13.05.2015 Views

Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet

Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet

Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning - Fellesforbundet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

utførelse av arbeidsoppdrag i Norge”. 7 NHO foreslo et <strong>til</strong>legg i den foreslåtte teksten<br />

om lovens virkeområde:<br />

Loven gjelder fastsetting av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid<br />

i en annens tjeneste i Norge, når dette er nødvendig for å hindre at arbeidet blir utført<br />

på vilkår som samlet sett er vesentlig dårligere enn hva som er fastsatt i<br />

landsomfattende tariffavtale for vedkommende fag eller bransje. 8<br />

LO ville verken ha noen urimelighets- eller vesentlighetsbetraktninger i loven. LO viste<br />

<strong>til</strong> at EF-domstolen hadde åpna adgang <strong>til</strong> å ”lovfeste helt likeverdige lønns- og<br />

arbeidsvilkår for nasjonale og utenlandske arbeidstakere uten hensyn <strong>til</strong> vesentlighetseller<br />

urimelighetskriterier”. 9 Det er ikke tvil om at LO fikk gjennomslag for sitt syn i<br />

hovedsak, og at det ligger <strong>til</strong> grunn for allmenngjøringsloven. Da Stortinget vedtok<br />

loven var hensikten å hindre at det ble arbeidet på dårligere vilkår, rett og slett, hva<br />

enten de var vesentlig dårligere eller ikke, og hva enten forskjellsbehandlinga var<br />

urimelig eller ikke.<br />

LO mente altså at et forslag om bransjevise minstelønninger ikke var <strong>til</strong>strekkelig for å<br />

hindre sosial dumping. LO mente at tariffavtalens bestemmelser måtte være<br />

målestokken for likebehandling, og at alle vesentlige lønnselementer måtte med. Det<br />

fikk LO gjennomslag for. Men det ble gjort tre begrensninger. For det første ble det<br />

inntatt i lovteksten at bare individuelle lønns- og arbeidsvilkår kan allmenngjøres. For<br />

det andre ble det presisert i forarbeidene at det ikke gjaldt alle lønns- og arbeidsvilkår i<br />

tariffavtalene: det var ”tariffavtalens viktigste bestemmelser om arbeidsforholdet” som<br />

kunne allmenngjøres. 10 Og for det tredje ga loven tariffnemnda kompetanse <strong>til</strong> å fravike<br />

tariffavtalens vilkår i særlige <strong>til</strong>feller. Det siste kommer jeg <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> i kapittel IV.<br />

Hvor kom kravet om likeverdige vilkår fra?<br />

Kravet om at utenlandske arbeidere skulle sikres vilkår som var likeverdige med<br />

tariffavtalens vilkår var ikke nytt i allmenngjøringsloven. Hvor kom det fra? Her må vi<br />

<strong>til</strong>bake <strong>til</strong> innvandringsstoppens dager.<br />

Da innstramminga av innvandringspolitikken tok <strong>til</strong> tidlig på 70-tallet, var det for det<br />

meste den individuelle arbeidsinnvandringa det dreide seg om. Men som følge av<br />

økende oljevirksomhet ble utenlandske selskaper med utenlandske arbeidstakere etter<br />

7 Uttalelse fra NHO <strong>til</strong> kommunal- og miljøvernkomitéen 25. januar 1993.<br />

8 Uttalelse fra NHO <strong>til</strong> kommunal- og miljøvernkomitéen 19. januar 1993.<br />

9 Mi understrekning. Avgjørelsene det ble vist <strong>til</strong> var Seco (1982) og Rush Portuguesa (1990).<br />

10 Ot prp nr 26 (1992-93) s 21 i.<br />

11

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!