13.05.2015 Views

Fred og frihet nr. 3/2008 - IKFF

Fred og frihet nr. 3/2008 - IKFF

Fred og frihet nr. 3/2008 - IKFF

SHOW MORE
SHOW LESS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong><br />

September <strong>2008</strong><br />

Internasjonal Kvinneliga<br />

for fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> (<strong>IKFF</strong>)<br />

Grunnlagt i Haag 1915<br />

www.ikff.no<br />

Norsk seksjon av<br />

Women’s International League<br />

for Peace and <strong>Fred</strong>om (WILPF)<br />

NR: 3/68 Årgang<br />

Ny viktig resolusjon fra<br />

Sikkerhetsrådet -<br />

SR 1820<br />

Om seksuell vold i<br />

væpnede konflikter<br />

Innholder bl.a:<br />

Sikkerhetsrådsres. 1820<br />

FN aksjonen mot seksuell<br />

vold i konflikter<br />

Johan Galtung -50 års fredsforskning<br />

3 x Frankenstein<br />

Oppfølging av <strong>IKFF</strong>s arbeidspr<strong>og</strong>ram<br />

Nordisk møte i København<br />

WILPFs<br />

nettverksorganisasjoner<br />

SR 1325<br />

www.peacewomen.org<br />

Nedrustni ng<br />

www.reachi ngcriticalwill.org<br />

Tidskrift for Internasjonal kvinneliga for fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong><br />

Støtt opp om FN-aksjonen - STOP RAPE NOW


fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong><br />

Redaktør: Lillian Angelo, email: h-angelo@online.no<br />

Redaksjonskomitè: Tippa Hareide, Sidsel Andersen, Grethe Nielsen, Ursula Gelis, Ingegerd L’Orange<br />

Trykk: Tøyen Trykk as<br />

Av Åse Møller-Hansen<br />

Leder<br />

Uranvåpen – på FNs dagsorden i høst<br />

I år har <strong>IKFF</strong> fått reisestipend fra ForUM for å følge uranvåpensaken <strong>og</strong> nedrustningsforhandlingene<br />

i FN. Eva Fidjestøl <strong>og</strong> undertegnede fra Bergen <strong>IKFF</strong> deler stipendet <strong>og</strong> reiser<br />

sammen til New York i oktober. Bergensgruppen har sammen med Eva Fidjestøl koordinert<br />

arbeidet mot uranvåpen i <strong>IKFF</strong>, med støtte fra <strong>IKFF</strong> sentralt. Vi ser fram til å samarbeide med<br />

WILPF <strong>og</strong> med International Campaign to Ban Uranium Weapons, ICBUW under oppholdet i<br />

New York. <strong>IKFF</strong> er for tiden eneste norske organisasjon i den internasjonale kampanjen som<br />

samler 98 organisasjoner i 26 land. Belgia som i fjor innførte et totalforbud mot uranvåpen,<br />

har 28 organisasjoner med i dette internasjonale nettverket.<br />

Kampanjen mot uranvåpen nådde en ny milepæl i fjor da saken for første gang ble behandlet i<br />

FNs generalforsamling. En resolusjon som utrykker bekymring for helse <strong>og</strong> miljøkonsekvenser<br />

oppfordrer medlemsland <strong>og</strong> relevante internasjonale organisasjoner til å melde inn<br />

synspunkter på konsekvenser fra bruk av våpen <strong>og</strong> ammunisjon med utarmet uran.<br />

Resolusjonen ble vedtatt med 136 stemmer. 5 land stemte i mot. Norge var et av 36 land som<br />

stemte avholdene, noe vi selvsagt er skuffet over. Det rimer dårlig med Soria Moria-erklæringen<br />

om Norges rolle som tydelig freds- <strong>og</strong> miljønasjon. I vår korrespondanse med de to<br />

siste regjeringene har holdningen vært at på grunn av manglende konklusjoner internasjonalt<br />

om skadevirkningene av uranvåpen, så vil ikke Norge gå inn for et forbud. Uranvåpen er<br />

heller ikke nevnt i stortingsmelding 27 (2007/<strong>2008</strong>) om nedrustning <strong>og</strong> ikke-spredning.<br />

En viktig strategi for gruppen i Bergen er å få flere med på laget. Vi har samarbeidet med Nei<br />

til atomvåpen i Hordaland som lenge har vært aktiv mot uranvåpen, <strong>og</strong> Miljøpartiet de Grønne<br />

har meldt at de vil gripe fatt i saken. Vi har <strong>og</strong>så hatt kontakt med veteranforbundet SIOPS,<br />

Skadde i Internasjonale Oppdrag.<br />

Vårt viktigste verktøy er Eva Fidjestøls rapport Uranvåpen. Konsekvenser for helse <strong>og</strong> miljø,<br />

utgitt med støtte fra ForUM. Rapporten er oversatt til engelsk, <strong>og</strong> vi har laget brosjyrer på<br />

norsk <strong>og</strong> engelsk med utgangspunkt i rapporten. Eva Fidjestøls nye rapport Tsjernobyl + 22<br />

som blir omtalt annet sted i bladet inneholder <strong>og</strong>så mye informasjon som vil styrke arbeidet<br />

mot uranvåpen,<br />

Vi ser nå fram til European Social Forum i Malmø i september hvor vi skal ha seminar om<br />

uranvåpen <strong>og</strong> lavdosestråling sammen med Kvinnor för <strong>Fred</strong> <strong>og</strong> Aktionsgruppen mot<br />

Radioaktiv Krigføring. Eva Fidjestøl <strong>og</strong> Chris Busby er blant innlederne. Vi planlegger <strong>og</strong>så<br />

et seminar om uranvåpen på Globaliseringskonferansen i Oslo i november<br />

Vi vil komme tilbake med mer stoff om European Social Forum <strong>og</strong> reisen til New York i<br />

neste nummer av fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong>.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 2


WILPF<br />

verden rundt<br />

Innholdsfortegnelse<br />

Internasjonale begivenheter<br />

Feminist Visions For A Just Europe. WIDE Annual Conference <strong>2008</strong>. 09.-11.<br />

October <strong>2008</strong>; The Hague, The Netherlands<br />

http://www.wide-network.org/index.jsp?id=380<br />

Mainstreaming Gender Equality: Concepts and Instruments.<br />

Best practices, strategies and tools to integrate a gender perspective in your<br />

organization. 03.-14. November <strong>2008</strong>; Turin, Italia<br />

http://gender.itcilo.org/cms/<br />

Coordination of Multi-Sectoral Response to Gender-Based Violence in<br />

Humanitarian Settings. Organized by the International Centre for<br />

Reproductive Health and the UN Population Fund (ICRH)<br />

03.-14. November <strong>2008</strong>; Ghent, Belgium info@icrh.org, www.icrh.org<br />

Leder .................................................................................................................................................. 2<br />

Seksuell vold i væpnede konflikter – en risiko for internasjonal fred <strong>og</strong> sikkerhet ....................... 4<br />

FNs kampanje mot vold i konflikter ................................................................................................ 7<br />

JOHAN GALTUNG MED 50 ÅRS FREDSFORSKNING OG FREDSARBEID. ......................... 8<br />

Minneord om Tove Bye .................................................................................................................... 10<br />

OPPFØLGING AV <strong>IKFF</strong>s ARBEIDSPROGRAM FOR <strong>2008</strong>/2009 ............................................ 11<br />

”3 x Frankenstein” ............................................................................................................................ 14<br />

WILPF om Situasjonen i Georgia .................................................................................................. 16<br />

63-årsmarkeringen for atombombingen av Hiroshima <strong>og</strong> Nagasaki ................................................... 17<br />

STAVANGER, KULTURBY MED FREDSPERSPEKTIV ......................................................... 17<br />

Åpent brev til våre folkevalgte Er Telemarkbataljonens opplæring lovlig? ....................................... 18<br />

Globaliseringskonferansen <strong>2008</strong> ....................................................................................................... 19<br />

Frihetsprisen til en "folkefiende"-variant i Beijing ............................................................................ 21<br />

Nordisk møte i København ............................................................................................................... 22<br />

Uttalelser fra det nordiske møte..................................................................................................... 23<br />

<strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv ................................................................................................................... 25<br />

Europa<br />

Albania<br />

Belarus<br />

Danmark<br />

Frankrike<br />

Finland<br />

Irland<br />

Italia<br />

Nederland<br />

Norge<br />

Tyskland<br />

Russland<br />

Sveits<br />

Sverige<br />

Asia<br />

Australia<br />

Aoteraroa/<br />

New Zealand<br />

Fransk-<br />

Polynesia<br />

Japan<br />

Pillippinene<br />

India<br />

Nepal<br />

Sri Lanka<br />

Midt-Østen<br />

Israel<br />

Palestina<br />

Libanon<br />

Amerika<br />

Argentina<br />

Chile<br />

Bolivia<br />

Colombia<br />

USA<br />

Canada<br />

Costa Rica<br />

El Salvador<br />

Afrika<br />

Burundi<br />

Sierra Leone<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 3


Seksuell vold i væpnede konflikter – en risiko for<br />

internasjonal fred <strong>og</strong> sikkerhet<br />

Ny resolusjonen fra Sikkerhetsrådet: SCR 1820 - om seksuell vold i konflikt.<br />

Den 19. juni vedtok FNs sikkerhetsråd en ny resolusjon for å styrke arbeidet mot<br />

seksuell vold i konfliktområder - Resolusjon 1820 (<strong>2008</strong>) - To end sexual<br />

violence in conflict. Resolusjonen slår fast at "voldtekt <strong>og</strong> andre former for<br />

seksuell vold kan utgjøre krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller<br />

handlinger som kan føre til folkemord". Bakgrunnen for denne resolusjonen er<br />

utviklingen mot økt bruk av massevoldtekter <strong>og</strong> seksuell vold mot kvinner <strong>og</strong><br />

jenter i krig <strong>og</strong> konflikt. Resolusjonen viser likedan til at seksuell vold blir brukt<br />

som våpen i krigføring, for å ydmyke, dominere, skape frykt, straffe, <strong>og</strong>/eller<br />

gjennom tvang lokalisere medlemmer i lokalsamfunnet.<br />

Voldtekt i krig har vært kvinnenes svøpe<br />

gjennom all tid. I ”rettferdig krig filosofi”<br />

helt fra oldtidens tenkning (bl.a romeren<br />

Grotius 106-43 f.Kr.) <strong>og</strong> frem til vår tid har<br />

voldtekt <strong>og</strong> overgrep mot kvinner i krig<br />

ikke vært et tema for regulering eller<br />

straffeansvar. Det har vært en stilltiende<br />

aksept <strong>og</strong> sett på som en del av krigens<br />

uheldige konsekvenser. Det ble anslått at<br />

mellom 20 000 – 50 000 kvinner ble<br />

voldtatt i krigen på Balkan i begynnelsen<br />

av 1990-tallet. Under folkemordet i<br />

Rwanda ble ca 500 000 kvinner voldtatt,<br />

<strong>og</strong> under konflikten i Sierra Leone har<br />

mellom 50 000 – 64 000 kvinner fått erfare<br />

en eller annen form for seksualisert vold<br />

fra de krigførende parter. I dag blir i<br />

gjennomsnitt 40 kvinner voldtatt hver dag i<br />

South Kivce, Kongo<br />

(kilde: www.stoprapenow.org).<br />

Det var først gjennom massevoldtektene i<br />

tidligere Jugoslavia <strong>og</strong> Rwanda <strong>og</strong> de<br />

internasjonale rettsoppgjørene at kvinner<br />

nådde frem med sitt krav om at slike<br />

forbrytelser <strong>og</strong>så skulle være en del av<br />

krigens folkerett. I Roma - statuttene -<br />

vedtektene for Den internasjonale<br />

straffedomstol, International Criminal<br />

Court (ICC) av 1998 ble det slått fast<br />

at seksuell vold kan utgjør forbrytelser mot<br />

menneskeheten (pkt. 9.3.2) eller<br />

krigsforbrytelser (pkt. 9.3.4 xxii <strong>og</strong> pkt.<br />

9.3.6 v.i.) ved utbredt <strong>og</strong> systematisk<br />

overgrep som voldtekt, seksuelt slaveri,<br />

påtvungen prostitusjon, tvungen graviditet,<br />

tvungen sterilisering <strong>og</strong> enhver annen form<br />

for seksuell vold av tilsvarende art.<br />

Voldtekt <strong>og</strong> seksuell vold som taktisk<br />

våpen i krigføring har blitt underlagt<br />

internasjonal lovgivning <strong>og</strong> er nå en del av<br />

humanitær rett eller krigens folkerett.<br />

Tidligere resolusjoner har <strong>og</strong>så blitt vedtatt<br />

fra Sikkerhetsrådet for å følge opp seksuell<br />

vold mot kvinner, en viser da spesielt til<br />

SR 1325 om kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet, SR<br />

1612 (2006) om barn <strong>og</strong> væpnet konflikt<br />

<strong>og</strong> SR 1674 (2006) om beskyttelse av<br />

sivile i væpnet konflikt.<br />

Men fortsatt utsettes kvinner for<br />

massevoldtekter, spesielt under <strong>og</strong> i<br />

etterkant av konflikt hvor samfunn er<br />

preget av lovløshet <strong>og</strong> unntakstilstander.<br />

Sikkerhetsrådet <strong>og</strong> det internasjonale<br />

samfunn har vært handlingslammet.<br />

Kvinners lidelser <strong>og</strong> situasjon har ikke blitt<br />

tatt på alvor, de lider i stillhet, ofte utstøtt i<br />

egne lokalsamfunn, hvor de sloss for egen<br />

<strong>og</strong> familiens overlevelse.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 4


”The current use of sexual violence is arguable one<br />

of the worst global protection challenges due to its<br />

scale, prevalence and profound impact”( 2005)<br />

“ I am outraged at our almost complete inability to<br />

address this scourge”. (2006)<br />

Uttalelser fra tidligere FNs nødhjelpskoordinator<br />

Jan Egeland<br />

Med denne resolusjonen, som ble vedtatt<br />

enstemmig av Sikkerhetsrådets<br />

medlemmer, ligger det et ønske <strong>og</strong><br />

forpliktelser om å arbeide for å få slutt på<br />

all seksuell vold i konflikter, med krav om<br />

rettferdighet for loven <strong>og</strong> straffeansvar for<br />

krigsforbrytelser <strong>og</strong> internasjonale<br />

sanksjoner. Og for første gang har<br />

Sikkerhetsrådet erkjent seksualisert vold<br />

som et eget risiko- område vedrørende<br />

sikkerhet, handlinger som ikke bare truer<br />

fredsprosesser, men <strong>og</strong>så er et spørsmål om<br />

internasjonal fred <strong>og</strong> sikkerhet.<br />

Resolusjonen pålegger Sikkerhetsrådet <strong>og</strong><br />

dens medlemmer, samt konfliktpartnerne<br />

ansvar ved bl.a:<br />

- at de krever at parter i væpnede<br />

konflikter umiddelbart får slutt på all<br />

handlinger av seksuell vold mot<br />

sivilbefolkningen, med umiddelbar<br />

virkning<br />

- at partnere i væpnede konflikter<br />

utarbeider hensiktsmessige tiltak for å<br />

beskytte befolkningen, inkludert<br />

kvinner <strong>og</strong> jenter mot seksuell vold<br />

- den pålegger stater ansvar for at<br />

seksuell vold kan utgjøre krigsforbrytelser<br />

<strong>og</strong> for straffeforfølgelse <strong>og</strong> for<br />

å få slutt på straffe<strong>frihet</strong> nasjonalt <strong>og</strong><br />

internasjonalt<br />

- å utvikle <strong>og</strong> implementere<br />

hensiktmessig trening <strong>og</strong><br />

opplæringspr<strong>og</strong>ram for alt personell i<br />

FNs fredsbevarende styrker <strong>og</strong> i<br />

humanitært arbeid. Likedan styrke<br />

arbeidet med 0-toleranse i forhold til<br />

seksuell utnyttelse <strong>og</strong> overgrep<br />

- oppmuntrer styrker <strong>og</strong> politi fra<br />

bidragsytende land som deltar i<br />

fredsoperasjoner, gjennom konsultasjon<br />

med Generalsekretæren, å vurdere<br />

tiltak som kan høyne bevisstheten <strong>og</strong><br />

ansvarliggjøringen i forhold til<br />

beskyttelse av sivile, inkludert kvinner<br />

<strong>og</strong> barn, <strong>og</strong> søke å forhindre seksuell<br />

vold mot kvinner <strong>og</strong> jenter i konflikt <strong>og</strong><br />

post-konflikt situasjoner<br />

- pålegger FNs generalsekretær til å<br />

utarbeide retningslinjer <strong>og</strong> strategier for<br />

å beskytte sivilbefolkningen mot seksuell<br />

vold, inkludert kvinner <strong>og</strong> jenter,<br />

gjennom mandater for FNs<br />

fredsbevarende operasjoner.<br />

- pålegger FNs generalsekretær <strong>og</strong><br />

relevante FN aktører gjennom<br />

konsultasjoner med kvinner <strong>og</strong><br />

kvinneledende organisasjoner å utvikle<br />

relevante <strong>og</strong> effektive mekanismer for<br />

beskyttelse mot vold, da spesielt seksuell<br />

vold mot kvinner <strong>og</strong> jenter i<br />

flykningsleirer, i DDR-prosesser <strong>og</strong><br />

gjennom juridiske <strong>og</strong> sikkerhetssektor<br />

reformer (SSR)<br />

- <strong>og</strong> ber alle aktører, medlemstater, FNs<br />

enheter <strong>og</strong> finansielle institusjoner om å<br />

støtte <strong>og</strong> styrke kapasiteten til nasjonale<br />

institusjoner, spesielt innenfor de<br />

juridiske <strong>og</strong> helsemessige institusjonene,<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 5


samt lokale sivile nettverk for å skaffe til<br />

veie bærekraftige assistanse til offer for<br />

seksuell vold.<br />

Det pålegges FNs generalsekretær å<br />

utarbeide en rapport innen 30. juni 2009<br />

om implementering av resolusjonen som<br />

bla skal inneholde informasjon om dagens<br />

konflikter <strong>og</strong> om hvorvidt seksuell vold er<br />

brukt mot sivilbefolkningen i systematisk<br />

eller i omfattende grad. Likedan forslag til<br />

tiltak for å minimalisere slik vold mot<br />

kvinner, effektive retningslinjer, samt<br />

strategier <strong>og</strong> mandater for FNs<br />

fredsbevarende operasjoner for å beskytte<br />

sivile mot seksuell vold.<br />

I oktober hvert år, siden Resolusjonen<br />

1325 ble vedtatt i 2000, har Sikkerhetsrådet<br />

hatt åpne møter på tema kvinner, fred<br />

<strong>og</strong> sikkerhet, møter med bred<br />

konsultasjoner med kvinnenettverk <strong>og</strong><br />

organisasjoner verden over. I år kom denne<br />

debatten i juni måned, ledet av USA <strong>og</strong><br />

uten en slik bred <strong>og</strong> åpen debatt med<br />

NGOene, uten de tidligere ”presidential<br />

statements”, men med en sterkere<br />

forpliktelse, gjennom en ny resolusjon om<br />

seksuell vold i konflikt (SR 1820).<br />

Forarbeidene <strong>og</strong> lobbyarbeidet rundt denne<br />

resolusjonen har vært lite kjent i den norsk<br />

<strong>IKFF</strong>-seksjonen, men vi hilser den<br />

velkommen <strong>og</strong> mener at den forsterker <strong>og</strong><br />

utfyller tidligere sikkerhetsrådsresolusjon<br />

1325 om kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet som<br />

ble vedtatt for 8 år siden. Det vises for<br />

øvrig til WILPFs uttalelse om denne<br />

resolusjonen på nettsiden:<br />

http://www.wilpf.int.ch<br />

Så gjenstår det å se om denne resolusjonen<br />

vil gjøre verdenssamfunnet bedre i stand til<br />

å handle i forhold til seksuelt vold i<br />

væpnede konflikter.<br />

Dato: 8.august <strong>2008</strong><br />

PRESSEMELDING FRA WOMENS LEAGE OF BURMA<br />

Send Burmas Than Shwe til Haag<br />

Samme dag som OL åpner i Beijing, krever organisasjonene som utgjør Women’s League of<br />

Burma at Burmas diktator Than Shwe sendes til den internasjonale straffedomstolen i Haag.<br />

Den 19.juni i år vedtok FNs Sikkerhetsråd en resolusjon som fastslår at voldtekt som våpen i<br />

krig utgjør en krigsforbrytelse <strong>og</strong> en forbrytelser mot menneskeheten. Resolusion 1820<br />

fastslår <strong>og</strong>så at det må bli slutt på straffe<strong>frihet</strong>en for slike overgrep.<br />

- Resolusjon 1820 er historisk <strong>og</strong> gir nytt håp om rettferdighet til kvinner verden over, ikke<br />

minst i Burma, sier Aye Aye Khaing, talskvinne i Norge for Women’s League of Burma. Men<br />

Sikkerhetsrådets medlemmer må <strong>og</strong>så leve opp til sine løfter <strong>og</strong> sende Than Shwe <strong>og</strong> hans<br />

menn til straffedomstolen i Haag, forlanger hun.<br />

Voldtekt har gjennom flere tiår vært brukt av Burmas militære som et våpen i krigføringen<br />

mot etniske minoriteter i landet såvel som en trussel mot dem som tør å stå juntaen imot.<br />

Kvinnene må bære bagasje for soldatene om dagen <strong>og</strong> blir brukt som sexslaver om natten.<br />

Militærets grep om makten sikrer at ingen blir straffet for misbruket.<br />

Kina er en av Burmajuntas sterkeste støttespillere. Som medlem i FNs Sikkerhetsråd har<br />

Kina en unik mulighet til å påvirke Burma til endring. Den innflytelsen bør Kina bruke til å<br />

stille Than Shwe til ansvar for grove overgrep mot Burmas kvinner <strong>og</strong> jenter.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> Side 6


FNs kampanje mot vold i konflikter<br />

FN har samlet 12 organisasjoner innen FN-systemet for å følge opp <strong>og</strong> spre informasjon om<br />

kjønnsbasert vold <strong>og</strong> SR 1820 gjennom kampanjen ”UN Action against Violence in Conflict”.<br />

Kilde: http://www.stoprapenow.org/pdf/Security%%20Resolution%201820.pdf<br />

Kampanjen er basert på 3 hovedaktiviteter: Aksjoner på landnivå, som innebærer støtte til<br />

FNs pr<strong>og</strong>rammer på landnivå, tiltak som kapasitetsbygging, opplæring av rådgivere innen<br />

kjønnsrelatert vold (Gender based violence – GBV), samt målrettede tiltak i enkelte land.<br />

Tiltak som handler om å forhindre alle former for kjønnsbasert vold, inkludert seksuell vold i<br />

konflikt.<br />

Den andre formen for aksjoner handler om lobbyvirksomhet for å skape handling. Slike<br />

handlinger kan være å skape offentlig publisitet <strong>og</strong> generere politisk vilje til å ta opp seksuell<br />

vold som en del av en bredere kampanje gjennom ”STOP RAPE NOW”.<br />

Det tredje tiltaket handler om læring gjennom å opprette en kunnskapsbase om seksuell vold i<br />

konflikt, samt effektive tiltak. Symbolet som blir brukt i kampanjen er knyttede never i kryss.<br />

Mer informasjon om denne kampanjen finnes på nettsiden; http:// www.stoprapenow.org<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 7


Av Susanne Urban<br />

<strong>IKFF</strong> gratulerer!<br />

JOHAN GALTUNG MED 50 ÅRS FREDSFORSKNING OG FREDSARBEID.<br />

Galtungs arbeid går på tvers av alle grenser. Det krysser grensene mellom fag,<br />

konflikter <strong>og</strong> ulike nivåer, fra det mellom-menneskelige til regioner <strong>og</strong> sivilisasjoner.<br />

Galtungs verk er til stor inspirasjon. I tillegg forsyner han oss med en rekke konkrete<br />

verktøy alle kan bruke i sitt arbeide for konfliktbearbeiding, fred, forståelse <strong>og</strong><br />

forsoning.<br />

Foto: Susanne Urban, Åse Møller Hansen <strong>og</strong> Elisabeth Grahl Madsen på Galtung Seminar<br />

I september i år er det femti år siden Johan<br />

Galtung (f. 1930) "debuterte" som<br />

fredsforsker med en forelesningsserie om<br />

konfliktteori for PhD studenter ved<br />

Columbia University i New York hvor han<br />

var professor. Og samme høsten 1958<br />

innledet han sin første meglingsjobb med<br />

oppheving av raseskille svart-hvit i<br />

Charlottesville, Virginia, USA.<br />

Beslutningen om å vie seg til<br />

fredsforskning var tatt da Galtung ble<br />

militærnekter i 1951. I søknaden skrev han<br />

bl.a.:<br />

“Et menneskesamfunn der enhver er sikret<br />

et minimum av sikkerhet <strong>og</strong> <strong>frihet</strong>, må<br />

være basert på: Erkjennelsen av verden <strong>og</strong><br />

menneskeheten som en <strong>og</strong> udelelig, <strong>og</strong><br />

overbevisning om at det enkelte menneskes<br />

liv er hellig <strong>og</strong> ukrenkelig, <strong>og</strong> at følgelig<br />

intet formål på denne jord er så stort at det<br />

helliger bevisst <strong>og</strong> organisert drap av et<br />

eneste menneske, det være seg i angrep<br />

eller forsvar. Veien til å beherske<br />

menneskelige konflikter går gjennom<br />

kunnskaper ervervet på samme måten som<br />

den kunnskapen vi behersker naturen med,<br />

<strong>og</strong> at det derfor burde være ethvert<br />

anstendig menneskes plikt<br />

å prøve nærmere det grunnlaget han står<br />

på når han rettferdiggjør krigen.”<br />

Galtungs fredsforskning går på tvers av<br />

faggrenser, konfliktgrenser <strong>og</strong> -nivåer <strong>og</strong><br />

spenner fra innenfor <strong>og</strong> mellom mennesker<br />

til innenfor <strong>og</strong> mellom regioner <strong>og</strong><br />

sivilisasjoner. Galtung stopper ikke med<br />

analyse, forutsigelser <strong>og</strong> kritikk, men fører<br />

arbeidet frem til løsningsforslag preget av<br />

de 3Ker: konstruktiv – kreativ – konkret,<br />

<strong>og</strong> frem til aktivt fredsarbeid. Galtung blir<br />

derfor innbudt til megling <strong>og</strong> forsoning i en<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 8


ekke konflikter verden rundt, <strong>og</strong> har siden<br />

1958 kjørt på to spor, ett som fredsforsker<br />

<strong>og</strong> ett som fredsarbeider. (TRANSCEND<br />

University Press utgir en bok fra hvert spor<br />

i <strong>2008</strong>.)<br />

Etter den første søkende fasen 1951-1958<br />

har de 50 årene for fred hatt tre faser: i<br />

Norge 1959-77, i verden 1977-93, <strong>og</strong><br />

TRANSCEND-fasen fra 1993; 18, 16 <strong>og</strong><br />

16 år (hittil). Etter lange dial<strong>og</strong>er med<br />

direktør Erik Rinde ved Institutt for<br />

Samfunnsforskning <strong>og</strong> hans far Sigurd,<br />

professorene Anders Bratholm <strong>og</strong> Arne<br />

Næss <strong>og</strong> oberstløytnant Einar M. Hauglie,<br />

kom den første bevilgningen til Avdeling<br />

for konfllikt- <strong>og</strong> fredsforskning ved<br />

Institutt for samfunnsforskning i januar<br />

1959.<br />

Arbeidet begynte med Johan Galtung,<br />

Ingrid Eide, Mari Holmboe Ruge <strong>og</strong> senere<br />

Arne Martin Klausen <strong>og</strong> Sivert Langholm<br />

som forskere. I 1966 ble avdelingen<br />

Institutt for fredsforskning, International<br />

Peace Research Institute, Oslo, PRIO.<br />

Galtung ble innehaver av verdens første<br />

professorat i fredsforskning ved<br />

Universitetet i Oslo 1969. Allerede fra<br />

1953 var han en av dem Overvåkingspolitiet<br />

i Norge spionerte mest på. Dette<br />

ble en hovedgrunn til å forlate Norge i<br />

1977 til fordel for arbeid ved en rekke FNorganisasjoner<br />

<strong>og</strong> universiteter m.m.<br />

verden rundt. I 1993 grunnla han sammen<br />

med Fumiko Nishimura <strong>og</strong> senere Dietrich<br />

Fischer TRANSCEND: A Network for<br />

Peace and Development. Nettverksmodellen<br />

ga den nødvendige autonomi,<br />

mangfold, usårbarhet <strong>og</strong> kvalitet.<br />

33 språk. Dertil kommer ca 1700 kapitler i<br />

bøker, tidsskrifter m.m.; <strong>og</strong> et stort antall<br />

upubliserte arbeider (se www.transcendnordic.org).<br />

Galtung har mottatt 9<br />

æresdoktorater <strong>og</strong> 4 æresprofessorater,<br />

verden rundt.<br />

Som fredsarbeider har Galtung arbeidet<br />

med 100 konflikter, se boken 50 Years;<br />

100 Peace & Conflict Perspectives<br />

Kolofon forlag <strong>2008</strong>. For flere av dem har<br />

arbeidet ført til holdbare løsninger <strong>og</strong> delløsninger,<br />

en del andre er muligens på vei.<br />

Like viktige som løsningene er forsøket på<br />

å bidra til en konfliktløsningskultur som<br />

del av en allmenn fredskultur.<br />

Å omskape konflikter til vinn-vinnsituasjoner<br />

er Galtung <strong>og</strong> Transcends<br />

varemerke. Johan Galtung regnes i dag av<br />

mange som verdens ledende fredsforsker,<br />

blant annet av undertegnede, som bøyer<br />

seg i støvet <strong>og</strong> roper høyt: HURRA!<br />

Teksten til Galtungs merittliste er funnet i<br />

brosjyren om Galtung-dial<strong>og</strong>ene,<br />

Stavanger <strong>2008</strong>/ www.galtungdial<strong>og</strong>ene.no<br />

<strong>og</strong> www.PointofPeace.no<br />

Som fredsforsker har Galtung hittil<br />

produsert 129 bøker. For 36 av dem<br />

foreligger det 130 oversettelser, til sammen<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 9


Minneord om Tove Bye<br />

Av Edel Havin Beukes<br />

Tove ble nesten 80 år. Hennes bortgang kom litt brått på oss, vi hadde planlagt gjøremål <strong>og</strong>så<br />

i juni måned. For meg var det et privilegium å kjenne Tove. Helt siden 1970-årene da vi<br />

begge var aktive i lokalpolitikken, hun for Senterpartiet i Asker <strong>og</strong> jeg for Sosialistisk<br />

Venstreparti i Ski, har vi jobbet sammen <strong>og</strong> vi deltok <strong>og</strong>så senere samtidig i Akershus<br />

fylkesting.<br />

Mange viktige saker ble debattert <strong>og</strong><br />

avgjort ved at kvinner på tvers av politiske<br />

skillelinjer fant hverandre. Spesielt<br />

atomsakene skiller seg ut, hvor Tove<br />

engasjerte seg så sterkt. Det siste bidraget<br />

hennes var en artikkel hun ferdigstilte i<br />

mars <strong>og</strong> som hun kalte for ”Kjernekraftenatomvåpenets<br />

fikenblad”. Den skal inngå<br />

som et kapittel i en debattbok om<br />

atomkraft <strong>og</strong> atomvåpen som<br />

Kvinneligaen, som hun var medlem av,<br />

planlegger å utgi i løpet av året.<br />

Tove greide å finne en balanse med å være<br />

seg selv <strong>og</strong> dyrke sine interesser <strong>og</strong><br />

samtidig være kona til Erik Bye, som i<br />

norsk målestokk var en super kjendis. Hun<br />

hadde begge beina på jorda uansett hva<br />

som skjedde. Hun var trygg på seg selv <strong>og</strong><br />

sitt eget verd. Da Kjernekraftutvalgets<br />

leder ved en anledning ga tilkjenne sin<br />

frustrasjon over at hun, som bare var<br />

husmor, til stadighet var uenig med en<br />

professor, svarte hun, ”Professor i hva?”<br />

Fagområdet til mannen det gjaldt var ikke<br />

basert på kunnskap om radioaktivitet.<br />

Jeg ble glad <strong>og</strong> lettet da Tove ble<br />

Senterpartiets representant i Kjernekraftutvalget<br />

som den daværende<br />

regjeringen oppnevnte i 1976 for å få i<br />

gang bygging av atomkraftverk i Norge.<br />

Det var en fryd å lese Toves dissenser i<br />

utvalgets konklusjoner. Som hun sa det<br />

senere: Utvalgets flertall sa et slags ja til<br />

kjernekraft, men med så alvorlige<br />

sikkerhetskrav at det ble meget stille fra<br />

Regjering <strong>og</strong> Storting når det gjaldt<br />

spørsmålet om kjernekraft i Norge.<br />

Tove Bye 8.03.97 på seminar om atomvåpen ved Nobelinstituttet<br />

Tove har vært opptatt av slike spørsmål i<br />

alle år senere <strong>og</strong> har deltatt med innlegg på<br />

mange møter både hos Nei til atomvåpen<br />

<strong>og</strong> i Internasjonal kvinneliga for fred <strong>og</strong><br />

<strong>frihet</strong>. Hun var medlem i begge<br />

organisasjoner. I 1987-89 var hun med i<br />

styret til Nei til atomvåpen.<br />

Avdøde dr. Anne Grieg, Tove <strong>og</strong> jeg startet<br />

sammen med noen andre ildsjeler et<br />

fruktbart samarbeid i slutten av 1970-<br />

årene. Vi kalte oss ”kjernekvinnene”; <strong>og</strong><br />

etter hvert ble kjernekvinnene utvidet med<br />

nye medlemmer. Vi kollokverte oss<br />

gjennom Kjernekraftutvalgets to hefter <strong>og</strong><br />

konklusjoner, skrev artikler <strong>og</strong> laget<br />

seminarer.<br />

Vi engasjerte oss i opplysningsarbeid om<br />

atomspørsmål, ofte spesielt beregnet på<br />

kvinner. Det var informasjon <strong>og</strong> advarsler<br />

om den klare sammenhengen mellom<br />

satsing på atomkraftverk <strong>og</strong> produksjon av<br />

atomvåpen vi satset på å formidle. Tove<br />

engasjerte seg i mange andre saker som<br />

hadde med stråling å gjøre, deriblant<br />

kampanjen for at Verdens<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 10


Helseorganisasjon skal få ansvaret alene<br />

for helsevirkningene av stråling, isteden<br />

for som nå, der Det internasjonale<br />

atomenergibyrået har siste ordet, etter en<br />

gammel avtale. Tove var spesielt opptatt av<br />

å forby radioaktive røykvarslere <strong>og</strong> skrev<br />

artikler om dette <strong>og</strong> brev til myndighetene.<br />

Tove hadde stor glede over livet <strong>og</strong> alt det<br />

levende. Og hun var veldig glad i <strong>og</strong><br />

engasjert i familien sin. Nå er det Tove<br />

som forlater familie <strong>og</strong> venner for godt,<br />

men etterlater sterke <strong>og</strong> gode minner.<br />

Takk for samværet Tove<br />

Tove Byes familie ønsket en gave til <strong>IKFF</strong>s arbeid i stedet for<br />

blomster ved hennes bisettelse. Vi takker for vel 20.000 kr.<br />

OPPFØLGING AV <strong>IKFF</strong>s ARBEIDSPROGRAM FOR <strong>2008</strong>/2009<br />

Arbeidsgruppe om oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325<br />

Ansvarlig, <strong>IKFF</strong> ved Marit Sørvald<br />

<strong>IKFF</strong> har nedsatt 3 arbeidsgrupper hvorav<br />

den ene skal utarbeide en plan for hvordan<br />

vår organisasjon skal følge opp FNs<br />

sikkerhetsråds resolusjon 1325, Kvinner,<br />

fred <strong>og</strong> sikkerhet. Formålet med<br />

resolusjonen er å øke kvinners deltakelse i<br />

konfliktløsning <strong>og</strong> arbeidet for varig fred,<br />

samt å styrke beskyttelsen av kvinners<br />

menneskerettigheter i konfliktrammede<br />

områder. Som fredsorganisasjon har <strong>IKFF</strong><br />

et spesielt ansvar både på norsk side <strong>og</strong> i<br />

samarbeid med WILPF internasjonalt for<br />

denne oppfølgingen. For <strong>IKFF</strong> som<br />

pådriver i Norge representerer Resolusjon<br />

1325 et handlingsrom som bør utnyttes.<br />

Det som foreløpig er utarbeidet på norsk<br />

side er Regjeringens handlingsplan for<br />

oppfølgingen av SR 1325, som er signert<br />

av 5 statsråder (Ute<strong>nr</strong>iksministeren,<br />

Utviklingsministeren, Justisministeren,<br />

Forsvarsministeren <strong>og</strong> Barne- <strong>og</strong><br />

likestillingsministeren). Videre planlegger<br />

FOKUS et pr<strong>og</strong>ramutvalg med dette som<br />

tema. I 2004 ble Forum Norge 1325<br />

opprettet. Dette forumet er et nettverk av<br />

frivillige organisasjoner <strong>og</strong> personer som<br />

ønsker å bidra med sine erfaringer <strong>og</strong><br />

kompetanser, hvor <strong>IKFF</strong> <strong>og</strong>så deltar. Siden<br />

<strong>IKFF</strong> først <strong>og</strong> fremst er en<br />

fredsorganisasjon, ikke en prosjektbasert<br />

bistandsorganisasjon, er det nå<br />

hensiktsmessig å utforme en egen<br />

plattform for oppfølgingen. Resolusjonens<br />

innhold er politisk, men er retningsgivende<br />

for gjennomføring av humanitære<br />

operasjoner i regi av FN i samarbeid med<br />

frivillige organisasjoner. Likeledes er SR<br />

1325 rettet mot kvinners politiske<br />

deltakelse <strong>og</strong> deltakelse i<br />

fredsforhandlinger, <strong>og</strong> har et klart fokus på<br />

kvinners adgang til ressurser for å kunne<br />

takle, men <strong>og</strong>så bidra i forebygging av<br />

konflikt- <strong>og</strong> post-konfliktsituasjoner. Det<br />

planlegges i første omgang et møte i<br />

slutten av august med ressurspersoner<br />

inviteres for å diskutere med dem hvordan<br />

<strong>IKFF</strong> bedre kan følge opp resolusjonen.<br />

Senere i høst <strong>og</strong> vinter blir det<br />

arbeidsmøter med deltakelse av alle<br />

interesserte. Ta kontakt med <strong>IKFF</strong> innen 1.<br />

10. hvis du vil være med.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 11


Studiesplan om freds- <strong>og</strong> sikkerhetspolitikken i et kjønnsperspektiv<br />

Ansvarlig: <strong>IKFF</strong> ved Lillian Angelo<br />

Formål: I forbindelse med nye sikkerhetsutfordringer <strong>og</strong> utvidet sikkerhetsbegrep vil dette<br />

studieopplegget søke å bygge kompetanse <strong>og</strong> innsyn i det nasjonale <strong>og</strong> internasjonale arbeidet<br />

innenfor freds- <strong>og</strong> sikkerhetspolitikken, i et kjønnsperspektiv. Et formål er <strong>og</strong>så at gjennom<br />

forelesninger <strong>og</strong> diskusjoner gir dette foruten ny innsikt <strong>og</strong>så mulighet for ny politikkutforming<br />

<strong>og</strong> nettverksbygging. Relevante kvinnenettverk <strong>og</strong> fredsorganisasjoner vil bli<br />

invitert.<br />

Det legges opp til 5 samlinger med en varighet på 3-4 timer fordelt på 6 måneder, med<br />

oppstart høsten <strong>2008</strong>. Samlingene vil fortrinnsvis bli likt fordelt i mellom forelesninger <strong>og</strong><br />

diskusjoner. Relevant fagpersoner / forskere vil bli invitert som forelesere. Sted: Oslo<br />

1.) Sikkerhetsbegrepet i et freds-<strong>og</strong> utviklingsperspektiv<br />

Tema som blir berørt i denne samlinger er bl.a ; a) Utvikling av konseptet ”Human Security”,<br />

b) menneskelig sikkerhet i et freds- <strong>og</strong> utviklingsperspektiv, c) sivil – militært samarbeid d) ”<br />

konseptet ”responsibility to protect” e) sikkerhet <strong>og</strong> miljø, f) konflikter om vann.<br />

2.) Militarisme <strong>og</strong> våpen<br />

Tema som blir berørt er bl.a; a) militarisme <strong>og</strong> opprustning, b) kampen mot atomvåpen<br />

nasjonal/internasjonalt, c) militarisering av rommet, d) forbud <strong>og</strong> regulering av våpentyper, e)<br />

kjønn <strong>og</strong> militarisme, d) FNs ansvar <strong>og</strong> arbeid for nedrustning e) nettverksbygging <strong>og</strong><br />

samarbeid.<br />

3. FNs fredsoperasjoner<br />

Tema for samlingen; a) Rettsgrunnlaget for FNs fredsoperasjoner, b) bruk av makt i<br />

internasjonale forhold, c) integrerte fredsprosesser c) humanitære intervensjoner, d) FNs<br />

fredsbyggingskommisjon, e) krigens folkerett <strong>og</strong> kjønn, f) forpliktelser i forhold til kvinner,<br />

fred <strong>og</strong> sikkerhet (konvensjoner <strong>og</strong> resolusjoner som bl.a SR 1325, SR 1820, SR1612 <strong>og</strong> SR<br />

1674).<br />

4. Kjønn, identitet <strong>og</strong> sikkerhet<br />

Tema for denne samlingen: a) sikkerhet i et kjønnsperspektiv, b) kultur- <strong>og</strong> kjønnsanalyser, c)<br />

kjønnsidentitet <strong>og</strong> utforming av politikk d) FN <strong>og</strong> den internasjonale kvinnebevegelsen e)<br />

WILPF/<strong>IKFF</strong>s fredsarbeid i et historisk perspektiv.<br />

5. Kjønn- <strong>og</strong> sikkerhetskonseptet i utforming<br />

Tema som blir tatt opp er bl.a.; a) Norges freds- <strong>og</strong> sikkerhetspolitikk, b) utredningsarbeid om<br />

sikkerhetskonseptet i Norden, c) erfaringer fra Sverige med ”Gender Force”, d) Nordisk<br />

militært samarbeid om SR 1325, e) EUs arbeid med kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet, f) Status for<br />

Norges arbeid med SR 1325.<br />

Det vil bli utarbeidet et hefte/perm med relevant <strong>og</strong> anbefalt faglitteratur til studiet.<br />

NB! Kunnskap om disse temaene er svært viktig for <strong>IKFF</strong>s fredsarbeid <strong>og</strong> politikkutforming.<br />

Så medlemmer, meld dere på! Ta med andre interesserte! Dette blir en spennende reise!<br />

Påmelding kan sendes til h-angelo@online.no innen 10. oktober <strong>2008</strong>.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 12


Ansvarlig : Mari Holmboe Ruge<br />

Trenger Norge et fredsdepartement?<br />

<strong>IKFF</strong>s landsmøte i <strong>2008</strong> slo fast at ”tiden<br />

nå er moden for at Norge som fredsnasjon<br />

bør opprette et eget fredsdepartement som<br />

både en viktig aktør <strong>og</strong> en kritisk stemme i<br />

utformingen av vår ute<strong>nr</strong>iks- <strong>og</strong><br />

sikkerhetspolitikk. Landsmøtet vedtok<br />

<strong>og</strong>så at vi skal arbeide videre med tanken i<br />

dette året for å komme fram til et forslag<br />

som kan brukes i en offentlig debatt.<br />

Tanken er ikke ny, heller ikke Norge. I<br />

1964 la Johan Galtung fram et forslag om å<br />

opprette et slikt departement, som et miljø<br />

der fredsbevegelsen kan møte politikere <strong>og</strong><br />

forvaltning <strong>og</strong> legge fram sine synspunkter<br />

<strong>og</strong> forslag, ikke bare protestere <strong>og</strong> kritisere<br />

<strong>IKFF</strong> la fram et forslag om å opprette et<br />

fredsdepartement i begynnelsen av 80-<br />

årene, men forslaget er ikke fulgt opp<br />

aktivt før nå.<br />

Debatten om framtidens forsvar har<br />

aktualisert <strong>og</strong>så denne tanken. Det militære<br />

forsvaret begrunner i økende grad sin<br />

eksistens ved å peke på at de <strong>og</strong>så er egnet<br />

til å løse sivile oppgaver, ikke minst som et<br />

rekrutteringsargument overfor dyktige<br />

kvinner. <strong>IKFF</strong> har hevdet at vi ikke trenger<br />

økt militarisering av samfunnet, men<br />

alternative utdannings- <strong>og</strong><br />

kompetanseveier for ungdom – <strong>og</strong> særlig<br />

kvinner – som ønsker å drive freds- <strong>og</strong><br />

utviklingsarbeid. Dette synspunktet støttes<br />

av FN-resolusjon 1325, Kvinner, fred <strong>og</strong><br />

sikkerhet.<br />

<strong>Fred</strong>sarbeid må bli mer synlig <strong>og</strong> få økt<br />

status, <strong>og</strong>så i det offisielle systemet. I dag<br />

driver fredsorganisasjonene i alt vesentlig<br />

på ubetalt basis, <strong>og</strong> det er vanskelig å finne<br />

fram til de som har fredsbygging som<br />

hovedoppgave i regjeringsapparatet.<br />

Det er <strong>og</strong>så lett å se en del argumenter mot<br />

å organisere fredsarbeidet i et eget<br />

departement. Vil det bli først <strong>og</strong> fremst<br />

karriereveier for de som vil opp <strong>og</strong> fram,<br />

men uten fruktbar <strong>og</strong> nødvendig kritikk av<br />

offisiell politikk ? Hva blir situasjonen for<br />

det frivillige arbeidet – vil det få enda<br />

mindre ressurser enn i dag ? Kanskje kan<br />

vi lære noe av miljøbevegelsens erfaringer<br />

med opprettelsen av<br />

Miljøverndepartementet?<br />

Norges <strong>Fred</strong>slag har startet et<br />

utredningsarbeid om sivile fredsstyrker <strong>og</strong><br />

hvordan de kan forankres i statsapparatet.<br />

Vi ønsker å samarbeide med <strong>Fred</strong>slaget om<br />

dette perspektivet.<br />

I denne arbeidsgruppen vil vi prøve ut<br />

ideer <strong>og</strong> forslag i løpet av høsten <strong>og</strong><br />

vinteren <strong>2008</strong>-09, for å påvirke debattene<br />

før Stortingsvalget i september 2009.<br />

R<strong>og</strong>aland <strong>IKFF</strong> setter i gang sitt eget<br />

studiearbeid om samme tema i høst. Vi bør<br />

utveksle tanker <strong>og</strong> ideer for å styrke de<br />

konklusjonene vi kommer fram til.<br />

Interesserte bes melde seg til <strong>IKFF</strong>s kontor<br />

senest 1.10 <strong>2008</strong>. Ansvarlig koordinator<br />

for arbeidsgruppen: Mari Holmboe Ruge<br />

Mari Holmboe <strong>og</strong> Herman Ruge<br />

Daas gate 16<br />

N-0259 Oslo<br />

telefon +47 22448128<br />

mobil +47 48124664<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 13


Av Ursula Gelis<br />

”3 x Frankenstein”<br />

Den unge Dr. Frankenstein vil sette naturlovene ut av kraft <strong>og</strong> skaper et kunstig menneske.<br />

Den engelske forfatter Mary Wollstonecraft Shelley (1797-1851) har med sitt hovedverk<br />

‘Frankenstein’ med en rett ut sagt profetisk gave skapt en litterær figur som til dags dato lar<br />

det gå kaldt nedover ryggen på oss.<br />

Hva består aktualiteten i denne historien<br />

fra 1818 i?<br />

I vitenskapens navn blir det skapt et<br />

monster som kommer ut av kontroll.<br />

Kreasjonen er skapt uten å kunne ha et<br />

’liv’ i det menneskelige samfunn.<br />

Vitenskapsmennenes forsøk på å slippe et<br />

unaturlig vesen løs sammen med<br />

menneskene mislykkes. Det teknol<strong>og</strong>iske<br />

eksperimentet går over ende. Det kreves en<br />

høy pris for å sette seg ut over grensene for<br />

det skapte.<br />

Fortellingens aktualitet ligger i<br />

beskrivelsen av konflikten mellom<br />

forskertrang eller teknol<strong>og</strong>isk utvikling, <strong>og</strong><br />

etiske fordringer som vil legge bånd på<br />

den menneskelige adferd ved å sette<br />

moralske grenser.<br />

Frankenstein. Boris Karloff 1931. Kilde: http://imdb.com/media/rm2690947072/tt0021884<br />

Den japanske Frankenstein<br />

Denne vakre framtoning tilhører vår<br />

verden som lufta til åndedrettet. Den som i<br />

dag vil etterligne Dr. Frankenstein legger<br />

vekten på hvordan sitt verk framtrer. Som<br />

’kreator’ forpliktet på design forstår i<br />

hvertfall Professor Oshiguro fra Osakauniversitetet<br />

seg. ”Jeg føler meg som en<br />

skaper. Jeg skaper da tross alt noe<br />

menneskeliknende: humanoide roboter.<br />

Mennesker reagerer svært følsomt på det<br />

ytre. Derfor er det så viktig for meg<br />

hvordan en robot ser ut. Det er det som er<br />

det avgjørende for forholdet mellom<br />

menneske <strong>og</strong> maskin.”( http://www.das<br />

erste .de/weltspiegel/beitragdyn~uid,fazbsxzuwvq5qat4).<br />

Vakker skal<br />

den altså være, den menneskelige maskin,<br />

kalt Repliee Q2. En selvstendig ung dame<br />

med lange øyenbryn <strong>og</strong> ord som strømmer<br />

ut fra et lydbånd!<br />

Den japanske vitenskapsmann som blir<br />

betraktet som et ’levende geni’ har virkelig<br />

klart noe som overgår vår litterære<br />

forløper. Skapningen til mannen fra<br />

Nippon ser ikke bare menneskelig ut, men<br />

kan <strong>og</strong>så videreutvikle seg selv – på egen<br />

hånd! Robot-revolusjonen lar seg knytte til<br />

den store babyen CB2. Det handler om en<br />

maskin som er lærenem <strong>og</strong> selv kan<br />

viderepr<strong>og</strong>rammere seg. – Gratulerer, Mr.<br />

Frankenstein!<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 14


Den nylig avdøde matematiker fra Berlin<br />

Joseph Weizenbaum (1923-<strong>2008</strong>) har<br />

arbeidet en årrekke ved MIT<br />

(Massachusetts Institute of Technol<strong>og</strong>y)<br />

med computerpr<strong>og</strong>ram <strong>og</strong> omtaler det<br />

generelle misbruk av oppfinnelser gjennom<br />

det militære. Hans bok “Computerens<br />

makt <strong>og</strong> fornuftens avmakt” fra 1976 er<br />

blitt et samfunnskritisk standardverk.<br />

Professor Oshiguro burde lese dette <strong>og</strong><br />

gjøre seg tanker om hvilke<br />

håndlangertjenester han med sine<br />

oppfinnelser yter til krigsindustrien. Hadde<br />

Robert Oppenheimer, forskeren fra Los<br />

Alamos som i boulevardpressen ble<br />

betegnet som ’atombombens far’, hatt slike<br />

tekster for hånden, ville han kanskje<br />

allerede før bombetoktet over Hiroshima<br />

ha kommet til å tenke over<br />

vitenskapspersonenes ansvar i vår tid. Den<br />

menneskelige <strong>frihet</strong> består jo rett <strong>og</strong> slett<br />

<strong>og</strong>så i å unnlate å virkeliggjøre noe (Hans<br />

Jonas).<br />

Frankenstein fra reagensrøret<br />

Det neste Job-budskap kommer fra<br />

Storbritannia. I april i år lyktes det<br />

vitenskapspersoner fra universitetet i<br />

Newcastle å framstille såkalte ’cytoplasma<br />

hybrider’. Menneskelig DNA fra hudceller<br />

blir implantert i frakjernet eggcelle fra ku.<br />

Gjennom et elektrosjokk kommer celledelingen<br />

i gang. Det embryo som skapes,<br />

kalt ’cytoplasma hybrid’, har etter tre<br />

dagers vekst 32 celler. Ønskeforestillingen<br />

til det britiske ’Frankensteinteamet’ er å la<br />

hybridene (99,9 % menneskelig vev, <strong>og</strong><br />

0,1 % et annet dyr (!)) vokse i seks dager<br />

<strong>og</strong> deretter frigjøre <strong>og</strong> ta ut stamcellene.<br />

Cellene skal brukes i forskningen for<br />

bekjempelse av Alzheimer <strong>og</strong> Parkinson.<br />

(www.guardian.co.uk/science/<strong>2008</strong>/apr)<br />

Naturligvis sier vitenskapspersonene at de<br />

aldri vil implantere ’cytoplasma hybridene’<br />

i en kvinne …Alt dette skjer i dag som<br />

selvfølgeligheter, <strong>og</strong> vi må spørre oss selv<br />

hvilke veier vi vil la biopolitikken ta.<br />

Visjonene av det perfekte menneske – er<br />

de virkelig så paradisiske? Uniformeringen<br />

av samfunnene er i full gang, <strong>og</strong> det å<br />

motsette seg normeringen er alltid farlig.<br />

Allikevel er erkjennelse av mangfoldet et<br />

av kriteriene på vår menneskelighet.<br />

Jeg skulle ønske at jeg bare hadde lært<br />

Frankenstein å kjenne som litterær figur.<br />

Jeg må allikevel fastslå at det i dag er<br />

viktigere å søke etter frankensteiner i<br />

virkelighetens verden, for å gjøre dem<br />

oppmerksom på sitt ansvar som<br />

vitenskapspersoner. Stor vitenskapelig<br />

innsikt må ikke bli betraktet isolert fra<br />

samfunnsmessig ansvarsfølelse. Det er<br />

ikke bare i august, atombombetoktenes<br />

måned, at vi skulle tenke over denne<br />

kjensgjerning.<br />

Vi må alle ta utfordringen å kjempe for et<br />

menneskeverdig liv på jorden; en oppgave<br />

i slekt med Prometheus - men uten<br />

alternativ<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 15


WILPF om Situasjonen i Georgia<br />

WILPF beklager den voldelige konflikten i<br />

Georgia <strong>og</strong> ønsker våpenhvileavtalen som<br />

er fremforhandlet av EU velkommen.<br />

WILPF minner om at alle parter i slike<br />

forhandlinger skal respektere resolusjon<br />

1325, Kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet.<br />

Det internasjonale samfunnet <strong>og</strong><br />

internasjonale organisasjoner har ikke<br />

støttet den sivile gjenoppbyggingen av<br />

Georgia etter konfliktene tidlig på 1990-<br />

tallet. Dagens konflikter har ødelagt<br />

infrastruktur som trengs for at folk kan<br />

overleve. Det er allerede hundretusener<br />

internt fordrevne i dette området, <strong>og</strong> denne<br />

konflikten øker antallet ytterligere.<br />

WILPF krever øyeblikkelig stans i all<br />

våpenhandel i området. Georgia er blant de<br />

land som bruker mest pr. innbygger på<br />

militærvesenet. Denne militære<br />

oppbyggingen forsterker lokale spenninger<br />

<strong>og</strong> fremmer militære reaksjoner, i<br />

motsetning til dial<strong>og</strong>. Det er svært<br />

sannsynlig at klaseammunisjon er brukt i<br />

denne konflikten. Bruken av slike våpen<br />

øker sannsynligheten for skader hvis <strong>og</strong><br />

når flyktningene vender hjem. WILPF<br />

krever at FN undersøker områdene, <strong>og</strong> at<br />

Georgia <strong>og</strong> Russland tar hele ansvaret for å<br />

rydde vekk eksplosive rester fra krigen.<br />

Georgias folk lider under den geopolitiske<br />

kampen i Kaukasia-området. WILPF<br />

mener at en underliggende årsak til dagens<br />

konflikt er kontrollen over BPs oljeledning<br />

mellom Svartehavet <strong>og</strong> oljefeltene ved<br />

Kaspihavet. Forhandlinger om en<br />

fredsavtale må inkludere avtaler om<br />

framtiden for denne ledningen.<br />

WILPF minner om det arbeidet et stort<br />

antall kvinneorganisasjoner i regionen,<br />

med kvinner fra Abkazia, Georgia, Ossetia,<br />

<strong>og</strong> Russland, har nedlagt for å informere<br />

om FNs kvinnekonvensjon, resolusjon<br />

1325 <strong>og</strong> Beijing-plattformen fra 1995.<br />

WILPF ber regjeringene i Georgia <strong>og</strong><br />

Russland om å inkludere disse gruppene<br />

som fullverdige deltakere i alle<br />

forhandlinger om en langsiktig fredsplan<br />

for området.<br />

Bilde: http://www.zeit.de<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 16


63-årsmarkeringen for atombombingen av Hiroshima <strong>og</strong> Nagasaki<br />

Utdrag av WILPFs pressemelding<br />

”I samband med 6. <strong>og</strong> 9. august minner WILPF<br />

om de forferdelige ødeleggelsene som<br />

bombingene påførte Hiroshima <strong>og</strong> Nagasaki.<br />

WILPF arbeider hver eneste dag for at<br />

atomvåpen aldri skal brukes igjen. Vårt<br />

prosjekt ”Reaching Critical Will” bidrar til å<br />

øke internasjonale organisasjoners kompetanse<br />

<strong>og</strong> deltakelse i nedrustningsdiplomatiet, ved å<br />

fremskaffe informasjon, analyser <strong>og</strong><br />

grunndokumenter. Vi arbeider fra internasjonalt<br />

til lokalt nivå for å bidra til at<br />

atomvåpen blir avskaffet.<br />

WILPF arbeider for å avsløre de truslene<br />

atommaktenes skinnhellige politikk utgjør i<br />

dagens verden, <strong>og</strong> for å skape forpliktende<br />

holdninger til en annen verdensorden uten<br />

atomvåpen. Den eneste måten å oppnå det på<br />

er full gjennomføring av FN s første resolusjon<br />

fra 1946, fullstendig <strong>og</strong> universell nedrustning<br />

av alle atomvåpen. Verden trenger en<br />

konvensjon som forbyr alle atomvåpen.<br />

WILPF krever at alle regjeringer <strong>og</strong><br />

befolkninger forkaster alle argumenter som<br />

brukes for fortsatt eksistens av atomvåpen, <strong>og</strong><br />

oppfordrer alle til å arbeide for avskaffing av<br />

alle atomvåpen <strong>og</strong> for at økonomiske midler til<br />

atomvåpenopprustning i stedet brukes til å<br />

dekke miljømessige, sosiale, kulturelle,<br />

helsemessige <strong>og</strong> utdanningsmessige behov.<br />

I sin filosofiske tekst ”On Violence” skriver<br />

Hanna Arendt: ” De midlene som brukes for å<br />

oppnå politiske mål er som regel mer relevante<br />

for en fremtidig verden enn det de ønskede<br />

målene er.” Atomvåpen kan ikke brukes igjen<br />

uten katastrofale følger for hele<br />

menneskeheten. Atomvåpen kan ikke skape<br />

sikkerhet, bare ødeleggelse, militarisme, frykt,<br />

usikkerhet <strong>og</strong> utryddelse. Det eneste akseptable<br />

antallet av slike våpen er null.”<br />

Se www.wilpf.int.ch for hele uttalelsen.<br />

Oversatt av Mari Holmboe Ruge<br />

Av Susanne Urban<br />

STAVANGER, KULTURBY MED FREDSPERSPEKTIV<br />

Stavanger, europeisk kulturby <strong>2008</strong>, har<br />

klart å profilere fredsarbeide som en<br />

naturlig del av Kulturbyåret.<br />

Det er stiftelsen Point of Peace som står for<br />

3 store fredsarrangementer i september, jfr.<br />

www.pointofpeace.no. Prosjektene<br />

gjennom Kulturbyåret konkretiserer<br />

målsettingen om å engasjere byen <strong>og</strong> hele<br />

regionen omkring i arbeidet for<br />

fattigdomsbekjempelse, demokratibygging<br />

<strong>og</strong> fred.<br />

Peace Channel, en TV-kanal for web, med<br />

lavkostteknol<strong>og</strong>i som kan nå svært mange<br />

Galtung Dial<strong>og</strong>ene, 01-28.09.08<br />

Verdens ledende fredsforsker Johan<br />

Galtung (f. 1930) gir en forelesningsserie i<br />

Stavanger om utvalgte emner innen<br />

fredsforskning – et forskningsområde han<br />

selv var med å etablere for over 50 år<br />

siden. Det skjer i tilknytning til<br />

oppfølgingskonferansen for Nobels<br />

fredsprisvinnere <strong>2008</strong> <strong>og</strong> Stavanger <strong>2008</strong> –<br />

europeisk kulturhovedstad. Velkommen til<br />

en hel måned med:<br />

1. konfliktløsning i teori <strong>og</strong> praksis<br />

2. verdensproblemer: energi/ klima,<br />

sivilisasjoner, media<br />

3. fred <strong>og</strong> politikk<br />

4. fredsteori <strong>og</strong> fredspraksis.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 17


Av Johanne Sk<strong>og</strong> Gripsrud<br />

Åpent brev til våre folkevalgte<br />

Er Telemarkbataljonens opplæring lovlig?<br />

”Telemarksbataljonen” er omgitt av hemmelighetskremmeri. De opplysninger media har gitt<br />

befolkningen til denne tid, går stort sett på at ”Telemarksbataljonen” gir de best kvalifiserte<br />

soldater – spesielt egnet for ”operasjoner out of area”, som det heter.<br />

Nå har imidlertid NRK 1 fått tillatelse til å overvære de ellers så hemmelige øvelser <strong>og</strong><br />

testutvalg av soldater i ”Telemarksbataljonen”. Lørdag 30. august ble et utsnitt vist i<br />

dagsrevyen. Vi fikk et utilslørt innblikk i – såkalt ”tøff opplæring”. Vold, mishandling,<br />

barbari inngikk i opplæring til krig, som om ingen nasjonale eller internasjonale lover<br />

eksisterer. Sjokk- <strong>og</strong> håpløshet var min reaksjon på dette innblikket i hva<br />

Telemarksbataljonen står for.<br />

Folkevalgte i alle partier, er dere ansvarlige for denne type militaristisk opplæring av norsk<br />

ungdom? Er det ikke <strong>og</strong>så en skam for Norge å tilby norsk hjelp til konfliktområder basert på<br />

holdninger fra Telemarksbataljonen. Jeg nekter å tro at krigsopplæringen i<br />

Telemarksbataljonen er lovlig! I alle fall må de ansvarlige stanse den <strong>og</strong> forby den!<br />

Det norske folk er stolt over – <strong>og</strong> glad for - at Norge bestreber seg på å fremstå som en<br />

fredsnasjon. På en rekke nivåer i vårt samfunn drives det aktiv opplæring i fredskultur – som<br />

forhåpentlig kan bli alternativ til krigskultur. Dessverre er det ikke mange politikere som har<br />

mot til å snakke om alternativer til krig. Tvert om bedyrer de fleste politikere sin enighet i<br />

militærbudsjettene. Men de lykkes ofte i å snakke om noe annet. Bedre skoler skal vi få,<br />

mobbing må ikke finne sted. Kriminalitet skal bekjempes. Helse <strong>og</strong> omsorg skal prioriteres,<br />

<strong>og</strong> trafikkregler trygge livet vårt. Det er alle velgerne <strong>og</strong>så enige i. Men det nytter ikke å<br />

unngå å svare på spørsmål som gjelder oppdragelse til fred! Det er å undervurdere velgernes<br />

krav. <strong>Fred</strong>spolitiske visjoner hos politikere etterlyses blant annet i valgdebatter.<br />

Internasjonal Kvinneliga for <strong>Fred</strong> <strong>og</strong> Frihet<br />

(<strong>IKFF</strong>) inviterer til foredrag om<br />

Militarisering av Verdensrommet, Global<br />

Økonomi <strong>og</strong> Stjernekrig.<br />

Sted: Litteraturhuset, Amalie Skram salen,<br />

Wergelandsveien 29, 0167 Oslo.<br />

Den 26 september kl. 18.<br />

Den kjente fredsaktivisten fra USA, Bruce<br />

Gagnon, grunnleggeren av The Global<br />

Network Against Weapons and Nuclear<br />

Power in Space, vil være hovedtaler<br />

sammen med journalist Tron Strand fra<br />

Bergens Tidene, Angneta Norberg fra Den<br />

Svenske <strong>Fred</strong>skomiteen <strong>og</strong> Dagmar Karin<br />

Sørbøe, landsleder av <strong>IKFF</strong>. Ordstyrer<br />

Ingegerd Elisabeth Lorange.Foredragene<br />

etterfølges av en debatt med salen.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 18


Globaliseringskonferansen <strong>2008</strong><br />

Av Ellen Elster<br />

Hvordan påvirker det økonomiske systemet klimaproblemene, hvem er det som har<br />

makt til å endre klimaendringene, <strong>og</strong> hvorfor blir ingenting gjort? Er det vårt alles<br />

individuelle ansvar å endre våre vaner, eller kreves det større samfunnsendringer? Disse<br />

spørsmålene blir debattert på åpningsmøtet til årets globaliseringskonferanse som har<br />

klima på agendaen. Den finner sted 6. – 9. november i år i Folkets Hus, Oslo.<br />

Globaliseringskonferansen består av nærmere hundre stormøter, debatter <strong>og</strong> seminarer – men ikke ”bare”.<br />

Konferansen er <strong>og</strong>så spekket med gode kulturopplevelser, med alt fra konserter til bokbad til aksjonsverksteder –<br />

bare for å nevne noe. Kilde www.globalisering.no<br />

Bak globaliseringskonferansen står 46<br />

organisasjoner som utgjør Norges Sosiale<br />

Forum (NSF) hvorav <strong>IKFF</strong> er en.<br />

Hensikten er å skape politisk <strong>og</strong> kulturell<br />

møteplass. Globaliseringskonferansen er<br />

den største enkeltbegivenheten som NSF<br />

organiserer. Den er <strong>og</strong>så et ledd i et stort<br />

internasjonalt nettverk som World’s Social<br />

Forum <strong>og</strong> European Social Forum.<br />

Formålet er å arbeide for en rettferdig<br />

verden <strong>og</strong> mot den nyliberale økonomien<br />

<strong>og</strong> politikken som dominerer i verden i<br />

dag. Verden har ressurser <strong>og</strong> kunnskap nok<br />

til at alle kan leve gode <strong>og</strong> menneskeverdige<br />

liv. Likevel lever nesten halvparten<br />

av jordens befolkning i fattigdom. På<br />

grunn av de store selskapenes <strong>og</strong> de rike<br />

landenes rovdrift på <strong>og</strong> overforbruk av<br />

naturressurser, ødelegges miljøet, <strong>og</strong><br />

livsgrunnlaget for framtidige generasjoner<br />

rives vekk. NSF står for internasjonal<br />

solidaritet, respekt for<br />

menneskerettighetene, praktisering av reelt<br />

demokrati, fredelige <strong>og</strong> likeverdige<br />

forbindelser mellom stater - <strong>og</strong> mellom alle<br />

mennesker uansett kjønn, rase eller<br />

religion.<br />

Årets globaliseringskonferanse er bygget<br />

over samme lest som tidligere, med<br />

stormøter <strong>og</strong> seminarer. Det arrangeres<br />

flere spennende stormøter, hvor kanskje<br />

temaene ”Norge i verden” <strong>og</strong> ”Situasjonen<br />

i Afghanistan” vil være av interesse for<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong>s lesere. Det første vil ta opp<br />

Norge som en av verdens største<br />

våpeneksportør pr innbygger, <strong>og</strong> som<br />

pådriver for frihandel. Samtidig skal Norge<br />

være fredsforhandler <strong>og</strong> utviklingsagent.<br />

Det andre stormøtet vil ta for seg<br />

situasjonen i Afghanistan <strong>og</strong><br />

framtidsutsiktene for landet. Hvilken rolle<br />

Norge, NATO <strong>og</strong> verdenssamfunnet kan<br />

spille <strong>og</strong> spiller for Afghanistans utvikling,<br />

hvilke målsettinger <strong>og</strong> virkemidler<br />

Regjeringen stiller opp for Norges<br />

engasjement i landet, <strong>og</strong> de ulike synene<br />

som finnes på engasjementet <strong>og</strong><br />

operasjonen i Afghanistan? Jonas Gahr<br />

Støre har allerede sagt ja til å innlede.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 19


<strong>IKFF</strong> er som vanlig på banen, denne<br />

gangen <strong>IKFF</strong> Bergen som sammen med<br />

Natur <strong>og</strong> Ungdom organiserer et seminar<br />

om ”Den radioaktive arven. Våpen med<br />

utarmet uran – konsekvenser for<br />

mennesker <strong>og</strong> miljø”. Her vil en debattere<br />

hvordan uranvåpen blir brukt av NATOland<br />

<strong>og</strong> de alvorlige effektene dette<br />

våpenet har på mennesker <strong>og</strong> miljø i<br />

generasjoner etter at det er blitt brukt.<br />

Krigføring med uranvåpen i områder som<br />

Irak <strong>og</strong> Kosovo har ført til opphopning av<br />

kreft, leukemi <strong>og</strong> andre alvorlige<br />

sykdommer i sivilbefolkningen, samt<br />

økning i antall barn som blir født med store<br />

misdannelser. De samme symptomene<br />

finnes igjen hos soldater som har<br />

tjenestegjort i områdene. <strong>IKFF</strong> har over<br />

lengre tid engasjert seg i dette temaet.<br />

Seinest i mai i år sendte landsstyret et brev<br />

til forsvarsministeren med spørsmål til<br />

Regjeringen om norsk holdning til<br />

helseskader fra uranvåpen. <strong>IKFF</strong> er <strong>og</strong>så<br />

med i et bredt sammensatt nettverk av<br />

internasjonale organisasjoner som jobber<br />

for et forbud. FNs generalforsamling<br />

vedtok i fjor en resolusjon som uttrykker<br />

stor bekymring for helse- <strong>og</strong> miljøkonsekvenser<br />

fra bruken av uranvåpen.<br />

Saken skal opp igjen i FN til høsten.<br />

Globaliseringskonferansen er en viktig<br />

møteplass for politiske aktivister. Her er<br />

muligheten for å møte nye <strong>og</strong> gamle<br />

venner i freds-, miljø- <strong>og</strong> fagbevegelse,<br />

sosialt, politisk <strong>og</strong> kulturelt.<br />

Kulturarrangement vil være en integrert del<br />

av konferansen som film om<br />

samfunnsaktuelle spørsmål, konserter,<br />

aksjonsverksted <strong>og</strong> litteraturpr<strong>og</strong>ram.<br />

På konferansens hjemmesider finnes mer<br />

informasjon om innholdet <strong>og</strong> det praktiske:<br />

www.globalisering.no.<br />

Så sees vi på globaliseringskonferansen i<br />

november!<br />

Av Susanne Urban, leder <strong>IKFF</strong>-Bergen<br />

ALLMENKUNNSKAP er blant annet<br />

viten om følger av radioaktiv stråling. I<br />

<strong>2008</strong> blir sau <strong>og</strong> reinsdyr i Norge fortsatt<br />

fóret ned for å komme under<br />

strålegrensene for matvarer, 22 år etter<br />

Tsjernobylkatastrofen. Samtidig prøver<br />

sterke krefter å selge en ny satsing på<br />

kjernekraft som en "trygg" løsning på<br />

klimaproblemer. Dessverre gir verdens<br />

Helseorganisasjon WHO ingen<br />

uhildet vurdering av strålerisikoen for oss<br />

<strong>og</strong> våre etterkommere. TSJERNOBYL+22<br />

gir en gjennomgang av de viktigste<br />

konferansene <strong>og</strong> rapportene gitt ut i<br />

forbindelse med 20-års markeringen for<br />

ulykken, samt en innføring i vitenskapelige<br />

arbeider levert av motekspertise. Kunnskap<br />

om hvordan stråling påvirker miljø <strong>og</strong><br />

helse <strong>og</strong> viten om lidelsene til stråleskadde<br />

mennesker er almenkunnskap som er<br />

nødvendig i enhver diskusjonen om valg<br />

av fremtidige energikilder.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 20


Frihetsprisen til en "folkefiende"-variant i Beijing<br />

Av Reidun Nydal<br />

Jeg fikk lyst å overbringe et "hurra" i<br />

skriftlig form for den modige kinesiske<br />

journalisten Li Changping som i sommer<br />

fikk årets <strong>frihet</strong>spris Golden Pen of<br />

Freedom, som utdeles av World<br />

Association of Newspapers. Hans historie<br />

kan ta pusten fra noen <strong>og</strong> hver. I 2004 ble<br />

Li dømt til 3 års fengsel <strong>og</strong> brutalt torturert<br />

etter å ha avslørt et utbrudd av dengfeber i<br />

Fujian. Forholdet ønsket myndighetene å<br />

skjule, men måtte seinere in<strong>nr</strong>ømme det. I<br />

siste utgave av fagbladet Journalisten står<br />

det et intervju med Li, en gripende <strong>og</strong><br />

opprørende historie. Han hadde virkelig<br />

gjort en innsats til samfunnets beste. Men<br />

sannheten var for besk for myndighetene.<br />

Han var alene, uten rett til advokat eller til<br />

å se familien. Umenneskelige fangeår<br />

fulgte med tungt fysisk arbeid, med<br />

forferdelig mat, med tortur <strong>og</strong> isolering. I<br />

intervjuet fastslår han at i hans samfunn<br />

står samvittighetsfulle menneskers<br />

rettigheter svakt. Kina har for øvrig rekord<br />

i fengsling av journalister <strong>og</strong> dissidenter.<br />

Hva Li angår har han nærmest måttet oppgi<br />

journalistikken. Han kan ikke lenger<br />

offentliggjøre artikler i eget navn. I tillegg<br />

overvåker myndighetene ham stadig. Bare<br />

noen dager før jeg kom over denne<br />

artikkelen, hadde jeg sett Ibsens sterke<br />

drama "En folkefiende" på Nasjonalteateret<br />

i Oslo. Den velkjente historien som jeg har<br />

sett presentert flere ganger med ujevne<br />

mellomrom, griper fortsatt like sterk. Man<br />

blir brakt tilbake over 120 år i tid for å<br />

oppleve denne fiktive, men svært så<br />

virkelige legen som befinner seg helt alene<br />

i forsvar for sannheten om det lukrative<br />

kurbadet som han kan påvise er infisert av<br />

helsefarlige bakterier. Men historien hans<br />

skal knebles av den "kompakte majoritet".<br />

Stykket hadde ennå ikke tapt sin kraft i<br />

meg da jeg leste historien om Li. Det er<br />

absurde hendelser, men dessverre nok<br />

utallige av dem rundt om i verden hvor den<br />

ukrenkelige sannheten har trange kår. Når<br />

det gjelder Li måtte han betale en høy pris<br />

for å formidle sannheten om den farlige<br />

dengfeberen. Men i hans tilfelle endte det i<br />

hvert fall med årets <strong>frihet</strong>spris. Hurra!<br />

HARDANGERSYMPOSIET/ GALTUNGSEMINARET <strong>2008</strong>.<br />

FILOSOFI - EKSISTENSIELLE KJERNESPØRSMÅL – VERDA I DAG: GLOBALE<br />

PERSPEKTIV <strong>og</strong> INNSIKT<br />

Av Susanne Urban<br />

Seminaret fant sted som vanlig, første helgen i august, i år i Nordheimsund, en time fra<br />

Bergen. ”For 9. gong vart alle som ville, inviterte til tankedugnad.” - i to dager. Stikkord var<br />

åpent sinn, påfyll <strong>og</strong> diskusjoner på grunnlag av forelesninger ved Prof. JOHAN GALTUNG,<br />

fredsforsker – Økofilosof Sigmund Kvaløy Setereng – Læringsped./forfatter Aud Bruknapp,<br />

Cand.polit Dag Andersen samt doktorgradstipendiat fra NHH Irene Nygårdsvik.<br />

I år var vi tre <strong>IKFF</strong>’ere fra Bergen som deltok – <strong>og</strong> bidro med en kort presentasjon av <strong>IKFF</strong> –<br />

<strong>og</strong> en verve-nye-medlemmer-kampanje i form av postkort med 50 måter å skape fred på. Med<br />

hilsen fra <strong>IKFF</strong>-Bergen anbefales disse seminarene på det varmeste. Å møte mennesker av<br />

verdensformat er en spesiell opplevelse.For alle som ikke fant fredsveien til<br />

Hardangersymposiet er det 23 nye sjanser å møte Johan Galtung under Galtungdial<strong>og</strong>ene i<br />

Stavanger.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 21


Nordisk møte i København<br />

Av Mari Holmboe Ruge<br />

Dansk seksjon av <strong>IKFF</strong> inviterte til nordisk møte siste helg i august <strong>2008</strong>. Fra Norge deltok 4:<br />

Vårt internasjonale styremedlem Lillian Angelo, landsstyremedlem Eli Hammer Eide <strong>og</strong><br />

Jorunn Skjeggestad (Begge Hedmark/Oppland <strong>IKFF</strong>), <strong>og</strong> kontoransvarlig Mari Holmboe<br />

Ruge. Det var <strong>og</strong>så representanter for <strong>IKFF</strong> Sverige <strong>og</strong> Danmark, men dessverre ingen fra<br />

Finland.<br />

Ulike sider av sikkerhetspolitikk tok opp det meste av tiden under møtet. I tillegg til gjensidig<br />

orientering om hvordan vi jobber med slike saker i hver våre land, samlet møtet seg om noen<br />

felles nordiske utspill.<br />

Kampanje for forbud mot klasebomber.<br />

Forhandlingene om en avtale ble sluttført i mai, med enighet bland 109 land. Men ennå er<br />

ikke avtalen formelt gjeldende for hvert land. I desember skal den undertegnes i Oslo, <strong>og</strong><br />

deretter ratifiseres av hver enkelt regjering. Nordisk <strong>IKFF</strong>-møte ber sine regjeringer om å<br />

delta i undertegningsseremonien i Oslo <strong>og</strong> senere å ratifisere avtalen, som trer i kraft etter at<br />

30 land har ratifisert.<br />

Kampanje mot rakettskjold <strong>og</strong> opprustning av verdensrommet.<br />

Denne saken er aktualisert etter krigen i Kaukasus i august. Den amerikanske aktivisten Bruce<br />

Gagnon skal ha en foredragsserie om dette i Skandinavia i slutten av september. Nordisk<br />

<strong>IKFF</strong>-møte ber de nasjonale seksjonene om å skape oppmerksomhet om disse spørsmålene<br />

når Gagnon holder foredrag i hvert enkelt land. Han skal <strong>og</strong>så delta på European Social<br />

Forum i Malmø i midten av september.<br />

Europeisk sikkerhetspolitikk.<br />

EU arbeider nå med en revidert utgave av unionens sikkerhetspolitikk. Nordisk <strong>IKFF</strong>-møte<br />

oppfordrer våre regjeringer til å arbeide for at Sikkerhetsråds resolusjoner 1325 Kvinner, fred<br />

<strong>og</strong> sikkerhet <strong>og</strong> 1820, seksuell vold i krig <strong>og</strong> konflikt, får en sentral plass i dette<br />

strategidokumentet.<br />

Lytt til afghanske kvinner!<br />

Nordisk <strong>IKFF</strong>-møte ber våre regjeringer om å arbeide for at handlingsplaner for<br />

gjenoppbyggingen av Afghanistan skal bygge på aktiv medvirkning fra afghanske<br />

kvinneorganisasjoner <strong>og</strong> på grunnlag av deres premisser for sikkerhet.<br />

NATO 60 år.<br />

I samband med dette merkeåret 2009 bør nordiske <strong>IKFF</strong>-seksjoner planlegge kritiske<br />

seminarer <strong>og</strong> andre tiltak for å sette lys på NATO i dagens internasjonale konfliktbilde.<br />

Det nordiske møtet fikk <strong>og</strong>så en orientering om pr<strong>og</strong>rammet for WILPFs internasjonale<br />

styremøte i november i år, <strong>og</strong> utvekslet informasjon om seksjonenes arbeid med asylpolitikk,<br />

kamp mot terrorisme, bistandsprosjekter <strong>og</strong> militarisme.<br />

Neste nordiske møte holdes i Norge våren 2009.<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 22


Uttalelser fra det nordiske møte<br />

Til de nordiske regjeringer<br />

Kvinneperspektivet i EUs sikkerhetsstrategi<br />

De europeiske seksjoner av Women’s International League for Peace and Freedom (WILPF) har i<br />

lengre tid arbeidet med sikkerhetsspørsmål i Europa. Med den svenske seksjon som hovedaktør har vi<br />

det siste året hatt et prosjekt ”Politics for Peace”.<br />

Vi har notert oss at FN’s Sikkerhetsråds resolusjon 1325 fra 2000 "Kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet" ikke er<br />

inkludert i EU’s nåværende sikkerhetsstrategi<br />

"Et sikkert Europa i en bedre verden", fra 2003. Frankrike har som et mål for sitt formannskap i EU<br />

dette året å legge fram en revidert europeisk sikkerhetsstrategi<br />

Dansk, norsk <strong>og</strong> svensk seksjon av <strong>IKFF</strong> anmoder derfor de nordiske regeringer i EU om å arbeide<br />

for at resolusjon 1325 blir implementert med i den reviderte sikkerhetsstrategien. I tillegg bør FN’s<br />

Sikkerhetsråds resolusjon 1820, om seksuell vold i væpnede konflikter, <strong>og</strong>så implementeres.<br />

Som FN-medlemsland er de europeiske land forpliktet til å implementere RSC 1325 <strong>og</strong> 1820 i alt<br />

fredsskapende arbeid <strong>og</strong> krisehåndtering.<br />

De nordiske WILPF-seksjoner er på sitt møte den 30.- 31. august blitt enige om å gjøre våre<br />

regjeringer oppmerksom på dette. Den norske regjering bør bruke de mulighetene den har til å fremme<br />

denne saken overfor sine nordiske <strong>og</strong> europeiske kolleger innen EU.<br />

København 31. august <strong>2008</strong><br />

Tove Krag Lillian Angelo AnnaLisa Eneroth<br />

Danmark Norge Sverige<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 23


Til de nordiske regjeringer<br />

Oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i Afghanistan<br />

WILPF- seksjonene i Danmark, Norge <strong>og</strong> Sverige henstiller til de nordiske regjeringer om å<br />

følge opp internasjonale forpliktelser nedfelt i FNs Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 (SR<br />

1325) om kvinner, fred <strong>og</strong> sikkerhet i den internasjonale fredsoperasjonen i Afghanistan, med<br />

større vekt på afghanske kvinners deltakelse, deres prioriteringer <strong>og</strong> tiltak.<br />

I Afghanistan innebærer SR 1325 en forpliktelse for det internasjonale samfunn, FN-aktører<br />

<strong>og</strong> den afghanske regjering til å stå til ansvar ovenfor afghanske kvinner bl.a. innenfor<br />

områder som; - beskyttelse eller sikkerhet for kvinner <strong>og</strong> jenter, - til å sikre deres deltakelse i<br />

fredsprosessen, <strong>og</strong> til å fremme deres menneskerettigheter. Resolusjonen innebærer <strong>og</strong>så en<br />

direkte plikt for alle parter i væpnet konflikt til å igangsette tiltak for å beskytte kvinner <strong>og</strong><br />

jenter mot kjønnsbasert <strong>og</strong> seksuell vold. Denne forpliktelsen er innskjerpet gjennom vedtaket<br />

19. juni <strong>2008</strong> i FN Sikkerhetsråd av SR 1820, om å få slutt på all seksuell vold i væpnet<br />

konflikt. Likedan vil vi fremheve SR 1325s klare forpliktelser for det internasjonale samfunn<br />

om å få slutt på straffe<strong>frihet</strong> <strong>og</strong> til å straffeforfølge de som er ansvarlig for folkemord,<br />

forbrytelser mot menneskeheten <strong>og</strong> krigsforbrytelser, inkludere seksualisert vold <strong>og</strong><br />

voldtekter i Afghanistan. Vi påpeker Sikkerhetsrådets resolusjon om kvinners situasjon <strong>og</strong><br />

sikkerhet i Afghanistan nedfelt i SR 1386 (2001), “Stressing that all Afghan forces must<br />

adhere strictly to their obligations under human rights law, including respect for the rights of<br />

women, and under international humanitarian law”.<br />

Det nordiske WILPF møtet <strong>2008</strong> vil henstille til våre nordiske regjeringer i sin oppfølging av<br />

SR 1325 at egne kvinnepolitiske mål for fredsoperasjoner i Afghanistan blir nedfelt i en<br />

samordnet handlingsplan for SR 1325 koordinert <strong>og</strong> fulgt opp av FN, med utgangspunkt i<br />

nasjonalt eierskap <strong>og</strong> hvor de afghanske kvinners prioriteringer får gjennomslag.<br />

Gjennom en internasjonal deltakelse fra 43 nasjoner i gjennoppbyggingen av Afghanistan, gir<br />

det liten mening at operasjonalisering av SR 1325 skal skje gjennom de enkelte lands<br />

handlingsplaner eller tiltak uten afghanske kvinners deltakelse, deres synspunkter <strong>og</strong><br />

prioriteringer, eller <strong>og</strong>så uten at afghanske kvinner gis mulighet for oppfølging <strong>og</strong><br />

korrigeringer. Vi vektlegger viktigheten av de ulike lands politiske målsettinger for<br />

oppfølging av SR 1325 i Afghanistan, men henstiller til det internasjonale samfunn, FNaktører<br />

<strong>og</strong> den afghanske regjering om å utarbeide en koordinert handlingsplan for SR 1325<br />

med forpliktende tiltak <strong>og</strong> tilgang på økonomiske ressurser. Vi viser likedan til de<br />

internasjonale aktørenes forpliktelser om oppfølging av kvinners situasjon nedfelt gjennom<br />

donor konferanser i Tokyo 2001, i Berlin 2004 gjennom Berlin-deklarasjonen <strong>og</strong> i London<br />

2006 gjennom ”The Afghan Compact”.<br />

Vi støtter våre medsøstre i Afghanistan i deres fredsarbeid, <strong>og</strong> ønsker å fremheve det viktige<br />

arbeidet fra Afghan Women’s Network, samt henviser bl.a. til deres krav til de internasjonale<br />

aktørene gjennom nettsiden; http://www.afghanwomensnetwork.org/index.php?q=node/279<br />

København 31 august <strong>2008</strong><br />

Tove Krag Lillian Angelo AnnaLisa Eneroth<br />

KLFF Danmark <strong>IKFF</strong> Norge <strong>IKFF</strong> Sverige<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 24


<strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv<br />

”<strong>Fred</strong>sarbeidet vi ikke får glemme…”<br />

Norsk <strong>Fred</strong>ssenter har siden opprettelsen i 1988 samlet <strong>og</strong> systematisert arkivmateriale som<br />

omhandler norsk fredsbevegelses arbeid fra midten av 1900 tallet <strong>og</strong> fram til i dag. Arkivet<br />

inneholder dokumenter fra 9 enkeltpersoner <strong>og</strong> 24 organisasjoner.<br />

Det unike med <strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv er at det inneholder informasjon om enkeltpersoners<br />

arbeid i organisasjonene. Dette er beskrevet blant annet i brev, korrespondanse mellom<br />

enkeltpersoner <strong>og</strong> organisasjoner <strong>og</strong> i diverse dokumenter. <strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv inneholder<br />

altså materiale utover det andre arkiver har.<br />

<strong>Fred</strong>sbevegelsen arkiv har til nå vært administrert av Norsk <strong>Fred</strong>ssenter. Nå er hele samlingen<br />

betjent av Fylkesarkivet i Oppland. Samlingen regnes som et ”privatarkiv”. Den dekker for<br />

det meste perioden 1950 til 1990. Her er lite informasjon om mellomkrigstiden <strong>og</strong> de første<br />

etterkrigsårene. Arkivet som det er i dag, kan derfor ikke gi noe fullstendig bilde av<br />

fredsbevegelsens historie i Norge. Samlingen trenger å suppleres.<br />

I mai 2006 ble det vedtatt i rådet for Norsk <strong>Fred</strong>ssenter at det skulle taes kontakt med<br />

Riksarkivet med sikte på overføring av <strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv fra Oppland Fylkesarkiv på<br />

Lillehammer til Riksarkivet i Oslo. Kontakten med Riksarkivet er opprettet <strong>og</strong> institusjonen<br />

vil være i stand til å motta <strong>Fred</strong>sbevegelsens arkiv fra sommeren 2009.<br />

Rådet for Norsk <strong>Fred</strong>ssenter som har 15 medlemsorganisasjoner, ønsker at fredsbevegelsen<br />

fortsatt skal ha en rolle i det videre arbeidet med å sikre innsamling av materiale. Det er<br />

opprettet et ”råd for fredsbevegelsens arkiv” som kan være bindeledd mellom fredsbevegelse,<br />

fagmiljø <strong>og</strong> arkivinstitusjonen, Riksarkivet.<br />

Vi oppfordrer derfor alle dere som måtte ha kunnskap om, eller være i besittelse av<br />

fredsrelevante dokumenter, brev <strong>og</strong> eller korrespondanse om å ta kontakt for eventuelt<br />

deponeringen av slik dokumentasjon.<br />

Medlemmer av rådet:<br />

Rolf Borgos Mari Holmboe Ruge Øyvind Tønneson<br />

Styreleder for Norsk <strong>Fred</strong>ssenter mruge@online.no oyvind.tonnesson@hil.no<br />

rolfborgos@mail.com<br />

Ingrid Eide<br />

ieid@online.no<br />

Alexander Harang<br />

alexander@fredslaget.no<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 25


Sjokkdoktrinen av Naomi Klein<br />

Anmelder Margrethe Tingstad<br />

Naomi Klein har tidligere publisert boken<br />

No l<strong>og</strong>o som omhandler multinasjonal<br />

kapitalisme. I Sjokkdoktrinen forsøker<br />

Naomi Klein å avlive myten om at ”det<br />

globale frie markedet” vokste fram innenfor<br />

demokratiske rammer, <strong>og</strong> hun forklarer<br />

hvordan økonomiske <strong>og</strong> politiske endringer<br />

muliggjøres som følge av<br />

katastrofer. Hun blottlegger de ideol<strong>og</strong>ier,<br />

krefter <strong>og</strong> ikke minst pengestrømmer som<br />

befinner seg rundt verdens kriser <strong>og</strong> kriger<br />

de siste førti-femti årene. Boken er en<br />

gripende historie om hvordan det Milton<br />

Friedman-inspirerte “frie markedet” har<br />

kommet til å dominere verden – gjennom<br />

utnyttelse av mennesker <strong>og</strong> land i sjokk.<br />

Økonomen Milton Friedman (1912-2006)<br />

har sagt at ”only a crisis, actual or<br />

perceived produces real change”.<br />

Friedmans tilhengere har ifølge Klein<br />

perfeksjonert en strategi hvor man venter<br />

på en krise hvor et land er i en slags<br />

sjokktilstand som følge av krig, naturkatastrofer<br />

eller andre kriser, <strong>og</strong> slår til<br />

med sin sjokkterapi. Terapien går ut på<br />

raske økonomiske <strong>og</strong> politiske reformer i<br />

det vakuumet som oppstår under en krise.<br />

Staters eiendommer <strong>og</strong> rettigheter overføres<br />

til internasjonale selskaper <strong>og</strong> private<br />

investorer mens landene er ute av stand til<br />

å se hva som skjer. Det er dette Naomi<br />

Klein kaller ”katastrofekapitalisme”.<br />

Sjokkdoktrinen følger opp anvendelsen av<br />

ideol<strong>og</strong>ien bak katastrofekapitalismen<br />

gjennom nyere tid, <strong>og</strong> viser med fascinerende<br />

detaljer en styrt utvikling i regime<br />

etter regime. Hun går inn på den ”frie,<br />

globale markedsplassen” <strong>og</strong> bygger<br />

grundig opp rundt sin analyse av stadig<br />

flere økonomier som blir offer for denne<br />

skruppelløse <strong>og</strong> målbevisste sjokkbehandlingen.<br />

Hun tar for seg bl.a. Pinochets<br />

Chile, Bolivia, Kina, Russland, Polen, <strong>og</strong><br />

USA. Hun tar for seg krisen som oppsto<br />

etter orkanen i New Orleans <strong>og</strong> ikke minst<br />

krigen i Irak som utgangspunkt for å<br />

Bokanmeldelse<br />

utnytte sjokket et kriserammet samfunn<br />

befinner seg i til å starte på null <strong>og</strong> bygge<br />

opp dominerende profittmuligheter for<br />

krefter utenfra. Hun viser <strong>og</strong>så tydelig<br />

hvordan resultatet for befolkningen i de<br />

samme landene er katastrofale.<br />

Innbyggernes levekår forverres når<br />

arbeidsplasser forsvinner fordi tollbarrierer<br />

<strong>og</strong> importrestriksjoner fjernes. Sosiale<br />

tjenester fjernes når offentlige utgifter<br />

kuttes til et minimum i en tro på at<br />

markedet <strong>og</strong> dets behov skal utvikle <strong>og</strong><br />

regulere seg selv. Men sjokkterapien har<br />

ikke fungert slik teorien forespeiler. Det er<br />

nettopp styrken ved boken at den søker å<br />

vise sammenhenger <strong>og</strong> systemer som ikke<br />

er så lett å få øye på i rekken av hendelser i<br />

forskjellige deler av verden. Og det man<br />

ser er et bilde av økonomer med makt som<br />

”blir en større trussel mot fred <strong>og</strong><br />

demokrati enn enn militærmakt”.<br />

Undertegnede var tilhører i Lillehammer<br />

kino da Naomi Klein snakket om sin siste<br />

bok under Norsk Litteraturfestival i mai i<br />

år. Hun var klar på at et folk som oss, som<br />

sitter ”på toppen av kransekaken”, bør<br />

følge nøye med på hva som skjer <strong>og</strong>så i<br />

vårt eget land. Hun ba oss om å være<br />

våkne, mht. hva oljefondet vårt <strong>og</strong> norskproduserte<br />

våpen blir brukt til, for å<br />

avsløre uniformering <strong>og</strong> legitimering av<br />

kyniske økonomiske prosjekter, ved hjelp<br />

av militæruniformer. Boken er lang, 487<br />

tettskrevne sider før notene, men ikke et<br />

øyeblikk er boken kjedelig. Hun gjør<br />

politikk <strong>og</strong> økonomi til et ”dødsspennende”<br />

tema, boken er som en thriller<br />

man ikke kan legge fra seg. Men thrilleren<br />

handler om den verden vi lever i, <strong>og</strong> det er<br />

skremmende <strong>og</strong> alvorlig lesestoff.<br />

Det er sjelden undertegnede leser en bok<br />

som er så til de grader innsiktsbringende.<br />

Boken er et viktig tilskudd når vi skal<br />

prøve å forstå hva som skjer i verden, <strong>og</strong><br />

anbefales på det sterkeste.<br />

Så er det opp til leseren å være enig eller<br />

ikke i Naomi Kleins forutsetninger <strong>og</strong><br />

konklusjoner<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 26


<strong>IKFF</strong><br />

Postboks 8810 Youngstorget Tlf. sentralbord: 22010300 Landsleder: Dagmar K. Sørbøe<br />

N-0028 Oslo Tlf.direkte: 23010340 (e-post: d-soerb@online.no)<br />

Besøksadresse: Fax: 23010301 (<strong>IKFF</strong>) Representant i WILPFs<br />

Storgt.11-5etg 0155 Oslo Telefontid: Kl.10-13(man-tors) hovedstyre:<br />

Konto<strong>nr</strong>: 0531 50 27057 Kontorans.: Sidsel Andersen (kontakt: <strong>IKFF</strong>-kontoret)<br />

E-post: ikff@ikff.no Mari Holmboe Ruge<br />

<strong>IKFF</strong>- avdelinger - grupper - kontakter<br />

Hedmark/Oppland:<br />

Grethe Nielsen,<br />

Nordahlveien 86<br />

2312 Otterstad<br />

Tlf: 62576227, e-post:<br />

grethe.nielsen@tele2.no<br />

Hordaland:<br />

Susanne Urban<br />

Torgalmenningen 7<br />

5014 Bergen<br />

Tlf: 55690252, e-post:<br />

susanne@urba<strong>nr</strong>abbe.no<br />

Oslo <strong>og</strong> Akershus:<br />

<strong>IKFF</strong> Pb: 8810 Youngstorget<br />

0028 Oslo<br />

Tlf: 23010340<br />

e-post: ikff@ikff.no<br />

R<strong>og</strong>aland:<br />

Gro Eriksen<br />

Drengeveien 1 4300 Sandes<br />

Tlf: 51662370<br />

e-post: eingro@lyse.net<br />

Kari Foldøy<br />

Rektor Berntsensgt.12 B<br />

4022 Stavanger<br />

Tlf: 51553383<br />

e-post: hannekk@invivo.no<br />

Sør-Trøndelag:<br />

Åse Berg, 7372 Glåmos<br />

Tlf. 72414631<br />

e-post:<br />

aase.berg@miljolab.no<br />

-Bestillingskupong-<br />

Troms:<br />

Hermien Stoop Prestbakmo<br />

Trollbakken 2<br />

9321 Moen<br />

Tlf: 77831324<br />

E-post: han-pre@online.no<br />

Vestfold:<br />

Bjørg Berg<br />

Mårvn.7 3124 Tønsberg<br />

Tlf: 33326435<br />

e-post biefred@c2i.net<br />

WILPF<br />

I rue de Varembe Cp 28<br />

CH 1211 Geneve<br />

20 Sveits<br />

e-post: inforeqiest@wilpf.ch<br />

Internasjonal Kvinneliga for fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong><br />

Postboks 8810 Youngstorget, 0028 Oslo<br />

Jeg vil bli medlem___ Abonnent på fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong>____ Abonnement kr.220,-<br />

Normalkontingent kr300,-inkl. bladet / Redusert kontingent kr. 200,- inkl. bladet.<br />

Navn:………………………………………………………………………………………………….<br />

Adresse/post<strong>nr</strong>………………………………………………………………………………………..<br />

fred <strong>og</strong> <strong>frihet</strong> <strong>nr</strong>. 3 - <strong>2008</strong> side 27


B - post<br />

Returadresse:<br />

<strong>IKFF</strong><br />

Pb. 8810 Youngstorget<br />

0028 Oslo

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!