Lekkasje langs rotfyllinger.

Lekkasje langs rotfyllinger.
Gruppe A: S. Aubert, , S. Brochs, K. Askerud,
S. Breitsjøberg
berg, , N. Ali, Z. Butt, S. Dabestani, , M. Bones.

Problem
• En lekkasje langs en rotfylling vil føre f
til at
det kan dannes ny apical periodontitt (evt
apical periodontitt for første f
gang).

Apikal og koronal lekkasje
• Utvikling av ny apikal periodontitt er avhengig av
at bakterier kan trenge inn fra munnhulen langs
fylling og rotfylling.
• Det er bevist at det er en viktig sammenheng
mellom koronal lekkasje og apikal lekkasje.
Mikroorganismer, toksiner og næringsstoffer
n
kommer inn i rotkanalsystemet via koronal
lekkasje, og når n r de når n r den apikale delen av
rotkanalen kan det skje apikal lekkasje inn i de
periradikulære
re vev og dette kan skape ny apikal
periodontitt. Både B
toppfylling og rotfylling er
viktige.

Apikal lekkasje.
• Tidligere trodde man at lekkasje av vevsvæske
ske
apikalt rundt utilstrekkelige rotfyllinger var den
viktigste årsaken til mislykket rotkanalsbehandling.
• Hollow tube teorien og percolationteorien gikk ut fra
samme prinsipp: vevsvæsker sker går g r inn i
rotkanalssystemet i tilfeller der det har vært v
dårlig d
fylling. Disse væskene v
vil sås
brytes ned, og lekker
tilbake ut i periradikulære
re vev og genererer der en
inflammatorisk respons.
• Flere studier har vist at sterile vevsvæsker sker ikke kan
starte en inflammatorisk respons, og det er nån
etablert at periradikulær periodontitt er forårsaket rsaket av
mikroorganismer og deres biprodukter.

forts. apikal lekkasje…
• Materialene som er i bruk til rotfylling gir ikke en
fullstendig forsegling. Dersom det blir lekkasje kan man
få en mislykket fylling.
• Mikroorganismer, deres biprodukter og produkter av
vevsnedbrytning kan lekke gjennom det apikale delta av
rotkanalen og gi en inflammatorisk respons i de
periapikale vev. Dette kalles også apikal lekkasje.
• Lekkasjen kan initieres av:
• Mikroorganismer som blir igjen i rotkanalsystemet etter at
prepareringen er ferdig.
• Sekundær r invasjon av mikroorganismer fra munnhulen. Dette
kalles koronal lekkasje og kan til slutt nån
de apikale vevene.

Koronal lekkasje
• Munnhulen har alltid en viss mengde
mikroorganismer, som vil innvadere rotkanalsystemet
dersom de blir gitt muligheten. Fylte rotkanaler vil
kunne bli kontaminert av mikroorganismer påp
en
rekke forskjellige måter: m
-Dersom
det går g r en stund mellom ferdig rotfylling til man
fullfører toppfyllingen.
-Fraktur
av toppfyllingen eller tannen.
-Gjennom
eksponerte dentintubuli i en rot der sementen er
borte.
-Karies
i kanten av fyllingen.
-Gjennom
preparering til stiftkonus.

• Flere studier har vist at både rotfyllingen
og den koronale restaureringen er viktige
for å sikre mot bakteriell penetrasjon.
• Prognose,% uten røntgentegn r
påp
apikal
innflamasjon:
• God endo + god toppfylling: 91,4
• Dårlig toppfylling: 69,8
• Dårlig rotfylling: 51,4
• Dårlig
endo + dårlig d
rotfylling: 18,1

Koronal lekkasje under
rotkanalsbehandlingen.
• Det er viktig at den mikrobiologiske flora
holdes til et minimum under behandlingen.
– Kofferdam
– Kronen desinfiseres
– Temporære re fyllingsmaterialer

Koronal lekkasje og molarer.
• Tilstedeværelse av aksessoriske kanaler i
pulpagulvet kan gi mikroorganismene og deres
toksiner muligheten til å spre seg til
furkasjonsområdet
det.
• Overflødig guttaperka i pulpakavum vil øke
lekkasjen.
• Bruk av amalgam,
glassionomer eller
sement i gulvet av pulpakavum
vil hindre denne lekkasjen.

Stiftkonus og koronal
lekkasje.
• Det at man fjerner en del av en rotfylling for å lage en stiftkonus vil kunne
ødelegge forseglingen til fyllingen og gjøre sannsynligheten for lekkasje
større.
• I de tilfeller det er mulig skal man la 5mm godt kondensert rotfylling apikalt
stå igjen, og man bør b r være v
forsiktig når n r man fjerner den
eksisterende del av rotfyllingen, spesielt dersom den har
stått tt en stund. Det er en tendens til at guttaperkaen vris
under fjerningen, og dette kan forstyrre forseglingen.
• Plassering av en godt sementert
stift gir like god barriere mot
koronal lekkasje som en intakt
rotfylling.

Koronal lekkasje etter
rotkanalsbehandlingen.
• Kontaktflaten mellom guttaperka og veggen i
rotkanalen er det svakeste punktet for lekkasje
• Effekten smearlaget har påp
prognosen til
rotfyllingen er ikke kjent, men det er mulig at
dette laget kan brytes ned av bakterietoksiner og
syrer. Dette vil kunne gi en vei der lekkasje
muligens kan skje.
• Hvis smearlaget fjernes kan noen arter bakterier fåf
større
problemer med å feste seg til dentinoverflaten.
• Motsatt vil smearlaget kunne hindre at mikroorganismer
penetrerer dentin.

In vitro studier
• Markør r er vanligvis en farge, radioisotop, væske v
eller
bakterie. Rotkanalsbehandling gjøres påp
ekstraherte
tenner og rotoverflaten dekkes av en ugjennomtrengelig
substans, unntatt apex eller koronale åpninger eller
begge. Tennene plasseres deretter i markøren ren i
varierende tid. Deretter deles de, og dybden av
penetrasjon måles. m
• Det er markerte forskjeller påp
resultatene ulike forskere
har funnet. For eksempel viser det seg at vannløsninger
penetrerer raskere enn isotoper. Kvalitative volumetriske
metoder av måling m
har vært v
vurdert som mer nøyaktig n
ved måling m
av lekkasje. Dette er for eksempel
spectrofotometriske målinger, elektrokjemiske metoder
og trykk metoder der man bruker vann for å bestemme
volum av væskens v
bevegelser.

Forts. in vitro studier
• Mikrobiologiske modeller har blitt brukt som et
forsøk k påp
å matche kliniske forhold. I de fleste
tilfeller er den fylte roten sterilisert og den
koronale delen innsatt med en kjent
mikroorganisme. Man tar da tiden det tar for
organismene å penetrere rotkanalen og nån
et
apikalt rom som inneholder et medium som
endrer farge når n r det blir kontaminert. Disse
metodene er dessverre ikke kvantitative.
• Selv om disse metodene har sine negative sider
vil de gi en initiell screening av nye materialer og
teknikker for fylling.

Rotfyllingsteknikker med
guttaperka og sealer
1) Fast-point
teknikker:
a) enkelt point
b) lateral kondensering
- med tillegs guttaperka points
2) Bløtgjort
guttaperka-teknikker
teknikker:
a) Gutaperka varmes inne i rotkanal
- Varm lateral kondensering
- Varm vertikal kondensering
b) Guttaperka varmes utenfor rotkanalen:
- Injeksjon
-Termomekanisk
kondensering
- Kjerne- bærer teknikk

• Adhesive rotfyllinger
- for å få en bedre forseglende evne.
Hevdes å motvirke lekkasje.
• EndoRez
• Epiphany/ Resilon.

EndoRez
• Selvetsende komposittsement påp
monometakrylatbasis som sealer og
guttaperkaspisser som fra fabrikantens
side er dekket med tynt lag av plast.
• Gir en kjemisk binding mellom rotfylling og
kanalveggen

Ephiphany/Resilon
• Resilon, thermoplastisk syntetisk polymer brukes med selvetsende
multimetakrylatsealer, Epiphany
• Resilon– basert påp
polyeter med bioaktive glass og radiopake
partikler
• Epiphany–dobbelt
herdende dental resin kompositt sealer
• Resilon hådteres
på samme måte m
som guttaperka og kan lett fjernes
ved evt revisjonbehandling.
• Kejmisk binding mellom Resilon spisser og sealer.
• Lekkasje ved in vitro studier: Impermeable!

Hvorfor adhesive materialer?
• Adhesive sealere kan skape bindinger til
dentin og til kjernematerialet.
• Men man måm
huske at det allerede er en
suksessrater over 90% påp
vitalbehandlinger.

FIG 1. Low-power
SEM (40) micrograph of a longitudinal section of
a root filled with gutta-percha
percha. . A gap is evident between the guttapercha
filling and the dentin (arrows).

FIG 2. High-power
SEM (650) micrograph of a longitudinal section
of a root filled with gutta-percha
percha. The resin tags of the sealer penetrated
the dentin, but a gap is evident between the sealer-dentin
interface and the gutta-percha
filling.

FIG 3. Low-power
SEM (40) micrograph of a longitudinal section of
a root filled with Resilon. . No gap is evident between the Resilon
filling and the dentin.

FIG 4. High-power
SEM (1000) micrograph of a longitudinal section
of a decalcified root filled with Resilon. The Resilon filling is
closely adapted to the Epiphany sealer, , and the resin tags that
penetrated the dentinal tubules are shown projecting downward.

Sealere
• De mest brukte sealere er:
-zinkoksideugenol
-polyketon
-epoxy
resin
-glassionomersement
-kalsiumhydroksid
• Sealere som det forskes på: p
-kompositt
-kalsiumfosfatsementer
-silikoner

Zinkoksideugenol
-brukt
i mange år
-formaldehydzinkoksideugenol
har høy h y toksisitet
• Tekniske egenskaper:
-forsegler godt
-fjerning av smearlayer forbedrer forseglingsegenskapene.
• Biologiske egenskaper:
-eugenol
kan fremkalle allergi
-lokalt litt toksisk
-antimikrobiell
• Brukervennlighet:
-lett
å bruke
-blir
en myk pasta når n r komponentene blandes sammen
-kan
fjernes av organiske løsningerl

Polyketon
-gode
mekaniske,- og forseglingsegenskaper
-kort arbeidstid
• Tekniske egenskaper:
-lav mikrolekkasje
-god mekanisk styrke
-krymper
lite
-god binding til dentin
• Biologiske egenskaper:
-ikke
rapportert systemisk toksisitet eller allergi
• Brukervennlighet:
-kort arbeidstid kan skape problemer ved lateral kondensering eller er når n r flere
kanaler skal fylles samtidig

Epoxy-resin
-gode
mekaniske,-og
forseglingsegenskaper
-sjelden allergiske reaksjoner
-gode antimikrobielle egenskaper
-lav
cytotoxisitet
-lang arbeidstid (1-2 2 dager)
-polymeriseringsreaksjon
• Tekniske egenskaper:
-ved
fjerning av smearlaget får r vi en veldig god binding til dentin
-gode mekaniske egenskaper med lite krymping
• Biologiske egenskaper:
-under settingsreaksjonen slippes det ut formaldehyd som er veldig toxisk
-antimikrobiell (mest av alle brukte)
-allergent
• Brukervennlighet
-løses
nesten ikke opp
-må brukes med guttaperka
-brukt
i 40 år

Glassionomersement
-hovedproblemet er lekkasje
-lett at det dannes porer
-kjemisk binding til dentin
• Tekniske egenskaper:
-god kjemisk binding til dentin
• Biologiske egenskaper:
-ingen
systemisk toksisitet eller allergiske reaksjoner er rapportert
-det
må være tørt t
for fullstendig settingsreaksjon, dette kan være v
et problem i kanaler
med åpen apex, da det vil være v
fukt i kanalen og da kan den bli toksisk
-kan
krympe litt
• Brukervennlighet
-arbeidstiden er 7 minutter, dette kan være v
et problem ved lateralkondensering og
dersom det er flere kanaler

Kalsiumhydroksid
-dårligere forseglingsegenskaper i forhold til andre
-antimikrobiell aktivitet
-stimulerer
til apikal tilheling og hårdvevsdannelse
• Tekniske egenskaper:
-dårligere mekaniske egenskaper i forhold til andre
materialer
-lite koronal lekkasje
• Biologiske egenskaper:
-ingen
systemisk toksisitet eller
allergiske reaksjoner

Konklusjoner.
• Det er viktig å være bevisst påp
de ulike
veiene mikroorganismer kan trenge
igjennom.
• En god toppfylling er like viktig som en god
rotfylling.
• Prognosen kan muligens bli enda bedre
med adhesive materialer
i fremtiden.