11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

RENERGI<br />

viktig motiv er at amerikansk<br />

næringsliv ikke skal miste<br />

konkurransekraft.<br />

– For å dempe denne hindringen<br />

bør man satse på<br />

klimatiltak som ikke bremser<br />

økonomisk utvikling, råder<br />

Hovi.<br />

Amerikanerne er også<br />

skeptiske til FN-systemet og<br />

Hovi mener at en alternativ<br />

internasjonal klimaavtale<br />

ikke nødvendigvis bør bygges<br />

innenfor FN, slik Kyoto-protokollen<br />

gjør.<br />

Utgangspunkt i amerikansk<br />

klimapolitikk?<br />

Hovi tror en mulig løsning<br />

for å få med USA på sikt<br />

kan være å ta utgangspunkt<br />

i amerikanernes egen klimapolitikk.<br />

– USA er ofte mer villig til å<br />

samarbeide når de allerede<br />

har en nasjonal politikk. For<br />

eksempel representerte Montreal-protokollen<br />

om beskyttelse<br />

av ozonlaget på mange<br />

måter en internasjonal forlengelse<br />

av reguleringstiltak som<br />

allerede fantes i USA. Dermed<br />

ble amerikansk næringsliv en<br />

pådriver i stedet for en bremsekloss<br />

i arbeidet med å få til<br />

en internasjonal avtale.<br />

Men problemet med denne<br />

løsningen er at en nasjonal<br />

amerikansk klimapolitikk<br />

foreløpig ikke finnes. En slik<br />

politikk kan i beste fall sies å<br />

være i støpeskjeen.<br />

Kyoto-protokollens forpliktelser<br />

er kostbare å gjennomføre.<br />

Kyoto er derfor avhengig<br />

av effektiv håndheving.<br />

Håndhevingssystemet som ble<br />

innført gjennom Marrakeshavtalen<br />

er primært basert på<br />

at land som ikke overholder<br />

sine forpliktelser i første avtaleperiode<br />

skal straffe seg selv<br />

ved å redusere utslippene<br />

mer enn ellers i andre periode.<br />

Problemet er at det ikke<br />

er noe som hindrer landet i å<br />

utsette straffen – kanskje til<br />

evig tid. Dessuten vil uskyldige<br />

tredjeparter tape på at<br />

straffen gjennomføres. Som<br />

potensiell kjøper av kvoter<br />

og stor eksportør av fossile<br />

brensler vil Norge bli særlig<br />

hardt rammet.<br />

Hovi mener at det internasjonalt<br />

er politisk vanskelig<br />

å få til effektive håndhevingsordninger.<br />

Av denne grunn<br />

kan være fornuftig å satse på<br />

en avtale som ikke trenger<br />

håndheving.<br />

Avtale som alle ønsker å delta i?<br />

Mange alternativer til Kyoto<br />

som tidligere er foreslått er<br />

alle avhengige av håndheving.<br />

Dette gjelder regionale<br />

klimaavtaler, avtaler basert<br />

på intensitetsmål og avtaler<br />

basert på harmoniserte karbonavgifter.<br />

En avtaletype<br />

som ikke er avhengig av<br />

håndheving er en avtale der<br />

partene forplikter seg til å<br />

bruke utslippsreduserende<br />

teknologi.<br />

Supplert med avtaler<br />

om teknologiutvikling og<br />

teknologioverføring kan en<br />

avtale om bruk av utslippsreduserende<br />

teknologi sette<br />

teknologistandarder i system<br />

på en måte som gjør at alle<br />

land har interesse av å delta.<br />

Dersom det eksisterer nettverkseksternaliteter<br />

– det vil<br />

si at nytten eller kostnadene<br />

avhenger av om andre land<br />

også velger samme teknologi<br />

– vil hvert land ønske å<br />

bruke samme teknologi som<br />

andre land. En avtale kan<br />

gjøre det mulig å få mange,<br />

eller alle land, til å skifte<br />

til teknologi med mindre<br />

klimautslipp. Grunnen er at<br />

jo flere som bruker en viss<br />

teknologi, desto mer attraktiv<br />

blir den for andre.<br />

– Det vil dermed være i<br />

landenes interesse å slutte<br />

seg til en slik avtale når<br />

deltakelsen overstiger et<br />

”vippepunkt”. Dermed vil<br />

behovet for håndheving avta<br />

med flere deltakere, sier<br />

Hovi. I Kyoto er situasjonen<br />

omvendt: Jo flere land som<br />

blir med, og jo mer omfattende<br />

forpliktelser deltakerne<br />

har, desto sterkere blir<br />

behovet for håndheving.<br />

Problemet med en avtale<br />

om teknologistandarder<br />

er at teknologi som gir<br />

betydelige utslippsreduksjoner<br />

ikke finnes i dag.<br />

Slik teknologi må derfor<br />

først utvikles. En avtale om<br />

teknologistandarder må<br />

derfor suppleres med avtaler<br />

om teknologiutvikling og<br />

teknologioverføring.<br />

– Teknologiavtaler er uansett<br />

et svært lovende konsept,<br />

konkluderer Hovi.<br />

Oppfølging av<br />

Lavutslippsutvalget<br />

Petter Haugneland<br />

Tidligere i høst kom lavutslippsutvalget<br />

med konklusjonen<br />

om at det er fullt mulig<br />

og ikke veldig dyrt for Norge<br />

å redusere utslippene av<br />

klimagasser med to tredjedeler<br />

innen 2050. På et seminar<br />

arrangert av forskningsprogrammet<br />

RENERGI ble<br />

det diskutert hvordan norske<br />

myndigheter kan følge opp<br />

konklusjonene fra Lavutslippsutvalget.<br />

Naiv tiltro til teknologi<br />

Sosiolog Knut Holtan<br />

Sørensen ved NTNU syns<br />

at Lavutslippsutvalgets tiltro<br />

til mulighetene for massive<br />

utslippskutt er en smule naiv.<br />

– Basert på historisk erfaring<br />

bør vi være skeptiske til at et<br />

teknologisk løft slik Lavutslippsutvalget<br />

skisserer vil skje<br />

uten videre, sier han.<br />

– For å få til dette må lavutslippssamfunnet<br />

eller hydrogensamfunnet<br />

bli noe vi<br />

ønsker oss. Vi må gå bort fra<br />

å framstille dagens samfunn<br />

som et attraktivt samfunn som<br />

vi bare må fikse litt på.<br />

– Lavutslippsutvalgets tiltakspakke<br />

er for snever. Vi må<br />

diskutere samfunnsutviklingen.<br />

Politikken må komme tilbake,<br />

sier Holtan Sørensen.<br />

Tverrpolitisk enighet er en nøkkel<br />

Statsviter Tora Skodvin ved<br />

CICERO Senter for klimaforskning<br />

er enig i at Lavutslippsutvalget<br />

har tatt for lite<br />

hensyn til politiske realiteter.<br />

Hun tror bred tverrpolitisk<br />

enighet om klimatiltak<br />

avgjørende for å få til en<br />

effektiv klimapolitikk.<br />

– Trenger vi politikere med<br />

veldig høye ambisjoner i klimapolitikken?<br />

Det kan være<br />

minst like viktig å inngå<br />

kompromisser med politiske<br />

motstandere som sikrer stabile<br />

rammebetingelser slik<br />

at klimapolitikken ikke går i<br />

bølgedaler ved hvert valg, sier<br />

hun.<br />

Trenger vi holdningskampanjer?<br />

For å få gjennomslag for<br />

klimatiltak i befolkningen<br />

foreslår Lavutslippsutvalget<br />

en langvarig opplysningskampanje<br />

om klima. Sosialpsykolog<br />

Einar Strumse ved Høgskolen<br />

i Lillehammer sier at<br />

mye tyder på at folk er ganske<br />

miljøvennlig innstilt allerede.<br />

– Holdningskampanjer kan<br />

øke folks bevissthet og endre<br />

holdninger, men fører sjelden<br />

til atferdsendring. Grunnen<br />

er at slike kampanjer bare<br />

fjerner informasjonsrelaterte<br />

barrierer, men ikke ytre barrierer<br />

som for eksempel de<br />

økonomiske, sier Strumse.<br />

For å få en effekt anbefaler<br />

Strumse at myndighetene<br />

jobber parallelt med de ytre<br />

barrierene. Et enkelt eksempel<br />

kan være at det ikke<br />

hjelper å ha en kampanje for<br />

å kjøre mer kollektivt hvis<br />

det ikke finnes et godt kollektivtilbud.<br />

Da vil de ytre barrierene<br />

bli for store til at kampanjen<br />

får noen effekt.<br />

Bjørnøy ber om innspill til ”Et klimavennlig Norge”<br />

Miljøvernminister Helen Bjørnøy inviterer til en offentlig<br />

høring av Lavutslippsutvalgets innstilling, Et klimavennlig<br />

Norge. Høringsfristen er 27. februar 2007.<br />

Cicerone 6/2006 • 23

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!