Kundemagasin august 2012 (pdf) - Cowi

cowi.no

Kundemagasin august 2012 (pdf) - Cowi

august 2012 GREEN MOUNTAIN DATASENTER Hålogalandsbrua INSPIRIA MILJØRIKTIG RIVING

GREEN MOUNTAIN

VED RENNESØY

Verdens grønneste og

tryggeste datasenter

Inspiria Science Center

Ved Sarpsborg

NY STANDARD FOR

MILJØRIKTIG RIVING

97 % gjenvinning av

høyblokka ved St. Olavs

Hospital

Lekende læring

for små og store


2 xxxxxx 3

4

NORGE RUNDT

Blant annet om COWI og Redd Barna,

BREEAM, Folkehelseinstituttet og

nordiske COWI-talenter.

KJÆRE

NORSKE LESER,

360° er et felles kundemagasin for COWI Norge og COWI konsern.

Vi er stolt over å bidra til og bygge et trygt og velfungerende

samfunn, nasjonalt og internasjonalt. Fordi gode prosjektløsninger

er et resultat av godt samspill med oppdragsgivere og andre

samarbeidspartnere, ønsker vi å dele noen av historiene med

dere. Ta gjerne kontakt med kommentarer og spørsmål, så kan

vi sammen utvikle oss til å bli enda bedre. Til å styrke COWIs

motto -god alene, best sammen.

God lesning!

Torill Odden – tood@cowi.no

Redaktør Norge

Utgiver

COWI A/S

Parallelvej 2, 2800 Kongens

Lyngby, Denmark

Tel. +45 56 40 00 00

www.cowi.com

COWI er en ledende nordeuropeisk

rådgivervirksomhet. Vi

arbeider over hele verden innen

ingeniørteknikk, miljø og samfunnsøkonomi,

alt med hensyn

til miljø og samfunn. COWI teller

totalt ca 6300 medarbeidere,

i Norge er vi ca 900. Forretningsområdene

har vi delt inn

i bygninger, industri og energi,

miljø og samfunn, samferdsel

og vann.

REDAKSJON

Cirkeline Buron, ansvarlig

redaktør Dennis Christiansen,

redaktør, dech@cowi.com

Torill Odden, redaktør Norge,

tood@cowi.no

SKRIBENT

Torill Odden

DESIGN OG LAYOUT

Erik Roar Ambjørn, Hanne

Bjørn Nielsen, Marianne Rom

Andersen

OVERSETTELSE

Ad Hoc Translatørservice

FOTO OG ILLUSTRASJONER

INSPIRIA, GREEN MOUNTAIN,

HBMN, VEAS, Dissing+Weitling,

Redd Barna, Narud Stokke Wiig,

Jan Edvardsen

Redaksjonen avsluttet

25. juni 2012

Ettertrykk tillatt etter

kildeangivelse. Opplag 4.000

Trykk

Spectra Offset AS

6

GREEN MOUNTAIN

Les hva som skal til for å fortjene

karakteristikken verdens grønneste og

tryggeste datasenter. Det holder ikke

kun med sjenerøse naturressurser.

10

HÅLOGALANDSBRUA

Stor ingeniørkunst og samfunnsøkonomisk

gevinst i elegant design.

12

INSPIRIA SCIENCE

CENTER

Populærvitenskapelig senter med

kunnskap og underholdning for små

og store. La deg inspirere!

16

NORGES STØRSTE

RIVEPROSJEKT

I tillegg til å sette rekord med 97 % gjenvinning

av materialene, satte prosjektet

nye standarder for prosess og samarbeid.


4 Norge rundt

COWI Norge samlet

for Redd Barna

5

Prisutdeling

Europeisk heder

til unge nordiske

talenter fra COWI.

Kimen til samarbeidet

ble sådd av vårt kontor i

Kristiansand.

Mens COWI har inngått en langsiktig samarbeidsavtale

med Redd Barna, bidrar medarbeidere til

Katastrofefondet via lønnstrekk. Både firma og

medarbeidere gjør et felles løft og viser samfunnsansvar

i praksis.

COWIs øremerkede midler går til utbedring av

seks landsbyskoler i Sinazongwe og Kazungula i

den sørlige provinsen i Zambia. Målet er at over

3.000 barn skal dessuten få bedret skolegang via

nye klasserom og latriner. Det skal dessuten bores

brønner, gis opplæring i vann og hygiene. Redd

Barna rapporterer om stor aktivitet ved de aktuelle

skolene, brønnene er allerede ferdig. Lokalbefolkningen

er svært takknemlig og viser stort engasjement

– de bidrar med alt fra å bære murstein til at hente

vann til bygningsarbeiderne. Flere familier har til og

med flyttet nærmere skolene.

To av bidragsyterne til Katastrofefondet, Agnes

Selma Haker og Kine Kristensen, seiret i konkurransen

om å skrive den beste motivasjonssøknaden

for en feltreise til Zambia, og reiser til høsten.

BREEAM

for systematisk

og målrettet arbeid

med miljøkvalitet

Dette miljøklassifiseringssystemet gjør det mulig

å kvantifisere miljøytelsene i et prosjekt. Det er

helhetlig og fanger opp samtlige miljøparametre.

- Å skaffe denne oversikten, krever spisskompetanse

fra ulike fag og miljøer, her er virkelig

snakk om 360°, sier Erik Rigstad, utviklingssjef

for divisjon bygninger. Han forteller om økt etterspørsel

etter tjenestene. De siste store oppdragene

COWI vant er for OSL terminal 2 og Entra/

Greenfield datacenter.

spennende

rammeavtaler

Selv om uttrykket høres en smule

kjedelig ut, er det langt fra tilfelle når

avtalene resulterer i gode kunderelasjoner

og ditto oppdrag. COWI opplever

for tiden masse såkalte avrop fra

oppdragsgivere som Undervisningsbygg,

Statens vegvesen vegdirek-

toratet, ulike kommuner, og ikke minst,

VEAS, Vestfjordens avløpsselskap.

Dette er Norges største kloakkrenseanlegg,

avtalen vi vant er basert på

stor breddekompetanse, ispedd

spisskompetanse.

Selv om vi er i andre halvdel av 2012, er det igjen hyggelig

å nevne at COWI Norge passerte 1 milliard norske kroner i

omsetning i 2011.

COWI på

vinnerlaget

for Norsk

Folkehelseinstitutt

COWI, Ratio Arkitekter og 4B

Arkitekter vant den prestisjefylte

prosjekteringskontrakten

for samlokalisering av Nasjonalt

folkehelseinstitutt. Norgeseliten

innen arkitekt- og rådgiverfirmaer

konkurrerte, representert via 9

grupperinger.

Den Europeiske

rådgiverorganisasjonen

EFCA

(European Federation of

Engineering Consultancy

Associations), hedret

nylig COWIs Stefano

Chiti, Trondheim, (NO),

og Johanne Wibroe,

Lyngby, Danmark. (DK).

Juryen la spesielt vekt på

elementene bærekraft,

nyskaping og kommunikasjon.

Stefanos presentasjon

var basert på

inertluft teknologi, med

referanse til blant annet

brannsikkerhetsløsninger

i Green Mountain Data

Centre, Stavanger,

Historisk Museum i

Oslo, samt vannkraftog

atomverk. Johanne

baserte sin besvarelse

på et delprosjekt for

Metroen i København,

hvor hun var ansvarlig for

innhenting, behandling

og tolking av hydrologisk

data fra over 400 boringer

i Københavns

undergrunn.


6 GREEN MOUNTAIN VERDENS GRØNNESTE DATASENTER 7

Grønt

datasenter

overtar NATO-anlegg

– Nå skal det lagres

informasjon ikke torpedoer

Trygg datalagring krever et politisk

stabilt regime, lave energiomkostninger og kaldt sjøvann.

Velkommen til Green Mountain.


8 GREEN MOUNTAIN VERDENS GRØNNESTE DATASENTER

9

Trygg datalagring krever et politisk stabilt regime,

lave energiomkostninger og kaldt sjøvann. Velkommen

til Green Mountain.

- Da NATO flyttet ut for tre år siden og anlegget ble tilgjengelig,

så vi muligheten for å etablere et unikt datasenter,

forteller administrerende direktør for Green Mountain

Data Centre, Knut Molaug, og fortsetter:

- Anlegget var bygget som lager for blant annet torpedoer

og miner for den nordatlantiske NATO-flåten. Det

var strengt hemmelig, ikke en gang sporbart via Google

Earth. Sikkerhetsmessig skal det kunne motstå en atombombe.

Det er ikke uten at grunn at jeg er viss på å tilby

verdens tryggeste og grønneste datasenter.

Verdens grønneste datasenter

En datahall forbruker store mengder energi; til drift, og til

å kjøle ned anleggene. I vår teknologiske verden, hvor stort

sett alle sentrale private og offentlige funksjoner er basert

på datavirksomhet, vokser kravet om sikre og grønne datasentre

i takt med nasjonale og internasjonale miljøkrav.

På Rennesøy, nord for Stavanger, bygges verdens grønneste

datasenter. Intet mindre.

- Å få muligheten til å lede et så innovativt og krevende

prosjekt, blir det både entusiasme og kompetanseutvikling

ut av, forteller Birgitte Fuglum, COWIs prosjektleder. Hun

understreker at Norge er som skapt for datalagring:

- Vi har et politisk stabilt regime i en trygg krok av verden,

tilgang til fornybar energi via våre naturressurser, lave

energikostnader, og, ikke minst, kaldt sjøvann til frikjøling.

Lave driftskostnader

- Å drive et datasenter er svært energikrevende, dataindustrien

står for 2 % av verdens CO 2

utslipp. Vi kan tilby et

datasenter med 30-40 % reduserte driftskostnader i forhold

til det generelle nivået. I tillegg til besparelsene COWI har

bidratt til, har Rennesøy landets laveste strømpriser, forteller

Knut Molaug, og tilføyer:

- Fordi det er liten erfaring i Norge med å bygge store

datasentre, var det viktig for oss å knytte til oss ekstremt

kvalifiserte folk. Etter grundige vurderinger, var vi trygge

på å velge COWI som våre rådgivende ingeniører. Et valg

som så absolutt viste seg å være riktig.

3D teknologi sikrer informasjonen

Stort behov for spisskompetanse, gjør at COWI samarbeider

fra syv ulike kontorsteder. Dette er muliggjort via utstrakt

bruk av informasjonsteknologi. Birgitte Fuglum forklarer

at hele anlegget er laserscannet og modellert i 3D. Dette er

avgjørende for

å planlegge og

„Det var strengt hemmelig, ikke

en gang sporbart via Google

Earth. Sikkerhetsmessig skal det

kunne motstå en atombombe“

Birgitte Fuglum, COWIs prosjektleder

koordinere all

infrastruktur.

Eksempelvis skal

det realiseres

kjølesentraler,

generatorpark,

kjøledistribusjon,

høyspentføringer,

UPS

anlegg,

fiberføringer og VA-anlegg innenfor begrensede arealer,

med bratte fjellskråninger, en 100 meters dypvannskai og et

omfattende fjellkompleks som ramme.

- Første gang jeg sto inne i den tomme fjellhallen, føltes

den veldig stor, med masse plass for teknisk infrastruktur.

Nå vet jeg bedre, smiler Birgitte.

Ekstrem sikkerhet

Uptime Institute sine standarder er basis for sammenligning

av funksjonalitet, kapasitet og forventet tilgjengelighet

ved design av infrastruktur for ulike siter, høyeste kategori

er Tier 4. Green Mountain datasenter er designet for å

tilfredsstille Tier 3, mens enkelte hovedsystem tilfredsstiller

Tier 4. Dette betyr at anlegget kan ha full drift ved

service og vedlikehold, samt at alle enkeltkomponenter

kan skiftes uten stans i driften. Skulle det bli strømbrudd,

vil en egen generatorpark ta over all last i anlegget.

- Når det gjelder kravene til tilgjengelighet og funksjonalitet,

har vi stor nytte av vår brede erfaring fra prosjektering

av sykehus, og ikke minst våre kollegaer i Danmark,

som har en egen avdeling med Datasenter som spesialkompetanse,

forteller Birgitte.

Kjølende sjøvann &

innovativ brannsikring

Green Mountain datasenter ligger

strategisk plassert i en fjordarm

og har hele året tilgang til vann på

8°C fra 100 meters dyp. Kjølebehovet

til datahallene dekkes ved

frikjøling fra sjøvann, hvilket er

selve nøkkelen til et anlegg med

lavt energibehov og høy miljøprofil.

Fjellkomplekset er godt egnet for

bruk av inert luft for brannsikring.

Prinsippet er veldig enkelt; ved å

redusere oksygeninnholdet i luften,

blir branntilløp i praksis umulig,

samtidig som det er ufarlig å

oppholde seg i luften. Den tilsvarer

miljøet i en flykabin. COWI har

Tøffe utfordringer for tøffe

karer. Anleggsarbeidene

skal være avsluttet i løpet

av høsten 2012.

GREEN MOUNTAIN DATASENTER

> verdens grønneste datasenter

> tidligere NATO-anlegg

> Rennesøy utenfor Stavanger

> 21 500 m² bygningsmasse inne i fjellet

> 100 meter inn i fjellet

> TIER 3 (100 % oppetid)

> høye krav til energieffektivitet

> kjøling via sjøvann

> inert luft

vært i det internasjonale førersetet for å utvikle denne

spesielle teknologien.

Tilpasset den enkelte kunde

Birgitte synes det er viktig å få med at prosjektet utfordrer

alle involverte til samarbeid, ikke kun COWI-ansatte.

- Fordi Green Mountain datasenter leier ut til kunder

med varierte behov, må både rådgivere og byggherre forholde

seg til ulike kravspesifikasjoner. For å møte kundenes

behov, må vi legge til rette for

fleksible løsninger. Dette betyr at

vi må være villige til å snu oss fort,

være kreative og kna løsninger på

nytt når det kreves. ■


10 HÅLOGALANDSBRUa Energibesparelser NORGES risikoanalyser STØRSTE BRUPROSJEKT

rekord-tunnel storrum ferie støjsvage veje

11

Elegant

samfunnsnytte

Kjølig eleganse, slanke A-formede tårn forankret i robuste

materialer, og et helhetsinntryk i pakt med naturen. Brua

over Rombakfjorden vil ikke bare gjøre E6 atten kilometer

kortere – den vil se lekker ut mens den gjør det.

Erik Sundet, COWIs prosjektleder, betegner Hålogalandsbrua som

en skikkelig godbit for en bruingeniør, med en rekke utfordrende

aspekter og interessante utfordringer. Slanke tårnkonstruksjoner med

total høyde på over 200 meter fundamentert på 30 meters vanndyp, store

kabelspenn med en smal brukasse utsatt for aerodynamiske effekter, samt

forankring av store krefter i berg, for å nevne noen.

Stor samfunnsøkonomisk gevinst

-Internt i COWI er løsningene et resultat av samarbeid mellom

brumiljøene i Norge og Danmark. Mens danske kollegaer har

spisskompetanse og erfaring fra store internasjonale hengebruprosjekt,

har vi i Norge ekspertise fra norske brumiljøer,

sier Erik Sundet, og fortsetter: - Toppet med kompetanse fra

våre samarbeidspartnere, NGI og Johs. Holt, samt godt

samarbeid med oppdragsgiver Statens vegvesen, blir

Hålogalandsbrua et enestående prosjekt. Vi i prosjekteringsgruppa

ser virkelig fram til realiseringen av vårt

arbeid. brua blir et konkret bevis på stor ingeniørkunst,

og hvor viktig den er for samfunnsutviklingen.

Einar Karlsen, prosjektleder i Statens vegvesen, er

enig: -Vi setter pris på godt samarbeid med

løsningsorienterte fagfolk og ser fram til et

samarbeid som vil bli tett og krevende i

forbindelse med byggingen av brua. ■

Fakta

I tillegg til å bli en viktig faktor i nordområdesatsingen,

er prosjektet det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme

i NTP 2010-19. Med et redusert CO 2

-utslipp på

4500 tonn årlig, stipuleres en total reduksjon i samfunnets

transportkostnader på 4000 millioner, for næringslivet

er tallet 2000 millioner.


12 INSPIRIA SCIENCE CENTER LEKENDE LÆRING

13

INSPIRIA science center –

Lek deg

klokere

Et nytt populærvitenskapelig senter

ved Sarpsborg gir kunnskap og

underholdning til store og små.

Å lære gjennom erfaring, er en god måte å tilegne seg

kunnskap på. I hvert fall hvis erfaringen er morsom og kan

suppleres med teori. At barn og unge starter med naturlig

nysgjerrighet rundt et tema, er ofte den første spiren til

ønsket om å vite mer. Dette er filosofien bak INSPIRIA

science center, et opplevelses- og læringssenter innen

matematikk, naturvitenskap og teknologi. Idéen bak senteret,

er at de besøkende skal la seg begeistre og lære ved

selv å eksperimentere og erfare. Her kan du lære om alle

underfundighetene som omgir oss på kloden, i universet

og inne i kroppen.

Lekende alvor

INSPIRIA er en kombinasjon av fornøyelsespark og

læringssted; her er det moro med mening. Omgivelsene er

en opplevelse i seg selv, med spenstig arkitektur og spennende

romfølelse. Test- og lærestasjonene er i knallfarger, ▶


14 INSPIRIA SCIENCE CENTER LEKENDE LÆRING

15

Suksessfaktorene

bak innovasjonen

Forutsetningen om et prosjekt med innovative

løsninger, moderne materialer og stor bruksfleksibilitet,

trigget samtlige løsninger. Det var i tillegg store

krav til energigjerrige løsninger og energibesparende

utstyr. Mesteparten synlig og lett kommuniserbart,

slik at det fikk en pedagogisk effekt. Et synligt bevis

på det, er INSPIRIAs vindmølle, solfangere og

solceller.

COWI var hovedrådgiver for ingeniørfagene,

tjenestene var i hovedsak knyttet til prosjektering og

byggeteknikk, VVS, elektroteknikk, brann, akustikk

og lyd, geotekniske undersøkelser og landskapsdesign.

Prosjektadministrasjon, internkontroll og

kvalitetssikring, var en del av oppdraget.

*Konstruksjonen av bygningskroppen eksemplifiserer

en utfordring som også berørte grensesnittene mellom

de ulike fagene. Den ble geometrisk utfordrende

fordi bygningskroppen består av 3 ben med felles

senterpunkt, hvor hvert ben har sitt eget aksesystem.

Dette medførte at tradisjonelle tegninger

ble meget kompliserte, det ble valgt å sette ut alle

konstruksjoner via kikkert og koordinater, totalt ca

1.000 målepunkt.

*Å få det visuelle inn i 2D tegninger, var ikke tilstrekkelig

verken for ingeniør eller entreprenør. Dermed

ble en 3D modell Alfa og Omega for prosjekteringsog

byggefasen. Modellen ble oppdatert hver uke

og benyttet i prosjekteringsmøter, byggemøter og

fremdriftsmøter.

funksjoner og fasit gis i form av forståelige,

men overraskende visualiseringer, ofte

understøttet av flash, animasjoner og lyd.

Administrerende direktør Bjørn Winther

Johansen, mener at de besøkendes synlige

begeistring beviser at dette er en suksessfull

kombinasjon.

-Hos oss snakker vi om å inspirere til kunnskap,

understreker han.

En del av Kunnskapsløftet

Siden åpningen i august 2011, har INSPIRIA hatt over

80.000 besøkende, med i snitt 8 skoleklasser daglig, fra

første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående.

Skoleprogrammene på INSPIRIA er en del av Kunnskapsløftet

og lagt opp i tråd med elevenes nivå. Alle må

gjennomføre for- og etterarbeid i klassen. Besøket på

INSPIRIA skal gi en supplerende kunnskapsforståelse via

praktisk formidling. For skoletrøtte elever kan dette bety

en ekstra kick og oppvåkning. INSPIRIA har selv meget

kvalifiserte lærekrefter.

-Jeg pleier å si at hos oss starter vi med ballongbiler og

ender opp med astrofysikk, sier Bjørn Winther Johansen,

og forteller at INSPIRIA utover å være et opplevelsessenter

for hele familien, leier ut fasiliteter til kurs og konferanser

for voksne.

En helt ny utfordring

Ingen av de involverte hadde før vært med å realisere

denne type bygg, som er en krysning mellom kulturbygg,

museum og skole.

- Fra det første spadestikket i januar 2010 og fram

til offisiell åpning i fjor høst, skjedde utrolig mye læring

underveis, forteller Bjørn Winther Johnsen. Prosessen

understreket stedets ånd; her var innovasjon og læring hele

tiden, hvilket var en forutsetning for å innfri utkastet fra

2007 og forsterke konseptet teknologisk, opplevelsesmessig

og ikke minst driftsmessig. I tillegg til å besitte topp faglig

kompetanse, var det avgjørende at alle kommuniserte på

en åpen og inkluderende måte. En krevende øvelse blant

sterke fagpersoner. COWIs prosjektleder, Birger Hauge

Lundgård, bekrefter Winther Johansens utsagn:

-Følelsen av å være med å skape noe nytt og spennende,

ga en ekstra dimensjon og drive. Som representanter for et

ingeniørmiljø, er det unektelig gjevt å bidra til økt interesse

for realfag. ■

Felles arkitektonisk uttrykk og materialvalg

for INSPIRIA-bygget og pumpehuset på

nabotomten, binder området fint sammen.

*Bygget er konstruert som passivhus med lavenergibetong,

hvilket, er gunstig for energiregnskapet.

Skitten fram

i dagen

Pumpehuset, som samler avløpsvann fra nærområdet og viderefører

til hovedledningen, er Sarpsborg kommune sin eiendom. Det

ligger på nabotomten til INSPIRIA, og derfor valgte kommunen

å bygge i samme stil og ånd. Ved å bygge i glass, får publikum

innsyn til maskineriet og se hvordan et pumpehus fungerer. Som

for INSPIRIA, er den innvendige bekledningen i sjøvannsbestandig

aluminium.


16 NORGES STØRSTE RIVEPROSJEKT 97 % GJENVINNING

17

RiV

ned

bygg

opp!

Det første sykehuset ble bygget i

1805 på Kalvskinnet, stedet hvor

birkebeinerne slo baglerne i 1179.

Siden et nytt sykehus ble bygget i

1902, har det pågått en kontinuerlig

utvikling av bygningsmassen.

På 1980-tallet var det enighet om å bygge et

nytt sykehus for å møte den teknologiske og

organisatoriske utviklingen i helsesektoren.

Etter en lang og intens lokaliseringsdebatt,

ble det vedtatt å bygge på Øya, på samme

tomta som eksisterende sykehus. Utfordringen

var å beholde mest mulig normal

sykehusdrift, parallelt med riving, bygging

og omlegging av infrastruktur. COWI har

vært involvert fra 1998, i det som stadig er

Norges største riveprosjekt.

En nøye fulgt riving

Resultatet ble en en vellykket prosess med

opp til 97 % gjenbruk av riveavfallet. Bjørn

Remen, direktør ved Helsebygg Midt-Norge,

HBMN, har gjort seg tanker om suksessoppskriften:

-Vi forutsatte at alle involverte hadde

stor faglig kompetanse. Derfor ble evnen

og viljen til kommunikasjon avgjørende.

Prosjektet ble definert som Norges største

riveprosjekt; størrelsen, kompleksiteten og

miljøkravene, sørget for det. Vi gikk høyt ut

på banen med et prosjekt som ble fulgt med

Argusøyne. ▶


18 NORGES STØRSTE RIVEPROSJEKT 97 % GJENVINNING

19

RIVEPROSJEKTENE ST. OLAVs HOSPITAL

100 000 m 2 revet bygningsmasse

høyblokka og tilliggende bygg 2010-2011

35 bygninger totalt

total riveperiode 1998-2011

100 000 tonn riveavfall

197 500 m 2 nybygg

97 %

gjenbruk

Svein Wiggen er prosjektleder ved

HBMN. Han stresser de store miljømessige

forutsetningene for prosjektet,

som alle ble innfridd med god margin.

- Dette er et resultat av at vi med

kløkt og raushet har gått opp nye stier

sammen, mener han. I dette ligger

aksept for å være uenige, uten å skrape

i hverandres faglige kompetanse og

identitet. Wiggen snakker gjerne om

kortreist gjenbruk, materialisert ved

at 80 % av betongen fra høyblokka ble

prosessert lokalt, det vil si knust og benyttet

i anlegg for nye veger og plasser.

Viktig at alle helse- og miljøskadelige

stoffer fjernes tidlig i riveprosessen,

slik at kun friskmeldte materialer går

til gjenbruk og gjenvinning.

„Vi forutsatte at alle involverte hadde stor

faglig kompetanse. Derfor ble evnen og

viljen til kommunikasjon avgjørende“

Bjørn Remen, direktør, Helsebygg Midt-Norge

Punkt nummer én ble å avstemme forventningene til alle

involverte. Basert på en ROS-analyse som identifiserte

mulige ulemper og uønskede hendelser i forhold til sykehusdriften,

startet planleggingen om å utføre rivearbeidene

og samtidig ivareta god kommunikasjon mellom riveprosjektet

og sykehuset, som var følsomt overfor rystelser, støv

og støy.

Syv måneders treningsleir

For å optimalisere gjenbruken i riveprosjektet, samt skaffe

trygghet for fremdrift, miljøkrav, logistikk og sikkerhet

mot nabobygg/sykehus i drift, ble det formalisert en syv

måneders samhandlingsperiode. Oppdragsgiver HBMN, sykehusansatte,

rådgiver og entreprenør, arbeidet systematisk

for å konkludere hvordan de best kunne trekke veksler på

hverandre og utvikle en ny og unik kompetanse. Det handlet

om forutsigbarhet; om å gjøre alt riktig første gangen. Noe

som ikke minst var viktig for entreprenøren, som dessuten

fikk prosessansvaret for samhandlingsprosessen.

-Jeg setter jeg stor pris på samarbeidet med COWI/Norsas

gjennom riveperioden, forteller direktør Remen. Dere

har hatt et stort engasjement rundt våre målsettinger, vært

proaktive og utfordret oss som byggherre hele veien. Dette

er flott, vi er helt avhengig av aktive og lojale rådgivere for

å lykkes. Han understreker dessuten betydningen av sunn

fornuft og forenkling.

-Hva vil vi? Hva kan vi? Hva må vi lære? I en slik

situasjon er det viktig at de samme menneskene får jobbe

sammen over tid, bygge gjensidig tillit, erfare, evaluere mot

tallfestede mål, korrigere, i fellesskap drive prosessen. Dette

betyr ikke fritt leide for noen, alle må kvalifisere seg hele

tiden. ■

Miljøvennlig riving

Miljøvennlig riving er et nytt begrep i kjølvannet av det

grundige og dokumenterte arbeidet ved St. Olavs

Hospital. En viktig effekt ved prosessen, var å bidra

til læring for hele bransjen, forteller Spjøtvold. Han gir

stor honnør til oppdragsgiver HBMN for å ha vært

en pådriver i utviklingen. Når det gjelder begrepet

Miljøvennlig riving, inkluderer det utover krav knyttet

til sykehusdriften, krav til sortering og gjenvinning av

riveavfall. God kontroll på helse- og miljøfarlige stoffer

er en tredje forutsetning.

Null budsjettstress

underveis

- Uten å tenke økonomi underveis,

kom vi i mål med god margin, både

i forhold til tid og økonomi. Alt

takket være det grundige forarbeidet,

konkluderer Spjøtvold. Som for egen

regning tilføyer gleden ved å arbeide

med et så utradisjonelt og utfordrende

prosjekt, være med å utvikle nye

arbeidsmetodikk, nye samarbeidsformer,

ny kompetanse. Spjøtvold synes

det er verd å merke seg kompetanseutviklingen

underveis, hvor kravene

gikk fra 90 % til 95 % gjenvinning og

endte med 97 %. En kompetanse som

bør gi et viktig bidrag inn i bærekraftkonseptet.

More magazines by this user
Similar magazines