Regjeringens dummeste aprilspøk” - Norsk Fjernvarme

FJERNVARME 2008
Bioenergistrategien kaller hun
regjeringens dummeste aprilspøk.
Derimot har Heidi Juhler
mye pent å si om forslaget til ny
plan- og bygningslov.
Side 33–64
→
”Regjeringens
dummeste aprilspøk”
Foto: INN
32 sider fjernvarme
Energi 0804 33-48.indd 33 14-04-08 18:37:59

Fjernvarme
Fjernvarmens
urokråke
Fra avfallsbransjens lune hjørne
har Karsten Aubert tatt seg inn i
kulden på fjernvarmemarkedet.
Der møter han like mye motstand
som Daimyo lager uro blant konsesjoner
og konvensjoner.
a v m o r t e n v a l e s t r a n d
I gammel folketro ble kråka sett på som et varsel
om død og fordervelse. Det er ikke med den tolkningen
i ryggsekken Karsten Aubert har vandret
inn i fjernvarmens land, men han har heller ikke
noe i mot å bli kalt urokråke.
– Vårt mål er å opprette en skikkelig
pris konkurranse på det lokale energimarkedet,
så vi rører nok rundt i mange etablerte sannheter,
sier han.
Utfordrer. Karsten Aubert er hovedmannen
bak Daimyo konsernet, som har satt seg som mål
å utfordre den lokale fjernvarmekonkurransen.
Ifølge ham har bransjen fått utvikle seg altfor
mye fred og ro, på den tradisjonelle energibransjens
premisser og med NVE som ukritisk støttespiller.
– Hvis det skal være et snev av konkurranse i
det lokale energimarkedet, så kan du ikke tildele
alle nettene til en aktør. Det sier seg selv. Men det
er nettopp det NVE gjør, sier Karsten Aubert.
– Det første NVE må gjøre, er å slutte å dele
ut markedsmonopoler. Hvis ikke skyter de seg
selv i foten.
Den norske konsesjonsordningen gir ifølge
Daimyo et meget stillesittende marked. Som
ubudt gjest forstyrrer Karsten Aubert dette selskapet
gjennom å utfordre andre selskapers søknader
på tvers av gjeldende konvensjoner.
– Nå har NVE mulighet til å skape sunn konkurranse
i energimarkedet. Det burde være
det viktigste kriteriet. Både i Tønsberg, Gjøvik,
Skien og Halden har vi den lokale netteier som
konkurrent. Det er dette monopolet vi utfordrer,
sier han.
Tenker finansielt. Karsten Aubert har tidligere
bygget opp Rekom AS, et renovasjonsselskap
som i dag eies av 59 kommuner og kommunale
selskaper. Daimyo Industrier AS ble
stiftet allerede i 2000, med sikte på ”innsamling
og håndtering av avfall”.
Daimyo AS ble stiftet i 2003 og har en todelt
konsernstruktur med en finansiell og en
industriell side. Den industrielle siden er inndelt
i tre forretnings områder:
Daimyo Pulp & Paper,
Daimyo Biofuels og
Daimyo Energi & Gjenvinning.
Herunder ligger
datter selskapene Hurum
Energigjenvinning,
Avfallshandel og Slagen
Energigjenvinning. Via
avfallet opererer man
også i Sverige, Danmark,
Tyskland og Nederland.
Konsernet omsetter
for rundt 250 millioner kroner. Ifølge Daimyos
forretningsplaner skal virksomheten vokse både
ved ”organisk vekst og investeringer”.
Foto: INN
utfordreren: – Fjernvarmebransjen
fått utvikle seg altfor
mye i fred og ro, på den tradisjonelle
energibransjens premisser
og med NVE som ukritisk
støttespiller, sier Karsten
Aubert
– Vi tenker absolutt
langsiktig. Vi er ikke i
stand til å bygge ut alt
på egen hånd. Det har
vi heller aldri sagt
Representanter for den tradisjonelle fjernvarmebransjen
framholder det som negativt
at Daimyo er et privatøkonomisk konsern med
finansielle interesser.
– Det beviser kun deres eget ståsted, sier
Karsten Aubert.
– Det finnes dem som er overbevist om at
Daimyo kun er ute etter konsesjoner for å selge
dem videre?
– Vi er ikke inne i dette for å selge videre. Dette
er rykter som settes i gang for å skade oss. Argumentene
mot oss har alltid vært bombastiske.
– Har Daimyo finansielle muskler til langsiktighet?
– Vi tenker absolutt langsiktig.
Vi er ikke i stand til å
bygge ut alt på egen hånd,
men det har vi heller aldri
sagt. Vi må ha med oss partnere,
og har nå gått inn i et
samarbeid med svenske Rindi
Energi.
– Datterselskapet Daimyo
Varme AS har røttene i det
uregistrerte selskapet Fjernvarmeselskapet?
– Det var kun et arbeidsnavn. Fremover
kommer fjernvarmesatsingen til å skje gjennom
selskapet Daimyo Rindi Energi AS, som skal ta
Illustrasjonsfoto: SKAGERAK ENERGI
34 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 33-48.indd 34 14-04-08 18:38:28

Fjernvarme
over konsesjonssøknadene sier Karsten Aubert.
– Jeg innser at alle navneskiftene kan ha skapt
forvirring, men slik kan det bli i en oppbyggende
fase.
– I Brønnøysundregistrene står det at Daimyo
er registrert med næringskode ”engroshandel
med fisk og skalldyr”?
– Ja-ha-ha, det burde vi ha endret. I selskapets
spede begynnelse fantes det også planer
for fiske oppdrett i Japan. Derav navnet Daimyo,
som er en tittel for samuraier.
Stor selvtillit. – Vi har valgt å starte med de
prosjektene som har best samfunnsøkonomi.
Og vi må utfordre den konvensjonelle kvalitetstenkingen
ved å presentere bedre strategier enn
våre konkurrenter, sier Karsten Aubert.
– Andre kaller Daimyo useriøse?
– Det er ikke nødvendigvis useriøst å gjøre
ting på en ny måte. Vi innser at hvis vi gjør alt
likt våre konkurrenter, så kommer søknadene
deres bare til å skli gjennom systemet.
– Vi har fått høre at Daimyos tekniske løsninger
”ikke henger på greip”?
– Vi innser at vi provoserer ved å presentere
ukonvensjonelle løsninger, og vi har derfor en
veldig grundig teknisk dokumentasjon rundt
prosjektene. Så dette står vi for, sier Karsten
Aubert.
– På Gjøvik er vårt prosjekt bedre i alle sammenhenger.
– En hodeløs påstand, ifølge Eidsiva Bioenergi?
– I flere år har vi fått bruke krefter på en
skitten tøyprosess, men vi
har sluttet å besvare detaljer
i media. Vi svarer grundig
til dem det gjelder, for
eksempel kommuner og
industrier, og det fungerer.
Strategien har vært den
samme hele tiden, mener
Karsten Aubert, men
benekter ikke at Daimyo
har vært gjennom en læreprosess.
– Vi spiller med åpne kort og har ikke
prob lemer med å innrømme at vi har tatt feil
beslutninger i løpet av reisen, men i dag er vi
over beviste om at det vi gjør er bra, sier han.
– Det er ikke nødvendigvis
useriøst
å gjøre ting på en ny
måte
Nei til nett. I følge Karsten Aubert bør nettselskapene
holdes helt utenfor konkurransen.
Den som har strømnettet bør ikke også eie en
fjernvarmekonsesjon.
– Er ikke det å snuble rett over i den andre
grøften?
– I dag får det lokale nettselskapet ofte konsesjon
også for fjernvarmenett, og de sikrer seg
mot konkurranse på energimarkedet. De bygger
bevisst ut i et lavt tempo.
I følge Karsten Aubert er logikken soleklar:
Norge bruker mye strøm til oppvarming, og hvis
en konkurrent til det lokale
energiselskapet bygger ut
fjernvarmen, så går salget av
strøm ned. Da går nettleien
opp.
– Hvis samme selskapet
sitter på både el og varme, så
etablerer begge prisene seg
på et høyt nivå, sier han.
– Det er ingen tilfeldighet
at det er en svak utbygging av
fjernvarme i Norge. Det har
ingenting å gjøre med naturforhold eller mangel
på tettsteder.
Det sies at når kråka trekker inn over landet,
er det et sikkert vårtegn – selv om det fremdeles
er skuddpremie på den i visse kommuner.
– Dere har skapt litt panikk i bransjen?
– Det er nok flere energiselskaper som våkner
av dette, ja. Nå går det fort, og vi har vært med på
å åpne opp markedet. Det er vi faktisk litt stolte
av, sier Karsten Aubert.
04|2008 – 24. APRIL – energi 35
Energi 0804 33-48.indd 35 14-04-08 18:38:41

Annonse
Fjernvarme
Foto: BKK
ikke kortsiktig: – Vi samarbeider ikke med
useriøse partnere. Til det har vi for mye å tape.
Vi tenker langsiktig og har hittil beholdt det vi
har startet. Vi er ikke risikokapitalister, sier
Kenneth Ljungkvist i svenske Rindi Energi.
Svenske Rindi
satser på Norge
Daimyo har inngått partnerskap
med den svenske fjernvarmeutbyggeren
Rindi Energi. – Vi har
kommet til Norge for å bli, sier
Kenneth Ljungkvist.
a v m o r t e n v a l e s t r a n d
I begynnelsen av april gikk Daimyo sammen
med svenske Rindi Energi og dannet selskapet
Daimyo Rindi Energi AS, med 50/50 i eierskap.
Dermed opphørte også Daimyo Varme, som
overlater alle konsesjonssøknader til det nye
selskapet.
– Sammen med Daimyo har vi nå fire aktive
søknader til behandling hos NVE. Meningen er å
aktivere fire-fem søknader til før det går for lang
tid, sier Kenneth Ljungkvist, administrerende
direktør for Rindi Energi.
– Deretter får vi se, men vi har så absolutt
kommet til Norge for å vokse.
Rindi Energi ble startet under navnet
Gotlands Fjärrvärme i 1995, i dragsuget etter
dereguleringen av energimarkedet. Hovedkontoret
ligger fremdeles i Visby på den store
grønne øya i Østersjøen. Navnebyttet til Rindi
Energi skjedde i 2002.
Årlig leverer selskapet 450 GWh fjernvarme
til sluttkunder i tretten mindre byer og tettsteder
spredd over hele Sør-Sverige. Strategien
er å lete opp de små og halvstore prosjektene og
få dem til å bære seg, noe større aktører ofte har
problemer med.
Internasjonale ambisjoner. På det svenske
fjernvarmemarkedet er Rindi Energi regnet for
å være en seriøs mellomstor aktør. I Sverige er
selskapet medlem av bransjeforeningen Svensk
Fjärrvärme, og har fått høye poeng i kvalitetssystemet
Reko.
I noen år har Rindi også hatt ambisjoner i
utlandet. Visjonen er å bli en markert internasjonal
aktør på fornybar energi innen 2016. I dag
er Rindi Energi etablert flere steder i Polen.
– Vi har også fulgt utviklingen på det norske
fjernvarmemarkedet med interesse, lenge før vi
ble kjent med Daimyo. Det var bare tilfeldig heter
som gjorde at vi valgte å gå inn i Polen først, sier
Kenneth Ljungkvist.
På mange måter er Daimyo og Rindi blitt
”brødre i blodet”. Rindi er det svenske fjernvarmemarkedets
egen ”urokråke”, med en
ekspansiv holdning og offensive finanser. Den
uttalte målsettingen er å øke salget og resultatet
hvert år med 25 prosent.
Tror på Daimyo. Det finansielle målet er at
alle prosjekter som Rindi går inn i skal gi 10–12
prosents avkastning på investert kapital etter
ferdig utbygging.
– Hvor samarbeidet med Daimyo bærer, får
vi se, mener Ljungkvist, men vi tror så mye på
det at vi kommer til å satse en hel del penger i
de norske prosjektene. Hvor mye vil vi ikke si nå,
sier Kenneth Ljungkvist.
– Vi har forstått at den norske bransjen er tatt
på sengen av Daimyos utspill, men vår kontakt
med selskapet er helt grei. Vi snakker samme
språk når det gjelder både marked og ambisjoner.
I Norge er man bekymret for at konsesjoner
skal bli kortsiktig handelsvare?
– Ha-ha, slik jobber ikke vi. Vi samarbeider
ikke med useriøse partnere. Til det har vi for mye
å tape. Vi tenker langsiktig og har hittil beholdt
det vi har startet. Vi er ikke risikokapitalister,
sier Kenneth Ljungkvist.
M
MULTI
analys
For MU
fortset
Kontak
36 energi – 24. APRIL – 04|2008
MULTIC
BYGG
Energi 0804 33-48.indd 36 14-04-08 18:39:12

Annonse Energi_220x290 07-09-07 12:55 Side 1
design walmann · Foto: Jarle Nyttingnes
MULTICONSULT kan fjernvarme!
MULTICONSULT leverer tjenester til fjernvarmebransjen og har lang erfaring med forprosjekter, varmeplaner,
analyser, prosjektering og byggeledelse av nærvarme, fjernvarme, fjernkjøling og mindre produksjonsanlegg.
For MULTICONSULT er det viktig med miljøriktig produksjon, transport, lagring og forbruk av energi, og vi vil
fortsette å utvikle vårt fjernvarmemiljø for å bidra til dette.
Kontakt: Anders Fylling tlf 22 51 54 89 / anders.fylling@multiconsult.no
MULTICONSULTs forretningsområder:
www.multiconsult.no
BYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER
Energi 0804 33-48.indd 37 14-04-08 18:39:21

Fjernvarme
Regjeringens
dummeste aprilspøk
Bioenergistrategien kaller hun
regjeringens dummeste aprilspøk.
Derimot har Heidi Juhler
mye pent å si om forslaget til ny
plan- og bygningslov.
av ola n. nedrelid
regjeringens bioenergistrategi er en opplisting
av tiltak uten virkning, er budskapet fra
daglig leder Heidi Juhler i Norsk fjernvarme.
– Her har Haga hoppet høyt og falt hardt.
Hun sier videre at dersom regjeringen har
noe skam i livet etter presentasjonen av sin
bioenergistrategi uten en eneste nyhet, må
de snarest rette opp dette med noen signaler i
revidert statsbudsjett. På vegne av sine medlemmer
håper hun revidert budsjett kan gi signaler
om midlertidig økt elavgift i statsbudsjettet for
2009. – Vi tror ikke på sertifikater i 2010. Det er
enda en bløff, og det minste myndighetene kan
gi investorer som tenker langsiktig, er økt lønnsomhet
inntil sertifikatene kommer.
Solid bidrag. Forslaget til ny plan­ og bygningslov
har Norsk Fjernvarme store forventninger
til. Juhler karakteriserer lovforslaget som
et solid bidrag fra Miljøverndepartementet for å
legge til rette for framtidens energiforsyning:
– Forslaget er langt mer offensivt enn planlovutvalgets
forslag i NOU­ene fra 2003, og
bærer preg av god politisk styring. Forslaget har
gode grep for å fremme fjernvarmeutbygging,
har lagt et stort ansvar på kommunene og vil
helt klart være vesentlig for å bygge ut de neste
7 TWh fjernvarme fram til 2020. I hovedsak vil
det skje ved forenkling av planprosessene for å
bygge ut fornybar energi.
Den nye loven legger opp til følgende virkemidler:
– energiforsyning løftes opp i egne hensynssoner,
hvor alle anlegg med konsesjoner tas med
i kommunenes reguleringsplan
– kommunene utreder muligheten for fjernvarme
i alle reguleringsplaner, og ikke minst
gjøres tilknytningsplikten for fjernvarme generell
slik at den er knyttet til konsesjonen. Fjernvarmeselskapet
trenger da ikke søke om at kommunen
fatter vedtak om tilknytningsplikt.
Kampklar. Heidi Juhler har erfaring med at det
i eksisterende tekniske forskrifter er lett å regne
seg bort fra krav om energifleksible anlegg, og
hun har registrert at bygningslovutvalget har
foreslått samme unntak til tilknytningsplikten.
– Vi forventer å måtte ta nye runder med
departementet, sier en kampklar daglig leder
Heidi Juhler.
– Hvilke forhåpninger har Norsk fjernvarme til
en sertifikatordning?
– Våre forhåpninger er økte energipriser, men
vi mener at det er defensivt å lage en ordning
som bare omfatter el, varme bør også inkluderes.
Heidi Juhler viser til at varme i dag har investeringstøtte
for infrastruktur, men at en produksjonsstøtte
som sertifikater blir langt mer effektivt
for utbyggingen av fornybar energi.
– Vi kan frykte at investeringene dreies fra
varme til fornybar el, men dersom det satses på
bioel, vil det også bygges fjernvarme for å ta vare
på overskuddsvarmen.
Hun mener at vi kan se på virkningen i
Sverige, som har gitt enda bedre grunnlag for
fjernvarme og utbygging til småhusområder.
38 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 33-48.indd 38 14-04-08 18:39:34

Fjernvarme
nye signaler: – Etter presentasjonen av sin bioenergistrategi uten
en eneste nyhet, må regjeringen snarest rette opp dette med noen signaler
i revidert nasjonalbudsjett, sier daglig leder Heidi Juhler i Norsk
Fjernvarme. På vegne av sine medlemmer håper hun revidert budsjett
kan gi signaler om midlertidig økt elavgift i statsbudsjettet for 2009.
Problemet er at vi ikke er sikre på at regjeringen
greier å innfri løftene om et sertifikatmarked til
2010, særlig fordi Sverige skal revidere ordningen
i 2012, så hun mener dette er en mer realistisk
dato.
– Vi mener at i mellomtiden sitter investorer
på gjerdet, og at regjeringen bør heve elavgiften
med 4 øre/kWh i påvente av sertifikatene for å få
fortgang i investeringen i varme og bio spesielt.
Dette vil utløse fornybar energi raskere og rimeligere
og med større volum enn vind og vann.
Pinlig og lite nytt. På Energis spørsmål om
hvilke forventninger Norsk fjernvarme har til
Foto: inn
regjeringens bioenergistrategi,
svarer
Heidi Juhler kort
og kontant: – Pinlig
og lite nytt. Her er
ingen nyheter siden
november. Oppheving
av påbud om
utkoblbar kraft har
ingen effekt for å
hindre denne ordningen
som barriere
for biosatsing.
Her har nok kraftinteressene
i Olje- og
energidepartementet
og Norges vassdrags-
og energidirektorat
overstyrt
politikerne i departementet.
Det hadde vært en
reell effekt dersom
de fjernet ordningen
og så tillot Statnett
å inngå av taler
med store kjeler i
industrien.
Hun mener at
tilskudd til husholdninger
er ok, fordi
det øker etterspørselen
etter vann båren
varme, men dette
berører ikke fjernvarme
i særlig grad. Hun viser imidlertid til Oslo
kommunes nye ordning som gir støtte til både
hushold ninger og bedrifter som konverterer fra
oppvarming med el eller olje til fjernvarme eller
individuelle fornybare løsninger. Dette gir effektiv
energiomlegging og reduserer CO 2- utslipp,
sier hun.
– Hvordan kan Enovas støtteordning for infrastruktur
utvikles og forbedres?
– Første søknadsrunde er akkurat lukket, og
vi har vært med i utformingen av kriterier for
ordningen. Vi skal ha en diskusjon med Enova og
med medlemmene i forbindelse med årsmøtet
på Røros, slik at vi får frem hvordan den har virket.
Det er for tidlig å gi noen vurdering nå, men
vi håper at ordningen skal utløse investeringer i
bransjen. Generelt sett viser jeg til det jeg sa om
sertifikater. For øvrig har Enova bidratt til den
økte interessen for energiomlegging og vannbåren
varme i næringslivet og i kommunene,
noe tidligere leder Eli Arnstad bør få æren for.
ny teknologi får betydning. Heidi Juhler
mener ny teknologi innen fjernvarme vil få stor
betydning for:
– virkningsgrad, slik at bedre forbrenningsteknikker
vil gi bedre utnytelse av varmen, bedre
materialer og isolering av rør gir mindre tap og
dermed mer effektiv forsyning
– ny teknologi i vannbårne systemer i hus og
kundesentraler med mer automatikk som gir
enklere og rimeligere oppvarmingssystemer,
bedre etterspørsel i markedet og kan konkurrere
med alternativ oppvarming som panelovner
– ny renseteknologi, som er viktig for å redusere
utslipp av NO x , støv og CO 2 .
Økende interesse. Daglig leder Heidi Juhler
kan glede seg over at Norsk fjernvarme opp lever
stor og økende interesse fra energiverkene. Nye
fjernvarmebedrifter er under etablering, det er
mange henvendelser fra studenter, journalister,
kunder, diverse varmeforeninger og miljøbevegelsen.
– Og vi har fått en strøm av nye medlemmer
siden nyttår: 44 ordinære og 61 assosierte medlemmer,
20 personlige og 7 æresmedlemmer.
Medlemmene opplever økt konkurranse om
konsesjoner, og økt etterspørsel fra markedet
for fjernvarme, men som følge av dette merker
vi økt motstand fra panelovnselgere. De kjører
en stor offensiv med feilaktige påstander om
fjernvarme, prøver å stoppe konsesjoner og
annen uetisk aktivitet. Det tyder på at noen ser
på vannbåren varme som en reell trussel mot
elvarme.
Heidi Juhler kan love at markedet er stort
nok for alle. I beste fall vil vannbåren varme og
biovarme dekke 50 prosent av varmemarkedet
i 2020 og innfri foreningens mål om at fjernvarme
blir førstevalget for oppvarming.
04|2008 – 24. APRIL – energi 39
Energi 0804 33-48.indd 39 14-04-08 18:39:48

Fjernvarme
I bresjen
Foto: SISSEL GRAVER
AMBISJONER: Eidsiva Bioenergi har som ambisjon å
produsere 1 TWh varme og strøm fra bioenergi innen
fire år. På bildet ser vi varmesentralen på Lena.
for mer bio
Eidsiva Bioenergi har som ambisjon
å produsere 1 TWh varme og
strøm fra bioenergi innen fire år.
Selskapet ligger dermed an til å
bli en av Norges største bidragsytere
til regjeringens mål om å
nå14 TWh bioenergi innen 2020.
a v s i s s e l g r a v e r
– God støtte og godt samarbeid med myndighetene
er alfa og omega for å lykkes, sier direktør
John Marius Lynne i Eidsiva Bioenergi.
– Det er utrolig spennende å lede et nyetablert
selskap med stort potensial for å øke produksjonen
av fornybar energi, sier John Marius Lynne,
som har ledet Eidsiva Bioenergi fra selskapet ble
opprettet i fjor høst. Samtlige aktiviteter relatert
til bio i konsernet ble da innlemmet i firmaet
med hovedkontor på Gjøvik. Hensikten er å
gjennomføre prosjektet BioTerra som er Norges
største satsing på bioenergi.
Bedre støtte. Målet er å produsere
600 GWh fjernvarme og
400 GWh elkraft innen 2012,
primært basert på trevirke fra
skogene i Oppland og Hedmark.
– Skal vi lykkes med å produsere
elkraft av biobrensel, må imidlertid
støtteordningene bedres. I
Sverige får produsentene via de
grønne sertifikatene over 20 øre
per kWh i støtte, og i Tyskland
70 øre per kWh. Her i landet gis
kun en støtte på 10 øre per kWh
med avtrapping, slik at man i
realiteten aldri oppnår gode nok
priser. Virkemidlene som er nevnt i bioenergistrategien
som nylig ble lagt fram av regjeringen,
er ikke konkrete på hvordan regjeringen
ønsker å gjøre el.kraft fra biomasse lønnsomt,
sier Lynne.
Lena Fjernvarme satt i drift
Østre Toten kommune har engasjert
seg i bioenergi og fjernvarme
i 20 år. I januar ble biobrense l­
anlegget til Lena Fjernvarme satt
i drift. Anlegget vil ha en foreløpig
årsproduksjon på 5–6 GWh.
– Dette er et lite anlegg, men betyr mye både for
Lena og for Eidsivas satsing på bioenergi, sier
Lars Kleppe som har vært prosjektansvarlig for
utbygningen. Østre Toten kommune er en stor
skogkommune og bioenergi er viktig både ut
fra et miljøperspektiv og lokal næringsutvikling.
Den nye varmesentralen har erstattet flere
gamle oljekjeler med lav virkningsgrad. Samlet
sett er besparelsen for Lena Fjernvarme nesten
2000 tonn CO 2 per år.
Viktig skritt. For Eidsiva Bioenergi er dette et
viktig skritt i ambisjonen om å kunne utnytte
hele treet til energi.
mer støtte:
– Støtteordningene
må
bedres, mener
John Marius
Lynne.
– Anlegget blir, som det første hos oss, fyrt
med grot, og vi kan dermed utnytte greiner og
topper som ellers hadde blitt liggende igjen i
skogen etter tømmerhogst. I tillegg benyttes
flis av stammeved, revet bark og sagflis. Fuktighetsinnholdet
i biobrenselet ligger på mellom
40 og 60 prosent. På sikt vil biobrenselanlegget
bli tilrettelagt for røykgasskondensering som
kan øke anleggets effekt med 20 til 25 prosent,
sier Lynne.
Stort potensial. – Ambisjonen er å øke
produksjonen til 10 GWh i løpet av fem år. Lena
er et tettsted i vekst, og det planlegges blant
annet flere nye større bygg. Langs fjernvarmenettet
har vi satt av mulige tilknytningspunkter
for disse prosjektene, og på den måten tatt
høyde for nye kundetilknytninger i fremtiden.
Per i dag har vi 12 fornøyde kunder, sier han.
Mest vekst. Planene innebærer også leveranse
av inntil 800 000 kubikkmeter biomasse fra
skogeiere og treindustrien per år. Hedmark og
Oppland har til sammen nesten halvparten
av Norges skogsareal, og etterspørselen vil
bare øke; i Europa er biomasse den energikilden
som har størst vekst.
– Totalt kan planene til Eidsiva Bioenergi
skape 300 til 500 nye arbeids plasser innenfor
hele verdikjeden i Innlandet, sier Lynne.
Ti anlegg. – Vi planlegger å ha ti større og
mindre anlegg i drift. I dag er vi medeiere
i Hamar-regionen Fjernvarme, Trysil Fjernvarme,
Kongsvinger Fjernvarme og Lena
Fjernvarme. I tillegg har vi eierandeler i
Opplandske Bioenergi, Åsnes Fjernvarme
og BioVarme AS. I løpet av kort tid vil det
bli avgjort om vi får fjernvarmekonsesjon på et
biobrenselanlegg på Gjøvik. Vi planlegger nye
anlegg på Lillehammer og Hamar, basert på
biomasse fra skog og avfall, forteller Lynne.
Foto: EIDSIVA ENERGI
Betyr mye: Dette betyr mye både for Lena og
for Edisivas satsing på bioenergi, sier prosjektansvarlig
Lars Kleppe.
….også for unge og eldre. Rektor Olaf Nøkleby
ved Valle videregående skole ser nye muligheter
for undervisningen med varme sentralen
som nærmeste nabo. Skolen tilbyr naturbruksprogrammet,
og bioenergi er blant målene i
opplæringen innenfor flere av program områdene.
– I tillegg kan det nok være et marked for
voksenopplæringskurs innenfor disse fagområdene,
sier han.
Foto: EIDSIVA ENERGI
40 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 33-48.indd 40 14-04-08 18:40:20

Ledende på fjernvarmeløsninger
Stålrør PEX-rør
Kobber-flex Stålflex
- Vi har den optimale løsning !
Uansett hvilke lokale forhold
som gjelder har vi en
helhetsløsning som lever opp til
dine forventninger og ditt krav
om leveringssikkerhet og lave
driftskostnader.
I LOGSTORs produktprogram
inngår tre komplette
muffesystemer; sveisesystemet,
krympesystemet og det
mekaniske stålfittingssystemet.
LOGSTOR rørsystem kan
etableres nesten uten bruk
av preisolerte fittings. Bend
kan utføres som krympe- og
mekanisk løsning opp til Ø315
mm. Avgreninger kan utføres
som sveise- og krympeløsning
opp til Ø315 mm (hovedrør) eller
som mekanisk løsning helt opp til
Ø780 mm.
Dette gir større fleksibilitet i hele
prosjektet.
Men et fjernvarmerørsystem er
ikke sterkere enn det svakeste
ledd. Derfor gjelder LOGSTORs
høye kvalitetskrav hver eneste
komponent i systemet. I vårt
brede program av muffeløsninger
finner du alltid en sikker løsning
til ditt prosjekt - uansett om
du benytter sveisemuffer,
krympemuffer eller stålmuffer.
Renovering og vedlikehold av
muffer kan raskt ødelegge
driftsøkonomien i et
fjernvarmenett. Direkte kostnader
alene for utskifting av en muffe
koster raskt 20.000 kroner. Det er
derfor viktig at du velger riktig.
LOGSTOR - ditt sikre valg
SGP - din trygge partner
[ Vi dokumenterer forskjellen ]
Tlf. 67 52 21 21 www.sgp.no mail@sgp.no
Energi 0804 33-48.indd 41 14-04-08 18:40:40

Fjernvarme
Foto. Dn
Hvorfor favorisere
eloppvarming?
særegent: Rikelige
vannkraftressurser
og et mål
om elektrifisering
av landet har gitt
en særegen norsk
utvikling av infrastruktur
for energi,
skriver Svein Roar
Brunborg.
Foto: Dn
Nettariffene favoriserer elektrisitet
til oppvarming på bekostning
av blant annet fjernvarme. Samtidig
bevilges betydelige økonomiske
midler til fjernvarmeutbygging.
Dette henger ikke helt godt
sammen.
av svein roar brunborg
en nettariffering og -regulering som ikke skiller
mellom elektrisitet til oppvarming og elektrisitetsspesifikke
formål kan gi gale insentiver
til forbrukernes valg av oppvarmingskilde,
til energiøkonomisering, til nettselskapenes
investeringer i eget nett og andre nettselskapers
investering i overliggende nett.
Omlegging. Et prinsipielt spørsmål blir da om
NVEs regulering av nett virksomhetenes økonomi
bør legges om for å skille mellom det naturlige
monopolet knyttet til elektrisitets spesifikk
etterspørsel og det konkurranseutsatte markedet
for elektrisitet til oppvarming.
En alternativ strategi vil være at myndighetene,
i tillegg å sette tak på maksimal inntekt, også
stiller funksjonelle krav til strukturen i nettariffene
slik at den gir insentiver som er sammenfallende
med de prioriteringer myndighetene selv
setter opp for valg av oppvarmingssystem.
Favoriserer el. Rikelige vannkraftressurser
og et mål om elektrifisering av landet har gitt
en særegen norsk utvikling av infrastruktur for
energi. Når strømledningene først var strukket,
fikk elektrisitetsnettet en favorisert posisjon
som distributør av elektrisitet også til oppvarmingsformål.
I de fleste andre land har ressurssituasjonen
lagt grunnlaget for en omfattende
utbygging av infrastruktur for fjernvarme og
vannbåren oppvarming.
I vel 10 år har et viktig mål for den nasjonale
energipolitikken vært en omlegging av energiforsyningen.
Vannbåren varme skal gjøre vårt
energisystem mer fleksibelt. Legge til rette for
andre oppvarmingskilder enn elektrisitet og gi
et mer energieffektivt og miljøvennlig energisystem.
Vi skal bruke mindre elektrisitet til
oppvarming og legge til rette for utnytting av
fjernvarme, spillvarmekilder, varmepumper og
bioenergi.
Hindre utnytting. Med energiloven fulgte
en økonomisk regulering av selskaper som
distribuerte elektrisitet. Hensikten var å hindre
et naturlig monopol å utnytte sin særstilling i
energimarkedet til egen fordel og til ulempe for
konkurrentene.
Hovedstrategien i NVEs regulering av nettselskapene
er å sette et tak på netteiernes maksi male
inntekter. Men nettselskapene har stor frihet til
selv å velge struktur på nettariffene. Hovedmønsteret
for tariffering av husholdnings markedet
går i retning av en forbruksuavhengig kostnad
som skal dekke kapitalkostnader og et variabelt
ledd som skal dekke de gjennomsnittlige tapskostnadene
i distribusjonsnettet.
Elektrisitetsforsyningen har et naturlig
monopol på elektrisitet til elektrisitetsspesifikke
formål, men den er i en konkurranse situasjon
overfor olje, bioenergi og fjernvarme til oppvarming.
ikke rettferdig. Fokus for dagens nettregulering
er å skjerme forbrukerne for urimelige nettkostnader,
men det garanterer ikke rettferdige
konkurranse vilkår mellom elektrisitet og andre
energibærere. For nettariffene skiller ikke mellom
transport av elektrisitet til oppvarmingsformål
som kan dekkes av andre energibærere
og til elektrisitetsspesifikke formål som ikke
kan dekkes av andre energibærere. Et unntak er
utkoblbart forbruk som får reduserte tariffer.
Elektrisitetsspesifikke formål og oppvarmings
formål belaster kapital og tapskostnader
ulikt. Når nett-tariffene er de samme for disse
to formålene kan det bety en kryssubsidiering.
Det kan gi en fordeling mellom faste og variable
transportkostnader som ikke reflekterer de
reelle transportkostnadene knyttet til henholdsvis
konkurranseutsatte oppvarmingsformål og
elektrisitetsspesifikke formål.
Kapasitetspress. Kapitalverdiene som er
lagt ned i nettinvesteringer, blir i de fleste tariffer
fordelt som en fast, forbruksuavhengig kostnad
per kunde. De årlige tapene fordeles jevnt
på hver kWh som forbruker henter ut fra nettet.
Det elektrisitetsspesifikke forbruket fordeler seg
noenlunde jevnt over året. Elektrisitet til oppvarming
hentes derimot ut av nettet i høylastperioder
og er den delen av forbruket som presser
kapasitetsgrensene til distribusjonsnettet og
dermed skaper for sterkingsbehov.
Tapene i distribusjonsnettet øker kvadratisk
med den mengde strøm som transporteres. I tillegg
kommer tap i overliggende nett som også
er høye i høylastperioder. Verdien av tapet vil
også være høyest i høylastperiodene på grunn
av høye priser i kraftmarkedet.
ingen fordel. På marginale forbruksøkninger
som skyldes økt bruk av el til oppvarming, vil
tariffen bare gjenspeile gjennomsnittlige tapskostnader
og ingen påslag som skal dekke kapasitetskostnader.
Fjernvarme, som fra myndighetenes side er
en prioritert konkurrent til elektrisk oppvarming,
vil eksempelvis ha tapskostnader som i liten
grad øker med effektuttaket sammenlignet med
elektrisitet, men fjernvarmen drar ikke fordeler
av dette i konkurransen med elektrisitet slik
nett tariffen settes i dag.
42 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 33-48.indd 42 14-04-08 18:40:49

Vi bruker energi på energi.
Foto: Thor Renslemo
Nå er det tid for handling. AF Gruppen skal redusere verdens CO2-utslipp.
Vi står foran en enorm klimautfordring. Nå skriker verden
etter løsninger, og AF Gruppen vil bidra.
Vi styrker vår satsing på energi og posisjonerer oss for å bli en
europeisk aktør innen miljøriktig produksjon, forbruksreduksjon og
oppfølging av energi for industri og næringsliv, samt energirelaterte
tjenester offshore.
Med på ferden trenger vi flere ingeniører. Hos oss vil du få en unik
mulighet til å ta fram løsninger som bidrar til å løse noen av verdens
største utfordringer; nemlig energibruk og CO2-problematikk.
Du vil bli en del av et rikt fagmiljø, der du vil bli stilt krav til og hvor din
innsats teller og synes. Samtidig skal vi ha det gøy og tjene penger!
Våre ingeniører følger prosjektene fra start til mål. Du er med fra
utviklingsfasen, via design, prosjektering og installasjon til ferdigstilling
og drift. I tillegg til dette kan du ta del i verdiskapingen gjennom
eierskap i konsernet.
Ta kontakt med Andreas Jul Røsjø på telefon 481 96 998
eller andreas.rosjo@afgruppen.no for å høre mer om karrieremuligheter
hos oss.
AF Gruppen ASA er et av Norges største entreprenørselskaper, med 2000
ansatte og en omsetning på over 5,5 mrd NOK. Nå satser vi også på energi!
For mer informasjon: www.afgruppen.no
Energi 0804 33-48.indd 43 14-04-08 18:40:56

Fjernvarme
Stadig vekst
for Røros
Foto: rØrOS e-VerK
RØROS: Røros E-verk har bygget fem
fjernvarme anlegg siden 2002. Med videre
utbygging vil de kunne levere 25 GWh, etter å
ha investert 40 millioner kroner.
Ti år etter at Røros E-verk startet
prosessen med å satse på bioenergi,
vokser de fortsatt litt og
litt. Med alle utvidelser ferdige har
de trolig nådd 25 GWh totalt.
av john økland
i 1998 ble en strategiprosess satt i gang, hvor de
så på fremtidige prosjekter og everkets forhold
til lokalsamfunnet. I denne prosessen ble det
bestemt å satse på en pelletsfyrt varmesentral.
Fire år senere ble den første varmesentralen satt
i drift.
naturlig valg. Røros er i år vertskap for årsmøtet
i Norsk Fjernvarme og har en interessant
historie å fortelle om hvordan de sakte, men sikkert
har vokst siden byggestarten.
– Det første aktuelle prosjektet dukket opp da
LHL besluttet å bygge et rehabiliteringssenter på
Røros. Etableringen skjedde i nærheten av Røros
sykehjem, som hadde vannbåren varme fra før.
Da var det naturlig å forsyne begge institusjonene
med varme fra en felles fyrsentral basert på
biobrensel. Plasseringen, størrelsen på anleggene
og det faktum at vi allerede hadde en
pellets fabrikk på stedet, innebar at det var riktig
for oss å satse på en pelletsfyrt varmesentral
for disse anleggene, forteller administrerende
direktør Anders Rønning.
Varmesentralen med tilhørende rørnett ble
satt i drift i september 2002.
Fire små. Etter denne første etableringen i
2002 har de fortsatt å bygge ut, men da med flere
mindre anlegg rundt i Røros. Fire i tallet, har det
blitt, som til sammen kan levere 18 GWh.
– Byggene som forsynes er i hovedsak samlet
i flere mindre områder med relativt stor avstand
mellom dem. På grunn av en slik beliggenhet
har det ikke vært aktuelt å bygge en felles, større
varme sentral fordi rørkostnadene ville blitt
altfor høye ved en sammenknytning av anleggene,
sier Rønning.
Selv om de kan levere 18 GWh, ble det i 2007
levert 12 GWh av forskjellige årsaker. Noe av
forklaringen skyldes at en del av kundene ikke
har vært i stand til å ta imot varme på grunn
av problemer og begrensninger i egne anlegg, i
følge Rønning.
Opp til 25 gWh. Det foreligger planer om å
utvide eksisterende anlegg, og da vil de ha investert
opp mot 40 millioner kroner.
– Når det gjelder nye prosjekter, er det planlagt
en utvidelse ved ett av våre hoteller som
blant annet inkluderer et badeanlegg. Dessuten
er avstanden til Røros kirke såpass liten at det
også er aktuelt å varme opp denne med fjern­
ALLE FOTO: Røros E-verk
44 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 33-48.indd 44 14-04-08 18:41:05

Fjernvarme
STEG FOR STEG: Ti år etter at Røros E-verk startet med satsingen på bioenergi, vokser
de fortsatt. Av nye prosjekter er det planlagt en utvidelse ved ett av byens hoteller som
blant annet inkluderer et badeanlegg. I tillegg er avstanden til Røros kirke såpass liten
at det også er aktuelt å varme opp denne med fjernvarme. Totalt sett håper Røros E-verk
å kunne levere opp mot 25 GWh når alle fjernvarmeanleggene med utvidelser er fullført,
opplyser administrerende direktør Anders Rønning i Røros E-verk.
varme. Totalt sett håper vi å kunne levere opp mot
25 GWh når alle fjernvarmeanleggene med utvidelser
er fullført, opplyser Anders Rønning i Røros E-verk.
Tung prosess. Å jobbe med utbygging av bioenergi
har ikke bare vært en dans på roser. Det har vært en
jakt på både kompetanse og de rette papirer.
– Spesielt i starten var det en merkbar mangel på
kompetanse på mindre fjernvarmeanlegg basert på
biobrensel. Denne var ikke enkel å finne verken hos
leverandører eller konsulenter.
Ved utbyggingen av det første anlegget måtte vi
gjennom en tung prosess med å søke SFT om utslippstillatelse.
Det var svært vanskelig for oss å skjønne
logikken i at det kunne installeres et oljefyringsanlegg
uten noen form for tillatelse, mens et lite biobrenselanlegg
krevde behandling i en stor papirmølle med
tilhørende ekstrakostnader.
Også positivt. Men det har ikke bare vært store og
små hindringer i veien for å komme dit man er i dag.
Rønning har mange godord om blant annet Enovas
støtteordninger.
– På den positive siden har vi fra det første prosjektet
ble realisert, hatt svært god kontakt med Enova,
og støtten vi har mottatt har vært helt avgjørende for
gjennomføringen av utbyggingsplanene. Totalt sett
er vi meget fornøyd med vår bioenergisatsing, og vi
er sikre på at vi etter hvert vil få en god avkastning på
investeringen, avslutter Rønning.
Energi 0804 33-48.indd 45 14-04-08 18:41:21

Fjernvarme
tekst
Foto: SKAGERAK ENERGI
VIL BLI LEDENDE:
– Begge selskaper
ønsker å være
ledende på ny
fornybar energi.
Det var derfor
naturlig for oss å
søke et samarbeid,
sier daglig leder
Steinar Bjerke i
Skagerak Varme.
Sammen om fjernvarme
Av fornuftshensyn går Agder
Energi Varme og Skagerak Varme
sammen om den ambisiøse fjernvarmesatsningen
i Sandefjord og
Larvik.
a v i v a r a. b e r g e
– Historisk har selskapene god erfaring med
samarbeid. Derfor fant vi det naturlig og fornuftig
å samarbeide i denne regionen. Utbyggingene
krever store investeringer, langsiktighet,
betydelig ressurser og kompetanse som selskapene
samlet innehar, sier daglig leder Steinar
Bjerke i Skagerak Varme.
Den planlagte utbyggingen skal i første
omgang levere til sammen nær 100 millioner
kilowattimer miljøvennlig fjernvarme, fordelt
med om lag halvparten på hver av byene. Energileveransen
tilsvarer varmebehovet til 10 000
boliger.
Ulik kompetanse. Den nye driftsorganisasjonen
har fått navnet Viking Varme. Historisk
sett har Agder Energi Varme arbeidet lengst med
fjernvarme, og er blant annet kommet langt
med sitt prosjekt i Kristiansand. Skagerak Varme
er i ferd med å bygge seg opp, og har hatt drift i
Porsgrunn siden 2004. I tillegg har selskapet en
del større prosjekter de håper å komme i gang
med i nær framtid. Den kompetansen som finnes
i selskapene, blir derfor viktig.
– Det er begrenset kompetanse innen fjernvarme
i Norge. Derfor er det smart å utnytte de
ulike ressursene som finnes i de to selskapene.
Vi skal også snart i gang med nyansettelser og er
spente på responsen, forteller Bjerke.
Konsesjon. – Målsettingen er å danne et livskraftig
fjernvarmemiljø i Vestfold som skal sikre
utbyggingen her, sier han.
Konsesjonssøknadene blir behandlet av NVE. I
mellomtiden forberedes utbyggingen ved å vurdere
ulike fremføringstraseer og aktuelle tomtealternativer
for energisentralene. Anleggene skal
levere energi fra hvert sitt biobrensel anlegg, og
vil derfor være betydelige miljø prosjekter hvor
forbrenningen av biobrensel ansees som nullutslipp
i et klimaperspektiv.
Dersom det forutsettes at fjernvarmeleveransen
erstatter oljefyring, tilsvarer utslippsreduksjonen
klimautslippene til over 15 000 privatbiler
per år.
Infrastruktur. – Når det gjelder Sandefjord,
håper vi på en avklaring fra NVE før sommeren.
Oppstart blir trolig til neste år. Tomt for fjernvarmeanlegget
er funnet i Heimdal-området
øst for bysentrum. For Larviks del skjer det nok
noe først ut på høsten. Flere tomtealternativer
vurderes. Tidspunkt for oppstart er foreløpig
usikkert, sier Steinar Bjerke. Han forteller at
infrastrukturen for fjernvarme er begrenset i
området og at det blir som å starte fra “scratch”.
Lønnsomhet. På spørsmål om når fjernvarmesatsingen
i Vestfold vil bli lønnsom, svarer Bjerke
at dette er en langsiktig satsing, og at det forventes
en del røde tall fremover.
– Vi forutsetter offentlig investeringsstøtte
fra Enova, men vi tar ingen ting for gitt.
På sikt forventer vi en akseptabel avkastning.
Vår styrke er langsiktige eiere samt kompetanse
til å gjennomføre utbyggingen nå, avslutter
Steinar Bjerke.
46 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 33-48.indd 46 14-04-08 18:41:45

Norske vannkraftdammer i Hordaland, Sogn og Fjordane,
Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag,
Nordland, Troms og Finnmark
Foto: OLE-TOM ALMENNING - FOTO-ALMENNING.NO
Norske
dammer
bind 2
Redaktør: Inge Møller
Bokverket
kan
sammenlignes
med
bokverket
kraftverk» som Energi Forlag utga for få år siden.
«Norske
vann-
Bøkene viser vakre dammer som gir evig, fornybar og forurensings-
fri vannkraft. Bokverket er meget velegnet som gaver til ansatte
og styre, kunder og samarbeidspartnere så vel nasjonalt som inter-
nasjonalt. Bøkene blir tilgjengelig i både norsk og engelsk utgave.
Bokverket koster kr 1 200 ekskl mva og porto per boksett.
Energi Forlag AS utgir nå første
bind i et to-binds praktbokverk
som presenterer og dokumenterer
de aller fleste norske dammer med
konstruksjonshøydeover15meter.
Om lag 300 dammer presenteres
i de to bindene.
For mer informasjon om bøkene eller for å bestille, kontakt oss på:
Telefon: 22 00 11 50
Epost: norske-dammer@energi-nett.no
Energi 0804 33-48.indd 47 14-04-08 18:41:52

Fjernvarme
VANNTETT TEORI:
Legionella kan ikke
spres via fjernvarmens
lukkede systemer,
viser svensk undersøkelse.
Smittefaren er
størst ved vedlikehold.
Legionella i svensk
Svenske fjernvarmerør er fulle
av legionella, ifølge Värmeforsk.
Smitten slipper imidlertid ikke
ut til kundene. I Norge er anleggene
for små til at problemet kan
oppstå.
av morten valestrand
Smittet vann surkler rundt i svenske hjem. En
gruppe forskere har funnet legionellabakterier
i halvparten av de undersøkte fjernevarmeanleggene.
Fem av ti anlegg var smittet.
Undersøkelsen er utført av energikonsulentselskapet
Grontmij på oppdrag av den svenske
fjernvarmebransjens forskningsinstitutt Värmeforsk,
som finansieres av fjernvarmeselskapene
og statlige Energimyndigheten. I to forskjellige
omganger i løpet av 2006 og 2007 ble det funnet
”bakteriell aktivitet” i ni av ti undersøkte fjernvarmeanlegg.
Fem av dem inneholdt legionella.
Rapportens konklusjon er at ”det finnes en
betydelig risiko for legionella i fjernvarmeanlegg”,
men kun i slike anlegg som bruker
luftbefuktning for å gjenvinne energi fra forbrenningsluften
(røykgassen). Norske fjernvarmehjem
har derimot lite å frykte.
Store anlegg. – Mange svenske anlegg har en
helt annen teknologi enn det vi er vant med i
Norge, sier Terje Lundberg i Eidsiva Bioenergi.
De svenske anleggene er generelt større og
kan ha en kapasitet på godt over 100 MW. Effekten
i norske fjernvarmeanlegg ligger ofte under
5 MW, med noen få unntak på mellom 5 og
10 MW. Det innebærer en annen teknologi for
avkjøling og befuktning.
– Legionella i norske fjernvarmerør er derfor
et ikke­problem, mener Lundberg.
Den svenske rapporten slår fast at de egne
anleggene med luftfukting er ekstra utsatte for
legionella. Vannet i tankene er rikt på oksygen,
stillestående og har ofte en passelig temperatur
for oppdrett av legionella,
på mellom 20 og
40 grader.
– Dette er forutsetninger
som gir et
perfekt miljø for den
stadig mer ut bredte
bakterien, sier
Jessica Jeppesen på
Grontmij.
Undersøkelsen
konsentrerte seg om
fjernvarme verk med
tre forskjellige typer
luftfukting; rotor,
lamell og skrubber
(vasketårn). Risikoen
er størst etter driftstopp, og særlig var rotor­ og
lamellfuktere utsatt, der både luftsiden og røyksiden
fuktes i halvåpne systemer med vann fra
samme tank.
Lukket system. Årlig meldes det inn om lag
25 sykdomstilfeller av legionærsyke i Norge. Kun
halvparten av de som blir syke er imidlertid blitt
smittet her til lands, og ingen har fått smitten
gjennom fjernvarmeanlegg. Beredskapen er
likevel høy, takket være legionellakatastrofene i
2001 og 2005, da totalt 17 personer døde.
Årlig meldes det inn om
lag 25 sykdomstilfeller av
legionærsyke i Norge. (...)
Ingen har fått smitten
gjennom fjernvarmeanlegg.
Ifølge Jessica Jeppesen kan fjernvarmeselskapenes
kunder føle seg trygge – så lenge ikke
vannet lekker ut. Grontmij har også forsøkt
å finne legionellabakterier i røyken fra skorsteinene,
men uten resultat.
Også i Norge markedsføres lukkede rørsystemer
som smittesikre, ikke minst på fjernkjølemarkedet.
Fjernkjøling er en effektiv form
for kjøling som gir
byggeiere muligheten
til å kvitte seg med det
lokale (bakteriesamlende)
kjøle tårnet,
påpeker reklamen. Så
lenge kjøle kretsen er
lukket, vil det være
fysisk umulig å få
spredning av aero soler
med legionellabakterier”.
Dessuten vokser
ikke bakterien når temperaturen
er lavere enn
20 grader.
Arbeidsmiljøet. Legionærsyken i fjernvarmebransjen
er derfor først og fremst et arbeidsmiljøproblem,
konkluderer Grontmij. Risikoen
for at de ansatte skal smittes er størst ved vedlikeholds­
og reparasjonsarbeid. Da kan det jo
lekke ut aerosoler fra de ellers pottetette rørene
og dypt ned i lungene på reparatørene.
Grontmij anbefaler derfor masker og annet
verneutstyr ved rørarbeid. I tillegg kan man
bruke dråpefanger og bygge om rørsystemene
ved å montere bort bakevjer.
Eller man kan sjokkheve vanntemperaturen
48 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 33-48.indd 48 14-04-08 18:42:02

Fjernvarme
fjernvarme
Foto: WEST TEaM MEKaNISK VErKSTED
Illustrasjon: SMITTESKYDDSINSTITUTET
til minst 60 grader så bakteriene blir impotente
eller dør. En dyrere metode er å bruke ultra fiolett
lys, kjemikalier og aktivt syre.
Dette vet vi allerede alt om i Norge, mener
Terje lundberg. Den norske legionellaforskriften
strekker seg langt forbi fjernvarmebransjen
og omfatter alt fra kjøletårn, luftskrubbere og
vaske anlegg til dusjer og innendørs fontener.
Og selvsagt fuktingsanlegg.
– Vi bygger kanskje ikke størst, men når det
gjelder forskrifter om legionella, tar Norge desidert
ledelsen, sier Terje Lundberg.
FINT MEN FARLIG: Bakterien legionella kan
se vakker ut, men viser seg å true vannmiljøet
i svenske fjernvarmeanlegg. Legionærsyke
er en relativt ny type miljøsmitte med mange
ubesvarte spørsmål.
www.ildfast.no
• Vedlikehold av ildfast murverk
• Salg av feieutstyr for røykrør
• Feiing av røykrør
• Kjelesjauing
Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby
Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby
tlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10
Energi 0804 33-48.indd 49 14-04-08 18:42:13

Fjernvarme
Setter sin lit til strømprisene
Det var ikke mye nytt Åslaug Haga
hadde med seg da de presenterte
regjeringens biostrategi. Men
statsråden mener likevel at fjernvarmenæringen
har god grunn til
å se framtiden lyst i møte.
a v h a n s a n d r e a s s ta r h e i m
Det er nemlig strømprisene som skal ta seg av
det meste av jobben når Norge i 2020 skal ha økt
sin årlige produksjon av bioenergi med 14 TWh.
Olje- og energiminister Haga er overbevist
om at det europeiske kvotemarkedet og det
grønne sertifikatmarkedet, sammen med en
nærere kobling av norsk kraftproduksjon til et
sultent europeisk kraftmarked, vil gi kraftpriser
som alene vil drive det meste av utbyggingen.
Men om regjeringen kommer til å hjelpe
prisene på kraft og fyringsolje oppover gjennom
avgiftssystemet, ville statsråden ikke røpe.
– Avgifter er et budsjettspørsmål, og hører
ikke hjemme i et langsiktig strategidokument.
Det får dere meg ikke til å si noe om nå, sa Haga.
Utkoblbart forbruk. Statsråden kunne imidlertid
langt på vei love at den forhatte nettleierabatten
for utkoblbart forbruk fra og med neste
år vil bli avviklet. Ordningen pålegger netteierne
å gi en rabatt på i gjennomsnitt 15 øre/kWh til
kunder som har elkjeler med en brenselfyrt
reserve. Ordningen er ment å øke fleksibiliteten
i markedet, og omfatter over 8 000 kjeler med
et årlig forbruk på i overkant av 4 TWh – de aller
fleste av dem er sentralvarmekjeler.
Når denne rabatten fjernes, vil bio og fjernvarme
med dagens eller høyere strømpriser
kunne konkurrere med elkjelene. Det forventes
at de fleste kjelene i første omgang vil fyres
med olje, men dersom oljeprisene holder seg, vil
insen tivene til å skifte til en fornybar varme kilde
være sterke. Dette er et tiltak fjernvarme- og bionæringen
har etterlyst lenge.
sertifikatmarked: Åslaug Haga har store forventninger til at etableringen av et grønt
sertifikatmarked sammen med Sverige vil bidra til å øke utbyggingen av bioenergi i Norge.
Gammelt nytt. Dette er imidlertid ingen egentlig
nyhet. I likhet med de fleste andre tiltakene i
Olje- og energidepartementets strateginotat ble
avviklingen av ordningen for utkoblbart forbruk
nevnt allerede i klimaforliket på Stortinget tidligere
i år. Det planlagte forbudet mot oljekjeler i
nye bygg fra 2009 er også et tiltak som lenge har
vært varslet. Mye dreier seg om allerede annonserte
krav i den nye plan- og bygningsloven, og
mange tiltak er lenge blitt forventet gjennomført
i Norge, fordi de for lengst er blitt gjennomført
i Sverige.
Utover plantekniske krav gjøres det bare
mindre grep. Konsesjonskravet for fjernvarmeanlegg
blir uendret, og det samme gjelder prisreguleringen.
Det vurderes å stille vilkår om fornybar
energi til fjernvarmeanlegg. Det er allerede
satt i gang nye støtteordninger for utbygging av
fjernvarmeinfrastruktur gjennom Enova, men
det loves ingen økt støtte utover dagens nivå.
Tror på sertifikater. Haga har store forventninger
til at etableringen av et grønt sertifikatmarked
sammen med Sverige vil bidra til å øke
utbyggingen av bioenergi i Norge. I Sverige har
dette gitt et tilskudd til produksjon av biokraft
på rundt 20 øre/kWh.
Fjernvarme er ikke omfattet av sertifikatmarkedet,
men etablering av biovarmekraftverk
i Norge vil kunne bidra til fjernvarmeutbygging,
ettersom lønnsomheten i slik kraftproduksjon
er avhengig av at det finnes avsetning for
varme.
Søppel som ressurs. – Gudene har vært
fenomenalt greie med dette landet, sa Haga. –
Ikke bare har vi olje i havet, vannkraft i fossene,
og vind- og bølgekraft langs kysten, vi har også
store energiressurser i skogene våre. Det kaller
jeg det grønne gull, sa Haga på pressekonferansen.
Men Norge har også en stor energiressurs
som er verken gudetildelt, eller spesielt gyllen
i sin karakter. Fra og med 1. juli neste år skal
nemlig de 620 000 tonnene med nedbrytbart
søppel som årlig havner på søppelfyllingene,
forandres til en ressurs. Da blir all deponering
av slikt avfall forbudt, og tre firedeler av det vil
gå til forbrenning.
Regjeringen vil vurdere å benytte seg av
muligheten i ny forordning om avfallseksport
til å forby eller kvoteregulere eksport av blandet
husholdningsavfall. Mens store mengder
søppel i dag eksporteres til forbrenning eller
energi gjenvinning i Sverige, vil en slik regulering
gjøre det mer attraktivt å etablere energigjen
vinningsanlegg i Norge.
Foto: PER THRANA
50 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 49-64.indd 50 14-04-08 18:50:10

Hafslund Entreprenør AS har byttet navn til
Infratek Entreprenør AS. Vi er en del av det nye
konsernet Hafslund Infratek ASA.
Totalleverandør innen utvikling,
drifting og sikring av kritisk infrastruktur.
For mer informasjon gå inn på våre nettsider
www.infratek.no
Energi 0804 49-64.indd 51 14-04-08 18:50:20

Fjernvarme
TAR TETEN: Ved å vente med utbygging kan
Täby kommune nå bli spydspissen for det
svenske fjernvarmemarkedet.
Illustrasjon: Täby kommune
Svensk fjernvarme
åpen for tredjepart
Svenske myndigheter vil ikke
lovbestemme fjernvarme konkurransen
. Kundene kan likevel velge
leverandør, mener hus eiere som
tar initiativet til et åpnere marked.
a v m o r t e n v a l e s t r a n d
Flere store huseiere i Stockholm har gått
sammen om å utfordre fjernvarmemonopolet.
Samtidig holder forstaden Täby på å bli Skandinavias
første kommune som tilbyr fjernvarme i
konkurranse. Det skal skje ved at rørene og varmen
ikke får eies av samme aktør, har kommunens
politikere bestemt.
Selv om den svenske regjeringen velger ikke
å deregulere fjernvarmemarkedet med loven i
hånd, så blir det stadig tydeligere at det er i den
retning markedet beveger seg. Så langt det er
praktisk mulig.
Ved å skille distribusjon og produksjon vil
Täby kommune skape forutsetninger for et
åpnere fjernvarmemarked. Derfor passer man
på å trekke opp et helt nytt rørnett i forbin delse
med en utbygging som skal øke innbygger tallet
med 20 000, til 80 000 innbyggere.
Hittil har Täby kommune vært en av få
svenske kommuner med en jomfruelig fjernvarmemark
som ikke allerede er perforert av rør.
I dag har over 230 av Sveriges 290 kom muner
forlengst godt utbygde fjernvarmenett. Täby
kan altså forvandles fra sinke til fakkelbærer på
fremtidens fjernvarmemarked.
Komplisert infrastruktur. Den nærmeste
løsningen er at kommunen eier fjernvarmenettet
sammen med noen av de største huseierne,
som deretter kan kjøpe varme fra hvem
de vil, for eksempel det multikommunale
avfallsselskapet Sörab, eller Fortum.
I Sverige er det de lokale myndighetene som
bestemmer hvor vidt det skal finnes fjernvarme
eller ikke. Her eksisterer ingen statlige konsesjoner.
Så lenge kommunen tillater at det graves
ned rør, er det også fritt fram for leveranseavtaler
med huseierne.
At tredjepartskonkurranse tross dette ikke
er utbredt i Sverige, handler mest om infrastrukturens
kapitalintensive og tunge teknologi.
Fjernvarme må, til forskjell fra elektrisitet,
produseres lokalt, og det ligger en stor teknisk
og kostnadsmessig utfordring i å åpne nettet for
konkurrerende leverandører. Dette konstaterer
både bransjeforeningen Svensk Fjärrvärme og
regjeringens utredere.
Ikke lovbestemt. Det svenske fjernvarmemarkedets
interesseforeninger sier seg i dag
helt fornøyd med regjeringens vedtak om ikke å
tvinge markedet til å ta i mot tredjeparts leverandører.
Ifølge Svensk Fjärrvärme er det ikke bevist
at flere varmeprodusenter i rørene virkelig
leder til lavere priser for kundene. Regjeringens
ut redere kunne ikke heller finne store fordeler for
fjernvarmeselskapene. Ikke en gang for miljøet.
– Problemet er at en fjernvarmelov som
krever adgang for tredjepart også vil kreve store
investeringer i teknikk og administrasjon, samtidig
som faren for oligopol blir overhengende,
tror administrerende direktør Lena Sommestad
i Svensk Fjärrvärme.
Det skulle i så fall bety at hele det nasjonale
markedet kunne havne i hendene på et fåtall
store aktører, noe bransjen selv mener skulle
være verre enn dagens mangfold av lokale
leveran dører.
Statens hus tøffest. Det svenske fjernvarmemarkedet
gir imidlertid allerede rom for den
som vil prøve konkurransen på egen hånd,
ikke bare i Täby. I Stockholm sentrum har de tre
store huseierne SSSB, Statens Fastighetsverk og
Akademiska Hus gått sammen om å presse ned
varmeleverandørenes priser.
Stockholms fjernvarmenett er Sveriges
største, og består av flere sammenkoplete deler
med en mengde ulike aktører både på eiersiden
og som varmeprodusenter. Fortum er størst, men
i regionen finnes en håndfull store varmeleverandører
med over 60 varmeproduksjonsanlegg som
kan levere opptil 11 TWh fjernvarme til store deler
av det sammenkoplete nettet.
Konvensjoner og tradisjonelle strukturer har
imidlertid gjort markedet stivt og lite fleksibelt.
Potensialet for billige produksjonsanlegg har
hittil vært alt for lite utnyttet, konstaterer
Linköpings universitet i en rapport.
De tre store offentlige huseierne brøt derfor
ny mark da de etter en felles offentlig anbudskonkurranse
tidligere i vinter skrev separate
ti årige avtaler med Fortum Värme. Ifølge en
pressemelding innebar det ”store kostnadsbesparinger
i forhold til tidligere avtaler”.
– Vi har dermed fått bekreftet at det er fullt
mulig å konkurranseutsette fjernvarme, sier
Erik Westin, viseadministrerende direktør i
Ak ademiska Hus, som blant annet eier Stockholms
universitet.
– Metoden fungerer og kommer med stor sikkerhet
til å brukes igjen.
52 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 49-64.indd 52 14-04-08 18:50:36

Fjernvarme
UTSATT VARME: I
Stockholm er fjernvarmen
konkurranseutsatt.
Både forstedene
og staten presser prisen.
Postkassene i Gamla
Stan berøres ikke.
Foto: Morten Valestrand
MARKED PÅ MUSEUM:
Naturhistoriska Riksmuseet
i Stockholm har
fått konkurranse utsatt
fjernvarme. Sammen
med universitetet
presset de prisen fra
Fortum Värme.
Foto: Staffan Waerndt/Riksmuseet
Ny fjernvarmelov tannløs?
Bransjeorganisasjonen Svensk
Fjärrvärme foretrekker statlig
prisgransking fremfor deregulering.
Den nye fjernvarmeloven
krever ingen av delene.
a v m o r t e n v a l e s t r a n d
Administrerende direktør Lena Sommestad
i Svensk Fjärrvärme er ikke i tvil om at fjernvarmebransjen
tåler tredjepartskonkurranse.
Fjernvarmen står seg allerede godt på det svenske
varmemarkedet.
Problemet er at tilliten til bransjen er tynnslitt
gjennom årelange prisdiskusjoner og mistillitserklæringer.
Det går ikke å stikke under stolen at det
finnes selskaper som har utnyttet sin monopolsituasjon,
noe hele bransjen får lide for.
Dette burde myndighetene bitt seg merke i,
mener Svensk Fjärrvärme, med støtte fra de fleste
tunge interesseorganisasjonene på boligmarkedet.
I stedet har den nye fjernvarmeloven mistet gebisset,
og regjeringen legger fram et lovforslag som
verken kundene eller bransjen er fornøyd med.
Den slappe prisstyringen gir til og med en dårlig
utnytting av klimapotensialet, ifølge tidligere
miljøminister Sommestad.
Partipolitikk. Den borgelige regjeringens svar
er at leverandøren selv skal bestemme på hvilket
grunnlag prisen skal settes. Staten skal ikke være
en aktør i en prisprosess på et så fritt marked som
fjernvarmen tross alt er.
Den svenske blokkpolitikken har dermed flyttet
inn i fjernvarmerørene. Lena Sommestad
var tidligere minister i den sosialdemokratiske
regjeringen som ble sparket ut av den nåværende.
Svensk Fjärrvärme mener følgelig at ved å la prissettingen
løpe løpsk, så utnytter regjeringen ikke
det iboende klimapotensialet.
Sommestad påpeker at fjernvarmemar kedets
parter er helt enige i at en prisnemnd hadde
vært bra for både kunder og leverandører. Fjernvarmeselskapene
har ingenting å frykte ved en
offentlig prisgransking, da prisen øker mindre
enn for andre alternativ til oppvarming, ifølge en
undersøkelse utført av boligorganisa s jonene.
Åpne forretninger. I stedet kommer Sveriges
nye fjernvarmelov til å stille større krav om fjernvarmeselskapenes
åpenhet rundt drifts- og forretningsforhold,
og tydeligere prisinformasjon,
for å ”styrke fjernvarmekundenes stilling og øke
konkurransen”.
Den borgerlige regjeringen har til og med
ydmykt (men uten å innrømme det) lånt noen
formuleringer fra Sommestads regjeringstid,
som vedtok loven om elbransjens forsikring mot
nettavbrudd.
– Økt transparens er en viktig forutsetning for
et velfungerende fjernvarmemarked, sa næringsminister
Maud Olofsson da hun presenterte
regjeringens lovforslag.
Den 8. mai forventes Riksdagen å vedta den nye
fjernvarmeloven, som skal settes i verk fra 1. juli.
Spørsmålet om lovbestemt adgang for tredjepart
i fjernvarmenettet skal utredes enda en runde.
Brunata
04|2008 – 24. APRIL – energi 53
Energi 0804 49-64.indd 53 14-04-08 18:50:45

Fjernvarme
Foto: VESTBY FJERNVARME
Vestby. I Vestby kommune satses det mye på
biovarme, og sentral i utbyggingen er tidligere
ordfører Tom Anders Ludvigsen. Han er nå prosjektleder
i Vestby Fjernvarme som er på kommunale
hender. Et tett samarbeid mellom kommunen
og næringslivsforeningen er nøkkelen
til suksess, mener han.
– Slik vi er organisert, har vi kvittet oss med
en del av byråkratiet, og samarbeidet med kommunen
er veldig bra. Kommunestyret har også
vedtatt at alle offentlige bygninger skal over på
bio, forklarer han.
I Vestby er det planer om å bruke om lag
200 millioner kroner på å komme opp i rundt
50 GWh. I mars vant Aker Grenland Industri
konkurransen om å levere tre prefabrikkerte
og mobile biovarmeanlegg med trepellets til
prosjektet. Verdien på denne avtalen er åtte
mobile sentraler: Tre slike mobile varmesentraler
er allerede bestilt i Vestby og skal
brukes i startfasen av et prosjekt for oppvarming
av skoler og næringsbygg. Bildet viser en
identisk sentral i Rødbø i Larvik kommune.
Alle vil ha
f
Molde. I Molde søkte Istad Nett AS om
kon sesjon i august 2007, og alt denne høsten
skal anlegget være i drift. Istad Nett AS
bygger ut i områdene Årø og Eikrem øst
for Molde sentrum med en varmesentral
basert på bio brensel og oppdekking av
reserve- og spisslast med gass (LNG).
Totalt installert effekt i 2008 vil bli
10 MW, fordelt på biokjel (4 MW) og gasskjel
(6 MW). Varmesentralen er forberedt for
en framtidig utvidelse av installert effekt
til 22 MW. Ferdig utbygget vil anlegget
produsere om lag 15 GWh eller 3,5 prosent
av årlig elektrisitetsbruk i Molde.
Fjernvarmeanlegget vil forsyne både
in dustri, idrettshall og et stort boligområde
som er under utbygging.
– Etter hvert vil fjernvarmeanlegget
forsyne opp mot 900 boliger. Utbyggingen
av boligfeltet vil skje innenfor en
periode på 10 år. Prosjektet har et budsjett
på ca. 70 millioner kroner. Fjern varme i
Molde-området har vært diskutert de siste
ti årene, og i september 2008 vil altså en
av planene være realisert, sier prosjektleder
Svein Ivar Morsund i Istad Nett.
Det er 59 fjernvarmesøknader
inne til behandling hos NVE
akkurat nå. Med andre ord skjer
det mye, og mange utbyggere har
store planer. Disse sidene gir deg
oversikt over de søk nadene som
er under behandling hos NVE.
a v j o h n ø k l a n d
Sarpsborg. I Sarpsborg er Østfold Energi med
på to store utbygginger. Den ene utbyggingen
skjer gjennom selskapet Bio Varme Sarpsborg
AS, som de eier sammen med Bio Varme AS.
Denne er kommet i stand etter at de fikk overført
en konsesjon fra Sarpsborg kommune. Varmen
skal de hente fra industrien ved hjelp av en
varme pumpe.
– Prisen på vår utbygging her vil trolig
molde: Istad vil sette sitt nye fjernvarmeanlegg
i Molde i drift i høst, opplyser
selskapet.
Foto: ISTAD NETT
54 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 49-64.indd 54 14-04-08 18:51:13

Fjernvarme
mil­lioner kroner, og anleggende skal være
levert i juli år.
– Vi skal varme opp Son Barneskole, Vestby
Barneskole og Smart Clubs nye lokaler som
alene er på 30 000 kvadratmeter. Vi er langt
fremme, og kun de store byene kan måle seg
med det vi skal få til, sier Ludvigsen.
– Det skal utbygges etappevis, og de tre
første anleggene settes i drift juni/juli 2008,
opplyser Jan Bjørne-Larsen i Sweco Grøner
AS.
De har gjennomført et omfattende forprosjekt
for å se om det var grunnlag for å
ut­vikle bioenergi og fjernvarme i kommunen.
Resultatet var positivt, og det er dette SWECO
Norge As, med Bjørne-Larsen som prosjektleder,
nå er i gang med å utvikle og realisere
i Vestby.
Foto: AGDER ENERGI VARME
kristiansand: Agder Energi Varme har bygge ut mye
fjernvarme, men har også mange planer for fram tiden.
fjernvarme
komme på mellom 80 og 100 millioner kroner.
­I utgangspunktet snakker vi om 20 GWh på
dette anlegget, forteller daglig leder i Bio Varme
­Sarpsborg Egil Erstad.
I løpet av april tas første spadetak på
ut­byggingen. Men det er ventet at de får konkurranse
fra aktører som bygger nett for naturgassvarme,
noe Erstad ser med skepsis på.
– Vi misliker ikke konkurranse, men om vi
skal satse på fornybar energi, er jo fjernvarme
det beste. Jeg tviler på at det er plass til flere
aktører i dette markedet, sier han.
Bio Varme Sarpsborg er nå i gang med å
selge inn avtaler til det nye fjernvarmenettet i
Sarpsborg sentrum. Den andre utbyggingen er
Østfold Energi alene om. Her har de en søknad
inne om fjernvarmenett i Sarpsborg vest med et
potensial på 30 GWh. Et nytt sykehus i Østfold
er her blant de naturlige kundene. Fjernvarmen
på dette prosjektet kan komme fra et fyringsanlegg
basert på varmepumper og fliskjel, eller
alter­nativt varmepumper og pelletskjel, skriver
selskapet i sin søknad.
Tromsø. I Tromsø fikk Troms Kraft Varme
konsesjon for utvidelse og drift av fjernvarmeanlegg
på Tromsøya i Tromsø før jul i fjor. Nettet
vil dekke store deler av byens sentrum og
er delt inn i seks ulike geografiske områder.
Fjernvarme­nettet skal være ferdig innen 2020.
Totalt vil utbyggingen komme på 200 millioner
kroner, ifølge selskapet. De ser for seg at potensialet
for fjernvarme er på hele 125 GWh – tilsvarende
forbruket til om lag 10 000 husstander.
Denne konsesjonen er en del av planene med å
bygge energi­gjenvinningsanlegg som vil ta imot ­
60 000 tonn søppel hvert år og avgi varme til
nettet.
Porsgrunn. I Porsgrunn har Skagerak Energi,
gjennom datterselskapet Skagerak Varme, bygget
siden 2005. I dag leverer de 20 GWh til blant
annet sykehjem, skoler og næringsbygg. Totalt
får 45 bygg varme fra fjernvarmeanlegget.
Varmen de selger er spillvarme fra en gjødselfabrikk.
Selskapet planlegger utvidelser, og
Steinar Bjerke i Skagerak Varme forteller at det i
tiden fremover vil kobles på flere nye bygg.
– Innen fem år tror jeg vi vil levere opp mot
30 GWh i Porsgrunn. Til nå har vi lagt ned en
brutto­investering på 65–70 millioner kroner,
opplyser han.
Til dette har de fått støtte fra Enova på 11 millioner
kroner. Skagarak Varme har også en søknad
inne om fjernvarmeutbygging i Sandefjord
og Larvik. Dette prosjektet utvikles i samarbeid
med Agder Energi Varme, og vil kunne dekke
varmebehovet til 10 000 personer, ifølge selskapene.
I tillegg er Skagerak pådriver for fjernvarme i
Skien, sammen med to andre selskaper. Her vil
det trolig bli et anlegg på om lag 50 GWh.
Kristiansand. I Kristiansand har Agder
Energi Varme bygget mye; planene for
framtiden er likevel store. I dag kan de
levere om lag 70 GWh, men det foreligger
konkrete planer om å øke dette til opp mot
160 GWh.
– Vi har en avtale om å få hente ut varmen
fra et forbrenningsanlegg som skal
bygges i Kristian­sand. Vi kommer til å
investere omtrent 100 millioner kroner
hvert år i fire år for å bygge ut til dette
­prosjektet, forteller teknisk sjef i Agder
Energi Varme Rolf Julin.
Han opplyser at dagens kunder er store,
offentlige bygg og liknende, men at det i
fremtiden kan komme en endring på hvem
som er typisk kunde.
– I forbindelse med vår utbygging jobber
vi med, og har på plass, avtaler for nybygg
som skal knytte seg til vårt nett. Dette vil
også inkludere områder med nye boligblokker,
rekkehus og enkelte eneboliger,
forteller Julin.
Som andre aktører innen fjernvarme er
Agder Energi Varme helt avhengig av støtte
til sine prosjekter. For det er ikke lett å
oppnå lønnsomhet med det første.
– Vi har siden starten i 1999 fått en del
støtte fra Enova, og vi er helt avhengig av
penger. En del utbygging kan bli lagt på is
dersom det ikke kommer tilskudd, understreker
han. Nylig fikk selskapet konsesjon
for å bygge ut til 300 GWh i Kristiansand.
Julin mener dette er realistisk for en by
av Kristiansands størrelse.
– Det er det. Men klart det vil være mye
jobb, med blant annet konvertering og tilpassing
av eksisterende boligmasse fra elvarme
til fjernvarme.
04|2008 – 24. APRIL – energi 55
Energi 0804 49-64.indd 55 14-04-08 18:51:28

Fjernvarme
Foto: VeKS
Et forbilde for
lokaldemokratiet
Albertslund kommune fikk i
perioden 1965 til 1975 en tidobling
av befolkningstallet. Unge krefter
førte an i en banebrytende prosess
for lokaldemokratiet. Et av resultatene
var at oppvarming ble en
del av den lokale infrastruktur.
av sisse graver
Albertslund kommune, som ligger om lag
20 kilometer vest for sentrum av København,
har en unik historie. I perioden fra 1965 til 1975
voks te folketallet med det tidoble til 30 000 som
bodde på om lag 23 kvadratkilometer. Ingen
annen kommune i Danmark har noen gang
vokst så raskt.
Det var primært yngre mennesker som slo seg
ned i Albertslund, og dette førte raskt til et politisk
generasjonsskifte som påvirket kommunen
umiddelbart. Utdannelsesnivået til innflytterne
var høyt, det eksisterte en sterk politisk iver etter
å delta i omstruktureringen av kommunen.
Resultatet var et solid nivå på både den politiske
og administrative styringen, som på mange
måter var banebrytende for lokaldemokratiet i
Danmark.
Helhetstenkning. Å bygge en kommune fra
grunnen var en stor utfordring, men gjorde det
mulig å få en helhetstenkning i planleggingsfasen.
Byplanleggingen var basert på ønsket
om å skape et bofellesskap for å etablere tette
relasjoner hvor beboerne kunne bry seg om
hverandre, ta aktiv del i det lokale samfunnslivet
og ha glede av et kollektiv. Den valgte byplanen
med mindre urbane enheter førte til etablering
av mange lokale nettverk.
Målet var å etablere et område med lys og luft
og samtidig gi innbyggerne godene ved et storbyliv.
Ønsket om mindre tettbebyggelse var en
reaksjon på de høye blokkene som ble reist i deler
av København, og i andre europeiske storbyer.
grønn plan. Den første byplanen i Albertslund
resulterte i 2 000 boliger hvor alle aspekt av det
som kjennetegner moderne byplanlegging ble
innlemmet:
n Separate kloakksystemer (avfallsvann fra
husene ble transportert gjennom ett rørsystem
og regnvann fra tak og gater gjennom
et annet)
n Separat trafikk: bilveier,
fotgjenger felt og sykkelstier
n Grønne områder som inkluderte
kanalsystemer i bebyggelsesområdet
n Vannet i kanalene kom fra oppspart
regnvann
n Varmeforsyningen var basert på
fjernvarme
Fjernvarme. Å se oppvarming av
byggene som del av den lokale infrastrukturen
var nytt, men viste seg å gi
mange fordeler:
For husholdningskunder er varmen
basert på lett olje – fyringsolje.
Fuel olje, som kunne anvendes i
fjernvarme verkets kjeler, var billigere,
og prisforskjellen finansierte investeringer
i distribusjonsselskap.
Med fjernvarme unngikk man
tankbiler som kjørte rundt i villaområdene.
Dette medførte både mindre
utslipp og mindre støy. Fjernvarme
sikret også økt brenselfleksibilitet.
Den politiske visjonen om å basere
varme til kommunen på fjernvarme viste seg
raskt å være en god idé.
Varmeplan. Energikrisene i 1973 og 1979 førte
til at Alberts lund, som de øvrige kommunene i
Danmark, ble tvunget til å utarbeide en kommunal
varmeplan.
Allerede før dette, i 1974 og i 1978, hadde
Albertslund utarbeidet energisparingsplaner
for alle kommunale bygg, og med leveranser
av fjernvarme, med mål om å redusere energiforbruket
for varme.
Det var også fokus på potensielle energisparetiltak,
bruk av andre ressurser enn olje,
bytte til kull, naturgass og biobrensel, bruk
av solenergi og introdusering av kraftvarmeanlegg.
Ombygging. Som en konsekvens av de lokale
energisparingsplanene og varmeplanene ble
fjernvarmeanlegget bygget om,
så det også kunne ta i bruk kull og
naturgass som brensel. Dette sikret
stor brenselfleksibilitet, billigere
varme og økt leveranse sikkerhet.
Solenergi og fjernvarme ble integrert
i 1982 da det utendørs svømmeanlegget
Badesøen ble tilknyttet
en 2 000 kvadratmeter stor
solfanger. På denne måten ble olje
erstattet av solenergi for oppvarming
av svømmebassenget.
pris: Miljøresultatene
som
er oppnådd, er blitt
registrert utenfor
Danmarks grenser.
I oktober 2007
mottok kommunen
Nordisk Råds
Natur­ og Miljøpris,
fortalte Lars Gullev i
VEKS under Enovas
varme konferanse i
januar.
I 1979 var Albertslund kommune
en av de ivrigste pådriverne for
å etablere et stort forent system for
fjernvarmeanlegg i Københavns
vestre bydel for å koble sammen
de private og de kommunaleide
fjernvarmesystemet til et storskala
fjernvarmesystem. Varmeproduksjonen
i fjernvarmesystemet skulle
baseres på bruk av spillvarme fra
forbrenning av avfall og varme fra
varmekraftverk.
”Den bæredyktige by”. Nøkkeltallene
for utviklingen i Albertslund
kommune viser at det mål bevisste politiske
fokuset på ressursforbruk har gitt gode
resultater i en videre sammenheng:
Reduksjon av utslipp i 2005 (basisår 1986):
n CO 2 redusert med 47 prosent
n SO 2 redusert med 94 prosent
n NO X redusert med 79 prosent
I tillegg er vannforbruk redusert med 47 prosent.
De miljømessige resultater som er oppnådd i
Albertslund, er også blitt registrert utenfor Danmarks
grenser. I oktober 2007 mottok kommunen
Nordisk Råds Natur og Miljøpris, som i 2007
bar temaet ”Den bæredyktige by”.
56 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 49-64.indd 56 14-04-08 18:51:42

Energi 0804 49-64.indd 57 14-04-08 18:52:03

Fjernvarme
Miljøvennlig
Foto: CMR PROTOTECH
”celle”
Står klar: CMR Prototech har siden 1990 jobbet med å utvikle høytemperatur
brenselcelleteknologi og startet i 2004 på BKK-cellen. Nå står den klar på naturgassanlegget
på Kollsnes i Øygarden kommunen vest av Bergen.
For første gang er et anlegg med
høytemperatur brenselceller satt
opp til testing utenfor et laboratorium
i Norge. Anlegget er plassert
ved gassanlegget på Kollsnes
utenfor Bergen.
a v j o h n ø k l a n d
Det er bergensbaserte CMR Prototech som har
laget brenselcelleanlegget på bestilling fra BKK.
Norges første industrielle høytemperatur brenselcelle
ble åpnet i midten av mars og drives på
drivstoff fra gassanlegget i Øygarden, vest for
Bergen. Den produserer 3 kW elektrisitet og 3 kW
varme, ifølge selskapene.
Høy temperatur. – Den teknologien vi bruker
har flere store fordeler. Blant annet har den
høy virkningsgrad, samtidig som den er meget
miljøvennlig, sier administrerende direktør Marian
Nymark Melle i CMR Prototech. Hun forteller at
anlegget har 80 prosent virkningsgrad totalt og 50
prosent for elektrisitet. Temperaturen i kjernen av
cellen er mellom 800 og 1 000 grader, og teknologien
gjør at det er mulighet for å ta hånd om CO 2 -
utslippene separat. Man trenger altså ikke egen
renseteknologi for å gjøre dette.
– Vi har utført mye arbeid innen vitenskapelig
forskning på brenselceller siden 1990 og vi
tror dette blir en av fremtidens store energigivere,
sier Melle.
Fleksibel. Den unike ”cellen” (brenselcelleanlegget)
i Øygarden er den eneste i Norge og
vekker stor interesse, siden vi her til lands ligger
noe bak andre land når det gjelder
forskningsmidler på dette
området.
Cellen som er satt opp, er bygget
med såkalt SOFC-teknologi.
Dette er en forkortelse for solidoxide
fuel cell. Teknologien skiller
seg ut ved at den går på en
operasjonstemperatur opp mot
1 000 grader og er fleksibel med
tanke på brensel. Det foregår
ingen forbrenningsreaksjon,
og prosessen skjer uten støy og
forurensing.
– En slik celle kan bygges i
ulike størrelser og er således
meget fleksibel for brukerne. Det
er også enkelt å bygge ut dersom
energibehovet skulle øke, forteller
Melle.
Stor interesse. Cellen som
står i Øygarden, har kostet 15 millioner kroner.
CMR Prototech, BKK og Innovasjon Norge har
delt på regningen. Under åpningen for en måned
siden var spørsmålene mange og nysgjerrigheten
stor da forskningsministeren stod for den
offisielle åpningen av anlegget. Et av spørsmålene
er når teknologien kan bli kommersiel og
tilgjengelig for små og store.
– Jeg tror nok det vil ta en del år, kanskje ti til
Stor interesse: Marian
Nymark Melle er administrerende
direktør i CMR
Prototech og opplever
stor interesse for brenselcelleanlegget
de har utviklet
for BKK.
femten før den er tilgjengelig for alle. For enkelte
vil den likevel kunne komme tidligere, men det
er vanskelig å svare på. Det som er sikkert er at
cellen vi nå har ute er svært
viktig for å demonstrere og forklare
hvordan vi kan produsere
miljøvennlig strøm og varme.
Den er også viktig for vår videre
forskning, understreker Marian
Nymark Melle i CMR Prototech.
Utfyller vannkraften. Det er
altså BKK som har bestilt democellen
i Øygarden. De ønsker å
være tidlig ute på dette området
og konsernsjef Atle Neteland
i BKK mener naturgass
vil være en svært viktig energibærer
for å utfylle vannkraften
i fremtiden.
– Det er spennende at den
kan brukes lokalt på en miljøvennlig
måte. I tillegg kan et
slikt prosjekt gi Vestlandet ny
kompetanse og nye arbeidsplasser.
BKK ønsker å være en lokal støttespiller,
og som bedrift lærer vi mye av samarbeidet med
forskningsmiljøet i Prototech, sier han. Som stor
aktør på Vestlandet ønsker BKK også å bruke teknologien
når den er klar for dette.
– Med vår kompetanse som bruker vil vi bidra
til videre utvikling. Den dagen teknologien er
kommersiell, vil BKK kanskje være den første
kunden, sier Neteland.
58 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 49-64.indd 58 14-04-08 18:52:29

Energi 0804 49-64.indd 59 14-04-08 18:52:39

Fjernvarme
BERGEN: Like ved rådhuset i Bergen
graves det også. Her er rør til både
søppelavsug, fjernvarme, telekommunikasjon
og lav- eller høyspent. På
grunn av en ”Graveklubb” kan alt dette
gjøres samtidig.
BERGEN: Øystein Haaland (t.h.) og Terje
Strøm i BKK Varme forteller om gode
tilbakemeldinger på alle graveprosjektene
i Bergen, fordi det samarbeides
godt mellom alle aktørene.
Foto: John Økland
Graveklubben i Bergen
Når det graves for fjernvarme i
Bergen, er aldri BKK Varme alene
om dette. De er nemlig med i
”Graveklubben” i byen, bestående
av en rekke aktører.
a v j o h n ø k l a n d
Noe formelt navn har den ikke fått, men deltakerne
har bare kalt den for ”Graveklubben”. For
mens BKK Varme vil grave for å bygge ut sitt
fjernvarmenett, vil også mange andre aktører
være med å grave samtidig.
Tett og godt. I tillegg til BKK Varme og BKK
Nett er både renovasjonsselskapet BIR, Telenor,
Vegvesenet, Bergen kommune ved vann- og
avløpsetaten og samferdselsetaten med i det
som etter hvert har blitt en rutinert gruppe som
samkjører alle gravearbeidene i Bergen.
– Vi tok initiativet til å samle aktørene, og
etter hvert har det blitt et veldig tett og godt
samarbeid. Det finnes ikke noe tungt avtaleverk
som vi må forholde oss til, men vi går sammen
om å planlegge og utføre aktuelle graveprosjekter,
forteller daglig leder i BKK Varme Øystein
Haaland.
Han forteller også at målet er å koordinere de
ulike aktørenes prosjekter til beste for både seg
selv, huseiere/butikkeiere og byen som helhet.
– Det er svært mye som skal tas hensyn til når
man graver i en stor by som Bergen. Gater må
stenges, trafikken omdirigeres og liknende. Det
kan jo også skape problemer for varelevering og
butikker. Så vi er tidlig ute med god dialog med
dem som påvirkes, og vi vil gjøre arbeidene så
smidig som mulig, sier utbyggingssjef Terje
Strøm.
Inviterer andre med. BKK har alt et stort
fjernvarmenett i Bergen som leverer 150 GWh.
Det siste året har det økt med 16 GWh, og det er
spesielt i denne perioden at ”Graveklubben” har
blomstret. Denne klubben fungerer slik at en av
aktørene forteller hvor de har planer om å grave
i byen. Da kan de andre medlemmene bli med
på videre planlegging og dele på blant annet regningen.
Men det er ikke først og fremst på kostnadssiden
Haaland og Strøm har fått den største
positive erfaringen.
– Utbyggingen har kostet oss mindre, men
det er tempoet på framdriften av våre prosjekter
som har økt veldig. Det siste halvannet året har
det skjedd mye og veldig raskt, bekrefter de to.
I forkant. I Bergens gater er det i dag en rekke
åpne grøfter omkranset av gjerder. Selv foran
inngangen til rådhuset i byen står gravemaskinene
og svetter for å grave frem til fjernvarme,
boss-sug, telekommunikasjon og elkraft. Alle
aktørene tenker fremover og bygger gjerne
strekkerør, slik at de raskt kan ta disse i bruk
når de en gang bestemmer seg for å bygge ut for
eksempel fibernett til et område. For BKK Varme
sin del er det viktig å få lagt fjernvarmerørene
før nye bygg er reist, og ikke komme i etterkant
på nye boligprosjekter.
– Dersom vi er klar med fjernvarme i god
tid, kan jo denne brukes før bygget tas i bruk av
beboere. Husene skal jo tørkes etter bygging, og
i stedet for å bruke masse anleggstrøm eller gass
til denne tørkingen, kan de koble på fjernvarmen
alt da.
Møter forståelse. Haaland og Strøm opplever
at innbyggere, huseiere og næringsdrivende
stort sett forstår at det må graves fra tid til annen
,og ”Graveklubbens” koordinering oppfattes
svært positivt. De legger også stor vekt på å nå ut
med informasjon om arbeidene før gater stenges
og maskiner ruller inn.
– Både Sentrumsforeningen og Nærings rådet
forstår oss godt. Men de regner med at vi har
samordnet oss, forteller fjernvarmepådriverne
i ”Graveklubben”.
Under årsmøtet til Norsk Fjernvarme fortalte
de resten av Fjernvarme-Norge om hvordan
Bergen er blitt stedet for samarbeid på graving
i bygater.
60 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 49-64.indd 60 14-04-08 18:53:25

Norsk Fjernvarme er en interesseorganisasjon som jobber aktivt for å bedre rammevilkårene
for norsk fjernvarmebransje. Foreningen har som hovedmål å fremme utvikling
av fjernvarme og vannbåren varme, primært basert på fornybar energi. Vi representerer
i dag 40 selskaper innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt nær 58
assosierte medlemmer med interesser i bransjen (leverandører, konsulenter, universitet
og høyskoler, myndigheter og andre organisasjoner).
Norsk Fjernvarme ble stiftet 8. september 1981.
Foreningens visjon og målsettinger
Foreningens visjon er: Fjernvarme til oppvarming skal være førstevalget.
Foreningens mål er:
■ å fremme utvikling av fjernvarme og vannbåren varme,
primært basert på fornybar energi.
■ å skape et sterkt, godt og aktivt fjernvarmemiljø
■ å skape en enhetlig målrettet og faglig samarbeidende bransje
■ å gjøre begrepet fjernvarme allment kjent
■ å skape rammevilkår som gjør at det er markedet
som er drivende kraft for en ekspansiv fjernvarmeutbygging
Styret i Norsk Fjernvarme
Atle Nørstebø Bærum fjernvarme Styreleder
Rune Volla Viken Fjernvarme Nestleder
May Toril Moen TEV Fjernvarme AS Medlem
Jan Omli Larsen Agder Energi Varme Medlem
Jon Tveiten Norsk Energi Medlem
Anders Meinert Multiconsult AS Medlem
Ved å være medlem i Norsk Fjernvarme er du med på
å bidra til utviklingen av fjernvarme og fjernkjøling i Norge!
Norsk Fjernvarme – P.b. 7184 Maj. Sørkedalsveien 6, 0369 Oslo
Tel. 23 08 89 09 – Fax 23 08 89 01
Daglig leder Heidi Juhler
Epost: heidi.juhler@ebl.no
For mer informasjon: www.fjernvarme.no
Energi 0804 49-64.indd 61 14-04-08 18:53:33

Fjernvarme
FOTO: John Økland
BERGEN: Gunnar Jensen i RKG
Holding AS viser fram sin nye motor.
Jensen har vært med på å utvikle
motoren som sørger for at energien
utnyttet maksimalt, slik at det også
blir produsert strøm når man fyrer for
å få varme.
Enkel og genial motor
– Varmeproduksjon kun for varmen
sin del, vil ikke være miljøvennlig
nok i fremtiden, mener
Gunnar Jensen. Han jobber nå
med en motor som får CHPanlegg
til å produsere både varme
og strøm.
av john økland
gunnar Jensen er daglig leder i RKG Holding AS
som står bak prosjektet med å utvikle motoren.
Men det var ikke han som fikk ideen til oppfinnelsen.
Den var det pensjonist Reidar Sørby som
hadde, og han kontaktet Jensen for å komme
videre med sin idé. Sammen stiftet de selskapet
som har jobbet ivrig de seneste årene med
patentering og utvikling av motoren.
gode tester. –Vi har nå fått patenter i en rekke
land, utviklet og testet en prototyp som fungerer
svært godt. I motsetning til enkelte andre
motorer er denne svært stillegående og vibrerer
minimalt, forteller Jensen.
Så langt har de brukt 1,2 millioner kroner på
patentering siden selskapet ble stiftet i 2005.
Testresultatene er så gode at de nå vil gå videre
med utvikling og forbedring av motoren.
– Testene viser at vi har laget en motor som
virker tilfredsstillende, men planen er å optimalisere
den ved å kjøpe tester hos SINTEF, NTNU
og andre. Så nå må vi hente inn en pott med penger
for å klare dette.
Damp og flis. Enkelmotoren (EM) er det
fore løpige navnet de har gitt til oppfinnelsen,
som de mener vil være revolusjonerende for
små og store CHP-anlegg (Combined Heat and
Power).
Spesielt har de utviklet motoren for bruk i
anlegg drevet med damp fra biobrensel, da dette
gir topp energiutnyttelse, ifølge selskapet. Men
en av de store styrkene til denne motoren er at
den kan drives med alt som kan brenne og/eller
lage damp. Gunnar Jensen har stor tro på oppfinnelsen
og markedet for den.
– Jeg synes det er et paradoks at energiministeren
går ut og forteller om stor satsing på biovarme
framover, men ingen snakker om muligheten
for å produsere strøm samtidig. Strøm er
jo konjakken, mens varme er te eller kaffe, sier
Jensen.
Tenker miljø. Gruppen bak EM har stor tro på
sitt prosjekt av flere årsaker. Ikke bare ved at den
bidrar til at vanlige biobrenselovner kan gi både
varme og strøm, men også det faktum at dette
vil gi mindre belasting på strømnettet. Dermed
vil behovet for nye kostbare og skjemmende
kraftlinjer bli mindre.
I tillegg er den rimelig å produsere, skalerbar
og bråker lite. Dette vil gjøre den naturlig kommersiell
interessant for både store og små.
– Enhver varmekilde som gir en temperatur
på 110 grader eller mer, kan potensielt også produsere
elektrisk strøm. Varmeproduksjon kun
for varmen sin del vil ikke være miljøvennlig
nok i fremtiden.
Stort overskudd. RKG Holding AS holder
til i Bergen, og Jensen har utarbeidet et regneeksempel
som viser hans tro på motoren og dens
potensial. I regnestykket har han tatt utgangspunkt
i at det er 105 000 boenheter i Bergen
og om lag 2 000 større bygg. Gjennomsnittlige
beregninger viser at disse til sammen bruker om
lag 2 TWh årlig.
– Tenk ti år fram i tid, så har kanskje 20 prosent
av alle boligene og større bygg tatt i bruk
denne teknologien. Da vil disse til sammen
produsere 2,7 TWh, altså er overskudd på
0,7 TWh, beskriver han.
Prototyp 2. En av de videre årsakene til at
Jensen & co har så stor tro på CHP, er at de øvrige
delene man trenger for å kunne lage både varme
og strøm, er hyllevarer og kjente produkter. Da
er det bare motoren som kan stoppe at dette
virker.
– Men motoren viker, den, det har vi bevist.
Nå skal gruppen bak Enkelmotoren få laget
en prototyp 2 for å gjøre den enda bedre. En del
av det de skal se på er hvordan de skal sette inn
to ”vinger” i stedet for én, som den har nå. Dette
vil gi en enda større effektivitet.
– Når man bygger anlegg av denne typen, må
vi skreddersy dem slik at de er optimalisert til
å produsere så mye strøm som mulig. Og så får
man i tillegg ut varmen man trenger, presiserer
Jensen.
Etter hvert som prototyp 2 blir ferdig, skal
produktet ut på markedet. Da er det mulig å sette
opp et kompakt aggregat som kanskje avgir opptil
10 kW varme, samtidig som det kan produsere
om lag 3–4 kW elektrisk strøm, ifølge selskapet.
Når dette vil skje, avhenger av fremdriften
med prototyp 2 – som Jensen inviterer investorer
med på å finansiere.
62 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 49-64.indd 62 14-04-08 18:53:46

Fjernvarme
Posten velger Bærum fjernvarme
Bærum fjernvarme skal levere varme og kjøling
til Postens nye terminal på Robsrud ved Oslo.
Kontrakten har en verdi på over 100 millioner
kroner og går over 15 år, med mulighet for forlengelse
i ytterligere fem år.
Ifølge avtalen skal Bærum fjernvarme
prosjektere, bygge og drifte et nytt
energiforsynings anlegg på Robsrud, og levere
4,6 GWh varme energi og 3,5 GWh kjøleenergi.
Fortum Holding Norway arbeider med
varme segmentet i Norge, og Bærum fjernvarme
AS er et heleid datterselskap. Energileveransen
vil starte i juni 2009.
Stor reduksjon. Energiforbruket vil bli
redusert med 57 prosent sammenliknet med
Ingen Biowood-løfter
Energiminister Åslaug Haga (Sp) hadde i januar et
møte i Midt-Norge hvor hun snakket om energikrisen.
Hun gav ingen lovnader om støtte til kraftproduksjon
ved den planlagte pelletsfabrikken
BioWood i Averøy.
Med hjelp fra statssekretær Guri Størvold (Sp)
gav hun uttrykk for at alle prosjekter med biovarme
i seg selv er spennende.
Gründerne bak pelletsfabrikken i Smevågen
sier de kan gi like mye strøm som et mobilt gasskraftverk,
til en billigere penge og uten å forurense.
Trenger reserver nå. Men satt opp mot de
mobile gasskraftverkene ville ikke Haga love
Averøy-prosjektet noe, fordi pelletsfabrikken ikke
står ferdig.
– Vi trenger reserveløsninger nå. Poenget er
at de mobile gasskraftverkene er på plass eller
snart på plass, og kan flyttes til andre steder
etterpå. Og allerede i 2012 kan vi ha kontroll på
situasjonen, sa Haga til Tidens Krav.
Hun og statssekretæren sa imidlertid at de så
fram til møtet med Hafslund og de andre initiativtakerne
bak BioWood i mars.
Bio viktig for et bedre miljø
– Vi ønsker å bidra både med en god energiløsning
og et godt miljøtiltak her på Kløfta, sier prosjektutvikler
Rune Stenbro i Bio Varme Akershus AS.
De har nå sin konsesjonssøknad liggen de i
NVE. Med et ja derfra innen rimelig tid, regner de
med å levere miljøvarme sent neste høst.
Biofyring gir betydelige klimagevinster i tillegg
til mindre utslipp av flere andre skadelige gasse r.
tradisjonelle opp varmingsløsninger, skriver
Posten i en pressemelding. Det vil bli boret ca
90 energibrønner, hver ca 200 meter dyp.
Varmepumper vil hente opp varmeenergi
om vinteren og lagre varme i kjøleperiodene om
sommeren. Topplast og reserve vil bli dekket
med en gasskjel.
Den nye postterminalen vil bli bygget på
Robsrud i Lørenskog nord for Oslo.
Byggearbeidene på den 74 000 m 2 store bygningen
er allerede i gang og ventes tatt i bruk i
2010.
Bærum fjernvarme produserer ca 130 GWh
varme og ca 50 GWh kjøling årlig, opplyser
Fortum Holding Norway i en pressemelding.
(Europower)
— Vi har beregnet at vi med vårt anlegg vil
redusere utslippene av CO 2 med fra 6 500 til
15 000 tonn. Det høyeste tallet forutsetter vi
erstatter importert kraft fra kullfyrte kondensverk,
mens det laveste er utslippet om vi erstatter
flis med olje.
Den eneste ulempen som Stenbro erkjenner
er at de lokale utslippene av støv vil øke noe.
– Det kommer vi ikke utenom. Vi vil likevel
slippe ut langt mindre støv enn det som kommer
fra lokal fyring i peiser og vedovner, melder
Eidsvoll Ullensaker Blad.
Stor interesse for infrastruktur
Fristen for å prekvalifisere seg for anbudskonkurransen
innen program for fjernvarme
infrastruktur gikk ut 10. mars, og 12 aktører har
meldt sin interesse.
– Vi er godt fornøyd med søknadstilfanget.
Dette er første søknadsrunde i år, og vi vil også
utlyse en søknadsrunde i august. Dersom vi mottar
like mange søknader i august, ligger vi godt
an i forhold til 2007 der vi tildelte støtte til i alt
21 prosjekt. Søkermassen består av både store
og små aktører og er geografisk godt spredt over
hele Norge, forteller seniorrådgiver Trude Tokle
i Enova.
Målet med programmet er at det skal fremme
utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme
til sluttbrukere.
Dette innebærer at programmet skal kompensere
for manglende lønnsomhet, det vil si utløse
infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme
i utgangspunktet.
Programmet skal også bidra til å kompensere
for usikker utvikling i varmeetterspørselen.
Bonden som varmeleverandør
– Det bør være et klart mål at landbruket i størst
mulig grad tar del i verdiskapinga når det gjelder
den framtidige bioenergiproduksjonen. Etter
hvert som store aktører nå begynner å interessere
seg for bioenergi, haster det med å komme
på banen.
Prosjektleder Arne Fredrik Lånke i samarbeidsprosjektet
BioKom mener det ligger store
muligheter i et samarbeid med kommunene når
det gjelder bioenergi, men henstiller til skogeierne
om å komme på banen før andre aktører
kommer dem i forkjøpet.
Det sier Arne Fredrik Lånke til Landbrukstidende.
Lånke leder samarbeidsprosjektet
BioKom i Sør-Trøndelag.
– Lav strømpris har så langt vært en bremsekloss
innen utvikling av bioenergi. Den underliggende
strømprisen er nå imidlertid økende
og markedene forventer en høyere pris enn det
vi ser i dag. Økonomien i prosjektene blir derfor
stadig mer interessant, og ikke uventet begynner
nå de større energiselskapene å lukte på mindre
varme sentraler rundt om, forteller Lånke, som
frykter at skogeierne kan komme for seint på
banen, skriver gardsplassen.no
Fjernvarme til Sørlandsparken
Agder Energi Varme får 11 millioner kroner i
støtte fra Enova for å bygge fjernvarmeanlegg i
Sørlandsparken i Kristiansand.
Anlegget til nærmere 50 millioner kroner skal
gi varme til næringsbygg og leiligheter i Sørlandsparken.
Agder Energi Varme skal bygge ut et stort
hovednett som skal distribuere varme fra en
biokjele. Ifølge beregninger fra AE Varme er det
to tale potensialet for fjernvarme i Sørlands parken
på mer enn 36 GWh som tilsvarer energiforbruket
til i underkant av 2 000 boliger.
Norsk Fjernvarme
Postboks 7184 Majorstuen
Sørkedalsveien 6
NO-0307 OSLO
Tel. +47 23 88 89 09
Fax +47 23 88 89 01
Daglig leder: Heidi Juhler
heidi.juhler@ebl.no
www.fjernvarme.no
04|2008 – 24. APRIL – energi 63
Energi 0804 49-64.indd 63 14-04-08 18:53:54

Komplette leveranser
for fjernvarme
Varmeteknikk AS er en betydlig leverandør av produkter og tjenester innen
fjernvarme. Posisjonen som markedsleder er skapt gjennom høy faglig
kompetanse og kvalitet. Som totalleverandør tilbyr vi:
Fjernvarmerør • Kundesentraler • Anboringsventiler • Totalentrepriser
Danfoss LPM
kundesentral
Et stort antall fjernvarmeprosjekter er levert av Varmeteknikk. Her et
rørprosjekt i Oslo.
Varmeteknikk AS
Postboks 6, Alnabru, 0614 Oslo
Telefon: 23 37 55 00
Telefaks: 23 37 55 10
E-mail: post@varmeteknikk.no
www.varmeteknikk.no
Energi 0804 49-64.indd 64 14-04-08 18:54:03