Fred og frihet nr. 3/2008

fred og frihet 

September 2008 

Internasjonal Kvinneliga 

for fred og frihet (IKFF) 

Grunnlagt i Haag 1915 

www.ikff.no 

Norsk seksjon av 

Women’s International League 

for Peace and Fredom (WILPF) 

NR: 3/68 Årgang 

Ny viktig resolusjon fra 

Sikkerhetsrådet - 

SR 1820 

Om seksuell vold i 

væpnede konflikter 

Innholder bl.a: 

Sikkerhetsrådsres. 1820 

FN aksjonen mot seksuell 

vold i konflikter 

Johan Galtung -50 års fredsforskning 

3 x Frankenstein 

Oppfølging av IKFFs arbeidsprogram 

Nordisk møte i København 

WILPFs 

nettverksorganisasjoner 

SR 1325 

www.peacewomen.org 

Nedrustni ng 

www.reachi ngcriticalwill.org 

Tidskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet 

Støtt opp om FN-aksjonen - STOP RAPE NOW

fred og frihet 

Redaktør: Lillian Angelo, email: h-angelo@online.no 

Redaksjonskomitè: Tippa Hareide, Sidsel Andersen, Grethe Nielsen, Ursula Gelis, Ingegerd L’Orange 

Trykk: Tøyen Trykk as 

Av Åse Møller-Hansen 

Leder 

Uranvåpen – på FNs dagsorden i høst 

I år har IKFF fått reisestipend fra ForUM for å følge uranvåpensaken og nedrustningsforhandlingene 

i FN. Eva Fidjestøl og undertegnede fra Bergen IKFF deler stipendet og reiser 

sammen til New York i oktober. Bergensgruppen har sammen med Eva Fidjestøl koordinert 

arbeidet mot uranvåpen i IKFF, med støtte fra IKFF sentralt. Vi ser fram til å samarbeide med 

WILPF og med International Campaign to Ban Uranium Weapons, ICBUW under oppholdet i 

New York. IKFF er for tiden eneste norske organisasjon i den internasjonale kampanjen som 

samler 98 organisasjoner i 26 land. Belgia som i fjor innførte et totalforbud mot uranvåpen, 

har 28 organisasjoner med i dette internasjonale nettverket. 

Kampanjen mot uranvåpen nådde en ny milepæl i fjor da saken for første gang ble behandlet i 

FNs generalforsamling. En resolusjon som utrykker bekymring for helse og miljøkonsekvenser 

oppfordrer medlemsland og relevante internasjonale organisasjoner til å melde inn 

synspunkter på konsekvenser fra bruk av våpen og ammunisjon med utarmet uran. 

Resolusjonen ble vedtatt med 136 stemmer. 5 land stemte i mot. Norge var et av 36 land som 

stemte avholdene, noe vi selvsagt er skuffet over. Det rimer dårlig med Soria Moria-erklæringen 

om Norges rolle som tydelig freds- og miljønasjon. I vår korrespondanse med de to 

siste regjeringene har holdningen vært at på grunn av manglende konklusjoner internasjonalt 

om skadevirkningene av uranvåpen, så vil ikke Norge gå inn for et forbud. Uranvåpen er 

heller ikke nevnt i stortingsmelding 27 (2007/2008) om nedrustning og ikke-spredning. 

En viktig strategi for gruppen i Bergen er å få flere med på laget. Vi har samarbeidet med Nei 

til atomvåpen i Hordaland som lenge har vært aktiv mot uranvåpen, og Miljøpartiet de Grønne 

har meldt at de vil gripe fatt i saken. Vi har også hatt kontakt med veteranforbundet SIOPS, 

Skadde i Internasjonale Oppdrag. 

Vårt viktigste verktøy er Eva Fidjestøls rapport Uranvåpen. Konsekvenser for helse og miljø, 

utgitt med støtte fra ForUM. Rapporten er oversatt til engelsk, og vi har laget brosjyrer på 

norsk og engelsk med utgangspunkt i rapporten. Eva Fidjestøls nye rapport Tsjernobyl + 22 

som blir omtalt annet sted i bladet inneholder også mye informasjon som vil styrke arbeidet 

mot uranvåpen, 

Vi ser nå fram til European Social Forum i Malmø i september hvor vi skal ha seminar om 

uranvåpen og lavdosestråling sammen med Kvinnor för Fred og Aktionsgruppen mot 

Radioaktiv Krigføring. Eva Fidjestøl og Chris Busby er blant innlederne. Vi planlegger også 

et seminar om uranvåpen på Globaliseringskonferansen i Oslo i november 

Vi vil komme tilbake med mer stoff om European Social Forum og reisen til New York i 

neste nummer av fred og frihet. 

fred og frihet nr. 3 - 2008 Side 2

WILPF 

verden rundt 

Innholdsfortegnelse 

Internasjonale begivenheter 

Feminist Visions For A Just Europe. WIDE Annual Conference 2008. 09.-11. 

October 2008; The Hague, The Netherlands 

http://www.wide-network.org/index.jsp?id=380 

Mainstreaming Gender Equality: Concepts and Instruments. 

Best practices, strategies and tools to integrate a gender perspective in your 

organization. 03.-14. November 2008; Turin, Italia 

http://gender.itcilo.org/cms/ 

Coordination of Multi-Sectoral Response to Gender-Based Violence in 

Humanitarian Settings. Organized by the International Centre for 

Reproductive Health and the UN Population Fund (ICRH) 

03.-14. November 2008; Ghent, Belgium info@icrh.org, www.icrh.org 

Leder .................................................................................................................................................. 2 

Seksuell vold i væpnede konflikter – en risiko for internasjonal fred og sikkerhet ....................... 4 

FNs kampanje mot vold i konflikter ................................................................................................ 7 

JOHAN GALTUNG MED 50 ÅRS FREDSFORSKNING OG FREDSARBEID. ......................... 8 

Minneord om Tove Bye .................................................................................................................... 10 

OPPFØLGING AV IKFFs ARBEIDSPROGRAM FOR 2008/2009 ............................................ 11 

”3 x Frankenstein” ............................................................................................................................ 14 

WILPF om Situasjonen i Georgia .................................................................................................. 16 

63-årsmarkeringen for atombombingen av Hiroshima og Nagasaki ................................................... 17 

STAVANGER, KULTURBY MED FREDSPERSPEKTIV ......................................................... 17 

Åpent brev til våre folkevalgte Er Telemarkbataljonens opplæring lovlig? ....................................... 18 

Globaliseringskonferansen 2008 ....................................................................................................... 19 

Frihetsprisen til en "folkefiende"-variant i Beijing ............................................................................ 21 

Nordisk møte i København ............................................................................................................... 22 

Uttalelser fra det nordiske møte..................................................................................................... 23 

Fredsbevegelsens arkiv ................................................................................................................... 25 

Europa 

Albania 

Belarus 

Danmark 

Frankrike 

Finland 

Irland 

Italia 

Nederland 

Norge 

Tyskland 

Russland 

Sveits 

Sverige 

Asia 

Australia 

Aoteraroa/ 

New Zealand 

Fransk- 

Polynesia 

Japan 

Pillippinene 

India 

Nepal 

Sri Lanka 

Midt-Østen 

Israel 

Palestina 

Libanon 

Amerika 

Argentina 

Chile 

Bolivia 

Colombia 

USA 

Canada 

Costa Rica 

El Salvador 

Afrika 

Burundi 

Sierra Leone 


Seksuell vold i væpnede konflikter – en risiko for 

internasjonal fred og sikkerhet 

Ny resolusjonen fra Sikkerhetsrådet: SCR 1820 - om seksuell vold i konflikt. 

Den 19. juni vedtok FNs sikkerhetsråd en ny resolusjon for å styrke arbeidet mot 

seksuell vold i konfliktområder - Resolusjon 1820 (2008) - To end sexual 

violence in conflict. Resolusjonen slår fast at "voldtekt og andre former for 

seksuell vold kan utgjøre krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller 

handlinger som kan føre til folkemord". Bakgrunnen for denne resolusjonen er 

utviklingen mot økt bruk av massevoldtekter og seksuell vold mot kvinner og 

jenter i krig og konflikt. Resolusjonen viser likedan til at seksuell vold blir brukt 

som våpen i krigføring, for å ydmyke, dominere, skape frykt, straffe, og/eller 

gjennom tvang lokalisere medlemmer i lokalsamfunnet. 

Voldtekt i krig har vært kvinnenes svøpe 

gjennom all tid. I ”rettferdig krig filosofi” 

helt fra oldtidens tenkning (bl.a romeren 

Grotius 106-43 f.Kr.) og frem til vår tid har 

voldtekt og overgrep mot kvinner i krig 

ikke vært et tema for regulering eller 

straffeansvar. Det har vært en stilltiende 

aksept og sett på som en del av krigens 

uheldige konsekvenser. Det ble anslått at 

mellom 20 000 – 50 000 kvinner ble 

voldtatt i krigen på Balkan i begynnelsen 

av 1990-tallet. Under folkemordet i 

Rwanda ble ca 500 000 kvinner voldtatt, 

og under konflikten i Sierra Leone har 

mellom 50 000 – 64 000 kvinner fått erfare 

en eller annen form for seksualisert vold 

fra de krigførende parter. I dag blir i 

gjennomsnitt 40 kvinner voldtatt hver dag i 

South Kivce, Kongo 

(kilde: www.stoprapenow.org). 

Det var først gjennom massevoldtektene i 

tidligere Jugoslavia og Rwanda og de 

internasjonale rettsoppgjørene at kvinner 

nådde frem med sitt krav om at slike 

forbrytelser også skulle være en del av 

krigens folkerett. I Roma - statuttene - 

vedtektene for Den internasjonale 

straffedomstol, International Criminal 

Court (ICC) av 1998 ble det slått fast 

at seksuell vold kan utgjør forbrytelser mot 

menneskeheten (pkt. 9.3.2) eller 

krigsforbrytelser (pkt. 9.3.4 xxii og pkt. 

9.3.6 v.i.) ved utbredt og systematisk 

overgrep som voldtekt, seksuelt slaveri, 

påtvungen prostitusjon, tvungen graviditet, 

tvungen sterilisering og enhver annen form 

for seksuell vold av tilsvarende art. 

Voldtekt og seksuell vold som taktisk 

våpen i krigføring har blitt underlagt 

internasjonal lovgivning og er nå en del av 

humanitær rett eller krigens folkerett. 

Tidligere resolusjoner har også blitt vedtatt 

fra Sikkerhetsrådet for å følge opp seksuell 

vold mot kvinner, en viser da spesielt til 

SR 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, SR 

1612 (2006) om barn og væpnet konflikt 

og SR 1674 (2006) om beskyttelse av 

sivile i væpnet konflikt. 

Men fortsatt utsettes kvinner for 

massevoldtekter, spesielt under og i 

etterkant av konflikt hvor samfunn er 

preget av lovløshet og unntakstilstander. 

Sikkerhetsrådet og det internasjonale 

samfunn har vært handlingslammet. 

Kvinners lidelser og situasjon har ikke blitt 

tatt på alvor, de lider i stillhet, ofte utstøtt i 

egne lokalsamfunn, hvor de sloss for egen 

og familiens overlevelse. 


”The current use of sexual violence is arguable one 

of the worst global protection challenges due to its 

scale, prevalence and profound impact”( 2005) 

“ I am outraged at our almost complete inability to 

address this scourge”. (2006) 

Uttalelser fra tidligere FNs nødhjelpskoordinator 

Jan Egeland 

Med denne resolusjonen, som ble vedtatt 

enstemmig av Sikkerhetsrådets 

medlemmer, ligger det et ønske og 

forpliktelser om å arbeide for å få slutt på 

all seksuell vold i konflikter, med krav om 

rettferdighet for loven og straffeansvar for 

krigsforbrytelser og internasjonale 

sanksjoner. Og for første gang har 

Sikkerhetsrådet erkjent seksualisert vold 

som et eget risiko- område vedrørende 

sikkerhet, handlinger som ikke bare truer 

fredsprosesser, men også er et spørsmål om 

internasjonal fred og sikkerhet. 

Resolusjonen pålegger Sikkerhetsrådet og 

dens medlemmer, samt konfliktpartnerne 

ansvar ved bl.a: 

- at de krever at parter i væpnede 

konflikter umiddelbart får slutt på all 

handlinger av seksuell vold mot 

sivilbefolkningen, med umiddelbar 

virkning 

- at partnere i væpnede konflikter 

utarbeider hensiktsmessige tiltak for å 

beskytte befolkningen, inkludert 

kvinner og jenter mot seksuell vold 

- den pålegger stater ansvar for at 

seksuell vold kan utgjøre krigsforbrytelser 

og for straffeforfølgelse og for 

å få slutt på straffefrihet nasjonalt og 

internasjonalt 

- å utvikle og implementere 

hensiktmessig trening og 

opplæringsprogram for alt personell i 

FNs fredsbevarende styrker og i 

humanitært arbeid. Likedan styrke 

arbeidet med 0-toleranse i forhold til 

seksuell utnyttelse og overgrep 

- oppmuntrer styrker og politi fra 

bidragsytende land som deltar i 

fredsoperasjoner, gjennom konsultasjon 

med Generalsekretæren, å vurdere 

tiltak som kan høyne bevisstheten og 

ansvarliggjøringen i forhold til 

beskyttelse av sivile, inkludert kvinner 

og barn, og søke å forhindre seksuell 

vold mot kvinner og jenter i konflikt og 

post-konflikt situasjoner 

- pålegger FNs generalsekretær til å 

utarbeide retningslinjer og strategier for 

å beskytte sivilbefolkningen mot seksuell 

vold, inkludert kvinner og jenter, 

gjennom mandater for FNs 

fredsbevarende operasjoner. 

- pålegger FNs generalsekretær og 

relevante FN aktører gjennom 

konsultasjoner med kvinner og 

kvinneledende organisasjoner å utvikle 

relevante og effektive mekanismer for 

beskyttelse mot vold, da spesielt seksuell 

vold mot kvinner og jenter i 

flykningsleirer, i DDR-prosesser og 

gjennom juridiske og sikkerhetssektor 

reformer (SSR) 

- og ber alle aktører, medlemstater, FNs 

enheter og finansielle institusjoner om å 

støtte og styrke kapasiteten til nasjonale 

institusjoner, spesielt innenfor de 

juridiske og helsemessige institusjonene, 


samt lokale sivile nettverk for å skaffe til 

veie bærekraftige assistanse til offer for 

seksuell vold. 

Det pålegges FNs generalsekretær å 

utarbeide en rapport innen 30. juni 2009 

om implementering av resolusjonen som 

bla skal inneholde informasjon om dagens 

konflikter og om hvorvidt seksuell vold er 

brukt mot sivilbefolkningen i systematisk 

eller i omfattende grad. Likedan forslag til 

tiltak for å minimalisere slik vold mot 

kvinner, effektive retningslinjer, samt 

strategier og mandater for FNs 

fredsbevarende operasjoner for å beskytte 

sivile mot seksuell vold. 

I oktober hvert år, siden Resolusjonen 

1325 ble vedtatt i 2000, har Sikkerhetsrådet 

hatt åpne møter på tema kvinner, fred 

og sikkerhet, møter med bred 

konsultasjoner med kvinnenettverk og 

organisasjoner verden over. I år kom denne 

debatten i juni måned, ledet av USA og 

uten en slik bred og åpen debatt med 

NGOene, uten de tidligere ”presidential 

statements”, men med en sterkere 

forpliktelse, gjennom en ny resolusjon om 

seksuell vold i konflikt (SR 1820). 

Forarbeidene og lobbyarbeidet rundt denne 

resolusjonen har vært lite kjent i den norsk 

IKFF-seksjonen, men vi hilser den 

velkommen og mener at den forsterker og 

utfyller tidligere sikkerhetsrådsresolusjon 

1325 om kvinner, fred og sikkerhet som 

ble vedtatt for 8 år siden. Det vises for 

øvrig til WILPFs uttalelse om denne 

resolusjonen på nettsiden: 

http://www.wilpf.int.ch 

Så gjenstår det å se om denne resolusjonen 

vil gjøre verdenssamfunnet bedre i stand til 

å handle i forhold til seksuelt vold i 

væpnede konflikter. 

Dato: 8.august 2008 

PRESSEMELDING FRA WOMENS LEAGE OF BURMA 

Send Burmas Than Shwe til Haag 

Samme dag som OL åpner i Beijing, krever organisasjonene som utgjør Women’s League of 

Burma at Burmas diktator Than Shwe sendes til den internasjonale straffedomstolen i Haag. 

Den 19.juni i år vedtok FNs Sikkerhetsråd en resolusjon som fastslår at voldtekt som våpen i 

krig utgjør en krigsforbrytelse og en forbrytelser mot menneskeheten. Resolusion 1820 

fastslår også at det må bli slutt på straffefriheten for slike overgrep. 

- Resolusjon 1820 er historisk og gir nytt håp om rettferdighet til kvinner verden over, ikke 

minst i Burma, sier Aye Aye Khaing, talskvinne i Norge for Women’s League of Burma. Men 

Sikkerhetsrådets medlemmer må også leve opp til sine løfter og sende Than Shwe og hans 

menn til straffedomstolen i Haag, forlanger hun. 

Voldtekt har gjennom flere tiår vært brukt av Burmas militære som et våpen i krigføringen 

mot etniske minoriteter i landet såvel som en trussel mot dem som tør å stå juntaen imot. 

Kvinnene må bære bagasje for soldatene om dagen og blir brukt som sexslaver om natten. 

Militærets grep om makten sikrer at ingen blir straffet for misbruket. 

Kina er en av Burmajuntas sterkeste støttespillere. Som medlem i FNs Sikkerhetsråd har 

Kina en unik mulighet til å påvirke Burma til endring. Den innflytelsen bør Kina bruke til å 

stille Than Shwe til ansvar for grove overgrep mot Burmas kvinner og jenter. 


FNs kampanje mot vold i konflikter 

FN har samlet 12 organisasjoner innen FN-systemet for å følge opp og spre informasjon om 

kjønnsbasert vold og SR 1820 gjennom kampanjen ”UN Action against Violence in Conflict”. 

Kilde: http://www.stoprapenow.org/pdf/Security%%20Resolution%201820.pdf 

Kampanjen er basert på 3 hovedaktiviteter: Aksjoner på landnivå, som innebærer støtte til 

FNs programmer på landnivå, tiltak som kapasitetsbygging, opplæring av rådgivere innen 

kjønnsrelatert vold (Gender based violence – GBV), samt målrettede tiltak i enkelte land. 

Tiltak som handler om å forhindre alle former for kjønnsbasert vold, inkludert seksuell vold i 

konflikt. 

Den andre formen for aksjoner handler om lobbyvirksomhet for å skape handling. Slike 

handlinger kan være å skape offentlig publisitet og generere politisk vilje til å ta opp seksuell 

vold som en del av en bredere kampanje gjennom ”STOP RAPE NOW”. 

Det tredje tiltaket handler om læring gjennom å opprette en kunnskapsbase om seksuell vold i 

konflikt, samt effektive tiltak. Symbolet som blir brukt i kampanjen er knyttede never i kryss. 

Mer informasjon om denne kampanjen finnes på nettsiden; http:// www.stoprapenow.org 

fred og frihet nr. 3 - 2008 side 7

Av Susanne Urban 

IKFF gratulerer! 

JOHAN GALTUNG MED 50 ÅRS FREDSFORSKNING OG FREDSARBEID. 

Galtungs arbeid går på tvers av alle grenser. Det krysser grensene mellom fag, 

konflikter og ulike nivåer, fra det mellom-menneskelige til regioner og sivilisasjoner. 

Galtungs verk er til stor inspirasjon. I tillegg forsyner han oss med en rekke konkrete 

verktøy alle kan bruke i sitt arbeide for konfliktbearbeiding, fred, forståelse og 

forsoning. 

Foto: Susanne Urban, Åse Møller Hansen og Elisabeth Grahl Madsen på Galtung Seminar 

I september i år er det femti år siden Johan 

Galtung (f. 1930) "debuterte" som 

fredsforsker med en forelesningsserie om 

konfliktteori for PhD studenter ved 

Columbia University i New York hvor han 

var professor. Og samme høsten 1958 

innledet han sin første meglingsjobb med 

oppheving av raseskille svart-hvit i 

Charlottesville, Virginia, USA. 

Beslutningen om å vie seg til 

fredsforskning var tatt da Galtung ble 

militærnekter i 1951. I søknaden skrev han 

bl.a.: 

“Et menneskesamfunn der enhver er sikret 

et minimum av sikkerhet og frihet, må 

være basert på: Erkjennelsen av verden og 

menneskeheten som en og udelelig, og 

overbevisning om at det enkelte menneskes 

liv er hellig og ukrenkelig, og at følgelig 

intet formål på denne jord er så stort at det 

helliger bevisst og organisert drap av et 

eneste menneske, det være seg i angrep 

eller forsvar. Veien til å beherske 

menneskelige konflikter går gjennom 

kunnskaper ervervet på samme måten som 

den kunnskapen vi behersker naturen med, 

og at det derfor burde være ethvert 

anstendig menneskes plikt 

å prøve nærmere det grunnlaget han står 

på når han rettferdiggjør krigen.” 

Galtungs fredsforskning går på tvers av 

faggrenser, konfliktgrenser og -nivåer og 

spenner fra innenfor og mellom mennesker 

til innenfor og mellom regioner og 

sivilisasjoner. Galtung stopper ikke med 

analyse, forutsigelser og kritikk, men fører 

arbeidet frem til løsningsforslag preget av 

de 3Ker: konstruktiv – kreativ – konkret, 

og frem til aktivt fredsarbeid. Galtung blir 

derfor innbudt til megling og forsoning i en 


ekke konflikter verden rundt, og har siden 

1958 kjørt på to spor, ett som fredsforsker 

og ett som fredsarbeider. (TRANSCEND 

University Press utgir en bok fra hvert spor 

i 2008.) 

Etter den første søkende fasen 1951-1958 

har de 50 årene for fred hatt tre faser: i 

Norge 1959-77, i verden 1977-93, og 

TRANSCEND-fasen fra 1993; 18, 16 og 

16 år (hittil). Etter lange dialoger med 

direktør Erik Rinde ved Institutt for 

Samfunnsforskning og hans far Sigurd, 

professorene Anders Bratholm og Arne 

Næss og oberstløytnant Einar M. Hauglie, 

kom den første bevilgningen til Avdeling 

for konfllikt- og fredsforskning ved 

Institutt for samfunnsforskning i januar 

1959. 

Arbeidet begynte med Johan Galtung, 

Ingrid Eide, Mari Holmboe Ruge og senere 

Arne Martin Klausen og Sivert Langholm 

som forskere. I 1966 ble avdelingen 

Institutt for fredsforskning, International 

Peace Research Institute, Oslo, PRIO. 

Galtung ble innehaver av verdens første 

professorat i fredsforskning ved 

Universitetet i Oslo 1969. Allerede fra 

1953 var han en av dem Overvåkingspolitiet 

i Norge spionerte mest på. Dette 

ble en hovedgrunn til å forlate Norge i 

1977 til fordel for arbeid ved en rekke FNorganisasjoner 

og universiteter m.m. 

verden rundt. I 1993 grunnla han sammen 

med Fumiko Nishimura og senere Dietrich 

Fischer TRANSCEND: A Network for 

Peace and Development. Nettverksmodellen 

ga den nødvendige autonomi, 

mangfold, usårbarhet og kvalitet. 

33 språk. Dertil kommer ca 1700 kapitler i 

bøker, tidsskrifter m.m.; og et stort antall 

upubliserte arbeider (se www.transcendnordic.org). 

Galtung har mottatt 9 

æresdoktorater og 4 æresprofessorater, 

verden rundt. 

Som fredsarbeider har Galtung arbeidet 

med 100 konflikter, se boken 50 Years; 

100 Peace & Conflict Perspectives 

Kolofon forlag 2008. For flere av dem har 

arbeidet ført til holdbare løsninger og delløsninger, 

en del andre er muligens på vei. 

Like viktige som løsningene er forsøket på 

å bidra til en konfliktløsningskultur som 

del av en allmenn fredskultur. 

Å omskape konflikter til vinn-vinnsituasjoner 

er Galtung og Transcends 

varemerke. Johan Galtung regnes i dag av 

mange som verdens ledende fredsforsker, 

blant annet av undertegnede, som bøyer 

seg i støvet og roper høyt: HURRA! 

Teksten til Galtungs merittliste er funnet i 

brosjyren om Galtung-dialogene, 

Stavanger 2008/ www.galtungdialogene.no 

og www.PointofPeace.no 

Som fredsforsker har Galtung hittil 

produsert 129 bøker. For 36 av dem 

foreligger det 130 oversettelser, til sammen 


Minneord om Tove Bye 

Av Edel Havin Beukes 

Tove ble nesten 80 år. Hennes bortgang kom litt brått på oss, vi hadde planlagt gjøremål også 

i juni måned. For meg var det et privilegium å kjenne Tove. Helt siden 1970-årene da vi 

begge var aktive i lokalpolitikken, hun for Senterpartiet i Asker og jeg for Sosialistisk 

Venstreparti i Ski, har vi jobbet sammen og vi deltok også senere samtidig i Akershus 

fylkesting. 

Mange viktige saker ble debattert og 

avgjort ved at kvinner på tvers av politiske 

skillelinjer fant hverandre. Spesielt 

atomsakene skiller seg ut, hvor Tove 

engasjerte seg så sterkt. Det siste bidraget 

hennes var en artikkel hun ferdigstilte i 

mars og som hun kalte for ”Kjernekraftenatomvåpenets 

fikenblad”. Den skal inngå 

som et kapittel i en debattbok om 

atomkraft og atomvåpen som 

Kvinneligaen, som hun var medlem av, 

planlegger å utgi i løpet av året. 

Tove greide å finne en balanse med å være 

seg selv og dyrke sine interesser og 

samtidig være kona til Erik Bye, som i 

norsk målestokk var en super kjendis. Hun 

hadde begge beina på jorda uansett hva 

som skjedde. Hun var trygg på seg selv og 

sitt eget verd. Da Kjernekraftutvalgets 

leder ved en anledning ga tilkjenne sin 

frustrasjon over at hun, som bare var 

husmor, til stadighet var uenig med en 

professor, svarte hun, ”Professor i hva?” 

Fagområdet til mannen det gjaldt var ikke 

basert på kunnskap om radioaktivitet. 

Jeg ble glad og lettet da Tove ble 

Senterpartiets representant i Kjernekraftutvalget 

som den daværende 

regjeringen oppnevnte i 1976 for å få i 

gang bygging av atomkraftverk i Norge. 

Det var en fryd å lese Toves dissenser i 

utvalgets konklusjoner. Som hun sa det 

senere: Utvalgets flertall sa et slags ja til 

kjernekraft, men med så alvorlige 

sikkerhetskrav at det ble meget stille fra 

Regjering og Storting når det gjaldt 

spørsmålet om kjernekraft i Norge. 

Tove Bye 8.03.97 på seminar om atomvåpen ved Nobelinstituttet 

Tove har vært opptatt av slike spørsmål i 

alle år senere og har deltatt med innlegg på 

mange møter både hos Nei til atomvåpen 

og i Internasjonal kvinneliga for fred og 

frihet. Hun var medlem i begge 

organisasjoner. I 1987-89 var hun med i 

styret til Nei til atomvåpen. 

Avdøde dr. Anne Grieg, Tove og jeg startet 

sammen med noen andre ildsjeler et 

fruktbart samarbeid i slutten av 1970- 

årene. Vi kalte oss ”kjernekvinnene”; og 

etter hvert ble kjernekvinnene utvidet med 

nye medlemmer. Vi kollokverte oss 

gjennom Kjernekraftutvalgets to hefter og 

konklusjoner, skrev artikler og laget 

seminarer. 

Vi engasjerte oss i opplysningsarbeid om 

atomspørsmål, ofte spesielt beregnet på 

kvinner. Det var informasjon og advarsler 

om den klare sammenhengen mellom 

satsing på atomkraftverk og produksjon av 

atomvåpen vi satset på å formidle. Tove 

engasjerte seg i mange andre saker som 

hadde med stråling å gjøre, deriblant 

kampanjen for at Verdens 


Helseorganisasjon skal få ansvaret alene 

for helsevirkningene av stråling, isteden 

for som nå, der Det internasjonale 

atomenergibyrået har siste ordet, etter en 

gammel avtale. Tove var spesielt opptatt av 

å forby radioaktive røykvarslere og skrev 

artikler om dette og brev til myndighetene. 

Tove hadde stor glede over livet og alt det 

levende. Og hun var veldig glad i og 

engasjert i familien sin. Nå er det Tove 

som forlater familie og venner for godt, 

men etterlater sterke og gode minner. 

Takk for samværet Tove 

Tove Byes familie ønsket en gave til IKFFs arbeid i stedet for 

blomster ved hennes bisettelse. Vi takker for vel 20.000 kr. 

OPPFØLGING AV IKFFs ARBEIDSPROGRAM FOR 2008/2009 

Arbeidsgruppe om oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 

Ansvarlig, IKFF ved Marit Sørvald 

IKFF har nedsatt 3 arbeidsgrupper hvorav 

den ene skal utarbeide en plan for hvordan 

vår organisasjon skal følge opp FNs 

sikkerhetsråds resolusjon 1325, Kvinner, 

fred og sikkerhet. Formålet med 

resolusjonen er å øke kvinners deltakelse i 

konfliktløsning og arbeidet for varig fred, 

samt å styrke beskyttelsen av kvinners 

menneskerettigheter i konfliktrammede 

områder. Som fredsorganisasjon har IKFF 

et spesielt ansvar både på norsk side og i 

samarbeid med WILPF internasjonalt for 

denne oppfølgingen. For IKFF som 

pådriver i Norge representerer Resolusjon 

1325 et handlingsrom som bør utnyttes. 

Det som foreløpig er utarbeidet på norsk 

side er Regjeringens handlingsplan for 

oppfølgingen av SR 1325, som er signert 

av 5 statsråder (Utenriksministeren, 

Utviklingsministeren, Justisministeren, 

Forsvarsministeren og Barne- og 

likestillingsministeren). Videre planlegger 

FOKUS et programutvalg med dette som 

tema. I 2004 ble Forum Norge 1325 

opprettet. Dette forumet er et nettverk av 

frivillige organisasjoner og personer som 

ønsker å bidra med sine erfaringer og 

kompetanser, hvor IKFF også deltar. Siden 

IKFF først og fremst er en 

fredsorganisasjon, ikke en prosjektbasert 

bistandsorganisasjon, er det nå 

hensiktsmessig å utforme en egen 

plattform for oppfølgingen. Resolusjonens 

innhold er politisk, men er retningsgivende 

for gjennomføring av humanitære 

operasjoner i regi av FN i samarbeid med 

frivillige organisasjoner. Likeledes er SR 

1325 rettet mot kvinners politiske 

deltakelse og deltakelse i 

fredsforhandlinger, og har et klart fokus på 

kvinners adgang til ressurser for å kunne 

takle, men også bidra i forebygging av 

konflikt- og post-konfliktsituasjoner. Det 

planlegges i første omgang et møte i 

slutten av august med ressurspersoner 

inviteres for å diskutere med dem hvordan 

IKFF bedre kan følge opp resolusjonen. 

Senere i høst og vinter blir det 

arbeidsmøter med deltakelse av alle 

interesserte. Ta kontakt med IKFF innen 1. 

10. hvis du vil være med. 


Studiesplan om freds- og sikkerhetspolitikken i et kjønnsperspektiv 

Ansvarlig: IKFF ved Lillian Angelo 

Formål: I forbindelse med nye sikkerhetsutfordringer og utvidet sikkerhetsbegrep vil dette 

studieopplegget søke å bygge kompetanse og innsyn i det nasjonale og internasjonale arbeidet 

innenfor freds- og sikkerhetspolitikken, i et kjønnsperspektiv. Et formål er også at gjennom 

forelesninger og diskusjoner gir dette foruten ny innsikt også mulighet for ny politikkutforming 

og nettverksbygging. Relevante kvinnenettverk og fredsorganisasjoner vil bli 

invitert. 

Det legges opp til 5 samlinger med en varighet på 3-4 timer fordelt på 6 måneder, med 

oppstart høsten 2008. Samlingene vil fortrinnsvis bli likt fordelt i mellom forelesninger og 

diskusjoner. Relevant fagpersoner / forskere vil bli invitert som forelesere. Sted: Oslo 

1.) Sikkerhetsbegrepet i et freds-og utviklingsperspektiv 

Tema som blir berørt i denne samlinger er bl.a ; a) Utvikling av konseptet ”Human Security”, 

b) menneskelig sikkerhet i et freds- og utviklingsperspektiv, c) sivil – militært samarbeid d) ” 

konseptet ”responsibility to protect” e) sikkerhet og miljø, f) konflikter om vann. 

2.) Militarisme og våpen 

Tema som blir berørt er bl.a; a) militarisme og opprustning, b) kampen mot atomvåpen 

nasjonal/internasjonalt, c) militarisering av rommet, d) forbud og regulering av våpentyper, e) 

kjønn og militarisme, d) FNs ansvar og arbeid for nedrustning e) nettverksbygging og 

samarbeid. 

3. FNs fredsoperasjoner 

Tema for samlingen; a) Rettsgrunnlaget for FNs fredsoperasjoner, b) bruk av makt i 

internasjonale forhold, c) integrerte fredsprosesser c) humanitære intervensjoner, d) FNs 

fredsbyggingskommisjon, e) krigens folkerett og kjønn, f) forpliktelser i forhold til kvinner, 

fred og sikkerhet (konvensjoner og resolusjoner som bl.a SR 1325, SR 1820, SR1612 og SR 

1674). 

4. Kjønn, identitet og sikkerhet 

Tema for denne samlingen: a) sikkerhet i et kjønnsperspektiv, b) kultur- og kjønnsanalyser, c) 

kjønnsidentitet og utforming av politikk d) FN og den internasjonale kvinnebevegelsen e) 

WILPF/IKFFs fredsarbeid i et historisk perspektiv. 

5. Kjønn- og sikkerhetskonseptet i utforming 

Tema som blir tatt opp er bl.a.; a) Norges freds- og sikkerhetspolitikk, b) utredningsarbeid om 

sikkerhetskonseptet i Norden, c) erfaringer fra Sverige med ”Gender Force”, d) Nordisk 

militært samarbeid om SR 1325, e) EUs arbeid med kvinner, fred og sikkerhet, f) Status for 

Norges arbeid med SR 1325. 

Det vil bli utarbeidet et hefte/perm med relevant og anbefalt faglitteratur til studiet. 

NB! Kunnskap om disse temaene er svært viktig for IKFFs fredsarbeid og politikkutforming. 

Så medlemmer, meld dere på! Ta med andre interesserte! Dette blir en spennende reise! 

Påmelding kan sendes til h-angelo@online.no innen 10. oktober 2008. 


Ansvarlig : Mari Holmboe Ruge 

Trenger Norge et fredsdepartement? 

IKFFs landsmøte i 2008 slo fast at ”tiden 

nå er moden for at Norge som fredsnasjon 

bør opprette et eget fredsdepartement som 

både en viktig aktør og en kritisk stemme i 

utformingen av vår utenriks- og 

sikkerhetspolitikk. Landsmøtet vedtok 

også at vi skal arbeide videre med tanken i 

dette året for å komme fram til et forslag 

som kan brukes i en offentlig debatt. 

Tanken er ikke ny, heller ikke Norge. I 

1964 la Johan Galtung fram et forslag om å 

opprette et slikt departement, som et miljø 

der fredsbevegelsen kan møte politikere og 

forvaltning og legge fram sine synspunkter 

og forslag, ikke bare protestere og kritisere 

IKFF la fram et forslag om å opprette et 

fredsdepartement i begynnelsen av 80- 

årene, men forslaget er ikke fulgt opp 

aktivt før nå. 

Debatten om framtidens forsvar har 

aktualisert også denne tanken. Det militære 

forsvaret begrunner i økende grad sin 

eksistens ved å peke på at de også er egnet 

til å løse sivile oppgaver, ikke minst som et 

rekrutteringsargument overfor dyktige 

kvinner. IKFF har hevdet at vi ikke trenger 

økt militarisering av samfunnet, men 

alternative utdannings- og 

kompetanseveier for ungdom – og særlig 

kvinner – som ønsker å drive freds- og 

utviklingsarbeid. Dette synspunktet støttes 

av FN-resolusjon 1325, Kvinner, fred og 

sikkerhet. 

Fredsarbeid må bli mer synlig og få økt 

status, også i det offisielle systemet. I dag 

driver fredsorganisasjonene i alt vesentlig 

på ubetalt basis, og det er vanskelig å finne 

fram til de som har fredsbygging som 

hovedoppgave i regjeringsapparatet. 

Det er også lett å se en del argumenter mot 

å organisere fredsarbeidet i et eget 

departement. Vil det bli først og fremst 

karriereveier for de som vil opp og fram, 

men uten fruktbar og nødvendig kritikk av 

offisiell politikk ? Hva blir situasjonen for 

det frivillige arbeidet – vil det få enda 

mindre ressurser enn i dag ? Kanskje kan 

vi lære noe av miljøbevegelsens erfaringer 

med opprettelsen av 

Miljøverndepartementet? 

Norges Fredslag har startet et 

utredningsarbeid om sivile fredsstyrker og 

hvordan de kan forankres i statsapparatet. 

Vi ønsker å samarbeide med Fredslaget om 

dette perspektivet. 

I denne arbeidsgruppen vil vi prøve ut 

ideer og forslag i løpet av høsten og 

vinteren 2008-09, for å påvirke debattene 

før Stortingsvalget i september 2009. 

Rogaland IKFF setter i gang sitt eget 

studiearbeid om samme tema i høst. Vi bør 

utveksle tanker og ideer for å styrke de 

konklusjonene vi kommer fram til. 

Interesserte bes melde seg til IKFFs kontor 

senest 1.10 2008. Ansvarlig koordinator 

for arbeidsgruppen: Mari Holmboe Ruge 

Mari Holmboe og Herman Ruge 

Daas gate 16 

N-0259 Oslo 

telefon +47 22448128 

mobil +47 48124664 


Av Ursula Gelis 

”3 x Frankenstein” 

Den unge Dr. Frankenstein vil sette naturlovene ut av kraft og skaper et kunstig menneske. 

Den engelske forfatter Mary Wollstonecraft Shelley (1797-1851) har med sitt hovedverk 

‘Frankenstein’ med en rett ut sagt profetisk gave skapt en litterær figur som til dags dato lar 

det gå kaldt nedover ryggen på oss. 

Hva består aktualiteten i denne historien 

fra 1818 i? 

I vitenskapens navn blir det skapt et 

monster som kommer ut av kontroll. 

Kreasjonen er skapt uten å kunne ha et 

’liv’ i det menneskelige samfunn. 

Vitenskapsmennenes forsøk på å slippe et 

unaturlig vesen løs sammen med 

menneskene mislykkes. Det teknologiske 

eksperimentet går over ende. Det kreves en 

høy pris for å sette seg ut over grensene for 

det skapte. 

Fortellingens aktualitet ligger i 

beskrivelsen av konflikten mellom 

forskertrang eller teknologisk utvikling, og 

etiske fordringer som vil legge bånd på 

den menneskelige adferd ved å sette 

moralske grenser. 

Frankenstein. Boris Karloff 1931. Kilde: http://imdb.com/media/rm2690947072/tt0021884 

Den japanske Frankenstein 

Denne vakre framtoning tilhører vår 

verden som lufta til åndedrettet. Den som i 

dag vil etterligne Dr. Frankenstein legger 

vekten på hvordan sitt verk framtrer. Som 

’kreator’ forpliktet på design forstår i 

hvertfall Professor Oshiguro fra Osakauniversitetet 

seg. ”Jeg føler meg som en 

skaper. Jeg skaper da tross alt noe 

menneskeliknende: humanoide roboter. 

Mennesker reagerer svært følsomt på det 

ytre. Derfor er det så viktig for meg 

hvordan en robot ser ut. Det er det som er 

det avgjørende for forholdet mellom 

menneske og maskin.”( http://www.das 

erste .de/weltspiegel/beitragdyn~uid,fazbsxzuwvq5qat4). 

Vakker skal 

den altså være, den menneskelige maskin, 

kalt Repliee Q2. En selvstendig ung dame 

med lange øyenbryn og ord som strømmer 

ut fra et lydbånd! 

Den japanske vitenskapsmann som blir 

betraktet som et ’levende geni’ har virkelig 

klart noe som overgår vår litterære 

forløper. Skapningen til mannen fra 

Nippon ser ikke bare menneskelig ut, men 

kan også videreutvikle seg selv – på egen 

hånd! Robot-revolusjonen lar seg knytte til 

den store babyen CB2. Det handler om en 

maskin som er lærenem og selv kan 

videreprogrammere seg. – Gratulerer, Mr. 

Frankenstein! 


Den nylig avdøde matematiker fra Berlin 

Joseph Weizenbaum (1923-2008) har 

arbeidet en årrekke ved MIT 

(Massachusetts Institute of Technology) 

med computerprogram og omtaler det 

generelle misbruk av oppfinnelser gjennom 

det militære. Hans bok “Computerens 

makt og fornuftens avmakt” fra 1976 er 

blitt et samfunnskritisk standardverk. 

Professor Oshiguro burde lese dette og 

gjøre seg tanker om hvilke 

håndlangertjenester han med sine 

oppfinnelser yter til krigsindustrien. Hadde 

Robert Oppenheimer, forskeren fra Los 

Alamos som i boulevardpressen ble 

betegnet som ’atombombens far’, hatt slike 

tekster for hånden, ville han kanskje 

allerede før bombetoktet over Hiroshima 

ha kommet til å tenke over 

vitenskapspersonenes ansvar i vår tid. Den 

menneskelige frihet består jo rett og slett 

også i å unnlate å virkeliggjøre noe (Hans 

Jonas). 

Frankenstein fra reagensrøret 

Det neste Job-budskap kommer fra 

Storbritannia. I april i år lyktes det 

vitenskapspersoner fra universitetet i 

Newcastle å framstille såkalte ’cytoplasma 

hybrider’. Menneskelig DNA fra hudceller 

blir implantert i frakjernet eggcelle fra ku. 

Gjennom et elektrosjokk kommer celledelingen 

i gang. Det embryo som skapes, 

kalt ’cytoplasma hybrid’, har etter tre 

dagers vekst 32 celler. Ønskeforestillingen 

til det britiske ’Frankensteinteamet’ er å la 

hybridene (99,9 % menneskelig vev, og 

0,1 % et annet dyr (!)) vokse i seks dager 

og deretter frigjøre og ta ut stamcellene. 

Cellene skal brukes i forskningen for 

bekjempelse av Alzheimer og Parkinson. 

(www.guardian.co.uk/science/2008/apr) 

Naturligvis sier vitenskapspersonene at de 

aldri vil implantere ’cytoplasma hybridene’ 

i en kvinne …Alt dette skjer i dag som 

selvfølgeligheter, og vi må spørre oss selv 

hvilke veier vi vil la biopolitikken ta. 

Visjonene av det perfekte menneske – er 

de virkelig så paradisiske? Uniformeringen 

av samfunnene er i full gang, og det å 

motsette seg normeringen er alltid farlig. 

Allikevel er erkjennelse av mangfoldet et 

av kriteriene på vår menneskelighet. 

Jeg skulle ønske at jeg bare hadde lært 

Frankenstein å kjenne som litterær figur. 

Jeg må allikevel fastslå at det i dag er 

viktigere å søke etter frankensteiner i 

virkelighetens verden, for å gjøre dem 

oppmerksom på sitt ansvar som 

vitenskapspersoner. Stor vitenskapelig 

innsikt må ikke bli betraktet isolert fra 

samfunnsmessig ansvarsfølelse. Det er 

ikke bare i august, atombombetoktenes 

måned, at vi skulle tenke over denne 

kjensgjerning. 

Vi må alle ta utfordringen å kjempe for et 

menneskeverdig liv på jorden; en oppgave 

i slekt med Prometheus - men uten 

alternativ 


WILPF om Situasjonen i Georgia 

WILPF beklager den voldelige konflikten i 

Georgia og ønsker våpenhvileavtalen som 

er fremforhandlet av EU velkommen. 

WILPF minner om at alle parter i slike 

forhandlinger skal respektere resolusjon 

1325, Kvinner, fred og sikkerhet. 

Det internasjonale samfunnet og 

internasjonale organisasjoner har ikke 

støttet den sivile gjenoppbyggingen av 

Georgia etter konfliktene tidlig på 1990- 

tallet. Dagens konflikter har ødelagt 

infrastruktur som trengs for at folk kan 

overleve. Det er allerede hundretusener 

internt fordrevne i dette området, og denne 

konflikten øker antallet ytterligere. 

WILPF krever øyeblikkelig stans i all 

våpenhandel i området. Georgia er blant de 

land som bruker mest pr. innbygger på 

militærvesenet. Denne militære 

oppbyggingen forsterker lokale spenninger 

og fremmer militære reaksjoner, i 

motsetning til dialog. Det er svært 

sannsynlig at klaseammunisjon er brukt i 

denne konflikten. Bruken av slike våpen 

øker sannsynligheten for skader hvis og 

når flyktningene vender hjem. WILPF 

krever at FN undersøker områdene, og at 

Georgia og Russland tar hele ansvaret for å 

rydde vekk eksplosive rester fra krigen. 

Georgias folk lider under den geopolitiske 

kampen i Kaukasia-området. WILPF 

mener at en underliggende årsak til dagens 

konflikt er kontrollen over BPs oljeledning 

mellom Svartehavet og oljefeltene ved 

Kaspihavet. Forhandlinger om en 

fredsavtale må inkludere avtaler om 

framtiden for denne ledningen. 

WILPF minner om det arbeidet et stort 

antall kvinneorganisasjoner i regionen, 

med kvinner fra Abkazia, Georgia, Ossetia, 

og Russland, har nedlagt for å informere 

om FNs kvinnekonvensjon, resolusjon 

1325 og Beijing-plattformen fra 1995. 

WILPF ber regjeringene i Georgia og 

Russland om å inkludere disse gruppene 

som fullverdige deltakere i alle 

forhandlinger om en langsiktig fredsplan 

for området. 

Bilde: http://www.zeit.de 


63-årsmarkeringen for atombombingen av Hiroshima og Nagasaki 

Utdrag av WILPFs pressemelding 

”I samband med 6. og 9. august minner WILPF 

om de forferdelige ødeleggelsene som 

bombingene påførte Hiroshima og Nagasaki. 

WILPF arbeider hver eneste dag for at 

atomvåpen aldri skal brukes igjen. Vårt 

prosjekt ”Reaching Critical Will” bidrar til å 

øke internasjonale organisasjoners kompetanse 

og deltakelse i nedrustningsdiplomatiet, ved å 

fremskaffe informasjon, analyser og 

grunndokumenter. Vi arbeider fra internasjonalt 

til lokalt nivå for å bidra til at 

atomvåpen blir avskaffet. 

WILPF arbeider for å avsløre de truslene 

atommaktenes skinnhellige politikk utgjør i 

dagens verden, og for å skape forpliktende 

holdninger til en annen verdensorden uten 

atomvåpen. Den eneste måten å oppnå det på 

er full gjennomføring av FN s første resolusjon 

fra 1946, fullstendig og universell nedrustning 

av alle atomvåpen. Verden trenger en 

konvensjon som forbyr alle atomvåpen. 

WILPF krever at alle regjeringer og 

befolkninger forkaster alle argumenter som 

brukes for fortsatt eksistens av atomvåpen, og 

oppfordrer alle til å arbeide for avskaffing av 

alle atomvåpen og for at økonomiske midler til 

atomvåpenopprustning i stedet brukes til å 

dekke miljømessige, sosiale, kulturelle, 

helsemessige og utdanningsmessige behov. 

I sin filosofiske tekst ”On Violence” skriver 

Hanna Arendt: ” De midlene som brukes for å 

oppnå politiske mål er som regel mer relevante 

for en fremtidig verden enn det de ønskede 

målene er.” Atomvåpen kan ikke brukes igjen 

uten katastrofale følger for hele 

menneskeheten. Atomvåpen kan ikke skape 

sikkerhet, bare ødeleggelse, militarisme, frykt, 

usikkerhet og utryddelse. Det eneste akseptable 

antallet av slike våpen er null.” 

Se www.wilpf.int.ch for hele uttalelsen. 

Oversatt av Mari Holmboe Ruge 


STAVANGER, KULTURBY MED FREDSPERSPEKTIV 

Stavanger, europeisk kulturby 2008, har 

klart å profilere fredsarbeide som en 

naturlig del av Kulturbyåret. 

Det er stiftelsen Point of Peace som står for 

3 store fredsarrangementer i september, jfr. 

www.pointofpeace.no. Prosjektene 

gjennom Kulturbyåret konkretiserer 

målsettingen om å engasjere byen og hele 

regionen omkring i arbeidet for 

fattigdomsbekjempelse, demokratibygging 

og fred. 

Peace Channel, en TV-kanal for web, med 

lavkostteknologi som kan nå svært mange 

Galtung Dialogene, 01-28.09.08 

Verdens ledende fredsforsker Johan 

Galtung (f. 1930) gir en forelesningsserie i 

Stavanger om utvalgte emner innen 

fredsforskning – et forskningsområde han 

selv var med å etablere for over 50 år 

siden. Det skjer i tilknytning til 

oppfølgingskonferansen for Nobels 

fredsprisvinnere 2008 og Stavanger 2008 – 

europeisk kulturhovedstad. Velkommen til 

en hel måned med: 

1. konfliktløsning i teori og praksis 

2. verdensproblemer: energi/ klima, 

sivilisasjoner, media 

3. fred og politikk 

4. fredsteori og fredspraksis. 


Av Johanne Skog Gripsrud 

Åpent brev til våre folkevalgte 

Er Telemarkbataljonens opplæring lovlig? 

”Telemarksbataljonen” er omgitt av hemmelighetskremmeri. De opplysninger media har gitt 

befolkningen til denne tid, går stort sett på at ”Telemarksbataljonen” gir de best kvalifiserte 

soldater – spesielt egnet for ”operasjoner out of area”, som det heter. 

Nå har imidlertid NRK 1 fått tillatelse til å overvære de ellers så hemmelige øvelser og 

testutvalg av soldater i ”Telemarksbataljonen”. Lørdag 30. august ble et utsnitt vist i 

dagsrevyen. Vi fikk et utilslørt innblikk i – såkalt ”tøff opplæring”. Vold, mishandling, 

barbari inngikk i opplæring til krig, som om ingen nasjonale eller internasjonale lover 

eksisterer. Sjokk- og håpløshet var min reaksjon på dette innblikket i hva 

Telemarksbataljonen står for. 

Folkevalgte i alle partier, er dere ansvarlige for denne type militaristisk opplæring av norsk 

ungdom? Er det ikke også en skam for Norge å tilby norsk hjelp til konfliktområder basert på 

holdninger fra Telemarksbataljonen. Jeg nekter å tro at krigsopplæringen i 

Telemarksbataljonen er lovlig! I alle fall må de ansvarlige stanse den og forby den! 

Det norske folk er stolt over – og glad for - at Norge bestreber seg på å fremstå som en 

fredsnasjon. På en rekke nivåer i vårt samfunn drives det aktiv opplæring i fredskultur – som 

forhåpentlig kan bli alternativ til krigskultur. Dessverre er det ikke mange politikere som har 

mot til å snakke om alternativer til krig. Tvert om bedyrer de fleste politikere sin enighet i 

militærbudsjettene. Men de lykkes ofte i å snakke om noe annet. Bedre skoler skal vi få, 

mobbing må ikke finne sted. Kriminalitet skal bekjempes. Helse og omsorg skal prioriteres, 

og trafikkregler trygge livet vårt. Det er alle velgerne også enige i. Men det nytter ikke å 

unngå å svare på spørsmål som gjelder oppdragelse til fred! Det er å undervurdere velgernes 

krav. Fredspolitiske visjoner hos politikere etterlyses blant annet i valgdebatter. 

Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet 

(IKFF) inviterer til foredrag om 

Militarisering av Verdensrommet, Global 

Økonomi og Stjernekrig. 

Sted: Litteraturhuset, Amalie Skram salen, 

Wergelandsveien 29, 0167 Oslo. 

Den 26 september kl. 18. 

Den kjente fredsaktivisten fra USA, Bruce 

Gagnon, grunnleggeren av The Global 

Network Against Weapons and Nuclear 

Power in Space, vil være hovedtaler 

sammen med journalist Tron Strand fra 

Bergens Tidene, Angneta Norberg fra Den 

Svenske Fredskomiteen og Dagmar Karin 

Sørbøe, landsleder av IKFF. Ordstyrer 

Ingegerd Elisabeth Lorange.Foredragene 

etterfølges av en debatt med salen. 


Globaliseringskonferansen 2008 

Av Ellen Elster 

Hvordan påvirker det økonomiske systemet klimaproblemene, hvem er det som har 

makt til å endre klimaendringene, og hvorfor blir ingenting gjort? Er det vårt alles 

individuelle ansvar å endre våre vaner, eller kreves det større samfunnsendringer? Disse 

spørsmålene blir debattert på åpningsmøtet til årets globaliseringskonferanse som har 

klima på agendaen. Den finner sted 6. – 9. november i år i Folkets Hus, Oslo. 

Globaliseringskonferansen består av nærmere hundre stormøter, debatter og seminarer – men ikke ”bare”. 

Konferansen er også spekket med gode kulturopplevelser, med alt fra konserter til bokbad til aksjonsverksteder – 

bare for å nevne noe. Kilde www.globalisering.no 

Bak globaliseringskonferansen står 46 

organisasjoner som utgjør Norges Sosiale 

Forum (NSF) hvorav IKFF er en. 

Hensikten er å skape politisk og kulturell 

møteplass. Globaliseringskonferansen er 

den største enkeltbegivenheten som NSF 

organiserer. Den er også et ledd i et stort 

internasjonalt nettverk som World’s Social 

Forum og European Social Forum. 

Formålet er å arbeide for en rettferdig 

verden og mot den nyliberale økonomien 

og politikken som dominerer i verden i 

dag. Verden har ressurser og kunnskap nok 

til at alle kan leve gode og menneskeverdige 

liv. Likevel lever nesten halvparten 

av jordens befolkning i fattigdom. På 

grunn av de store selskapenes og de rike 

landenes rovdrift på og overforbruk av 

naturressurser, ødelegges miljøet, og 

livsgrunnlaget for framtidige generasjoner 

rives vekk. NSF står for internasjonal 

solidaritet, respekt for 

menneskerettighetene, praktisering av reelt 

demokrati, fredelige og likeverdige 

forbindelser mellom stater - og mellom alle 

mennesker uansett kjønn, rase eller 

religion. 

Årets globaliseringskonferanse er bygget 

over samme lest som tidligere, med 

stormøter og seminarer. Det arrangeres 

flere spennende stormøter, hvor kanskje 

temaene ”Norge i verden” og ”Situasjonen 

i Afghanistan” vil være av interesse for 

fred og frihets lesere. Det første vil ta opp 

Norge som en av verdens største 

våpeneksportør pr innbygger, og som 

pådriver for frihandel. Samtidig skal Norge 

være fredsforhandler og utviklingsagent. 

Det andre stormøtet vil ta for seg 

situasjonen i Afghanistan og 

framtidsutsiktene for landet. Hvilken rolle 

Norge, NATO og verdenssamfunnet kan 

spille og spiller for Afghanistans utvikling, 

hvilke målsettinger og virkemidler 

Regjeringen stiller opp for Norges 

engasjement i landet, og de ulike synene 

som finnes på engasjementet og 

operasjonen i Afghanistan? Jonas Gahr 

Støre har allerede sagt ja til å innlede. 


IKFF er som vanlig på banen, denne 

gangen IKFF Bergen som sammen med 

Natur og Ungdom organiserer et seminar 

om ”Den radioaktive arven. Våpen med 

utarmet uran – konsekvenser for 

mennesker og miljø”. Her vil en debattere 

hvordan uranvåpen blir brukt av NATOland 

og de alvorlige effektene dette 

våpenet har på mennesker og miljø i 

generasjoner etter at det er blitt brukt. 

Krigføring med uranvåpen i områder som 

Irak og Kosovo har ført til opphopning av 

kreft, leukemi og andre alvorlige 

sykdommer i sivilbefolkningen, samt 

økning i antall barn som blir født med store 

misdannelser. De samme symptomene 

finnes igjen hos soldater som har 

tjenestegjort i områdene. IKFF har over 

lengre tid engasjert seg i dette temaet. 

Seinest i mai i år sendte landsstyret et brev 

til forsvarsministeren med spørsmål til 

Regjeringen om norsk holdning til 

helseskader fra uranvåpen. IKFF er også 

med i et bredt sammensatt nettverk av 

internasjonale organisasjoner som jobber 

for et forbud. FNs generalforsamling 

vedtok i fjor en resolusjon som uttrykker 

stor bekymring for helse- og miljøkonsekvenser 

fra bruken av uranvåpen. 

Saken skal opp igjen i FN til høsten. 

Globaliseringskonferansen er en viktig 

møteplass for politiske aktivister. Her er 

muligheten for å møte nye og gamle 

venner i freds-, miljø- og fagbevegelse, 

sosialt, politisk og kulturelt. 

Kulturarrangement vil være en integrert del 

av konferansen som film om 

samfunnsaktuelle spørsmål, konserter, 

aksjonsverksted og litteraturprogram. 

På konferansens hjemmesider finnes mer 

informasjon om innholdet og det praktiske: 

www.globalisering.no. 

Så sees vi på globaliseringskonferansen i 

november! 

Av Susanne Urban, leder IKFF-Bergen 

ALLMENKUNNSKAP er blant annet 

viten om følger av radioaktiv stråling. I 

2008 blir sau og reinsdyr i Norge fortsatt 

fóret ned for å komme under 

strålegrensene for matvarer, 22 år etter 

Tsjernobylkatastrofen. Samtidig prøver 

sterke krefter å selge en ny satsing på 

kjernekraft som en "trygg" løsning på 

klimaproblemer. Dessverre gir verdens 

Helseorganisasjon WHO ingen 

uhildet vurdering av strålerisikoen for oss 

og våre etterkommere. TSJERNOBYL+22 

gir en gjennomgang av de viktigste 

konferansene og rapportene gitt ut i 

forbindelse med 20-års markeringen for 

ulykken, samt en innføring i vitenskapelige 

arbeider levert av motekspertise. Kunnskap 

om hvordan stråling påvirker miljø og 

helse og viten om lidelsene til stråleskadde 

mennesker er almenkunnskap som er 

nødvendig i enhver diskusjonen om valg 

av fremtidige energikilder. 


Frihetsprisen til en "folkefiende"-variant i Beijing 

Av Reidun Nydal 

Jeg fikk lyst å overbringe et "hurra" i 

skriftlig form for den modige kinesiske 

journalisten Li Changping som i sommer 

fikk årets frihetspris Golden Pen of 

Freedom, som utdeles av World 

Association of Newspapers. Hans historie 

kan ta pusten fra noen og hver. I 2004 ble 

Li dømt til 3 års fengsel og brutalt torturert 

etter å ha avslørt et utbrudd av dengfeber i 

Fujian. Forholdet ønsket myndighetene å 

skjule, men måtte seinere innrømme det. I 

siste utgave av fagbladet Journalisten står 

det et intervju med Li, en gripende og 

opprørende historie. Han hadde virkelig 

gjort en innsats til samfunnets beste. Men 

sannheten var for besk for myndighetene. 

Han var alene, uten rett til advokat eller til 

å se familien. Umenneskelige fangeår 

fulgte med tungt fysisk arbeid, med 

forferdelig mat, med tortur og isolering. I 

intervjuet fastslår han at i hans samfunn 

står samvittighetsfulle menneskers 

rettigheter svakt. Kina har for øvrig rekord 

i fengsling av journalister og dissidenter. 

Hva Li angår har han nærmest måttet oppgi 

journalistikken. Han kan ikke lenger 

offentliggjøre artikler i eget navn. I tillegg 

overvåker myndighetene ham stadig. Bare 

noen dager før jeg kom over denne 

artikkelen, hadde jeg sett Ibsens sterke 

drama "En folkefiende" på Nasjonalteateret 

i Oslo. Den velkjente historien som jeg har 

sett presentert flere ganger med ujevne 

mellomrom, griper fortsatt like sterk. Man 

blir brakt tilbake over 120 år i tid for å 

oppleve denne fiktive, men svært så 

virkelige legen som befinner seg helt alene 

i forsvar for sannheten om det lukrative 

kurbadet som han kan påvise er infisert av 

helsefarlige bakterier. Men historien hans 

skal knebles av den "kompakte majoritet". 

Stykket hadde ennå ikke tapt sin kraft i 

meg da jeg leste historien om Li. Det er 

absurde hendelser, men dessverre nok 

utallige av dem rundt om i verden hvor den 

ukrenkelige sannheten har trange kår. Når 

det gjelder Li måtte han betale en høy pris 

for å formidle sannheten om den farlige 

dengfeberen. Men i hans tilfelle endte det i 

hvert fall med årets frihetspris. Hurra! 

HARDANGERSYMPOSIET/ GALTUNGSEMINARET 2008. 

FILOSOFI - EKSISTENSIELLE KJERNESPØRSMÅL – VERDA I DAG: GLOBALE 

PERSPEKTIV og INNSIKT 


Seminaret fant sted som vanlig, første helgen i august, i år i Nordheimsund, en time fra 

Bergen. ”For 9. gong vart alle som ville, inviterte til tankedugnad.” - i to dager. Stikkord var 

åpent sinn, påfyll og diskusjoner på grunnlag av forelesninger ved Prof. JOHAN GALTUNG, 

fredsforsker – Økofilosof Sigmund Kvaløy Setereng – Læringsped./forfatter Aud Bruknapp, 

Cand.polit Dag Andersen samt doktorgradstipendiat fra NHH Irene Nygårdsvik. 

I år var vi tre IKFF’ere fra Bergen som deltok – og bidro med en kort presentasjon av IKFF – 

og en verve-nye-medlemmer-kampanje i form av postkort med 50 måter å skape fred på. Med 

hilsen fra IKFF-Bergen anbefales disse seminarene på det varmeste. Å møte mennesker av 

verdensformat er en spesiell opplevelse.For alle som ikke fant fredsveien til 

Hardangersymposiet er det 23 nye sjanser å møte Johan Galtung under Galtungdialogene i 

Stavanger. 


Nordisk møte i København 

Av Mari Holmboe Ruge 

Dansk seksjon av IKFF inviterte til nordisk møte siste helg i august 2008. Fra Norge deltok 4: 

Vårt internasjonale styremedlem Lillian Angelo, landsstyremedlem Eli Hammer Eide og 

Jorunn Skjeggestad (Begge Hedmark/Oppland IKFF), og kontoransvarlig Mari Holmboe 

Ruge. Det var også representanter for IKFF Sverige og Danmark, men dessverre ingen fra 

Finland. 

Ulike sider av sikkerhetspolitikk tok opp det meste av tiden under møtet. I tillegg til gjensidig 

orientering om hvordan vi jobber med slike saker i hver våre land, samlet møtet seg om noen 

felles nordiske utspill. 

Kampanje for forbud mot klasebomber. 

Forhandlingene om en avtale ble sluttført i mai, med enighet bland 109 land. Men ennå er 

ikke avtalen formelt gjeldende for hvert land. I desember skal den undertegnes i Oslo, og 

deretter ratifiseres av hver enkelt regjering. Nordisk IKFF-møte ber sine regjeringer om å 

delta i undertegningsseremonien i Oslo og senere å ratifisere avtalen, som trer i kraft etter at 

30 land har ratifisert. 

Kampanje mot rakettskjold og opprustning av verdensrommet. 

Denne saken er aktualisert etter krigen i Kaukasus i august. Den amerikanske aktivisten Bruce 

Gagnon skal ha en foredragsserie om dette i Skandinavia i slutten av september. Nordisk 

IKFF-møte ber de nasjonale seksjonene om å skape oppmerksomhet om disse spørsmålene 

når Gagnon holder foredrag i hvert enkelt land. Han skal også delta på European Social 

Forum i Malmø i midten av september. 

Europeisk sikkerhetspolitikk. 

EU arbeider nå med en revidert utgave av unionens sikkerhetspolitikk. Nordisk IKFF-møte 

oppfordrer våre regjeringer til å arbeide for at Sikkerhetsråds resolusjoner 1325 Kvinner, fred 

og sikkerhet og 1820, seksuell vold i krig og konflikt, får en sentral plass i dette 

strategidokumentet. 

Lytt til afghanske kvinner! 

Nordisk IKFF-møte ber våre regjeringer om å arbeide for at handlingsplaner for 

gjenoppbyggingen av Afghanistan skal bygge på aktiv medvirkning fra afghanske 

kvinneorganisasjoner og på grunnlag av deres premisser for sikkerhet. 

NATO 60 år. 

I samband med dette merkeåret 2009 bør nordiske IKFF-seksjoner planlegge kritiske 

seminarer og andre tiltak for å sette lys på NATO i dagens internasjonale konfliktbilde. 

Det nordiske møtet fikk også en orientering om programmet for WILPFs internasjonale 

styremøte i november i år, og utvekslet informasjon om seksjonenes arbeid med asylpolitikk, 

kamp mot terrorisme, bistandsprosjekter og militarisme. 

Neste nordiske møte holdes i Norge våren 2009. 


Uttalelser fra det nordiske møte 

Til de nordiske regjeringer 

Kvinneperspektivet i EUs sikkerhetsstrategi 

De europeiske seksjoner av Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF) har i 

lengre tid arbeidet med sikkerhetsspørsmål i Europa. Med den svenske seksjon som hovedaktør har vi 

det siste året hatt et prosjekt ”Politics for Peace”. 

Vi har notert oss at FN’s Sikkerhetsråds resolusjon 1325 fra 2000 "Kvinner, fred og sikkerhet" ikke er 

inkludert i EU’s nåværende sikkerhetsstrategi 

"Et sikkert Europa i en bedre verden", fra 2003. Frankrike har som et mål for sitt formannskap i EU 

dette året å legge fram en revidert europeisk sikkerhetsstrategi 

Dansk, norsk og svensk seksjon av IKFF anmoder derfor de nordiske regeringer i EU om å arbeide 

for at resolusjon 1325 blir implementert med i den reviderte sikkerhetsstrategien. I tillegg bør FN’s 

Sikkerhetsråds resolusjon 1820, om seksuell vold i væpnede konflikter, også implementeres. 

Som FN-medlemsland er de europeiske land forpliktet til å implementere RSC 1325 og 1820 i alt 

fredsskapende arbeid og krisehåndtering. 

De nordiske WILPF-seksjoner er på sitt møte den 30.- 31. august blitt enige om å gjøre våre 

regjeringer oppmerksom på dette. Den norske regjering bør bruke de mulighetene den har til å fremme 

denne saken overfor sine nordiske og europeiske kolleger innen EU. 

København 31. august 2008 

Tove Krag Lillian Angelo AnnaLisa Eneroth 

Danmark Norge Sverige 


Til de nordiske regjeringer 

Oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i Afghanistan 

WILPF- seksjonene i Danmark, Norge og Sverige henstiller til de nordiske regjeringer om å 

følge opp internasjonale forpliktelser nedfelt i FNs Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 (SR 

1325) om kvinner, fred og sikkerhet i den internasjonale fredsoperasjonen i Afghanistan, med 

større vekt på afghanske kvinners deltakelse, deres prioriteringer og tiltak. 

I Afghanistan innebærer SR 1325 en forpliktelse for det internasjonale samfunn, FN-aktører 

og den afghanske regjering til å stå til ansvar ovenfor afghanske kvinner bl.a. innenfor 

områder som; - beskyttelse eller sikkerhet for kvinner og jenter, - til å sikre deres deltakelse i 

fredsprosessen, og til å fremme deres menneskerettigheter. Resolusjonen innebærer også en 

direkte plikt for alle parter i væpnet konflikt til å igangsette tiltak for å beskytte kvinner og 

jenter mot kjønnsbasert og seksuell vold. Denne forpliktelsen er innskjerpet gjennom vedtaket 

19. juni 2008 i FN Sikkerhetsråd av SR 1820, om å få slutt på all seksuell vold i væpnet 

konflikt. Likedan vil vi fremheve SR 1325s klare forpliktelser for det internasjonale samfunn 

om å få slutt på straffefrihet og til å straffeforfølge de som er ansvarlig for folkemord, 

forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, inkludere seksualisert vold og 

voldtekter i Afghanistan. Vi påpeker Sikkerhetsrådets resolusjon om kvinners situasjon og 

sikkerhet i Afghanistan nedfelt i SR 1386 (2001), “Stressing that all Afghan forces must 

adhere strictly to their obligations under human rights law, including respect for the rights of 

women, and under international humanitarian law”. 

Det nordiske WILPF møtet 2008 vil henstille til våre nordiske regjeringer i sin oppfølging av 

SR 1325 at egne kvinnepolitiske mål for fredsoperasjoner i Afghanistan blir nedfelt i en 

samordnet handlingsplan for SR 1325 koordinert og fulgt opp av FN, med utgangspunkt i 

nasjonalt eierskap og hvor de afghanske kvinners prioriteringer får gjennomslag. 

Gjennom en internasjonal deltakelse fra 43 nasjoner i gjennoppbyggingen av Afghanistan, gir 

det liten mening at operasjonalisering av SR 1325 skal skje gjennom de enkelte lands 

handlingsplaner eller tiltak uten afghanske kvinners deltakelse, deres synspunkter og 

prioriteringer, eller også uten at afghanske kvinner gis mulighet for oppfølging og 

korrigeringer. Vi vektlegger viktigheten av de ulike lands politiske målsettinger for 

oppfølging av SR 1325 i Afghanistan, men henstiller til det internasjonale samfunn, FNaktører 

og den afghanske regjering om å utarbeide en koordinert handlingsplan for SR 1325 

med forpliktende tiltak og tilgang på økonomiske ressurser. Vi viser likedan til de 

internasjonale aktørenes forpliktelser om oppfølging av kvinners situasjon nedfelt gjennom 

donor konferanser i Tokyo 2001, i Berlin 2004 gjennom Berlin-deklarasjonen og i London 

2006 gjennom ”The Afghan Compact”. 

Vi støtter våre medsøstre i Afghanistan i deres fredsarbeid, og ønsker å fremheve det viktige 

arbeidet fra Afghan Women’s Network, samt henviser bl.a. til deres krav til de internasjonale 

aktørene gjennom nettsiden; http://www.afghanwomensnetwork.org/index.php?q=node/279 

København 31 august 2008 

Tove Krag Lillian Angelo AnnaLisa Eneroth 

KLFF Danmark IKFF Norge IKFF Sverige 


Fredsbevegelsens arkiv 

”Fredsarbeidet vi ikke får glemme…” 

Norsk Fredssenter har siden opprettelsen i 1988 samlet og systematisert arkivmateriale som 

omhandler norsk fredsbevegelses arbeid fra midten av 1900 tallet og fram til i dag. Arkivet 

inneholder dokumenter fra 9 enkeltpersoner og 24 organisasjoner. 

Det unike med Fredsbevegelsens arkiv er at det inneholder informasjon om enkeltpersoners 

arbeid i organisasjonene. Dette er beskrevet blant annet i brev, korrespondanse mellom 

enkeltpersoner og organisasjoner og i diverse dokumenter. Fredsbevegelsens arkiv inneholder 

altså materiale utover det andre arkiver har. 

Fredsbevegelsen arkiv har til nå vært administrert av Norsk Fredssenter. Nå er hele samlingen 

betjent av Fylkesarkivet i Oppland. Samlingen regnes som et ”privatarkiv”. Den dekker for 

det meste perioden 1950 til 1990. Her er lite informasjon om mellomkrigstiden og de første 

etterkrigsårene. Arkivet som det er i dag, kan derfor ikke gi noe fullstendig bilde av 

fredsbevegelsens historie i Norge. Samlingen trenger å suppleres. 

I mai 2006 ble det vedtatt i rådet for Norsk Fredssenter at det skulle taes kontakt med 

Riksarkivet med sikte på overføring av Fredsbevegelsens arkiv fra Oppland Fylkesarkiv på 

Lillehammer til Riksarkivet i Oslo. Kontakten med Riksarkivet er opprettet og institusjonen 

vil være i stand til å motta Fredsbevegelsens arkiv fra sommeren 2009. 

Rådet for Norsk Fredssenter som har 15 medlemsorganisasjoner, ønsker at fredsbevegelsen 

fortsatt skal ha en rolle i det videre arbeidet med å sikre innsamling av materiale. Det er 

opprettet et ”råd for fredsbevegelsens arkiv” som kan være bindeledd mellom fredsbevegelse, 

fagmiljø og arkivinstitusjonen, Riksarkivet. 

Vi oppfordrer derfor alle dere som måtte ha kunnskap om, eller være i besittelse av 

fredsrelevante dokumenter, brev og eller korrespondanse om å ta kontakt for eventuelt 

deponeringen av slik dokumentasjon. 

Medlemmer av rådet: 

Rolf Borgos Mari Holmboe Ruge Øyvind Tønneson 

Styreleder for Norsk Fredssenter mruge@online.no oyvind.tonnesson@hil.no 

rolfborgos@mail.com 

Ingrid Eide 

ieid@online.no 

Alexander Harang 

alexander@fredslaget.no 


Sjokkdoktrinen av Naomi Klein 

Anmelder Margrethe Tingstad 

Naomi Klein har tidligere publisert boken 

No logo som omhandler multinasjonal 

kapitalisme. I Sjokkdoktrinen forsøker 

Naomi Klein å avlive myten om at ”det 

globale frie markedet” vokste fram innenfor 

demokratiske rammer, og hun forklarer 

hvordan økonomiske og politiske endringer 

muliggjøres som følge av 

katastrofer. Hun blottlegger de ideologier, 

krefter og ikke minst pengestrømmer som 

befinner seg rundt verdens kriser og kriger 

de siste førti-femti årene. Boken er en 

gripende historie om hvordan det Milton 

Friedman-inspirerte “frie markedet” har 

kommet til å dominere verden – gjennom 

utnyttelse av mennesker og land i sjokk. 

Økonomen Milton Friedman (1912-2006) 

har sagt at ”only a crisis, actual or 

perceived produces real change”. 

Friedmans tilhengere har ifølge Klein 

perfeksjonert en strategi hvor man venter 

på en krise hvor et land er i en slags 

sjokktilstand som følge av krig, naturkatastrofer 

eller andre kriser, og slår til 

med sin sjokkterapi. Terapien går ut på 

raske økonomiske og politiske reformer i 

det vakuumet som oppstår under en krise. 

Staters eiendommer og rettigheter overføres 

til internasjonale selskaper og private 

investorer mens landene er ute av stand til 

å se hva som skjer. Det er dette Naomi 

Klein kaller ”katastrofekapitalisme”. 

Sjokkdoktrinen følger opp anvendelsen av 

ideologien bak katastrofekapitalismen 

gjennom nyere tid, og viser med fascinerende 

detaljer en styrt utvikling i regime 

etter regime. Hun går inn på den ”frie, 

globale markedsplassen” og bygger 

grundig opp rundt sin analyse av stadig 

flere økonomier som blir offer for denne 

skruppelløse og målbevisste sjokkbehandlingen. 

Hun tar for seg bl.a. Pinochets 

Chile, Bolivia, Kina, Russland, Polen, og 

USA. Hun tar for seg krisen som oppsto 

etter orkanen i New Orleans og ikke minst 

krigen i Irak som utgangspunkt for å 

Bokanmeldelse 

utnytte sjokket et kriserammet samfunn 

befinner seg i til å starte på null og bygge 

opp dominerende profittmuligheter for 

krefter utenfra. Hun viser også tydelig 

hvordan resultatet for befolkningen i de 

samme landene er katastrofale. 

Innbyggernes levekår forverres når 

arbeidsplasser forsvinner fordi tollbarrierer 

og importrestriksjoner fjernes. Sosiale 

tjenester fjernes når offentlige utgifter 

kuttes til et minimum i en tro på at 

markedet og dets behov skal utvikle og 

regulere seg selv. Men sjokkterapien har 

ikke fungert slik teorien forespeiler. Det er 

nettopp styrken ved boken at den søker å 

vise sammenhenger og systemer som ikke 

er så lett å få øye på i rekken av hendelser i 

forskjellige deler av verden. Og det man 

ser er et bilde av økonomer med makt som 

”blir en større trussel mot fred og 

demokrati enn enn militærmakt”. 

Undertegnede var tilhører i Lillehammer 

kino da Naomi Klein snakket om sin siste 

bok under Norsk Litteraturfestival i mai i 

år. Hun var klar på at et folk som oss, som 

sitter ”på toppen av kransekaken”, bør 

følge nøye med på hva som skjer også i 

vårt eget land. Hun ba oss om å være 

våkne, mht. hva oljefondet vårt og norskproduserte 

våpen blir brukt til, for å 

avsløre uniformering og legitimering av 

kyniske økonomiske prosjekter, ved hjelp 

av militæruniformer. Boken er lang, 487 

tettskrevne sider før notene, men ikke et 

øyeblikk er boken kjedelig. Hun gjør 

politikk og økonomi til et ”dødsspennende” 

tema, boken er som en thriller 

man ikke kan legge fra seg. Men thrilleren 

handler om den verden vi lever i, og det er 

skremmende og alvorlig lesestoff. 

Det er sjelden undertegnede leser en bok 

som er så til de grader innsiktsbringende. 

Boken er et viktig tilskudd når vi skal 

prøve å forstå hva som skjer i verden, og 

anbefales på det sterkeste. 

Så er det opp til leseren å være enig eller 

ikke i Naomi Kleins forutsetninger og 

konklusjoner 


IKFF 

Postboks 8810 Youngstorget Tlf. sentralbord: 22010300 Landsleder: Dagmar K. Sørbøe 

N-0028 Oslo Tlf.direkte: 23010340 (e-post: d-soerb@online.no) 

Besøksadresse: Fax: 23010301 (IKFF) Representant i WILPFs 

Storgt.11-5etg 0155 Oslo Telefontid: Kl.10-13(man-tors) hovedstyre: 

Kontonr: 0531 50 27057 Kontorans.: Sidsel Andersen (kontakt: IKFF-kontoret) 

E-post: ikff@ikff.no Mari Holmboe Ruge 

IKFF- avdelinger - grupper - kontakter 

Hedmark/Oppland: 

Grethe Nielsen, 

Nordahlveien 86 

2312 Otterstad 

Tlf: 62576227, e-post: 

grethe.nielsen@tele2.no 

Hordaland: 

Susanne Urban 

Torgalmenningen 7 

5014 Bergen 

Tlf: 55690252, e-post: 

susanne@urbanrabbe.no 

Oslo og Akershus: 

IKFF Pb: 8810 Youngstorget 

0028 Oslo 

Tlf: 23010340 

e-post: ikff@ikff.no 

Rogaland: 

Gro Eriksen 

Drengeveien 1 4300 Sandes 

Tlf: 51662370 

e-post: eingro@lyse.net 

Kari Foldøy 

Rektor Berntsensgt.12 B 

4022 Stavanger 

Tlf: 51553383 

e-post: hannekk@invivo.no 

Sør-Trøndelag: 

Åse Berg, 7372 Glåmos 

Tlf. 72414631 

e-post: 

aase.berg@miljolab.no 

-Bestillingskupong- 

Troms: 

Hermien Stoop Prestbakmo 

Trollbakken 2 

9321 Moen 

Tlf: 77831324 

E-post: han-pre@online.no 

Vestfold: 

Bjørg Berg 

Mårvn.7 3124 Tønsberg 

Tlf: 33326435 

e-post biefred@c2i.net 

WILPF 

I rue de Varembe Cp 28 

CH 1211 Geneve 

20 Sveits 

e-post: inforeqiest@wilpf.ch 

Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet 

Postboks 8810 Youngstorget, 0028 Oslo 

Jeg vil bli medlem___ Abonnent på fred og frihet____ Abonnement kr.220,- 

Normalkontingent kr300,-inkl. bladet / Redusert kontingent kr. 200,- inkl. bladet. 

Navn:…………………………………………………………………………………………………. 

Adresse/postnr……………………………………………………………………………………….. 


B - post 

Returadresse: 

IKFF 

Pb. 8810 Youngstorget 

0028 Oslo

Fred og frihet nr. 3/2008 - IKFF

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Fred og frihet nr. 3/2008 - IKFF

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?