11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

KLIMATEK<br />

lengre sikt og i stor skala vil likevel<br />

slike teknologier gi mindre utslipp.<br />

Teknolog iene som utvikles vil også få<br />

positive ringvirkninger i framtiden når<br />

vi går over til et nytt energisystem som<br />

for eksempel hydrogensamfunnet.<br />

Samtidig sier Hustad at meroljeutvinning<br />

ved anvendelse av CO 2<br />

vil<br />

bidra til bedre utnyttelse av eksisterende<br />

oljefelt. Dette vil kunne gjøre det<br />

vanskeligere å argumentere for å starte<br />

utvinning i sårbare områder som for<br />

eksempel Barentshavet, noe som gir en<br />

annen type miljøgevinst.<br />

Lagring på lengre sikt<br />

På lengre sikt, når oljefeltene er<br />

tomme, eller når man skiller ut<br />

mer CO 2<br />

enn det er behov for til<br />

trykkstøtte, vil det også kunne bli<br />

aktuelt å bruke havgrunnen til å lagre<br />

store mengder CO 2<br />

. Men det avhenger<br />

av flere juridiske og økonomiske usikkerhetsmomenter<br />

som må avklares i<br />

de neste år.<br />

På den juridiske delen av prosjektet,<br />

har man sett på hvordan storskala<br />

lagring av CO 2<br />

kan rammes av<br />

internasjonale havkonvensjoner som<br />

London- og OSPAR- konvensjonen.<br />

Hustad mener at bruk av CO 2<br />

som<br />

trykkstøtte ikke vil rammes av konvensjonene,<br />

siden det er en del av oljevirksomheten.<br />

Men å bruke havgrunnen<br />

som lagringsplass er mer i grenseland.<br />

Også havgrunnen er regulert gjennom<br />

konvensjonene, og lagring av CO 2<br />

kan<br />

oppfattes som industridumping og<br />

dermed være forbudt.<br />

- Men Statoil lagrer allerede over en<br />

million tonn CO 2<br />

i året ved Sleipnerfeltet<br />

med konsesjon fra norske myndigheter.<br />

Da lagringen startet i 1996<br />

var det nok ingen som tenkte på de<br />

juridiske sidene ved dette og det vil<br />

derfor være nødvendig å få avklaring<br />

på hvordan dette skal håndteres, spesielt<br />

hvis lagringen ikke er en direkte<br />

del av oljevirksomheten.<br />

Usikkerhetsmomenter<br />

Å lagre CO 2<br />

under havbunnen er<br />

foreløpig heller ikke formelt sett<br />

godtatt som klimatiltak under Kyotoprotokollen.<br />

Da protokollen ble utarbeidet,<br />

fokuserte man først og fremst<br />

på lagring i forbindelse med skogtiltak,<br />

forteller Hustad. I 2005 kommer det<br />

en rapport fra en arbeidsgruppe i<br />

Klima konvensjonen (UNFCCC), som<br />

ser på denne formen for klimatiltak.<br />

Et annet usikkerhetsmoment er<br />

hvilket land som skal ha rettighetene<br />

til, og som kan selge de utslippskvotene<br />

som blir frigjort på grunn av<br />

lagringen. Er det landet som skiller ut<br />

klimagassen fra sine kraftverk, eller er<br />

det landet som lagrer den? Avhengig<br />

av den internasjonale kvoteprisen kan<br />

dette være en stor ekstrainntekt for de<br />

som får disse rettighetene.<br />

Kommentar:<br />

Kan lagring av CO 2<br />

løse<br />

klimaproblemet?<br />

Potensialet for lagring av CO 2<br />

på norsk sokkel er svært høyt.<br />

Norge kan potensielt lagre en stor andel av europeiske utslipp i<br />

mange år framover. I tillegg til en rekke tekniske problemer og<br />

høye investeringskostnader er det imidlertid også flere politiske<br />

problemer som må løses for at dette skal kunne bli et realistisk<br />

klimatiltak.<br />

Asbjørn Torvanger og Kristin Rypdal<br />

Som klimapolitisk tiltak er lagring av CO 2<br />

er et supplement til reduksjon av utslippene<br />

av CO 2<br />

gjennom redusert bruk av fossile<br />

energivarer. CO 2<br />

kan lagres i biologiske<br />

sluk (trær og jord), ved deponering i dyphavet,<br />

eller ved deponering i egnede geologiske<br />

forma sjoner, for eksempel oljereservoarer<br />

eller akviferer på den norske kontinentalsokkelen.<br />

Dersom CO 2<br />

deponeres i<br />

oljereservoarer kan den øke trykket slik at<br />

det blir mulig å utvinning mer olje.<br />

Man kan tenke seg en situasjon hvor<br />

land i Europa samler opp CO 2<br />

-utslipp ene<br />

sine og sender dem til Norge med rørledninger<br />

til norsk sokkel, hvor de lagres. For<br />

at dette skal kunne bli et realistisk klimatiltak<br />

må det være politisk og økonomisk<br />

villighet hos myndighetene og næringslivet<br />

til en betydelig investering i infrastruktur i<br />

form av rørledninger og utstyr for utskilling<br />

av CO 2<br />

fra forbrenningsgasser. Videre<br />

må prisen per tonn CO 2<br />

deponert kunne<br />

konkurrere med andre klimatiltak, for<br />

eksempel innenlandske tiltak for økt energieffektivitet<br />

og erstatning av olje med gass<br />

som energikilde, tiltak som øker karbonbindingen<br />

i skog, eller kjøp av klimagasskreditter<br />

fra andre land basert på at olje<br />

erstattes med biobrensler.<br />

Selv om tiltaket skulle være lønnsomt<br />

kan det være en del politiske hindringer.<br />

Før det første vil noen mene at det viktigste<br />

er å redusere bruken av fossile energivarer,<br />

og at lagring av CO 2<br />

vil føre til at forskning<br />

og utvikling av alternative energikilder blir<br />

bremset. Utstrakt bruk av deponering som<br />

klimatiltak vil derfor kunne møte protester<br />

fra miljøvernere og andre interessegrupper.<br />

For det andre er det uklart om Kyotoprotokollen<br />

godtar kreditering ved bruk<br />

av dette klimatiltaket. Lagring av karbon i<br />

geologiske formasjoner er ikke omtalt annet<br />

enn i generelle vendinger i Kyoto-protokollen,<br />

i motsetning til lagring i skog som var<br />

politisk kontroversielt og hvor det er laget<br />

helt egne regler for hvordan og hvor mye<br />

av ulike tiltak som kan krediteres. Om<br />

lagring av karbon i geo logiske formasjoner<br />

ikke skulle krediteres fullt ut ville det helt<br />

klart gjøre tiltaket mindre lønnsomt og<br />

attraktivt. For det tredje kan en deponering<br />

under havbunnen være i strid med<br />

Oslo-Paris konvensjonen. For tiden pågår<br />

det en vurdering av dette spørsmålet. Et<br />

annet problem er hvordan kredittene for<br />

lagringen skal fordeles når ett land mottar<br />

CO 2<br />

fra andre land. Dette kan kanskje<br />

løses ved kobling til Kyoto-mekanismene,<br />

enten ved kvotehandel eller felles gjennomføring<br />

(’joint implementation’), eventuelt<br />

ved at to land inngår en egen avtale.<br />

De to landene må da bli enige om fordelingen<br />

av kreditter mellom seg.<br />

En annen mulig hindring er at selv<br />

om lagring i denne type geologiske<br />

form a sjoner blir regnet som sikker i hvert<br />

fall 1000 år, vil CO 2<br />

lekke ut over tid<br />

og det er alltid en liten risiko for større<br />

lekkasjer (for eksempel ved jordskjelv).<br />

Lagring er allikevel ikke bortkastet fordi<br />

det forsink er klimaeffekten. Imidlertid har<br />

dette noen etiske aspekter ved at vi forskyver<br />

klimaproblemet til våre etterkommere.<br />

Uansett betyr dette at mulige lekkasjer må<br />

overvåkes, og at de må regnes som utslipp<br />

i det norske utslippsregnskapet. En slik<br />

overvåkning vil øke kostnadene knyttet<br />

til denne type tiltak. Det må også avklares<br />

hvem som skal være ansvarlig. Bedriften<br />

som har ansvaret for deponeringen kan<br />

ha ansvaret for overvåkning på kort sikt<br />

(for eksempel 20 år), men på lengre sikt<br />

bør dette ansvaret overføres til myndighetene.<br />

Man kan også tenke seg forsikringsordninger<br />

som de involverte bedriftene<br />

(eller landene som eksporterer CO 2<br />

) må<br />

betale. Forsikringen vil tre i kraft i tilfelle<br />

større lekkasjer som vil bety at Norge ikke<br />

klarer å innfri forpliktelsene sine.<br />

Cicerone 6/2003 • 19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!