SKI-resyme: Skogavgift - Skogbrukets kursinstitutt

Skogavgift
Skogbruk er en meget langsiktig næring, og det går mange 10-år fra investeringer
gjøres i et bestand til det kan komme inntekter fra det samme bestandet. For å
stimulere til økte investeringer i skogen har myndighetene blant annet etablert
skogavgiftsordningen. Dette resyméet gir en kort innføring i bruk av skogavgift,
og viser effekten av endringene i skogavgift med skattefordel som gjelder fra
1. januar 2003.
SKI
Resymé
Nr 10
Skogavgift
Alle skogeiere er pålagt av myndighetene
å avsette skogavgift ved salg av bar- og lauvtrevirke,
herunder virke til ved og andre
bioenergiformål.
Skogavgiften trekkes av brutto salgspris av
virket, og utgiftsføres i regnskapet. Etter
gjeldende bestemmelser kan skogeieren fritt
velge avgiftssats i intervallet 4 % til 40 %.
En sats på 10 % vil automatisk trekkes hvis
ikke skogeier oppgir noe annet.
Dersom det er stort behov for skogkultur,
ungskogpleie eller andre tiltak som det kan
brukes skogavgift til, vil det være økonomisk
fordelaktig med et stort skogavgiftstrekk.
Navnet avgift er misvisende, selv om ordningen
er tvungen. Pengene er skogeierens
og tilbakeføres til eiendommen og skogeieren
ved at fakturaer for utført arbeid dekkes
med skogavgift. Skogeieren kan også bruke
skogavgift til å dekke lønn ved eget arbeid
med tiltak i skogen som er godkjent for bruk
av skogavgift. Skogavgiften er altså en tvungen
fondsavsetning som gir økonomiske fordeler
når den brukes aktivt og fornuftig.
Pengene settes på en egen skogavgiftskonto
for hver skogeier. Uttak fra skogavgiftskontoen
føres til inntekt. Skogavgiftskontoen er
ikke rentebærende for skogeier.
Ved bruk til dekning av kostnader til
enkelte tiltak gir ordningen en skattefordel
som senker skogeiers kostnad betydelig.
Dette vises i eksemplene nedenfor.
Skogavgiftsordningen forvaltes av skogbruksmyndighetene
i kommunen og i fylket.
Endring i skogavgift
med skattefordel
Staten har fjernet sine direkte tilskudd,
men har øket den skattefrie andelen av
skogavgiften fra 35 % til 60 % gjeldende fra
1. januar 2003. Det betyr at bruk av skogavgift
ved investeringer i skogen kun inntektsføres
med 40 %. Generelt fører nyordningen
til at skogeiers egenandel etter skatt blir som
vist i tabellen nedenfor.
Marginalskatt (%) 28 35,8 49,3
Skogeiers egenandel
etter skatt (%) 55 43 21
Tabell 1. Skogeiers egenandel i % av totale kostnader beregnet
etter skatt etter virkning av skogavgift med skattefri andel 60 %.
Ordningen gir med andre ord gunstige
økonomiske effekter for skogeierne.

Skattemessige virkninger av skogavgiftsordningen
Skattemessige virkninger
Marginalskatt
Marginalskatt = det som må betales i skatt av siste krone av inntekten
En skogeier har i dag muligheter for å bestemme om skogbruksinntekten skal være alminnelig
inntekt (kapitalinntekt, ingen trygderettigheter) eller personinntekt (lønn for arbeid,
gir trygderettigheter).
Skogeiere med betydelig lønnsinntekt utenfor landbruket vil som regel velge å la skogbruksinntekten
bli alminnelig inntekt (kapitalinntekt) med marginalskatt 28 %. De har
sikret sine trygderettigheter gjennom lønnsinntekten. Dette styres gjennom valg av avkastningsrente
på næringskapitalen, eller at det er arbeidet mindre enn 300 timer/år med eget
skogbruk.
Skogeiere som har størstedelen av inntekten fra landbruk, vil som regel velge å la inntekten
bli personinntekt for å få trygderettigheter. Da vil marginalskatten øke til 28 % + 7,8 %
trygdeavgift = 35,8 %. Hvis denne inntekten blir over 340 700 kr (2003), vil det påløpe
toppskatt med 13,5 % og marginalskatten blir 35,8 % + 13,5 % = 49,3 %.
Fra og med 2003 gis det ikke statlige tilskudd til skogkultur og ungskogpleie. Men det
kan tenkes tilskudd fra andre kilder enn staten, derfor er også virkning av tilskudd tatt
med i tabellen.
Eksempel etter nye regler om 60 % skattefordel på skogavgift:
En skogeier har en marginalskatt på 28 %. Det er utført ungskogpleie
for 1 000 kr på eiendommen og skogavgift brukes for å betale regningen.
Da skogavgiften ble trukket i tømmeroppgjøret, unngikk skogeieren
beskatning på disse 1 000 kr. I tillegg vil fakturaen for ungskogpleie
fungere som et vanlig utgiftsbilag i skatteregnskapet. Ved å la skogavgiften
dekke denne fakturaen, blir 60 % av skogavgiften skattefri
(600 kr), og skogeieren unngår skatt på dette beløpet. Resten (400 kr)
blir inntektsført og dermed beskattet:
Skatteregnskapet ser da slik ut:
Total kostnad ungskogpleie (faktura)
Trukket skogavgift ved tømmersalg
Inntektsført skogavgift (40 %)
Inntekter
400 kr
Utgifter
1 000 kr
1 000 kr
Sum 400 kr 2 000 kr
Netto utgiftsføring
1600 kr
Skogavgiftsordningen fører til at skogeieren får utgiftsført i alt
1 600 kr og unngår dermed skatt på dette beløpet. Dette
fungerer som en overavskrivning på 60 %.
For å oppnå dette måtte skogeieren gi avkall på 1 000 kr i
skogavgift av tømmeroppgjøret, men hun/han sparer skatt på
1 600 kr. Det likvide utlegget blir:
Trukket skogavgift i tømmeroppgjør
1000 kr
- Spart skatt: 1 600 kr x 28 % = 448 kr
Skogeierens likvide utlegg
552 kr
Skogeieren betaler bare 55 % av reell ungskogpleiekostnad, se tabell 2.
Til- Marginalskatt i %
skudd
i % 28 35,8 49,3
0 55 43 21
20 44 34 17
40 33 26 13
60 22 17 8
80 11 9 4
Tabell 2. Skogeiers egenandel i % av totale kostnader beregnet
etter skatt etter virkning av skogavgift (og ev. tilskudd), skattefri
del 60 %. Virkningen av tilskudd er også tatt med i tilfelle det
forekommer tilskudd fra andre kilder enn staten eller at statstilskudd
innføres igjen.
Etter skatt - før skatt
I oppsettet ovenfor er skogeiers likvide
utlegg beregnet etter skatt sammenlignet
med at skogeieren ikke kunne utgiftsføre
kostnadene direkte i skatteregnskapet. Det
må vi anta ville være lov og det kan vi
ta hensyn til ved å regne om effekten til
å gjelde før skatt. Det kan gjøres ved å
dele skogeiers egenandel etter skatt med
(100 % - marginal skattesats). For marginalskatt
28 % blir egenandelen
552 kr : (100-28)% = 552 kr : 72 %
eller 0,72 = 770 kr eller 77 %

Effekt av endringer i skogavgift med skattefordel
Virkningen av de nye reglene i forhold til de gamle belyses gjennom noen eksempler.
Det forutsettes en eiendom på 1 000 daa med et foryngelses- og ungskogpleieareal på ca.
10 daa per år og mindre enn 50 000 kr utbetalt skogavgift etter gammel ordning.
På eiendommen utføres årlig:
Tiltak Areal Kostnad Total kostnad
Markberedning 5 daa 200 kr/daa 1 000 kr
Planting 10 daa 800 kr/daa 8 000 kr
Supplering 2 daa 800 kr/daa 1 600 kr
Ungskogpleie 10 daa 250 kr/daa 2 500 kr
Sum
13 100 kr
Nedenfor gjengis skogeiers likvide utlegg etter ny og gammel ordning i tilfelle eiendommen
ligger i a) skogstrøk, b) dal- og fjellstrøk c) skogreisingsstrøk
Marginalskatt
28 % 35,8 % 49,3 %
Skogeiers egenandel ved ny ordning (60 % skattefordel) 7 205 5 633 2 751
a) Skogstrøk, 30 % tilskudd (men ikke planting)
Sum kostnad etter gammel ordning 7 204 6 127 3 944
Endring fra gammel til ny ordning 1 - 494 -1 193
b) I dal- og fjellstrøk: 50 % tilskudd til alle tiltak.
Sum kostnad etter gammel ordning 4 061 3 406 2 227
Endring fra gammel til ny ordning 3 144 2 227 524
c) I skogreisingsstrøk: 70 % tilskudd til alle tiltak.
Sum kostnad etter gammel ordning 2 489 2 096 1 310
Endring fra gammel til ny ordning 4 716 3 537 1 441
NB! Tallene er beregnet etter avrundete prosenttall, som i tabell 2.
Det går fram ovenfor at skogeiere med marginalskatt
49 % får størst effekt av nyordningen
og at effekten avtar ved 35 og 28 %
marginalskatt. I eksemplet for skogstrøk er
nyordningen likeverdig med den gamle for
marginalskatt 28 %, og en forbedring for
skogeiere med høyere marginalskatt. For de
andre distriktene betyr nyordningen at skogkultur
og ungskogpleie blir dyrere enn tidligere
og mest for de distriktene som har
hatt høye tilskuddssatser. Nyordningen vil
bety en betydelig forverring i skogreisingsstrøk
som ikke har hogstmodent tømmer,
og dermed ikke kan benytte skogavgiftsfordelen.

Tiltak som skogavgift
kan brukes til
Refusjon av
skogavgift
Med skattefordel:
• Foryngelse og etablering av skog, herunder
felt for juletrær og pyntegrønt
• Kvalitets- og produksjonsfremmende
tiltak (unntatt i felt for juletrær og pyntegrønt):
ungskogpleie, underskudd ved førstegangstynning,
stammekvisting, gjødsling,
grøfterensk
• Opprusting av skogsbilveger
• Skjøtselstiltak med sikte på å fremme spesielle
miljøverdier i skog
Uten skattefordel:
• Skogbruksplanlegging
• Planlegging og nybygging av skogsbilveger,
og vedlikehold av skogsveger og velteplasser
• Utgifter til skogforsikringspremier, kursmateriell,
grensemerking og merverdiavgift
• Utbetaling av skogavgift til skogeierne
til godkjente formål skjer enten som
refusjon for skogeiers utlegg eller som
oppgjør til entreprenør/leverandør etter
skogeiers godkjenning.
• Attesterte fakturaer/bilag sendes til skogbrukssjefen
i kommunen. Ved betaling
direkte til entreprenør/leverandør må
navn, adresse og bankkontonummer
oppgis.
• For betalte fakturaer som skal refunderes
skogeier må det angis om merverdiavgift
også skal refunderes.
• Skogavgift kan også benyttes som lønn
for arbeid utført av skogeier. Oppgave
over eget arbeid med statistiske opplysninger
(areal, bonitet, timer mv) sendes
til skogbrukssjefen for godkjenning.
• Skjema for krav for refusjon av skogavgift
får du ved henvendelse til kommunen.
KONKLUSJONER:
1. Alle skogeiere må sette av skogavgift ved salg av bar- og lauvtrevirke, herunder
virke til ved og andre bioenergiformål.
2. Skogavgiftssatsen er valgfri mellom 4-40 %.
3. Prioriter bruken av skogavgift til investeringer som utløser skattefordel.
4. Det er ikke lønnsomt å bruke skogavgift til å betale merverdiavgift da dette ikke
utløser skattefordel.
5. Skogavgift kan brukes til å lønne skogeier for skogkulturarbeider i egen skog.
6. Innestående skogavgift er ikke rentebærende for skogeier, og bør derfor
investeres i skogen igjen så raskt som mulig.
7. Spørsmål om skogavgiftsordningen kan rettes til skogbrukssjefen i kommunen
eller Fylkesmannens Landbruksavdeling.
SKI
SKI Resymé nr 10, 2002 «Skogavgift» er utarbeidet ved Skogbrukets Kursinstitutt (SKI).
Forfattere: Ole Erik Hørstad og Jon Pettersen
Redaktør: Ole Erik Hørstad
Foto: Jørn-R. Follum
Layout: Eva Stensby
Biri, februar 2003
Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri Tlf.: 61 14 82 00 Faks: 61 14 81 99
E-post: ski@skogkurs.no www.skogkurs.no