11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

20<br />

Cicerone nr 3/2000<br />

RegClim<br />

Cloud cover (%) Cloud cover (%)<br />

Neutrons per hour / 10. 000 Neutrons per hour / 10. 000<br />

(a)<br />

(b)<br />

Figur 1: a) Variasjoner i globalt skydekke fra måleprogrammet ISCCP (heltrukket) og fluks av<br />

galaktisk kosmisk stråling i Climax, Colorado, U.S.A (kryss). b) Som a), men for midlere bredder<br />

over hav.<br />

systemet og forutsetningen for livet på<br />

jorda. I tillegg sender den ut en strøm<br />

av ladete partikler; den såkalte ”solvinden”.<br />

Magnetisk aktivitet på sola fører<br />

til tidsvariasjoner i utstråling på forskjellige<br />

tidsskalaer. De viktigste er 11-<br />

års syklusen og Gleissberg-syklusen<br />

med en periode på 80-90 år. Mulige variasjoner<br />

på lengre tidsskala er ikke<br />

godt kjent. Når solaktiviteten er på<br />

topp, slik som siste gang i i 1990/91, er<br />

solvinden sterkere enn normalt, og vi<br />

får mer nordlys samt mer forstyrrelser<br />

av satellitt-kommunikasjon. Samtidig<br />

svekkes strømmen av kosmisk stråling<br />

fra verdensrommet mot jorda, siden det<br />

da blir en økt skjerming mot denne [4].<br />

Og omvendt, når solaktiviteten er lav,<br />

slik den f.eks. var i 1996, blir den<br />

galaktiske kosmiske strålingen sterkere.<br />

SFC [4, 5] hevdet at denne variasjonen<br />

i galaktisk kosmisk stråling styrer endringer<br />

i jordas skydekke, og videre<br />

endringer i jordas klima. Skyene har<br />

nemlig en betydelig strålingseffekt ved<br />

at de reflekterer solstråling (avkjølingseffekt)<br />

og absorberer varmestråling fra<br />

jordoverflaten (oppvarmingseffekt). I<br />

netto, midlet over jorda, blir dette en<br />

avkjølingseffekt på ca. –20 W m -2 . Solaktiviteten<br />

er høyere nå enn den var for<br />

150 år siden. Dersom hypotesen var<br />

riktig, skulle dette ha ført til mindre<br />

kosmisk stråling, mindre skydekke, og<br />

dermed varmere klima i denne perioden.<br />

For å vurdere sannhetsgehalten i<br />

denne hypotesen har vi [6] sett nærmere<br />

på følgende spørsmål: (1) Hva er<br />

sammenhengen mellom kosmisk stråling<br />

og skydekke? (2) Hva er sammenhengen<br />

mellom skydekke og klima? (3)<br />

Hvis det er en sammenheng mellom<br />

kosmisk stråling og klima, hvor stor<br />

kan effekten være?<br />

Fysiske mekanismer<br />

Skydannelse er en komplisert mekanisme<br />

hvor partikler i lufta er av avgjørende<br />

betydning ved at noen partikler fungerer<br />

som kondensasjonskjerner [7]. Elektrisk<br />

ladning kan gjøre partiklene mer effektive<br />

som kondensasjonskjerner. For 25 år<br />

siden [8] ble det første gang foreslått at<br />

kosmisk stråling kunne virke stimulerende<br />

på skydannelse gjennom en ionisering<br />

av atmosfæren. Denne hypotesen<br />

har en rekke begrensninger, ikke minst<br />

det faktum at ioniseringen som skyldes<br />

kosmisk stråling, er sterkest mellom 10<br />

og 20 km høyde og avtar meget raskt<br />

under 10 km. Det betyr at en eventuell<br />

effekt skulle være lettest å finne for høye<br />

skyer. Dette ble omsider undersøkt ved at<br />

det ble gjennomført en grundig sammenligning<br />

av mulige ioniseringsmekanismer<br />

og de vanlige, kjente mekanismer for<br />

skydannelse for høye isskyer [9]. Konklusjonen<br />

var at ioniseringsmekanismene<br />

var mye mindre effektive enn de andre<br />

mekanismene og at det derfor er svært<br />

usannsynlig at de har nevneverdig betydning<br />

i naturen. Altså må svaret på spørsmål<br />

(1) være at det ikke finnes noen kjent<br />

fysisk sammenheng. Men ifølge SFC<br />

skulle det likevel være en sterk statistisk<br />

sammenheng. Vi skal nå se nærmere på<br />

dette.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!