CICERONE

Polarforskeren som kom
inn i varmen
Pål Prestrud (48) trives blant polarrev og isbjørn.
Er det rart han er skeptisk til global oppvarming?
Andreas Tjernshaugen
CICEROs nye direktør er ekspert på
rever. Han er biolog, med doktorgrad
om polarrevene på Svalbard. Tidligere har
Prestrud arbeidet med polarspørsmål i
Miljøverndepartementet, og fra 1994 til i
fjor var han forskningsdirektør ved Norsk
Polarinstitutt i Tromsø.
- 25 års arbeid med miljøspørsmål i
polarområdene har gitt meg en bred innsikt
i hele spekteret av miljøproblemer, ikke
minst klimaendringer, sier Prestrud, som
betrakter seg mer som generalist enn
spesialist.
- Jeg har hele tiden hatt ett bein i
forskningen og ett i forvaltningen. Så jeg
tror jeg har forutsetning for å forstå hvordan
man kan drive forskning som er til nytte for
beslutningstakerne.
Økt temperatur
Motstrebende går den ferske CICEROsjefen
med på å la seg avbilde sammen
med den utstoppede isbjørnen i Justisdepartementets
Polaravdeling.
- Framover skal jeg prøve å tone ned den
polare profilen litt, forklarer han.
Likevel er det arbeidet med livet i
kalde strøk som har brakt ham til
klimaforskningen og dermed CICERO.
Klimaendringer står nemlig høyt på dagsordenen
når man diskuterer miljøtilstanden
i nordområdene, og Norsk Polarinstitutt
forsker både på fysiske klimaprosesser og
på konsekvenser av endret klima. De siste
årene har Prestrud vært engasjert i en
storstilt utredning av konsekvensene av
klimaendringer Arktis, kjent som Arctic
Climate Impact Assessment eller ACIA.
- Har vi et klimaproblem?
- Ja, det er det helt opplagt at vi har.
Den som avviser det uten videre har
jeg ikke mye sans for. Vi kan alltid
diskutere hvor alvorlig utviklingen er, og
hva som er årsakene. Men at vi har sett
en temperaturøkning på kloden er klart.
Per sonlig er jeg lite i tvil om at den
er menneskeskapt. Det som er virkelig
bekymringsfullt er at vi tukler med systemer
som menne skene er helt
avhengige av, som er
uhyre kompliserte, og det
uten at vi har nok
kunnskap til å kunne
fastslå med sikkerhet hva
som vil skje. I verste fall
risikerer man å utløse brå
og uven tede endringer i
klimaet.
Uenighet bra
- Har du
tålmodighet med
klimaskep tikere?
- For meg
består forskning
av å teste påstander
fra ulike
synsvinkler. Uten
den konstruktive
kritikken – til og
KREVER KULDE:
Ved siden av lang -
transporterte miljøgifter
er klimaendringer den
største trusselen mot
isbjørnen, sier Pål
Prestrud.
med den ukon struktive – skjer det ingen
utvikling av kunnskap. Det er jo så å si
forskningens vesen. Det er viktig at de som
er skeptiske kommer på banen, så man får
vurdert synspunktene deres. I Norge kunne
det vært mer faglig debatt. Man skal vokte
seg vel for at de forskere som engasjert
i klimaforskning blir en slags beskyttet
menighet som hevder å forvalte den eneste
sannhet.
Foto: Petter Haugneland
4 • Cicerone 3/2002