11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

22<br />

<strong>CICERONE</strong> nr. 4/99<br />

Tak på Kyotomekanismene<br />

EU-forslag får konsekvenser for Norge<br />

EU har fremmet et forslag om begrensninger på bruk av de såkalte<br />

Kyotomekanismene under Kyotoprotokollen. Begrensninger på anskaffelse<br />

av kvoter via felles gjennomføring, den grønne utviklingsmekanismen<br />

eller internasjonal kvotehandel er uttrykt ved hjelp av to<br />

likninger der den enkelte part selv kan velge hvilke den vil la være<br />

bindende.<br />

Av Knut H. Alfsen<br />

De to likningene ser slik ut:<br />

5<br />

1. [<br />

max<br />

= 0 ,05 ([<br />

0<br />

+ [<br />

1)<br />

2<br />

( )<br />

med samlete utslipp i første forpliktelsesperiode<br />

som er på fem år (2008-2012).<br />

Likningene kan illustreres for Norges<br />

del som i tabellen. For enkelhets<br />

skyld er utslippene konvertert til gjennomsnittlige<br />

årlige utslipp. 2010 er brukt<br />

som representativt år for første<br />

forpliktelsesperiode og utslippstallet for<br />

år 2010 refererer til Norges utslippsforpliktelse<br />

dette året. Vi har også valgt<br />

1996 som det fritt valgbare året mellom<br />

1994 og 2002, siden dette er siste år<br />

Norge har rapportert utslipp for til nå.<br />

Vi ser at for Norge lønner det seg<br />

klart å bruke likning 1. Denne gir en<br />

begrensning på kvotekjøp på nesten tre<br />

millioner tonn CO 2<br />

-ekvivalenter. Dette<br />

kan sammenliknes med det forventede<br />

reduksjonsbehovet som er på rundt 12<br />

millioner tonn CO 2<br />

-ekvivalenter. Nesten<br />

en fjerdedel av Norges reduksjonsbehov<br />

kan derfor dekkes opp ved kvotekjøp<br />

hvis EUs forslag får gjennomslag<br />

(hvilket ikke er sannsynlig).<br />

Når det gjelder salg av kvoter foreslår<br />

EU at dette skal begrenses av likning 1.<br />

Det gjenstår å utrede konsekvenser<br />

av disse begrensningen på et eventuelt<br />

framtidig kvotemarked (deriblant konsekvenser<br />

på forventet kvotepris).<br />

2. [ max<br />

0 ,5 5 [ [<br />

L 1 , i=1994-2002<br />

Den første likningen sier at maksimalt<br />

tillatt anskaffelse av kvoter i den første<br />

forpliktelsesperioden 2008-2012 skal<br />

Knut H. Alfsen (knut.alfsen@cicero.uio.no)<br />

være fem prosent av fem ganger middelverdien<br />

av tillatte utslipp i forpliktelseforskning.<br />

er direktør ved CICERO Senter for klimasperioden<br />

under Kyotoprotokollen og<br />

utslippet i basisåret 1990.<br />

Den andre likningen sier at anskaffelse<br />

av kvoter gjennom Kyotomekanis-<br />

i 1990, 1996 og utslipps-<br />

UTSLIPP: Årlige utslipp<br />

1990 1996 2010<br />

mene skal være lavere enn 50 prosent av krav i 2010, samt grense<br />

Utslipp av klimagasser 54,1 57,2 54,6<br />

differansen mellom fem ganger utslippet for anskaffelse av kvoter<br />

i et fritt valgt år mellom 1994 og 2002 og ved hjelp av Kyotomekanismene<br />

i henhold<br />

Likning 1 2,7<br />

tillatte utslipp i første forpliktelsesperiode.<br />

Utslippene i et basisår multipliseres til EUs forslag. Millioner<br />

Likning 2 0,6<br />

med fem er for å gjøre dem kompatible tonn CO 2<br />

-ekvivalenter.<br />

Planter som klimaindikator<br />

Livsvilkårene på jorden har gjennom tidene<br />

vært gjennom ekstreme klimatiske<br />

forandringer. Fem ganger har jorden opplevd<br />

at store artsmasser har gått tapt. Utryddelsen<br />

av dinosauren for 65 millioner<br />

år siden, i slutten av Kritt, er kanskje den<br />

mest kjente. Det er likevel utryddelsen i<br />

Perm for 248 millioner år siden som til nå<br />

er den mest omfattende, der over 90 prosent<br />

av alle arter forsvant.<br />

Jennifer McElwain og kollegaer ved<br />

Universitetet i Sheffield, England, har studert<br />

den tredje største utryddelsen som fant<br />

sted for 206 millioner år siden, i slutten av<br />

Trias. Utgangspunktet for studiet var å undersøke<br />

hvorvidt det var global oppvarming<br />

som resulterte i masseutryddelsen av<br />

plantearter og dyrearter i Trias.<br />

Fra havsedimenter er det ofte mulig å<br />

beregne tidligere CO 2<br />

-konsentrasjoner i atmosfæren<br />

og temperaturnivå, . Dette har vist<br />

seg vanskelig for perioden Trias. Jennifer<br />

McElwain og kollegaer har derfor valgt en<br />

metode som tar utgangspunkt i hvordan<br />

CO 2<br />

-konsentrasjonene har innvirket på<br />

planters fysiologiske oppbygning. Forsøk har<br />

vist at tettheten av spalteåpninger på planters<br />

blad avtar med økt CO 2<br />

-konsentrasjon.<br />

Med utgangspunkt i 18 forskjellige fossile<br />

planter, fant Dr. McElwain at antall spalteåpninger<br />

hadde avtatt betraktelig i overgangen<br />

fra Trias til Jura, for så å øke i Jura.<br />

På bakgrunn av dette antar McElwain<br />

at det i siste del av Trias fant sted en<br />

firedobling av CO 2<br />

-konsentrasjonene i atmosfæren<br />

på noen få hundre tusen år. Hvorvidt<br />

denne konsentrasjonsøkningen var et<br />

resultat av 1) tiltagende vulkanaktivitet<br />

eller 2) jordens kollisjon med legemer fra<br />

rommet, som astroider eller kometer, er<br />

uklart og gjenstand for diskusjon. Selv om<br />

det er uenighet omkring opphavet til<br />

konsentrasjonsøkningen, er effekten mindre<br />

diskutabel, noe studiet til Dr.<br />

McElwain indikerer.<br />

Som følge av den økte konsentrasjon<br />

av CO 2<br />

, antar en at temperaturen steg med<br />

3-4 grader Celsius i slutten av Trias. Plantefossilene<br />

i Dr. McElwains studie viser at<br />

planter som overlevde overgangen mellom<br />

de to periodene hadde en bladform som var<br />

tilpasset det varme klimaet; de hadde små<br />

blader eller sterkt oppdelte blader. På tross<br />

av en viss tilpasningsevne til det varme<br />

klimaet gikk altså mye av plantelivet tapt i<br />

Trias, med påfølgende artstap i dyrelivet. I<br />

periodene som fulgte, Jura og Kritt, ble<br />

dinosauren den dominerende arten.<br />

Kilde: Science, 27.08.90.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!