Nr.7 - Skolelederforbundet

Nr. 7 

September 2007 • www.nslf.no 

Jubileumsnummer 

NSLF 30 år

Solveig Hvdidsten Dahl har vært 

forbundsleder siden 2006. 

Jubileumsintervju med 

forbundslederen 

Hvor lenge har du vært medlem? 

– Jeg ble tilsatt som inspektør i 1995 i 

Skien kommune. Etter kort tid ble jeg 

bedt om å fungere som rektor fordi daværende 

rektor var politisk engasjert. Da 

han ble valgt som varaordfører ble stillingen 

etter hvert lyst ledig, og jeg ble 

tilsatt i vikariatet. I løpet av denne tiden 

ble det naturlig å avslutte mine verv i det 

som den gang het Norsk Lærerlag og i 

1997 ble jeg medlem av Norsk Skolelederforbund. 

Jeg er faktisk 10-års jubilant 

i år! 

Hvorfor meldte du deg inn? 

– Som sagt hadde jeg i mange år vært 

medlem og hatt verv lokalt i Norsk 

Lærerlag. Da jeg ble skoleleder fikk jeg 

jo etterhvert god kontakt med øvrige 

skoleledere i kommunen. Noen av dem 

var allerede medlemmer av Norsk Skolelederforbund 

og de satte i gang en liten 

”sjarmoffensiv” overfor oss som var 

ferske ledere. 

Uavhengig av dette erfarte jeg jo allerede 

etter kort tid som skoleleder at det 

å skulle ta fullt lederansvar var noe helt 

annet enn det å være lærer. Ikke minst 

overbeviste min erfaring med leder og 

ansatte i samme klubb meg om at som 

leder i skolen ville jeg være best tjent 

med å være medlem i en annen organisasjon 

enn de jeg var satt til å lede. Det ble 

for øvrig enklere også for lærernes tillitsvalgte 

fordi de kunne slippe samtidig å 

skulle ivareta begge parter. 

Når en har mulighet til å være medlem 

av en organisasjon som helt og fullt 

bruker sine ressurser til det som angår 

ledelse av oppvekst og utdanning, bør 

det ikke være noe vanskelig valg. Jeg har 

i alle fall aldri angret på det valget! 

Hvilke gleder og utfordringer møter du 

som forbundsleder? 

– Som forbundsleder møter jeg mange 

interessante, positive og dyktige skoleledere. 

Vervet gir meg også anledning til 

å møte beslutningstakere og andre representanter 

for skole- og oppvekstsektoren 

som jeg lærer mye av. I tillegg får jeg delta 

på mange ulike arenaer i inn- og utland 

der ledelse og oppvekst og utdanning 

er tema. 

Det å lære tillitsvalgtapparatet vårt 

bedre å kjenne og få møte alle de dyktige 

og engasjerte tillitsvalgte rundt om i landet 

gir også både energi og utvidet kunnskap 

om hvor kompleks og utfordrende 

lederjobben er. Men også hvor mye glede 

den kan gi! 

Utfordringer er det naturligvis også 

nok av. Det å skulle uttale seg på vegne 

av medlemmer med så ulike ”virkeligheter” 

og fremme krav og synspunkter 

som ivaretar alle de ulike behovene, er 

en kunst. Jeg setter derfor stor pris på 

innspill fra medlemmer, invitasjon til å 

besøke skoler eller lokallag eller få delta 

på andre arenaer der jeg kan få innsikt 

og kunnskap om de utfordringer lederne 

står overfor. 

Og sist, men ikke minst, er jo anledningen 

til å være med å påvirke ledernes 

lønns- og arbeidsvilkår og å utvikle 

lederrollen både spennende, krevende 

og morsomt! 

Hvilke er de viktigste sakene forbundet 

jobber med nå for tida? 

– Alt som angår medlemmenes lønns- og 

arbeidsvilkår er naturligvis svært viktig. 

Her pågår det mye arbeid gjennom hele 

året. Vi går inn i et år med hovedtariffoppgjør 

og forberedelsene er så smått i 

gang. Ellers er skolering av tillitsvalgte en 

prioritert oppgave, og vi er svært spente 

på om vårt nye tillitsvalgtprogram vil vise 

seg effektivt og til nytte for de lokale 

tillitsvalgte. 

Utover det er vi opptatt av skolelederkompetanse 

og spesielt alle politiske signaler 

om behov for formell skolelederutdanning 

følger vi nøye med på. 

Vil du sende en jubileumshilsen til medlemmer 

og tillitsvalgte? 

– Jeg ønsker alle våre medlemmer hjertelig 

til lykke med 30 års-jubileet. Forbundet 

har siden starten i 1977 vokst seg 

sterkt; mye takket være dyktige og engasjerte 

tillitsvalgte. Jeg ønsker derfor spesielt 

å sende en hilsen til alle våre tillitsvalgte 

gjennom 30 år som har gjort og 

fremdeles gjør en uvurderlig innsats til 

det beste for medlemmene våre. 

I dag regnes Norsk Skolelederforbund 

med på arenaer der skoleledelse står på 

dagsorden; jeg skal gjøre mitt beste for et 

fortsatt livskraftig forbund! n 

Skolelederen • 7-07

I N N H O L D 

n 2 Intervju med 

forbundslederen 

n 4 Stifteren 

n 5 Gratulasjoner og 

forbundshistorie 

n 12 Torill på kontoret 

n 14 Livsløp, utviklingstrekk 

og utdanningsvalg 

n 16 En verden av muligheter 

n 17 Fanget på Internett 

n 20 YS-Ung 

n 21 Gavnos 

n 22 Elevombudet i Telemark 

n 24 På forbundssiden 

n 26 Spørrespalten 

Skole LEDEREN 

30 år ”med fremtiden i våre hender” 

Stort ansvar hviler på lederne i oppvekst- og opplæringssektoren. 

Det er vel ikke å overdrive å si at de er blant 

Norges viktigste ledere! Hver dag har nemlig disse lederne 

ansvar for at forholdene ligger best mulig til rette for barn 

og unges faglige og personlige utvikling; barn og unge 

som skal forberedes på å skape og ta hånd om sitt eget 

gode liv – og samtidig sikre at samfunnet videreutvikles i riktig retning. 

Ansvaret for utvikling av den gode skole der lærerne sikres tilstrekkelig og god kompetanse, 

har utviklende og raust arbeidsmiljø med gode rammer for sitt arbeid, der elever og foresatte 

sikres reell medvirkning og skolens menneskelige og materielle ressurser utnyttes optimalt 

slik at elevene får et opplæringstilbud tilpasset evner og forutsetninger, hviler på ledelsen. 

Viktigere oppgave finnes knapt! Vi kan jo faktisk si at vi har ”fremtiden i våre hender”! 

I 30 år har Norsk Skolelederforbund eksistert som selvstendig forbund. Gjennom disse 

årene har forbundet naturligvis gjennomgått ulike endringer. Fra i den første tiden å omfatte 

skolesjefer, er målgruppen etter hvert utvidet til å gjelde alle ledere i oppvekst- og 

opplæringssektoren. Det innebærer at vi i dag organiserer ledere på de fleste nivå i kommuner 

og fylkeskommuner. Blant våre mer enn 2100 medlemmer finner vi mange typer ledere 

i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, barnehagestyrere, SFO-ledere, 

skolesjefer og andre ledere på skoleeiernivå. Også ledere i musikk- og kulturskoler, i private 

skoler, statlige kompetansesentra, forsvaret, departement og direktorat er organisert i vårt 

forbund. 

Skal NSLF ha mulighet til å overleve, må det ha både evne og vilje til omstilling og endring. 

Det innebærer at forbundet tolker signaler fra medlemmene og omgivelsene for å tilpasse 

forbundets politikk og virksomhet til de krav og forventninger det til enhver tid stilles overfor. 

Å ha ”levd” et langt liv har mange fordeler. Vi håper at vi ved å forene kunnskap og erfaring 

tilegnet gjennom 30 år, sammen med et fremtidsrettet og løsningsorientert blikk, fremstår 

som en solid og effektiv 30 åring som gjør sitt ytterste for å ivareta medlemmene best 

mulig. 

NSLF har i 30 år arbeidet for å sikre at ledernes retts- og arbeidsforhold ivaretas og at medlemmenes 

syn i opplæringspolitisk sammenheng fremmes. Dette vil også i tiden som kommer 

være prioriterte oppgaver for forbundet! Jeg vil med dette gratulere forbundet med 30 

år og håper på fortsatt vekst og positiv utvikling! 

Skolelederen 

Nr. 7 – 2007 – 22. årgang 

Norsk Skolelederforbund er 

medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. 

Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks 

ISSN 082-2062. 

Utgivelsesplan 2007: 

nr materialfrist utgivelse 

Utgiver: 

Norsk Skolelederforbund 

Lakkegata 21, 0187 Oslo 

Tlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10 

E-post: nslf@nslf.no www.nslf.no 

Ansvarlig redaktør: 

Tormod Smedstad 

tlf. 24 10 19 16 

E-post: tsm@nslf.no 

Sats og trykk: 

Merkur-Trykk AS 

Tlf: 23 33 92 00 

Signerte artikler avspeiler ikke 

nødvendigvis forbundets mening, og 

står for forfatterens egen regning. 

Annonser: 

Lars-Kristian Berg 

Brugata 14, 6. etg – 0186 Oslo 

Tlf: 22 17 35 23 – Fax: 23 16 34 31 

e-post: lars-kristian.berg@c2i.net 

8 04.10 18.10 

9 02.11 16.11 

10 03.12 17.12

I N T E R V J U 

Stifteren 

Arne Nesje er en av stifterne av Norsk Skolelederforbund. Nå er han 89 år, 

reiser jorda rundt og går ikke av veien for å oppsøke internettkafeer for å 

sende elektroniske lesebrev og digitale bilder. 

Intervju og foto: Tormod Smedstad 

Han stod oppført med e-post-adresse i 

medlemsregisteret. Jeg må innrømme at 

jeg stusset litt på det. Arne Nesje er snart 

90 år, men jeg tenkte jeg likevel fikk 

prøve å sende elektronisk forespørsel 

om intervju. Nesje var en av grunnleggerne 

av Norsk Skolelederforbund, og 

jeg ville gjerne intervjue han i forbindelse 

med vårt 30-årsjubileum. Så fikk 

jeg da også elektronisk svar på tiltale: 

dagen etter kom en e-post med beskjed 

om at han for tiden var på reise til Bergen. 

Snart skulle han til Armenia – så vi 

fikk prøve å legge intervjuet innimellom 

dette. Du verden! 

– E-post er en fin måte å holde kontakten 

med hjemlandet og familien på 

når jeg er ute og reiser. Jeg er ikke så avansert, 

men jeg lærte meg dette for fem 

år siden. Jeg har også skrevet reisebrev 

og sendt digitale bilder til lokalavisen fra 

diverse internettkafeer, forteller Nesje. 

Han har virkelig reist jorda rundt og 

tilbringer som regel vintersesongen 

utenlands. Etter at han ble pensjonist 

har han gjennomført italienskkurs og 

spanskkurs for bedre å kunne kommunisere 

med folk på reisene sine, til blant 

annet Latin-Amerika, Thailand, Sør-Afrika 

og Sri Lanka. For å nevne noen av 

reisemålene. Et øyeblikk blir jeg mer 

fristet til å høre mer om reisene enn om 

det jeg egentlig har kommet for å snakke 

om. 

Hvordan startet det hele med Norsk 

Skoleederforbund? 

– Det begynte jo i 1977. I forbindelse 

med overgangen til 9-årig skole reagerte 

jeg på ressursfordelingen som oppstod i 

en kamp mellom organisasjonene. Lektorlaget 

forlangte at lærerne på ungdomstrinnet 

skulle beholde samme leseplikt 

som i realskole og gymnas, og 

barnetrinnet ble hengende etter. Spesialundervisningen 

ble svekket. Etter min 

mening ville det være best å ta problemene 

når ungene var små. Jeg skrev en 

artikkel i Aftenposten og Bergens Tidende 

som jeg kalte: ”Ein kløyvd skule” og 

argumenterte for at grunnskolen måtte 

ses under ett. Som skolesjef hadde jeg et 

helhetlig ansvar for at innføringen av 9- 

årig skole skulle bli bra. Det ble også 

vanskelig når Norsk Lærerlag krevde at 

skolesjefene, som medlemmer av NL, 

ikke kunne sitte i det kommunale utvalg 

som skulle forhandle med personalet. 

De hindret oss i å ivareta arbeidsgiverrollen. 

Det ble en lojalitetskrise for 

mange skolesjefer. 

Det var ikke lønn- og arbeidsforhold for 

skolesjefene som stod i fokus da tanken 

om en ny organisasjon dukket opp? 

– Nei, vi var i utgangspunktet ikke opptatt 

av å danne en organisasjon som 

skulle kjempe for bedre lønn eller bedre 

vilkår. Det var rein ideologi. Jeg var vel 

egentlig ikke noen organisasjonsmann 

heller, men opptatt av at skolen skulle 

bli så bra som mulig. Vi var 14 skolesjefer 

som møttes for å danne Norsk 

Skolesjeflag i Ål i 1977. Det lå jo ikke 

akkurat an til å bli en slagkraftig organisasjon 

i og med at medlemspotensialet 

ville være maksimum 450! Tanken om å 

utvide medlemsgrunnlaget dukket opp 

ganske raskt, og det ble ført diskusjoner 

om hvilke grupper en skulle åpne for. 

Organisasjonens navn var også debattert, 

og på den første ordinære generalforsamlingen 

i 1977 ble det endret til 

Skoleadministrasjonslaget – et navn 

som ble brukt til 1989. 

Du ble ikke sittende lenge i organisasjonens 

styre? 

– Nei, jeg var formann i interimsstyret, 

men likte vel egentlig ikke organisasjonsarbeid 

så godt. Jeg ble organisasjonens 

kontaktperson mot Kirke- og undervisningsdepartementet 

og redaktør for 

medlemsbladet. Jeg var opptatt av å markedsføre 

organisasjonen og tok også på 

meg oppgaven å arrangere seminar. Vi så 

det som viktig at det var klasse og kvalitet 

på disse. 

Nesje minnes et ”pek” fra sin redaktørtid 

i medlemsbladet der han redegjorde 

for at departementet hadde bestemt 

seg for å inndra den 38. uka og gi 

den tilbake til elevene. Han ble nedringt 

– historien gikk over hele landet. Ikke 

alle hadde lagt merke til at utgivelsesdatoen 

var 1. april! 

Dere hadde god kontakt med skolelederne 

i Sverige i starten? 

– Ja, vi hadde gode forbindelser med 

søsterorganisasjonen i Sverige den første 

tida. Vi fikk god hjelp og oppbakking 

derifra. – Det viste seg at det vi også 

hadde behov for et skolelederforbund. 


Jeg må si vi hadde en god stemning i 

organisasjonen, og det var også viktig at 

skolesjefene og skoleledere hadde et 

forum hvor de kunne søke støtte. Etter 

hvert begynte det også å komme inn en 

del personalsaker som vi måtte engasjere 

oss i. 

Hva synes du om organisasjonen slik 

den framstår i dag? 

– Jeg synes det ser ut som NSLF jobber 

godt. Det er viktig å motivere skolelederne 

til å våge å stå fram som ledere 

for sin bedrift. Det må være rom for litt 

personlighet og det å vise at man står for 

en sak. Da blir man lettere respektert 

som leder. 

Nesje møter for øvrig fortsatt på årsmøter 

i Akershus fylkeslag – og som 

æresmedlem var han også tilstede på 

siste landsmøte i 2005. – Jeg synes at 

medlemsbladet har blitt bedre, og jeg 

leser det hver gang. Kanskje kunne det 

vært litt mer engasjement i form av leserbrev, 

legger han til. 

Har du fortsatt kontakt med skolen? 

– Ja, det hender jeg reiser rundt på besøk. 

Jeg blir invitert på juletilstelning 

hvert år på Seiersten skole her i Drøbak 

– og der ivret jeg for at de skulle innføre 

en tradisjon med å spise pinnekjøtt. Det 

resulterte i at jeg ble kokk på denne tilstelningen! 

For øvrig må jeg si at jeg 

synes at skolepolitikken lokalt er god. 

Det legges ned en utrolig innsats for å få 

gode skoler. 

Det var uten tvil en sprek og oppegående 

89-åring jeg møtte på hjemstedet 

hans i Drøbak. Han ble tilsatt i Frogn i 

1957 som skoleinspektør og ble skolesjef 

i felleskommunen Frogn i 1962, da 

kommunene Drøbak og Frogn ble slått 

sammen. Han gikk av med pensjon for 

omtrent 22 år siden. – Hvis du hadde 

hatt bedre tid, skulle vi ha tatt oss en tur 

med sjarken, sier Nesje da jeg er i ferd 

med å avslutte intervjuet. Han tar seg 

ofte en fisketur, forteller han. Og sykkelen 

står klar til bruk rett utenfor døra. 

Og dagen før hadde han vært på en to 

timers miljømarsj med Frognmarkas 

venner for å demonstrere mot planene 

om å legge et industrianlegg inne i 

skogen. n 


NSLF – 30 ÅR! 

Ledelse og 

læring 

«Tiden fordrer altsaa med Nødvendighet, 

at der vides Meget, 

og Skolen maa altsaa ogsaa lære 

sine Elever Meget. Det gjælder 

derfor desto mere om, at det læres 

paa den rette Maade, saa at 

det ikke lægges hen som en død 

og ufrugtbar Skat, men derimod 

bliver til en levende Kundskab, 

der slaar varig Rod i Aanden og bærer Frugt for Livet.» 

Dette sitatet er hentet fra et sirkulære fra Kirkedepartementet 

til de lærde skolene i 1852. Mannen bak sirkulæret 

var Hartvig Nissen, og hans ord er minst like aktuelle i dag 

som de var i hans tid fordi de berører selve essensen ved 

skolens oppgave – å lære elevene kunnskaper som de har 

glede og nytte av hele livet. Dette er ikke noe som kommer 

av seg selv. Vi vet at læreren er det viktigste for elevenes læring, 

og at noe av det viktigste for gode lærere er den kultur 

skoleledelsen skaper. Derfor er gode skoleledere helt avgjørende 

for at elevene våre lærer og gis mulighet for å lykkes. 

Fra forskningen vet vi nå mye om hva som kjennetegner 

skoler som lykkes i sitt arbeid. Slike skoler kjennetegnes ved 

at de som arbeider der, er i stand til å identifisere og forstå 

utfordringene som deres skole står overfor. De har høye forventninger 

til hverandre, de samarbeider og lærer av hverandre, 

de er motiverte for å søke ulike løsninger og de er handlingsorienterte. 

Slike skoler har en ledelse som er i stand til å 

uttrykke klare mål for skolens arbeid og klare forventninger 

om at elevene skal lære. 

Jeg kan merke det nesten med en gang jeg setter foten 

innenfor en skole om de har en god ledelse og kultur for 

NSLFs historie i kortform: 

1977 1977 

Arne Nesje, 

formann 

interimstyret 

1977 

Petter Meinich, 

formann 

1977–1980 

1977 – 1980 

Tre skolesjefer, Arne Nesje, Ingvar Dybvik 

og Harald Toft inviterte til en samling 

i Ål i Hallingdal i juni 1977. En av 

årsakene til dette initiativet var en del 

skolesjefers misnøye med Norsk Lærerlag. 

På møtet i Ål møtte 14 skolesjefer og 

et interimstyre ble stiftet. Organisasjonen 

fikk navnet Norsk Skolesjefslag. 

Arne Nesje ble valgt til formann. Interimstyret 

fungerte fram til november 

1977. På den første generalforsamlingen 

i Oslo i 1977 ble Petter Meinich valgt til 

formann. Organisasjonens navn ble heftig 

diskutert, og det endelige vedtaket 

ble Skoleadministrasjonslaget, SAL. 

Spørsmålet om hvem som kunne bli 

medlemmer, ble viet stor oppmerksomhet. 

Konklusjonen ble at organisasjonen 

først burde konsentrere seg om personalet 

på skolestyrekontorene og dermed 

legge et grunnlag før medlemsgruppen 

ble utvidet. Det ble vedtatt at organisasjonen 

skulle legges under hovedsammenslutningen 

AF (Akademikernes Fellesorganisasjon). 

Medlemstallet pr. 1.1.81 var 44 og 

1.1.83 var tallet økt til 99. Et så lavt 

medlemstall førte til dårlig økonomi, 

men dugnadsprinsippet fungerte. Medlemmenes 

lønns- og arbeidsvilkår stod i 

fokus i den første perioden fra 1977 og 

til 1980. 

1980 – 1983 

Det første ordinære Landsmøte i SAL 

ble holdt 27. september 1980 i Oslo. 

Albert O. Førsund ble valgt til formann. 

Medlemsveksten ble et viktig tema, og 

det ble vedtatt at skolesjefer, skoleinspektører, 

rektorer, undervisningsinspektører 

og saksbehandlere ved skolestyrekontorer 

og skoledirektørkontorer 

kunne være medlemmer av SAL. Vedtaket 

la grunnlaget for en større medlemsvekst 

ved at det ble åpnet for medlemskap 

også for grunnskolens ledere. 

1983 – 1986 

Det andre ordinære landsmøte ble holdt 

30. september 1983 på Gjøvik. Albert 

O. Førsund ble gjenvalgt som formann. 

Fra midten av 1980-tallet var fylkeslagene 

under oppbygging i alle fylker. Det 

skjedde i takt med medlemsutviklingen 

– antall medlemmer pr. 1.1.86 var kommet 

opp i 180. En milepæl ble nådd i 

1984 da SAL ble medlem av AFs 13- 

gruppe. Denne sammenslutningen av 

flere primærforeninger fikk forhandlingsrett 

med NKS og kommunene. 

1986 – 1988 

Det tredje Landsmøtet ble avholdt i oktober 

1986. Knut Egeland ble valgt som 

leder. Formannstittelen ble erstattet med 


Kjære jubilant! 

læring; om skolen sprudler av stolthet 

over det de får til, eller om de 

framhever det de ikke har lykkes 

med. Derfor trenger vi flere dyktige 

skoleledere. Derfor vil vi i tida framover 

satse tungt for å få en strategi 

for bedre skoleledelse. Vi trenger en 

innsats på bred front, og jeg imøteser 

et godt samarbeid med Norsk 

Skolelederforbund i denne viktige 

saken. 

Jeg gratulerer Norsk Skolelederforbund 

med 30-årsjubileet, og ønsker 

lykke til i det framtidige arbeidet 

for bedre skoleledere og en bedre 

skole. 

Kunnskapsminister Øystein Djupedal 

Dagens 30-åring er som 30-åringer flest; særdeles 

åndsfrisk, men også med erfaring langt utover sine 

år. 30-åringer har opplevd en del, men er slett ikke 

”gamliser”! 

”Hemmeligheten ved suksess er bestandig å ville 

noe” sa en mann som virkelig ville påvirke sin samtid, 

Benjamin Disraeli. Det samme gjelder for skolen 

og skoleledelse. En skoleleder kan ikke lenger 

være den fremste blant likemenn, men må være den viljen som gjennomfører de 

endringene både samfunnet og elevene er avhengige av at skolen foretar. Den 

erfaringen og kompetansen som Norsk Skolelederforbund representerer er mye 

av den grunnmuren utviklingen av skolen hviler på. 

Derfor er det mange av oss som er opptatt av at det skal være både lettere og 

mer utfordrene å være skoleleder. 

Lettere fordi vi må sørge for at skoleledere får en god utdanning innenfor sitt 

fag, og mer utfordrene fordi vi samtidig vil be om en tydeligere og mer resultatorientert 

ledelse. Jeg møter svært mange dedikerte og faglig sterke rektorer. 

Dere betyr mer enn dere aner for barns læring og følelse av å mestre. 

Gratulerer med dagen, og lykke til med det viktige arbeidet! 

Ine Marie Eriksen Søreide 

Leder av Kirke-, utdanning- og orskningskomiteen 

1980 1986 

Albert O. 

Førsund, 

formann 

1980–1986 

Knut Egeland, 

leder 

1986–1988 

Medl.tall 1981: 44 Medl.tall 1986: 180 

leder. SAL fikk gjennom Skolesjefen i 

Oslo kontorlokaler på Gamlebyen skole. 

Sentraladministrasjonen benyttet disse 

lokalene. Odd Karlsen ble engasjert som 

generalsekretær og fra november 1987 

ble Torill Thoresen tilsatt som kontorhjelp. 

SAL var ikke i mot streik som lovlig 

arbeidskamp, men mot politisk streik og 

ulovlige demonstrasjoner. Det ble formulert 

slik: ”Medlemmer deltar ikke i 

politiske streiker rettet mot demokratiske 

valgte og lovfestede styringsorganer i 

skoleverket”. Denne linjen har organisasjonen 

siden holdt fast ved. 

En kollektiv forsikringsavtale med 

Forenede Forsikring gjennom AF kom i 

stand for medlemmene. 

Den er videreført i dag gjennom Gjensidige 

forsikring i samarbeid med YS. 

Bladet Skolelederen så dagens lys. Bladet 

skulle profilere organisasjonen og være et 

viktig bidrag til økning av medlemstallet. 

Bladets første redaktør var Finn Steinar 

Andersen. Ved utgangen av 1988 

hadde medlemstallet økt til 582. Organisasjonen 

opplevde at økt medlemstall 

førte med seg stor økning i antall personalsaker. 

Derfor ble det nedsatt et arbeidsutvalg 

som skulle ta seg av personalsaker 

på en diskret måte. 

1988 – 1990 

Landsmøtet i 1988 ble lagt til Ulvik i 

Hardanger. Den viktigste saken som ble 

behandlet var om organisasjonen skulle 

skifte navn. Et vesentlig argument for 

navneendring var at ledersjiktet ikke 

bare hadde administrative oppgaver, 

men at ledelse måtte settes i fokus. Navnet 

ble enstemmig vedtatt endret til 

Norsk Skolelederforbund. En annen sak 

på landsmøtet var lønnspolitisk plan for 

skoleledere. Prinsipper og holdninger 

har fortsatt gyldighet i dag: Skoleledernes 

lønnsnivå må tilpasses ansvarsnivået, 

kompensasjon for nye oppgaver bør fortrinnsvis 

skje ved økt bemanning, rektor 

og inspektør skal lønnes høyere enn lærerne, 

pedagogiske lederoppgaver må 

prioriteres og derfor må kontorbemanningen 

økes, leseplikten må reduseres 

og det må arbeides for en fleksibel 

pensjonsalder. Olav Broen ble valgt til 

leder. 

Høsten 1989 flyttet organisasjonen til 

sine nåværende lokaler i Lakkegata 21. 

Ved utgangen av 1990 var medlemstallet 

økt til 753, en dobling i forhold til 1987. 

Forbundet åpnet for medlemmer fra alle 

skoleslag, også mellomledere. 

1990 – 1993 

På Landsmøtet på Fagernes i 1990 ble 

Roald Beck valgt som ny leder. Vedtektene 

stod i sentrum på dette landsmøtet. 


Hjertelig til lykke 

med jubileumet! 

Dere er et godt eksempel på et forbund 

som lever opp til mottoet om at 

det ikke alltid er størrelsen som teller. 

Vi har med stor interesse sett aktiviteten 

deres i den skolepolitiske debatten. 

Jeg er ikke i tvil om at dere har 

innflytelse på utviklingen av norsk 

skole til tross for at dere ikke er blant 

de største! 

Siden Norsk Skolelederforbund 

kom med i YS i 2001, har dere også 

vært en konstruktiv bidragsyter 

innenfor paraplyen vår. Ikke minst 

har dere vært aktive i diskusjonene 

rundt de organisasjonspolitiske utfordringene 

til YS. 

For oss i YS er dere en stor ressurs 

og et viktig forbund å ha i rekkene 

våre. Dere er med på å speile det 

mangfoldet vi ønsker at YS skal være. 

Dere gir oss som hovedorganisasjon 

troverdighet i skolepolitikken, noe vi 

er svært glade for. Ikke minst betyr 

det mye at vi kan samarbeide godt 

innenfor de skolepolitiske utfordringene 

og slik stå sterke utad. 

YS feirer også 30-årsjubileum i år. 

Hovedorganisasjonen og Norsk Skolelederforbund 

har et viktig felles verdigrunnlag 

og er begge partipolitisk 

uavhengig. I den samfunnspolitiske 

debatten gir dette oss troverdighet og 

tyngde i viktige saker der vi engasjerer 

oss. 

Utfordringene fremover er mange. 

Noen av de tyngste sakene for oss 

som hovedorganisasjon akkurat nå, 

er lønnsoppgjøret med avklaring 

rundt AFP og utforming av tjenestepensjonen. 

Oppfølging av avtalen 

om Inkluderende Arbeidsliv er også 

høyt oppe på dagsorden. Dette er 

viktige områder også for norske skoleledere. 

Sammen håper jeg at vi kan 

oppnå gode resultater i disse og andre 

saker som kommer opp fremover. 

Takk for engasjementet deres! 

Jeg gleder meg til et fortsatt godt 

samarbeid med dere! 

Tore Eugen Kvalheim 

Leder av YS 

Olav Broen, 

leder 

1988–1990 

1988 1990 

Roald Beck, 

leder 

1990–1999 

Medl.tall 1988: 582 Medl.tall 1996: 1300 

Forbundets styringsstruktur var ikke lenger 

tilfredsstillende i forhold til organisasjonens 

størrelse, utbredelse og virksomhet. 

Det knyttet seg spesielt interesse til 

to saker; nemlig forslagene om en valgperiode 

på 3 år og en ny organisasjonsstruktur. 

Det skulle være et sentralstyre 

og et landsstyre, hvor sentralstyret skulle 

ha 5 valgte representanter og landsstyret 

skulle bestå av sentralstyret og de valgte 

fylkeslagslederne. Redaksjonen for Skolelederen 

ble lagt til sekretariatet. 

I forbindelse med særavtalen om Tid til 

ledelse i 1991, var Norsk Skolelederforbund 

eneste organisasjon som fullførte 

forhandlingene. Lærerorganisasjonene 

brøt forhandlingene. Norsk Skolelederforbund 

ønsket en avtale som ville gi skolens 

ledere tjenelige og mer hensiktsmessige 

arbeidstidsordninger. Det fikk vi. 

Ved landsmøteperiodens utløp var 

medlemstallet kommet opp i 1000. En 

ny medlemsgruppe kom til med et større 

antall medlemmer, lederne i Forsvarets 

voksenopplæring. 

1993 – 1996 

Neste landsmøte var mars 1993 i Stavanger. 

Roald Beck ble gjenvalgt som 

leder. Norsk Skolelederforbund hadde 

nå etablert seg i landskapet som en fagforening 

man ikke kunne overse. Forholdet 

til lærernes organisasjoner var 

imidlertid til tider anstrengt, særlig 

innenfor AF (Akademikernes Fellesorganisasjon). 


måtte understreke sin plass, rolle og interessefelt: 

De fleste av forbundets medlemmer 

er tilsatt med det mandat å være 

arbeidsgivers representant, men de er 

samtidig arbeidstakere. En årsak til 

Norsk Skolelederforbunds eksistens er 

nettopp organisasjonens oppfatning at 

lærernes organisasjoner ikke dekker de 

behov lederne har for egen fagforening. 

Sekretariatet ble styrket i 1994 ved at 

Olav Helge ble tilsatt som forhandlingssjef. 

Høsten 1995 ble generalsekretær 

Odd Karlsen valgt til nestleder i 13- 

gruppen innenfor AF. Han overtok senere 

ledervervet og hadde det fram til 

gruppen ble avviklet i 1998. 

Medlemstallet økte ikke i den grad 

Landsmøtet 1993 hadde forutsatt. Ved 

utgangen av landsmøteperioden var 

medlemstallet 1300. 

1996 – 1999 

Landsmøtet i 1996 var lagt til Ålesund. 

Roald Beck ble gjenvalgt som leder. Aktuell 

debatt var konsekvensene av kommuneloven, 

reformene i skoleverket og 

utkast til ny opplæringslov. SFO-lederne 

ble tatt inn som ny medlemsgruppe. Det 

samme skjedde med kontorsjefer som 

etter hvert ble tilsatt på skolene. 

Medlemstallet økte i perioden fra 

1300 til litt over 1400. 


Jubileumshilsen 

KS - Kommunesektorens interesseog 

arbeidsgiverorganisasjon - gratulerer 

Norsk Skolelederforbund (NSLF) 

med 30 år som eget forbund! I løpet 

av de 30 årene har NSLF og KS møtt 

hverandre både i utdanningspolitiske 

og forhandlingsmessige sammenhenger. 

Fra KS’ ståsted har det vært gledelig 

å oppleve at NSLF og KS har 

delt synspunkter i mange spørsmål i 

disse årene. Det er ingen tvil om at 

begge organisasjoner ønsker og arbeider 

for en god offentlig fellesskole. 

Slik KS ser det er grunnopplæringen, 

både grunnskolen og videregående 

opplæring, en av kommunesektorens 

viktigste oppgaver. Det er de 

folkevalgte i landets kommuner og 

fylkeskommuner som har det overordnede 

ansvar for skole og utdan- 

ning. Med basis i den nasjonale utdanningspolitikken 

setter de mål og 

ambisjonsnivå for opplæringen lokalt 

og regionalt, og de har forventninger 

om gode resultater. For å få dette til i 

praksis er skolelederen helt sentral. 

Uten en tydelig, engasjert og ambisiøs 

ledelse på den enkelte skole kan 

ikke målene nås. Enkeltlærere kan få 

til mye, men sammen med en helhetlig 

og utfordrende ledelse når man 

lenger. 

NSLF har et ekte engasjement for 

medlemmene sine. Med et glimt i 

øyet kan det vel fra KS’ side sies at 

NSLF av og til gjør en for god jobb. 

Gjennom årene har kunnskap og 

samarbeidsvilje ført til mange gode, 

personlige kontakter mellom NSLF 

og KS. Det er positivt. På vegne av 

KS gratulerer jeg med 30 års virksomhet! 

Takk for godt samarbeid 

både lokalt og sentralt, også når vi er 

uenige, og lykke til videre! 

Hilsen 

Eva Lian, direktør KS 

Eli Vinje 

leder 

1999–2006 

1999 2006 

Solveig 

Hvidsten Dahl 

leder 

2006– 

Med.tall 2002: 1750 Medl.tall 2007: 2100 

1999 – 2002 

Neste landsmøte var i Trondheim 1999. 

Ny leder ble Eli Vinje. Hun ble forbundets 

første kvinnelige leder. Landsmøtet 

hadde to aktuelle saker til debatt: Forhandlingsansvaret 

for skoleverket og hovedorganisasjonstilknytning 

for forbundet. 

Den første saken ble ikke konkludert, 

mens landsmøtet konkluderte med 

at AF var å foretrekke framfor LO og 

YS, men siden Akademikerne nå var 

dannet, var landskapet blitt annerledes. 

Med et svekket AF, stod valget i realiteten 

mellom Akademikerne og YS. Sentralstyret 

fikk i oppdrag å utrede saken 

nærmere. Landsstyret vedtok våren 

2001 at Norsk Skolelederforbund søkte 

medlemskap i YS fra 1. juli 2001. 

Roald Beck overtok redaktøransvaret 

for Skolelederen. 

2002 – 2005 

Landsmøtet 2002 ble avholdt i Kristiansand. 

Eli Vinje ble gjenvalgt som leder. 

Fokus på landsmøtet var utviklingen av 

nytt måldokument som skulle være et 

mer tjenlig verktøy for å synliggjøre forbundets 

politikk. Det vil bedre kunne 

reflektere Norsk Skolelederforbunds 

ideologiske fundament og være et utgangspunkt 

for årlige handlingsplaner 

sentralt og lokalt. 

Medlemstallet økte til 1750 medlemmer 

ved utgangen av landsmøteperioden. 

Forbundet tilsatte ny administrativ 

leder i denne perioden, Inger Altun. 

Skolelederen fikk ny redaktør, Tormod 

Smedstad, og Åsmund Johansen ble tilsatt 

som ny spesialrådgiver. 

2005 

Landsmøtet i 2005 ble avholdt på Soria 

Moria i Oslo. Ny leder ble Solveig Hvidsten 

Dahl. Saker som ble diskutert på dette 

landsmøtet var ledelsesutfordringer i forbindelse 

med Kunnskapsløftet, utvidelse 

av medlemsgrunnlaget, utfordringer i tariffoppgjøret 

2006 og nytt måldokument. 

Det ble vedtatt en ny visjon: ”Norsk Skolelederforbund 

– den dominerende arbeidstakerorganisasjonen 

for ledere i oppvekst- 

og opplæringssektoren”. 

Medlemstallet vokste mye i 2006, spesielt 

i forbindelse med tariffoppgjøret vår 

2006. Ved utgangen av 2006 var medlemstallet 

på 2090, det vil si en vekst på 24 % 

siden januar 2004. I 2007 ble ny spesialrådgiver 

tilsatt, Øyvind Tveitstul. 

Forbundet er i god utvikling. Medlemstallet 

vokser, sekretariatet er styrket og vi 

starter opp en ny systematisk tillitsvalgtopplæring 

trinn 1, 2 og 3 fra høsten 

2007. 


N o e n b i l d e r f r a 

Æresmedlemmer 

NSLF har 5 æresmedlemmer. 

Arne Nesje er behørig omtalt 

annet sted i bladet. Vi har 

dessverre ikke bilde av Ivar 

Sæthre, men her er tre av æresmedlemmene: 

På audiens i departementet. Fra.v. Generalsekretær Odd Karlsen, nestleder Vemund 

Wemundstad, statsråd Jon Lilletun og forbundsleder Roald Beck. (foto: Ingrid Yrvin) 

Turid Mørk Øftsaas 

Her er representanter fra sekretariatet i NSLF i dag. Fra v. spesialrådgiver Åsmund 

Johansen, administrativ leder Inger Altun, spesialrådgiverne Torill Thoresen og Øyvind 

Tveitstul. 

Knut Alsaker 

2500 

MEDLEMSUTVIKLING 

2000 

1300 

2090 

2100 

1500 

1300 

1400 

1000 

500 

582 

753 

1000 

Kristoffer Jahren 

0 

180 

44 

99 

1981 1983 1986 1988 1990 1993 1996 1999 2002 2006 2007 

10 Skolelederen • 7-07

N S L F s h i s t o r i e 

Landsmøte. Her er det avstemning på landsmøtet i Trondheim i 1999. 

Det nyvalgt sentralstyre. Her er det nyvalgte sentralstyret på landsmøtet i Ålesund 

1996. Fra v. Ingvar Breivik, John Sigmund Skjeldal, Anne Sopfie Portaas Ellingsen, Erik 

Hatlem, Åslaug Rise Holberg, Cato Davidsen, Knut Arve Johansen, Inger Marit Øymo 

og Vemund Wemundstad. 

Internasjonal representasjon. Her er forbundsleder 

Eli Vinje delegat til konferansen 

i Ottawa i 2002 som en av representantene 

fra YS. –Tror det er en av de mest dynamiske 

og interessante konferansene jeg har vært 

på, sier Eli Vinje. 

Skole 

info consensus 

www.fagbokforlaget.no 

- enkel 

vei til god 

informasjon! 

Skolelederen • 7-07 

11

Torill i sekretariatet 

Veldig mange av medlemmene 

i NSLF har vært i 

kontakt med Torill 

Thoresen i sekretariatet. 

Hun representerer på 

mange måter organisasjonens 

historiske hukommelse 

siden hun har vært 

ansatt her i tyve år. 

Intervju OG FOTO: Tormod Smedstad 

For tyve år siden var Torill Thoresen ansatt 

som kontorfullmektig på Åreppen 

skole på Kløfta. Rektoren på skolen hennes 

var medlem av Norsk Skolelederforbund, 

og siden hun ikke hadde full stilling 

på skolen, fikk hun tilbud om en 

deltidsstilling i NSLF. Deltid ble etter 

hvert fulltid – og Torill kan i disse dager 

feire 20-årsjubileum som medarbeider i 

organisasjonen. 

– Før Odd Karlsen ble engasjert som 

generalsekretær hadde forbundet holdt 

til ”i veska til forbundslederen”. I 1987 

fikk Skoleadministrasjonslaget – som 

forbundet den gang het – kontorlokaler 

på loftet på Gamlebyen skole. Det ble 

behov for kontorhjelp, og jeg begynte 

her en til to dager i uka i november 

1987, forteller Torill Thoresen. Her fikk 

jeg utlevert PC – det hadde jeg aldri vært 

Mats & Margrete 

bort i før! Så da ble det å sette seg inn i 

skriveprogram og regnskapsprogram og 

begynne å tenke på hvordan medlemsregister 

og regnskap skulle bygges opp. 

Generalsekretæren jobbet mye med å 

bygge opp organisasjonen fagforeningsmessig, 

mens jeg måtte ordne det meste 

av den praktiske oppbygningen. Det ble 

innkallinger, sakspapirer, referater og 

budsjett. Vi måtte jobbe hardt ”for å få 

skuta til å gå rundt,” som generalsekretæren 

i farten kom til å uttrykke seg – til 

alles munterhet! 

Det var viktig å følge med i den tekniske 

utviklingen – den gang faks var 

framtida …Det var jo ikke så mange 

som hadde faks på den tida så vi fikk jo 

ikke så mange, erindrer Torill. Men det 

peip da i maskinen omtrent et par ganger 

i måneden. Da hoppa vi opp fra 

stolen og stod spent og venta på hva som 

ville komme ut! 

Det ble etter hvert behov for nye lokaler 

for ”sekretariatet”, og i 1989 ble det 

besluttet å leie et kontor i Lakkegata. 

– Her fikk vi fellesskap med flere forbund, 

sier Thoresen, og det var viktig. 

Hun måtte rett nok dele kontor med generalsekretæren, 

men framskrittet var 

markant: – Vi fikk da i alle fall do inne! 

I 1987 hadde NSLF omtrent 350 

medlemmer. Med så få medlemmer var 

det lite økonomisk handlefrihet, men 

samtidig var det også viktig at forbundet 

hadde en viss aktivitet slik at det ble 

mulig å øke medlemstallet. Med kassakreditt 

og god økonomistyring ble det 

mulig å få til dette. Og medlemstallet 

vokste. Så ble det ansatt redaktør. Så ble 

det ansatt forhandlingssjef. 

– Det var godt for organisasjonen å få 

flere å spille på, sier Torill Thoresen, slik 

at vi kunne støtte medlemmene bedre og 

delta i flere møter og forhandlinger. Hun 

kan for øvrig opplyse at NSLF har vokst 

med omtrent netto 100 medlemmer i 

året – med litt raskere stigning det siste 

året. 

I et langt yrkesliv på samme arbeidsplass 

har det selvfølgelig også vært noe 

turbulens, men hun har i det alt vesentlige 

trives godt i organisasjonen og truffet 

mange hyggelige mennesker. I dag er 

det flotte, lyse og nyoppussede kontorlokaler 

og sekretariatet består av seks medarbeidere 

(hvorav en i deltidsstilling) og 

forbundsleder på fulltid. – Vi har et trivelig 

miljø og latteren sitter løst, sier en 

fornøyd spesialrådgiver Thoresen. n 

C 

Per-Erik Pettersen/ts 


gjensidige.no/ys 

GRATULERER! 

Gjensidige ønsker gratulere Norsk Skolelederforbund med 30-rs 

jubileet og takke for et langt og godt samarbeid. 

Vrt tilbud til medlemmene er utvidet i jubileumsret 2007. 

Medlemstilbudet inneholder n spesialbetingelser p forsikring, ln 

og sparing. 

A20166 T4M 05.06 

Ønsker du vite mer? Kontakt oss p 03100 eller se gjensidige.no/ys

Livsløp, utviklings 

utdanningsvalg 

– Gode tider er en 

farlig ting – da må man 

passe godt på! 

Tekst og foto: Tormod Smedsad 

Professor Ivar Frønes holdt foredrag på 

Nasjonal opplæringskonferanse i august 

2007 og pekte på at Norge står overfor 

store utfordringer i kunnskapssamfunnet 

– til tross for at ”det går så det uler” 

og gjennomsnittspersonen har aldri hatt 

det bedre og tryggere enn nå. Her presenteres 

noen av poengene fra hans foredrag. 

Barndom og fritid 

Det er kunnskap og kompetanse som 

står i sentrum i kunnskapssamfunnet. 

Dette skaper også en annen utdanningsbarndom 

– med vekt på kunnskapsspill 

og tidlig opplæring i tillegg til skolegangen. 

Det brukes mye penger på utdanningsleker 

og elektroniske utdanningsprogram. 

Undersøkelser i 

Beijing viser at barna 

har 20 minutter igjen av 

dagen til fritid. Det er jo 

ikke slik at det bare er 

Norge som snakker om 

å ha verdens beste skole 

– ”alle” skal ha det! 

I 1960 var det bare 20 

% av befolkningen som 

tok artium. Det er klart det er større 

sjanse for dropout når mange skal være 

med! I dagens samfunn har vi en lang 

ungdomstid. Det blir lettere å falle fra. 

– Arbeidslivet henta gutta før, sa Frønes. 

Det skjedde en mye raskere sosial integrasjon 

tidligere gjennom familie og arbeidsliv. 

Det er viktig å forstå frafall og 

avskalling i lys av dette. 

Økende avstand 

Det er altså utviklet en hel industri som 

skal bidra til å stimulere og utvikle barna. 

Frønes pekte på at foreldrene blir 

viktigere enn noensinne og er den store 

støttegruppa i kunnskapsutviklingen. 

De sosiale skillene bir også tydelige: jo 

lavere utdanning – dess tidligere gifter 

man seg, og det er større sannsynlighet 

for å bli skilt. Folk med mer utdanning 

oppløser sjeldnere familiene sine. Folk 

med høy utdanning søker sammen. De 

samler sosial og kulturell kapital. Det 

blir økende avstand mellom foreldre. 

Den genetiske bakgrunn betyr mye, – 

det er det viktigste foreldre gir til sine 

barn . 

Hvis du ramler ut av videregående 

skole, ryker du i selve testen. Du får det 

ikke til. Denne testdistansen er det 75 % 

av guttene og 65 % av jentene som ikke 

klarer på normert tid. Det er stor variasjon 

mellom grupper viser det seg – også 

innenfor etniske grupper. Asiatiske elever 

på topp. 60 % av gutta fra Pakistan, 

Marokko og Tyrkia fullfører ikke videregående 

skole, mens blant elevene fra 

India, Kina og Sri Lanka velger over 

halvparten matematikk fordypning. Det 

blir viktig å velge fag slik at valgmulighetene 

er åpne. Vi importerer arbeidskraft 

til produksjon mens vi er selvforsynte 

i yrker som krever høyere utdanning. 

Kjønnsforskjellene er ”pussige”, sa 

Frønes. Biologien forandrer kulturers 

valør; nå framstilles jenter som smartere 

Professor Ivar Frønes 

Burde man ikke sørge for at barnehage 

var gratis for alle fra 3-års 

alderen? De som ikke er der er de ”som burde være der. 

enn alle gutter (jfr. Simpsons) – tidligere 

var det motsatt. Det er en tendens til at 

dette skjer med gutter – overalt. ”Women 

go to college – men go to jail”. 

Forskningen viser at flere gutter har litt 

mere atferdsvansker fra fødselen av, og 

dermed har flere 

gutter potensiale 

for å komme 

skeivt ut. 

Men det forklarer 

ikke alt. Vi 

har en skole 

som er ganske 

myk – der gutta 

snubler. Det 

oppstår maskuline subkulturer som trekker 

gutta vekk. Det å være flink på skolen 

er ikke regnet som særlig maskulint. 

Risikologikk 

I Norge er det flere 19-åringer på folkehøyskole 

enn på universitet. Norsk ungdom 

(18–20 år) skiller seg ut fra ungdom 

i andre nasjoner; de er ikke så opp 


trekk og 

tatt av karriere. De jobber ganske lite – faktisk mindre og 

mindre. Halvparten av norske kvinner jobber deltid. Norge 

er et av de landene i Europa som er minst opptatt av utdanning. 

Vi har det bra likevel! 

Blant de som verken er i skole eller i arbeid når de er 17–18 

år, er det mange som heller ikke er i arbeid fem år seinere. 

Det er en tendens til at de som faller utenfor blir værende der. 

Opphentingsapparatet blir derfor utrolig viktig. Det kan 

også være statistiske fordommer som slår ut når gutta i denne 

gruppa har vansker med å få jobb. Fordi noen av gutta i denne 

gruppa ser tøffe og ubehagelige ut, bidrar de til at andre i 

samme kategori ikke får jobb. De fleste graver seg ikke helt 

ned på individ-nivå. Når det synes som det er en litt høyere 

risiko for ei gruppe – tar man ikke sjansen. Bikkjer som er 

engstelige knurrer. Slik er det med ungdom også? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kontant-utstøting? 

Skolen skal både være inkluderende – og den skal utvikle en 

elite. Det er ikke lett å få til begge disse tingene på en gang. 

En ting er sikkert: forebyggende arbeid må starte tidlig. Man 

snakker om at man har full dekning i barnehagen når de som 

ønsker det har fått plass. Men det begynner mange barn på 

skolen hvert år som ikke kan norsk. 85 % av innvandrerne 

mottar kontantstøtte. I Polen tilsvarer kontantstøtten en 

månedslønn. Burde man ikke heller sørge for at barnehage 

var gratis for alle fra 3-års alderen? De som ikke er der er de 

som burde være der. n 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo 

Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • salg@bibits.no • www.bibits.no

En verden av mulig 

– Dagens unge har vokst opp som konsumenter 

ikke som samfunnsborgere. De har sine 

referanser fra media og forbruk, sa trendanalytiker 

Ole Petter Nyhaug på Nasjonal 

opplæringskonferanse. 

Ungdomsforsker Ole Petter Nyhaug. 

Tekst og foto: Tormod Smedstad 

Leder av trendanalyse Ole Petter Nyhaug 

i Synovate tok utgangspunkt i såpe 

når han ville vise hvordan valgmulighetene 

har utviklet seg – i fra 1880-årene 

hvor du hadde én såpe til alt – fram 

til våre dager hvor du har en for thickening, 

en for shine, en for pure, en for 

blond, en for sensitive osv. Det er så mye 

å velge mellom at du egentlig ikke trenger 

å bestemme deg – også når det gjelder 

skole. Har du valgt feil, kan du bare 

velge en annen skole. 

I en verden hvor det aldri har vært 

mer informasjon tilgjengelig, skulle en 

tro at det ville være lettere å velge. Det 

kan lett bli for mye informasjon! I tillegg 

har informasjonen fra skoler og utdanningsveier 

også fått en form som 

bærer preg av markedsførings- og reklamespråk, 

og man legger vekt på at ”du 

har alle muligheter hvis du velger vår 

skole”. Kanskje ville det være lurt hvis 

man heller trakk fram hva som er spesielt 

med skolen eller studieretningen? 

Valgets kval 

Det er selvfølgelig noen grunnleggende 

elementer i det å være ung: grovt skissert 

kan man si at lek dominerer til en er 13, 

identitetssøking er viktigst i aldersgruppa 

13–16 og så skaper man sin identitet 

i fra 17–20. Synovate, som Nyhaug representerer, 

foretar undersøkelser blant 

Norges 10.klassinger og avgangselever i 

videregående skole annet hvert år. Over 

80 % i denne gruppa sier de tenker mye 

på hvilken jobb og utdanning de skal ta. 

Over halvparten sier at tanker om hva 

de har lyst til å bli forandrer seg hele tiden, 

og 43 % sier det er vanskelig å vite 

hvilken informasjon de skal stole på når 

det gjelder yrker og utdanning. Mange 

savner noen å snakke med om hva slags 

utdanning de skal velge. 

Utdanning og karriere 

60 % av de unge sier de heller vil ha en 

utdanning som gir flest muligheter 

framfor en som gir økonomisk trygghet. 

Her er det forskjell på jenter og gutter; 

gutta søker mer trygghet, jentene er mer 

opptatt av utviklingsmuligheter. Kun 

20 % mener at penger er det beste målet 

på suksess. Et vesentlig trekk blant de 

unge er at svært mange (76 %) foretrekker 

å jobbe i team framfor å jobbe alene. 

Det sosiale aspektet er veldig framtredende. 

Ungdom kommuniserer mye på 

fritida, noe en også kan se gjennom det 

at sosiale medier vokser mest. Ungdom 

involverer seg stadig mer på nett, og det 

oppstår nye arenaer for informasjon. 

Det skjer en utrolig rask utvikling: i 

november i fjor var det nesten ingen 

som hadde hørt om Facebook, i mars i 

år svarte 80 % av de unge at de kjente til 

denne tjenesten. Helt nye mediearenaer 

oppstår. Mange ønsker å utnytte interaktiviteten 

ved at de kunne tenke seg å 

lage egne reklamefilmer (48 %), og en 

del (38 %) har også lastet opp en video 

på nettstedet YouTube. Her bruker ungdom 

mer tid enn på MTV, og de er altså 

opptatt av å være med å skape innholdet 

sjølv. 

Det er også en tendens til at man gjør 

”alt på en gang”. Det skjer en økende 

kryssbruk, for eksempel ved at man hører 

musikk, chatter og ser film samtidig. 

40 % av unge er på nett samtidig som 

de er på tv. Mange oppgir at ”det er sånn 

jeg slapper av...” Det er utfordrende å 

fange oppmerksomheten i en slik virkelighet! 

I messenger kan de ha ti vinduer 

åpne – og ha ti samtaler gående samtidig. 

42 % av ungdommen oppgir at de 

leser blogger ukentlig – 12 % at de har 

egen blogg. 87 % er medlem av et nettsamfunn. 

TV-mediet ser ut til å miste de 

unge, det har vært en dramatisk nedgang 

her. Undersøkelser viser at de bruker 

nettet på de samme tidene som tvtitting 

kunne ha vært aktuelt. Til tross 

for utstrakt mediebruk har ikke antall 

minutter de fysisk er sammen med venner 

per dag gått ned – de er ekstremt 

sosiale. 

Ekspressiv og sanselig 

For mange unge er e-post gammeldags. 

De utveksler heller meldinger via messenger, 

nettsamfunn og mobil. For oss 

som ikke har vokst opp med dette mediet 

kan man vel si at vi bruker det som 

et massemedium til kommunikasjon, 

banktjenester og nettaviser. Internett for 

ungdom er sosialt, kreativt og involverende, 

– men det er også privat. 

Man kan etter Nyhaugs mening snakke 

om den ekspressive generasjon – en 


heter 

Det skjer en økende kryssbruk av medier: Ungdom bruker mobiltelefon, chatter og 

hører musikk samtidig. 

generasjon som vil bli sett og som vil 

være med å skape. De er blitt vant til å 

bli sett på som individer og har også behov 

for å markere seg som individer. Det 

er mer komplisert å finne seg sjølv; valget 

står ikke lenger mellom det å være 

sos eller frik. På 80 og 90-tallet utviklet 

det seg flere subkulturer, ”stammer”, i 

ungdomsgruppa. Ungdom kan tilhøre 

forskjellige grupper; de trenger ikke å ha 

en gjennomgående stil. Det blir en utfordring 

å finne ut hvor man hører 

hjemme. Framtidens statussymbol blir 

muligens ikke å ha de kuleste klærne og 

den kuleste mobilen; men heller det å ha 

en interessant personlighet? Det å ha noe 

ved deg som gjør deg interessant. Det er 

en generasjon på vei som er superkreative! 

Det er opp til meg å skape noe. 

De som faller utenfor har selvfølgelig 

også behov for å bli sett som et individ 

og være interessante – mange av disse vil 

tiltrekkes av en sterk og tydelig gruppe 

med negative trekk. Her må vi være på 

vakt! 

Når det gjelder søkning til videregående 

skole, kan vi se en endring i søkertall 

som bekrefter mye av det som er sagt 

over: flere søker seg til kreative selvrealiseringsfag. 

Ungdommen kan også sies å være den 

sanselige generasjon. De er vant til stimulans 

og forandring. Hvis du spør hvordan 

en skal få denne generasjonen til å 

konsentrere seg, er det ett enkelt svar: 

sett dem foran et dataspill! Det vanskelige 

for skolen er å imøtekomme det nivå 

av stimulans og egenmedvirkning som 

mange er vant til, men det er ingen tvil 

om at ungdom kan konsentrere seg. Opp 

i all denne forandring og stimulans er 

det også viktig at ”noen står som en påle” 

– og er den man kan stole på. 

Framtida 

På spørsmål om hva ungdom tror om 

framtida er det veldig få som tror det 

blir bedre med hensyn til miljø, kriminalitet 

og trygghet. Men den teknologiske 

utvikling har de tro på. Det de 

sjølv har påvirkning på har de også stor 

tro på: jobb, penger og egen helse. Veldig 

mange uttaler at det vil være viktig 

for dem å ha en jobb som de føler er 

viktig for samfunnet. Likevel er det flere 

som har lyst til å bli journalist enn sykepleier. 

Generelt vil mange ha en 

meningsfull og fysisk aktiv jobb med 

høy status og høy lønn, men ungdom er 

også opptatt av fellesskapet – det sosiale 

– og mener det er ”best for meg å gjøre 

ting sammen med andre.” 

Nyhaug avsluttet med å si at mange 

vil ”litt av alt”. Ungdom trenger noen 

gode og faste råd – noen som tør mene 

noe på vegne av dem. n 

Vil du gjerne bli hørt? 

Transett pedagog 

Pedagog Phase Shift overfører alle lyder 

til en FM mottaker i elevens høreapparat! 

En forsterkningsenhet med alle typer 

audioinnganger for tilkobling til FM, 

mikrofoner, video og TV. 

Distribueres gjennom hjelpemiddelsentralen. 

Transett 904 

GN ReSound AS, telefon: 22 47 75 30, info@gnresound.no, www.gnresound.no 


17

Fanget på Internett 

På ungdomsskolen kom 

eleven i konflikt med en 

av sine lærere. Flere 

måneder senere hevnet 

eleven seg ved å opprette 

en hjemmeside i 

lærerens navn, fylt med 

grovt krenkende utsagn. 

Tekst: Tormod Smedstad 

Informasjonsrådgiver i Datatilsynet Guro Skåltveit 

Ovennevnte historie gjengis i publikasjonen 

Retten til å være i fred (2006) fra 

Datatilsynet. En lærer fikk plutselig vite 

at noen hadde stjålet hans identitet og at 

det lå meget ubehagelige og krenkende 

utsagn om han på den nevnte nettsiden. 

Både læreren og skolen leverte en politianmeldelse, 

men polititet var litt usikre 

på hvordan de skulle håndtere dette. I 

en slik situasjon får man lett en intens 

følelse av maktesløshet. Fordi nettsidene 

lå på en utenlandsk server tok det tid for 

politiet å sikre bevis og lokalisere serveren. 

Sidene ble slettet. – Ofte kan det 

være lurt å ta en telefon selv til eieren av 

domenet (se sideartikkel) og be om at 

opplysningene blir slettet, forteller informasjonsrådgiver 

i Datatilsynet Guro 

Skåltveit. 

Anmeldelse eller utvisning? 

Det har versert flere liknende saker i 

pressen i det siste. Kan en skole utvise 

elevene hvis de har begått ulovligheter 

på fritida? Bør alle slike saker politianmeldes? 

Hvilket ansvar har foreldrene 

og den enkelte elev? Er dette nok en sak 

hvor skolen må drive holdningsskapende 

arbeid? 

– Hvis en elev henger opp en plakat 

med ”læreren er en idiot” i skolegården, 

er det selvfølgelig en alvorlig nok sak, 

sier Guro Skåltveit fra Datatilsynet. For 

eleven kan det tilsynelatende være samme 

handling om det er Internett som 

brukes som arena for slike ytringer – 

uten at vedkommende tenker over hvor 

stort dette kan bli. Det kan leses over 

alt! Noen må få elevene til å reflektere 

over disse konsekvensene og omfanget 

av handlingene i dette mediet. Vi i Datatilsynet 

mener at det er av stor betydning 

at skolene selv tar et grep for å 

hjelpe ungdom til å unngå å komme i 

en situasjon der de utsetter seg for straffeansvar 

og samfunnets fordømmelse. 

Ungdom må først vite om mulige konsekvenser 

av de valgene de tar, både juridisk 

og moralsk, så kan de stilles til ansvar 

hvis de begår overtramp. 

Har lærerne den nødvendige kompetansen 

til å ta opp disse spørsmålene, tror 

du? 

– Vår erfaring, blant annet fra elevbesøk 

i Datatilsynet, er at det fungerer godt å 

diskutere slike spørsmål i gruppe med 

jevnaldrende og at det setter i gang refleksjoner 

rundt temaene. Mange gir fra 

seg passord og personopplysninger uten 

at de tenker over konsekvensene. Så er 

det viktig for eksempel å vite at selv om 

du har samtykket en gang til at noen 

legger ut et bilde av deg, har du rett til å 

trekke samtykke tilbake hvis du angrer, 

opplyser Skåltveit. 

– Vi har også utviklet et undervisningsopplegg 

med brosjyrer og filmer 

som skolene kan bestille gratis. (Se nettside 

www.dubestemmer.no). Vi har allerede 

sendt ut 4000 klassesett av dette 

materiellet og får stadig nye bestillinger. 

Det produseres også nytt stoff, for eksempel 

har medielinjen på Lillehammer 

videregående skole laget DVD-filmer 

om digital mobbing. Materiellet er både 

innrettet på å skape diskusjon og refleksjon, 

men også gi kunnskap om lover og 

regler. Vi har fått bekreftet gjennom en 

undersøkelse at både lærere og elever er 

fornøyde med opplegget, forteller 

Skåltveit. 


Uønsket informasjon om deg på nett? 

1) Snakk med den ansvarlige 

Kan du raskt se hvem som har lagt ut den uønskede 

personlige informasjonen om deg? Ta kontakt med vedkommende 

og be om at opplysningene fjernes. Det kan 

hende personen ikke har vært oppmerksom på at det er 

nødvendig med samtykke fra deg før opplysningene eller 

bildene legges ut på Internett. Du kan også når som 

helst trekke et samtykke tilbake. 

2) Snakk med Internettleverandøren 

De norske Internettleverandørene har vanligvis egne 

regler for hva deres kunder kan legge ut på Internett. De 

har ofte egne ”misbruksteam” som kan hjelpe deg. Ta 

kontakt med eieren av domenet og be om hjelp til å 

fjerne de uønskede opplysningene om deg. Nettadressen 

viser hvilket domenenavn leverandøren har. Domenenavnet 

kan for eksempel være online.no, chello.no osv. 

Om domenenavnet virker ukjent kan du finne den 

ansvarlige bak domenet ved å besøke den norske whoisdatabasen 

hos Norid: www.norid.no. Norid-basen har 

informasjon om alle .no domenenavn. For andre 

domenenavn kan du finne mer informasjon om hvem 

som har ansvar for nettstedet her: www.iana.org. 

3) Politianmeldelse 

Mener du at opplysningene eller bildene som er lagt ut 

om deg er så ekstreme at de må fjernes raskt, ta kontakt 

med politiet på hjemstedet ditt. Anmeld forholdet. Om 

du mener det er formålstjenlig å informere den som har 

publisert opplysningene eller bildene om at du har 

anmeldt eller kommer til å anmelde forholdet, så gjør 

det. Ofte vil dette være tilstrekkelig til at personen forstår 

alvoret og fjerner informasjonen. 

4) Datatilsynet 

Datatilsynet kan hjelpe deg med personvernrelaterte 

saker. Antallet slike saker vil avgjøre om disse vil bli behandlet 

samlet mot den som publiserer innholdet, eller 

om Datatilsynet vil ta dem som enkeltsaker. Hos Datatilsynet 

kan man også få opplysninger om regelverket. 

Vil du bruke mindre tid på administrasjon? 

Unique Skole – Datasystemet for enkel og god skoleadministrasjon. 

Kontakt oss i dag på telefon 46 40 40 00 

Alltid oppdatert på nettet! www.visma.no/oppvekst 

Visma Unique AS 

Biskop Gunnerusgt. 6 • PB 774, Sentrum • 0106 Oslo • Tel: +47 46 40 40 00 • Faks: +47 21 52 53 01 • visma.no 


19

YS-Ung 

YS-Ung består av unge mennesker som jobber i YS og YS-forbundene for 

å beskytte ungdom i arbeidslivet. 

Av: Goran Scekic 

Dette gjør vi på to måter: På den ene siden 

driver vi et eget ungdomspolitisk 

arbeid innad i YS der vi fremmer saker 

som opptar ungdom. På den andre siden 

har vi et eget medlemskap for ungdom 

under utdanning. Gjennom kontakt 

med forskjellige ungdomsgrupper i alderen 

16-35 år, skal YS Ung arbeide med 

problemstillinger som er særlig relevante 

for elever, studenter og ikke minst unge 

arbeidstakere, og bistå den enkelte etter 

behov. 

Lover og rettigheter 

Vi har erfart at det i stor grad etterlyses 

mer informasjon og generell kunnskap 

om lover og rettigheter i arbeidslivet 

blant ungdom. Erfaring og forskning tilsier 

at unge mennesker har lært å distansere 

seg og motstå unødvendig reklame. 

De innhenter derimot informasjon etter 

behov og ønske – og ofte for sent: YS- 

Ung blir kontaktet når de har fått problemer 

på arbeidsplassen. Kunnskap om 

lover og rettigheter i arbeidslivet må 

spres og virke forebyggende slik at færre 

kommer i vanskelige situasjoner i arbeidslivet. 

Gjennom gratis medlemskap 

tilbys ungdom rådgivning om lover og 

rettigheter i arbeidslivet. Vi har også en 

gratis sms-tjeneste som har vist seg å 

være en suksess. Svar sendes innen en til 

to dager og tjenesten er gratis utover 

vanlig SMS kostnad. Her får man hjelp 

fra våre engasjerte rådgivere, advokater 

og medarbeidere som er spesialister på 

området. 

Vi vil gjerne nå ut til elevene på en effektiv 

måte og håper at lærere, rådgivere 

og skoleledere kan videreformidle tilbudene 

som YS-Ung har. Det er betryggende 

for ungdom å vite at det er noen 

der ute som kan informere dem om deres 

rettigheter eller hjelpe til å løse arbeidstvister. 

YS-Ung kommer også gjerne 

til skolene selv og informerer om 

arbeidslivets lover og regler. 

Jobb og skole 

Trenden og erfaringene viser at stadig 

flere velger å jobbe parallelt med skolen 

mens de bruker sommerferiene til ferie. 

Vår hverdag blir stadig mer stressende, 

og det gjelder å prestere både som lærling 

og på den relevante jobben ved siden 

av studiene eller skole. Flere er ute i 

jobb og det er veldig mange unge arbeidere 

som blir utnyttet på grunn av sin 

uvitenhet om rettigheter de har i arbeidslivet. 

Sammen kan vi gjøre noe for 

å gjøre dem mindre sårbare mot problemer 

i arbeidslivet og skape positive erfaringer 

til det å jobbe! n 

Kontaktopplysninger 

til YS-Ung 

Hjemmeside: www.allyours.no 

bl.a. med informasjon om 

lover og rettigheter i arbeidslivet. 

Tlf: 21013600. E-post: ung@ys. 

no. Her kan du sende SMS: 

”Ung ” til 26001 

og på svar innen to dager. 


Gavnos - et funn! 

Ordet Gávnos er lulesamisk og betyr ”funn” eller ”oppdagelse”. 

Det nye ressursheftet, som er utviklet av Utdanningsdirektoratet og Samisk 

Høyskole, er omfattende og har gode ideer til å få samisk innhold inn i 

forskjellige fag i de nye læreplanene. 


Kapittel 2 om Samer i Norge: Kultur, folk og samfunn er til 

generell opplysning - og kan være interessant lesning for de 

fleste! Du kan for øvrig ikke velge bort stoff om samiske forhold 

og samisk kultur fordi man gjennom opplæringslov og 

forskrifter pålagt å drive slik undervisning. Heftet Gavnos 

inneholder tekster om samisk kultur, språk og samfunnsforhold 

knyttet til kompetansemål i fagene norsk, KRL, samfunnsfag, 

historie, geografi og religion og etikk. Også lærere i 

andre fag i grunnopplæringen kan hente innsikt og ideer gjennom 

Gávnos. Heftet inneholder, foruten konkrete forslag og 

ideer til arbeid med samisk stoff i de forskjellige læreplanene, 

også ideer til elevaktiviteter og viser til kilder og litteratur som 

kan brukes i opplæringen. Heftet sendes ut til alle skoler. Du 

finner en pdf-utgave - og flere linker - på denne nettsida: www. 

skolenettet.no/gavnos 

Samiske veivisere 

De som er interessert i å få kontakt med «samiske veivisere» - 

samisk ungdom som formidler kunnskap om samisk kultur og 

samfunnsforhold - kan ta kontakt med Mats Jonas Pavall og 

Elle Sofe Henriksen gjennom nettsida www.samiskeveivisere. 

no. De har sammen med en tredje samisk ungdom i år reist 

SKOLEKONFERANSEN 2007 

Elle Sofe Henriksen og Mats Jonas Pavall er samiske veivisere. 

rundt til 40 skoler i hele Norge og ønsker å høyne kunnskapsnivået 

om samer og bygge ned fordommer. De representerer 

forskjellige samiske områder og pleier å holde på 2 skoletimer 

med sitt opplegg. De vil gjerne også få innspill på forhånd om 

det er spesielle ting som de skal ta opp. Samisk Høyskole er 

støttespiller i dette opplegget. Veiviserne forteller at de blir tatt 

godt i mot og møter mange som er villige til å lære om deres 

kultur. n 

– en fordypningsdag 

om ledelse i skolen 

La deg inspirere! 

Kom til Gardermoen 22.november og få faglig 

påfyll fra de beste på feltet! 

Vårt mål med dagen er å presentere erfaringer 

og inspirerende perspektiv på ledelse i kunnskapsorganisasjoner 

generelt, og skolen spesielt. 

KS Utdanning og KS-Konsulent AS 

www.kskonsulent.no 


21

I N T E R V J U 

Elevombudet i Tel 

Anja Stensrød 

Thorstensen er 29 år 

gammel og har vært 

elev- og lærlingombud i 

Telemark i ett år. Hun 

har brukt mye av denne 

tiden på å bli kjent ute 

på de videregående 

skolene i fylket. 

Intervju og foto: Tormod Smedstad 

Det første fylket i landet som opprettet 

stilling som elevombud var Nordland 

fylkekommune i 1998. Flere fylker fulgte 

etter. Stillingen som elevombud i Telemark 

ble opprettet i 2002. Elevombudet 

er en person som jobber opp mot 

skolene (elever, ansatte, rektor), politikere 

og andre personer involvert i videregående 

opplæring. I dag er det 13 fylker 

som har elevombud. Det er stor 

variasjon i hva slags kvalifikasjoner elevombudene 

har. De fleste har en eller annen 

pedagogisk utdanning. Ombudene 

er i aldersgruppen 22 til 40 år. Elevombudene 

rapporterer i hovedsak til 

fylkestinget. 

Hvilke saker er det viktigst for et elevombud 

å arbeide med? 

– Siden det ikke er utarbeidet noe nasjonalt 

mandat eller retningslinjer for stillingen 

som elevombud, er det variasjon 

i arbeidsmetoder og fokusområder hos 

de ulike ombudene. 

I Telemark har jeg fokus på elevmedvirkning 

i de videregående skolene, og 

jobber spesifikt mot elevrådene på skolene. 

Denne høsten har jeg holdt korte 

foredrag om hvorfor det er viktig med 

elevråd og forsøkt å gjøre elevene bevisste 

på hvem de velger som tillitselever 

Elevombudet i Telemark heter Anja Stensrød Thorstensen. 

for klassen sin. Dette i et forsøk på å få 

større og bedre aktivitet i elevrådene. 

Utover høsten kommer jeg også til å 

delta på/holde elevrådsseminarer på de 

ulike videregående skolene, og der fokusere 

på praktisk elevrådsarbeid, rettigheter 

og plikter i henhold til Opplæringsloven, 

revidering av skolereglement osv. 

Målet er å gjøre elevene mer bevisste på 

egen opplæring og deres mulighet til å 

påvirke skolehverdagen sin. Jeg legger 

også vekt på at elevene må ta kontakt 

med meg dersom de opplever urett eller 

har spørsmål om hva slags rettigheter de 

har i en gitt situasjon/sak. 

Hvordan informerer du elevene om hva 

du kan hjelpe dem med? 

– Jeg bruker elevrådsseminar, møter 

med elevrådsstyrene, foredrag om valg 

av tillitselever (alle elever – nytt denne 

høsten), diverse skolebesøk, samarbeid 

med Opplæringskontorer og fagopplæringen 

i fylket for å nå ut til lærlinger 

(lærlingsamlinger), samtaler med rektorer 

for å forankre elevrådsarbeidet i skoleledelsen. 

Har elevombudet noen innflytelse i skolen? 

– Jeg tror og håper det. Etter kun ett år 

i stillingen har jeg merket at flere skoler 


emark 

ønsker å ha meg med på elevrådsseminar 

og legger forholdene til rette for at jeg 

kan nå ut til alle elevene på skolen med 

informasjon. Jeg føler selv at jeg har fått 

et godt forhold til både rektorer (skoleledelsen) 

og kontaktpersonene for elevrådene, 

og at vi sammen etter hvert vil 

klare å sette større fokus på elevrådsarbeidet. 

Jeg ser bl.a. at det i løpet av det 

siste året har blitt frigitt ressurser ute på 

skolene slik at man ved flere skoler har 

fått en egen person som har hovedkontakten 

med elevrådet. Dette mener jeg 

er viktig, fordi det viser at skolen ønsker 

å satse på elevrådet og ønsker at elevene 

skal være med å forme og påvirke hvordan 

skolen/opplæringen skal være, 

Har elevombudet et samarbeid med 

Elevorganisasjonen? Er det avklarte roller 

dere i mellom? 

– I Telemark er de fleste videregående 

skolene medlemmer i Elevorganisasjonen 

(EO). Jeg har god kontakt med 

lederen for EO, og ønsker alltid at de 

kan delta på elevrådsseminarer. Dessverre 

er det ikke alltid EO kan stille, 

men da pleier jeg å informere kort om at 

vi har EO i Telemark, hva de jobber for 

og hvordan elevene kan komme i kontakt 

med EO. Jeg pleier også å si litt om 

hva slags roller vi har (EO og ombudet) 

og legger da vekt på at EO er en interesseorganisasjon 

for elevene, mens ombudet 

har mer en tilsyns- og opplæringsfunksjon. 

Så langt har det ikke vært 

noen problemer knyttet til rollefordeling 

eller blanding av sådanne. 

Kan enkeltelever fremme klagesaker for 

elevombudet? 

– I først omgang ønsker jeg at elever skal 

ta opp problemer lokalt på skolen, for å 

prøve å få det løst der. Dersom dette 

ikke fungerer, oppfordrer jeg elevene til 

å ta kontakt med meg. 

Jeg har foreløpig ikke fått så mange 

klagesaker, mest spørsmål fra elever og 

foreldre om hvordan lovverket er i den 

eller den saken/situasjonen. De klagesakene 

som er vanskeligst er hvor elever 

klager på en lærer eller opplæringen. 

Grunnen til at dette er de vanskeligste 

sakene er at det ofte er lite konkrete 

hendelser å vise til. Derfor pleier jeg å si 

til elevene at de må skrive ned hendelser 

slik at vi har noe mer håndfast å gå 

etter. 

Hva liker du best med denne jobben? 

– Det er et privilegium å få jobbe med 

elever og ungdom som er engasjerte og 

som står på for å si fra om hvordan de 

ønsker at skole og opplæring skal være. 

Det å kunne være med på å forsøke å 

gjøre elever mer bevisste på elevdemokrati 

er spennende, men også til tider 

ganske frustrerende! Det er mange elever 

i skolen i dag, som føler et stort press 

i forhold til karakterer og oppmøte på 

skolen. Noen lærere går så langt som til 

å si til elevene at de ikke får gå på elevrådsmøter 

fordi det det undervises i er så 

viktig at elevene ikke får være borte. 

Dette er en holdning vi må prøve å bli 

kvitt, fordi det er viktig at elevene lærer 

seg å si fra og jobbe frem saker hvor de 

mener det trengs endringer. Dette er 

demokrati i praksis. n 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


23

På 

forbundssiden 

Hva vil politikerne med 

Bergensskolen? 

NSLF i Bergen inviterte 22.08 til åpent debattmøte om ressurssituasjonen 

i Bergensskolen. Over 70 interesserte med tilknytning til 

skole møtte opp og samtlige politiske partier stilte i panelet. 


Rektorene Kjersti Werner og Arve Lønheim presenterte en undersøkelse om 

ressurssituasjonen i Bergensskolen på vegne av Bergen lokallag av NSLF. 

Fylkelseder i NSLF Hordaland Omar 

Mekki ønsket politikere og en 

fullsatt sal velkommen til møte om 

Bergensskolen. 

Fylkesleder i NSLF, Omar Mekki, 

ønsket velkommen. Han sa blant annet 

at som fagforening for skoleledere i 

Bergen, er Norsk Skolelederforbund 

svært opptatt av ressurssituasjonen i 

Bergensskolen. Han la vekt på at det 

snart var lokalvalg og at tilhørerne var 

interessert i å få vite konkret hvordan 

partiene ville satse på skolen i neste periode. 

Det var altså elevtimer, lærertetthet 

og ressurser som skulle stå i fokus 

på dette møtet. Som en av de frammøtte 

NSLF-rektorene sa: 

- En organisasjon for skoleledere bør 

etter mitt syn være opptatt av skolepolitikk 

generelt primært for elevenes 

del, men også fordi det blir umulig å 

gjøre jobben vi er satt til å gjøre hvis 

ikke rammevilkårene er til stede. Man 

er etter hvert veldig opptatt av å måle 

rektors resultater, men da må vi få 

mulighetene og handlingsrommet. 

150 millioner i kutt 

NSLFs lokallag i Bergen hadde forberedt 

seg godt til møtet. En arbeidsgruppe 

hadde sett på utviklingen i skolebudsjettene 

over tid - og også foretatt 

en sammenlikning med de andre storbyene 

i Norge. Dette ble presentert for 

politikerne av rektorene Kjersti Werner 

og Arve Lønheim. De viste til at fra 

2000 – 2004 har timetallet i hver klasse 

i gjennomsnitt blitt redusert med 6 

timer pr. uke. Reduksjonen har gått ut 

over delingstimer og spesialundervisning 

og utgjør et kutt på 150 millioner. 

De viste også til at Bergen lå dårligere 

an enn de andre storbyene når det 

gjaldt gjennomsnittlig gruppestørrelse 

per elev. 

Samtlige politiske partier i bystyret 

møtte opp og holdt korte innlegg om 

sin skolepolitikk. De ble særlig utfordret 

til å si noe konkret om en opprustning 

av skolen i forhold til de 150 

millionene som skolen hadde mistet i 

foregående periode. Alle så behovet 

for større bevilgninger til skolen, men 

ikke alle var like konkrete. Noen mente 

også at dette måtte ses i forhold til 

etterslepet på vedlikeholdet av bygningsmassen 

som også medførte 

betydelige kostnader. 

Det var stort engasjement i debatten 

og flere spørsmål fra salen. NSLFs 

lokallag i Bergen oppnådde det de ønsket; 

nemlig å få satt fokus på ressurssituasjonen 

med konkrete eksempler 

fra skolehverdagen og legge et øket 

press på skolepolitikerne i budsjettsammenheng. 


LA STÅ! 

BARE VI FÅR 

HA LOGOEN VÅR 

PÅ KORTET DITT 

Som medlem i Norsk Skolelederforbund får du 38 øre i 

rabatt pr. liter bensin og diesel (på pumpepris) og 20 % 

rabatt på bilvask. Kortet har ingen årsavgift. 

Med Esso MasterCard kan du handle varer og tjenester og få inntil 45 dagers rentefri 

kreditt. Kortet kan brukes på alle MasterCard brukersteder over hele verden. Du får rabatt 

på drivstoff og bilvask hos Esso og du betaler ingen årsavgift! Klikk deg til dine medlemsfordeler 

pa www.ys.no/medlemsfordeler og last ned søknadsskjemaet.

?????? Spørrespalten ?????? 

(Skolelederen har inngått et samarbeid med infoconsensus. 

I denne spalten vil vi videreformidle svar på spørsmål som er relevante for skolen.) 

SKOLENS TILSYNSANSVAR 

Er skolen fritatt for tilsynsansvaret med 

elevene dersom de kan forlate skolens 

område i fri-minuttene? Hvordan stiller 

dette seg dersom det er innhentet samtykke 

fra de foresatte? 

Ved en del skoler gis elevene anledning 

til å forlate skolens område i skolens 

friminutt. Dette kan dels være basert på 

en alminnelig frihet for elevene fra 

skolens side eller innhentet samtykke 

fra elevenes foresatte. Det er kanskje 

særlig for elever på ungdomstrinnet 

dette er en praktisk problemstilling. 

Skolens tilsynsansvar overfor elevene 

kommer til uttrykk flere steder i opplæringsloven. 

Ansvaret er blant annet 

nedfelt i kap 9 a ”Elevenes sitt skolemiljø”. 

I forskriftens § 12-1 bokstav a 

er det videre uttrykkelig sagt at skolen 

er forpliktet til å sørge for at tilsynet er 

forsvarlig i forhold til risikoen for at 

skade eller ulykke kan inntreffe. 

Omfanget av det tilsyn skolen iverksetter 

vil i praksis kunne variere. I friminuttene 

vil dette normalt skje ved 

ordinær inspeksjon fra en av skolens 

lærere. Gjennom en slik ordning skal 

skolen sørge for at skolen oppfyller sitt 

ansvar for å føre tilsyn med elevene og 

derigjennom bidra til at elevene ikke 

utsettes for mobbing og annen uakseptabel 

adferd. 

Ordinær inspeksjon utøves som hovedregel 

innenfor skolens avgrensede 

område eller i umiddelbar nærhet til 

dette. Dersom skolen har åpnet for at 

elevene også kan gå utenfor dette område 

vil det i praksis bli svært vanskelig 

å utøve tilsyn. 

Det kan tenkes at det oppstår en 

mobbesituasjon under den tiden eleven 

befinner seg utenfor det området hvor 

det utøves inspeksjon. Grunnet manglende 

tilsyn har skolen ikke kunnet 

gripe inn og avverge mobbingen. I og 

med at skolen har et ansvar for at elevene 

har et forsvarlig psykososialt miljø 

vil dette bety at det foreligger et brudd 

på denne bestemmelsen samt brudd på 

bestemmelsen som pålegger skolen et 

alminnelig tilsynsansvar. 

Dette reiser spørsmålet om dette skal 

vurderes annerledes for de tilfelle der de 

foresatte har samtykket til at elevene får 

forlate skolens område i friminuttene. 

Det er klart at skolen på sin side ikke 

ensidig kan fraskrive seg tilsynsansvaret 

for elevene. Det er også tvilsomt om 

skolen kan fraskrive seg tilsynsansvaret 

etter samtykke fra elevenes foresatte. 

Det er imidlertid sparsomt med rettskilder 

på dette området, men prinsippet 

om betydningen av samtykke har vært 

drøftet av Fylkesmannen i Oslo og 

Akershus i forbindelse med bruk av 

privatbiler som skyssmidler til turer og 

annet i skolens regi. Det ble der konkludert 

med at foresatte ikke kunne 

frita skolen for tilsynsansvaret og at 

bruk av privatbiler av den grunn ikke 

var i tråd med opplæringsloven. 

I mangel av andre holdepunkter er 

det grunn til å legge Fylkesmannens 

vurdering til grunn også ved betydningen 

av innhentet samtykke til å forlate 

skolens område. I praksis innebærer 

dette at et samtykke fra de foresatte ikke 

fritar skolen for tilsynsansvaret. Skolen 

må dermed vurdere hvorvidt man kan 

ivareta tilsynsansvaret når elevene får 

anledning til å forlate skolens område i 

friminuttene. I og med at skolen 

normalt ikke utøver tilsyn utenfor 

skolens område, eller den umiddelbare 

nærhet, vil dette i praksis bli problematisk 

for skolen. 

Med bakgrunn i Fylkesmannens avgjørelse 

vil skolen som hovedregel også 

kunne trekkes til ansvar dersom en elev 

mobbes eller skades på annen måte i et 

friminutt hvor elevene er utenfor 

skolens område. 

UTTAK AV 60 ÅRS-FERIEN 

I FORBINDELSE MED 

FRATREDEN 

En av våre lærere går av med 

alderspensjon om 1 måned. Har han rett 

til å ta ut hele den ekstra ferieuken, 60- 

årsuka, før han fratrer? Han slutter jo 

midt i skoleåret.. 

Retten til ekstra ferieuke for arbeidstakere 

over 60 år er regulert i ferieloven 

§ 5(2). I følge denne bestemmelsen er 

det arbeidstakeren selv som bestemmer 

når i ferieåret den ekstra ferieuka skal 

avvikles, om ferien skal avvikles sammenhengende 

eller som enkeltdager. 

Det er ikke gjort unntak fra denne 

bestemmelsen for arbeidstakere som går 

av med alderspensjon eller slutter av 

andre årsaker. 

Som en følge av dette kan arbeidstakeren 

selv avgjøre hvorvidt han skal ta 

ut hele uka, noen dager eller la være å 

avvikle ekstra-ferien før han slutter. 

Husk at han har rett til å få utbetalt 

det som er trukket inn for mye i feriepengeavregningen 

dersom han velger å 

ikke avvikle hele ferieuka. 

For Skolelederen 

26 C Per-Erik Skolelederen Pettersen/ts • 7-07

B-PostAbonnement 

Returadresse: 


Lakkegata 21 

0187 Oslo 

Ta GREP - for god skoleutvikling 

GREP er en database som gjør læreplanene lettere tilgjengelige. 

Det gjør GREP til et nyttig verktøy i planleggingen av undervisningen.

Nr.7 - Skolelederforbundet

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?