkelsen.

• I konstruksjoner hvor det stilles krav til ubrennbare

materialer kan man f.eks. benytte gipsplater, stålstendere

og glassull. I alle andre tilfeller kan

trestendere, sponplater og andre brennbare

materialer benyttes.

• Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes

GLAVA® Laftestrimmel eller GLAVA® Svillunderlag,

for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

som kan oppstå i huset. Innvendige våtromsvegger

behøver ikke dampsperresjikt, men det er

viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning

som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de

omliggende konstruksjonene.

• Når det benyttes to eller flere platelag på samme

side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet

i forhold til hverandre (forskutte skjøter).

• Avslutt platelaget med 5 -10 mm klaring fra gulv,

tak og tilstøtende vegger, slik at man får tilstrekkelig

plass til høyelastisk fugemasse, der vi

har overgang mellom to ulike materialtyper.

• Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn

av krympning føre til at det på et senere tidspunkt

kan oppstå luftlekkasjer.

• Når det gjelder brannmotstanden for innvendige

vegger er det av vesentlig betydning om veggen er

bærende eller ikke

61

• For skillevegger mellom ulike boenheter blir det

stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som

skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene,

fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk

oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen

det viktigste å fokusere på og det

dimensjonerende kravet.

• Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens

egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene,

konstruksjonsoppbygningen og sist, men ikke minst,

om hulrommet er avdempet (dvs. fylt med

isolasjon).

• GLAVA® sine plate-/rullprodukter er et utmerket

valg når det kommer til lydisolering. Isolasjonen har

en meget viktig oppgave i å avdempe hulrommet.

Det er isolasjonsullens store overflate (mange små/

tynne tråder) som gjør at deler av lyden absorberes.

• Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig.

Uansett hvor mange platelag som monteres i

adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge

igjennom en konstruksjon som ikke er lufttett.

I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det

tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes

kan det benyttes høyelastisk fugemasse.

Kledninger som ikke er lufttette (f.eks. trepanel)

anbefales ikke der man ønsker gode lydisolerende

egenskaper (forøvrig vil papp bak panelet hjelpe

noe).

• Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt

i innvendige skillevegger.

Platekledningen er lufttett nok, men trepanel

regnes ikke som et lufttett sjikt . Et lufttett

sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering

og at evt. mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet

som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene

Fig.41a

Gjennomgående

stenderverk

Fig. 41. b

Forskjøvet

stenderverk

Fig. 41 c

Dobbelt

stenderverk


Gjennomgående trestender med enkel platekledning

Dette er den enkleste type av skilleveggkonstruksjon.

Den benyttes i bygninger der det ikke stilles krav til lydisolasjon.

Konstruksjonen er bygget opp av stendere med c/c 600 mm, isolert med GLAVA®

Plate/Rull og ett platelag på hver side.

Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle

varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at

skillevegger lydisoleres godt. Det kan likevel være en fordel å isolere innvendige

skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på forskjellige rom.

F.eks mellom soverom og stue.

62

Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand

mellom platene, konstruksjonsoppbygingen og sist men ikke minst om hulrommet er

avdempet (dvs. fylt med isolasjon).

I konstruksjoner hvor det stilles krav til ubrennbare materialer kan man f.eks. benytte

gipsplater, stålstendere og glassull. I alle andre tilfeller kan trestendere, sponplater

og andre brennbare materialer benyttes.

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger.

Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt .

Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt. mineralullsfibere

ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene

som kan oppstå i huset. Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt,

men det er viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig

luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene.

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et

senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for

innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke.

Lydkrav se side 58

Fig. 42. Gjennomgående trestender

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til med at det enkel på et platekledning.

senere tidspunkt kan oppstå

luftlekkasjer.

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

0 48 30

50 48 36

Sponplate

12 mm

Brannmotstand

Gipsplate

12,5 mm

Branngips

15 mm

EI 15 EI 30 EI 60

70 73 38 EI 30 EI 30/ REI 15 EI 60

100 98 42 REI 30 1 REI 30 1 / EI 60 2 EI 60/ REI 30 1

1)

Forutsetter stenderbredde 48 mm

2)

Ved å legge på et ekstra lag av 12,5 mm gipsplate på den ene siden oppnås EI 60.

1)

Forutsetter stenderbredde 48 mm

2)

Ved å legge til et platelag til på den ene siden oppnås EI 60


Gjennomgående trestender med dobbel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes i bygninger der det ikke stilles strenge krav

til lydisolasjon.

Konstruksjonen bygges opp av trestendere med c/c 600 mm, isoleres med GLAVA®

Plate/Rull og kles inn med to lag 12,5 mm gipsplater på hver side. 2. platelag monteres

med forskutte skjøter.

Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle

varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at

skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett

være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige

temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue

Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er

tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA® Plate/Rull eller GLAVA®

Stålstenderplate/-rull. Stålstendere vil normalt gi noe bedre lydreduksjon enn

trestendere.

63

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som

monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en

konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det

tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse.

Avslutt platelaget med 5 -10 mm klaring fra gulv, tak og 1 tilstøtende vegger,

slik at man får tilstrekkelig plass til fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike

materialtyper.

Kledninger som ikke er lufttette (f.eks. trepanel) anbefales ikke der man ønsker gode

lydisolerende egenskaper (forøvrig vil papp bak panelet hjelpe noe).

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at

skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Vær oppmerksom på

at trematerialer kan på grunn av krymping føre til at det på et senere tidspunkt kan

oppstå luftlekkasjer.

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning

om veggen er bærende eller ikke.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

0 48 34

50 48 40

Fig. 43. Gjennomgående trestender

med dobbel platekledning.

Brannmotstand

EI 60

70 73 42 EI 60 / REI 30

100 98 44 REI 30¹ / EI 60²/ REI 60¹

1) 1) Forutsetter stenderbredde 48 mm.

2)

2)

Ved Ved bruk av 12 mm sponplate + + 12,5 12,5 mm mm gipsplate gipsplate på på hver hver side side oppnåes oppnåes EI 60. EI 60.

Lydkrav se side 58


Forskjøvet trestenderverk med enkel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes i bygninger hvor det stilles moderate krav til

lydisolasjon.

Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer veggtykkelsen i forhold til en vanlig

dobbeltvegg. Konstruksjonen er bygget opp av stendere min. 48 x 73 mm med c/c

300 mm plassert på felles svill, som er min. 25 mm større enn stenderne. Annenhver

stender forskyves til hver side. Veggen er isolert med GLAVA® Plate/Rull

og kledd med ett lag 12,5 mm gipsplate på hver side.

64

Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle

varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at

skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett

være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige

temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue.

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav.

Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen

i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen

det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kravet. Lydisoleringen

er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene,

konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet (dvs.

fylt med isolasjon).

Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er

tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA® Plate/Rull eller GLAVA®

Stålstenderplate/-rull.

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger.

Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt.

Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt. mineralullsfibere

ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene

som kan oppstå i huset. Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt,

men det er viktig at våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig

luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene.

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krymping føre til at det på et

senere tidspunkt kan oppstå luftlekkasjer. Når det gjelder brannmotstanden for

innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller ikke.

Lydkrav se side 58

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til

hverandre (forskutte skjøter).

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå

luftlekkasjer.

Fig. 44. Forskjøvet trestenderverk

med enkel platekledning

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

70 100 42

100 120 46

Brannmotstand EI 30


Forskjøvet trestenderverk med dobbel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes i bygninger hvor det stilles moderate krav til

lydisolasjon.

Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer veggtykkelsen i forhold til en vanlig

dobbeltvegg. Konstruksjonen er bygget opp av stendere min. 48 x 73 mm med

c/c 300 mm plassert på felles svill, som er min. 25 mm større enn stenderne.

Annenhver stender forskyves til hver side. Veggen er isolert med GLAVA® Plate/Rull

og kledd med ett lag 12,5 mm gipsplate på hver side.

Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle

varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at

skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett

være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige

temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue.

65

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav.

Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at

veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen

det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kravet. Lydisoleringen

er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom platene,

konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er avdempet

(dvs. fylt med isolasjon).

Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er

tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA® Plate/Rull eller GLAVA®

Stålstenderplate/-rull.

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som

monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon

som ikke er lufttett. I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det tapes og

sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse.

Avslutt platelaget med 5 -10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at

man får tilstrekkelig plass til fugemasse, der vi har overgang mellom to ulike materialtyper.

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene

slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter).

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning

om veggen er bærende eller ikke.

Lydkrav se side 58

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå

luftlekkasjer.

Fig. 45. Forskjøvet trestenderverk

med dobbel platekledning

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke

Isolasjonstykkelse

[mm]

Hulromstykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

100 100 50

140 148 52

Brannmotstand EI 60 / REI 30


Dobbel trestenderverk med dobbel platekledning

Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon, f.eks.

skillevegg mellom to ulike boenheter.

Konstruksjonen er en dobbeltvegg, bygget opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, bør

avstanden mellom dem være 1 - 2 cm. Veggen isoleres med GLAVA® Plate/Rull i to

lag. Veggen kles inn med 2 lag 12,5 mm gipsplater på hver side. Disse monteres med

forskutte skjøter.

66

For skillevegger mellom to ulike boenheter stilles det både lyd- og brannkrav.

Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at

veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen

det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kravet

Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand

mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet

er avdempet (dvs. fylt med isolasjon).

Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er

tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA® Plate/Rull eller

GLAVA® Stålstenderplate/-rull.

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange

platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom

en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det

tapes og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse.

Avslutt platelaget med 5 -10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger,

slik at man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi

har overgang mellom to ulike materialtyper.

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at

skjøtene er forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter).

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning

om veggen er bærende eller ikke.

Lydkrav se side 58

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå

luftlekkasjer.

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå

Fig. 46. Dobbelt trestenderverk med

luftlekkasjer.

dobbel platekledningrestenderverk

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

med dobbel platekledning

ikke. Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke.

Isolasjonstykkelse

Stendertykkelse

Brannmotstand

Stender-

Lydreduksjon

Isolasjonstykkelse

[mm]

tykkelse [mm]

w Lydreduksjon

R' [dB]

Brannmotstand

R'

[mm]

[mm]

w

[dB]

2 x 50 170 52 EI 60 / REI 30

50 170 52 EI 60 REI 30

2 x 70 170 55 EI 60 1 / REI 30

2 x 70 170 55 EI 60 1 / REI 30

70 + 100 190 58 EI 60 / REI 60 2

70 100 190 58 EI 60 / REI 60 2

100 + 100 220 58 REI 60 3

100 + 100 220 58 REI 60 3

1)

Ved bruk av 12 mm Agnes sponplate og 16 mm Orkla sponplate på hver side

1)

2) Kan evt. benytte 12 + 16 mm sponplate på hver side

Ved bruk av 12,5 mm Gyproc Normal(GN)

1) 2)

3)

Forutsetter Kan Ved evt. bruk benytte av 12,5 Gyproc mm 12 Gyproc + Normal, 16 mm Normal(GN) GN. sponplate og på 12 hver mm side Agnes 3 vegg på hver side.

2) 3)

Ved Forutsetter bruk av 12,5 Gyproc mm Normal, Gyproc Normal, GN. GN og 12 mm Agnes 3 vegg på

3)

hver Forutsetter side. 12,5 mm Gyproc Normal, GN og 12 mm Agnes 3 vegg på

hver side.


Dobbelt trestenderverk med trippel platekledning

Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon, f.eks.

skillevegg mellom to ulike boenheter.

Konstruksjonen er en dobbeltvegg, bygget opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, bør

avstanden mellom dem være 1 - 2 cm. Veggen isoleres med GLAVA® Plate/Rull i to

lag. Veggen kles inn med 3 lag 12,5 mm gipsplater på hver side. Disse monteres med

forskutte skjøter.

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen

som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i

de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen

det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kravet.

67

Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand

mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet

er avdempet (dvs. fylt med isolasjon).

Stenderverket settes opp med en senteravstand på 600 mm, uansett om det er

tre- eller stålstendere. Det benyttes henholdsvis GLAVA® Plate/Rull og GLAVA®

Stålstenderplate/-rull. Stålstendere vil normalt gi noe bedre lydreduksjon enn

trestendere.

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag

som monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon

som ikke er lufttett. I overgangene vegg / vegg, vegg / tak osv. bør det tapes

og sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse.

Avslutt platelaget med 5 -10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at

man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har

overgang mellom to ulike materialtyper.

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning

om veggen er bærende eller ikke.

Fig. 47 Dobbelt trestenderverk

med trippel platekledning

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå

luftlekkasjer.

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

140 170 60

170 170 60

Brannmotstand EI 90 / REI 60

Lydkrav se side 58


Stålstenderverk med ensidig platekledning (sjaktvegg)

Denne konstruksjonen benyttes som påforings- eller ensidig kledd sjaktvegg e.l.

Til stendere c/c 600 mm skrues første platelag med alle vertikale skjøter understøttet.

Andre platelag forskyves ett stenderfelt horisontalt og minimum 300 mm

vertikalt i forhold til horisontale skjøter i første platelag. Der det stilles krav til lyd-/

varmeisolasjon, må stenderverket fylles helt eller delvis med GLAVA® Plate/Rull.

I konstruksjoner hvor det stilles krav til ubrennbare materialer benyttes gipsplater,

stålstendere og glassull.

68

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til

hverandre (forskutte skjøter).

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå

Fig. 48. Stålstenderverk med ensidig

luftlekkasjer.

platekledning (sjaktvegg)

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

0 75 28

100 95 34

Brannmotstand EI 30 / EI 60 1

Lydkrav se side 58

1)

¹) Forutsetter Gyproc bruk av 15 Protect mm Gyproc F eller Protect bruk av F Norgips eller 15 mm Brannplate Norgips Brannplate.


Gjennomgående stålstender med enkel platekledning

Dette er den enkleste form for skilleveggkonstruksjon. Den benyttes i bygninger der

det ikke stilles krav til lydisolasjon.

Konstruksjonen er bygget opp av stålstendere med c/c 600 mm, isolert med GLAVA®

Stålstenderplate og kledd med ett lag 12,5 mm gipsplate på hver side.

Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle

varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at

skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett

være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige

temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue.

Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand

mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet

er avdempet (dvs. fylt med isolasjon).

69

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger.

Platekledningen er lufttett nok, men trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt .

Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at

våtromsvegger har en damptett platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de

omliggende konstruksjonene.

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til

hverandre (forskutte skjøter).

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå

Fig. 49. Gjennomgående stålstender

luftlekkasjer.

med ensidig platekledning

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

0 45 30

50 45 36

70 70 42

100 95 44

Brannmotstand

EI 30 / EI 60 1

EI 30 / EI 60 2

Lydkrav se side 58

1)

Ved bruk av 15 mm Gyproc Protect F

2)

1)

Ved

Ved

bruk

bruk

av

av

Gyproc

15 mm Gyproc

Protect

Protect

F

F eller 15 mm Norgips Brannplate

2)

Ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate


Gjennomgående stålstender med dobbel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes i bygninger der det ikke stilles strenge krav til

lydisolasjon.

Konstruksjonen bygges opp av stålstendere med c/c 600 mm, isoleres med GLAVA®

Stålstenderplate og kles inn med to lag 12,5 mm gipsplater på hver side. Det benyttes

elastisk tettelist mellom stendere og tilstøtende konstruksjoner. Gipsplatelagene

monteres med forskutte skjøter.

70

Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle

varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at

skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett

være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige

temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue.

Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand mellom

platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet er

avdempet (dvs. fylt med isolasjon).

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som

monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon

som ikke er lufttett. I overgangene vegg/vegg, vegg/tak osv. bør det tapes og sparkles.

Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget

med 5 -10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får

tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har overgang

mellom to ulike materialtyper. Kledninger som ikke er lufttette (f.eks. trepanel)

anbefales ikke der man ønsker gode lydisolerende egenskaper (forøvrig vil papp bak

panelet hjelpe noe).

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til

hverandre (forskutte skjøter).

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til at det på et senere tidspunkt kan oppstå

luftlekkasjer.

Fig. 50 Gjennomgående stålstender

med dobbel platekledning

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

50 45 40

70 70 46

100 95 48

Brannmotstand EI 60 el. EI 120 1

Lydkrav se side 58

1) 1) Ved bruk av 15 Gyproc mm Gyproc Protect Protect F F


Forskjøvet stålstenderverk med dobbel platekledning

Denne konstruksjonen anvendes der det ønskes en skillevegg med gode

lydisolerende egenskaper.

Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer veggtykkelsen i forhold til dobbeltvegg.

Konstruksjonen er bygget opp av to rekker stålstendere med c/c 600 mm plassert på

felles bunn og toppsvill. Stenderrekken er forskjøvet 300 mm i forhold til hverandre.

Det benyttes elastisk tettelist mellom stendere og tilstøtende konstruksjoner. Gipsplatene

monteres med forskutte skjøter.

Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle

varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at

skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett

være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige

temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue.

71

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav.

Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at

veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen

det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver.

Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand

mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet

er avdempet (dvs. fylt med isolasjon).

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som

monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon

som ikke er lufttett. I overgangene vegg/vegg, vegg/tak osv. bør det tapes og

sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse.

Avslutt platelaget med 5 -10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at

man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har

overgang mellom to ulike

materialtyper.

Lydkrav se side 58

Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men

trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt . Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt.

mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene som kan oppstå i huset.

Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett

platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene.

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til

hverandre (forskutte skjøter).

Fig. 51. Forskjøvet stålstenderverk

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning med føre dobbel til at det platekledning

på et senere tidspunkt kan oppstå

luftlekkasjer.

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

50 95 48

100 95 51

120 120 52

Brannmotstand EI 60 / EI 120 1

1)

Ved bruk av 15 mm Gyproc Protect F eller 15 mm Norgips Brannplate.

1)

Ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate


Dobbelt stålstenderverk med dobbel platekledning

Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon, f.eks.

skillevegg mellom to ulike boenheter.

Konstruksjonen er en dobbeltvegg, bygget opp av to rekker med stålstendere med

c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, bør avstanden mellom

dem være 1 - 2 cm. Veggen isoleres med GLAVA® Stålstenderplate i to lag. Veggen

kles inn med 2 lag 12,5mm gipsplater på hver side. Platelagene monteres med

forskutte skjøter.

72

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav.

Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at

veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen

det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver.

Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand

mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet

er avdempet (dvs. fylt med isolasjon).

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtende

konstruksjon.

Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som

monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon

som ikke er lufttett.I overgangene vegg/vegg, vegg/tak osv. bør det tapes og

sparkles. Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse.

Avslutt platelaget med 5 -10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at

man får tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har

overgang mellom to ulike materialtyper.

Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men

trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt . Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt.

mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene som kan oppstå i huset.

Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett

platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene.

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til

hverandre (forskutte skjøter).

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre Fig. til at 52. det Dobbel på et senere stålstenderverk tidspunkt kan oppstå

luftlekkasjer.

med dobbel platekledning

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

Brannmotstand

2 x 50 160 54 EI 60

2 x 70 160 55

2 x 100 210 57

EI 60 / EI 120 1

Lydkrav se side 58

1)

Ved bruk av 15 mm Gyproc Protect F.

1)

Ved bruk av Gyproc Protect F


Dobbelt stålstenderverk med trippel platekledning

Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon, f.eks.

skillevegg mellom to ulike boenheter.

Konstruksjonen er en dobbeltvegg, bygget opp av to rekker med stålstendere med

c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, bør avstanden mellom

dem være 1 - 2 cm. Veggen isoleres med GLAVA® Stålstenderplate/rull i to lag.

Veggen kles inn med 3 lag gipsplater på hver side. Platelagene monteres med

forskutte skjøter.

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav.

Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at

veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er lydisoleringen

det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver.

73

Lydisoleringen er avhengig av: platekledningens egenskaper, innbyrdes avstand

mellom platene, konstruksjonsoppbygningen og sist men ikke minst om hulrommet

er avdempet (dvs. fylt med isolasjon).

Under bunnsvill og over toppsvill bør det benyttes GLAVA® Laftestrimmel eller

GLAVA® Svillunderlag, dette for å sikre god tetting mellom svill og tilstøtendekonstruksjon.

Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor mange platelag som

monteres i adskilte eller doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en konstruksjon

som ikke er lufttett. I overgangene vegg/vegg, vegg/tak osv. bør det tapes og sparkles.

Der to ulike materialer møtes kan det benyttes høyelastisk fugemasse. Avslutt platelaget

med 5 -10 mm klaring fra gulv, tak og tilstøtende vegger, slik at man får

tilstrekkelig plass til bunnfyllingslist og høyelastisk fugemasse, der vi har overgang

mellom to ulike materialtyper.

Generelt brukes det ikke luft- eller dampsperresjikt i innvendige skillevegger. Platekledningen er lufttett nok, men

trepanel regnes ikke som et lufttett sjikt . Et lufttett sjikt bak trepanel er viktig av hensyn til lydisolering og at evt.

mineralullsfibere ikke spres til innemiljøet som følge av de innvendige lufttrykksvariasjonene som kan oppstå i huset.

Innvendige våtromsvegger behøver ikke dampsperresjikt, men det er viktig at våtromsvegger har en damptett

platekledning som hindrer fuktig luft i å trenge ut i de omliggende konstruksjonene.

Når det benyttes to eller flere platelag på samme side, monteres platelagene slik at skjøtene er forskjøvet i forhold til

hverandre (forskutte skjøter).

Fig. 53. Dobbelt stålstenderverk

Vær oppmerksom på at trematerialer kan på grunn av krympning føre til med at det trippel på et senere platekledning tidspunkt kan oppstå

luftlekkasjer.

Når det gjelder brannmotstanden for innvendige vegger er det av vesentlig betydning om veggen er bærende eller

ikke.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

Brannmotstand

2 x 50 160 60 EI 60

2 x 70 160 60 EI 90 1 / EI 120 2

Lydkrav se side 58

1)

Ved bruk av 12,5 mm Gyproc Normal(GN)

2)

Ved bruk av 15 mm Gyproc Protect F i det ytterste laget.

1)

Ved bruk av Gypoc Normal, GN

2)

Ved bruk av Gyproc Protect F i det ytterste laget


74

Innvendig vegg av tegl

Figuren viser en enkeltvange i tegl med ensidig isolert påforing og platekledning.

Tabellen under gjengir lydreduksjonen både med og uten påforingen, og eventuelt

med puss. For å oppnå god lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt

minimum 1 cm fra teglsteinsvangen.

Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle

varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at

skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett

være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige

temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue.

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav.

Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at

veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er

lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver.

Innvendig vegg av lettklinker

Figuren viser en skillevegg av lettklinkerblokker med ensidig isolert påforing med

platekledning.

Tabellen gjengir lydreduksjonen både med og uten påforingen, og med ensidig puss.

For å oppnå god lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt

minimum 1 cm fra lettklinkerveggen.

Til skillevegger/lettvegger innenfor en og samme boenhet stilles det ikke formelle

varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er det meget viktig for brukerkomforten at

skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det uansett

være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige

temperaturer på forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue.

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav.

Konstruksjonen som skal til for å tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at

veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene. Dermed er

lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver.

INNVENDIG VEGG I TEGL

Figuren viser en enkeltvange i tegl med ensidig isolert påforing og platekledning.

Tabellen under gjengir lydreduksjonen både med og uten påforingen, og eventuelt med puss. For å oppnå god

lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum 1 cm fra teglsteinsvangen.

Til skillevegger/ lettvegger innenfor samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er

det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det

uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på

forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue.

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav. Konstruksjonen som skal til for å

Fig. 54. Innvendig vegg i tegl

tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene.

Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

Brannmotstand

0 0 41 REI 90 (A 90)

50 45 50

100 95 52

Lydkrav se side 58

REI 120 (A 120)

INNVENDIG VEGG AV LETTKLINKER

Figuren viser en skillevegg av lettklinkerblokker med ensidig isolert påforing med platekledning.

Tabellen under gjengir lydreduksjonen både med og uten påforingen, og med ensidig puss. For å oppnå god

lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum 1 cm fra teglsteinsvangen.

Til skillevegger/ lettvegger innenfor samme boenhet stilles det ikke formelle varme-, lyd- eller brannkrav. Allikevel er

det meget viktig for brukerkomforten at skillevegger lydisoleres godt. Der det ikke er krav til brann eller lyd vil det

uansett være en fordel å isolere innvendige skillevegger, da det blir lettere å holde forskjellige temperaturer på

forskjellige rom. F.eks mellom soverom og stue.

For skillevegger mellom to ulike boenheter blir det stilt både lyd- og brannkrav.

Fig. 55. Innvendig

Konstruksjonen

vegg av

som

lettklinker

skal til for å

tilfredstille de strenge lydkravene, fører til at veggen i de aller fleste tilfeller automatisk oppfyller brannkravene.

Dermed er lydisoleringen det viktigste å fokusere på og det dimensjonerende kraver.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Stendertykkelse

[mm]

Lydreduksjon

R' w

[dB]

0 100 40

50 100 50

Brannmotstand

REI 120 (A 120)

50 150 52 REI 240 (A 240)

100 100 52 REI 120 (A 120)


Tabellen under viser nødvendig tykkelse og armeringsoverdekning for plasstøpte etasjeskillere i betong for å

tilfredstille ulike brannmotstander. Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer 520.321. Verdiene i parantes vil bli

overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l).

Brannmotstand til betong

Dekketykkelse [mm]

Armeringsdybde [mm]

A B C

REI 30 60 (10) (10) (10)

Tabellen BRANNMOTSTAND under viser nødvendig TIL BETONG tykkelse og armeringsoverdekning for plasstøpte

etasjeskillere

REI 60i betong for å tilfredstille

80ulike brannmotstander.

20

Dataene

(10)

er hentet

(15)

fra

SINTEF Tabellen under bygganvisning REI viser 90 nødvendig 520.321. tykkelse og Verdiene armeringsoverdekning 100 i parantes for plasstøpte vil bli 30 overstyrt etasjeskillere av (15) i andre betong for overdekningskrav

tilfredstille ulike REI brannmotstander. 120(korrosjon, heft Dataene o.l). er hentet 120fra NBI byggdetaljer 520.321. 40 Verdiene i 20 parantes vil bli

å 20

25

overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l).

REI 180 150 55 30 40

REI 240

Brannmotstand

175

Dekketykkelse [mm]

65 Armeringsdybde 40 [mm] 5

A B C

A = enveisplate, B= toveisplate l/ b ≤ 1,5 og C = toveisplate 1,5 ≤ l/ b ≤ 2

REI 30 60 (10) (10) (10)

REI 60 80 20 (10) (15)

REI 90 100 30 (15) 20

REI 120 120 40 20 25

REI 180 150 55 30 40

REI 240 175 65 40 5

75

A = enveisplate, B= B= toveisplate l/ b l/ ≤ b 1,5 ≤ 1,5 og C og = C toveisplate = toveisplate 1,5 ≤ 1,5 l/ b ≤ 2l/

b ≤ 2

Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å

Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter

tilfredstille brannmotstand. antall minutter brannmotstand.

Dataene

Dataene er hentet

er hentet

fra NBI

fra

byggdetaljer

SINTEF

520.322

byggdetaljer

og gjelder for

520.322

vegger med

og gjelder

slankhet l

for

/ t ≤

vegger

25, hvor l

med

er

slankhet l k

/ t

k

k

≤ 25, hvor l k

er knekklengde.

knekklengde.

Brannmotstand

Veggtykkelse / Armeringsdybde [mm]

σ c

≤ 0,15 f ck

σ c

≤ 0,30 f ck

REI 30 120 / (10) 120 / (10)

Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter

REI 60 120 / (15) 140 / 25

brannmotstand.

REI 90 140 / 25 170 / 35

Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer 520.322 og gjelder for vegger med slankhet l / t ≤ 25, hvor l er

REI 120 160 / 35 160 / 35

k

k

knekklengde.

REI 180 200 / 55 300 / 65

REI 240

Brannmotstand

Veggtykkelse / Armeringsdybde [mm]

240 / 75 400 / 85

σ c

≤ 0,15 f ck

σ c

≤ 0,30 f ck

σ c

= betongspenning, f ck

= betongens karakteristiske fasthet

REI 30 120 / (10) 120 / (10)

REI 60 120 / (15) 140 / 25

REI 90 140 / 25 170 / 35

REI 120 160 / 35 160 / 35

REI 180 200 / 55 300 / 65

REI 240 240 / 75 400 / 85


76

Lydkrav etter NS 8175

Verdier for luftlydisolasjon R I og trinnlydnivå w

tilfredsstille Byggeforskriftens krav.

Mellom boenheter innbyrdes og

R I Lydreduksjonstall i Kl. C: 55 dB

w

L I Trinnlydnivå i Kl. C: 53 dB n,w

Type bruksrom

Boliger

Mellom boenheter innbyrdes og mellom boenheter og

Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet,

I en boenhet fra toalett, bad, bod, altan, terrasse o.l. til

Skoler

Mellom klasserom og mellom klasserom og fellesarealer,

personalrom og felles gang uten forbindelse

Mellom to klasserom/oppholdsrom, samt til klasserom

Mellom klasserom og fellesgang/korridor med dørforbindelse

Til klasserom/oppholdsrom fra fellesgang/korridor/trapperom

Mellom musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving

Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor

Barnehager, skolefritidsordning og førsteklasserom

Mellom rom for søvn og hvile/samtalerom/personalrom

uten dørforbindelse

Mellom rom som nevnt foran og andre fellesrom/arealer

Sykehus og pleieanstalter

I sykehus mellom senge- eller beboerrom innbyrdes,

fellesarealer/trapperom

I pleieanstalter mellom senge- eller beboerrom innbyrdes,

og fellesarealer/trapperom

Mellom senge- eller beboerrom, fellesrom o.l. og nærings-

Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad,

Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad,

uten terskel

Overnattingssteder

Mellom gjesterom innbyrdes og mellom gjesterom og

Mellom gjesterom og nærings- og servicevirksomhet,

Mellom gjesterom og trafikkert fellesgang/korridor med

Mellom gjesterom fra toalett, bad, balkong o.l.

Kontorer

Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og

dørforbindelse

Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang med

Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse

Mellom møterom og fellesgang med dørforbindelse

R I w

55 dB

60 dB

-

48 dB

-

35 dB

-

60 dB

50 dB

48 dB

35 dB

48 db

52 dB

60 dB

39 dB

34 dB

52 dB

60 dB

44 dB

-

37 dB

24 dB

44 dB

34 dB LI n,w

53 dB 2)

48 dB 1)

58 dB

-

63 dB

-

58 dB

53 dB

58 dB 2)

58 dB

63 dB 2)

58 dB 2)

58 dB 2)

53 dB 3)

-

63 dB

58 dB

53dB 3)

-

63 dB

63 dB

-

58 dB 2)

-

LI i klasse C i NS 8175 som regnes for

n,w

å fellesarealer/fellesgang/trapperom o.l.

fellesgarasje, takterrasse o.l.

en annen boenhet

samt mellom samtalerom/

fra fellesarealer

o.l. og andre klasserom/ fellesarealer

med dørforbindelse

og andre fellesrom/arealer

med dørforbindelse

samt mellom sengerom o.l. og

samt mellom sengerom o.l.

og servicevirksomhet

toaletter o.l. med dørforbindelse med terskel

toaletter o.l. med dørforbindelse

fellesarealer/trapperom

garasjer o.l.

dørforbindelse

fellesarealer/fellesgang uten

dørforbindelse

mot fellesarealer, o.l.

Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. med behov for konfidensielle samtaler og andre rom 48 dB -

Mellom rom som foran og korridor med dørforbindelse 34 dB -

1)

Gjelder til boenhet fra næringsvirksomhet etc. 2) Gjelder fra fellesgang, felles takterrasser o.l.

3)

Gjelder fra nærings- og servicevirksomhet o.l.


Etasjeskillere

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det

krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet

krever en meget omfattende oppbyggning,

slik at brannkravet som regel blir oppfylt.

Etasjeskillere

• De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse.

Den samlede lydisolasjonen er ikke bare

bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren, men

også lydoverføringen gjennom de tilstøtende

konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må

utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk

fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

• Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er

festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig,

spesielt ved bruk av panel i himling.

Flytende gulv

• Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt

legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse

mellom sjiktene. GLAVA® Trinnlydplate

benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon

med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag,

hvor det kun er not og fjær som limes, vil

en slik konstruksjon gi et overgulv som har gode

lydisolerende egenskaper

(se SINTEF bygganvisning 522.515).

• GLAVA® Trinnlydplate legges på ett plant underlag,

tett inntil hverandre på hele gulvflaten med

plateskjøtene forskjøvet i forhold til hverandre

(forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning,

i form av et gulvbord (1-2 mm) litt tynnere

enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre

nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges

med 2-3 mm spalte mot vegg. Så legges min.

18 mm gulvspon, evt. spon og gips med 7 - 8 mm

spalte mot vegg. I spalten legges GLAVA®

Bunnfyllingslist og det fuges med høyelastisk fugemasse

for å hindre lydoverføring. Punktbelastning

eller tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

• Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv

eller slissegulv oppnåes det bedre verdier.

(luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres).

Lydisolerende himling

• En lydisolerende himling kan bygges opp som en

tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke

eller som en elastisk opphengt himling med

lydreduksjonsbøyler og trelekter.

• Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som

himling. Platelagene legges med forskutte skjøter

og skal ikke limes sammen, bare stiftes / skrues til

lektene.

• Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger,

type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside

i heltre, I-bjelke og direkte i eksisterende

himling. Bøylene monteres med c/c 1200 mm.

For nabolekten bør bøylene monteres forskjøvet

600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås

jevnest mulig lastfordeling.

• Trelektene må være minst 30 x 48 mm for

himlinger som skrues, for himlinger som spikres

anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig

spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for

to lag spon- eller gipsplater.

Trebjelkelag

• Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres

med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås

tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av GLAVA®

PROFF 35 og 38, samt ved bruk av enten heltreeller

I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned

under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter,

ståltråd e.l.

• Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper

når det gjelder svingninger og vibrasjoner.

For å få best effekt av en lydreduserende himling og

flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i

hovedkonstruksjonen. Det medfører at spennviddene

bør reduseres noe i forhold til

tradisjonelle bjelkelag.

(se SINTEF bygganvisning 522.511).

Lettklinker / Betong

• Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og

poretetting på undersiden, når det benyttes flytende

gulvløsning og uten anvendelse av himling på

undersiden.

• Valg av overgulv har avgjørende betydning på

trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt

trinnlyden betraktelig.

• Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet

overflatebehandling. Ved bruk av flytende gulv har

det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere

målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha

åpen struktur på oversiden og poretetting på under

siden.

• Poretettingen utføres med to lags sandsparkling.

Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med

3 - 5 dB og luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for

200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen

gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av

himling på undersiden av byggeplanken.

• Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm

GLAVA® Plastfolie, som er alkalieresistent, med

50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i

støpen ikke forsvinner ned i GLAVA® Trinnlydplate.

Alternativt benyttes to lag plastfolie. Ved bruk av

sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens

anvisning følges.

77


78

Bjelkelag med gjennomgående bjelker

Tradisjonelt bjelkelag som ikke tilfredsstiller forskriftenes krav til lydisolasjon.

Som overgulv brukes 22 mm gulvsponplater og 4 mm belegg. Som himling er

det benyttet 12 mm sponplater festet til lektene som igjen er festet til bjelkene.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og

brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at

brannkravet i de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

Enkle trebjelkelag, hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene,

lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk av panel i himling.

Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm

isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av Proff 35 og 38,

samt ved bruk av enten heltre- eller I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned

under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l.

Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og

vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en

fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør

reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag.

(se SINTEF bygganvisning 522.511).

BJELKELAG MED GJENNOMGÅENDE BJELKER

Tradisjonelt bjelkelag som ikke tilfredsstiller forskriftenes krav til lydisolasjon.

Som overgulv brukes 22 mm gulvsponplater og 4 mm belegg. Som himling er benyttet 12 mm sponplater festet til

lektene som igjen er festet til bjelkene.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk

av panelt himling.

Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150? mm isolasjon. Det oppnås

tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av A 37- og 40 isolasjon, samt ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For

å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l.

Fig. 56. Bjelkelag med gjennomgående bjelker

Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt

av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører

at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag.? (se NBI bygg- detaljblad 522.511).

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

200 40 80

Brannmotstand REI 15 / REI 30 1 / REI 60 2

1)

Forutsatt fastholdt isolasjon med ståltrådnett og himling av 12,5 mm gipsplate.

2)

REI 60 oppnåes ved bruk av to lag 15 mm branngipsplater.

1)

Forutsatt fastholdt isolasjon med ståltrådnett og himling av 12,5 mm gipsplate. REI 60 oppnåes ved bruk av to lag

15 mm branngipsplater.

Lydkrav se side 74


TREBJELKELAG MED SEKUNDÆRBJELKER

Trebjelkelag med sekundærbjelker

Tradisjonelt bjelkelag som ikke tilfredsstiller krav til trinnlydnivå.

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2 - 3 mm fra veggene.

GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt over resten av gulvflaten. Platelaget legges

med 7 - 8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA® Bunnfyllingslist, og det

fuges så med høyelastisk fugemasse. Som overgulv legges 22 mm sponplater med

limte falser. Øverst legges slitebelegg av vinyl e.l. Sekundærbjelkene plasseres minst

25 - 30 mm lavere enn hovedbjelkenes underkant.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten

mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en

slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag,

hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som

har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning 522.515).

Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm

isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av Proff 35 og 38,

samt ved bruk av enten heltre- eller I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned

under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l.

Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og

vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en

fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør

reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag.

(se SINTEF bygganvisning 522.511).

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med

separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler

og trelekter.

Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte

skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes/skrues til lektene.

Tradisjonelt bjelkelag som ikke tilfredsstiller krav til trinnlydnivå

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2 - 3 mm fra veggene. GLAVA® Trinnlydplate legges i

forbandt, over resten av gulvflaten. Platelaget legges med 7 - 8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA®

Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse. Som overgulv legges 22 mm sponplater med limte falser. Øverst

legges slitebelegg av vinyl e.l. Sekundærbjelkene plasseres minst 25 - 30 mm lavere enn hovedbjelkenes underkant.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk

av panelt himling.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom

sjiktene. GLAVA ® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i

form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har

gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad 522.515).

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7 - 8 mm spalte mot vegg. I spalten legges

GLAVA ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnåes det bedre verdier.

(luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres).

Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150mm isolasjon. Det oppnås

tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av A 37- og 40 isolasjon, samt ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For

å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l.

Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt

av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører

at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se NBI bygg- detaljblad 522.511).

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en

elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter.

Vi anbefaler bruk av Fig. 2 lag 57. platekledning Trebjelkelag som med himling. sekundærbjelker

Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes

sammen, bare stiftes / skrues til lektene.

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 + 150 58 56

Brannmotstand REI 30 / REI 60 1

1)

REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag).

Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/c 400 mm

1)

REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag).

Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm

79

Lydkrav se side 74


80

Bjelkelag med slissegulv

Bruk 22 mm slissegulv eller spaltegulv over bjelkene og flytende gulv med GLAVA®

Trinnlydplate.

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2 - 3 mm fra veggene.

GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt over resten av gulvflaten. Platelagene legges

med 7 - 8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA® Bunnfyllingslist, og det

fuges så med høyelastisk fugemasse. Som trykkfordelende sjikt legges to sponplatelag

(12 + 22 mm). Før parkettgulvet legges, rulles det ut 3 mm GLAVA® Parkettunderlag.

12 mm sponplate kan erstattes med 12,5 mm gulvgipsplate. På undersiden

brukes tradisjonell lydhimling med GLAVA® Lydreduksjonsbøyle (lydbøyle), type B,

som festes i underkant av bjelkelaget.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbygging, slik at brannkravet

som regel automatisk blir oppfylt. De viste måleresultatene forutsetter normal

utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av lydreduksjonen til

etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med høyelastisk fugemasse,

slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF bygganvisning 522.511 og

522.513).

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten

mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en

slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag,

hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som

har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning 522.515).

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med

separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler

og trelekter.

Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som himling. Platelagene legges med

forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes/skrues til lektene.

Lydreduksjonsbøylene monteres med c/c1200 mm. For nabolekten bør bøylene

monteres forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig

lastfordeling. Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum

150 mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av Proff 35

og 38, samt ved bruk av enten heltre- eller I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller

ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l.

Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og

vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en

fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør

reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag.

(se SINTEF bygganvisning 522.511).

Fig. 58. Bjelkelag med slissegulv

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 + 200 59 50

Brannmotstand REI 30 / REI 60 1

1)

REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag).

Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm

1)

REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag).

Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm

Lydkrav se side 74


Bjelkelag av I-bjelker med elastisk opphengt himling

Bjelkelag som ikke tilfredsstiller forskriftenes krav til trinnlydnivå mellom to

boenheter.

Som overgulv benyttes 22 mm gulvsponplater og gulvbelegg med myk bakside.

Tradisjonell lydhimling med GLAVA® Lydreduksjonsbøyle, type I, som festes i underkant

av bjelkelaget. Tabellverdiene forutsetter I-bjelke på 200 mm.

Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm

isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av Proff 35 og 38,

samt ved bruk av enten heltre- eller I-bjelker. For å hindre at isolasjonen faller ned

under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l.

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med

separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler

og trelekter.

Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som himling. Platelagene legges med

forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes/skrues til lektene.

Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv.

til å feste i bjelkeside og direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med

c/c 1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres forskjøvet 600 mm ovenfor

hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling.

Trelektene må være minst 30 x 48 mm for himlinger som skrues, for himlinger som

spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene

er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og

brannmotstand. Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at

brannkravet som regel automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning522.511 og 522.513).

Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og

vibrasjoner. For å få best effekt av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en

fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør

reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se SINTEF bygganvisning 522.511).

BJELKELAG MED ELASTISK OPPHENGT HIMLING

Bjelkelag som ikke tilfredsstiller forskriftenes krav til trinnlydnivå mellom to boenheter.

Som overgulv benyttes 22 mm gulvsponplater og gulvbelegg med myk bakside. Tradisjonell lydhimling med

GLAVA® Lydreduksjonsbøyle (lydbøyle), type B eller I, som festes i underkant av bjelkelaget. Tabellverdiene

forutsetter I- bjelke på 200 mm.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk

av panelt himling.

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en

elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter.

Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes

sammen, bare stiftes / skrues til lektene.

Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og

direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/ c1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres

forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling.

Trelektene må være minst 30x48mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48 mm

for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater.

Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150mm isolasjon. Det oppnås

tilnærmet samme lydreduksjon Fig. 59. ved Bjelkelag bruk av A med 37- og elastisk 40 isolasjon, opphengt samt himling ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For

å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l. Økt stivhet på

bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt av en

lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at

bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag.? (se NBI bygg- detaljblad 522.511).

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

150 57 61

Brannmotstand REI 30 / REI 60 1

1)

REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag).

Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm

1)

REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag).

Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/ c 400 mm

81

Lydkrav se side 74


BJELKELAG MED SPALTEGULV

82

Bjelkelag med spaltegulv

Som undergulv legges det først ut spaltegulv av 22 x 95 mm bord med senteravstand

110 mm. Husk at spaltegulv av bord ikke gir samme stivhet til bjelkelaget som

evt. slissesponplater.

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene.

GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt over resten av gulvflaten. Platelagene

legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA® Bunnfyllingslist,

og det fuges så med høyelastisk fugemasse. 12 mm sponplate kan erstatte 12,5 mm

gulvgipsplate. Tabellverdiene forutsetter I-bjelke på 200 mm. På undersiden brukes

tradisjonell lydhimling med GLAVA® Lydreduksjonsbøyle, type I, som festes i nedre

flens på I-bjelken.

Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnåes det

bedre verdier -luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet

automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer

svært dårlig, spesielt ved bruk av panelt himling.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten

mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en

slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag,

hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som

har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning 522.515).

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med

separat himlingsbjelke eller som en elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler

og trelekter.

Vi anbefaler bruk av to lag platekledning som himling. Platelagene legges med

forskutte skjøter og skal ikke limes sammen, bare stiftes/skrues til lektene.

Som overgulv legges det først ut spaltegulv av 22 x 95 mm bord med senteravstand 110 mm.

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA® Trinnlydplate legges i

forbandt, Trelektene over resten må være av gulvflaten. minst Plate- 30 x lagene 48 mm legges for med himlinger 7-8 mm spalte som mot skrues, veggen. I for spalten himlinger legges GLAVA® som

Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse. 12 mm sponplate kan erstatte 12,5 mm gulvgipsplate.

spikres anbefaler vi 48 x 48 mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene

Tabellverdiene forutsetter I- bjelke på 200 mm. På undersiden brukes tradisjonell lydhimling med GLAVA®

Lydreduksjonsbøyle

er dimensjonert

(lydbøyle),

for to lag

type

spon-

B eller I,

eller

som festes

gipsplater.

i underkant

Av

av

lydmessige

bjelkelaget.

årsaker bør selve

bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås tilnærmet samme

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget

lydreduksjon

omfattende

ved

oppbyggning,

bruk av

slik

Proff

at brannkravet

35 og 38,

automatisk

samt ved

blir oppfylt.

bruk av enten heltre- eller

De I-bjelker. viste måleresultatene For å hindre forutsetter at isolasjonen normal utførelse. faller Den ned samlede under lydisolasjon en brann, er ikke kan bare den bestemt sikres av ved

lydreduksjonen hjelp av lekter, til etasjeskilleren ståltråd e.l. men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig Økt stivhet (se NBI byggdetaljblad på bjelkelaget 522.511 vil og gi 522.513). forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og

Enkle

vibrasjoner.

trebjelkelag,

For

(hvor

å få

himling

best

og

effekt

undergulv

av

er

en

festet

lydreduserede

direkte til bjelkene)

himling

lydisolerer

og

svært

flytende

dårlig, spesielt

gulv er

ved

det

bruk

en

av panelt himling.

fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører at spennviddene bør

Flytende reduseres gulvløsning noe i får forhold vi når ett til eller tradisjonelle flere sjikt legges bjelkelag.

løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom

sjiktene. (se SINTEF GLAVA® bygganvisning 522.511).

® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i

form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har

gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad 522.515).

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3 mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7 - 8 mm spalte mot vegg. I spalten legges

GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnåes det bedre verdier. (luftstivhetsbidraget

i dempesjiktet reduseres).

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en

elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter.

Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes

sammen, bare stiftes / skrues til lektene.

Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og

direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/ c1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres

forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling.

Trelektene må være minst 30 x 48 mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48

mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater.

Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150 mm isolasjon. Det oppnås

tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av A 37- og 40 isolasjon, samt ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For

å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l.

Økt stivhet på bjelkelaget Fig. vil 60. gi Bjelkelag forbedrede med egenskaper spaltegulv når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt

av en lydreduserede himling og flytende gulv er det en fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører

at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag. (se NBI bygg- detaljblad 522.511).

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 + 150 59 50

Brannmotstand REI 30 / REI 60 1

Lydkrav se side 74

1)

REI 60 oppnås med 12,5 mm gips og 15 mm branngips (nederste lag).

Fastholdt isolasjon. 30 x 48 mm trelekt c/c 400 mm


Bjelkelaget har samme oppbygging som konstruksjonen over, men det benyttes 2 lag 15 mm branngipsplater i

himlingen.

Konstruksjonen tilfredsstiller krav til brannmotstand REI 60 ved fullstendig brannforløp i brannklasse 3.

Tabellverdiene forutsetter I- bjelke på 200 mm.

Bjelkelag med spaltegulv

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

Lik som fig. 54, men det er brukt to lag 15 mm branngips i himling.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

Konstruksjonen

lydreduksjonen til etasjeskilleren

tilfredsstiller

men også

krav

lydoverføringen

til brannmotstand

gjennom de

REI

tilstøtende

60 ved

konstruksjoner.

fullstendig brannforløp

i brannklasse 3. Tabellverdiene forutsetter I-bjelke på 200 mm.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Enkle trebjelkelag, (hvor himling og undergulv er festet direkte til bjelkene) lydisolerer svært dårlig, spesielt ved bruk

av panelt himling.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom

sjiktene. GLAVA® ® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i

form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har

gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad 522.515).

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7 - 8 mm spalte mot vegg. I spalten legges

GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

Ved å benytte luftåpne undergulv i form av spaltegulv eller slissegulv oppnåes det bedre verdier.

(luftstivhetsbidraget i dempesjiktet reduseres).

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en

elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter.

Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes

sammen, bare stiftes / skrues til lektene.

Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og

direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/ c1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres

forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling.

Trelektene må være minst 30x48? mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48

mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater.

Av lydmessige årsaker bør selve bjelkelaget isoleres med minimum 150? mm isolasjon. Det oppnås

tilnærmet samme lydreduksjon ved bruk av A 37- og 40 isolasjon, samt ved bruk av enten heltre- eller I- bjelker. For

å hindre at isolasjonen faller ned under en brann, kan den sikres ved hjelp av lekter, ståltråd e.l.

Økt stivhet på bjelkelaget vil gi forbedrede egenskaper når det gjelder svingninger og vibrasjoner. For å få best effekt

av en lydreduserede himling og Fig. flytende 61. Bjelkelag gulv er det med en spaltegulv fordel med stor stivhet i hovedkonstruksjonen. Dette medfører

at bjelkespennviddene bør reduseres noe i forhold til tradisjonelle bjelkelag.? (se NBI bygg- detaljblad 522.511).

83

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 + 150 60 49

Brannmotstand REI 60

Lydkrav se side 74


84

Dekke av lettklinker med gulvbelegg

30 mm pussavretting og gulvbelegg legges på 200 mm dekke av lettklinker.

Konstruksjonen tilfredsstiller ikke forskriftenes krav til hverken luftlydisolasjon eller

trinnlydnivå.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i

de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det

benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden

betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling.

Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger

viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting

på undersiden.

DEKKE AV LETTKLINKER MED GULVBELEGG

30 mm pussavretting og gulvbelegg legges på 200 mm dekke av lettklinker.

Konstruksjonen tilfredsstiller ikke forskriftenes krav til hverken luftlydisolasjon eller trinnlydnivå.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og

uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende Fig. 62. Dekke betydning av lettklinker på trinnlydisoleringen med gulvbelegg i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig

å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og

poretetting på undersiden.

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

0 50 62

Brannmotstand REI 90

Lydkrav se side 74


Dekke av lettklinker med flytende plategulv

Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside (to lag sandsparkling).

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2 - 3 mm fra veggene.

GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelagene legges

med 7 - 8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA® Bunnfyllingslist, og det

fuges så med høyelastisk fugemasse. Lydreduksjonstallene forutsetter at det benyttes

trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside.

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det

benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden

betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling.

Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger

viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting

på undersiden.

Poretettingen utføres med to lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres

trinnlydnivået med 3 - 5 dB og luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for 200 mm byggeplank.

Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av

himling på undersiden av byggeplanken.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i

de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggingsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten

mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en

slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag,

hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som

har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning 522.515).

Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside (2 lag sandsparkling).

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2 - 3 mm fra veggene. GLAVA® Trinnlydplate legges i

forbandt, over resten av gulvflaten. Platelagene legges med 7 - 8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA®

Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse. Lydreduksjonstallene forutsetter at det benyttes

trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og

uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig

å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og

poretetting på undersiden.

Poretettingen utføres med 2 lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3 - 5 dB og

luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og

uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken.

Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA ® Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50

cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av

sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom

sjiktene. GLAVA® ® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i

form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har

gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad 522.515).

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3mm spalte mot vegg. Så legges Fig. spon 63. Dekke evt. spon av lettklinker og gips med med 7 - 8 flytende mm spalte plategulv mot vegg. I spalten legges

GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 55 52

Brannmotstand REI 90

85

Lydkrav se side 74


LETTKLINKERDEKKE MED FLYTENDE SPARKELMASSEGULV

86

Flytende gulv på lettklinkerdekke med sparkelmasse

Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside (to lag sandsparkling).

GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt direkte på det avrettede dekket. Ved bruk av

sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges. Alternativt legges

GLAVA® Plastfolie (alkalieresistent), med min. 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik

at vannet i støpen/sparkelmassen ikke forsvinner ned i trinnlydplaten. Under den

endelige gulvtekkingen legges et egnet underlagssjikt, her vist i form av GLAVA®

Parkettunderlag under parkett.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i

de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med høyelastisk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det

benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden

betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling.

Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger

viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting

på undersiden.

Poretettingen utføres med to lag sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres

trinnlydnivået med 3 - 5 dB og luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for 200 mm byggeplank.

Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse av

himling på undersiden av byggeplanken.

Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside (2 lag sandsparkling).

GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt direkte på det avrettede dekket. Deretter legges GLAVA® Plastfolie

(alkalieresistent), med min. 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen/ sparkelmassen ikke forsvinner

ned i trinnlydplaten. Under den endelige gulvtekkingen legges et egnet underlagssjikt, her vist i form av GLAVA®

Parkettunderlag under parkett.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og

uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig

å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og

poretetting på undersiden.

Poretettingen utføres med 2 lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3 - 5 dB og

luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og

uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken.

Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA ® Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50

cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av

sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom

sjiktene. GLAVA® ® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i

form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har

gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad 522.515).

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

Fig. 64. Flytende gulv på lettklinkerdekke med sparkelmasse og parkett

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7 - 8 mm spalte mot vegg. I spalten legges

GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 56 52

Brannmotstand REI 90

Lydkrav se side 74


LETTKLINKERDEKKE MED FLYTENDE GULV OG PARKETT

Lettklinkerdekke med flytende gulv og parkett

Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside med to lag

sandsparkling.

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2 - 3 mm fra veggene.

GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelaget legges

med 7 - 8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA® Bunnfyllingslist, og det

fuges så med høyelastisk fugemasse. Ved å redusere tykkelsen på lettklinker fra

250 mm til 200 mm vil både lydreduksjonstallet og trinnlydnivået bli 1 - 2 dB

dårligere enn tabellverdiene.

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det

benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av

flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at

lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på

undersiden. Poretettingen utføres med to lag sandsparkling. Ved denne utførelsen

forbedres trinnlydnivået med 3 - 5 dB og luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for 200 mm

byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten anvendelse

av himling på undersiden av byggeplanken.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i

de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig (se SINTEF

bygganvisning 522.511 og 522.513).

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten

mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en

slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag,

hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som

har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning 522.515).

Lettklinkerdekke med porøs, upusset overside og poretettet underside med 2 lag sandsparkling.

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2 - 3 mm fra veggene. GLAVA® Trinnlydplate legges i

forbandt, over resten av gulvflaten. Platelaget legges med 7 - 8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA®

Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse. Ved å redusere tykkelsen på lettklinker fra 250 mm til 200 mm vil

både lydreduksjonstallet og trinnlydnivået bli 1 - 2 dB dårligere enn tabellverdiene.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og

uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig

å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og

poretetting på undersiden.

Poretettingen utføres med 2 lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3 - 5 dB og

luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og

uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken.

Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA ® Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50

cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av

sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom

sjiktene. GLAVA® ® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i

form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har

gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad 522.515).

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre Fig. (forskutte 65. Lettklinker skjøter). med Langs flytende veggene gulv legges og parkett kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7 - 8 mm spalte mot vegg. I spalten legges

GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 55 52

Brannmotstand REI 90

87

Lydkrav se side 74


Lettklinkerdekke, 200 mm, med poretettet overside med 2 lag sand- sparkling.

88

Lettklinkerdekke med lydhimling og flytende plategulv

Lettklinkerdekke, 200 mm, med poretettet overside av to lag sandsparkling.

Dekket har porøs, upusset underside. Langs vegger legges et 19 mm bord som kantavstivning,

2-3 mm fra veggene. GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt, over resten

av gulvflaten. Platelag(ene) legges med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges

GLAVA® Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk fugemasse.

GLAVA® Parkettunderlag rulles ut på sponplaten før parketten legges.

GLAVA® Lydreduksjonsbøyle type D, monteres oppunder dekket. Bøylene monteres

med c/c 1200 mm i lengderetningen i lengderetningen. Bøylene monteres slik at

lektene ligger på c/c 600 mm. Bøylene skal monteres i forband. D.v.s. at de monteres

forskjøvet ovenfor hverandre. På denne måten oppnås god lydisolering og jevnest

mulig lastfordeling. I lydbøylene festes min. 30 x 48 mm lekter. Det skal brukes to lag

platekledning i bøylene. Der platelagene skal spikres, anbefales bruk av 48 x 48 mm

lekter for å få tilstrekkelig spikerfeste. Platelagene monteres med forskutte skjøter

og må ikke limes sammen, kun spikres eller skrues til lektene.

Mellom lektene legges 50 – 70 mm GLAVA® Plate/Rull.

Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjonstall for både trinn- og luftlyd hvis det

benyttes akustikkprofil montert på c/c 400 mm.

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden. Valg av

overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av

flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger viser at

lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting på

undersiden. Poretettingen utføres med to lag sandsparkling. Ved denne utførelsen

forbedres trinnlydnivået med 3 - 5 dB og luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for 200 mm

byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten

anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten

mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en

slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag,

hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som

har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning 522.515).

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet

som regel automatisk blir oppfylt.

Lydkrav se side 74

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

De Sammenbyggningsdetaljer viste måleresultatene utføres forutsetter nøye, samt god normal tetting utførelse. med fugemasse, Den slik samlede at lydoverføringen lydisolasjon blir minst er

ikke mulig (se bare NBI bestemt byggdetaljblad av lydreduksjonen 522.511 og 522.513). til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom Porøs, upusset de underside. tilstøtende Langs konstruksjoner. vegger legges et 19 Sammenbyggningsdetaljer bord, som kantavstivning, 2-3 mm må fra veggene. utføres GLAVA® nøye,

samt Trinnlydplate god tetting legges i forbandt, med fugemasse, over resten av gulvflaten. slik lydoverføringen Platelag(ene) legges blir med minst 7-8 mm spalte mulig mot veggen. I

(se spalten SINTEF legges GLAVA® bygganvisning Rundlist, og 522.511 det fuges så og med 522.513). elastisk fugemasse. GLAVA® Parkettunderlag rulles ut på

sponplaten før parketten legges. 50 mm GLAVA® Plate/ Rull A 37 legges mellom 36 x 48 mm lekter (c/ c 600 mm)

og det monteres akustikkprofil (c/ c 400 mm). Det oppnås tilnærmet samme luftlydisolasjon og trinnlydnivå ved å

bruke GLAVA® Lydreduksjonsbøyle (type D) (lydbøyle), festet direkte i lettklinkerdekket, og 30 x 48 mm lekter (c/ c

600 mm).

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det benyttes flytende gulvløsning og

uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling. Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig

å poretette oversiden. Nyere målinger viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og

poretetting på undersiden.

Poretettingen utføres med 2 lags sandsparkling. Ved denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3 - 5 dB og

luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for 200 mm byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og

uten anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom

sjiktene. GLAVA® ® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i

form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har

gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad 522.515).

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7 - 8 mm spalte mot vegg. I spalten legges

GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

1.

Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes

sammen, bare stiftes / skrues til lektene.

Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og

direkte i eksisterende Fig. himling. 66. Lettklinkerdekke Bøylene monteres med lydhimling c/ c1200 mm. og For flytende nabolekten plategulv bør bøylene monteres

forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling.

Trelektene må være minst 30x48? mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48

mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater.

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 + 50 60 51

Brannmotstand REI 90


Lettklinkerdekke med flytende gulv og lydhimling

Lettklinkerdekke, 200 mm, med porøs, upusset overside.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i

de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

Undersiden poretettets med to lag sandsparkling. På dekket legges GLAVA® Trinnlydplate.

GLAVA® Plastfolie rulles ut på trinnlydsplaten før sparkelmassen påføres.

Husk 50 cm overlapp på plastfolien samt tapede skjøter. Ved bruk av sparkelmasse

eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges.

89

GLAVA® Lydreduksjonsbøyle type D, monteres oppunder dekket. Bøylene monteres

med c/c 1200 mm i lengderetningen i lengderetningen. Bøylene monteres slik at

lektene ligger på c/c 600 mm. Bøylene skal monteres i forband. D.v.s. at de monteres

forskjøvet ovenfor hverandre. På denne måten oppnås god lydisolering og jevnest

mulig lastfordeling. I lydbøylene festes min. 30x48 mm lekter. Det skal brukes to lag

platekledning i bøylene. Der platelagene skal spikres, anbefales bruk av 48x48 mm

lekter for å få tilstrekkelig spikerfeste. Platelagene monteres med forskutte skjøter

og må ikke limes sammen, kun spikres eller skrues til lektene.

Mellom lektene legges 50 – 70 mm GLAVA® Plate/Rull.

Det oppnås tilnærmet samme lydreduksjonstall for både trinn- og luftlyd hvis det

benyttes akustikkprofil montert på c/c 400 mm.

Lettklinker bør ha åpen struktur på oversiden og poretetting på undersiden, når det

benyttes flytende gulvløsning og uten anvendelse av himling på undersiden.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden

betraktelig. Byggeplank i lettklinker leveres uten poretettet overflate behandling.

Ved bruk av flytende gulv har det vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger

viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen struktur på oversiden og poretetting

på undersiden. Poretettingen utføres med to lag sandsparkling. Ved denne utførelsen

forbedres trinnlydnivået med 3 - 5 dB og luftlydisolasjonen med 1 - 3 dB for 200 mm

byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder for flytende gulv og uten

anvendelse av himling på undersiden av byggeplanken.

Fig. 67. Flytende gulv med avrettingsmasse på dekke av lettklinker med lydhimling

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 + 50 64 45

Brannmotstand REI 90

Lydkrav se side 74


90

Hullbetongdekke med flytende gulv og påstøp

Hullbetongdekket børstes rent og avrettes. Oppå legges GLAVA® Trinnlydplate i forbandt

og tett inntil hverandre.

Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA® Plastfolie, som er

alkalieresistent, med 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke

forsvinner ned i GLAVA® Trinnlydplate. Alternativt kan det benyttes to lag plastfolie.

Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges.

Det benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden

betraktelig.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet

som regel automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med høyelastidk fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

HULLBETONGDEKKE MED FLYTENDE GULV OG PÅSTØP

Hullbetongdekket børstes rent. Oppå legges GLAVA® Trinnlydplate i forbandt og tett inntil hverandre.

Dekket må avrettes hvis det ikke er plant. På trinnlydsplatene legges 0,2 mm GLAVA® Plastfolie (alkalieresistent),

med 50 cm overlapp og tapede skjøter. Det benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA ® Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50

cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av

sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges.

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3? mm spalte mot vegg.Deretter legges min. 50 mm armert påstøp med 5-10 mm spalte mot vegg. I spalten legges

GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

Fig. 68. Hullbetongdekke med flytende gulv og påstøp

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 57 53

Brannmotstand REI 90


Hullbetongdekke med flytende plategulv

Hullbetongdekket børstes rent og avrettes.

Langs vegger legges et 19 mm bord som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene.

GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt over resten av gulvflaten. Over trinnlydplaten

legges 22 mm gulvsponplate. Platelaget legges med 7-8 mm spalte mot

veggen. I spalten legges GLAVA® Bunnfyllingslist, og det fuges så med høyelastisk

fugemasse.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet

automatisk blir oppfylt.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden

betraktelig.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten

mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en

slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i form av gips- og sponplatelag,

hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som

har gode lydisolerende egenskaper (se SINTEF bygganvisning 522.515).

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

HULLBETONGDEKKE MED FLYTENDE PLATEGULV

Hullbetongdekket børstes rent. Dekket må avrettes hvis det ikke er plant.

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA® Trinnlydplate legges i

forbandt, over resten av gulvflaten. Over trinnlydplaten legges det en 22 mm gulvsponplate. Platelaget legges med

7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA® Rundlist, og det fuges så med elastisk fugemasse.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom

sjiktene. GLAVA® ® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i

form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har

gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad 522.515).

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

Fig. 69. Hullbetongdekke med flytende plategulv

2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7 - 8 mm spalte mot vegg. I spalten legges

GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

91

Hulldekketykkelse

[mm]

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

200 20 53 53

265 20 55 50

Brannmotstand REI 90


92

Betongdekke med gulvbelegg og lydhimling

På betongdekket legges et gulvbelegg med trinnlydsdempende baksidebelegg.

GLAVA® Lydreduksjonsbøyle type D, monteres oppunder dekket. Bøylene monteres

med c/c 1200 mm i lengderetningen i lengderetningen. Bøylene monteres slik at

lektene ligger på c/c 600 mm. Bøylene skal monteres i forband. D.v.s. at de monteres

forskjøvet ovenfor hverandre. På denne måten oppnås god lydisolering og jevnest

mulig lastfordeling. I lydbøylene festes min. 30 x 48 mm lekter. Mellom lektene

legges 50 – 70 mm GLAVA® Plate/Rull. Det skal brukes to lag platekledning i bøylene.

Der platelagene skal spikres, anbefales bruk av 48x48 mm lekter for å få tilstrekkelig

spikerfeste. Platelagene monteres med forskutte skjøter og må ikke limes sammen,

kun spikres eller skrues til lektene. Platelagene avsluttes 6 – 8 mm fra veggene

rundt. I spalten legges GLAVA® bunnfyllingslist og det fuges med høyelastisk fugemasse.

Lydbøylene er dimensjonert for to lag platekledning. Bøylene tåler 20 kg per

bøyle, og det beregnes 1,5 – 2 bøyler per kvadratmeter.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand.

Lydkravet krever en meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet i

de fleste tilfeller automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se SINTEF bygganvisning 522.511 og 522.513).

BETONGDEKKE MED GULVBELEGG OG LYDHIMLING

På betongdekket legges et gulvbelegg med trinnlydsdempende baksidebelegg.

I underkant av betongdekket er det bygget opp en lydhimling bestående av GLAVA® Lydreduksjonsbøyler (type D).

I lydreduksjonsbøylene monteres trelekter, min. 30 x 48 mm. To platelag festes i trelektene og monteres med

forskutte skjøter. Etter at første platelag er lagt, fuges det ut mot tilstøtende vegger, med en elastisk fugemasse.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

En lydisolerende himling kan bygges opp som en tradisjonell konstruksjon med separat himlingsbjelke eller som en

elastisk opphengt himling med lydreduksjonsbøyler og trelekter.

Vi anbefaler bruk av 2 lag platekledning som himling. Platelagene legges med forskutte skjøter og skal ikke limes

sammen, bare stiftes / skrues til lektene.

Lydreduksjonsbøylene finnes i tre ulike utforminger, type B, I og type D, tilpasset hhv. til å feste i bjelkeside og

direkte i eksisterende himling. Bøylene monteres med c/ c1200 mm. For nabolekten bør bøylene monteres

forskjøvet 600 mm ovenfor hverandre, slik at det oppnås jevnest mulig lastfordeling.

Fig. 70. Betongdekke med gulvbelegg og lydhimling

Trelektene må være minst 30x48? mm for himlinger som skrues, for himlinger som spikres anbefaler vi 48 x 48

mm for å få tilstrekkelig spikerfeste. Begge bøyletypene er dimensjonert for 2 lag spon- eller gipsplater.

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

50 58 50

Brannmotstand Se tabell s. 73

Lydkrav se side 74


Betongdekke med flytende gulv av plater og gulvbelegg

Betongdekket må avrettes hvis det ikke er plant.

Langs vegger legges et 19 mm bord som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene.

GLAVA® Trinnlydplate legges i forbandt, over resten av gulvflaten. Platelagene legges

med 7-8 mm spalte mot veggen. I spalten legges GLAVA® Bunnfyllingslist, og det

fuges så med høyelastisk fugemasse. Gulvsponplatene limes godt i falsene. Det

brukes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke bare bestemt av lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye,

samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se BETONGDEKKE SINTEF bygganvisning MED FLYTENDE 522.511 og GULV 522.513). OG PLATEGULV

Flytende Betongdekket gulvløsning må avrettes hvis får det vi ikke når er ett plant. eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten

mekanisk forbindelse mellom sjiktene. GLAVA® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en

Langs vegger legges et 19 mm bord, som kantavstivning, 2-3 mm fra veggene. GLAVA® Trinnlydplate legges i

slik forbandt, løsning. over resten I kombinasjon av gulvflaten. Platelag(ene) med et trykkfordelende legges med 7-8 mm spalte sjikt i mot form veggen. av gips- I spalten og legges sponplatelag,

Rundlist, hvor og det fuges kun så er med not elastisk og fjær fugemasse. som limes, Gulvsponplatene vil slik limes konstruksjon godt i falsene. Det gi brukes et overgulv som

GLAVA®

har trinnlyddempende gode lydisolerende gulvbelegg med egenskaper myk bakside. (se SINTEF bygganvinsning 522.515).

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig.

Flytende gulvløsning får vi når ett eller flere sjikt legges løst på underlaget, uten mekanisk forbindelse mellom

sjiktene. GLAVA® ® Trinnlydplate benyttes for å oppnå en slik løsning. I kombinasjon med et trykkfordelende sjikt i

form av gips- og sponplatelag, hvor det kun er not og fjær som limes, vil en slik konstruksjon gi et overgulv som har

gode lydisolerende egenskaper (se NBI byggdetaljblad 522.515).

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3? mm spalte mot vegg. Så legges spon evt. spon og gips med 7 - 8 mm spalte mot vegg. I spalten legges

Fig. 71. Betongdekke med flytende gulv av

GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller tilfarere

plater og gulvbelegg

skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Lydkrav se side 74

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 55 51

Brannmotstand REI 120

Betongdekke med flytende gulv og påstøp

Det avrettede betongdekket må børstes rent.

På trinnlydplatene legges 0,2 mm GLAVA® Plastfolie (alkalieresistent), med 50

cm overlapp og tapede skjøter. Plastfolien kan med fordel legges i to lag. På denne

legges 25 mm ganske fuktig påstøp. Oppå legges et armeringsnett og over dette et

nytt lag med 25 mm tørr (jordfuktig) påstøp. Påstøpen må ikke tørke for raskt ut. Det

benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside.

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner.

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden

betraktelig.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er

ikke BETONGDEKKE bare bestemt av MED lydreduksjonen FLYTENDE GULV til etasjeskilleren OG PÅSTØP men også lydoverføringen

gjennom de tilstøtende konstruksjoner. Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye,

samt Det avrettede god tetting betongdekket med må fugemasse, børstes rent. slik at lydoverføringen blir minst mulig

(se På trinnlydplatene SINTEF bygganvinsning legges 0,2 mm GLAVA® 522.511 Plastfolie og 522.513). (alkalieresistent), med 50 cm overlapp og tapede skjøter.

Plastfolien kan med fordel legges i 2 lag. På denne legges 25 mm ganske fuktig påstøp. Oppå legges et

armeringsnett og over dette et nytt lag med 25 mm tørr (jordfuktig) påstøp. Påstøpen må ikke tørke for raskt ut. Det

benyttes trinnlyddempende gulvbelegg med myk bakside.

Til etasjeskillere mellom to boenheter stilles det krav til både lydisolasjon og brannmotstand. Lydkravet krever en

meget omfattende oppbyggning, slik at brannkravet automatisk blir oppfylt.

De viste måleresultatene forutsetter normal utførelse. Den samlede lydisolasjon er ikke bare bestemt av

lydreduksjonen til etasjeskilleren men også lydoverføringen gjennom de tilstøtende konstruksjoner.

Sammenbyggningsdetaljer må utføres nøye, samt god tetting med fugemasse, slik at lydoverføringen blir minst

mulig (se NBI byggdetaljblad 522.511 og 522.513).

Valg av overgulv har avgjørende betydning på trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. Velges en flytende

gulvløsning reduseres spesielt trinnlyden betraktelig. Ved bruk av påstøp må det først legges ut 0,2 mm GLAVA ®

Plastfolie, som er alkalieresistent, med 50 cm overlapp og tapede skjøter, slik at vannet i støpen ikke forsvinner ned

i GlavaTrinnlydplate. Ved bruk av sparkelmasse eller tilsvarende skal produsentens anvisning følges.

GLAVA ® Trinnlydplate legges på ett plant underlag, tett inntil hverandre på hele gulvflaten med plateskjøtene

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). Langs veggene legges kantavstivning, i form av et gulvbord litt

tynnere enn tykkelsen på trinnlydplaten, dette for å hindre nedbøyning langs veggene. Kantavstivningen legges med

2-3? mm spalte mot vegg. Deretter legges min. 50 mm armert påstøp med 5-10 mm spalte mot vegg. I spalten

legges GLAVA® ® Rundlist og det fuges med elastisk fugemasse for å hindre lydoverføring. Punktbelastning eller

tilfarere skal ikke benyttes direkte på trinnlydplaten.

Fig. 72. Betongdekke med flytende gulv og påstøp

Isolasjonstykkelse

[mm]

R' w

[dB]

Lydisolering

L' n,w

[dB]

20 60 51

Brannmotstand REI 120

93


94

U-verdikrav TEK10 for gulv

Krav: ≤ 0,15 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]


Gulvkonstruksjoner

Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå

må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt

eller tilbakefylling av drenerende masser.

• Konstruksjoner der gulvet befinner seg under

terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av

drenerende isolasjonssjikt eller tilbakefylling av

drenerende masser.

• Drensledningen plasseres slik at dens høyeste

punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens

underkant. Drensledningen bør ha

et fall på minst 1:200.

• Overgangen mellom betonggulvet og veggen må

være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning,

men også radoninntrengning.

• Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er

støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at

varmen ledes ut i ringmuren, der varmen

forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større

overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom

en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet.

• Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i

gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på

grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette

kan enkelt løses ved å markisolere ut fra

fundament.

• STYROFOAM XPS er en HKFK-fri skumplastisolasjon

for frostsikring og isolering av

fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på

grunnen og utvendig isolering av kjellervegger.

• Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller

tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak

o.l.) i gulv på grunnløsninger.

• Åpen fundamentering er ikke en anbefalt løsning

for permanente boliger. Bjelkelaget må isoleres

meget godt og samtidig sikre nøye vindtetting.

Vann- og avløpsledninger må frostsikres med

varmekabler i isolerte oppstikk. Pilarer og pæler må

frostsikres, eller eventuelt føres ned til frostfri

dybde.

• Kryperom med trebjelkelag må ha god ventilasjon,

for å redusere faren for mugg og råteskader.

• Forskriftskravet gjelder som gjennomsnitt for hele

gulvflaten (at kravet gjelder for også én meter bredt

randfelt langs ytterveggen er nå falt bort).

• U-verdien vil være avhengig av gulvets geometri,

grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest

av alt isolasjonstykkelsen.

• Gulvets geometri er avgjørende fordi varmemotstanden

i grunnen varierer med avstanden til

ytterveggen (varmemotstanden vil bli dårligere jo

nærmere ytterveggen vi beveger oss). For å beregne

gulvets U-verdi må vi finne fordelingen av antall m 2

gulvareal innenfor følgende avstander fra ytterveggen;

0-1 m, 1-3 m, 3-6 m og over 6 m, slik at vi

kan finne en gjennomsnittlig U-verdi. Dette er

forholdsvis tidkrevende, derfor har vi i våre tabeller

gitt en gjennomsnittlig U-verdi basert på en oppgitt

bredde samt lengde/breddeforhold på en frittliggende

rektangulær bygning.

• Generelt sett vil økende bredde på bygningen gi

mindre isolasjonstykkelser, mens økende lengde/

breddeforholdet (for et gitt areal) vil gi økende

isolasjonstykkelser. Det vil si at varmeisolasjonsmessig

er en kvadratisk bygningsform mer

fordelaktig enn lange og smale bygninger.

• Store bygninger vil generelt sett gi mindre

isolasjonstykkelser i bakken enn små bygninger.

Dette er fordi store bygninger har større arealandel

som ligger lengre fra ytterveggen, og som dermed

gir bedre varmemotstand.

Fig. 73. Gulv på grunn-løsning med GLAVA® Ringmurselement

95


Gulvbjelkelag mot det fri/stubbeloft

Bjelkelaget må isoleres svært godt, hele hulrommet fylles med glassull.

Det må utvises stor nøyaktighet ved montering av vindsperren under bjelkelaget for

å unngå kalde gulv. Husk at vann- og avløpsrør må frostsikres med varmekabler i

isolerte oppstikk. Ved anvendelse av gulvplater må det benyttes spikerslag i randsonen.

Pilarer og pæler som ikke står på fjell må telesikres for å redusere faren for

telehiv. Kryperom med trebjelkelag må ha god ventilasjon for å redusere faren for

mugg- og råteskader.

Gulv mot uoppvarmet rom/kjeller

I-bjelker benyttes ved store spenn.

Hulrommet isoleres med GLAVA® I-bjelkeplate. For å fullisolere I-bjelken legges to

I-bjelkeplater mot hverandre.

96

GULVBJELKELAG MOT DET FRI/ STUBBELOFT

Bjelkelaget må isoleres svært godt, hele hulrommet fylles med glassull.

Det må utvises stor nøyaktighet ved montering av vindbeskyttelsen under bjelkelaget for å unngå kalde gulv. Husk at

Fig. 74. Gulvbjelkelag mot

vann og avløpsrør må frostsikres med varmekabler i isolerte oppstikk. Ved anvendelse av gulvplater må det benyttes

det fri/stubbeloft

spikerslag i randsonen. Pilarer og pæler som ikke står på fjell må frostisoleres for å redusere faren for telehiv.

Kryperom med trebjelkelag må ha god ventilasjon, for å redusere faren for mugg- og råteskader.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Bjelkehøyde

[mm]

Extrem

33

U- verdi [W/ m 2 K]

36 mm bjelke 48 mm bjelke

PROFF

35

A 37 38

Extrem

33

PROFF

35

A 37 38

150 148 0,236 0,247 0,257 0,262 0,245 0,255 0,265 0,270

275 173 0,206 0,215 0,224 0,228 0,213 0,222 0,231 0,235

200 198 0,182 0,191 0,199 0,203 0,189 0,197 0,205 0,209

225 223 0,164 0,171 0,178 0,182 0,170 0,177 0,185 0,188

250 246 0,150 0,156 0,162 0,166 0,155 0,162 0,169 0,171

300 296 0,126 0,132 0,138 0,140 0,131 0,137 0,142 0,145

350 346 0,109 0,114 0,119 0,122 0,113 0,118 0,123 0,126

400 396 0,096 0,101 0,105 0,107 0,100 0,104 0,109 0,111

Brannmotstand REI 15 (B 15)

Beregningsforutsetninger; Beregningsforutsetninger, husbredde = = 8 8 m, m, 22 22 mm mm sponplate, sponplate, VEMPRO VEMPRO vindsperre. vindsperre.

Forskriftskrav "TEK10" for gulv

Termisk: U- verdi ≤ 0,15 [W/ m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/ m 2 K]

U-verdikrav TEK10 for gulv

GULV MOT UOPPVARMET ROM/ KJELLER

Krav: ≤ 0,15 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

I- bjelker benyttes ved store spenn.

Hulrommet isoleres med GLAVA® I- bjelkeplate. Ved bruk av heltrebjelke fylles bjelkelaget helt opp med GLAVA®

Plate/ Rull.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Bjelkehøyde

[mm]

Extrem

33

U- verdi[W/ m 2 K]

I- bjelke

PROFF

35

A 37 38

150 148 0,235 0,246 0,256 0,261

175 173 0,204 0,214 0,223 0,227

200 198 0,181 0,189 0,197 0,201

225 223 0,162 0,170 0,177 0,181

250 246 0,145 0,154 0,161 0,164

300 296 0,124 0,130 0,136 0,138

350 346 0,107 0,112 0,117 0,120

400 396 0,095 0,099 0,103 0,106

Brannmotstand REI 15

Beregningsforutsetninger; husbredde = = 88 m, m, 12 12 mm mm sponplate, 13 13 mm mm gipsplate

Forskriftskrav "TEK10" for gulv

Termisk: U- verdi ≤ 0,15 [W/ m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/ m 2 K]

Fig. 75. Gulv mot uoppvarmet

rom/kjeller


Plate på mark

Isolerte gulv lagt direkte på grunn er en fundamenteringsmåte som egner seg særlig

godt på flatt terreng, hvor nivåforskjellene ikke er store. Betonggulvet støpes på et

isolasjonslag av polystyren (EPS eller XPS). Isolasjonen er da i forkant lagt på et

avrettet drenerende underlag.

Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres.

Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under

gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200.

Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning,

men også radoninntrengning.

Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig

varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene

gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av

varmeisoleringen legges oppå gulvet.

Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer

på grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved

å frostisolere ut fra fundament.

STYROFOAM XPS er en HKFK-fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering

av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av

kjellervegger.

Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper

(trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunn-løsninger.

U-verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde,

men mest av alt isolasjonstykkelsen.

U-verdikrav TEK10 for gulv

Krav: ≤ 0,15 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

PLATE PÅ MARK

Isolerte gulv lagt direkte på grunn er en fundamenteringsmåte som egner seg særlig godt på flatt terreng, hvor

nivåforskjellene ikke er store. Betonggulvet støpes på et isolasjonslag av polystyren (EPS eller XPS). Isolasjonen er

da i forkant lagt på et avrettet drenerende underlag.

Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt

eller tilbakefylling av drenerende masser.

Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant.

Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200.

Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også

radoninntrengning.

Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i

ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt

redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet.

Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert

varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å frostisolere ut fra fundament.

XPS - STYROFOAM er en HKFK- fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og

ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger.

Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på

grunnløsninger.

Fig. 76. Plate på mark

Gulv på grunn har et strengt krav med tanke på varmeisolasjon i henhold til Teknisk forskrift.

U- verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest av

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/breddeforhold = 1.5,

alt isolasjonstykkelsen.

se forøvrig innledende tekst.

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/ breddeforhold = 1.5, se forøvrig innledende tekst.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Isolasjonsklasse

34

U- verdi [W/m 2 K] ved sand og grus som grunnforhold

Isolasjonsklasse

35

Isolasjonsklasse

37

Isolasjonsklasse

38

100 0,23 0,23 0,24 0,25

120 0,20 0,21 0,22 0,22

140 0,18 0,19 0,22 0,20

160 0,17 0,17 0,18 0,18

180 0,15 0,16 0,16 0,17

200 0,14 0,15 0,15 0,15

220 0,13 0,14 0,14 0,14

240 0,12 0,13 0,13 0,14

260 0,12 0,12 0,12 0,13

280 0,11 0,11 0,12 0,12

300 0,10 0,11 0,11 0,11

97

For leire kan U- verdien reduseres 0,01 W/ m 2 K for tykkelse inntil 160 mm


OVERGULV DIREKTE PÅ POLYSTYREN

98

Overgulv direkte på polystyren

Løsningen kan benyttes for isolerte gulv lagt direkte på grunn i flatt terreng, men

også underetasje i hus som ligger i skrånende terreng. Løsningen er også egnet ved

etterisolering av kjellergulv.

Isolasjon av EPS eller XPS legges ut på et avrettet drenerende underlaget.

Over isolasjonen legges dampsperre og 22 mm gulvsponplater som legges flytende.

Behovet for kantavstivning i randsonene må vurderes med tanke på belastning fra

møbler og innredning.

Løsningen kan benyttes i risikoklasse 1, 2 og 4 og brannklasse 1.

Benyttes GLAVA® EPS så skal kvaliteten være S 150.

Overgangen mellom betong-gulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av

fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning.

Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres.

Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under

gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200.

Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig

varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene

gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av

varmeisoleringen legges oppå gulvet.

STYROFOAM XPS er en HKFK-fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering

av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av

kjellervegger.

Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper

(trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunnløsninger.

U-verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde,

men mest av alt isolasjonstykkelsen.

U-verdikrav TEK10 for gulv

Krav: ≤ 0,15 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Løsningen kan benyttes for isolerte gulv lagt direkte på grunnen i flatt terreng, men også underetasje i hus som ligger

i skrånende terreng.

Isolasjonslaget av polystyren (EPS eller XPS) legges ut på et avrettet drenerede underlag. Over isolasjonslaget

kommer dampsperre før gulvplater legges.

Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt

eller tilbakefylling av drenerende masser.

Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant.

Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200.

Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også

radoninntrengning.

Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i

ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt

redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet.

Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert

varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å frostisolere ut fra fundament.

XPS - STYROFOAM er en HKFK- fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og

ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger.

Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på

grunnløsninger.

Gulv på grunn har et strengt krav med tanke på varmeisolasjon i henhold til Teknisk forskrift.

Fig. 77. Overgulv direkte på polystyren

U- verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde, men mest av

alt isolasjonstykkelsen.

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/ breddeforhold = 1,5 , se forøvrig innledende

se tekst. forøvrig innledende tekst.

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/breddeforhold = 1,5,

Isolasjonstykkelse

[mm]

Isolasjonsklasse

34

U- verdi[W/ m 2 K]ved sand og grus som grunnforhold

Isolasjonsklasse

35

Isolasjonsklasse

37

Isolasjonsklasse

38

100 0,23 0,23 0,24 0,25

120 0,20 0,21 0,22 0,22

140 0,18 0,19 0,22 0,20

160 0,17 0,17 0,18 0,18

180 0,15 0,16 0,16 0,17

200 0,14 0,15 0,15 0,15

220 0,13 0,14 0,14 0,14

240 0,12 0,13 0,13 0,14

260 0,12 0,12 0,12 0,13

280 0,11 0,11 0,12 0,12

300 0,10 0,11 0,11 0,11

For leire kan U- verdien reduseres 0,01 W/m 2 K for tykkelser inntil 160 mm

For fjell økes U- verdien med 0,02 W/m 2 K for tykkelser inntil 160 mm

For leire fjell økes kan U- verdien med reduseres 0,01 W/m 0,01 2 K W/ for m tykkelser 2 K for tykkelse over 180 inntil mm. 160 mm


GULV PÅ GRUNNEN MED GLAVA RINGMURSELEMENT

Gulv på grunnen med GLAVA® Ringmurselement

Bruk av ringmurselement er en god og praktisk løsning for gulv på grunn.

GLAVA® Ringmurselement er en prefabrikkert fullisolert ringmur. Elementet har en

pålimt fibersementplate som er ferdig overflate på elementet. Løsningen fungerer

dermed som isolert forskaling med ferdig overflate.

Ringmurens isolasjon har betydning for telesikring av selve ringmuren og for

varmetapet i gulvets randsone nær ytterveggen.

Isolert ringmur må i telefarlig grunn føres minst 0,3 m under terrengnivå samt at

XPS-isolasjon skal legges horisontalt ut fra ringmur.

Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres.

Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under

gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200.

Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av

fuktgjennomtrengning, men også radoninntrengning.

Husk at kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på

grunn av redusert varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å markisolere

ut fra fundament.

STYROFOAM XPS er en HKFK-fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering

av fundamenter og ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av

kjellervegger.

Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper

(trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på grunnløsninger.

U-verdien vil være avhengig av gulvets geometri, grunnforhold, utvendig oppfyllingshøyde,

men mest av alt isolasjonstykkelsen.

U-verdikrav TEK10 for gulv

Krav: ≤ 0,15 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

Ringmurens isolasjon har betydning for telesikring av selve ringmuren og for varmetapet i gulvets randsone nær

ytterveggen.

Isolert ringmur må i telefarlig grunn føres minst 0,3 m under terrengnivå samt at XPS- isolasjon bør legges

horisontalt ut fra ringmur.

Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt

eller tilbakefylling av drenerende masser.

Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant.

Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200.

Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også

radoninntrengning.

Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i

ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt

redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet.

Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert

varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å frostisolere ut fra fundament.

XPS - STYROFOAM er en HKFK- fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og

ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger.

Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak o.l.) i gulv på

grunnløsninger.

Fig.

Gulv

78.


Gulv

grunn


har

grunn

et strengt

med

krav

GLAVA®

med tanke

Ringmurselement

på varmeisolasjon i henhold til Teknisk forskrift.

U-verdi verdien er vil være avhengig av av grunnforhold gulvets geometri, og grunnforhold, isolasjonstykkelse. utvendig oppfyllingshøyde, Tabellen men er mest beregnet av for

en alt bygning isolasjonstykkelsen. med bredde 8 m og lengde-/breddeforhold = 1.5. For andre typer

bygninger U- verdi avhengig se innledende av grunnforhold tekst. og isolasjonstykkelse. Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og

lengde-/ breddeforhold = 1.5. For andre typer bygninger se innledende tekst.

Isolasjonstykkelse

[mm]

Isolasjonsklasse

34

U- verdi[W/ m 2 K]ved sand og grus som grunnforhold

Isolasjonsklasse

35

Isolasjonsklasse

37

Isolasjonsklasse

38

100 0,23 0,23 0,24 0,25

120 0,20 0,21 0,22 0,22

140 0,18 0,19 0,22 0,20

160 0,17 0,17 0,18 0,18

180 0,15 0,16 0,16 0,17

200 0,14 0,15 0,15 0,15

220 0,13 0,14 0,14 0,14

240 0,12 0,13 0,13 0,14

260 0,12 0,12 0,12 0,13

280 0,11 0,11 0,12 0,12

300 0,10 0,11 0,11 0,11

Beregnet tilleggsvarmetap = 0,02 W/mK

For leire kan U- verdien reduseres 0,01 W/m 2 K for tykkelser inntil 160 mm

? For Beregnet fjell økes tilleggsvarmetap U- verdien med 0,02 = 0,02 W/m W/ 2 K mK for tykkelser inntil 160 mm

For fjell økes U- verdien med 0,01 W/m 2 K for tykkelser over 180 mm.

99


100

Tilfarergulv over polystyren

Tilfarergulv er aktuelt for gulvbord, selvbærende parkett eller undergulv som skal

festes til underlaget. I tillegg er det en god løsning der det er behov for å bygge opp

for å oppnå samme gulvhøyde som tilliggende rom eller terrasse, rette opp store

skjevheter, plassere rør og ledninger mellom massivt dekke og undergulvet

eller tilleggsisolering av gulv og etasjeskillere.

Ved etterisolering av uisolerte gulvkonstruksjoner av støpt betong på grunn er det

forholdsregler man må ta. Siden dampsperren legges på det uisolerte betonggulvet

må det ikke isoleres med mer enn 50 mm isolasjon på grunn av fare for kondens.

I slike tilfeller er det bedre å velge løsningen med overgulv på polystyren.

Isolasjonslag av polystyren legges ut på et avrettet underlag av drenerende masser

eller betong.

GLAVA® Dampsperre legges på betongen før tilfarerne legges ut. Det isoleres mellom

tilfarere (f.eks. 48 x 98 mm), som monteres med c/c 600 mm.

Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig

varmetap (pga. at varmen ledes ut i ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene

gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt redusert dersom en del av

varmeisoleringen legges oppå gulvet.

Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres.

Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under

gulvkonstruksjonens underkant. Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200.

U-verdikrav TEK10 for gulv

Krav: ≤ 0,15 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

TILFARERGULV OVER POLYSTYREN

Isolasjonslag av polystyren legges ut på et avrettet underlag av drenerende masser eller betong.

GLAVA® Dampsperre legges på betongen før tilfarerne legges ut. Det isoleres mellom tilfarere (f.eks. 48 x 98 mm),

som monteres med c/ c 600 mm.

Konstruksjoner der gulvet befinner seg under terrengnivå må dreneres, enten ved bruk av drenerende isolasjonssjikt

eller tilbakefylling av drenerende masser.

Drensledningen plasseres slik at dens høyeste punkt befinner seg minimum under gulvkonstruksjonens underkant.

Drensledningen bør ha et fall på minst 1:200.

Overgangen mellom betonggulvet og veggen må være lufttett, både på grunn av fuktgjennomtrengning, men også

radoninntrengning.

Konstruksjoner hvor ringmur og gulv av betong er støpt i ett, vil gi et betydelig varmetap (pga. at varmen ledes ut i

ringmuren, der varmen forsvinner til omgivelsene gjennom en mye større overflate). Varmetapet vil bli sterkt

redusert dersom en del av varmeisoleringen legges oppå gulvet.

Husk at det skjerpede kravet til varmemotstand i gulv på grunn kan gi opphav til teleproblemer på grunn av redusert

varmetap fra bygningen. Dette kan enkelt løses ved å frostisolere ut fra fundament.

XPS - STYROFOAM er en HKFK- fri skumplastisolasjon for frostsikring og isolering av fundamenter og

ringmurer, isolering av gulv på grunnen og utvendig isolering av kjellervegger.

Ekspandert polystyren, EPS, har i de fleste tilfeller tilstrekkelige egenskaper (trykkfasthet, Fig. 79. Tilfarergulv fuktopptak over o.l.) polystyren i gulv på

grunnløsninger.

Gulv på grunn har et strengt krav med tanke på varmeisolasjon i henhold til Teknisk forskrift.

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/breddeforhold = 1.5,

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 8 m og lengde-/ breddeforhold = 1.5, se forøvrig også innledningen

se

tekst.

forøvrig også innledningen tekst.

Isolasjonstykkelse

[mm]

U- verdi[W/ m 2 K]ved sand og grus som grunnforhold

34 35 37 38

50 + 50 0,25 0,25 0,25 0,26

50 + 80 0,21 0,21 0,22 0,22

100 + 80 0,17 0,17 0,18 0,18

100 + 100 0,16 0,16 0,17 0,17

100 + 120 0,15 0,15 0,16 0,16

100 + 140 0,14 0,14 0,15 0,15

100 + 160 0,14 0,14 0,14 0,14

100 + 180 0,13 0,13 0,13 0,13

100 + 200 0,12 0,12 0,13 0,13

U- verdiene forutsetter glassull med isolasjonklasse 37. Innvendig isolert ringmur, 50 mm

U- kuldebrobryter, verdiene forutsetter under gulv glassull isolasjonsklasse med isolasjonklasse 35. Beregnet 37. tilleggsvarmetap Innvendig isolert på yg ringmur, = 0,0650 W/mK. mm

kuldebrobryter,

For fjellgrunn økes

under

U- verdien

gulv isolasjonsklasse

med 0,02 W/m 2 K

35.

for tykkelser

Beregnet

inntil

tilleggsvarmetap

130 mm

på yg = 0,06 W/ mK.

For fjellgrunn økes U- verdien med 0,01 W/m 2 K for tykkelser over 130 mm og inntil 280 mm

For fjellgrunn økes U- verdien med 0,02 W/ m2K for tykkelser inntil 130 mm

For leiregrunn kan U- verdien reduseres med 0,01 W/m 2 K for tykkelser inntil 280 mm

For fjellgrunn økes U- verdien med 0,01 W/ m2K for tykkelser over 130 mm og inntil 280 mm

For leiregrunn kan U- verdien reduseres med 0,01 W/ m2K for tykkelser inntil 280 mm


Tabellen under viser nødvendig tykkelse og armeringsoverdekning for plasstøpte etasjeskillere i betong for å

tilfredstille ulike brannmotstander. Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer 520.321. Verdiene i parantes vil bli

overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l).

Brannmotstand til betong

Dekketykkelse [mm]

Armeringsdybde [mm]

A B C

REI 30 60 (10) (10) (10)

Tabellen BRANNMOTSTAND under viser nødvendig TIL BETONG tykkelse og armeringsoverdekning for plasstøpte

etasjeskillere

REI 60i betong for å tilfredstille

80ulike brannmotstander.

20

Dataene

(10)

er hentet

(15)

fra

SINTEF Tabellen under bygganvisning REI viser 90 nødvendig 520.321. tykkelse og Verdiene armeringsoverdekning 100 i parantes for plasstøpte vil bli 30 overstyrt etasjeskillere av (15) i andre betong for overdekningskrav

tilfredstille ulike REI brannmotstander. 120(korrosjon, heft Dataene o.l). er hentet 120fra NBI byggdetaljer 520.321. 40 Verdiene i 20 parantes vil bli

å 20

25

overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l).

REI 180 150 55 30 40

REI 240

Brannmotstand

175

Dekketykkelse [mm]

65 Armeringsdybde 40 [mm] 5

A B C

A = enveisplate, B= toveisplate l/ b ≤ 1,5 og C = toveisplate 1,5 ≤ l/ b ≤ 2

REI 30 60 (10) (10) (10)

REI 60 80 20 (10) (15)

REI 90 100 30 (15) 20

REI 120 120 40 20 25

REI 180 150 55 30 40

REI 240 175 65 40 5

101

A = enveisplate, B= B= toveisplate l/ l/ b b ≤ ≤ 1,5 1,5 og og C = C toveisplate = toveisplate 1,5 ≤ 1,5 l/ b ≤ ≤ l/ 2b

≤ 2

Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å

Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter

tilfredstille brannmotstand. antall minutter brannmotstand.

Dataene

Dataene er hentet

er hentet

fra NBI

fra

byggdetaljer

SINTEF

520.322

byggdetaljer

og gjelder for

520.322

vegger med

og gjelder

slankhet l

for

/ t ≤

vegger

25, hvor l

med

er

slankhet l k

/ t

k

k

≤ 25, hvor l k

er knekklengde.

knekklengde.

Brannmotstand

Veggtykkelse / Armeringsdybde [mm]

σ c

≤ 0,15 f ck

σ c

≤ 0,30 f ck

REI 30 120 / (10) 120 / (10)

Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter

REI 60 120 / (15) 140 / 25

brannmotstand.

REI 90 140 / 25 170 / 35

Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer 520.322 og gjelder for vegger med slankhet l / t ≤ 25, hvor l er

REI 120 160 / 35 160 / 35

k

k

knekklengde.

REI 180 200 / 55 300 / 65

REI 240

Brannmotstand

Veggtykkelse / Armeringsdybde [mm]

240 / 75 400 / 85

σ c

≤ 0,15 f ck

σ c

≤ 0,30 f ck

σ c

= betongspenning, f ck

= betongens karakteristiske fasthet

REI 30 120 / (10) 120 / (10)

REI 60 120 / (15) 140 / 25

REI 90 140 / 25 170 / 35

REI 120 160 / 35 160 / 35

REI 180 200 / 55 300 / 65

REI 240 240 / 75 400 / 85


Kompakte tak

102

Flate tak er tak med en definert takvinkel < 6 grader.

En kompakt takløsning er en konstruksjon uten et tradisjonelt luftesjikt.

Mineralull, eventuelt i kombinasjon med skumplast(EPS/XPS), ligger som homogene sjikt

mellom dampsperre og tekking av asfalt, takbelegg, PVC-folie e.l. Det må ikke brukes

treverk eller andre organiske materialer i denne løsningen som kan skades av mulig

kondens eller innebygget fukt. Løsningen egner seg for store takflater der tradisjonell

lufting er vanskelig, eller bygg med flere sammensatte takflater der tilstrekkelig lufting

ikke er mulig. Kompakte tak er generelt bedre enn luftede løsninger når det gjelder

brannspredning og fare for inndrev av regn eller sne.

Trenden i dag er at flere og flere velger kompakte tak til funkisboliger med takterrasse.

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]


Kompakte tak

Omvendt tak/duotak med

GLAVA® EPS/Styrofoam XPS

Omvendte tak og duotak er begge gode løsninger der

taket skal brukes til takterrasser, parkeringsareale

e.l. I mange områder er det dårlig med friområder

og med slike løsninger får man en gylden mulighet

til å bruke taket som et rekreasjonssted. Disse

takløsningene benyttes derfor mer og mer.

I et omvendt tak ligger membranen (tettesjiktet)

under isolasjonen, ned på det bærende underlaget,

som regel av betong. Isolasjonen vil i denne løsningen

ligge i et fuktig miljø, og det er derfor viktig

å bruke isolasjon med svært lavt fuktopptak.

gruppe (TPF) er en bransjesammenslutning med

SINTEF Byggforsk som samarbeidspartner. TPF har

utgitt publikasjoner med branntekniske løsninger for

tak (TPF nr. 6). Følger man anvisningene gitt i dette

dokumentet er det å anse som forhåndsgodkjente,

preaksepterte løsninger.

Har takkonstruksjonen uspesifisert brannmotstand,

skal det benyttes isolasjon som tilfredsstiller Euroklasse

A2-s1,d0. Uspesifisert brannmotstand betyr at

bærekonstruksjonen ikke har dokumentert bæreevne

ved en eventuell brann (R-krav). Isolasjonen skal ikke

bidra til økt brannspredning i rømningsfasen.

En løsning med Paroc steinull er godkjent i brannklasse

1-3 på bærende konstruksjon av plasstøpt betong,

betongelementer, stålplater etc.

Det som ofte er utslagsgivende for om det velges kun

mineralull eller kombinasjonsløsninger (se kombiløsninger

under) er kostnaden ved innkjøp. På større

takflater vil det være mer lønnsomt med kombinasjonsløsninger.

På boligprosjekter med mer detaljer

og mindre arealer vil det være motsatt. Det er ofte

tidkrevende å tilpasse to materialer sammen på mindre

arealer.

konstruksjonen skal holde før den mister sine statiske

egenskaper.

Kombiløsninger kan da benyttes på underlag av betongelementer

eller plasstøpt betong i brannklasse 1-3. Det

er også godkjent i brannklasse 1 og 2 på stålplatetak.

Bærende takkonstruksjoner av brennbare materialer

som trebjelker eller taktro av tre tilfredsstiller ikke

Euroklasse A2-s1,d0. GLAVA® EPS kan ikke benyttes i

disse konstruksjonen med mindre det foreligger særskilt

dokumentasjon i hvert enkelt tilfelle.

Preaksepterte løsninger gitt i TPF nr. 6, angir to

hovedmetoder og hvilke isolasjonskrav som gjelder for

detaljløsninger.

Hovedmetodene er.

• Tildekket (begge sider) med ubrennbart materiale

• Oppdeling i arealer på høyst 400 m 2 . Kravet til

tildekking på undersiden med ubrennbart materiale

gjelder under dette punktet også.

I tillegg til valg av hovedmetodene skal detaljer utføres

brannteknisk riktig. Paroc steinull benyttes langs

gesimser, overlys, sluk etc., der disse er av brennbare

materialer eller det ikke er oksygentett i overganger.

Utskifting fra brennbare til ubrennbare isolasjonsmaterialer

skal også gjøres ved brannvegger og

branncellebegrensende vegger. Vi henviser til TPF nr. 6

for branntekniske løsninger. (www.tpf-info.org)

103

Vi anbefaler Styrofoam XPS i ulike kvaliteter, avhengig

av hvilke belastninger taket utsettes for. I et duotak

legges isolasjonen både over og under tettesjiktet. Det

er vanlig å bruke GLAVA® EPS i ønsket kvalitet, ofte

skråskåret under tettesjiktet og Styrofoam XPS over

tettesjiktet som i et omvendt tak.

Mineralull tak med Paroc steinull

Paroc takisolasjon er en ubrennbar isolasjonsløsning,

Euroklasse A2-s1,d0. Valg av isolasjonsprodukter til

taket bestemmes med utgangspunkt i veiledningen til

teknisk forskrift (TEK 10). Takprodusentens forsknings-

Fig. 80 2 veis fall med nedsenket

renne

Kombiløsninger

GLAVA® EPS og Paroc steinull kan benyttes på kompakte

takløsninger forutsatt at takkonstruksjonen har

dokumentert bæreevne ved brann (R-krav).

Takkonstruksjoner med R-krav har angitt en tid som


104

Betongdekke med Parocløsning

U-verditabell for oppbygging med Paroc steinull på undertak av betongdekke. Tabellen

er laget med Paroc takprodukter med tilhørende egenskaper. Det er viktig at

denne tabellen ikke benyttes for andre produkter enn det som er beskrevet.

Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk

isolasjon iht beskrivelse av tykkelser i tabellen. Velges avrenningløsning med bruk

av nedsenket renne, påvirker det negativt i mange tilfeller for takets U-verdi. Det

medfører at isolasjonstykkelsen må økes på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt

i tabellen. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette

vurderes i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet kan tykkelser opp mot U-verdi krav

ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette bør beregnes for å finne en

optimal løsning. ΔU - Vi har ikke beregnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf.

Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/skrue må det gjøres

beregning for korreksjon ΔUf. Korreksjon må også gjøres ved bruk av

gjennomgående skruer/stifter.

Henvisning til SINTEF Byggforsk sin prosjektrapport 44, 2009.

- Beregninger er utført etter NS – EN ISO 6946, 2007.

Fig. 81. Betongdekke med Paroc løsning

Isolasjonstykkelse

mm

Betongtykkelse

mm

Nedre sjikt

Paroc ULP

λ 36 W/ mK

mm

Øvre sjikt

Paroc ROB 80

λ 38 W/ mK

mm

U- verdi

W/ m²K

190 200 170 20 0,179

200 200 180 20 0,171

240 200 220 20 0,143

260 200 240 20 0,133

270 200 250 20 0,128

290 200 270 20 0,120

310 200 290 20 0,112

320 200 300 20 0,109

350 200 330 20 0,100

380 200 360 20 0,092

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

390 200 370 20 0,090

430 200 410 20 0,082

440 200 420 20 0,080

490 200 470 20 0,072

500 200 480 20 0,070


Betongdekke med kombiløsning

U-verditabell for oppbygging med GLAVA® EPS i kombinasjon med Paroc steinull på

undertak av betongdekke. Tabellen er laget med GLAVA® takprodukter med tilhørende

egenskaper. Det er viktig at denne tabellen ikke benyttes for andre produkter

enn det som er beskrevet.

Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk

isolasjon iht beskrivelse av tykkelser i tabellen. Velges avrenningløsning med bruk

av nedsenket renne, påvirker det negativt i mange tilfeller for takets U-verdi. Det

medfører at isolasjonstykkelsen må økes på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt

i tabellen. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette

vurderes i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet kan tykkelser opp mot U-verdi krav

ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette bør beregnes for å finne en

optimal løsning. ΔU - Vi har ikke beregnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf.

Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/skrue må det gjøres

beregning for korreksjon ΔUf. Korreksjon må også gjøres ved bruk av

gjennomgående skruer/stifter.

Henvisning til SINTEF Byggforsk sin prosjektrapport 44, 2009.

105

- Beregninger er utført etter NS – EN ISO 6946, 2007.

Fig. 82. Betongdekke med kombi løsning

Isolasjonstykkelse

totalt

mm

Betongdekke

tykkelse

mm

Nedre sjikt

GLAVA® EPS S80

λ 38 W/ mK

mm

Øvre sjikt

Paroc ROB80

λ 38 W/ mK

mm

U- verdi

W/ m²K

180 200 150 30 0,197

200 200 170 30 0,179

240 200 210 30 0,150

250 200 220 30 0,145

260 200 230 30 0,139

270 200 240 30 0,134

280 200 250 30 0,130

300 200 270 30 0,121

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

360 200 330 30 0,102

370 200 340 30 0,099

450 200 420 30 0,082

510 200 480 30 0,073

520 200 490 30 0,071


106

Stålplatetak med Parocløsning

U-verditabell for oppbygging med Paroc steinull på undertak av stålplatetak. Tabellen

er laget med Paroc takprodukter med tilhørende egenskaper. Det er viktig at

denne tabellen ikke benyttes for andre produkter enn det som er beskrevet.

Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk

isolasjon iht beskrivelse av tykkelser i tabellen. Velges avrenningløsning med bruk

av nedsenket renne, påvirker det negativt i mange tilfeller for takets U-verdi. Det

medfører at isolasjonstykkelsen må økes på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt

i tabellen. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette

vurderes i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet kan tykkelser opp mot U-verdi krav

ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette bør beregnes for å finne en

optimal løsning. ΔU - Vi har ikke beregnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf.

Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/skrue må det gjøres

beregning for korreksjon ΔUf. Korreksjon må også gjøres ved bruk av

gjennomgående skruer/stifter.

Henvisning til SINTEF Byggforsk sin prosjektrapport 44, 2009.

- Beregninger er utført etter NS – EN ISO 6946, 2007.

STÅLPLATETAK MED PAROC LØSNING

Takisolasjon av Paroc steinull er den brannteknisk beste løsningen for et kompakt tak. Isolasjon

som benyttes i kompakte tak med uspesifisert brannmotstand, dvs ikke har dokumentert R-

klasse må tilfredstille A2- s1, d0. (ubrennbare materialer) Ved bruk av Paroc steinull er løsningen

godkjent i brannklasse 1-3 på bærende konstruksjon av stålplater

Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk isolasjon ihht beskrivelse av

tykkelser i tabellen under. Velges avrennings løsning med bruk av nedsenket renne, trekker renna i mange tilfeller

opp på takets U- verdi som igjen medfører at isolasjonstykkelsen må opp på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt i

tabellen under. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.

I utgangspunktet kan overnevnte tykkelser opp mot u- verdi krav ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette

bør beregnes for å finne en optimal løsning. ΔU - Vi har ikke iberegnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf.

Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/ skrue må det gjøres beregning for korreksjon ΔUf .

Korreksjon må også gjøres ved bruk av gjennomgående skruer/ stifter. Henvisning til SINTEF Byggforsk sin

prosjektrapport 44, 2009.

- Beregninger er utført etter NS – EN ISO 6946, 2007.

- GLAVA AS har ikke prosjekteringsansvar og tar forbehold om eventuelle trykkfeil.

Følgende beregningsforutsetninger ligger til grunn:

Innvendig/ Utvendig overgangsmotstand Rsi +Rse= 0,14m2K/ W

Rtettessjikt=0,03m2K/ W

Rdiffusjonssperre=0,05m2K/ W

λ Paroc underlagsplater (ULP)= 0,036W/ mK

λ Paroc Takboard (ROB80) = 0,038W/ mK

Forskriftskrav i TEK 10 er U- verdi 0,13 W/ m2K, med minstekrav på0,18W/ m2K

Fig. 83. Stålplatetak med Paroc løsning

Brannteknisk riktig isolering av kompakte tak les mer her.

Komplett U- verdi oversikt last ned vår nyeste PDF

Isolasjonstykkelse

totalt

mm

Nedre sjikt

Paroc ULP

λ 36 W/ mK

mm

Midtre sjikt

Paroc ULP

λ 36 W/ mK

mm

Øvre sjikt

Paroc ROB80

λ 38 W/ mK

mm

U- verdi

W/ m²K

190 50 120 20 0,183

200 50 130 20 0,174

230 50 160 20 0,152

250 50 180 20 0,140

260 50 190 20 0,135

270 50 200 20 0,130

280 50 210 20 0,125

290 50 220 20 0,121

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

320 50 250 20 0,110

350 50 280 20 0,101

390 50 320 20 0,091

430 50 360 20 0,082

490 50 420 20 0,072


Stålplatetak med kombiløsning

U-verditabell for oppbygging med GLAVA® EPS i kombinasjon med Paroc steinull på

undertak av stålplatetak. Tabellen er laget med GLAVA® takprodukter med tilhørende

egenskaper. Det er viktig at denne tabellen ikke benyttes for andre produkter enn det

som er beskrevet.

Beregninger er basert på at det er fall i konstruksjonen og at det benyttes jevntykk

isolasjon iht beskrivelse av tykkelser i tabellen. Velges avrenningløsning med bruk

av nedsenket renne, påvirker det negativt i mange tilfeller for takets U-verdi. Det

medfører at isolasjonstykkelsen må økes på hovedfallet i forhold til tykkelser oppgitt

i tabellen. Ved bruk av fallisolasjon og løsninger på horisontale underlag bør dette

vurderes i hvert enkelt tilfelle. I utgangspunktet kan tykkelser opp mot U-verdi krav

ikke brukes der man skal ha fall i isolasjonen. Dette bør beregnes for å finne en

optimal løsning. ΔU - Vi har ikke beregnet korreksjon for mekaniske festemidler ΔUf.

Hvis det benyttes > 8 stk festemidler per m 2 av plasthylse + stift/skrue må det gjøres

beregning for korreksjon ΔUf. Korreksjon må også gjøres ved bruk av

gjennomgående skruer/stifter.

Henvisning til SINTEF Byggforsk sin prosjektrapport 44, 2009.

- Beregninger er utført etter NS – EN ISO 6946, 2007.

Fig. 84. Stålplatetak med kombi løsning

107

Isolasjonstykkelse

totalt

mm

Nedre sjikt

Paroc ULP

λ 36 W/ mK

mm

Midtre sjikt

GLAVA® EPS S80

λ 38 W/ mK

mm

Øvre sjikt

Paroc ROB80

λ 38 W/ mK

mm

U- verdi

W/ m²K

200 50 120 30 0,180

240 50 160 30 0,151

260 50 180 30 0,140

270 50 190 30 0,135

280 50 200 30 0,131

300 50 220 30 0,122

330 50 250 30 0,111

360 50 280 30 0,102

370 50 290 30 0,100

U-verdikrav TEK10 for tak

Krav: ≤ 0,13 [W/m 2 K]

Minstekrav ≤ 0,18 [W/m 2 K]

400 50 320 30 0,092

410 50 330 30 0,090

450 50 370 30 0,082

460 50 380 30 0,081

520 50 440 30 0,072


Teori termisk isolering

108

Varmetransport

Forekommer det en temperaturforskjell mellom to

sider av et materiale eller en konstruksjon, vil det alltid

gå en varmetransport mot den siden med lavest temperatur.

I bygningskontruksjoner vil denne varmetransporten

i hovedsak skje gjennom tre transportformer:

• Ledning

• Konveksjon (strømning)

• Stråling

Ledning finner sted både i faste stoffer, væsker og

gasser og består i at varmen forplanter seg gjennom

stoffet som molekylbevegelser. “Varmere” molekyler

overfører gjennom støt noe av sin energi til “kaldere”

og mer energifattige molekyler.

Konveksjon (også kalt strømning) finner sted i gasser

og væsker. I bygningsfysikken er det stort sett bare

konveksjon i luft som har noen praktisk betydning.

Konveksjon kan oppstå i et hulrom omgitt av to flater

med ulik temperatur. Luften mot den varme overflaten

blir oppvarmet, den blir da lettere og stiger opp. Langs

den kalde flaten blir luften avkjølt, da blir den tyngre

og synker. Tilsammen fører disse mekanismene til at

luften i hulrommet sirkulerer. Denne sirkulasjonen,

som kalles naturlig ventilasjon, fører til at varme blir

transportert fra den varme til den kalde siden.

Stråling kan, i motsetning til ledning og konveksjon,

også forekomme i vakuum. Varme kan overføres fra en

materialoverflate til en annen ved termisk stråling. Alle

materialer sender ut (emitterer) termisk stråling som

er sterkt avhengig av overflatetemperaturen. Det vil

gå en netto varmestrøm fra varm til kald side, fordi en

varm overflate sender ut mer stråling enn en kald.

+ 20 o C

-­‐ 20 o C

Fig. 85. Ledning.

Fig. 86. Konveksjon


Varmekonduktivitet

Varmetransporten er avhengig av materialenes varmekonduktivitet

(også kalt varmeledningsevne). Varmekonduktiviteten

blir gjerne forkortet med den greske

bokstaven lambda, λ. Dette fører til at varmekonduktiviteten

ofte bare blir omtalt som λ (lambda)-verdien.

Metall leder varme veldig godt og har med andre ord

høy varmekonduktivitet. Gasser og væsker derimot har

langt lavere varmekonduktivitet, noe som skyldes mindre

molekyltetthet. Teoretisk framstilt vil varmekonduktiviteten

være den varmemengde (W) pr. tidsenhet

som ved stasjonære forhold går gjennom 1 m 2 av et

materiale med tykkelse 1 m, når temperaturforskjellen

mellom varm og kald side er 1 K (Kelvin).

I varmeteorien benyttes Kelvin i steden for Celsius ( o C),

dette har ingen praktisk betydning siden størrelsene er

like store og det er temperaturforskjellen ΔT, som er

av interesse.

Varmekonduktiviteten til et byggemateriale vil være

avhengig av materialets struktur (poremengde, porestruktur

og porefordeling) og dessuten av fuktinnhold

og temperatur. Det sistnevnte punktet er viktig å være

klar ved blant annet isolering innenfor VVS-området,

der vi isolerer både varme og kalde rør. Normalt øker

varmeledningsevnen med temperaturen. For normale

bygningskonstruksjoner angis varmekonduktiviteten

ved 10 o C middeltemperatur.

Når det gjelder materialstrukturen kan en som

hovedregel si at materialets varmeisolerende evne

vokser med porøsiteten. At det må være slik forstår en

lett når en vet at konduktiviteten for luft ligger på ca.

0,025 W/mK mens det faste stoffet i de fleste porøse

materialer har verdier som er fra 50 til 200 ganger

høyere. Det er altså luft som danner grunnlaget for så

å si all varmeisolasjon. Problemet er å få luften til å

stå stille (det vil si unngå konveksjon). Dette oppnås

ved hjelp av glassullfibre. Varmetransporten gjennom

glassullen påvirkes av fibermengde, fiberoverflate og

fiberretning.

Mineralull må beskyttes mot fuktighet siden varmekonduktiviteten

vil øke med økende fuktinnhold.

94 mm GLAVA® EXTREM 33 l = 0,033 [W/m•K]

109

97 mm Skumplast, XPS (ekstrudert) l = 0,034 [W/m•K]

100 mm GLAVA® PROFF 35 l= 0,035 [W/m•K]

108 mm Skumplast, EPS (ekspandert) l= 0,038 [W/m•K]

342 mm Trevirke (gran, furu, sponplater) l = 0,12 [W/m•K]

371 mm Porebetong/Gassbetong l = 0,14 [W/m•K]

428 mm Løs lettklinker, utvendig i grunnen l = 0,15 [W/m•K]

628 mm Gips l = 0,25 [W/m•K]

685 mm Lettklinker blokk l = 0,24 [W/m•K]

1999 mm Teglstein (hullstein) l = 0,70 [W/m•K]

4857 mm Betong l= 2,0 [W/m•K]

142,8 meter Stål λ = 50 [W/m•K]

Fig. 87.


110

U-verdi og varmemotstand (R)

Varmeledningsevne, lambda (W/mK)

44

42

40

38

36

34

32

30

10 20 30 40 50 60 70 80 100 120

Romvekt/densitet (kg/m3)

Glassull

Steinull

Varmeovergangsmotstand

Luftsjiktet nærmest den indre og ytre overflate vil

på grunn av friksjon motsette seg bevegelse. Denne

motstanden kalles varmeovergangsmotstanden. Den

utvendige varmeovergangsmotstanden betegnes R se

og

den innvendige R si

. Størrelsen er avhengig av lufthastigheten

langs flaten, emisjonstallet og

temperaturen. Ved beregninger benyttes faste,

standardiserte overgangsmotstander vist i tabell 11.

Overgangsmotstand

(m 2 K/W)

Varmestrømsretning

Oppover Horisontal Nedover

Varmemotstanden til bygningsdeler av

homogene sjikt

For konstruksjonsoppbygninger bestående av kun

homogene materialsjikt vil den samlede varmemotstanden,

R T

, være lik summen av motstanden til de

enkelte sjikt, i tillegg til varmeovergangsmotstandene:

R T

= R aj

+ (d 1

/λ 1

) + (d 2

/λ 2

) + ... (d n

/λ n

) + R se

R T

= samlet varmemotstand [m 2 K/W]

R si

= innvendig overgangsmotstand [m 2 K/W]

d = materialsjiktets tykkelse [m]

λ = varmekonduktivitet [W/m K]

R se

= utvendig overgangsmotstand [m 2 K/W]

Fig. 88. Sammenhengen mellom varmekonduktivitet og

densitet/romvekt

Innvendig, R si

0,10 0,13 0,17

Beregningsprinsipper, se bilder til artikkel

(“Beregningsprinsipper”)

Begrepet U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient,

forteller hvor lett en byningsdel slipper gjennom

varme. U-verdien angir hvor mye varme som pr.

tidsenhet (W) går i gjennom et areal på 1 m 2 ved en

konstant temperaturforskjell på 1 K (1 o C) mellom

konstruksjonendelens to ytterflater. U-verdien for en

bygningskonstruksjon kan enten beregnes etter NS-EN

ISO 6946:2007, eller måles i laboratorium. For å kunne

beregne U-verdien for en konstruksjon må en først

beregne de enkelte sjikts varmemotstand:

Utvendig, R se

0,04 0,04 0,04

Tabell 1. Overgangsmotstand [m 2 K/W] fra NS-EN ISO 6946

For konstruksjoner som inneholder et godt ventilert

luftsjikt ser man bort ifra varmemotstanden av luftsjiktet

og alle sjikt mellom luftsjiktet og den yttre

omgivelsen. Den utvendige overgangsmotstanden R se

settes lik den innvendige overgangsmotstanden R si

for

den samme komponenten.

Fig. 89. Beregningsprinsipp for øvre grenseverdi, R’ T

R T

= (d/λ)

R = varmemotstand [m 2 K/W]

d = materialsjiktets tykkelse [m]

λ = varmekonduktivitet [W/m K]

hvor varmemotstanden (R) er definert som tykkelsen

på materialsjiktet (d) dividert med materialets varmekonduktivitet

(λ).

Fig. 90. Beregningsprinsipp for nedre grenseverdi, R’’ T


Varmemotstand til bygningsdeler av

homogene og ikke-homogene sjikt

De fleste konstruksjoner består av både homogene

sjikt og sjikt som er sammensatt av flere materialer,

der f.eks. kledningsplatene er homogene sjikt, mens

isolasjonen mellom stenderverket utgjør et sammensatt

sjikt. I slike konstruksjoner vil varmestrømmen

ikke bare foregå vinkelrett gjennom konstruksjonen

(1-dimensjonal varmestrøm). Det vil også foregå en

varmestrøm sideveis i for eksempel innvendig platelag

og videre ut gjennom stenderen (vi får da både en 2- og

3-dimensjonal varmetransport).

Nøyaktige beregninger av varmemotstanden for

flerdimensjonell varmestrøm er vanskelig uten bruk av

spesielle dataprogrammer. For normale bygningskonstruksjoner

gir imidlertid forenklede beregninger etter

NS-EN ISO 6946 tilstrekkelig nøyaktighet. Der beregner

man to teoretiske grenseverdier som konstruksjonens

virkelige varmemotstand ligger i mellom. Standarden

angir at den samlede varmemotstanden R T

er den

aritmetriske middelverdien av den øvre og den nedre

grenseverdien.

For hvert termisk uhomogent sjikt beregnes den

ekvivalente varmemotstanden R j

:

1/R j

= (f a

/R aj)

+ (f b

/R bj

) + ... + (f n

/R nj

)

R j

= den ekvivalente varmemotstanden for sjiktet [m 2 K/W]

f a

,f b

, ... ,f n

= arealandel av hver seksjon innen sjiktet

R aj

, ... ,R nj

= varmemotstand av hver seksjon innen sjiktet

Den nedre grenseverdi blir dermed summen av

varmemotstandene for alle sjikt både de homogene

og de sammensatte, samt at vi her også har lagt inn

varmeovergangsmotstanden.

R T

= R aj

+ R 1

+ R 2

+ … + R 11

+ R se

R’ ’ = nedre grenseverdi av varmemotstand T [m2 K/W]

R si

= innvendig overgangsmotstand [m 2 K/W]

R se

= utvendig overgangsmotstand [m 2 K/W]

R n

= sjiktets varmemotstand [m 2 K/W]

Tidligere tillegg for arbeidsutførelse i NS 3031 på ΔU a

=

0,015 W/m 2 K er i NS-EN ISO 6946 tatt bort og erstattet

av en ny korreksjon ΔU som varierer fra konstruksjon

til konstruksjon. Dette står detaljert beskrevet i Tillegg

D til NS-EN ISO 6946.

Varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) skal

korrigeres for:

ΔU g

luftrom i isolasjonen; tar hensyn til hvordan

konstruksjonen er isolert, om isolasjonen er kontinuerlig

eller i kombinasjon med stenderverk osv.

ΔU f

mekaniske festeanordninger; benyttes hvis et

isolasjonsjikt gjennomtrenges av mekaniske festeanordninger.

ΔU r

nedbør på omvendte tak; dette tillegget er ikke tatt

med i standarden da metode for beregning er under

utarbeidelse.

Korreksjon ΔU finnes fra likningen:

ΔU = ΔU g

+ ΔU f

(+ΔU r

)

111

Den øvre grenseverdi for samlet varmemotstand, R’T,

bestemmes ved å anta kun 1-dimensjonal varmestrøm

(ingen sideveis varmestrøm i konstruksjonen, også ofte

omtalt som “varmetette skott”). Denne verdien betegnes

den øvre grenseverdi fordi den er noe høyere enn

den virkelige verdien.

Den totale varmemotstanden for konstruksjoner med

sammensatte materialsjikt blir dermed:

R T

= (R’ T

+ R” T

) / 2

U-verdien eller varmegjennomgangskoeffisienten er da

gitt av formelen:

U = 1/R T

1/R’ T

= (f a

/R

Ta

) + (f

b

/R Tb

) + ... + (f n

/R Tn

)

R’ T

= øvre grenseverdi av varmemotstand [m 2 K/W]

f a

,f b

, ... ,f n

= arealandel av hver seksjon

R Ta

, ... ,R Tn

= seksjonens samlede varmemotstand

U c

= U + ΔU

U = varmegjennomgangskoeffisienten [W/m 2 K]

R T

= total varmemotstand [m 2 K/W]

Nedre grenseverdi, R’’T, bestemmes ved å anta at

varmeledningsevnen er uendelig god sideveis, det vil si

alle sjikt er isotermiske. Uhomogene sjikt blir dermed

“legert”.

Δ c

= korrigert varmegjennomgangskoeffisienten [W/m 2 K]

ΔU = eventuelt tillegg for luftrom i isolasjonen, mekaniske

festeanordninger eller nedbør på omvendte tak.


Eksempel på beregning av U-verdi

Trestendervegg med gjennomgående stendere:

Øvre grenseverdi:

1/R’ T

= f a

/R Ta

+ f b

/R Tb

= 0,88/6,110 + 0,12/2,260 = 0,197

R’T = 5,073 m 2 K/W

Arealandel:

mineralull 88 % (fa)

tre 12 % (fb)

Nedre grenseverdl:

R ’’ T = 4,907 m2 K/W

112

Konstruksjonsoppbygning

Tykkelse

d

[mm]

Varmekondukt.

I [W/m•K]

Varmemotstand, R [m 2 K/W]

Øvre grenseverdi, R’ T

Isolasjonsfelt

Bindingsverksfelt

Innvendig overgangsmotstand - - 0,130 1) 0,130 1)

Gipsplate 13 - 0,060 3) 0,060 3)

Fuktsperre, plastfolie 0,15 - 0,050 3) 0,050 3)

200 mm mineralull 198 0,036 2) 5,500 (R aj

) -

48 x 198 trestendere c/c 600mm 198 0,120 2) - 1,650 (R bj

)

Nedre

grenseverdi

R’’ T

0,130 1)

0,060 3)

0,050 3)

4,297 5) (R j

)

-

Total varmemotstand:

R T

= (R’ T

+ R’’ T

) / 2 = (5,073 + 4,907) / 2 = 4,990 m 2 K/W

U-verdi: U = 1 / R T

= 1 / 4,990 = 0,20 W/m 2 K

U-verdi med korreksjon:

ΔU = ΔU g

= 0,01 W/m 2 K

(se forrige side og NS-EN ISO 6946, Tillegg D og E)

U c

= U + ΔU = 0,20 + 0,01

U c

= 0,21 W/m 2 K

Vindsperre, porøs trefiberplate 12 - 0,240 3) 0,240 3)

0,240 3)

Ventilert hulrom/utlekting 20 - 0,130 4) 0,130 4) 0,130 4)

Utvendig kledning 19 -

Utvendig overgangsmotstand - -

6,110 (R ta

) 2,260 (R tb

) 4,907

SUM - -

R’ T

= 5,073 R’’ T

= 4,907

Fig. 85.

Tabell 2. Eksempel på beregning av U-verdi

1. NS-EN ISO 6946 Tabell 1

2. NBI-blad 471.010 Tabell 21 og 22

3. NBI-blad 471.010 Tabell 31

4. NS-EN ISO 6946 viser beregning av U-verdi for konstruksjoner som inneholder luftsjikt. I denne type konstruksjoner skal varmemotstand

for alle sjikt f.o.m luftsjiktet t.o.m den utvendige overgangsmotstand settes lik den innvendige overgangsmotstand, dvs 0,13 m 2 K/W

( se pkt. 5.3, NS-EN ISO 6946).

5. Varmemotstand, R, for sammensatte sjikt finnes ved å veie varmemotstand for hvert materiale med materialets arealandel. I dette tilfelle

har vi 88 % mineralull- og 12 % treandel: R j

= 1/( f a

/R aj

+ f b

/R bj

) = 1 / (0,88 / 5,500 + 0,12 / 1,650) = 4,297 m 2 K/W


Varmemotstanden til luftsjikt

Varmetransporten over en luftespalte skjer både ved

ledning, konveksjon og stråling. Strålingsbidraget

er som oftest det dominerende, og vil for luftspalter

tykkere enn 15 mm utgjøre over 70 %. Det betyr at

varmetransporten kan reduseres betraktelig hvis

materialoverflatene har lav emisjon og/eller høy

refleksjon. Dette utnyttes i forseglede vindusruter med

såkalte lavemisjonsbelegg. Varmeisolasjon begrenser

både stråling, ledning og konveksjon effektivt slik at

reflekterende overflater ikke har noen praktisk

betydning i isolerte hulrom. For uisolerte og uventilerte

luftsjikt vil varmemotstanden være som vist i tabellen

under.

Bjelkehøyde [mm]

Varmemotstand til luftsjikt

[m 2 K/W]

Oppover Horisontal Nedover

0 0,00 0,00 0,00

5 0,11 0,11 0,11

7 0,13 0,13 0,13

10 0,15 0,15 0,15

15 0,16 0,17 0,17

25 0,16 0,18 0,19

50 0,16 0,18 0,21

100 0,16 0,18 0,22

300 0,16 0,18 0,23

Tabell 3. Varmemotstand for uventilerte luftsjikt, overflater med høy emmisitivitet.

NS-EN ISO 6946

stand og alle andre luftsjikt mellom luftsjiktet og den

utvendige omgivelsen. Samtidig skal den utvendige

overgangsmotstanden erstattes av en som tilsvarer

stillestående luft (dvs. lik den innvendige overgangsmotstanden

til den samme komponenten).

Kuldebroer

En kuldebro er et begrenset felt i en konstruksjon som

har vesentlig dårligere varmeisolasjon enn konstruksjonen

forøvrig. I slike felt oppstår det en lokal, sterk

varmestrøm og dermed et ekstra varmetap, og det ville

følgelig vært mer korrekt å snakke om en “varmebro”

(på engelsk heter det “thermal bridge” og “Wärmebrücke”

på tysk). Ordet kuldebro er imidlertid så innarbeidet

at man neppe vil bli kvitt det.

Det er vanskelig å definere grensen for hva som skal

betraktes som kuldebro. Teoretisk sett er blant annet

en spiker i en konstruksjon en kuldebro, men vanligvis

må konsekvensene være større for at begrepet skal bli

brukt. Det er vanlig å definere en konstruksjonsdel som

en kuldebro dersom en eller flere av følgende effekter

opptrer:

• Uforholdsmessig stort varmetap og dermed store

fyringskostnader.

• Ubehag ved kalde innvendige overflater (trekk,

stråling, kaldras).

• Kondens og oppfuktning pga lav overflatetemperatur,

som kan føre til mugg, råte, samt

misfarging.

• Temperaturforskjeller som kan gi spenningskonsentrasjoner

og risiko for sprekker.

Fig. 92. Snitt gjennom en kuldebro. Figuren kan være et vertikalsnitt av

yttervegg/etasjeskiller, eller et horisontalsnitt av yttervegg/bærevegg.

Varmetapet gjennom en kuldebro kan reduseres

ved at :

• lengden på varmestrømsveien økes.

• kuldebrotverrsnittet reduseres.

• materialet i kuldebroen erstattes helt eller delvis

med bedre isolerende materialer.

• kuldebroen isoleres utvendig (eller evt. innvendig).

113

Et svakt ventilert luftsjikt (fra 500 til 1500 mm 2

åpninger pr. m lengde for vertikale luftsjikt, for horisontale

luftsjikt fra 500 til 1500 mm 2 pr. m 2 overflateareal)

vil ha en varmemotstand som er halvparten av

den tilsvarende verdien i tabell 10. For godt ventilerte

luftsjikt, skal det sees bort fra luftsjiktets varmemot

Tilleggsvarmetapet [ΔU l

] for ulike typer kuldebroer kan

finnes ved beregning etter forenklede standardiserte

metoder eller ved hjelp av dataprogrammer for 2- og

3-dimensjonal varmestrøm. I SINTEF bygganvisning

471.015 finner man ΔU l

for nærmere 30 ulike konstruksjonsløsninger.


Bygningers energibalanse

114

Fig. 93. Kuldebroen er redusert ved en utvendig isolering.

Bruk av varmekilder (f.eks. varmekabler) vil alltid

føre til en økning av varmestrømmen og dermed også

varmetapet. Dermed bør slike løsninger unngås ved

nybygging, da det først og fremst er energiøkonomiske

kriterier som bør legges til grunn ved prosjekteringen.

Det er viktig å redusere kuldebroer til et minimum.

I ekstreme tilfeller kan varmetapet i kuldebroene være

større enn det samlede varmetapet gjennom konstruksjonen

forøvrig. Kuldebroer er derfor dårlig energiøkonomi.

Merkostnaden for å unngå kuldebroer er

som regel tjent inn i løpet av få år i form av reduserte

oppvarmingskostnader.

Energibalansen i en bygning er avhengig av:

• varmetap gjennom transmisjon, infiltrasjon og

ventilasjon.

• varmelagring i bygningens masser

(konstruksjoner og innredning).

• varmetilførsel i form av oppvarming og “gratisvarme”

fra solinnstråling, belysning, utstyr og

personer.

Over litt tid vil varmetapet være lik varmetilførselen,

men over kortere perioder fungerer varmekapasiteten

i bygningen som utjevning (tidsforsinkelse) gjennom

varmelagring. Nødvendig varmetilførsel gjennom

oppvarming skal dekke gapet mellom varmetapet og

“gratisvarmen”.

Ved beregning av energibehov tas det hensyn til energitilskudd,

mens det ved beregning av effektbehov til

oppvarming og ventilasjon skal det som hovedregel

ikke tas hensyn til energitilskudd fra solinnstråling,

belysning, utstyr og personer. Sikre varmetilskudd kan

medregnes ved dimensjonering av varme- og ventilasjonsanlegg.

Transmisjonstap betyr varmelekkasje gjennom de

omhyllende konstruksjoner. Varmelekkasjen er proposjonal

med det areal varmetransporten foregår gjennom

og er avhengig av temperaturforskjellen inne og ute,

samt konstruksjonens U-verdi.

Ventilasjonstapet er knyttet til den tilsiktede luftveksling.

Ventilasjonvarmetapet vil øke proposjonalt

med luftmengden som skiftes ut og med temperaturforskjellen

mellom inne- og uteluft. Bruk av varmegjenvinner

vil redusere ventilasjonsvarmetapet

betydelig.

Infiltrasjonstapet er utilsiktet luftveksling (utenom

ventilasjonsanlegget), det vil si gjennom utettheter i

de omsluttende flater. Infiltrasjonen er avhengig av

bygningsdelenes lufttetthet, og byggets skjerming og

beliggenhet, samt temperaturforskjellen mellom inneog

uteluft.

Det vil også være et varmetap fra bygningen med

avløpsvannet. Selv om dette varmetapet i visse

situasjoner kan bli betydelig, neglisjeres det ofte ved

varmeberegninger for bygningen


Teori lydisolering

Lydtrykk

Det vi vanligvis mener med lyd er lydbølger i luft, som

kan oppfattes av det menneskelige øret. Det er en form

for energi som vibrerende legemer avgir. Øret oppfatter

lyd ved at trommehinnen settes i svingninger på grunn

av lydbølger i lufta. Lyd kan også bre seg i faste stoffer

og kalles da strukturlyd. Det vi kaller lydtrykk er de

hørbare endringene av lufttrykket.

Desibel [dB]

Menneske har mulighet til å oppfatte lydtrykk fra en

høregrense på ca. 2 x 10 -5 Pa opp til en smertegrense

på omkring 20 Pa (dvs. over 1 million ganger mer enn

høregrensen). Ørets følsomhetområde er dermed

veldig stort og det vil derfor være uhensiktsmessig å

bruke en lineær skala for å angi lydtrykket. I stedet har

man valgt å angi de akustiske størrelsene med en logaritmisk

skala som har måleenheten desibel (dB), som

angir et lydtrykknivå i forhold til lydtrykket ved høregrensen.

Høregrensen er satt til 0 dB, og dermed blir

smertegrensen liggende omkring 120 dB. Vi kan høre

sterkere lyder, men det er både smertefullt og skadelig.

Frekvens [Hz]

Frekvensen angir antall svingninger pr. sekund og

har enheten hertz, Hz. Mennesket har mulighet til

å høre lave / dype bass- lyder fra ca. 20 Hz til høye/

lyse diskantlyder opp mot 20 000 Hz. Lyd vil normalt

være sammensatt av lydbølger med et vidt spekter av

frekvenser. Innenfor bygningsakustikken er det vanlig å

angi frekvenser fra 100 og opptil 4000 Hz.

Lydnivå i dB(A)

For å karakterisere lyd er det vanlig å bruke betegnelsen

dB(A). Dette er et veid middeltall (A-veiing) for

ulike frekvenser, konstruert for å etterligne ørets måte

å oppfatte lyd på. Veiekurven er dermed tilpasset ørets

følsomhet for de ulike frekvensene. Øret oppfatter

lavfrekvent lyd (bass) langt dårligere enn diskantlyder.

A-veiingen medfører at lyder i bassen mer eller mindre

blir filtrert bort.

Absorpsjon

Alle materialer vil absorbere lyd i større eller mindre

grad. Absorpsjonen er normalt frekvensavhengig.

Harde og stive materialer som f.eks. betong har liten

absorpsjonsfaktor og karakteriseres derfor som godt

reflekterende. Blant de lydabsorberende materialene

finner vi porøse absorbenter. De mest typiske porøse

absorbenter er mineralull og tekstiler. Absorpsjonsevnen

vil avhenge av mengden overflate av fast materiale

og av den motstand lyden møter ved inntrengning

i materialet. Den sistnevnte faktoren er blant annet

avhengig av poreantall og porestørrelse. Den

absorberte energien går over i varmeenergi.

Etterklangstid, T

Når en lydkilde blir avbrutt, vil lydtrykket avta etterhvert

som resonansen (gjenklangen) i rommet

dempes. Jo mer absorpsjon det er i rommet, jo fortere

vil lydtrykket avta, og vi sier da at etterklangstiden er

kort. Rom med liten absorpsjon vil ha lang etterklangstid.

Dette kan man til daglig registrere i blant annet

trapperom og kirker.

Etterklangstiden, T [s], defineres som tiden det tar fra

lydkildeavbrudd til lydtrykket er sunket med 60 dB.

Luftlydisolasjon

Lydreduksjonstall, R‘ w

Lydreduksjonstallet beskriver en konstruksjons evne

til å dempe lydnivået. Forenklet sett bestemmes

lydreduksjonstallet ved at man måler forskjellen i

lydtrykknivå mellom rommet der lyden oppstår og det

som høres i naborommet. Jo større differanse i verdiene

man måler, desto bedre isolerer konstruksjonen

mot luftlyd. Har vi f.eks. en lydkilde som sender ut

100 dB i et rom, og lydnivået i naborommet måles til

45 dB, har lyden blitt dempet med 55 dB. Det vil si at

konstruksjonens lydreduksjonstall er på 55 dB. For de

fleste konstruksjoner angis luftlydisoleringen med et

veid feltmålt lydreduksjonstall, R’ w

(dB). Dette gir et enkelt

tall som representerer flere frekvensbånd. Verdier

målt i laboratoriet betegnes veid lydreduksjonstall, R w

(dB). I laboratoriet er det lettere å unngå lydoverføringer

via tilstøtende konstruksjoner, og verdien er som

regel 3 - 5 dB høyere enn feltmålt verdi. Lydkravene vi

må forholde oss til finner vi i Norsk Standard, NS 8175

Lydforhold i bygninger, som refererer til feltmålt veid

lydreduksjonstall, R’ w

.

115


116

Trinnlydnivå L’ n, w

Trinnlydnivå beskriver en etasjeskillers evne til å

overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. Det er lydnivået

i underliggende etasje som angis. For praktisk bruk

angir man et såkalt feltmålt veid normalisert trinnlydnivå,

L’ n, w

[dB]. Verdien målt i laboratoriet betegnes

veid normalisert trinnlydnivå, L n, w

[dB]. I laboratoriet

er det lettere å unngå lydoverføringer via tilstøtende

konstruksjoner, og verdien er som regel 3 - 5 dB lavere

enn feltmålt verdi. Forenklet sett bestemmes tallet

ved at en standardisert bankemaskin plasseres over

etasjeskilleren og lydtrykknivå måles i rommet under.

Jo lavere lydnivå man måler, desto bedre er konstruksjonens

evne til å isolere mot trinnlyd.

L A,max

er det høyeste nivået man måler. Hvilken av verdiene

det stilles krav til, avhenger av bygningstype og

type lydkilde.

For utendørs støy er det ikke bare veggkonstruksjonen

som har betydning for lydnivået innendørs. Vinduer og

ventiler innvirker mye på konstruksjonens totale

lydreduksjon. Ved beregninger kan man ta utgangspunkt

i kjent utendørs lydnivå og trafikkstøyreduksjonstallene

(R w

+ C tr

) for delflatene. Ulike kombinasjoner

vegg og vindu kan gi samme totalresultat. Beregninger

er vist i SINTEF bygganvisning 421.425.

Praktisk lydisolering

Det er to hovedprinsipper å lydisolere en konstruksjon

på. Ved bruk av:

Fig 94. Bjelkelag med slissegulv

Utvendig støy

For konstruksjoner som skal isolere mot lavfrekvent

støy, som f.eks. veitrafikkstøy, angir man veid lydreduksjonstall:

R’ w

+ C tr.

C tr

er omgjøringstall for

spektrum for trafikkstøy. C tr

er som regel negativ, fordi

de fleste konstruksjoner isolerer dårligere mot lavfrekvent

støy enn høyfrekvent støy. R’ w

+ C tr

erstatter

tidligere trafikkstøyreduksjonstall, R A

[dB(A)].

Lydnivå beskriver styrken av lyd (støy) i eller utenfor en

bygning. Lydnivå angis som A-veid ekvivalent lydtrykknivå

L A,eq,T

eller A-veid maksimalt lydtrykknivå L A,max.

L A,eq,T

måles over lengre tid, som regel 24 timer, mens

- En tung massiv konstruksjon som er vanskelig å sette

i svingning. Denne vil i hovedsak reflektere lydbølgene

slik at de holdes innenfor det rommet lyden oppstår.

- En lett konstruksjon som i hovedsak absorberer lyden,

kan bestå av flere adskilte sjikt der mineralull har en

sentral funksjon ved at den absorberer lydenergien.

Stor vekt/masse på konstruksjonen er dermed ikke

nødvendig for å oppnå god lydisoleringen. De lette

konstruksjonene er å foretrekke både av praktiske og

økonomiske årsaker.

Begge konstruksjonene hindrer lyd i å komme igjennom.

Betongen har stor masse og er dermed vanskelig

å sette i bevegelse og reflekterer mye av lydbølgene.

Den lette stenderverksveggen har platekledning på

hver side og hulrommet er fylt med isolasjon. Det er

platekledningen (egenskaper og antall), konstruksjonsoppbygning

(gjennomgående-, forskjøvet eller dobbelt

stenderverk) og om hulrommet er avdempet med

isolasjon som er avgjørende for lydreduksjonen. Lyden

reflekteres delvis i platelaget og absorberes i mineralullen.

Absorpsjonen er størst ved de høye frekvensene

og øker med materialtykkelsen.

Fig. 95. Dobbel trestenderverk med dobbel platekledning

Platekledningen

Platekledningen bør være av et “dødt” materiale.

For å øke lydreduksjonstallet kan det benyttes såkalte

stråleminskende kledninger, som kjennetegnes ved at

de er tynne og bøyeelastiske. De avstråler mindre lyd

enn massivkonstruksjoner. Det mest vanlige platekledningene

er gips- og sponplater, i fra 11 til 15 mm

tykkelse. Når det benyttes to eller flere platelag på

samme side, monteres platelagene med forskutte

skjøter. Platelagene skal ikke limes.

Enkeltkonstruksjoner

Konstruksjoner med gjennomgående stenderverk

fungerer som et kompakt svingesystem. Skal en slik

konstruksjon gi god lydisolering, må den yte stor motstand

mot å komme i svingninger, det vil si at platens

flatemassse bør være stor.


Dobbeltkonstruksjon

For at lette konstruksjoner skal oppnå best mulig lydisolerende

egenskaper er det nødvendig med dobbelte

konstruksjoner. Meningen er da at det ikke skal være

noen mekanisk kontakt mellom de to sidene i konstruksjonen.

Det vil si at den ene veggdelen skal svinge helt

fritt og uavhengig av den andre. Dette oppnår man ved

bruk av separate stendere og sviller. I slike konstruksjoner

utnytter man glassullens høye porøsitet og

utmerkede lydabsorpsjon.

Isolasjonen

GLAVA® sine plate-/rullprodukter er et utmerket valg

når det kommer til lydisolering. Isolasjonen har en

meget viktig oppgave i å avdempe hulrommet. Det er

isolasjonsullens store overflate (mange små / tynne

tråder) som gjør at deler av lyden absorberes. Lydenergien

spises opp ved at luftpartiklene bremses ved

strømning gjennom porene i isolasjonen. Absorpsjonen

er størst ved høye frekvenser og øker i teorien med

materialtykkelsen og fibermengde.

Trinnlydisolering

Den enkleste formen for trinnlydisolering er ved bruk

av myke gulvbelegg, som tepper, vinyl, kork e.l. I mange

tilfeller ønskes parkett, laminatgulv eller gulvbord, da

bør man gå over på flytende gulvløsninger. Dette gir

en betraktelig bedre trinnlydreduksjon enn ved bruk

av myke gulvbelegg. Forbedringen er god også i bassområdet,

samt at luftlydisolasjonen bedres. Flytende

gulv vil si at overgulvet og bærekonstruksjonen ikke

har noen mekanisk forbindelse. Dette kan gjøres ved å

legge inn et elastisk sjikt, som oftest en trinnlydplate

av mineralull.

Lydhimling

For å lydisolere en etasjeskiller på undersiden må man

gå inn med en lydhimling, hvor bjelkelaget og

himlingen er bygget opp slik at de kan svinge uavhengig

av hverandre. Himlingen kan f.eks. festes til

separate himlingsbjelker, men denne løsningen er både

material- og arbeidskrevende. En enklere metode er å

benytte lydreduksjonsbøyler (lydbøyler) som kan festes

til bærekonstruksjonen. I lydreduksjonsbøylene festes

lekter, og så den endelige himlingen.

117

Lufttetting

Lufttetting av konstruksjonen er meget viktig. Uansett

hvor mange platelag som monteres i adskilte eller

doble stenderverk, vil lyden trenge igjennom en

konstruksjon som ikke er lufttett. Fuging med egnet

høyelastisk masse er derfor meget viktig. Fugemassen

skal ha en elastisitet på min. 10%.

Fig. 96. Trinnlydplate

Fig. 97. Feste av lydhimling med lydreduksjonsbøyle


118

Teori brannisolering

Brann er en forbrenningsprosess som for å kunne

oppstå, krever at et brennbart materiale får tilstekkelig

høy temperatur og samtidig har tilgang på nok oksygen

(O 2

). Alle disse tre faktorene må være oppfylt for at en

brann skal starte og kunne opprettholdes:

• brennbart materiale

• høy temperatur

• oksygen

Fig. 98. Feste av lydhimling med lydreduksjonsbøyle

Hvis det tilføres nok energi til å heve temperaturen

over antennelsestemperaturen for materialet, vil brann

oppstå. Med selvantennelsestemperatur mener vi

den temperatur som materialet må varmes opp til for

å kunne selvantennes, det vil si uten ytre tennkilde.

Forutsatt ytre tennkilde kan antennelsestemperaturen

være noe lavere enn selvantennelsestemperaturen.

For trevirke vil antennelsestemperaturen ligge rundt

300 °C ved korttidseksponering (spontant), mens ved

langtidseksponering kan materialet antennes ved rundt

200 °C.

Brannforløp

Brann kan deles inn i tre faser:

• antenningsfasen

• flammefasen

• avkjølingsfasen

OKSYGEN

HØY TEMPERATUR

BRENNBART MATERIALE

Antenningsfasen

Antenningsfasen vil i de fleste tilfeller være over i løpet

av 5 til 10 minutter. I antenningsfasen sprer brannen

seg fra antennelsesstedet via brennbare materialer

gjennom flammespredning. Antennelsen kan skyldes

uforsiktig omgang med ild, ved feil på det elektriske

anlegget, ved selvantennelse, lynnedslag eller f.eks.

ved bevisst ildspåsetting. I antennelsesfasen kan brannen

stoppes relativt enkelt ved å begrense tilgangen

på oksygen (f.eks. brannslokningsutstyr med skum

eller gasser som fortrenger oksygenet) eller man kan

nedkjøle brannen (f.eks. med vann). Man kan også

rekke å rømme rommet eller bygningen. Faren for tap

av menneskeliv er ikke særlig stor på dette stadiet (om

ikke glødebrann forårsaker forgiftning).

Flammefasen

En forutsetning for at brannen skal få utvikle seg er

tilstrekkelig tilgang på oksygen. Under forbrenningsprosessen

forbrukes oksygen, og oksygeninnholdet i

et lukket rom vil derfor synke.

Fasene i et brannforløp

Temperatur

Antenningsfasen

Flammefasen

Flammereaksjonen vil dermed avta og rommet vil

gradvis anrikes med brennbare gasser. En rask tilførsel

av luft (oksygen) kan da føre til at brannen utvikler seg

eksplosjonsartet og går over i full brann. Full brann vil

si at hele rommet fylles med flammer, og vi har fått det

vi kaller overtenning. Denne fasen av brannen kalles

flammefasen og nå er brannen vanskelig eller umulig

å slokke. Til nød kan man klare å hindre brannen å

spre seg til andre rom eller bygninger. Personer som

befinner seg i rommet har små sjanser til å komme

seg levende ut. På dette stadiet av brannen brenner alt

brennbart materiale under stor flammedannelse i et

raskt akselerende reaksjonsforløp. Synker oksygeninnholdet

derimot under ca. 10 % vil ikke forbrenningsprosessen

kunne opprettholdes og brannen vil derfor

dø ut. Det er dermed av avgjørende betydning at dører

og vinduer holdes lukket under brann i et rom.

Avkjølingsfasen

Avkjølingsfasen starter når det ikke mer brennbart

materiale igjen. Kull og rester av materialer gløder og

ulmer, og temperaturen synker langsomt.

Avkjølingsfasen

Fig. 99


Brannspredning

Brannspredning kan skje på tre måter, eller ved en

kombinasjon av dem.

• ledning

• stråling

• konveksjon

Ved konveksjon sprer brannen seg ved at varme

branngasser strømmer til andre deler av rommet eller

bygningen via ventilasjonskanaler eller utettheter i

konstruksjoner.

Brannprøvning/ISO-kurven

Man kan dokumentere at bygningskonstruksjoner tilfredsstiller

brannklassene ved å teste etter en bestemt

prøvemetode, en såkalt standardbrann. Testen foregår

ved at man bygger opp den aktuelle konstruksjonen

i laboratorium, med den ene siden av konstruksjonen

inn mot et “brannkammer”. Man øker så temperaturen

i kammeret i henhold til en standard tid/temperaturkurve.

Det finnes ikke noen virkelig standardbrann, men

for å kunne sammenligne resultater er derfor denne

prøvemetoden en internasjonal overenskomst. Standardbrannen

er beskrevet i Norsk Standard NS 3904,

og de internasjonale standardene ISO 834 og NS-EN

1363-1.

119

Fig. 100. Brannspredning ved varmeledning

Varmeledning via bygningsdeler/komponenter som

leder varme godt (f.eks metaller), kan øke temperaturen

i andre deler av bygget så mye at materialer som

er i direkte kontakt kan antennes.

Fig. 101. Brannspredning ved varmestråling

Ved varmestråling kan brann spre seg til andre

bygninger hvis de ligger så nær at temperaturen på

overflaten av det strålingsutsatte bygget overstiger

antennelsestemperaturen.

Fig. 102. Brannspredning ved konveksjon

Røykutvikling

Det farligste under et brannforløp er ikke flammene

og varmen, men derimot røykutviklingen. De fleste

dødsfallene skjer på grunn av røykforgiftning allerede i

antenningsfasen. Tettheten mot røykgjennomtrengning

er derfor viktigere for personsikkerheten enn gjennombrenningstiden

for en konstruksjon.

Branntetting

Det hjelper lite med brannklassifiserte konstruksjoner

hvis det ellers i veggen er utette installasjonsgjennomføringer

eller fuger. Et lite hull er nok til at røyk og

gasser sprer seg. Vår spesialbrosjyre “Branntetting” vil

hjelpe deg slik at du unngår de små hullene som ofte

skaper de store brannene.

Slokkemetoder

En brann kan slokkes på fire metoder:

• fjerne det brennbare materiale

• senke temperaturen til under materialets

antennelsestemperatur,ved f.eks. bruk av vann

• redusere tilgangen på oksygen

(til under materialets oksygenindeks)

• tilføre kjemiske stoffer som virker antikatalytiske

(“forgiftende”) på forbrenningsprosessen

Temperatur ToC T 0 C

1200

1100

1000

900

800

700

600

500

400

0 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 330 360

Fig. 103. Viser standard tid-temperaturkurve NS 3904

TID, t(min)

Det er viktig å være oppmerksom på at denne temperaturutviklingen

påføres en sammensatt konstruksjonsoppbygning

(platelag + stender + isolasjon osv.) og

ikke må sammenblandes med enkeltmaterialers evne

til å motstå brann. Vi ser at enkelte blander sammen

kortene; en slik fremstilling har lite relevans til

virkeligheten.


120

Brannsikkerhet

De enkelte konstruksjoners brannmotstand er faktisk

ikke det som er mest avgjørende under et brannforløp.

Brannspredningen skjer ikke gjennom selve veggen

eller etasjeskilleren. Det hjelper lite å bygge selve

brannskillet i EI 30 eller REIM 120, når det opptrer

uheldige svakheter på detaljnivå, som ikke klarer å

stoppe brannen tilsvarende lenge.

Erfaringene viser at brannspredningen skjer i overganger

mellom vegg / vegg, tak / vegg osv., via raftekasser,

hjørneløsninger, svalganger, lufteluker og blant annet

useksjonerte loft. For å kunne øke brannsikkerheten

må vi først og fremst forbedre oss på detaljnivå, som er

kjedens “svake ledd”. Her har planleggerne og de

utførende en meget viktig jobb å gjøre. Det er innsiktsfull

prosjektering, riktig teknisk og faglig utførelse,

samt holdninger til forebyggende tiltak som er og vil

være det som avgjør den totale brannsikkerheten i et

bygg. Valget av ubrennbart isolasjonsmateriale

påvirker i de aller fleste tilfeller ikke brannsikkerheten.

En påstand om det motsatte kan bidra til å gi folk en

falsk trygghetsfølelse.

Fig. 104 Brann starter i TV. Etter 90 sek kan du gå ut døren.

Stue til høyre, soverom til venstre.

Fig. 105. Etter nye 50 sek kan du bare rømme ut soverommet.

Foto:

Fig. 106. Etter 3 minutter og 10 sek. brenner det også inne på

soverommet .

Fig. 107. Etter 4 minutter er huset overtent, og du risikerer å

brenne inne.


Kombinasjon lyd- og brannkrav

For vegger og etasjeskillere mellom separate boenheter

stilles det både lyd- og brannkrav. Det betyr at man

ved prosjektering må velge konstruksjoner som har

tilstrekkelig brannmotstand og lydreduksjonstall.

For etasjeskillere må også trinnlydsegenskapene til

konstruksjonen undersøkes. Lydkravene i NS 8175 er

såpass strenge at det i de aller fleste tilfeller er

lydkravet som blir avgjørende for valg av konstruksjon.

Veggkonstruksjon 1

For å tilfredsstille brannkravet EI 30, kan veggen

bygges opp med enkelt stenderverk (73 mm) og ett

lag med platekledning på hver side.

EI 30

R’ w

= 38 dB

Etasjeskiller 1

For å tilfredsstille brannkrav kan etasjeskilleren bygges

opp med himling av gipsplater, fastholdt isolasjon og

undergulv direkte på bjelkene.

R’ w

= 35 dB

L’ n,w

= 80 dB

REI 30

Til høyre er det vist eksempler på dimensjonering av

vegg og etasjeskiller med hensyn til lyd og brann.

I oversikten under står det oppgitt forskriftens krav til

brannmotstand, standardens krav til lydreduksjon og

trinnlydnivå, og det er vist konstruksjoner som tilfredsstiller

disse kravene. Av eksemplet ser vi at man

kan benytte meget enkle konstruksjoner for å tilfredsstille

brannkravene. For å tilfredsstille lydkravene

må derimot konstruksjonen bygges opp av flere lag og

man ender opp med forholdsvis komplekse

konstruksjoner.

Krav i NS 8175 klasse C, og forskriftskrav:

Lydreduksjonstall: R’ w

≥ 55 dB

Trinnlydnivå: L’ n,w

≤ 53 dB

Brannmotstand: EI 30 / REI 30

Veggkonstruksjon 2

For også å tilfredsstille lydkravet må det benyttes

dobbelt stenderverk med to platelag på hver side.

To lag 70 mm isolasjon og en hulromstykkelse

på 170 mm.

R’ w

= 55 dB

EI 60

Fig. 108

For å tilfredsstille det strenge lydkravet ser vi at vi

faktisk oppnår en konstruksjon som brannmessig

holder i 60 minutter.

Etasjeskiller 2

For også å tilfredsstille lydkrav må det benyttes

omfattende konstruksjonsoppbygging med blant annet

trinnlydplate og lydhimling (12.5 + 12,5 mm gipsplater).

R’ w

= 59 dB

L’ n,w

= 50 dB

REI 60

Fig. 110

For å tilfredsstille det strenge lydkravet ser vi at vi

faktisk oppnår en konstruksjon som brannmessig

holder i 60 minutter.

121

Fig. 109

Fig. 111


122

Teori fukt

En bygningsdel tilføres fuktighet på ulike måter;

gjennom nedbør, kondensering av vanndamp i luften,

gjennom oppsugning av fuktighet fra grunnen (kapillærsugning)

eller gjennom lekkasjer. I byggeperioden

tilføres det også fukt fra bygningsmaterialene. I tillegg

vil også mye fuktighet dannes på grunn av de aktivitetene

som skjer i bruksperioden. Eksempler kan være

både matlagning og dusjing.

Fukt forårsaker mange problemer og representerer en

betydelig del av alle byggskader hvert år. Fukt i

konstruksjoner fører til høyere energiforbruk, fare

for sopp/muggdannelse og dårlig inneklima. I verste

fall kan sopp og mugg føre til allergiutvikling. Fuktskader

kan knyttes til helseplager forårsaket av dårlig

innemiljø. Vi bor i et land med forskjellig klima, men

med kunnskap om fukt og god planlegging, går det fint

an å bygge et sundt og godt isolert hus uten fare for

fukt- og råteskader.

Kondensering

Luftfuktighet vil kondensere når damptrykket blir

større enn luftens metningstrykk ved den aktuelle temperatur.

Kondensfare er til stede hovedsaklig i vinterhalvåret

når spesielt temperaturbelastningen er stor.

Fuktmengdene vil normalt være små, slik at fukten

tørker ut igjen når forholdene tillater det. Store mengder

av kondensert fuktighet kombinert med langvarige

ugunstige forhold vil imidlertid skape problemer.

Kondens på grunn av diffusjon

Det vil alltid strømme fukt gjennom en konstruksjon

fra den varme mot den kalde siden. Mengden av denne

fukten er avhengig av bygningsmaterialenes diffusjonsmotstand

og damptrykket, som igjen er avhengig av

temperatur og luftens relative fuktighet. Både damptrykk

og temperatur vil synke på veien ut gjennom

konstruksjonen. Temperaturen synker som funksjon

av materialenes varmegjennomgansmotstand mens

damptrykket synker som funksjon av materialenes

dampgjennomgangsmotstand. Dersom damptrykket et

sted i konstruksjonen faller under metningstrykket vil

det oppstå kondens.

Kondens på grunn av konveksjon

Forekommer når varm inneluft får strømme inn i

konstruksjonen forbi dampsperresjiktet, f.eks gjennom

utettheter i dampsperren. I dette tilfelle vil faren

for skade være stor da fuktmengden som trenger inn i

konstruksjonen kan bli mye større enn ved diffusjon.

Relativ fuktighet, RF

Luft er en blanding av gasser der vanndamp er en

naturlig del. Fuktinnholdet kan angis i antall gram pr.

kubikkmeter (g/m 3 ), men ofte benyttes relativt fuktighet,

RF, som angir fukten i % i forhold til maksimalt

fuktinnhold (metningstrykk). Luft har ved forskjellig

temperatur helt ulik evne til å holde på/oppta en fuktmengde.

Luft ved 20 o C vil kunne holde på 17,3 g/m 3 ,

mens luft ved 0 o C kun vil holde på 4,8 g/m 3 , allikevel

vil RF = 100 % i begge tilfeller, selv om fuktinnholdet

er nesten 4 ganger så stort for 20 o C. Disse fysiske

betingelsene gjør at luft som nedkjøles vil komme til et

punkt der den overskytende fuktigheten vil skilles ut i

form av kondensering.

Ved normale innendørsforhold vil den relative fuktighet

(RF) vinterstid være fra 15 - 40 %, mens på sommeren

er RF = 50 – 85 %.

Overflatekondens