Jorda rundt på 90 minutter - Nysgjerrigper

Sammen for livet
Dyr som lever i flokk – enten det er kråkeflokken på
jordet eller fiskestimen i elva – holder ikke sammen bare
fordi de setter pris på hverandres selskap. De gjør det for
å oppnå størst mulig suksess i en nådeløs verden.
TEKST: IRENE INMAN TJØRVE
For et dyr er livet en daglig kamp – en
kamp om å unngå å bli drept, for å få
nok mat, finne en make og få unger.
Flokkdyr oppnår fordeler i kampen om
å overleve som de ellers ikke ville ha
hatt.
Sammen er vi sterke
Mange dyrearter er ofte utsatt for angrep
fra bytteetere, og de kan ha store
fordeler av å søke sammen i flokk. I
flokken er det mange flere par øyne
som kan holde utkikk etter rovdyr som
nærmer seg. Noen arter, som surikaten,
bytter på å holde vakt, slik at de
andre i flokken kan bruke tiden til å
ete. Når en bytteeter så nærmer seg,
har en flokk mye større sjanser til å
forsvare seg enn et enslig byttedyr har.
De kan også gå sammen om å beskytte
ungene sine. En moskusflokk som blir
truet, klynger seg tett sammen med
kalvene i midten og de voksne ytterst
med strittende horn. Flokken danner
en tett, nærmest ugjennomtrengelig
mur som selv en ulveflokk vil nøle med
å angripe.
Mange rovdyr søker også sammen i
flokk – ikke for å forsvare seg mot
angrep, men for å angripe. Det gjør det
enklere å lete etter mat, og de kan
samarbeide om å jakte. Sammen kan de
dessuten nedlegge mye større byttedyr
– en ulveflokk kan felle en elg, og en
flokk med hærmaur kan ta livet av
nesten hva som helst!
Gjensidig nytte og glede
Flokklivet har også andre fordeler.
Flokkmedlemmene kan hjelpe hverandre,
for eksempel ved å stelle pelsen
til hverandre. Unge dyr kan lære fra de
eldre om hvor trekkveier går, hvor det
finnes mat, hvilken mat som er god å
sammen for livet nysgjerrigper – 3-2005, 12. årgang