Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> <strong>2005</strong>
Utgiver<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
Grenseveien 88<br />
Postboks 6412 Etterstad<br />
0605 Oslo<br />
Telefon 21 00 92 00<br />
Telefaks 21 00 92 01<br />
e-post tood@cowi.no<br />
www.cowi.no<br />
<strong>COWI</strong> konsern er en ledende nordeuropeisk<br />
rådgivervirksomhet med<br />
ca 3300 medarbeidere. Vi leverer<br />
tjenester over hele verden innen teknikk,<br />
miljø og samfunnsøkonomi,<br />
basert på miljø- og samfunnsmessige<br />
hensyn.<br />
I Norge er <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> et av de ledende<br />
flerfaglige rådgivende ingeniørselskap<br />
med ca 550 medarbeidere i inn- og<br />
utland. Kjerneaktiviteten har hovedvekt<br />
på sektorene avfall og miljø, prosjektadministrasjon,<br />
samferdselsteknikk,<br />
tekniske installasjoner og byggrådgivning,<br />
vann og avløpsteknikk. Vi<br />
satser spesielt på å videreutvikle vår<br />
sterke posisjon innen helsebygg.<br />
Redaksjon<br />
Christian Nørgaard Madsen<br />
Torill Odden<br />
Tekst og design<br />
Torill Odden<br />
Jan Edvardsen<br />
Foto/illustrasjoner<br />
Birgit Farstad Larsen<br />
Carina H. Thorvaldsen<br />
Jan Edvardsen<br />
Jaro Hollan<br />
Marianne Solberg<br />
Samfoto/Robert Bråthen<br />
Samfoto/Marianne Grøndahl<br />
Trykkeri<br />
Spectra Offset <strong>AS</strong><br />
Omslag<br />
Kåre Groven: Utkast. Skulptur ved<br />
Oslo Lufthavn Gardermoen<br />
©Kåre Groven/BONO 2006<br />
Foto:©Jan Edvardsen<br />
Opplag<br />
2500.<br />
Oslo, april 2006.
Innhold<br />
2 God alene - best sammen<br />
3 Glimt fra vårt indre liv<br />
4 Avfall og miljø<br />
6 Bygg<br />
8 Forsyning<br />
10 Helsebygg<br />
12 Industri<br />
14 Samfunn<br />
16 Transport<br />
18 Årsberetning <strong>2005</strong><br />
22 Resultatregnskap<br />
23 Balanse<br />
25 Kontantstrømoppstilling<br />
26 Regnskapsprinsipper<br />
28 Noter<br />
36 Revisjonsberetning <strong>2005</strong><br />
37 Organisasjon<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
God alene<br />
– best sammen<br />
<strong>2005</strong> var et godt år for de fleste virksomheter<br />
i Norge. Også for <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> ble resultatet<br />
meget tilfredsstillende, vi la nok<br />
en viktig byggestein for videre vekst. Vår<br />
omsetning endte på MNOK 481, dette er<br />
en økning på 5% i forhold til 2004. Resultatet<br />
før overskuddsdeling med våre ansatte<br />
og før skatt, endte på MNOK 34,9,<br />
hvilket er godt over budsjettet. Før skatt<br />
ble resultatet MNOK 29,3. Alle øvrige<br />
nøkkeltall utviklet seg i henhold til de budsjetterte,<br />
eller bedre.<br />
Den viktigste grunnen til å sette klare<br />
økonomiske mål for en kunnskapsbedrift,<br />
er å oppnå handlingsfrihet til å<br />
videreutvikle medarbeidernes faglige og<br />
mellommenneskelige kompetanse. Vi er<br />
på god vei til å innfri våre mål, i tråd med<br />
vår visjon.<br />
Etter å ha blitt en del av <strong>COWI</strong>-konsernet<br />
årsskiftet 2002/03, samt en rekke<br />
endringsprosesser, gikk vi inn i <strong>2005</strong> med<br />
navneendring fra Interconsult <strong>AS</strong>A til<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong>. Basert på vår nye strategi for<br />
det norske markedet, tuftet på konsernstrategien<br />
One company thinking, har<br />
iverksatte tiltak medvirket til positive resultater<br />
for våre kunder og medarbeidere.<br />
<strong>COWI</strong>konsernet beviste også i driftsåret<br />
<strong>2005</strong> sin internasjonalt ledende posisjon,<br />
blant annet innen bru-området. Dette<br />
ble stadfestet da konkurransen om den<br />
banebrytende Messina-bruen ble vunnet.<br />
Med et fritt spenn på 3300 meter, blir dette<br />
den lengste hengebrukonstruksjonen<br />
i verden.<br />
Viktige strategiske hendelser i <strong>2005</strong><br />
Overtakelse og styrking av <strong>COWI</strong>s<br />
kompetanse innen bygg- og konstruksjon,<br />
ved kjøpet av Aadnesen as<br />
Oppbygging av bygg- og konstruksjonskompetanse<br />
ved vårt Trondheimskontor<br />
Overtakelse av energi- og miljøfirmaet<br />
DEMP<br />
I denne årsberetningen presenterer vi et<br />
utvalg av våre interne og eksterne suksesshistorier,<br />
det vil si oppdragene, personene<br />
og prosessene bak våre bidrag<br />
til å planlegge Norge. Gjennom årsberetningen<br />
og den daglige kundedialogen<br />
ønsker vi å understøtte vårt slagord<br />
god alene – best sammen.<br />
God lesning!<br />
Christian Nørgaard Madsen<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Glimt fra vårt indre liv<br />
Midt oppe i hverdagens prestasjons- og<br />
konkurransefokuserte jag, er det viktig å<br />
huske at mennesket ikke lever av brød<br />
alene; det trenger mer enn ernæringsriktig<br />
føde. Dermed oppstår behovet for<br />
sosiale møteplasser og delte opplevelser;<br />
viktige byggesteiner for identitet og<br />
fellesskap.<br />
Respekt og raushet<br />
Sentralt i <strong>COWI</strong>s visjon er målet om være<br />
en organisasjon preget av arbeidsglede<br />
og godt humør. Kombinert med høy og<br />
variert kompetanse, skal dette skape en<br />
attraktiv og romslig arbeidsplass. Medarbeiderne<br />
skal vise hverandre respekt og<br />
raushet, unne hverandre suksess. For å<br />
oppnå den tryggheten dette betinger, må<br />
vi bli kjent på mer enn det faglige plan.<br />
Sosiale møteplasser<br />
Møteplassene skaper vi sammen. Listen<br />
over <strong>COWI</strong>s interne aktiviteter er mange.<br />
De spenner fra reiser, kunst- og kulturbegivenheter<br />
til klatring, brevandring, skiog<br />
fjellturer, dykking, padling og båtturer,<br />
til mer eller mindre strukturerte utflukter<br />
og innfall. Planlegging, gjennomføring og<br />
mimring, alt skaper et godt kollegialt lim.<br />
Intern og ekstern brobygging<br />
Ung i <strong>COWI</strong> er en strukturert møteplass<br />
og et forum for erfarings- og informasjonsutveksling<br />
blant yngre medarbeidere.<br />
Det sikrer også tette bånd mot eldre<br />
kollegaer og ledelsen. Kontakten mellom<br />
<strong>COWI</strong>s medarbeidere og ledelse er for<br />
øvrig så god at Tekna Privat valgte <strong>COWI</strong><br />
til Årets Bedriftsgruppe i <strong>2005</strong>.<br />
<strong>COWI</strong> ønsker å bruke sport og kultur<br />
som en brobygger og har blant annet inngått<br />
en samarbeidsavtale med Curlinggutta,<br />
bedre kjent som OL-mestrene fra<br />
Salt Lake City i 2002. Dette gjør curling<br />
til en arena for relasjonsbygging overfor<br />
kunder og samarbeidsparnere, samt en<br />
intern motivasjonsfaktor. Curling er en<br />
gentlemansport og lagidrett som lett kan<br />
assosieres med<br />
god alene - best sammen.<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Avfall og miljø<br />
Bærekraftig forvaltning av naturressursene forutsetter samspill mellom<br />
ulike miljøhensyn. Avfall er ofte en verdifull ressurs.<br />
Levestandarden og forbruket i den industrialiserte<br />
verden øker sterkt, opphoping<br />
av avfall er en stor utfordring. Myndighetene<br />
stiller krav til en bærekraftig håndtering<br />
av avfallsressursene via gjenbruk og<br />
forsvarlig håndtering av husholdnings- og<br />
næringsfarlig avfall. Når det gjelder miljøet<br />
generelt, er krav om naturbeskyttelse en<br />
del av beslutningsgrunnlaget for offentlige<br />
etater og private firmaer.<br />
Miljøvern, helse, livskvalitet og samfunnsøkonomi<br />
henger sammen. Å se<br />
dette, samt anbefale tiltak som ivaretar<br />
alle faktorene, forutsetter flerfaglig kompetanse<br />
og erfaring. <strong>COWI</strong> besitter dette.<br />
Miljøhensyn bør være en rød tråd i all<br />
planlegging og rådgivning. I tillegg til å<br />
ivareta dette, er vi rådgivere når myndighetene<br />
skal definere regler for beskyttelse<br />
av naturen, samt hjelper private med å<br />
tolke hvordan lover og regler skal etterleves<br />
i praksis.<br />
Vårt datterselskap Norsas har spesiell<br />
kompetanse innen utredninger for håndtering<br />
og behandling av avfall, administrasjon<br />
av returordninger, informasjon og<br />
kompetanseutvikling.<br />
Kurs- og opplæringsvirksomhet<br />
innen farlig avfall<br />
Norsas er en av de største norske kursleverandørene<br />
innen håndtering av farlig<br />
avfall. Det kan være grunn- og videregående<br />
kurs, eller oppdateringskurs/seminar<br />
knyttet til nye regelverk, ny praksis<br />
og nye avfallsfraksjoner som er blitt farlig<br />
avfall.<br />
Grunnkursene er tilpasset avfallsprodusenter<br />
og avfallsmottakere. De videregående<br />
kursene har mottakere av farlig avfall<br />
som målgruppe. Sammen med Farlig<br />
Gods <strong>AS</strong>, arrangerer Norsas kurs for<br />
sikkerhetsrådgivere for transport av<br />
farlig gods. Spesialtilpassede bedriftsinterne<br />
kurs for avfallsprodusenter eller<br />
mottakere av farlig avfall, eksempelvis<br />
store industriforetak, står også på Norsas’<br />
referanseliste.<br />
Vurdering av kontrollordningen for<br />
asfaltgjenvinning (KFA)<br />
Kontrollordningen har eksistert siden januar<br />
2001 og styres av Norsk Asfaltforening.<br />
Etter 5 års drift ønsket de en grundig<br />
og uavhengig vurdering av ordningen.<br />
Norsas ble engasjert til å evaluere hvordan<br />
den hadde fungert, blant annet i forhold<br />
til informasjonsarbeid, brukertilfredshet,<br />
ordningens organisering og måloppnåelse.<br />
Og, ikke minst, komme med anbefalninger<br />
om fremtidige prioriteringer<br />
og tiltak.<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
avfallsanlegg/avfallsforbrenning<br />
avfallsutredninger<br />
bioenergi<br />
bymiljø<br />
elkraft<br />
energi- og varmeplaner<br />
enøk
Bergen havn<br />
Bunnen av Bergen havn er sterkt forurenset<br />
av en rekke miljøgifter. <strong>COWI</strong> har<br />
utarbeidet en tiltaksplan for å rydde opp<br />
i miljøproblemene. Arbeidet er utført for<br />
SFT ved Fylkesmannen i Hordaland og<br />
i samarbeid med NIVA, NGI og NGU.<br />
Det er utført supplerende kartlegging,<br />
undersøkelser av spredning av forurensede<br />
sedimenter i havnebassenget og<br />
kartlegging av aktive forurensingskilder<br />
på land, samt risikoanalyse av ulike delområder.<br />
Overskridelse av human tolererbar<br />
risiko overfor PCB er brukt for å<br />
rangere behovet for tiltak.<br />
Det er påvist aktiv spredning av PCB<br />
i store deler av det sentrale byområdet.<br />
Første anbefalte tiltak er å få bedre kontroll<br />
på landbaserte kilder, primært avrenning<br />
fra de urbane områdene.<br />
Vågen er et viktig byområde. De mange<br />
fornminnene gjør den til Nord-Europas<br />
viktigste marinarkeologiske havneområde.<br />
Det er foreslått tiltak som ivaretar<br />
disse verdiene.<br />
forurenset grunn, men vi må ha både et<br />
historisk og nåværende perspektiv på<br />
vurderingene våre. Noen miljøsynder<br />
er det for sent å gjøre noe med, derfor<br />
må vi bruke mer kraft på å kartlegge de<br />
forurensingskildene vi kan redusere, eller<br />
stoppe. Dette krever en systematisk og<br />
bred gjennomgang av hele problemstillingen,<br />
hvor parametrene er mange og<br />
til dels diffuse, resultatene tidvis overraskende.<br />
Eksempelvis er det påvist at<br />
PCB-holdig maling og murpuss utgjør<br />
en diffus, dog aktiv forurensingskilde i<br />
store deler av Bergen sentrum. I hvor<br />
stor grad dette er en trussel for havneområdet,<br />
er under utredning.<br />
Systematikk og nøkternhet<br />
<strong>COWI</strong>s prosjektleder, Oddmund Soldal,<br />
forteller at opprydding i havneområder er<br />
svært komplisert og trenger nytenking.<br />
Det er lett å konsentrere seg om én stor<br />
miljøsynder, mens bildet som regel er mer<br />
sammensatt. I urbane områder er det<br />
ofte en mengde miljøgifter i fritt omløp.<br />
–Jeg sier ikke at vi skal avdramatisere<br />
eksempelvis forurensning fra industri og<br />
Finansielle og operative utfordringer<br />
For å bringe dynamikk inn i prosessen,<br />
mener Soldal det er viktig å skape forståelse<br />
for hva den enkelte borger kan<br />
bidra med, parallelt med tiltak i offentlig<br />
regi. Dette krever penger, dermed er<br />
kampen om offentlige midler i gang. Utfordringen<br />
er å få fram alvoret i situasjonen<br />
og nå ut med popularisert informasjon,<br />
uten å skape panikk i befolkningen.<br />
fjernvarme og -kjøling<br />
forurenset grunn<br />
hydro- og miljøgeologi<br />
klimaplaner/kuldeanlegg<br />
konkurranseutsetting<br />
naturgass<br />
varmepumpe<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Bygg<br />
Et bygg er mer enn et klimaskall. Det skal legge til rette for ulike<br />
private og profesjonelle aktiviteter, samt være fleksibelt overfor<br />
fremtidige behov.<br />
Bygningsmassen er en viktig del av en<br />
nasjons infrastruktur. Den representerer<br />
en stor kapitalbinding som krever profesjonell<br />
verdiforvaltning.<br />
En stor del av verdens energi- og<br />
materialproduksjon går til oppføring og<br />
drift av bygninger. Det er et mål for oss<br />
i <strong>COWI</strong> å la miljøeffektivitet være en rød<br />
tråd i vårt arbeid. En bygnings plassering,<br />
med trygg atkomst og trafikale hensyn,<br />
samt stabilitet i infrastruktur som vei,<br />
vann, avløp og avfall, er grunnleggende<br />
for vår hverdag. I et trygt og godt miljø<br />
inngår også nisjefag fag som akustikk,<br />
brannsikring og security. <strong>COWI</strong> har alle<br />
fagdisipliner i egen organisasjon og følger<br />
prosjektet fra idé til eventuelt gjenbruk.<br />
Hålogaland Teater<br />
4. november <strong>2005</strong> åpnet dronning Sonja<br />
Hålogaland Teater med bevingede ord<br />
og stor entusiasme. Norges mest moderne<br />
teater kunne tas i bruk.<br />
Bygningen er preget av enkelthet og<br />
rene linjer. Lys, luft og Tromsøsundet utenfor<br />
de store vinduene skal slippe tanken<br />
fri, åpne opp for assosiasjoner.<br />
Gode skuespillerprestasjoner er ikke<br />
nok for å skape den rette stemningen.<br />
De færreste er klar over at ca. 80 % av<br />
en teaterbygning er fylt med til dels sofistikert<br />
teknologi. Hålogaland Teater inneholder<br />
blant annet tre scener, to heiser,<br />
kranbane, løftebord, verksteder og tekniske<br />
rom.<br />
<strong>COWI</strong> hadde forprosjekt og detaljprosjektering<br />
av de elektrotekniske anleggene,<br />
samt oppfølging i byggeperioden<br />
inkludert ferdigstillelse av elektrotekniske<br />
anlegg og elektroakustikk.<br />
Bladet Byggeindustrien kåret Hålogaland<br />
Teater til Årets Bygg <strong>2005</strong>.<br />
Nytt tungregneanlegg ved NTNU<br />
NTNU i Trondheim satser på å være en<br />
nasjonal ressurs for tungregning innen<br />
grunnforskning, anvendt forskning og<br />
praktiske anvendelser i næringsliv og<br />
forvaltning. Meteorologisk Institutt benytter<br />
tungregneanlegget til utarbeidelse<br />
av værprognoser.<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
akustikk<br />
brannsikring<br />
byggeledelse<br />
byggeteknikk<br />
elektro<br />
EMC
I løpet av 2006 skal et nytt anlegg settes<br />
i drift. Det blir bygget opp fra bunnen<br />
som en produksjonslinje, kravet til sikkerhet<br />
er meget høyt i alle ledd. Den nye<br />
modellen gjør det enkelt å skifte selve<br />
regneutstyret. Det har mye kortere levetid<br />
enn resten av linjen, eksempelvis<br />
dieselaggregat og avbruddsfri strømforsyning,<br />
(UPS). Hele produksjonslinjen<br />
er designet av <strong>COWI</strong>. Arbeidene har<br />
omfattet ingeniørfagene elektro, VVS,<br />
bygg, geoteknikk og brann, samt prosjekterings-<br />
og byggeledelse.<br />
Deler av anlegget skal stå i rom som<br />
bygges nye, andre skal inn i bygg som<br />
er i full bruk til undervisning og forskning.<br />
At det eksisterende tungregneanlegget er<br />
i drift i de samme arealene, gjør prosjektet<br />
svært komplisert. Før det gamle demonteres,<br />
skal det driftes parallelt med det nye,<br />
som vil bli Norges mest moderne og<br />
driftssikre anlegg for levering av tungregnetjenester.<br />
Oppgradering av sikkerheten<br />
Oslo Lufthavn Gardermoen, OSL<br />
Økende fare for terroranslag har fått fart<br />
på EU-systemet, blant annet er nye og<br />
strenge sikkerhetskrav til flyplasser lansert<br />
med svært korte frister for ferdigstillelse.<br />
Bakgrunnen er direktivet om økt kontroll<br />
av personer og varer som skal innenfor<br />
det ytre gjerdet på alle flyplasser.<br />
<strong>COWI</strong>s oppgave for OSL var å prosjektere<br />
3 nye porter, det vil si hovedport,<br />
cargoport og vestport med tilhørende<br />
vakter, samt nye veier inne på området.<br />
At terroranslagene tas alvorlig, illustreres<br />
ved at mens 21 personer tidligere tok<br />
seg av den ytre vakten på Oslo Lufthavn<br />
Gardermoen, må bemanningen økes<br />
med 80 personer for å oppfylle de nye<br />
EU-reglene.<br />
<strong>COWI</strong> er rådgiver for bygg, arkitekt,<br />
akustikk, brann, elektro, landskapsarkitektur,<br />
vann og avløp, vei og VVS. Forprosjekt,<br />
detaljprosjekt og arbeidstegninger<br />
er produsert på rekordtid.<br />
Stor bevissthet rundt intern KS i gruppen,<br />
samt tett møtevirksomhet med OSL,<br />
gjorde at prosjektet kom vel i havn innen<br />
tidsfristen. –Vi tillater oss å være fornøyd<br />
med at vi, til tross for korte frister, leverte<br />
dokumenter i tide uten å hindre de utførendes<br />
fremdrift, sier <strong>COWI</strong>s prosjektleder<br />
Olav Økern.<br />
FDVU<br />
landskapsarkitektur<br />
miljø<br />
security<br />
tele- og datakommunikasjon<br />
VVS/inneklima/automatiseringsanlegg<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Forsyning<br />
Dagens åpne samfunn skjerper kravene til kompetanse og innsikt<br />
innen forsyningssektorene.<br />
Vann er vårt viktigste næringsmiddel. En<br />
stabil og sunn vannforsyning og effektive<br />
avløpsløsninger er avgjørende for vår<br />
helse.<br />
Vårt teknologiske samfunn er avhengig<br />
av effektive og velfungerende forsyningssystemer.<br />
Sikkerhet i ytelser og infrastruktur<br />
er viktig, sårbarheten er stor i<br />
forhold til samfunnsfunksjonene.<br />
Bærekraftig forvaltning av naturressursene<br />
er et viktig element innen forsyningssektoren.<br />
Den globale ressurssituasjonen<br />
tvinger frem en effektivisering av<br />
energisystemene, samt fleksible og effektive<br />
løsninger for produksjon, distribusjon<br />
og energibruk.<br />
Overvannshåndtering i<br />
arealplanlegging<br />
Stavsberg ligger dels i Hamar, dels i Ringsaker<br />
kommune, området planlegges til<br />
boligområde. Det drenerer naturlig mot<br />
Hamar sentrum, der er imidlertid overvannsnettet<br />
overbelastet. Kommunen<br />
stiller derfor strenge krav til ytterligere<br />
påslipp til det kommunale ledningsnettet.<br />
<strong>COWI</strong> foreslo på et tidlig stadium i<br />
planleggingen en blå-grønn overvannsløsning,<br />
noe som er fanget opp i kommunedelplanen.<br />
Dette betyr at overvannet<br />
håndteres lokalt på overflaten i grønne<br />
korridorer integrert i bebyggelsen. Korridorene<br />
benyttes også til gang- og sykkelveier,<br />
fremføring av ledningsanlegg,<br />
lekeområder og generell grøntstruktur.<br />
Konkret betyr dette at overvannet<br />
håndteres ved infiltrasjon kombinert med<br />
grønne kanaler, forsenkninger og dammer<br />
for transport og magasinering, uten<br />
ordinære overvannsledninger. Tiltakene<br />
reduserer avrenningsintensiteten fra feltet<br />
tilstrekkelig til at den kan slippes inn på<br />
det kommunale nettet. Påkoblingen skjer<br />
til eksisterende ledninger i ytterkant av<br />
boligfeltet.<br />
<strong>COWI</strong>s overvannsløsning gir blant annet<br />
disse fordelene<br />
utbygging kan gjennomføres uavhengig<br />
av kapasitetsproblemer på<br />
kommunens overvannsnett<br />
løsningen gir en samfunnsøkonomisk<br />
gevinst ved at den kan gjenomføres<br />
i kombinasjon med eksisterende<br />
infrastruktur<br />
løsningen styrker trivselsfaktoren for<br />
beboerne ved at overvannet blir til<br />
estetiske og rekreasjonsfremmende<br />
elementer i boligområdet.<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
energiplanlegging og energisystemer<br />
hovedplaner vann og avløp<br />
modellering vann og avløp<br />
naturbasert VA<br />
renseanlegg
Fredrikstad fornyer gågata<br />
i sentrum<br />
Gågata i Fredrikstad var preget av tidens<br />
tann, sentrumsområdet trengte revitalisering<br />
for å trekke til seg forretninger og<br />
bli attraktiv for publikum. Kommunen besluttet<br />
å gjennomføre en sentrumsfornyelse<br />
ved å anlegge ny gågate med<br />
granittbelegg og vannbåren gatevarme.<br />
Eksisterende infrastruktur som vann- og<br />
avløpsledninger blir skiftet ut samtidig.<br />
For å unngå oppgraving av gata, er vannog<br />
avløpsrør, fjernvarmerør, gatevarmerør<br />
og kabler lagt i en gangbar servicekulvert<br />
av betong. Gatevarmeanleggets<br />
sentral er plassert i en parkeringskjeller<br />
som er forbundet med servicekulverten<br />
gjennom en gangbar sidekulvert.<br />
De største utfordringene var av geoteknisk<br />
art, samt å velge gode tekniske<br />
løsninger for midlertidige vann- og avløpsløsninger.<br />
<strong>COWI</strong> har prosjektert og koordinert<br />
vann- og avløpsanleggene, byggkonstruksjoner,<br />
gatevarme og elektrotekniske anlegg,<br />
samt fulgt opp i anleggstiden.<br />
Naturgass ut til by og land<br />
Landets energiforsyning er til tider vanskelig,<br />
mange ønsker at våre enorme naturgassressurser<br />
under havbunnen skal<br />
tas i bruk i langt større grad enn hittil.<br />
For Gasnor as, landets største distributør<br />
av naturgass, har <strong>COWI</strong> hatt prosjektoppdrag<br />
i 15 år. Mange kilometer<br />
distribusjonsnett er bygget på Vestlandet.<br />
Flere bedrifter og boliger har byttet<br />
forurensende oljebruk ut med naturvennlig<br />
gass. Med få unntak er dette et vestlandsfenomen;<br />
et landsdekkende ledningsnett<br />
er kostbart å bygge i et land<br />
som vårt, med høye fjell og dype fjorder.<br />
LNG (Liquified Natural Gas), er naturgass<br />
nedkjølt til -162°C. Den flytende<br />
gassen kan fraktes med tankbil eller tankbåt<br />
og oppbevares på godt isolerte tanker.<br />
Dette gjør det mulig å bringe den ut<br />
til norske byer og bygder uten å måtte<br />
etablere kostbar infrastruktur.<br />
Fabrikkanlegg for å omdanne gassen<br />
til flytende form ble bygget på Karmøy i<br />
2003, et nytt anlegg er under bygging i<br />
Øygarden. <strong>COWI</strong> er ansvarlig for alt civilarbeid.<br />
Det er bygget flere titalls LNGmottaksanlegg<br />
i Norge hittil, mange er<br />
under planlegging. <strong>COWI</strong> er sterkt delaktig<br />
i prosjektering og bygging av disse.<br />
Nye Notodden vannverk<br />
Det er ikke dagligdags at norske byer<br />
bygger nytt vannverk. Notodden er unntaket,<br />
etter et par tiår med utredninger er<br />
arbeidet med Nye Notodden vannverk<br />
i gang.<br />
Løsningen er basert på nytt inntak via<br />
råvannspumpestasjon i Kloumannsjøen,<br />
ca 3 kilometer nord for bykjernen. Derfra<br />
fraktes vannet i nytt hovedledningsanlegg<br />
til eksisterende bynett via et topp<br />
moderne renseanlegg. Et stort utjevningsmagasin<br />
i byområdet sikrer stabil<br />
forsyning til abonnentene.<br />
For å redusere den hygieniske risikoen<br />
til et minimum, skal alle eksisterende<br />
utslipp fra et stort område rundt Kloumannsjøen<br />
fjernes og overføres til byens<br />
kloakkrenseanlegg.<br />
Selv om det bygges et helt nytt vannverk<br />
med høy teknologisk kvalitet, er det<br />
ikke mulig å sikre seg mot ekstreme situasjoner,<br />
eksempelvis tilsig fra en ulykke<br />
i nærheten av inntaket. Parallelt skal det<br />
derfor bygges ut en beredskapskilde som<br />
kan levere nok vann med fullgod kvalitet<br />
under uforutsette forhold.<br />
<strong>COWI</strong> prosjekterer alle tiltakene, det<br />
vil si for- og detaljprosjektering, oppfølging<br />
i byggeperioden, samt driftsmanualer.<br />
saneringsplaner vann og avløp<br />
telekommunikasjon<br />
vann- og avløpssystemer<br />
vannbehandling<br />
vannressursforvaltning<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Helsebygg<br />
Bygningene og de interne prosessene skal legge til rette for høy<br />
funksjonalitet, avansert utstyr, effektiv og omsorgsfull behandling av<br />
sårbare sluttbrukere.<br />
Planlegging og prosjektering av sykehusbygg<br />
og omsorgsboliger stiller derfor høye<br />
krav til rådgivernes kompetanse. Vi skal<br />
ikke lenger kun prosjektere de bygningsmessige<br />
og tekniske anleggene, vi skal<br />
også beskrive funksjoner som rammer for<br />
hele prosjektet, pris inkludert. Lang erfaring<br />
og bred flerfaglighet er forklaringen på<br />
<strong>COWI</strong>s ledende posisjon på det norske<br />
helsebyggmarkedet. Vår samlede kompetanse<br />
gjør det mulig å holde tritt med den<br />
raske teknologiutviklingen, samtidig som<br />
den er et fortrinn når det gjelder rehabilitering/drift.<br />
Flerfagligheten gir overblikk til<br />
å tenke helhetlig og utvikle gode prosesser,<br />
både hva konkrete løsninger og samarbeids-<br />
og gjennomføringsmodeller angår.<br />
I skrivende stund er vi involvert i utbygging<br />
av ca 600-700 000 m 2 sykehus og<br />
omsorgsboliger.<br />
St. Olavs Hospital<br />
<strong>COWI</strong> har vært engasjert ved nye St. Olavs<br />
Hospital siden 1997. Vi har bidratt med<br />
prosjektering og oppfølging i byggefasen<br />
for de tekniske fagene på de tre sentrene i<br />
byggefase 1. Laboratoriesenteret ble idriftsatt<br />
i <strong>2005</strong>, mens Kvinne-barn-senteret<br />
og Nevrosenteret er planlagt ferdigstilt i<br />
2006.<br />
I byggefase 2 er vi sentrale i prosjekteringsgruppen<br />
Team St. Olav, et ansvarlig<br />
selskap etablert etter å ha vunnet prosjekteringsoppdraget<br />
for nevnte byggefase.<br />
Forprosjektet for byggefase 2 ble<br />
ferdigstilt januar <strong>2005</strong>. Hyggelig å nevne<br />
at skisse- og forprosjektet kvalifiserte prosjekteringsgruppen<br />
til bonusutbetaling.<br />
Funksjonsprosjektet er ferdigstilt.<br />
Byggestart fase 2 skjedde høsten<br />
<strong>2005</strong>. Stor produksjon av tegninger på<br />
alle fagområder gjør at produksjonen til<br />
entreprenøren kan holdes. Parallelt med<br />
produksjon på byggeplass, er vi som rådgivere<br />
i samhandling med entreprenører<br />
og Helsebygg Midt-Norge for å etablere<br />
et faglig og økonomisk fundament for det<br />
videre arbeidet.<br />
Nye Ahus<br />
<strong>COWI</strong> har vært engasjert ved Nye Ahus<br />
siden sommeren 2000. Vi er ansvarlig<br />
rådgiver for elektro, IKT og SD-anlegg,<br />
samt branntetting. Sykehuset skal fremstå<br />
som heldigitalt, elektroentreprisen er<br />
vurdert som tidenes største i Norge. Ifølge<br />
fremdriftsplanen skal hovedbygget tas i<br />
bruk høsten 2008, mens byggearbeidene<br />
i sin helhet er planlagt avsluttet i<br />
2012. Nå pågår detaljprosjektering og<br />
fysisk utførelse parallelt i stort tempo.<br />
Mens råbygg tar form, er innredningsarbeidet<br />
startet i andre bygg.<br />
Det har vært store endringer i rammevilkårene<br />
underveis, spesielt omorgani-<br />
10 Årsberetning <strong>2005</strong><br />
akustikk<br />
brannsikring<br />
byggeteknikk<br />
byggeledelse<br />
elektro<br />
EMC<br />
FDVU
seringen til helseforetak og i byggherrens<br />
organisasjon. En reduksjon av budsjettet<br />
med 2 milliarder og tilhørende redusert<br />
areal, ga mange omveier via nye forprosjekt.<br />
Grunnlag for detaljprosjektering ble<br />
utarbeidet i nært samarbeid med byggherre<br />
og sykehusets brukerkoordinatorer.<br />
Uten å endre tidsfristen for ferdigstillelse,<br />
er byggetiden blitt ekstremt kort. Dette<br />
skal innfris ved nært samarbeid med byggherren,<br />
tydelige grensesnittavklaringer,<br />
samt gode systemer og god vilje mellom<br />
alle involverte.<br />
Bærum sykehus<br />
Prosjekt Ny nordfløy er et relativt stort<br />
byggeprosjekt ved sykehuset Asker og<br />
Bærum HF. <strong>COWI</strong>s engasjement startet i<br />
2002 med for- og detaljprosjektering av<br />
VVS- og elektrotekniske anlegg, bygningsteknikk,<br />
akustikk, brann, VA og<br />
vei. Etter kontrahering av totalentreprenør,<br />
ble <strong>COWI</strong> engasjert til detalj- og<br />
omprosjektering av de elektrotekniske<br />
anleggene.<br />
De nye bygningene er tatt i bruk, rehabilitering<br />
av eksisterende startet, <strong>COWI</strong><br />
er rådgiver for de elektrotekniske anleggene.<br />
I tillegg til prosjekt Ny nordfløy, har<br />
vi vært engasjert i ulike prosjekt ved sykehuset,<br />
blant annet nytt datarom, sikkerhetsstrategi<br />
og oppgradering av elektroteknisk<br />
sikring, prosjektering og byggeledelse<br />
for utskifting av gammel automatikk<br />
på alle ventilasjonsanlegg i eksisterende<br />
bygningsmasse, samt integrering<br />
av nytt SD-anlegg.<br />
Rikshospitalet<br />
Siden Rikshospitalet sto ferdig 1999, har<br />
<strong>COWI</strong> vært engasjert som rådgiver for<br />
større og mindre endringer og utvidelser.<br />
Vi har hatt rammeavtale for elektroteknikk<br />
siden 2001. Den siste tiden har vi<br />
blant annet vært engasjert med ny barnehage<br />
i Gaustadveien, utvidelse av eksisterende<br />
pasienthotell, samt etablering<br />
av nytt PET-senter (Positron Emission<br />
Tomografi). Senteret utgjør nederste etasje<br />
av et framtidig visualiseringssenter og<br />
kan i grove trekk deles inn i produksjonslokaler<br />
for fremstilling av radiofarmaka,<br />
kliniske lokaler for pasientundersøkelser<br />
og reserve/FoU-lokaler.<br />
Radiumhospitalet<br />
<strong>COWI</strong> har vært fast engasjert til ulike rehabiliteringsprosjekt<br />
ved Radiumhospitalet<br />
siden 1996. Oppdragene har i hovedsak<br />
vært knyttet til prosjektering og oppfølging<br />
innen elektroteknikk, samt VVS-relaterte<br />
oppdrag som vannbåren varme og<br />
brannsikring.<br />
Andre prosjekteksempler<br />
Utover de nevnte referansene, har <strong>COWI</strong><br />
en rekke rådgiveroppdrag landet over<br />
knyttet til sykehus, sykehjem, trygdeleiligheter,<br />
PU- og omsorgsboliger, etc.<br />
Eksempler er Sykehuset Østfold i<br />
Fredrikstad, Halden, Sarpsborg og Moss,<br />
Sandviken Psykiatriske Sykehus, Bergen,<br />
Solli Sykehus, Fana, Silsand psykiatriske<br />
senter, Håkøya ungdomshjem, Lundefuglen<br />
omsorgsboliger, Tromsø, Grande<br />
sykehjem, Frogn. For Boligbygg KF i<br />
Oslo har vi et stort antall prosjekter innen<br />
ulike bygningskategorier.<br />
landskapsarkitektur<br />
miljøsikkerhet<br />
miljøvennlig riving<br />
prosjektadministrasjon<br />
tele- og datakommunikasjon<br />
termografi<br />
VVS og inneklima<br />
<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
11
Industri<br />
Industrien gir betydelige bidrag til en nasjons verdiskaping og er<br />
viktig for stabilitet og utvikling.<br />
En industribedrift skal produsere varer<br />
og tjenester til konkurransedyktige priser<br />
som samtidig gir god avkastning til eierne.<br />
En bevisst og sunn bedrift bør også ivareta<br />
sitt samfunnsmessige ansvar overfor<br />
miljø, fysiske og personalmessige ressurser.<br />
Dette krever kontinuitet i endringer<br />
overfor indre og ytre rammebetingelser,<br />
effektivisering av ulike nivåer i prosess<br />
og produksjon, samt utvikling av<br />
nye metoder og produkter.<br />
<strong>COWI</strong> tilbyr rådgivning til private og<br />
offentlige industribedrifter innen olje og<br />
gass, større landbasert prosess- og næringsmiddelindustri<br />
og mindre industribedrifter.<br />
Våre tjenester dekker strategisk,-<br />
ledelses,- organisasjons- og operativt<br />
nivå. Vi gir råd gjennom hele prosessen<br />
fra for- og detaljprosjektering, kontrahering<br />
og bygging, til drift, vedlikehold og<br />
utvikling.<br />
Risikovurdering av kjemikalier i<br />
arbeidsmiljø<br />
På oppdrag fra Peterson Linerboard<br />
foretok vi en gjennomgang og vurdering<br />
av bedriftens kjemikaliebruk i forhold til<br />
arbeidsmiljøet. Risiko for uhell og helseskader<br />
ble vurdert med utgangspunkt i<br />
kjemikalienes helsefarlige egenskaper,<br />
bruksmåte og eksponeringsnivå. Basert<br />
på resultatene, ble det utarbeidet en<br />
handlingsplan for å redusere risikoen. Arbeidet<br />
ble utført i nært samarbeid med<br />
en arbeidsgruppe ved bedriften. <strong>COWI</strong><br />
benytter en egen analysemetodikk ved<br />
gjennomføring av slike risikovurderinger.<br />
Rådgivning i tilknytning til IPPCdirektivet<br />
Ved utarbeidelse av nye utslippstillatelser,<br />
skal miljømyndighetene legge til grunn<br />
kravene i IPPC-direktivet. Dette innebærer<br />
at bedriftene må gjennomføre en kartlegging<br />
og rapportering av egen miljøstatus<br />
i forhold til bransjebeskrivelse av<br />
Best Available Technology. <strong>COWI</strong> bisto<br />
Jøtul med å gjennomføre deres statuskartlegging.<br />
Vi benytter en arbeidsmetode<br />
og systematikk som gir en oversiktlig<br />
og systematisk arbeidsprosess og rapporteringsform.<br />
I tillegg til risikoanalyser og arbeidsmiljøoppdrag<br />
for industrien, utfører vi<br />
blant annet Due Diligence-revisjoner og<br />
revisjoner i forbindelse med ISO14001-<br />
sertifiseringer, samt oppdrag knyttet til<br />
forurenset grunn og avfallsdeponering.<br />
Industribygg<br />
Borregaard Industrier<br />
<strong>COWI</strong> er en betydelig leverandør til Borregaard<br />
Industrier i Sarpsborg. Vårt engasjement<br />
gjelder i hovedsak Miljø 2007<br />
og består av flere delprosjekt for å innfri<br />
nye utslippskrav som trer i kraft fra slutten<br />
av 2007.<br />
Utgangspunktet for vårt oppdrag er<br />
en rammeavtale innen byggeteknisk rådgivning.<br />
På grunn av vår store flerfaglighet<br />
12 Årsberetning <strong>2005</strong><br />
CFD-simuleringer<br />
industribygg<br />
miljømessig Due Diligence<br />
olje og gass
er flere fagdisipliner kommet til etter<br />
hvert. Halvparten av våre tjenester er<br />
innen byggeteknisk rådgivning inkludert<br />
prosjekt- og byggeledelse. Resten er<br />
knyttet til elektro, VVS, vann og avløp,<br />
akustikk og miljøteknikk.<br />
Industrien stiller store krav til rådgiverne.<br />
Bygningene skal tilpasses de krav<br />
som prosessleverandørene stiller, kombinert<br />
med blant annet strenge krav til arbeidsmiljø.<br />
Dette krever rådgivere med<br />
en fleksibel organisasjon som kan håndtere<br />
hyppige endringer og korte tidsfrister.<br />
<strong>COWI</strong>s flerfaglige kompetanse og<br />
kapasitet er meget hensiktsmessig for<br />
denne type industriprosjekter.<br />
Simuleringsverktøy for Sør Korea<br />
Trondheimsbaserte ComputIT er et deleid<br />
selskap tilknyttet <strong>COWI</strong>. Internasjonalt<br />
er ComputIT blant de ledende rådgiverne<br />
innen brann- og strømningssimulering,<br />
med oppdrag for blant andre Statoil,<br />
Hydro, Total, ENI-gruppen, Conoco<br />
Phillips, Gaz de France og BP.<br />
På oppdrag av det Sørkoreanske industriselskapet<br />
Hansol EME, har ComputIT<br />
utviklet en avansert simulator for detaljert<br />
simulering av de forbrenningstekniske<br />
prosessene i et fluidized bed forbrenningskammer.<br />
Simulatoren skal være et<br />
redskap for optimal design av forbrenningsovner<br />
med minimale utslipp av<br />
uønskede stoffer til atmosfæren. Den er<br />
svært fleksibel i forhold til avfall, utforming<br />
av ovnene, luftsystemer og bruk av<br />
sekundærbrensel. Dette gir brukerne stor<br />
frihet til å tilpasse designet til avfallstype,<br />
volum og bygningskropp.<br />
Simulatoren er basert på ComputITs<br />
eget CFD simuleringsverktøy Kameleon<br />
FireEx, KFX ® .<br />
produksjons- og prosessanlegg<br />
risiko- og sårbarhetsanalyser<br />
ytre miljø, helse og sikkerhet<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
13
Samfunn<br />
Samfunnsplanlegging er vidtfavnende og sammensatt, det berører<br />
og skal tilfredsstille svært ulike grupperinger og interesser.<br />
Det kan være kommuner, grunneiere,<br />
lover og regler, etiske retningslinjer, sikkerhet,<br />
brukere og nabolag. <strong>COWI</strong> arbeider<br />
blant annet med arealplanlegging, utvikling<br />
av GIS-baserte systemer, risiko- og<br />
sårbarhetsanalyser, offentlig forvaltning,<br />
oppmåling og jordskifte, sosial- og samfunnsøkonomi,<br />
sosial utvikling og utviklingsbistand.<br />
Nytt kurs og konferansesenter<br />
på Nesodden<br />
På oppdrag for Fristaten <strong>AS</strong> har <strong>COWI</strong><br />
utarbeidet reguleringsplan og konsekvensutredning<br />
for nytt kurs- og konferansesenter,<br />
næringseiendom og boliger<br />
på Nesodden. Det er lagt til rette for småbåthavn,<br />
offentlig tilgang til området og<br />
kystkultursti. Eiendommen var et tidligere<br />
oljelager. Stikkord for prosjektløsningen<br />
er strandsoneproblematikk, forurenset<br />
grunn, offentlig tilgang, friluftsområde,<br />
verneverdig villaområde, utvikling av eksisterende<br />
næringsområde og atkomstvei.<br />
Nå kommer vi og tar deg<br />
I samarbeid med Bergen Parkeringsselskap,<br />
har <strong>COWI</strong> utviklet et nytt on-linesystem<br />
for ileggelse av gebyrer og oppfølging<br />
av disse. Systemet inkluderer<br />
håndholdte maskiner, strekkodeleser og<br />
trådløs skriver. Hele løsningen er koblet<br />
opp mot etatens sentrale database, med<br />
mulighet til å hente informasjon fra blant<br />
annet motorvognregisteret.<br />
Løsningen inkluderer det siste av teknologi<br />
og står for noe nytt ved å være<br />
koblet mot sentrale databaser. Systemet<br />
fungerer ved at kjøretøyets skilt leses med<br />
strekkodeleser. Gebyret fylles ut ved nedtrekksmenyer<br />
på en håndholdt maskin,<br />
for deretter å bli skrevet ut via kobling<br />
mot en skriver trafikkbetjenten bærer i<br />
beltet. Innbetalinger hentes fra BBS, eieropplysninger<br />
for de som ikke har betalt<br />
gebyret hentes automatisk fra motorvognregisteret.<br />
<strong>COWI</strong> er i samtaler med en rekke<br />
norske, danske og tyske parkeringsselskap<br />
om tilsvarende installasjoner.<br />
14 Årsberetning <strong>2005</strong><br />
arealplanlegging<br />
geografiske informasjonssystemer og IKT<br />
geografisk kartlegging<br />
konsekvensutredninger<br />
offentlig forvaltning
Risiko- og sårbarhets analyser, ROS<br />
ROS-analyser er et verktøy for å kartlegge<br />
og styre risiko, samt planlegge forebyggende<br />
tiltak og beredskap. Offentlige<br />
myndigheter, etater og virksomheter er<br />
pålagt å gjennomføre denne type analyser<br />
innen ulike samfunnskritiske områder.<br />
En rekke forskrifter innen HMS- og forsyningsområdet<br />
inneholder krav om risikovurderinger<br />
eller ROS-analyser. Dette<br />
er viktige grunnlag for retningslinjer og<br />
bestemmelser for kommuneplanenes<br />
arealdel. Kravene gjelder også for private<br />
virksomheter når uønskede hendelser<br />
kan få store samfunnsmessige konsekvenser.<br />
Aktuelle områder for ROS-analyser er<br />
drikkevannsforsyning, energiforsyning,<br />
fjernvarmeanlegg, sikkerhetsarbeid i<br />
næringslivet, kjemikaliehåndtering i industrien,<br />
kommunalt planarbeid og reguleringsplaner.<br />
Noen referanseeksempler:<br />
Helse Bergen<br />
ROS-analyse brannsikkerhet og teknisk<br />
infrastruktur.<br />
Helse Stavanger<br />
ROS-analyse kriminelle handlinger.<br />
Nordlandssykehuset<br />
ROS-analyse landingsplass for helikopter,<br />
knyttet til brann, havari og personsikkerhet.<br />
Nasjonalgalleriet<br />
ROS-analyse sikkerhet i bygningen.<br />
FREVAR<br />
ROS-analyse og beredskapsplan vannverk,<br />
rense- og forbrenningsanlegg, avfallsfylling<br />
og spesialavfallsmottak.<br />
Norske Skog, Saugbruks<br />
ROS-analyse kjemikaliebruk i arbeidsmiljø,<br />
langtids- og uhellseksponering.<br />
Internasjonal virksomhet<br />
<strong>COWI</strong> har lang internasjonal erfaring fra sering av vannsektoren. Videre har vi<br />
Øst-Europa, Asia og Afrika. Vår virksomhet<br />
dreier seg i hovedsak om miljørelaings-<br />
og forretningsmodeller og planer,<br />
foretatt studier av alternative finansierterte<br />
oppgaver med vekt på institusjonsbygging<br />
og opplæring innen vann- og niske forundersøkelser og foreløpige<br />
sosioøkonomiske undersøkelser, tek-<br />
avløpssektoren. Å være en del av Cowigruppen<br />
gir økte ressurser og stor tyngde Miljøkonsekvensstudier, kostnadsbe-<br />
tekniske planer.<br />
i markedet. Oppdragene er knyttet til norske<br />
og internasjonalt finansierte bistandsmenter,<br />
kontraktsmodeller og seminarer<br />
regninger, tariffutredninger, anbudsdokumidler<br />
og kommersielle prosjekt i samarbeid<br />
med norsk industri.<br />
hører også med.<br />
W<strong>AS</strong>HE - Water Sanitation and<br />
Verdensbankstudie i Laos - privatisering<br />
av vannforsyning i små byer <strong>COWI</strong> er rådgiver for å etablere vann-<br />
Health Education, Malawi<br />
Studien gjennomføres som pilotprosjekter<br />
i seks små kommunesentra spredt helsestasjoner, de fleste i landlige omforsyning<br />
og avløps-/avfallssystem for<br />
over hele landet. Vi analyserer eksisterende<br />
pumpemodeller for privat drift av paraplyorganisasjon med nær 200 helseråder.<br />
Den lokale kunden er en kirkelig<br />
små vannanlegg, for deretter å tilpasse stasjoner spredt over hele Malawi. <strong>COWI</strong><br />
de mest anvendelige til laotiske forhold. bistår blant annet med å finne tekniske<br />
<strong>COWI</strong> har utarbeidet reformforslag for løsninger som kan forvaltes, driftes og<br />
å tilpasse det juridiske, regulerende og vedlikeholdes av lokale krefter.<br />
institusjonelle rammeverket til en privati-<br />
oppmåling og jordskifte<br />
sosial- og samfunnsøkonomi<br />
sosial utvikling<br />
steds- og landskapsanalyser<br />
utviklingsbistand<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
15
Transport<br />
En nasjons transportsystemer skal legge til rette for best mulig<br />
fremkommelighet og sikkerhet, alt innen samfunnsøkonomisk<br />
forsvarlige rammer.<br />
<strong>COWI</strong> løser transportoppgaver med vekt<br />
på samspill mellom høy teknisk spesialisering<br />
og kompetanse innen økonomi,<br />
miljø og risikovurderinger. Vår flerfaglighet<br />
gjør at vi kan planlegge og gi råd for<br />
alle prosjektfaser. Ytelsene våre omfatter<br />
analyser, planlegging, forberedende undersøkelser,<br />
prosjektering og utarbeidelse<br />
av anbuds- og plandokumenter,<br />
samt tilrettelegging for gode drifts- og<br />
vedlikeholdssystemer.<br />
Kollektivt samarbeid på tvers av<br />
fylkegrensene<br />
Kollektivtilbudet i Norge varierer fra fylke<br />
til fylke. Dette har ofte sammenheng med<br />
variasjon i befolkningsmengder, bosettingsmønstre<br />
og geografi. Det henger<br />
også sammen med ulike ambisjonsnivåer<br />
og måter å organisere kollektivtrafikken<br />
på.<br />
Buskerud, Telemark og Vestfold har<br />
innledet et regionsamarbeid, BTV. Gode<br />
felles løsninger for kollektivtrafikken er<br />
en målsetting i dette samarbeidet.<br />
De tre fylkene har etablert et felles administrasjonsselskap,<br />
Vestviken Kollektivtrafikk.<br />
Målene er et bedre tilbud, flere<br />
og mer fornøyde kunder, samt en effektivisert<br />
drift av kollektivtrafikken i regionen.<br />
Selv om det har vært en klar samarbeidsvilje<br />
i de tre fylkene, har tradisjoner<br />
og kulturforskjeller vært et hinder for å<br />
nå de oppsatte målene. BTV innså behovet<br />
for en uavhengig rådgiver til å<br />
fungere som en katalysator og prosesspådriver.<br />
De henvendte seg til <strong>COWI</strong>s<br />
trafikk- og utredningsgruppe for å få<br />
utformet en samordnet kollektivtrafikkplan.<br />
Arbeidet er konkertisert i en plan som<br />
synliggjør utfordringer og tiltak for en helhetlig<br />
og styrket kollektivtrafikk i BTVregionen.<br />
Planen er et styringsverktøy for<br />
Vestviken Kollektivtrafikk, samtidig som<br />
den gir politikere og myndighetspersoner<br />
et bedre grunnlag for prioriteringer og<br />
valg.<br />
16 Årsberetning <strong>2005</strong><br />
bruer<br />
flyplasser<br />
havner og marine konstruksjoner<br />
jernbane og forstadsbaner
<strong>COWI</strong> planlegger hovedveisystemet<br />
på Nord-Jæren<br />
<strong>COWI</strong> arbeider med kommunedelplanen<br />
for Gandsfjord bru i Sandnes og tilførselsveier<br />
på hver side. Prosjektet er et element<br />
i en regional utvikling i Norges sterkest<br />
voksende område. Det byr på store<br />
utfordringer med tilkobling til E 39 og<br />
kjøpesenteret Kvadrat, samt nærføring<br />
til byområder i Sandnes.<br />
I tildelingsbrevet for prosjektet, sier<br />
Statens vegvesen Region vest, i sine kriterier<br />
–<strong>COWI</strong> vant på god erfaring, best<br />
flerfaglig sammensetning og faglig tyngde,<br />
god oppgaveforståelse og fokus på<br />
de riktige tema.<br />
Parallelt er <strong>COWI</strong> med på å planlegge<br />
Ryfast, fastlandsforbindelsen til Ryfylke<br />
mellom Stavanger og Tau.<br />
Byggeplan Rv 165 Slemmestadveien,<br />
nytt kollektivfelt<br />
Slemmestadveien sliter med køproblemer<br />
i morgenrushet, hvilket medfører store<br />
forsinkelser for kollektivtrafikken. Dette<br />
skal det gjøres noe med. På oppdrag av<br />
Statens vegvesen, Region øst, har <strong>COWI</strong><br />
utarbeidet byggeplan for nytt kollektivfelt<br />
mellom Holmen og Hvalstrand. Veien får<br />
nå tre felt i stedet for to. Avkjøringer og<br />
kryss blir sanert vekk for å bedre oversikten<br />
over trafikken som skal ut på Slemmestadveien.<br />
Alle gjenværende kryss på<br />
strekningen blir fullkanaliserte, noe som<br />
øker trafikksikkerheten for området og<br />
letter fremkommeligheten for den øvrige<br />
trafikken.<br />
Strekningen får en gjennomgående<br />
gang-/sykkelvei med planskilt kryssing<br />
av Slemmestadveien i form av to gangkulverter.<br />
Prosjektet er et typisk samferdselsprosjekt<br />
hvor fagfelt som vei,<br />
støy, landskap, VA og konstruksjon samarbeider<br />
tett for å oppnå det beste resultatet.<br />
<strong>COWI</strong> sikrer togtrafikken<br />
GSM-R (GSM-Rail) er et digitalt radiosystem,<br />
utviklet for det europeiske jernbanenettet.<br />
Systemet tilfredsstiller strengere<br />
krav til dekning, tilgjengelighet og sikkerhetskritiske<br />
funksjoner for togtrafikk<br />
enn den ordinære GSM-standarden.<br />
<strong>COWI</strong> har prosjektert og utarbeidet<br />
prosjektunderlagene for samtlige GSM-<br />
R-tunneler i Norge. Det omfatter ca. 500<br />
tunneler med hovedvekt på Nordlandsbanen,<br />
Bergensbanen og Sørlandsbanen.<br />
Prosjekteringen er utført i samarbeid<br />
med Baneservice <strong>AS</strong> og Netel <strong>AS</strong>.<br />
Vi har vært med i hele prosessen fra<br />
besiktigelse av tunnelene til utarbeidelse<br />
av arbeidsunderlag for teleinstallasjoner<br />
og strømsforsyning. Når det gjelder strømforsyningen,<br />
er det prosjektert syv større<br />
1000V-anlegg for lange tunneler og utilgjengelige<br />
strekninger som høyfjellet på<br />
Bergensbanen og Drangsdalen på Sørlandsbanen.<br />
Ikke bare troll i de norske fjell<br />
<strong>COWI</strong> har varierte oppdrag knyttet til anlegg<br />
i fjell, eksempelvis jernbane- og<br />
veitunneler, lagerhaller, renseanlegg og<br />
krafttunneler. I forbindelse med totalrenovering<br />
av to undersjøiske tunneler i<br />
Ålesund, samt Freifjordtunnelen ved<br />
Kristiansund, arbeidet vi i <strong>2005</strong> blant<br />
annet med prosjekteringen av dette for<br />
Statens vegvesen, Region vest.<br />
Tunnelene skal være åpne for trafikk<br />
under ombyggingsperioden, hovedutfordringen<br />
var å planlegge trinnvis utskifting<br />
for å opprettholde god sikkerhet i anleggsperioden,<br />
samt velge løsninger og<br />
utstyr som reduserer vedlikeholdsbehovet.<br />
Det er også prioritet på systemer og<br />
driftsformer som ivaretar krav til energieffektiv<br />
drift.<br />
I nært samarbeid med vegvesenets<br />
driftspersonell, har <strong>COWI</strong> utviklet funksjonelle<br />
og kostnadseffektive løsninger,<br />
samt utarbeidet konkurransegrunnlaget<br />
for de elektrotekniske løsningene.<br />
trafikkanalyser<br />
transportplanlegging<br />
tunneler<br />
veier<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
17
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
En betydelig bedre utvikling enn budsjettert,<br />
ga et overskudd på 22,2 mill.kr.<br />
etter skatt og overskuddsdeling til medarbeiderne.<br />
Dette bekrefter at <strong>2005</strong> var<br />
et godt år for konsernet. Implementerte<br />
strategiske endringer innen kundeorientering,<br />
organisatorisk utvikling og faglig<br />
satsing, har dermed vist seg vellykket.<br />
Den positive utviklingen gjennom hele<br />
året ga gode muligheter til å fokusere<br />
mer på fremtiden enn daglige operative<br />
aktiviteter. Iverksettelse av praktiske og<br />
målrettede tiltak knyttet til vedtatt strategiplan<br />
har stått meget sentralt i styrets og<br />
ledelsens arbeid i store deler av <strong>2005</strong>. Et<br />
spesielt positivt element var økt fokusering<br />
på vekst, noe som konkret førte til<br />
overtakelse av et par mindre virksomheter<br />
i løpet av året. Det er også lagt ned<br />
betydelig innsats i rekruttering og generell<br />
effektivisering for å sikre langsiktig<br />
stabil lønnsomhet i konsernet.<br />
Virksomheten<br />
Vår visjon som rådgivende ingeniørselskap<br />
er blitt verifisert og opprettholdt;<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> skal være ledende innen rådgivning<br />
og prosjektering, spesielt med<br />
henblikk på kundeforståelse og kompetanse.<br />
Solid bredde- og dybdekompetanse<br />
er plattformen for de rådgivningsog<br />
prosjekteringstjenestene vi tilbyr våre<br />
kunder, nasjonalt og internasjonalt. Videreutvikling<br />
av et tett og godt samarbeid<br />
innen <strong>COWI</strong>-gruppen er en klar forutsetning<br />
for å lykkes.<br />
Vårt omdømme i markedet skal reflektere<br />
at vi er faglig dyktige, tør å presentere<br />
nye løsninger og er kundeorienterte.<br />
Selskapet arbeider for en tydelig<br />
nasjonal profil med sterk lokal forankring.<br />
For de ansatte skal selskapet være en<br />
arbeidsplass preget av arbeidsglede og<br />
godt humør, hvor dyktighet og innsats er<br />
verdsatt.<br />
Selskapet har i tillegg til større enheter<br />
i Oslo (hovedkontor), Trondheim,<br />
Bergen og Fredrikstad, en rekke mindre<br />
og mellomstore kontorsteder rundt om i<br />
landet. En desentralisert tilstedeværelse<br />
skaper nærhet til de lokale markedene<br />
og gir samlet kapasitet og kompetanse<br />
til å dekke store prosjektoppgaver. Tilhørigheten<br />
til <strong>COWI</strong>-gruppen, representert<br />
over hele verden, betyr en ytterligere<br />
styrking av vårt tjenestetilbud og vår soliditet.<br />
Dette, sammen med gode samarbeidsrelasjoner<br />
med norske bedrifter og<br />
bistandsorganisasjoner, danner grunnlaget<br />
for selskapets aktivitet i utlandet.<br />
Flerfaglighet og differensierte virksomhetsområder<br />
sikrer helhetlige vurderinger<br />
av prosjektoppgavene. Dette er forutsetningen<br />
for å innfri <strong>COWI</strong>s mål om miljøvennlig<br />
prosjektering og økt verdiskaping<br />
for kunde, samfunn og sluttbrukere.<br />
Marked<br />
Konsernet tilbyr rådgivnings- og prosjekteringstjenester<br />
med hovedvekt på:<br />
bygg<br />
forsyning<br />
industri<br />
miljø<br />
samfunn<br />
transport<br />
Også i <strong>2005</strong> ga <strong>COWI</strong>s satsing på å sikre<br />
flerfaglige oppdrag med utgangspunkt i<br />
vår spisskompetanse god uttelling. Vi har<br />
blant annet store løpende prosjekteringsoppdrag<br />
på Nye Ahus, St. Olavs Hospital<br />
og Nye Lysaker stasjon. Sammen<br />
med en rekke andre vil disse oppdragene<br />
bli videreført i 2006.<br />
Overtakelsen av virksomhetene DEMP<br />
<strong>AS</strong> og Aadnesen <strong>AS</strong> i siste halvdel av<br />
<strong>2005</strong>, ga tilgang til ny og utvidet kompetanse,<br />
samt nye markeder og kundegrupper.<br />
Markedsutviklingen var generelt positiv<br />
i hele <strong>2005</strong>. For offentlig sektor var aktiviteten<br />
spesielt høy innen helsebygg og<br />
samferdsel. Det er for øvrig signaler om<br />
vekst innen andre offentlige markeder.<br />
Også privat sektor kan vise til en forsiktig<br />
bedring av aktivitetsnivået.<br />
Morselskap<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> oppnådde i <strong>2005</strong> en omsetning<br />
på 470,4 mill.kr., som er 38,6 mill.<br />
kr. høyere enn for 2004. Driftsresultatet i<br />
<strong>2005</strong> var på 25,6 mill.kr, mot 10,1 mill.kr.<br />
i 2004. Etter finansposter ble overskuddet<br />
25,5 mill.kr. før skatt og 18,8 mill.kr.<br />
etter skatt, mot overskudd på henholdsvis<br />
11,6 mill.kr. før skatt og 17,9 mill.kr.<br />
etter skatt for 2004. Styret ser seg godt<br />
fornøyd med resultatet og mener at utviklingen<br />
også i <strong>2005</strong> har vært meget<br />
tilfredsstillende.<br />
De samlede investeringene utgjorde<br />
17,6 mill.kr. Utover investeringer til kjøp<br />
av virksomheter, består beløpet i hovedsak<br />
av investeringer i enten hardware eller<br />
software (datautstyr).<br />
Med regnskaps- og skattemessig virkning<br />
pr. 01.01.<strong>2005</strong>, ble datterselskapet<br />
Ingeniørene Strand og Grindahl <strong>AS</strong> fusjonert<br />
inn i <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong>. Tallene for <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
i 2004 er ikke omarbeidet som følge av<br />
fusjonen.<br />
Etter styrets og administrasjonens oppfatning,<br />
gir det fremlagte resultatregnskapet<br />
og balanse med tilhørende noter<br />
fyllestgjørende informasjon om driften og<br />
selskapets stilling ved årsskiftet. Styret<br />
kjenner ikke til forhold som kan påvirke<br />
bedømmelsen av selskapet utover det<br />
som fremgår av regnskapet.<br />
Konsern<br />
Konsernet hadde i <strong>2005</strong> en samlet omsetning<br />
på 481,4 mill.kr., som er 25,9<br />
mill.kr. høyere enn for 2004.<br />
Etter overskuddsdeling til ansatte på<br />
kr. 5,6 mill.kr., ble resultatet for konsernet<br />
29,3 mill.kr. før skatt og 22,2 mill.kr. etter<br />
skatt, mot et overskudd på 13,4 mill.kr. før<br />
skatt og 19,8 mill.kr. etter skatt for 2004.<br />
De samlede investeringene for konsernet<br />
utgjorde 18,6 mill.kr.<br />
Konsernet har langsiktige leieavtaler for<br />
samtlige eiendommer i Norge og binder<br />
derfor ingen kapital i fast eiendom i Norge.<br />
I løpet av året er det foretatt nedbeta-<br />
18<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
ling av rentebærende gjeld på til sammen<br />
6,8 mill.kr., herav 2,0 mill.kr. i ansvarlig<br />
lån fra eier. Dette lånet er siden 2004 blitt<br />
tilbakebetalt med 2,0 mill.kr. pr. år.<br />
Konsernets likviditetssituasjon er betydelig<br />
bedret gjennom driftsåret, blant<br />
annet gjennom målrettet arbeid for å<br />
redusere kapitalbindingen. Ved årets utgang<br />
var konsernets kontantbeholdning<br />
på 36,0 mill.kr. Det er på samme tidspunkt<br />
ikke trukket noe av etablert kredittramme<br />
på 30,0 mill.kr. Med unntak av<br />
det ansvarlige lånet, har konsernet ingen<br />
langsiktig gjeld. Bortsett fra at det er avsatt<br />
normale reserver til reklamasjoner<br />
og kredittrisiko, er virksomheten i liten<br />
grad eksponert for rente-, valuta- eller<br />
annen finansiell risiko. Styret og ledelsen<br />
er opptatt av å bedre konsernets likviditet<br />
og arbeider kontinuerlig med dette og<br />
løpende risikokontroll.<br />
Egenkapital<br />
Selskapets egenkapitalandel, inkludert<br />
ansvarlig lån, var ved årsskiftet 37,8% av<br />
totalkapitalen, mens tilsvarende nøkkeltall<br />
for konsernet var 41,2%. Alle forpliktelser<br />
overfor konsernets bankforbindelser<br />
er overholdt.<br />
Fortsatt drift<br />
I samsvar med regnskapsloven, blir det<br />
bekreftet at en forutsetning om fortsatt<br />
drift er lagt til grunn ved avleggelsen av<br />
årsregnskapet. Til grunn for antagelsen<br />
ligger en sunn økonomisk og finansiell<br />
stilling, budsjettet for 2006, og tidligere<br />
omtalte langsiktige strategiske planer og<br />
målsetninger. Arbeidet med å ta ut synergier<br />
på ulike nivåer innen konsernet<br />
fortsetter, med særlig bevissthet på bedrede<br />
kunderelasjoner og mer poengtert<br />
markedsorientering.<br />
Organisasjon og miljøforhold<br />
Pr. 31.12.<strong>2005</strong> hadde konsernet 474,7<br />
årsverk fordelt på 460,2 årsverk i morselskapet<br />
og 14,5 årsverk i selskapets norske<br />
datterselskap. I tillegg arbeider ca.<br />
70 personer i datterselskap/tilknyttede selskap<br />
som <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> eier i utlandet. I løpet<br />
av året ble det ansatt 66 nye medarbeidere<br />
i morselskapet (inkl. ansatte fra innfusjonerte<br />
datterselskap), mens 54 sluttet.<br />
Organisasjonen var også i året som<br />
gikk relativt stabil. Bedre tilpasset oppdragsmengde<br />
i forhold til bemanningen,<br />
samt reduserte kostnader, ga økonomisk<br />
handlingsfrihet og nye muligheter for<br />
vekst og videreutvikling. Det har vært et<br />
godt samarbeid med de ansattes organisasjoner<br />
og fellesutvalg. Dette underbygges<br />
blant annet av at Tekna sentralt<br />
valgte Teknas bedriftsgruppe i <strong>COWI</strong> til<br />
Årets Bedriftsgruppe <strong>2005</strong>. Hovedbegrunnelsen<br />
var det gode samarbeidet<br />
mellom de tillitsvalgte og virksomheten.<br />
Sykefraværet var på 3,9 % i <strong>2005</strong><br />
(mot 3,4 % i 2004), hvorav 3,0 % (2,5 %<br />
i 2004) utgjorde langtids sykefravær for<br />
morselskapet. Det ble registrert 1 skade/<br />
ulykke i <strong>2005</strong> uten sykefravær. Det ble i<br />
forbindelse med hendelsen ikke avdekket<br />
svikt i selskapets interne sikkerhetsrutiner<br />
eller arbeidsprosesser.<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> driver sin virksomhet i moderne<br />
lokaler med tidsmessige hjelpemidler.<br />
Arbeidsmiljøet anses som godt.<br />
Miljørapportering<br />
<strong>COWI</strong> konsern har ingen produksjon<br />
som forurenser det ytre miljøet. Virksomheten<br />
er videre direkte engasjert med<br />
forbedringsforslag og rådgivningstiltak<br />
innen miljøsektoren hos mange kunder.<br />
Konsernet er bevisst på at også vår type<br />
kunnskapsbedrift indirekte påvirker miljøet<br />
og følger tett opp forhold knyttet til<br />
det interne miljøarbeidet. <strong>COWI</strong> ønsker å<br />
fremstå med høy miljøprofil og arbeider<br />
for økt bevissthet om dette i hele konsernet,<br />
blant annet gjennom sertifisering<br />
som Miljøfyrtårn.<br />
Likestilling<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> og de norske datterselskapene<br />
fører en likestillingspolitikk basert på et<br />
mangfold av verdier og egenskaper blant<br />
medarbeiderne, med like muligheter for<br />
begge kjønn ved rekruttering, videreutdanning,<br />
avansement og egenutvikling i<br />
jobben. Virksomheten har tradisjonelt rekruttert<br />
fra miljøer hvor kvinner har vært<br />
underrepresentert. Vi har i dag en total<br />
kvinneandel på 25 % (24 % i 2004), med<br />
høyest kvinneandel i administrasjonen på<br />
75 % (58 % i 2004). I de operative enhetene<br />
er kvinneandelen 17 % (21 % i 2004).<br />
Videre er 2 av 6 faste styremedlemmer<br />
kvinner, 1 av 7 ledere i konsernet er kvinne,<br />
mens 5 av 39 i mellomledelsen er kvinner.<br />
Det er et mål å øke kvinneandelen på<br />
alle nivåer i konsernet. Det vil derfor satses<br />
på å utvikle kvinnelige ledere gjennom<br />
lederutvikling og andre tiltak. I kontakt<br />
med universiteter og høyskoler blir<br />
det i våre presentasjoner lagt vekt på å<br />
fremheve <strong>COWI</strong> som en attraktiv, utfordrende<br />
og spennende arbeidsplass for<br />
kvinner. Ved rekruttering søker konsernet<br />
den til enhver tid faglig best kvalifiserte<br />
person. Ved like forhold velges det underrepresenterte<br />
kjønn. I de siste tre årene<br />
har kvinner utgjort 20,5 %, tilsvarende 17 %<br />
i 2004 av våre nyansettelser.<br />
Lønnspolitikken er uavhengig av kjønn.<br />
For morselskapet utgjør gjennomsnittlig<br />
årslønn for kvinnelige ingeniører og sivilingeniører<br />
97,7 % (90,2 % i 2004) av gjennomsnittlig<br />
årslønn for mannlige ingeniører<br />
og sivilingeniører. Årsaken til denne<br />
forskjellen er at gjennomsnittsalderen for<br />
kvinner ligger 2,0 år (6,1 år i 2004) lavere<br />
enn for menn. Justert for denne forskjellen<br />
i alder for våre mannlige og kvinnelige<br />
sivilingeniører og ingeniører, blir avviket<br />
ubetydelig. Ledere er ikke inkludert i de<br />
refererte gjennomsnittslønningene.<br />
Arbeidstidsordningen er ikke avhengig<br />
av kjønn, vår erfaring er imidlertid at flere<br />
kvinner enn menn foretrekker deltidsstillinger.<br />
I dag har 30,2 % (32,5 % i 2004)<br />
av våre kvinnelige medarbeidere deltidsstilling.<br />
Gjennomsnittlig stillingsandel for<br />
kvinner er på 93,6 % (92,7 % i 2004) og<br />
for våre mannlige medarbeidere 97,1 %<br />
(99,0 %). Konsernet legger til rette for fe-<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
19
dre som ønsker å ta mer omsorgsansvar<br />
ved å gi dem fleksibilitet, både i forhold<br />
til arbeidstiden/-stedet og ved avvikling<br />
av permisjoner. Erfaringen er at fedre nå<br />
tar et større omsorgsansvar i forbindelse<br />
med barns fødsel og sykdom.<br />
Styret<br />
Det overordnede styrearbeidet i konsernet<br />
foregår i morselskapet <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong>.<br />
Styrets arbeid og oppgaver følger aksjeloven,<br />
vedtektene, styreinstruks og<br />
den til enhver tid avtalte arbeidsordning<br />
fastsatt av styret. Blant annet har styret<br />
som oppgave å fastsette overordnede<br />
mål og strategier, vedta budsjett- og fullmaktsrammer,<br />
behandle og godkjenne<br />
årsregnskap og delårsregnskap, samt<br />
vedta større investeringer og endringer<br />
i konsernets organisasjon og virksomhet.<br />
Ved den ordinære generalforsamlingen<br />
27. mai <strong>2005</strong>, gikk Keld Sørensen, Knut<br />
Næss, Torstein Leirfall Pedersen og Helge<br />
Gullaksen ut av styret. På samme tidspunkt<br />
ble Thomas Q. Nielsen, Siri B. Aas-<br />
Aune, Kari Ekker og Ulf Haugen valgt til<br />
nye styremedlemmer.<br />
Administrerende direktør<br />
Den løpende forvaltningen ivaretas av<br />
administrerende direktør i samsvar med<br />
styrets beslutninger og instruksjoner.<br />
Administrerende direktør har et nært<br />
samarbeid med styrets leder og holder<br />
styret løpende informert om konsernets<br />
virksomhet og utvikling. Administrerende<br />
direktør og resten av ledelsen har regelmessig<br />
felles møter for å vedta tiltak og<br />
beslutninger om daglig drift og legge rammer<br />
og planer for virksomheten fremover.<br />
Ledelsen<br />
Følgende personer utgjorde ledelsen i<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> i <strong>2005</strong>:<br />
Adm. dir. Christian Nørgaard Madsen<br />
Økonomidirektør Finn Rødseth<br />
Regiondirektør Egil Bøckmann<br />
Regiondirektør Terje B. Nikolaisen<br />
(fra 1. september)<br />
Regiondirektør Svein Sande<br />
Internasjonal direktør Jan Eklund<br />
Det danske selskapet <strong>COWI</strong> A/S eier<br />
100 % av aksjene i <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong>. Med dette<br />
som bakgrunn, arbeider konsernet og ledelsen<br />
i Norge også for at <strong>COWI</strong>-gruppens<br />
samlede interesser skal bli best mulig<br />
ivaretatt i de markeder som blir betjent.<br />
Datterselskap<br />
Virksomheten i disse selskapene er rettet<br />
mot spesielle markedssegmenter, produktområder,<br />
eller geografiske satsingsområder.<br />
Datterselskapene arbeider innen<br />
utvalgte deler av <strong>COWI</strong>s totale tilbud av<br />
produkter og tjenester.<br />
Norsas <strong>AS</strong><br />
Selskapet, som eies 100 % av <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong>,<br />
har 15 ansatte ved sine kontorer i Oslo og<br />
Trondheim. Norsas er et kompetansesenter<br />
for avfall og gjenvinning og tilbyr<br />
tjenester knyttet til utredninger, analyser<br />
og strategi innen avfallsområdet. Selskapet<br />
blir ledet av Barbro Sørlid Engh, som<br />
er med i konsernledelsen. Norsas oppnådde<br />
i <strong>2005</strong> et meget godt resultat.<br />
Øvrige heleide datterselskap<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> har to datterselskap i utlandet,<br />
Internor Holding Ltd i Zimbabwe og Interconsult<br />
Zambia. Førstnevnte selskap eier<br />
og forvalter diverse eiendommer som gir<br />
en svært begrenset økonomisk effekt,<br />
mens sistnevnte er uten reell aktivitet og<br />
er under formell avvikling.<br />
Fremtidsutsikter<br />
Styret mener at implementerte tiltak har<br />
resultert i en vellykket omlegging av virksomheten<br />
i de senere årene. En konsekvens<br />
av disse endringene er en dokumentert<br />
evne til å oppnå gode økonomiske<br />
resultater. Deltagelsen i et større<br />
internasjonalt konsern med solide markedsposisjoner<br />
har også bidratt til dette<br />
gjennom økte muligheter for verdifullt samarbeid<br />
på tvers av landegrensene.<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> vil i 2006 være spesielt fokusert<br />
på å videreføre strategien, med<br />
økonomi, marked og kunder, organisasjons-<br />
og kompetanseutvikling som de<br />
sentrale elementene. Utarbeidelse og implementering<br />
av handlingsplaner for disse<br />
områdene med sikte på lønnsom<br />
vekst, samt videre utvikling av samarbeidet<br />
med resten av <strong>COWI</strong>-gruppen, vil<br />
være prioriterte oppgaver.<br />
Markedsutsiktene ved starten av året<br />
er omtrent som ved inngangen til fjoråret.<br />
Både for privat og offentlig sektor er det<br />
grunn til å forvente et stabilt aktivitetsnivå.<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> hadde ved inngangen til året relativt<br />
sett en bedre tilpasset ordrereserve<br />
enn tidligere, med flere inngåtte kontrakter<br />
for langsiktige og store prosjekteringsoppgaver.<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> vil også i 2006 satse<br />
spesielt på aktiviteter som ligger innen<br />
kjernevirksomheten. Aktiviteter som ikke<br />
understøtter vår strategi på en lønnsom<br />
måte, vil bli avviklet eller solgt.<br />
For datterselskapet Norsas <strong>AS</strong> er markedsutsiktene<br />
generelt gode.<br />
Resultatdisponeringer<br />
Konsernets årsresultat for <strong>2005</strong> ga et overskudd<br />
på 22.216.192 kroner. <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
oppnådde et overskudd på 18.753.616<br />
kroner i <strong>2005</strong>, som styret foreslår å disponere<br />
slik: 18.753.616 kroner overføres<br />
til annen egenkapital. Morselskapets<br />
frie egenkapital pr. 31.12.<strong>2005</strong> utgjør<br />
19.995.000 kroner.<br />
20<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Oslo, 17. februar 2006.<br />
Styret for <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
Klaus H. Ostenfeld<br />
Styreleder<br />
Henning H.Therkelsen<br />
Styremedlem<br />
Thomas Q. Nielsen<br />
Styremedlem<br />
Siri B. Aas-Aune<br />
Styremedlem<br />
Kari Ekker<br />
Styremedlem<br />
ulf Haugen<br />
Styremedlem<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
21
Resultatregnskap<br />
Beløp i 1.000 NOK<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
<strong>COWI</strong> konsern<br />
Note <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Honorarinntekt 462 952 422 244 470 824 443 090<br />
Annen driftsinntekt 7 433 9 564 10 570 12 390<br />
Underleverandører og utlegg 79 629 69 115 77 958 65 421<br />
Lønnskostnad 11,14 280 447 260 270 290 375 282 057<br />
Avskrivninger 2, 3 5 050 9 749 5 428 9 828<br />
Annen driftskostnad 3,14,15 79 685 82 617 79 662 83 975<br />
Driftsresultat 25 574 10 057 27 970 14 199<br />
Mottatt konsernbidrag 2 165 4 879 0 0<br />
Resultatandel fra tilknyttede selskap 4 0 0 1 746 878<br />
Renteinntekt fra konsernselskaper 45 568 0 0<br />
Annen renteinntekt 501 560 512 570<br />
Annen finansinntekt 390 781 390 909<br />
Nedskrivning av aksjer 4 823 1 123 0 756<br />
Rentekostnad til konsernselskaper 933 1 635 712 827<br />
Annen rentekostnad 160 1 240 165 1 240<br />
Annen finanskostnad 1 239 1 278 422 329<br />
Resultat før skatt 25 522 11 569 29 321 13 404<br />
Skatter (-inntekt) 12 6 769 -6 294 7 104 -6 399<br />
Årsresultat 18 754 17 863 22 216 19 803<br />
22<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Balanse pr. 31.12.<strong>2005</strong><br />
Beløp i 1.000 NOK<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
<strong>COWI</strong> konsern<br />
EIENDELER Note <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Anleggsmidler<br />
Immaterielle eiendeler<br />
Varemerke 2 570 0 570 0<br />
Software 2 250 0 250 0<br />
Goodwill 2 12 250 0 12 250 0<br />
Utsatt skattefordel 12 6 123 13 043 6 124 13 139<br />
Sum immaterielle eiendeler 19 193 13 043 19 194 13 139<br />
Varige driftsmidler 3 11 742 12 228 12 365 12 437<br />
Finansielle anleggsmidler<br />
Investeringer i datterselskap 4 6 679 6 486 0 0<br />
Investeringer i tilknyttede selskap 4 1 483 3 432 4 886 5 077<br />
Lån til tilknyttede selskap 0 483 0 483<br />
Investeringer i aksjer og andeler 5 2 071 2 221 2 116 2 221<br />
Andre fordringer 6 1 745 2 110 1 745 2 110<br />
Netto pensjonsmidler 11 38 235 29 007 38 815 29 463<br />
Sum finansielle anleggsmidler 50 213 43 739 47 562 39 354<br />
Sum anleggsmidler 81 148 69 010 79 121 64 930<br />
Omløpsmidler<br />
Igangværende prosjekter 30 269 30 368 32 813 33 434<br />
Kundefordringer 8 62 725 63 992 64 786 66 672<br />
Konsernfordringer 2 165 5 992 0 0<br />
Andre fordringer 11 682 2 055 11 747 2 141<br />
Sum fordringer 76 571 72 039 76 534 68 813<br />
Bankinnskudd og kontanter 9 34 706 12 018 35 969 13 218<br />
Sum omløpsmidler 141 546 114 425 145 316 115 465<br />
Sum eiendeler 222 695 183 435 224 437 180 395<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
23
Balanse pr. 31.12.<strong>2005</strong><br />
Beløp i 1.000 NOK<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
<strong>COWI</strong> konsern<br />
EGENKAPITAL OG GJELD Note <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Egenkapital<br />
Innskutt egenkapital<br />
Aksjekapital 10 21 695 21 695 21 695 21 695<br />
Innskutt annen egenkapital 24 24 24 24<br />
Overkursfond 8 142 8 142 8 142 13 316<br />
Sum innskutt egenkapital 29 861 29 861 29 861 35 035<br />
Annen egenkapital 38 368 17 863 46 104 19 803<br />
Minoritetsinteresser 553 0<br />
Sum egenkapital 1 68 229 47 724 76 518 54 838<br />
Gjeld<br />
Langsiktig gjeld<br />
Gjeld til kredittinstitusjoner 7 0 4 800 0 4 800<br />
Ansvarlig lån fra morselskap 7 16 000 18 000 16 000 18 000<br />
Sum langsiktig gjeld 16 000 22 800 16 000 22 800<br />
Kortsiktig gjeld<br />
Leverandørgjeld 8 11 513 10 424 12 248 8 287<br />
Skyldige offentlige avgifter 40 841 37 282 42 115 39 918<br />
Konserngjeld 11 836 15 975 0 1 489<br />
Garantiavsetning 3 318 4 668 3 318 4 668<br />
Annen kortsiktig gjeld 13 70 959 44 562 74 239 48 395<br />
Sum kortsiktig gjeld 138 467 112 911 131 919 102 757<br />
Sum gjeld 154 467 135 711 147 919 125 557<br />
Sum egenkapital og gjeld 222 695 183 435 224 437 180 395<br />
Oslo, 17. februar 2006<br />
I styret for <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
Klaus H. Ostenfeld<br />
Styreleder<br />
Christian Nørgaard Madsen<br />
Adm.direktør<br />
Henning H.Therkelsen<br />
Styremedlem<br />
ulf Haugen<br />
Styremedlem<br />
Siri B. Aas-Aune<br />
Styremedlem<br />
Thomas Q. Nielsen<br />
Styremedlem<br />
Kari Ekker<br />
Styremedlem<br />
24<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Kontantstrømoppstilling<br />
(Alle tall i 1000)<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
<strong>COWI</strong> konsern<br />
31.12.<strong>2005</strong> 31.12.2004 31.12.<strong>2005</strong> 31.12.2004<br />
Resultat før skatter 25 522 11 569 29 321 13 404<br />
Tap/gevinst ved salg av aksjer og varige driftsmidler -311 -618 -312 -247<br />
Ordinære avskrivninger 5 050 9 749 5 428 9 828<br />
Nedskrivning aksjer 823 1 123 0 756<br />
Endring igangværende prosjekter 762 -3 353 621 -3 377<br />
Endring i kundefordringer 2 077 -6 694 1 886 -6 658<br />
Endring i leverandørgjeld 3 120 -4 940 3 961 -6 420<br />
Endring i andre tidsavgrensingsposter 17 517 16 129 18 709 22 793<br />
Endring i pensjoner -8 624 798 -9 352 1 407<br />
Effekt av valutakursendringer 0 1 184 0 0<br />
Resultatandel fra tilknyttede selskaper 0 0 -1 662 -878<br />
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 45 936 24 947 48 600 30 608<br />
Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler -13 100 -343 -13 477 -343<br />
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 255 32 255 32<br />
Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler -4 497 -3 946 -5 091 -3 946<br />
Innbetalinger på lånefordringer konsern 1 112 4 771 0 1 243<br />
Innbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs.) 448 1 680 448 0<br />
Innbetalinger ved salg av aksjer 350 2 954 350 1 423<br />
Utbetalinger ved kjøp av aksjer -117 -10 -45 -10<br />
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -15 549 5 138 -17 560 -1 601<br />
Netto nedbetaling konsernkontoordning 0 -9 122 0 -9 122<br />
Innbetaling gjeld konsernselskaper -1 368 30 -1 489 1 489<br />
Utbetalinger ved nedbetaling av annen gjeld -4 800 -8 285 -4 800 -8 286<br />
Utbetaling gjeld konsernselskaper -2 000 -2 000 -2 000 -2 000<br />
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -8 168 -19 377 -8 289 -17 919<br />
Netto kontantstrøm i året 22 219 10 708 22 751 11 088<br />
Kontanter ved periodens begynnelse 12 487 1 310 13 218 2 130<br />
Kontanter ved periodens slutt 34 706 12 018 35 969 13 218<br />
Denne består av:<br />
Betalingsmidler 34 706 12 018 35 969 13 218<br />
Ubenyttet kreditt konsernkontoordning utgjør i tillegg 30 000 30 000 30 000 30 000<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
25
Regnskapsprinsipper<br />
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med<br />
regnskapsloven og god regnskapsskikk.<br />
Konsolideringsprinsipper<br />
Konsernregnskapet omfatter morselskapet<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> og alle selskap hvor morselskapet<br />
direkte eller indirekte har bestemmende<br />
innflytelse. Konsernregnskapet viser<br />
det samlede økonomiske resultatet<br />
og den samlede finansielle stillingen når<br />
morselskapet og datterselskapene presenteres<br />
som en økonomisk enhet. Ved<br />
utarbeidelsen av konsernregnskapet er<br />
derfor aksjer i datterselskap, interne fordringer<br />
og gjeld, samt transaksjoner mellom<br />
konsernselskapene, eliminert. Konsernregnskapet<br />
er utarbeidet etter ensartede<br />
prinsipper, ved at datterselskapene<br />
følger de samme regnskapsprinsipper<br />
som morselskapet.<br />
Tilknyttede selskap er vurdert etter<br />
egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.<br />
Utenlandske datterselskapers regnskap<br />
er omregnet etter balansedagens<br />
kurs.<br />
Ved kjøp av datterselskap, elimineres<br />
kostprisen på aksjer i morselskapet<br />
mot egenkapitalen i datterselskapet på<br />
kjøpstidspunktet. Forskjellen mellom kostpris<br />
og netto bokført verdi på kjøpstidspunktet<br />
av eiendeler i datterselskapene,<br />
tillegges de eiendeler merverdien knytter<br />
seg til innenfor markedsverdien av disse<br />
eiendelene. Merverdier som ikke kan tillegges<br />
spesifikke eiendeler, er klassifisert<br />
som goodwill i konsernbalansen. Merverdier<br />
i konsernregnskapet avskrives<br />
over de oppkjøpte eiendelenes forventede<br />
levetid.<br />
Datterselskap tilkommet i løpet av året,<br />
tas med i konsernets regnskap fra overtagelsestidspunktet<br />
og frem til 31.12. Tilsvarende<br />
for datterselskap som selges i<br />
løpet av året.<br />
Datterselskapet Ingeniørene Strand og<br />
Grindahl <strong>AS</strong> ble fusjonert inn i morselskapet<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> med regnskapsmessig<br />
og skattemessig virkning fra 01.01.<strong>2005</strong>.<br />
Fusjonen er gjennomført med konsernkontinuitet,<br />
det vil si at det er de bokførte<br />
verdiene fra datterselskapet i konsernregnskapet<br />
som er videreført i <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong>.<br />
2004-tallene er ikke omarbeidet for morselskapet.<br />
Datterselskap/tilknyttede selskap<br />
Alle datterselskap og tilknyttede selskap<br />
vurderes etter kostmetoden i morselskapets<br />
selskapsregnskap. Investeringene<br />
er vurdert til anskaffelseskost for aksjene<br />
med mindre nedskrivning har vært nødvendig.<br />
Utbytte og andre utdelinger er<br />
inntektsført samme år som de er avsatt<br />
i datterselskapet. Overstiger utbyttet andel<br />
av tilbakeholdt resultat etter kjøpet,<br />
regnskapsføres den overskytende del<br />
som tilbakebetaling av investert kapital.<br />
utdelingene trekkes da fra regnskapsført<br />
verdi av investeringen i balansen. Det<br />
foretas nedskrivning til virkelig verdi når<br />
verdifall skyldes årsaker som ikke kan<br />
antas å være forbigående og det ut fra<br />
vesentlighet må anses nødvendig etter<br />
god regnskapsskikk.<br />
Klassifisering<br />
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk<br />
er klassifisert som anleggsmidler. Eiendeler<br />
som er tilknyttet varekretsløpet er<br />
klassifisert som omløpsmidler. Fordringer<br />
klassifiseres som omløpsmidler hvis de<br />
skal tilbakebetales i løpet av ett år etter<br />
anskaffelses/etableringstidspunktet.<br />
Omløpsmidler vurderes til laveste av<br />
anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig<br />
gjeld balanseføres til nominelt beløp<br />
på etableringstidspunktet.<br />
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost,<br />
men nedskrives til virkelig verdi<br />
dersom verdifallet ikke forventes å være<br />
forbigående. Langsiktig gjeld i norske<br />
kroner balanseføres til nominelt beløp på<br />
etableringstidspunktet.<br />
Vurderingsprinsipper<br />
Bruk av estimater<br />
Utarbeidelse av konsernregnskap etter<br />
god regnskapsskikk, krever at selskapets<br />
ledelse gjør estimater basert på den informasjon<br />
som er tilgjengelig på tidspunktet<br />
for avleggelse av regnskapet. Estimatene<br />
har innvirkning på verdien av eiendeler<br />
og forpliktelser i balansen og rapporterte<br />
inntekter og kostnader i resultatregnskapet.<br />
De endelige verdier som realiseres vil<br />
kunne avvike fra disse estimatene.<br />
Fordringer<br />
Kundefordringer og andre fordringer er<br />
oppført i balansen til pålydende etter fradrag<br />
for avsetning til forventet tap. Avsetning<br />
til tap gjøres på grunnlag av individuelle<br />
vurderinger av de enkelte fordringene.<br />
I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer<br />
en uspesifisert avsetning for å<br />
dekke påregnelig tapsrisiko.<br />
Valuta<br />
Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert<br />
etter kursen ved regnskapsårets slutt.<br />
Immaterielle eiendeler<br />
Utgifter til immaterielle eiendeler er balanseført<br />
i den utstrekning kriteriene for balanseføring<br />
er oppfylt. Dette betyr at utgifter<br />
til immaterielle eiendeler er balanseført<br />
når det er sannsynlig at de fremtidige<br />
økonomiske fordelene knyttet til eiendelene<br />
vil tilflyte selskapet, og det er funnet<br />
en pålitelig måling av anskaffelseskost<br />
for eiendelene. Balanseførte immaterielle<br />
eiendeler avskrives lineært over forventet<br />
økonomisk levetid.<br />
26<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Andre anleggsaksjer og andeler<br />
Anleggsaksjer, hvor <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> eller datterselskap<br />
ikke har betydelig innflytelse,<br />
balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene<br />
blir nedskrevet til virkelig verdi<br />
dersom verdifallet ikke er forbigående.<br />
Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger<br />
fra selskapene inntektsføres<br />
som annen finansinntekt.<br />
Varige driftsmidler<br />
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives<br />
lineært over driftsmidlenes forventede<br />
levetid dersom de har en antatt<br />
levetid på 3 år eller mer og en kostpris<br />
som overstiger kr. 15.000. Vedlikehold av<br />
driftsmidler kostnadsføres løpende under<br />
driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer<br />
tillegges driftsmidlets kostpris og<br />
avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet<br />
mellom vedlikehold og påkostning/forbedring<br />
regnes i forhold til driftsmidlets<br />
stand ved kjøp av driftsmidlet. Leasingavtaler<br />
behandles regnskapsmessig som<br />
operasjonell leasing.<br />
Igangværende prosjekter<br />
Igangværende prosjekter er vurdert til<br />
medgåtte prosjektkostnader med tillegg<br />
av dekningsbidrag basert på fullføringsgraden<br />
(løpende avregningsmetode). Fullføringsgraden<br />
beregnes normalt som påløpte<br />
kostnader i prosent av forventet totalkostnad.<br />
For prosjekter som antas å gi<br />
tap, kostnadsføres hele det beregnede<br />
tapet umiddelbart.<br />
Tilskudd<br />
Mottatt investeringstilskudd knyttet til<br />
balanseførte immaterielle eiendeler er ført<br />
som reduksjon av disse eiendelene. Andre<br />
prosjektrelaterte driftstilskudd inntektsføres<br />
som annen driftsinntekt.<br />
Pensjoner<br />
Ved regnskapsføring av pensjoner er lineær<br />
opptjeningsprofil og forventet sluttlønn<br />
som opptjeningsgrunnlag lagt til<br />
grunn. For pensjonsordningen er samlede<br />
forpliktelser vurdert opp mot samlede<br />
pensjonsmidler i pensjonsordningen. Ved<br />
verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser,<br />
brukes estimert verdi<br />
ved regnskapsavslutningen. De estimerte<br />
verdiene korrigeres hvert år i samsvar<br />
med beregning foretatt av aktuar. Regnskapsføringen<br />
av pensjonskostnader skjer<br />
i samsvar med regnskapsstandarden om<br />
pensjonskostnader. Arbeidsgiveravgiften<br />
kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie.<br />
Planendringer amortiseres<br />
over forventet gjenværende opptjeningstid.<br />
Det samme gjelder estimatavvik i den<br />
grad de overstiger 10 % av den største<br />
av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene<br />
(korridor).<br />
Garantiansvar<br />
Forventede utgifter til fremtidige garantiarbeider<br />
knyttet til salg/avsluttede prosjekter,<br />
er kostnadsført og ført som avsetning<br />
i balansen under annen kortsiktig<br />
gjeld. Avsetningen baseres på historiske<br />
erfaringstall for kostnader knyttet til garantier.<br />
Skatt<br />
Skatter i resultatregnskapet omfatter både<br />
periodens betalbare skatt og endring i<br />
utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel<br />
er beregnet med 28 % på grunnlag av<br />
de midlertidige forskjeller som eksisterer<br />
mellom regnskapsmessige og skattemessige<br />
verdier, samt ligningsmessig underskudd<br />
til fremføring ved utgangen av<br />
regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende<br />
midlertidige forskjeller som<br />
reverserer eller kan reversere i samme<br />
periode er utlignet. Oppføring av utsatt<br />
skattefordel på netto skattereduserende<br />
forskjeller som ikke er utlignet og underskudd<br />
til fremføring, er begrunnet med<br />
antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt<br />
og skattefordel som kan balanseføres er<br />
oppført netto i balansen. Utsatt skattefordel<br />
er både i selskapsregnskapet og<br />
konsernregnskapet beregnet til nominell<br />
verdi.<br />
Kontantstrømoppstilling<br />
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet<br />
etter den indirekte metoden. Kontanter<br />
og kontantekvivalenter omfatter kontanter,<br />
bankinnskudd og andre kortsiktige,<br />
likvide plasseringer som umiddelbart<br />
og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres<br />
til kjente kontantbeløp og med<br />
forfallsdato kortere enn tre måneder fra<br />
anskaffelsesdato.<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
27
Note 1 Egenkapital<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskap<br />
Egenkapital pr 31.12.<strong>2005</strong> samt årets endring.<br />
Innskutt<br />
annen EK<br />
Tilgang 600 i varemerke gjelder overtagelse av virksomhet fra DEMP <strong>AS</strong>.<br />
Tilgang 12 250 i goodwill gjelder overtagelse av virksomhet 31.12.<strong>2005</strong> fra Aadnesen <strong>AS</strong>. Avskrivningstiden på goodwill er basert på<br />
en forventet økonomisk levetid på 10 år fra oppkjøpstidspunktet.<br />
Konsern<br />
Varemerke<br />
Software Goodwill Sum<br />
Anskaffelseskost 31.12.2004 - - - -<br />
Tilgang 600 250 12 627 13 477<br />
Avgang - - - -<br />
Anskaffelseskost 31.12.<strong>2005</strong> 600 250 12 627 13 477<br />
Akkumulerte avskrivninger 31.12.<strong>2005</strong> 30 - 377 407<br />
Bokført verdi 31.12.<strong>2005</strong> 570 250 12 250 13070<br />
Årets avskrivninger 30 - 377 407<br />
Økonomisk levetid 5 år 5 år 10 år<br />
Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær<br />
Aksjekapital<br />
Overkursfond<br />
Egenkapital pr 31.12.2004 21 695 24 8 142 17 863 47 724<br />
Fusjonsdifferanse - 1 751 1 751<br />
Årets overskudd - 18 754 18 754<br />
Egenkapital pr 31.12.<strong>2005</strong> 21 695 24 8 142 38 368 68 229<br />
Konsern<br />
Egenkapital pr 31.12.<strong>2005</strong> samt årets endring.<br />
Annen<br />
egenkapital<br />
Aksjekapital<br />
Innskutt<br />
annen EK<br />
Overkursfond<br />
Annen<br />
egenkapital<br />
Minoritet<br />
Egenkapital pr 31.12. 2004 21695 24 8 142 24 977 54 838<br />
Omregningsdifferanser og andre<br />
- -1 089 553 -536<br />
EK korrigeringer<br />
Årets overskudd - 22 216 22 216<br />
Egenkapital pr 31.12. <strong>2005</strong> 21 695 24 8 142 46 104 553 76 518<br />
Sum<br />
Sum<br />
Note 2 Immaterielle eiendeler<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskap<br />
Varemerke<br />
Software Goodwill Sum<br />
Anskaffelseskost 31.12.2004 - - - -<br />
Tilgang 600 250 12 250 13 100<br />
Avgang - - - -<br />
Anskaffelseskost 31.12.<strong>2005</strong> 600 250 12 250 13 100<br />
Akkumulerte avskrivninger 31.12.<strong>2005</strong> 30 - - 30<br />
Bokført verdi 31.12.<strong>2005</strong> 570 250 12 250 13 070<br />
Årets avskrivning 30 - - 30<br />
Økonomisk levetid 5 år 5 år 10 år<br />
Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær<br />
28<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Note 3 Varige driftsmidler<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskap<br />
Påkostning<br />
leide<br />
lokaler<br />
Maskiner<br />
og inventar<br />
Transportmidler<br />
Kunst<br />
Sum<br />
Anskaffelseskost 31.12.2004 3 046 33 634 1 220 121 38 021<br />
Tilgang fusjon - 180 - - 180<br />
Tilgang - 4 124 361 12 4 497<br />
Avgang - - 2 810 -928 - -3 738<br />
Anskaffelseskost 31.12.<strong>2005</strong> 3 046 35 128 653 133 38 960<br />
Akkumulerte avskrivninger 31.12.<strong>2005</strong> -2 252 -24 624 -342 - -27 218<br />
Bokført verdi 31.12.<strong>2005</strong> 794 10 504 311 133 11 742<br />
Årets avskrivninger 418 4 465 137 - 5 020<br />
Økonomisk levetid 5 -10 år 3 -10 år 5 år<br />
Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær<br />
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler 4 083 250 4 333<br />
Morselskapet har følgende operasjonelle leasing/<br />
leieforpliktelser fordelt pr. år<br />
Transportmidler<br />
Kontormaskiner<br />
Lokaler<br />
2006 213 2 676 31 077 33 966<br />
2007 187 2 375 27 245 29 807<br />
2008 110 678 24 522 25 310<br />
2009 - 400 24 382 24 782<br />
2010 - 81 24 366 24 447<br />
Etter 2010 - - 53 722 53 722<br />
Sum 510 6 210 185 314 192 034<br />
Tallverdier er målt i nominelle kroneverdier. Kontraktene for lokalleie indeksreguleres. Ekstern og konsernintern fremleie inngår ikke i<br />
oppstillingen.<br />
Sum<br />
Konsern<br />
Bygninger Påkostning<br />
leide<br />
lokaler<br />
Maskiner<br />
og inventar<br />
Transportmidler<br />
Kunst<br />
Sum<br />
Anskaffelseskost 31.12.2004 9 3 046 39 762 1 239 121 44 177<br />
Tilgang - - 4 719 361 12 5 092<br />
Avgang - - -2 882 -928 - -3 810<br />
Anskaffelseskost 31.12.<strong>2005</strong> 9 3 046 41 600 672 133 45 460<br />
Akkumulerte avskrivninger 31.12.<strong>2005</strong> 0 - 2 252 -30 680 -342 - 33 274<br />
Bokført verdi 31.12.<strong>2005</strong> 9 794 10 919 330 133 12 185<br />
Årets avskrivninger - -418 4 465 137 5 020<br />
Økonomisk levetid 5 - 10 år 3 - 10 år 5 år<br />
Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær<br />
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler og operasjonelle leasing/leieforpliktelser i konsernet er de samme som for morselskapet.<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
29
Note 4 Datterselskap og tilknyttede selskap<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskap<br />
Datterselskap<br />
Eierandel<br />
Balanseført<br />
verdi<br />
Teledrifting <strong>AS</strong> Tromsø 62 % 1 644<br />
Norsas <strong>AS</strong> Oslo 100 % 5 000<br />
Interconsult Zambia Ltd Zambia 100 % 0<br />
Internor (Holding) Ltd. Zimbabwe 100 % 36<br />
Verdi i selskapsregnskapet 31.12.<strong>2005</strong> 6 679<br />
Eierandelen i Teledrifting <strong>AS</strong> ble økt fra 50% til 62% i <strong>2005</strong> ved oppkjøp 20.04.<strong>2005</strong>. Aksjene ble ervervet for 117.<br />
Tilknyttede selskap<br />
Forretningskontor<br />
Forretningskontor<br />
Eierandel<br />
Egenkapital<br />
(100%)<br />
Årsresultat<br />
(100%)<br />
Balanseført<br />
verdi<br />
Computational Industry Technologies <strong>AS</strong> Trondheim 46 % 3 834 265 1 033<br />
Interconsult Bulgaria Ltd. Bulgaria 50 % 2 194 242 417<br />
Team St.Olav ANS Trondheim 48 % 3 206 2 363 0<br />
Synkarion <strong>AS</strong> Fredrikstad 34 % 34<br />
Scandinavian De-Icing Consultant ANS Oslo 50 % 0<br />
Zeolite Investment Zimbabwe 35 % 0<br />
Interconsult Zimbabwe Ltd. Zimbabwe 35 % 0<br />
Lista Flypark <strong>AS</strong> Stavanger 50 % 0<br />
TrondheimsLaget ANS Trondheim 34 % 0<br />
Hunan Qunshan Water Treatment<br />
Equipment Co. Ltd. Kina 28 % 0<br />
Interconsult Private Ltd. Malawi 33 % 0<br />
Verdi i selskapsregnskapet 31.12.<strong>2005</strong> 1 484<br />
Aksjene i Zeolite Investment og Interconsult Zimbabwe Ltd. er nedskrevet med tilsammen 823 i <strong>2005</strong>.<br />
Konsern<br />
Tilknyttede selskap etter<br />
egenkapitalmetoden<br />
Anskaffet Forretningskontor<br />
Eierandel<br />
Balanseført<br />
verdi<br />
01.01.05<br />
Årets<br />
endring<br />
Balanseført<br />
verdi<br />
31.12.05<br />
Teledrifting <strong>AS</strong> 2002 Tromsø 62 % 1 154 - -<br />
Scandinavian De-Icing Consultant ANS <strong>2005</strong> Oslo 50 % 0 143 143<br />
Interconsult Bulgaria Ltd. 1996 Bulgaria 50 % 755 342 1 097<br />
Lista Flypark <strong>AS</strong> 2002 Stavanger 50 % 0 0 0<br />
Team St.Olav ANS 2003 Trondheim 48 % 271 1 155 1 426<br />
Computational Industry Technologies <strong>AS</strong> 1999 Trondheim 46 % 1 762 376 2 138<br />
Interconsult Zimbabwe Ltd. 2000 Zimbabwe 35 % 562 -562 0<br />
Zeolite Investment 1999 Zimbabwe 35 % 336 -336 0<br />
Trondheimslaget ANS 2004 Trondheim 34 % 146 -146 0<br />
Synkarion <strong>AS</strong> 2001 Fredrikstad 34 % 91 -9 82<br />
Interconsult Private Ltd. 1999 Malawi 33 % 0 0 0<br />
Hunan Qunshan Water Treatment<br />
Equipment Co. Ltd 2002 Kina 28 % 0 0 0<br />
Sum tilknyttede selskap etter egenkapitalmetoden 31.12.<strong>2005</strong> 5 077 963 4 886<br />
Av årets endring utgjør inntektsført resultatandel 1.746 (før skatt). Teledrifting <strong>AS</strong> gikk over fra å være tilknyttet selskap til å bli<br />
datterselskap i <strong>2005</strong>.<br />
30<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Note 5 Aksjer og andeler<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskap<br />
Selskap Eierandel Balanseført<br />
verdi<br />
Værste <strong>AS</strong> 2,6 % 1 998<br />
Andre aksjer og andeler 73<br />
Verdi i selskapsregnskapet 2 071<br />
Konsern<br />
Selskap Eierandel Balanseført<br />
verdi<br />
Værste <strong>AS</strong> 2,6 % 1 998<br />
Kretsløpet <strong>AS</strong> 19 % 45<br />
Andre aksjer og andeler 73<br />
Verdi i konsernregnskapet 2 116<br />
Note 6 Andre fordringer<br />
(Alle tall i 1000)<br />
I posten andre fordringer inngår ansvarlig lån til Værste <strong>AS</strong> med kr 1.629. Lånet står tilbake for selskapets bankgjeld. Forrentning og<br />
tilbakebetaling skal skje når selskapet har tilstrekkelig likviditet og soliditet. Utbytte skal ikke utbetales før lånekapitalen er nedbetalt.<br />
Note 7 Fordringer og gjeld<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskap<br />
Konsern<br />
Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Ansvarlig lån fra <strong>COWI</strong> A/S (Danmark) 6 000 8 000 6 000 8 000<br />
Sum 6 000 8 000 6 000 8 000<br />
Avdragsstruktur langsiktig gjeld 2006 2007 2008 2009<br />
Morselskapet/Konsernet 2 000 2 000 2 000 2 000<br />
Rentesats ansvarlig lån er NIBOR + 2%.<br />
Morselskap<br />
Konsern<br />
Panteheftelser <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Gjeld sikret ved pant - 4 800 - 4 800<br />
Pantsatte eiendeler<br />
Kundefordringer 62 725 63 992 64 786 66 672<br />
Driftsmidler 11 742 12 228 12 365 12 437<br />
Sum 74 467 76 220 77 151 79 109<br />
Pantsettelse gjelder overfor DnB NOR og er knyttet til konsernkontoordning med trekkramme på 30 000 pr 31.12.<strong>2005</strong>.<br />
Eiendelene er også stilt som sikkerhet for <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Ubenyttet trekk konsernkontoordning 30 000 30 000 30 000 30 000<br />
Garantiansvar 52 482 41 738 52 482 41 738<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
31
Note 8 Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskap<br />
Konsernselskap<br />
Tilknyttede selskap<br />
Fordringer <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Kundefordringer 2 723 3 730 3 581 3 607<br />
Sum 2 723 3 730 3 581 3 607<br />
Gjeld <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Leverandørgjeld 3 248 2 089 - -<br />
Sum 3 248 2 089 - -<br />
Note 9 Bankinnskudd<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskap<br />
Konsern<br />
<strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Bundne bankinnskudd 0 0 435 975<br />
Ubenyttet trekk konsernkontoordning 30 000 30 000 30 000 30 000<br />
<strong>COWI</strong> <strong>AS</strong> er hovedkontoinnehaver i en konsernkontoordning med DnB Nor, hvor det norske datterselskapet Norsas<br />
<strong>AS</strong> er med. Total trekkrettighet i ordningen var 30 000 pr. 31.12.<strong>2005</strong>. Datterselskapets innestående på konsernkonto<br />
er klassifisert som gjeld til konsernselskap i morselskap. Renteinntekter/-kostnader i denne ordningen er klassifisert som<br />
renter til/fra konsernselskap.<br />
DnB Nor har stilt bankgaranti på 16 000 for morselskapets skattetrekkforpliktelse.<br />
Note 10 Aksjekapital og aksjonærinformasjon<br />
Morselskap<br />
Aksjekapitalen består av Antall Pålydende Bokført<br />
Aksjer 2 169 502 10 21 695 020<br />
Samtlige aksjer eies av <strong>COWI</strong> A/S (Danmark) pr 31.12.<strong>2005</strong>. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.<br />
Adm. direktør og styrets eierinteresser i <strong>COWI</strong> <strong>AS</strong><br />
Antall aksjer<br />
Klaus H. Ostenfeld 0 Styreleder<br />
Thomas Q. Nielsen 0 Styremedlem<br />
Henning H. Therkelsen 0 Styremedlem<br />
Siri B. Aas-Aune 0 Styremedlem<br />
Ulf V. Isaksen Haugen 0 Styremedlem<br />
Kari Ekker 0 Styremedlem<br />
Christian Nørgaard Madsen 0 Administrerende direktør<br />
Verv<br />
32<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Note 11 Pensjoner<br />
(Alle tall i 1000)<br />
<strong>COWI</strong> konsern har kollektiv foretakspensjonsordning for norske ansatte.<br />
Morselskap<br />
Konsern<br />
Antall personer med i ordningen <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Aktive 478 456 494 489<br />
Pensjonister 74 72 75 74<br />
Totalt 552 528 569 563<br />
Ved pensjonsberegningene er følgende økonomiske forutsetninger lagt til grunn <strong>2005</strong> 2004<br />
Diskonteringsrente............................................................................................................ 4,75 % 5,5 %<br />
Forventet avkastning......................................................................................................... 5,5 % 6,5 %<br />
Lønnsregulering................................................................................................................ 3,0 % 3,0 %<br />
G-regulering..................................................................................................................... 3,0 % 3,0 %<br />
Pensjonsregulering........................................................................................................... 2,5 % 3,0 %<br />
Arbeidsgiveravgift-sats.................................................................................................... 14,1 % 14,1 %<br />
Forventet frivillig avgang før 40 år...................................................................................... 4,0 % 4,0 %<br />
Forventet frivillig avgang etter 40 år................................................................................... 2,0 % 2,0 %<br />
Benyttet diskonteringsrente pr. 31.12............................................................................... 4,75 % 5,5 %<br />
Morselskap<br />
Konsern<br />
Resultatregnskap <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Årets pensjonsopptjening 9 968 9 327 10 647 10 349<br />
Rentekostnader av påløpt pensjonsforpliktelse 8 742 8 667 9 079 9 398<br />
Forventet avkastning på pensjonsmidlene -7677 -7 916 -8 064 -8 593<br />
Resultatførte estimat og planendringer 4 755 3 960 4 755 4 186<br />
Omkostninger 798 721 836 787<br />
Arbeidsgiveravgift av innbetalt premie 3 555 1 968 3 750 2 075<br />
Sum pensjonskostnader 20 141 16 727 21 003 18 202<br />
Morselskap<br />
Konsern<br />
Balansen <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Beregnede pensjonsforpliktelser 31.12. 200 794 163 064 208 851 175 707<br />
Pensjonsmidler til markedsverdi 31.12. -157 509 -124 000 -165 557 -134 536<br />
Estimat virkelig verdi netto forpliktelser 43 286 39 064 43 294 41 171<br />
Ikke resultatførte estimat/planendringer -81 521 -68 071 -82 110 -70 634<br />
Netto pensjonsmidler (eiendel) -38 235 -29 007 -38 815 -29 463<br />
Estimatendringer er amortisert over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største<br />
av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Planendring er både i morselskapet og konsernet amortisert<br />
over forventet gjenværende opptjeningstid (ikke korridorløsning).<br />
Overfinansieringen er både i morselskap og konsern sannsynliggjort ved at forventet kontantverdi av den totale pensjonsforpliktelsen<br />
(påløpt og fremtidig) overstiger verdien av pensjonsmidlene.<br />
Realisering av netto pensjonsmidler vil skje over tid.<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
33
Note 12 Skatt<br />
(Alle tall i 1000)<br />
utsatt skattefordel og endring i utsatt skattefordel<br />
Morselskap<br />
Konsern<br />
Oversikt over midlertidige forskjeller <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Anleggsmidler 32 854 18 478 32 956 18 271<br />
Omløpsmidler -3 678 -4 807 -3 778 -4 904<br />
Gevinst- og tapskonto 2 355 2 944 2 355 2 944<br />
Regnskapsmessige avsetninger -5 529 -6 017 -5 529 -6 062<br />
Netto skatteøkende forskjeller 26 002 10 598 26 004 10 249<br />
Underskudd/godtgjørelse til fremføring -47 870 -61 186 -47 870 -61 186<br />
Grunnlag for utsatt skattefordel -21 868 -50 588 -21 866 -50 937<br />
28 % utsatt skattefordel -6 123 -14 165 -6 124 -14 262<br />
Ikke oppført utsatt skattefordel - 1 122 - 1 123<br />
Utsatt skattefordel i balansen -6 123 -13 043 -6 124 -13 139<br />
Endring utsatt skattefordel i følge balansen 6 920 -10 556 7 016 -6 399<br />
Herav tilført utsatt skattefordel via fusjoner i konsernet: 151 -4 262<br />
Rest endring utsatt skattefordel med effekt mot årets<br />
skatter i resultatregnskap:<br />
6 769<br />
Betalbar skatt <strong>2005</strong> 2004<br />
Resultat før skattekostnad 25 522 11 569<br />
Permanente forskjeller 2 659 -2 870<br />
Grunnlag for årets skattekostnad 28 181 -8 699<br />
Endring i midlertidige forskjeller -14 866 7 666<br />
Endring i underskudd og godtgjørelse til framføring -13 316 -16 365<br />
Skattepliktig resultat 0 0<br />
Årets skatter i resultatregnskapet<br />
Betalbar skatt i skattekostnaden 0 0 0 0<br />
Skatt på resultatandel fra TS 89 0<br />
Endring utsatt skattefordel 6 769 -6 294 7 016 -6 399<br />
Sum skatter (-inntekt) i resultatregnskapet 6 769 -6 294 7 105 -6 399<br />
Betalbar skatt i balansen 0 0 0 0<br />
34<br />
Årsberetning <strong>2005</strong>
Note 13 Annen kortsiktig gjeld<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskapet<br />
<strong>2005</strong> 2004<br />
Feriepenger og andre lønnsrelaterte poster 36 514 30 848<br />
Forskudd fra kunder 14 362 8 018<br />
Annen kortsiktig gjeld 20 084 5 696<br />
Sum 70 959 44 562<br />
Note 14 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskap<br />
Konsern<br />
Lønnskostnader <strong>2005</strong> 2004 <strong>2005</strong> 2004<br />
Lønninger 226 962 211 078 234 902 228 553<br />
Arbeidsgiveravgift 34 469 30 663 35 711 33 228<br />
Pensjonskostnader 16 586 14 758 17 253 16 127<br />
Andre ytelser 2 430 3 771 2 510 4 149<br />
Sum 280 447 260 270 290 375 282 057<br />
Gjennomsnittlig antall ansatte 463 487 478 524<br />
Ytelser til ledende personer Adm. direktør Styret<br />
Lønn og annen godtgjørelse 1 348 106<br />
Pensjonspremie kollektiv ordning 37 0<br />
Ved oppsigelse har adm. direktør avtale om full lønn i de første 6 månedene, deretter i de neste 6 måneder med fradrag<br />
av eventuell lønn hos ny arbeidsgiver.<br />
Ansatte har lån i morselskapet og konsernet på tilsammen kr. 83.<br />
Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreleder eller andre nærstående parter.<br />
Revisor Morselskap Konsern<br />
Revisjonshonorar (eks. mva.) 392 442<br />
Teknisk bistand 184 184<br />
Note 15 Annen driftskostnad<br />
(Alle tall i 1000)<br />
Morselskapet<br />
<strong>2005</strong> 2004<br />
Husleie 31 122 35 081<br />
Leie av driftsmidler 4 333 3 164<br />
Reisekostnader 9 082 8 694<br />
Annen driftskostnad 35 148 35 678<br />
Sum 79 685 82 617<br />
Årsberetning <strong>2005</strong><br />
35
Revisjonsberetning <strong>2005</strong><br />
36 Årsberetning <strong>2005</strong>
Organisasjon, kontorsteder, antall medarbeidere<br />
Øvrige datterselskap, side 20.<br />
127<br />
81<br />
229<br />
41<br />
Region Midt/Nord<br />
- Bodø<br />
- Kristiansund<br />
- Levanger<br />
- Molde<br />
- Narvik<br />
- Tromsø<br />
- Trondheim<br />
Region Vest<br />
- Bergen<br />
- Flekkefjord<br />
- Haugesund<br />
- Stavanger<br />
- Voss<br />
Region Øst<br />
- Fredrikstad<br />
- Hamar<br />
- Hønefoss<br />
- Kristiansand<br />
- Larvik<br />
- Oslo<br />
- Tynset<br />
Internasjonal/admin.
www.cowi.no