Nr.4

Nr. 4 

April 2011 • www.nslf.no 

Norsk-russisk klasse i Murmansk – bidrag til framtidig samarbeid. 

Håvard Tjora: Hvordan møte 

elever som sliter? 

”Urra” – skole med egen 

festival. 

Knut Roald: Om resultatinformasjon 

og kvalitetsforbedring.

KUNNSKAPSMINISTEREN SYNES DU HAR EN 

AV LANDETS MEST KREVENDE LEDERJOBBER. 

HUN HAR HELT RETT. 

Skolene utsettes for stadig sterkere endringspress, og dagens rektorer har landets mest 

krevende lederjobber. Rektorutdanningen 2011 er en skreddersydd utdanning i skoleledelse 

som gir deg den kompetansen du trenger for å lede utviklingen på skolen, noe 

som vil komme både elever og lærere til gode. Utdanningen er et gratis deltidsstudium 

over halvannet år som gir 30 studiepoeng. Enten du er rektor i dag, eller vil bli det: 

Søk innen 10. mai. Les mer om studiet og søk på www.udir.no/rektorutdanningen 

SISTE SKRIK.NO FOTO: MATHIAS FOSSUM

Skolelederen 

Nr. 4 – 2011 – 25. årgang 

Utgiver: 

Norsk Skolelederforbund 

Øvre Vollgt 11, 0158 Oslo 

Postadresse: 

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo 

Tlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10 

E-post: nslf@nslf.no www.nslf.no 

Norsk Skolelederforbund er 

medlem av Yrkesorganisasjonenes 

s entralforbund. 

Ansvarlig redaktør: 

Tormod Smedstad 

tlf. 24 10 19 16 

E-post: tsm@nslf.no 

Sats og trykk: 

Merkur-Trykk AS 

Tlf: 23 33 92 00 

Godkjent opplag 2. halvår 2009 

og 1. halvår 2010: 5959 eks. 

ISSN 082-2062. 

Signerte artikler avspeiler ikke 

nødvendigvis forbundets mening, og 

står for forfatterens egen regning. 

Forsidefoto: 

Bjarne Berg og 

Tormod Smedstad (små bilder) 

Annonser: 

Lars-Kristian Berg 

Brugata 14, 6. etg – 0186 Oslo 

Tlf: 22 17 35 23 

Fax: 23 16 34 31 

E-post: lakrismedia@ventelo.net 

INNHOLD 

Leder..........................................................................................................................4 

Tegneserie 

Ledelse og kompetent støtteapparat......................................................................5 

Forbundslederen i NSLF innledet på Skolelederforum 

Rektor som sjef.........................................................................................................7 

Ny bok om rektor i spenningsfeltet mellom fag, 

administrasjon og politikk 

Blanke ark..................................................................................................................8 

Læreren Håvard Tjora, som er kjent fra TV-serien Blanke ark, holdt foredrag 

på Skolelederforum om hvordan vi skal møte elever som sliter. 

Om resultatinformasjon og kvalitetsforbedring................................................10 

Dosent Knut Roald fra Høgskulen i Sogn og Fjordane er opptatt av 

rektorrolla i spenningsfeltet mellom forvaltningsledelse og læringsledelse. 

Skal forme fremtiden i nord.................................................................................12 

Kongsbakken videregående skole i Tromsø og Troms 

fylkeskommune banet høsten 2008 vei for et unikt 

skoletilbud. Sammen med ministeriet for utdanning 

og vitenskap i Murmansk opprettet de en norskrussisk 

klasse med plass til henholdsvis fem norske 

og ti russiske elever. 

Kunnskapsorganisering i digitale medium.........................................................14 

Hva slags kunnskapsorganisering kreves i en digital tekstkultur, 

spurte stipendiat Arne Olav Nygard i et foredrag på Rogalandskonferansen. 

Urrafestivalen........................................................................................................16 

Urianenborg skole i Oslo arrangerte festival 

med tema "forskerne kommer". 

Ny RØST i rektorutdanninga................................................................................18 

Skolelederen har besøkt Rektorutdanning Øst. 

Utgivelsesplan 2011 

nr materialfrist utgivelse 

1 10.01 24.01 

2 10.02 22.02 

3 10.03 22.03 

4 08.04 20.04 

5 18.05 31.05 

6 15.06 27.06 

7 17.08 29.08 

8 15.09 27.09 

9 17.10 31.10 

10 21.11 01.12 

Humor på alvor.....................................................................................................20 

Internkontroll og kvalitestutvikling....................................................................21 

– Vi bestemte oss for å utvikle vårt eget system for kvalitetsutvikling, 

forteller kommunalsjef for oppvekst og kultur i Våler kommune i Hedmark. 

Spørrespalten........................................................................................................23 

Skolelederen • 4-11 

3

Forbunds LEDEREN 

Vi skriver april; et sikkert tegn på at tariffoppgjør preger nyhetsbildet. Årets oppgjør er et 

mellomoppgjør og innebærer at det i første rekke er snakk om kroner og ikke om endringer 

i tariffavtalene. 

I skrivende stund er sentral del av lønnsoppgjøret mellom YS og HSH og YS og Spekter stort 

sett avsluttet. ”Resultatet er innenfor forsvarlige rammer”, uttaler YS-leder Tore E. Kvalheim 

i en pressemelding. Det er liten grunn til å tro at sentralt oppgjør i offentlig sektor vil ende 

langt ut over rammen i privat sektor. Når en tar med i beregningen at overhenget i år er 

betydelig, er sannsynlighet for store lønnsløft for offentlig ansatte ikke særlig realistisk. Relativt 

beskjeden ramme gir heller ikke særlig rom for avsetning til lokale forhandlinger i kap 4 

i hovedtariffavtalen. Men siste ord er ikke sagt før et omforent resultat ligger på bordet. 

En vesentlig del av lederne i oppvekstog opplæringssektoren omfattes ikke av det sentrale 

oppgjøret, men får all lønn fastsatt lokalt. Og det er ikke vanskelig å finne gode argumenter 

for at disse lederne bør prioriteres i de lokale oppgjørene. ”Gode skoler er gode skoler for 

alle” kan vi lese i evaluering av Kunnskapsløftet. ”Ledelse er avgjørende for utvikling av gode læresteder” finner vi i en annen 

forskningsrapport. Mye forskning forsvarer at vi også kan tilføye ”..og gode barnehager”. Dette, sammen med statistikk som 

gir signal om at mange arbeidsgivere ikke i særlig grad har vist å verdsette lederne av Norges viktigste arbeidsplasser i form av 

god lønnsutvikling, gir ingen grunn til å være veldig beskjedne i våre krav i årets ulike oppgjør. 

For å lede arbeidet med barn og unges faglige, sosiale og personlige utvikling, trenger vi de aller dyktigste i lederstillingene. 

Og selv om det kan være ulike elementer som bidrar til å gjøre en jobb attraktiv, er lønn for de aller fleste en vesentlig faktor. 

Mange kommuner og fylkeskommuner strever med å få tilstrekkelig utvalg av kvalifiserte søkere til lederstillingene i oppvekstog 

opplæringssektoren. Når jeg hører hvilket lønnsnivå som tilbys, er jeg ikke overrasket over at søknadene uteblir. 

Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det satt i gang en rekke evalueringsprosjekter som skulle gi underveisevaluering for å 

sikre at valgt kurs og strategi førte til ønsket utvikling. Noen prosjekter er avsluttet, men de fleste avsluttes neste vår. Et 

”tverrsnitt” av analysene så langt gir noen interessante indikasjoner om hva en lykkes med, hvilke områder som trenger 

kursjustering og hva som er rene blindspor. 

Ett viktig, men ikke overraskende funn, er at skoleeier og ledelse øker i betydning. Deres evne til å tolke sentrale mål, og 

omformulere dem til lokale mål og strategier, er nøkkel til suksess. Sentrale politikeres gode intensjoner har en lang og 

kronglete vei å gå innen de forventede resultater kan observeres og måles i form av elevers læringsutbytte og positive samfunnsdeltakelse. 

Ikke minst er det en kunst å sikre et helhetlig opplæringstilbud som knytter kompetansemål i Kunn skapsløftet 

og mål i generell læreplan sammen. Kunnskapsløftet markerer en viktig dreining fra sterk nasjonal styring til stor grad av lokal 

frihet. Evalueringen viser at verken skoleeiere eller skoleledere var godt nok forberedt på dette. Implementering av reformer 

fordrer god evne til å forstå og ”oversette” politiske signaler til praktisk handling, noe forskning viser at ledere ikke har 

tilstrekkelig kompetanse til. Mange skoleledere har erfart at endring av klasseromspraksis krever en klok strateg der tålmodighet, 

styrke, mot og evne til analytisk tenkning er verdifulle egenskaper. Ikke mindre viktig er gode rammevilkår, ”gulrøtter” 

som kan inspirere og belønne ledere og ansatte og relevante tilbud om kompetanseheving. Styrket kommuneøkonomi, 

støttende skoleeier og tid til gjennomføring av nasjonalt rektor- og styrerprogram er derfor viktige tiltak som det er verdt å 

kjempe for i tiden som kommer! 

Mats & Margrete 

© Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 

4 Skolelederen • 4-11

Ledelse og kompetent 

støtteapparat 

– Som ledere for utvik ling av kommende genera sjoner 

er dere uten tvil Norges viktigste ledere! sa forbundsleder 

Solveig Hvidsten Dahl i sin inn ledningstale på 

Skolelederforum. 

Tekst og foto: Tormod Smedstad 

– En av veldig mange gledelige oppdrag 

som forbundsleder er å ønske velkommen 

til Skolelederforum, sa forbundsleder 

Solveig Hvidsten Dahl da hun 

åpnet konferansen som Norsk Skolelederforbund 

arrangerer sammen Confex. 

I sin tale la hun videre vekt på at ledelse 

er avgjørende for engasjement, kvalitet 

og utvikling. – Det gjelder uansett 

hvilken sektor og hvilket nivå vi snakker 

om; og faktisk uavhengig av om det er 

privat eller offentlig sektor. Kunnskapsministeren 

har vært tydelig i sitt 

budskap om at ledelse av, og i, kommuner 

og fylkeskommuner, barnehager 

og skoler er helt avgjørende for barns 

faglige og sosiale utvikling og mulighet 

til å bygge egne gode liv. Og det er tegn 

i tiden som viser at dette ikke bare er 

fagre ord! Det er viktig at lederperspektiv 

og ledersynspunkt etterspørres og 

vektlegges når endringer og nye tiltak 

diskuteres både sentralt og lokalt. Og 

forskning og erfaring viser jo også tydelig 

at ledelse avgjør! Og som ledere for 

utvikling av kommende genera sjoner er 

dere uten tvil Norges viktigste ledere! 

Kjempestort ansvar, men utrolig givende 

og inspi rerende! sa en engasjert forbundsleder. 

Dahl viste blant annet til utviklingen av 

det nasjonale rektorprogrammet som et 

klart tegn på vektlegging av ledelse. Det 

er nå utvidet til ikke bare å gjelde rektorer, 

men også andre som lurer på om 

de har en rektor i magen. Skolelederforbundet 

har lenge etterspurt tiltak for å 

øke rekruttering til lederstillinger i 

skolen og har oppfordret beslutningstakere 

både sentralt og lokalt til å sette 

rekruttering på dagsorden. 

Dahl er forøvrig medlem av ressursgruppen 

som er nedsatt for å følge opp rektorprogrammet 

og får derfor anled ning 

til å etterspørre kvalitet og relevans for 

deltakerne. Hun pekte også på behovet 

for god ledelse i barnehagene – og at det 

nå var under utvikling en na sjonal styrerutdanning 

etter noenlunde samme lest 

som rektorprogrammet. – Jeg har stor 

tro på at dette vil styrke ledelse av 

barnehager og gi et løft både når det 

gjelder kvalitet og rekruttering og status, 

sa hun. 

Forbundslederen kom også inn på at 

ledelse selvsagt også er viktig på skoleeiernivå. 

– Med rektorutdanning og 

styrerutdanning på plass, er det vel bare 

å heie frem en skoleeierutdanning også! 

Hyppige reformer og reformiver var et 

annet moment Dahl trakk fram. –Heldigvis 

er det i de siste årene uttrykt forståelse 

fra sentrale beslutningstakere at 

det er behov for ro i skolen – selv om 

ikke antall pålagte prosjekter, gode 

tiltak, lov- og forskriftsendringer med 

dertil påfølgende tilsyn viser dette så 

klart i praksis ennå! Gode intensjoner 

sentralt har en tendens til å medføre mye 

arbeid lokalt … En svært viktig og krevende 

lederoppgave er å tolke poli tiske 

vedtak og føringer og gjøre dem forstått 

i egen organisasjon. Implementering av 

Forbundsleder i NSLF Solveig Hvidsten 

Dahl og direktør for Utdanningsdirektoratet 

Petter Skarheim. Skarheim snakket om 

god skoleledelse. Han sammenliknet god 

skoleledelse med god musikk; utøvelsen 

kan variere, men vi kjenner det igjen når vi 

ser/hører det! 

reformer og politiske vedtak krever stor 

grad av organisasjonsforståelse og 

endringskompetanse. Lederens evne og 

vilje til å ta strategiske og kloke valg er 

avgjørende for suksess! 

Det er mindre enn en måned siden 

Stortinget behandlet stortingsmeldingen 

Tid til læring som bygger på Tidsbrukutvalgets 

rapport. Den slo fast at 

det er behov for klar prioritering av skolens 

kjerneoppgaver for å sikre et godt 

læringstilbud til elevene. – Prioritering 

innebærer å ta valg. Men når det hand ler 

om barn og unge med klare behov for 

oppfølging på sosialt og/eller faglig 

område er det en umulig oppgave å velge 

noe bort! Skolen oppleves nok for mange 

lærere og ledere som en arena der alle 

gode formål skal finne sin plass. Kanskje 

skal også en del av disse formålene ha en 

plass i skolen? Det er godt mulig! Men 

det som ikke er mulig er å løse dem på 

en god og forsvarlig måte uten at det 

følger ressurser og rele vant kompetanse 

med! sa Dahl. Hun understreket at det 

er behov for mer ressurser inn i skolen 

fordi tilpasset opplæring stiller krav til 

større voksentetthet og fleksibel organisering. 

– Det stiller krav til flere lærere 


5

og andre yrkesgrupper inn i skolen. 

Lærere er ikke helsesøstre, bibliotekarer, 

sosio loger, psykologer, renholdere og 

vaktmestre. Tilsyns- og omsorgsoppgaver 

kan også godt utføres av andre. 

Dahl snakket videre om Gnist-partnerskapet 

for å sikre god rekruttering av 

kvalifiserte og engasjerte lærere som tar 

ansvar for elevenes læring og utvikling. 

Lærere må ha tid og rom til oppgavene, 

og samhandling og kompetanseheving 

er viktige elementer for å utvikle gode 

læresteder. Tidsbrukutvalget konkluderer 

også med er at det er behov for å gjøre 

noe med det komprimerte arbeidsåret til 

lærerne. – Det støtter vi, slo hun fast. 

Skolelederforum samlet mange 

interesserte skoleledere. 

Skoleledelsen trenger kompetent støtteapparat 

for å kunne følge opp selve 

læringsarbeidet. Opplæringsloven sier 

klart at hver skole skal ha ”en forsvarlig, 

faglig, pedagogisk og administrativ 

ledelse” – Det står derimot ingenting 

om at en person, rektor, skal inneha 

nødvendig spisskompetanse på alle 

områder og være utfører av alle oppgaver 

av faglig, pedagogisk og admini strativ 

art. Norsk Skolelederforbund mener, og 

her får vi støtte av ”Tid til læring”, KUFkomiteen 

og mye annen forskning, at 

det er behov å se nærmere på lederes 

tidsbruk for å sikre at ad mini strative 

oppgaver ikke går på bekostning av oppfølging 

av læringsarbeidet, påpekte forbundslederen 

i NSLF. Og fortsattte: – 

Oppgaver, resultatkrav og ansvar må 

derfor stå i et fornuftig forhold til styringsrett, 

tid og ressurser! Og lønn! For 

selv om det knapt finnes mer givende og 

verdifullt arbeid enn det å lede barn og 

unges oppvekst og utvikling, er det ikke 

særlig motiverende å bli tilbudt lavere 

lønn enn om en valg te å være lærer. 

Utrolig, men dessverre virkeligheten for 

en god del ledere! 

Skolens økonomi, behovet for tidlig 

innsats og varierte og tilpassete tiltak og 

det nye mobbemanifestet, var andre 

momenter Dahl kom inn på. – Jeg har 

også tro på at effektive og gode dialogarenaer 

med voksne, som snakker sammen 

i skolen, men også på tvers av 

skoleslag og forvaltningsnivåer, med tid 

og kompetanse til å lytte og veilede barn, 

unge og foreldre, er et annet suksesskriterium. 

Jeg er overbevist om at gode 

overgangsordninger med systematisk 

oppfølging både faglig og sosialt fra 

barnehagen til skolen og gjennom hele 

utdanningsløpet vil bedre sjansene for at 

flere gjennomfører hele grunnopplæringen! 

n 

ReSound gratulerer Vetland Skole med 

valg av modeX til sine nyoppussede lokaler! 

Med sine nyoppussede lokaler har Vetland Skole blitt norges mest moderne skole og ressurssenter for 

hørselshemmede. ReSound er stolt over å ha blitt valgt som leverandør av hørselstekniske hjelpemidler til 

denne flotte skolen. Med modeX-systemet i over 50 rom vil både elever og lærere få et enkelt, intuitivt og 

driftsikkert system til å hjelpe seg i en krevende skolehverdag. 

www.resound.no 

GN ReSound Norge AS - info@gnresound.no - 22 47 75 30 


Rektor som sjef 

Ny bok om rektor i 

spen ningsfeltet mellom 

fag, administrasjon og 

politikk 

Intervju og foto: Tormod Smedstad 

– Boka bygger på forskningsartikler som 

kjerne. Det er et bidrag med kunnskapsressurser, 

i form av empiriske resultater 

og teoretiske perspektiver, som kan synliggjøre 

det administrative gjøremål og 

det pedagogiske ansvaret i skolen, forteller 

Jorunn Møller og Eli Ottesen som 

er redaktører for boka Rektor som leder 

og sjef (Universitetsforlaget.) Jorunn 

Møller er professor og Eli Ottesen er 

førsteamanuensis ved Universitetet i 

Oslo, Institutt for lærerutdanning. Det 

er stort sett studier som er gjennomført 

av faggruppa ved dette instituttet som 

danner basis for boka. – Vi har også 

dratt veksler på å være en del av forskningsfeltet 

"Kunnskap i skolen", og to 

av kapitlene er skrevet av kolleger fra 

Institutt for offentlig rett ved Det juridiske 

fakultet, sier Ottesen. 

"Det er ingen enkel sammenheng mellom 

ledelse og resultater i skole. Men en 

rekke internasjonale studier viser til 

skoleleders innflytelse på skolens 

læringsmiljø som har betydning for 

kvaliteten i opplæringen," skriver 

Møller og Ottesen i innledningskapittelet 

i boka. Det er formidable og komplekse 

oppgaver en skoleleder står overfor: 

ansvar for læringsresultat, 

læringsmiljø, styring, administrasjon, 

samarbeid og relasjonsbygging på kryss 

og tvers. – Det holder ikke bare med 

personlig egnethet, skoleledere må 

utøve en kunnskapsbasert praksis, 

påpeker Møller. 

Professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen ved ILS er redaktører 

for den nye boka Rektor som leder og sjef. 

Boka kan grovt deles inn i to hovedområder. 

Det ene dreier seg om styring og 

ledelse. – Rektor må ha tolkningskompetanse 

når det gjelder lov- og avtaleverk, 

og det må utøves et skjønn når det 

gjelder styringssystem. Rektor skal oppfylle 

nasjonale og lokale forventninger 

og krav, men må se og forstå kvaliteter 

som noe mer enn tall. Ottesen snakker 

også om rektors kommunikasjonsplikt; 

han/hun må kjenne til arbeidsmiljø, 

personalets kompetanse og bygge relasjoner. 

– En skoleleder skal også lede 

gjennom samtaler, sier hun. 

I bokas del om kunnskapsutvikling går 

en inn i konkrete skoler og viser ulike 

former for tilnærming – i forhold til 

ulike tema, for eksempel er det kapittel 

om ledelse av profesjonelle kunnskapsorganisasjoner, 

lederutvikling med 

video som "trigger" for læring, vilkår for 

kollektiv utvikling i videregående skole 

og om skoleledelse og språklig og etnisk 

mangfold. – Disse eksemplene kan 

bidra til å utvide skoleledernes re pertoar 

Skole 

info consensus 

- enkel 

vei til god 

informasjon! 

og styrke forståelsen av hva som skjer i 

organisasjonen, sier redaktørene. 

Professor Sølvi Lillejord skriver i siste 

kapittel i boka, Kunsten å være rektor, at 

det er mulig å identifisere tre gjennomgangstema 

som representerer utfordringer 

skoleledere møter i dag. Disse 

temaene er: ansvarliggjøring, kunnskaps 

basert praksis og profesjonsforståelse. 

Lillejord spør også hva skolelederens 

fag er, og svarer at den skolefaglige 

kompetansen er pedagogisk. 

Så hvorfor denne boka, spør vi Møller 

og Ottesen. – Ledelse av utdanningsinstitusjoner 

er utvilsomt blitt både mer 

mangfoldig og mer krevende de siste 

årene. Denne boka har som formål å 

øke vår forståelse omkring styring og 

ledelse i skoleverket. Vi ønsker å løfte 

fram analytiske perspektiver på ledelse i 

skolen. n 

• Skole 

• Barnehage 

• Pleie og omsorg 


7

Blanke ark 

Hvordan skal vi møte elever som sliter? 

Læreren Håvard Tjora stod overfor en 

formidabel oppgave i forbindelse med 

TV-programmet Blanke Ark. De hadde 

plukket ut 8 elever i 9. klasse fra 4 forskjellige 

skoler som hang etter; de skulle 

ta igjen klassesnittet sitt i brøk, grammatikk, 

sjanger og lesing på seks uker. Det 

var med vilje plukket ut elever som ikke 

hadde individuell opplæringsplan, var 

mobbeofre eller hadde store sosiale 

problemer. Det var elever som var demotiverte 

og hadde mistet troen på at de 

kunne få til noe på skolen. Alle hadde 

store mangler når det gjaldt grunnleggende 

ferdigheter. De skulle gå i sine 

egne klasser med egne lærere som fikk 

råd og veiledning. I tillegg skulle de dra 

på leir tre helger med Tjora som lærer. 

Tjora fortalte om sine erfaringer på 

Skolelederforum i mars. 

Å slite er normalt 

Tjora er opptatt av at en må normalisere 

at elever sliter på skolen. I en klasse er 

det mange individer som sliter med forskjellige 

ting. Elevene blir opptatt av å 

skjule det de ikke kan. Dette kompliserer 

lærerens tilnærming til elevene. Hvis 

det som oppleves som vanskelig er 

grunnleggende matematikk, lese- og 

skriveopplæring, er det viktig å sette inn 

tiltak i rett tid – og være åpne på at dette 

er et problem. Ellers vil dette forplante 

seg i alle fag. Det går ikke over av seg 

selv. 

Demotiverte 

Det var elever uten mange mestringsopplevelser 

på skolen Tjora møtte på første 

helgesamling. Elever som hatet lesing; 

noen av dem leste på nivå med andre og 

tredjeklassinger. All respekt fra andre 

måtte vinnes på andre arenaer enn i 

klasserommet. Det er ikke lett å forlate 

beundrende og anerkjennende blikk på 

skate-rampen fordi du skal hjem å gjøre 

lekser som du ikke skjønner noe av! 

Tjora var kanskje den første voksne som 

snakket med disse ungdommene om 

ikke å lykkes på skolen. Hva synes du 

om å være i mattettimer? Hvordan 

oppleves det ikke å skjønne sammenhengen 

i samfunnsfagsbøkene? Du kan 

ikke klare brøk når du ikke har grunnleggende 

tallforståelse. Det var en 

gruppe elever som ikke visste hva det 

innebar å bli bedre på skolen. Det hjalp 

ikke å si: du må skjerpe deg! De visste 

ikke hvordan de skulle skjerpe seg. Vi 

snakker om elever som hadde begynt å 

yte motstand på skolen og lage seg 

fiendebilder. Elever som fikk motstand 

tilbake igjen. 

Foreldrenes rolle 

Elevene hadde selvfølgelig foreldre som 

ville barna sine vel, men de var i villrede 

om hvordan de skulle hjelpe barna. Det 

er vanskelig å følge opp barn som ikke 

lenger følger skolens progresjon. – Det 

er mange grunner til at foreldrene ikke 

kan hjelpe barna sine med skolearbeidet, 

sa Tjora. Kanskje har de lært på skolen 

at du trenger ikke å forstå likninger – du 

kan bare ”flytte og bytte”. Kanskje sier 

de til barna at det ikke er så viktig å forstå? 

Foreldre har som regel ingen pedagogisk 

kompetanse, og undervisning 

krever forberedelser. Mye kjefting og 

krangling kan det bli ut av slike situasjoner 

også. – Skolen må selvfølgelig ha 

et samarbeid med foreldrene, men 

skolen må ta det fulle ansvar for undervisningen, 

påpekte Tjora. 

Hele mennesket 

Som sagt, dette var elever som ikke visste 

hvorfor de ikke kunne – og heller 

ikke hva de ikke kunne. De var egentlig 

kjemperedde for det som stod foran 

dem. De hadde helt vanlige yrkesønsker, 

men de visste at de kom til å falle ut av 

videregående skole. Alle visste at de var 

dumme … Men ønsket om anerkjennelse 

ligger selvfølgelig der. Det fikk de 

ikke på skolen. De hadde aldri fått en 

Læreren Håvard Tjora er kjent fra TVprogrammet 

Blanke Ark. Han har erfart 

og tenkt mye rundt læringssituasjonen 

til elever som sliter og mangler 

motivasjon. Han er også sertifisert 

læringsstilinstruktør. 

kompliment fra en lærer. Så hvor skal en 

begynne for å bygge opp disse elevene? 

Relasjonsbygging og tillit er viktig, men 

ikke lett. En ting er klart: en må se hele 

mennesket. Ikke bare fokusere på at de 

er teoretisk dårlige. En av de aktuelle 

elevene var skolens beste online-spiller 

– noe som ga stor status. Han vant cuper 

med friske pengepremier. En annen var 

suveren på skaterampen. 

Ros og krav 

Vi velger det vi mestrer. Det var viktig 

for Tjora å starte med en faglig kartlegging 

for å vite hvilket nivå undervisningen 

skulle ta utgangspunkt i. Det var 

helt sikkert at disse elevene trengte en 

lærer for å legge opp læringssløyfa. Med 

oppgaver på riktig nivå kunne de 

oppleve mestring – og ros. 

– Etter lærerskolen var det mye jeg ikke 

kunne. Jeg fikk det såkalte praksissjokket. 

Jeg hadde ikke lært noe om foreldresamarbeid 

eller hvilke profesjonskrav jeg 

skulle stille til meg selv, sa Tjora. – Jeg 

har kommet til at et grunnleggende profesjonskrav 

er at du skal like hvert eneste 

barn du underviser. Se etter hva de gjør 

bra! Dessuten: jeg krever mye av mine 

elever – og må kreve mye av meg selv 

også. 


Roller og arbeidsoppaver 

Noen rekker ikke opp handa. Noen forstår 

ikke forklaringene – og føler seg 

enda dummere og blir apatiske. Mange 

er skeptiske til å stille spørsmål av frykt 

for å avsløre seg. Noen bare gjetter svar i 

vilden sky og blir ikke spurt så mye 

lenger. 

Tillit er noe man må jobbe mye med. 

Det innebærer å definere roller og 

arbeidsoppgaver. Tjoras budskap til 

denne elevgruppen var: Dere skal gjøre 

oppgavene, og dere skal stille spørsmål 

om det dere ikke forstår. Min oppgave 

som lærer er å gi dere oppgaver som dere 

har en sjanse til å få til. Jeg må forklare 

slik at dere forstår. Det er mitt ansvar at 

dere skal forstå. Skjønner du det ikke, er 

det Håvards feil. 

Trening 

Det var, som sagt, store hull i grunnleggende 

ferdigheter hos disse elevene. 

Noen av dem leste på 2. og 3. klassenivå, 

og fikk ikke med seg innholdet i 

det de leste, selv om det var tekster der 

de var interesserte i tema. Det var ingen 

vei utenom barnslige bøker; Stian og far 

på fisketur. Det var tross alt en historie 

fra a til å. Her måtte disse elevene overbevises 

om at de måtte trene på mengde. 

Dette var trening. Hvor mange sider 

klarte de å samle? Avtalen var at de 

skulle lese 20 minutter hjemme hver 

dag og ha 20 minutter med veiledet lesing 

på skolen hver dag. 

Hvis du ikke har tegnet siden du var ti 

år, og prøver det i voksen alder, ser du at 

du ikke har utviklet tegneferdighetene 

dine. Du tegner som en tiåring. Noen 

av elevene strevde med pluss og minus. 

Når titallssystemet ikke er på plass, må 

du begynne der. Du må møte faglige 

utfordringer på ditt nivå og utvikle deg 

fra det. Du modnes ikke til å bli bedre 

hvis du ikke trener. 

Testing 

Tjora brukte testing til å legge opp 

undervisningen for elevene. Ikke testing 

etter at de hadde avsluttet et tema, men 

testing for å komme videre. – Tester 

som ikke avstedkommer tilrettelagt 

undervisning er nesten bortkasta, mente 

Tjora. Og læreren må være ærlig: dette 

får du ikke til. Humor og vennlighet 

kan også være gode relasjonsbyggere. 

Ved problematferd må du ikke bryte 

relasjonen; du må handle slik at du kan 

gå tilbake igjen etterpå. 

Håvard Tjora er også opptatt av Dunns 

læringsstiler og Gardners åtte intelligenser. 

Skal du få elevene til å sortere 

substantiv og verb, er det ikke sikkert at 

alle trenger å skrive dem. Noen kan for 

eksempel få lapper hvor ordene er skrevet 

og putte dem i riktig boks. Noen 

kan du tilrettelegge omgivelsene bedre 

for – noen jobber bra når de hører på 

musikk. Og du er ikke dum fordi du 

ikke kan matematikk. 

Resultat 

Alle elevene som var med på dette opplegget 

er på videregående skole inneværende 

år. To har blitt klassens beste i 

teoretiske fag. – Vi må slutte å ha fokus 

på ressursene som aldri kommer. Tilby 

elever som sliter intensiv kursing. Det er 

normalt å slite. Bruk de mulighetene 

som er der i dag, var Tjoras oppfordring 

til slutt. n 

Ny generasjons LMS 

PedIT – en moderne læringsplattform for skoleverket 

En ny generasjon LMS for en ny generasjon elever. 

PedIT har fanget ”den sosiale webben” og gjort den til et verktøy 

for læring, kommunikasjon og fellesskap i skolen. 

NKUL 2011 i Trondheim: 

Besøk vår stand nr.: DU1C. 

“Sosial Web og LMS” - Seminar onsdag 4.mai kl 15:00 - 15:45, rom U2F. 

www.pedit.no 


9

Om resultatinformas 

kvalitetsforbedring 

Rektorrolla i spenningsfeltet mellom forvaltningsledelse og læringsledelse 


På den nasjonale konferansen ”Skolelederforum” i mars, holdt 

Knut Roald ett av hovedinnleggene basert på sin doktorgradsstudie 

Kvalitetsvurdering og organisasjonslæring mellom skole og 

skoleeigar. Roald, som er dosent ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, 

la hovedvekt på at rektorer vil dra fordeler av å se de ulike 

rasjonalitetene bak ’forvaltningsledelse’ og ’læringsledelse’ – to 

rasjonaliteter som begge er viktig i et produktivt skolelederskap. 

Flere studier som omhandler organisasjonslæring viser at det er 

krevende å gjøre resultat fra kvalitetsundersøkelser om til relevant 

kunnskap. Dette kan føre til at kvalitetsarbeidet og det 

daglige læringsarbeidet kan fungere i to uavhengige sfærer. Det 

at man får økt tilgang på resultatinformasjon, fører ikke nødvendigvis 

til at det blir utført bedre kvalitetsarbeid. Noen 

steder kan kvalitetsarbeidet fungere produktivt, andre steder 

fører det til stagnasjon (uproduktivt) – eller sågar til økt konfliktnivå 

som hemmer skoleutvikling (kontraproduktivt). 

Roald var derfor i sin forelesing opptatt av å få frem hva som 

synes å bidra til produktivt utviklingsarbeid når skoler arbeider 

med kvalitetsvurderinger. 

Bærekraftig vurdering? 

Dobson et al, (2010) snakker om bærekraftig vurdering. Han 

viser til at lærere har et stort engasjement for elevvurdering, 

men ikke for organisasjonsvurdering. Mange oppfatter vurdering 

på organisasjonsnivå som kontroll. 

Produktivt kvalitetsarbeid synes å ha en annen natur enn jusen 

(forvaltningslogikken) og den økonomiske logikken. Hva er 

egentlig veien videre når en får større innsikt og åpenhet om 

resultatene? Hvor mange tester trenger man egentlig? Skal man 

satse på sanksjoner, belønning eller klarere utviklingsstrategier? 

I sitt eget materiale har Roald undersøkt om skoler og kommuner 

har handlingsrom innenfor den nasjonale styringslogikken. 

Han har funnet en spennende todeling. Mange kommuner 

klarer ikke å utnytte økt informasjonstilgang, og det har 

blitt større avstand i alle ledd, også større avstand mellom 

rektor og personale. Det finnes likevel kommuner som skaper 

enda sterkere kontakt mellom leddene enn før. De har gått fra 

regelstyringsideen til å være lærende organisasjoner. 

Fra kvalitetssystem til kvalitetsarbeid 

Hva er forskjellen rent faglig? Innenfor forvaltningslogikken 

snakker man om informasjon, mens man innefor læringslogikken 

snakker om kunnskap. Andre begrepspar som kjennetegner 

de to logikkene er medbestemmelse (styring) og medskaping 

(læring). Det er også forskjell på forvaltningsledelse og 

ledelse av utviklingsarbeid. Satser en på forvaltningslogikk 

snakker en om kvalitetssystem, mens man i læringslogikken vil 

snakke om kvalitetsarbeid. Roalds konklusjon er klar: – Vi bør 

diskutere en dreiing av styringslogikken fra kvalitetssystem til 

kvalitetsarbeid. Og han føyde til: – Overgangen fra erfaring og 

informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er 

utfordrende. Vi må stille kvalitetskrav til kvalitetsarbeidet vårt. 

God og tydelig ledelse handler blant annet om kapasitetsbygging. 

Man må skape innsikt for å skape evne til ny handling. 

Kunnskapsbygging 

I Wells læringssyklus er det fire utgangsdimensjoner. Det er 

individ kontra fellesskap og høy intensjonalitet kontra lav 

intensjonalitet. En erfaringsutveksling vil for eksempel karakteriseres 

som individuell med et lavt intensjonsnivå, en slags 

uforplitende ’parallellek’. Roald minnet igjen om at informasjon 

ikke er kunnskap og data ikke er vurdering. Informasjonen 

må brukes til kunnskapsbygging gjennom kunnskapsbyggende 

utviklingsarbeid. Innsikt oppstår gjennom fellesskap 

og ved at fagfolk kan analysere sammen. Lykkes man, oppnår 

man gjennom felles kunnskapsutvikling ny individuell innsikt 

– Jakten på kunnskapsbygginga blir det spennende, og det er 

viktigere enn kvalitetssystemene. Vi må drive kunnskapsbygging 

også etter at vi er kvalifiserte gjennom utdanning på universitet 

og høgskole, påpekte Roald. 

Det er viktig å skape samhandlingsarenaer og prosesser mellom 

ulike ledd basert på både kvalitative og kvantitative kvalitetsvurderingsspørsmål. 

Det er viktig at en arbeider systemisk ved at 

en får tak i det sett av faktorer som virker sammen. Komplekse 

skolespørsmål er ikke lineære og kausale. Fungerer en skole 

eller kommune dårlig, hjelper det ikke bare å omorganisere 

forvaltningsnivåene. Hvis det er dårlig matematikkundervisning, 

hjelper det ikke kun å skifte lærebok. Man må lete etter 

mange samvirkende faktorer for å vurdere hvilke handlinger 


jon og 

Vi setter preg 

på Nordnorsk 

Bibliotekkonferanse! 

som må settes i verk. Roald snakket om å løse ut ”midten” sin 

kraft, lærerne som utviklingsressurs. 

Lærende møter 

Roald ser et forbedringspotensiale i alle de møter som er i 

skolen. I sitt materiale har han eksempel på at en på samme 

møte kan ha hele 32 forskjellige diskusjoner parallelt. Det kan 

være uklart hva som er i fokus; resultatkvalitet, strukturkvalitet 

eller prosesskvalitet. Hvis en har forskjellige diskusjoner samtidig, 

er det ikke mulig å bygge læringskapasitet. Skal en bygge 

kapasitet, må det tilrettelegges tydelige prosessteg. Deltakerne 

må forberede seg til møtene ut i fra klare problemstillinger. 

Hver deltaker må få spille inn sine ideer før diskusjonen, og 

det er naturlig å gjennomføre gruppediskusjoner før plenumsdiskusjoner. 

Man må utelate motforestillinger i søkefasen og 

vurdere positive element før negative element. Ansvar for 

møteledelse og referat kan med fordel gå på omgang. 

Når man for eksempel drøfter Elevundersøkelsen, kan etterarbeidet 

bestå i at man arbeider systematisk med å identifisere 

styrker, utfordringer og tiltak som klart skilte sekvenser. 

Dette fungerer samtidig en forberedelse til neste kollegiale 

møte, og er en tilrettelegging for deltakernes videre kunnskapsutvikling. 

n 

Helleristninger i Alta 

Bibliotekenes Hus med selskapene Biblioteksentralen, 

Bibliotekenes IT-senter og BS Eurobib 

er hovedsponsor for Nordnorsk Bibliotekkonferanse 

i Alta 24. - 26. mai. 

Det forplikter å være hovedsponsor, og det 

motiverer oss til å møte deg med mange gode 

nyheter, spennende ny kunnskap og trivelig, 

sosialt samvær. 

Temaet for konferansen er ”En skrivende hånd 

når langt”. Sentralt i dette temaet er både fortid 

og fremtid. 

Vi beveger oss alle fremover i ulike sammenhenger, 

og vår fremtid er også en del av din. 

Derfor gleder vi oss til å vise deg mange 

interessante veier inn i fremtiden ... 

Vi sees i Alta i mai! 


11 

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo 

Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

Skal forme fremtiden 

FORNØYDE: Rektor ved Kongsbakken videregående, Kjell Olav Mentzoni 

og stedlig leder for den norsk-russiske skolen i Murmansk, Bjarne Berg, er 

fornøyde med tilbakemeldingene fra elever som har benyttet seg av det unike 

skoletilbudet. (foto: Modolf Moen) 

ENTUSIASTISKE: Elevene (f.v) Bernt-Harald Isaksen, 

begynte alle på norsk-russiske skole høsten 2010. 

– Jeg valgte skolen fordi jeg fikk for lite utfordringer 

fra medielinja ved Brevika vgs. (foto: Bjarne Berg) 

Elevene som går på den 

norsk-russiske skolen i 

Murmansk kan bidra 

sterkt til å forme fremtiden 

i Nord områdene, 

mener skole leder Bjarne 

Berg. 

Tekst: Modolf Moen 

Kongsbakken videregående skole i 

Tromsø og Troms fylkeskommune banet 

høsten 2008 vei for et unikt skoletilbud. 

Sammen med ministeriet for utdanning 

og vitenskap i Murmansk opprettet de 

en norsk-russisk klasse med plass til henholdsvis 

fem norske og ti russiske elever. 

Rektor Kjell Olav Mentzoni ved Kongsbakken 

opplyser at dette er eneste skole 

på landsbasis som tilbyr russisk på VG3- 

nivå. Skolen vektlegger ved siden av 

språkopplæring særlig entreprenørskap i 

tilknytning til Nordområdene. 

Målbevisste elever 

Stedlig leder ved skolen i Murmansk, 

Bjarne Berg er, forklarer at det er målbevisste 

elever som søker seg over 

grensen. 

– Dette er dyktige elever hvor 

flesteparten har hatt karakteren 6 i russisk 

fra før. De aktuelle kandidatene blir 

intervjuet grundig, for det er viktig å 

være personlig godt egnet til å gjennomføre 

et slikt opplegg. Det er ikke ”barebare” 

å bo ett år i Murmansk, forklarer 

Berg. 

Bjarne Berg ble selv rekruttert til den 

krevende rollen som stedlig leder for 

skolen i Murmansk på grunn av hans 

svært relevante fagbakgrunn. 

– Jeg er filolog av bakgrunn, og har også 

vært gjestelektor ved Murmansk Statlige 

Pedagogiske Fakultet. 

– Når vi skulle finne leder, var det vesentlig 

med Bjarnes språkferdigheter og 

kontaktnett, sier rektor Kjell Olav 

Mentzoni. 

Intensiv opplæring 

Undervisningen foregår på både norsk, 

engelsk og russisk, og språkopplæringen 

kan beskrives som temmelig intensiv, 

forklarer Berg. 

– De russiske elevene har 15 timer norsk 

i uka, noe som gir dem en enorm faglig 

utvikling gjennom dette ene året. Her 

bedrives det knallhard eksamenstrening. 

Felles for alle de unge på den norsk-russiske 

skolen er at de ønsker å gjøre noe 

ekstra ut av skolegangen sin. De russiske 

elevene jobber for å få opptak til høyere 

utdanning i Norge etter at skoleåret er 

over, og det lykkes de gjerne med. 

De norske elevene er rekruttert fra de 

fire nordligste fylkene, og det har hele 

veien vært en overvekt av jenter blant 

søkerne. 

Klare forskjeller 

Forskjellene mellom norsk og russisk 

opplæringstradisjon kommer regelmessig 

til uttrykk på skolen i Murmansk, 

forklarer Bjarne Berg. 

– De russiske elevene holder fortsatt et 

høyere realfagsnivå enn de norske, særlig 

i matte og fysikk. Ellers er det stor forskjell 

på pedagogikken. Vi følger norsk 

opplæringslov, og det fører til at vi må 

inngå kompromisser opp i mot en mye 


i nord 

BJØRKELUNDEN: - I Murmansk er det ikke så mange trær, men da en lokal kunstner 

laget dette kunstverket ble det vanlig for lokale å si at vi møtes ved bjørkelunden i 

sentrum, smiler skoleleder Bjarne Berg. Bildet viser klassen ved norsk-russisk skole 

poserende foran det morsomme kunstverket. (foto: Bjarne Berg) 

Opal Mariell Longård og Therese Johannesen 

hjemme i Norge, sa Isaksen i et intervju med elever 

mer autoritær og lærerstyrt russisk skoletradisjon. 

Slik Berg har observert det blir russiske 

elever særlig drillet i å reprodusere 

kunnskap og fakta, men kanskje i mindre 

grad oppfordret til kritisk tenkning. 

Samtidig ønsker stedslederen å slå et 

slag for verdien av russisk ”puggetradisjon”. 

– I Russland har de ordtaket ”Gjentakelse 

er læringens mor”. Og når det 

kommer til å få på plass grammatikken i 

et så komplisert språk som russisk, så 

har jeg tro på det ordtaket, smiler Berg. 

Avstanden i læremetoder og pedagogikk 

lar seg i stor grad bøte med dialog og 

veiledning, forklarer Mentzoni og Berg. 

– De russiske lærerne krever mer veiledning. 

Hvis vi oppdager at en russisk 

lærer for eksempel gir alt for mye lekser, 

går vi gjerne inn og rettleder, forklarer 

de to. 

Mentzoni og Berg er dessuten ikke i tvil 

om at det ligger læring langt utover pensum 

ved bare det å bo i en by som Murmansk, 

for de norske elevene. 

– Man får en distanse til Norge, og til 

velferdsstaten, ved å bo i Murmansk en 

tid. Det er jo slik at Norge er verdens 

beste land å bo i, og kanskje trenger 

man å se det hele på avstand for å se 

hvorfor det er så viktig å kjempe for det 

i fremtiden, sier Berg. 

Entreprenørskap 

Et felles programfag som alle Murmansk-elevene 

må gjennom, er entreprenørskap. 

Gjennom å invitere aktuelle 

næringslivsrepresentanter og andre 

aktører til Murmansk, skal elevene få 

innsikt i hvilke muligheter som ligger i 

norsk-russisk samarbeid, både kulturelt, 

økonomisk og samfunnsmessig. 

– Både Innovasjon Norge, Redd Barna, 

SOS Barnebyer, samt forfatter og journalist 

Morten Jentoft har besøkt oss, 

forklarer Bjarne Berg. 

Den årlige ekskursjonen til Svalbard, 

der elevene får besøke sysselmannen, gir 

også svært stort faglig utbytte, forklarer 

Berg. 

De ansvarlige bak den norsk-russiske 

skolen har lenge hatt en god dialog med 

sentrale norske myndigheter, og 

statssekretærer fra Utenriksdepartementet 

har vært på besøk i Murmansk. 

Likevel foreligger det i praksis ingen 

egen tilrettelegging eller støtte til opplegget 

fra sentralt hold, noe de ansvarshavende 

etterlyser. 

Norge kan bli ”snudd på 

hodet” 

– En av utfordringene vi står overfor er 

at det finnes lite penger på russisk side 

for å finansiere skoletilbudet. Vi ønsker 

ikke at dette skal bli et rent norsk prosjekt, 

fortsetter Berg. 

Stedlig leder Bjarne Berg legger ikke 

skjul på at han tror fremtiden vil sette 

store krav til nordområdekunnskaper og 

ferdigheter i russisk blant unge nordmenn. 

– Mye tyder på at landet vårt om noen 

år kan være makroøkonomisk ”snudd 

på hodet”, med tanke på ny næringsvirksomhet 

i nord, og da særlig Stockman-utbyggingen, 

spår Berg. 

Rektor Kjell Olav Mentzoni følger opp 

med å si at det fortsatt er alt for få av de 

som er bosatt i Nord-Norge som 

behersker godt nok russisk til å ta del for 

fullt i denne utviklingen. 

Opal Mariell Longård, elev ved den 

norsk-russiske skolen, stortrives, og sier 

seg helt enig med de to skolelederne i at 

et slikt år virkelig har noe for seg. 

– Det gir utrolig mange muligheter i 

Norge å kunne russisk, fordi det er så få 

som kan språket godt. Innenfor både 

industri og oljebransjen finnes det 

mulig heter, egentlig innen alle former 

for norsk-russisk samarbeid, mener 

Longård. 

Kommer pomorhandelen 

tilbake? 

Berg minner om at Norge og Russland 

har lange tradisjoner tilbake i historien 

for handel og kulturutveksling, og at 

kommunismens fall har lagt til rette for 

en gjenoppfriskning av næringsrelasjonene. 

– Det ligger en langt større vei åpen for 

samhandling med Russland nå, og jeg 

tror at våre elever kan bli fremtidens nye 

”pomorhandlere”, sier Berg. n 


13

Kunnskapsorganiseri 

- Er det slutt på en tekstkultur der 

idealet er at det som skrives skal være 

originalt, individuelt og autonomt? 


Arne Olav Nygard er stipendiat ved Universitet i Stavanger. 

Han holdt foredrag på Rogalandskonferansen i mars. Han 

innledet med å stille spørsmålet om hva slags kunnskapsorganisering 

som kreves i en digital tekstkultur? Nygard pekte 

på at vi ikke bare kan overføre den kunnskapen vi har fra analoge 

medier. Når vi snakker om tekst som organiseringsprinsipp 

for kunnskap i en digital verden, må vi inkludere bilder, 

lyd, bevegelser og kommunikasjon. 

Facebook 

Jo, det finnes elever som sitter i klasserommet og tilbringer 

hele eller deler av skoledagen på Facebook. I forbindelse med 

sitt forskningsarbeid har Nygard tilbragt noen timer bakerst i 

klasserommet. Han har intervjuet elever. – Ikke la disku sjonen 

Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som 

videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste og kulturminnevern. 

Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale 

utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre off entlige og 

private aktører. 

Akershus fylkeskommune søker en visjonær og tydelig 

REKTOR (ÅREMÅL) 

ved Eidsvoll videregående skole 

Eidsvoll videregående skole ligger sentralt plassert i naturskjønne 

omgivelser på Øvre Romerike. Skolen tilbyr opplæring i programområdene 

bygg og anleggsteknikk, elektrofag, helse og sosialfag, 

service og samferdsel, studiespesialisering, idrettsfag samt teknikk 

og industriell produksjon. I tillegg har skolen alternativ opplæring. 

Skolen har ca. 730 elever og ca. 140 ansatte. 

For mer informasjon om skolen se www.eidsvoll.vgs.no 

Søknadsfrist 4. mai 2011. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fåes ved 

henvendelse til fylkesdirektør Alf Skaset, tlf. 22 05 57 80. 

Full utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema fi nner 

du på www.akershus.no 

Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer 

derfor alle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, 

funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser 

arbeidsplassen om du har behov for det. 

om Facebook bli premissleverandør for bruk av data i skolen. 

Det er ikke noe nytt problem at elever drømmer seg bort, eller 

er opptatt av andre ting enn undervisninga. Før skrev de lapper 

til hverandre. Dette handler om hvordan du vil organisere 

og lede undervisninga, påpekte Nygard. Etter Nygards mening 

er det en dårlig strategi å stenge, nekte, skru av. Kanskje en 

heller skulle bruke datamaskinen mer, men med strammere 

rammer? Hvis en tyr til overvåkning, gjør en et faglig og pedagogisk 

problem til et teknologisk problem. Dessuten; hvis du 

gjør teknologien til fienden, kan elevene lett finte deg ut ved å 

omgå restriksjonene. En ide kan være å la elevene sjekke Facebook 

i korte perioder, for eksempel ett minutt. 

Web 2.0 

I den første fasen med datamaskiner brukte vi den på liknende 

måter som trykte media. Det ble etablert leksikon på nettet 

som liknet på boka – med en definert og endelig ramme. 

Dette har blitt utkonkurrert av et lite estetisk produkt som er 

åpent og kan redigeres av alle; Wikipedia. Se på de første 

hjemmesidene som ble laget; det var en nerdeaktivitet. Du 

måtte ha teknologisk kunnskap, og de ble sjelden oppdatert. 

Du kunne møte på: hei, jeg heter Kåre og her ser du bilde av 

hamsteren min i lange tider uten at det skjedde noe mer. Nå er 

det dynamiske blogger, der designet er ivaretatt, og du trenger 

ikke så mye teknisk kunnskap for å sette i gang. Facebook har 

også erstattet hjemmesidene. Skriving på nett har eksplodert. 

– Ja, det er mye skit som skrives, men det er også mye viktig, 

presiserte Nygard. 

Folksonomier 

Det er andre taksonomier som gjelder. Bøker gis ut av 

eksperter, det er et læringshierarki. Akkurat som i klasserommet 

der læreren er faglig leder og elevene ”tar i mot”. Med 

internett er det ikke eksperter som bestemmer hva som er 

tilgjengelig folk flest, en kan snakke om folksonomier. Når du 

søker etter informasjon, er det ikke nødvendigvis den beste 

som kommer opp. Det er derimot den flest folk er interesserte 

i. Det er slik logikken i Google er. 

Vi har fått et nytt tekstbegrep; multimodale (sammensatte) 

tekster. Det har vært en rivende utvikling, og kravet om digitale 

basisferdigheter er helt nødvendig. Dagens generasjon står 

overfor helt nye utfordringer, der de blant annet må regne 

med å endre kurs flere ganger i livet, jfr OECD. 

Det har etablert seg en egen tekstkultur blant elevene. Mange 

er veldig produktive og har egne lesenettverk. Her kan en støte 

på tekster hvor det er en blanding av dialekt, digitalt språk, 

engelsk og forkortelser ... Hvordan skal en angripe dette som 

norsklærer? Nygard viste eksempel på en slik nettekst, men 

mente den var helt bevisst skrevet. Den er rettet inn mot 


ng i digitale medium 

Trykte medium utfordres 

Nygard pekte på at vår utdanning historisk sett har vært en 

lang opplæring i en helt bestemt teknologi for lagring og 

spredning av kunnskaper. Dess tykkere bok, jo bedre … 

Denne teknologien er jo ikke fri for ideologiske føringer eller 

dilemmaer rundt spørsmål om kontroll og tilgjengelighet. 

Kunnskapstradisjonen med at lærebøker og kunnskapsbaser 

skal være autonome, stabile og kanoniske blir utfordret. Likeså 

synet på at elevarbeid skal være originalt, individuelt og 

autonomt. 

Stipendiat Arne Olav Nygard var en av foreleserne på årets 

Rogalandskonferanse. Her står han sammen med Odd Henning 

Johannessen, som ved siden av å være rektor på Haugaland vgs, 

er leder for arrangementskomiteen av konferansen. 

bestemte brukere, og en velger sine språklige normer i forhold 

til mottakerne. Dermed definerer man andre brukere ut av 

dette språket. Men det betyr ikke at dette ikke kan være en 

treningsarena for skriving; samme elev kan produsere en god 

norsk stil med tradisjonelle språklige normer. 

Delingskultur 

Mange unge deler innhold på nett, for eksempel skoleoppgaver. 

Nettet har åpnet for remixing; klipp og lim, der du 

bruker andres verk som utgangspunkt for ditt eget og mikser 

det til noe nytt. – Dette er heller ikke et digitalt fenomen, sa 

Nygard. Det finnes mange eksempler fra litteraturhistorien og 

musikkhistorien der forfattere og komponister har ”lånt” fra 

andre. Kan vi tenke oss kultur uten plagiering? spurte Nygard. 

38 % deler innhold på nettet og 21 % remixer musikk, tekst 

eller bilde. 73 % bruker sosiale nettverk.75 % spiller nettspill 

minst en gang i uka. Når ungdom blir spurt hvem de lærer av 

i den digitale verden, kommer kamerater på første plass – 

læreren på femte. Læreren bør kanskje høyere opp for å innføre 

en tekstkultur, mente Nygard. 

– Det er ikke uvanlig å legge skylda for både sosiale, språklige, 

moralske og tekniske problem på digitale medium, men slike 

fenomen er ikke ukjente i andre overgangsfaser i historien, sa 

Nygard. For eksempel var Sokrates ytterst skeptisk til alfabetet 

fordi det ville forårsake at folk glemte mer. 

Digitale medier åpner for en tekstkultur med lån og omforming 

og kollektivt arbeid. Vi må huske på at en avhandling eller 

en avisartikkel, uavhengig av medium, ofte er produsert på 

grunnlag av mange innspill og endringer. Det er heller ikke 

helt nytt at vi fått en tekstkultur som er mer åpen og kollektiv. 

– Dette var også situasjonen før Gutenberg. Mye av undervisningen 

i skriving i skolen oppfordrer elevene til strategier og 

kunnskaper som innebærer en fast, lukket tekst skapt i ensomhet. 

Her har skolen en utfordring, slo Nygard fast. n 

S T udI e T urer 

KunnsKap på Reisen 

Sabra Tours legger opp studieturer for personal- og ledergrupper 

for alle nivåer innen utdanningssektoren. Vi har bred erfaring på en 

rekke reisemål verden rundt. I tillegg har våre prosjektledere bakgrunn 

fra skoleledelse og kjenner slik sett de faglige behovene godt. 

Alle studieturer skreddersys i nært samarbeid med den enkelte 

gruppe, og turoppleggene omfatter reise, opphold, omvisninger, 

kulturopplevelser og faglig program. 

Kontaktperson: Trond Olav Paulsrud 

24 14 94 00 • 400 38 999 • top@sabra.no 

www.sabra.no 


15

Urra-festivalen 

Uranienborg skole i Oslo 

har festivaluke for andre 

gang. Denne gang er 

hovedtema ”forskerne 

kommer”. 


Tidlig en onsdags morgen var skolegården 

på Uranienborg skole fylt med 

elever og foreldre. En stor scene var rigget 

opp, og konferansier Liv Osa hadde 

et sikkert grep om det som skulle skje på 

scenen. Det var åpning av Urra-festivalen. 

Både profesjonelle og lokale 

krefter var med. Her var skuespiller 

Thorbjørn Harr som 

arrangerte teater-improvisasjon med 

elevene. Og her danset andreklasseelever 

i ført hvite forskerfrakker. Et 

lærer band spilte opp, og vaktmesteren 

var for anledningen flammesluker. Festivalens 

høye beskytter, ingen ringere enn 

Thorvald Stoltenberg, fortalte at han 

hadde begynt som elev på Uranienborg 

for 73 år siden. 

Mange samarbeidspartnere 

Rektor Randi E. Tallaksen la vekt på i 

sin hilsningstale at det var mye læring 

i det å arrangere og delta i en festival. 

– Det er ikke minst elevene selv som vil 

fylle festivalen med innhold sammen 

Konferansier Liv Osa og rektor Randi 

Tallaksen. 

Da Thorvald Stoltenberg gikk på 

Uranienborg skole, var det en strek 

midt i skolegården som skilte gutter 

og jenter. Men Stoltenberg visste råd; 

han arrangerte vi-går-rett-på-sammehvem-vi-støter-på-leken. 

Da krysset de 

grensen – og støtte på jenter. 

med lærerne, i form av skoleprosjekter 

som har pågått i lang tid. Skolen har 

også samarbeidet tett med foreldrene 

og Rotary har også bidratt. Et meget 

mangfoldig program, med hele 43 poster, 

skal de gjennom denne uka. Foredrag, 

skuespill med elever, musikalske innslag 

og varme lunsjer for elever og lærere. 

Det kan nevnes at 7. klasse setter opp 

musicalen "Sofies verden" med hjelp fra 

Øystein Wiik, som er far ved skolen. 

Jostein Gaarder vil være til stede under 

forestillingen. Festivalen faller i år 

sammen med skolens 125 års-jubileum, 

og avsluttes med en stor festforestilling i 

Oslo Konserthus lørdagen i festivaluka. 

Forskerne kommer 

”Forskerne kommer” er hovedtema for 

festivalen denne gangen. Klassene har 

hatt sine egne forskningsprosjekter som 

skal presenteres. Temaet skal aktualisere 

... og vaktmesteren var flammesluker. 

realfagenes betydning i undervisningen, 

og det er håp om at mange vil bli inspirert 

til å lære mer etter å ha møtt noen av 


Skolegården var full av foreldre og elever. Her er det andre klasse som opptrer med dans på scenen. 

Norges mest sentrale forskningsformidlere 

under festivalen. For eksempel 

skal professor Henning Dypvik snakke 

om ”Meteorittkrater – en hilsen fra verdensrommet” 

og professor Klaus Høiland 

kommer til 7. trinn for å snakke 

om "Hva er liv og hvordan forklares evolusjonen." 

Leger, skuespillere, musikere, 

forfattere og journalister er andre yrkesgrupper 

som bidrar med innslag i festivaluka. 

Og ikke minst: Elevenes egne 

bidrag. Dette blir uten tvil ei spennende 

og annerledes skoleuke – som vil 

utfordre både den ene og den andre 

hjernehalvdelen! n 

FOKUSKONFERANSEN 2011 

Lytt til erfarne fjellfolk – gode grep i lederskap 

Quality 

Hotel 

Kristiansand 

5.-6. sept. 

På konferansen får du skråblikk på fjellvettreglene fra kjente foredragsholdere som: 

Torger Reve: Lytt til erfarne fjellfolk - er det håp for et kunnskapsbasert Norge? 

Agnes Berntsen: Stå på! - det er ofte for tidlig å snu! 

Paul Otto Brunstad: Spar på kreftene, grav deg inn i snøen om nødvendig - om krise som mulighet. 

Terje Vareberg: Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer - handlekraft og fleksibilitet når det 

usannsynlige skjer. 

Hanne Kristin Lervik: Legg ikke ut på langtur uten trening - lederutvikling er egenutvikling! 

Øyvind Sæther: Gå ikke alene - hvordan skape ekstraordinære resultater med vanlige medarbeidere? 

Arr: FOKUSSØR 

Påmelding innen 10. juni. Pris: 3850,- pr. deltager 

Mer informasjon og påmelding: www.fokuskonferansen.no 


17

Ny RØST i rektorutdanninga 

Med vekt på refleksjon og videreutvikling av ferdigheter – samt å kunne 

anvende forskningsbasert kunnskap og erfaringer som grunnlag for 

organisasjonsutvikling og forbedring av elevresultater. 


Faglig bredde og samarbeid på tvers av 

institusjoner har vært kriterier når 

Utdanningsdirektoratet har valgt ut 

miljøer som skal stå for "rektorskolen". I 

første utlysning ble fire søkere valgt ut. I 

det nye anbudet (Trinn 2), som ble 

utlyst våren 2010, ble det valgt ut to nye 

tilbydere. Den ene var NTNU med 

samarbeidspartnere. Den andre var Rektorprogram 

Øst (RØST) som er et 

samarbeid mellom Høgskolen i Oslo 

(HiO), Høgskolen i Akershus (HiAk), 

Høgskolen i Hedmark (HH), Karlstads 

Universitet (KaU) og stiftelsen IMTEC. 

(Høyskolene i Oslo og Akershus slås 

sammen til en høgskole 1.august 2011.) 

Ulike fagmiljøer 

Det er Høyskolen i Oslo som er ansvarlig 

tilbyder, og en av de som tok det 

faglige initiativet for å sette det hele i 

gang var studieleder og førsteamanuensis 

Unni Hagen. Hun har selv en doktorgrad 

i skoleledelse fra Universitetet i 

London. – Det har vært viktig å bygge 

allianser. Vi hadde en skisse til program 

og inviterte de andre institusjonene til å 

være med i en arbeidsgruppe for å 

utvikle programmet videre. Universitetet 

i Karlstad har hatt statlig rektorutdanning 

siden 2002, så det er en spennende 

samarbeidspartner med erfaring. 

Vi har hatt behov for ressurspersoner fra 

ulike fagmiljøer – både økonomisk 

miljø og jus, og det finnes på HH og 

på Avdeling for samfunnsfag ved HiO. 

Ferdighetstrening gis av et team av 

læringsleder og prosessledere fra 

IMTEC. – Vi er likeverdige partnere 

som må snakke med samme røst og 

bygge en felles identitet, understreker 

Hagen. 

Om å bygge kompetanse 

49 studenter er nå i gang på denne rektorskolen. 

Skolelederen besøkte 3. samling, 

som RØST hadde på et hotell på 

Gardermoen. Her hadde vi en samtale 

med representanter fra tre av samarbeidspartnerne: 

studieleder Unni Hagen 

fra HiO, utdanningsleder Erik Groth 

(KaU) og seniorrådgiver Omar Mekki 

fra IMTEC. På hver samling er alle tilstede 

for å bygge kompetanse og være 

tett på underviservisning og skoleledere. 

De har også planleggingsmøter sammen 

før hver samling og evalueringsmøter 

uka etter. De vil bygge et program som 

oppleves som en helhet for studentene. 

De rapporterer om en fin dynamikk seg 

imellom, og det er også viktig for dem at 

Her er tre av samarbeidspartnerne i Rektorprogram Øst: fra v utdanningsleder Erik 

Groth fra Karlstads Universitet, studieleder Unni Hagen fra Høgskolen i Oslo og Omar 

Mekki fra IMTEC. 

Her er noen av studentene på 

rektorskolen RØST. 


de "walk the talk" – teori og praksis må 

knyttes sammen. Arbeidsmøtene holdes 

på de ulike lærestedene. 

Samlinger og sommerkurs 

Studiet er delt inn i tre deleemner, hvert 

på 10 studiepoeng. Emne 1 er Styring og 

administrasjon, emne 2 er Organisasjon 

og ledelse og emne 3 er Praktisk ledelse. 

Undervisningen i de enkelte emnene 

gjennomføres som samlinger med to til 

fem dagers varighet, og det holdes tre 

samlinger for hvert emne. Emnene 

av sluttes med en skriftlig eksamen med 

separat karakter. Mellom samlingene 

må studentene lese, trene og forberede 

seg på skriftlige og muntlige presentasjoner. 

De skal blant annet utarbeide tre 

prosjektnotat. Et skoleutviklingsprosjekt 

som er knyttet til egen virksomhet, 

skal utvikles mens de går på studiet. 

– Det skal være et ekte prosjekt som skal 

være med på å heve kvaliteten og 

elevenes læringsutbytte i den skolen de 

jobber i, sier Hagen. Studentene jobber 

med dette på samlingene og får veiledning 

underveis. 

– Studentene skal også utvikle egne ferdigheter 

innenfor veiledning. Da er det 

først en kort teoretisk innføring i veiledning. 

Vi analyserer deres veiledningskompetanse, 

og de trener i grupper på 

tre. Dette er med på å styrke studentenes 

egen forståelse av hva de trenger veiledning 

på, forteller Omar Mekki. 

Erik Groth sier at det er veldig mye likt 

i skolelederutdannelsen i Norge og 

Sveri ge. Noen forskjeller er det, for 

eksempel at førskolelærere og rektorer i 

grunnskolen går på samme utdanning. 

Omfanget er likt, men i Sverige strekker 

de undervisningen over dobbelt så lang 

tid, nemlig tre år. Groth har tatt med seg 

ideen om spaning fra den svenske utdanningen. 

På hver samling holder RØST 

en økt med "spaning" av hva som er nytt 

på utdanningsfeltet – både fra myndigheter 

og massemedier. 

Noen av samlingene holdes på lærestedene 

som er representert i sam arbeidet, 

og noen holdes på hotell. I tillegg til de 9 

samlingene arrangerer RØST et internasjonalt 

sommerkurs av 5 dagers varighet. 

Dette holdes i Danmark og for e- 

lesere vil være både norske og 

internasjonale kapasiteter innenfor skoleledelse, 

som for eksempel Peter Mortimer, 

Louise Stoll og Thomas Nordahl. 

Arbeidsformer 

Studentene er satt sammen i stabile 

læringsgrupper på 7 til 8 personer i hver. 

Gruppene er satt sammen på tvers av 

skoleslag. Her blir det nettverksbygging, 

og skolelederne blir godt kjent med 

hverandre. Hver gruppe har sin prosessveileder. 

Gruppa kan drøfte problemstillinger 

fra egen arbeidsplass, de har 

refleksjonsøkter etter teori, og det er 

diskusjoner i gruppa før tilbakemelding 

til plenum. Alle læringsgruppene velger 

dessuten en representant til et studieråd. 

På samlingenes andre dag evaluerer 

gruppene opplegget, og gjennom representanten 

i studierådet får de RØSTansvarlige 

både positive og kritiske 

tilbakemeldinger. Disse kommenteres i 

plenum dagen etter. – Det må være 

takhøyde for å ta opp utfordringer, samstemmer 

Mekki, Hagen og Groth. De 

ser dette som en sikkerhetskontroll for å 

videreutvikle og bygge kvalitet. Dessuten 

tenker de eksemplarisk med en slik 

metodikk; det er viktig å lage møteplasser 

og systemer for å komme med positive 

og negative tilbakemeldinger. 

– Vi tilpasser for øvrig arbeidsform etter 

tema. På marssamling drøftet skolelederne 

ressursbruk og da sitter de i skolegrupper. 

På maisamlingen skal vi ha 

paneldebatt med tema skolen som 

arbeidsgiver, forteller Mekki. Da 

in viterer RØST representanter fra fagforeninger 

og skoleeiere. 

To av studentene på RØST 

John David Holt har vært assisterende 

rektor på Skarnes videregående skole i 

fire år. Han fikk tilbud av Hedmark 

fylkeskommune om å søke seg til RØST. 

– Det er jus og økonomi som har vært i 

fokus til nå, lederbiten kommer mer 

etter hvert, sier Holt. Han er veldig 

fornøyd med opplegget så langt.– Vi har 

fått godt innsyn i gjeldende lovverk – og 

denne kunnskapen kan en benytte seg 

av ukentlig. Det er viktig å bli gjort oppmerksom 

på en del formelle krav, men 

samtidig får jeg også en bekreftelse på at 

skolen praktiserer juridiske spørsmål på 

en god måte. I økonomidelen er det fint 

å få et samfunnsøkonomisk perspektiv 

på skolen. Det er viktig å se skolens 

Johan David Holt, som er assisterende rektor på Skarnes videregående skole, og Line 

Marie Refsdal, rektor på Klovholt oppvekstsenter, er veldig fornøyd med opplegget på 

RØST så langt i studiet. 


19

nytte i samfunnet utenom egne budsjetter. 

Dahl sier at arbeidet i læringsgrupper 

ser lovende ut, men at de ikke har funnet 

formen helt enda. De er på vei til å 

danne gode nettverk. Han peker på at 

de har et felles rom på Fronter hvor de 

kan utveksle informasjon og se på 

hverandres arbeid. – Jeg har kommet i 

gang med skoleutviklingsprosjektet og 

har jobbet med å forankre det i personalet 

på min skole. Her kan jeg bruke en 

del av teorien fra studiet til støtte i dette 

arbeidet. Dahl ser det som en styrke for 

programmet at det er skoleledere fra forskjellige 

skoleslag som deltar. – Vi 

ønsker ofte å legge vekt på hvor forskjellige 

vi er, men innen skoleutvikling har 

vi felles utfordringer. 

Line Marie Refsdal er rektor på 

Klovholt oppvekstsenter, men er fra 

neste skoleår tilsatt ved Lunde 

barneskole i Skien. Hun forteller at 

Skien kommune har en ambisiøs satsing 

på skolelederutdanning nå – med hele 9 

som tar rektorutdanning. 8 av dem går 

på samme program som Refsdal. Hun 

hadde RØST som førsteprioritet da hun 

søkte og er så langt veldig fornøyd med 

studiet og foreleserne. Det er god sammenheng 

mellom teorien som presenteres 

og hverdagen på jobben. Det gir 

også en glimrende anledning til å utveksle 

erfaring med andre skoleledere. Refsdal 

sier hun er fornøyd med blanding av 

skoleslag i læringsgruppene. Hun sitter i 

studierådet, og det er en nyttig 

møteplass. Hun opplever at de som er 

ansvarlige for studiet er tydelige og 

ambisiøse – og lytter til innspill. 

– Det er en utfordring når det gjelder 

tid. Studier ved siden av full jobb er krevende. 

Helgene går med til å lese, sier 

Refsdal. Men hun skynder seg å legge 

til: – Det er verdt det. Jeg ønsker mer 

formell kompetanse! 

Refsdal ser at det kan være nyttig for 

nettverksbygging at noen av samlingene 

er lagt til hotell, men sier hun mister litt 

av "studiefølelsen" og savner ressursene 

som er tilgjengelig i høyskolemiljøene. 

Heldigvis er det en miks mellom undervisningsmiljøer, 

og de skal ha samlinger 

på alle institusjonene som er representert 

i programmet. n 

HUMOR PÅ ALVOR 

Jakob-Øyvind Reinertsen – humorolog – og skoleleder – har i 

mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom 

oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. 

opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og 

for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som kurs- og 

foredragsholder. (E-post: jaoreine@online.no) 

I min første periode som skoleleder, som 

rektor på en ungdomsskole, hvor jeg også 

hadde litt undervisning, kom ei jente bort 

til meg etter en time og ville fortelle meg en 

vits. Den viste seg å være såpass grov at jeg 

ikke helt klarte å ”gi meg hen”. 

Da sa hun til venninna, som sto ved siden 

av henne: - Rektor har ikke humor. 

Venninna svarte: - Jo, han har det, men 

ikke sånn som oss. 

Etter å ha reflektert litt over hendelsen 

kom jeg til at jeg egentlig burde være 

rimelig fornøyd, både med å bli tilkjent en 

viss porsjon humor, i hvert fall av den ene, 

og med i tillegg å få en viss aksept på at det 

går an å ha forskjellig humor. 

For det handler vel mye om dette: Forskjellige 

mennesker har forskjellig 

humor, avhengig av hvem en er og hvor 

en befinner seg, for eksempel mht til 

personlighet, bakgrunn, regional og 

kulturell tilhørighet, livsfase og livssituasjon. 

Og hvis en selv forsøker seg som vitseeller 

historieforteller, oppdager en fort 

at reaksjonene kan være ganske så forskjellige 

etter hvor en er. Det blir derfor 

tilsvarende viktig å gjøre utvalg i forhold 

til hvem en er sammen med eller 

forholder seg til. 

Det samme gjelder selvsagt også for 

selve vinklingen på humorkommunikasjonen, 

enten den skjer gjennom vitseog 

historiefortelling eller på andre 

måter, for eksempel gjennom replikker 

eller kommentarer. 

Dette handler igjen om flere ting: 

For det første vil jo mottakers utbytte av 

og reaksjoner på humorutspill være 

avhengig av hva humorutspillet gjør 

med dem: I hvor høy grad gir det dem 

den gode, mentale avslappingen? 

Eller: I hvor høy grad treffer det som 

sendes noe sentralt hos dem, i hvilken 

utstrekning gir det dem en viss opplevelse 

av gjenkjennelse og samtidig 

kanskje også visse utfordringer eller et 

insitament til å reflektere videre på det 

de har mottatt? 

Videre sier det som serveres av humor 

ofte ganske mye om avsenders ståsted og 

vinkling på tingene og noen ganger også 

om avsenders intensjoner. 

Det er også nokså udiskutabelt at den 

humoren som møter en i et arbeidsmiljø 

sier ganske mye om klimaet og om hva 

en kan vente seg av miljøet i andre sammenhenger. 

Fra et ledelsessynspunkt oppstår det 

dermed spennende og utfordrende paralleller. 

For det er vel dette det ofte 

dreier seg om: I hvilken grad klarer jeg 

som leder å tone meg inn hos dem jeg 

kommuniserer med og skal forsøke å 

vinne for de gode sakene? Og dette: Hva 

sier min måte å kommunisere på – og 

det jeg kommuniserer – om meg som 

leder og om mine intensjoner? 

Som jeg også tidligere har understreket, 

er det på ingen måte naturlig for alle 

ledere å opptre som historiefortellere 

eller vitsemakere, og heller ikke alle er 

utstyrt med evnen til å fremsi den 

slående replikken eller kommentaren, 

selv om det for mange nok i noen grad 

kan hjelpe å øve seg litt. Men som leder 

møter en i alle fall humoren som en viktig 

del av kulturen i egen bedrift - også 

et eventuelt fravær av den livgivende og 

oppkvikkende humoren kan være en del 

av dette bildet – og måten en forholder 

seg til dette på, vil være viktig i forhold 

til det en er satt der til å få til. 

Og jo større prestasjonstrykket blir på 

lederen og på de som ledes, jo viktigere 

blir det at humoren tas på alvor, både 

med de positive muligheter og de fallgruber 

den har i seg. 


På Våler ungdomsskole har de et flott 

auditorium. Her sitter kommunalsjef 

Ole Frode Mikkelsgård og rektor Willy 

Fengsrud. 

– Både den teoretiske 

forankringen, systemets 

oppbygging og helhetsforståelsen 

som driver 

arbeidet vektlegger 

utviklings perspektivet, 

sier kommunalsjef 

Mikkelsgård om Våler 

kommunes egenutviklete 

datasystem iKvalitet. 

Internkontroll 

og kvalitetsutvikling 


I fjor var det tilsyn med om kommunene 

hadde et forsvarlig system for vurdering 

av om kravene i lover og forskrifter ble 

overholdt. Opplæringslovens paragraf 

13-10 krever dessuten at det sikres en 

oppfølging av disse vurderingene. Våler 

kommune i Solør fikk påtrykk fra 

Fylkesmannen om å forbedre sitt system 

og øke kvaliteten på tilpasset opplæring 

etter dette tilsynet. – Noen fordeler er 

det å være i en liten kommune. Den er 

oversiktlig og alle kjenner alle. Vi har 

kompetente folk på IT og kan jobbe 

effektivt. Vi bestemte oss for å utvikle 

vårt eget system for kvalitetsutvikling, 

forteller kommunalsjef for oppvekst og 

kultur Ole Frode Mikkelsgård. Det er 

nå utarbeidet en prototyp som er 

utprøvd i skolene. – Dette ser meget 

lovende ut, sier Mikkelsgård. 

Utviklingsorientert 

Det er utfordrende å få til en kontinuerlig 

forbedring og utvikling. Kommunen 

skal ivareta myndighetskrav, ledernes 

behov for beslutningsgrunnlag og 

medarbeidernes behov for støtte. Det er 

viktig å få til en samhandling mellom 

politisk og administrativt nivå – og 

ivareta innbyggernes behov. – Vi har ei 

utviklingsorientert virksomhetsledergruppe 

i kommunen så vi har gått offensivt 

til verks. Hva trenger vi? Hva kan vi 

løse sjølv? Vi må utvikle et kvalitetssytem 

som gjelder for alle virksomhetene. Man 

er blant annet nødt til å ha grundig 

dokumentasjon for å ha best mulig 

beslutningsgrunnlag. Vi må ha en effektiv 

internkontroll for å sikre kvalitet og 

levere best mulig tjenester, sier en engasjert 

kommunalsjef. Han føyer til at det 

er et absolutt krav at systemet skal være 

til hjelp for den enkelte ansatte i hverdagen. 

Det skal for eksempel gi konkret 

hjelp til lærerne når det gjelder spesialundervisning. 

CAF-modellen 

Våler har tatt utgangspunkt i en modell 

som er utviklet på europeisk nivå, den 

såkalte CAF-modellen (Common 

Assessment Framework). Den er en felles 

europeisk innfallsvinkel til kvalitetsutvikling. 

Den består av et sett med 

virkemidler; gjennom lederskap og 

medarbeidere, strategi og planlegging, 

partnerskap og ressurser skal en få til 

gode prosesser. Dette skal gi definerte 

resultater som igjen skal bringe med seg 

innovasjon og læring. De ser for seg en 

"læringssirkel" med planlegging, utføring, 

vurdering og iverksetting. Den 

tekniske plattformen som de har utviklet 

systemet ut i fra er Microsofts Share- 

Point – og de har også brukt under- 


21

Våler ungdomsskole er et flott og moderne skolebygg 

leverandører til noen moduler. Systemet 

har fått navnet iKvalitet, og det er lagt 

opp slik at det blir en forlengelse av 

intranettet og er enkelt tilgjengelig. Det 

er web-basert og fullt integrert med 

Microsofts programmer. Her skal brukerne 

få en helhetlig planoversikt og et 

årshjul som er integrert i egen kalender. 

Det blir en samlet og helhetlig framstilling 

av resultater som kan brukes 

som verktøy for organisasjonsanalyse. 

– Til gangen i systemet er rollestyrt, det 

vil si at den enkelte får se det en skal se 

ut i fra den rolle man har, forteller 

Mikkelsgård. 

underveisvurdering, kartlegging, lovverk, 

skjema, veiledning osv. Her ligger 

også planoversikt for spesialundervisningen. 

I Årshjulportalen ligger aktiviteter 

på forskjellig nivå; kommunalt, 

skolenivå, lærer- og elevnivå. – Her ligger 

det også inne skolebesøk for politikerne. 

Vi må invitere dem inn og tilrettelegge 

for bedre kunnskap om skole, 

sier Mikkelsgård. – I utviklingsplanene 

skal man være så konkret som mulig og 

målsettingene skal være målbare. Disse 

danner utgangspunkt for ledersamtalene. 

I Resultatportalen finner en for 

eksempel oversikt over resultatene på 

nasjonale prøver og resultater av elev - 

undersøkelser og lærerundersøkelser. 

Portaler 

En skal altså møte en samlet oversikt 

over planer, årshjul og resultater for den 

enkelte virksomhet når en logger seg på 

iKvalitet. i Planportalen finner en for 

eksempel de kommunale planene, etiske 

retningslinjer, person- og informasjonssikkerhet. 

Det er fire hovedpilarer i portalen 

når det gjelder utvikling og planer; 

elever, medarbeidere, samfunn/beredskap 

og ledelse/økonomi. Innenfor 

elevpilaren finner en dokumentasjon på 

rutiner for overgang mellom skoleslag, 

Kurs for 

Tillitsvalgte/Medlemmer 

Trinn 1: Grunnkurs 1.–2. september 2011 

Sted: Quality Airport Hotel Gardermoen 

Kursinnhold: 

Kurset tar for seg hovedavtalen, hovedtariffavtalen, styringsrett, 

informasjon om YS og NSLF, forventninger og praktiske råd til tillitsvalgte. 

Kostnader: 

Forbundet sentralt dekker den enkeltes reise og opphold. 

Påmelding (bindende): Mette Sæthre (msa@nslf.no). 

Frist fredag 24. juni 

På skolen er en stor og flott avdeling for diverse formingsfag. 

– Vi har tro på at dette systemet ivaretar 

relevante krav i lover og forskrifter og at 

det representerer et innovativt perspektiv 

på kvalitetsutvikling, avslutter kommunalsjef 

Mikkelsgård. n 

Våler ungdomsskole 

I Våler kommune i Solør er det 

omtrent 3800 innbyggere. Kommunen 

ligger i Hedmark fylke. Jordbruk og 

skogsdrift er viktige næringsveier. 

Kommunen har tre barneskoler og en 

ungdomsskole. Ungdomsskolen er ny 

og flott og ligger tett ved Glomma. 

– Den ble åpnet høsten 2009, forteller 

rektor Willy Fengsrud. Rundt 140 

elever går på denne skolen, og den er 

godt rustet med teknisk utstyr. Et flott 

auditorium står også til disposisjon for 

lokalbefolkningen og uteområdene 

inkluderer både idrettsplass, ballbinge 

og skøytebane. Skolen er organisert i 

baser med flek sible romløsninger. 


Ansvaret for vurderingsgrunnlag i fag 

På vår ungdomsskole er vi stadig oppe i den situasjon at en elev har såpass mye fravær gjennom 

skoleåret at det er vanskelig å sette fagkarakter. Kan for eksempel en elev som har vært 

fraværende gjennom hele året kreve en ekstraordinær prøve som gir læreren grunnlag for 

vurdering rett før standpunktkarakteren fastsettes? Finnes det konkrete retningslinjer for hvor 

langt lærerens tilretteleggingsplikt og ansvar for å gi vurdering går i slike tilfeller? 

Ansvaret for å skaffe grunnlag for 

vurdering i fag er regulert i forskrift til 

opplæringsloven § 3-3 tredje ledd, og 

forståelsen av denne bestemmelsen er 

nærmere utdypet i rundskriv Udir-1- 

2010. 

Det klare utgangspunktet er at læreren og 

eleven har et gjensidig ansvar for at 

læreren skal ha grunnlag for å vurdere 

elevens kompetanse i det enkelte faget. At 

ansvaret er gjensidig, innebærer at rekke - 

vidden av lærerens ansvar må avveies mot 

elevens rettigheter og plikter. 

Læreren skal så langt det er mulig skaffe 

tilstrekkelig grunnlag for å vurdere 

kompetansen til eleven, også dersom 

stort fravær gjør dette vanskelig. Hvor 

omfattende plikt læreren har må vurderes 

konkret i det aktuelle tilfellet. Som et 

minstekrav må det være tydelig at læreren 

har lagt forholdene til rette slik at eleven 

har mulighet til å delta i opplæringen på 

en slik måte at vedkommende har fått 

mulighet til å vise kompetansen sin. 

Eleven har på sin side plikt til å møte opp 

og delta aktivt i opplæringen, slik at 

læreren får vurderingsgrunnlag til å sette 

fagkarakter. Bestemmelsen skal altså 

forstås slik at eleven ikke bare har 

rettigheter, men også plikter knyttet til 

vurderingen. Dersom ikke eleven møter 

opp og deltar i opplæringen ved å være til 

stede på prøver, levere oppgaver og 

lignende, kan dette føre til at læreren ikke 

har et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. 

Stort fravær kan med andre ord føre til at 

læreren ikke får satt fagkarakter. 

Alt fravær kan ha innvirkning på om 

læreren har grunnlag for vurdering eller 

ikke. En elev som har hatt mye fravær 

gjennom hele året har ikke automatisk 

krav på en stor prøve som gir læreren 

grunnlag for vurdering like før standpunktkarakteren 

skal fastsettes. Bakgrunnen 

for fraværet vil ha betydning for hvor 

langt lærerens tilretteleggingsplikt går i 

denne sammenheng. Dreier det seg om 

dokumentert fravær, som for eksempel 

sykdom, skal læreren strekke seg langt for 

at eleven skal få mulighet til å vise sin 

kompetanse. Tilretteleggingsplikten 

strekker seg ikke like langt dersom 

fraværet skyldes skulk. I sistnevnte tilfelle 

vil ikke eleven ha oppfylt sin egen plikt 

til å møte opp. 

Bestemmelsen gir ikke eleven rett til å 

forhandle om når og hvordan vurderingen 

skal gjennomføres. Dette er helt og 

holdent opp til læreren. Mener læreren å 

ha tilstrekkelig grunnlag for vurdering i 

de kompetansemålene som for eksempel 

en manglende innlevering var knyttet til, 

er det innenfor lærerens handlingsrom å 

si at det foreligger vurderingsgrunnlag. 

Skoleeier har imidlertid ikke anledning 

til å sette opp en prosentvis grense for 

hvor mye fravær en elev kan ha før 

grunnlag for vurdering ikke er til stede. 

Vurderingen av om det foreligger 

tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å 

sette karakter skal være konkret og 

skjønnsmessig basert på om eleven har 

vist kompetansen sin i de samlede 

kompetansemålene. 

Konklusjonen er etter dette at lærerens 

plikt til å gi vurdering må holdes opp 

mot hvilken vekt det skal legges på 

elevens store fravær. En slik avveining må 

foretas ut fra de samlede momentene i 

hver enkelt sak, der blant annet årsaken 

til fraværet vil være av betydning. I tillegg 

er det viktig at skolene sikrer en så lik 

praksis som mulig i slike saker. 

Forslag om endring i forskrift 

til opplæringsloven § 3-3 

tredje ledd 

Utdanningsdirektoratet har sendt ut på 

høring et forslag om endring i den 

nåværende forskriftsbestemmelsens 

ordlyd. Ordlyden er blitt kritisert for å 

være for streng i sin omtale av læreres 

plikt til å skaffe seg vurderingsgrunnlag 

når elever har stort fravær. Mange elever 

har også feilaktig tolket bestemmelsen dit 

hen at de har en utstrakt rett til ekstraordinære 

vurderingssituasjoner når de har 

vært mye fraværende i opplæringen. 

Høringsforslaget innebærer ingen 

realitetsendring, men en presisering av at 

ansvaret for vurderingsgrunnlaget er 

gjensidig, samt at elever ikke har en 

ubetinget rett til ekstraordinære vurderingssituasjoner 

etter mye fravær. 

Frist for innsending av høringsuttalelser 

til Utdanningsdirektoratet er 23. juni 

2011. 

For Skolelederen 


23

Returadresse: 

Norsk Skolelederforbund, Lakkegata 21,187 Oslo 

Hvorfor har SMART Board over 

80%* markedsandel i Norge 

*Kilde: FutureSource Consulting 


80%* markedsandel i Norge 

SMART Board - best på garanti og kvalitet 


- Det finnes i dag over 16.000 SMART Board tavler plassert i norske møterom og klasserom. 

- 15 år gamle *Kilde: tavler FutureSource er fortsatt Consulting i bruk, oppdatert med dagens programvare. 

- SMART Board kan 80%* også brukes som markedsandel en vanlig whiteboard. i Norge 

- De *Kilde: 6 største FutureSource kommunene Consulting 

SMART i Norge Board har valgt SMART - best Board på på garanti grunn av tavlens og kvalitet overlegne kvalitet. 

- Det gis 5 års garanti på hele produktet! 


- 15 år gamle SMART tavler er fortsatt Board i bruk, - oppdatert best med på dagens garanti programvare. og kvalitet 

SMART - Board Board kan også brukes - best som en vanlig på whiteboard. 

og innhold 


- På - De 6 største kommunene i Norge har valgt SMART Board på grunn av tavlens overlegne kvalitet. 

- en 15 SMART år gamle Board tavler kan er fortsatt du bruke i bruk, alle oppdatert program med du har dagens på din programvare. PC, Mac eller Linux maskin. 

- Det gis 5 års garanti på hele produktet! 

- Store - SMART norske Board innholdsleverandører kan også brukes som som en utvikler vanlig whiteboard. digitale læremidler benytter SMART Board 

(Gyldendal, - De 6 største Aschehoug, kommunene SMART Fagbokforlaget, i Board Norge har valgt - TV2 best SMART med på fler). Board programvare på grunn av tavlens og overlegne innhold kvalitet. 

- Programvaren - Det gis 5 års garanti på hele produktet! 

- På en Notebook SMART Board følger kan du med bruke alle alle SMART program produkter, har på og din inneholder PC, Mac eller 8000 Linux pedagogiske maskin. klipp art 

elementer. - Den Store norske innholdsleverandører portal smartskole.no som har utvikler over digitale 7500 medlemmer læremidler benytter over SMART 500 Board tilgjengelige undervisningsfiler 

SMART 

(Gyldendal, laget av Aschehoug, og for 

Board 

lærere. 

- best på programvare og innhold 

Fagbokforlaget, TV2 med fler). 

- På en - SMART Programvaren Board Notebook kan du bruke følger alle med program alle SMART du har produkter, på din PC, og inneholder Mac eller Linux 8000 pedagogiske maskin. klipp art 

- Store elementer. norske innholdsleverandører Den SMART norske portal Board smartskole.no som utvikler - har digitale best over 7500 læremidler på medlemmer opplæring 

benytter og over SMART 500 Board tilgjengelige undervisningsfiler 

Aschehoug, laget av Fagbokforlaget, og lærere. TV2 med fler). 

(Gyldendal, 

Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter på interaktive tavler. Vi er sertifisert kurssenter 

- Programvaren Notebook følger med alle SMART produkter, og inneholder 8000 pedagogiske klipp art 

og teknisk senter som kun jobber 

elementer. Den norske portal SMART med SMART 

smartskole.no Board Board 

har over - best og relaterte 

7500 medlemmer på produkter. opplæring Våre kursholdere har 

og over 500 tilgjengelige undervisningsfiler 

Interactive laget Norway av og for er Norges lærere. ledende kompetansesenter på interaktive tavler. Vi er sertifisert kurssenter 

pedagogisk bakgrunn og erfaring fra skoleverket. Vi tilbyr kurs på alle nivåer ute på din skole! 

og teknisk senter som kun jobber med SMART Board og relaterte produkter. Våre kursholdere har 


SMART Board - best på opplæring 

Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter på interaktive tavler. Vi er sertifisert kurssenter 

og teknisk senter som kun jobber med SMART Board og relaterte produkter. Våre kursholdere har 


Har du lyst til å prøve en SMART Board? Kontakt oss på tlf. 67 51 99 20 eller post@inter-active.no 


Norges ledende kompetansesenter for interaktive presentasjonsverktøy 

Norges ledende kompetansesenter for interaktive presentasjonsverktøy 


Philip Norges Pedersensvei ledende 1 - 1325 kompetansesenter Lysaker - tlf 67 51 for 99 interaktive 20 - presentasjonsverktøy 

Philip Pedersensvei 1 - 1325 Lysaker - tlf 67 51 99 20 - www.smartskole.no - www.smartboard.no

Nr.4 - Skolelederforbundet

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Nr.4 - Skolelederforbundet

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?