11.05.2015 Views

CICERONE

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

26<br />

Cicerone nr. 3/2001<br />

RegClim<br />

Figur 1. a) Et IMG (1997) og et IRIS (1970)<br />

skyfritt ”brightness” temperaturspektrum,<br />

midlet over henholdsvis 213 og 28 spektra<br />

fra det sentrale Stillehav (10°N-10°S,<br />

130°W-180°W) i tre måneders perioden april<br />

– juni. Merk at de to kurvene ved en feil er<br />

byttet om under publiseringen i Nature! b)<br />

Øverste kurve viser differansen IMG-IRIS tatt<br />

fra Figur 1a. Midterste kurve viser tilsvarende<br />

teoretisk differansespektrum. Nederste kurve,<br />

basert på 4061 IMG spektra og 529 IRIS<br />

spektra, viser midlere observert differansespektrum<br />

for et ”nær globalt” område<br />

(60°N-60°S). For å lette lesningen, er de<br />

tre kurvene vertikalt forskjøvet med 5K i<br />

forhold til hverandre. c) Samme teoretiske<br />

differansespektrum som midterste kurven<br />

i Figur 1b, bare med den forskjell at det<br />

her ikke er tatt hensyn til endringene i<br />

temperatur og vanndamp fra 1970 til 1997.<br />

Figuren er tatt fra Harries m.fl. (2001).<br />

ternes felles spektralområde (600 –<br />

1600 cm -1 ). Vi ser at ”brightness” temperaturen<br />

i en del smale spektralbånd<br />

har falt (drivhuseffekten 4 har økt) fra<br />

1970 til 1997, mens det motsatte er tilfelle<br />

i et bredt spektralbånd mellom<br />

800 og 1000 cm -1 .<br />

Endringene fra 1970 til 1997 er vist<br />

eksplisitt i figur 1b, hvor de tre kurvene<br />

er vertikalt forskjøvet med 5K i forhold<br />

til hverandre for å lette lesningen. Den<br />

øverste kurven viser differansen IMG-<br />

IRIS tatt direkte fra figur 1a (sentrale<br />

Stillehav), mens den nederste kurven<br />

viser et tilsvarende observert differansespektrum<br />

for et ”nær globalt” område<br />

(60°N-60°S). Til sammenligning viser<br />

den midterste kurven et teoretisk differansespektrum<br />

svarende til den øverste<br />

kurven. Dette differansespektrum er<br />

beregnet ved å kjøre strålingsmodellen<br />

MODTRAN3 med følgende inndata fra<br />

det sentrale Stillehav for månedene<br />

april-juni i hhv. 1997 og 1970:<br />

• SST og atmosfæriske profiler<br />

for temperatur/vanndamp<br />

hentet fra NCEP reanalyser,<br />

• endringer i stratosfærisk<br />

O 3<br />

estimert ved å ekstrapolere<br />

målte trender bakover til 1970,<br />

• endringer i troposfærisk O 3<br />

beregnet med en tredimensjonal<br />

kjemisk transportmodell drevet<br />

med realistiske utslipp,<br />

• konsentrasjoner av CO 2<br />

, CH 4<br />

,<br />

N 2<br />

O, CFC-11 og CFC-12 hentet<br />

fra IPCC.<br />

Som en støtte for tolkningen, viser<br />

figur 1c det samme teoretiske differansespektrum<br />

som den midterste kurven<br />

4<br />

Drivhuseffekten kan kvantifiseres ved den reduksjon i oppoverrettet langbølget stråling som skjer fra jordoverflaten og opp til<br />

atmosfærens topp. I en atmosfære uten skyer og drivhusgasser ville denne reduksjonen være tilnærmet lik null, uavhengig av<br />

atmosfærens temperaturprofil. Men siden skyer og drivhusgasser fins, og temperaturen avtar oppover i mesteparten av atmosfæren,<br />

avtar den oppoverrettede langbølgede irradians fra 390 Wm -2 ved jordoverflaten til 235 Wm -2 ved atmosfærens topp (globale midler<br />

fra Kiehl & Trenberth (1997)). Absorpsjon og emisjon i skyer og drivhusgasser får nemlig klodens ”brightness” temperatur (sett<br />

fra atmosfærens topp) til å falle under klodens overflatetemperatur. Den spektrale variasjon i dette temperaturfallet bestemmes av<br />

vertikalprofilene av temperatur, skyer, vanndamp, CO 2<br />

og andre drivhusgasser.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!