Landbruk i Sør (2010) - Utviklingsfondet

utviklingsfondet.no

Landbruk i Sør (2010) - Utviklingsfondet

Landbruk i Sør


Landbruk i Sør

Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket

sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard

mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar

dagen. Regner du med alle fattige – mennesker som lever

på under 2 dollar dagen – er tallet 2,6 milliarder, ifølge

FN (UNDP). Det er nok mat i verden til at alle kan få

nok og ernæringsmessig riktig mat. Likevel sulter mer

enn 933 millioner mennesker (FAO). FN har i sitt arbeid

for «tusenårsmålene» lovet at andelen ekstremt fattige

i verden skal halveres fra 2000 til 2015. I 2007 begynte

matvareprisene over hele verden å stige dramatisk.

Ifølge FNs generalsekretær vil dette kunne øke antallet

sultende med 400 millioner. Dermed stanser kampen mot

fattigdommen. De økende matprisene og høye oljepriser

rammer både fattige i byene og fattige på landsbygda som

også er avhengige av varer de ikke selv dyrker eller lager.

Manglende støtte til småbønder

Tre fjerdedeler av verdens fattige lever på landsbygda i

utviklingsland. De fleste småbønder dyrker mat til eget og

familiens forbruk. Hvis de har land og ressurser nok, vil

de forsøke å selge overskudd fra matproduksjonen for å

tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker – eller til å

investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Småbønder står for den største delen av matproduksjonen

i fattige land. Storbønder har større påvirkningskraft,

og eksportjordbruket har blitt favorisert av mange

utviklingsland fordi de skaffer inntekter til staten.

Småbønder blir derfor ofte oversett av egne myndigheter

og av internasjonale finansinstitusjoner som

Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

Ifølge Verdensbanken har bare ca fire prosent av verdens

samlede bistand de siste årene gått til landbruk. Til tross

for dette, viser mange eksempler at god og relevant satsing

på fattige småbrukere at dette er det mest effektive for å få

mennesker ut av ekstrem fattigdom.

Stort eller smått – hva er best?

Siden den såkalte grønne revolusjonen på 1960-tallet, har

hovedfokuset for myndighetene i mange utviklingsland

vært en ensidig satsning på produktivitetsøkning

i jordbruket basert på innsatsvarer utenfra, som

kunstgjødsel, forbedrede plantesorter og sprøytemidler.

Målet har i mange land vært å industrialisere landbruket.


Utviklingsfondets mål

Småbønder i Afrika,

Latin-Amerika og Asia er

den viktigste målgruppen

for Utviklingsfondets

prosjektarbeid.

Utviklingsfondet arbeider

alltid etter prinsippet om

hjelp til selvhjelp. Alle

prosjektene tar utgangspunkt

i lokalbefolkningens

behov og muligheter.

Fattige mennesker skal

delta i prosesser og ha

medbestemmelse i det som

angår deres liv og framtid.

Bare når folk blir tatt med på

råd og har medbestemmelse

i prosjekter, vil de få eierskap

til dem og ta styring over

utviklingen på sitt hjemsted.

Målet er bærekraftige

lokalsamfunn som etter hvert

kan klare seg uten bistand.

En stolt bonde i Malawi.


Innsatsen har vært rettet mot effektivitetsøkning gjennom

å fremme sammenslåing av gårder, mekanisering og bruk

av monokulturer (satsing på bare én matplante). Målet har

vært å skape et landbruk som gir inntekter til samfunnet

– men strategien har ofte gått ut over både mennesker og

miljø.

Blant de negative erfaringer med denne typen

landbruksutvikling, har vært at småbønder blir bundet

til å kjøpe gjødsel og frø. Hvis avlingene svikter blir de

forgjeldet. Mange har endt opp som landarbeidere med

svært dårlige lønns- og arbeidsforhold.

I utviklingsprosjekter som har satset på

storskala jordbruk, har det ofte vært fokusert

på menn og eiendomsrett til jord. Det har

igjen ofte gått ut over kvinner som mangler

formelle rettigheter til jorda, selv om de står

for størstedelen av matproduksjonen i de

fleste fattige land i verden.

Et annet problem med jordbruk i storskala

og monokulturer er at når man dyrker den samme

matplanten over store områder. Denne måten å drive

jordbruk på kan føre til utarming av matjorda og

problemer med at jorda vaskes vekk av regn (erosjon).

Store områder med den samme matplanten gjør avlingen

svært utsatt for sykdommer og angrep fra skadedyr.

Løsningen har vært økt bruk av sprøytemidler. Det

fører igjen til forurensing av jord- og vannressurser, og

sårbare økosystemer blir skadelidende. Denne typen

«Småbrukere har

helt andre behov

enn bøndene

i storskala

eksportjordbruk.»

jordbruk fører videre til store klimagassutslipp, gjennom

produksjon og bruk av kunstgjødsel, mekanisering og

gjennom tapet av organisk materiale i jorda.

Landbruk i liten skala

Småbrukere – som utgjør flertallet av bøndene i

utviklingsland – har helt andre behov enn bøndene

i storskala eksportlandbruk. De trenger fleksible

landbruksløsninger tilpasset deres behov. De trenger

mer ressurser til opplæring, organisering, kunnskap og

vanningssystemer, enn til kunstgjødsel og sprøytemidler.

De trenger adgang til nasjonale markeder

og politisk innflytelse. Bare slik oppnås

vekst i produksjonen, og matsikkerhet både

lokalt og nasjonalt. Rådgivingstjenesten

for småbønder har i de siste 20 år stort sett

blitt nedbygget i utviklingsland, på tross av

at utfordringene de står overfor bare blir

større.

Småskala landbruksproduksjon drevet som familiebruk,

basert på en stor variasjon i vekster som dyrkes,

og med husdyr og trær som naturlige deler av

produksjonssystemet, gir betydelig større sikkerhet mot

klimaskader og sykdomsangrep. Når landbruket skjer i

harmoni med landskapet og hovedsakelig basert på lokale

ressurser, bevares jordas fruktbarhet og produksjonen

er mindre avhengig av dyre innsatsvarer (gjødsel, frø og

plantevernmidler).


Urettferdig verdenshandel

Reglene for verdens handel blir i stor

grad organisert gjennom Verdens

handelsorganisasjon (WTO). WTOs

mål er et nyliberalt handelssystem, med

færrest mulig handelshindringer. Det er et

grunnleggende problem i verdenshandelen

at de rikeste landene eksporterer

industrivarer og tjenester til høy pris,

mens de fattigste landene selger råvarer og

jordbruksprodukter til lav pris.

Mens råvarer (som kakao eller metall)

har lav pris, har videreforedlede varer

(som sjokolade eller biler) høy pris.

Utviklingsland har få muligheter til å støtte

eget næringsliv og landbruk eller presse opp

prisene på råvarene de selger. Til gjengjeld

har rike land i en årrekke subsidiert egne

bønder som har dumpet jordbruksvarer

i utviklingsland til spottpris. Mange

rike land har dessuten høye tollsatser på

videreforedlede varer, noe som bremser

industrialisering i fattige land. I Norge er

vi stolte av norsk sjokolade – som kan være

laget i Øst-Europa av kakao fra Afrika. Tenk

om kakaoproduserende land i Afrika fikk

enerett på å lage og selge sjokolade til Norge,

slik franske vinbønder har enerett på å lage

sjampanje?

Grønnsaksmarked i Etiopia.


Når maten, så vel som salgsproduksjonen, er sammensatt

av et antall forskjellige vekster og produkter, reduseres

sårbarheten overfor både svingninger i markedet og

skader fra uvær eller sykdommer. Livsvilkårene for hver

enkelt familie blir mer stabile, de er sikret mat og unngår

feilernæring og sult. Økologisk jordbruk

vil oftest gi stor variasjon, både på åkeren

og i familiens kosthold. Gjennom økt

bruk av belgplanter som tar opp nitrogen

fra lufta, og økt bruk av husdyrgjødsel,

skapes en bedre jordstruktur og større

motstandskraft mot både tørke og flom.

FAO, FNs mat- og landbruksorganisasjon,

konkluderte i 2007 med at hvis alt

jordbruk ble lagt om til økologisk, ville

verdens totale matproduksjon øke. En slik

økning vil først og fremst skje i utviklingsland og ha størst

betydning på små gårder.

Lokale markeder

De fleste småbønder kan ikke leve av det de dyrker alene.

For å få penger må noe av avlingen selges. Den absolutt

største delen av omsetningen av landbruksprodukter

skjer innenfor landenes egne grenser, mens bare ti

prosent av verdens mat eksporteres. Verdiskapningen

som småbøndene gjør gjennom sin egen produksjon

og salg, er svært viktig for utviklingen i alle fattige land.

Den gir grunnlag for småindustri og handel på lokalt,

«Småskalajordbruk er

ikke et hinder for at

jordbruksproduktene

kan eksporteres og

skaffe inntekt både til

bonden og staten.»

regionalt og til slutt nasjonalt nivå. I utviklingsland er det

beregnet at produksjon for salg i lokale markeder øker

verdiskapningen i samfunnet med 250 prosent, ifølge

organisasjonen Mellomfolkeligt samvirke i Danmark.

Småskalalandbruk er ikke et hinder for at

landbruksproduktene kan eksporteres og

skaffe inntekt både til bonden og staten.

Jordbruksprodukter som kaffe og kakao

blir i mange land dyrket av småbønder

som selger videre til eksportører. For

en fattig småbonde er det likevel ikke

alltid like lett å tjene godt på handel.

Ofte forsvinner mye av pengene til

mellommenn – transport, eksportører,

butikker – på veien fra bonden til den som

spiser maten. Den voksende handelen med

«Fair trade» produkter er et tiltak for å sikre god inntekt til

småbønder i utviklingsland, men utgjør dessverre bare en

liten del av verdens handel.

Sterkere sammen med andre

Fattige bønder har lenge visst at de blir sterkere, hvis

de slår seg sammen og hjelper hverandre. Bøndene

i Norge begynte i siste halvdel av 1800-tallet å bygge

opp kooperativer (samvirkelag) som fellesmeierier,

fellesslakterier og innkjøpssentraler som ga bøndene

fordeler ved samarbeid.


Matsikkerhet og matsuverenitet

Retten til mat er en grunnleggende

menneskerett som dessverre betyr lite

i praksis for en stor andel av verdens

befolkning. Utviklingsfondet arbeider både

praktisk og politisk for at retten til mat

skal oppfylles. Internasjonale politiske og

økonomiske rammebetingelser er sentrale

for å oppnå matsikkerhet.

Ifølge FAO er målet om matsikkerhet nådd

når alle mennesker til enhver tid har fysisk

og økonomisk tilgang til et kosthold som er

ernæringsmessig fullverdig og trygt, i tråd

med deres matkultur og som legger grunnlag

for et aktivt liv og god helse.

Et viktig verktøy for å oppnå matsikkerhet

er prinsippet om matsuverenitet. Med

matsuverenitet mener vi folk, lokalsamfunn

og lands rett til å velge sin egen landbruks-,

fiskeri-, forbruker- og handelspolitikk

for mat, under forutsetning av at denne

er økologisk bærekraftig, bidrar til sosial

rettferdighet og ikke rammer andres

muligheter til å gjøre det samme. Prinsippet

om matsuverenitet fremmer demokrati og

selvråderett. Bønder, fiskere og forbrukere

får flere rettigheter, samtidig som

storselskapenes makt blir redusert.

Et mangfoldig utvalg av bønner.


I utviklingsland har erfaringene med kooperativer

ikke alltid vært gode (innblanding fra staten, dårlig

organisering og annet), men mange småbønder får mye

igjen for å organisere seg, hvis de får gjøre det på egne

premisser. Felles løsninger for frakt av varer til markedene,

innkjøp av gjødsel og små spare- og låneordninger har

fungert i mange lokalsamfunn.

Dessverre løser ikke lokalt samarbeid verdens

urettferdighet – det er også behov for å gjøre noe med

de internasjonale rammebetingelsene

for landbruk og landbruksvarer.

Sammenslutninger av bønder nasjonalt

kan bidra til å endre politikken i et

land og styrke bøndenes rettigheter.

Internasjonale sammenslutninger som

Via Campesina, kan bidra til å endre

politikken internasjonalt. Via Campesina

koordinerer mer enn 100 forskjellige

bondeorganisasjoner fra alle verdensdeler

og var de første til å fremme kravet om

matsuverenitet. Også i Nord må vi ta ansvar for å endre

det urettferdige internasjonale økonomiske systemet,

hvor landbruksvarer fra Sør får svært mye dårligere

pris enn industrivarer fra nord. Denne urettferdigheten

blir utfordret av den såkalte globaliseringskritiske

bevegelsen i Norge, hvor Utviklingsfondet er en av mange

organisasjoner.

«Skog og trær i

landbruksområder

beskytter jorda mot

erosjon fra vann og

vind, og bidrar til å

holde på fuktighet.»

Beskyttelse mot flom og tørke

Flere av prosjektene Utviklingsfondet støtter er enkle

lokale løsninger for å beskytte landområder og avling

mot ustabilt klima og vanskelige dyrkningsforhold.

Mange steder er det slik at når og hvis regnet kommer,

er det kraftig. Et enkelt tiltak er å bygge dammer som

samler opp og bevarer regnvann. Et annet tiltak for å

unngå store ødeleggelser fra flommer, er å bygge terrasser

for jordbruket langs åskammer og fjellsider. Disse

beskytter også mot erosjon, matjorda og

næringsstoffene holdes på plass og blir ikke

vasket vekk av kraftig regn. Slike terrasser

bidrar også til å bevare fuktighet i jorda.

Bevaring og planting av skog er en viktig

stabilisator for det lokale klimaet. Skog og

trær beskytter jorda mot erosjon fra vann og

vind, og bidrar til å holde på fuktighet.

Det er viktig å styrke befolkningens evne

til å tilpasse seg og forebygge framtidige

klimaproblemer. Tilpasningstiltak vil variere

fra sted til sted avhengig av klimatiske endringer, hva

bøndene lever av og hvilke ressurser som finnes.

Kilder:

• World development report. World Bank 2007

• UNDP

• Organic agriculture and food security. FAO 2007

• Handelskampanjen

Utviklingsfondets matsuverenitetsplattform.


Hjelp til kvinner

er hjelp til hele

lokalsamfunnet

Kvinner utgjør flertallet

av verdens befolkning.

Landbruk er fortsatt

verdens vanligste yrke,

og kvinner produserer

størstedelen av verdens

mat. Prosjekter som

gir støtte til kvinner er

ofte mer vellykkete enn

prosjekter som gir støtte

til menn. Kvinners rolle

som omsorgsmenneske

kommer også til uttrykk

når de får støtte til

sine egne prosjekt. Når

kvinners posisjon og

arbeidsvilkår bedres, betyr

det også bedre levevilkår

for hele familien og

lokalsamfunnet.

God maishøst i Malawi.


Klimatrusselen skaper sårbarhet

Utviklingsfondet arbeider for å endre de politiske

og økonomiske rammebetingelsene som skaper og

opprettholder fattigdom eller ødelegger miljøet. De siste

årene har arbeid mot klimaendringer blitt en svært viktig

del av dette arbeidet.

Alle problemene småbønder i Sør møter kan beskrives

med ett ord; sårbarhet. Denne sårbarheten har mange

dimensjoner. De mangler økonomisk sikkerhet og har

dårlig tilgang til sosiale velferdstjenester. Det å være fattig

gjør at man ikke kan prioritere utdanning eller legge

langsiktige planer for å komme seg ut av en situasjon med

daglig nød, sult og sykdom.

Når man ikke lenger kan stole på været

Den viktigste grunnen til at bønder er sårbare, er at de

lever av naturressursene, og er avhengige av regn og sol.

Det rike Nord har stått for klimagassutslippene vi nå ser

konsekvensene av. De siste årene har varme vintre skapt

ramaskrik her, men fattige bønder har lenge visst at været

har vært i endring. Regnet faller ikke lenger når det skal,

og når det først kommer, utvikler det seg til dramatiske

flommer.

Klimaendringene kommer først og rammer hardest i

Sør. Antallet tropiske stormer øker, samtidig som det de

fleste steder er mer tørke enn før. Hus og infrastruktur

er av dårlig kvalitet og er lette bytter for flom og kraftige

regnskyll. Når flommen tar huset og avlingen, står folk

igjen uten noe. Konsekvensene av klimaproblemene

kommer da som en ekstra utfordring – en utfordring som

for mange blir for mye.

Mangfold og økologisk jordbruk

Hvis mennesker skal komme seg ut av ekstrem fattigdom,

trenger de å få redusert sårbarhet. Først når de med

sikkerhet har mat på bordet neste dag, og også neste

måned, kan de begynne å satse på framtida. Da kan de

satse på barnas utdanning eller gå sammen for å bygge ut

videreforedling av råvarer og annen industri. Fattigdom

forsterker bønders sårbarhet overfor klimaendringer. Å

minske bøndenes sårbarhet er derfor blant det viktigste vi

kan gjøre i kampen mot fattigdom.

Utviklingsfondet har prosjekter for å øke det biologiske

mangfoldet. De siste 50 årene har oppskriften på

utvikling vært monokultur. I Mellom-Amerika er

mais universalløsningen, mens den er ris flere steder

i Asia. Konsekvensen av dette har vært lavere priser

og økt sårbarhet for vær og sykdomsangrep. Bønder

lærer hvordan de kan kombinere mange matplanter

på det samme området. Ofte er dette slik foreldre- og

besteforeldregenerasjonen drev jordbruk tidligere. I de

fleste kulturer har kjøkkenhagen vært kvinners ansvar,

og mangfoldet her har sikret familien i trange tider.

Mangfoldet i kjøkkenhagen skal ut på åkeren. Mange ulike

arter på samme sted reduserer problemer med skadedyr,


Beiteområdene i nordlige Etiopia er svært tørre, verre kan det bli hvis klimaendringene påvirker regntida.

og behovet for sprøytemidler blir mindre. Planter og trær

er den viktigste beskyttelsen mot erosjon. Ulike planter

vokser og blomstrer til ulik tid, dermed trygges matjorda

og gir flere avlinger i året. Om noen planter dør av tørke,

overlever andre. Utviklingsfondet støtter prosjekter der

bønder lærer seg videreforedling av planter. De lærer seg

å krysse planter for å utvikle bedre matplanter. De nye

plantene tåler tørke og plantesykdommer bedre, gir mer

avling eller har mer næringsstoffer.

Utviklingsfondets prosjekter gir folk flere ben å stå

på i usikre tider. Vi støtter derfor også tiltak for å

gi lokalsamfunnene nye inntekskilder ved siden av

tradisjonelt jordbruk. Fattige småbønder trenger flere

virksomheter enn bare jordbruk de kan tjene penger

på, som for eksempel håndverk, små salgsforetak,

fiskeoppdrett eller birøkting. Slår de seg sammen, kan de

hjelpe hverandre i gang.


Mangfoldig utvikling i Nicaragua

Organisasjonen Cipres i Nicaragua er, og har vært, en av

Utviklingsfondets samarbeidspartnere gjennom mange

år. Organisasjonen støtter småbønder gjennom mange

ulike tiltak, blant annet planteforedling og oppbygging av

kooperativer.

Kooperativene tar sikte på å styrke småbønders posisjon

og muligheter gjennom en variert strategi. I oppstartsfasen

får bøndene opplæring i økologisk jordbruk og teknikker.

Mario Joia Gonzales som er med i kooperativet Nueva

Esperanza i Palacagüina, forteller at før dyrket de bare

mais og bønner, mens nå fyller de jordene med mye

tomater, agurk, paprika og mange typer grønnsaker og

frukt. I tillegg har han oppdrett av fisk i en dam på jordet.

Noe går til salg, men det meste bidrar til et godt og variert

kosthold for familien.

Mange av kooperativene samarbeider gjennom

småbedrifter, der de produserer fòr, meieriprodukter

og aler opp kylling og andre dyr for salg. Oppkjøperne

unngås, bøndene får høyere priser, og folk i

lokalsamfunnene får ferske produkter til lav pris. Siste

skudd på stammen er bøndenes eget supermarked i

hovedstaden. Her selges matvarene direkte fra bøndene

til byfolk og til lave priser. Nesten alt kommer fra

kooperativer. Slike bondesupermarkeder er under

planlegging eller bygging også andre steder i landet. For å

bedre medlemmenes økonomi, har kooperativene låne- og

sparefond. Alle sparer litt, og kooperativet gir ut lån med

lave renter til de som trenger det.

Sist, men ikke minst, er kooperativene selvstendige

organisasjoner. Medlemmene får omfattende opplæring

i å drive og delta i en organisasjon. For mange er det

første gang de deltar aktivt i demokratiske aktiviteter.

Nye kontakter, mer kunnskap og flere muligheter til

hjelp trekkes frem av mange, særlig kvinnene, som den

viktigste fordelen ved å være med i et kooperativ. Et viktig

mål er at kooperativene etter hvert også skal være aktive i

lokaldemokratiet, og noen av dem har allerede oppnådd

saker lokalt, som vern av regnskogområder.

Bøndenes marked i Nicaragua.


Om Utviklingsfondet

Utviklingsfondet er en miljø- og utviklingsorganisasjon

med konkrete selvhjelpsprosjekter for fattige småbønder i

Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Vi trenger bidrag fra enkeltpersoner, grupper og

næringsliv for å skaffe midler til tiltakene våre. Målet er å

gjøre bøndene uavhengig av hjelp i fremtiden. Din støtte

er viktig!

Slik kan du bidra:

Faste givere – billig og effektivt:

Gi et fast beløp hver måned med avtalegiro. Du blir

trukket et avtalt beløp automatisk hver måned fra kontoen

din. Ta kontakt, så sender vi deg avtalegiroblankett.

Kampanjer:

Gi oss navn og adresse, så sender vi deg kampanjene våre

en gang i blant.

Betal bidrag over vår elektroniske betalingsordning

www. utviklingsfondet.no/bidrag

Gaveordninger:

Kjøp alternative gaver til venner og kjente i vår

«nærbutikk» på nettet www.utviklingsfondet.no/butikk

Vi skreddersyr personlige gavekort, slik at du kan gi

en meningsfylt gave til en du er glad i. Ta kontakt for

nærmere informasjon.

Ønsk deg et bidrag til Utviklingsfondet i stedet for gaver

til fødselsdager eller andre store begivenheter. Vi utformer

gjerne invitasjoner eller annet materiell i samarbeid med

deg

Prosjektdopsjon:

Hvis enkeltpersoner eller grupper betaler hele egenandelen

på et prosjekt, har vi egne ordninger for prosjektadopsjon.

Ta kontakt for mer informasjon.

Bedriftsgave

Vi har flere ordninger for bedrifter som ønsker å bidra. Tar

du kontakt med oss, kan vi finne en ordning som passer.

Bøsseinnsamling.

I forbindelse med arrangementer, kan vi utarbeide planer

for bøsseinnsamling. Ta kontakt for mer informasjon.

Minnegaver

Dersom du ønsker å hedre en persons minne ved å gi en

gave til Utviklingsfondet, kan det settes inn penger på

konto 1254 20 17412. Merkes «Minnegave».

Testamentariske gaver

Dersom du ønsker å tilgodese Utviklingsfondet i ditt

testament, kan vi formidle juridisk bistand. Ta kontakt

med elisabeth@utviklingsfondet.no eller på tlf 23 19 95 75


Automatisk betaling av regninger

JA TAKK ! Jeg ønsker å betale bidrag til Utviklingsfondet med AvtaleGiro.

Mottaker Mottakers konto Gavebeløp per mnd ( kryss av for ønsket beløp) Maksbeløp per

trekkmåned:

Utviklingsfondet 8101 87 14256 kr 100 kr 200 kr 500 valgfritt kr…..... kr........ (har ikke

innvirkning på beløp

Belast mitt konto nr.

som trekkes hver

måned. Anbefales

å settes høyere enn

Kidnr. (fylles ut av Utviklingsfondet) gavebeløpet, for ikke

For automatisk skattefradrag på selvangivelsen fyll inn fødselsnr. (11 siffer):

å sperre for eventuelle

reguleringer)

(Bidrag mellom kr 500 og 12.000 pr år er fradragsberettiget. Du sparer 28% skatt på beløpet)

Navn......................................................................................

Adresse.................................................................................

Postnr....................................................................................

Sted.....................................................dato...........................

Svarkupongen sendes til Utviklingsfondet, Grensen 9 B, 0159 Oslo

Jeg ønsker ikke å motta varsel

i forkant av betalingen

Utviklingsfondet, Grensen 9 B, 0159 Oslo, Tlf: 23109600,

Hjemmeside: www.Utviklingsfondet.no e-post: post@utviklingsfondet.no


Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og bistandsorganisasjon.

Vi samarbeider med organisasjoner i utviklingsland, for å bekjempe fattigdom og

sikre at retten til mat blir oppfylt. Vi arbeider for å påvirke politisk og økonomiske

forhold for å skape en mer rettferdig og økologisk bærekraftig verden.

www.utviklingsfondet.no

More magazines by this user
Similar magazines