Views
3 years ago

CICERONE

NORKLIMA Debatt:

NORKLIMA Debatt: Varsling av nedbør, ras og flom Det er no på tide å forbetre lokalvarsling av ekstremt vêr, ras og flom. Vi kjem her med framlegg om ei offentleg utgreiing for å prioritere tiltak for å tilpasse oss klimaendringar i framtida. Sigbjørn Grønås og Jan Asle Olseth Ekstremvêr, slik som dei store nedbørmengdene på Vestlandet natt til 14. september, set i gong tankar om betre varsling av nedbør, ras og flom og om kartlegging av lokale klimavariasjonar. Same dag i september kom Forskingsrådet sitt prosjekt RegClim med nye resultat om at slikt ekstremvêr blir meir vanleg mange stader i landet i framtida (regclim.met. no), slik at nye rekordar truleg vil inntreffe relativt ofte. Denne gongen blei det på 24 timar målt 179,5 mm på Opstveit, Kvinnherad og 156,5 mm ved Vêrvarslinga, Bergen (VpV). Men målingane er få, og vi har manglande kunnskap om korleis nedbøren varierte frå kyst til fjell, i dei ulike fjordar og Figur 1. Måling av nedbør på Geofysisk institutt, Bergen, kvar 10. minutt over 24 timar fram til morgonen den 14. september 2005. Nedbørintensitet 13.09.2005-14.09.2005 Nedbørsum Sigbjørn Grønås (sigbjorn@gfi.uib.no) er professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB og med i styringsgruppa for prosjektet RegClim. Jan Asle Olseth (jan.asle.olseth@gfi.uib.no) er førsteamanuensis i meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB. dalar. Offisielle nedbørmålingar blir berre tekne ein eller to gongar i døgnet. Derfor veit vi nesten ingen ting om korleis nedbøren varierte i tid, dvs. kor intens den var. Varsling av nedbør Denne gongen var dei storstilte varsla relativt gode, men tidlegare i september blei det målt nesten like store nedbørmengder i Fjordane, og dei var ikkje særleg godt varsla. Prognosemodellane for vêrvarsling har på det beste om lag 10 km mellom gitterpunkta og beskriv topografien og gir varsel av nedbør i et slikt nett. Modellane viser heile tida store variasjonar i nedbøren i fjellterreng, men vi veit ikkje kor godt dette slår til på grunn av mangel på målingar i fjellet. Denne gongen gav modellane maksimalmengder opp mot 200 mm på 24 timar og mest i fjellet. Vanlegvis gir modellane nedbørmengder akkumulert over 1 eller 3 timar, men vi har ikkje måledata for å finne ut kor godt dei varslar tidsutviklinga. Met.no sine målingar Målenettet til Meteorologisk institutt (met.no) for nedbør har typisk 15 km mellom målestasjonane. Det viser mest nedbør i midtre strøk på Vestlandet, men mange store lokale variasjonar kjem ikkje fram. 30 • Cicerone 5/2005

NORKLIMA BERGEN. Kan hendelser som jordraset i Bergen i år, unngås med bedre varsling? Met.no sine målingar blir utført der folk bur, som regel betyr det nær havoverflata. Vi veit at som regel regnar det mest i fjellet. Såleis fins det overslag over årsnedbøren på Ålfotbreen på 5,5 meter i gjennomsnitt for perioden 1961-90 (Lars Roald, NVE), medan målingar for Bergen sentrum viser 2,2 meter for same periode. I Europa sin regnby nummer ein, Bergen, har met.no målt nedbør kvar dag sidan 1861. Målestaden er flytta; først blei det målt på Pleistiftelsen, så i mange år på Fredriksberg og sidan 1983 på Florida (VpV). Det er utført homogenitetstestar for å korrigere for ulike målestader. Slik har vi ein måleserie med døgnlege målingar frå 1861 som representerer dagens målestad, Florida. Målingane stadfester ein sterk auke av nedbøren dei siste tiåra, ein auke som RegClim finn vil halde fram. Målingar av nedbørsintensitet Det er relativt enkelt å måle nedbøren gjennom eit døgn om det ikkje bles for mykje og om nedbøren kjem som regn. Vi kan alle kjøpe ein enkel målar som vi er godt tent med i dei fleste tilfelle. Slike målingar kan for eksempel med hell utførast av skuleklasser i kortare periodar. I USA er det vanleg at skular har eigne vêrstasjonar med meir profesjonelt utstyr. Å måle intensiteten i nedbøren på ein automatisk måte er langt vanskelegare. Regnbyen Bergen har faktisk ikkje hatt slike målingar før i det aller siste. Geofysisk institutt har no, i samarbeid med Aanderaa Instruments, sett opp ein målar som gir målingar kvart 10. minutt (sjå nettstaden web. gfi.uib.no/veret). Det siste ekstremvêret var den første verkelege testen på det nye instrumentet (figur 1). Det regna stort sett jamnt over 18 timar, men figuren viser fleire svingingar i nedbøren med periode på omlag 4 timar. Slike variasjonar har vi aldri målt tidlegare, og vi undrar på kva som var årsaka til desse svingingane. Ei gjetting er at det er ein ustabilitet knytt til skarpe frontar. Vi spør oss om vi kan få stadfesta dette, og om variasjonane eventuelt kan varslast. Fleire målingar og modellutvikling for lokalvarsling Nedbørmålingar og varsling av nedbør og temperatur er heilt nødvendig for å kunne varsle ulike typar ras og flom i vassdrag. Kartlegging av nedbørsklima, nedbørsintensitet gjev på same måte viktige data for all arealplanlegging og sikring “Etter flommen på Austlandet fekk vi ei offentleg utgreiing. Den kom fram med nye tiltak for å regulere vatn i vassdraga, men tok ikkje opp hovedproblemet med varsling av nedbør og smelting av snø.” Foto: Heiko Junge / SCANPIX av bygningar og vegar. I eit fjellandskap som vårt, treng vi å kartlegge dei store variasjonane i lokalklimaet. Situasjonen no, med føreståande klimaendringar, gjer tida moden for å starte opp med dette. Oppgåva krev først og fremst fleire målingar, der spesielt intensiteten i nedbøren må målast. Samstundes må vi vidareutvikle prognosemodellane slik at dei kan simulere nedbøren i fjellandskap. Dette tyder at vi må utvikle modellar som varslar korleis lufta strøymer over terrenget til ei kvar tid, korleis skyene blir danna og korleis nedbør blir utløyst og fell til bakken. Utsiktene for å få dette til er no store. Når ein lukkast med slik modellutvikling, vil lokalvêret kunne varslast og klimaet kunne kartleggast ved å kombinere målingar og simuleringar. I første omgang kan det opprettast tette målenett for kortare periodar, for eksempel over Bergenshalvøya, for å lære meir om lokale variasjonar og for å teste og utvikle prognosemodellane. Utgreiing nødvendig Det er alltid slik at samfunnet prøver å lære av hendingar med ekstremt vær. Slik kan vi stå betre rusta neste gong dei oppstår. Det spesielle med den siste nedbørssituasjonen er at liknande situasjonar vil bli meir vanleg, og at ekstremnedbør vil bli verre. Det er no svært gode grunnar til å greie ut kva slags tiltak som bør settast i verk for å gardere oss mot følgjene av ekstremnedbør. Nyttårsorkanen i 1992 er den største vêrkatastrofen vi har hatt i dette landet i moderne tid, deretter kjem flommen over Austlandet i 1995. Undersøkingane etter nyttårsorkanen var heller få. Nokre bygningsstandardar blei endra og Meteorologisk institutt fekk nye rutiner for varsling av ekstremvêr, men berre når det gjaldt formidling til folket. Etter flommen på Austlandet fekk vi ei offentleg utgreiing. Den kom fram med nye tiltak for å regulere vatn i vassdraga, men tok ikkje opp hovedproblemet med varsling av nedbør og smelting av snø. Etter den siste ekstremnedbøren og på grunnlag av resultata frå RegClim meiner vi tida er inne for å gjere ei offentleg utgreiing om ekstrem nedbør som omfattar målingar, utvikling av modellar, varsling av flom og ras og rutiner for formidling av slik informasjon. I ei slik utgreiing bør ein ta opp det spesielle problemet vi har i Norge ved at vêrvarsling, hydrologi og rasvarsling er skilt mellom ulike institusjonar som soknar til ulike departement. Cicerone 5/2005 • 31

  • Page 1 and 2:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 3 and 4:

    CICERONE nr. 2/98 3 Konsentrasjons-

  • Page 5 and 6:

    CICERONE nr. 2/98 5 brennstoff som

  • Page 7 and 8:

    CICERONE nr. 2/98 7 Varsler økt sa

  • Page 9 and 10:

    CICERONE nr. 2/98 9 Mulige virkning

  • Page 11 and 12:

    CICERONE nr. 2/98 11 Nytt fra klima

  • Page 13 and 14:

    CICERONE nr. 2/98 13 Alternativ Ene

  • Page 15 and 16:

    CICERONE nr. 2/98 15 statleg repres

  • Page 17 and 18:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 19 and 20:

    CICERONE nr. 3/98 3 Har verden nok

  • Page 21 and 22:

    CICERONE nr. 3/98 5 FIG

  • Page 23 and 24:

    CICERONE nr. 3/98 7 Selskap Avgifts

  • Page 25 and 26:

    CICERONE nr. 3/98 9 &XED 2 Areal: 1

  • Page 27 and 28:

    CICERONE nr. 3/98 11 fiske, landbru

  • Page 29 and 30:

    CICERONE nr. 3/98 13 HNYLYDOHQWHUPL

  • Page 31 and 32:

    CICERONE nr. 3/98 15 Alaska og Asia

  • Page 33 and 34:

    CICERONE nr. 3/98 17 metan (CH 4 )

  • Page 35 and 36:

    CICERONE nr. 3/98 19 utpekt som det

  • Page 37 and 38:

    CICERONE nr. 3/98 21 Framskrivninge

  • Page 39 and 40:

    CICERONE nr. 3/98 23 ozonnedbrytend

  • Page 41 and 42:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 43 and 44:

    1

  • Page 45 and 46:

    1

  • Page 47 and 48:

    1

  • Page 49 and 50:

    0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar

  • Page 51 and 52:

    0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar

  • Page 53 and 54:

    0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar

  • Page 55 and 56:

    0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar

  • Page 57 and 58:

    0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Januar Februar

  • Page 59 and 60:

    100 90 80 70 60 % 50 40 30 20 10 0

  • Page 61 and 62:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 63 and 64:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 65 and 66:

    cUOLJÃDYYLN *OLGHQGHÃPLGGHO H U

  • Page 67 and 68:

    cUOLJÃDYYLN *OLGHQGHÃPLGGHO H U

  • Page 69 and 70:

    Atmosfæren 750 60 1,6 90 5,5 Globa

  • Page 71 and 72:

    8ODQG ÃÈ

  • Page 73 and 74:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 75 and 76:

    Utviklingsland Japan Australia/New

  • Page 77 and 78:

    U OH U WLN D H WV K \ OÃQ WD Q $

  • Page 79 and 80:

    U OH U WLN D H WV K \ OÃQ WD Q $

  • Page 81 and 82:

    U OH U WLN D H WV K \ OÃQ WD Q $

  • Page 83 and 84:

    Solsykluslengde (år) 8.5 9 9.5 10

  • Page 85 and 86:

    0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0

  • Page 87 and 88:

    0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0

  • Page 89 and 90:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 91 and 92:

    400 Gass i Nordsjøen Kr./tonn CO2

  • Page 93 and 94:

    400 Gass i Nordsjøen Kr./tonn CO2

  • Page 95 and 96:

    400 Gass i Nordsjøen Kr./tonn CO2

  • Page 97 and 98:

    400 Gass i Nordsjøen Kr./tonn CO2

  • Page 99 and 100:

    400 Gass i Nordsjøen Kr./tonn CO2

  • Page 101 and 102:

    400 Gass i Nordsjøen Kr./tonn CO2

  • Page 103 and 104:

    400 Gass i Nordsjøen Kr./tonn CO2

  • Page 105 and 106:

    IPCC (Fullt) Plenum Arbeidsgruppene

  • Page 107 and 108:

    IPCC (Fullt) Plenum Arbeidsgruppene

  • Page 109 and 110:

    IPCC (Fullt) Plenum Arbeidsgruppene

  • Page 111 and 112:

    IPCC (Fullt) Plenum Arbeidsgruppene

  • Page 113 and 114:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 115 and 116:

    Millioner tonn CO2-ekvivalenter r

  • Page 117 and 118:

    Millioner tonn CO2-ekvivalenter r

  • Page 119 and 120:

    Millioner tonn CO2-ekvivalenter r

  • Page 121 and 122:

    Millioner tonn CO2-ekvivalenter r

  • Page 123 and 124:

    Millioner tonn CO2-ekvivalenter r

  • Page 125 and 126:

    Millioner tonn CO2-ekvivalenter r

  • Page 127 and 128:

    Millioner tonn CO2-ekvivalenter r

  • Page 129 and 130:

    Millioner tonn CO2-ekvivalenter r

  • Page 131 and 132:

    NERSC D N M I Det norske meteorolog

  • Page 133 and 134:

    *OREDOÃPLGGHOWHPSHUDWXUÃDYYLNÃIU

  • Page 135 and 136:

    cUVPLGGHOWHPSHUDWXUÃDYYLNÃIUDÃPL

  • Page 137 and 138:

    cUVPLGGHOWHPSHUDWXUÃDYYLNÃIUDÃPL

  • Page 139 and 140:

    cUVPLGGHOWHPSHUDWXUÃDYYLNÃIUDÃPL

  • Page 141 and 142:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 143 and 144:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 145 and 146:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 147 and 148:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 149 and 150:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 151 and 152:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 153 and 154:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 155 and 156:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 157 and 158:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 159 and 160:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 161 and 162:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 163 and 164:

    D N M I

  • Page 165 and 166:

    1950 1960 1970 1980 1990 -0.95 -0.9

  • Page 167 and 168:

    1950 1960 1970 1980 1990 -0.95 -0.9

  • Page 169 and 170:

    2000 Correlation=0.73 (95% conf =0.

  • Page 171 and 172:

    2000 Correlation=0.73 (95% conf =0.

  • Page 173 and 174:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 175 and 176:

    CICERONE nr.3/99 3 PILOTPROSJEKT: P

  • Page 177 and 178:

    CICERONE nr.3/99 5 Temperaturendrin

  • Page 179 and 180:

    CICERONE nr.3/99 7 klimaprossessen

  • Page 181 and 182:

    CICERONE nr.3/99 9 skapelig autonom

  • Page 183 and 184:

    CICERONE nr.3/99 11 perioden og ikk

  • Page 185 and 186:

    CICERONE nr.3/99 13 eksempel skal d

  • Page 187 and 188:

    CICERONE nr.3/99 15 Utslippene fra

  • Page 189 and 190:

    CICERONE nr.3/99 17 sjoner i utslip

  • Page 191 and 192:

    CICERONE nr.3/99 19 nasjonale klima

  • Page 193 and 194:

    CICERONE nr.3/99 21 botnar i ei ver

  • Page 195 and 196:

    CICERONE nr.3/99 23 - Ynskjeleg med

  • Page 197 and 198:

    CICERONE nr.3/99 25 medarbeidere hy

  • Page 199 and 200:

    CICERONE nr.3/99 27 Andre og tredje

  • Page 201 and 202:

    D N M I

  • Page 203 and 204:

    D N M I

  • Page 205 and 206:

    Transport (Sv) 6 5 4 3 2 Iceland-Fa

  • Page 207 and 208:

    CICERONE nr.3/99 35 Små klimaskrit

  • Page 209 and 210:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 211 and 212:

    CICERONE nr. 4/99 3 Denne typen str

  • Page 213 and 214:

    CICERONE nr. 4/99 5 Økende utslipp

  • Page 215 and 216:

    CICERONE nr. 4/99 7 FIGUR 2: Kumula

  • Page 217 and 218:

    CICERONE nr. 4/99 9 Store kostnadsv

  • Page 219 and 220:

    CICERONE nr. 4/99 11 energi, og ene

  • Page 221 and 222:

    CICERONE nr. 4/99 13 tre forslaga f

  • Page 223 and 224:

    CICERONE nr. 4/99 15 Grunnideen om

  • Page 225 and 226:

    CICERONE nr. 4/99 17 ... men høyer

  • Page 227 and 228:

    CICERONE nr. 4/99 19 sentrasjon om

  • Page 229 and 230:

    CICERONE nr. 4/99 21 mill.kr. 20 15

  • Page 231 and 232:

    D N M I

  • Page 233 and 234:

    D N M I

  • Page 235 and 236:

    D N M I

  • Page 237 and 238:

    D N M I

  • Page 239 and 240:

    CICERONE nr. 4/99 31 Alle faglige p

  • Page 241 and 242:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 243 and 244:

    CICERONE nr. 5/99 3 kan likevel skj

  • Page 245 and 246:

    CICERONE nr. 5/99 5 Referansescenar

  • Page 247 and 248:

    CICERONE nr. 5/99 7 Scenario B: All

  • Page 249 and 250:

    CICERONE nr. 5/99 9 Arbeidsmøte om

  • Page 251 and 252:

    CICERONE nr. 5/99 11 FIGUR 2: Arkti

  • Page 253 and 254:

    CICERONE nr. 5/99 13 Bindingsstrate

  • Page 255 and 256:

    CICERONE nr. 5/99 15 CO 2 (Miljø-

  • Page 257 and 258:

    CICERONE nr. 5/99 17 (1-3 måneder)

  • Page 259 and 260:

    CICERONE nr. 5/99 19 Kartlegging av

  • Page 261 and 262:

    CICERONE nr. 5/99 21 Mer langsiktig

  • Page 263 and 264:

    Cicerone nr. 5 1999 Regionale klima

  • Page 265 and 266:

    CICERONE nr. 5/99 RegClim 25 31 kli

  • Page 267 and 268:

    CICERONE nr. 5/99 RegClim 27 på Is

  • Page 269 and 270:

    CICERONE nr. 5/99 RegClim 29 skyer

  • Page 271 and 272:

    CICERONE nr. 5/99 31 Kvotene bør a

  • Page 273 and 274:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 275 and 276:

    CICERONE nr. 6/99 3 Dette indikerer

  • Page 277 and 278:

    CICERONE nr. 6/99 5 Tidsfristen for

  • Page 279 and 280:

    CICERONE nr. 6/99 7 større vekt p

  • Page 281 and 282:

    CICERONE nr. 6/99 9 Intet tre vokse

  • Page 283 and 284:

    CICERONE nr. 6/99 11 eksperter nomi

  • Page 285 and 286:

    CICERONE nr. 6/99 13 Niño i 1998,

  • Page 287 and 288:

    CICERONE nr. 6/99 15 18 16 14 12 10

  • Page 289 and 290:

    CICERONE nr. 6/99 17 Bakkenært ozo

  • Page 291 and 292:

    CICERONE nr. 6/99 19 For hvete kunn

  • Page 293 and 294:

    Cicerone nr. 6 1999 Regionale klima

  • Page 295 and 296:

    CICERONE nr. 6/99 Område Sesong Ø

  • Page 297 and 298:

    CICERONE nr. 6/99 RegClim Nye klima

  • Page 299 and 300:

    CICERONE nr. 6/99 RegClim Jordens k

  • Page 301 and 302:

    CICERONE nr. 6/99 RegClim 29 Korrel

  • Page 303 and 304:

    XX CICERONE nr. 6/99 34 RegClim 31

  • Page 305 and 306:

    Nyhetsbrev fra CICERO Senter for kl

  • Page 307 and 308:

    Vær til besvær Dårlige nyheter f

  • Page 309 and 310:

    nybar energi, og dels at den nye te

  • Page 311 and 312:

    EU-forslag vil komplisere kvotehand

  • Page 313 and 314:

    Tabell 2. Endrede produsentpriser p

  • Page 315 and 316:

    Det er flere årsaker til dette. P

  • Page 317 and 318:

    Anbefaler et bredest mulig kvotesys

  • Page 319 and 320:

    GWP og misforstått ekvivalens: Kan

  • Page 321 and 322:

    O Temperaturendring (grader C ) Fig

  • Page 323 and 324:

    Vil finne bedre måleskala for klim

  • Page 325 and 326:

    til klimagasser som fordeler seg uj

  • Page 327 and 328:

    Cicerone-artikler 1992-1999 1/92

  • Page 329 and 330:

    7/98 • Beretningen om et varslet

  • Page 331 and 332:

    27 RegClim Cicerone nr. 1/2000 30 A

  • Page 333 and 334:

    29 RegClim Sjøisen - et svakt punk

  • Page 335 and 336:

    31 RegClim Cicerone nr. 1/2000 1,5

  • Page 337 and 338:

    33 RegClim Cicerone nr. 1/2000 En r

  • Page 339 and 340:

    35 34 40 RegClim Cicerone nr. 1/200

  • Page 341 and 342:

    Nyhetsbrev fra CICERO Senter for kl

  • Page 343 and 344:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 345 and 346:

    endrede klimatiske forhold mindre p

  • Page 347 and 348:

    Vestlandsværet etter siste istid:

  • Page 349 and 350:

    vist både i iskjerner på Grønlan

  • Page 351 and 352:

    feller kan medføre en betydelig ø

  • Page 353 and 354:

    ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

  • Page 355 and 356:

    nært ozon kan komme til å bli et

  • Page 357 and 358:

    Figur 3. Endring i global middeltem

  • Page 359 and 360:

    Cicerone nr 2 2000 Regionale klimae

  • Page 361 and 362:

    RegClim Cicerone nr 2/2000 21 det f

  • Page 363 and 364:

    RegClim Cicerone nr 2/2000 23 kalle

  • Page 365 and 366:

    RegClim Cicerone nr 2/2000 25 minis

  • Page 367 and 368:

    RegClim Cicerone nr 2/2000 27 pekte

  • Page 369 and 370:

    O Anomaly ( C) RegClim Cicerone nr

  • Page 371 and 372:

    RegClim Cicerone nr 2/2000 31 rekte

  • Page 373 and 374:

    Nyhetsbrev fra CICERO Senter for kl

  • Page 375 and 376:

    der på at endringer i tunfisket er

  • Page 377 and 378:

    Arktisk offensiv mot klimaendringer

  • Page 379 and 380:

    Russisk kvotesalg: Fritt salg av

  • Page 381 and 382:

    de gir størst avkastning. Transpar

  • Page 383 and 384:

    molekyler av en gass per 1 million

  • Page 385 and 386:

    denne teknologien «like om hjørne

  • Page 387 and 388:

    Virkninger av klimaendringer i Norg

  • Page 389 and 390:

    Kvoter her og kvoter der At EU har

  • Page 391 and 392:

    Cicerone nr 3 2000 Regionale klimae

  • Page 393 and 394:

    RegClim Cicerone nr 3/2000 21 Stati

  • Page 395 and 396:

    RegClim Cicerone nr 3/2000 23 skyde

  • Page 397 and 398:

    RegClim Cicerone nr 3/2000 25 Om si

  • Page 399 and 400:

    RegClim Cicerone nr 3/2000 27 Strø

  • Page 401 and 402:

    RegClim Cicerone nr 3/2000 29 Resul

  • Page 403 and 404:

    RegClim Cicerone nr 3/2000 31 fra t

  • Page 405 and 406:

    Nyhetsbrev fra CICERO Senter for kl

  • Page 407 and 408:

    Yi: Nå bør vi følge Kyotoprotoko

  • Page 409 and 410:

    Den grønne utviklingsmekanismen ka

  • Page 411 and 412:

    Figur 1. Luftkvalitet i byer i Shan

  • Page 413 and 414:

    COP6 Eit steg vidare mot Haag Spesi

  • Page 415 and 416:

    COP6 OPP I RØYK? Mange ønsker å

  • Page 417 and 418:

    COP6 Om grønne skoger og norsk ind

  • Page 419 and 420:

    Forfatteren antar at han om 50 år

  • Page 421 and 422:

    Figur 2: Iskjernen analyseres hoved

  • Page 423 and 424:

    Tusen års historie I motsetning ti

  • Page 425 and 426:

    vinder, den såkalte intertropiske

  • Page 427 and 428:

    DEBATT All russisk ’hot air’ vi

  • Page 429 and 430:

    DEBATT Kommentar til Holtsmarks art

  • Page 431 and 432:

    RegClim Cicerone nr 4/2000 27 Det u

  • Page 433 and 434:

    RegClim Cicerone nr 4/2000 29 Sjeld

  • Page 435 and 436:

    RegClim Cicerone nr 4/2000 31 Tabel

  • Page 437 and 438:

    RegClim Cicerone nr 4/2000 33 Bereg

  • Page 439 and 440:

    RegClim Cicerone nr 4/2000 35 nen v

  • Page 441 and 442:

    RegClim Cicerone nr 4/2000 37 Figur

  • Page 443 and 444:

    RegClim Cicerone nr 4/2000 39 Refer

  • Page 445 and 446:

    Nyhetsbrev fra CICERO Senter for kl

  • Page 447 and 448:

    KJERNEKRAFT Miljøorganisasjonene:

  • Page 449 and 450:

    KJERNEKRAFT lagringssteder, men ogs

  • Page 451 and 452:

    Ryker oljeformuen med Kyoto? Virkni

  • Page 453 and 454:

    utslippsbanen til A1 godt over bane

  • Page 455 and 456:

    Bellona: - Norge undergraver Kyotof

  • Page 457 and 458:

    LIVSSTIL: USA står for rundt en fj

  • Page 459 and 460:

    forutsigbare støtten fra miljøver

  • Page 461 and 462:

    TIL PYNT: San Francisco er verdensb

  • Page 463 and 464:

    Etikk og klimapolitikk: Forebygging

  • Page 465 and 466:

    En mulig presisering av denne betin

  • Page 467 and 468:

    DEBATT dinerte prosjekt under Norge

  • Page 469 and 470:

    RegClim Cicerone nr 5/2000 25 tur,

  • Page 471 and 472:

    RegClim Cicerone nr 5/2000 27 Figur

  • Page 473 and 474:

    RegClim Cicerone nr 5/2000 29 Varia

  • Page 475 and 476:

    30 RegClim Cicerone nr 5/2000 31 90

  • Page 477 and 478:

    RegClim Cicerone nr 5/2000 33 Figur

  • Page 479 and 480:

    RegClim Cicerone nr 5/2000 35 Envir

  • Page 481 and 482:

    Nyhetsbrev fra CICERO Senter for kl

  • Page 483 and 484:

    land, som argumenterte med at dette

  • Page 485 and 486:

    Siri Bjerke etter Haag-havariet: -

  • Page 487 and 488:

    middelbruk i form av avgifter, på

  • Page 489 and 490:

    valent. De store eksportørene vil

  • Page 491 and 492:

    Prosent i forhold til 1990 35 % 30

  • Page 493 and 494:

    Canada på hell - fra pådriver til

  • Page 495 and 496:

    elektrisitetsforbruket er i den abs

  • Page 497 and 498:

    Global oppvarming raskere enn forve

  • Page 499 and 500:

    mascenarier for våre områder. I f

  • Page 501 and 502:

    Cicerone nr. 6 2000 Regionale klima

  • Page 503 and 504:

    RegClim Cicerone nr. 6/2000 23 Usik

  • Page 505 and 506:

    RegClim Cicerone nr. 6/2000 25 Klim

  • Page 507 and 508:

    RegClim Cicerone nr. 6/2000 27 for

  • Page 509 and 510:

    RegClim Cicerone nr. 6/2000 29 a) N

  • Page 511 and 512:

    RegClim Cicerone nr. 6/2000 31 om k

  • Page 513 and 514:

    Nyhetsbrev fra CICERO Senter for kl

  • Page 515 and 516:

    Ny IPCC-rapport Sikrere på klimaen

  • Page 517 and 518:

    Været i år 2000: Varmt, vått og

  • Page 519 and 520:

    Australia i februar. I sommer fikk

  • Page 521 and 522:

    Vi vet for lite om karbonkretsløpe

  • Page 523 and 524:

    ved resultatene er imidlertid overs

  • Page 525 and 526:

    Temperaturtrender Knut H. Alfsen Ov

  • Page 527 and 528:

    Atlanterhavet Stillehavet NORSK SEK

  • Page 529 and 530:

    DEBATT modellene som brukes til å

  • Page 531 and 532:

    RegClim Cicerone nr. 1/2001 19 av d

  • Page 533 and 534:

    RegClim Cicerone nr. 1/2001 21 infr

  • Page 535 and 536:

    RegClim Cicerone nr. 1/2001 23 Om l

  • Page 537 and 538:

    RegClim Cicerone nr. 1/2001 25 blir

  • Page 539 and 540:

    RegClim Cicerone nr. 1/2001 27 tere

  • Page 541 and 542:

    RegClim Cicerone nr. 1/2001 29 Tabe

  • Page 543 and 544:

    RegClim Cicerone nr. 1/2001 31 har

  • Page 545 and 546:

    Populærvitenskapelig tidsskrift fr

  • Page 547 and 548:

    Klimaavtale uten USA? Synspunkt Så

  • Page 549 and 550:

    “For EU har det høyeste viktighe

  • Page 551 and 552:

    ing representerer. Ett eksempel er

  • Page 553 and 554:

    ”Forskningen om virkninger av kli

  • Page 555 and 556:

    Noe lavere klimagassutslipp i 2000

  • Page 557 and 558:

    sjonspotensialet med en kostnad und

  • Page 559 and 560:

    KOMMENTAR Klimatiltak på tvers - b

  • Page 561 and 562:

    det verden å kutte utslippene? FNs

  • Page 563 and 564:

    DEBATT Solen kan bidra vesentlig ti

  • Page 565 and 566:

    så fall utgjør dette en liten del

  • Page 567 and 568:

    RegClim Cicerone nr. 2/2001 23 40 S

  • Page 569 and 570:

    RegClim Cicerone nr. 2/2001 25 Rask

  • Page 571 and 572:

    RegClim Cicerone nr. 2/2001 27 med

  • Page 573 and 574:

    1.0 0.0 1.0 . RegClim Cicerone nr.

  • Page 575 and 576:

    RegClim Cicerone nr. 2/2001 31 rone

  • Page 577 and 578:

    Populærvitenskapelig tidsskrift fr

  • Page 579 and 580:

    Synspunkt Het klimasommer? Det tett

  • Page 581 and 582:

    Norske prosessutslipp kan reduseres

  • Page 583 and 584:

    kelige midler. Problemet forsterkes

  • Page 585 and 586:

    Rettferdig byrdefordeling avgjerand

  • Page 587 and 588:

    tisk mogeleg å bruke modellen og f

  • Page 589 and 590:

    Slum på en åsside over Rio de Jan

  • Page 591 and 592:

    Jeremy Bentham (1748-1832) omkring

  • Page 593 and 594:

    Artikkelen bygger på en lengre kom

  • Page 595 and 596:

    Kinesisk prisvinner: - Vil ikke kop

  • Page 597 and 598:

    Cicerone nr. 3 2001 Regionale klima

  • Page 599 and 600:

    RegClim Cicerone nr. 3/2001 23 Figu

  • Page 601 and 602:

    RegClim Cicerone nr. 3/2001 25 Økt

  • Page 603 and 604:

    RegClim Cicerone nr. 3/2001 27 i fi

  • Page 605 and 606:

    RegClim Cicerone nr. 3/2001 29 Figu

  • Page 607 and 608:

    RegClim Cicerone nr. 3/2001 31 av e

  • Page 609 and 610:

    Populærvitenskapelig tidsskrift fr

  • Page 611 and 612:

    FNs klimapanel som rollemodell? Syn

  • Page 613 and 614:

    Antarktis i perioden september til

  • Page 615 and 616:

    Risiko i hverdagen: Sikkerhetsarbei

  • Page 617 and 618:

    Figur 1: Forskjell i midlere signif

  • Page 619 and 620:

    Effekter av klimaendringer på det

  • Page 621 and 622:

    Bind 1: Climate Change 2001: The Sc

  • Page 623 and 624:

    NOClim 4 3 7 2 Figur 1. Geografisk

  • Page 625 and 626:

    KLIMATEK Fremtidens energistasjoner

  • Page 627 and 628:

    NORPAST Fjordavsetninger som klima-

  • Page 629 and 630:

    NORPAST Figur 3. Sammenlikning mell

  • Page 631 and 632:

    Cicerone nr. 5 2001 Regionale klima

  • Page 633 and 634:

    RegClim Cicerone nr. 5/2001 25 para

  • Page 635 and 636:

    RegClim Cicerone nr. 5/2001 27 høy

  • Page 637 and 638:

    RegClim Cicerone nr. 5/2001 29 Figu

  • Page 639 and 640:

    RegClim Cicerone nr. 5/2001 31 Figu

  • Page 641 and 642:

    Populærvitenskapelig tidsskrift fr

  • Page 643 and 644:

    Synspunkt - Klimaforhandlingene i h

  • Page 645 and 646:

    det siste særleg i samarbeid med C

  • Page 647 and 648:

    Norge vil ratifisere Kyotoprotokoll

  • Page 649 and 650:

    Sur nedbør og klimaendringer - hva

  • Page 651 and 652:

    i forbindelse med reduksjon av klim

  • Page 653 and 654:

    Ålesund er en av mange norske byer

  • Page 655 and 656:

    hvor høyt vannet stiger i de kraft

  • Page 657 and 658:

    KLIMATEK Prøver mange metoder SINT

  • Page 659 and 660:

    NORPAST Temperaturforhold langs Nor

  • Page 661 and 662:

    NORPAST Figur 4. Endringer i temper

  • Page 663 and 664:

    6 NOClim 68 o N 4 Vøringplatået 2

  • Page 665 and 666:

    Cicerone nr. 6 2001 Regionale klima

  • Page 667 and 668:

    28 Cicerone nr. 6/2001 RegClim vari

  • Page 669 and 670:

    30 Cicerone nr. 6/2001 RegClim fyri

  • Page 671 and 672:

    NOClim Kommentar: Hvor raskt stiger

  • Page 673 and 674:

    Illustrasjonsfoto: Scanpix Tidsskri

  • Page 675 and 676:

    Hva krever Kyotoprotokollen av Norg

  • Page 677 and 678:

    til sitt eget næringsliv. Direktiv

  • Page 679 and 680:

    Damprosjekter i utviklingsland kan

  • Page 681 and 682:

    i utgangspunktet velger å imøteko

  • Page 683 and 684:

    KOMMENTAR etter å gjøre akkurat d

  • Page 685 and 686:

    Forkludring av vitenskapelig usikke

  • Page 687 and 688:

    (Greenpeace og så videre). De to

  • Page 689 and 690:

    Kyotoprotokollen reddet? Ikke rikti

  • Page 691 and 692:

    DEBATT bekjempelse er der for en vi

  • Page 693 and 694:

    KLIMATEK Foto: Ivar Areklett Inger

  • Page 695 and 696:

    KlimaProg 23 Scenario (m) 14 12 10

  • Page 697 and 698:

    KlimaProg 25 Danning av djupvatn i

  • Page 699 and 700:

    KlimaProg 27 Mørk grå er varmt va

  • Page 701 and 702:

    KlimaProg 29 dateres med C-14-metod

  • Page 703 and 704:

    KlimaProg 31 Framdriftsrapport fra

  • Page 705 and 706:

    KlimaProg 33 Kan sirkulasjonen i st

  • Page 707 and 708:

    KlimaProg 35 både positive og nega

  • Page 709 and 710:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 711 and 712:

    Kompliserte kvoter Synspunkt Kyotop

  • Page 713 and 714:

    Hva skjer med isen i Vest-Antarktis

  • Page 715 and 716:

    Norsk ønskeliste til EU Andreas Tj

  • Page 717 and 718:

    KOMMENTAR Illustrasjon: Nils Axle K

  • Page 719 and 720:

    Klimapolitikk: Usikkert hva som lø

  • Page 721 and 722:

    i økonomiske analyser, ikke egner

  • Page 723 and 724:

    KLIMATEK Utviklingsingeniør Trygve

  • Page 725 and 726:

    KlimaProg 17 grader/100 år 1.1 0.9

  • Page 727 and 728:

    KlimaProg 19 har et mønster med mi

  • Page 729 and 730:

    KlimaProg 21 -34 Iskjernedata fra G

  • Page 731 and 732:

    KlimaProg 23 Breenes klimatiske fø

  • Page 733 and 734:

    KlimaProg 25 Massebalansen - breens

  • Page 735 and 736:

    KlimaProg 27 paleomålinger. Moden

  • Page 737 and 738:

    KlimaProg 29 Skyldes vårt milde vi

  • Page 739 and 740:

    KlimaProg 31 Figur 2. a) Total varm

  • Page 741 and 742:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 743 and 744:

    Uklare klimamål Synspunkt Etter pr

  • Page 745 and 746:

    - Finnes det politisk vilje til å

  • Page 747 and 748:

    Stortinget sa ja til Kyoto Storting

  • Page 749 and 750:

    KJØR BIOLOGISK: Økt bruk av biobr

  • Page 751 and 752:

    for samlede utslipp. For det andre

  • Page 753 and 754:

    Partikler med usikker klimavirkning

  • Page 755 and 756:

    KOMMENTAR klimatiltak vil kunne fø

  • Page 757 and 758:

    3 The global mean radiative forcing

  • Page 759 and 760:

    KLIMATEK - Neste mål er et demon s

  • Page 761 and 762:

    KlimaProg 21 Figur 1. En oversikt o

  • Page 763 and 764:

    KlimaProg 23 Variabelt klima siste

  • Page 765 and 766:

    KlimaProg 25 Den nordatlantiske osc

  • Page 767 and 768:

    KlimaProg 27 • Manley, G. 1974. Q

  • Page 769 and 770:

    KlimaProg 29 CCM3 med sulfat og sot

  • Page 771 and 772:

    KlimaProg 31 Tabell 1: Sammenliknin

  • Page 773 and 774:

    KlimaProg 33 i atmosfæren, men den

  • Page 775 and 776:

    KlimaProg 35 Figur 4. Adeliepingvin

  • Page 777 and 778:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 779 and 780:

    Synspunkt En nasjonal utredning av

  • Page 781 and 782:

    grense for perma frosten, unntatt s

  • Page 783 and 784:

    Svalbard and Jan Mayen. DNMI rappor

  • Page 785 and 786:

    Hvor blir det av CO 2 -utslippene?

  • Page 787 and 788:

    myndighetene må vise hvordan de ha

  • Page 789 and 790:

    - Stråling forklarer ikke oppvarmi

  • Page 791 and 792:

    KLIMATEK lovgiving rundt lagring av

  • Page 793 and 794:

    KlimaProg 17 Tabell 1. Korrelasjone

  • Page 795 and 796:

    19 svalbardlh temperature reconstru

  • Page 797 and 798:

    KlimaProg 21 mindre intense saltano

  • Page 799 and 800:

    23 områder bestemt for hver vinter

  • Page 801 and 802:

    KlimaProg 25 Mygg avslører fortide

  • Page 803 and 804:

    KlimaProg 27 Framtidig utvikling I

  • Page 805 and 806:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 807 and 808:

    En lang vei Synspunkt Etter alt å

  • Page 809 and 810:

    Sot kan ha store klimavirkninger Ut

  • Page 811 and 812:

    konsekven sene ved gradvis å innf

  • Page 813 and 814:

    Lyspunkt i Johannesburg Løsninger

  • Page 815 and 816:

    stilt seg helt utenfor Kyotoprotoko

  • Page 817 and 818:

    Satellittbilder viser mer skog enn

  • Page 819 and 820:

    Globalisering påvirker klimasårba

  • Page 821 and 822:

    Samtidig vil en sammen ligning av k

  • Page 823 and 824:

    KLIMATEK Ved hjelp av en supplybåt

  • Page 825 and 826:

    KlimaProg 21 Figur 1. De store trek

  • Page 827 and 828:

    KlimaProg 23 Variasjoner i Atlanter

  • Page 829 and 830:

    25 til systematiske endringer i var

  • Page 831 and 832:

    27 IPCC setter søkelys på ekstrem

  • Page 833 and 834:

    KlimaProg 29 Mer is i Arktis enn ti

  • Page 835 and 836:

    KlimaProg 31 som at mindre is og sn

  • Page 837 and 838:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 839 and 840:

    Synspunkt Forby forskning? Fra min

  • Page 841 and 842:

    Små partikler - store konsekvenser

  • Page 843 and 844:

    EU-delegater under det sjuende part

  • Page 845 and 846:

    der med høy økonomisk vekst. Dett

  • Page 847 and 848:

    Det er helt klart at Brasils offent

  • Page 849 and 850:

    nedbør. Det kan gi økt potensial

  • Page 851 and 852:

    Klimaendringer kan gi mer ustabil g

  • Page 853 and 854:

    Utslipp fra veitrafikken beregnes u

  • Page 855 and 856:

    Bokanmeldelse Nytt lys over 1800-ta

  • Page 857 and 858:

    KLIMATEK Oljeoperatøren BP har bes

  • Page 859 and 860:

    0.20 1 3 3 6 6 6 KlimaProg 23 0.20

  • Page 861 and 862:

    KlimaProg 25 Partikkelforurensninge

  • Page 863 and 864:

    KlimaProg 27 a) b) Figur 3. Endring

  • Page 865 and 866:

    KlimaProg 29 klimaparametre og dere

  • Page 867 and 868:

    31 Figur1. Utbredelsen av de Eurasi

  • Page 869 and 870:

    33 Nytt prosjekt skal studere parti

  • Page 871 and 872:

    KlimaProg 35 δ 18 O ( VPDB) OO N.

  • Page 873 and 874:

    Hvem har skylda? Veiskille for Kina

  • Page 875 and 876:

    Hvem varmer opp jorda? Synspunkt Re

  • Page 877 and 878:

    kunne bryte med den offisielle linj

  • Page 879 and 880:

    prosent i forhold til utslipp ene i

  • Page 881 and 882:

    Afrika/Latin-Amerika/ Midtøsten As

  • Page 883 and 884:

    Matvarekriser skyldes ikke bare kli

  • Page 885 and 886:

    Mer enn 1 million afrikanske skoleb

  • Page 887 and 888:

    Tradisjonell økonomisk teori tilsi

  • Page 889 and 890:

    Endringer i arealbruk som ødelegge

  • Page 891 and 892:

    19 Forskningsprogram om klima og kl

  • Page 893 and 894:

    KlimaProg 21 trasjoner av drivhusga

  • Page 895 and 896:

    KlimaProg 23 vinden og vinternedbø

  • Page 897 and 898:

    KlimaProg 25 Den kalde og tørre fo

  • Page 899 and 900:

    KlimaProg 27 n (GS) North Atlantic

  • Page 901 and 902:

    KlimaProg 29 si bruk av koplet mode

  • Page 903 and 904:

    31 Figur 1. Satellittbaserte regist

  • Page 905 and 906:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 907 and 908:

    Enten - eller? Synspunkt Dette tema

  • Page 909 and 910:

    ”Jeg tror man nærmer seg en fell

  • Page 911 and 912:

    samt effekt av vulkanutbrudd kan ik

  • Page 913 and 914:

    Det er særlig oppvarmingen de sist

  • Page 915 and 916:

    snittstemperatur på Jorda på den

  • Page 917 and 918:

    fullstendig bilde av variasjonene i

  • Page 919 and 920:

    Menneskeskapte eller naturlige? Vi

  • Page 921 and 922:

    Tørkeperioder koplet til temperatu

  • Page 923 and 924:

    KlimaProg 17 Figur 2. Jordas bane r

  • Page 925 and 926:

    KlimaProg 19 Solaktivitet og jordas

  • Page 927 and 928:

    KlimaProg 21 nå ser som kan forkla

  • Page 929 and 930:

    KlimaProg 23 Figur 1. Avvik i årli

  • Page 931 and 932:

    KlimaProg 25 Kosmisk stråling, sky

  • Page 933 and 934:

    27 ninger i overkant av visse lave

  • Page 935 and 936:

    KLIMATEK sproduksjonen kommer fra k

  • Page 937 and 938:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 939 and 940:

    Synspunkt Store forventninger Foran

  • Page 941 and 942:

    etingelser. De vil bruke både mark

  • Page 943 and 944:

    EU-parlamentet vil utvide kvotehand

  • Page 945 and 946:

    De ulike utviklingsscenarienes virk

  • Page 947 and 948:

    EKSTREME VÆRBEGIVENHETER: Under St

  • Page 949 and 950:

    Virkningene av Kyoto-protokollen: K

  • Page 951 and 952:

    Figur 2. Underskudd på kvoter. Mil

  • Page 953 and 954:

    messig, presiserer Moe. Vetomakt FN

  • Page 955 and 956:

    Statoil bruker sin erfaring med ski

  • Page 957 and 958:

    KlimaProg 21 turisme, sykdommer Sam

  • Page 959 and 960:

    KlimaProg 23 Klimamekanismer I vår

  • Page 961 and 962:

    KlimaProg 25 i havet som kan smelte

  • Page 963 and 964:

    KlimaProg 27 Figur 2. Sirkulasjonen

  • Page 965 and 966:

    KlimaProg 29 Bilder av pollen fra b

  • Page 967 and 968:

    KlimaProg Atlanterhavet er et gigan

  • Page 969 and 970:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 971 and 972:

    Synspunkt Forskere i sommersol og s

  • Page 973 and 974:

    modellen ble det lagt inn globale m

  • Page 975 and 976:

    største svindelen som noen sinne e

  • Page 977 and 978:

    størst betydning for opptak av CO

  • Page 979 and 980:

    endringer det er relevant å trekke

  • Page 981 and 982:

    • A1: Rask økonomisk vekst. Rik

  • Page 983 and 984:

    Bokanmeldelser Fra hulemalerier til

  • Page 985 and 986:

    samstemt “Under CDM har både de

  • Page 987 and 988:

    KlimaProg 19 Figur 1. Kvantitative

  • Page 989 and 990:

    KlimaProg 21 Tabell 1. Oversikt ove

  • Page 991 and 992:

    KlimaProg 23 terrestrial records of

  • Page 993 and 994:

    KlimaProg 25 Tilsig Med tilsig mene

  • Page 995 and 996:

    KlimaProg 27 Mer pålitelige rekons

  • Page 997 and 998:

    KlimaProg 29 Tidligere klimaendring

  • Page 999 and 1000:

    KlimaProg 31 Figur 2. Proksidata fo

  • Page 1001 and 1002:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1003 and 1004:

    Synspunkt Kyoto kan kollapse Russer

  • Page 1005 and 1006:

    Uklart om strøm til plattformer Ve

  • Page 1007 and 1008:

    TIL VÅREN: Børge Brende varsler l

  • Page 1009 and 1010:

    Tiltak mot luftforurensing gir bedr

  • Page 1011 and 1012:

    EKSTREMT: Et hus ligger på kanten

  • Page 1013 and 1014:

    KOMMENTAR Blir været mer ekstremt?

  • Page 1015 and 1016:

    samstemt “Subsidier vil kunne ret

  • Page 1017 and 1018:

    samstemt MINDRE SNØ: En rekke nors

  • Page 1019 and 1020:

    samstemt Seminar for bærekraftig e

  • Page 1021 and 1022:

    KlimaProg 21 a) b) c)

  • Page 1023 and 1024:

    KlimaProg 23 Figur 3. Kombinerte st

  • Page 1025 and 1026:

    KlimaProg 25 Figur 2. Kart som vise

  • Page 1027 and 1028:

    KlimaProg 27 Da isdemningen brast E

  • Page 1029 and 1030:

    KlimaProg 29 Hav og klima i samspil

  • Page 1031 and 1032:

    KlimaProg 31 Figur 3. Tidsserier 15

  • Page 1033 and 1034:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1035 and 1036:

    Synspunkt Karbonfri kraft? Teknolog

  • Page 1037 and 1038:

    Fossile brensler Fossile brensler e

  • Page 1039 and 1040:

    ikke forårsaker utslipp i det hele

  • Page 1041 and 1042:

    driften av HyNor. Ingen av selskape

  • Page 1043 and 1044:

    17 17 Prosent 17 2 8 39 Andre forny

  • Page 1045 and 1046:

    Politiske rammevilkår avgjør Matt

  • Page 1047 and 1048:

    Vannkraft vil ikke dominere Æraen

  • Page 1049 and 1050:

    Lagrer CO 2 på Sleipner Siden 1996

  • Page 1051 and 1052:

    KLIMATEK lengre sikt og i stor skal

  • Page 1053 and 1054:

    samstemt ”Det vil kanskje ta mer

  • Page 1055 and 1056:

    KlimaProg 23 av de usikkerhetene so

  • Page 1057 and 1058:

    KlimaProg 25 AerOzClim (Aerosols, O

  • Page 1059 and 1060:

    KlimaProg 27 Store vassmengder i Pa

  • Page 1061 and 1062:

    KlimaProg 29 endaa ligg i høgfjell

  • Page 1063 and 1064:

    KlimaProg 31 er det generelt nyfrys

  • Page 1065 and 1066:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1067 and 1068:

    Synspunkt Nyheter og forskning Vil

  • Page 1069 and 1070:

    Kvoter til salgs Selv om Kyotoproto

  • Page 1071 and 1072:

    Klimaforskning i Nansens fotspor De

  • Page 1073 and 1074:

    AVVISENDE. Utviklingslandene har ti

  • Page 1075 and 1076:

    gylden tidsalder, eller til og med

  • Page 1077 and 1078:

    Lokal klimasårbarhet og lokal klim

  • Page 1079 and 1080:

    inkludere faktorer som spesifikt be

  • Page 1081 and 1082:

    samstemt ADVARER. Samfunnsøkonomen

  • Page 1083 and 1084:

    KLIMATEK Stasjonær forbrenning olj

  • Page 1085 and 1086:

    KlimaProg 21 New records Record den

  • Page 1087 and 1088:

    KlimaProg 23 samme gjennomsnitt (se

  • Page 1089 and 1090:

    KlimaProg 25 Et fortidsperspektiv p

  • Page 1091 and 1092:

    KlimaProg 27 av sult som skyldtes l

  • Page 1093 and 1094:

    KlimaProg 29 færen. Dette påvirke

  • Page 1095 and 1096:

    KlimaProg 31 KlimaProg-Forskningspr

  • Page 1097 and 1098:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1099 and 1100:

    Synspunkt Science eller fiction fra

  • Page 1101 and 1102:

    - eller burde ha vært - integrert

  • Page 1103 and 1104:

    Foto: NASA/Pioneer Venus Planeten V

  • Page 1105 and 1106:

    Solens betydning for globale temper

  • Page 1107 and 1108:

    Bokanmeldelse Petter Haugneland Kli

  • Page 1109 and 1110:

    Usikkerheten knyttet til framtidige

  • Page 1111 and 1112:

    KRONIKK Den norske atlanterhavsstr

  • Page 1113 and 1114:

    samstemt Foto: Petter Haugneland -

  • Page 1115 and 1116:

    KlimaProg 19 storstilte havsirkulas

  • Page 1117 and 1118:

    KlimaProg 21 NORKLIMA - klimaforskn

  • Page 1119 and 1120:

    KlimaProg 23 VILT VÆR. Global oppv

  • Page 1121 and 1122:

    KlimaProg 25 Varmeste tiår i Europ

  • Page 1123 and 1124:

    KlimaProg 27 Flomvarsel fra fortide

  • Page 1125 and 1126:

    KlimaProg 29 Figur 3. Standardisert

  • Page 1127 and 1128:

    KlimaProg 31 het er anslått til 0,

  • Page 1129 and 1130:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1131 and 1132:

    Synspunkt Hollywood putter New York

  • Page 1133 and 1134:

    Norsk ambivalens På bakgrunn av in

  • Page 1135 and 1136:

    Fra bredest mulig til EU-tilpasset

  • Page 1137 and 1138:

    foran krav om klimatiltak. Den har

  • Page 1139 and 1140:

    Bokanmeldelse High Tide - News from

  • Page 1141 and 1142:

    spredd, og det finnes i dag ikke re

  • Page 1143 and 1144:

    tene. Dermed må aktuelle prosjekte

  • Page 1145 and 1146:

    samstemt Foto: SNF EFFEKTIV: - Pros

  • Page 1147 and 1148:

    KlimaProg 19 Figur 1.

  • Page 1149 and 1150:

    KlimaProg 21 Sporstoff avslører Gr

  • Page 1151 and 1152:

    KlimaProg 23 kjernevann på omlag 5

  • Page 1153 and 1154:

    KlimaProg 25 Kartlegger havstrømme

  • Page 1155 and 1156:

    KlimaProg 27 kan numeriske simuleri

  • Page 1157 and 1158:

    KlimaProg 29 Prosesser i ENSO Jacob

  • Page 1159 and 1160:

    KlimaProg 31 Figur 3. Seks av det s

  • Page 1161 and 1162:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1163 and 1164:

    Synspunkt Når etikk blir butikk En

  • Page 1165 and 1166:

    “Ingen miljøvernminister før me

  • Page 1167 and 1168:

    utbarbeidet en offentlig rapport so

  • Page 1169 and 1170:

    Beregningene som danner grunnlaget

  • Page 1171 and 1172:

    Bokanmeldelse The Discovery of Glob

  • Page 1173 and 1174:

    peke på nettopp usikkerheten. Dokt

  • Page 1175 and 1176:

    Kommentar: Kvotelov og klimapolitik

  • Page 1177 and 1178:

    albard “I prioritet kan ikke klim

  • Page 1179 and 1180:

    Vannets kretsløp viktig for klima

  • Page 1181 and 1182:

    samstemt FØR OG ETTER: I en nasjon

  • Page 1183 and 1184:

    NORKLIMA 70 N O 60 N O 50 N Greenla

  • Page 1185 and 1186:

    NORKLIMA Modeller Klimamodeller ber

  • Page 1187 and 1188:

    NORKLIMA over Skandinavia. Figur 2

  • Page 1189 and 1190:

    NORKLIMA

  • Page 1191 and 1192:

    NORKLIMA dekket med toktvirksomhet,

  • Page 1193 and 1194:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1195 and 1196:

    Synspunkt Grønn handelsvare Kyoto-

  • Page 1197 and 1198:

    Sverige klar for kjøp og salg Det

  • Page 1199 and 1200:

    ”Etter amerikansk målestokk er J

  • Page 1201 and 1202:

    publisert en studie som viser at ko

  • Page 1203 and 1204:

    Klimafølsomheten er trolig undervu

  • Page 1205 and 1206:

    Mangelfull utslippsrapportering kan

  • Page 1207 and 1208:

    Vanning påvirker klimaet Vanndamp

  • Page 1209 and 1210:

    DELTAKELSE. For å sikre at utvikli

  • Page 1211 and 1212:

    For å rendyrke virkningene av å h

  • Page 1213 and 1214:

    GODE FORMÅL. Er det mulig å sette

  • Page 1215 and 1216:

    samstemt Handelstiltak kan gi bedre

  • Page 1217 and 1218:

    NORKLIMA Figur 1. Årlig nettobalan

  • Page 1219 and 1220:

    NORKLIMA Kraftigere orkaner med glo

  • Page 1221 and 1222:

    NORKLIMA Figur 1. Skjematisk framst

  • Page 1223 and 1224:

    NORKLIMA Figur 1. Nederste kurve: R

  • Page 1225 and 1226:

    NORKLIMA industriområder som danne

  • Page 1227 and 1228:

    NORKLIMA Større temperaturvariasjo

  • Page 1229 and 1230:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1231 and 1232:

    Synspunkt For fire år siden bestil

  • Page 1233 and 1234:

    med både fagfellevurderingen (peer

  • Page 1235 and 1236:

    ARCTIC CLIMATE IMPACT ASSESSMENT (A

  • Page 1237 and 1238:

    - Et annet mønster i Arktis enn p

  • Page 1239 and 1240:

    Figur 2: Endring i utstrekkelse av

  • Page 1241 and 1242:

    å spise toppene. For et par hundre

  • Page 1243 and 1244:

    tallrike arten på Svalbard, og kan

  • Page 1245 and 1246:

    Hva er permafrost? Permafrost er de

  • Page 1247 and 1248:

    teren og sørlige vinder over Norsk

  • Page 1249 and 1250:

    gjennom mer enn 100 år vært en be

  • Page 1251 and 1252:

    - Det arktiske samarbeidet fortsett

  • Page 1253 and 1254:

    Kommentar Tegning: Nils Axle Kanten

  • Page 1255 and 1256:

    samstemt Figur 1. Norge ligger på

  • Page 1257 and 1258:

    NORKLIMA sommer en. Gjennomsnittlig

  • Page 1259 and 1260:

    NORKLIMA Nye vinddata forbetrar hav

  • Page 1261 and 1262:

    NORKLIMA

  • Page 1263 and 1264:

    NORKLIMA

  • Page 1265 and 1266:

    NORKLIMA Svalbard, men er sterk ogs

  • Page 1267 and 1268:

    NORKLIMA Tabell 1. Middelverdier (1

  • Page 1269 and 1270:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1271 and 1272:

    Synspunkt U-vær og U-balanse Det n

  • Page 1273 and 1274:

    kjenning fra mange utviklingsland u

  • Page 1275 and 1276:

    COP 10 i Buenos Aires: Klimaforhand

  • Page 1277 and 1278:

    markedet og vil blant annet avhenge

  • Page 1279 and 1280:

    KRONIKK "Kyoto-skogen" - et framskr

  • Page 1281 and 1282:

    samtidig: både redusere globale kl

  • Page 1283 and 1284:

    SOT. Nyere studier viser at den opp

  • Page 1285 and 1286:

    SÅRBAR. Arktiske og alpine økosys

  • Page 1287 and 1288:

    Bedre beregninger av klimavirkninge

  • Page 1289 and 1290:

    ØKENDE TRAFIKK. selv om kinesiske

  • Page 1291 and 1292:

    CICERO Senter for klimaforskning ve

  • Page 1293 and 1294:

    NORKLIMA STORMFLO. Stormen “Inga

  • Page 1295 and 1296:

    NORKLIMA Er havklimaet i Barentshav

  • Page 1297 and 1298:

    NORKLIMA 1016 1018 1014 1010 1016 1

  • Page 1299 and 1300:

    NORKLIMA Framtidige endringer i bø

  • Page 1301 and 1302:

    NORKLIMA

  • Page 1303 and 1304:

    NORKLIMA Hetebølgen over Europa 20

  • Page 1305 and 1306:

    Tidsskrift fra CICERO Senter for kl

  • Page 1307 and 1308:

    Synspunkt Om klima, ozon og sånn..

  • Page 1309 and 1310:

    KORT LEVETID. Grønne sertifikater

  • Page 1311 and 1312:

    NYE UTFORDRINGER. Økende energibeh

  • Page 1313 and 1314:

    gang med utsatte klimatiltak - ders

  • Page 1315 and 1316:

    Nytt undervisningsprogram om klima

  • Page 1317 and 1318:

    Glacier length change observations

  • Page 1319 and 1320:

    Karbonutslipp fra jord Raskere nedb

  • Page 1321 and 1322:

    samtidig må man ikke overdimensjon

  • Page 1323 and 1324:

    5. Områder hvor det er spesielt st

  • Page 1325 and 1326:

    NORKLIMA Figur 1. Folgefonna sett f

  • Page 1327 and 1328:

    NORKLIMA Figur 1. Simulert sesongut

  • Page 1329 and 1330:

    NORKLIMA Siden disse skyene befinne

  • Page 1331 and 1332:

    NORKLIMA Sommeren 2003 En slik epis

  • Page 1333 and 1334:

    NORKLIMA USIKKERHET. Større sikker

  • Page 1335 and 1336:

    NORKLIMA FUKTIGHET. Høyere sjøtem

  • Page 1337 and 1338:

    Norsk tidsskrift for klimaforskning

  • Page 1339 and 1340:

    Synspunkt Rop fra en syk planet Jor

  • Page 1341 and 1342:

    25% 18% EU (Kommisjonen og medlemsl

  • Page 1343 and 1344:

    tid få en lite ønsket effekt av C

  • Page 1345 and 1346:

    Kvoter 25 000 000 20 000 000 15 000

  • Page 1347 and 1348:

    OPPVARMING. Professor Richard Lindz

  • Page 1349 and 1350:

    SOLTAK. Solfangere til varmtvannsfo

  • Page 1351 and 1352:

    Nedskalering av klimascenarier til

  • Page 1353 and 1354:

    ninger, blant annet planting av tr

  • Page 1355 and 1356:

    RENERGI En solskinnshistorie Først

  • Page 1357 and 1358:

    NORKLIMA Alder, år før 1950 0 100

  • Page 1359 and 1360:

    NORKLIMA MÅLINGER. Et havmålingsi

  • Page 1361 and 1362:

    NORKLIMA Vulkanutbrudd kjøler ned

  • Page 1363 and 1364:

    NORKLIMA liv på Sumatra ble utrydd

  • Page 1365 and 1366:

    NORKLIMA Store nedbørmengder på S

  • Page 1367 and 1368:

    NORKLIMA Derfor har vi kystkonverge

  • Page 1369 and 1370:

    Norsk tidsskrift for klimaforskning

  • Page 1371 and 1372:

    Synspunkt Overtramp i klimadebatten

  • Page 1373 and 1374:

    Det internasjonale polaråret Det i

  • Page 1375 and 1376:

    Bor vi på et levende vesen? • Ja

  • Page 1377 and 1378:

    empel gjør noe med fattigdommen i

  • Page 1379 and 1380: 20. århundre derfor ikke hadde væ
  • Page 1381 and 1382: Utslipp av CO 2 gjør havet surere
  • Page 1383 and 1384: En illustrasjon For å illustrere b
  • Page 1385 and 1386: vi ikke ennå - og nettopp det er F
  • Page 1387 and 1388: RENERGI TEKNOLOGISPREDNING. Ny tekn
  • Page 1389 and 1390: NORKLIMA utslippscenarier for klima
  • Page 1391 and 1392: NORKLIMA Temperaturforskjell skylde
  • Page 1393 and 1394: NORKLIMA Luftforurensing kan sperre
  • Page 1395 and 1396: NORKLIMA savanner). Tilsvarende uts
  • Page 1397 and 1398: NORKLIMA A F orcing (W/m 2 ) 4 All
  • Page 1399 and 1400: NORKLIMA Depth (m) Depth (m) 300 40
  • Page 1401 and 1402: Norsk tidsskrift for klimaforskning
  • Page 1403 and 1404: Synspunkt Kunnskap om kunnskap Klim
  • Page 1405 and 1406: FRA KOMPLISERT TIL KONKRET. Den sve
  • Page 1407 and 1408: Kreative forslag Ideene og forslage
  • Page 1409 and 1410: punktet fra organisasjonen The Glob
  • Page 1411 and 1412: med lavere kostnadsstrukturer. Fra
  • Page 1413 and 1414: atmosfæren har vokst med omtrent 3
  • Page 1415 and 1416: KRONIKK an gi tslipp agassutslipp?
  • Page 1417 and 1418: RENERGI gassen blir gjort flytende
  • Page 1419 and 1420: NORKLIMA år med kontinuerlige str
  • Page 1421 and 1422: NORKLIMA ltes stor utstrømming av
  • Page 1423 and 1424: NORKLIMA Tropiske orkaner kan bli m
  • Page 1425 and 1426: NORKLIMA Figur 4. PDI-indeksen (sti
  • Page 1427 and 1428: NORKLIMA Standardized ice extent 2.
  • Page 1429: NORKLIMA Figur 2. Samme som figur 1
  • Page 1433 and 1434: Norsk tidsskrift for klimaforskning
  • Page 1435 and 1436: Synspunkt Det store CO 2 -spillet S
  • Page 1437 and 1438: plass for om lag 2 000 gigatonn CO
  • Page 1439 and 1440: Beregninger av det økonomiske pote
  • Page 1441 and 1442: GASSKRAFT. Det er i Norge bred tils
  • Page 1443 and 1444: enselkostnader per produsert kWh el
  • Page 1445 and 1446: Tank hydrogen På en hydrogenkonfer
  • Page 1447 and 1448: KRONIKK Karbonlagring i petroleumsr
  • Page 1449 and 1450: DEBATT nkning - ema
  • Page 1451 and 1452: RENERGI KOSTER MER ENN DET SMAKER?
  • Page 1453 and 1454: RENERGI BREDDE. Debattdeltakerne va
  • Page 1455 and 1456: NORKLIMA blitt klart at nettopp den
  • Page 1457 and 1458: NORKLIMA Kommentar: Den vanskelige
  • Page 1459 and 1460: NORKLIMA Temperatursvingninger i At
  • Page 1461 and 1462: NORKLIMA som må være tilstede for
  • Page 1463 and 1464: NORKLIMA SJØIS. Forskere er i ferd
  • Page 1465 and 1466: Norsk tidsskrift for klimaforskning
  • Page 1467 and 1468: Synspunkt Det er håp i slikt Jeg f
  • Page 1469 and 1470: - I hvilken grad er det mulig å gj
  • Page 1471 and 1472: - Må være fleksible Jorunn Gran D
  • Page 1473 and 1474: Kronikk ”For eksempel kan kombina
  • Page 1475 and 1476: tester fra Finland og Østerrike, s
  • Page 1477 and 1478: CICERO bidrar til at unge fra nordo
  • Page 1479 and 1480: Planter slipper ut metan Ny forskni
  • Page 1481 and 1482:

    10-year mean ice edge, N o 80 79 Au

  • Page 1483 and 1484:

    CO 2 hvis ingen vil kjøpe - men hv

  • Page 1485 and 1486:

    RENERGI ”Hvis man presser holdnin

  • Page 1487 and 1488:

    NORKLIMA Briksdalsbreen høsten 200

  • Page 1489 and 1490:

    NORKLIMA Isen på Grønland kan sme

  • Page 1491 and 1492:

    NORKLIMA CO 2 . Med så stor oppvar

  • Page 1493 and 1494:

    NORKLIMA NO2 (ppbv) AP INDEX 200 10

  • Page 1495 and 1496:

    NORKLIMA Figur 1. Kart som viser pl

  • Page 1497 and 1498:

    NORKLIMA LIA-simuleringen Både den

  • Page 1499 and 1500:

    NORKLIMA Figur 5. Til venstre: Kjer

  • Page 1501 and 1502:

    Norsk tidsskrift for klimaforskning

  • Page 1503 and 1504:

    Synspunkt Dommedag og andre dager J

  • Page 1505 and 1506:

    “Innføringen av europeisk kvoteh

  • Page 1507 and 1508:

    Forventer mer dramatikk Avisa The G

  • Page 1509 and 1510:

    vær. Så lenge det ikke kan påvis

  • Page 1511 and 1512:

    uk utenfor Lavutslippsutvalgets man

  • Page 1513 and 1514:

    DEBATT Grønlandsisen smelter ikke

  • Page 1515 and 1516:

    HISTORISKE UTSLIPP. Dersom vi skal

  • Page 1517 and 1518:

    sirkulasjonsmønstre som er avgjør

  • Page 1519 and 1520:

    KRAFTPRODUSENT. Bioenergi-entusiast

  • Page 1521 and 1522:

    EUs klimakampanje: - Skru ned, slå

  • Page 1523 and 1524:

    RENERGI miljøvennlig hydrogenprodu

  • Page 1525 and 1526:

    RENERGI “ Myndighetene kan for ek

  • Page 1527 and 1528:

    NORKLIMA sen ikke kan påvirke den

  • Page 1529 and 1530:

    NORKLIMA Vind påvirker havklimaet

  • Page 1531 and 1532:

    NORKLIMA Drivhusgasser - observerte

  • Page 1533 and 1534:

    NORKLIMA Referanser • British Pet

  • Page 1535 and 1536:

    NORKLIMA 0,60 P(gå eller sykle) P(

  • Page 1537 and 1538:

    Norsk tidsskrift for klimaforskning

  • Page 1539 and 1540:

    Synspunkt Klimaturbo Petter Stordal

  • Page 1541 and 1542:

    UTRYDDINGSTRUET. Isbjørnen ble nyl

  • Page 1543 and 1544:

    ”Man må bare vite at klimaendrin

  • Page 1545 and 1546:

    ”Bare å fokusere på sårbarhet

  • Page 1547 and 1548:

    ”USA og Canada har allerede begyn

  • Page 1549 and 1550:

    kan det økte innholdet av CO 2 i a

  • Page 1551 and 1552:

    ANTARKTIS. Innlandsisen i Antarktis

  • Page 1553 and 1554:

    Froskearter truet av klimaendringer

  • Page 1555 and 1556:

    ”De ønsker dyre interiørløsnin

  • Page 1557 and 1558:

    Lokal tilpasning og sårbarhet i Ar

  • Page 1559 and 1560:

    Aktuell kommentar Klima og fattigdo

  • Page 1561 and 1562:

    KRONIKK klimagassutslippene lokalt

  • Page 1563 and 1564:

    Pris NORKLIMA PRISFALL. Den størst

  • Page 1565 and 1566:

    NORKLIMA Figur 1. A) Variasjonen i

  • Page 1567 and 1568:

    NORKLIMA Figur 3. Effekter av tørk

  • Page 1569 and 1570:

    NORKLIMA GEOEXTREME: I verste fall:

  • Page 1571 and 1572:

    NORKLIMA Mindre snø og kortere sn

  • Page 1573 and 1574:

    NORKLIMA Store og raske endringer f

  • Page 1575 and 1576:

    NORKLIMA ØKOSYSTEM. Forskningen in

  • Page 1577 and 1578:

    Norsk tidsskrift for klimaforskning

  • Page 1579 and 1580:

    Synspunkt Klimadesinformantene Så

  • Page 1581 and 1582:

    time. Dette til tross for mange gra

  • Page 1583 and 1584:

    350 Spot price 600 300 250 200 500

  • Page 1585 and 1586:

    energisikkerhet, kan føre til at k

  • Page 1587 and 1588:

    Vil lagre CO 2 i utviklingsland Jap

  • Page 1589 and 1590:

    Fra boka: Om beredskap i forhold ti

  • Page 1591 and 1592:

    Langsiktige utslippsmål Partene ti

  • Page 1593 and 1594:

    Om klima, blomster og bier Samspill

  • Page 1595 and 1596:

    DEBATT “Tilfellet med tyrihjelm o

  • Page 1597 and 1598:

    KRONIKK Klima, ansvar og plikt I de

  • Page 1599 and 1600:

    Nasjonal plan for klimaforskning I

  • Page 1601 and 1602:

    Planområde Solheim/Brandsøyåsen

  • Page 1603 and 1604:

    RENERGI må til for å få levert h

  • Page 1605 and 1606:

    NORKLIMA Figur 1. Bildene er fra Do

  • Page 1607 and 1608:

    NORKLIMA Aktiv klimapåvirkning fra

  • Page 1609 and 1610:

    NORKLIMA 36 34 32 30 28 26 24 22 Ti

  • Page 1611 and 1612:

    NORKLIMA blant annet ser på SARbil

  • Page 1613 and 1614:

    NORKLIMA Nå får vi vente på nest

  • Page 1615 and 1616:

    NORKLIMA I dette samspillet fra pri

  • Page 1617 and 1618:

    Norsk tidsskrift for klimaforskning

  • Page 1619 and 1620:

    Synspunkt Om skippertak og tak som

  • Page 1621 and 1622:

    Lavutslippsutvalget og statsbudsjet

  • Page 1623 and 1624:

    tenkningen. Dersom vi mener at klim

  • Page 1625 and 1626:

    Lavutlippsliv og lære I 18 månede

  • Page 1627 and 1628:

    Gassrørenes politikk Gassvirksomhe

  • Page 1629 and 1630:

    Emission Reduction between Baseline

  • Page 1631 and 1632:

    Californias utslippsmål USAs delst

  • Page 1633 and 1634:

    Storbritannia: Kanskje klimalov - m

  • Page 1635 and 1636:

    Iskjerner avslører klimahemmelighe

  • Page 1637 and 1638:

    til bunnen av innlandsisen. Isen i

  • Page 1639 and 1640:

    første val av sårbarheitstema og

  • Page 1641 and 1642:

    DEBATT gar vil påverke ulike sekto

  • Page 1643 and 1644:

    RENERGI For å få dette til etterl

  • Page 1645 and 1646:

    NORKLIMA Figur 1. Fordeling av tors

  • Page 1647 and 1648:

    NORKLIMA 30 års motmæle James E.

  • Page 1649 and 1650:

    NORKLIMA Klimaeffekter av reduserte

  • Page 1651 and 1652:

    NORKLIMA for havets r seg slutten

  • Page 1653 and 1654:

    NORKLIMA ”Innlandsisen over Nord-

  • Page 1655 and 1656:

    NORKLIMA Figur 1. Stratosfæreskyer

  • Page 1657 and 1658:

    Norsk tidsskrift for klimaforskning

  • Page 1659 and 1660:

    Synspunkt Klimaforhandlinger i stam

  • Page 1661 and 1662:

    ment Facility) er en velegnet insti

  • Page 1663 and 1664:

    nybare energikilder, kan ha økonom

  • Page 1665 and 1666:

    Industriutslipp på flukt Kyoto-pro

  • Page 1667 and 1668:

    1979 2003 Illustrasjon. NASA. PROBL

  • Page 1669 and 1670:

    sene. Dager man beskriver som “fi

  • Page 1671 and 1672:

    Overvintring i polarområdene under

  • Page 1673 and 1674:

    MÅLINGER. Ulike målinger fra Arkt

  • Page 1675 and 1676:

    DEBATT nst fra dieselbiler? ker reg

  • Page 1677 and 1678:

    KRONIKK NATURRESSURSER. En stor del

  • Page 1679 and 1680:

    RENERGI viktig motiv er at amerikan

  • Page 1681 and 1682:

    NORKLIMA W/m2] TOA forcing [ 1.0 0.

  • Page 1683 and 1684:

    NORKLIMA På sporet av en tapt isti

  • Page 1685 and 1686:

    NORKLIMA 25 000 årene, og enkelte

  • Page 1687 and 1688:

    NORKLIMA Feltarbeid i NORKLIMA-pros

  • Page 1689 and 1690:

    NORKLIMA flere edle og nødvendige

  • Page 1691 and 1692:

    NORKLIMA a) 75 b) Breddegrad 73 71

  • Page 1693 and 1694:

    Norsk tidsskrift for klimaforskning

  • Page 1695 and 1696:

    Synspunkt Folk er rare Jeg tror det

  • Page 1697 and 1698:

    MENNESKESKAPT. FNs klimapnel karakt

  • Page 1699 and 1700:

    Mange vil ha Kyoto-kvoter fra skog

  • Page 1701 and 1702:

    AUKSJONARIUS? Finansminister Kristi

  • Page 1703 and 1704:

    Halverte energi i ferdighus Nå kan

  • Page 1705 and 1706:

    ENERGI OG KLIMA. EU-toppene Andris

  • Page 1707 and 1708:

    FORNYBAR ENERGI. CDM-prosjektene in

  • Page 1709 and 1710:

    FRAMTIDIGE GENERASJONER. Stern-rapp

  • Page 1711 and 1712:

    DEBATT Synsing om klimaendringer og

  • Page 1713 and 1714:

    KRONIKK FLOM. Menneskers tålegrens

  • Page 1715 and 1716:

    RENERGI ”Norge har historisk sett

  • Page 1717 and 1718:

    NORKLIMA A Temperaturstigning B Tem

  • Page 1719 and 1720:

    NORKLIMA Havsirkulasjonsendringer i

  • Page 1721 and 1722:

    NORKLIMA Juli solinnstråling (W/m

  • Page 1723 and 1724:

    NORKLIMA skifte brått ved ferskvas

  • Page 1725 and 1726:

    Dyp (m) Dyp (m) ‰ P.S.U. CTD bunn

  • Page 1727 and 1728:

    Mg/Ca mmol/mol Cassidulina neoteret

  • Page 1729 and 1730:

    Norsk tidsskrift for klimaforskning

  • Page 1731 and 1732:

    Synspunkt Biffen og klimaendringene

  • Page 1733 and 1734:

    AUKSJONERING. CICERO-forsker Asbjø

  • Page 1735 and 1736:

    FORNYBAR. Mens aksepten for fornyba

  • Page 1737 and 1738:

    fronten står i samme posisjon som

  • Page 1739 and 1740:

    KRAFTVERKET. Dette kraftverket i Ho

  • Page 1741 and 1742:

    politisk støtte. Men det vil komme

  • Page 1743 and 1744:

    “Etter hvert som husholdningens

  • Page 1745 and 1746:

    Avhengig av de økonomiske rammevil

  • Page 1747 and 1748:

    DEBATT Gi lokalbefolkningen plass i

  • Page 1749 and 1750:

    KRONIKK . Global Emissions (GtCO2e)

  • Page 1751 and 1752:

    RENERGI FELLES KRAFTTAK. De fire no

  • Page 1753 and 1754:

    NORKLIMA des vulkanutbrudd og solva

  • Page 1755 and 1756:

    NORKLIMA Partikler gir mindre avkj

  • Page 1757 and 1758:

    NORKLIMA Opptil én meter havstigni

  • Page 1759 and 1760:

    NORKLIMA Tabell 1. Beregnet middelh

  • Page 1761 and 1762:

    NORKLIMA MariClim: • Marine Ecosy

  • Page 1763 and 1764:

    NORKLIMA Utslippsscenarier fra FNs

Klima 3-2010 - CICERO Senter for klimaforskning - Universitetet i Oslo
REGIONAL KONSEKVENSUTREDNING, NORDSJØEN - Statoil
GRØNN
En innføring i de siste rapportene fra FNs klimapanel - GRID-Arendal
Last ned Økonomisk overblikk 3/2011 - NHO
utfordringene - Statoil
Kjønn i endring - Norges idrettsforbund
Levekårskartleggingen 2012 - Fredrikstad kommune
Download report - Menon
Klimatilpasning: Hva betyr det for meg? - Universitetet i Oslo
Lokal tilpasning til et klima i endring (2012) - KS
STATUS FRA KLIMAVITENSKAPEN - Norsk Klimastiftelse
GRØNN
Årsrapport 2002 - Norges Rederiforbund
Direkte nedlasting av pdf - Samfunnsøkonomene
rapporten "Transport - Bellona
Magasinet - KLP
Nr. 1: Framtidig teknologi i Hærens stridskjøretøy - Forsvarets ...
Årsmelding 2005 - FHF
KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR OPPLAND - Oppland fylkeskommune