CICERONE

4
Av Odd Godal, Jan S. Fuglestvedt
og Terje Berntsen
I forrige nummer av Cicerone presenterte
vi de nye utslippscenariene utarbeidet
for IPCCs tredje hovedrapport (Third
Assessment Report, TAR). Scenariene
er foreløpige og endringer kan
komme før den endelige rapporten
foreligger. I de nye
scenariene er det fire separate
utviklingsbaner - betegnet A1,
A2, B1 og B2 - som er lagt til
grunn.
I motsetning til IS92-
scenariene fra den andre
hovedrapporten (Second Assessment
Report, SAR) i 1995,
har forfatterne av TAR valgt å
ikke utpeke ett enkelt scenario
som det mest sannsynlige.
Vi har her valgt å sammenligne
”referansebanen” i IS92-
serien (IS92a-scenariet) med
det nye B2-scenariet. Sammen
med A1 gir B2 temperaturendringer
som ligger mellom de
to mer ekstreme scenariene A2
(høye utslipp) og B1 (lave utslipp). For en
nærmere beskrivelse av de faktorene som
danner basis for B2-scenariet, se Cicerone
nr. 2/99.
Utslipp
De viktigste endringene i de nye
scenariene sammenlignet med de tidligere
er at de forventede SO 2
-utslippene
i alle scenariene er betydelig nedjustert.
CICERONE nr. 3/99
Nye IPCC-scenarier gir lavere
utslipp og høyere temperatur
Årsaken er reduserte utslipp av svoveldioksid
Selv om CO 2
-utslippene i framtiden skulle vise seg å bli lavere enn
tidligere antatt, kan den forventede reduksjonen i utslipp av svoveldioksid
(SO 2
) føre til sterkere global oppvarming i neste århundre. På
lengre sikt vil likevel temperaturen stige mindre. Årsaken er at
svoveldioksid virker så og si momentant avkjølende, mens CO 2
har en
langsiktig oppvarmende effekt. CICERO har brukt sin klimamodell
(se boks) til å beregne mulige framtidige temperaturendringer basert
på nye utslippsscenarier fra FNs klimapanel (IPCC).
CO2 utslipp (GtC/år)
25
20
15
10
5
0
1990
2000
2010
2020
2030
2040
CO 2-IS92a
2050
SO 2-IS92a
CO 2-B2
SO 2-B2
2060
2070
2080
2090
2100
180
160
140
120
100
FIGUR 1: SO 2 - og CO 2
-utslipp i IS92a- og B2-scenariet
målt i henholdsvis milliarder tonn karbon (GtC) og
millioner tonn svovel (MtS) per år.
80
60
40
20
0
Når vi sammenligner IS92a- og B2-
scenariene (figur 1), ser vi at CO 2
-utslippene
i B2-scenariet følger omtrent
den samme utviklingen som IS92a fram
til år 2010. Senere følger B2-scenariet
en lavere bane fram til 2100. Mens IS92a
har et utslipp i år 2100 på ca. 20 milliarder
tonn karbon (GtC), gir B2 på dette
tidspunktet ca. 13,5 GtC.
Svovelutslippene i B2-scenariet faller
kontinuerlig fra 1990-nivået på ca.
73 millioner tonn svovel (MtS) til ca. 47
MtS i år 2100. I IS92a-scenariet stiger
disse utslippene til ca. 153 MtS i år 2050
og faller senere ned til ca. 147 MtS i år
2100.
Den forventede nedgangen i framtidige
SO 2
-utslipp i forhold til tidligere
anslag skyldes både lavere forbruk og en
mindre svovelintensiv sammensetning i
bruk av fossile brensel, samt en betydelig
økning i rensingen av disse utslippene.
De antatte reduksjonene i SO 2
-utslippene
motiveres utfra de lokale og regionale
forurensningsproblemene denne
komponenten fører til (helse- og
materialskader, forsuringsskader etc.).
Strålingspådriv
Endringer i strålingsbalansen (strålingspådriv)
beregnes for hver enkelt komponent.
Fordi nettopp strålingspådrivet
fører til de menneskeskapte klimaendringene,
kan denne variabelen brukes
som en god indikator for de
SO2 utslipp (MtS/år)
ulike utslippenes bidrag til
temperaturendringer.
Som det går fram av
figur 2, gir den lavere CO 2
-
utslippsbanen i B2 i forhold til
IS92a et lavere strålingspådriv
fra denne komponenten. Under
betegnelsen ”Andre” inngår
utslippene av metan (CH 4
),
lystgass (N 2
O), PFK, HFK og
SF 6
, som sammen med CO 2
utgjør
de seks gassene inkludert i
Kyotoprotokollen, samt 19 andre
klimagasser. Denne gruppen
følger mye av den samme
utviklingen i de to scenariene
fram til midten av neste århundre,
hvoretter B2 viser en svak
nedgang i forhold til IS92a.
Den største differansen
mellom de to scenariene finner vi i
strålingspådrivet fra SO 2
. Her har vi inkludert
både den direkte effekten gjennom
sulfat-partiklenes spredning av sollys
og den indirekte effekten disse partiklene
har gjennom å påvirke skyenes
utbredelse og optiske egenskaper.
Strålingsbidraget fra begge effektene er
negativt, slik at lavere SO 2
-utslipp i B2
gir en mindre avkjølingseffekt enn IS92a.