11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

NORKLIMA<br />

Figur 1. Fordeling av torskebestandene i Nord-Atlanteren (Lys grønn: utbredelse av beiteområder. Mørk grønn: gyteområder) og<br />

årsmiddel for sjøtemperaturen i 100 meter dyp.<br />

ganske likt på endringer i temperaturen.<br />

De direkte virkningene av økende temperatur<br />

på torsken er raskere vekst og tidligere<br />

kjønnsmodning. Derfor blir torsken i Irskesjøen<br />

mye raskere stor enn torsken i det<br />

kalde Labrador og Barentshavet. Figur 2<br />

viser den relative forskjellen i størrelsen<br />

på fire år gammel torsk mellom et utvalg<br />

av bestandene. Likeledes er temperaturens<br />

virkning på kjønnsmodningen dramatisk.<br />

Når temperaturen øker med to grader celsius<br />

reduseres alder ved kjønnsmodning<br />

med ett år. Eksempelvis resulterer det i at<br />

torsken i Barentshavet gyter første gang<br />

i en alder av omtrent sju år, mens i Nordsjøen<br />

gyter den etter to år.<br />

Betydningen av dyreplanktonet raudåte<br />

Også rekrutteringen av nye årsklasser til<br />

de atlantiske torskebestandene varierer<br />

med temperaturen, men her er sammenhengene<br />

mer kompliserte, dels fordi temperaturen<br />

også virker indirekte gjennom<br />

lavere nivåer i næringskjeden og dels fordi<br />

rekrutteringsmekanismene i sterk grad<br />

påvirkes av mange andre klimavariable<br />

som vind, lys og havstrømmer. Årsaken til<br />

denne mer kompliserte temperaturresponsen<br />

er at det er beiteforholdene for de små<br />

torskelarvene som egentlig er den kritske<br />

faktoren og ikke temperaturen i seg selv.<br />

Dette resulterer i at torskebestandene som<br />

befinner seg i de kaldeste havområdene, i<br />

Barentshavet, ved Grønland og i Labradorsjøen,<br />

har økende vekst og overleving<br />

for de små torskelarvene når temperaturen<br />

i disse havområdene øker, fordi det øker<br />

produksjonen av åte i form av plankton,<br />

mens i de varmeste havområdene som i<br />

Irskesjøen og Nordsjøen er det motsatt.<br />

Der svikter rekrutteringen når temperaturen<br />

øker fordi åteproduksjonen her avtar<br />

med økende temperatur. For mange av<br />

torskebestandene i Nord-Atlanteren er det<br />

lille krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)<br />

hovednæringen for fiskelarver og<br />

yngel, og denne organismen har altså en<br />

Bunntemperatur ( O C)<br />

Bunntemperatur<br />

annen temperaturtilpasning enn torsken.<br />

Lærdom fra de langperiodiske klimavariasjoner<br />

I tillegg til store mellomårlige temperaturvariasjoner<br />

har havklimaet i Nord-Atlanteren<br />

gjennomgått langperiodiske klimavariasjoner<br />

gjennom det 20. århundret,<br />

og vi kjenner tildels hvordan det marine<br />

økosystemet reagerte på disse endringene,<br />

spesielt når det gjelder torskebestandene.<br />

Dette kan vi bruke til å si noe om hva som<br />

kan forventes av kommende menneskeskapte<br />

klimaendringer i det 21. århundret.<br />

I tillegg til klare dekadiske havklimasvingninger<br />

(rød kurve i Figur 3) viser<br />

sjøtemperaturmålinger i hele Nord-Atlanteren<br />

generelt og i Barentshavet spesielt<br />

to kalde og to varme faser som antyder en<br />

langperiodisk klimasvingning på ca. 60 år<br />

(grønn kurve i Figur 3). Fra 1900 til 1920<br />

var havet kaldt, så økte temperaturen fram<br />

to 1930-tallet, og den holdt seg høy fram<br />

mot 1950-tallet. Under temperaturøkningen<br />

økte torskebestanden ved Vest-Grønland<br />

kraftig. Fra å ha vært en liten bestand<br />

med marginal utbredelse omkring sørspissen<br />

av Grønland bredte den seg i løpet av<br />

1920- og 1930-tallet nordover langs Vest-<br />

Grønland til Davisstredet. For skreien i<br />

våre farvann ble gytefeltene forflyttet nordover<br />

kysten, og beitevandringen skjedde<br />

lenger nord i Barentshavet og størrelsen<br />

på bestanden økte. I 1960-og 1970-årene<br />

ble det igjen kaldt, og enkelte av disse<br />

årene var de kaldeste i det 20.århundret.<br />

Skreibestanden i Barentshavet ble redusert<br />

og gytefeltene langs Norskekysten forflyttet<br />

seg sørover igjen. Nordsjøtorsken<br />

fikk et kraftig oppsving. ”The great gadoid<br />

outburst” betegnet engelskmennene denne<br />

kalde perioden i Nordsjøen. Fra midten av<br />

1980-tallet startet den nye serien av varme<br />

år i Nord-Atlanteren, og vi fikk noen nye<br />

kraftige årsklasser av skrei i Barentshavet.<br />

Skreien har igjen forflyttet gytefeltene<br />

nordover Norskekysten. Nordsjøtorsken,<br />

Irskesjøen<br />

Georges Bank<br />

Nova Scotia<br />

Barentshavet<br />

Labrador og Grand Bank<br />

Figur 2. Relativ størrelse<br />

av fire år gammel torsk<br />

for bestander under<br />

ulike temperaturer.<br />

Torsk i kalde havområder<br />

vokser mye<br />

langsommere enn torsk<br />

i varme havområder.<br />

Cicerone 5/2006 • 29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!