Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong><br />
September <strong>2008</strong><br />
Internasjonal Kvinneliga<br />
for fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> (<strong>IKFF</strong>)<br />
Grunnlagt i Haag 1915<br />
www.ikff.no<br />
Norsk seksjon av<br />
Women’s International League<br />
for Peace and <strong>Fred</strong>om (WILPF)<br />
NR: 3/68 Årgang<br />
Ny viktig resolusjon fra<br />
Sikkerhetsrådet -<br />
SR 1820<br />
Om seksuell vold i<br />
væpnede konflikter<br />
Innholder bl.a:<br />
Sikkerhetsrådsres. 1820<br />
FN aksjonen mot seksuell<br />
vold i konflikter<br />
Johan Galtung -50 års fredsforskning<br />
3 x Frankenstein<br />
Oppfølging av <strong>IKFF</strong>s arbeidspr<strong>og</strong>ram<br />
Nordisk møte i København<br />
WILPFs<br />
nettverksorganisasjoner<br />
SR 1325<br />
www.peacewomen.org<br />
Nedrustni ng<br />
www.reachi ngcriticalwill.org<br />
Tidskrift for Internasjonal kvinneliga for fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong><br />
Støtt opp om FN-aksjonen - STOP RAPE NOW
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong><br />
Redaktør: Lillian Angelo, email: h-angelo@online.no<br />
Redaksjonskomitè: Tippa Hareide, Sidsel Andersen, Grethe Nielsen, Ursula Gelis, Ingegerd L’Orange<br />
Trykk: Tøyen Trykk as<br />
Av Åse Møller-Hansen<br />
Leder<br />
Uranvåpen – på FNs dagsorden i høst<br />
I år har <strong>IKFF</strong> fått reisestipend fra ForUM for å følge uranvåpensaken <strong>og</strong> nedrustningsforhandlingene<br />
i FN. Eva Fidjestøl <strong>og</strong> undertegnede fra Bergen <strong>IKFF</strong> deler stipendet <strong>og</strong> reiser<br />
sammen til New York i oktober. Bergensgruppen har sammen med Eva Fidjestøl koordinert<br />
arbeidet mot uranvåpen i <strong>IKFF</strong>, med støtte fra <strong>IKFF</strong> sentralt. Vi ser fram til å samarbeide med<br />
WILPF <strong>og</strong> med International Campaign to Ban Uranium Weapons, ICBUW under oppholdet i<br />
New York. <strong>IKFF</strong> er for tiden eneste norske organisasjon i den internasjonale kampanjen som<br />
samler 98 organisasjoner i 26 land. Belgia som i fjor innførte et totalforbud mot uranvåpen,<br />
har 28 organisasjoner med i dette internasjonale nettverket.<br />
Kampanjen mot uranvåpen nådde en ny milepæl i fjor da saken for første gang ble behandlet i<br />
FNs generalforsamling. En resolusjon som utrykker bekymring for helse <strong>og</strong> miljøkonsekvenser<br />
oppfordrer medlemsland <strong>og</strong> relevante internasjonale organisasjoner til å melde inn<br />
synspunkter på konsekvenser fra bruk av våpen <strong>og</strong> ammunisjon med utarmet uran.<br />
Resolusjonen ble vedtatt med 136 stemmer. 5 land stemte i mot. Norge var et av 36 land som<br />
stemte avholdene, noe vi selvsagt er skuffet over. Det rimer dårlig med Soria Moria-erklæringen<br />
om Norges rolle som tydelig freds- <strong>og</strong> miljønasjon. I vår korrespondanse med de to<br />
siste regjeringene har holdningen vært at på grunn av manglende konklusjoner internasjonalt<br />
om skadevirkningene av uranvåpen, så vil ikke Norge gå inn for et forbud. Uranvåpen er<br />
heller ikke nevnt i stortingsmelding 27 (2007/<strong>2008</strong>) om nedrustning <strong>og</strong> ikke-spredning.<br />
En viktig strategi for gruppen i Bergen er å få flere med på laget. Vi har samarbeidet med Nei<br />
til atomvåpen i Hordaland som lenge har vært aktiv mot uranvåpen, <strong>og</strong> Miljøpartiet de Grønne<br />
har meldt at de vil gripe fatt i saken. Vi har <strong>og</strong>så hatt kontakt med veteranforbundet SIOPS,<br />
Skadde i Internasjonale Oppdrag.<br />
Vårt viktigste verktøy er Eva Fidjestøls rapport Uranvåpen. Konsekvenser for helse <strong>og</strong> miljø,<br />
utgitt med støtte fra ForUM. Rapporten er oversatt til engelsk, <strong>og</strong> vi har laget brosjyrer på<br />
norsk <strong>og</strong> engelsk med utgangspunkt i rapporten. Eva Fidjestøls nye rapport Tsjernobyl + 22<br />
som blir omtalt annet sted i bladet inneholder <strong>og</strong>så mye informasjon som vil styrke arbeidet<br />
mot uranvåpen,<br />
Vi ser nå fram til European Social Forum i Malmø i september hvor vi skal ha seminar om<br />
uranvåpen <strong>og</strong> lavdosestråling sammen med Kvinnor för <strong>Fred</strong> <strong>og</strong> Aktionsgruppen mot<br />
Radioaktiv Krigføring. Eva Fidjestøl <strong>og</strong> Chris Busby er blant innlederne. Vi planlegger <strong>og</strong>så<br />
et seminar om uranvåpen på Globaliseringskonferansen i Oslo i november<br />
Vi vil komme tilbake med mer stoff om European Social Forum <strong>og</strong> reisen til New York i<br />
neste nummer av fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong>.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 2
WILPF<br />
verden rundt<br />
Innholdsfortegnelse<br />
Internasjonale begivenheter<br />
Feminist Visions For A Just Europe. WIDE Annual Conference <strong>2008</strong>. 09.-11.<br />
October <strong>2008</strong>; The Hague, The Netherlands<br />
http://www.wide-network.org/index.jsp?id=380<br />
Mainstreaming Gender Equality: Concepts and Instruments.<br />
Best practices, strategies and tools to integrate a gender perspective in your<br />
organization. 03.-14. November <strong>2008</strong>; Turin, Italia<br />
http://gender.itcilo.org/cms/<br />
Coordination of Multi-Sectoral Response to Gender-Based Violence in<br />
Humanitarian Settings. Organized by the International Centre for<br />
Reproductive Health and the UN Population Fund (ICRH)<br />
03.-14. November <strong>2008</strong>; Ghent, Belgium info@icrh.org, www.icrh.org<br />
Leder .................................................................................................................................................. 2<br />
Seksuell vold i væpnede konflikter – en risiko for internasjonal fred <strong>og</strong> sikkerhet ....................... 4<br />
FNs kampanje mot vold i konflikter ................................................................................................ 7<br />
JOHAN GALTUNG MED 50 ÅRS FREDSFORSKNING OG FREDSARBEID. ......................... 8<br />
Minneord om Tove Bye .................................................................................................................... 10<br />
OPPFØLGING AV <strong>IKFF</strong>s ARBEIDSPROGRAM FOR <strong>2008</strong>/2009 ............................................ 11<br />
”3 x Frankenstein” ............................................................................................................................ 14<br />
WILPF om Situasjonen i Georgia .................................................................................................. 16<br />
63-årsmarkeringen for atombombingen av Hiroshima <strong>og</strong> Nagasaki ................................................... 17<br />
STAVANGER, KULTURBY MED FREDSPERSPEKTIV ......................................................... 17<br />
Åpent brev til våre folkevalgte Er Telemarkbataljonens opplæring lovlig? ....................................... 18<br />
Globaliseringskonferansen <strong>2008</strong> ....................................................................................................... 19<br />
Frihetsprisen til en "folkefiende"-variant i Beijing ............................................................................ 21<br />
Nordisk møte i København ............................................................................................................... 22<br />
Uttalelser fra det nordiske møte..................................................................................................... 23<br />
<strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv ................................................................................................................... 25<br />
Europa<br />
Albania<br />
Belarus<br />
Danmark<br />
Frankrike<br />
Finland<br />
Irland<br />
Italia<br />
Nederland<br />
Norge<br />
Tyskland<br />
Russland<br />
Sveits<br />
Sverige<br />
Asia<br />
Australia<br />
Aoteraroa/<br />
New Zealand<br />
Fransk-<br />
Polynesia<br />
Japan<br />
Pillippinene<br />
India<br />
Nepal<br />
Sri Lanka<br />
Midt-Østen<br />
Israel<br />
Palestina<br />
Libanon<br />
Amerika<br />
Argentina<br />
Chile<br />
Bolivia<br />
Colombia<br />
USA<br />
Canada<br />
Costa Rica<br />
El Salvador<br />
Afrika<br />
Burundi<br />
Sierra Leone<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 3
Seksuell vold i væpnede konflikter – en risiko for<br />
internasjonal fred <strong>og</strong> sikkerhet<br />
Ny resolusjonen fra Sikkerhetsrådet: SCR 1820 - om seksuell vold i konflikt.<br />
Den 19. juni vedtok FNs sikkerhetsråd en ny resolusjon for å styrke arbeidet mot<br />
seksuell vold i konfliktområder - Resolusjon 1820 (<strong>2008</strong>) - To end sexual<br />
violence in conflict. Resolusjonen slår fast at "voldtekt <strong>og</strong> andre former for<br />
seksuell vold kan utgjøre krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller<br />
handlinger som kan føre til folkemord". Bakgrunnen for denne resolusjonen er<br />
utviklingen mot økt bruk av massevoldtekter <strong>og</strong> seksuell vold mot kvinner <strong>og</strong><br />
jenter i krig <strong>og</strong> konflikt. Resolusjonen viser likedan til at seksuell vold blir brukt<br />
som våpen i krigføring, for å ydmyke, dominere, skape frykt, straffe, <strong>og</strong>/eller<br />
gjennom tvang lokalisere medlemmer i lokalsamfunnet.<br />
Voldtekt i krig har vært kvinnenes svøpe<br />
gjennom all tid. I ”rettferdig krig filosofi”<br />
helt fra oldtidens tenkning (bl.a romeren<br />
Grotius 106-43 f.Kr.) <strong>og</strong> frem til vår tid har<br />
voldtekt <strong>og</strong> overgrep mot kvinner i krig<br />
ikke vært et tema for regulering eller<br />
straffeansvar. Det har vært en stilltiende<br />
aksept <strong>og</strong> sett på som en del av krigens<br />
uheldige konsekvenser. Det ble anslått at<br />
mellom 20 000 – 50 000 kvinner ble<br />
voldtatt i krigen på Balkan i begynnelsen<br />
av 1990-tallet. Under folkemordet i<br />
Rwanda ble ca 500 000 kvinner voldtatt,<br />
<strong>og</strong> under konflikten i Sierra Leone har<br />
mellom 50 000 – 64 000 kvinner fått erfare<br />
en eller annen form for seksualisert vold<br />
fra de krigførende parter. I dag blir i<br />
gjennomsnitt 40 kvinner voldtatt hver dag i<br />
South Kivce, Kongo<br />
(kilde: www.stoprapenow.org).<br />
Det var først gjennom massevoldtektene i<br />
tidligere Jugoslavia <strong>og</strong> Rwanda <strong>og</strong> de<br />
internasjonale rettsoppgjørene at kvinner<br />
nådde frem med sitt krav om at slike<br />
forbrytelser <strong>og</strong>så skulle være en del av<br />
krigens folkerett. I Roma - statuttene -<br />
vedtektene for Den internasjonale<br />
straffedomstol, International Criminal<br />
Court (ICC) av 1998 ble det slått fast<br />
at seksuell vold kan utgjør forbrytelser mot<br />
menneskeheten (pkt. 9.3.2) eller<br />
krigsforbrytelser (pkt. 9.3.4 xxii <strong>og</strong> pkt.<br />
9.3.6 v.i.) ved utbredt <strong>og</strong> systematisk<br />
overgrep som voldtekt, seksuelt slaveri,<br />
påtvungen prostitusjon, tvungen graviditet,<br />
tvungen sterilisering <strong>og</strong> enhver annen form<br />
for seksuell vold av tilsvarende art.<br />
Voldtekt <strong>og</strong> seksuell vold som taktisk<br />
våpen i krigføring har blitt underlagt<br />
internasjonal lovgivning <strong>og</strong> er nå en del av<br />
humanitær rett eller krigens folkerett.<br />
Tidligere resolusjoner har <strong>og</strong>så blitt vedtatt<br />
fra Sikkerhetsrådet for å følge opp seksuell<br />
vold mot kvinner, en viser da spesielt til<br />
SR 1325 om kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet, SR<br />
1612 (2006) om barn <strong>og</strong> væpnet konflikt<br />
<strong>og</strong> SR 1674 (2006) om beskyttelse av<br />
sivile i væpnet konflikt.<br />
Men fortsatt utsettes kvinner for<br />
massevoldtekter, spesielt under <strong>og</strong> i<br />
etterkant av konflikt hvor samfunn er<br />
preget av lovløshet <strong>og</strong> unntakstilstander.<br />
Sikkerhetsrådet <strong>og</strong> det internasjonale<br />
samfunn har vært handlingslammet.<br />
Kvinners lidelser <strong>og</strong> situasjon har ikke blitt<br />
tatt på alvor, de lider i stillhet, ofte utstøtt i<br />
egne lokalsamfunn, hvor de sloss for egen<br />
<strong>og</strong> familiens overlevelse.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 4
”The current use of sexual violence is arguable one<br />
of the worst global protection challenges due to its<br />
scale, prevalence and profound impact”( 2005)<br />
“ I am outraged at our almost complete inability to<br />
address this scourge”. (2006)<br />
Uttalelser fra tidligere FNs nødhjelpskoordinator<br />
Jan Egeland<br />
Med denne resolusjonen, som ble vedtatt<br />
enstemmig av Sikkerhetsrådets<br />
medlemmer, ligger det et ønske <strong>og</strong><br />
forpliktelser om å arbeide for å få slutt på<br />
all seksuell vold i konflikter, med krav om<br />
rettferdighet for loven <strong>og</strong> straffeansvar for<br />
krigsforbrytelser <strong>og</strong> internasjonale<br />
sanksjoner. Og for første gang har<br />
Sikkerhetsrådet erkjent seksualisert vold<br />
som et eget risiko- område vedrørende<br />
sikkerhet, handlinger som ikke bare truer<br />
fredsprosesser, men <strong>og</strong>så er et spørsmål om<br />
internasjonal fred <strong>og</strong> sikkerhet.<br />
Resolusjonen pålegger Sikkerhetsrådet <strong>og</strong><br />
dens medlemmer, samt konfliktpartnerne<br />
ansvar ved bl.a:<br />
- at de krever at parter i væpnede<br />
konflikter umiddelbart får slutt på all<br />
handlinger av seksuell vold mot<br />
sivilbefolkningen, med umiddelbar<br />
virkning<br />
- at partnere i væpnede konflikter<br />
utarbeider hensiktsmessige tiltak for å<br />
beskytte befolkningen, inkludert<br />
kvinner <strong>og</strong> jenter mot seksuell vold<br />
- den pålegger stater ansvar for at<br />
seksuell vold kan utgjøre krigsforbrytelser<br />
<strong>og</strong> for straffeforfølgelse <strong>og</strong> for<br />
å få slutt på straffe<strong>frihet</strong> nasjonalt <strong>og</strong><br />
internasjonalt<br />
- å utvikle <strong>og</strong> implementere<br />
hensiktmessig trening <strong>og</strong><br />
opplæringspr<strong>og</strong>ram for alt personell i<br />
FNs fredsbevarende styrker <strong>og</strong> i<br />
humanitært arbeid. Likedan styrke<br />
arbeidet med 0-toleranse i forhold til<br />
seksuell utnyttelse <strong>og</strong> overgrep<br />
- oppmuntrer styrker <strong>og</strong> politi fra<br />
bidragsytende land som deltar i<br />
fredsoperasjoner, gjennom konsultasjon<br />
med Generalsekretæren, å vurdere<br />
tiltak som kan høyne bevisstheten <strong>og</strong><br />
ansvarliggjøringen i forhold til<br />
beskyttelse av sivile, inkludert kvinner<br />
<strong>og</strong> barn, <strong>og</strong> søke å forhindre seksuell<br />
vold mot kvinner <strong>og</strong> jenter i konflikt <strong>og</strong><br />
post-konflikt situasjoner<br />
- pålegger FNs generalsekretær til å<br />
utarbeide retningslinjer <strong>og</strong> strategier for<br />
å beskytte sivilbefolkningen mot seksuell<br />
vold, inkludert kvinner <strong>og</strong> jenter,<br />
gjennom mandater for FNs<br />
fredsbevarende operasjoner.<br />
- pålegger FNs generalsekretær <strong>og</strong><br />
relevante FN aktører gjennom<br />
konsultasjoner med kvinner <strong>og</strong><br />
kvinneledende organisasjoner å utvikle<br />
relevante <strong>og</strong> effektive mekanismer for<br />
beskyttelse mot vold, da spesielt seksuell<br />
vold mot kvinner <strong>og</strong> jenter i<br />
flykningsleirer, i DDR-prosesser <strong>og</strong><br />
gjennom juridiske <strong>og</strong> sikkerhetssektor<br />
reformer (SSR)<br />
- <strong>og</strong> ber alle aktører, medlemstater, FNs<br />
enheter <strong>og</strong> finansielle institusjoner om å<br />
støtte <strong>og</strong> styrke kapasiteten til nasjonale<br />
institusjoner, spesielt innenfor de<br />
juridiske <strong>og</strong> helsemessige institusjonene,<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 5
samt lokale sivile nettverk for å skaffe til<br />
veie bærekraftige assistanse til offer for<br />
seksuell vold.<br />
Det pålegges FNs generalsekretær å<br />
utarbeide en rapport innen 30. juni 2009<br />
om implementering av resolusjonen som<br />
bla skal inneholde informasjon om dagens<br />
konflikter <strong>og</strong> om hvorvidt seksuell vold er<br />
brukt mot sivilbefolkningen i systematisk<br />
eller i omfattende grad. Likedan forslag til<br />
tiltak for å minimalisere slik vold mot<br />
kvinner, effektive retningslinjer, samt<br />
strategier <strong>og</strong> mandater for FNs<br />
fredsbevarende operasjoner for å beskytte<br />
sivile mot seksuell vold.<br />
I oktober hvert år, siden Resolusjonen<br />
1325 ble vedtatt i 2000, har Sikkerhetsrådet<br />
hatt åpne møter på tema kvinner, fred<br />
<strong>og</strong> sikkerhet, møter med bred<br />
konsultasjoner med kvinnenettverk <strong>og</strong><br />
organisasjoner verden over. I år kom denne<br />
debatten i juni måned, ledet av USA <strong>og</strong><br />
uten en slik bred <strong>og</strong> åpen debatt med<br />
NGOene, uten de tidligere ”presidential<br />
statements”, men med en sterkere<br />
forpliktelse, gjennom en ny resolusjon om<br />
seksuell vold i konflikt (SR 1820).<br />
Forarbeidene <strong>og</strong> lobbyarbeidet rundt denne<br />
resolusjonen har vært lite kjent i den norsk<br />
<strong>IKFF</strong>-seksjonen, men vi hilser den<br />
velkommen <strong>og</strong> mener at den forsterker <strong>og</strong><br />
utfyller tidligere sikkerhetsrådsresolusjon<br />
1325 om kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet som<br />
ble vedtatt for 8 år siden. Det vises for<br />
øvrig til WILPFs uttalelse om denne<br />
resolusjonen på nettsiden:<br />
http://www.wilpf.int.ch<br />
Så gjenstår det å se om denne resolusjonen<br />
vil gjøre verdenssamfunnet bedre i stand til<br />
å handle i forhold til seksuelt vold i<br />
væpnede konflikter.<br />
Dato: 8.august <strong>2008</strong><br />
PRESSEMELDING FRA WOMENS LEAGE OF BURMA<br />
Send Burmas Than Shwe til Haag<br />
Samme dag som OL åpner i Beijing, krever organisasjonene som utgjør Women’s League of<br />
Burma at Burmas diktator Than Shwe sendes til den internasjonale straffedomstolen i Haag.<br />
Den 19.juni i år vedtok FNs Sikkerhetsråd en resolusjon som fastslår at voldtekt som våpen i<br />
krig utgjør en krigsforbrytelse <strong>og</strong> en forbrytelser mot menneskeheten. Resolusion 1820<br />
fastslår <strong>og</strong>så at det må bli slutt på straffe<strong>frihet</strong>en for slike overgrep.<br />
- Resolusjon 1820 er historisk <strong>og</strong> gir nytt håp om rettferdighet til kvinner verden over, ikke<br />
minst i Burma, sier Aye Aye Khaing, talskvinne i Norge for Women’s League of Burma. Men<br />
Sikkerhetsrådets medlemmer må <strong>og</strong>så leve opp til sine løfter <strong>og</strong> sende Than Shwe <strong>og</strong> hans<br />
menn til straffedomstolen i Haag, forlanger hun.<br />
Voldtekt har gjennom flere tiår vært brukt av Burmas militære som et våpen i krigføringen<br />
mot etniske minoriteter i landet såvel som en trussel mot dem som tør å stå juntaen imot.<br />
Kvinnene må bære bagasje for soldatene om dagen <strong>og</strong> blir brukt som sexslaver om natten.<br />
Militærets grep om makten sikrer at ingen blir straffet for misbruket.<br />
Kina er en av Burmajuntas sterkeste støttespillere. Som medlem i FNs Sikkerhetsråd har<br />
Kina en unik mulighet til å påvirke Burma til endring. Den innflytelsen bør Kina bruke til å<br />
stille Than Shwe til ansvar for grove overgrep mot Burmas kvinner <strong>og</strong> jenter.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 6
FNs kampanje mot vold i konflikter<br />
FN har samlet 12 organisasjoner innen FN-systemet for å følge opp <strong>og</strong> spre informasjon om<br />
kjønnsbasert vold <strong>og</strong> SR 1820 gjennom kampanjen ”UN Action against Violence in Conflict”.<br />
Kilde: http://www.stoprapenow.org/pdf/Security%%20Resolution%201820.pdf<br />
Kampanjen er basert på 3 hovedaktiviteter: Aksjoner på landnivå, som innebærer støtte til<br />
FNs pr<strong>og</strong>rammer på landnivå, tiltak som kapasitetsbygging, opplæring av rådgivere innen<br />
kjønnsrelatert vold (Gender based violence – GBV), samt målrettede tiltak i enkelte land.<br />
Tiltak som handler om å forhindre alle former for kjønnsbasert vold, inkludert seksuell vold i<br />
konflikt.<br />
Den andre formen for aksjoner handler om lobbyvirksomhet for å skape handling. Slike<br />
handlinger kan være å skape offentlig publisitet <strong>og</strong> generere politisk vilje til å ta opp seksuell<br />
vold som en del av en bredere kampanje gjennom ”STOP RAPE NOW”.<br />
Det tredje tiltaket handler om læring gjennom å opprette en kunnskapsbase om seksuell vold i<br />
konflikt, samt effektive tiltak. Symbolet som blir brukt i kampanjen er knyttede never i kryss.<br />
Mer informasjon om denne kampanjen finnes på nettsiden; http:// www.stoprapenow.org<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 7
Av Susanne Urban<br />
<strong>IKFF</strong> gratulerer!<br />
JOHAN GALTUNG MED 50 ÅRS FREDSFORSKNING OG FREDSARBEID.<br />
Galtungs arbeid går på tvers av alle grenser. Det krysser grensene mellom fag,<br />
konflikter <strong>og</strong> ulike nivåer, fra det mellom-menneskelige til regioner <strong>og</strong> sivilisasjoner.<br />
Galtungs verk er til stor inspirasjon. I tillegg forsyner han oss med en rekke konkrete<br />
verktøy alle kan bruke i sitt arbeide for konfliktbearbeiding, fred, forståelse <strong>og</strong><br />
forsoning.<br />
Foto: Susanne Urban, Åse Møller Hansen <strong>og</strong> Elisabeth Grahl Madsen på Galtung Seminar<br />
I september i år er det femti år siden Johan<br />
Galtung (f. 1930) "debuterte" som<br />
fredsforsker med en forelesningsserie om<br />
konfliktteori for PhD studenter ved<br />
Columbia University i New York hvor han<br />
var professor. Og samme høsten 1958<br />
innledet han sin første meglingsjobb med<br />
oppheving av raseskille svart-hvit i<br />
Charlottesville, Virginia, USA.<br />
Beslutningen om å vie seg til<br />
fredsforskning var tatt da Galtung ble<br />
militærnekter i 1951. I søknaden skrev han<br />
bl.a.:<br />
“Et menneskesamfunn der enhver er sikret<br />
et minimum av sikkerhet <strong>og</strong> <strong>frihet</strong>, må<br />
være basert på: Erkjennelsen av verden <strong>og</strong><br />
menneskeheten som en <strong>og</strong> udelelig, <strong>og</strong><br />
overbevisning om at det enkelte menneskes<br />
liv er hellig <strong>og</strong> ukrenkelig, <strong>og</strong> at følgelig<br />
intet formål på denne jord er så stort at det<br />
helliger bevisst <strong>og</strong> organisert drap av et<br />
eneste menneske, det være seg i angrep<br />
eller forsvar. Veien til å beherske<br />
menneskelige konflikter går gjennom<br />
kunnskaper ervervet på samme måten som<br />
den kunnskapen vi behersker naturen med,<br />
<strong>og</strong> at det derfor burde være ethvert<br />
anstendig menneskes plikt<br />
å prøve nærmere det grunnlaget han står<br />
på når han rettferdiggjør krigen.”<br />
Galtungs fredsforskning går på tvers av<br />
faggrenser, konfliktgrenser <strong>og</strong> -nivåer <strong>og</strong><br />
spenner fra innenfor <strong>og</strong> mellom mennesker<br />
til innenfor <strong>og</strong> mellom regioner <strong>og</strong><br />
sivilisasjoner. Galtung stopper ikke med<br />
analyse, forutsigelser <strong>og</strong> kritikk, men fører<br />
arbeidet frem til løsningsforslag preget av<br />
de 3Ker: konstruktiv – kreativ – konkret,<br />
<strong>og</strong> frem til aktivt fredsarbeid. Galtung blir<br />
derfor innbudt til megling <strong>og</strong> forsoning i en<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 8
ekke konflikter verden rundt, <strong>og</strong> har siden<br />
1958 kjørt på to spor, ett som fredsforsker<br />
<strong>og</strong> ett som fredsarbeider. (TRANSCEND<br />
University Press utgir en bok fra hvert spor<br />
i <strong>2008</strong>.)<br />
Etter den første søkende fasen 1951-1958<br />
har de 50 årene for fred hatt tre faser: i<br />
Norge 1959-77, i verden 1977-93, <strong>og</strong><br />
TRANSCEND-fasen fra 1993; 18, 16 <strong>og</strong><br />
16 år (hittil). Etter lange dial<strong>og</strong>er med<br />
direktør Erik Rinde ved Institutt for<br />
Samfunnsforskning <strong>og</strong> hans far Sigurd,<br />
professorene Anders Bratholm <strong>og</strong> Arne<br />
Næss <strong>og</strong> oberstløytnant Einar M. Hauglie,<br />
kom den første bevilgningen til Avdeling<br />
for konfllikt- <strong>og</strong> fredsforskning ved<br />
Institutt for samfunnsforskning i januar<br />
1959.<br />
Arbeidet begynte med Johan Galtung,<br />
Ingrid Eide, Mari Holmboe Ruge <strong>og</strong> senere<br />
Arne Martin Klausen <strong>og</strong> Sivert Langholm<br />
som forskere. I 1966 ble avdelingen<br />
Institutt for fredsforskning, International<br />
Peace Research Institute, Oslo, PRIO.<br />
Galtung ble innehaver av verdens første<br />
professorat i fredsforskning ved<br />
Universitetet i Oslo 1969. Allerede fra<br />
1953 var han en av dem Overvåkingspolitiet<br />
i Norge spionerte mest på. Dette<br />
ble en hovedgrunn til å forlate Norge i<br />
1977 til fordel for arbeid ved en rekke FNorganisasjoner<br />
<strong>og</strong> universiteter m.m.<br />
verden rundt. I 1993 grunnla han sammen<br />
med Fumiko Nishimura <strong>og</strong> senere Dietrich<br />
Fischer TRANSCEND: A Network for<br />
Peace and Development. Nettverksmodellen<br />
ga den nødvendige autonomi,<br />
mangfold, usårbarhet <strong>og</strong> kvalitet.<br />
33 språk. Dertil kommer ca 1700 kapitler i<br />
bøker, tidsskrifter m.m.; <strong>og</strong> et stort antall<br />
upubliserte arbeider (se www.transcendnordic.org).<br />
Galtung har mottatt 9<br />
æresdoktorater <strong>og</strong> 4 æresprofessorater,<br />
verden rundt.<br />
Som fredsarbeider har Galtung arbeidet<br />
med 100 konflikter, se boken 50 Years;<br />
100 Peace & Conflict Perspectives<br />
Kolofon forlag <strong>2008</strong>. For flere av dem har<br />
arbeidet ført til holdbare løsninger <strong>og</strong> delløsninger,<br />
en del andre er muligens på vei.<br />
Like viktige som løsningene er forsøket på<br />
å bidra til en konfliktløsningskultur som<br />
del av en allmenn fredskultur.<br />
Å omskape konflikter til vinn-vinnsituasjoner<br />
er Galtung <strong>og</strong> Transcends<br />
varemerke. Johan Galtung regnes i dag av<br />
mange som verdens ledende fredsforsker,<br />
blant annet av undertegnede, som bøyer<br />
seg i støvet <strong>og</strong> roper høyt: HURRA!<br />
Teksten til Galtungs merittliste er funnet i<br />
brosjyren om Galtung-dial<strong>og</strong>ene,<br />
Stavanger <strong>2008</strong>/ www.galtungdial<strong>og</strong>ene.no<br />
<strong>og</strong> www.PointofPeace.no<br />
Som fredsforsker har Galtung hittil<br />
produsert 129 bøker. For 36 av dem<br />
foreligger det 130 oversettelser, til sammen<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 9
Minneord om Tove Bye<br />
Av Edel Havin Beukes<br />
Tove ble nesten 80 år. Hennes bortgang kom litt brått på oss, vi hadde planlagt gjøremål <strong>og</strong>så<br />
i juni måned. For meg var det et privilegium å kjenne Tove. Helt siden 1970-årene da vi<br />
begge var aktive i lokalpolitikken, hun for Senterpartiet i Asker <strong>og</strong> jeg for Sosialistisk<br />
Venstreparti i Ski, har vi jobbet sammen <strong>og</strong> vi deltok <strong>og</strong>så senere samtidig i Akershus<br />
fylkesting.<br />
Mange viktige saker ble debattert <strong>og</strong><br />
avgjort ved at kvinner på tvers av politiske<br />
skillelinjer fant hverandre. Spesielt<br />
atomsakene skiller seg ut, hvor Tove<br />
engasjerte seg så sterkt. Det siste bidraget<br />
hennes var en artikkel hun ferdigstilte i<br />
mars <strong>og</strong> som hun kalte for ”Kjernekraftenatomvåpenets<br />
fikenblad”. Den skal inngå<br />
som et kapittel i en debattbok om<br />
atomkraft <strong>og</strong> atomvåpen som<br />
Kvinneligaen, som hun var medlem av,<br />
planlegger å utgi i løpet av året.<br />
Tove greide å finne en balanse med å være<br />
seg selv <strong>og</strong> dyrke sine interesser <strong>og</strong><br />
samtidig være kona til Erik Bye, som i<br />
norsk målestokk var en super kjendis. Hun<br />
hadde begge beina på jorda uansett hva<br />
som skjedde. Hun var trygg på seg selv <strong>og</strong><br />
sitt eget verd. Da Kjernekraftutvalgets<br />
leder ved en anledning ga tilkjenne sin<br />
frustrasjon over at hun, som bare var<br />
husmor, til stadighet var uenig med en<br />
professor, svarte hun, ”Professor i hva?”<br />
Fagområdet til mannen det gjaldt var ikke<br />
basert på kunnskap om radioaktivitet.<br />
Jeg ble glad <strong>og</strong> lettet da Tove ble<br />
Senterpartiets representant i Kjernekraftutvalget<br />
som den daværende<br />
regjeringen oppnevnte i 1976 for å få i<br />
gang bygging av atomkraftverk i Norge.<br />
Det var en fryd å lese Toves dissenser i<br />
utvalgets konklusjoner. Som hun sa det<br />
senere: Utvalgets flertall sa et slags ja til<br />
kjernekraft, men med så alvorlige<br />
sikkerhetskrav at det ble meget stille fra<br />
Regjering <strong>og</strong> Storting når det gjaldt<br />
spørsmålet om kjernekraft i Norge.<br />
Tove Bye 8.03.97 på seminar om atomvåpen ved Nobelinstituttet<br />
Tove har vært opptatt av slike spørsmål i<br />
alle år senere <strong>og</strong> har deltatt med innlegg på<br />
mange møter både hos Nei til atomvåpen<br />
<strong>og</strong> i Internasjonal kvinneliga for fred <strong>og</strong><br />
<strong>frihet</strong>. Hun var medlem i begge<br />
organisasjoner. I 1987-89 var hun med i<br />
styret til Nei til atomvåpen.<br />
Avdøde dr. Anne Grieg, Tove <strong>og</strong> jeg startet<br />
sammen med noen andre ildsjeler et<br />
fruktbart samarbeid i slutten av 1970-<br />
årene. Vi kalte oss ”kjernekvinnene”; <strong>og</strong><br />
etter hvert ble kjernekvinnene utvidet med<br />
nye medlemmer. Vi kollokverte oss<br />
gjennom Kjernekraftutvalgets to hefter <strong>og</strong><br />
konklusjoner, skrev artikler <strong>og</strong> laget<br />
seminarer.<br />
Vi engasjerte oss i opplysningsarbeid om<br />
atomspørsmål, ofte spesielt beregnet på<br />
kvinner. Det var informasjon <strong>og</strong> advarsler<br />
om den klare sammenhengen mellom<br />
satsing på atomkraftverk <strong>og</strong> produksjon av<br />
atomvåpen vi satset på å formidle. Tove<br />
engasjerte seg i mange andre saker som<br />
hadde med stråling å gjøre, deriblant<br />
kampanjen for at Verdens<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 10
Helseorganisasjon skal få ansvaret alene<br />
for helsevirkningene av stråling, isteden<br />
for som nå, der Det internasjonale<br />
atomenergibyrået har siste ordet, etter en<br />
gammel avtale. Tove var spesielt opptatt av<br />
å forby radioaktive røykvarslere <strong>og</strong> skrev<br />
artikler om dette <strong>og</strong> brev til myndighetene.<br />
Tove hadde stor glede over livet <strong>og</strong> alt det<br />
levende. Og hun var veldig glad i <strong>og</strong><br />
engasjert i familien sin. Nå er det Tove<br />
som forlater familie <strong>og</strong> venner for godt,<br />
men etterlater sterke <strong>og</strong> gode minner.<br />
Takk for samværet Tove<br />
Tove Byes familie ønsket en gave til <strong>IKFF</strong>s arbeid i stedet for<br />
blomster ved hennes bisettelse. Vi takker for vel 20.000 kr.<br />
OPPFØLGING AV <strong>IKFF</strong>s ARBEIDSPROGRAM FOR <strong>2008</strong>/2009<br />
Arbeidsgruppe om oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325<br />
Ansvarlig, <strong>IKFF</strong> ved Marit Sørvald<br />
<strong>IKFF</strong> har nedsatt 3 arbeidsgrupper hvorav<br />
den ene skal utarbeide en plan for hvordan<br />
vår organisasjon skal følge opp FNs<br />
sikkerhetsråds resolusjon 1325, Kvinner,<br />
fred <strong>og</strong> sikkerhet. Formålet med<br />
resolusjonen er å øke kvinners deltakelse i<br />
konfliktløsning <strong>og</strong> arbeidet for varig fred,<br />
samt å styrke beskyttelsen av kvinners<br />
menneskerettigheter i konfliktrammede<br />
områder. Som fredsorganisasjon har <strong>IKFF</strong><br />
et spesielt ansvar både på norsk side <strong>og</strong> i<br />
samarbeid med WILPF internasjonalt for<br />
denne oppfølgingen. For <strong>IKFF</strong> som<br />
pådriver i Norge representerer Resolusjon<br />
1325 et handlingsrom som bør utnyttes.<br />
Det som foreløpig er utarbeidet på norsk<br />
side er Regjeringens handlingsplan for<br />
oppfølgingen av SR 1325, som er signert<br />
av 5 statsråder (Ute<strong>nr</strong>iksministeren,<br />
Utviklingsministeren, Justisministeren,<br />
Forsvarsministeren <strong>og</strong> Barne- <strong>og</strong><br />
likestillingsministeren). Videre planlegger<br />
FOKUS et pr<strong>og</strong>ramutvalg med dette som<br />
tema. I 2004 ble Forum Norge 1325<br />
opprettet. Dette forumet er et nettverk av<br />
frivillige organisasjoner <strong>og</strong> personer som<br />
ønsker å bidra med sine erfaringer <strong>og</strong><br />
kompetanser, hvor <strong>IKFF</strong> <strong>og</strong>så deltar. Siden<br />
<strong>IKFF</strong> først <strong>og</strong> fremst er en<br />
fredsorganisasjon, ikke en prosjektbasert<br />
bistandsorganisasjon, er det nå<br />
hensiktsmessig å utforme en egen<br />
plattform for oppfølgingen. Resolusjonens<br />
innhold er politisk, men er retningsgivende<br />
for gjennomføring av humanitære<br />
operasjoner i regi av FN i samarbeid med<br />
frivillige organisasjoner. Likeledes er SR<br />
1325 rettet mot kvinners politiske<br />
deltakelse <strong>og</strong> deltakelse i<br />
fredsforhandlinger, <strong>og</strong> har et klart fokus på<br />
kvinners adgang til ressurser for å kunne<br />
takle, men <strong>og</strong>så bidra i forebygging av<br />
konflikt- <strong>og</strong> post-konfliktsituasjoner. Det<br />
planlegges i første omgang et møte i<br />
slutten av august med ressurspersoner<br />
inviteres for å diskutere med dem hvordan<br />
<strong>IKFF</strong> bedre kan følge opp resolusjonen.<br />
Senere i høst <strong>og</strong> vinter blir det<br />
arbeidsmøter med deltakelse av alle<br />
interesserte. Ta kontakt med <strong>IKFF</strong> innen 1.<br />
10. hvis du vil være med.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 11
Studiesplan om freds- <strong>og</strong> sikkerhetspolitikken i et kjønnsperspektiv<br />
Ansvarlig: <strong>IKFF</strong> ved Lillian Angelo<br />
Formål: I forbindelse med nye sikkerhetsutfordringer <strong>og</strong> utvidet sikkerhetsbegrep vil dette<br />
studieopplegget søke å bygge kompetanse <strong>og</strong> innsyn i det nasjonale <strong>og</strong> internasjonale arbeidet<br />
innenfor freds- <strong>og</strong> sikkerhetspolitikken, i et kjønnsperspektiv. Et formål er <strong>og</strong>så at gjennom<br />
forelesninger <strong>og</strong> diskusjoner gir dette foruten ny innsikt <strong>og</strong>så mulighet for ny politikkutforming<br />
<strong>og</strong> nettverksbygging. Relevante kvinnenettverk <strong>og</strong> fredsorganisasjoner vil bli<br />
invitert.<br />
Det legges opp til 5 samlinger med en varighet på 3-4 timer fordelt på 6 måneder, med<br />
oppstart høsten <strong>2008</strong>. Samlingene vil fortrinnsvis bli likt fordelt i mellom forelesninger <strong>og</strong><br />
diskusjoner. Relevant fagpersoner / forskere vil bli invitert som forelesere. Sted: Oslo<br />
1.) Sikkerhetsbegrepet i et freds-<strong>og</strong> utviklingsperspektiv<br />
Tema som blir berørt i denne samlinger er bl.a ; a) Utvikling av konseptet ”Human Security”,<br />
b) menneskelig sikkerhet i et freds- <strong>og</strong> utviklingsperspektiv, c) sivil – militært samarbeid d) ”<br />
konseptet ”responsibility to protect” e) sikkerhet <strong>og</strong> miljø, f) konflikter om vann.<br />
2.) Militarisme <strong>og</strong> våpen<br />
Tema som blir berørt er bl.a; a) militarisme <strong>og</strong> opprustning, b) kampen mot atomvåpen<br />
nasjonal/internasjonalt, c) militarisering av rommet, d) forbud <strong>og</strong> regulering av våpentyper, e)<br />
kjønn <strong>og</strong> militarisme, d) FNs ansvar <strong>og</strong> arbeid for nedrustning e) nettverksbygging <strong>og</strong><br />
samarbeid.<br />
3. FNs fredsoperasjoner<br />
Tema for samlingen; a) Rettsgrunnlaget for FNs fredsoperasjoner, b) bruk av makt i<br />
internasjonale forhold, c) integrerte fredsprosesser c) humanitære intervensjoner, d) FNs<br />
fredsbyggingskommisjon, e) krigens folkerett <strong>og</strong> kjønn, f) forpliktelser i forhold til kvinner,<br />
fred <strong>og</strong> sikkerhet (konvensjoner <strong>og</strong> resolusjoner som bl.a SR 1325, SR 1820, SR1612 <strong>og</strong> SR<br />
1674).<br />
4. Kjønn, identitet <strong>og</strong> sikkerhet<br />
Tema for denne samlingen: a) sikkerhet i et kjønnsperspektiv, b) kultur- <strong>og</strong> kjønnsanalyser, c)<br />
kjønnsidentitet <strong>og</strong> utforming av politikk d) FN <strong>og</strong> den internasjonale kvinnebevegelsen e)<br />
WILPF/<strong>IKFF</strong>s fredsarbeid i et historisk perspektiv.<br />
5. Kjønn- <strong>og</strong> sikkerhetskonseptet i utforming<br />
Tema som blir tatt opp er bl.a.; a) Norges freds- <strong>og</strong> sikkerhetspolitikk, b) utredningsarbeid om<br />
sikkerhetskonseptet i Norden, c) erfaringer fra Sverige med ”Gender Force”, d) Nordisk<br />
militært samarbeid om SR 1325, e) EUs arbeid med kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet, f) Status for<br />
Norges arbeid med SR 1325.<br />
Det vil bli utarbeidet et hefte/perm med relevant <strong>og</strong> anbefalt faglitteratur til studiet.<br />
NB! Kunnskap om disse temaene er svært viktig for <strong>IKFF</strong>s fredsarbeid <strong>og</strong> politikkutforming.<br />
Så medlemmer, meld dere på! Ta med andre interesserte! Dette blir en spennende reise!<br />
Påmelding kan sendes til h-angelo@online.no innen 10. oktober <strong>2008</strong>.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 12
Ansvarlig : Mari Holmboe Ruge<br />
Trenger Norge et fredsdepartement?<br />
<strong>IKFF</strong>s landsmøte i <strong>2008</strong> slo fast at ”tiden<br />
nå er moden for at Norge som fredsnasjon<br />
bør opprette et eget fredsdepartement som<br />
både en viktig aktør <strong>og</strong> en kritisk stemme i<br />
utformingen av vår ute<strong>nr</strong>iks- <strong>og</strong><br />
sikkerhetspolitikk. Landsmøtet vedtok<br />
<strong>og</strong>så at vi skal arbeide videre med tanken i<br />
dette året for å komme fram til et forslag<br />
som kan brukes i en offentlig debatt.<br />
Tanken er ikke ny, heller ikke Norge. I<br />
1964 la Johan Galtung fram et forslag om å<br />
opprette et slikt departement, som et miljø<br />
der fredsbevegelsen kan møte politikere <strong>og</strong><br />
forvaltning <strong>og</strong> legge fram sine synspunkter<br />
<strong>og</strong> forslag, ikke bare protestere <strong>og</strong> kritisere<br />
<strong>IKFF</strong> la fram et forslag om å opprette et<br />
fredsdepartement i begynnelsen av 80-<br />
årene, men forslaget er ikke fulgt opp<br />
aktivt før nå.<br />
Debatten om framtidens forsvar har<br />
aktualisert <strong>og</strong>så denne tanken. Det militære<br />
forsvaret begrunner i økende grad sin<br />
eksistens ved å peke på at de <strong>og</strong>så er egnet<br />
til å løse sivile oppgaver, ikke minst som et<br />
rekrutteringsargument overfor dyktige<br />
kvinner. <strong>IKFF</strong> har hevdet at vi ikke trenger<br />
økt militarisering av samfunnet, men<br />
alternative utdannings- <strong>og</strong><br />
kompetanseveier for ungdom – <strong>og</strong> særlig<br />
kvinner – som ønsker å drive freds- <strong>og</strong><br />
utviklingsarbeid. Dette synspunktet støttes<br />
av FN-resolusjon 1325, Kvinner, fred <strong>og</strong><br />
sikkerhet.<br />
<strong>Fred</strong>sarbeid må bli mer synlig <strong>og</strong> få økt<br />
status, <strong>og</strong>så i det offisielle systemet. I dag<br />
driver fredsorganisasjonene i alt vesentlig<br />
på ubetalt basis, <strong>og</strong> det er vanskelig å finne<br />
fram til de som har fredsbygging som<br />
hovedoppgave i regjeringsapparatet.<br />
Det er <strong>og</strong>så lett å se en del argumenter mot<br />
å organisere fredsarbeidet i et eget<br />
departement. Vil det bli først <strong>og</strong> fremst<br />
karriereveier for de som vil opp <strong>og</strong> fram,<br />
men uten fruktbar <strong>og</strong> nødvendig kritikk av<br />
offisiell politikk ? Hva blir situasjonen for<br />
det frivillige arbeidet – vil det få enda<br />
mindre ressurser enn i dag ? Kanskje kan<br />
vi lære noe av miljøbevegelsens erfaringer<br />
med opprettelsen av<br />
Miljøverndepartementet?<br />
Norges <strong>Fred</strong>slag har startet et<br />
utredningsarbeid om sivile fredsstyrker <strong>og</strong><br />
hvordan de kan forankres i statsapparatet.<br />
Vi ønsker å samarbeide med <strong>Fred</strong>slaget om<br />
dette perspektivet.<br />
I denne arbeidsgruppen vil vi prøve ut<br />
ideer <strong>og</strong> forslag i løpet av høsten <strong>og</strong><br />
vinteren <strong>2008</strong>-09, for å påvirke debattene<br />
før Stortingsvalget i september 2009.<br />
R<strong>og</strong>aland <strong>IKFF</strong> setter i gang sitt eget<br />
studiearbeid om samme tema i høst. Vi bør<br />
utveksle tanker <strong>og</strong> ideer for å styrke de<br />
konklusjonene vi kommer fram til.<br />
Interesserte bes melde seg til <strong>IKFF</strong>s kontor<br />
senest 1.10 <strong>2008</strong>. Ansvarlig koordinator<br />
for arbeidsgruppen: Mari Holmboe Ruge<br />
Mari Holmboe <strong>og</strong> Herman Ruge<br />
Daas gate 16<br />
N-0259 Oslo<br />
telefon +47 22448128<br />
mobil +47 48124664<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 13
Av Ursula Gelis<br />
”3 x Frankenstein”<br />
Den unge Dr. Frankenstein vil sette naturlovene ut av kraft <strong>og</strong> skaper et kunstig menneske.<br />
Den engelske forfatter Mary Wollstonecraft Shelley (1797-1851) har med sitt hovedverk<br />
‘Frankenstein’ med en rett ut sagt profetisk gave skapt en litterær figur som til dags dato lar<br />
det gå kaldt nedover ryggen på oss.<br />
Hva består aktualiteten i denne historien<br />
fra 1818 i?<br />
I vitenskapens navn blir det skapt et<br />
monster som kommer ut av kontroll.<br />
Kreasjonen er skapt uten å kunne ha et<br />
’liv’ i det menneskelige samfunn.<br />
Vitenskapsmennenes forsøk på å slippe et<br />
unaturlig vesen løs sammen med<br />
menneskene mislykkes. Det teknol<strong>og</strong>iske<br />
eksperimentet går over ende. Det kreves en<br />
høy pris for å sette seg ut over grensene for<br />
det skapte.<br />
Fortellingens aktualitet ligger i<br />
beskrivelsen av konflikten mellom<br />
forskertrang eller teknol<strong>og</strong>isk utvikling, <strong>og</strong><br />
etiske fordringer som vil legge bånd på<br />
den menneskelige adferd ved å sette<br />
moralske grenser.<br />
Frankenstein. Boris Karloff 1931. Kilde: http://imdb.com/media/rm2690947072/tt0021884<br />
Den japanske Frankenstein<br />
Denne vakre framtoning tilhører vår<br />
verden som lufta til åndedrettet. Den som i<br />
dag vil etterligne Dr. Frankenstein legger<br />
vekten på hvordan sitt verk framtrer. Som<br />
’kreator’ forpliktet på design forstår i<br />
hvertfall Professor Oshiguro fra Osakauniversitetet<br />
seg. ”Jeg føler meg som en<br />
skaper. Jeg skaper da tross alt noe<br />
menneskeliknende: humanoide roboter.<br />
Mennesker reagerer svært følsomt på det<br />
ytre. Derfor er det så viktig for meg<br />
hvordan en robot ser ut. Det er det som er<br />
det avgjørende for forholdet mellom<br />
menneske <strong>og</strong> maskin.”( http://www.das<br />
erste .de/weltspiegel/beitragdyn~uid,fazbsxzuwvq5qat4).<br />
Vakker skal<br />
den altså være, den menneskelige maskin,<br />
kalt Repliee Q2. En selvstendig ung dame<br />
med lange øyenbryn <strong>og</strong> ord som strømmer<br />
ut fra et lydbånd!<br />
Den japanske vitenskapsmann som blir<br />
betraktet som et ’levende geni’ har virkelig<br />
klart noe som overgår vår litterære<br />
forløper. Skapningen til mannen fra<br />
Nippon ser ikke bare menneskelig ut, men<br />
kan <strong>og</strong>så videreutvikle seg selv – på egen<br />
hånd! Robot-revolusjonen lar seg knytte til<br />
den store babyen CB2. Det handler om en<br />
maskin som er lærenem <strong>og</strong> selv kan<br />
viderepr<strong>og</strong>rammere seg. – Gratulerer, Mr.<br />
Frankenstein!<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 14
Den nylig avdøde matematiker fra Berlin<br />
Joseph Weizenbaum (1923-<strong>2008</strong>) har<br />
arbeidet en årrekke ved MIT<br />
(Massachusetts Institute of Technol<strong>og</strong>y)<br />
med computerpr<strong>og</strong>ram <strong>og</strong> omtaler det<br />
generelle misbruk av oppfinnelser gjennom<br />
det militære. Hans bok “Computerens<br />
makt <strong>og</strong> fornuftens avmakt” fra 1976 er<br />
blitt et samfunnskritisk standardverk.<br />
Professor Oshiguro burde lese dette <strong>og</strong><br />
gjøre seg tanker om hvilke<br />
håndlangertjenester han med sine<br />
oppfinnelser yter til krigsindustrien. Hadde<br />
Robert Oppenheimer, forskeren fra Los<br />
Alamos som i boulevardpressen ble<br />
betegnet som ’atombombens far’, hatt slike<br />
tekster for hånden, ville han kanskje<br />
allerede før bombetoktet over Hiroshima<br />
ha kommet til å tenke over<br />
vitenskapspersonenes ansvar i vår tid. Den<br />
menneskelige <strong>frihet</strong> består jo rett <strong>og</strong> slett<br />
<strong>og</strong>så i å unnlate å virkeliggjøre noe (Hans<br />
Jonas).<br />
Frankenstein fra reagensrøret<br />
Det neste Job-budskap kommer fra<br />
Storbritannia. I april i år lyktes det<br />
vitenskapspersoner fra universitetet i<br />
Newcastle å framstille såkalte ’cytoplasma<br />
hybrider’. Menneskelig DNA fra hudceller<br />
blir implantert i frakjernet eggcelle fra ku.<br />
Gjennom et elektrosjokk kommer celledelingen<br />
i gang. Det embryo som skapes,<br />
kalt ’cytoplasma hybrid’, har etter tre<br />
dagers vekst 32 celler. Ønskeforestillingen<br />
til det britiske ’Frankensteinteamet’ er å la<br />
hybridene (99,9 % menneskelig vev, <strong>og</strong><br />
0,1 % et annet dyr (!)) vokse i seks dager<br />
<strong>og</strong> deretter frigjøre <strong>og</strong> ta ut stamcellene.<br />
Cellene skal brukes i forskningen for<br />
bekjempelse av Alzheimer <strong>og</strong> Parkinson.<br />
(www.guardian.co.uk/science/<strong>2008</strong>/apr)<br />
Naturligvis sier vitenskapspersonene at de<br />
aldri vil implantere ’cytoplasma hybridene’<br />
i en kvinne …Alt dette skjer i dag som<br />
selvfølgeligheter, <strong>og</strong> vi må spørre oss selv<br />
hvilke veier vi vil la biopolitikken ta.<br />
Visjonene av det perfekte menneske – er<br />
de virkelig så paradisiske? Uniformeringen<br />
av samfunnene er i full gang, <strong>og</strong> det å<br />
motsette seg normeringen er alltid farlig.<br />
Allikevel er erkjennelse av mangfoldet et<br />
av kriteriene på vår menneskelighet.<br />
Jeg skulle ønske at jeg bare hadde lært<br />
Frankenstein å kjenne som litterær figur.<br />
Jeg må allikevel fastslå at det i dag er<br />
viktigere å søke etter frankensteiner i<br />
virkelighetens verden, for å gjøre dem<br />
oppmerksom på sitt ansvar som<br />
vitenskapspersoner. Stor vitenskapelig<br />
innsikt må ikke bli betraktet isolert fra<br />
samfunnsmessig ansvarsfølelse. Det er<br />
ikke bare i august, atombombetoktenes<br />
måned, at vi skulle tenke over denne<br />
kjensgjerning.<br />
Vi må alle ta utfordringen å kjempe for et<br />
menneskeverdig liv på jorden; en oppgave<br />
i slekt med Prometheus - men uten<br />
alternativ<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 15
WILPF om Situasjonen i Georgia<br />
WILPF beklager den voldelige konflikten i<br />
Georgia <strong>og</strong> ønsker våpenhvileavtalen som<br />
er fremforhandlet av EU velkommen.<br />
WILPF minner om at alle parter i slike<br />
forhandlinger skal respektere resolusjon<br />
1325, Kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet.<br />
Det internasjonale samfunnet <strong>og</strong><br />
internasjonale organisasjoner har ikke<br />
støttet den sivile gjenoppbyggingen av<br />
Georgia etter konfliktene tidlig på 1990-<br />
tallet. Dagens konflikter har ødelagt<br />
infrastruktur som trengs for at folk kan<br />
overleve. Det er allerede hundretusener<br />
internt fordrevne i dette området, <strong>og</strong> denne<br />
konflikten øker antallet ytterligere.<br />
WILPF krever øyeblikkelig stans i all<br />
våpenhandel i området. Georgia er blant de<br />
land som bruker mest pr. innbygger på<br />
militærvesenet. Denne militære<br />
oppbyggingen forsterker lokale spenninger<br />
<strong>og</strong> fremmer militære reaksjoner, i<br />
motsetning til dial<strong>og</strong>. Det er svært<br />
sannsynlig at klaseammunisjon er brukt i<br />
denne konflikten. Bruken av slike våpen<br />
øker sannsynligheten for skader hvis <strong>og</strong><br />
når flyktningene vender hjem. WILPF<br />
krever at FN undersøker områdene, <strong>og</strong> at<br />
Georgia <strong>og</strong> Russland tar hele ansvaret for å<br />
rydde vekk eksplosive rester fra krigen.<br />
Georgias folk lider under den geopolitiske<br />
kampen i Kaukasia-området. WILPF<br />
mener at en underliggende årsak til dagens<br />
konflikt er kontrollen over BPs oljeledning<br />
mellom Svartehavet <strong>og</strong> oljefeltene ved<br />
Kaspihavet. Forhandlinger om en<br />
fredsavtale må inkludere avtaler om<br />
framtiden for denne ledningen.<br />
WILPF minner om det arbeidet et stort<br />
antall kvinneorganisasjoner i regionen,<br />
med kvinner fra Abkazia, Georgia, Ossetia,<br />
<strong>og</strong> Russland, har nedlagt for å informere<br />
om FNs kvinnekonvensjon, resolusjon<br />
1325 <strong>og</strong> Beijing-plattformen fra 1995.<br />
WILPF ber regjeringene i Georgia <strong>og</strong><br />
Russland om å inkludere disse gruppene<br />
som fullverdige deltakere i alle<br />
forhandlinger om en langsiktig fredsplan<br />
for området.<br />
Bilde: http://www.zeit.de<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 16
63-årsmarkeringen for atombombingen av Hiroshima <strong>og</strong> Nagasaki<br />
Utdrag av WILPFs pressemelding<br />
”I samband med 6. <strong>og</strong> 9. august minner WILPF<br />
om de forferdelige ødeleggelsene som<br />
bombingene påførte Hiroshima <strong>og</strong> Nagasaki.<br />
WILPF arbeider hver eneste dag for at<br />
atomvåpen aldri skal brukes igjen. Vårt<br />
prosjekt ”Reaching Critical Will” bidrar til å<br />
øke internasjonale organisasjoners kompetanse<br />
<strong>og</strong> deltakelse i nedrustningsdiplomatiet, ved å<br />
fremskaffe informasjon, analyser <strong>og</strong><br />
grunndokumenter. Vi arbeider fra internasjonalt<br />
til lokalt nivå for å bidra til at<br />
atomvåpen blir avskaffet.<br />
WILPF arbeider for å avsløre de truslene<br />
atommaktenes skinnhellige politikk utgjør i<br />
dagens verden, <strong>og</strong> for å skape forpliktende<br />
holdninger til en annen verdensorden uten<br />
atomvåpen. Den eneste måten å oppnå det på<br />
er full gjennomføring av FN s første resolusjon<br />
fra 1946, fullstendig <strong>og</strong> universell nedrustning<br />
av alle atomvåpen. Verden trenger en<br />
konvensjon som forbyr alle atomvåpen.<br />
WILPF krever at alle regjeringer <strong>og</strong><br />
befolkninger forkaster alle argumenter som<br />
brukes for fortsatt eksistens av atomvåpen, <strong>og</strong><br />
oppfordrer alle til å arbeide for avskaffing av<br />
alle atomvåpen <strong>og</strong> for at økonomiske midler til<br />
atomvåpenopprustning i stedet brukes til å<br />
dekke miljømessige, sosiale, kulturelle,<br />
helsemessige <strong>og</strong> utdanningsmessige behov.<br />
I sin filosofiske tekst ”On Violence” skriver<br />
Hanna Arendt: ” De midlene som brukes for å<br />
oppnå politiske mål er som regel mer relevante<br />
for en fremtidig verden enn det de ønskede<br />
målene er.” Atomvåpen kan ikke brukes igjen<br />
uten katastrofale følger for hele<br />
menneskeheten. Atomvåpen kan ikke skape<br />
sikkerhet, bare ødeleggelse, militarisme, frykt,<br />
usikkerhet <strong>og</strong> utryddelse. Det eneste akseptable<br />
antallet av slike våpen er null.”<br />
Se www.wilpf.int.ch for hele uttalelsen.<br />
Oversatt av Mari Holmboe Ruge<br />
Av Susanne Urban<br />
STAVANGER, KULTURBY MED FREDSPERSPEKTIV<br />
Stavanger, europeisk kulturby <strong>2008</strong>, har<br />
klart å profilere fredsarbeide som en<br />
naturlig del av Kulturbyåret.<br />
Det er stiftelsen Point of Peace som står for<br />
3 store fredsarrangementer i september, jfr.<br />
www.pointofpeace.no. Prosjektene<br />
gjennom Kulturbyåret konkretiserer<br />
målsettingen om å engasjere byen <strong>og</strong> hele<br />
regionen omkring i arbeidet for<br />
fattigdomsbekjempelse, demokratibygging<br />
<strong>og</strong> fred.<br />
Peace Channel, en TV-kanal for web, med<br />
lavkostteknol<strong>og</strong>i som kan nå svært mange<br />
Galtung Dial<strong>og</strong>ene, 01-28.09.08<br />
Verdens ledende fredsforsker Johan<br />
Galtung (f. 1930) gir en forelesningsserie i<br />
Stavanger om utvalgte emner innen<br />
fredsforskning – et forskningsområde han<br />
selv var med å etablere for over 50 år<br />
siden. Det skjer i tilknytning til<br />
oppfølgingskonferansen for Nobels<br />
fredsprisvinnere <strong>2008</strong> <strong>og</strong> Stavanger <strong>2008</strong> –<br />
europeisk kulturhovedstad. Velkommen til<br />
en hel måned med:<br />
1. konfliktløsning i teori <strong>og</strong> praksis<br />
2. verdensproblemer: energi/ klima,<br />
sivilisasjoner, media<br />
3. fred <strong>og</strong> politikk<br />
4. fredsteori <strong>og</strong> fredspraksis.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 17
Av Johanne Sk<strong>og</strong> Gripsrud<br />
Åpent brev til våre folkevalgte<br />
Er Telemarkbataljonens opplæring lovlig?<br />
”Telemarksbataljonen” er omgitt av hemmelighetskremmeri. De opplysninger media har gitt<br />
befolkningen til denne tid, går stort sett på at ”Telemarksbataljonen” gir de best kvalifiserte<br />
soldater – spesielt egnet for ”operasjoner out of area”, som det heter.<br />
Nå har imidlertid NRK 1 fått tillatelse til å overvære de ellers så hemmelige øvelser <strong>og</strong><br />
testutvalg av soldater i ”Telemarksbataljonen”. Lørdag 30. august ble et utsnitt vist i<br />
dagsrevyen. Vi fikk et utilslørt innblikk i – såkalt ”tøff opplæring”. Vold, mishandling,<br />
barbari inngikk i opplæring til krig, som om ingen nasjonale eller internasjonale lover<br />
eksisterer. Sjokk- <strong>og</strong> håpløshet var min reaksjon på dette innblikket i hva<br />
Telemarksbataljonen står for.<br />
Folkevalgte i alle partier, er dere ansvarlige for denne type militaristisk opplæring av norsk<br />
ungdom? Er det ikke <strong>og</strong>så en skam for Norge å tilby norsk hjelp til konfliktområder basert på<br />
holdninger fra Telemarksbataljonen. Jeg nekter å tro at krigsopplæringen i<br />
Telemarksbataljonen er lovlig! I alle fall må de ansvarlige stanse den <strong>og</strong> forby den!<br />
Det norske folk er stolt over – <strong>og</strong> glad for - at Norge bestreber seg på å fremstå som en<br />
fredsnasjon. På en rekke nivåer i vårt samfunn drives det aktiv opplæring i fredskultur – som<br />
forhåpentlig kan bli alternativ til krigskultur. Dessverre er det ikke mange politikere som har<br />
mot til å snakke om alternativer til krig. Tvert om bedyrer de fleste politikere sin enighet i<br />
militærbudsjettene. Men de lykkes ofte i å snakke om noe annet. Bedre skoler skal vi få,<br />
mobbing må ikke finne sted. Kriminalitet skal bekjempes. Helse <strong>og</strong> omsorg skal prioriteres,<br />
<strong>og</strong> trafikkregler trygge livet vårt. Det er alle velgerne <strong>og</strong>så enige i. Men det nytter ikke å<br />
unngå å svare på spørsmål som gjelder oppdragelse til fred! Det er å undervurdere velgernes<br />
krav. <strong>Fred</strong>spolitiske visjoner hos politikere etterlyses blant annet i valgdebatter.<br />
Internasjonal Kvinneliga for <strong>Fred</strong> <strong>og</strong> Frihet<br />
(<strong>IKFF</strong>) inviterer til foredrag om<br />
Militarisering av Verdensrommet, Global<br />
Økonomi <strong>og</strong> Stjernekrig.<br />
Sted: Litteraturhuset, Amalie Skram salen,<br />
Wergelandsveien 29, 0167 Oslo.<br />
Den 26 september kl. 18.<br />
Den kjente fredsaktivisten fra USA, Bruce<br />
Gagnon, grunnleggeren av The Global<br />
Network Against Weapons and Nuclear<br />
Power in Space, vil være hovedtaler<br />
sammen med journalist Tron Strand fra<br />
Bergens Tidene, Angneta Norberg fra Den<br />
Svenske <strong>Fred</strong>skomiteen <strong>og</strong> Dagmar Karin<br />
Sørbøe, landsleder av <strong>IKFF</strong>. Ordstyrer<br />
Ingegerd Elisabeth Lorange.Foredragene<br />
etterfølges av en debatt med salen.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 18
Globaliseringskonferansen <strong>2008</strong><br />
Av Ellen Elster<br />
Hvordan påvirker det økonomiske systemet klimaproblemene, hvem er det som har<br />
makt til å endre klimaendringene, <strong>og</strong> hvorfor blir ingenting gjort? Er det vårt alles<br />
individuelle ansvar å endre våre vaner, eller kreves det større samfunnsendringer? Disse<br />
spørsmålene blir debattert på åpningsmøtet til årets globaliseringskonferanse som har<br />
klima på agendaen. Den finner sted 6. – 9. november i år i Folkets Hus, Oslo.<br />
Globaliseringskonferansen består av nærmere hundre stormøter, debatter <strong>og</strong> seminarer – men ikke ”bare”.<br />
Konferansen er <strong>og</strong>så spekket med gode kulturopplevelser, med alt fra konserter til bokbad til aksjonsverksteder –<br />
bare for å nevne noe. Kilde www.globalisering.no<br />
Bak globaliseringskonferansen står 46<br />
organisasjoner som utgjør Norges Sosiale<br />
Forum (NSF) hvorav <strong>IKFF</strong> er en.<br />
Hensikten er å skape politisk <strong>og</strong> kulturell<br />
møteplass. Globaliseringskonferansen er<br />
den største enkeltbegivenheten som NSF<br />
organiserer. Den er <strong>og</strong>så et ledd i et stort<br />
internasjonalt nettverk som World’s Social<br />
Forum <strong>og</strong> European Social Forum.<br />
Formålet er å arbeide for en rettferdig<br />
verden <strong>og</strong> mot den nyliberale økonomien<br />
<strong>og</strong> politikken som dominerer i verden i<br />
dag. Verden har ressurser <strong>og</strong> kunnskap nok<br />
til at alle kan leve gode <strong>og</strong> menneskeverdige<br />
liv. Likevel lever nesten halvparten<br />
av jordens befolkning i fattigdom. På<br />
grunn av de store selskapenes <strong>og</strong> de rike<br />
landenes rovdrift på <strong>og</strong> overforbruk av<br />
naturressurser, ødelegges miljøet, <strong>og</strong><br />
livsgrunnlaget for framtidige generasjoner<br />
rives vekk. NSF står for internasjonal<br />
solidaritet, respekt for<br />
menneskerettighetene, praktisering av reelt<br />
demokrati, fredelige <strong>og</strong> likeverdige<br />
forbindelser mellom stater - <strong>og</strong> mellom alle<br />
mennesker uansett kjønn, rase eller<br />
religion.<br />
Årets globaliseringskonferanse er bygget<br />
over samme lest som tidligere, med<br />
stormøter <strong>og</strong> seminarer. Det arrangeres<br />
flere spennende stormøter, hvor kanskje<br />
temaene ”Norge i verden” <strong>og</strong> ”Situasjonen<br />
i Afghanistan” vil være av interesse for<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong>s lesere. Det første vil ta opp<br />
Norge som en av verdens største<br />
våpeneksportør pr innbygger, <strong>og</strong> som<br />
pådriver for frihandel. Samtidig skal Norge<br />
være fredsforhandler <strong>og</strong> utviklingsagent.<br />
Det andre stormøtet vil ta for seg<br />
situasjonen i Afghanistan <strong>og</strong><br />
framtidsutsiktene for landet. Hvilken rolle<br />
Norge, NATO <strong>og</strong> verdenssamfunnet kan<br />
spille <strong>og</strong> spiller for Afghanistans utvikling,<br />
hvilke målsettinger <strong>og</strong> virkemidler<br />
Regjeringen stiller opp for Norges<br />
engasjement i landet, <strong>og</strong> de ulike synene<br />
som finnes på engasjementet <strong>og</strong><br />
operasjonen i Afghanistan? Jonas Gahr<br />
Støre har allerede sagt ja til å innlede.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 19
<strong>IKFF</strong> er som vanlig på banen, denne<br />
gangen <strong>IKFF</strong> Bergen som sammen med<br />
Natur <strong>og</strong> Ungdom organiserer et seminar<br />
om ”Den radioaktive arven. Våpen med<br />
utarmet uran – konsekvenser for<br />
mennesker <strong>og</strong> miljø”. Her vil en debattere<br />
hvordan uranvåpen blir brukt av NATOland<br />
<strong>og</strong> de alvorlige effektene dette<br />
våpenet har på mennesker <strong>og</strong> miljø i<br />
generasjoner etter at det er blitt brukt.<br />
Krigføring med uranvåpen i områder som<br />
Irak <strong>og</strong> Kosovo har ført til opphopning av<br />
kreft, leukemi <strong>og</strong> andre alvorlige<br />
sykdommer i sivilbefolkningen, samt<br />
økning i antall barn som blir født med store<br />
misdannelser. De samme symptomene<br />
finnes igjen hos soldater som har<br />
tjenestegjort i områdene. <strong>IKFF</strong> har over<br />
lengre tid engasjert seg i dette temaet.<br />
Seinest i mai i år sendte landsstyret et brev<br />
til forsvarsministeren med spørsmål til<br />
Regjeringen om norsk holdning til<br />
helseskader fra uranvåpen. <strong>IKFF</strong> er <strong>og</strong>så<br />
med i et bredt sammensatt nettverk av<br />
internasjonale organisasjoner som jobber<br />
for et forbud. FNs generalforsamling<br />
vedtok i fjor en resolusjon som uttrykker<br />
stor bekymring for helse- <strong>og</strong> miljøkonsekvenser<br />
fra bruken av uranvåpen.<br />
Saken skal opp igjen i FN til høsten.<br />
Globaliseringskonferansen er en viktig<br />
møteplass for politiske aktivister. Her er<br />
muligheten for å møte nye <strong>og</strong> gamle<br />
venner i freds-, miljø- <strong>og</strong> fagbevegelse,<br />
sosialt, politisk <strong>og</strong> kulturelt.<br />
Kulturarrangement vil være en integrert del<br />
av konferansen som film om<br />
samfunnsaktuelle spørsmål, konserter,<br />
aksjonsverksted <strong>og</strong> litteraturpr<strong>og</strong>ram.<br />
På konferansens hjemmesider finnes mer<br />
informasjon om innholdet <strong>og</strong> det praktiske:<br />
www.globalisering.no.<br />
Så sees vi på globaliseringskonferansen i<br />
november!<br />
Av Susanne Urban, leder <strong>IKFF</strong>-Bergen<br />
ALLMENKUNNSKAP er blant annet<br />
viten om følger av radioaktiv stråling. I<br />
<strong>2008</strong> blir sau <strong>og</strong> reinsdyr i Norge fortsatt<br />
fóret ned for å komme under<br />
strålegrensene for matvarer, 22 år etter<br />
Tsjernobylkatastrofen. Samtidig prøver<br />
sterke krefter å selge en ny satsing på<br />
kjernekraft som en "trygg" løsning på<br />
klimaproblemer. Dessverre gir verdens<br />
Helseorganisasjon WHO ingen<br />
uhildet vurdering av strålerisikoen for oss<br />
<strong>og</strong> våre etterkommere. TSJERNOBYL+22<br />
gir en gjennomgang av de viktigste<br />
konferansene <strong>og</strong> rapportene gitt ut i<br />
forbindelse med 20-års markeringen for<br />
ulykken, samt en innføring i vitenskapelige<br />
arbeider levert av motekspertise. Kunnskap<br />
om hvordan stråling påvirker miljø <strong>og</strong><br />
helse <strong>og</strong> viten om lidelsene til stråleskadde<br />
mennesker er almenkunnskap som er<br />
nødvendig i enhver diskusjonen om valg<br />
av fremtidige energikilder.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 20
Frihetsprisen til en "folkefiende"-variant i Beijing<br />
Av Reidun Nydal<br />
Jeg fikk lyst å overbringe et "hurra" i<br />
skriftlig form for den modige kinesiske<br />
journalisten Li Changping som i sommer<br />
fikk årets <strong>frihet</strong>spris Golden Pen of<br />
Freedom, som utdeles av World<br />
Association of Newspapers. Hans historie<br />
kan ta pusten fra noen <strong>og</strong> hver. I 2004 ble<br />
Li dømt til 3 års fengsel <strong>og</strong> brutalt torturert<br />
etter å ha avslørt et utbrudd av dengfeber i<br />
Fujian. Forholdet ønsket myndighetene å<br />
skjule, men måtte seinere in<strong>nr</strong>ømme det. I<br />
siste utgave av fagbladet Journalisten står<br />
det et intervju med Li, en gripende <strong>og</strong><br />
opprørende historie. Han hadde virkelig<br />
gjort en innsats til samfunnets beste. Men<br />
sannheten var for besk for myndighetene.<br />
Han var alene, uten rett til advokat eller til<br />
å se familien. Umenneskelige fangeår<br />
fulgte med tungt fysisk arbeid, med<br />
forferdelig mat, med tortur <strong>og</strong> isolering. I<br />
intervjuet fastslår han at i hans samfunn<br />
står samvittighetsfulle menneskers<br />
rettigheter svakt. Kina har for øvrig rekord<br />
i fengsling av journalister <strong>og</strong> dissidenter.<br />
Hva Li angår har han nærmest måttet oppgi<br />
journalistikken. Han kan ikke lenger<br />
offentliggjøre artikler i eget navn. I tillegg<br />
overvåker myndighetene ham stadig. Bare<br />
noen dager før jeg kom over denne<br />
artikkelen, hadde jeg sett Ibsens sterke<br />
drama "En folkefiende" på Nasjonalteateret<br />
i Oslo. Den velkjente historien som jeg har<br />
sett presentert flere ganger med ujevne<br />
mellomrom, griper fortsatt like sterk. Man<br />
blir brakt tilbake over 120 år i tid for å<br />
oppleve denne fiktive, men svært så<br />
virkelige legen som befinner seg helt alene<br />
i forsvar for sannheten om det lukrative<br />
kurbadet som han kan påvise er infisert av<br />
helsefarlige bakterier. Men historien hans<br />
skal knebles av den "kompakte majoritet".<br />
Stykket hadde ennå ikke tapt sin kraft i<br />
meg da jeg leste historien om Li. Det er<br />
absurde hendelser, men dessverre nok<br />
utallige av dem rundt om i verden hvor den<br />
ukrenkelige sannheten har trange kår. Når<br />
det gjelder Li måtte han betale en høy pris<br />
for å formidle sannheten om den farlige<br />
dengfeberen. Men i hans tilfelle endte det i<br />
hvert fall med årets <strong>frihet</strong>spris. Hurra!<br />
HARDANGERSYMPOSIET/ GALTUNGSEMINARET <strong>2008</strong>.<br />
FILOSOFI - EKSISTENSIELLE KJERNESPØRSMÅL – VERDA I DAG: GLOBALE<br />
PERSPEKTIV <strong>og</strong> INNSIKT<br />
Av Susanne Urban<br />
Seminaret fant sted som vanlig, første helgen i august, i år i Nordheimsund, en time fra<br />
Bergen. ”For 9. gong vart alle som ville, inviterte til tankedugnad.” - i to dager. Stikkord var<br />
åpent sinn, påfyll <strong>og</strong> diskusjoner på grunnlag av forelesninger ved Prof. JOHAN GALTUNG,<br />
fredsforsker – Økofilosof Sigmund Kvaløy Setereng – Læringsped./forfatter Aud Bruknapp,<br />
Cand.polit Dag Andersen samt doktorgradstipendiat fra NHH Irene Nygårdsvik.<br />
I år var vi tre <strong>IKFF</strong>’ere fra Bergen som deltok – <strong>og</strong> bidro med en kort presentasjon av <strong>IKFF</strong> –<br />
<strong>og</strong> en verve-nye-medlemmer-kampanje i form av postkort med 50 måter å skape fred på. Med<br />
hilsen fra <strong>IKFF</strong>-Bergen anbefales disse seminarene på det varmeste. Å møte mennesker av<br />
verdensformat er en spesiell opplevelse.For alle som ikke fant fredsveien til<br />
Hardangersymposiet er det 23 nye sjanser å møte Johan Galtung under Galtungdial<strong>og</strong>ene i<br />
Stavanger.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 21
Nordisk møte i København<br />
Av Mari Holmboe Ruge<br />
Dansk seksjon av <strong>IKFF</strong> inviterte til nordisk møte siste helg i august <strong>2008</strong>. Fra Norge deltok 4:<br />
Vårt internasjonale styremedlem Lillian Angelo, landsstyremedlem Eli Hammer Eide <strong>og</strong><br />
Jorunn Skjeggestad (Begge Hedmark/Oppland <strong>IKFF</strong>), <strong>og</strong> kontoransvarlig Mari Holmboe<br />
Ruge. Det var <strong>og</strong>så representanter for <strong>IKFF</strong> Sverige <strong>og</strong> Danmark, men dessverre ingen fra<br />
Finland.<br />
Ulike sider av sikkerhetspolitikk tok opp det meste av tiden under møtet. I tillegg til gjensidig<br />
orientering om hvordan vi jobber med slike saker i hver våre land, samlet møtet seg om noen<br />
felles nordiske utspill.<br />
Kampanje for forbud mot klasebomber.<br />
Forhandlingene om en avtale ble sluttført i mai, med enighet bland 109 land. Men ennå er<br />
ikke avtalen formelt gjeldende for hvert land. I desember skal den undertegnes i Oslo, <strong>og</strong><br />
deretter ratifiseres av hver enkelt regjering. Nordisk <strong>IKFF</strong>-møte ber sine regjeringer om å<br />
delta i undertegningsseremonien i Oslo <strong>og</strong> senere å ratifisere avtalen, som trer i kraft etter at<br />
30 land har ratifisert.<br />
Kampanje mot rakettskjold <strong>og</strong> opprustning av verdensrommet.<br />
Denne saken er aktualisert etter krigen i Kaukasus i august. Den amerikanske aktivisten Bruce<br />
Gagnon skal ha en foredragsserie om dette i Skandinavia i slutten av september. Nordisk<br />
<strong>IKFF</strong>-møte ber de nasjonale seksjonene om å skape oppmerksomhet om disse spørsmålene<br />
når Gagnon holder foredrag i hvert enkelt land. Han skal <strong>og</strong>så delta på European Social<br />
Forum i Malmø i midten av september.<br />
Europeisk sikkerhetspolitikk.<br />
EU arbeider nå med en revidert utgave av unionens sikkerhetspolitikk. Nordisk <strong>IKFF</strong>-møte<br />
oppfordrer våre regjeringer til å arbeide for at Sikkerhetsråds resolusjoner 1325 Kvinner, fred<br />
<strong>og</strong> sikkerhet <strong>og</strong> 1820, seksuell vold i krig <strong>og</strong> konflikt, får en sentral plass i dette<br />
strategidokumentet.<br />
Lytt til afghanske kvinner!<br />
Nordisk <strong>IKFF</strong>-møte ber våre regjeringer om å arbeide for at handlingsplaner for<br />
gjenoppbyggingen av Afghanistan skal bygge på aktiv medvirkning fra afghanske<br />
kvinneorganisasjoner <strong>og</strong> på grunnlag av deres premisser for sikkerhet.<br />
NATO 60 år.<br />
I samband med dette merkeåret 2009 bør nordiske <strong>IKFF</strong>-seksjoner planlegge kritiske<br />
seminarer <strong>og</strong> andre tiltak for å sette lys på NATO i dagens internasjonale konfliktbilde.<br />
Det nordiske møtet fikk <strong>og</strong>så en orientering om pr<strong>og</strong>rammet for WILPFs internasjonale<br />
styremøte i november i år, <strong>og</strong> utvekslet informasjon om seksjonenes arbeid med asylpolitikk,<br />
kamp mot terrorisme, bistandsprosjekter <strong>og</strong> militarisme.<br />
Neste nordiske møte holdes i Norge våren 2009.<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 22
Uttalelser fra det nordiske møte<br />
Til de nordiske regjeringer<br />
Kvinneperspektivet i EUs sikkerhetsstrategi<br />
De europeiske seksjoner av Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF) har i<br />
lengre tid arbeidet med sikkerhetsspørsmål i Europa. Med den svenske seksjon som hovedaktør har vi<br />
det siste året hatt et prosjekt ”Politics for Peace”.<br />
Vi har notert oss at FN’s Sikkerhetsråds resolusjon 1325 fra 2000 "Kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet" ikke er<br />
inkludert i EU’s nåværende sikkerhetsstrategi<br />
"Et sikkert Europa i en bedre verden", fra 2003. Frankrike har som et mål for sitt formannskap i EU<br />
dette året å legge fram en revidert europeisk sikkerhetsstrategi<br />
Dansk, norsk <strong>og</strong> svensk seksjon av <strong>IKFF</strong> anmoder derfor de nordiske regeringer i EU om å arbeide<br />
for at resolusjon 1325 blir implementert med i den reviderte sikkerhetsstrategien. I tillegg bør FN’s<br />
Sikkerhetsråds resolusjon 1820, om seksuell vold i væpnede konflikter, <strong>og</strong>så implementeres.<br />
Som FN-medlemsland er de europeiske land forpliktet til å implementere RSC 1325 <strong>og</strong> 1820 i alt<br />
fredsskapende arbeid <strong>og</strong> krisehåndtering.<br />
De nordiske WILPF-seksjoner er på sitt møte den 30.- 31. august blitt enige om å gjøre våre<br />
regjeringer oppmerksom på dette. Den norske regjering bør bruke de mulighetene den har til å fremme<br />
denne saken overfor sine nordiske <strong>og</strong> europeiske kolleger innen EU.<br />
København 31. august <strong>2008</strong><br />
Tove Krag Lillian Angelo AnnaLisa Eneroth<br />
Danmark Norge Sverige<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 23
Til de nordiske regjeringer<br />
Oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i Afghanistan<br />
WILPF- seksjonene i Danmark, Norge <strong>og</strong> Sverige henstiller til de nordiske regjeringer om å<br />
følge opp internasjonale forpliktelser nedfelt i FNs Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 (SR<br />
1325) om kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet i den internasjonale fredsoperasjonen i Afghanistan, med<br />
større vekt på afghanske kvinners deltakelse, deres prioriteringer <strong>og</strong> tiltak.<br />
I Afghanistan innebærer SR 1325 en forpliktelse for det internasjonale samfunn, FN-aktører<br />
<strong>og</strong> den afghanske regjering til å stå til ansvar ovenfor afghanske kvinner bl.a. innenfor<br />
områder som; - beskyttelse eller sikkerhet for kvinner <strong>og</strong> jenter, - til å sikre deres deltakelse i<br />
fredsprosessen, <strong>og</strong> til å fremme deres menneskerettigheter. Resolusjonen innebærer <strong>og</strong>så en<br />
direkte plikt for alle parter i væpnet konflikt til å igangsette tiltak for å beskytte kvinner <strong>og</strong><br />
jenter mot kjønnsbasert <strong>og</strong> seksuell vold. Denne forpliktelsen er innskjerpet gjennom vedtaket<br />
19. juni <strong>2008</strong> i FN Sikkerhetsråd av SR 1820, om å få slutt på all seksuell vold i væpnet<br />
konflikt. Likedan vil vi fremheve SR 1325s klare forpliktelser for det internasjonale samfunn<br />
om å få slutt på straffe<strong>frihet</strong> <strong>og</strong> til å straffeforfølge de som er ansvarlig for folkemord,<br />
forbrytelser mot menneskeheten <strong>og</strong> krigsforbrytelser, inkludere seksualisert vold <strong>og</strong><br />
voldtekter i Afghanistan. Vi påpeker Sikkerhetsrådets resolusjon om kvinners situasjon <strong>og</strong><br />
sikkerhet i Afghanistan nedfelt i SR 1386 (2001), “Stressing that all Afghan forces must<br />
adhere strictly to their obligations under human rights law, including respect for the rights of<br />
women, and under international humanitarian law”.<br />
Det nordiske WILPF møtet <strong>2008</strong> vil henstille til våre nordiske regjeringer i sin oppfølging av<br />
SR 1325 at egne kvinnepolitiske mål for fredsoperasjoner i Afghanistan blir nedfelt i en<br />
samordnet handlingsplan for SR 1325 koordinert <strong>og</strong> fulgt opp av FN, med utgangspunkt i<br />
nasjonalt eierskap <strong>og</strong> hvor de afghanske kvinners prioriteringer får gjennomslag.<br />
Gjennom en internasjonal deltakelse fra 43 nasjoner i gjennoppbyggingen av Afghanistan, gir<br />
det liten mening at operasjonalisering av SR 1325 skal skje gjennom de enkelte lands<br />
handlingsplaner eller tiltak uten afghanske kvinners deltakelse, deres synspunkter <strong>og</strong><br />
prioriteringer, eller <strong>og</strong>så uten at afghanske kvinner gis mulighet for oppfølging <strong>og</strong><br />
korrigeringer. Vi vektlegger viktigheten av de ulike lands politiske målsettinger for<br />
oppfølging av SR 1325 i Afghanistan, men henstiller til det internasjonale samfunn, FNaktører<br />
<strong>og</strong> den afghanske regjering om å utarbeide en koordinert handlingsplan for SR 1325<br />
med forpliktende tiltak <strong>og</strong> tilgang på økonomiske ressurser. Vi viser likedan til de<br />
internasjonale aktørenes forpliktelser om oppfølging av kvinners situasjon nedfelt gjennom<br />
donor konferanser i Tokyo 2001, i Berlin 2004 gjennom Berlin-deklarasjonen <strong>og</strong> i London<br />
2006 gjennom ”The Afghan Compact”.<br />
Vi støtter våre medsøstre i Afghanistan i deres fredsarbeid, <strong>og</strong> ønsker å fremheve det viktige<br />
arbeidet fra Afghan Women’s Network, samt henviser bl.a. til deres krav til de internasjonale<br />
aktørene gjennom nettsiden; http://www.afghanwomensnetwork.org/index.php?q=node/279<br />
København 31 august <strong>2008</strong><br />
Tove Krag Lillian Angelo AnnaLisa Eneroth<br />
KLFF Danmark <strong>IKFF</strong> Norge <strong>IKFF</strong> Sverige<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 24
<strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv<br />
”<strong>Fred</strong>sarbeidet vi ikke får glemme…”<br />
Norsk <strong>Fred</strong>ssenter har siden opprettelsen i 1988 samlet <strong>og</strong> systematisert arkivmateriale som<br />
omhandler norsk fredsbevegelses arbeid fra midten av 1900 tallet <strong>og</strong> fram til i dag. Arkivet<br />
inneholder dokumenter fra 9 enkeltpersoner <strong>og</strong> 24 organisasjoner.<br />
Det unike med <strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv er at det inneholder informasjon om enkeltpersoners<br />
arbeid i organisasjonene. Dette er beskrevet blant annet i brev, korrespondanse mellom<br />
enkeltpersoner <strong>og</strong> organisasjoner <strong>og</strong> i diverse dokumenter. <strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv inneholder<br />
altså materiale utover det andre arkiver har.<br />
<strong>Fred</strong>sbevegelsen arkiv har til nå vært administrert av Norsk <strong>Fred</strong>ssenter. Nå er hele samlingen<br />
betjent av Fylkesarkivet i Oppland. Samlingen regnes som et ”privatarkiv”. Den dekker for<br />
det meste perioden 1950 til 1990. Her er lite informasjon om mellomkrigstiden <strong>og</strong> de første<br />
etterkrigsårene. Arkivet som det er i dag, kan derfor ikke gi noe fullstendig bilde av<br />
fredsbevegelsens historie i Norge. Samlingen trenger å suppleres.<br />
I mai 2006 ble det vedtatt i rådet for Norsk <strong>Fred</strong>ssenter at det skulle taes kontakt med<br />
Riksarkivet med sikte på overføring av <strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv fra Oppland Fylkesarkiv på<br />
Lillehammer til Riksarkivet i Oslo. Kontakten med Riksarkivet er opprettet <strong>og</strong> institusjonen<br />
vil være i stand til å motta <strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv fra sommeren 2009.<br />
Rådet for Norsk <strong>Fred</strong>ssenter som har 15 medlemsorganisasjoner, ønsker at fredsbevegelsen<br />
fortsatt skal ha en rolle i det videre arbeidet med å sikre innsamling av materiale. Det er<br />
opprettet et ”råd for fredsbevegelsens arkiv” som kan være bindeledd mellom fredsbevegelse,<br />
fagmiljø <strong>og</strong> arkivinstitusjonen, Riksarkivet.<br />
Vi oppfordrer derfor alle dere som måtte ha kunnskap om, eller være i besittelse av<br />
fredsrelevante dokumenter, brev <strong>og</strong> eller korrespondanse om å ta kontakt for eventuelt<br />
deponeringen av slik dokumentasjon.<br />
Medlemmer av rådet:<br />
Rolf Borgos Mari Holmboe Ruge Øyvind Tønneson<br />
Styreleder for Norsk <strong>Fred</strong>ssenter mruge@online.no oyvind.tonnesson@hil.no<br />
rolfborgos@mail.com<br />
Ingrid Eide<br />
ieid@online.no<br />
Alexander Harang<br />
alexander@fredslaget.no<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 25
Sjokkdoktrinen av Naomi Klein<br />
Anmelder Margrethe Tingstad<br />
Naomi Klein har tidligere publisert boken<br />
No l<strong>og</strong>o som omhandler multinasjonal<br />
kapitalisme. I Sjokkdoktrinen forsøker<br />
Naomi Klein å avlive myten om at ”det<br />
globale frie markedet” vokste fram innenfor<br />
demokratiske rammer, <strong>og</strong> hun forklarer<br />
hvordan økonomiske <strong>og</strong> politiske endringer<br />
muliggjøres som følge av<br />
katastrofer. Hun blottlegger de ideol<strong>og</strong>ier,<br />
krefter <strong>og</strong> ikke minst pengestrømmer som<br />
befinner seg rundt verdens kriser <strong>og</strong> kriger<br />
de siste førti-femti årene. Boken er en<br />
gripende historie om hvordan det Milton<br />
Friedman-inspirerte “frie markedet” har<br />
kommet til å dominere verden – gjennom<br />
utnyttelse av mennesker <strong>og</strong> land i sjokk.<br />
Økonomen Milton Friedman (1912-2006)<br />
har sagt at ”only a crisis, actual or<br />
perceived produces real change”.<br />
Friedmans tilhengere har ifølge Klein<br />
perfeksjonert en strategi hvor man venter<br />
på en krise hvor et land er i en slags<br />
sjokktilstand som følge av krig, naturkatastrofer<br />
eller andre kriser, <strong>og</strong> slår til<br />
med sin sjokkterapi. Terapien går ut på<br />
raske økonomiske <strong>og</strong> politiske reformer i<br />
det vakuumet som oppstår under en krise.<br />
Staters eiendommer <strong>og</strong> rettigheter overføres<br />
til internasjonale selskaper <strong>og</strong> private<br />
investorer mens landene er ute av stand til<br />
å se hva som skjer. Det er dette Naomi<br />
Klein kaller ”katastrofekapitalisme”.<br />
Sjokkdoktrinen følger opp anvendelsen av<br />
ideol<strong>og</strong>ien bak katastrofekapitalismen<br />
gjennom nyere tid, <strong>og</strong> viser med fascinerende<br />
detaljer en styrt utvikling i regime<br />
etter regime. Hun går inn på den ”frie,<br />
globale markedsplassen” <strong>og</strong> bygger<br />
grundig opp rundt sin analyse av stadig<br />
flere økonomier som blir offer for denne<br />
skruppelløse <strong>og</strong> målbevisste sjokkbehandlingen.<br />
Hun tar for seg bl.a. Pinochets<br />
Chile, Bolivia, Kina, Russland, Polen, <strong>og</strong><br />
USA. Hun tar for seg krisen som oppsto<br />
etter orkanen i New Orleans <strong>og</strong> ikke minst<br />
krigen i Irak som utgangspunkt for å<br />
Bokanmeldelse<br />
utnytte sjokket et kriserammet samfunn<br />
befinner seg i til å starte på null <strong>og</strong> bygge<br />
opp dominerende profittmuligheter for<br />
krefter utenfra. Hun viser <strong>og</strong>så tydelig<br />
hvordan resultatet for befolkningen i de<br />
samme landene er katastrofale.<br />
Innbyggernes levekår forverres når<br />
arbeidsplasser forsvinner fordi tollbarrierer<br />
<strong>og</strong> importrestriksjoner fjernes. Sosiale<br />
tjenester fjernes når offentlige utgifter<br />
kuttes til et minimum i en tro på at<br />
markedet <strong>og</strong> dets behov skal utvikle <strong>og</strong><br />
regulere seg selv. Men sjokkterapien har<br />
ikke fungert slik teorien forespeiler. Det er<br />
nettopp styrken ved boken at den søker å<br />
vise sammenhenger <strong>og</strong> systemer som ikke<br />
er så lett å få øye på i rekken av hendelser i<br />
forskjellige deler av verden. Og det man<br />
ser er et bilde av økonomer med makt som<br />
”blir en større trussel mot fred <strong>og</strong><br />
demokrati enn enn militærmakt”.<br />
Undertegnede var tilhører i Lillehammer<br />
kino da Naomi Klein snakket om sin siste<br />
bok under Norsk Litteraturfestival i mai i<br />
år. Hun var klar på at et folk som oss, som<br />
sitter ”på toppen av kransekaken”, bør<br />
følge nøye med på hva som skjer <strong>og</strong>så i<br />
vårt eget land. Hun ba oss om å være<br />
våkne, mht. hva oljefondet vårt <strong>og</strong> norskproduserte<br />
våpen blir brukt til, for å<br />
avsløre uniformering <strong>og</strong> legitimering av<br />
kyniske økonomiske prosjekter, ved hjelp<br />
av militæruniformer. Boken er lang, 487<br />
tettskrevne sider før notene, men ikke et<br />
øyeblikk er boken kjedelig. Hun gjør<br />
politikk <strong>og</strong> økonomi til et ”dødsspennende”<br />
tema, boken er som en thriller<br />
man ikke kan legge fra seg. Men thrilleren<br />
handler om den verden vi lever i, <strong>og</strong> det er<br />
skremmende <strong>og</strong> alvorlig lesestoff.<br />
Det er sjelden undertegnede leser en bok<br />
som er så til de grader innsiktsbringende.<br />
Boken er et viktig tilskudd når vi skal<br />
prøve å forstå hva som skjer i verden, <strong>og</strong><br />
anbefales på det sterkeste.<br />
Så er det opp til leseren å være enig eller<br />
ikke i Naomi Kleins forutsetninger <strong>og</strong><br />
konklusjoner<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 26
<strong>IKFF</strong><br />
Postboks 8810 Youngstorget Tlf. sentralbord: 22010300 Landsleder: Dagmar K. Sørbøe<br />
N-0028 Oslo Tlf.direkte: 23010340 (e-post: d-soerb@online.no)<br />
Besøksadresse: Fax: 23010301 (<strong>IKFF</strong>) Representant i WILPFs<br />
Storgt.11-5etg 0155 Oslo Telefontid: Kl.10-13(man-tors) hovedstyre:<br />
Konto<strong>nr</strong>: 0531 50 27057 Kontorans.: Sidsel Andersen (kontakt: <strong>IKFF</strong>-kontoret)<br />
E-post: ikff@ikff.no Mari Holmboe Ruge<br />
<strong>IKFF</strong>- avdelinger - grupper - kontakter<br />
Hedmark/Oppland:<br />
Grethe Nielsen,<br />
Nordahlveien 86<br />
2312 Otterstad<br />
Tlf: 62576227, e-post:<br />
grethe.nielsen@tele2.no<br />
Hordaland:<br />
Susanne Urban<br />
Torgalmenningen 7<br />
5014 Bergen<br />
Tlf: 55690252, e-post:<br />
susanne@urba<strong>nr</strong>abbe.no<br />
Oslo <strong>og</strong> Akershus:<br />
<strong>IKFF</strong> Pb: 8810 Youngstorget<br />
0028 Oslo<br />
Tlf: 23010340<br />
e-post: ikff@ikff.no<br />
R<strong>og</strong>aland:<br />
Gro Eriksen<br />
Drengeveien 1 4300 Sandes<br />
Tlf: 51662370<br />
e-post: eingro@lyse.net<br />
Kari Foldøy<br />
Rektor Berntsensgt.12 B<br />
4022 Stavanger<br />
Tlf: 51553383<br />
e-post: hannekk@invivo.no<br />
Sør-Trøndelag:<br />
Åse Berg, 7372 Glåmos<br />
Tlf. 72414631<br />
e-post:<br />
aase.berg@miljolab.no<br />
-Bestillingskupong-<br />
Troms:<br />
Hermien Stoop Prestbakmo<br />
Trollbakken 2<br />
9321 Moen<br />
Tlf: 77831324<br />
E-post: han-pre@online.no<br />
Vestfold:<br />
Bjørg Berg<br />
Mårvn.7 3124 Tønsberg<br />
Tlf: 33326435<br />
e-post biefred@c2i.net<br />
WILPF<br />
I rue de Varembe Cp 28<br />
CH 1211 Geneve<br />
20 Sveits<br />
e-post: inforeqiest@wilpf.ch<br />
Internasjonal Kvinneliga for fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong><br />
Postboks 8810 Youngstorget, 0028 Oslo<br />
Jeg vil bli medlem___ Abonnent på fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong>____ Abonnement kr.220,-<br />
Normalkontingent kr300,-inkl. bladet / Redusert kontingent kr. 200,- inkl. bladet.<br />
Navn:………………………………………………………………………………………………….<br />
Adresse/post<strong>nr</strong>………………………………………………………………………………………..<br />
fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 27
B - post<br />
Returadresse:<br />
<strong>IKFF</strong><br />
Pb. 8810 Youngstorget<br />
0028 Oslo