32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme

FJERNVARME 2007 

– Fjernvarme gir 

lønnsomhet 

Foto: STEIN WILHELMSEN 

– Det er lønnsomt med vannbåren varme i næringsbygg. 

Det installeres nå vannbåren varme i de fleste næringsbygg 

som forsynes med fjernvarme, og i mer enn halvparten 

av nye eneboliger med tilgang til fjernvarme, 

sier Heidi Juhler, leder i Norsk Fjernvarme. Foreningen 

forventer at regjeringen følger opp Klimameldingens 

målsettinger om forsterket satsing på fjernvarme gjennom 

Energifondet og Enova. Side 21 – 50 

→ 

32 sider fjernvarme 

09|2007 – 27. SEPTEMBER – energi 21

Fjernvarme 

klarsignal: Torbjørn Mehli er 

administrerende direktør i Bio 

Varme Akershus AS og kan glede 

seg over klarsignal for anlegget 

i Lørenskog. Ved full produksjon 

på 60 GWh vil anlegget redusere 

kommunens utslipp av CO 2 med 

20 prosent. 

Begge foto: BIO VARME AKERSHUS 

– Kan halvere 

byggetiden 

tar imot: Bio Varme Akershus tok sjansen på 

å starte rørnedleggelse før det var gitt politisk 

aksept for plasseringenav varmesentral. På bildet 

tar rådmann Arne Heilemann i Lørenskog og 

“imot” første fjernvarmerør som blir senket ned 

i kulverten. Rett bak er styreformann i Bio Varme 

Akershus, Per Olav Lauvstad. Til venstre står Iren 

Røset Aanonsen, og deretter jurist i kommunen 

Knut Tefre. 

Etter over fem års ventetid ser det 

nå endelig ut som om Bio Varme 

Akershus kan sørge for fjernvarme 

i Lørenskog. – Med bedre 

forberedte prosesser kan et slikt 

prosjekt gjennomføres på omtrent 

halvparten av tiden, mener ledelsen 

i selskapet. 

av john økland 

Torbjørn Mehli er administrerende direktør i 

Bio Varme Akershus, mens Iren R. Aanonsen er 

prosjektleder. De opplevde at det var flere grunner 

til at planene for fjernvarme i Lørenskog ble 

realisert først etter fem år. 

Delt skyld. – Det er flere årsaker til at prosessen 

i Lørenskog har tatt lang tid. Delvis skyldes 

dette de politiske prosessene, og delvis skyldes 

det utfordringene med å finne en passende 

tomt. Vi gikk inn for en midlertidig varmesentral 

for å komme raskt i gang med produksjonen, 

men dette ble stoppet av naboprotester, og det 

har naturligvis også forlenget prosessen. Nå er 

det imidlertid kommet på plass en beslutning 

om plassering, og sak om tilknytningsplikt er 

lagt ut på høring. Det er vi glade for, og nå ser vi 

fremover, forteller de. Det var først i sommer at 

planutvalget i kommunen sa til lokaliseringen 

og medvirket til at Lørenskog får fjernvarme i 

2009. At prosjektet har drøyet så lenge i tid, gir 

konsekvenser som en utbygger forståelig nok 

ser med bekymrede øyne på. 

– Premisser endres. Både økonomi og behov 

blir dårligere enn planlagt når fjernvarmeprosjekter 

drar ut i tid, mener Mehli og Aanonsen. 

– Det er ikke bra at disse planprosessene tar så 

lang tid. Delvis endres premissene for utbyggingen 

etter hvert som tiden går, og delvis bygges 

det parallelt nye bygg med panelovner i stedet 

for vannbåren varme. Dette undergraver energivolumet 

for fornybar varme ved fjernvarmeutbyggingen, 

økonomien blir dårligere og miljøeffekten 

i kommunen blir mindre, forklarer de. 

Selskapet ønsker ikke å bruke krefter på å fordele 

skyld i saken, men har likevel klare meninger om 

at det har tatt over fem år å få satt planene ut i 

livet. 

– Viktig rolle. – Vi skulle ønske at kommunene 

var bedre forberedt på sin rolle som viktig 

premissleverandør i energiomleggingen. 

Det samme gjelder lokalpolitikere som ofte 

har behov for kunnskapsheving for å forstå 

hvorfor det er behov for en energiomlegging 

samt hvilke energiløsninger som gir beste miljøresultat 

lokalt og globalt. Det finnes gode omleggingsmuligheter 

i energisektoren som kan gi 

mer regional energi og som på samme tid gir 

reduserte utslipp av fossilt CO 2 . Med bedre planprosesser 

ville kommunene være i stand til å ta 

de nødvendige strategiske veivalg. Slik kan de 

bli bedre i stand til å oppfylle de forventninger 

som sentrale myndigheter har til kommunene i 

energi- og klimapolitikken. 

Forvirring. Selv om miljøpolitikk har vært 

et viktig tema i den politiske debatten de siste 

årene, viser ikke dette så godt igjen på kunnskapen 

til alle lokalpolitikere når det gjelder nye 

oppvarmingskilder. Både kommunene og staten 

må bli bedre, mener Mehli og Aanonsen. 

– Det er en generell mangel på kunnskap om 

de omleggingsmuligheter til fornybar energi 

som faktisk finnes. Det er også en manglende 

bevissthet hos staten og kommunene om hva 

disse to viktigste premissleverandørene skal 

bidra med for at den prosessen de ønsker seg 

faktisk skal finne sted. Dermed kan målet bli 

uklart, og det kan føre til forvirring hos de ulike 

aktører som igjen fører til at ting tar lengre tid 

enn det som hadde vært mulig. 

– Hva mener dere er akseptabel tidsbruk for å 

få bygget fjernvarme i tilfeller som på Lørenskog? 

– Med bedre forberedte prosesser kan et slikt 

prosjekt gjennomføres på omtrent halvparten 

av tiden. Det må også legges til at rammebetingelsene 

for å bygge ut fornybar varme er dårligere 

enn for å bygge ut fornybar kraft. Enova har 

regnet ut at effekten av deres investeringstilskudd 

omregnet i øre/års-kWh er 2,5. Som kjent 

er feed in-tariffene for småkraft fire øre og for 

vindkraft åtte. Dette illustrerer at tilskuddene 

må forsterkes til det nivå som gjelder for strøm. 

1 kWh fornybar varme til oppvarming er bedre 

enn 1 kWh fornybar strøm som brukes til oppvarming. 

22 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007

design walmann · Foto: Jarle Nyttingnes 

MULTICONSULT kan fjernvarme! 

MULTICONSULT leverer tjenester til fjernvarmebransjen og har lang erfaring med forprosjekter, varmeplaner, 

analyser, prosjektering og byggeledelse av nærvarme, fjernvarme, fjernkjøling og mindre produksjonsanlegg. 

For MULTICONSULT er det viktig med miljøriktig produksjon, transport, lagring og forbruk av energi, og vi vil 

fortsette å utvikle vårt fjernvarmemiljø for å bidra til dette. 

Kontakt: Anders Fylling tlf 22 51 54 89 / anders.fylling@multiconsult.no 

MULTICONSULTs forretningsområder: 

www.multiconsult.no 

BYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER


– Norge sløser 

Tall fra Enova viser at 

det i fjor ble benyttet 

90 prosent elvarme i 

næringsbygg hvor mer 

enn 60 prosent har vannbårne 

anlegg. 

av ola n. nedrelid 

Foto: EU-NYTT 

En av årsakene er at elprisen var 

lav, og at tarifforskriften til energiloven 

sikrer rimelig nettleie til 

utkoblbare elkjeler. 

– I praksis er det svært få kjeler 

som kobles ut, slik at dette representerer 

ren subsidiering av byggeierne 

på bekostning av miljøvennlig 

energi, sier daglig leder Heidi Juhler 

i Norsk Fjernvarme til Energi. Dette 

er ett av flere punkt som hun vil ta 

opp i evalueringen av energiloven. 

Lønnsom varme. Juhler sier at 

det er lønnsomt med vannbåren 

varme i næringsbygg. Det installeres 

nå vannbåren varme i de fleste 

næringsbygg som forsynes med 

fjernvarme, og i mer enn halvparten 

av nye eneboliger med tilgang 

til fjernvarme. 

– Men i nye områder hvor fjernvarme 

ikke er etablert ennå, benyttes 

det dessverre altfor mye el 

basert på elkjeler til oppvarming, 

mener Juhler. Dette skjer på tross 

av at det ikke mangler leverandører 

av alternativ energi som biobrensel, 

varmepumper og etter hvert 

solvarme til disse byggene. 

Tidkrevende. En annen utfordring 

er at selv om myndighetene 

har gjort klare vedtak om energiomlegging, 

som blant annet innebærer 

overgang fra elvarme til 

energifleksible anlegg/fjernvarme, 

så tar alle endringer tid, samtidig 

som et nytt regelverk ikke tilpasses 

lønnsomt: Det er lønnsomt med 

vannbåren varme i næringsbygg, 

mener Heidi Juhler, daglig leder 

Norsk Fjernvarme. 

de politiske signalene, og myndighetene 

mottar protester fra ulike 

sektorer. 

– Resultatet blir tannløst, sier 

Juhler. 

Klimavennlig. Juhler fastslår at 

det er kun fornybar energi og CO 2 - 

nøytrale løsninger som er klimavennlig. 

– Fortsatt satsing på elvarme i 

bygg, selv om de blir mer effektive 

og bruker mindre el enn før, vil 

føre til økte klimautslipp fordi 

vi importerer kullbasert strøm i 

fyringssesongen. Endringer gjør 

vondt og tar tid, men klimasaken 

krever handling i dag og ikke i 

morgen. Da må alle strekke seg litt 

lenger og godta at energi koster og 

tilpasse seg nye regler og systemer, 

sier Juhler. 

Hun er kritisk til at myndighetene 

primært ser på energimerkingen 

som et informasjonstiltak til 

forbrukerne om byggets energitilstand. 

Forslaget vil premiere 

bruk av noen egne varmesystemer 

i huset (varmepumpe og solceller 

integrert). Bioenergi og solvarme 

premieres ikke i samme grad, og 

Foto: DN/Thor Nielsen 

fjernvarme og elvarme defineres 

som nøytral oppvarming, det vil 

si at de ikke slår slår ut i forhold 

til ordningen. Fossilt brensel som 

egen olje eller gasskjele kommer 

dårlig ut, men ellers vekter ikke 

energimerkene mellom tilført 

fjernvarme basert på solvarme og 

biovarme eller importert el basert 

på kullkraft. Alle CEN-standarder 

som omgjøres til norske standarder, 

vekter mellom ulike energikilder 

avhengig av CO 2 -utslipp. 

– Andre land velger å benytte 

ordningen som et virkemiddel for 

å fremme fornybar energi. Norsk 

Fjernvarme stiller spørsmål om 

hvorfor norske myndigheter ikke 

legger seg på samme linje når etterspørselen 

etter klimatiltak er så 

stor. Her har de et kjempetiltak, og 

så griper de ikke sjansen. 



med elvarme 

forsyner Uppsala: Mens 

Norge sløser med elvarme, 

bygger svenskene ut mer fjernvarme. 

Bildet viser Vattenfalls nye 

biobrenselanlegg som forsyner 

Uppsala med fjernvarme. Stefan 

Persson (t.h.) og Hans Sollenberg. 

dige satsing på eloppvarming på 

1970-tallet har fortsatt lang levetid, 

men det pågår en økende grad 

av rehabilitering med vannbåren 

varme. 

– Er det for uklar politisk styring 

med ansvaret fordelt på for mange 

departement og statsråder? 

– Det er et problem at departementene 

sliter med stive konservative 

strukturer hvor innføringen 

av nye lover og regler krever ekstra 

arbeid. Da hender det ofte at man 

faller ned på enkle løsninger selv 

om konsekvensene ikke følger de 

politiske målene. Endringer i lovverk 

og avgifter må ofte behandles 

i flere departementer, og det 

kan være en bøyg å finne ut hvem 

som har hovedansvaret. Da går det 

som med revideringen av planog 

bygningsloven som startet i 

planlovutvalget i 1998 med to store 

NOU-er. 

Deretter skulle Miljøverndepartementet 

og Olje- og energidepartementet 

samarbeide om 

en odelstingsproposisjon, men 

den saken går og går på innsiden 

av departementene og kommer 

aldri til utgangsdøra. Mens mange 

regjeringer har kommet og gått i 

mellomtida! 

Men Heidi Juhler har ikke mistet 

tålmodigheten – selv om det nå er 

arbeidet med nye byggeforskrifter 

med satsing på fjernvarme i ti år. 

Byggene fra myndighetenes ensi 

Må unngå vingling. Det kan også 

være vanskelig å holde politisk kurs 

hvis det får konsekvenser som koster 

eller smerter. Mange partier er 

redde for upopulære tiltak og velgerflukt. 

En trepartiregjering må 

inngå kompromiss, og da blir ikke 

alltid løsningene optimale. 

Arbeiderpartiet vil gjerne ha 

vannbåren varme, men de vil helst 

ha gass, og da styres pengene slik. 

Det er bevilget store summer til 

energifondet, men ikke nok til å 

utløse store investeringer i fornybar 

kraft og varme, som det er 

behov for, sier Juhler. 

– Et sertifikatsystem ville sikret 

dette. Fornybar energi ville oppnådd 

mer. Men subsidiesystemet 

voktes vel i ESA, som har strenge 

grenser. I EU er praksis mer tilpasset 

hvert land. Støtten til framtidens 

energi er likevel minimal i 

forhold til støtten som vil bli brukt 

på CO 2 -rensing av fossil energi. 

– Hvorfor ikke gi skattefritak 

til fornybar energiproduksjon og 

slippe hele støttesystemet. Alt 

kommer jo fra skattesystemet likevel? 

Eller like greit: Heve elavgiften 

og gi matmoms på strøm! Spotprisen 

i dag er så lav at det knapt merkes. 

Det mener en engasjert Heidi 

Juhler som vil sørge for at politikerne 

ikke skal mangle ideer for fokus 

på fjernvarme. 



Fjernvarmenett gir 

reduserte utslipp 

Etablering av fjernvarmenett 

gir mulighet for at 

fornybar en energi som 

avfallsvarme, bioenergi 

og varmepumper kan 

erstatte oljefyring og 

eloppvarming i byer og 

tettsteder. Dette vil gi en 

viktig mulighet for lokal 

reduksjon av klimagassutslipp. 


Klimameldingen er resultatet av en 

økt bevissthet omkring utslipp av 

klimagasser og drivhuseffekt. 

– Klimameldingen gjentar regjeringens 

ambisjoner om energiomlegging 

og satsing på fjernvarme 

og vil derfor styrke investorenes 

tillit til stabile rammebetingelser 

i årene framover. For uansett satsing 

fra myndighetenes side skal 

den største delen av de langsiktige 

investeringene i fjernvarmenettet 

gjøres av næringslivet. 

Troen på stabile og gode rammebetingelser 

er derfor den viktigste 

driveren for å øke utbyggingstakten. 

Det mener Norsk Fjernvarmes 

nestleder Rune Volla, til daglig 

avdelingsleder i Viken Fjernvarme, 

et selskap Hafslund-konsernet. 

Norsk Fjernvarme forventer at 

regjeringen vil følge opp Klimameldingens 

målsettinger med tiltak i 

det kommende statsbudsjettet. I 

Klimameldingen har regjeringen 

lovet en forsterket satsing på fjernvarme 

gjennom Energifondet og 

Enova. Volla minner om at regjeringen 

også har lovet en gjennomgang 

skatte- og avgiftssystemet med 

sikte på endringer for å fremme 

miljøvennlig atferd – uten at det 

totale skattenivået økes. 

Effektive avgifter. På Energis 

spørsmål om hvordan forbruksavgiften 

bør utvikle seg, er Volla 

helt entydig: 

– Norsk Fjernvarme har alltid 

ment at avgifter på elektrisitet og 

fyringsolje er det mest effektive 

virkemiddelet for å få økt bruk av 

fornybar energi og fjernvarme. 

Dette viser da også erfaringene fra 

Sverige og Danmark. Vi forventer 

derfor at elavgiften blir del av regjeringens 

avgiftsomlegging. 

– Alle politiske partier står tilsynelatende 

samlet bak oppslutningen 

om sterkere satsing på 

fjernvarme. Hva er da grunnen til 

at det ikke kommer en sterkere 

økonomisk satsing fra myndighetenes 

side? 

– Myndighetenes økonomiske 

satsing på energiomlegging, fornybar 

energi og fjernvarme har vært 

sterkt voksende de senere årene. 

Vi kan i dag se av statistikken at 

opprettelsen av Energifondet og 

Enova har hatt en betydning for 

utviklingen av fjernvarme i Norge. 

Vi hadde selvsagt gjerne sett at satsingen 

hadde kommet tidligere, og 

har jo arbeidet for dette i mange år. 

Nå ønsker vi å fokusere på mulighetene 

for å få til en raskere vekst som 

følge av de økte bevilgningene og 

det økte fokuset på fjernvarme og 

fornybar energi, sier Volla. 

Samarbeid med kommunen. 

–Viken Fjernvarme har gjort en 

betydelig innsats innen utbygging 

av fjernvarme. Kan du peke på 

vesentlige erfaringer som er gjort, 

og som det er viktig å gå videre 

med/andre kan lære av? 

– Forutsetningene for utbygging 

av fjernvarme og fornybar varmeproduksjon 

er svært ulike på ulike 

Foto: SISSEL GRAVER 

klimameldingen: Norsk Fjernvarme forventer at regjeringen vil følge 

opp Klimameldingens målsettinger med tiltak i det kommende statsbudsjettet, 

sier foreningens nestleder Rune Volla. 

steder. Derfor er det viktig at fjernvarmeutbygging 

rundt i landet 

baseres på lokale forhold med bruk 

av lokale varmekilder. Det er svært 

viktig med en realistisk utbygging 

av fjernvarmenett slik at leveranse 

og produksjonskapasitet i størst 

mulig grad er i balanse over utbyggingsperioden 

som vanligvis strekker 

seg over mange år, sier Volla. 

Volla understreker ogå hvor viktig 

det er med et godt samarbeid 

med kommunen, slik det i stor grad 

har vært i Oslo. Viken Fjernvarme 

har i løpet av de siste 20 år gått 

fra å være et kommunalt initiativ 

med visjon om å utnytte energien 

fra Oslos to store avfallsforbrenningsanlegg 

til i dag å være en del 

av Hafslundkonsernets satsing på 

fornybar energi. Likevel er fortsatt 

samarbeid med kommunen – hvor 

Viken Fjernvarme og Hafslund har 

fjernvarmeaktivitet – en viktig forutsetning 

for å lykkes, mener Rune 

Volla. 



Fjernvarmenett gir 

reduserte utslipp 

Etablering av fjernvarmenett 

gir mulighet for at 

fornybar en energi som 

avfallsvarme, bioenergi 

og varmepumper kan 

erstatte oljefyring og 

eloppvarming i byer og 

tettsteder. Dette vil gi en 

viktig mulighet for lokal 

reduksjon av klimagassutslipp. 


Klimameldingen er resultatet av en 

økt bevissthet omkring utslipp av 

klimagasser og drivhuseffekt. 

– Klimameldingen gjentar regjeringens 

ambisjoner om energiomlegging 

og satsing på fjernvarme 

og vil derfor styrke investorenes 

tillit til stabile rammebetingelser 

i årene framover. For uansett satsing 

fra myndighetenes side skal 

den største delen av de langsiktige 

investeringene i fjernvarmenettet 

gjøres av næringslivet. 

Troen på stabile og gode rammebetingelser 

er derfor den viktigste 

driveren for å øke utbyggingstakten. 

Det mener Norsk Fjernvarmes 

nestleder Rune Volla, til daglig 

avdelingsleder i Viken Fjernvarme, 

et selskap Hafslund-konsernet. 


regjeringen vil følge opp Klimameldingens 

målsettinger med tiltak i 

det kommende statsbudsjettet. I 

Klimameldingen har regjeringen 

lovet en forsterket satsing på fjernvarme 

gjennom Energifondet og 

Enova. Volla minner om at regjeringen 

også har lovet en gjennomgang 

skatte- og avgiftssystemet med 

sikte på endringer for å fremme 

miljøvennlig atferd – uten at det 

totale skattenivået økes. 

Effektive avgifter. På Energis 

spørsmål om hvordan forbruksavgiften 

bør utvikle seg, er Volla 

helt entydig: 

– Norsk Fjernvarme har alltid 

ment at avgifter på elektrisitet og 

fyringsolje er det mest effektive 

virkemiddelet for å få økt bruk av 

fornybar energi og fjernvarme. 

Dette viser da også erfaringene fra 

Sverige og Danmark. Vi forventer 

derfor at elavgiften blir del av regjeringens 

avgiftsomlegging. 

– Alle politiske partier står tilsynelatende 

samlet bak oppslutningen 

om sterkere satsing på 

fjernvarme. Hva er da grunnen til 

at det ikke kommer en sterkere 

økonomisk satsing fra myndighetenes 

side? 

– Myndighetenes økonomiske 

satsing på energiomlegging, fornybar 

energi og fjernvarme har vært 

sterkt voksende de senere årene. 

Vi kan i dag se av statistikken at 

opprettelsen av Energifondet og 

Enova har hatt en betydning for 

utviklingen av fjernvarme i Norge. 

Vi hadde selvsagt gjerne sett at satsingen 

hadde kommet tidligere, og 

har jo arbeidet for dette i mange år. 

Nå ønsker vi å fokusere på mulighetene 

for å få til en raskere vekst som 

følge av de økte bevilgningene og 

det økte fokuset på fjernvarme og 

fornybar energi, sier Volla. 

Samarbeid med kommunen. 

–Viken Fjernvarme har gjort en 

betydelig innsats innen utbygging 

av fjernvarme. Kan du peke på 

vesentlige erfaringer som er gjort, 

og som det er viktig å gå videre 

med/andre kan lære av? 

– Forutsetningene for utbygging 

av fjernvarme og fornybar varmeproduksjon 

er svært ulike på ulike 


klimameldingen: Norsk Fjernvarme forventer at regjeringen vil følge 

opp Klimameldingens målsettinger med tiltak i det kommende statsbudsjettet, 

sier foreningens nestleder Rune Volla. 

steder. Derfor er det viktig at fjernvarmeutbygging 

rundt i landet 

baseres på lokale forhold med bruk 

av lokale varmekilder. Det er svært 

viktig med en realistisk utbygging 

av fjernvarmenett slik at leveranse 

og produksjonskapasitet i størst 

mulig grad er i balanse over utbyggingsperioden 

som vanligvis strekker 

seg over mange år, sier Volla. 

Volla understreker ogå hvor viktig 

det er med et godt samarbeid 

med kommunen, slik det i stor grad 

har vært i Oslo. Viken Fjernvarme 

har i løpet av de siste 20 år gått 

fra å være et kommunalt initiativ 

med visjon om å utnytte energien 

fra Oslos to store avfallsforbrenningsanlegg 

til i dag å være en del 

av Hafslundkonsernets satsing på 

fornybar energi. Likevel er fortsatt 

samarbeid med kommunen – hvor 

Viken Fjernvarme og Hafslund har 

fjernvarmeaktivitet – en viktig forutsetning 

for å lykkes, mener Rune 

Volla. 



Milliondryss fra Enova 

Bare så langt i år har Enova gitt 

130 millioner kroner i støtte til 

utbygging av miljøvennlig varme. 

Og mer skal det bli. 


Enova har fire søknadsrunder hvert år og tidligere 

i år ble det gitt støtte til rekordmange nye 

utbygginger da 81 millioner kroner ble delt ut. 

Denne støtten vil kunne utløse investeringer for 

over 500 millioner kroner og dekke varmebehovet 

til om lag 30.000 boliger, i følge Enova. 

En tredel. – Hittil i år har vi gitt tilsagn på 

cirka 130 mill kr i støtte til utbygging av energisentraler, 

utbygging av ny fjernvarme og utvidelse 

av eksisterende anlegg, samt utbygging av 

pelletsanlegg, varmepumpeanlegg, flisterminaler 

og biogass. Støttebeløpet fastsettes blant 

annet på grunnlag av konkurransen prosjektene 

mellom, prosjektets kvalitet, og investeringsbudsjett 

og kontantstrømsanalyse, opplyser 

administrerende direktør i Enova, Eli Arnstad. 

I fjor hadde Enova en ramme for tilskudd på 

970 millioner kroner. Av dette ble 350 millioner 

brukt innenfor varmeområdet. Tilsvarende 

beløp kan forventes for inneværende år også. For 

prosjektene er dette tilskuddet som regel helt 

nødvendig. 

– Støtten Enova gir skal være utløsende for 

prosjektene. Få prosjekt realiseres uten støtte 

og støtten er med på å utvikle markedet raskere 

enn det ville gjort uten støtte. 

Krav til prosjektene. I denne runden var det 

kommer inn 45 søknader hvorav 25 fikk investeringstilskudd. 

Av dem som fikk tilskudd gitt 

pengene til ni prosjekter for nybygg – seks for 

utvidelse av fjernvarme. Får å kunne få tilskudd 

må en rekke kriterier innfris. Her er Enovas liste 

for hvilke prosjekter som prioriteres: 

■ 

■ 

■ 

■ 

Kostnadseffektive prosjekter med høyt for 

nybart energiutbytte per støttekrone 

Nye fjernvarmeprosjekter 

Prosjekter som er nær realisering og kan dokumentere 

gjennomføringsevne og forpliktende framdriftsplan, 

eksempelvis ved å fremlegge betinget 

styrevedtak om igangsettelse, bygge- og utslippstillatelser, 

konsesjon og så videre 

Samarbeidsprosjekter som bidrar til lokal utnyttelse 

■ 

■ 

■ 

av energikilder og/eller bidrar til å løse et avfallsproblem 

Prosjekter som leverer energi til energieffektive 

bygninger og prosesser 

Prosjekter der det foreligger intensjonsavtaler om 

salg av varme/kjøp av brensel 

Prosjekter som kan dokumentere betydelige ringvirkninger, 

eksempelvis ytterligere energileveranser 

og miljøforbedringer som følge av prosjektet 

– Enova har hatt en vekst i søknadstilgangen siste 

året og ut fra kriteriene nevnt over blir de beste 

prosjektene prioritert. Generelt kan vi si at prosjekter 

der forutsetningene er tilstede får støtte. 

Vi ser imidlertid at noen av prosjektene ikke er 

klar til å realiseres, kommenterer Arnstad. 

Offentlige våkner. Alle de 25 prosjektene som 

fikk støtte er å finne i små og mellomstore byer, 

noe som Enova ser på som positivt og en ønsket 

utvikling. De merker også at interessen innenfor 

offentlig sektor er økende. Mange sitter i dag 

med olje eller elektrisitet for å varme opp store 

bygg som sykehjem og skoler. 

– Ja, flere kommuner investerer nå i fjernvarme 

til tross for at inntjeningen vil kunne ta litt 

tid. De ønsker å være i forkant og bruker klima og 

miljø som viktige argumenter. Det er ikke byggene 

i seg selv som søker om fjernvarme. Den 

lave andelen gamle bygg med vannbåren varme 

i Norge er en utfordring for å få tatt i bruk mer 

fjernvarme. Nye bygg bygges i økende grad nå 

med vannbårne varmesystemer. Store bygg er 

ofte i kontakt med oss gjennom vårt program 

for energieffektivisering innen Bolig, bygg og 

anlegg, BBA. 

oppdrag fra regjeringen arbeider nå Enova nå 

med et nytt støtteprogram for utbygging av slik 

infrastruktur. Programmet er ikke klart ennå, 

men det skal være et tilbud fra 1.1.2008, opplyser 

Arnstad. 

ØKT UTBYGGING: Landet rundt 

drives og bygges det fjernvarmeanlegg 

over hele landet. Statistisk 

Sentralbyrå kunne i fjor 

bekrefte av produksjonen 

av fjernvarme i 2005 økte, 

i forhold til 2004. Tall 

fra 2006 er ventet 

først om noen 

uker. 

Ill: Enova 

Nytt program. For både offentlige og private 

aktører har kostnadssiden 

ved bygging av 

f j e r nva r m e - a n l e g g 

Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler i 2004 og 2005. 

skremt mange til å sitte 

på gjerdet. Dette skal 

det nå gjøre noe med, 

slik at det blir enda mer 

interessant å satse på 

fremtidens miljøvennlige 

oppvarming. 

– En barriere for 

utbygging av fjernvarme 

har vært kostnader 

knyttet til infrastruktur 

for fjernvarme. På 

Netto produksjon i alt 

Avfallsforbrenning 

Oljekjeler 

Flisfyringsanlegg 

Elektrokjeler 

Varmepumpeanlegg 

Gass 

Spillvarme 

GWh 2004 

2 440 

1 053 

202 

312 

547 

139 

99 

86 

GWh 2005 

2 562 

1 043 

120 

386 

633 

154 

107 

119 

Endring i prosent 

5,0 

- 1,0 

-40,5 

23,9 

15,6 

10,4 

7,4 

38,5 

Kilde: SSB 

Pressefoto: Enova 

StøttE: Eli Arnstad og Enova kommer til 

å dele ut over 300 millioner kroner i støtte til 

prosjekter i år, som i fjor. 


http://www.pro-pipe.dk/ 

Pro-Pipe Support 

F j e r nva r m e - NDT / Kva l itet s ko n t ro l - Sve j s n i n g 

Pro-Pipe Support 

- Operated by International Welding Specialist Jon Vørts - 

Pro-Pipe Support and Project management is 

a leading company when it comes to district 

heating and pipelines. We can support you with 

technical assistance and with classified certificate 

welding according to DS/EN ISO 5817 quality l 

evel B -in multiple disciplines. 

We will support you with well trained and 

disciplined welders who will perform the job, to 

meet the high quality our customer expect. 

F j e r nva r m e - NDT / Kva l itet s ko n t ro l - Sve j s n i n g 

Pro Pipe Support 

Lundevej 10 

Smørpøt 

6705 Esbjerg 

Danmark 

Mobilnr. 0045 2726 5393 

Email: propipesupport@msn.com 

Jon Vørts 

International Welding Specialist 

Approved by 

w w w . p r o - p i p e . d k


Stor aktivitet 

å utvide avfallsanlegget til cirka 

150 GWh/år, hvorav cirka 30 GWh/ 

år blir elproduksjon, opplyser daglig 

leder Odd Helland. Effekter: 

Avfall 11,3 MW økes til 18 MW fjernvarme 

og 4 MW elektrisk energi, 

varmepumper cirka 6 MW, olje/gass 

12 MW planlegges økt til 32 MW. 

– Det mest utfordrende er økonomi 

og tid. Det vil si lønnsomhet 

i prosjektene både for utbygger og kunde, samt 

ofte begrenset tid fra beslutning om utbygging 

til kunden skal ha varme, forteller han. Helland 

mener støtten til utbygging ikke er god nok. 

– Enovas støttemidler er underlagt så bestemte 

regler for støttetildeling at de fleste fornuftige 

prosjekt faller utenom, tidsfaktoren er også 

avgjørende. Du skal i dag ha et prosjekt som 

ikke er for lønnsomt, heller ikke for ulønnsomt. 

Hvis vi finner et slikt prosjekt, og kunden skal ha 

varme om tre måneder og innen én måned må 

vite om bygget skal ha fjernvarme, så har vi ikke 

tid til å gjøre prosessen avhengig av et Enovaløftes 

på 

plass: Prefabrikkert 

rørstrekk 

løftes på plass inn 

mot ny grunnlastkilde. 

krysser bekker: 

Spesialløsning 

der fjernvarmerør 

skal 

krysse bekker 

under grunnvannsstand. 

Lodd er 

montert på for å 

kompensere mot 

oppdrift. 

Fredrikstad Fjernvarme AS 

I Fredrikstad har de satset på fjernvarme helt 

siden 1990, men satsingen tok først av mer enn ti 

år senere, forteller prosjektleder Jan-Erik Tonby. 

–Det ble dannet et eget AS, og etter 2002 har vi 

jobbet med å bygge hovednettet, som ferdigstilles 

i disse dager, sier han. Dette er et nett på om 

lag 7 kilometer i sentrum av byen. Selskapet har i 

år et budsjett på 37 GWh, men i løpet av 2010 skal 

man opp i 50 GWh. 

–Tar vi med alle prosjektene vi planlegger og 

legger til grunn at de bli bygget skal vi videre opp 

mot 140 GWh i en gang i tiden, sier Tonby. En av 

årsakene til at det har gått så bra i Fredrikstad er 

at politikerne følger opp og vedtar tilknytningsplikt 

hver gang konsesjonsområdet utvides. 

–Kommunen har vært flink til å legge til rette 

for fjernvarme. Uten tilknytningsplikten er jeg 

sikker på at mange bygg ville blitt reist uten 

fjernvarme, mener han. Siden det er plikt å knytte 

seg på, garanterer Fredrikstad Fjernvarme AS 

at det til enhver tid ikke skal være dyrere å kjøpe 

fjernvarme enn strøm. 

Det bygges og planlegges mye 

innen fjernvarme landet over. 

Energi tar en stikkprøve på det 

som skjer ved et utvalg steder. 

av john økland (tekst og foto) 

BKK Varme AS 

BKK Varme AS er eid 51 prosent av BKK og 

49 prosent av renovasjonsselskapet BIR. Varmen 

kommer fra forbrenningsanlegget til BIR sør for 

Bergen, som ble åpnet i 1999. Fjernvarmeanlegget 

ble åpnet i 2003 og leverer 140 GWh. 

– Mulighetene innenfor vårt første konsesjonsområde 

er brukt opp, og vi har derfor fått en 

ny konsesjon for Bergen sentrum. Innen fem til 

ti år skal vi øke produksjonen opp mot 250 GWh 

totalt, forteller Øystein Haaland i BKK Varme 

(bildet). I Bergen skal det bygges flere store bygg 

som ny høyskole og nasjonalt svømmeanlegg. 

Det er bygg som dette BKK ser 

muligheter ved for fremtiden. I 

Bergen praktiserer kommunen 

tilknytningsplikt, noe BKK ser 

på som positivt. 

– Tilknytningsplikten er viktig, 

samtidig med at bygg som 

reises bygges energifleksibelt, 

sier Haaland. BKK opplever at de 

blir tatt godt imot når planer for 

fjernvarme presenteres, og fra eiersiden er man 

opptatt av økonomisk lønnsomhet. 

– Det er klart at dersom vi hadde fått enda 

bedre støtteordninger fra Enova, ville vi kunne 

fått til enda mer, understreker Haaland. 

Tafjord Kraftvarme AS 

Tafjord Kraftvarme har bygget ut om lag 70 GWh 

fjernvarme til 200 bygg i Ålesund og Spjelkavik. 

– Vår tilgjengelige produksjon er i dag maks 

86 GWh/år fra avfall, 30 GWh/år fra varmepumper 

og cirka 50 GWh fra gass/olje. Vi planlegger 



landet rundt 

rørkasse: Gammel 

type rørkasse. Forleggingsmåte 

som ikke 

lenger er i bruk. 

nye ledninger: 

Fremføring av nye 

ledninger sammen 

med vann og avløp. 

Her isoleres rørene 

underl, slik at varmen 

ikke skal gå ned i bakken 

og tine permafrosten. 

Bydrift Longyearbyen 

På Svalbard er det lange tradisjoner for å utnytte 

fjernvarmen fra kullkraftverket som ble satt i 

drift i 1982. Energiloven gjelder jo ikke på Svalbard, 

og det er vedtatt at alle nye bygg skal kobles 

på. I dag produseres det 55 GWh varme og 43 

GWh kraft. 

–Vi har ikke noe mer potensial igjen, så om vi 

vil utvide, må det reises flere bygg. Anlegget vårt 

produserer om lag 120 GWh, men det som ikke 

brukes går rett i sjøen, forteller administrerende 

direktør Paul Guldstrand i Bydrift Longyearbyen. 

Han har tidligere jobbet i Drammen Fjernvarme 

og peker på at Svalbard skiller seg ut på 

dette området. 

–Blant annet graver vi ikke ned rørene, men 

lar de ligge på bakken, sier han. Distribusjonsnettet 

består av et primærnett på 3,4 km som 

forsynes med 120/80 °C vann fra energiverket. 

Sekundærnettet er på 12,1 km og forsynes 

med 80/60 °C vann. Sekundærnettet forsyner 

137 undersentraler hvor en veksler ut mot bygningsnettet. 

svar. Trolig vil Enova brenne inne med deler 

av støttemidlene. Med dagens regler ser vi små 

muligheter til å benytte Enova-støtte til videre 

fjernvarmeutbygging, mener han. 

Tromsø Kraft Varme AS 

Tromsø Kraft Varme AS eier og drifter tre fjernvarmesentraler 

i Tromsø; Breivika, Seminaret og 

Storelva. 

Selskapet leverer om lag 40 GWh til offentlige 

bygg som Universitetssykehuset Nord- 

Norge (UNN, Statsbygg, Universitet i Tromsø, 

Forskingsparken, Troms fylkeskommune og 

kommunen. 

Så sent som i august søkte de NVE om få utvide 

fjernvarmenettet til en investeringskostnad 

på 200 millioner kroner. Planen er at varme skal 

produseres av innbyggernes eget søppel. 

– Får Tromsø Kraft Varme konsesjonen, vil vi 

søke kommunen om tilknytningsplikt, skriver 

selskapet i en pressemelding. Potensialet har de 

regnet ut til å være rundt 135 GWh per år. 

Trondheim Fjernvarme 

I Trondheim Fjernvarme har de i totalt 25 år bygget 

ut fjernvarmeanleggene, og de har videre 

planer om fortsatt utbygging i flere år til. 

– I tillegg har vi en nasjonal ambisjon om å 

delta i fjernvarmeutbygging også andre steder i 

landet. Vår eier, Statkraft, har tydelig uttrykt en 

nasjonal strategi innen vekst av fjernvarmeforsyning, 

opplyser Egil Evensen, teknisk direktør. 

I Trondheim ble første fjernvarmekunde koblet 

til i 1983. Det har vært en årlig vekst fra 10 til 30 

GWh/år, og fjernvarmeproduksjonen var i 2006 

på 451 GWh. Dette omfattet 447 GWh i Trondheim 

og 4 GWh i nabokommunen Klæbu. 

I Trondheim har de en langsiktig prognose på 

økt fjernvarmeproduksjon med 200 GWh/år. De 

har startet et forprosjekt for å bygge et bioenergianlegg 

med både kraft- og varmeproduksjon. 

Dette anlegget kan få en varmeproduksjon på 

cirka 100 GWh/år samt en kraftproduksjon på 

inntil 40 GWh/år. 

– Det absolutt mest utfordrende er å oppnå 

akseptabel økonomi i disse prosjektene. Spesielt 

er det utfordrende å oppnå akseptable priser på 

bioenergi. Generelt er forventningene til eiere 

av biobrensel at fornybar energi bør prises høyt, 

samt at markedet foreløpig ikke har innført tilstrekkelige 

støtteordninger for denne type energi, 

forteller Evensen. 

Agder Energi 

Agder Energi Varme inngikk tidligere i år avtaler 

for levering av fjernvarme i to bygg, noe som de 

håper skal være starten på en større fjernvarmesatsing 

i Grimstad etter hvert. Planen er å bygge 

en energisentral med biobrensel som energikilde. 

Byggingen skal starte til våren, og sommeren 

2009 skal første energileveranse skje. Kapasiteten 

er på 6 GWh per år, men anlegget bygges slik 

at det utvides når etterspørselen blir større. Nå 

diskuteres det hvor anlegget skal plasseres, opplyser 

selskapet. 



START: Bilde fra anleggsstarten. Fra venstre 

ordfører Svenn Kristiansen, konserndirektør 

Per Kristian Olsen i Hafslund og adm. direktør 

Eli Arnstad i Enova. 

Foto: MORTEN SCHAU 

Skal varme 250 000 

Viken Fjernvarme satser 

en halv milliard på fjernvarme 

når Oslos to store 

fjernvarmesystemer 

skal bygges sammen til 

ett. Både Enova og oljeog 

energiminister Odd 

Roger Enoksen jublet 

da planene ble lansert 

tidligere i år. 


For Enova støttet prosjektet med 

130 millioner kroner, og ministeren 

håpet flere ville følge eksemplet til 

Viken Fjernvarme. 

Kraftig økning. Planen er å bygge 

en forbindelse mellom avfallsforbrenningsanlegget 

på Klemetsrud 

og sentrum. Prosjektets totale mål 

for energiresultat er 138,8 GWh/år 

økt fornybar fjernvarmeleveranse 

som oppnås fram til 2018. Sammenknytningen 

av fjernvarmenettene 

og utvidelse av avfallsforbrenningsanlegget 

på Klemetsrud vil 

føre til en økt leveranse av avfallsvarme 

på 211 GWh/år. Viken Fjernvarme 

planlegger også ytterligere 

fornybar energiproduksjon i form 

av et kombikraftverk basert på biobrensel 

som vil levere elektrisitet 

og fjernvarme. 

Mer en dobler. Viken Fjernvarme 

eies sin helhet av Hafslund 

ASA, etter at selskapet kjøpte ut 

Oslo kommunes aksjer i fjor. For 

om lag to milliarder fikk Hafslund 

de 67 prosentene kommunen satt 

på. Og investeringen fortsetter i 

Viken. 

– Vi har i dag bygd ut fjernvarmenettet 

til cirka 1 000 millioner 

kWh, det vil si under halvparten av 

potensialet. Viken har planer om å 

tilknytte det meste av eksisterende 

og ny bebyggelse i Oslo av en viss 

størrelse og som har vannbåren 

varme. Dette vil gi en økning av 

fjernvarmenettet til 2 000–2 500 

millioner kWh/år, noe som tilsvarer 

varmebehovet til mellom 200 000 

og 250 000 leiligheter. 

Mange utfordringer. Ordene 

tilhører Sten Tore Bakken, avdelingsleder 

større prosjekter i Viken 

Fjernvarme. Når produksjonene 

kommer opp mot 2 000 til 2 500 

millioner kWh, er målet å dekke 

80 prosent eller mer med fornybar 

varme som varme fra avfall, varme 

fra bio og varmepumper, ifølge 

Bakken. En så stor satsing som 

pågår nå og som fortsetter de neste 

årene, byr naturlig nok på en del 

utfordringer for en utbygger. Viken 

Fjernvarme opplever sammensatte 

problemstillinger. 

– Å komme frem i sentrale deler 

av byen, få tomter til anlegg for 

fornybar varme som trenger en del 

plass samt å få økonomi med fornybar 

varme er utfordrende. Produksjonsanleggene 

for fornybar varme 

krever store investeringer. Og de 

må bygges på riktig tidspunkt i forhold 

til varmebehovet i systemet. 

Det er også en utfordring å få bygd 

tilstrekkelig distribusjonssystem. 

Kundetettheten er liten de første 

årene, og dette gir en dårlig økonomi 

de første årene for deler av 

nettet. 

Fornøyd. Med en produksjon på 

1.000 GWh i dag står Viken Fjernvarme 

for en meget stor andel 

av det totale volum produsert på 

32 energi – 27. SEPTEMBER – 09|2007


bygger ut: Viken Fjernvarme 

bygger ut fjernvarme i stor 

stil fra Klemetsrud. 

–Vi er i dag på under halvparten 

av potensialet, 

forteller Sten Tore 

Bakken, avdelingsleder 

større 

prosjekter. 

leiligheter 

Foto: VIKEN FJERNVARME 

Miljø og energi 

Vi utfører planlegging, 

prosjektering og byggeledelse 

for infrastrukturanlegg med: 

Fjernvarme og naturgass 

Kabelanlegg 

Vann- og avløpsledninger 

Veganlegg mv 

For referanser og nærmere 

informasjon 

vennligst ta kontakt med: 

landsbasis. I 2005 ble det produsert 

litt mer enn 2 500 GWh, og 

med de store planene for fremtiden 

vil selskapet befeste sin posisjon 

i markedet som den største 

aktøren. Bakken virker fornøyd 

med de ordninger som finnes for å 

få prosjektene til å lønne seg – ikke 

bare miljømessing, men også økonomisk. 

– Regjeringen har støtteordninger 

for fornybar varme som 

muliggjør bygging av slike anlegg. 

I tillegg har de en ordning for bygging 

av infrastruktur for fjernvarme 

på trappene. Infrastruktur 

er til tider vanskelig å få lønnsom. 

Det er avgjørende for utbygging 

av fjernvarme og bruk av fornybar 

energi at det eksisterer tilstrekkelige 

rammebetingelser, slik at prosjektene 

lar seg gjennomføre. 

Uten støtte: på 130 millioner kroner fra 

Enova ville trolig ikke prosjektet vært særlig 

økonomisk interessant. Totalt vil Viken 

Fjernvarme satse en halv milliard kroner 

på prosjektet. 

Daglig leder, Tor Kjell Holte 

E-post: tkh@infratech.no 

Tlf: 920 98 600 

Mobil: 913 27 004 

Daglig leder i Infratech AS i Skien, Tor Kjell 

Holte, ved noen av rørene som ble benyttet til 

fjernvarmeannlegget i Porsgrunn. 

http://www.infratech.no 



– Suksessen er den 

største utfordringen 

Danmark ligger i tet i Skandinavia 

når det gjelder utbredelse av 

fjernvarme. 

av sissel graver 

Mer enn 60 prosent av befolkningen får dekket 

varmebehovet ved hjelp av vannbåren varme. 

Dette har ifølge lederen for Dansk Fjernvarme 

Jørgen G. Jørgensen ført til at fjernvarmen har 

en tendens til å bli oversett. 

– Den største utfordringen for bransjen ligger 

faktisk i at fjernvarme i mange år har vært en 

stor suksess i Danmark. Det har nemlig vist seg å 

bety at den blir glemt, sier Jørgen G. Jørgensen. 

– Fjernvarme ser jeg som den viktigstes energimessige 

infrastruktur i landet, uansett hvilke 

energiformer vi kommer til å benytte i fremtiden. 

Fjernvarme er nemlig et meget effektivt 

system for å distribuere energi, uansett hvilket 

brensel som benyttes til å fremstille energien. 

For eksempel er det sånn at den beste måten å 

utnytte overskuddsstrøm fra vindmøller på, er 

å benytte det til å varme opp vann, som man kan 

lagre i en tank og bruke det i fjernvarmesystemet. 

Et annet eksempel, solvarme, benyttes også 

best i stor skala via fjernvarmenettet. 

Det er en stor utfordring for oss å skape fokus 

på fjernvarme og forståelse for hva den kan, så 

samfunnet får størst mulig nytte av den. 

– Hvvorfor er det så stor utbredelse av fjernvarme 

i Danmark? 

– Den viktigste grunnen er den aktive energipolitikken 

som ble kjørt på slutten av 1970- og 

–80-tallet. Elementene var å innføre kraftvarme 

på de sentrale verkene, hvor man deretter kunne 

utnytte overskuddsvarmen til fjernvarme i Danmarks 

store byer. Neste trinn var en gjennomgripende 

varmeplanlegging over hele landet. 

Det ble opprettet soner som inndelte Danmark 

i områder etter oppvarmingsform, henholdsvis 

fjernvarme, individuell naturgass og andre individuelle 

løsninger. Dette førte til at man bygde 

en mengde dessentrale fjernvarmeverk. Det har 

også spilt en avgjørende rolle at myndighetene 

i mange områder har hatt mulighet til å benytte 

tilslutningsplikt for å sikre grunnlaget bak 

prosjektet. I dag er fjernvarme både den mest 

utbredte, mest miljøvennlige og i gjennomsnitt 

den billigste oppvarmingsformen i Danmark. 

Fokus: Leder for Dansk Fjernvarme Jørgen G. 

Jørgensen mener at det er en stor utfordring å 

skape fokus på fjernvarme. 

– Hvilke energikilder baserer dere fjernvarmen 

på ? 

– I Danmark produseres om lag 75 prosent 

av fjernvarmen som kraftvarme, hvor strøm og 

varme produseres samtidig. Det skjer spesielt i 

de store sentrale kraftverkene, hvor det hovedsakelig 

benyttes kull og gass, men også biomasse 

som halm. Overskuddsvarme fra avfallsforbrenning 

er også en viktig kilde rundt om i landet. På 

de desentrale verkene er biomasse mye brukt. 

– Det spennende med fjernvarme er jo at den 

er relevant, uansett hvilke energikilder som 

kommer inn. I øyeblikket ser det ut som om 

bruken av biomasse har størst vekst, primært i 

form av halm og flis, men også solvarme. To av 

verdens tre største solvarmeanlegg ligger i Danmark 

og brukes i fjernvarmesystemer. Men økonomien 

tilsier at denne energikilden neppe vil 

få en helt sentral plass i Danmark. Jeg tør imidlertid 

ikke gjette på hvilke energikilder som vil 

bli de viktigste, bortsett fra at det blir grønne 

energikilder. 

– Dere har monopol – vil dere også ha det i 

fremtiden? 

– Jeg ser først og fremst fjernvarme som en 

infrastruktur på linje med vannforsyning, 

kloakk og avfallshåndtering. Det kaller man i 

økonomisk terminologi for ”naturlige monopoler”, 

og de er det meget tungtveiende samfunnsøkonomiske 

grunner for å sikre den best mulige 

utnyttelse av. 

Jeg mener at man lett vil skyte seg selv i foten 

hvis man i fjernvarmeområder ender med å 

innføre individuelle løsninger side om side med 

fjernvarmen. Det aksepterer man jo heller ikke 

når det gjelder vann, kloakk og avfall. Det er vanskelig 

å forestille seg at folk får lov til å etablere 

egen brønn og avfallsforbrenning i bakgården. 

– Er du fornøyd med satsingen på forskning 

og utvikling innen bransjen? 

– Jeg synes dessverre at vi er i ferd med å sakke 

akterut i på dette feltet i Danmark. Vi har en 

rekke virksomheter innen fjernvarmeteknologi 

som produserer rør, pumper, ventiler og som 

forsker en del. Men på universiteter, tekniske 

høyskoler samt innen bransjen, skjer det altfor 

lite. Vi ser fra tid til annen med misunnelse på 

Sverige, hvor Svensk Fjärrvärme har vært langt 

dyktigere på dette området. 

– Men likevel opprettholder du engasjementet? 

– Jeg har arbeidet med energi i mange år, faktisk 

det meste av tiden siden jeg fikk min første 

jobb som nyutdannet fra Københavns Universitet 

i 1986. Energi er generelt meget spennende 

og helt avgjørende for ethvert samfunn. Fjernvarme 

er i tillegg en av grunnpilarene i et godt 

energisystem, og den sikrer vår gode energieffektivitet 

i Danmark. Det er selvfølgelig meget 

spennende å være en del av. Og så er fjernvarmefolk 

både i Danmark og i andre land normalt 

engasjerte og spennende personer. Så alt i alt 

kan jeg ikke forestille meg noe som er mer spennende 

å jobbe med enn fjernvarme. 

– Hvordan ser du som nestleder i Euroheat & 

Power på fjernvarmens stilling i Europa? 

– Fjernvarme og fjernkjøling er i ferd med å 

komme på dagsordenen i EU. Og som professor 

Svend Verner Lund påviste i sin ECOHEATCOOLstudie, 

er potensialet for å utnytte fjernvarme 

enormt i Europa. 

– Det snakkes om et nytt EU-direktiv for 

fjernvarme? 

– Hvordan den saken ender opp, er uklart på 

nåværende tidspunkt. Men det er veldig spennende 

hvis vi på EU-nivå kan få laget et godt 

direktiv om fjernvarme. Det er imidlertid viktig 

å unngå den feilen som vi dessverre ofte ser, at 

man tror at fjernvarme teknisk, økonomisk og 

politisk kan behandles på samme måte som 

gass og el. Det er avgjørende at dette ikke skjer: 

at man unngår å kopiere el- og gassdirektivene 

og kaller det et fjernvarmedirektiv. 


Tørr du la være å effektivisere 

ditt fjernvarmesystem? 

 

Cronus er et ledende firma innen automasjon og 

industriell IT til fjernvarmebransjen. 

www.cronus.no


Fra skepsis til 

entHONiasme 

Olav Thon Gruppen har i mange 

år vært noe tilbakeholdne med 

å erstatte eksisterende energisentraler 

basert på olje og strøm 

med fjernvarme. 


Større vektlegging av miljøet fra både leietakere 

og kunder, mer forutsigbare priser og stor 

fleksibilitet ved bruk av vannbåren oppvarming 

har ført til at fjernvarme de siste årene er blitt 

et naturlig alternativ. Gruppen eier sågar et eget 

fjernvarmeselskap, Follo fjernvarme AS. 

– Tradisjonelt har strøm og olje vært de rådende 

energiløsningene i de fleste eiendommene 

i Olav Thon Gruppen. Kompetansen har derfor 

naturlig nok også vært størst på disse feltene, 

sier Olav Thon som har mer enn 50 års erfaring i 

utleie av fast eiendom. 

– Hvorfor var dere skeptiske til fjernvarme? 

– Da de første fjernvarmeselskapene ble etablert, 

ble spørsmålene om tilknytning til fjernvarmenettene 

naturlig nok reist. For nye eiendommer 

med tilknytningsplikt har vi ikke hatt 

noe valg, men for eksisterende eiendommer har 

fjernvarmen måttet konkurrere med kundenes 

alternative løsninger, både rent teknisk og prismessig. 

Selv om det er langt enklere å få varme 

ferdig levert ”på døren”, har usikkerheten rundt 

fremtidige kostnader vært for stor. Og med en 

energisentral som fungerer som den skal, fleksibilitet 

i valg av energibærer og en vaktmester 

som likevel hever sin lønn, skal det mye til å 

velge løsninger som ikke har den samme trygghet 

som tidligere. I den grad Olav Thon Gruppen 

har vært reservert i forhold til fjernvarme, har 

dette hatt sin naturlige forklaring. 

– Hva er bakgrunnen for at dere nå har endret 

oppfatning? 

– De siste 15 årene har det skjedd mye i energisektoren. 

Strømmarkedet er ikke lenger monopolisert, 

samtidig som vi fikk de første strømkrisene 

med dertil høye strømpriser. Vi lærte at 

strøm var et altfor edelt produkt til at det skulle 

Foto: DN/ANDERS MARTINSEN 

naturlig : – For oss i Olav Thon Gruppen har fjernvarme blitt et naturlig alternativ til andre løsninger. 

Usikkerheten med fjernvarme er redusert, og vi har dermed større kontroll på kostnadssiden, 

sier Olav Thon til Energi. 

benyttes for oppvarming, og det omsettes nå 

såkalte grønne sertifikater. 

En stadig økende miljøbevissthet har fått 

kommuner til å programfeste utfasing av olje til 

oppvarming. Samtidig har fjernvarme blitt oppdaget 

som et miljøvennlig alternativ til strøm og 

olje. Enova er etablert, og regjeringen taler varmt 

for fjernvarme og innfører støtteordninger til 

fjernvarmeselskapene. 

Vi snakker om biovarme og fornybar energi, 

ogCO 2 -kvoter er blitt et moteord. Ja, selv den nye 

energimerkingen som er på trappene premierer 

fjernvarme fremfor strøm og olje. Og overalt 

dukker det opp nye fjernvarmeselskaper. 

Fleksisbilitet. – Også i Olav Thon Gruppen 

har det skjedd mye i denne perioden. For oss 

har fjernvarme blitt et naturlig alternativ til 

andre løsninger. Usikkerheten med fjernvarme 

er redusert, og vi har dermed større kontroll på 

kostnadssiden. Fjernvarme er miljøvennlig og 

gir oss godt omdømme i markedet. Med vannbåren 

oppvarming sikrer vi oss fleksibilitet, og 

med konkurransedyktige fjernvarmepriser velger 

vi gjerne fjernvarme fremfor mer tradisjonelle 

løsninger. 

Man kan gjerne si at vi i Olav Thon Gruppen 

har gått fra skepsis til entusiasme i forhold til 

bruk av fjernvarme. Samtidig som vi selvsagt er 

åpne for nye energiløsninger, både hva gjelder 

lønnsomhet og miljø, forteller Thon. 

Setter krav. – Vi oppfatter oss som en bevisst 

fjernvarmekunde som setter strenge krav til 

fjernvarmeleverandørene. Samtidig har vi 

også betydelig erfaring med egen produksjon 

av varme, både i egne varmesentraler og etter 

hvert også som fjernvarmeprodusent gjennom 

oppkjøpet av Follo fjernvarme. 

Som utleier av fast eiendom er vi selv ansvarlig 

for at våre leietakere holder seg varme, selv 

om denne varmen produseres av andre. Vi sitter 

derfor på en måte på begge sider av bordet, en 

erfaring som er til beste for alle parter, sier Olav 

Thon. 


fjernvarme 

Asplan Viak kan bistå fra konsesjonsfase til 

prosjektering og anleggsoppfølging. 

www.asplanviak.no


Det finnes ikke nok vann i verden til å gi bioenergi 

en stor internasjonal energirolle. Uten 

en dramatisk omlegging av produksjonskjeden 

kjører vi rett inn i en ny tikkende miljøbombe, slår 

svenske forskere fast. Samtidig øker bilindustrien 

farten mot etanolavhengighet. 

Med biodrivstoff på 

høygir inn i krisen 

av morten valestrand 

I Gøteborg lanserte Volvo nylig syv 

nye lastebilmodeller for ulike typer 

og kombinasjoner av biodiesel, 

biogass, DME-gass fra biomasse 

og etanol. Bransjen for biobrensel 

koker, selv om investorene i svensk 

etanolproduksjon midlertidig har 

måttet stramme inn på visjonene 

på grunn av stadig økende kornpriser 

– som paradoksalt nok har sitt 

opphav i økt etterspørsel etter nettopp 

bioenergi. 

På lengre sikt trues biobrenslet 

av flere alvorlige scenarier. En av 

grunnene til at verdens matproduksjon 

forstyrres, er at bioenergi 

sluker enorme mengder vann, ifølge 

Stockholm International Water 

Institute (SIWI). 

Om førti år kan etterspørselen 

etter bioenergi kreve like mye 

vann som all verdens jordbruk, har 

vannforskerne Göran Berndes og 

professor Jan Lundqvist regnet seg 

frem til. 

– En slik utvikling går ikke opp 

uten en stor omlegging av produksjonsmetodene, 

da verden rett 

og slett ikke har nok vann, sier Jan 

Lundqvist. 

Energi mot vann. Ifølge en studie 

fra den svenske Miljövårdsberedningen 

kan etterspørselen på bioenergi 

om tjue år komme til kreve 

minst like mye vann som jordbruket 

da forventes 

å bruke, det vil 

si om lag 11 000 

ku b i k k i l o m e 

ter per år. Den 

største mengde 

ferskvann som 

teoretisk finnes 

tilgjengelig, er 

derimot 14 000 

kubikkilometer. 

S v e n s k e n e 

er ikke alene om sine beregninger. 

Tidligere i høst arrangerte SIWI 

den syttende utgaven av verdens 

største vannseminar, World Water 

Week, og koplingen mellom vann 

og energi var tydeligere enn noensinne 

da 2500 eksperter fra 140 

land kom sammen for å diskutere 

verdens vannressurser. Nå holder 

den eksploderende etterspørselen 

etter bioenergi på å skru den globale 

utviklingen i en helt ny retning, 

ifølge forskerne. 

– Derfor kommer bioenergi aldri 

til å kunne få en så stor betydning 

på det internasjonale markedet 

som noen entusiaster tror, sier Jan 

Lundqvist. 

Mat mot energi. Markedet for 

bioenergi forstyrres også av at det 

slåss om plassen med matmarkedet. 

Internasjonale landbruksorganisasjoner 

slår fast at prisen 

på raps og andre oljevekster ventes 

Om førti år kan 

etterspørselen 

etter bioenergi 

kreve like mye vann 

som all verdens 

jordbruk. 

å øke med 5–15 

prosent frem til 

2010, hovedsaklig 

på grunn av økende 

etterspørsel på 

biodrivstoff. 

Dermed vil 

verdens bønder 

prioritere energivekster 

istedenfor 

spiselige grøder. 

En amerikansk 

rapport fra USDA Economic Research 

Service (ERS) slår fast at utviklingen 

rundt bioenergi og biodrivstoff 

vil få vidtgående konsekvenser 

for hele landsbrukssektoren. ERS er 

hovedleverandør av forskning og 

økonomisk informasjon til USAs 

landbruksdepartement, USDA. Verdens 

mat- og jordpriser kommer til 

å øke ifølge ERS, noe som i sin tur 

kan få store sosiale og økonomiske 

konsekvenser i mer ”ustabile deler” 

av verden. 

SIWI er inne på samme linje, og 

mener at vannbrist på grunn av stor 

bioenergiproduksjon kan føre til 

flere konflikter og økt fattigdom. 

Hybris for bioenergi. Forventet 

vekst i det internasjonale bioenergimarkedet 

kommer også til å kreve 

enorme arealer. Hvis bioenergi skal 

erstatte oljen fullt ut, må et tilsvarende 

område som hele Australia 

dyrkes opp, har noen regnet ut. ERS 

mener at den amerikanske produksjonen 

av biodrivstoff kommer til å 

fordobles til 40 millioner liter per 

år i løpet av 2009. 

Samtidig satser EU stort på bioenergi. 

Tidligere tillot man ikke 

støtte til bioenergivekster hvis 

plantene ble dyrket på arealer som 

var tatt ut av kornproduksjon. I dag 

er dette endret, og Europas bønder 

kan dyrke energivekster hvor de 

ønsker uten at støtten reduseres. 

Senest 2020 vil EU at ti prosent av 

energien i transportsektoren skal 

være biodrivstoff, noe Volvo har 

bestemt seg for å hjelpe til med. 

– Markedet og miljøet krever 

biobrensel. Oljen nærmer seg slutten, 

og for å motvirke politisk usikkerhet 

må vi som verdensledende 

motorprodusent ta vårt ansvar, sa 

Volvos konsernsjef Leif Johansson 

på en internasjonal pressekonferanse 

30. august, fremfor bransjefolk, 

motorpressen, EU-politikere 

og miljøforskere. 

Noen dager tidligere hadde forskerne 

på World Water Week holdt 

en annen pressekonferanse i Stockholm, 

med en litt annen agenda. 

– Bioenergi er inne i en meget 

hurtig utvikling som krever internasjonal 

forståelse og samarbeid. 

Hvis ikke kommer energiformen 

til å gjøre mer skade enn nytte, sier 

Jan Lundqvist på SIWI. 



TØRKE: Mens 

verden tørker 

inn på grunn 

av bioenergi 

lanserer Volvo 

syv nye lastebilmodeller 

for 

biobrensel. 

Foto: Volvo 

Heinsen & Agger har stor fokus på udvikling, først og 

fremmest af medarbejderne, som er firmaets ambassadører. 

Der er der ud over stor fokus på konstant udvikling 

af arbejdsmetoder og arbejdsområder. 

Med certificerede svejsere og montører, fuldt udstyrede 

montagevogne, ekspertise i planlægning og styring af 

udførelsen, er Heinsen & Agger gearet til alle former for 

præ-isolerede fjernvarmeanlæg. Ingen opgaver er for 

små eller store. 

Uanset om opgaven omfatter krympemuffer, opskummede 

muffer, svejsemuffer eller extrudersvejste specialfremstillede 

muffer, har Heinsen & Agger mange års 

erfaring. 

Heinsen & Agger vægter fleksibilitet højt. Vore kunder 

i dag efterspørger oftere og oftere at der hurtigt kan 

rokeres rundt eller sættes ekstra mandskab ind. En af 

Heinsen & Aggers styrker er hurtigt at kunne få overblik 

og afhjælpe kundens efterspørgsel på hurtig materia - 

lelevering eller specialviden. 

Del– eller totalentrepriseopgaver inden for fjernvarme - 

anlæg såvel i terræn som på varmecentraler er Heinsen 

& Agger gearet til. 

Heinsen & Aggers certificerede montører og svejsere har 

gennem årene udført mange tusinde kilometers præ-rør 

med alle tænkelige former for tilpasninger og muffer. 

De har arbejdet på Det europæiske rumcenter i Fransk 

Guyana, Den amerikanske base i Tyskland, ja, der er 

næsten ikke et hjørne af Tyskland, de ikke har udført 

muffer i. I det smukke Norge er der udført mange 

spændende opgaver, utallige broer er krydset, rør 

ophængt i sprængte tunneller i klipperne, fra Mo i Rana 

i nord til Oslo i syd. 

I Danmark udføres hvert år mange kilometer udskiftning 

af gamle betonkanaler, under trange forhold i de gamle 

bykerner. Her kan extrudersvejste specialmuffer ofte 

løse vanskelige pladsforhold. Twinrørsystemet udføres 

oftere og oftere i nyudstykninger, hvor pladsforholdene 

bedre tillader det end i gamle gader med mange forskel - 

lige ledningstyper. Uanset hvilke fabrikater og systemer 

vore kunder vælger, har Heinsen & Agger ekspertisen til 

at udfører opgaven. 

Heinsen-Agger Aps. 

Østervangsvej 32 

6715 Esbjerg Ø 

Tlf. 75 45 48 10 

Fax. 75 45 48 20 

Mail: info@heinsen-agger.com 



Foto: STEIN WILHELMSEN/EIRIK ASPELUND OG TERJE BARTHOLSEN 

unikt: Til høyre: Spilloljetankene på 2 x 140 000 liter ruver i tankrommet. Bruk av spillolje som hovedenergikilde gjør varmesentralen på Bardufoss 

unik i Norge. Til venstre: Interiør fra varmesentralen på Setermoen som viser røropplegg og olje/gasskjeler. 

Miljøvennlig oppvarming 

i Indre Troms 

Da de gamle og forurensende 

oljekjelene i 

militærleirene på Setermoen 

og Bardufoss/Heggelia 

ble byttet ut, ble de 

erstattet av to nye fjernvarmesentraler 

– ett 

biobrensel- og ett spilloljeanlegg. 

Gevinstene 

er effektiv energibruk, 

færre utslipp og renere 

miljø. 

av ivar a. berge 

Fjernvarme- og biobrenselanlegget 

i 

Setermoen leir forsyner 

fra oppstart om lag 45 bygninger 

av ulik størrelse med varme. 

– Biobrenselanlegget dekker 

opptil 60 prosent av det årlige energibehovet 

i leiren. Det øvrige forbruket 

dekkes av propangass eller 

olje, forteller prosjektleder Torfinn 

Nilssen i Forsvarsbygg Utvikling 

(bildet). 

Anlegget på Setermoen er et av 

Nord-Norges største fyringsanlegg 

og har erstattet om lag tretti små 

fyringsanlegg i leiren. De tidligere 

oljefyringsanleggene var over tretti 

år gamle, var forurensende og 

utnyttet energien i oljen dårlig. 

Varmesentralen består av to 

hovedelementer; en tradisjonell 

varmesentral med oljeog gassfyrte 

kjeler og et biobrenselanlegg. 

Samlet har anleggene en effekt på 

ca. 16 MW (16 000 kW), der biobrenselanlegget 

vil yte ca. 4 MW. Først 

og fremst brennes skogsflis og 

briketter av trevirke. 

Miljø. Biobrensel er en fornybar 

energikilde og bidrar ikke til økt 

CO 2 -utslipp. På Setermoen hvor 

biobrensel erstatter forbrenning 

av olje, er utslippene av CO 2 redusert 

med ca. 700 tonn per år. Den 

nye varmesentralen har erstattet 

30 små og forurensende varmesentraler 

i Setermoen leir. Den 

tydelig merkbare røyken fra de 

gamle små sentralene er historie. 

miljøgevinst: Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir har 

erstattet tretti små og forurensende varmesentraler. Den tydelig merkbare 

røyken fra de gamle anleggene er nå historie. 

Spillolje som energikilde. Det 

nye fjernvarmeanlegget på Bardufoss 

forsyner i dag Bardufoss flystasjon 

samt militærleirene Heggelia 

og Rusta med varme. Varmesentralen 

på Bardufoss bruker spillolje 

som hovedenergikilde, noe som 

gjør varmesentralen unik i Norge. 

I tillegg til spillolje, suppleres det 

med lett fyringsolje og strøm etter 

behov. Spillolje er olje som tidligere 

har vært i bruk og anses som avfall. 

Spilloljen som brukes på Bardufoss 

kommer blant annet fra industri, 

verksteder, bensinstasjoner, 

skipsfart og husholdninger. 

Tankbiler. Spilloljen tappes 

fra tankbiler inn i to store lagertanker, 

hver på 140 000 liter, der 

oljen varmes opp. Spilloljen føres 

deretter inn i fyrkjelen til forbrenning. 

Røykgassen, som oppstår fra 

forbrenningen, blir renset i to ulike 

rensesystemer. 

Det ene rensesystemet trekker 

ut fuktigheten av røykgassen ved 

hjelp av en dosering med kalk, samt 

filtrering av støv. Det andre rensesystemet 

setter i gang en prosess 

der gassen vaskes i et vasketårn kalt 

scrubber. Her tilføres det flytende 

natronlut for å nøytralisere svovel. 

Varmen fra røykgassen gjenvinnes 

ved bruk av economicer. 


Din komplette 

energirådgiver 

Med vår unike kompetanse har vi et solid fundament for å møte fremtidens energiutfordringer. 

Vi tilbyr tjenester innenfor: 

• Energiplaner og -utredninger 

• Fjernvarme 

• Bioenergi 

• Varmepumper 

• Enøk 

• Vannkraft 

• Gasskraft og kullkraft med 

rensing og CO 2 

-fjerning 

• Gass- og dampturbiner 

• Vindkraft 

• Kraftoverføring og nett 

www.norconsult.no 

NorconsultAS 

Vestfjordgaten 4,1338 Sandvika 

Tel: 67 57 10 00,Fax 67 54 45 76 

www.ildfast.no 

• Vedlikehold av ildfast murverk 

• Salg av feieutstyr for røykrør 

• Feiing av røykrør 

• Kjelesjauing 

Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby 

Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby 

tlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10


Trysil med unik 

Trysil består av skog, ski og hytter. 

Det er også ingrediensene i kommunens 

nye energi- og klimaplan. 

– For oss representerer bioenergi 

og fjernvarme et stort potensial 

for næringslivsutvikling, sier 

næringssjef Gro Svarstad. 

av morten valestrand 

Tirsdag 4. september kunne næringssjef Gro 

Svarstad i Trysil kommune feire med en ekstra 

kakebit til kaffen. Da hadde også hele kommunen 

fått et nytt næringstilskudd i form av en 

lokal energi- og klimaplan, vedtatt av formannskapet 

som en del av den formelle kommuneplanen. 

– For å gi planen en sterk status og tydelig 

legitimitet valgte vi å gå den formelle veien, og 

det tror jeg vi er alene om. Fordelen er at energiplanen 

blir et forpliktende dokument, sier Gro 

Svarstad. 

– Utviklingen av fjernvarmenettet og produksjonen 

av bioenergi er viktig for å skape flere helårs 

arbeidsplasser. Trysil er en stor reiselivskommune 

med mye sesongarbeid og ujevn fordeling 

av arbeidsmarkedet. 

Satsingen på bioenergi er ikke ny. Trysil 

sentrum har hatt fjernvarme siden 1969, og da 

Trysil Skogsanlegg ble bygget i 1980, var det 

landets første fjernvarmeanlegg basert på bioenergi. 

I dag dekker fjernvarmen rundt 13 prosent 

av kommunens stasjonære energiforbruk. 

Stor kapasitet. Ifølge den nye energi- og 

klimaplanen kan fjernvarmen i løpet av en 

tyveårsperiode komme opp i 54 prosent av hele 

energitilførselen. Da kan fossile brensler være 

helt utfaset og bruken av elektrisitet til oppvarming 

være redusert med 20 prosent. Målet er at 

CO 2 -utslippene fra det stasjonære energibruket 

skal forsvinne helt. 

Kommunens totale energiressurser beregnes 

å ligge rundt 514 GWh, hvorav 80 prosent utgjøres 

av biomasse fra skog. Fjernvarmens navle er 

Trysil Skog AS, som tidligere var deleier i anlegget 

og brukte hovedparten av energien til tretørking. 

I 2002 førte behovet for nyinvesteringer 

til at produksjon og distribusjon ble solgt til 

Trysil Fjernvarme, som har investert 20 millioner 

kroner i ny varmesentral, med biobrensel 

som grunnlast og olje som spiss. En av de gamle 

ovnene er også beholdt, og totalt har fjernvarmeanlegget 

i dag en kapasitet på 16,7 MW, som 

kan økes ved bruk av tørrere brensel. Trysil sitter 

dermed med stor reservekapasitet, da det i løpet 

av en normalvinter sjelden blir behov for mer 

enn 6 MW energi. 

Varmen sprer seg. Trysil er Hyttekommunen 

med stor H, og over hundre områder med 

mer enn 5000 hytter sprer seg rundt kremtoppen 

Trysilfjellet. Her er det derfor mye å gjøre, 

har kommunens politikere slått fast. 

I alle år har fritidsboligene hatt elektrisk 

oppvarming, og hyttene står i dag for ikke mindre 

enn 26 prosent av kommunens elforbruk. 

Samtidig vokser reiselivet så det knaker, og det 

bygges og planlegges hoteller for 1,3 milliarder 

kroner. 

Slikt er Klondyke for fjernvarmeentusiastene. 

En ny trasé for 2,3 MW fjernvarme rettes nå mot 

det nye SAS-hotellet som er under bygging, og 

på veien blir det avstikkere til den videregående 

skolen og noen av alpinanleggets servicebygg. 

Trysil kommune har allerede konvertert flere 

skoler og barnehager fra olje til pellets, og Trysil 

Skog vil bygge et nytt anlegg for pelletsproduksjon. 

Trysilfjellet Alpin AS som eies av konsernet 

SkiStar, planlegger en egen bioenergiproduksjon. 

Også det sentrale fjernvarmenettet i Trysil 

sentrum står overfor en oppgradering med flere 

abonnenter. 

– Rundt oss har vi store skogsressurser. Samtidig 

har klimadebatten bevist at våre satsinger 

er riktige, sier Gro Svarstad. 

Trysil kommunes energi- og klimaplan har 

derfor fått økonomisk støtte av Enova . 

Tiltak for næringslivet. Det lokale fokuset 

ligger på utvikling av kommunens og regionens 

næringsliv. Energiplanen legger opp til et tett 

samarbeid med skogsindustrien og turistnæringen, 

men ikke minst mener Svarstad at det kan 

vokse frem en ny næring som kan serve et lokalt 

marked med bioenergi. 

– Ikke bare drift og service av selve anleggene, 

men hele verdikjeden fra skog til ferdig produkt, 

sier hun og snakker om spin off-effekter som 



kommuneplan 

Hyttekos: 

Energy Cabin er 

en mobil kjele for 

nærvarmenett. 

Energihytten 

har automatisk 

innmating av pellets 

og solcellepaneler. 

de egne lokale energi- og klimaplaner, som siden 

skal sammenfattes til en regional plan. 

Kommunene er i tillegg valgt ut til å være 

med i Kommunal- og regionaldepartementets 

prosjekt Grønne kommuner. Til og med Høgskolen 

i Hedmark er blitt så oppmuntret at de 

vil starte en ny ingeniørutdanning med fokus 

på bioenergi. 

– Sør-Østerdal skal bli størst på bioenergi, 

sa Trygve Stølan tidligere i sommer, styreleder 

i det lokale DA-fondet for næringsrettede utviklingstiltak. 

I følge lokalavisen Østlendingen vil 

han gjøre Sør-Østerdal til ”bioenergiens svar på 

oljehovedstaden Stavanger”. 

– Vårt ønske er at Sør-Østerdal skal ligge i forkant 

med et nasjonalt kompetansesenter for bioenergi, 

sa han. 

for eksempel utvikling av pelletsproduksjon og 

annen spisskompetanse. 

Energi- og klimaplanen er utarbeidet av det 

IFE-eide konsulentselskapet New Energy Performance 

AS (NEPAS), med Hans Jacob Mydske som 

daglig leder og administrerende direktør. 

– Trysil har gode forutsetninger for større 

drift av fjernvarmeanlegg. Det blir fort arbeidsplasser 

av slikt, tror han. 

En sentral suksessfaktor er utarbeiding av 

en konkret tiltaksplan, helt ned på aktivitetsnivå. 

På lengre sikt finnes det ifølge energi- og 

klimaplanen et potensial for opp mot 150–200 

nye arbeidsplasser knyttet til energi- og klimatiltak 

i Trysil. 

– Det ligger imidlertid mange forutsetninger 

til grunn for slike tall, og mye kan gå svært 

annerledes, sier han. 

Energi som sysselsetting. Hans Jacob Mydske 

mener det er helt rett av kommunen å forsøke 

å formulere energifremtiden konkret. 

– Mange kommuner sliter med å sikre 

arbeidsplasser og hindre fraflytting. Energirelaterte 

spørsmål kan godt brukes som verktøy for 

å skape sysselsetting og vekst, sier han. 

Gro Svarstad tror at billig energi og offensiv 

fjernvarmeutbygging er gode argumenter for å 

trekke til seg nye bedrifter. 

– Det gjelder å kartlegge energisektorens 

lokale verdikjeder knyttet til produksjon, distribusjon 

og forbruk av energi, sier hun. 

Mydske tror at energi- og klimaplanen vil gi 

Trysil kommune et ordentlig styringsverktøy 

i utviklingen av energisituasjonen. Kommunen 

får et eget og definert ansvar for den lokale 

energibalansen og ”eierkontroll over fjernvarmenettet”. 

Det gir kontroll over kundekontrakter 

og priser. 

– Det normale hadde kanskje vært at kommunen 

opprettet et eget selskap for dette, mener 

han. Men i Trysil er man allerede godt involvert 

ved at man eier fjernvarmenettet i fellesskap 

med Eidsiva Energi. 

Trysil i Brussel. Satsingen i Trysil har gitt 

gjenklang på den europeiske fjernvarmescenen. 

Alpinkonsernet SkiStar som også eier anleggene 

i svenske Sälen samarbeider med de norske og 

svenske grensefylkene gjennom et EU-finansiert 

Interreg IIA-prosjekt, for å optimalisere energibruken 

i sine alpinanlegg. 

Trysil er også involvert i EU-prosjektet SEC- 

BENCH. Det betyr benchmarking av bærekraftige 

energikommuner under programmet Intelligent 

Energy Europe, hvor også KS er en sentral 

partner. Benchmarking innebærer at man måler 

egne prestasjoner mot andre, finner ut hva som 

særpreger dem som presterer best, og deretter 

forsøker å lære av de beste. I SEC-BENCH presenteres 

Trysil kommunes energi- og klimaplan 

som et spennende pilotprosjekt. 

– Så vi får se hvem som lærer av hvem, sier 

Hans Jacob Mydske med glimt i øyet. 

– Lokal bruk av fjernvarme og bioenergi har 

i hvert fall meget store potensialer blant skitrekkene 

i Østerdalen. 

Foto: NEPAS 

Bioenergiens Stavanger. Trysil kommunes 

offensive holdning for fjernvarmen har også 

inspirert Regionrådet for Sør-Østerdal. Nabokommunene 

Elverum, Engerdal, Åmot og Stor- 

Elvdal skal nå samarbeide med Trysil og utarbeienergitiltak: 

Det skader ikke å 

konkretisere de 

kommunale energivisjonene, 

mener 

Hans Jacob Mydske 

i NEPAS. Trysil har 

gjort det.


fra spillvarme: Ved Nedre Røssåga Kraftverk i Hemnes skal det fra 2008 produseres 1,9 GWh til oppvarming fra spillvarmen. 

Spilt varme brukes 

til oppvarming 

Statkraft har bestemt 

seg for å gå fra elektrisk 

kraft til spillvarme for 

oppvarming ved Nedre 

Røssåga Kraftverk. Dette 

er selskapets første 

prosjekt av denne typen, 

men ikke det siste. 


Ved Nedre Røssåga kraftverk i 

Hemnes kommune bygger selskapet 

en ny driftssentral, som skal 

styre alle Staskrafts kraftverk i 

region nord og Sverige. Bygget er på 

600 kvadratmeter, og beregninger 

viser at det kan tas ut en god effekt. 

Nesten fem millioner.– Vi fikk 

utredet hvor mye energi det kunne 

tas ut fra spillvarmen i kjølevannet 

fra trafoer i kraftverket som ligger 

inne i fjellet 1500 meter fra bygningen. 

Beregninger viste at det kunne 

tas ut cirka 1,9 GWh årlig, opplyser 

Ivar Johannes Hågensen som 

er oppdragsleder for prosjektet. 

Han forteller at prosjektet krever 

en investering på nesten fem millioner 

kroner, og at Enova har gitt 

485 000 kroner i støtte. 

– Dette er det første prosjektet, 

men vi vil vurdere utnyttelse av 

spillvarme på flere av våre kraftverk 

i hele Statkraft. 

Ansvarlighet. Bakgrunnen for at 

Statkraft nå satser på spillvarmen, 

er at store energimengder ellers 

ikke ville bli utnyttet. 

– Ideen kom i forbindelse med 

etablering av nybygget, og det ville 

være uansvarlig ikke å utnytte en 

årlig energimengde på cirka 2 GWh 

oppdragsleder: Ivar Johannes Hågensen er oppdragsleder for prosjektet 

der Statkraft går fra elektrisk kraft til spillvarme for oppvarming. 

som ellers går til spille. I et nybygg 

er det også enklere og billigere å 

installere vannbåren varme når du 

kan planlegge det fra starten. Men 

vi skal også varme opp den gamle 

delen av bygningsmassen her, forteller 

Hågensen. 


www.niprox.no 

Niprox er et unikt vannrensesystem 

fordi det 

Niprox montert i varmeog 

kjøleanlegg hos 

Entra Eiendom. 

gjennomføres uten noen 

form for tilsetting av 

kjemikalier, eller offeranode 

som legger igjen 

slam i anlegget. 

Hvorfor bruke Niprox? 

 

miljøvennlig 

 

Niprox montert i fødevann-/ 

steamanlegg hos Bergen 

interkommunale renholdsverk 

(BiR) sitt forbrenningsanlegg 

i Rådalen. 

verdien slik at vannet 

ikke blir korrosivt 

 

partikler ned under 

 

tusenedels millimeter) 

– og gjør vannet klart 

 

oksygen til ikke målbar 

verdi 

 

til korrosjon 

Dokumentert 

økonomisk gevinst: 

Niprox montert i 

fjernvarmeanlegg hos 

Fjordvarme AS 

i Nordfjordeid. 

 

energikostnadene med 

 

 

levetiden på anlegget 

Niprox montert i 

varmeog kjøleanlegg 

hos BKK i Rådalen. 

Tlf. 57746090 

Fax: 57746099 

post@niprox.no 

Postboks 464, 6903 Florø 

Niprox montert 

i fødevann-/ 

steamanlegg 

hos Parat 

Halvorsen. 

FPSO skip. 

Sigv. Bergersen 

Rederi. 

 

Med Niprox sparer du 

vedlikeholds- og fyringsutgifter, 

fordi vi ligger 

i forkant, og forhindrer 

potensielle problemer. 

A til Å Reklamebyrå - www.atila.no


DUGNAD: Ivar Steinsland er daglig leder og styreleder i Sund Energi AS. 

Uten lønn, men med stor iver for produksjon av fjernvarme i kommunen. 

–Vi blir nok aldri rik på dette anlegget, konstaterer han. 

GASSER PÅ: Komprimert gass leveres og sendes inn i anlegget med 

riktig trykk og får motoren til å holde det gående. Blir trykket for lite, 

stanser motoren og gasskjelen overtar produksjonen. 

Lykkelig som liten 

De har ingen ansatte, men stor 

tro på miljøvennlig oppvarming. 

I Sund kommune, vest for Bergen, 

har Sund Energi AS bygget et 

anlegg hvor en båtmotor går på 

naturgass. Herfra strømmer både 

fjernvarme og strøm ut til tre 

store bygg i nærheten. 

av john økland (tekst og foto) 

Energi får være med daglig leder og styreleder 

Ivar Steinsland på en omvisning i kogenanlegget. 

Steinsland innehar begge titlene uten å 

motta lønn fra selskapet, men pensjonisten har 

likevel stor tro på demonstrasjonsanlegget de 

har fått bygget i kommunen. 

Fikk støtte. – Vi må sette tæring etter næring, 

og slik anlegget er i dag taper vi litt penger. 

Hadde vi ikke hatt kapitalkostnader fra investeringene 

våre, hadde vi likevel tjent penger, forteller 

han. Den tidligere AP-politikeren kom inn 

i prosjektet like etter tusenårsskiftet. 

– Det startet med at man skulle plassere en ny 

videregående skole, og det lå klare føringer på at 

man ønsket en miljøprofil på det skoleprosjektet. 

På samme tid ble jeg leder i ”Utvalg for energi” 

og der fikk vi penger fra NVE til et forprosjekt. 

Men det var for lite til å kunne prøve dette ut i 

full skala. Da opprettet vi et aksjeselskap for å få 

mer kapital, forteller han. Aksjonærene består 

av en rekke lokale firma og personer med kunnskap 

om miljøvennlig oppvarming, i tillegg til 

de to største eierne, Bergenshalvøens Kommunale 

Kraftselskap (BKK) og kommunen, som til 

sammen eier 86 prosent av aksjene. 

Fjernvarmen styrer. I januar 2004 stod 

anlegget ferdig og har nå passert 15 000 driftstimer. 

Anlegget består av en gassdrevet båtmotor 

og en gasskjele som støtte. Kogenanlegget 

leverer varme mellom +72 og +82 grader og 

strøm til den videregående skolen, en idrettshall 

og en skole. I tillegg står det for gatebelysningen 

i området. 

– For oss er det bruken av fjernvarme som 

styrer produksjonen. Så om sommeren når 

behovet for oppvarming er mindre, leverer vi 

også mindre strøm til kundene. Skulle kundene 

bruke mer strøm en vi da produserer, har vi en 

avtale hvor vi kjøper strøm fra BKK, forteller 

Steinsland. Denne avtalen går begge veier, og i 

2006 kjøpte Sund Energi AS 211 585 kW fra BKK 

og solgte 62 253 kW. Dette er noe under budsjettet, 

men i år håper de å kunne nå målsetningen 

som er et salg på 100 000 kW og et kjøp på 

200 000 kW. En annen utfordring er når kundene 

bruker veldig mye av fjernvarmen. Dette 

har skjedd på vinterstid når elevene kommer på 

skolen om morgenen. 

– Når forbruket da går opp mot 500 kW, klarer 

vi ikke å produsere nok kraft og fjernvarme 

samtidig. Da har gasskjelen overtatt fjernvarmeproduksjonen, 

og vi kjøper strøm fra BKK, sier 

Ivar Steinsland. 

Bygger sakte. Siden starten i 2004 har det 

bare vært mindre tekniske problemer ved anlegget, 

og selskapet er godt fornøyd med at de er 

totalleverandør av fjernvarme og elektrisk kraft 

til disse tre store byggene. I tillegg har de nå lagt 

gassledning til et boligfelt like ved hvor det skal 

varmes opp med gass. Og like ved anlegget planlegger 

Steinsland fyllestasjoner for gassbusser 

og biler. 

– Vi skulle gjerne ha bygget ut mer og raskere, 

men da trengs kapital. Vi bygger oss sakte 

opp, men spør du meg, går det alt for seint med 

satsing på fjernvarme og miljøvennlig oppvarming. 

Men vi jobber hele tiden for å påvirke 

kommunen til å ta i bruke alternative varmekilder. 

Og Sund Energi AS har blitt en form for 

base i energispørsmål i kommunen, oppsummerer 

Ivar Steinsland. 

Forbruk av naturgass 

Produksjon av varmt vann 

Produksjon av elkraft 

Levert til boligfelt 

Sund Energi AS 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

1 856 887 kW 

1 013 800 kW 

620 002 kW 

4 000 kW 

Ble stiftet i januar 2002 

Hovedaksjonærer er BKK og Sund kommune 

med 43 prosent av aksjene hver. I tillegg 

kommer ni småaksjonærer 

Til sammen utgjør disse en aksjekapital på 

2,3 millioner kroner 

Selskapet har ingen ansatte, men driver et 

kogenanlegg i kommunen 

For 2006 ble regnskapet gjort opp med et 

underskudd på 37 756 kroner 


Norsk Fjernvarme er en interesseorganisasjon som jobber aktivt for å bedre rammevilkårene 

for norsk fjernvarmebransje. Foreningen har som hovedmål å fremme utvikling 

av fjernvarme og vannbåren varme, primært basert på fornybar energi. Vi representerer 

i dag 40 selskaper innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt nær 58 

assosierte medlemmer med interesser i bransjen (leverandører, konsulenter, universitet 

og høyskoler, myndigheter og andre organisasjoner). 

Norsk Fjernvarme ble stiftet 8. september 1981. 

Foreningens visjon og målsettinger 

Foreningens visjon er: Fjernvarme til oppvarming skal være førstevalget. 

Foreningens mål er: 

■ å fremme utvikling av fjernvarme og vannbåren varme, 

primært basert på fornybar energi. 

■ å skape et sterkt, godt og aktivt fjernvarmemiljø 

■ å skape en enhetlig målrettet og faglig samarbeidende bransje 

■ å gjøre begrepet fjernvarme allment kjent 

■ å skape rammevilkår som gjør at det er markedet 

som er drivende kraft for en ekspansiv fjernvarmeutbygging 

Styret i Norsk Fjernvarme 

Atle Nørstebø Bærum fjernvarme Styreleder 

Rune Volla Viken Fjernvarme Nestleder 

May Toril Moen TEV Fjernvarme AS Medlem 

Jan Omli Larsen Agder Energi Varme Medlem 

Jon Tveiten Norsk Energi Medlem 

Anders Meinert Multiconsult AS Medlem 

Ved å være medlem i Norsk Fjernvarme er du med på 

å bidra til utviklingen av fjernvarme og fjernkjøling i Norge! 

Norsk Fjernvarme – P.b. 7184 Maj. Sørkedalsveien 6, 0369 Oslo 

Tel. 23 08 89 09 – Fax 23 08 89 01 

Daglig leder Heidi Juhler 

Epost: heidi.juhler@ebl.no 

For mer informasjon: www.fjernvarme.no


midler: – Norsk Fjernvarme håper at statsbudsjettet 

gir klare føringer for utbygging 

av fjernvarme i Norge, sier Heidi Juhler. Her 

sammen med styreleder Atle Nørstebø under 

årsmøtet i Tromsø tidligere i år. 


– Regjeringen må følge 

opp klimameldingen 


regjeringen snarest følger opp de 

sterke signalene i klimameldingen, 

som igjen er basert på lavutslippsutvalgets 

anbefalinger. 

Der har fjernvarme og bioenergi 

en sentral plass. 


Regjeringen fremhever en kombinasjon av 

finansiell støtte over energifondet og endringer 

i regelverket. Nettopp derfor synes Norsk Fjernvarme 

det er merkelig at de ikke bruker teknisk 

forskrift (TEK) og energimerkeordningen i mye 

sterkere grad. 

– Vi kan ikke se at forslaget til energimerkeordning 

vil bidra til energiomlegging når det 

gjelder bruk av alternativ energi. Det er også 

uheldig at behandlingen av klimameldingen er 

forsinket i Stortinget og kan bli utsatt til høsten. 

Det kan føre til utsettelser av viktige klimatiltak, 

men vi får se i budsjettet, sier daglig leder Heidi 

Juhler i Norsk Fjernvarme. 

Viktig klimatiltak. Innføring av CO 2 -kvoteordningen 

er også et viktig klimatiltak, men der 

er igjen Norge forsinket, fordi de ikke vil tilpasse 

seg EUs regelverk. Kvoteprisen vil føre til økt 

elpris og gi alternativ energi mer konkurransekraft, 

sier Norsk Fjernvarmes daglige leder Heidi 

Juhler. 

– Hvilken støtte til infrastruktur forventes i 

statsbudsjettet? 

– Regjeringen har allerede gitt signaler om 

omfanget av støtte til fornybar energi, det vil 

si renter av 10 milliarder kroner, i overkant av 

400 millioner kroner pluss påslag på nettariffen 

på om lag 730 millioner kroner. Dette skal 

fordeles på feed in-ordning til fornybar el, fornybar 

varmeproduksjon, infrastrukturstøtte til 

fjernvarme og støtte til energieffektivitet i bygg. 

Det er Olje- og energidepartementets og Enovas 

oppgave å fordele disse midlene, men Norsk 

Fjernvarme håper på at statsbudsjettet gir klare 

føringer som kan øke utbyggingen av fjernvarme 

i Norge. Det er viktig å skjele til de landene 

som har fått dette til (Sverige og Danmark). 

Store beløp i støtte. I Sverige er det bevilget 

store beløp i støtte til utbyggere som installerer 

energifleksible anlegg – både fjernvarme og fornybar 

sentralvarme. I Norge gir Enova litt støtte 

til biobrensel i boliger, men hvis myndighetene 

vil ha omlegging, må de også støtte konvertering 

fra elvarme til vannbåren varme i bygg. 

Norsk fjernvarme er i inngrep med Enovas 

arbeid med ny ordning for infrastruktur for 

fjernvarme. Hvis ordningen skal virke optimalt, 

må den både være effektiv for brukerne og samtidig 

gi tilstrekkelige midler. – Først da kan vi 

snakke om å rulle ut fjernvarmenettet i Norge, 

mener Heidi Juhler. 

Fjernvarmefamilien vokser 

Frir til studentene 

Antall medlemmer i Norsk Fjernvarme 

er jevnt stigende, og trenden 

er mange bedrifter i etableringsfasen 

i mindre byer – og flere fusjoner 

på regionsbasis – slik at de etablerte 

selskapene vokser seg større. 

Foreningen har i dag 40 medlemmer 

som produserer fjernvarme. 

Norsk Fjernvarme har også en 

stor gruppe assosiserte medlemmer, 

58 med stort og smått, blant 

andre leverandører av produkter 

og tjenester og høyskoler og andre 

grupper som arbeider i og med 

fjernvarmebransjen. I tillegg kommer 

11 personlige medlemmer og 

6 æresmedlemmer, i alt 115 medlemmer. 

Fjernvarmebransjen har høy kompetanse 

og er en ressurs innen varmeproduksjon 

og infrastruktur. 

Med økt utbygging vil det bli behov 

for flere folk. 

– Det er tydelig at fjernvarmefag 

innen klima og kuldeteknikk, 

bioenergi og VVS-fag er populære. 

Vi ønsker alle fjernvarmevenner 

velkommen til vår årlige høstkonferanse, 

Fjernvarmedagene 2007, 

9. og 10. oktober i Håndverkeren, 

Oslo. Der blir det debatt med 

politikere, omvisning på Viken 

fjernvarmes anlegg og EGEs forbrenningsanlegg 

og nytt om fjernvarmeteknologi, 

frir Heidi Juhler 

til Energis lesere på studiestedene. 


Toppledernes lønn i norske 

kraftselskaper i 2006 

Ny analyse fra Europower 

En analyse av 196 selskaper 

Europower har har gjort sin årlige analyse av 

lønnsnivå og lønns utvikling i de norske kraftselskapene. 

Årets analyse inneholder en samlet fremstilling av alle 

selskapene, og gir i tillegg en nærmere beskrivelse av 

lønnstrukturen i forhold til geografisk lokalisering, størrelse 

og virksomhetsområder. 

Analysen tar også for seg lønnsveksten fra 2005 til 2006. 

Bestill i dag. Pris kr 3 450,- (eks. mva) 

Tel: +47 22 00 11 50 

Fax: +47 22 00 10 83 

E-post: analyse@europower.com


Telemarkskog 

blir fjernvarme 

potensial: AT Skog omsetter 

én million kubikkmeter tømmer i 

året i Telemark og Agder. En tredel 

er dårlig trevirke som kunne gitt 

2 TWh til energi. Men for å utnytte 

potensialet må rammevilkårene 

bedres. 

Finansminister Kristin Halvorsen 

stod for åpningen da Bø Fjernvarme 

åpnet sitt biobrenselanlegg 

tidlig i september. 


Pilotanlegget skal levere varme til syv større 

kunder i Bø sentrum. Enova har støttet prosjektet 

med 3 millioner kroner. 

Bø Fjernvarme startet sin produksjon allerede 

i mars, og har til nå produsert over 1 GWh 

varme til de syv kundene i Bø sentrum. Anlegget 

vil med dagens kundeomfang produsere ca. 

4,5 GWh årlig. Anlegget benytter rå flis i form av 

skogsvirke som leveres av AT Skog. Biokjelen har 

en kapasitet på 1500 kW, og det er lagt nær 2,5 km 

fjernvarmerør i Bø sentrum. 

Nye kunder. Bø Fjernvarme AS har allerede i 

dag kontakt med nye kunder angående utvidelse 

av anlegget som har kostet ca. 19,5 millioner kroner. 

Eierne er AT Skog BA og Midt-Telemark Energi 

AS med 50 prosent hver. Anlegget er i nasjonal 

målestokk lite, men er et viktig pilotanlegg som 

det første biobaserte fjernvarmeanlegget i Telemark. 

AT Skog vil bygge mer i Telemark. – Vi er inne 

i flere prosjekter i Telemark, sier Ole Christoffer 

Røste, som er daglig leder for Bø Fjernvarme og i 

tillegg prosjektleder i AT Skog. 

– Sammen med Skagerak Varme og Løvenskiold 

Fossum, som i sommer etablerte Skien 

Fjernvarme, jobber vi med et anlegg basert på 

biobrensel, som etter planen vil være i drift i 

2009/2010. Videre planlegger vi et nærvarmeanlegg 

på Notodden sammen med Notodden 

Energi, og vurderer to mindre anlegg i fylket, 

sier han. 

Stort potensial. – AT Skog omsetter en million 

kubikkmeter tømmer i året, som tilsvarer om 

lag 2 TWh. Det aller meste av dette er tømmer 

som har en høyere markedspris enn det man 

kan forvente som virke til brensel. Omsetningen 

vi avvirker er kun en tredel av tilveksten av 

skog i våre områder, så dette synliggjør et stort 

ressurspotensial. For å kunne utnytte dette må 

imidlertid rammevilkårene bedres, sier Røste. 

I tillegg til Enova-støtten, trenger vi en feedin 

ordning for grønn energi. Det produseres 125 

nye trær i minuttet og hugges 35 per minutt. Vi 

bruker også skrotvirke etter veikanten og påtar 

oss dermed en stor ryddejobb, som er nødvendig 

for at ikke fylket skal bli overgrodd. Dette vil 

også turistnæringen tjene på, sier han og viser til 

Telemarkskanalen, som er i ferd med å gro til. 

AT Skog omsetter én million kubikkmeter 

tømmer i året i Telemark og Agder. En tredel er 

dårlig trevirke som kunne gitt 2 TWh til energi. 

Men for å utnytte potensialet må rammevilkårene 

bedres, sier Røste. 

– I tillegg til Enova-støtten, trenger vi en feed 

in-ordning for grønn energi. Det produseres 125 

nye trær i minuttet og hugges 35 per minutt. 

Potensialet er med andre ord stort. Vi bruker 

også skrotvirke etter veikanten og påtar oss 

dermed en stor ryddejobb, som er nødvendig 

for at ikke fylkene skal bli overgrodd. Dette vil 

også turistnæringen tjene på, sier han og viser til 

Telemarkskanalen, som er i ferd med å gro til. 

Kommunene er viktige 

Norsk Fjernvarme 

Kommunene er svært 

viktige for hvorvidt det 

blir etablert mer fornybar 

varme i Norge. 

De kommunene som ønsker 

dette og legger til rette for det, 

får det ofte til. Dersom kommunene 

ikke inntar en klar holdning 

i planarbeid og etterspør 

fjernvarme, er det vanskeligere 

å få det etablert. Det sier adm. 

direktør Eli Arnstad i Enova. 

– Vi gir støtte til etablering 

av kommunale energi- og 

klimaplaner som grunnlag for 

å konkretisere hva som kan gjøres 

lokalt, og vi vil i høst gjennomføre 

kurs for norske kommuner 

i forbindelse med dette. 

Vi merker økt respons, men det 

er fortsatt et stort potensial. 

Per i dag har vel 100 av landets 

431 kommuner søkt om 

støtte til utvikling av slike planer. 

Potensialet er derfor fortsatt 

stort, sier Eli Arnstad. 

Postboks 7184 Majorstuen 

Sørkedalsveien 6 

NO-0307 Oslo 

Tel. +47 23 88 89 09 

Fax +47 23 88 89 01 

Daglig leder: Heidi Juhler 

heidi. juhler@ebl.no 

fjernvarme.no 


Ny fagbok ute nå! 

Energi Forlag 

Inge A. Fredriksen 

Strømavtaler! 

Kommentarutgaven til strømavtaler i forbrukerforhold 

Advokat Inge A. Fredriksen som er partner i Advokatfirmaet NORDIA DA 

har skrevet kommentarutgave til de nye standardavtalene for 

nettleie, tilknytning og levering av elektrisk kraft 

i forbrukerforhold. 

Pris: 490,- 

Bestilling sendes til Energi Forlag 

Telefon: +47 22 00 11 50 

E-post: energi@energi-nett.no 

Webside: www.energi-nett.no 

Vi setter dagsorden

Komplette leveranser 

for fjernvarme 

Varmeteknikk AS er en betydlig leverandør av produkter og tjenester innen 

fjernvarme. Posisjonen som markedsleder er skapt gjennom høy faglig 

kompetanse og kvalitet. Som totalleverandør tilbyr vi: 

Fjernvarmerør • Kundesentraler • Anboringsventiler • Totalentrepriser 

Danfoss LPM 

kundesentral 

Et stort antall fjernvarmeprosjekter er levert av Varmeteknikk. Her et 

rørprosjekt i Oslo. 

Varmeteknikk AS 

Postboks 6, Alnabru, 0614 Oslo 

Telefon: 23 37 55 00 

Telefaks: 23 37 55 10 

E-mail: post@varmeteknikk.no 

www.varmeteknikk.no

32 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?