Krever avgifts- endringer - Norsk Fjernvarme

FJERNVARME 2008
Fjernvarmeforeningens
største utfordringer
fram mot
statsbudsjettet
2009 er å få Finansdepartementet
til å gå
inn for avgift s endringer.
Side 33–56
→
Krever
avgiftsendringer
Foto: Fredrik Kveen/Europower
NORGES ENERGIDAGER 2008
“Blir Norge EUs grønne redning?”
16.-17. oktober, Holmenkollen Park Hotell, Oslo
www.energidagene.no

Fjernvarme
Foto: SKAGERAK ENERGI
Satser på Europa
Statkraft entrer det svenske fjernvarmemarkedet
via Trondheim.
– En langsiktig satsing, sier fjernvarmesjef
Steinar Asbjørnsen.
I horisonten skimtes spillvarmen
i EU.
a v m o r t e n v a l e s t r a n d
Statkrafts satsing på fjernvarme styres av
datterselskapet Trondheim Energi Fjernvarme.
Fra nyttår overtar man driften av fem svenske
fjernvarmeanlegg som skal integreres med virksomheten
i Trondheim.
– For Statkraft er det naturlig å se på markeder
som er større enn Norge, og Trondheim Energi
er vårt verktøy for fjernvarmesatsing, også i
ut landet, sier Steinar Asbjørnsen, administrerende
direktør i Trondheim Energi Fjernvarme.
Som kraftkar er han oppvokst på Statkrafts
hovedkontor på Lilleaker, der han blant annet
jobbet med oppkjøpet av Trondheim Energi.
I mai i fjor ble Steinar Asbjørnsen sendt nordover
for å bidra til å videreutvikle fjernvarmestrategien,
og han har fått litt å bite i.
De svenske fjernvarmeanleggene er en del
av Statkrafts byttehandel med tyske EON AG,
til en total verdi på 4,5 milliarder euro. I juli signerte
de to konsernene en avtale der EON overtar
Statkrafts aksjepost på 44,6 prosent i EON
Sverige AB. Statkraft overtar vannkraft i Sverige
og Storbritannia, vann- og gasskraft i Tyskland,
aksjer i morselskapet EON AG samt fem svenske
fjernvarmeanlegg.
Anleggene som overtas ligger i Åmål, Alingsås
og Kungsbacka i Vest-Sverige og naboverkene
Trosa og Vagnhärad på østkysten. Det gjør at
Trondheim Energis fjernvarmemuskler øker
med 60 prosent, fra 500 GWh til i overkant av
800 GWh. Organisatorisk innebærer det ingen
større revolusjon at ekspansjonen skjer i Sverige.
Den daglige driften skjer lokalt, og kompetansen
kan flyte fritt over grensen.
Ettertraktet kompetanse. Statkrafts fjernvarmesatsing
i Sverige handler like mye om
langsiktighet, påpeker Steinar Asbjørnsen.
Bytteavtalen med EON innebærer at Statkraft
styrker sin posisjon som en ledende aktør innen
fornybar energi i Europa, og i denne strategien
blir fjernvarmen stadig viktigere.
I Norge kan fjernvarmen kun bygges ut i
begrenset omfang på grunn av topografi og
industristruktur, og det svenske markedet er
trangt og ferdigbygget.
– I Sverige må vi se på andre modeller for
ekspansjon, som å kjøpe fungerende anlegg eller
samarbeide med eksisterende leverandører, sier
Steinar Asbjørnsen.
I det konsesjonsløse landet er det kun fantasien
som begrenser forretningsmodellene, så
fokus legges på økte ressurser innen salg og forretningsutvikling.
Det er imidlertid ikke trolig at
Statkrafts mål med den svenske satsingen kun er
å slå seg til ro med små pittoreske forretningsavtaler.
Bak kulissene åpnes døren til den unike
svenske bransjekompetansen. Sverige er led ende
i Europa på fjernvarmeutbygging, men for øvrig
er EU et uland når det gjelder fjernvarme og
energi fra spillvarme.
Ifølge bransjeforeningen Svensk Fjärrvärme
viser en EU-rapport at svenskene er mestere på å
utnytte industrivarme. Det svenske fjernvarmenettet
suger hvert år opp 6 TWh spillvarme, fem
ganger mer enn land nummer to, Tyskland.
Her finnes enorme mengder ubrukte ressurser,
samtidig som Statkraft besitter solid erfaring
fra annet kraftbasert industrisamarbeid. Fram
stiger et eldorado innen fjernvarme.
– Vi kan se mulighetene rundt fjernvarme i
EU, men Trondheim Energi er helt i startfasen
med slik tenking, sier Steinar Asbjørnsen.
Hjem til konsesjonene. – Statkrafts
aktiviteter i Europa kan gi oss muligheter til ny
fjernvarme, for eksempel rundt våre egne gasskraftverk.
Hvis vi kan bruke våre kompetansefortrinn
fra Trondheim og Sverige, så kan det
sikkert bli spennende, men vi er ikke kommet
34 energi – 14. AUGUST – 07|2008

Foto: Mikal Sveen
fjern i blikket :
Steinar Asbjørnsen
ser fjernvarmens
muligheter
i EU på lang
sikt. Nå blir han
sjef over Trondheim
Energis
svenske marked.
særlig langt når det gjelder ambisjoner eller strategier
på dette området, sier Asbjørnsen.
– Statkraft har både ambisjoner og ønske om å
utvide fjernvarmevirksomheten, så det blir helt klart
interessant å kikke nærmere på dette f ramover.
I hverdagen er det utviklingen på hjemmebane
som befinner seg i blikkfanget. Trondheim Energi
Fjernvarme har søkt om konsesjon for fjernvarmeanlegg
i Kristiansund, Oppdal, Værnes og Steinkjer,
og flere prosjekter er under planlegging.
Ifølge Steinar Asbjørnsen kan man leve greit med
det norske konsesjonssystemet. At konkurransen
har blitt tøffere, gir imidlertid nye ut fordringer.
– Vi tok for eksempel kontakt med Oppdal kommune,
som mente at en fjernvarme ut bygging godt
kunne passe inn i planene. Da vi sendte inn en
søknad om konsesjon til NVE, poppet det plutselig
opp et par aktører til.
– Kan konsesjonssystemet komme til å falle?
– Det er jeg langt fra sikker på. Jeg tror ikke at
konsesjons systemet egentlig er så ille, med en
konsesjonær per område, sier Steinar Asbjørnsen.
– Jeg mener at konsesjonssystemet kan være
gunsti g i en oppbyggingsfase. Deretter kan det
komme til å åpnes opp etter krav på tilgang for
tredjepart , men det tror jeg er lenge til. Den norske
utfordringen er å få bygget ut fjernvarmen.

Fjernvarme
Foto: STEIN WILHELMSEN
Krever avgiftsendringer
Fjernvarmeforeningens
største utfordringer fram
mot statsbudsjettet 2009
er å få politikerne til å gå
inn for avgiftsendringer.
a v o l a n. n e d r e l i d
Bakgrunnen for kravet er de store
forpliktelsene for fornybar kraft- og
varmeproduksjon som forventes
fra 2020. Norges forpliktelser er nå
under diskusjon i ESA.
– Forpliktelsene vil bli store,
30 TWh er nevnt, sier Norsk Fjernvarmes
daglige leder Heidi Juhler
til Energi.
Klimaforliket innebærer også
forpliktelser som et flertall på Stortinget
er bundet av. Disse vil ikke
regjeringen nå uten å ta i bruk alle
fornybare ressurser den kan mobilisere,
mener Heidi Juhler: – Fossil
energi (olje) er i dag regjeringens
tørrårssikring, de har alle muligheter
for at denne skal være fornybar
ved å legge til rette for økt
varmeproduksjon.
Juhler framholder at mens
ut bygging av kabler, vindkraft og
småkraft også krever utbygging av
sentral nett, regionalnett og lokalnett
til flere 10-talls milliarder kroner,
vil utbygging av fjern varme og
lokal varme spare investeringer i
lokalnettet.
– Utbygging av fjernvarme og
lokal varme vil være regjeringens
sikreste kort for å løse følgende tre
utfordringer: bidra til EUs- klimamål,
unngå investeringer i lokalnettet
og samtidig avhjelpe områder
med effektunderskudd og oppnå
fornybar tørrårssikring framfor
fossil.
Utfordring 1. Bioenergistrategien
har offensivt mål, men
få avgiftsmessige virkemidler.
For å få ut 14 nye TWh bioenergi,
hvor avfallsvarme er inkludert,
mener Juhler at det må gis sterkere
insentiver for å bygge ut avfallsforbrenning
med fjernvarme.
– Deponiforbudet er ikke sterkt
nok, og store deler av kommunesektoren
ønsker lavere deponiavgift
og utsettelse av forbudet i
strid med regjeringens miljømål.
Olje- og energidepartementet
(OED) som drivkraft må få med
Miljøverndepartementet (MD) og
Finansdepartementet (FD) slik at
utslippsavgiften for avfall reduseres
ved økt grad av forbrenning.
Det vil få fortgang i utbyggingen og
deponiutfordringen, mener Juhler.
Utfordring 2. Den neste
ut fordringen mener Juhler er å få
fortgang i nye varmeprosjekter.
– Regjeringens signaler om elsertifikatordning
var ikke troverdige i
april, og er det langt mindre i dag,
mener Juhler , som håper på en ordning
i 2012.
Inntil et langsiktig system er på
plass, mener hun elavgiften må
økes midlertidig med 50 prosent,
slik at lønnsomheten for investeringer
i varmeprosjekter bedres
raskt. Det er stor politisk vilje til en
slik løsning i flere partier, men det
krever et samarbeid mellom OED
og FD. Avgiftsendringer er sjelden
populære.
– De norske klimautslippene
skal ifølge klimaforliket reduseres
kraftig. Hvordan kan fjernvarmeaktørene
bidra?
– De kan realisere de utbyggingsplanene
for fjernvarme som foreligger
i henhold til Enova.
Det er i dag fjernvarme
på ca 50 steder i Norge,
og det foreligger planer
for 100 steder inklusive
utvidelser av eksisterende
anlegg. Dette
gir 10 TWh i 2020:
7 TWh til næringsbygg
og flerfamiliehus og
3 TWh i indu strien. Dette
er basert på en undersøkelse
utført av Norsk
Energi i 2007, og som
er like relevant i dag.
I 2020 vil energien
komme fra primært fornybare kilder:
6–7 TWh fra bio/avfall, resten
fra varmepumper og spillvarme;
10–15 prosent vil være spisslast fra
elkjel eller naturgass avhengig av
prisen. Noe av spisslasten vil også
leveres fra pelletskjel.
– Hva er de viktigste konsekvensene
av ny bygningslov?
– Plandelen er vedtatt i Stortinget,
og vil legge til rette for bedre
planlegging av all slags energiforsyning
i alle kommuner. Dette skal
ha prioritert gjennomgang i forkant
av all utbygging, og fjernvarme skal
bygges ut dersom det er mulig.
Bygningsdelen skal behandles
4. november i Stortinget, og her har
Kommunaldepartementet tenkt
snevert om energieffektivisering i
bygg.
utfordring: Avgiftsendringer
er avgjørende,
mener daglig leder
i Norsk Fjernvarme
Heidi Juhler.
Foto: SISSEL GRAVER
Juhler sier at det som overrasker
mest, er at de overordnede politiske
intensjonene i TEK (tekniske
forskrifter til plan- og bygningsloven)
fra 2007 (§ 8-24 om energiforsyning)
er nedvurdert. Det er
foreslått lovfestet
unntak for tilknytningsplikt
for fjernvarme,
noe som kan
virke i strid med planene
som behandles
i henhold til plandelen.
– Vi mener at den
vedtatte plandelen
av loven kan komme
i konflikt med forslagene
i bygningsdelen
i forbindelse
med kommunale
behandlingsprosesser.
Vi kan ikke tolke dette på annen
måte enn manglende samarbeid
mellom departementene og manglende
oversikt over konsekvenser
av forslagene
Heidi Juhler mener det er på høy
tid med et deponiforbud, lenge
etter alle andre sammenlignbare
land. – Det vil fremme utbygging
av energigjenvinning fra avfall og
fjernvarme. Problemet er at alle
kommuner som har valgt å investere
i deponianlegg, ønsker utsettelse
av deponiforbudet og reduksjon
av deponiavgiften. Dette vil
bety stagnasjon av hele prosessen
med å utnytte den mulige avfallsvarmen
som regjeringen setter sin
lit til i bioenergistrategien.
36 energi – 14. AUGUST – 07|2008

design walmann · Foto: Jarle Nyttingnes
MULTICONSULT kan fjernvarme!
MULTICONSULT leverer tjenester til fjernvarmebransjen og har lang erfaring med forprosjekter, varmeplaner,
analyser, prosjektering og byggeledelse av nærvarme, fjernvarme, fjernkjøling og mindre produksjonsanlegg.
For MULTICONSULT er det viktig med miljøriktig produksjon, transport, lagring og forbruk av energi, og vi vil
fortsette å utvikle vårt fjernvarmemiljø for å bidra til dette.
Kontakt: Anders Fylling tlf 22 51 54 89 / anders.fylling@multiconsult.no
MULTICONSULTs forretningsområder:
www.multiconsult.no
BYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER

Fjernvarme
Fra nett til
fjernvarme
Hun beskrives som et friskt
pust i fjernvarmebransjen,
men Edle Ulevåg (41) er mer
enn en sjelden kvinne i et
mannsdominert yrke.
a v j o h n ø k l a n d
Utbyggingsdirektøren i Hafslund Fjernvarme
AS har bakgrunn fra Viken
Energinett og Hafslund Nett, men ble
håndplukket til sin nåværende jobb da
Viken Fjernvarme ble kjøpt opp i 2007.
Og det var ikke tilfeldig at Ulevåg ble
spurt om å skifte beite.
Stort budsjett. – I tillegg til å være
svært miljøskapende med sin gode latter,
er hun faglig dyktig og setter et positivt
preg på kulturen i hele selskapet. Hun
har alle de gode egenskapene som trengs
for å lede våre prosjekter, sier administrerende
direktør Jan Presttun i Hafslund
Fjernvarme til Energi. Alle prosjektlederne
i selskapet rapporter til utbyggingssjefen,
og med et investeringsbudsjett
på mellom 400 og 500 millioner kroner
trengs alle ferdighetene til siviløkonomen
fra Tvedestrand. Trebarnsmoren
selv så det som en stor utfordring da
hun fikk mulighheten til å gå over til
fjernvarme bransjen.
Spennende. – Fjernvarme er et svært
spennende felt å arbeide med, både
med tanke på det miljømessige og fordi
Hafslund har store vekstambisjoner.
Hadde jeg fortsatt på nettsiden, hadde
jeg nok jobbet med mindre justeringer
på veletablerte prosesser. Nå får jeg være
med å bygge nytt og videreutvikle vår
fjernvarmesatsing, forteller hun. Selv
om de er landets største leverandør av
fjernvarme, har ikke Ulevåg og Hafslund
tenkt å slakke av på utbyggingstakten i
selskapet.
– Vi har store rørprosjekter gående i
Oslo, med tilknytning av 100 GWh nye
kunder i 2008. I tillegg skal vi fremover
øke varmeproduksjonen, blant annet
ved å få på plass nye kjeler på Rodeløkka,
forteller 41-åringen.
Sørlending. Edle Ulevåg er fra Tvedestrand
og har utdannelse fra Edinburgh
i Skottland. Siviløkonomen innrømmer
gjerne at hun ikke er noen ekspert på
fjernvarme, men tror nettopp det kan
være en fordel i jobben hun nå har.
– Siden jeg har en annen bakgrunn,
våger jeg kanskje å stille andre type
spørsmål enn folk med bakgrunn fra
bransjen. Jeg stiller kanskje de ”litt
dumme” spørsmålene, smiler hun og
fortsetter å forklare.
– Det kan være bra at noen stiller
spørsmål ved det eksisterende slik at vi
kan utvikle oss videre, sier Ulevåg.
Totalentrepriser. – Vi ønsker å få til
flere totalentrepriser på våre prosjekter
fremover. Før har vi kjøpt delte entrepriser,
men med den planlagte veksten vi
legger opp til, ser vi ikke dette som den
beste løsningen. Vi mener våre leverandører
er vel så flinke som oss til å koordinere
en samlet leveranse. Markeder er
nå i ferd med å tilpasse seg dette, veletablerte
leverandører samler seg og tilbyr
totalentrepriser, samtidig som nye leverandører
ser utbygging av fjernvarme
som spennende og etablerer seg som
totalentreprenører.
40 prosent. Hafslund ASA ble 100 prosent
eier av Viken Fjernvarme 2. januar
2007, og den 15. mai 2008 endret Viken
Fjernvarme AS navn til Hafslund Fjernvarme
AS. Hafslund Fjernvarme er
Norges største leverandør av fjernvarme
og representerer om lag 40 prosent av all
produsert fjernvarme i Norge. Selskapet
produserer, distribuerer og selger fjernvarme.
De prioriterer bruk av varme
kjøpt fra Energigjenvinningsetatens
avfallsforbrenningsanlegg og benytter
deretter energi fra egne anlegg med den
til enhver tid mest konkurransedyktige
energibærer.
Hovedproduksjonsanleggene er plassert
på Klemetsrud og Brobekk, der selskapet
har eget bioanlegg med døgnbemannet
kontrollrom som fjernstyrer og
overvåker distribusjonsnettet og produksjonsanleggene.
Hafslund Fjernvarme AS
driver også produksjon og drift av fjernvarme
til Oslo Lufthavn Gardermoen og
omkringliggende næringsområde, samt
drift av fjernvarme til Kolbotn sentrum
og Mastemyr Næringspark.
Selskapet har som målsetning å imøtekomme
etterspørselen ved å doble
energileveransene i løpet av få år og står
foran store utfordringer så vel med hensyn
til utvidelse av distribusjonsnettet
som ved å øke produksjonskapasiteten.
Selskapet distribuerer 1 TWh fjernvarme
til næringsbygg/offentlige bygg, borettslag
og småhuskunder i Oslo-regionen.
Fakta om Hafslund
Fjernvarme:
n Har fjernvarmenett i Oslo
n Ca 400 kilometer fjernvarmerør,
fordelt på halvparten så lang
strekning (tur og retur)
n I Oslo har fjernvarmenettet bestått
av to separate nett. Disse knyttes
sammen når utbyggingen av ny
fjernvarmeledning fra Klemetsrud
til sentrum står ferdig i 2009
Antall ansatte: 0063
Antall kunder: 3300
n Omsetning 2007: 562 millioner
kroner
Kilde: Hafslund
netterfaring:
Edle Ulevåg er
utbyggingsdirektør
i
Hafslund
Fjernvarme .
Den 41 år gamle
siviløkonomen
er med og styrer
utviklingen i et
selskap med
store utbyggingsplaner
for
fjernvarme.
38 energi – 14. AUGUST – 07|2008

Fjernvarme
LÅST: Norsk Teknologi mener at
fjernvarmen låser kundene inne
med energiløsninger som vedtas
på grunnlag av gamle bransjekulturer
og feil fakta.
– Fjernvarmen låser det
lokale energimarkedet
Foto: Jan Arvid Johansen
– Fjernvarmen tvinger kommunene
inn i et energimonopol, sier
Tore Strandskog i Norsk Teknologi.
– Tilknytningsplikten kan ofte
misbrukes for å fremme bransjefordeler.
a v m o r t e n v a l e s t r a n d
I flere år har Tore Strandskog (bildet) bitt seg
fast i leggen på fjernvarmebransjen. Fjernvarmen
er inne på feil spor, der den har gått seg vill
i en jungel av uryddig samfunnsøkonomi, slapp
myndighetsstyring og gammeldags markedstenking,
mener han. Det største hinderet er tilknytningsplikten.
– Tvangsmessig tilknytning til fjernvarmenettet
vil ofte resultere i etablering av et energimonopol
på fjernvarmeselskapets vilkår, ikke
brukernes, sier Tore Strandskog.
Han er næringsdirektør i landsforeningen
Norsk Teknologi, tidligere TELFO/Tekniske Entreprenørers
Forening, og helt på det rene med at
foreningens agenda er å fremme lønnsomhet og
konkurransekraft for sine medlemmer – som ofte
representerer andre energiløsninger enn fjernvarme.
Strandskog mener likevel at fakta er fakta.
– Mange fjernvarmekonsesjoner er gitt
på ufullstendig grunnlag. Ifølge energiloven
skal fjernvarme ikke være dyrere enn billigste
alternativ, men fjernvarmen blir ofte ikke
stilt opp mot andre samfunnsøkonomiske og
klimamessig likeverdige energialternativer.
Gransker konsesjoner. Derfor har Norsk
Teknologi levert tung kritikk av NVE. Myndigheten
har hittil ”med automatikk” sagt ja til alle
konsesjonssøknader om fjernvarme, bortsett
fra de som har fått nei i den nye konkurransesituasjonen.
– Fjernvarmeprosjekter er blitt godkjent til
tross for mangelfull samfunnsøkonomisk dokumentasjon,
sier Strandskog.
Det er enten snakk om dårlig håndtverk eller
politisk overstyring, mener han. Norsk Teknologi
har følgelig bedt om å få kopi av alle konsesjonssøknader,
som gjennomgås og returneres
med høringssvar både til NVE og kommunene.
I en kommentar til en konsesjonssøknad
fra Bio Varme Akershus, datterselskap
til Akershus Energi, skriver
Tore Strandskog til Asker kommune at
”saksfremlegget etter vår vurdering er
beheftet med vesentlige mangler og er
uegnet som politisk beslutningsgrunnlag”.
– Konsesjonssøknadene mangler
ofte den informasjon som trengs for
å kunne vurdere om prosjektene er
lønnsomme. Ikke alle kostnader tas med, for
eksempel merkostnader som tilfaller byggeier,
sier han.
– Og det mangler gjerne dokumentasjon om
det spesifikke effekt- og energibehovet. Det
påståtte behovet for oppvarming ligger ofte
langt over kravene i plan- og bygningslovens
tekniske forskrift.
Graver gull. Utilstrekkelig konsesjonsbehandling
kombinert med kommunal tilknytningsplikt
har ifølge Norsk Teknologi bydd
fjernvarmebransjen på et gullmarked. Det skal
i sin tur ha bidratt til å skape den opphaussete
konkurransesituasjonen som også NVE kaller et
”Klondyke”.
NVE henviser til at fjernvarmen er politisk
ønskelig, men ifølge Tore Strandskog skyter
politikerne seg selv i foten.
– Fjernvarmen blokkerer andre energiløsninger,
ironisk nok i en tid som er ekstremt
foranderlig for energisektoren, sier han.
At kommunene følger opp konsesjonene med
vedtak om tilknytningsplikt fordi den tunge
infrastrukturen krever et solid kundeunderlag,
har Strandskog ingen forståelse for. Ikke heller
at plikten blir en forsikring mot at mange byggforetak
skygger unna fjernvarme for å komme
seg raskt bort fra energiansvaret.
Norsk Teknologi mener at det isteden er et
problem at mange fjernvarmeselskap eies av
det lokale energi- eller nettselskapet,
som igjen er eid av kommunen. Dette
danner et system med tette koblinger
mellom marked og politikk.
Fastlåst fremtid. – Her er det bukken
som passer havresekken. Det
blir kort vei mellom de som beslutter
om tilknytningsplikt, og de som
sitter i energiselskapets styre, sier
Tore Strandskog. Ifølge ham har
fjernvarme bransjens markeds oppdeling sine
røtter i etterkrigstidens gamle forvaltningskultur
da deler av energi- og elektro bransjen ble
oppmuntret til samarbeid for å bygge opp igjen
landet med knappe ressurser. På tornerosemarkedet
for fjernvarme har disse strukturene overlevd,
fram til bransjen bråvåknet for få år siden.
– I dag eksisterer det ikke konkurransenøytrale
betingelser for fjernvarme, noe som
også påvirker prissettingen ut til sluttkunden.
Monopolsituasjonen gir også ringvirkninger
langt inn i andre bransjer, sier Tore Strandskog.
Ifølge Norsk Teknologis prognoser kommer
imidlertid markedet for fjernvarme til å krympe.
Grunnen er at varmebehovet går ned på grunn
av nye krav til energibruk, bedre isolering og økt
energieffektivisering, men Strandskog blir ikke
nødvendigvis gladere av den grunn.
– Problemet er at vi i mellomtiden låser fast
varmemarkedet. Det vil ta svært lang tid før
andre teknologiske løsninger kan slippe til når
fjernvarmerørene først er gravd ned, sier Tore
Strandskog.
40 energi – 14. AUGUST – 07|2008

Ledende på fjernvarmeløsninger
Stålrør PEX-rør
Kobber-flex Stålflex
- Vi har den optimale løsning !
Uansett hvilke lokale forhold
som gjelder har vi en
helhetsløsning som lever opp til
dine forventninger og ditt krav
om leveringssikkerhet og lave
driftskostnader.
I LOGSTORs produktprogram
inngår tre komplette
muffesystemer; sveisesystemet,
krympesystemet og det
mekaniske stålfittingssystemet.
LOGSTOR rørsystem kan
etableres nesten uten bruk
av preisolerte fittings. Bend
kan utføres som krympe- og
mekanisk løsning opp til Ø315
mm. Avgreninger kan utføres
som sveise- og krympeløsning
opp til Ø315 mm (hovedrør) eller
som mekanisk løsning helt opp til
Ø780 mm.
Dette gir større fleksibilitet i hele
prosjektet.
Men et fjernvarmerørsystem er
ikke sterkere enn det svakeste
ledd. Derfor gjelder LOGSTORs
høye kvalitetskrav hver eneste
komponent i systemet. I vårt
brede program av muffeløsninger
finner du alltid en sikker løsning
til ditt prosjekt - uansett om
du benytter sveisemuffer,
krympemuffer eller stålmuffer.
Renovering og vedlikehold av
muffer kan raskt ødelegge
driftsøkonomien i et
fjernvarmenett. Direkte kostnader
alene for utskifting av en muffe
koster raskt 20.000 kroner. Det er
derfor viktig at du velger riktig.
LOGSTOR - ditt sikre valg
SGP - din trygge partner
[ Vi dokumenterer forskjellen ]
Tlf. 67 52 21 21 www.sgp.no mail@sgp.no

Fjernvarme
SATSER: Vi viser med dette vilje og gjennomføringsevne
til å gjøre noe konkret med vår
tids store energi- og miljøutfordringer, sier
konserndirektør Per Kristian Olsen i Hafslund.
Foto: hafslund
fredrikstad: Totalt har fjernvarmeanlegget i Østfold kostet 550 millioner kroner, og den årlige
energiproduksjonen er på 140 GWh.
STØTTET AV ENOVA: Hafslunds nye energigjenvinningsanlegg
Bio-El Fredrikstad ble
åpnet av administrerende direktør Fritjof
Unander i Enova,som har bidratt med støtte.
Fra problem til ressurs
– Dette er en stor dag for kommunen.
Avfall, som tidligere har
vært et problem, er nå en ressurs
som råvare. Det sa varaordfører
Ingrid Willoch under den offisielle
åp ningen av Bio-El Fredrikstad i
juni.
a v s i s s e l g r a v e r
Energigjenvinningsanlegget, som eies av
Hafs lund, utnytter avfallsbasert brensel og står
for en svært miljøvennlig og fleksibel energiproduksjon.
Avfallet skal blant annet ta imot
avfall som skal flyttes fra deponi etter at deponiforbudet
trer i kraft neste sommer. Den årlige
produksjonen vil være på 140 GWh, nok til å
varme rundt 10 000 eneboliger.
Anlegget er teknisk avansert og produserer
både fjernvarme, industridamp og elektrisk
kraft.
Trang fødsel. Mer enn 12 år etter at planene
til Bio-El ble presentert, er det nå klart for døgnkontinuerlig
drift av det nybygde anlegget. Først
da Hafslund kom inn på eiersiden i februar
2006, ble det fart i sakene. Fra byggetillatelsen
ble gitt i oktober 2006, gikk det bare 18–19 måneder
før det nye anlegget stod klart. Den nye forbrenningsovnen
skal gjøre kort prosess med fra
65 000 til 70 000 tonn sortert industriavfall
hvert år. FREVAR har operasjonelt ansvar og har
ansatt seks personer for å håndtere anlegget.
Godt samarbeid. – Det privat-offentlige samarbeidet
som ligger til grunn for dette prosjektet
gjennom Hafslunds samarbeid med Fredrikstad
Fjernvarme AS og FREVAR, gjør det ekstra verdifullt
og framtidsrettet, understreket konserndirektør
Per Kristian Olsen i Hafslund.
– FREVAR som en profesjonell driftsorganisasjon
med lang erfaring, vil ivareta driften av
anlegget, mens Fredrikstad Fjernvarme som en
profesjonell utbygger av fjernvarme er en viktig
samarbeidspartner og kunde.
Olsen sier at Hafslund er trygg på at etableringen
vil gi innbyggerne i Fredrikstad viktige
fordeler gjennom blant annet arbeidsplasser,
betydelig kjøp av tjenester fra lokalsamfunnet
og viktige rammevilkår for prosessindustrien på
Øra, slik at den kan fortsette å utvikle seg positivt
både økonomisk og miljømessig. Fjernvarmen
fra anlegget vil dessuten gi innbyggerne stabil,
miljøvennlig og konkurransedyktig varme og
bedret luftkvalitet.
I første rekke vil energien bli levert i form av
fjernvarme til byens befolkning. Mer enn en tredel
vil gå til fjernvarme allerede i år. I 2050 antas
fjernvarmebehovet å være mer enn doblet.
Det som blir til overs blir damp til industrien
eller til egenproduksjon av strøm.
I tillegg til Hafslunds investeringer på
550 millioner kroner, har Fredrikstad Fjernvarme
investert betydelige beløp i anlegg knyttet til
fjernvarmedelen.
En milepæl. – For Fredrikstad Fjernvarme er
dette virkelig en milepæl, sa adm. direktør Per
Bolstad i sin tale under åpningsseremonien. Vi
har i seks år bygget ut fjernvarmenett i byen, og
ved å kunne knytte oss til Bio-El Fjernvarme kan
vi nå levere fornybar energi til alle våre kunder.
42 energi – 14. AUGUST – 07|2008

Fjernvarme
SATSER: Vi viser med dette vilje og gjennomføringsevne
til å gjøre noe konkret med vår
tids store energi- og miljøutfordringer, sier
konserndirektør Per Kristian Olsen i Hafslund.
Foto: hafslund
fredrikstad: Totalt har fjernvarmeanlegget i Østfold kostet 550 millioner kroner, og den årlige
energiproduksjonen er på 140 GWh.
STØTTET AV ENOVA: Hafslunds nye energigjenvinningsanlegg
Bio-El Fredrikstad ble
åpnet av administrerende direktør Fritjof
Unander i Enova,som har bidratt med støtte.
Fra problem til ressurs
– Dette er en stor dag for kommunen.
Avfall, som tidligere har
vært et problem, er nå en ressurs
som råvare. Det sa varaordfører
Ingrid Willoch under den offisielle
åp ningen av Bio-El Fredrikstad i
juni.
a v s i s s e l g r a v e r
Energigjenvinningsanlegget, som eies av
Hafs lund, utnytter avfallsbasert brensel og står
for en svært miljøvennlig og fleksibel energiproduksjon.
Avfallet skal blant annet ta imot
avfall som skal flyttes fra deponi etter at deponiforbudet
trer i kraft neste sommer. Den årlige
produksjonen vil være på 140 GWh, nok til å
varme rundt 10 000 eneboliger.
Anlegget er teknisk avansert og produserer
både fjernvarme, industridamp og elektrisk
kraft.
Trang fødsel. Mer enn 12 år etter at planene
til Bio-El ble presentert, er det nå klart for døgnkontinuerlig
drift av det nybygde anlegget. Først
da Hafslund kom inn på eiersiden i februar
2006, ble det fart i sakene. Fra byggetillatelsen
ble gitt i oktober 2006, gikk det bare 18–19 måneder
før det nye anlegget stod klart. Den nye forbrenningsovnen
skal gjøre kort prosess med fra
65 000 til 70 000 tonn sortert industriavfall
hvert år. FREVAR har operasjonelt ansvar og har
ansatt seks personer for å håndtere anlegget.
Godt samarbeid. – Det privat-offentlige samarbeidet
som ligger til grunn for dette prosjektet
gjennom Hafslunds samarbeid med Fredrikstad
Fjernvarme AS og FREVAR, gjør det ekstra verdifullt
og framtidsrettet, understreket konserndirektør
Per Kristian Olsen i Hafslund.
– FREVAR som en profesjonell driftsorganisasjon
med lang erfaring, vil ivareta driften av
anlegget, mens Fredrikstad Fjernvarme som en
profesjonell utbygger av fjernvarme er en viktig
samarbeidspartner og kunde.
Olsen sier at Hafslund er trygg på at etableringen
vil gi innbyggerne i Fredrikstad viktige
fordeler gjennom blant annet arbeidsplasser,
betydelig kjøp av tjenester fra lokalsamfunnet
og viktige rammevilkår for prosessindustrien på
Øra, slik at den kan fortsette å utvikle seg positivt
både økonomisk og miljømessig. Fjernvarmen
fra anlegget vil dessuten gi innbyggerne stabil,
miljøvennlig og konkurransedyktig varme og
bedret luftkvalitet.
I første rekke vil energien bli levert i form av
fjernvarme til byens befolkning. Mer enn en tredel
vil gå til fjernvarme allerede i år. I 2050 antas
fjernvarmebehovet å være mer enn doblet.
Det som blir til overs blir damp til industrien
eller til egenproduksjon av strøm.
I tillegg til Hafslunds investeringer på
550 millioner kroner, har Fredrikstad Fjernvarme
investert betydelige beløp i anlegg knyttet til
fjernvarmedelen.
En milepæl. – For Fredrikstad Fjernvarme er
dette virkelig en milepæl, sa adm. direktør Per
Bolstad i sin tale under åpningsseremonien. Vi
har i seks år bygget ut fjernvarmenett i byen, og
ved å kunne knytte oss til Bio-El Fjernvarme kan
vi nå levere fornybar energi til alle våre kunder.
42 energi – 14. AUGUST – 07|2008

Fjernvarme
Varmesentral
åpnet i Arendal
Foto: AGDER ENERGI
god kapasitet: Den nye fjernvarmesentralen i Arendal vil levere 15 GWh varme når pelletskjeler
er innstallert. Kapasiteten kan økes dersom flere ønsker å knytte seg til anlegget.
smilte: Ordfører Torill Rolstad Larsen og konsernsjef
Tom Nysted hadde grunn til å smile.
- Dette er en gledens dag. Fjernvarmeanlegget
tydeliggjør Agder
Energis ønske om å bidra til å løse
klimautfordringene vi står overfor.
Denne utbyggingen av fjernvarme
i Arendal reduserer CO 2 -utslippene
tilsvarende utslipp fra 2 500
biler. Det sa konsernsjef Tom
Nysted da fjernvarmesentralen i
Arendal ble åpnet i mai.
a v s i s s e l g r a v e r
Agder Energi Varme har investert 56 millioner
kroner i fjernvarmenettet i Arendal. Det
inkluderer varmesentralen og tre kilometer
fjern varmerør i bakken mellom sentrum og
syke huset. I tillegg er det lagt ned 7,5 kilometer
gassrør som leder metangass fra søppeldeponiet
i Heftingsdalen til varmesentralen.
Metangass er en uønsket bieffekt av at søppel
nedbrytes i et avfallsanlegg. Gassen er 21 ganger
mer miljøskadelig enn CO 2 , og renovasjonsselskapene
er derfor pålagt å fange og brenne
gassen. De fleste steder går energien i gassen til
spille, men i Arendal vil gassen gi varme.
– Varmesentralen vil levere 15 GWh når
pellets kjeler er installert, sier konstituert leder
for Agder Energi Varme. Han forteller at kapasiteten
kan økes dersom flere ønsker å knytte seg
til an legget.
Ordfører Torill Rolstad Larsen i Arendal
mener fjernvarmeanlegget er viktig for byen.
– Arendal har satt seg som mål å bli Norges
første klimanøytrale by. Det er store ord, men vi
gjør mer enn å snakke. Fjernvarme er ett tiltak
som reduserer CO 2 -utslippene våre, et annet er
å utnevne Svein Tveitdal til landets første kommunale
miljøambassadør. Tveitdal vil være en
viktig pådriver for at Arendal skal oppfylle sine
miljøambisjoner, sa Rolstad Larsen.
Solid støtte til infrastruktur. Agder Energi
Varme har fått 34 millioner kroner fra Enova til å
bygge ut fjernvarmenett i Kristiansand.
– Dette er den største tildelingen vi har fått
noensinne fra Enova. Støtten skal gå til det seks
kilometer lange fjernvarmenettet vi bygger fra
søppelforbrenningssentralen på Langemyr nord
for byen til sentrum. Det betyr også at vi kan gå
i gang med å videreutvikle fjernvarmenettet i
sentrum, sier Rolf Julin, konstituert daglig leder
i Agder Energi Varme.
Ifølge Julin vil infrastrukturen for det aktuelle
området som støtten er gitt til, totalt koste
250 millioner kroner.
I dag leverer Agder Energi Varme rundt
75 GWh fjernvarme til byen. Når forbrenningsanlegget
på Langemyr står klart i 2010, vil det
være mulig å levere 120 GWh fjernvarme, og på
lengre sikt vil anlegget kunne levere opp mot
200 GWh.
Forbrenningsanlegget vil ta imot avfall fra
begge Agder-fylkene og vil dermed på sikt sørge
for at avfallet ikke må sendes til Sverige for å
brennes. Fra 1. juli 2009 blir det forbudt å legge
nedbrytbart avfall på deponi.
44 energi – 14. AUGUST – 07|2008

www.niprox.no
Niprox er et unikt vannrensesystem
fordi det
Niprox montert i varmeog
kjøleanlegg hos
Entra Eiendom.
gjennomføres uten noen
form for tilsetting av
kjemikalier, eller offeranode
som legger igjen
slam i anlegget.
Hvorfor bruke Niprox?
miljøvennlig
Niprox montert i fødevann-/
steamanlegg hos Bergen
interkommunale renholdsverk
(BiR) sitt forbrenningsanlegg
i Rådalen.
verdien slik at vannet
ikke blir korrosivt
partikler ned under
tusenedels millimeter)
– og gjør vannet klart
oksygen til ikke målbar
verdi
til korrosjon
Dokumentert
økonomisk gevinst:
Niprox montert i
fjernvarmeanlegg hos
Fjordvarme AS
i Nordfjordeid.
energikostnadene med
levetiden på anlegget
Niprox montert i
varme- og kjøleanlegg
hos BKK i Rådalen.
Tlf. 57746090
Fax: 57746099
post@niprox.no
Postboks 464, 6903 Florø
Niprox montert
i fødevann-/
steamanlegg
hos Parat
Halvorsen.
FPSO skip.
Sigv. Bergersen
Rederi.
Med Niprox sparer du
vedlikeholds- og fyringsutgifter,
fordi vi ligger
i forkant, og forhindrer
potensielle problemer.
A til Å Reklamebyrå - www.atila.no

Fjernvarme
Fjernvarme bedre
enn passivhus
Superisolerte passivhus tilhører
eliteserien i energieffektivisering.
En svensk undersøkelse viser at
fjernvarme bruker mindre energi.
Kombinasjonen er best.
a v m o r t e n v a l e s t r a n d
Ved å sammenligne energiforbruket i et fjernvarmehus
med forbruket i et passivhus som
kompletterer varmebehovet med elektrisk produsert
varme, pirker energiforskeren Anna Joelsson
i myten om det ekstremt energieffektive
huskonseptet. Passivhus er meget velisolerte
hus som trenger minimalt med tilført varme
utenfra.
Resultatet er tankevekkende. Det blir
ingen knockout, men fjernvarmen vinner på
poeng fordi varmen i passivhuset blant annet
gjenbrukes ved hjelp av et aggregat som går på
strøm.
Det hjelper ikke at passivhuset tar vare på
og lagrer solvarme i tillegg til sin ekstreme
isolering. Det bruker likevel mer energi enn
fjernvarme huset.
Anna Joelsson forsker innen økoteknikk og
miljøvitenskap ved universitetet i Østersund
og har sammenlignet Sveriges første passivhus
fra 2001 i Lindås utenfor Gøteborg med et tilsvarende
hus med fjernvarme.
I avhandlingen Primary Energy Efficiency
and CO 2 Mitigation in Residential Buildings
analyserer hun både energieffektivisering i de to
boligene, konvertering fra direktevirkende el til
andre varmesystemer, samt forskjellig brensel
og produksjonsteknikker for el og varme.
Mindre primærenergi. Og det gjelder å holde
parametrene rett i munnen. Fjernvarmen som
ble sammenlignet med passivkonseptet, kom
fra et effektivt biobrenselbasert system, levert
til en enebolig bygget på syttitallet. Den ga da
lavere bruk av primærenergi (energiråvaren
oppstrøms) enn et nyere hus med passivhusstandard
og elkomplettering.
Fjernvarmen kan også gi lavere CO 2 -utslipp
enn et passivhus hvis passivhuset varmes opp
med fossilbasert direktevirkende el.
Dette klima argumentet er kanskje
mest rettet mot varmedebatten i EU
og forekommer ikke like tykkhudet i
et vannkraftland.
Likevel viser resultatene at valget
av varmesystem har større effekt på
primærenergibruket enn tiltak rettet
mot tilførselssystemene for el
og varme og bygningens klimaskall,
ifølge Anna Joelsson.
Lavere enn lavest. Et passivhus
har i utgangspunktet et meget lavt
energibehov sammenlignet med vanlige
hus. Det statlige tekniske forskningsinstituttet
SP har tidligere vist at passivhusene utenfor
Gøteborg klarer seg med under halvparten av
vanlig innkjøpt energimengde.
Passivhus har fått stor utbredelse i EU. Også
i Norge er interessen for passivhus økende, og
flere større byggeprosjekter planlegger passivhus.
Det totale energibehovet til en moderne
bolig bygget etter passivhusstandard kan bli så
lavt som 25 prosent av behovet til en vanlig bolig,
ifølge Enova. Enova er en del av EU-prosjektet
Promotion of European Passive Houses (PEP).
De viktigste kriteriene er at oppvarmingsbehov
ikke skal overstige 15 kWh per kvadratmeter
og år, samt passiv utnyttelse av solvarme,
kompakt og superisolert bygningskropp og en
energilekkasje som skal ligge under 0,6 oms/t i
luftgjennomstrømming, altså sju ganger bedre
enn norske forskriftskrav.
Ifølge Enova må ”en betydelig andel av varmebehovet
til tappevann og romoppvarming
dekkes av kompakte varmepumpeenheter som
tar varme fra avtrekksluften eller termiske solfangere”.
Det resterende energibehovet (elektrisitet og
termikk) kan dekkes av lokalt produsert fornybar
energi som solceller, vindmøller, biobrenselkjel
”eller lignende” – som ifølge Anna Joelsson like
godt kan være fjernvarme.
Systemet viktigst. Anna Joelssons norske
kollega Marit Thyholt fra NTNU har tidligere
kommet frem til at miljøgevinsten av fjernvarme
fremfor elektrisitet er diskutabel. Det
TANKEVEKKENDE: Svensk energiforskning
viser at fjernvarme kan gi huseiere bedre
energi økonomi enn superisolerte passivhus.
viser seg at flertallet husbyggere ikke vil bygge
lavenergihus dersom kommunen krever fjernvarme
(tilknytningsplikt).
Utbyggerne ønsker heller å benytte rimelige
elektriske varmeanlegg for å dekke det relativt
lave romoppvarmingsbehovet i moderne hus.
Blir de tvunget til fjernvarme, gir de imidlertid
blaffen i energieffektiviseringstiltakene for å
spare kostnader, viste Thyholt. Passivhus er ikke
engang å tenke på.
Anna Joelssons konklusjon er derimot at
oppvarmingssystemet er viktigere enn hvordan
man bygger huset, og hvor mye energi man
faktisk forbruker.
– Uansett hvor lavt energibehov et hus har, så
må energi tilføres utenfra. Hvordan dette skjer,
har stor betydning for det totale energiforbruket
og klimautslippet, sier hun.
– Du får lavere energiforbruk i et kraftvarmebasert
fjernvarmehus enn hvis du bygger et nytt
energiøkonomisk hus som må komplettere
oppvarmingen av vann og romluft ved hjelp av
elektrisitet.
Det er altså ikke passivhuskonseptet det er
feil med, påpeker hun.
– Poenget er at man skal være bevisst at fjernvarme
også her er mer energiøkonomisk enn
elektrisitet som kompletterende varmeløsning,
selv om de første investeringene blir større.
Foto: Morten Valestrand
46 energi – 14. AUGUST – 07|2008

Z
Z
Z
Med Isoplus går dine
prosjekter ikke i stå...
Vi gir deg den beste service og sparring, så ditt fjernvarmeprosjekt
kan forløpe planmessig. Støter du på vanskeligheter
kan du alltid få tak i oss og vi finner en løsning du kan være
trygg ved. Vårt mål er å yte litt mer enn du forventer.
Kontakt oss hvis du har behov for en samarbeidspartner med
stor erfaring, fleksible løsninger og et team av engasjerte
medarbeidere.

Fjernvarme
Krangler om 30 TWh
Fjernvarme skaper
bølger. Det siste året
har politikere, teknologer
og energibransjen
kastet seg etter gullkornene
i varmemarkedet.
Klondyke oppførsel,
ifølge NVE.
a v m o r t e n v a l e s t r a n d
Stortinget har erklært fjernvarme
som et politisk målområde. Statsstøtten
øker, og konkurrerende
søknader strømmer inn. Til og med
juni hadde NVE avklart 31 fjernvarmekonsesjoner,
sammenlignet
med 35 for hele 2007. Ifølge Olje- og
energidepartementet består det
norske varmemarkedet av 30 TWh
energi. Samtidig øker kritikken mot
fjernvarmen.
– Dette er gammel teknologi som
ikke fortjener særbehandling. Det
er på høy tid at Enova prioriterer
pengene annerledes, mener Jostein
Skree, administrerende direktør
i installasjonsbransjeforeningen
Norsk Teknologi. BI-professor Dag
Morten Dalen er enig:
– Pengene brukes bedre på ny
teknologi. Fjernvarme er ikke lønnsomt
i dagens marked, uttalte han
tidligere i år til Teknisk Ukeblad.
Sammen med professorkollegaene
Espen R. Moen og
Christian Riis dukket Dalen opp med
en utredning om fjernvarme, bestilt
av Olje- og energidepartementet
(OED), men med helt feil konklusjoner
ifølge oppdrags giveren. Utrederne
ville senke brukernes maksimalpris
og fjerne investeringsstøtten,
da fjernvarme ikke nødvendigvis
er samfunns økonomisk lønnsomt.
Fjernvarmen er ineffektiv som
energi politikk og lite treffsikkert
som miljøpolitikk, mente professorene
og ville bytte ut subvensjonene
med prisregulering, gjerne ved å øke
el- og CO 2 -avgiftene.
Bransjen på skansen. Norsk
Fjernvarme gikk umiddelbart til
motangrep. Daglig leder Heidi
Juhler mente at rapporten var full
av feil.
– De svarte ikke på oppgaven, å
vurdere energiloven, men drøftet
om det er samfunnsøkonomisk
lønnsomt med parallelle infrastrukturer,
sa hun og pekte på at
også verktøyet var uskarpt:
– Professorene bruker gamle
samfunnsøkonomiske modeller
som ble laget for elforsyning på
syttitallet. Fremtidige kostnader i
elnettet er ikke tatt med.
De politiske vedtakene om
utbygging av fjernvarme er des s-
uten nært knyttet til spørsmålet
om avfallshåndtering, påpekte
Norsk Fjernvarme. Argumenter om
dyr infrastruktur må i tillegg veies
opp mot kravet om enorme investeringer
i strømnettet.
Også hos OED ble fjernvarmeutredningen
mottatt med armene
i kors. Statssekretær Guri Størvold
skrev raskt en artikkel på departementets
nettsted hvor hun tilbakeviste
rapportens konklusjoner. Ifølge
henne er elektrisitet, sammen
med olje, ”fortidens oppvarming”.
Forskjellig fremtid. Norsk
Tekno logi pekte i motsatt retning.
Ifølge Jostein Skree ”tilsier alle
fakta at fremtiden er elektrisk”. I en
debattartikkel i Aftenposten skrev
han at dagens klimapolitiske debatt
har gjort elvarmen til en ”hovedfiende”,
selv om den er ”en av de
mest kostnadseffektive og miljøvennlige
energibærere vi har”.
Regjeringens fjernvarmekurs
ligger imidlertid fast, proklamerte
departementet. Man henviste også til
regjeringens miljøfyrtårn Lier kommune,
der fjernvarmen har fått en
sentral politisk plassering. Tidligere
i år gikk konsesjonen til Biovarme AS
i konkurranse med Energiselskapet
Buskerud og Lier Fjernvarme, eid av
kommunale Lier Everk.
Ivrig som en terrier klaget Norsk
Teknologi på NVEs behandling, noe
som til slutt resulterte i at man ble
kastet på dør – eller ”nektet innsyn
i data som er nødvendige for
å kunne gjennomføre en grundig
vurdering”, ifølge foreningens
næringsdirektør Tore Strandskog.
Han klaget følgelig også på dette,
med kopi til OED.
I juni fant Lier kommune det like
godt å invitere alle berørte til et møte,
der antagonistene Norsk Fjernvarme
og ditto Teknologi fikk gitt sine råd
til de styrende. Framtiden i Lier blir
imidlertid ikke like elektrisk som
Norsk Teknologi håpet på.
Kjemper på. Ifølge seksjons leder
48 energi – 14. AUGUST – 07|2008

For å nå de rette
kandidatene
velg den annonsekanalen
som leses av flest fagpersoner
i Norge
- fagbladet Energi
Foto: JOHN ØKLAND
Arne Olsen ved NVEs avdeling for
energikonsesjon har ”klondykestemningen”
også forandret situasjonen
for NVE. Halvparten av alle
ubehandlete fjernvarmesøknader
befinner seg i en konkurransesituasjon.
– Fjernvarmen er i dag langt
mer arbeidskrevende. Noen saker
tar lenger tid enn andre fordi de er
omstridt, sier han.
De siste som fikk ja før sommeren,
var Vestby Fjernvarmeselskap
(som konkurrerte ut Agder
Energi), Eidsiva i Lillehammer,
Elverum Fjernvarme,
Sandnes sjøen Fjernvarmeanleggs
utvidelse, en ny konsesjon
for Østfold Energi på
Mysen og Skagerak Varmes
gjenbrukskonsesjon i Tønsberg.
– Situasjonen er ny for oss og
gir økt arbeidsmengde. For eksempel
har våre interne møter økt fra
OPPVASK: Det er for tiden trangt
rundt den vannbaserte fjernvarmen.
Beskyldningene hagler
mellom bransjene.
to eller tre per år til mer enn 25
møter hittil i år, sier Arne Olsen til
Energi.
Det vil si at NVE trenger økte ressurser
for å klare arbeids mengden?
– Nei, dette er ikke noe problem.
Vi regner med å kunne avklare
rundt 50 konsesjonssøknader i år,
og det kan vi ikke klage på.
Kan kvaliteten på konsesjonsbehandlingene
bli lidende på
grunn av arbeidsmengden?
– Nei, det kan jeg ikke se, sier
Arne Olsen.
Rekruttering gjennom
energi gir resultater
I dagens pressede arbeidsmarked er din
neste rekruttering innen kraft
og energi en person som sannsynligvis
allerede er i arbeid.

Fjernvarme
Stor investeringsvilje
Første halvår i år har energibransjen
forpliktet seg til å bygge
fjernvarme for over én milliarder
kroner. Det har utløst Enova-støtte
på 235 millioner kroner.
a v j o h n ø k l a n d
I løpet av første halvår 2008 har Enova gitt tilsagn
om 235 millioner kroner i støtte og kompensasjon
for utbygging av fjernvarme, mens
bransjen har forpliktet seg til å investere totalt
1,1 milliarder kroner. Dette tilsvarer leveranse av
varme til mer enn 50 000 husholdninger.
514 GWh. Det bygges stadig mer fjernvarme og
for å få prosjektene til å bli økonomisk interessante
er støtten fra Enova noe alle søker på. Derfor
er Enovas støtte-tall en meget god pekepinn
på hvor mye det satses på fjernvarme landet
rundt.
– Vi har så langt i år gitt støtte til 514 GWh
Bioenergi Flis Ullensaker Forsvarsbygg, Sessvollmoen Flisfyrt energisentral med fjernvarmenett Sessvollmoen
NFV Varmepumpe Sjøvann Ulstein Nor Teknikk AS Lisjetussa 3
NFV Spillvarme Spillvarme Vefsn Mosjøen Fjernvarme AS Mosjøen Fjernvarme
LE Bioenergi Flis Vegårshei Vegårshei Trevare AS Flisfyringsanlegg ved Vegårshei Trevare AS
LE Deponigass/Biogass Deponigass Vennesla Renovasjonsselskapet for
Kristiansandsregionen
Installasjon av deponigassmotor for strømproduksjon og intern
leveranse av varmt vann
LE Kombinert varme- og kraftverk Biogass Verdal Ecopro AS Ecopro AS - Bygging av CHP-anlegg i Verdal
NFV Bioenergi Flis Verdal InnTre Energi AS Varmesentral og fjernvarme på Industriområdet i Verdal
NFV Bioenergi Pellets Vestby Vestby kommune 1. byggetrinn fjernvarme - Vestby kommune, Nye Vestby barneskole m.fl.
NFV Bioenergi Flis Vestre Toten Lena Fjernvarme AS Fjernvarmeanlegg Lena
NFV Bioenergi Flis Vestre Toten Oplandske Bioenergi AS Biobrenselanlegg Raufoss syd
NFV Varmepumpe Grunnvann Voss Voss Energi AS Grunnvannsbassert fjernvarme på Voss
NFV Varmepumpe Sjøvann Vågan Follo Fjernvarme AS Energisentral Svolvær sentrum
LE Bioenergi Flis Våler Kjærnsrød Gartneri AS Kjærnsrød Gartneri AS - Fliskjel
Bioenergi Briketter Våler Solør Bioenergi Holding AS Haslemoen - Biobrenselbasert fjernvarmeanlegg
NFV Varmepumpe Sjøvann Ørland Fosenkraft AS Varmepumpebasert fjernvarme i Brekstad
LE Bioenergi Halm Østre Toten Bioforsk Halmfyringsanlegg ved Bioforsk Øst Apelsvoll
LE Bioenergi Pellets Øvre Eiker Fredfoss Kraft AS Konvertering til bioenergi for Fredfoss i Vestfossen
NFV Bioenergi Flis Øvre Eiker Øvre Eiker Fjernvarme AS Hokksund Fjernvarme
UFV Varmepumpe Sjøvann Øygarden BKK Varme AS Nærvarmenett Rogn, Øygarden kommune
NFV Bioenergi Pellets Ål Ål kommune Bioenergi og nærvarme. skoleområdet Ål sentrum vest
UFV Avfall Avfall Ålesund Tafjord Kraftvarme AS Byledning Ålesund - Spjelkavik avfallsbasert
Bioenergi Flis Åmot Forsvarsbygg, Rena Leir Biobrenselanlegg til grunnlast i Rena leir 6 MW-anlegg
NFV Bioenergi Flis Ås Universitetet for miljø- og Ås BioEl AS
biovitenskap
LE Bioenergi Briketter Åsnes Sandermoen AS Investering i bioenergianlegg
LE – Lokal energisentral
NFV – Ny fjernvarme
UFV – Utvidelse fjernvarme (infrastruktur)
50 energi – 14. AUGUST – 07|2008

første halvår 2008
Foto: INN
fjernvarme i Norge, og vi ser en betydelig interesse
for videre utbygginger i dette markedet. Vi
har allerede mottatt flere søknader om støtte til
nyetablering og en ny anbudsrunde for fjernvarmenett
vil bli utlyst til høsten, sier adm. dir. Nils
Kristian Nakstad i Enova SF.
”… vi ser en betydelig
interesse for videre
utbygginger i dette
markedet
Iindustri og kontor. Av de større byene får
både Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim
utvidet sitt fjernvarmenett, og det gis også tilsagn
til utbygging i
Hammerfest, Ålesund,
Klæbu, Nes, Tynset,
Lierbyen, Drammen
og Ås.
– Vi ser først og
fremst utbygging av fjernvarme i utviklingsområder
for industri og kontorbygg, men også i boligutviklingsområder
der det bygges nytt, etterspørres
det i stadig større grad fjernvarme, sier Nakstad.
Energi trykker i dag listen
over prosjekter som
støttes av Enova. Listen
viser klart størst aktivitet
i østlandsområdet,
men den viser også
fjernvarmeanlegg under utvikling i hele Norge fra
Varanger i nord til Kristiansand i sør.
Over 119 millioner til infrastruktur
Av de totalt 235 millionene utgjør støtte til
infrastruktur 119,3 millioner kroner. Dette er
fordelt på tolv aktører som meldte sin interesse
i mars.
a v j o h n ø k l a n d
– Vi er godt fornøyd med søknadstilfanget. Dette var første søknadsrunde
i år og vi vil også utlyse en søknadsrunde i august.
Vi forventer tilbud i samme størrelsesorden i runde 2 og vi forventer
å ferdigstille 2. runde i løpet av januar 2009, opplyser
seniorrådgiver Trude Tokle i Enova til Energi.
– Gode søknader. Målet med programmet for infrastruktur
er at det skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering
av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet
skal kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse
infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet.
Programmet skal også bidra til å kompensere for
usikker utvikling i varmeetterspørselen. Enova er godt fornøyd
med de tolv som har fått denne støtten og ser frem til ny søknadsbehandling
utover høsten.
– Dersom vi mottar like mange søknader i august som i
mars, ligger vi godt an i forhold til 2007 der vi tildelte støtte
til i alt 21 prosjekt. Søkermassen i runde 1 bestod av både store
og små aktører og er geografisk godt spredt over hele Norge.
Prosjektene er godt utredet, og tilbyderne er solide fjernvarmeog
energiaktører. De fleste prosjektene omhandler utvidelse
av fjernvarmeanlegg som er i drift, hvor utbyggingen vil dekke
nye områder og nye bydeler, forteller Trude Tokle i Enova.
Følgende har fått infrastrukturstøtte på til sammen 119,3 millioner
kroner, og med en samlet leveringskapasitet på 280
GWh/år:
Trondheim Fjernvarme
Viken Fjernvarme
BKK Varme
Hammerfest Energi
Holmen biovarme
Drammen Fjernvarme
Trondheim Fjernvarme
Tafjord Kraftvarme
BioVarme Akershus
Agder Energi Varme AS
Trondheim: Brattøra
Nye områder i Oslo
Bergen: Kronstad sør
Hammerfest
Nye områder Tynset
Drammen: Stilboltsgate – Marinlyst
Nye områder Trondheim og Klæbu
Nye områder Ålesund
Årnes
Kristiandsand sentrum, området
Langemyr - sentrum
120 millIONER: Tolv aktører landet rundt har fått til sammen
119,3 millioner kroner i støtte til infrastruktur.
Foto: Pressefoto
Stor vilje:
Administrerende
direktør i Enova
SF, Nils Kristian
Nakstad kan
glede seg over
stor vilje til å
bygge fjernvarme
landet over.
07|2008 – 14. AUGUST – energi 51

Fjernvarme
Skagerak
fikk konsesjon
i Tønsberg
NVE lar Skagerak Varme beholde
sin utgåtte fjernvarmekonsesjon i
Tønsberg. – Det beviser dessverre
at fjernvarmen lider under diffuse
betingelser, mener Karsten
Aubert i konkurrerende Daimyo.
a v m o r t e n v a l e s t r a n d
Kampen om fjernvarmen i Tønsberg er avgjort.
Skagerak Varme AS får beholde den konsesjonen
de arvet etter Vestfold Kraft, selv om den
forlengst er utgått på dato. Samtidig avslår NVE
konsesjonssøknadene til de konkur rerende
selskapene Daimyo Rindi Energi AS og Bio
Varme AS.
I sin begrunnelse mener NVE at en konsesjon
godt kan være gyldig selv om vilkårene og tidsfristen
ikke overholdes.
”NVE har ikke funnet tungtveiende grunner
for å trekke konsesjonen tilbake,” skriver NVEs
saksbehandler.
”NVE har gjort en rettslig vurdering av konsesjonen
til Vestfold Kraft AS, og mener at det ikke
er noen automatikk i at konsesjonen bortfaller
dersom vilkåret om idriftsettelse ikke overholdes.”
Det er nettopp dette som er problemet, mener
Karsten Aubert, administrerende direktør i Daimyo
Rindi Energi:
– NVE gir fjernvarmebransjen helt andre
betingelser enn det som gjelder for andre konsesjonsområder,
der konsesjoner selvsagt bortfaller
når de ikke blir iverksatt.
Rettslig vurdering. Den konsesjon som NVE
nå har blåst liv i, er en gammel fjernvarmekonsesjon
fra 2001, opprinnelig gitt til Vestfold
Kraft. NVEs vilkår var at anlegget skulle fullføres
før utgangen av mars 2005. Via diverse fusjoner
og selskapsdannelser havnet konsesjonen hos
Skagerak Varme, der den ble liggende.
Det ble ikke liv i prosessen før konkurrerende
konsesjonssøknader dukket opp hos NVE. En ny
og tilspisset konkurransesituasjon oppstod, og
NVEs håndtering trakk ut på tiden.
Når NVE nå har bestemt seg, baserer man sitt
vedtak på en rettslig vurdering av konsesjonen
fra 2001, og hovedsaklig ikke på en vurdering av
Daimyos eller Bio Varmes konsesjonssøknader.
– Hvis det er kun gyldigheten til Skageraks
gamle konsesjon som er NVEs begrunnelse,
så burde den kommet tidligere, sier Karsten
Aubert.
– Likevel er vårt selskap avkrevd store mengder
tilleggsinformasjon som vi har brukt en hel
del penger på å hene frem, men som tydeligvis
ikke har betydd noe for NVEs begrunnelse.
Fjernvarmens ukultur. Karsten Aubert
mener at situasjonen i Tønsberg har kunnet
oppstå fordi konsesjonsprosessene for fjernvarme
under mange år tilhørte en fremvoksende
ukultur av dårlig reguleringshåndtverk og
underforståtte avtaler mellom de tradisjonelle
fjernvarmeselskapene.
– NVE har delt ut fjernvarmekonsesjoner
uten å fortelle hva som skjer hvis konsesjonen
ikke oppfylles. Dette er langt fra vanlig praksis
når det gjelder konsesjoner innen andre områder,
som har veldig detaljerte tidsfrister og krav,
sier han.
I begrunnelsen for Skagerak Varmes konsesjon
fremgår det at NVE i dag er problemet på
sporet.
”I fjernvarmesaker spesielt har NVE det siste
året endret praksis og fastsetter nå forpliktende
vilkår om fremdrift og som i tillegg gir NVE
mulighet, etter 3 år, til å vurdere områdeavgrensningen
på nytt om fremdriften ikke er i samsvar
med fastsatte vilkår,” skriver NVE.
I den oppdaterte konsesjonen til Skagerak
Varme har NVE derfor satt nye tidsrammer og
vilkår, blant annet når det gjelder fjernvarmeledningen.
Skagerak Varme skal nå forhandle
frem en avtale med prosessanlegget til Esso på
Slagentangen om levering av spillvarme.
Daimyos dialog. I kulissene finnes imidlertid
fremdeles Daimyo Rindi Energi, nå via datterselskapet
Slagen Energigjenvinning, som planlegger
et avfallsforbrenningsanlegg ikke langt
fra Esso. Tønsberg bystyre passer på å kreve en
fjernvarmeledning også fra Daimyos avfallsforbrenning,
som en leveranse-backup.
Karsten Aubert ser derfor ingen grunn til å
påklage NVEs vedtak for å fortsette kampen om
fjernvarmekonsesjonen.
– Nå gjelder det å se fremover. Selv om avgjørelsen
ikke gikk i vår favør, så er det bedre med
en avgjørelse enn at det fremdeles skulle råde
usikkerhet rundt utbyggingen, sier han.
– Vi mener det er på tide at fjernvarmenettet
i Tønsberg blir bygget, og avfallsforbrenningsanlegget
er en del av helhetskonseptet. Vi har en
god dialog med Skagerak Varme rundt dette, og
har ingenting å tjene på å trekke prosessen ut.
Daimyo Rindi Energi har nemlig nok å stå i.
Selskapet har lagt inn ”varsel om konsesjonssøknad”
for mange tettsteder, i praksis en notering
hos NVE om at man vil ha informasjon hvis også
52 energi – 14. AUGUST – 07|2008

Foto: INN
Foto: FREDRIK KVEEN/EUROPOWER
andre interessenter dukker opp. Metoden betegnes
av konkurrentene som ufin.
I tillegg har Daimyo Rindi Energi levert inn en
håndfull konkrete konsesjonssøknader for blant
annet Gjøvik, Kristiansund, Skien og Bodø. Og
det kommer flere, lover Karsten Aubert.
– At vår søknad for Tønsberg ble avslått, forandrer
ikke strategien sammen med svenske
Rindi Energi. Slike avslag må vi selvsagt ta høyde
for i konsernet, sier han.
– Det eneste vi ønsker er en fair konkurranse
om fjernvarmen. NVE må derfor bli flinkere til
å presisere betingelsene i en fjernvarmekonsesjon,
og hva som skjer hvis de ikke blir oppfylt.
DIFFUSE BETINGELSER: – NVE gir
fjernvarme bransjen helt andre betingelser enn
det som gjelder for andre konsesjonsområder,
der konsesjoner selvsagt bortfaller når de ikke
blir iverksatt, sier Karsten Aubert i Daimyo.
fjernvarme
Asplan Viak kan bistå fra konsesjonsfase til
prosjektering og anleggsoppfølging.
www.asplanviak.no

MER VANLIG:
Elektrisk romoppvarming
blir
mer og mer vanlig
og bruker en
økende andel av
den norske kraftproduksjonen.
Foto: DN
Elektrisk romoppvarming?
Når det gjelder bruk og produksjon
av energi synes norsk politikk å være
basert på ønsketenkning og gode
men urealistiske miljø intensjoner.
De gode alternativene er der, og de
har ikke i det hele tatt noe å gjøre
med vindmøller til havs.
a v r o a r r o s e
I energimeldingen fra 1999 heter det at regjeringen
vil føre en aktiv politikk for å begrense bruken av
energi, samtidig som avhegig heten av elektrisitet
til oppvarming må reduseres. Det står også at nye
fornybare energikilder skal spille en viktigere rolle
i energiforsyningen, og at for å oppnå dette skal
bruken av vannbåren varme basert på bioenergi,
varme pumper og spill varme øke med 4 TWh innen
2010. Dette knippe av målsettinger finner vi også i
klimameldngen fra 2007.
På denne bakgrunn skal vi se litt nærmere på hva
som har skjedd frem til utgangen av 2007, spesielt
når det gjelder elektrisk romoppvarming.
Elektrisk oppvarming. Det første vi kan konstatere
er at elektrisk romoppvarming blir mer og
mer vanlig og bruker en økende andel av den norske
kraftproduksjonen. Denne har holdt seg rimelig
konstant de siste 15 årene med en gjennomsnitlig
årsproduksjon rundt 120 TWh.
Forbruket til romoppvarming var i 1996 29 TWh
og hadde i 2003 øket til 33 TWh og kan i dag ligge
rundt 35 TWh. Mer en 60 prosent går til oppvarming
av boliger. Denne utviklingen, som har gått sine
egne veier, har også bidratt til at vi nå er kommet inn
i en periode der vi med korte mellomrom finner år
med betydelig netto kraftimport (1996, 1997, 1998,
2001, 2002 og 2004).
Denne utviklingen som her er skissert, har så
langt vært rimelig upåvirket av Enovas program rettet
mot fornybar varme-energi, og vil an takelig ikke
bli det i overskuelig fremtid.
Dette programmet som er myndighetenes viktigste
virkemiddel, også med sikte på redusert bruk
av elektrisk oppvarming, har frem til i dag bidratt
med noe i underkant av 1 TWh/år sparing og vil
neppe klare de målsatte 4 TWh/år i 2010. Det er i dag
i overkant av to millioner boliger i Norge. Anslagsvis
har 17 prosent anlegg for vannbåren varme, som jo
er en forutsetning for en omfattende bruk av varmeenergi
til oppvarming.
Milliardtilskudd. Enova etablerte i 2006 en
egen støtteordning rettet mot tiltak som spesifikt
skal redusere bruken av elektrisitet og olje til
opp varming av boliger. Når den første fase av ordningen
er gjennom ført, kan kanskje så mange som
12 000–14 000 boliger ha fått i alt 100 millioner
kroner i støtte til anskaffelse av pelletskaminer,
pellets kjeler, væske/vann og luft/vann varmepumper.
Denne støtten vil kunne bidra med en samlet
energi sparing i området 50–100 GWh/år. Dette viser
at skal dette initiativ bidra så det monner, trengs det
tilskudd i milliardklassen i en meget lang periode.
Det er i denne sammenheng for øvrig grunn til å
påpeke at pelletsfyring neppe blir noe betydelig
innslag i denne ordningen, fordi denne formen for
bioenergi er aktuell bare for spesielt interesserte.
Varmepumper. I samme tidsrom som disse
støtte ordningene er etablert, ble det i perioden
2000–2007 installert godt over 300 000 varmepumper
i Norge, stort sett uten noen form for tilskudd.
Det er antatt at disse enhetene bidrar med
en samlet energisparing på 700–800 GWh/år. En
domi nerende andel av disse varme pumpene er av
typen luft–luft som sparer mindre energi enn de
andre variantene, men til gjengjeld er billigere og
uavhengig av vannbårne varmesystemer.
I forhold til de målene som er nevnt innledningsvis,
økt bruk av fornybar varme og redusert
bruk av elektrisitet til oppvarming, må vi konstatere
at resultatene er nedslående. Produk sjonen av fornybar
varme er langt fra målet, og økningen i bruken
av elektrisitet til oppvarming er antakelig bare
blitt noe mindre til tross for 300 000 varmepumper.
Men varmepumpene har i alle fall vist at de har
en viktig jobb å gjøre i norsk energiforsyning.
Med de fakta som foreligger må vi regne med at
det vil ta X antall år før vi nærmer oss mål settingen
for produksjon og bruk av ny fornybar energi i
Norge. X er her et meget stort tall, med den energipolitikken
vi har i dag. Om vi i denne sammenheng
også også tar for oss den politiske visjonen om at
Norge skal bli en stor netto eksportør av slik energi,
går X mot uendelig.
Urealistisk. Konklusjonen på det som her er sagt,
er at norsk politikk når det gjelder bruk og produksjon
av energi, synes å være basert på ønsketenkning
og gode, men urealistiske miljøintensjoner.
Ny fornybar energi kombinert med redusert bruk
av elektrovarme vil ikke kunne dekke behovet uten
en betydelig netto import av elektrisk kraft i årene
fremover. Det er dessuten et faktum at så lenge
det ikke fins bekvemme alternativer, vil bruken av
ektriskboligoppvarming bare øke, om det da ikke
innføres dramatiske restriksjoner.
Løsningen på dette problemet, som vil sikre
stabil og miljøvennlig kraftforsyning og redusere
behovet for kraftimport, ligger rimelig klart i dagen.
Her vet kraftprodusentene noe som politikerne ikke
vil vite. De gode alternativene er der, og de har ikke
noe i det hele tatt å gjøre med vindmøller til havs.
Roar Rose er rådgivende ingeniør
54 energi – 14. AUGUST – 07|2008

Fjernvarme
NØK Avfallsenergi AS er stiftet
A/L Nord-Østerdal Kraftlag (NØK) og
Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap
AS (FIAS) har stiftet NØK Avfallsenergi AS.
Selskapets formål er å produsere og levere
energi basert på avfall.
Planleggingen av et energigjenvinningsanlegg
i Alvdal har hittil blitt ivaretatt av Holmen
Biovarme AS. Dette prosjektet overføres nå til
NØK Avfallsenergi AS. Prosjektet har med dagens
kroneverdi en ramme på NOK 90 millioner.
Selskapet har foreløpig en aksjekapital på
fem millioner kroner. Styret består av Ivar M.
Often (styreleder), Bjørn Ivar Harsjøen, Morten
Sandbakken (bildet), Jens Morten Nesseth og
Ernst P. Akselsen. Leif Østgårdstrøen er ansatt
som daglig leder.
Selskapet vil arbeide videre med erverv av
tomt, klargjøring av søknad om utslippstillatelse ,
klargjøring anbudsmateriale og inngåelse av
endelige avtaler for levering av energi og avfall.
Endelig beslutningen om etablering vil bli
gjort i løpet av høsten.
235 millioner i fjernvarmestøtte
I løpet av første halvår 2008 har Enova gitt tilsagn om 235 millioner kroner i støtte og kompensasjon
for utbygging av fjernvarme, mens bransjen har forpliktet seg til å investere totalt 1,1 milliarder
kroner. Dette tilsvarer leveranse av varme til mer enn 50 000 husholdninger. Av de større byene får
både Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim utvidet sitt fjernvarmenett, og det gis også tilsagn
til utbygging i Hammerfest, Ålesund, Klæbu, Nes, Tynset, Lierbyen, Drammen og Ås.
Ny fjernvarmesatsing på Årnes
Gjennom sitt datterselskap Biovarme Akershus
AS satser Akershus Energi på en ny og stor
videreutbygging av fjernvarmenettet på Årnes.
Etter at selskapet for vel et år siden overtok
driften av Årnes Fjernvarme er det investert ca
4,5 millioner kroner i forbrenningsanlegget.
Dette har gitt resultater og utslippene til luft
er betydelig redusert og ligger nå innefor gjeldende
regelverk. I tillegg til skal det investeres
nærmere 2 millioner i forbrenningsanlegget de
først kommende år.
Nå er det klart for en utvidelse av hovedledningsnettet.
Utvidelsen av vil knytte sammen
dagens ledningsnett til en ring. Dermed blir
Hagaskog/Drognes og Årnes Strand en del av
fjernvarmenettet. Dette er en utvidelse på 2,1 km
og har en kostnad på i overkant av 15 millioner
kroner. Utvidelsen av nettet er beregnet å være
ferdig i 2012. Prosjektet er støttet av ENOVA.
Norsk Fjernvarme
Postboks 7184 Majorstuen
Sørkedalsveien 6
NO-0307 Oslo
Tel. +47 23 88 89 09
Fax +47 23 88 89 01
Daglig leder: Heidi Juhler
heidi.juhler@ebl.no
www.fjernvarme.no
www.ildfast.no
• Vedlikehold av ildfast murverk
• Salg av feieutstyr for røykrør
• Feiing av røykrør
• Kjelesjauing
Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby
Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby
tlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10