SKIs årsberetning for 2011(PDF) - Skogbrukets kursinstitutt

skogkurs.no

SKIs årsberetning for 2011(PDF) - Skogbrukets kursinstitutt

Årsberetning

2011

Honne, 2836 Biri tlf: 908 88 200

e-post: ski@skogkurs.no


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Skogbrukets Kursinstitutt

Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) ble stiftet 20. august

1958 etter initiativ av Det norske Skogselskap. Instituttet

fikk sitt nåværende navn i 1965, og har forretningskontor

på Biri i Gjøvik kommune.

Formålet

Skogbrukets Kursinstitutt er en medlemsorganisasjon

(-forening) som har til formål å være et landsdekkende

service- og kompetansesenter for næringsutvikling,

forvaltning og bruk av skog- og andre arealressurser.

Gjennom sin virksomhet skal SKI tilby næringsaktører

og forvaltning markedstilpassede tjenester og produkter.

Årsmøtet

Årsmøtet er SKIs øverste organ og består av én representant

for hvert medlem. På årsmøtet i 2011 ble vedtektene

endret, og ordningen med årsmøtevalgt ordfører/varaordfører

er dermed avviklet.

Styret

Styret består av 7 medlemmer. Av disse er 5 valgt av

årsmøtet. Ett medlem med varamedlem er oppnevnt

av Landbruks- og matdepartementet (1) og ett medlem

med varamedlem er valgt av de ansatte (2).

Leder: Skogeier Mikael Løken, til 2012

Nestleder: Skogeier Thomas Meinich, til 2013

Styremedl.: Fylkesskogmester Trude Hagen Hansen,

til 2012

Adm. direktør Trygve Enger, til 2012

Rådgiver Svein M. Søgnen, til 2013

Direktør Arne Bardalen (1), til 2012

Prosjektkoordinator Eva Skagestad (2),

til 2012

Varamedl.: Adm. direktør Gudbrand Kvaal (for Løken

og Søgnen)

Næringspolitisk sjef Gaute Nøkleholm (for

Meinich)

Prosjektleder Kirsti Haagensli (for Hagen

Hansen)

Skogeier Hans Olav Lahus (for Trygve

Enger)

Avdelingsdirektør Hildegun Norheim (for

Bardalen)

Senior prosjektleder Geir Myklestad (for

Skagestad)

Foto på omslag: Terje Johannesen, Eva Skagestad

2

Valgkomitéen

Kjersti Kinderås (årsmøtevalgt), Even Mengshoel (oppnevnt

av NSF), Helge Stretkværn (oppnevnt av DnS) og

Arne Rørå (oppnevnt av NORSKOG).

Medlemmene

SKIs medlemmer er organisasjoner og institusjoner som

har interesser knyttet til instituttets formål. Ved utgangen

av 2011 hadde SKI 38 medlemmer.

Medlemsorganisasjoner per 31.12.11:

Allskog BA

AT Skog BA

Bergen og Hordaland Skogselskap

Det norske Skogselskap

Glommen Skog BA

Havass Skog BA

Helgeland Skogselskap

Jenter i Skogbruket

Mjøsen Skog BA

Namdal Skogselskap

Naturviterne

Norges Skogeierforbund

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk Virkesmåling

NORSKOG

Salten Skogselskap

Skogbrand

Skogbrukets Landsforening

Skogselskapet i Aust-Agder

Skogselskapet i Buskerud

Skogselskapet i Hedmark

Skogselskapet i Møre og Romsdal

Skogselskapet i Oslo og Akershus

Skogselskapet i Oppland

Skogselskapet i Rogaland

Skogselskapet i Trøndelag

Skogselskapet i Vest-Agder

Skogselskapet i Østfold

Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA

Sogn og Fjordane Skogselskap

Statskog SF

Telemark Skogselskap

Treforedlingsindustriens Bransjeforening

Treindustrien

Troms Skogselskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Vestfold Skogselskap

Viken Skog BA


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Årsmøtet 2011

Årsmøtet ble arrangert på Honne 26. mai 2011. Av de 38

medlemsorganisasjonene var 32 representert. Årsmøtet

behandlet årsberetning, godkjente regnskapet for 2010,

gjennomførte valg, og fastsatte nye vedtekter for SKI.

Thomas Meinich og Svein Søgnen ble gjenvalgt for to

nye år i styret. Mikael Løken og Thomas Meinich ble

valgt som henholdsvis styreleder og nestleder for ett år.

Mikael Løken presenterte styrets beretning, og gikk

gjennom de viktigste områdene SKI har jobbet innenfor

i 2010. Løken framhevet det arbeidet som blir gjort for

å tilrettelegge kurstilbudet for skogbrukets arbeidskraft,

økt aktivitet på det internasjonale området, og en betydelig

økning i kurs- og kompetansetiltak innenfor jakt

og utmarksforvaltning. Han berømmet også SKIs gode

samarbeid med både medlemsorganisasjonene og andre

aktører i skogbruket, og mente at det er viktig å utvikle

dette samarbeidet videre i tida framover.

Løken takket de ansatte for god innsats i meldingsåret.

Han overrakte også en gave til Grete K. Bruce, og takket

henne for innsatsen som SKIs siste ordfører.

Sjur Haanshus orienterte om aktuelle arbeidsoppgaver

og utfordringer som SKI står overfor i tida framover,

og Jon Eivind Vollen presenterte «Skogsguiden», et nytt

digitalt produkt som var utviklet i meldingsåret.

Personale

SKI hadde ved utgangen av året 23 ansatte, fordelt på 6 i

administrasjons- og økonomiavdelingen og 17 i prosjektavdelingen.

I alt ble det utført ca. 21 årsverk i løpet

av året.

I løpet av 2011 ble det ansatt tre nye medarbeidere:

Frode A.H. Gjerde ble engasjert 1. januar som webutvikler,

Tom Rune Engen ble ansatt 1.juni i 40 % stilling

som senior instruktør i Aktivt Skogbruk, og Anna Lena

Albertsen ble ansatt fra 1. august som prosjektleder i

Lære med skogen (vikariat). Eva Skagestad og Torunn

Riise har i løpet av året fått nye roller ved SKI. Skagestad

er ansatt som prosjektkoordinator, og Riise er ansatt som

administrasjons- og økonomisjef. Begge går inn i SKIs

ledergruppe, som dermed består av to kvinner og to

menn (Vollen og Haanshus).

Utviklingen siste fem år for antall arrangementer og deltakere i SKIs regi,

og antall studietimer og kursdeltakere for Aktivt Skogbruk-kurs.

3


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Styrets beretning

Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er en landsomfattende

virksomhet med forretningskontor på Biri i Gjøvik kommune.

SKI har til formål å være et service- og kompetansesenter

for næringsutvikling, forvaltning og bruk av

skog- og andre arealressurser, og arbeider etter visjonen

«SKI – ledende på formidling av kompetanse om skogog

naturbruk».

Styret mener at aktiviteten i 2011 har brakt SKI enda

nærmere denne krevende visjonen. Det er tatt initiativ

på nye og viktige områder for skogbruket, samtidig

som metodikk og læremidler kontinuerlig tilpasses den

teknologiske utviklingen på dette området. Styret mener

også at SKI i meldingsåret har styrket sin stilling som

faglig kompetansesenter og viktig samarbeidspartner

for medlemsorganisasjonene og andre sentrale aktører

innen skog- og naturforvaltning.

Styret har i meldingsåret arbeidet med revisjon av SKIs

vedtekter, og disse ble vedtatt på årsmøtet i mai. De nye

vedtektene innebærer en forenkling av årsmøtet og en

tydeliggjøring av forholdet til våre viktigste medlemsorganisasjoner.

Vedtektene er gjengitt i sin helhet på annet

sted i årsmeldingen.

Ved årsskiftet 2010/11 ble datterselskapet Skogbrukets

Servicesenter AS (SSS) opprettet, og denne beretningen

omfatter begge selskapene (SKI konsern). Det er også

foretatt endringer i selskapsstrukturen på Honne i løpet

av meldingsåret, ved at Honne Hotell og Konferansesenter

AS (HHK) er solgt fra SKI til eiendomsselskapet

Skogbrukets Konferansesenter AS (SKS).

Aktivt Skogbruk

Aktiviteten i Aktivt Skogbruk øker fortsatt, og resultatet

i 2011 ble 482 kurs mot 452 i 2010. Kvinneandelen på

kursene er i snitt 19 %, men varierer mye både mellom

fylkene og med forskjellige kurstyper.

Instruktørene er den viktigste ressursen i Aktivt Skogbruk,

og SKI legger stor vekt på å vedlikeholde instruktørkorpset

gjennom rekruttering av nye og utvikling av

eksisterende. I 2011 har 7 nye instruktører gjennomført

grunnopplæring (hogstteknikk, motorsag og pedagogikk),

og det er gjennomført oppfølging og påbygning av

instruktørene i flere emner. Samtidig er det viktig at den

ressursen instruktørene representerer blir utnyttet også

på andre områder, og styret er tilfreds med at stadig flere

Elgku beiter salix. Foto: Terje Johannessen

instruktører nå blir engasjert til lokalt aktiviserings- og

prosjektarbeid. I 2011 har SKI utarbeidet en modell for

bruk av Aktivt Skogbruk i arbeidslivsfag i ungdomsskolen,

og noen av instruktørene er allerede engasjert i slike

opplegg lokalt.

Stadig mer av det manuelle arbeidet i norsk skogbruk

utføres av utenlandsk arbeidskraft. I 2010 ble utarbeidet

kursmateriell på polsk, russisk og engelsk i viktige tema

som planting og ungskogpleie, og i 2011 ble heftene også

oversatt til slovakisk. For taubanemannskap er det i 2011

utarbeidet læremidler på engelsk, latvisk og polsk, basert

på temaboken om taubanedrift som kom i 2010.

Andre kurs og arrangement

Også utenom Aktivt Skogbruk har det vært en gledelig

økning i kursaktiviteten, og SKI har i 2011gjennomført

97 kurs/arrangementer med i alt 3515 deltakere, mot

61 kurs og 2000 deltakere i 2010. Hele denne økningen

skyldes et stort antall kurs i temaet «Feltkontroll av

hjorteviltkjøtt». Kurset er utarbeidet i samarbeid med

Norges Skogeierforbund og i nær dialog med Mattilsynet,

og ble først testet ut i 2010. I 2011 ble det så utdannet

9 instruktører, og disse har arrangert i alt 47 kurs

med 1447 deltakere over hele landet. Ordningen med

egengodkjenning av hjorteviltkjøtt var i 2011 underlagt

kontroll fra ESA (kontrollorganet for EØS-avtalen), og

SKIs rolle i opplæring av jegerne ble karakterisert som

svært tilfredsstillende.

De to siste årene har SKI også hatt ansvar for et stort

hjorteviltseminar, og «Hjortevilt 2011» ble arrangert på

Hafjell i april med 250 deltakere. Arrangementet er dermed

landets største seminar innenfor dette fagområdet,

og styret er meget tilfreds med at SKI med «feltkontrollørkurset»

og hjorteviltseminaret har etablert seg som

en viktig tilbyder av kurs- og kompetansetiltak innenfor

viltsektoren.

4


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

SKI hadde også medansvar for HMS-sesjonen under

Skog og Tre arrangementet på Gardermoen i juni, og har

ellers bidratt med faginnslag på en rekke kurs og samlinger

for skogbruksfunksjonærer over hele landet.

Skolerettet arbeid

«Lære med skogen» er fortsatt et av de mest brukte

miljølæreprogrammene i den norske grunnskolen, og

statistikk innhentet fra skolene viser at ca. 152 000 elever

har benyttet større eller mindre deler av programmet i

2011. Vi har i 2011 fortsatt med fornying og utvikling

av de digitale læremidlene, med etablering av det nye

nettstedet «Skogveven» som det viktigste tiltaket. Antall

unike brukere på nettsidene under «Skoleskogen» var

i 2011 det største vi har hatt (153 000 brukere). Dette

viser at satsingen på digitale læremidler og informasjon

på nett treffer bra, og styret mener det er nødvendig å

fortsette dette arbeidet dersom Lære med skogen skal

beholde sin gode posisjon framover. Styret er også

tilfreds med at Lære med skogen nå har befestet sin plass

som en viktig del av naturlæreprogrammet «Den naturlige

skolesekken».

De siste årene har den tradisjonsrike skoleskog-plantingen

fått ny giv, og i 2011 ble det gjennomført plantedager

med 248 skoleklasser landet rundt. På disse dagene satte

elevene ut nesten 60 000 trær, i de fleste tilfelle initiert og

støttet av fylkesskogselskapenes konsulenter i fylkene.

Øvrige prosjekter

Det store prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for

skogbrukets arbeidskraft» kom skikkelig ut av startgropa

i 2011, og SKI har med dette prosjektet for første

gang etablert et tilbud spesielt rettet mot maskinførere

og entreprenører i skogbruket. Prosjektet startet med

en omfattende kartlegging av kompetansebehov hos

norske skogsentreprenører og deres oppdragsgivere,

og på denne bakgrunn er det gjort en prioritering av

aktuelle kurs og andre tiltak. Det er utdannet to norske

instruktører i RECO; et kurs som er utviklet av svenske

«Skogforsk» og som handler om økonomisk og rasjonell

kjøring av skogsmaskiner i felt. To prøvekurs med i

alt 31 deltakere ble kjørt i 2011, og tilbakemeldingene

er meget gode. Gjennom prosjektet er det knyttet nye

kontakter og etablert samarbeid med både svenske og

norske aktører innenfor dette fagmiljøet, og flere nye

tilbud vil bli utviklet i tiden som kommer. Styret er

meget tilfreds med at SKI nå er på banen med et attraktivt

tilbud til denne målgruppen.

I 2010 satte landbruksministeren søkelys på manglende

planting etter hogst, og forvaltningen fikk beskjed om å

intensivere kontroll og oppfølging av de største avvikene.

SKI har lenge arbeidet med økonomiske modeller for

optimal plantetetthet, og i 2011 ble det gjennomført et

prosjekt som resulterte i en «Standard for utplantingstall

for gran i Innlandet». Alle sentrale skogbruksaktører

står bak denne standarden, og prosjektet har fått stor

oppmerksomhet og skapt ringvirkninger også i andre

deler av landet.

Internasjonalt arbeid

SKI har gjennom flere år hatt et internasjonalt

engasjement gjennom Norwegian Forestry Group (NFG

as), der SKI er medeier og for tiden har styrelederen.

I 2011 fikk SKI tilsagn om 9 mill. kr i bevilgning til

et 3-årig prosjekt i Tadsjikistan. I tillegg har vi hatt

engasjement i Etiopia og Kosovo, og styret konstaterer

at investeringene som de siste årene er gjort på dette

området nå gir gode resultater.

I vårt samarbeid med Foundation for Environmental

Education (FEE) har vi koordinert det internasjonale

skoleprogrammet Learning About Forests (LEAF)

også i 2011. Som en viktig del av dette arbeidet er det

tilrettelagt skoleskogplanting i 48 land (inkludert Norge)

der elever har plantet 760 000 trær med økonomisk

støtte fra Panasonic Japan, og med «skog og klima» som

hovedtema for aktiviteten.

Datterselskapene

Fra årsskiftet 2010/11 opprettet SKI datterselskapet

Skogbrukets Servicesenter AS, og alle regnskaps-tjenester,

IKT-oppdrag og konsulentoppdrag er kanalisert

gjennom dette selskapet. Omfanget av slike oppdrag har

utviklet seg positivt gjennom året, og kundene er i all

hovedsak SKIs medlemsorganisasjoner og samarbeidspartnere

på det faglige området. Av spesielle nye oppdrag

i 2011 nevnes regnskapsførsel for Skogeierforbundet

samt nye nettsider for tidsskriftet Skog (www.skog.

no) og for Skogeierforbudet (www.skogeier.no). Det er

også skrevet kontrakt om utarbeiding av nye nettsider

for Skogselskapsfamilien. Styret mener dette er i tråd

med de strategiske vurderingene som lå til grunn for

opprettelse av det nye selskapet, samtidig med at disse

oppdragene også gir et positivt bidrag til virksomhetens

økonomiske resultat.

Honne Hotell og Konferansesenter AS (HHK) har siden

1994 vært et heleid datterselskap av SKI. Styret har i

lengre tid drøftet om det er mer hensiktsmessig å knytte

hotellet sterkere til eiendomsselskapet Skogbrukets

Konferansesenter AS (SKS), og med virkning fra årsskiftet

2011/12 ble det gjennomført et salg av HHK fra

SKI til SKS. Styret mener dette var en riktig disposisjon,

og at den nye strukturen gir ryddige forhold og bedre

mulighet til å profesjonalisere driften for alle selskapene

på Honne.

5


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Utfordringer framover

Styret registrerer at SKI de siste årene hatt en meget

positiv utvikling både når det gjelder faglig aktivitet,

omdømme og oppdragsportefølje. For å fortsette den

positive utviklingen, er det nødvendig at bedriften er

endrings- og utviklingsorientert, slik at de tjenester og

produkter som tilbys framstår som aktuelle og nyttige.

Dette er en utfordring for en liten bedrift med et bredt

spekter av oppgaver, men er helt nødvendig om den

gode utviklingen skal fortsette. Sårbarhet i forhold til

både fag- og driftsoppgaver er også en utfordring for en

liten organisasjon, og styret oppfordrer administrasjonen

til å finne back-up og samarbeidsløsninger som reduserer

denne sårbarheten.

Tilgang på riktig kompetanse og rekruttering av fag-folk

er en generell utfordring for bransjen. SKI er nå inne i

et generasjonsskifte, og begynner å merke at konkurransen

om dyktige fagfolk har blitt hardere. For SKI som

kunnskapsbedrift er tilgang på dyktige medarbeidere

en virksomhetskritisk faktor, og styret mener derfor at

rekrutteringsarbeidet må vies enda større oppmerksomhet

i tida framover.

Arbeidsmiljø, likestilling

og økonomi

SKI er tilknyttet Bedriftshelsetjenesten Innlandet gjennom

en timerammeavtale, og i 2011 har BHT Innlandet

bistått bedriften med vurdering av arbeids-plassene til

nye medarbeidere. Det har ikke forekommet ulykker

eller skader hos ansatte i forbindelse med arbeid i 2011.

Årets sykefravær er 3,4 %, hvorav 1,5 % gjelder korte

fravær knyttet til egen eller barns sykdom, mens 1,9 %

skyldes langtidsfravær.

SKIs styre består av sju medlemmer, hvorav to kvinner.

Av instituttets 23 ansatte ved årsskiftet var 7 kvinner.

Aktivt Skogbruks instruktørkorps teller i dag totalt 49

instruktører, hvorav én kvinne. Instruktørene utførte i

alt 7 årsverk for SKI i 2011. Virksomhetens aktiviteter

medfører verken forurensing eller utslipp som kan være

til skade for det ytre miljø. Selskapet har ingen FoUvirksomhet

ut over en nødvendig faglig og metodisk

utvikling av egne kurs og øvrige produkter.

SKIs virksomhet er avhengig av gode samarbeidsforhold

til en rekke instanser, organisasjoner og be- drifter

innenfor og utenfor skogbruksnæringen. Landbruks- og

matdepartementet er en betydelig bidragsyter til SKIs

prosjektmidler, og styret merker seg den betydning

departementet tillegger SKI som opplærings- og etterutdanningsinstitusjon

i skogbruket. Voksenopplæringsmidler

og prosjektmidler fra andre samarbeidspartnere

utgjør også viktige økonomiske bidrag til virksomheten.

Styret ønsker å takke alle instituttets samarbeidspartnere

og de ansatte for sam-arbeid og innsats i 2011.

SKIs regnskap for 2011 viser en omsetning på kr 29 129

160, og et overskudd på kr 1 914 828 etter finansinntekter.

Årets overskudd legges til annen egen-kapital.

Datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS hadde i

sitt første driftsår en omsetning på kr 2 853 195, og et

overskudd etter skatt på kr 279 590, slik at konsernet

hadde et samlet overskudd på kr 2 194 418 i meldingsåret.

Styret bemerker at årets overskudd dels skyldes at en

større inntektspost i realiteten hører til i regnskapet for

2010, slik at resultatet for de to årene må sees i sammenheng.

Årets regnskap viser allikevel en betydelig

forbedring i både omsetning og resultat, noe styret er

svært tilfreds med. Styret mener at regnskapet gir et

rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling, og at

forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet

for 2011 er satt opp under denne forutsetning.

Biri, 22.03.2012

Mikael Løken Thomas Meinich Arne Bardalen

Styreleder

Nestleder

Svein M. Søgnen Trygve Enger Trude Hagen Hansen

Eva Christine Skagestad

Sjur Haanshus

adm.dir.

6


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap

Resultatregnskap 2011

Note SKI Konsern SKI

2011 2011 2010

Prosjektinntekter 17 280 418 17 280 418 15 120 592

Kursavgifter og materiell 8 832 363 8 832 363 6 488 269

Andre driftsinntekter 2 521 984 3 351 226 855 256

Sum driftsinntekter 28 634 765 29 464 007 22 464 117

Voksenopplæringsmidler 456 998 456 998 409 042

Sum driftstilskudd 456 998 456 998 409 042

Sum driftsinntekter og tilskudd 1 29 091 763 29 921 005 22 873 159

Kostnader kurs og prosjekter 6 310 383 6 503 581 4 589 107

Lønnskostnad 2 18 439 111 18 633 704 15 493 667

Kostnader lokaler 1 046 717 1 046 717 858 580

Kontor og administrajons kostnader 1 056 705 1 087 127 1 394 290

Reiser, møter, markedsføring 389 005 412 941 412 866

Avskrivning 3 198 245 198 245 202 159

Innkommet på tidl. avskr. fordr. 1 0 0 -5 200

Tap på fordringer 1 60 000 60 000 17 250

Sum driftskostnader 27 500 166 27 942 315 22 962 719

Driftsresultat 1 591 597 1 978 690 -89 560

Finansinntekter

Renteinntekter 224 000 224 250 150 221

Verdiøkning markedsbaserte aksjer/andeler 6 0 0 15 112

Andre finansinntekter 127 904 128 996 9 970

Sum finansinntekter 351 904 353 246 175 303

Finanskostnader

Annen rentekostnad 560 676 880

Verdireduksjon markedsbaserte aksjer/andeler 6 21 663 21 663 0

Andre finanskostnader 6 450 6 450 14 496

Sum finanskostnader 28 673 28 789 15 376

Netto finansposter 323 231 324 457 159 927

Resultat før skattekostnad 1 914 828 2 303 147 70 367

Skattekostnad 0 108 729 0

Årsresultat 1 914 828 2 194 418 70 367

Disponering av årsresultatet

Overført til annen egenkapital 1 914 828 2 194 418 70 367

Sum disponeringer 1 914 828 2 194 418 70 367

7


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap

Balanse 2011

EIENDELER

Note SKI Konsern SKI

2011 2011 2010

Note SKI Konsern SKI

2011 2011 2010

EGENKAPITAL OG GJELD

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

Maskiner, inventar o.l 3 466 398 466 398 447 137

Sum varige driftsmidler 466 398 466 398 447 137

Finansielle anleggsmidler

Aksjer i datterselskap 4 200 000 0 1 050 000

Aksjer og andeler 4 5 529 000 5 529 000 5 529 000

Sum finansielle anleggsmidler 5 729 000 5 529 000 6 579 000

Sum anleggsmidler 6 195 398 5 995 398 7 026 137

Omløpsmidler

Fordringer

Kundefordringer 1 313 955 1 825 671 1 501 516

Andre kortsiktige fordringer 4 3 232 713 3 234 915 2 768 659

Fordringer på konsernselskap 5 786 471 0 0

Sum fordringer 5 333 139 5 060 586 4 270 175

Markedsbaserte aksjer 6 259 366 259 366 281 030

Sum investeringer 259 366 259 366 281 030

Bankinnskudd, kontanter o.l 7 10 724 921 11 704 486 9 631 721

Sum omløpsmidler 16 317 426 17 024 438 14 182 926

Sum eiendeler 22 512 824 23 019 836 21 209 063

Egenkapital

Innskutt egenkapital

Kapitalkonto 8 558 353 558 353 558 353

Sum innskutt egenkapital 558 353 558 353 558 353

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital 8 12 453 026 12 732 614 10 538 197

Sum opptjent egenkapital 12 453 026 12 732 614 10 538 197

Sum egenkapital 8 13 011 379 13 290 967 11 096 550

Gjeld

Langsiktig gjeld

Pensjonsforpliktelse 2 1 820 865 1 820 865 1 969 449

Utsatt skatt 9 0 2 933 0

Sum langsiktig gjeld 1 820 865 1 823 798 1 969 449

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 629 050 653 326 437 891

Betalbar skatt 9 0 105 796 0

Skyldige offentlige avgifter 1 813 210 1 887 673 1 467 000

Annen kortsiktig gjeld 5 238 320 5 258 276 6 234 628

Gjeld til datterselskap 5 0 0 3 545

Sum kortsiktig gjeld 7 680 580 7 905 071 8 143 064

Sum gjeld 9 501 445 9 728 869 10 112 513

Sum gjeld og egenkapital 22 512 824 23 019 836 21 209 063

Biri, 22.03.2012

Mikael Løken

Styreleder

Thomas Meinich

Nestleder

Arne Bardalen

Trygve Enger

Trude Hagen Hansen

Eva Christine Skagestad

Svein M. Søgnen

Sjur Haanshus

adm. direktør

8


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Noter til regnskapet

Note 1 - Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger

og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge

for små selskaper gjeldende pr. 31. desember 2011. Årsregnskapet er

basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler

og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper

og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges

det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede

tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres.

Konsernregnskap

Skogbrukets Kursinstitutt utarbeider konsernregnskap med det heleide

datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS. Sammenligningstallene

for 2010 tilsvarer SKI for 2010, da 2011 Skogbrukets Servicesenter AS sitt

første driftsår.

Ved konsolidering er kontinuitet lagt til grunn. Alle interne transaksjoner

er eliminert, herunder også egenkapital og fordringer/gjeld.

Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling

Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring

skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester.

Driftsinntektene er fratrukket rabatter, bonuser og fakturerte fraktkostnader.

Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med

de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres

direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket

akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som

vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære

avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske

levetid med utgangspunkt i historisk kostpris.

Finansielle eiendeler

Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter

klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi i tråd med

regnskapslovens § 5-8.

Selskapets øvrige investeringer i aksjer og andeler er vurdert til anskaffelseskost.

Disse investeringer nedskrives til virkelig verdi ved et verdifall

som ikke forventes å være forbigående.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare

skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på

grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige

og skattemessige verdier.

Fordringer

Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap.

Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad

Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte

fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Årlig innbetaling til forsikringsselskapet,

herunder årlig premie samt innbetaling til premiefondet

kostnadsføres som pensjonskostnad. Pensjonskostnaden klassifiseres

som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre

ytelser.

Pensjonen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m.

SKI Konsern SKI

Lønnskostnader mm. 2011 2011 2010

Lønninger 12 903 541 13 072 866 11 727 710

Arbeidsgiveravgift 2 272 214 2 296 306 1 797 612

Pensjonskostnader 2 506 996 2 506 996 1 213 178

Andre ytelser 756 360 757 536 755 167

Lønnskostnader 18 439 111 18 633 704 15 493 667

Antall årsverk 21 21,5

I tillegg har instruktører i Aktivt Skogbruk utført til sammen 7 årsverk.

I

Skogbrukets Servicesenter AS har det kun vært ansatte i deler av året, pr

31.12. var det ingen ansatte i selskapet. Daglig leder og øvrige tjenester er

innleid fra Skogbrukets Kursinstitutt etter behov.

Skogbrukets Kursinstitutt:

Godtgjørelse ( i kroner ) 2 011

Lønn adm. direktør 630 937

Ytelse til pensjonsforpliktelse 65 900

Andre ytelser 13 992

Styrehonorar 2011 86 500

Revisor

Kostnadsført honorar til revisor for 2011 utgjør kr 39 791 for revisjon, kr

53 629 for andre attestasjoner og kr 13 838 for annen rådgivning. Alle

beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva.

Tilsvarende for konsern.

Betinget pensjonsforpliktelse vedrørende administrende direktør

Skogbrukets Kursinstitutt inngikk i 2003 en avtale med daværende

administrende direktør om en betinget pensjonsytelse som ble revidert

i 2007. Ved ansettelse av ny administrerende direktør i 2008, ble det

inngått tilsvarende avtale om førtidspensjon fra 65 - 67 år med 66 % av

lønn. Den betingede forpliktelsen er pr 31.12.2011 beregnet å være kr. 1

474 861.

Pensjonsforpliktelse ved periodens begynnelse 1 415 114

Resultatført pensjonskostnad i perioden 59 747

Balanseført pensjonsforpliktelse ved periodens slutt 1 474 861

Pensjonskostnad 1.01. - 31.12. 2011

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 0

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 18 162

Resultatført aktuarielt tap (gevinst) (141 129)

Netto pensjonskostnad -122 967

Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn:

Diskonteringsrente 3,80

Årlig lønnsvekst 3,50

Årlig økning i G 3,25

Årlig regulering av pensjoner 3,25

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang

er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.

Selskapet har to ansatte som har tatt ut AFP etter gammel ordning, og

framtidig AFP forpliktelse er aktuar beregnet etter NRS 6 og NRS 6a pr.

31.12.2011 til kr. 242 164 inklusive arbeidsgiveravgift.

9


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Avsetning knyttet til egenandel AFP etter gammel ordning

frem til fylte 67 år inkl. aga 242 164

Avsetning for fremtidige premier knyttet til underdekning

i gammel ordning inkl aga 103 840

Oppført forpliktelse i regnskapet pr 31.12.11 346 004

Note 3 - Varige driftsmidler SKI/konsern

Skogbrukets Servicesenter AS har ingen varige driftsmidler. Skogbrukets

Kursinstitutt har følgende:

31.12.11 31.12.10

Inventar Inventar

Anskaffelseskost 01.01 1 774 091 1 636 195

Utrangering driftsmidler 661 313 0

Tilgang driftsmidler 217 506 137 896

Avgang driftsmidler 0 0

Anskaffelseskost 31.12 1 330 284 1 774 091

Akkumulerte avskrivninger 31.12 863 886 1 326 954

Bokført verdi 31.12 466 398 447 137

Årets avskrivning 198 245 202 159

Økonomisk levetid

Avskrivningsplan

3 - 10 år

Lineær

Note 4 - Aksjer og andeler i andre selskaper SKI/konsern

Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler:

Anskaf- Balanse- EK siste Resultat siste

Eierandel felseskost ført verdi årsregnskap årsregnskap

Anleggsmidler:

Skogbrukets

Servicesenter AS 100 % 200 000 200 000 479 590 279 590

Skogbrukets

Konferansesenter AS 34,9 % 5 504 000 5 504 000 25 062 818 -244 612

Norwegian Forestry

Group AS 16,7 % 25 000 25 000

Sum 5 729 000 5 729 000

Note 5 - Mellomværende med selskap i samme konsern SKI/konsern

Skogbrukets Kursinstitutt har følgende mellomværende med datterselskap

og tilknyttet selskap:

Fordring datterselskap

31.12.11 31.12.10

Skogbrukets Servicesenter AS 786 471 0

Gjeld til datterselskap

31.12.11 31.12.10

Honne Hotell og Konferansesenter AS 0 3 545

Note 7 - Kontanter m.m

Skogbrukets Kursinstitutt:

Av likvide midler er kr 720 574 bundet til skyldig skattetrekk og innsatt

på egen bankkonto.

Konsern:

Av likvide midler er kr 727 098 bundet til skyldig skattetrekk og innsatt

på egen bankkonto.

Note 8 - Egenkapital

Skogbrukets Innskutt Annen

Kursinstitutt egenkapital egenkapital Sum

Egenkapital pr. 31.12.10 558 353 10 538 198 11 096 551

Årets resultat 1 914 828 1 914 828

Egenkapital pr. 31.12.11 558 353 12 453 02613 011 379

Konsern Innskutt Annen

egenkapital egenkapital Sum

Egenkapital pr. 31.12.10 558 353 10 538 198 11 096 551

Årets resultat 2 194 416 2 194 416

Egenkapital pr. 31.12.11 558 353 12 732 614 13 290 967

Note 9 - Skattekostnad konsern

Skogbrukets Servicesenter AS er en skattepliktig enhet.

Årets skattekostnad består av:

Betalbar skatt 105 864

Endring utsatt skatt 2 866

Netto skattekostnad 108 730

Årets betalbare skatt fremkommer som følger:

Resultat før skatt 388 319

Endring midlertidige forskjeller -10 234

Grunnlag betalbar skatt 378 085

28% betalbar skatt 105 864

Midlertidige forskjeller: 31.12.10 31.12.11 Endring

Fordringer 0 10 234 -10 234

Sum 0 10 234 -10 234

Bokført utsatt skatt 0 2 933 2 933

Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført ved

beregning av utsatt skatt.

Aksjene i Honne Hotell og Konferansesenter AS er solgt til Skogbrukets

Konferansesenter AS til bokført verdi i 2011.

Fordring tilknyttet selskap

31.12.11 31.12.10

Skogbrukets Konferansesenter AS 1 107 449 0

Note 6 - Markedsbaserte aksjer og andeler SKI/konsern

Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler:

Anskaf- Balanseført- Markeds-

Eierandel felseskost verdi verdi

Omløpsmidler:

DnB NOR Health Care 0 % 100 000 68 080 68 080

DnB NOR Global 0 % 100 000 51 991 51 991

DnB NOR Europa 0 % 200 000 139 295 139 295

Sum 400 000 259 366 259 366

10


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

11


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Faglig virksomhet

Aktivt Skogbruk

I 2011 er det gjennomført 482 tiltak,

med til sammen 3 724 deltakere.

Fordeling av faginnhold for de gjennomførte

tiltakene var (fjorårstall i

parentes): biologiske emner 12 % (18

%), økonomisk-administrative emner

3 % (2 %) og tekniske emner 79 %

(74 %). For 6 % (6 %) av tiltakene har

instruktørkompetansen vært benyttet

til andre lokale skogbruksaktiviteter

som skogdager, skogkvelder ol.

Kvinnedeltakelsen på skogbrukstiltak

i Aktivt Skogbruk i 2011 var i gjennomsnitt

på ca. 19 %. Deltakelsen varierer for ulike

kursvarigheter: 16 % for 4 timer, 13 % for 7,5 timer, 17 %

for 10 timer, 9 % for 15 timer, 13 % for 52,5 timers kurs

og på arrangement med bruk av innleid instruktør 36 %.

Kvinneandelen på skogbrukstiltakene i Aktivt Skogbruk

varierer også fra fylke til fylke.

Regionalt og lokalt nettverks- og

kontaktarbeid

Kontakten med lokalskogbruket har vært en viktig

opp-gave og det er gjennomført flere arrangement som

har samlet både instruktører, offentlig forvaltning og

andre ansatte knyttet til lokal skogbruksnæring. Dette

gir mulighet til nettverksbygging samtidig som arrangementene

har vært viktige arenaer for faglig kunnskapsutveksling.

På noen av arrangementene har instruktørene

hatt en sentral rolle og bidratt med faglig innhold. Felles

for alle er at fylkesmennene har vært viktig og sentral i

gjennomføringen. Denne type arbeid har vært gjennomført

i Buskerud, Oppland/Hedmark, Møre og Romsdal,

Vestlandsfylkene, Sør-Trøndelag og Aust-Agder.

For å gjøre kunnskapstilbudet tilgjengelig er nettverksbygging

og samarbeid med alle skogbruksaktørene en

prioritert arbeidsoppgave for instruktørene. Å samarbeide

tett med lokale fagpersoner og organisasjonenes

lokale tillitsvalgte er viktig for å lykkes med å spre

skogbrukskunnskapen lokalt.

I tillegg har instruktørene kontakt med blant annet

skoler, elever og 4H. Dette har både en rekrutterings- og

en skogbruksfaglig side som handler om opplæring

12

Utviklingen av Aktivt Skogbruk-kurs de siste 10 år.

av ungdom til skogbruksnæringen. Bruken av Aktivt

Skogbruk sitt kursopplegg har vært økende som del av

undervisningstilbudet i ungdomskolen.

Aktivt Skogbruk har i mange år presentert sitt tilbud på

Internett, med både kursbeskrivelser og kalender med

oversikt over lokale kurstilbud. Antall mennesker som

søker seg fram til våre kunnskapstilbud, er økende.

Instruktøropplæring

I 2011 er det gjennomført følgende instruktørkurs:

• Bruk av skogbruksplan, grunnkurs

• Din skog – dine muligheter (innføringskurs for skogeiere),

grunnkurs

• Hogst, motorsag og pedagogikk, grunnkurs

• Skatt og skogfond, etterutdanning

• Taubane, etterutdanning

• RECO (rasjonell økonomisk skogsmaskinkjøring),

grunnkurs

• Instruktører i ungdomsskolesammenheng, samling.

Kursutvikling og læremidler

Utviklingsarbeidet har i 2011 vært innenfor:

Praktisk undervisningstilbud i ungdomsskolen

Det er samarbeidet med Trysil ungdomsskole om

utvikling og tilrettelegginga av undervisningstilbud

for ungdomsskoleelever. Tilbudet er knyttet til det nye

arbeidslivsfaget og skal gi elever bedre innsikt i yrker for

sitt eget utdanningsvalg


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Aktivt Skogbruk-Kvalitetssikring-sertifisering

Fra første dag har det vært arbeidet med å sikre god

kvalitet på Aktivt Skogbruk. Det er nedfelt bl.a. i håndbok

for studieledere og kursledere. For å dokumentere

og sikre kvaliteten til ulike formål eksisterer det allerede

en del utredninger og vurderinger vedrørende:

• ISO-sertifisering

• HMS-arbeid dokumentert opplæring

• Kobling mot skoleverket: Lærlingeordninger

• Aktivt Skogbruk som en del av formell kompetanse.

Lære med skogen

Årets evaluering viser at 50 % av skolene bruker undervisningsprogrammet

Lære med skogen. I løpet av

skoleåret 2010/2011 rapporterer skolene at 152 000

elever benyttet deler av Lære med skogen programmet.

I tillegg har 153 000 unike brukere benyttet seg av våre

nettbaserte læremidler i 2011.

Det er gjort en del forberedende arbeid for å sikre

kvalitetsforbedring og dokumentasjon innen Aktivt

Skogbruk både nasjonalt og eventuelt internasjonalt.

Skogsdrift med taubane

Det er produsert instruksjonskort i lommeformat med

konkrete henvisninger for utvalgte arbeidsoperasjoner

beregnet for utenlandsk arbeidskraft på språkene

engelsk, polsk og litauisk. Kortene skal benyttes ute i terrenget

i forbindelse med det praktiske arbeidet. Fra 2010

foreligger temaboken som dekker fagområdet.

Utenlandsk arbeidskraft

Det er utarbeidet kurshefter om planting og ungskogpleie

på slovakisk, beregnet på sesongarbeidstakere fra

Slovakia. Heftene er i A5 format og inneholder utvalgte

momenter for målgruppen. Heftene, og annen relevant

informasjon, kan fritt lastes ned fra www.skogkurs.no/

kunnskapsskogen.

Skogbrukets arbeidskraft

Innsatsen her har i sin helhet gått til arbeidet med

kartlegging av kompetanse blant maskinførere.

50 entreprenører/bedrifter hvor daglig leder eller tilsvarende

ble intervjuet og maskinfører observert. Fordelt

på landsdel: Nordafjells 17, Østlandet 23, Sørlandet 5 og

Vestlandet 5 bedrifter.

Din gård – dine muligheter

Kurset er et tilbud til de som ønsker å utvikle ny næring

på egen gård. Kurset er todelt og i 2010 ble kursdelen

«Vei i veiledninga» utviklet. Denne kursdelen er beregnet

på konsulenter, næringssjefer, ansatte i landbruksforvaltningen

og andre i hvordan de kan veilede grunneiere

i utvikling av ny næring.

I 2011 er det utviklet kurskonsept, laget oppgaver til

kurshefte og laget innholdsbeskrivelse til kurshefte, samt

powerpointpresentasjoner som er brukt og utviklet for

senere kurs i «Din gård – dine muligheter».

Kursmodulen «motivasjon og egenutvikling» er testet

ut overfor 40 bønder på en samling på Rødberg januar

2011. «Ressurskartleggingsskjema for egen gård» er

testet ut av kursdeltakere på testkurs i Buskerud våren

2011.

Antall elever som har benytter Lære med skogen i sin undervisning

rapportert fra skolene.

Skolene rapporterer også at de gjennomsnittlig benyttet

Lære med skogen 2-5 ganger i året og at den største

bruken skjer tverrfaglig i enkelt timer.

I tillegg til evalueringen fra skolene har vi statistikk for

bruk av Lære med skogens nettbaserte læremidler (tabell

1.) og unike brukere. Dette er bruk som i vesentlig grad

blir gjort av enkeltelever og skoleklasser. Statistikken

viste at vi i løpet av 2011 hadde 153 000 unike brukere

mens vi i 2010 hadde 139 000 unike brukere. Endringene

i antall unike brukere fra 2011 ligger i en økning i

antall brukere på Treveven, Energiveven og Skoleskogen,

mens det er en reduksjon i aktiviteten på Kongleposten.

Det totale antallet brukere er det største siden starten av

Skoleskogen på nett.

Det ser ut til at brukerne i større grad enn tidligere

er engangsbrukere benytter seg av enkelt aktiviteter/

temaer. Dette medfører at den totale bruken går noe ned

sammenlignet med 2010.

Sider Besøk Unike

brukere

Kongleposten 127 027 59 672 20 613

Energiveven 228 441 79 111 24 931

Treveven 296 736 148 977 67 235

Uteskoleveven 178 915 61 500 18 707

Skoleskogen 185 699 72 584 21 823

Sum 2011 1 016 818 421 844 153 309

Sum 2010 1 154 848 489 883 139 044

Sum 2009 1 308 165 544 497 143 211

Sum 2008 1 228 317 465 146 138 167

Sum 2007 1 069 263 409 189 125 870

Bruk av nettbaserte læremidler 2007-2011

13


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Samarbeidsutvalget

Samarbeidsutvalget har hatt ett møte hvor det er blitt

diskutert hvilke oppgaver LMS prioriterer framover. Det

er også blitt drøftet de mulighetene og utfordringene

som ligger i videreutvikling av www.skoleskogen.no

inkludert framdriften i utviklingen av «Skogveven» med

bred inngang til skog og skogbruk. Samarbeidsutvalget

har også drøftet betydningen av at Lære med skogen har

fått en plass i arbeidet med ”Den naturlige skolesekken”.

Fylkeskontakter

Av rapporteringen fra fylkeskontaktene framkommer

det god aktivitet hos mange av fylkene, mens andre har

lav/ingen aktivitet. Omfanget av etterutdanningskurs for

lærere er falt til ett ubetydelig nivå, og det er en utfordring

å finne arbeidsmåter som kan endre dette på kort

sikt. Antall elever på skoleskogdager er litt høyere enn

sist år.

Det er arrangert 2 samlinger for LMS fylkeskontakter.

Første samling i august i Elverum og andre samling på

Honne i desember.

Lokalt kontaktnett

Lokalt nettverk av kontakter spiller en stor rolle i den

enkelte kommune. Aktiviteten er forsøkt stimulert ved

utsending av nyhetsbrev på nett, og oppfølging ved

kontakt gjennom fylkesskogselskapene. Evaluering 2011

viser at 15 % av skolene har benyttet seg av tilbudet om

bistand for praktiske aktiviteter som f eks skogplanting.

Skolekontakt

For å nå enkeltlærere i østlandsregionen har vi i samarbeid

med Skogselskapene og Norsk Skogmuseum

deltatt på Østlandske lærerstevne. Vi har også vært

støttespiller til Det norske Skogselskap ved skoleskogdagene

i Oslo. Sammen med Det norske Skogselskap/

Hedmark Skogselskap har vi deltatt i gjennomføring av

skoleturuken ved Norsk Skogmuseum i juni. Skogselskapene

gjennomfører en rekke skoleskogdager. Lære med

skogen er representert i Forum for friluftsliv i skolen

og bidrar aktivt i dette nettverket. Lære med skogen er

også deltager i Den naturlige Skolesekken og bidrar med

aktiviteter og støtte til aktuelle skoler. I samarbeid med

Aktivt Skogbruk og fylkesskogselskapene er det arrangert

10 bioenergidager med om lag 650 elever.

Figuren øverst til høyre viser at omfanget av elever som

deltar på ulike typer skoleskogdager i regi av Skogselskapene.

Gjennom rapporteringen fra fylkeskontaktene framkommer

det at det er gjennomført i alt 2 lærerkurs med

115 deltagere. Den totale satsingen på lærerkurs i fylkene

er falt til ett ubetydelig nivå, og det er en utfordring

å finne arbeidsmåter som kan endre dette på kort sikt.

Antall elever på skoleskogdager

Skoleskogplanting

Med økonomisk støtte fra Panasonic Japan gjennom

det internasjonale skoleskogprogrammet Learning

about Forests er det plantet 57 500 trær med elever i 248

klasser rundt om i landet. Arbeidet er gjort sammen

med opplæring knyttet til skogens rolle i en klimasammenheng.

I samarbeid med Forest Europe sekretariatet

i Oslo ble det i forkant av ministerkonferansen arrangert

skoleskogplantinger flere steder i landet, i tillegg til

aktiviteter i flere land rundt om i Europa.

Nordisk/Internasjonalt samarbeid

LMS har et nært samarbeid med de andre nordiske lands

skogprosjekter overfor skoleverket. De nordiske prosjektene

arbeider videre med tettere integrasjon i forhold

til kurs og læremiddelutvikling. Gjennom samarbeid

med det europeiske nettverket www.forestpedagogics.

eu arbeides det også med politikkutforming og erfaringsutveksling

i Europa. I denne sammenheng har vi

bidratt på ett nettverksseminar i Tyskland for diskusjon

om hvordan skoleskogarbeidet kan integreres i EU sin

skogpolitikk.

De nordiske skoleprosjektene har tidligere tatt initiativ

til å etablere et samarbeid med den europeiske miljølæreorganisasjonen

Foundation for Environmental

Education (FEE). Vi overtok som internasjonal koordinator

fra 1.1.07 for programmet Learning about Forests

(LEAF). Gjennom dette arbeidet har det blant annet

vært arbeidet med skoleskogplanting. I 2011 har det blitt

plantet 760 000 trær i 48 land. Skog og klima har vært

hovedfokus for LEAF dette året.

Læremidler

I løpet av år 2011 har hovedinnsatsen vært arbeid med

produksjon av Skogveven. Arbeidet var planlagt avsluttet

i 2011, men forsinkelser i arbeidet medfører videreføring

av arbeidet ut i 2012.

14


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

De enkelte læremidlene:

• www.skoleskogen.no Kontinuerlig oppdatering

• www.uteskoleveven.no Kontinuerlig oppdatering

• www.energiveven.no Kontinuerlig oppdatering.

• www.treveven.no Kontinuerlig oppdatering

• www.kongleposten.no Kontinuerlig oppdatering

• Teknologi og design i Skoleskogen. Ingen endringer

• Herr Sorbus. Ingen endringer

• Bli kjent med maur. Ingen endringer

• Matematikk i skoleskogen. Ingen endringer

• Mat i skoleskogen. Ingen endringer

• Fru Pinus. Ingen endringer

• Frøken Betula. Ingen endringer

• Planter og dyr der vi bor. Ingen endringer

• Vilt/fisk/friluftsliv perm. Ingen endringer

• Skogen - en fornybar ressurs. Ingen endringer

• Vegetasjonstyper – feltbok. Ingen endringer

• Skogen - miljøtema i lærerutdanningen.

Ingen endringer

• Interessekonflikter ved bruk av naturressurser. Ingen

endringer.

• De store rovdyra. Ingen endringer

• Suseguri – verdens miste arkeolog. Ingen endringer

Markedsføring

Lære med skogen programmet er markedsført til skoleverket

gjennom direkte utsending av informasjon 1 gang

i løpet av år 2011. I tillegg er det sent ut 3 nyhetsbrev. I

tillegg kommer et antall annonseringer og presentasjoner

i ulike fora.

Øvrig faglig virksomhet

Utenom Aktivt Skogbruk har det vært en gledelig

økning i kursaktiviteten, og SKI har i 2011 gjennomført

97 kurs/arrangementer med i alt 3515 deltakere, mot

61 kurs og 2000 deltakere i 2010. Hele denne økningen

skyldes et stort antall kurs i temaet «Feltkontroll av

hjorteviltkjøtt».

Skogbrukets Arbeidskraft

Hensikten med prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for

skogbrukets arbeidskraft» er å kunne tilby målgruppene

et helhetlig, oppdatert og nyttig kurstilbud over hele

landet. Arbeidet i prosjektet startet opp i mai 2010. 2011

var et aktivt år med blant annet kompetansekartlegging,

etablering av RECO som kurstilbud i Norge og igangsetting

av utviklingsarbeid innen bedriftsutvikling og bedre

planlegging av skogsdrift. Prosjektet hadde også medansvar

for en HMS-sesjonen under Skog og Tre arrangementet

på Gardermoen i juni.

Kompetansekartlegging

Hovedmålgruppen har vært entreprenører og deres ansatte,

og kartleggingen ser på deres kompetanse. I tillegg

har det vært en målsetting å kartlegge kompetansebehov

hos oppdragsgivere som har direkte påvirkning på entreprenørens

hverdag og handlingsrom. 50 entreprenører,

samt deres «tilhørende» skogbruksleder (37 stk) fordelt

over hele landet, ble intervjuet. De fleste av entreprenørene

ble også besøkt ute i skogen.

Målsettingen for kartleggingen har vært å avdekke kompetansebehov

gjennom å finne de fagområdene hvor det

er enten størst generell kompetansemangel, eller der det

er størst sprik i kompetansen, – dvs er størst potensiale

for kompetanseheving. Følgende temaområder ble

Hensikten med prosjektet «Nasjonalt kompetanseløft for skogbrukets arbeidskraft» er å kunne tilby målgruppene et

helhetlig, oppdatert og nyttig kurstilbud over hele landet. Foto: Ole Bertil Reistad

15


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

belyst, ved hjelp av over 100 spørsmål: Administrative

spørsmål, administrativ planlegging av drifter, bruk av

digitale verktøy, maskinkunnskap, kjøreteknikk (lassbærer),

arbeidsteknikk (hogstmaskin), arbeidsteknikk ved

tynning, virkesutnytting og skogbrukets miljøstandard

(Levende skog).

Resultatene viser at det er stor variasjon i kunnskaper

knyttet til de spørsmålene som ble stilt. Temaområdene

digitale verktøy og planlegging viser størst spredning

og dermed dårligst resultat. Videre viser holdnings- og

kunnskapsspørsmålene knyttet til Levende Skog/ Skogbrukets

miljøstandard også stor variasjon. Resultatene

legges nå til grunn for videre utvikling av kompetansetiltak

for både entreprenør/maskinfører og skogbruksleder.

«RECO»

I løpet av året har SKI inngått en avtale med Skogforsk i

Sverige som har gitt SKI muligheter for å etablere RECO

(Rational Efficient Cost Optimization) som et kurstilbud

i Norge. RECO er et praktisk kurs i økonomisk kjøring

og drivstofforbruk. I Norge har to instruktører blitt

valgt ut og gitt opplæring for å kunne holde kurs for

maskinførere i hele landet. Det er Ole Bertil Reistad og

Terje Stubberud, begge dyktige og erfarne maskinførere,

og allerede på førjulsvinteren var de i gang med å kjøre

kurs. Kursopplegget består av en teoridag innendørs,

og oppfølging ute i felt. Teoridagen kjøres for en større

gruppe, maks 20 personer. Instruksjonen ute skjer i det

enkelte maskinlag. Det beregnes ca. 4 timers oppfølging

ute pr. maskinfører.

Bedriftsutvikling

Kartleggingen blant entreprenørene viste at bransjen

har et forbedringspotensial innen bedriftsutvikling.

Prosjektet har derfor jobbet med å etablere et selvstendig

prosjekt innen dette fagområdet. Dette prosjektet har

fått navnet «Bedriftsutvikling for skogbrukets entreprenører»

og gjennomføres i tett samarbeid med Skog

og Landskap. Prosjektet er treårig og avsluttes i 2014.

Formålet med det nye prosjektet vil være å bidra til å

gjøre entreprenører i det norske skogbruket mer robuste,

velfungerende og konkurransedyktige gjennom å

kunne tilby et forskningsbasert kompetansetilbud innen

bedriftsutvikling.

Utvikling av kurs og læremidler til bruk for ikkeskandinavisk

sesongarbeidskraft

Skogsdrift med taubane skjer i stor grad med innleid

fremmedspråklig arbeidskraft. Dette medfører store

utfordringer for opplæring og kommunikasjon. Som en

videreføring av arbeidet med temaboken om skogsdrift

med taubane er det derfor produsert instruksjonskort

i lommeformat. Kortene skal benyttes ute i terrenget i

forbindelse med det praktiske arbeidet med konkrete

henvisninger for utvalgte arbeidsoperasjoner. Kortene

foreligger på språkene engelsk, polsk og litauisk i tillegg

til norsk.

Rekruttering

I forbindelse med forvaltningsreformen har fylkeskommunen

fått ansvar for rekruttering, utdanning og

likestilling i landbruket. I Oppland har fylkeskommunen

sammen med fylkesmannen og landbruksorganisasjonene

utviklet en helhetlig strategi for satsningen, kalt

RULL. SKI har vært sterkt involvert i dette arbeidet,

både gjennom deltakelse i arbeidsgrupper og representasjon

i styringsgruppa. SKI har fått i oppdrag av RULL å

utføre en kartlegging av eksisterende kurs og kurstilbydere

i Oppland. Denne kartleggingen ferdigstilles i 2012.

Norske RECO-instruktørene Terje Stubberud (v) og Ole Bertil Reistad

under opplæring av Anders Mörk fra Skogforsk, Sverige.

Foto: Svein Erik Madssveen, «Anleggsmaskinen».

16

I regi av RULL er det utviklet et videregående opplæringstilbud

til nye gardbrukere uten landbruksfaglig

bakgrunn (Voksenagronomen). SKI har i samarbeid

med Valle Videregående bidratt med skogfaglig kompetanse

i dette opplegget.

SKI er videre representert i et lærings og utviklingsteam

(LUT) ved Valle videregående skole. Dette er et kontaktforum

for diskusjon av utfordringer og muligheter innen

skogbruksopplæring i en bred sammenheng.


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Bioenergi

Bioenergikjeden – video

Økt tilgjengelighet til skogressursene

Den årlige fagsamlingen for utvikling og formidling

av kompetanse innen veg og transport ble arrangert i

Rosendal, Hardanger, med hovedtema Skogsveger og

skredfare.

Vegbygging og skogsdrift i bratt terreng og skredutsatte

områder krever kunnskaper i kvartærgeologi, hydrologi,

og tiltak for å forebygge erosjon og risiko for skred.

Dette gjelder både for forvaltning i kommunene og ved

utøvende drift, bruk av taubane eller hogst- og gravemaskindrifter.

Bioenergi som fagområde er sammensatt og ikke alltid

lett å sette seg inn i. For å forenkle og å gjøre informasjonen

mer praktisk og instruktiv har SKI produsert

en rekke videosekvenser fra hele kjeden; fra hogst til

forbrenning i fyrkjelen. Videoene er lagt ut på YouTube.

Bioenergi - produksjon av

skogsflis til energi -

SKI-veileder nr. 5

Veilederen omhandler viktige

forhold ved produksjon og

bruk av energiflis, fra skogen

til forbrenning i fyringsanlegget.

Definisjoner på ulike

typer råstoff og beskrivelse av

uttak, flishogging og levering

er også viktige innholdselementer.

Veilederen er

distribuert gjennom SLF til

fylker og kommuner.

Driftsteknikk

Forebygging av løsmasseskred ved vegbygging –

veileder

Det siste året har vist at flom og skred forårsaker store

skader. Denne veilederen har som formål å gi kunnskap

om faren for løsmasseskred ved bygging og drift av

skogsveger i bratt terreng, og hvordan slike skred kan

forebygges ved riktig oppbygging av vegkroppen og

riktig utforming og dimensjonering av grøfter, kulverter

og stikkrenner. «Skogsveger og skredfare» er utarbeidet

på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og

Norges vassdrags- og energidirektorat, og er utarbeidet i

samarbeid med Norges Geotekniske Institutt og Norges

vassdrags- og energidirektorat.

Veilederen kan lastes ned fra www.skogkurs.no, eller

bestilles i papirutgave fra SKI.

Samlingen ble gjennomført i samarbeid med FMLA i

Hordaland og fagekspertise fra NVE og NGI. Arrangementet

samlet 30 deltakere fra utøvende skogbruk,

entreprenører, transportbrukere, forvaltning, og undervisnings-

og forskningsinstitusjoner.

Typetegninger for massive trebruer

På oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har

SKI ledet arbeidet med utarbeidelse av typetegninger

for trebruer med tverrspent skurlastdekke og tverrspent

limtredekke. Tegningene er til hjelp for bedrifter/byggherer

som ønsker å utnytte trevirke til estetisk gode og

miljøvennlige brukonstruksjoner. Det er utarbeidet typetegninger

for bruer med tverrspente dekker i skurlast

og i limtre (for større konstruksjoner).

Tegningene er publisert sammen med stål- og betongbruene

på www.skogkurs.no, og kan skrives ut i A3

format og med generelle data og armeringslister i A4

format.

SKI har hatt ansvar for prosjektledelse og publisering,

mens SWECO AS har stått for etterregning av eldre

brutyper og utarbeidelse av nye typetegninger.

Økonomi, planlegging, forvaltning

Forvaltningskurs for offentlig skogfunksjonærer

I forbindelse med samlinger for skogbruksfunksjonærer

i de enkelte fylker, har SKI tilbudt bistand med faglige

innhold innen alle tema SKI har kompetanse på. Funksjonærene

skal få faglig oppdatering og kunne bruke

kursinnholdet i kontakt med skogeiere, politikere og

allmennhet.

I 2011 har SKI deltatt på funksjonærsamlinger i 7 fylker

med tema som «Tap ved for tidlig hogst», «Plantetetthet»

og «Markberedning»,

Tap ved tidlig hogst

Det rapporteres stadig om at skog hogges når den står i

sin beste vekst, og lenge før hogstmodenhetsalder. Dette

17


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

er først og fremst en problemstilling i de nye skogbruksområdene

langs kysten, men forekommer oftere enn

før også i de tradisjonelle skogstrøkene. SKI har tatt tak

i denne problemstillingen og bidratt med foredrag om

temaet på forvaltningskurs for offentlige funksjonærer.

Det er også blitt utarbeidet et foreløpig resymé med

hjelpemateriell. Hovedfokus har vært skogeiers tap

ved avvirkning etter ungskogfasen, men før skogen er

økonomisk hogstmoden. Dersom man i tillegg tar i

betraktning biologisk hogstmodenhet og evne til å ta

opp og lagre CO 2

, vil effekten av å vente med avvirkning

i de fleste tilfelle bli enda klarere.

Skogbruksbeskatning

I 2011 innledet SKI et samarbeid med FMLA Sør-

Trøndelag, Agdenes Regnskapslag og Daldata om et

kursopplegg beregnet på regnskapsførere med vekt på

god forståelse av skogfondsordningen og riktig føring

av dette i et regnskap. En viktig målsetting er at regnskapsførere

skal kunne fungere bedre som rådgivere

for skogeiere når det gjelder bruk av skogfond. Det ble

gjennomført et vellykket 6 timers prøvekurs i desember,

og prosjektet videreføres i 2012 både i Sør-Trøndelag og

i andre deler av landet.

Skogskjøtsel

Standard for utplantingstall for gran i Innlandet

I 2010 satte landbruksministeren søkelys på manglende

planting etter hogst, og forvaltningen fikk beskjed om å

intensivere kontroll og oppfølging av de største avvikene.

SKI har lenge arbeidet med økonomiske modeller for

optimal plantetetthet, og i 2011 ble det gjennomført et

prosjekt som resulterte i en «Standard for utplantingstall

for gran i Innlandet». Hovedhensikten med prosjektet

har vært å etablere en anbefalt standard for utplantingstall

etter hogst i granskog ved ulike bonitetsforhold. Alle

sentrale skogbruksaktører står bak denne standarden, og

prosjektet har fått stor oppmerksomhet og skapt ringvirkninger

også i andre deler av landet.

Miljøhensyn

Norsk PEFC skogstandard

I 2010 ble det gjennomført en revisjon med presiseringer

av tidligere Levende Skog standard, som nå har navnet

Norsk PEFC Skogstandard. I 2011 har det blitt gjort

ytterligere presiseringer, og samlet gir disse endringene

behov for oppdatering av informasjons- og kursmateriell.

I samarbeid med Norges Skogeierforbund og PEFC

Norge har SKI derfor startet en gjennomgang av heftet

om standarden, samt at SKI sitt nettkurs revideres i tråd

med endringene.

Naturmangfoldloven og skogbruket

Den nye naturmangfoldloven skaper noen utfordringer

for skogbruket og for forvaltningen. Hva skal man forstå

med de ulike bestemmelsene, hvordan er grensesnittet

mot skogbrukets egne miljøstandarder og bærekraftforskriften

til skogbruksloven?

SKI etablerte et prosjekt i 2011 for å utarbeide informasjons-

og/eller kompetansetiltak for skogeiere.

Prosjektet skjer i samarbeid med NORSKOG og Norges

Skogeierforbund. Arbeidet er startet opp med møter,

grunnlagsarbeid og strukturering i 2011, og vil bli

sluttført i 2012.

Viltforvaltning

Feltkontroll av hjorteviltkjøtt

I 2010 utarbeidet SKI, i samarbeid med Norges Skogeierforbund

og andre, en bransjestandard for feltkontroll av

hjorteviltkjøtt. Denne standarden åpner for at en person

på jaktlaget som er utdannet og godkjent feltkontrollør,

skal kunne utstede erklæring for lagets hjorteviltkjøtt.

Målet med en slik ordning er å bidra til mer legal omsetning

av hjorteviltkjøtt og til større merverdi for mange

ledd i verdikjeden og innen flere bransjer. Ordningen

med godkjente feltkontrollører gir også muligheter for

næringsutvikling tilknyttet distriktene og landbruket.

SKI har i 2011 utdannet et landsomfattende instruktørkorps

på til sammen 10 personer, slik at kurset kan tilbys

på en enkel måte og til overkommelig pris i alle deler av

landet. I 2011 ble det arrangert 47 kurs med i alt 1447

deltakere.

I løpet av 2011 ble det også gjort en gjennomgang av alle

aspekter med ordningen sammen med Norges Skogeierforbund,

Mattilsynet, Animalia, Veterinærinstituttet

og andre samarbeidspartnere. Bransjestandard for

feltkontroll av hjorteviltkjøtt er revidert; det samme er

fagheftet «Feltkontroll av hjorteviltkjøtt» og tilhørende

erklæringsblanketter. Det er utviklet en nett-portal,

som bl.a. inneholder informasjon om ordningen og om

kursene, se http://feltkontroll.skogkurs.no/.

18


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Hjortevilt 2011

For andre år på rad stod SKI som ansvarlig arrangør

for det store seminaret «Hjortevilt», som i 2011 ble

arrangert i Øyer. Konferansen trakk hele 225 deltakere.

14 forelesere ga forsamlingen ny kunnskap og reflekterte

holdninger om hjorteviltet og om forvalting av elg, hjort

og rådyr. Arrangementet har blitt en årlig hendelse,

og forberedelsene til «Hjortevilt 2012» var godt i gang

allerede ved årsskiftet.

Elgbeitetaksering

Beitetilgangen danner grunnlaget for vår store elgstamme,

og taksering av beitet vil gi svar på stammens

størrelse i forhold til bærekraftig forvaltning. For å skaffe

solid faglig tyngde for kurs og materiellproduksjon,

gjennomfører SKI takstarbeid. I 2011 ble det foretatt

en re-taksering for Fron vest bestandsplanområde, som

også ble taksert i 2007. Dette arbeidet gir erfaring og økt

kunnskap om utvikling av beitetrykk og effekter av tiltak

som blir igangsatt.

Reiseliv og næringsutvikling

Fisketurisme

Gjennom et samarbeid med Norges Skogeierforbund og

Norges Bondelags prosjekt «Fisketurisme Innland» har

SKI gjennomført 1 kurs i fisketurisme i løpet av 2011.

Hovedtemaene for kurset var: ressurskartlegging og

regionale forhold for fisketurisme, markedet for fisketurisme,

markedsføring, vertskapsrollen, fiskeguidens

rolle, grunneierorganisering av fiske, produktutvikling,

nettverksbygging og salg.

Kompetansetiltak for økt næringsutvikling i og rundt

vernede områder

I samarbeid med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund,

NORSKOG og Norsk Bonde- og Småbrukarlag

leder SKI et arbeid med kursutvikling, samlings- og

nettbasert, rettet mot grunneiere, reiselivsaktører og

andre bygdefolk som ønsker å skape næring i eller omkring

verneområder i Norge. Prosjektet skal sluttføres i

2012 og er delfinansiert av KIL (Kompetanseutviklingsprogrammet

i Landbruket). Høsten 2011 arrangerte SKI,

Fylkesmannen i Oppland og «Mer Glød» i Gausdal en

motivasjonskveld for bruk og vern i Gausdal, med fokus

på Langsua Nasjonalpark. Nærmere 50 interesserte

bygdefolk, grunneiere og reiselivsaktører deltok.

Natur og kulturbasert næringsutvikling

I samarbeid med Telemarksforskning og UMB har SKI

vært engasjert av kommunene Sigdal, Rollag og Nore

og Uvdal for gjennomføring av kursserien «Natur og

kulturbasert næringsutvikling». 20 personer (reiselivsaktører,

grunneiere og ansatte i kulturinstitusjoner) deltok.

Kurset bestod av tre samlinger samt individuell veiledning

mellom samlingene. Utgangspunktet for kursserien

var vernet av Trillemarka / Rollagsfjell og mulighetene

dette kunne gi for reiselivsutvikling og samarbeid om

bygdeutvikling i regionen.

Kvalitetssikring av Inn på Tunet - veileder

Et nytt kvalitetssikringssystem for Inn på tunet ble

integrert i KSL-systemet sommeren 2010. KSL-systemet

har ikke tidligere omfattet skogbruk. SKI tok initiativ til

opprettelse av en arbeidsgruppe bestående av arbeidstilsynet

og 4H i tillegg til SKI. Denne gruppen gjennomførte

en risikovurdering, samt beskrev kriterier knyttet

til arbeidsoppgaver og aktiviteter i skog sett i sammenheng

med det nye kvalitetssikringssystemet. Resultatet

av arbeidet ble i 2011 samlet i en nettbasert veileder med

tilbydere av Inn på tunet-tjenester som målgruppe.

Digitale læringsarenaer/

Internett

Nettkurs

Ved årskiftet hadde SKI følgende nettkurs i drift:

• Bioenergi – gardsanlegg og nye næringsmuligheter

• Smart bruk av skogfond

• Bygdebaserte Opplevelser

• Din skog – dine muligheter

• Inn på Tunet – Oppstart

• Inn på tunet – Aktiviteter

• Vegetasjon og vekstvilkår

Nettkurset Levende Skog-standarden ble høsten 2011

tatt ut for omarbeiding i henhold til Norsk PEFC

skogstandard og forventes ferdig i april 2012. Nettkurset

vil da hete: Norsk PEFC skogstandard.

SKI har I løpet av året produsert et nettkurset Grindvev

for BSF, nå Studieforbundet næring og samfunn.

Internett

Nettstedene www.skog.no og www.skogeier.no ble

lansert høsten 2011. SKI har stått for design, utvikling og

drifting på oppdrag av Norges Skogeierforbund. Nettstedene

har felles publiseringsløsning.

I løpet av året har SKI arbeidet med en rekke andre

nettsider. I tillegg er det utført mer eller mindre omfattende

justeringer og strukturendringer på andre sider.

Instituttet har fokusert på bruk av sosiale medier i

organisasjonssammenheng, og gjort det til en del av

kompetanseområdet som tilbys oppdragsgiverne.

Nettsteder for større seminarer og konferanser er en del

av SKIs satsningsområde. I 2011 gjalt det arrangementene

:

19


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

• Hjortevilt 2011

• Skog og tre

• Forest management and silviculture in the north

• Skogforum

Videreutvikling og vedlikehold av eksisterende nettsteder:

• Europamesterskapet i orientering for skogbrukere

2011 (www.efol2011.no)

• Nettstedet til Norsk Dyremat (www.norsk-dyremat.

no)

• Flommer (www.flommer.no)

• SkogsNorge (www.skogsnorge.no)

• Norwegian forestry group (www.nfg.no)

• The Three Rights Holders Group (www.g3forest.org)

• IFFA-web-site (www.familyforestry.net

• Typetegninger for bruer – landbruksveger (http://

www.skogkurs.no/landbruksvegbruer/index.html)

Internasjonalt arbeid

SKIs har gjennom flere år hatt et internasjonalt engasjement

gjennom Norwegian Forestry Group (NFG). Norwegian

Forestry Group AS er et nettverksselskap som

leverer tjenester internasjonalt basert på medlemmenes

kompetanse innen skog-, miljø og naturressursforvaltning.

Skogbrukets Kursinstitutt er aksjonær sammen

med Det norske Skogselskap, Foran As, NORSKOG,

Statskog SF og Skog og Landskap. SKI har for tiden

styrelederen.

Gjennom sitt engasjement i selskapet har SKI blitt

involvert i utarbeidelse av en rapport for etablering av

et opplæringssenter i Etiopia (Oppland skogselskap), og

utarbeiding av læremidler i skogbruk i Kosovo. I desember

2011 fikk NFG tilsagn om 9 mill. kr i bevilgning til

et 3-årig opplæringsprosjekt i Tadsjikistan hvor SKI får

hovedansvaret for gjennomføringen.

I 2011 har det vært arbeidet med å øke prosjektaktiviteten

i Øst-Afrika, blant annet gjennom fase 2 av NFG

sitt skogprogram i Sudan. Det er utarbeidet konkrete

prosjektforslag sammen med organisasjonen Green Belt

Movement og Det norske skogselskap for nye prosjekt

i Kenya. SKI har også vært involvert i utarbeiding av

NFGs prosjektforslag til oppfølging av pågående skogprogrammer

i Uganda.

Publikasjoner

• Hårstad, Gunnar O. Feltkontroll av hjorteviltkjøtt,

faghefte, 1. utg. 2011

• Fergus, Tharan, Høydal, Øyvind Armand, Johnsrud,

Truls-Erik, Sandersen, Frode, Schanche, Steinar.

Skogsveger og skredfare – veileder, 1. utg 2011

• Rindal, Tord K. Bioenergi – produksjon og bruk av

energiflis fra skogen, 1. utgave 2011, hefte

• Norges Skogeierforbund og Skogbrukets Kursinstitutt

Bransjestandard for feltkontroll av hjorteviltkjøtt,

hefte, 1. utg 2011

Planting i Tadsjikistan. Foto: Knut J. Huse

20


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

Selskapene på Honne

I forbindelse med at SKI ble

flyttet til Honne på Biri i 1972,

ble det etablert et eget andelslag

(Skogbrukets Kurssenter AL)

som skulle stå for finansiering,

bygging og drift av anlegget på

Honne. I 2007 ble eiendomsselskapet

omdannet til aksjeselskap,

og omdøpt til Skogbrukets

Konferansesenter AS (SKS). SKI

eier 35 % av aksjene i SKS, resten

eies av en rekke organisasjoner

og bedrifter i skogbruket, og

anlegget kan med rette kalles

«skogbrukets egen storstue».

Etter en omfattende utbygging,

ble hotell og konferanseavdelingen

i 1992 skilt ut som et

heleid datterselskap av SKI,

under navnet Honne Hotell og

Konferansesenter AS. I 2011 ble

så Honne solgt fra SKI til SKS, slik at hotellet nå er et heleid datterselskap av eiendomsselskapet. Samme år etablerte

SKI et nytt datterselskap, Skogbrukets Servicesenter AS (SSS), og all konkurranseutsatt og skattepliktig virksomhet i

konsernet (regnskapstjenester, web/IKT tjenester og konsulentvirksomhet) kanaliseres nå gjennom dette selskapet.

SSS har ingen egne ansatte, og fungerer i det daglige som en avdeling under SKI.

Organisasjoner og bedrifter i skogbruket

Skogbrukets Kursinstitutt (SKI)

Medlemsorganisasjon, med formål å

formidle kompetanse til skogbruket.

65%

35%

Skogbrukets Servicesenter AS (SSS)

Regnskaps-, og edb-tjenester og

andre konsulenttjenester.

Skogbrukets Konferansesenter AS (SKS)

Eiendomsselskap, med formål å holde

egnede lokaliteter for SKI og HHK.

Honne Hotell og Konferansesenter AS (HHK)

Tilbyr hotell- og konferansefasiliteter til skogbruket og

andre kunder i Mjøsområdet.

21


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

§ 1. Navn og organisasjon

Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er en medlemsforening stiftet 1958 av

Det norske Skogselskap. Foreningen skal bidra til kompetanseheving

for aktørene i skogbruksnæringen og har ikke økonomisk formål.

Foreningens forretningskontor er Biri i Gjøvik kommune.

§ 2. Formål

Skogbrukets Kursinstitutt har til formål å være skogbrukets fellesorgan

for kompetanseformidling om næringsutvikling og forvaltning av

skog- og andre arealressurser. Gjennom sin virksomhet skal SKI tilby

medlemsorganisasjoner, forvaltning og øvrige næringsaktører markedstilpassede

tjenester og produkter, og bidra til formidling av kunnskap

om skog og natur til skoleverk og allmennhet.

§ 3. Medlemmer

Alle organisasjoner og institusjoner som har interesse i kunnskapsspredning

og kompe tanseheving i skogbruk og tilgrensende fagområder kan

være medlemmer av Skogbrukets Kursinstitutt.

Nye medlemmer tas opp på vilkår som årsmøtet fastsetter med 2/3

flertall. Medlemmene er for pliktet til å følge foreningens vedtekter og

de beslutninger som fattes av årsmøtet.

Et medlem som trer ut, har ikke krav på andel av Skogbrukets Kursinstitutts

formue.

§ 4. Årsmøtet

Skogbrukets Kursinstitutts øverste myndighet er årsmøtet som består

av en -1- representant for hvert av foreningens medlemmer. Hver representant

har én stemme. Fraværende medlemmer kan avgi stemme ved

skriftlig fullmakt til tilstedeværende medlem.

For at årsmøtet skal være beslutningsdyktig, må minst halvparten av

medlemmene inklusive fullmakter være representert. For gyldig

22

Saker som medlemmer ønsker behandlet på årsmøtet, må være meldt til

styret innen seks uker før årsmøtet. Saker som ikke står på dagsorden,

kan bare behandles når 2 /3 av de fremmøtte representanter inklusive

fullmakter, stemmer for det.

§ 6. Styret

Styret består av sju medlemmer. Ett styremedlem oppnevnes av Landbruks-

og matdepartementet, og ett styremedlem velges av og blant de

ansatte.

5 styremedlemmer velges av årsmøtet. Ingen av Skogbrukets Kursinstitutts

medlemmer kan ha mer enn ett styremedlem.

For alle styremedlemmene velges eller oppnevnes personlige varamedlemmer.

Styrets medlemmer og varamedlemmer velges eller oppnevnes for to år.

Styrets leder og nestleder velges av årsmøtet blant styrets medlemmer

for ett år om gangen.

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styret er til stede.

Avgjørelser treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er

styrelederens stemme avgjørende.

Administrerende direktør har rett og plikt til å delta i styremøtene.

§ 7. Styrets oppgaver

Styret skal lede foreningens virksomhet overensstemmende med

vedtektene og de be slutninger som er truffet av årsmøtet. Styret skal

påse at foreningen opp fyller sin økonomiforvaltning i samsvar med

lover og forskrifter.

Styret skal fastsette handlingsplan og bud sjett for hvert år.

Styret treffer ved tak i alle saker som etter § 2 faller innenfor foreningens

formål, og som ikke etter vedtektene eller særskilte ved -

tak skal avgjøres av årsmøtet eller som hører under foreningens daglige

administrasjon.

Styret ansetter og avskjediger ad ministrerende direktør.

Styret innkalles så ofte styreleder finner det nødvendig eller det forlanges

av minst 3 styre medlem mer. Inn kalling med saksliste skal ordi nært

skje skriftlig med minst 8 dagers var sel.

Skogbrukets Kursinstitutt forpliktes ved un derskrift av lederen eller

nest lede ren sammen med admi nistrerende direktør. Styret kan meddele

pro kura.

Det skal føres protokoll over styremøtene. Den undertegnes av de

møtende. Er avgjørelsen ikke en stem mig, kan hvert styremedlem kreve

sin stem megivning tilført protokollen. Det påligger styret taushetsplikt i

saker av for trolig karakter.

§ 8. Valgkomité

Valgkomitéen består av fire medlemmer og sammensettes slik:

• Et medlem oppnevnt av Det norske Skogselskap

• Et medlem oppnevnt av Norges Skogeierforbund

• Et medlem oppnevnt av NORSKOG

• Et medlem valgt av årsmøtet, fortrinnsvis fra medlemmer som

ikke blir representert i valgkomitéen via oppnevnte medlemmer.

Valgkomitéen konstituerer seg selv. Valgkomitéen skal forberede alle

valg i årsmøtet og foreslå godtgjørelse til tillitsvalgte. Valgkomitéens

innstilling skal foreligge senest fem uker før årsmøtet.

Styret kan utarbeide instruks for valgkomitéens arbeid.


Årsberetning 2011 Skogbrukets Kursinstitutt

vedtak må mer enn halvparten av det samlede antall stemmer representert

i årsmøtet være for, når ikke annet er sagt i ved tektene. Ved stemmelikhet

er møtelederens stemme avgjørende, unntatt ved valg hvor det

ved stemmelikhet skal foretas loddtrekning mellom de kandidater som

har fått flest stemmer.

Ordinært årsmøte holdes innen utgangen av juni hvert år. Årsmøtet

innkalles av styret. Innkallingen skal skje med minst fire ukers varsel.

Ekstraordinært årsmøte holdes hvis styret eller minst 1 /5 av medlemmene

forlanger det. Det ekstraordinære årsmøtet kan bare behandle de

saker som er nevnt i innkallingen. Ekstraordinært årsmøte innkalles av

styret og med samme varsel som for det ordinære årsmøtet.

Årsmøteprotokollen underskrives av møtelederen og to representanter

valgt av årsmøtet.

Representantenes utgifter i forbindelse med møtene bæres av de enkelte

medlemmer.

§ 5. Årsmøtets oppgaver

I det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles:

1. Velge møteleder

2. Behandle styrets årsberetning

Honne Hotell og

Konferansesenter AS

Honne Hotell og Konferansesenter AS (HHK) er et heleid

datterselskap av Skogbrukets Konferansesenter AS (SKS),

etter at aksjene i selskapet ble solgt fra SKI til SKS i desember

2011. Salget innebærer ingen praktiske endringer for HHK,

som fortsatt skal forestå den daglige driften av hotell- og

konferanseanlegget på Honne i Biri.

Selskapet oppnådde i 2011 en omsetning på kr 10 102 714,

og årsresultatet viser et overskudd på kr 48 172. Styret er

fornøyd med at omsetningen holdes oppe i et vanskelig

marked, og at selskapet leverer overskudd. Bedriften utfører

ca 12 årsverk.

3. Godkjenne årsregnskapet for Skogbrukets Kursinstitutt

4. Fastsette godtgjørelse til organisasjonens tillitsvalgte og

godkjenne godt gjørel se til revisor.

5. Velge medlemmer og varamedlemmer til styret, samt styrets leder

og nestleder, jf. § 6

6. Velge ett medlem til valgkomitéen, jf. § 8

7. Behandle andre saker som styret legger frem.

Styret

Styret består av Sjur Haanshus (leder), Ellen Krageberg, Jan

Arild Larsen og som ansattes representant Torill Bechmann-

Pedersen.

Årsmøtet velger foreningens revisor, som skal være statsautorisert.

Valg av revisor skal kun skje dersom det er foreslått skifte i inn-kallingen.

§ 9. Vedtektsendringer

Endringer av vedtektene vedtas av årsmøtet – ordinært eller ekstraordinært

– og krever 2 /3 flertall. Det må stå i innkallingen hva

forslaget til endring går ut på.

§ 10. Oppløsning

Forslag om oppløsning av Skogbrukets Kursinstitutt kan kun behandles

i ordinært årsmøte etter at forslag om dette er kunngjort for medlemmene

minst 3 måneder i forveien. Vedtak om oppløsning krever

tilslutning fra 3 /4 flertall av alle medlemmer i foreningen.

Ved oppløsning disponeres SKIs midler etter årsmøtets beslutning til

tiltak som er i tråd med foreningens formålsparagraf. Årsmøtet kan

velge et avviklingsstyre.

Resultatregnskap

2011 2010

Salgsinntekter 10 102 714 10 340 357

Sum driftskostnader 10 063 632 10 372 386

Driftsresultat 39 082 -32 029

Resultat finansposter 9 090 2 298

Årsresultat 48 172 -29 731

Balanse

EIENDELER

Anleggsmidler 587 394 706 331

Omløpsmidler 1 175 388 1 832 348

Sum Eiendeler 1 762 782 2 538 679

Vedtekter vedtatt 9. september 1968

Endringer av 25. april 1972

29. april 1974

18. august 1986

23. juni 1992

28. mars 1995

26. april 2000

23. august 2007

26. mai 2011

EGENKAPITAL OG GJELD 2 011 2010

Egenkapital

Innskutt egenkapital 452 000 452 000

Opptjent egenkapital -271 326 -319 498

Sum egenkapital 180 674 132 502

Sum gjeld 1 582 108 2 406 177

Sum gjeld og egenkapital 1 762 782 2 538 679

23


Sjur Haanshus

Torunn Riise

Eva Skagestad

Jon Eivind Vollen

Scann QR-kode

for å legge til

kontaktinformasjon

på din

telefon.

Anna Lena Albertsen

Dagh Bakka Øyvind Bjerke Bjørn Helge Bjørnstad

Mirjam Engelsjord

Andreas Ekern

Kjetil Finsrud

Frode Gjerde

Per Håkon Granum

Knut J. Huse

Gunnar O. Hårstad

Truls-E. Johnsrud Geir Myklestad Astrid Norvang JonPettersen

Nina Ree-Lindstad Eva Stensby Øystein Syversen Trygve Øvergård

www.skogkurs.no

More magazines by this user
Similar magazines