11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

markedet og vil blant annet avhenge av hvor mange kvoter<br />

myndighetene deler ut og hvor billig de involverte bedriftene<br />

klarer å redusere utslippene.<br />

En bedrift som kan redusere utslipp billigere enn den<br />

gjeldene kvoteprisen vil gjøre dette. De utslippskvotene som<br />

bedriften da har til overs kan selges til en annen bedrift som<br />

ikke kan redusere utslippene like billig. På slutten av perioden<br />

må bedriftene levere inn utslippskvoter for utslippene<br />

sine. De som ikke har nok utslippskvoter, kan straffes med<br />

for eksempel bøter.<br />

Pilot-marked<br />

For å komme i gang raskest mulig har altså EU og Norge<br />

bestemt seg for å innføre hvert sitt tidlige kvotesystem som<br />

skal gjelde for perioden 2005 til 2007. Disse kvotesystemene<br />

er mindre omfattende enn hva man planlegger å innføre i<br />

Kyoto-protokollens virkeperiode fra 2008 til 2012. I Norge<br />

vil 28 bedrifter som står for rundt 10 prosent av klimagassutslippene<br />

bli omfattet av det tidlige kvotesystemet (se tabell).<br />

Disse bedriftene måtte søke om utslippskvoter innen 15.<br />

januar i år. Innen 15. mars skal Statens forurensingstilsyn<br />

(SFT) dele ut gratiskvoter til de kvotepliktige bedriftene for<br />

perioden 2005-2007.<br />

Internasjonalt marked fra 2008<br />

Det norske og europeiske kvotemarkedet er foreløpig ikke<br />

koblet sammen. Fra 2008 vil uansett Norges og EUs system<br />

bli indirekte koblet sammen gjennom internasjonal kvotehandel<br />

under Kyoto-protokollen. Da kan norske bedrifter<br />

handle med bedrifter og andre aktører i andre land.<br />

Grønne mekanismer<br />

I tillegg til internasjonal kvotehandel har man under Kyotoprotokollen<br />

to andre mekanismer (se faktaboks) som åpner<br />

for koblinger mellom ulike kvotesystemer og land som ikke<br />

har forpliktelser under klimaavtalen. Felles gjennomføring gir<br />

bedrifter i industriland mulighet til å investere i prosjekter i<br />

andre industriland, mens den grønne utviklingsmekanismen<br />

gjelder for utviklingsland. Det er meningen at utslippsreduksjoner<br />

som oppnås med slike prosjekter kan brukes i et internasjonalt<br />

kvotemarked.<br />

Les mer<br />

http://www.cicero.uio.no/kvoter/<br />

http://www.sft.no/kvoteregister/<br />

Norske bedrifter som ventes å bli omfattet av kvotesystemet<br />

Bedrift og bransje<br />

Kvotepliktig CO 2<br />

-utslipp<br />

i 2000,<br />

tonn<br />

Annen metallproduksjon<br />

Fundia Armeringsstål A/S, Mo i Rana 55 000<br />

Rautaruukki Profiler AS, Mo i Rana 40 100<br />

Hydro Aluminium Rolled Products, Holmestrand 28 200<br />

Sement, leca, isolasjon, tegl<br />

Norcem A/S Brevik, Brevik 901 451<br />

Norcem A/S Kjøpsvik, Kjøpsvik 406 952<br />

Verdalskalk A/S, Verdal 49 584<br />

Glava AS Askim, Oslo 12 579<br />

Glava AS Stjørdal, Stjørdal 4 433<br />

Wienerberger AS Bratsberg Teglverk, Lunde 7 398<br />

PQ Norge Silicates, Lørenskog 6 300<br />

AS Optiroc Leca Rælingen, Fjerdingby 29 138<br />

AS Optiroc Leca Borge, Torp 26 366<br />

Mokado Mo kalk- og dolomittverk, Mo i Rana 53 800<br />

SMA-Magnesium AS, Porsgrunn Oppstart 2002<br />

Borgestad fabrikker, Porsgrunn 3 768<br />

AS Rockwool Moss, Moss 15 300<br />

AS Rockwool Trondheim, Trondheim 13 400<br />

Annen kjemisk industri<br />

Dynea ASA Lillestrøm, Lillestrøm 6 240<br />

Oleon Scandinavia AS, Sandefjord 28 000<br />

Oljeraffinerier<br />

Statoil ASA Mongstad, Mongstad 1 412 000<br />

Esso Norge AS Slagen raffineri, Tønsberg 352 632<br />

Gassraffinerier og ilandføringsanlegg<br />

Troll Gassanlegg Kollsnes, Haugesund 16 703<br />

Gassco Kårstø operatør: Gassco AS, Haugesund 686 000<br />

Hydro Stureterminalen, Bergen 73 973<br />

Petrokjemibedrifter<br />

Borealis AS Bamble, Stathelle 55 189<br />

Noretyl AS Rafnes, Stathelle 435 272<br />

Hydro Polymers Rafnes, Stathelle 103 803<br />

Statoil ASA Tjeldbergodden, Kjørsvikbugen 406 000<br />

I tillegg vil enkelte fjernvarmeanlegg med kapasitet over 20 megawatt og som bruker gass som<br />

energibærer bli omfattet av kvotesystemet.<br />

Kilde: SFT og PIL.<br />

Faktaboks:<br />

Avtalen fra Kyoto åpner for at landenes utslippsforpliktelser<br />

kan møtes på andre måter enn ved å redusere utslippene<br />

innenlands. Tre mekanismer skal redusere kostnadene ved å<br />

gjennomføre forpliktelsene:<br />

1. Internasjonal kvotehandel tillater myndighetene<br />

i et industriland (eller bedrifter som får tillatelse<br />

av staten) å kjøpe og/eller selge deler av den<br />

nasjonale utslippskvoten fastsatt i protokollen.<br />

Handelen begrenses til industrilandene.<br />

2. Felles gjennomføring (Joint Implementation - JI)<br />

innebærer at et industriland betaler for tiltak som<br />

reduserer utslippene i et annet land. Dette vil gi<br />

den som betaler rett til å slippe ut mer hjemme,<br />

mens vertslandet vil få anledning til å slippe ut<br />

tilsvarende mindre.<br />

3. Den grønne utviklingsmekanismen (Clean<br />

Development Mechanism - CDM) åpner<br />

for at industrilandene også kan sikre seg<br />

utslippskreditter (rett til å slippe ut klimagasser)<br />

ved å betale for klimatiltak i utviklingsland<br />

som ikke har fått fastsatt utslippskvoter.<br />

Samtidig forutsettes det at tiltakene skal bidra<br />

til bærekraftig utvikling i mottakerlandet.<br />

Det utarbeides et omfattende regelverk for å<br />

dokumentere disse klimatiltakene.<br />

Kilde: www.cicero.uio.no/abc<br />

Cicerone 1/2005 • 9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!