11.05.2015 Views

CICERONE

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Større vilje enn evne<br />

i EUs klimapolitikk?<br />

Ambisjonene er foreløpig mer imponerende enn<br />

resultatene i EUs klimapolitikk.<br />

Jørgen Wettestad<br />

EUs klimapolitikk er i rask utvikling.<br />

Unionen er i ferd med å stå fram som et<br />

forbilde i det internasjonale arbeidet med<br />

å få igang handel med utslippskvoter. EU<br />

var også klimapådriver på Johannesburgkonferansen.<br />

Organisasjonen har hele tida<br />

støttet Kyotoprotokollen, og det ser nå ut<br />

til at den trer i kraft neste år. Med<br />

andre ord, mye ser tilsynelatende ut til<br />

å gå EUs vei. Men det er klart skjær i<br />

sjøen. Både utslippsutviklingen i flertallet<br />

av medlemsland, treg oppfølging av EUs<br />

målsettinger og den nært forestående<br />

utvidelsen mot øst gjør det berettiget<br />

å spørre om EU i virkeligheten er en<br />

klimapolitisk pådriver på sviktende grunn.<br />

Kvotedirektivet<br />

Det har skjedd et grunnleggende skifte<br />

i EUs syn på bruken av de såkalte<br />

fleksible mekanismer i Kyotoprotokollen,<br />

og da særlig internasjonal kvotehandel<br />

(se Christiansen og Wettestad 2003). I<br />

oktober 2001 la Kommisjonen fram forslag<br />

om et EU-direktiv for kvotehandel med<br />

klimagasser for perioden 2005-2007 (se<br />

Cicerone 1-2002). Hovedtrekk i dette<br />

Jørgen Wettestad<br />

er forsker ved Fridtjof Nansen<br />

Institutt (FNI). Denne artikkelen<br />

er skrevet innenfor rammen av<br />

samarbeidsprosjektet ’Alternativer til<br />

Kyotoprotokollen’ mellom CICERO<br />

og FNI (jorgen.wettestad@fni.no).<br />

forslaget var at bedrifter i utvalgte sektorer<br />

som energiproduksjon, jernverk og<br />

papirproduksjon får et tak på hvor mye<br />

de kan slippe ut av karbondioksid (CO 2<br />

).<br />

Dersom bedriftene overstiger dette taket<br />

kan de imidlertid kjøpe kvoter fra andre<br />

bedrifter som har redusert utslippene<br />

utover sine forpliktelser. Selv om<br />

Kommisjonen i første omgang ser for<br />

seg et system som er begrenset til CO 2,<br />

ønsker man på sikt å utvide systemet til å<br />

omfatte alle de seks klimagassene i Kyoto<br />

protokollen. Et annet viktig element er<br />

forslaget om at bedrifter som ikke når<br />

målsettingene skal pålegges en økonomisk<br />

straff på 50 euro (ca. 400 kroner) per<br />

tonn CO 2<br />

, hvilket er høyere enn dagens<br />

norske CO 2<br />

-avgift. EU-parlamentet har nå<br />

sagt sitt i sin første høring, og foreslått<br />

større muligheter til nasjonale unntak og<br />

en utvidelse av systemets omfang med<br />

hensyn til sektorer og gasser. Dette siste<br />

vil jo i tilfelle bringe EU mer på linje<br />

med planene for det norske systemet. Dog<br />

støtter Parlamentet Kommisjonens ønske<br />

om et bindende opplegg allerede fra 2005<br />

av.<br />

Det er fortsatt betydelig skepsis i sentrale<br />

medlemsland som Storbritannia og<br />

Tyskland. En fersk rapport om kvotehandel<br />

gir oss nøkkelen til å forstå hvorfor:<br />

’Kvotehandel a la det foreslåtte<br />

EU-Direktivet er i hovedsak uforenlig<br />

med eksisterende miljøtiltak som<br />

reguleringer, skatter og frivillige avtaler<br />

(…) det innebærer en fundamental<br />

systemendring i miljøpolitikken’ (CEPS<br />

Task Force Report 2002). Britene har<br />

jo allerede et nasjonalt kvotesystem på<br />

plass, som i motsetning til Kommisjonens<br />

forslag er et frivillig system og som utelater<br />

energisektoren. I Tyskland har det kommet<br />

høylytte protester fra landets industri som<br />

mener at det foreslåtte kvotehandelsystemet<br />

vil skape problemer i forhold til de eksisterende<br />

frivillige avtaler som er inngått<br />

med tyske myndighetene for å redusere<br />

utslippene. Dog er den offisielle tyske<br />

holdningen i ferd med å dreie i mer<br />

positiv retning etter valget i høst og<br />

de grønnes framgang. Blant de grønnes<br />

prioriteringer er en mer positiv tysk holdning<br />

til Kommisjonens opplegg for kvotehandel.<br />

Så kanskje det paradoksalt nok blir de<br />

grønne i Tyskland – som tidligere ikke<br />

akkurat har vært pådriver for fleksible<br />

mekanismer – som redder EU-opplegget fra<br />

søppelbøtta.<br />

Kommisjonen på sin side står fast på<br />

sitt opplegg og mye tyder på at et noe mer<br />

fleksibelt – noen vil si utvannet – opplegg<br />

vil komme på plass. Noe annet ville være et<br />

gedigent prestisjenederlag for Kommisjonen<br />

og EU. Et kvotesystem vil bidra til å<br />

redusere kostnadene ved klimatiltak, men<br />

i perspektivet 2008-12 vil dette systemet<br />

ikke i seg selv bidra til vesentlig lavere<br />

utslipp. Men det vil gi CO 2<br />

–utslipp en mer<br />

eksplisitt pris og derigjennom gi industrien<br />

et bedre fundament for mer langsiktige<br />

tiltak og investeringsbeslutninger. Og det vil<br />

kunne fungere som en modell for liknende<br />

systemer på andre miljøpolitiske områder.<br />

Grønn el og endelig energiskatt?<br />

Andre sentrale elementer i EUs<br />

klimaprogram (ECCP) er også i ferd med å<br />

komme på plass. Dette gjelder særlig flere<br />

direktiver og initiativer som skal styrke<br />

energi-sparing i ulike sektorer og satsing på<br />

fornybar energi. EU har jo vedtatt et mål<br />

om at 12 % av energiforbruket skal komme<br />

fra fornybare kilder i 2010. Et direktiv om<br />

bruken av fornybar energi i elektrisitetsproduksjonen<br />

ble vedtatt i juli 2001, og<br />

i forhold til dagens andel på 14 % av<br />

elektrisitetsforsyningen er målet 22 %<br />

6 • Cicerone 6/2002

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!