Arsene WENGER - trenerforeningen.net

FOTBALL treneren 

NR. 2 • APRIL 2008 • 22. ÅRGANG 

Arsene 

WENGER 

SAMS 

i Sarpsborg 

TEMA 

spillerutvikling 

Offisielt organ for 

I samarbeid med 

FOTO: DIGITALSPORT

FOTBALL 

treneren 

Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med 

Norges Fotballforbund 

22. årgang 

Styret i NFT 

Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet. 

Tlf. priv.: 77 71 38 09 • Tlf. arb.: 77 70 13 97 • Faks: 77 70 13 81 

Mobil: 908 34 114 • e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no 

Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund 


Mobil: 906 12 942 • e-post: haavaag@gmail.com 

Tiltaksleder Rolf Magne Walstad, NTG Fotball, 

Hans Burums v. 30, 1357 Bekkestua. Tlf. arb.: 67 10 15 81 

Mobil: 900 82 215 • e-post: rolf.magne@ntg.no 

Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø 

Tlf. priv.: 75 52 33 97 • Tlf. arb.: 75 51 75 95 Faks: 75 51 75 70 

Mobil: 917 52 973 • e-post: frode.thomassen@hibo.no 

Styremedlem Hege Riise, Hammarstoppen 17, 

2008 Fjerdingby •Tlf. priv.: 63 83 74 27 • Mobil: 986 99 807 

e-post: riisehege@hotmail.com 

1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Lunders vei 17, 

2830 Raufoss •Tlf. arb.: 61 19 87 00 • Faks: 61 19 87 01 

Mobil: 970 77 069 • e-post: adm@raufossfotball.no 

2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 Ranheim 

Mobil: 907 61 540 • e-post: tore@ranheimfotball.no 

NFT administrasjon 

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen 

Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. 

Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 

org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no 

web: www.trenerforeningen.no 

Juridisk konsulent 

Advokatfirmaet Hjort DA. 

Kontaktperson: Frode Elgesem, partner 

Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo 

Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo 

Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 

Mobil: 416 96 089 • e-post: frode.elgesem@hjort.no 

Fotballtreneren 

Redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Redaksjonsutvalg: 

Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta 

Tlf. arb.: 21 02 93 22 • Faks: 21 02 93 01 

Mobil: 951 83 158 • e-post: dag.riisnaes@fotball.no 

Øyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 Oslo 

Tlf. priv.: 22 65 86 28 • Mobil: 952 41 127 

e-post: oyvind.larsen@fotball.no 

Teddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

www.trenerforeningen.no 

Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Nettredaktør Jan Otto Solberg 

Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø 


Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.no 

Webmedarbeider Teddy Moen 

Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

Produksjon og trykk Fotballtreneren 

Layout og trykk: 

DMT Kommunikasjon Alvdal as, 

Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 

e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no 

Opplag: 3.200 

SAMARBEIDSPARTNERE 

INNHOLD 

REDAKTØRENs 

Næring i vekst 

Raufoss-trener Dag 

Opjordsmoen spår et sted 

mellom 300 og 400 nye 

heltidsansatte trenere i 

norsk fotball de nærmeste 

åra. Andre tipper det blir 

enda flere. Norsk fotball er 

en næring i voldsom vekst, 

og det øker behovet for 

godt kvalifiserte trenere 

til jobber på mange ulike 

nivåer. 

En viktig årsak til den store veksten 

ligger naturligvis i det klart forsterkede 

fokuset på spillerutvikling. Med føringer 

fra NFF sentralt, ned i toppklubbene 

og videre langt utover i breddefotballen, 

satses det mer på utvikling av 

unge fotballspillere enn noen gang her 

i landet. 

En slik satsing skaper naturligvis behov 

for kvalifisert arbeidskraft. Fotballtrenere 

med utdanning, erfaring og 

lyst til å jobbe med lidenskapen sin på 

heltid, går sånn sett lyse tider i møte. 

Mulighetene vil bli mange. 

I denne utgaven av Fotballtreneren 

setter vi fokus nettopp på spillerutvikling. 

Toppklubbene Rosenborg og 

Start beskriver sine modeller, og vi har 

besøkt Arsenal og Watford i London, og 

sett nærmere på hvordan de jobber. 

S 7 

Hva er viktig i fotball? 

S 8 

IK Start – en spillerutviklingsklubb 

S10 

RBK-skolen 

S12 

SAMS om spillerutvikling 

S 14 

Oppdagende læring på feltet 

S 18 

Mer og bedre smålagsspill 

S 20 

Under Wengers vinger 

S 23 

Trenerportrett: Arsene Wenger 

S 27 

Spennende fremtidsutsikter 

S 29 

Argentina i angrep – hva kan vi lære? 

S 32 

Talentutvikling i idrett 

S 34 

Den nye keeperen 

S 37 

Cupfinaleseminaret 

Ivar Thoresen 

REDAKTØR 

innlegg 

Dessuten har vi vært i Sarpsborg og 

sett hvordan de 16 lokale klubbene der 

har klart å samle seg om prosjektet 

SAMS. En unik modell og et eksempel 

til etterfølgelse – et prosjekt som er 

bra for toppklubben og bra for breddeklubbene 

i distriktet. 

Og best av alt i disse tider hvor spillerlønningene 

når nye høyder og det 

meste innimellom kan virke å handle 

om penger: SAMS er gratis – for både 

spillere og deltakerklubber. Sånn sett 

er prosjektet også et bevis på at idealistene 

fortsatt er viktige for utviklingen 

av norsk fotball. Vi trenger fortsatt 

de gode idéene og lokale ildsjeler med 

pågangsmot og g jennomføringskraft. 

Det har de i Sarpsborg. Derfor har 

de fått til noe flere absolutt bør se 

nærmere på. 

FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2008 3

SIDEN sist 

LEDERENs corner 

IK Start med egen studietur 

IK Start var den første klubben som kom tilbake 

til NFT med et ønske om at foreningen ”skreddersydde” 

en egen studietur til engelsk fotball 

for klubbens trenere. Da NFT markedsførte 

dette tilbudet g jennom en egen brosjyre (”Tips 

og Råd”) som ble sendt ut til alle medlemmer 

i februar, var IK Start rask til å respondere. 

Helgen 17. - 20. april reiste derfor 15 trenere 

fra Start og deres samarbeidsklubber til Liverpool, 

hvor besøk til fotballakademiet til Everton 

stod på programmet. Trenerne fikk også et 

blikk inn-enfor dørene på en av verdens fremste 

fotball-forskningsinstitusjoner, Liverpool John 

Moores University. I tillegg til dette observerte 

de alders-bestemt trening på akademi-nivå, og 

et besøk på Manchester Uniteds treningssenter 

i Carrington. Deltakerne fikk også med seg to 

kamper i Premier League (Everton-Chelsea og 

Wigan-Tottenham). Mer fra oppholdet i neste 

nummer av Fotballtreneren. 

EM-turen er avlyst 

NFT annonserte i forrige nummer av Fotballtreneren 

for tur til sommerens fotball-EM i 

Østerrike og Sveits fra 14.-22. juni, sammen med 

vår reisepartner Indre Østfold Reisebyrå.Interessen 

for turen blant våre medlemmer har vært 

liten, så derfor har foreningen besluttet å avlyse 

turen. Vi beklager at det ikke lot seg g jøre å få 

dette til, men en kombinasjon av pris, reiseopplegg 

og tidspunktet, bidro nok til at vi denne gang 

ikke fikk på plass nok interesserte trenere. 

Hva med å oppleve Norge i VM 

-kvalifiseringskamp mot Skottland? 

NFT sin reisepartner Indre Østfold Reisebyrå 

vil arrangere tur til VM-kvalifiseringskampen 

mellom Skottland og Norge på Hampden Park 

lørdag 11. oktober. Opplevelsen av å gå på 

fotballkamp i Skottland er noe man bør få med 

seg en gang i livet. Det er på mange måter en 

reise tilbake til noen av røttene til den moderne 

fotballen å valfarte til Glasgow. Hvis du ønsker å 

vite mer om de ulike pakketilbudene Indre Østfold 

Reisebyrå tilbyr, gå inn på www.ior.no eller ta 

kontakt med Tore Hollung på mob: 90023623. 

NFT-ambassadører 

Øivind Granerud, Svanevein 72, 9512 Alta 

Tlf. arb.: 78 45 02 13 • Mobil: 970 86 745 

e-post: oivind.granerud@hifm.no 

Petter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 Bergen 

Tlf. arb.: 55 59 58 23 • priv.: 55 29 49 92 • Mobil: 932 80 575 

e-post: petter-johan.pettersen@fotball.no 

Karl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 Haugesund 

Tlf. arb.: 52 70 04 80 • priv.: 51 11 08 06 • Mobil: 906 12 942 

e-post: haavaag@gmail.com 

Hans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 Kongsberg 

Tlf. mobil: 908 58 083 • e-post: hanskristian.foerlie@oest.no 

Øystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 Frogner 

Tlf. arb.: 61 41 40 30 • Mobil: 901 51 324 • e-post: oystein@syntec.no 

Fotballsesongen 2008 er i gang. Serieåpning i mars 

måned var for få år siden utenkelig. I mange år hersket 

det en oppfatning av at Norge var et ”vinterland” 

og at fotballsesongen av den grunn måtte bli 

kortere enn i de fleste andre land i Europa. 

Seriestart 

At denne oppfatningen er endret 

skyldes først og fremst god 

strategisk planlegging for å utvikle 

norsk toppfotball. Lisenskravene 

som g jaldt anleggsutbygging var 

noe omstridt, men viser seg i dag 

å være både nødvendig og framtidsrettet. 

Utviklingen i anleggsutbyggingen 

har ”ryddet grunnen” for å 

utvide Tippeligaen til 16 lag og 

dermed lengre kampsesong. 

Rundt utvidelsen har det vært 

stor oppmerksomhet om lavere 

nedrykksprosent, noe som visstnok 

fører til ”lavere skuldre” og 

”bedre” fotball. Det er muligens 

noe i dette, men alt i alt er det 

en usikker og svakt dokumentert 

påstand. Det klart viktigste er 

at kampsesongen blir lengre og 

dermed mer i samsvar med hva 

konkurrerende nasjoner g jør. 

Fotballtrenere vil som alltid bli 

satt fokus på når resultatet av 

en fotballkamp skal forklares. Intervjuer 

og uttalelser forlanges 

både under kamp og umiddelbart 

etter kampslutt. Trenere er ofte 

i kamptilstand og uttalelser faller 

ofte direkte og uten grundige 

refleksjoner. Å forlange høflige 

og veloverveide kommentarer 

i slike situasjoner er etter min 

mening ganske umulig og heller 

ikke nødvendig. Trenere har 

ulike lederideologier og jeg tror 

reell uenighet mellom partene er 

sunt og belyser fotballspillet fra 

flere sider. 

Men det går naturligvis et skille. 

Sjikane eller uttalelser som går 

utover vanlige aksepterte normer 

skal ikke aksepteres. Vi som 

trenere er en del av folkeidrett 

nummer én i Norge og har opplagt 

et ansvar for å ivareta den sterke 

posisjonen fotballen har i norsk 

idretts- og samfunnsliv. 

Som vanlig vil også media sette 

fokus på trenerens mening om 

dommeravg jørelser. På dette området 

viser vi ofte overraskende 

lite innsikt og forståelse. De fleste 

av oss har vært spillere selv og vet 

at viktige beslutninger må tas i løpet 

av svært korte tidsintervaller, 

ofte med begrenset oversikt pga. 

stadige situasjonsskiftninger. Det 

er under disse betingelser dommeren 

blåser/lar være å blåse, 

ikke med grunnlag i ”slow-motion 

avspillinger” eller ved ”frysing” 

av bilder på TV-skjermen. Dette 

burde være lett å forstå. 

Fotballspillets egenart er på 

mange måter knyttet opp mot 

dilemmaer og motsetningsforhold 

og full enighet om alt er verken realistisk 

eller ønskelig. Fotballspillet 

uttrykker en rekke spenningsforhold 

vi ellers finner i samfunnet: 

- samarbeid/konflikt – kollektiv/ 

individ – frihet/nødvendighet – lek/ 

alvor – angrep/forsvar med mer. 

Det er i disse spenningsfeltene 

diskusjonene utveksles og som 

sannsynligvis er årsaken til det 

store engasjementet og interessen 

som fotballspillet skaper. 

Lykke til med 2008-sesongen. 

Steinar Høgtun 

LEDER NFT 


Aspmyra Stadion, Bodø 

Blue Dream Arena, Oslo * 

Bosøns innehall 

Jämtkraft Arena, Østersund 

Myyrmäki Arena, Helsingfors 

Skagerak Arena, Skien 

Swedbank Arena, Västerås 

Sødertälje Arena 

Tinfos Stadion, Notodden 

Valhalla IP, Gøteborg 

ARTIFICIAL TURF 

” Siste generasjons kunstgress 

fra Unisport er det beste jeg 

har spilt på, spillegenskapene 

er like naturgress.” 

Runar Berg 

Bodø/Glimt 

På disse stadionanleggene spilles det elitefotball på kunstgress levert av Unisport Scandinavia 

* Arenaen står klar i slutten av 2008 

Besøk vår hjemmeside for mer informasjon, 

www.unisport-as.no eller ring oss på tlf 32 84 07 08 

På jakt etter nye impulser 

og mer kompetanse? 

Prøv NFTs utviklings- og stimuleringstiltak 

Studiereiser og trenerturer 

NFT og samarbeidspartner på reisesiden, Indre Østfold Reisebyrå, har et 

omfattende nasjonalt og internasjonalt nettverk som g jør at vi kan tilby 

et bredt spekter av studieopphold hos mange av Europas mest spennende 

klubber. 

Vi kan skreddersy opplegg til blant annet Nederland (Ajax), England 

(Everton), Skottland (Glasgow Rangers, Falkirk), Frankrike (Lyon, Bordeaux), 

Tyskland (Schalke 04, 1. FC Køln) og Danmark (Aalborg) 

Impulssamlinger og weekendsamlinger 

Gjennom vårt store nettverk med fagpersoner kan vi også bidra til planlegging 

og g jennomføring av impulssamlinger eller weekendsamlinger lokalt 

eller regionalt, med nasjonale eller internasjonale instruktører av høy faglig 

kvalitet. 

Ta kontakt med oss for 

nærmere informasjon og pristilbud: 

Norsk Fotball-Trenerforening 

Postboks 8069 Vågsbygd 

Tlf./faks: 38 07 22 84 • mobil: 918 85 123 

e-post: tedmoen@online.no 

www.trenerforeningen.no

Hva er viktig i 

FOTBALL? 

Fotball er et komplekst spill som må vurderes helhetlig. 

Av Dag Riisnæs 

Ansvarlig Trenerutvikling NFF 

hovedtrener Norge G15 

Fotball er mye mer enn individuell ferdighet, 

formasjon eller spillestil. Når fotball analyseres 

og vurderes kan det være greit å ta 

utgangspunkt i at følgende faktorer spiller 

inn: 

Individuell dimensjon 

Enkeltspillernes evne til å ta gode valg 

(fotballforståelse) og evne til å utføre 

handlingen, til beste for laget. Det må terpes 

og terpes, og g jerne g jennom ulike 

spillformer. Da får en trent både valg og 

utførelse mest mulig kamplikt. Jeg har flere 

ganger skrevet om betydningen av å utvikle 

spillernes evne til å ta gode valg. Det kan 

egentlig ikke g jentas nok. Det må øves – og 

det må coaches. 

Relasjonell dimensjon 

Samhandling, evnen til å være gode 

sammen. Rolletrening. RBK på sitt beste 

var et skoleeksempel på hvordan relasjoner 

spillere i mellom burde være. Det hjelper lite 

å ha en lynrask kantspiller hvis han alltid får 

ballen feilvendt. Hvor god er han da? For å 

g jøre hverandre gode og for at hver og en 

spiller skal g jøre det han er god til så ofte 

som mulig (noe som lyder fornuftig), kreves 

at vi som lag er dyktige relasjonelt. Det må 

også øves på. 

Disse to dimensjonene må alltid være de 

mest sentrale når vi tenker spillerutvikling. 

For å skape et godt lag kreves imidlertid 

mer enn som så. Da tar vi for oss to 

dimensjoner til. 

Strukturell dimensjon 

Lagets retningslinjer i forsvar og angrep. 

Struktur må øves og øves over tid, 

og det må coaches aktivt fra trener. En 

lagstrener må ha god faglig innsikt og en 

klar formening om hvordan laget hans skal 

opptre. I tillegg: God struktur i laget g jør 

at enkeltspillere har langt større forutsetninger 

til å få ut sin individuelle ferdighet. 

Ting henger g jerne sammen i fotball. Hvis 

vi forsvarer oss uten god struktur vil vi 

sjelden vinne ballen. Hvis vi har god struktur 

er det lettere å være god førsteforsvarer. 

Det samme g jelder for angrepsspill. 

Spill- og kampdimensjonen 

Denne dimensjonen påvirker de tre 

andre, nevnt ovenfor! Hvilke muligheter gir 

motstanderen oss? Hvilke begrensninger 

gir motstanderen? Hvor i banen blir det 

rom vårt eget lag kan utnytte? Hva lønner 

seg i akkurat denne situasjonen? Det er 

veldig sentrale spørsmål i fotball. Kampens 

klima spiller i stor grad inn på hvordan 

enkeltspillere og eget lag opptrer. Fotball 

er spill-motspill der vi vinner ball og mister 

ball. Vi kan tegne på tavla så mye vi vil i 

forkant, men det er mye vi aldri kan forutsi 

som må løses der og da. Vi kan imidlertid 

forberede oss på et antatt kampbilde. 

I tillegg til de fire dimensjonene kommer 

vi ikke utenom fysikk. Fysiske ressurser 

som hurtighet, styrke og utholdenhet er 

selvsagt viktig å inneha. Og i dagens toppfotball 

ser vi at fysikk blir stadig viktigere. 

Det løpes mer, det løpes fortere og 

spillerne er sterkere. Likevel: Fotball er 

sjelden så enkelt som at det laget som er 

”best i test” vinner. Fysiske ressurser er 

imidlertid en av flere viktige faktorer som 

er sentrale i fotball. Ha likevel i bakhodet at 

om eget lag vinner eller taper mot slutten 

av kamper, så er det ingen selvfølge at 

det er fysikken som er utslagsgivende. Det 

kan være ting nevnt ovenfor også. Eller det 

kan være psykiske eller sosiale ressurser 

som avg jør til eget lags fordel. Hvor mye 

press tåler vi? Hvordan er moralen i laget? 

Hvordan er treningskulturen? Har vi 

vinnertyper? Hvordan er sammensetningen 

av troppen? Hvordan er kjemien i gruppa? 

Hvordan påvirker jeg som trener alt dette? 

Jeg kunne nevnt mye mer. 

Poenget mitt er: Når vi vurderer fotball, 

enten det er enkeltspillere, laget eller 

kampen, må vi se det i et helhetlig perspektiv. 

Jeg synes personlig at inndelingen 

ovenfor med fire dimensjoner og tre 

typer ressurser er grei å forholde seg til, 

og håper at stadig flere benytter samme 

terminologi. Forskjellige meninger om fotball 

håper jeg det alltid vil være. Det er 

flere veier til Rom. Men et felles begrepsapparat 

kan g jøre det enklere å debattere 

og analysere fotball. 

TEMA 


I denne utgaven av 

Fotballtreneren setter vi 

fokus på spillerutvikling, 

i både topp- og breddeperspektiv 

nasjonalt. 

Vi ser også utover landets 

grenser – med et innblikk i 

utviklingsmodellene til 

Arsenal og Watford. 

Her skriver først NFFs 

ansvarlige for trenerutvikling, 

Dag Riisnæs, om 

de fire dimensjonene. 

DIMENSJONER OG RESSURSER: Fotball er 

mer enn individuell ferdighet, formasjon og 

spillestil. Et felles begrepsapparat er viktig, 

skriver Dag Riisnæs. Foto: IVAR THORESEN 


IK Start – en spillerutviklingsklubb 

”De som elsker ballen og s 

Idrettsklubben Start ønsker å være hele Sørlandets klubb med godt samarbeid og gode relasjoner til naboklubbene 

og g jennom dette arbeidet sikre klubben identitet og tilhørighet. Vår visjon er at Start skal ”samle 

og engasjere Sørlandet”. Dette skal skje med mange sørlendinger på laget. IK Start er en spillerutviklingsklubb. 

Klubbens historie forplikter også. Det har vært tradisjon med stort innslag av lokale spillere både i 

stallen og på A-laget til Start. Slik er det i år og slik skal det være framover. 

Av BÅRD WIGGEN 

Toppspillerutvikler IK Start 

Vi ønsker å bli et stabilt Tippeligalag med stort 

innslag av lokalt utviklede spillere. Vi ønsker å 

spille artig og underholdende fotball som sørlendinger 

kan identifisere seg med. Vi ønsker å 

slippe til unge spillere, som er gode nok, på A- 

laget. Det er målet. Derfor må det jobbes knallhardt 

og systematisk hver dag. Og ikke minst, 

det må settes av ressurser som skal g jøre oss 

i stand til å g jennomføre det vi ønsker. Det har 

ledelsen i Start skjønt. Det er helt essensielt og 

helt avg jørende for at vi skal nå våre mål. 

Flere og flere klubber satser hardt på spillerutvikling. 

Gjennom spillerutviklingsprosjektet i regi 

av NFF er god spillerutvikling solid forankret i 

de fleste klubbene. Dette prosjektet har vært 

meget bevisstg jørende både for trenere og 

ledere i de fleste klubber. I tillegg har deltakelse 

i dette prosjektet resultert i et fagmiljø med 

hovedfokus på spillerutvikling. Dette har vært 

meget vellykket så langt for norsk fotball. 

Ute i klubbene viser økt bemanning og den generelle 

ressursbruken direkte inn mot spillerutvikling, 

at man nå tar dette på alvor. Mens man 

tidligere var ensom ”spillerutviklingsulv” i klubben, 

er det nå, som et resultat av økt bemanning, et 

fagmiljø på spillerutviking også i klubbene. Dette 

gir bedre kompetanse, større påvirkningskraft, 

og forhåpentligvis bedre spillere og trenere på 

sikt. 

Spillerutviklingsmodell 

Foran 2008-sesongen har I. K. Start fire personer 

på heltid som jobber direkte inn mot spillerutvikling. 

Toppspillerutvikler, Start 2 trener, 

spillerutvikler 12-16 år internt og spillerutvikler 

12-16 år eksternt. Jeg skal gi en kort briefing 

på arbeidsoppgaver og fokus til hver enkelt av 

disse: 

Toppspillerutvikler har 

hovedansvar for: 

• Oppfølging av landslagsaktuelle spillere i 

alderen 15-21 år. 

• TSU har ansvar for å fronte klubbens spillerutviklingsprofil 

inn mot resten av teamet 

rundt A-laget. 

• TSU er i team med hovedtrener og 

assistent trener på A-laget og samarbeider i 

tillegg tett med Start 2- trener og begge 

spillerutviklerne. 

• TSU vandrer mellom A-treninger, skoleøkter 

og Start 2-treninger litt avhengig av hvor 

treningsarenaen til de aktuelle spillerne er. 

• TSU har også hovedansvar for etableringen og 

g jennomføringen av Startskolen, et under 

visningsopplegg for utvalgte spillere i alderen 

15 – 21 år i toppavdelingen. 

• Startskolen tar sikte på å utvikle unge 

Startspillere g jennom bevisstg jøring og 

forankring av helhetstanken. Vi ønsker å utvikle 

lokale spillere med gode holdninger på 

og utenfor banen. Emner her vil være Starts 

historie, fotball og kultur, karriereveiledning, 

treningslære, prestasjonsutvikling, prestasjonspsykologi, 

Startspiller og forbilde, verdier i en 

fotballklubb, kommunikasjon, læring, trivsel og 

økonomisk rådgiving. Noen bolker kjører vi med 

interne krefter, mens vi har noen støttespillere 

utenfra som ”underviser” i noen. 

Start 2-trener: 

• Planlegging, tilrettelegging og g jennomføring 

av alle kamper og treninger for Start 2- 

stallen. 

• Start 2-stallen består av spillere i alderen 15 

– 18 år. Vi har g jort plass til en eller to overårige 

som fortsatt er i god utvikling, men som 

ennå ikke er tatt opp i A-stall. 

• Start 2-trener er også med på og g jennom 

fører alle formiddagsøkter på videregående 

skolen. Dette gir oss tett oppfølging av 

spillerne og fungerer veldig godt for vår del. 

Spillerutvikler internt: 

• Hovedfokus på egen klubb og egne spillere/ 

trenere. De viktigste arbeidsoppgavene er 

å utvikle og følge opp de beste spillerne i 

alderen 12- 16 år. Dvs.: 

• Gjennomføre tiltak mot utvalgte spillere, 

ansvar for individuell oppfølging av disse i 

forhold til utviklingsplaner og utviklingsmål. 

• Tilrettelegge og g jennomføre treninger/samlinger 

i skoleferiene og generelt kvalitetssikre 

tilbudet disse får i vår egen klubb. 

• Spillerutvikler internt har også stor fokus på 

trenerutvikling i egen klubb, kursing, faglig påfyll, 

trenerforum og treneransettelser i 

junioravdelingen. 

Trivsel, humør og læring er nøkkelen til god 

spillerutvikling, derfor skal vi drive sunt selv 

om vi skal gi de beste og ivrigste mulighet til 

å trene bedre og mer. Spillerutvikler internt 

samarbeider tett med TSU og spillerutvikler 

eksternt. 

samlinger i skoleferien og andre hensiktsmessige 

perioder for utvalgte spillere fra 

samarbeidsklubbene. 

• Utarbeide og følge opp utviklingsplaner for 

utvalgte eksterne spillere i samråd med 

spillerens klubbtrener. 

• Utarbeide hospiteringsplaner for noen 

eksterne spillere i samråd med klubbtrener. 

• Samarbeide tett med krets. 

• Samarbeid med skole. 

Klubb Sør – hvorfor ? 

De aller fleste av spillerne som utvikles til 

toppspillere på Sørlandet utvikles i breddeklubbene. 

Det er derfor helt naturlig at vi som toppklubb 

bruker betydelig ressurser ut mot naboklubbene. 

Gjennom vårt tiltak Klubb Sør, som er 

et samarbeid mellom Start og Sparebanken Sør, 

håper vi å bidra til å styrke soliditeten i ”Start 

som hele Sørlandets klubb” og heve den generelle 

kompetansen på spillerutvikling/trenerutvikling. 

Sammen med naboklubbenes trenere og ledere, 

håper vi å kunne etablere gode utviklingsmiljøer 

på Sørlandet. Dette vil på sikt utvikle gode 

spillere både til Start og klubbene. 

Klubb Sør- g jennomføring 

• Gjennomfører klubbesøk, samarbeidsmøter 

med involverte klubber og sparebanken Sør. 

• Drifter en eliteturnering årlig i januar 

(Sør-cup). Her deltar 6-8 av de beste G-15 

lagene i Norge, samt inviterte skandinaviske 

toppklubber. I 2009 utvides og utvikles denne 

helgeturneringen til også å bli et fagseminar 

for spillerutvikling for aldersgruppen rundt 15 

år. 

• Gjennomfører ukentlige treningsøkter for 

utvalgte spillere i vestregion, midtregion og 

østregion (Aust Agder). I hver region har vi 

til enhver tid ca. 20 spillere på våre tiltak. 

Dvs. at vi ukentlig har kontakt med ca. 

60-70 spillere i alderen 13-15 år. Spillerutvikler 

internt g jennomfører tiltakene i midtregionen 

(Kristiansand), mens spillerutvikler eksternt 

har ansvar for aust- og vest-regionen. 

• Drifter fotballcamp 1 uke på sommeren før 

skolestart. 

• Inviterer skoler og klubber til Sør Arena til 

gratis kamper i Adeccoligaen. 

• Inviterer klubbledere til Klubb Sør-losjen på 

kampdag for å bygge relasjoner og samarbe 

idsformer. 

Spillerutviklingsprogram 

IK Start har en junioravdeling som er forholdsvis 

liten sammenlignet med noen av våre naboklubber. 

Foran 2008-sesongen teller vi 14 lag i alderen 

Spillerutvikler eksternt: 

7- 16 år. 7 av disse spiller 11er-fotball. Noen av 

• Starts mann i Klubb Sør-konseptet. 

våre naboklubber har opp mot 90 lag. Derfor er 

• Utvikle et godt samarbeid med utvalgte det helt naturlig at mye av vårt fokus rettes ut 

breddeklubber i begge Agderfylkene. 

mot klubbene. Jeg ønsker likevel å si noe om hva 

• Bygge gode utviklingsmiljøer rundt disse, både vi har g jort internt i egen klubb for å drive god 

på og utenfor treningsfeltet. 

spiller- og trenerutvikling. Spør du en sørlending 

• Kartlegge spillere i Agder-fylkene og i resten om en beskrivelse av den typiske Startspilleren 

av landet. 

vil du sannsynligvis få en mellomting mellom Fredrik 

Strømstad, Kristofer Hæstad, Erik Mykland, 

• Gjennomføre tiltak inn mot utvalgte spillere og 

trenere i samarbeidsklubbene. 

Totto Dahlum, Frank Strandli og Svein Mathisen 

• Tilrettelegge og g jennomføre trenings- til svar. 

8 F OTBALLtreneren - n r. 2 - 2008

TEMA 


pillet blir de beste” 

Alle spillere med spesielle ferdigheter og alle 

mer eller mindre gode med ball. Fotball er kultur 

og Start har en sterk fotballkultur og historie. 

Dette forplikter når vi ønsker å utvikle 

Startspilleren. For oss var det en naturlig prosess 

og en viktig diskusjon å definere hvordan den 

moderne Startspilleren skal utvikles og se ut i 

dagens tøffe fotballklima. Vi vil fortsatt utvikle 

dribleren, ballbehandleren og terperen.. I tillegg 

ønsker vi å utvikle tøffingen, barrierebryteren og 

den selvstendige spilleren. 

Foran 2008-sesongen har vi i IK Start utarbeidet 

og iverksatt et spillerutviklingsprogram 

i egen klubb for spillere i alderen 12-19 år. I 

hovedsak er dette et samarbeid mellom spillerutvikler 

internt og toppspillerutvikler. Dette 

spillerutviklingsprogrammet beskriver prioriterte 

temaer på feltet, virkemidler, delmål og 

en rød tråd vi ønsker skal g jennomsyre arbeidet 

i egen klubb. Vi har vært helt konkrete på hva 

hver enkelt trener skal prioritere på hvert enkelt 

trinn, og på hvor mange økter det skal trenes 

på de forskjellige aldersnivåene. Trenerkompetanse, 

hospitering internt og internasjonalt, 

utviklingsplaner, internasjonale turneringer, 

riktig kamparena, skadeforebyggende tiltak, 

aldersblandet elitegruppe og kvalitetsøvelser 

er hovedelementer i vår satsing på de yngste. 

I tillegg ønsker vi fokus på kosthold/ernæring, 

foreldresamarbeid, holdningsskapende arbeid, 

testing og coaching/veiledning/bevisstg jøring 

g jennom samtaler. Vi skal være brede og ivareta 

alle i vår egen junior avdeling og håper i tillegg å 

utvikle enere. Disse skal tåle mye trening, være 

ambassadører for god treningskultur, ha referanser 

på topp nasjonalt og internasjonalt nivå 

og være mentalt forberedt på toppidrett og 

hvilke krav som stilles. 

Hovedansvaret for drift, tilrettelegging, g jennomføring, 

kvalitetssikring og evaluering av 

dette arbeidet ligger hos spillerutvikler internt. 

Toppspillerutvikling 

Spillerutvikling handler til syvende og sist om 

nåløyet inn på A-laget. God spillerutvikling resulterer 

i at man produserer spillere opp og 

inn i A-laget. På veien mot dette målet har man 

noen indikatorer og parametre som gir en viss 

pekepinn på spillerens potensiale. Det å spille 

på aldersbestemte landslag kan være en slik indikator. 

Spillere som hospiterer på høyere nivå 

og fortsetter utviklingen kan være et annet. 

Spillerens indre vilje og drivkraft er kanskje den 

viktigste faktoren i forhold til å ta det siste 

steget. En 

av forutsetningene, er at klubben har en klar 

strategi for hvordan man matcher og utvikler 

disse spillerne. Her har klubblederne en viktig 

jobb å g jøre i forhold til hovedtreneransettelser. 

Fortsatt er det noen klubber som er trenerstyrt 

og ikke klubbstyrt. Det resulterer i ukritiske innkjøp 

av utlendinger og nedprioritering av klubbens 

gull, nemlig unge spillere. Vi i Start har selv 

en historie på det, men der er vi absolutt ikke 

i dag. 

Sett ut fra mitt ståsted, er det to faktorer i 

klubben som er essensielle for å g jøre en god 

jobb. Man må selv sørge for å ha g jennomslagskraft 

inn mot klubbens hovedtrener og klubbens 

styrende organer. Man må stå opp for klubbens 

spillerutviklingsprofil. Dette g jøres best ved at 

man erkjenner at hovedtrener skal ha resultatfokus 

og har ansvar for å få fram et best 

mulig A- lag. Det må ligge i bunn. Vår rolle som 

toppspillerutviklere må være å ta diskusjoner 

LOKALT UTVIKLET: Fredrik Strømstad, lokalt utviklet spiller i Start. 

Foto: DIGITALSPORT 

med hovedtrener der vi føler det må til. Gjerne 

noen tøffe faglige drøftinger med løsningsorientert 

fokus. Du må som toppspillerutvikler selv 

sørge for respekt i A-lagets trenerteam. 

I spillerutviklingsarbeidet er det viktig å ha et 

klart bilde på hvilke spillere IK Start ønsker å 

utvikle. Vi ønsker selvstendige spillere, lagspillere, 

holdningssterke spillere med indre drivkraft 

og de som elsker ballen og spillet. Selvstendige 

spillere har et forhold til egen utvikling g jennom 

det å jobbe med utviklingsmål og ha bevisste innganger 

til hver treningsøkt. Her må vi som toppspillerutviklere 

være tett på. Vi må være tilstede, 

gi tilbakemeldinger, samtale, stille spørsmål, ta 

signaler og stille krav. Spillerne må bevisstg jøres 

på krav, disiplin, konsentrasjon og utvikling. Det å 

hele tiden sørge for å være i 

utviklingsmodus er et samspill mellom spiller og 

TSU. 

Å sette seg mål er et naturlig element når man 

jobber med unge ambisiøse spillere. Kan vi bruke 

favotitt ØVELSEN 

Tema: 

Ferdighet rundt 1. berøring, identifisering av 

rom. 

Dette er en øvelse som ligner veldig på det 

ferdige spillet. Øvelsen har, i motsetning til det 

ferdige spillet, ingen mål det skal scores på 

og ingen bestemt retning. Spillernes evne til 

romidentifisering vil være helt avg jørende her. 

Øvelsen stiller krav til den tekniske utførelsen 

på 1.berøring og det taktiske valget ved 1. 

berøring. De beste spillerne er ekstreme her. 

Derfor er dette glimrende øving for unge 

spiller til å påvirke det som blir mer og mer 

viktig i fotball, nemlig ferdigheten rundt 1. 

berøringen. 

drømmene til å sette oss mål? Vi tror det, men 

skjønner samtidig at det må jobbes knalltøft. En 

drøm kan samtidig gi oss et mer langsiktig perspektiv 

på utviklingen. Alle drømmer, de unge kan 

fortsatt oppnå sine drømmer. Bruk det som et 

element for å holde spillerne i utviklingsmodus. 

Spillere som er på vei inn mot A-lagsfotball 

møter en tøff og brutal hverdag. Sørg for at 

du som TSU ikke blir nok en pappa til spilleren. 

Det er viktig at de unge spillerne får ærlige og 

direkte vurderinger og tilbakemeldinger på utvikling 

og prestasjon. Det er både du og spilleren 

tjent med. 

Humor/humør er en meget viktig faktor i arbeid 

med barn og ungdom. Vi driver i hovedsak med 

fotball fordi vi syns det er morsomt og fordi vi 

elsker spillet. Sørg for et godt utviklingsklima, en 

god tone med masse godt humør. Det skal være 

morsomt å gå på jobb og fotball er moro. 

Og til slutt; som leder er du kulturbygger og 

rollemodell. Husk det hver gang du er på feltet 

eller på sidelinja. 

Coaching/momenter: 

Kun fokus på laget som har ball og dermed er 

i overtall 

• Orientere seg i forkant av ballmottak og 

dermed sørge for å være i stand til å ta av 

press med 1. berøring 

• Hele tiden g jøre seg spillbar i forhold til 

ballfører 

• Lese klima som ballfører og vurdere når løse 

opp og slå langt 

Organisering: 

• Bane 50x30 meter 

• Ingen mål 

• 8 v 8 pluss to spillere som spiller på laget 

som har ball 

• Maks 2 berøringer 

• Tid: Kjør så lenge det er kvalitet 

FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2008 9 

50 m 

30 m

RBK-Skolen: 

Utvikling av talenter 

TAR GREP: Per Ciljan Skjelbred er lokalt utviklet spiller i Rosenborg. 

Nå har klubben mange spennende prosjekter for å få fram flere 

lokale toppspillere. Foto: DIGITALSPORT 

De senere år har det vært mang en diskusjon om Rosenborgs andel lokale spillere i A-stallen, men når vi nå 

står foran sesongen 2008 dukker det opp interessante statistiske fakta: Hele 11 av Rosenborgs 24 A- 

lagsspillere har spilt for klubbens juniorlag. Dette viser at RBK har g jort noen riktige prioriterninger de siste 

årene, samtidig som det motiverer for å videreutvikle RBK-skolen 

Av TROND NORDSTEIEN 

Toppspillerutvikler Rosenborg BK 

For Rosenborg, som Trøndelags største klubb, 

er det viktig å støtte lokalfotballen, og samtidig 

utvikle lokale trønderske spillere og trenere. Den 

målrettede jobben med spillerutvikling og kompetanseoverføring 

til breddeklubbene vil ikke 

bare styrke Rosenborgs lokale tilknytning, men 

det vil også styrke de lokale klubbene, og derfor 

også fremtidens trønderske spillere og trenere. 

Samtidig har spillerutviklinga også naturligvis et 

økonomisk aspekt. Prisene på norske spillere har 

som kjent vært i enorm vekst de siste årene, og 

gode, selvutviklede spillere koster mindre enn 

om klubben må hente ferdige produkt. 

Derfor er det viktig at klubben, med styret i 

spissen, viser at spillerutvikling vil bli prioritert 

tyngre i forhold til visjonære planer, på budsjettet 

og naturligvis på banen. 


TEMA 

inn i Toppfotballen 


Dagens modell og 

fremtidens planer 

Gjennom sterk ressursøkning til fasiliteter, 

støtteapparat, struktur og skoletilbud de siste 

årene har flere unge, lovende fotballspillere 

fått en grundigere og mer profesjonell hverdag 

g jennom sine år som juniorer i Rosenborg. 

Det har blant andre resultert i at Rosenborg 

har videreutviklet midtbanemotoren Per Ciljan 

Skjelbred fra han kom fra Trygg/Lade som et 

spennende talent, i likhet med kameraten Alexander 

Tettey fra Kolstad IL, som allerede i en 

alder av 21 år har blitt visekaptein for RBK. 

Det er nye spillere som Tettey og Skjelbred RBK 

ønsker å få frem. Rosenborg har klart det før. 

Hvorfor ikke klare det ig jen? 

RBK A-stall og RBK II 

I årets stall på 24 spillere er det 4 spillere som 

holder U21-alder, 1 spiller født 1988 samt 2 

juniorspillere født 1989. I tillegg er det 5 spillere 

i ei intern utviklingsgruppe som hospiterer 1-2 

ganger pr. uke med A-laget. 

Rosenborg har i mange år hatt en juniorstall, 

RBKII, som spiller seniorfotball i andre- og 

tredjedivisjon. Treningsgruppa består av ca. 25 

spillere i alderen 15-19 år. Gruppa fordeles på to 

lag som spiller i andre- og tredjedivisjon (RBK2 

og RBK3). 

I tillegg til seniorfotball i andre- og tredjedivisjon 

spiller juniorlaget årlige turneringer som 

Junior-NM (Vinner 2005) og de tøffe internasjonale 

turneringene JET-turneringa (Vinner 

2007) og Color Line-turneringa (Vinner 2006 

og 2007). I tillegg deltar laget i ei internasjonal 

turnering pr år. I 2007 var laget med i Real 

Sociedads juniorturnering i Spania, og i 2008 er 

det deltakelse i en 4 lagsturnering på La Manga, 

samt trolig deltakelse i Ajax sin kjente juniorturnering 

i Amsterdam. 

Fotball og skole 

Rosenborg tar spillernes utdanningssituasjon 

alvorlig, og har et tett, godt og nært samarbeid 

med Kristen Videregående skole i Trondheim 

(KVT). 

Samarbeidet g jør det mulig å kombinere fotball 

og skole, noe som sikrer at spillerne har 

muligheten til å g jøre ferdig den videregående 

utdanninga, samtidig som de får den nødvendige 

treningskvalitet og treningsmengde som må til. 

Spillernes individuelle skoleplan er den del av 

Rosenborgs fokus på å utvikle enkeltspilleren. 

For også på treningsfeltet blir hver enkelt 

spiller individuelt fulgt opp, både med fysisk og 

mental trening. RBKII-stallen har tre ukentlige 

morgentreninger/skoleøkter i tillegg til de 

vanlige ettermiddagstreningene og blir samtidig 

nøye fulgt opp både med tanke på kosthold og 

livsstil. Spillerne spiser for eksempel felles middag 

på Brakka to kvelder i uka. 

RBK G16 

Fremtiden har allerede nådd Lerkendal. 

Rosenborgs ferske guttelag har allerede flere 

måneder med harde forberedelser bak seg før 

sin aller første sesong. Laget har testet seg 

med suksess både mot gutte-, junior-, og seniormotstandere, 

og ser frem mot en knalltøff 

åpningssesong, hvor guttene skal spille i Juniorseriens 

1. divisjon. 

Guttelaget består i dag av 15 egne spillere, 

men minst like viktig er det at G16-laget tilbyr 

15 spillere fra lokale klubber hospitering 1–2 

ganger pr uke. Guttelaget har et støtteapparat 

bestående av hoved- og assistenttrener, keepertrener/fysioterapeut 

og oppmann. Samtidig 

har de god tilgang til og oppfølging fra klubbens 

medisinske apparat. 

RBK-akademiet 

Like før seriestart ble det også klart at Rosenborg 

åpner sitt nye fotballakademi denne våren. 

Her er det gutter og jenter i 12-13-årsalderen 

som får trening og utvikling på Lerkendal. 

Opplegget er i samarbeid med det Coerver 

Coaching, som har spesialisert seg på spillerutvikling 

for de yngste. 

Akademiet er et rent treningstilbud, som g jennomføres 

med to ukentlige økter, i tidsrommet 

oktober til april - til sammen 20 uker. 

Dette er et ekstra tilbud utenom sesongen for 

spillere med gode ferdigheter og treningsvilje. 

RBK Impuls 

Rosenborg har også planer om å øke støtten 

til 13-14-åringene i Trøndelag g jennom såkalte 

Impulssamlinger, som vil foregå ute i distriktene. 

Dette er et samarbeidstiltak mellom Rosenborg 

og fotballkretsen. Her vil RBK være med å 

stimulere til trenerutdanning/trenerpåvirkning 

samt være med å styrke spillerutviklinga. 

RBK/SFO 

Planer er det også for en SFO-ordning i 

Trondheim. Også her går Coerver Coaching inn 

som en samarbeidspartner, og i første omgang 

g jelder ordningen for 20 skoler. Det er fokus 

på å ha det moro mens man lærer. Blant annet 

ballbehandling, tilslagsteknikk og kamptrening 

to mot to, og fire mot fire. Dette tilbudet er for 

alle, frivillig og gratis. 

Alt i alt er visjonen til RBK-Skolen å bidra til 

at flere lokalt utviklede spillere blir å se på 

Lerkendal-matta annenhver søndag. 

favotitt ØVELSEN 

Trond Nordsteien 

Tema: 

Spillfase med fokus på overgangsspill, 

pluss spill siste 

tredjedel offensivt. 

Organisering: 

• Bane mellom 16-metrene, full 

bredde 

• 7+keeper v 7+keeper, med felles 

midtbane (3 spillere) 

Coaching/momenter: 

• Utnyttelse av overtall 

• Omstillinger 

• Innløp/posisjonering ved innlegg 

• Lengderetningsspill 

Progresjon: 

• Kan legge inn motstandere i 

midtbaneleddet 

• Kan coache på helhet og rolleferdighet 

offensivt og defensivt 


SAMS om spille 

16 klubber med unikt samarbeidsprosjekt i Sarpsborg 

I Sarpsborg har alle de 16 lokale klubbene samlet seg om det unike spillerutviklingsprosjektet SAMS 

(Sammen for Sarpsborg) i felles regi. Til glede for toppklubben Sarpsborg Sparta, til glede for de 15 

andre klubbene. Og gratis for alle – både spillere, klubbene og ungdomsskolene, som også er med i 

prosjektet. 

SPENNENDE: Spillerutviklingsprosjektet i Sarpsborg gir spennende muligheter, 

og det er mange spillere med gode ferdigheter som får videreutviklet seg 

g jennom prosjektet. Rundt 30 14-, 15- og 16-åringer deltar på den ukentlige 

fredagstreningen. Foto: IVAR THORESEN 

Av IVAR THORESEN 

I et område sultefôret på toppfotball, og 

med en klubb omtrent på hvert gatehjørne, 

har det vært mange forsøk på å g jenskape 

suksessen til legendariske Sarpsborg 

Fotballklubb, som vant den siste av sine 

seks kongepokaler så langt tilbake som i 

1951. 

I rivaliseringens ånd har klubbene heller 

dratt hverandre ned enn opp. Når alle vil bli 

best har ingen blitt gode, selv om både SFK, 

Borgen og Sparta har vært på kortvarige 

visitter i nærheten av toppfotballen i 

årenes løp. 

Nye tider 

Nå har det skjedd mye spennende i løpet 

av et par år. 

Det viktigste er enigheten om at 

toppklubben i området skal være det 

nydøpte barnet Sparta Sarpsborg. Og 

spillerutviklingsprosjektet SAMS , som alle 

klubbene står samlet bak. 

Det startet så smått for fire år siden. Men 

da bare med én årsklasse og bare noen 

av de lokale klubbene som initiativtakere. 

Fra januar 2007 har alle vært med, og 

resultatene har ikke latt vente på seg. 

Basis og teknikk 

Hver fredag året rundt samles rundt 30 

unge gutter - og noen jenter - fra de 16 

SAMS-klubbene, i aldersgruppa 14-16 år, på 

SFKs kunstgress til ei to timers økt med 

hovedvekt på basisferdigheter, teknikk og 

litt rolletrening. 

I tillegg kjøres ei morgenøkt for rundt 25 

ungdomsskoleelever på Spartas bane hver 

tirsdag. 

– Her er det spilleren i fokus, og 

ferdighetsutvikling det handler om. Vi 

legger stor vekt på individuell oppfølging 

og coaching, sier trener og primus motor 

Jon Egil Johansen. Han leder en fast 

trenergruppe på fem, som har ansvaret for 

planlegging og g jennomføring av SAMSprosjektet. 

Steinar Kristiansen, Espen 

Engebretsen, Dag Frode Bråthen og Lenar 

Berby er de fire andre. 


utvikling 

TEMA 


Deltakerklubbene 

Disse klubbene er med i SAMSprosjektet 

i Sarpsborg: 

• Sarpsborg FK 

• Sparta Ungdom 

• Borgar 

• Tveter 

• Tune 

• Lande 

• Yven 

• Varteig 

• Isem Borgen 

• Ullerøy 

• Hafslund 

• Skjeberg 

• Navestad 

• Nygårdshaugen 

• Sarpsborg Sparta 

TRENERNE: Klart for ei ny økt med spillerutvikling i SAMS-regi på SFKs kunstgress. Trenerne Dag 

Frode Bråthen (fra venstre), Lenar Berby, Steinar Kristiansen og Jon Egil Johansen gleder seg til 

hver eneste økt. Foto: IVAR THORESEN 

Alle vinner 

Johansen og kollegene snakker om SAMS 

som et vinn-vinn prosjekt for alle som er 

med. Det er en fordel for toppklubben 

Sarpsborg Sparta og det er en fordel for 

de andre klubbene som er med. 

– Vi øker kompetansen og nivået, både på 

trenere og spillere. Trenerne i klubbene 

inviteres hit for å følge treningene, og vi 

besøker klubbene for å hjelpe dem i deres 

eget utviklingsarbeid. 

At de har rett finnes det allerede flere 

bevis på: 

• Fokus på utvikling har gitt spillere med 

så gode ferdigheter at de få gangene de 

er satt sammen til et lag har de vunnet 

Bycupen i Østfold to år på rad. 

• 19 av 23 spillere på Sarpsborg Spartas 

juniorlag denne sesongen har vært 

innom SAMS. 

• Sarpsborg-klubbene har hatt tre- fire 

spillere på aldersbestemte landslag og 

13-14 kretslagsspillere det siste året. 

Dynamisk 

– SAMS-gruppa er ikke statisk, understreker 

Jon Egil Johansen. 

– Vi har tett dialog med klubbtrenerne 

og flytter spillere ut og inn av gruppa 

underveis når situasjonen tilsier det. 

– Det som er moro er at vi på disse 

treningene kobler ut klubbene og bare 

fokuserer på spillerne. Samtidig vet 

vi at vi med det er med på å styrke 

klubbenes grunnlag slik at de kan leve 

godt hver for seg. Det er viktig, både for 

topp- og breddeklubbene i området, sier 

trenerveteran Steinar Kristiansen. Han har 

over 40 års trenererfaring under beltet, 

men har aldri opplevd et så spennende 

samarbeid som dette. 

Gratis 

I prosjektet har det vært sentralt at 

SAMS-tilbudet skal være gratis, både for 

spillerne, klubbene og skolene som deltar. 

– Det er et viktig prinsipp, forteller Jon 

Egil Johansen. Han har selv løpt rundt og 

sikret SAMS sponsorer som g jør det mulig 

å realisere prosjektet uten kostnader for 

de som deltar. 

SAMS ledes av ei styringsgruppe med en 

representant fra hver av de 16 klubbene, 

og med Geir Lilletvedt som styreleder. 

Gruppa møtes månedlig for å følge opp 

og evaluere, og utvikler også samarbeidet 

videre til å g jelde ting som felles innkjøp og 

sponsorer. 

– Vi har snudd fokuset og startet byggingen 

nedenfra. Vi tror og håper det gir resultater 

slik at vi over tid kan ha toppfotball i 

Sarpsborg, sier Jon Egil Johansen. 


Oppdagende læring på feltet 

Læring i fotball handler om å øve mye på det en møter i kampsituasjonen, slik at en mestrer motspillet som 

gis i kamp. Forutsetninger for læring er altså spesifikt. Det du øver mye på blir du god på. 

Av ØYVIND EIDE 

toppspillerutvikler KIL Toppfotball 

og ØYVIND LARSEN 

utdanningskoordinator NFF 

I denne artikkelen skal vi se på hvordan en skal 

tilrettelegge for læring og dermed god ferdighetsutvikling. 

Nøkkelord i artikkelen er fotballens 

egenart, spillsituasjonen og formidlingsprinsipper. 

I artikkelens siste del ser vi på hvilke 

konsekvenser dette får for tilrettelegging av 

aktivitet på feltet. 

Fotballens egenart 

Fotball er en lagidrett som spilles 11:11 innenfor 

et avgrenset område og med klare regler. For de 

aller yngste er dette spillet for komplekst. Derfor 

er 5er- og 7er-fotball et bedre utgangspunkt 

for de yngste. Videre kan overtallsspill ig jen være 

med på å forenkle spillet. 

Den viktigste konsekvensen av 5er og 7er-fotball 

er dog flere involveringer for den enkelte spiller. 

Hva gir ikke dette som gevinst! 

Den grunnleggende idéen ved fotball er at det 

laget som scorer flest mål har vunnet kampen. 

Egenarten er viktig å ha kjennskap til for å skille 

ut det viktigste i spillet og ivareta spesifisiteten. 

Det er tydelig at det er mange uklare situasjoner 

i en kamp, hvor det er vanskelig å definere hvem 

som er laget i angrep. En ”voksenkamp” inneholder 

ca 360 angrep, ballen skifter eier 4 ganger i 

minuttet. Da er det naturlig at mange uoversiktlige 

situasjoner oppstår, noe som absolutt ikke er 

med på å g jøre skillet helt uproblematisk. Dette 

er dynamikken i spillet; stadig veksling mellom 

angrep og forsvar. Dette g jør spillet uforutsigbart. 

Men noen retningslinjer g jør at spillet blir 

enklere. Som overordnet prinsipp er hensikten 

med angrepsspill å score mål, og dette oppnås 

ved g jennombrudd. Dette skjer g jennom å skape 

og utnytte rom. Og prinsippene for å få til dette 

er bevegelse, bredde og dybde. I forsvar g jelder 

det å hindre mål, men også å vinne ball. Dette 

oppnås ved å hindre g jennombrudd og nekte 

rom. Dette ig jen g jøres g jennom prinsippene 

balanse, konsentrering og dybde. 

Spillsituasjonen 

Utgangspunktet for kampen er at to lag står 

overfor hverandre, i angrep og forsvar, med motstridende 

interesser. Slik skapes en spillsituasjon; 

g jennom begge lags samtidige handlinger i 

”spill-motspill”. Begge lag søker samtidig aktivt 

å forme spillesituasjoner. Spillere prøver å skape 

og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget 

lag. De 3 dimensjonene (individuell, relasjonell 

og strukturell) fremtrer samtidig og samvirker 

i utviklingen av spillet. De bidrar alle til å forme 

spillsituasjonen, samtidig som de anvendes for å 

løse situasjonene som oppstår. Kampen kan deles 

inn i spillesituasjoner av lengre eller kortere 

sekvenser. Dette g jør det mulig å tilrettelegge 

spillutvikling uten å miste egenarten av syne. 

Læringssituasjoner som tar utgangspunkt i en 

konkret spillesituasjon av spill-motspill, utfordrer 

spillernes forståelse; valg og utførelse. Dette er 

utgangspunket for all tilrettelegging for treningsaktivitet 

og følgelig også læring. 

Konsekvenser for tilrettelegging 

for læring (Didaktiske konsekvenser) 

Som trener står man ovenfor mange valgmuligheter 

i forhold til hvordan treningen skal legges 

opp. Vi kan snakke om et kontinuum hvor 

vi kan gå via teknisk drill alene med ball, til det 

ferdige spillet 11 mot 11, 7 mot 7 eller 5 mot 5. 

(barnefotball). 

Figur 1: Funksjonalitetsskalaen. 

Vi opererer med tre didaktiske begreps-par: 

Teknikksentrert/Spillsentrert tilnærming (i), 

Formell /Funksjonell arbeidsform (ii) og Deduktivt/Induktiv 

undervisningsprinsipp (iii). 

Disse vil vi gå nærmere inn på her. 

Trenerens utgangspunkt når treningen skal legges 

opp, bør være hva som gir mest fotballæring, 

og følgelig ferdighetsutvikling, og kanskje det 

viktigste: Hva som virker mest motiverende på 

spillerne. Som ig jen gir enda mer aktivitet alene 

eller sammen med og mot kamerater. 

Tilnærmingen til læring i lagspill vil avhenge av 

trenerens og klubbens kunnskaper og forståelse 

av fotballferdighet og læring samt kultur og 

trender. 

i) Teknikksentrert og 

spillsentrert tilnærming 

I valg av tilnærming til ferdighetsutvikling så 

er dette det første valget vårt; tekknikksentrert 

vs spillsentrert tilnærming. Den teknikksentrerte 

tilnærmingen tilsier at mestring av 

teknikker går foran spilleforståelse. Teknikkene 

er en forutsetning for god spillaktivitet. Å jobbe 

med tekniske bevegelsesløsninger er derfor 

det primære læringsmålet innenfor denne 

tilnærmingen. Spillsentrert tilnærming er da det 

motsatte, altså at forståelsen av spillet er det 

viktigste. Siden spillet er så komplekst så må det 

lages tilpassede spillsituasjoner så spillerne ikke 

overlesses med valgmuligheter. Eksempler på 

dette kan være angrep mot forsvar, 3:2 osv. Jo 

færre spillere det er, desto lettere blir det for 

spilleren å overskue situasjonen. I overtallsspill 

er det naturligvis laget i overtall som har lettest 

oppgave, slik kan vi legge opp til at de lykkes oftere 

med sine valg også. Spillsituasjoner setter 

ingen begrensninger på læringen av teknikker, 

det kan vi få til ved å sette opp spillsekvenser 

der det ofte forekommer finter, taklinger, skudd 

osv. Dette er gunstig med tanke på alder, da vi 

kan legge opp sekvenser der nettopp disse ferdighetene 

g jentas ofte. Tilpassede spillsituasjoner 

prøver å skape en sammenheng mellom 

teknikk og forståelse. I tilpassede spillsituasjoner 

settes fokus på erfaringer i konkrete situasjoner, 

der spillets logikk og egenart legges til grunn 

for problemløsningen. Tilpassede spillsituasjoner 

trener altså flere ferdigheter samtidig. 

Forslag til en tilpasset spillsituasjon: 

FIGUR 2: Eksempel på en tilpasset spillsituasjon. 

Spill 3:2. Spillet starter med oppspill fra laget i 

undertall, hvis laget i undertall vinner ball skal de 

kjøre kontring. 

Hvorfor er dette en bra aktivitet? 

Her øver vi det grunnleggende i fotballspillet i en 

spillsituasjon med lav funksjonalitet. Øvelsen inneholder 

mål, g jennombrudd, timing, motspillere, 

medspillere og omstilling. 

ii) Funksjonell og formell 

arbeidsform 

Det kanskje viktigste valget som må tas er selve 

arbeidsformen. Den funksjonelle formen tar utgangspunkt 

i spillsituasjonen og skal ha med alle 

elementer som den innehar. Mens en formell 

form vanskelig overfører alle elementene fra 

spillet. I den formelle arbeidsformen trenes spillets 

elementer isolert fra den sammenhengen 

i spillet hvor elementene inngår. Eksempel på 

dette kan være 2 og 2 sammen som slår pasninger 

til hverandre. Disse formene er altså en 

beskrivelse av arbeidsformen som løsrevet fra 

spillet (Formell arbeidsform) eller utøvelse av det 

ferdige spill i kamp (Funksjonell arbeidsform). Det 

er en glidende overgang mellom den ekstreme 

formelle arbeidsmåten og den mest ekstreme 

funksjonelle formen. 

Dette er kanskje det viktigste i forhold til trenings 

planlegging. Uansett om vi ønsker en teknikkeller 

spillsentrert tilnærming, så bør arbeidsformen 

være funksjonell. Men for all del, fotball er 

ikke enten eller, men både og. 

Uansett hvordan man bryter ned spillet til mindre 

sekvenser eller øvelser så bør det inneholde 

muligheter både for valg av teknikk og valg av 

handling 1. Det er vanskelig å tenke seg at taktiske 

elementer i spillet kan bearbeides via den 

formelle arbeidsformen, fordi trening av valg forutsetter 

en spillsituasjon. Derimot er det mulig 

å jobbe med teknikkutvikling formelt, enten 

deduktivt eller induktivt, som vi nå skal komme 

nærmere inn på. 

Forslag til aktivitet hvor vi øver pasninger funksjonelt: 

FIGUR 3: Her spiller 2 mot 2 pluss 2. 2 starter 

med ballen og skal passere 2 motspillere i midten 

ved hjelp av pasninger. Det er touch-begrensning. 

Etter at de spiller ballen over til det andre 

paret så løper de over til andre siden, forsvarerne 

snur umiddelbart over i nytt press. Ballen 

må holdes på bakken. 


Vi øver pasninger i spill med både med- og 

motspillere, samt at øvelsen har en retning som 

g jør at vi samtidig øver på å slå g jennom ledd. 

Her må spillerne ta hensyn til posisjonen til medspillerne 

og motspillerne. Timing på g jennombruddet 

blir også viktig, om de skal velge å spille 


seg imellom til det kommer en åpning eller om de 

skal slå ballen direkte g jennom når de får den. 

iii) induktivt (oppdagende) vs deduktivt 

(instruerende) undervisningsprinsipp. 

Dette didaktikk-paret påvirker to sider av ferdighetsutviklingen; 

den metodiske tilnærmingen 

og den pedagogiske tilnærmingen. For metodikken 

beskriver denne om øvelser er åpne eller lukket. 

En åpen aktivitet innebærer at det er mulig 

å velge/velge bort løsninger i samspill og motspill 

med andre spillere. Fotball er en åpen idrett, 

således bør også aktiviteter på treningsfeltet 

være induktive. For pedagogikken innebærer det 

en tilnærming der treneren kan komme med svar 

og instrukser, eller om spilleren selv kan komme 

med sine forslag til løsninger på ulike situasjoner. 

For å skape selvstendige spillere forutsettes en 

induktiv tilnærming der spillerne involveres. 

Med bruk av det induktive undervisningsprinsippet 

tas det utgangspunkt i et bestemt problem, 

som spillerne selv skal finne en løsning på. For å 

benytte seg av denne metoden, bør spillerne på 

forhånd inneha nok kunnskap til å løse den aktuelle 

problemstillingen. De to læringsperspektivene 

fører frem til ulike undervisningsmetoder. 

Eksplisitt kunnskap er grunnlaget for instruksjonsmetoden, 

mens opplevelser, erfaring og den 

intuitive forståelse av situasjonen er grunnlaget 

for den implisitte kunnskapsdimensjonen. 

Ved å stille de riktige spørsmålene på trening, vil 

man utvikle kreativ tenking. Dette kan føre til nye 

og overraskende løsninger frem for å finne den 

”riktige” løsningen. 

Tilnærmingene er mulige å benytte innenfor både 

teknikk og spilltrening. 

Konsekvenser for trening: 

Her kommer et eksempel på hvordan vi kan legge 

opp ei trening som tar høyde for å innfri de forutsetninger 

vi i det foregående har skissert. 

En oppbygging av økta kan ta utgangspunkt i 

denne rekkefølgen: 

1. Tema 

2. Mål (konkretisert ut fra tema) 

3. Momenter (Klart avgrenset ut fra målet) 

4. Betingelser for spillet (virkemidler for å 

fremme øving på momenter) 

Vårt overordnete tema i denne artikkelen er 

det gode g jennombruddet, ved hjelp av bevegelsesprinsippet. 

Videre er målet vårt å trene på 

bruk og utnyttelse av 1., 2. Og 3. bevegelse. 

Momentene blir som følger: 

1. Timing 

2. Tempo 

3. Vinkel – avstand 

4. Kamuflasje 

5. Samtidighet – True flere og riktige rom 

samtidig. 

Momentene må sees i sammenheng med det 

overordnete målet, og det er alltid; utnytte, evt 

skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for 

eget lag. De som vil fordype seg mer i momentene 

kan se i Ferdighetsutvikling for fotball fra 

2002. 

ØVELSE 1: Her spiller vi med scoring i endesone, 

enten ved ballføring inn i sonen eller at en medspiller 

tar i mot en pasning på løp inn i sonen. 


Her får vi jobbet mye med timing på bevegelser. 

Ved å true ulike rom samtidig vil det her åpne seg 

muligheter. Det at vi kan lage mål i hele banens 

bredderetning g jør at det er store muligheter 

for bruk og utnyttelse av 3.bevegelse. Samtidige 

er det en retningsbestemt øvelse som g jenskaper 

de reelle romforholdene fra kamp. Vi kan 

variere antallet spillere fra 4:4 til 11:11. 

Øvelse 2: 

Her har vi to varianter av en spesifikt tilpasset 

spillsituasjon. Den første er en oppstilt situasjon 

med angrepsstart hos sidebackene. Den andre 

er en ”fritt spill” variant mot et lag i undertall. 

ØVELSE 2A: Her begynner sidebackene til rødt 

med ballen. De skal spille seg frem til scoring. 

ØVELSE 2B: Her spiller rødt lag fulltallig i alle 

ledd mot et blått lag i undertall i alle ledd. Her 

spiller vi ”vanlig spill”. 


Disse variantene er spesifikt tilpasset spillsituasjoner. 

Her øver vi de fremste leddene pluss 

sidebacker mot et fulltallig bakre ledd og et midt 

ledd i undertall med forsinket forsvarer, eller som 

i variant B; fullt lag mot 3 ledd i undertall. I begge 

disse variantene er også de reelle romforholdene 

fra kampen, samtidig som vi øver spesifikt i 

forhold til roller. Spillerne trener på bruk og utnyttelse 

av 2. Og 3.bevegelse utfra sin egen rolle. 

Antallet med og motspillere kan varieres. 

ØVELSE 3: Her spiller vi vanlig spill 8:8. Her med 

spesifikke rammer for spillet; Begge lag øver på 

4-3-3 formasjonen. Rødt lag i 2-3-3 og blått lag 

i 4-1-3. Antall spillere i hvert ledd og på hvert lag 

kan og bør varieres. 


Her er det vanlig spill, men med spesifikke rammer 

for å øve på roller. Her kan vi f.eks. følge med 

på enkelte spillere i forhold til å g jøre en 2. Eller 

3. bevegelse. eller følge med på antallet 3. bevegelser. 

TEMA 

Referanser 


• Bergo, A., Morisbak, A., Johansen, PA., 

Larsen, Ø. (2002) Ferdighetsutvikling i 

fotball. Akilles. Oslo 

• Bate, D. (1996) Soccer skills practice. 

I T.Reilly (red) Science and soccer: 121-134, 

E og FN Spon, London. 

• Eide, Ø (2007) Spillerutvikling i fotball. 

Masteroppgave, NIH 

• Giske, R. (2003). Refleksjoner omkring ball 

spillopplæring. Moving bodies, vol,1, 2:113-131 

• Hemmestad, L. (2003) En kontekstuell 

tilnærming til coaching. Moving bodies, nr. 2, 

vol 1:73-90 

• Larsen, Ø. (1992). Angrep og effektivitet. 

Hovedfagsoppgave, NIH 

• Martens, R. (2004). Successful coaching. 

Human kinetics. USA 

• Rink, J. E., French, K.E., Tjeerdsma, B.L. 

(1996). Foundations for the learning and 

instruction of sport and games. Journal of 

teaching in physical education, 15: 399-417 

• Reed, L. (2004) Basic team coaching. The FA 

Learning. London 

• Riisnæs, D. (2007) Spillerutvikling i Argentina. 

Fotballtreneren nr. 2:20-21 

• Ronglan, L.T. (2003) Ballspill er problemløsning. 

Hvilke didaktiske implikasjoner har 

det? Moving bodies, vol. 1, 2: 91-111. 

• Ronglan, L.T. (2000) Gjennom sesongen. 

En sosiologisk studie av det norske 

kvinnelandslaget i håndball på og utenfor 

banen. Dr. Scient avhandling. NIH. Oslo 

• Stelter, R. (2002). Coaching og læringsteorier. 

I R. Stelter (red) Coaching-læring 

og udvikling: 149-177. Psykologisk forlag A/S, 

Danmark 

• Teigen, R. (2005). Fra tung filosofi til enkel 

metodikk. – en studie av fotballspillets 

emergente egenart og betydningen for 

arbeidet på praksisfeltet med laget som 

prestasjonsenhet. Hovedfagsoppgave, NIH. 

Oslo 

• Wade, A. (1997) Principles of teaching 

soccer. Reedswain. London 

• Williams, A. M., Horn, R., Hodges, N. (2003) 

skill acquisition. Science and soccer. 

Routledge. England 

• Worthington (1975). Teaching soccer skill. 

Lepus books. England 

• Wisløff, U., Salveson, R., Sigmundstad, E. 

(1998). Prestasjonsutvikling i fotball. 

Universitetsforlaget. Oslo 

1. Dersom det legges opp til aktiviteter hvor mulighetene 

for å velge ikke er tilstede, så drives ikke 

ferdighetsutvikling slik begrepet oppfattes. Øvelser 

hvor kun det samme g jentas, er riktigere å 

omtale som teknisk trening. 

Avsluttende kommentar 

Økta vår er bygget opp med en generell del 

først, så en spesifikk del for så å avslutte med 

et helt spill. På den måten blir det en rød tråd i 

arbeidet vårt. Tema avgrenser målet vårt, som 

ig jen bringer frem klare momenter for økta, momenter 

som vi kan følge g jennom hele økta. På 

denne måten beholder vi spillets egenart, med 

spillsituasjonen i sentrum. Vi har en spillsentrert 

tilnærming, funksjonell arbeidsform og induktive 

aktiviteter. 


“NÅR PAPPA FÅR OVERTENNING” 

Overivrige foreldre er ikke et problem 

for Åge Hareide og landslaget. Dessverre 

er det et problem for veldig 

mange trenere som trener lag i de 

yngste årsklassene. Engasjement fra 

foreldrene er bra, men når det utarter 

til respektløs oppførsel er det på tide å 

si stopp. Fair Play handler om hvordan 

vi oppfører oss mot hverandre, både 

på og utenfor banen. Det gjelder for 

foreldrene også. 

Det handler om respekt, ikke sant? 

Fair Play er et samarbeidsprogram mellom Norsk Tipping og Norges Fotballforbund. Målet med programmet 

er å fremme positive holdninger og sunne verdier blant alle som er opptatt av fotball. Fair Play handler om 

hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen. Respekt er et nøkkelord i arbeidet som er 

delt i tre områder: Fargerik Fotball mot vold og rasisme, På lag mot mobbing og Spill fair.

Velkommen til Thon Hotels! 

Hos Thon Hotels kan du velge mellom 50 hoteller i hele Norge, 

fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. Våre hoteller er fordelt 

på tre ulike konsepter; Budget, City og Conference. 

Ulike hoteller for ulike anledninger – det skulle bare mangle! 

Faste lave priser. 

For deg som vil bo smart, enkelt og rimelig. 

Når du vil unne deg litt ekstra. 

Komfort og beliggenhet står i sentrum. 

Profesjonelle møteplasser tilrettelagt 

slik at alt går etter planen. 

www.thonhotels.no 

Tel 23 08 02 00

Det utgår et (på)bud: 

Mer og bedre små 

NFF har i mange år påpekt fortreffeligheten av spill med få spillere på hvert lag på trening og i kamp. Derfor 

har konkurranseformen i barnefotballen forandret seg fra 11er-fotball, via 7er- til 5er-fotball. Men systematisk 

observasjon av trening og kamper blant de yngste har avdekket at kartet (les: idealbildet) i stor grad 

IKKE alltid stemmer med virkeligheten. 

Av ØYVIND LARSEN 

Utdanningskoordinator NFF 

• Når det spilles på treninga deles 

lagene som oftest opp i to lag og spiller 

mot hverandre. Med den konsekvens 

at smålagsspill blir kaosspill med alt for 

mange på hvert lag. 

• Når laget er klar til kamp i serien er det 

ikke uvanlig at laget stiller med 12 –15 

spillere med den konsekvens at hver 

spiller får minimalt med spilletid. 

Derfor: 

Lag flere lag slik at alle får mer spilletid 

og flere involveringer, ballberøringer og 

opplevelser. Ingen begynner med fotball 

for å sitte på benken! 

• Andre øvelser, eksempelvis avslutningstrening, 

organiseres på samme måte. 

Det deles i to, med den konsekvens at 

spillerne står i kø istedenfor å skyte 

ofte. 

• Av total treningstid anbefales at over 

halvparten av tida settes av til 

smålagsspill. Dette er sjelden realiteten. 

Alt for mye av tiden settes av til 

isolerte deløvelser – i kø. Ofte ispedd 

lange tirader med verbal instruksjon. 

Hvor mange ganger har du ikke hørt 

følgende bønn fra spillerne dine: ” Kan vi 

ikke snart spille `a?”. 

Mange vil kanskje påstå at vi her maler 

fanden på veggen! Nei, det g jør vi ikke. Vår 

klare ambisjon er å øke kvaliteten på treningsøkta 

betraktelig for våre unge spillere. 

Derfor MÅ vi bruke sterkere lut enn vann. 

Påbudet i tittelen initierer praksis til etterfølgelse. 

I det følgende presenterer vi smålagspillets 

hva – hvordan – hvorfor, etterfulgt av 

en kvalitetssjekk på hvordan nettopp du 

g jennomfører din treningsøkt. 

Smålagsspillets hva 

En keeper, fire utespillere, ditto på andre 

banehalvdel, to mål og tilpasset banestørrelse 

gir ramma for fotballspillet fra 6–10 

år. Dette utvides til 6 utespillere de to 

neste årene. 

Dette er det største antallet med- og 

motspillere ungene skal forholde seg til i 

kamp og på trening. Ut i fra modning, forutsetninger 

og erfaring er dette – i treningshverdagen 

– som oftest for MANGE. 

For en pjokk som nettopp har startet sitt 

fotball-liv er 3 spillere på hvert lag den 

perfekte ramme for opplevelse og erfaringslæring. 

8 mot 8 for en 7-åring er som 

å spille 22 mot 22 i voksenfotballen!! Har 

du noen gang opplevd voksenfotballen organisert 

på en slik måte? 

Den gyllne regel i smålagsspill er: 

• I leik og trening organiseres smålagsspill 

med færre med- og motspillere enn i 

konkurranseformen. 

• Jo lengre spillergruppa har kommet 

mht. forutsetninger, modning og erfar 

ing jo mer kan en nærme seg det 

”ferdige” spillet. Dette kan vi kalle 

tilpasset smålagspill 

Smålagsspillets hvordan 

Den optimale treneren har både kunnskap 

om fotball og om tilrettelegging - g jennomføring 

av trening og kamp. I tillegg differensierer 

den gode treneren aktiviteten 

ut fra spillerens nivå. Til slutt innehar hun 

eller han ”noe” som g jør at spillergruppa 

både trives og får framgang. Gjengen har 

det kort og godt artig sammen. 

De færreste av oss innehar alt dette. Og 

det er heller ikke en forutsetning for å 

være trener eller leder i breddefotballen. 

Da hadde det vært tillitsmannskrise! 

Det aller viktigste i denne sammenheng, 

for å få til ei god treningsøkt generelt, 

og få til godt smålagsspill spesielt, er at 

trener(ne) makter å organisere treningsøkta 

på en god måte. 

I barnefotballen er det viktigere å tilrettelegge 

for god fotball aktivitet enn å 

kunne instruere. 

Du som trener og leder må (til en viss 

grad) vite i forkant hvor mange spillere 

som kommer på treninga og hvor stort 

område laget har å trene på. Dette danner 

grunnlaget for organiseringa av aktiviteten. 

Utstyr er ingen begrensende faktor i 

barnefotballen. Kjegler og markeringsvester 

er billig. De aller fleste spillere i 

dag har sin egen ball, dessuten ligger det 

baller i ballnettet til treneren. Er utstyr en 

begrensende faktor; skandale. 

Gjør noe med det!! 

Mange klager på manglende banekapasitet, 

g jør noe med det. Ved smålagsspill 

kan banestørrelsen utnyttes bedre ved 

at flere lag trener samtidig. Vi ser ofte at 

et lag med 6–15 spillere beslaglegger hele 

banen. Dette er dårlig ressursutnyttelse. 

Tren flere lag samtidig. Det blir mer liv, aktivitet 

og samholdet i klubben styrkes ved 

godt samarbeid mellom lagene. 

I det følgende skal vi eksemplifisere hvordan 

dere skal organisere smålagsspill med 

ulikt antall spillere i spillergruppa på en 

halv fotballbane. 

Utgangspunktet er at en alltid skal ha tre 

til fem spillere på hvert lag, aldri flere. 

6 – 15 spillere 

Dette er luksus og gir ei god ramme for STOR aktivitet. 

Her kan treneren selvsagt dele i to og vi er i 

gang med spillet. En tredelig av gruppa er ofte også 

gunstig. Et smålagspill (3 mot 3) og ei gruppe som 

eksempelvis g jennomfører avslutningstrening. Hvert 

10. eller 15 minutt bytter avslutningsgruppa med en 

av småspill-lagene. 

16– 25 spillere 

20 spillere skal gi LIKE STOR aktivitet som det vi 

hadde i den forrige gruppa. Enten ved å dele gruppa 

i åtte og ha fire kamper samtidig, eller ig jen dele 

aktiviteten i to: To kamper og to grupper som trener 

på delferdigheter (se også figur 1). 

26 - 60 spillere. 

30 - 60 spillere på en halv bane KAN lett bli svært 

kaotisk, uoversiktlig, med den konsekvens at det 

blir dårlig aktivitet. Men med enkle grep vil verken 

trenere eller spillerne oppleve det slik. Men det 

krever STRAM regi, og like rutiner fra gang til 

gang. La oss ta 60 spillere på treninga med en 

gang !!! Her kommer regien ( ”TURNERINGSSPILL 

MED KLOKKA”): 


NFF 

informerer 

lagsspill i by og bygd 

1) Alle trenere møter 10 minutter før for å 

organisere banene. 

2) Inndeling til 6 (eller faste lag fra gang til 

gang) 

3) Alle 6 co-trenerne klar med sine 5 overtrekkvester. 

Han eller hun har også overtrekksfargen 

på seg sjøl. Materialforvalter 

har kjøpt inn 6 ulike farger før sesongen. 

4) Etter inndeling tar co-treneren sine 10 

spillere til tildelt bane og deler lagene i to. 

5) Kjenner vi spillerne, HUSK: jevnbyrdighetsprinsippet. 

Det ene laget får overtrekksvester. 

Kampene blåses i gang. 

6) Etter 10 minutter er første kamp over. Alle 

lag med vester flytter seg en bane med 

klokka. De andre lagene står. 

7) Etter 3 kamper er det aktiv pause med 

trening på delferdigheter på hver bane. 

8) Etter 10 minutter flytter draktlagene seg 

ig jen og den fjerde av totalt 6 kamper 

settes i gang ig jen. 

Denne organiseringsformen kan g jøres på 

lagstreninger, på treninger på tvers av lagsgrenser, 

på SFO og på skolen. Er trenere, 

lærere og spillere ”drillet” i dette – skal vi love 

dere aktivitet og engasjement. 

Hvordan i all verden få tak i så 

mange trenere? 

I barnefotballen er ofte foreldrene ivrige 

tilskuere på trening og kamp. 

Men mange føler seg ikke trygge nok til å bidra 

på treningsfeltet. 

Et foreldremøte der organiseringen av treningsøka 

g jennomgås VIL gi trygghet og engasjement. 

I dag er også de fleste foreldre på 

nett. ”Månedens trening” kan sendes ut uka 

før, slik at de VET hvordan de kan bidra. Kjør 

lik økt hele måneden slik at alle ”trenerne” blir 

trygge på g jennomføringen. Det er viktigere å 

ha et lite utvalg gode økter som spillerne liker 

og trenerne behersker enn å variere mye. 

Noen tips når antall spillere ikke 

”går opp”! 

Verden består dessverre ikke bare av partall! 

Svært ofte opplever vi at treningsgruppa er 

umulig å dele opp i likt antall spillere. 

Dette kan løses på ulike måter: 

1) En co-trener kan spille på begge lag, dvs. 

på det laget som er i ballbesittelse. Cotreneren 

har ikke lov til å score! 

2) Spillere som har kommet lengre enn andre 

kan fungere som ”jokere” på begge lag. 

Som over, spilleren er på det laget som er i 

ballbesittelse. 

3) Laget som er har en spiller mindre har 

keeper som utespiller i angrep. Bakerste 

spiller går i mål når laget ikke er i angrep. 

4) En kan lage jevnbyrdige lag ved at de som 

har kommet lengst stiller med en mindre 

på banen. 

Hvordan stimulere til mer 

smålagsspill utover lagstreninga? 

Målet for fellestreningen til laget ditt er at 

den motiverer og inspirerer til uorganisert 

trening ”hele tida”! 

Vanligvis trener et 7- eller 8-årslag en gang i 

uka, i tillegg til kamp i sesongen. I tillegg er de 

med på et par helgecuper. 

Vi oppfordrer til større aktivitet i klubben. 

Det er bare ett men. De utøvere som ønsker å 

drive med annen aktivitet og av den grunn ikke 

kan eller vi være med på et utvidet aktivitetstilbud 

skal ikke ekskluderes. 

Hvordan så øke aktivitetsnivået? 

1. Arranger ”inspirasjonssamlinger” over 

lagssgrenser en gang i uka g jennom hele 

sesongen. Alle 6-, 7-, og 8-åringer møtes 

eksempelvis fra 09.30-11.30 hver lørdag. 

Hovedaktivitet er smålagsspill i ”turneringsspill 

med klokka”, ispedd aktivitetene 

”sjef over ballen”, ”spille sammen med” og 

”avslutninger” ( For tips se DVDèn ”treningsøkta”). 

Lagene settes sammen etter 

jevnbyrdighetsprinsippet. De to etterfølgende 

timer kommer 9-, 10- og 11- åringene 

sammen i ei tilsvarende økt. For å 

unngå ”slitasje” på trenerne lages en 

rulleringsordning mht. ansvar og 

g jennomføring. 

2.Klubben tar kontakt med SFO og oppfordrer 

til å g jennomføre ”Turneringsspill 

med klokka” to ganger i uka – i en periode 

både i vår- og høsthalvåret. Kanskje 

en fordel å dele 1- og 2- klassingene i en 

gruppe og 3- og 4. klassingene i en annen 

gruppe? 

Klubbens trenere g jennomfører første 

turneringa for å g jøre de ansatte trygge. 

3. Etter 4. klassenivå finnes det ingen SFOordning. 

Da bør en stimulere til turneringsspill 

i 5- og 6- klasse i skolens regi. La 

g jerne elevene organisere g jennomføring 

inkludert dommerordning. Turneringen 

kan g jennomføres i friminutt, kroppsøvingstimer 

eller på aktivitetsdager. 

Alle ”tilleggsaktiviteter”, i klubb, på SFO og 

i skoleverket må selvsagt tilpasses organisasjon, 

menneskelige ressurser, engasjement 

og arealtilgang. Her er nevnt noen 

enkle grep. Husk; kun fantasien og grad av 

engasjement er begrensende! 

Smålagsspillets hvorfor 

Siden dere nå er pålagt aktiviteten 

smålagsspill, bør det i det minste argumenteres 

hvorfor! 

Her kommer det: 

1. Den viktigste faktor for trivsel er stor 

aktivitet i forhold til utøverens forutsetninger, 

modning og erfaring. Dette får en 

gratis g jennom tilpasset smålagsspill 

2. Den viktigste faktoren for å bli en bedre 

spiller er masse fotballspill i tidlig alder 

og oppover. Dette får vi g jennom tilpasset 

smålagsspill 

3. For å utvikle fotballferdighet må en øve på 

valg (”skal jeg drible eller slå pasning?”) og 

utførelse (”glitrende utført skudd; strak 

vrist rett ig jennom ballen!”). I kamplike 

situasjoner. Dette får vi g jennom tilpasset 

smålagsspill. 

4. Tilpasset smålagsspill er så nære det ferdige 

spillet som det går an å få til: 

a. Rett størrelse på bane og passe 

antall spillere på hvert lag gir 

riktige tids- og romforhold. 

b. Aktiviteten er retningsbestemt. 

c. Spillerne er i forsvar, erobrer 

ballen og går i angrep 

d. Spillerne får mange involveringer i 

de overnevnte situasjoner 

e Og til slutt, men ikke minst, de 

lærer seg til å forholde seg til 

et regelverk som er styrende for 

aktiviteten. 

Var det noe mer? Sikkert. Dog er det viktigste 

å gå ut å tilrettelegge for mer og bedre 

smålagsspill i by og bygd. 

FOTO: IVAR THORESEN 


Under Wenge 

Spillerutvikling i Arsenal 

– Det eneste laget som skal vinne i denne klubben er førstelaget. Alt annet handler om 

spillerutvikling. Resultatene for de yngre lagene betyr ingenting. Tydeligere kan ikke 

Arsenals assisterende akademidirektør Roy Massey synligg jøre filosofien til en av verdens 

ledende klubber på spillerutvikling. 


Massey og Norgesvenn og keepertrener 

på Arsenal sitt fotballakademi, Alex 

Welsh, tar varmt i mot Fotballtreneren 

og drøyt ti andre norske fotballtrenere i 

kantina på klubbens flotte anlegg for aldersgruppa 

9-16 år på Hale End Sports 

Ground nord i London. 

Kamp om talentene 

– Vi har et flott anlegg her, men det viktigste 

er at vi har mange gode spillere, 

sier Massey. Rundt seg har han lovende 

unggutter som fyller klubbens tropper 

fra og med U9-laget til og med U16-laget. 

De kommer inn for trening tre ganger 

i uka, pluss kamp i helgene. 

De er plukket ut av klubbens mange 

speidere, eller g jennom trening på et av 

Arsenals fire treningssentre for de under 

åtte-ni år på fire forskjellige steder i 

London-området. 

– Det er 12 profesjonelle klubber i London-området. 

Kampen om spillerne er 

knallhard, sier Massey. 

”Spot-on coaching” 

Utvikling av spilleren er helt sentral i 

Arsenals talentarbeid. Laget kommer i 

andre rekke. Målet er å utdanne spillere 

som kan reise videre til Arsene Wengers 

A-lag via akademidirektør Liam Brady og 

Steve Boulds U17, U18 og U19-lag. 

– Vi jobber veldig mye med ”spot-on 

coaching” på våre spillere, fra de kommer 

inn her som sju-åtteåringer til de er 

16, sier Roy Massey og nevner noe av det 

viktigste Arsenal ser etter når de henter 

spillere til sitt akademi: 

• Teknikk – ballferdigheter 

• Fotballintelligens 

• Fart og styrke 

• Innstilling 

Vanskelig utvelgelse 

– Det er selvfølgelig vanskelig å forutse 

hvem som har muligheten til å gå 

hele veien og hvem som ikke har det når 

de er så unge, innrømmer Massey og gir 

et eksempel: 

– Ashley Cole var ingen toppspiller her 

som 14-15-åring. Alle vet hvilket nivå han 

er på i dag. 

Arsenal er bevisst på problematikken, og 

jobber tålmodig med sine akademispillere, 

lar de beste hospitere på rundgang opp 

et nivå for å få nye utfordringer. 

– Av 15 spillere vi får inn i et årskull vil fem 

holde toppklasse, fem være veldig gode 

og fem bare gode. Men styrkeforholdet 

endrer seg alltid i løpet av årene de er 

her, og selv om vi ser forskjellene er vi 

opptatt av at alle stiller likt, ikke minst er 

vi nøye med det overfor foreldrene. 

Smålagsspill 

Massey forteller at det spilles veldig mye 

smålagsspill på Hale End Sports Ground. 

– Helst ville jeg bare hatt smålagsspill og 

internkamper for de aller yngste lagene, 

sier han. 

– Og vi er veldig opptatt av positiv feedback. 

Vi har en gylden regel: ”Don´t leave 

anyone at a low”, sier Massey. 

Wengers verdier 

Alex Welsh har vært i Arsenal i mer enn 

20 år. Han ser tydelig at Arsene Wenger 

har satt sitt stempel på klubben, og har 

stor ære for at Arsenal nå av mange 

regnes som best i klassen når det g jelder 

utvikling av unge fotballspillere. 

– Wengers verdier g jennomsyrer hele 

klubben, og de unge som kommer inn på 

akademiet er tydelig inspirert av førstelaget 

og deres suksess. 

– Arsene Wenger har brakt inn mye nytt i 

forhold til treningsinnhold, oppfølging av 

spillerne og i forhold til kosthold og helse, 

forteller Welsh. 

BEST: Assisterende akademidirektør Roy Massey 

og keepertrener Alex Welsh er stolt av å jobbe med 

spillerutvikling i Arsenal – en av de beste i klassen på 

området. Foto: IVAR THORESEN 


s vinger 

TEMA 

trenerturen 

MORGENDAGENS STJERNER: Blant disse 13-åringene på Arsenals 

akademi på Hale End Sports Ground finnes garantert en eller flere 

spillere som om få år spiller i Premier League for Arsenal eller en 

annen toppklubb. Foto: IVAR THORESEN 

Kjente spillere fra Arsenals akademi 

Her er noen av de mest 

kjente spillerne som er 

utviklet til toppspillere 

g jennom Arsenals 

akademi de siste årene: 

• Cesc Fabregas 

• Ashley Cole (nå i Chelsea) 

• Justin Hoyte 

• Steve Sidwell (nå i Chelsea) 

• Niklas Bendtner 

• Kerrea Gilbert 

• Jeremie Alladiere 

(nå i Middlesbrough) 

• Jermaine Pennant (nå i Liverpool) 

• Sebastian Larsson 

(nå i Birmingham) 

• Jerome Thomas (nå i Charlton) 

• David Bentley (nå i Blackburn) 

• Matt Connolly (nå i QPR) 

• Gavin Hoyte (på vei opp nå) 


Watford tenker nye tanker 

Utdanning og fotball hånd i hånd 

Timeplan på 

Watfords akademi 

Slik ser en typisk dag ut med 

Watfords nye akademimodell: 

SATSER NYTT: Utdanningssjef Nick Cox og assisterende akademi-manager 

Mark Warburton er sentrale i Watfords nye og spennende akademisatsing, 

som vekker stor interesse i England. Foto: IVAR THORESEN 

• Kl. 06.45: 

• Kl. 08.15: 

• Kl. 09.15: 

• Kl. 11.00: 

• Kl. 12.00: 

• Kl. 12.30: 

• Kl. 13.30: 

• Kl. 14.30: 

• Kl. 16.30: 

• Kl. 18.30: 

Spilleren hentes hjemme 

Fremme på skolen 

– undervisning 

Trening 

Undervisning 

Lunsj 

Undervisning 

Undervisning 

Lekser/skolearbeid 

– lett måltid 

Trening eller hjemreise 

Hjemreise 

– Vi innser at vi har skapt noen gode fotballspillere til tross for systemet, ikke på grunn av det, innrømmer 

assisterende akademisjef Mark Warburton og utdanningssjef Nick Cox i Watford. Nå har klubben fra den 

nordlige utkanten av London tenkt nye tanker i sitt spillerutviklingsarbeid. 


Den tradisjonelle engelske akademimodellen 

bygger på at klubbene kan hente inn spillere 

med maksimalt en times reisetid fra hjemmet 

til klubbens akademi. Alle som har vært 

i London vet at en times teoretisk reisetid i 

verdensbyen i praksis kan være både to og tre 

timer. 

Flest tapere 

Watford har innsett at to-tre timer i bil til 

trening etter en lang skoledag, og to-tre timer 

til i bil hjem etter to timer fotballtrening 

tre ganger i uka, ikke gir optimale rammebetingelser. 

Verken for skole, fotballutvikling eller 

familieliv. 

– Det blir stress, mas, elendig kosthold og 

stuptrøtte gutter som kommer hjem i ni-tida 

på kvelden og skal begynne med leksene, sier 

Mark Warburton. 

– Det vi ender opp med er en-to gode spillere 

pluss en haug som mislykkes både med skolen 

og fotballen. 

Henter og bringer 

Inspirert av klubber på kontinentet, spesielt 

Nederland, har Watford innført en helt ny 

modell. 

Den går ut på at alle klubbens akademispillere 

samles på en bestemt skole, der de 

kombinerer skolegang og fotballtrening på en 

måte som vi kjenner godt fra flere skoler her 

hjemme. I England er dette helt nye tanker, og 

prosjektet følges med stor interesse. 

– Vi henter spillerne hjemme om morgenen, 

kjører dem til skolen, sørger for at de får 

både undervisning, to gode treningsøkter, 

tid til lekser og tre skikkelige måltider før vi 

kjører dem hjem ig jen på ettermiddagen eller 

tidlig kveld, forteller Nick Cox, som Watford 

har ansatt som utdanningssjef. 

Alt å vinne 

34 spillere i alderen 11-15 år er med på Watfords 

nye tilbud. Tidligere kom akademispillerne 

fra 12 ulike skoler i London-området. Nå er alle 

samlet ett sted, hele dagen og hver dag. 

Watford-ledelsen ser bare gevinster ved 

løsningen. 

– Vi får mye mer kontakttid med spillerne. 

Forholdene legges bedre til rette for at vi kan 

utvikle toppspillere. Vi får et miljø hvor det 

ligger til rette for å lykkes, både med sport 

og utdanning. Det er viktig ettersom vi vet at 

85% av akademispillerne aldri vil nå opp som 

profesjonelle spillere, påpeker Cox og Warburton. 

– I tillegg blir det mindre stress for spillerne. 

Vi øker livskvaliteten deres. De får mindre reising, 

færre sene kvelder, bedre kosthold og 

nok søvn. 

Mer trening 

Opplegget har også g jort det mulig for Watford 

å øke fra seks til 12 timer trening i uka 

for akademi-spillerne. 

Ingen trenger å være matematikk-professor 

for å skjønne hva det betyr. 

– Det gir oss muligheten til å trene mer på 

flere ting, og til å bringe nye viktige elementer 

inn i treningen, slik som core- og stabilitetstrening, 

og vi ser allerede en klar forbedring 

av det fysiske nivået på våre spillere, sier 

Mark Warburton. 

Watford var i Premier League så sent som i 

fjor, og ønsker naturligvis å ta seg dit ig jen så 

raskt som mulig – selv om de ikke har økonomi 

som matcher de store klubbene i toppdivisjonen. 

Norske trenere i aksjon 

Trenerturen til London fra 

31. januar til 3. februar bekreftet 

NFT sin posisjon i forhold til å kunne 

lage et spennende fag-program for 

trenere på jakt etter internasjonale 

impulser. Men NFT hviler ikke på sine 

laurbær og ser hele tiden etter mulighetene 

for å kunne heve kvaliteten 

på produktet som tilbys deltakerne 

på en trenertur. 

Et slikt tiltak er å kunne legge inn mer praksistid 

hvor deltakerne får anledning til å delta 

i praktiske situasjoner på treningsfeltet. 

Evnen til å lære økter betraktelig i takt med 

muligheten til å utøve øvelser og kjenne på 

ulike metodiske tilnærminger. 

NFT hadde invitert den erfarne engelske instruktøren 

Andy McKnight (kjent fra Cupfinaleseminaret 

2006) til å kjøre en treningsøkt 

for trenerne i Kensington Gardens (nær Hyde 

Park). Kanskje ikke i omgivelser mest kjent for 

fotballaktivitet, men i et strålende vintervær 

fikk deltakerne masse tips og ideer til ferdighetstrening 

av unge spillere. 

Dette var en ny dimensjon til en ellers vellykket 

Trenertur. Og vi fikk bekreftet at man trenger 

ikke mye plass og det beste underlaget for å 

få til effektiv og innholdsrik trening. 


TRENER 

portrettet 

SUKSESSRIK: Arsene Wenger er 

Arsenals mestvinnende manager 

g jennom tidene. I dette intervjuet 

forklarer han filosofien bak sitt arbeid 

med Theo Walcott og de andre 

unge Arsenal-spillerne. 


Arsene Wenger: 

”Jeg prøver å få spillerne 

til å like det de g jør” 

– Hvorfor jeg tror jeg er en suksessrik 

manager? Det er et vanskelig spørsmål, 

men for det første tror jeg det handler om 

at jeg har et lidenskaplig forhold til fotball. 

Jeg liker spillerne og jeg liker å g jøre 

jobben min på best mulig måte, sier Arsene 

Wenger, Arsenal-manager siden 1996 og 

klubbens mestvinnende manager g jennom 

tidene. I dette intervjuet røper han litt av 

suksessoppskriften. 

Av Paul van Veen 

Soccer Coaching International. 

Oversatt og bearbeidet av Ivar Thoresen 

– For meg er det noe av en besettelse å alltid jakte på 

forbedring og utvikling. Akkurat som spillerne, trenger jeg 

å forbedre meg hver dag og må være selvkritisk nok til å 

stille spørsmål rundt hva jeg kan g jøre for å bli en enda 

bedre manager, sier Arsene Wenger. 

– Det er også viktig å være glad i spillerne. Som trener 

må jeg hjelpe dem. Jeg skal hjelpe dem å bli bedre, og for 

å greie det må jeg ha en filosofi for hvordan jeg ønsker 

å spille. I tillegg – på dette nivået – må jeg også forsøke 

å finne de riktige spillerne som kan passe inn i forhold til 

filosofien. 


fakta 

Arsene Wenger 

Født: 22. oktober 1949, Strasbourg, 

Frankrike 

Klubber som spiller: 

Mutzig, Mulhouse, Strasbourg 

Klubber som manager: 

• Strasbourg (yngre lag), Cannes 

(assistent), 

• Nancy, AS Monaco, 

• Nagoya Grampus Eight (Japan). 

• Arsenal siden 28. september 1996. 

Meritter i Arsenal: 

• Den mestvinnende treneren i Arsenals 

historie. 

• Førte laget til ”The Double” i 1998 og 

2003 og ledet klubben til ligagull i 2004 

uten et eneste tap. 

• FA-Cup vinnere også i 2003 og 2005. 

•Tapte Champions League-finalen mot 

Barcelona i 2006. 

• Kåret til Årets manager i 1998, 2002 og 

2004. 

Glede 

Wenger forteller videre at hans filosofi er 

å komme så nær som mulig ”gleden ved 

spillet”. 

– Jeg prøver alltid å prate med den delen 

av spilleren som g jør at han blir glad i 

spillet, at de får frem barnet i seg. For meg 

er det viktig å g jøre spillet til noe mer enn 

en jobb, få spillerne til å like det de g jør. Det 

er denne delen av denne jobben jeg liker best 

å arbeide med. 

Lidenskap 

– Jeg g jennomfører alle kontraktsforhandlinger 

med spillerne selv, og naturligvis 

forsøker jeg alltid å få til at spillerne får 

tjene så mye penger som mulig. Men det er 

ikke den biten som er interessant for meg. 

Når jeg snakker med spilleren er jeg opptatt 

av den indre lidenskapen hans. Lidenskapen 

for spillet og hvor sterkt han ønsker å utvikle 

seg, å utvikle en drøm som alle bærer på, 

fortsetter Wenger. 

– Lidenskapen som opprinnelig var i hver 

enkelt spiller mens han ennå var en liten gutt. 

Det er den delen av spilleren jeg er interessert 

i, og som jeg vil snakke om. Om spilleren 

så tjener tjue, femti eller hundre millioner, 

interesserer meg ikke. Hvis klubben har råd 

til det og spilleren er god nok, er det greit 

nok for meg. 

God innstilling 

Wenger røper videre at han ser etter den 

virkelige indre motivasjonen, som han mener 

er sterkt relatert til spillerens karakter og 

personlighet. 

– Innstillingen spilleren viser i spillet er den 

virkelige holdningen til spilleren, da viser han 

hvem han virkelig er. Når du ikke er på banen 

kan du tildekke personligheten din, mens du 

virkelig er den du er når du spiller. I Arsenal 

ønsker vi spillere med gode holdninger og 

innstilling, sier Wenger. 

– Jeg har jobbet med eksperter på motivasjon 

i 20 år. Vi studerer våre spillere, gir dem tester 

og jeg har gode analyser av mine spillere. 

I vårt spillerutviklingsarbeid legger vi også 

stor vekt på dette arbeidet. Våre yngre lag 

g jennomfører tester på sitt motivasjonsnivå, 

sin mentale innstilling, konkurransedyktighet 

og deres innstilling overfor laget. Selvsagt 

prøver vi å g jøre disse testene så objektive 

som mulig. 

Van Persie 

Arsenal-managern bruker kjøpet av Robin 

van Persie som et eksempel. 

– Vi kjøpte ham på et tidspunkt hvor han hadde 

store problemer i Nederland. For det første 

tror jeg ikke han var respektert i hjemlandet, 

han fikk ikke den respekten han forventet. 

Han var fortsatt ung, var ikke moden og på 

det tidspunktet mentalt litt skjør. 

– Han var hemmet av det, men ikke ødelagt. 

Da jeg snakket med ham var jeg sikker på 

at han ville bli OK. Van Persie viste en dyp 

kjærlighet for spillet og det menneskelige 

aspektet var svært positivt. Han var 

på mange måter uheldig med hvordan ting 

hadde utviklet seg, men på den andre siden 

var oppførselen hans en blanding av styrke, 

litt arroganse (som du må ha for å bli en 

toppspiller) og følsomhet. Han er en veldig 

følsom spiller, men samtidig har han styrken 

som g jør ham til en toppspiller, sier Wenger 

og understreker at kjøpet av ham hadde et 

risikoelement i seg. 

– Det kunne gått begge veier, men for oss 

gikk det heldigvis bra. 

Må lære av feil 

Wenger innrømmer at han ikke alltid har 

lykkes like bra som i tilfellet van Persie. 

– Vi ga ham tid, var tålmodig og i tillegg bidro 

han mye selv. Derfor gikk det bra. 

– Når det g jelder spillere som ham, tar du 

alltid en sjanse. Og går det galt må du alltid 

prøve å lære av feilene du g jør. Jeg tror en 

god trener har evnen til å si: I dag vant vi 5-0, 

men jeg g jorde to store feil. Denne jobben 

lærer deg ydmykhet, fordi du jobber med 

mennesker og mennesker kan alltid overraske 

deg og bevise at du tar feil. Det må du 

akseptere, sier Arsene Wenger. 

Avg jørelser 

– Som trener har du posisjon og myndighet 

til å ta avg jørelser, i blant store avg jørelser. 

Men du er bare et menneske og må akseptere 

at du kan g jøre feil. Jeg har også g jort 

feil, selv om jeg der og da var overbevist om 

at avg jørelsen var riktig. 

– Men jeg er ikke lei meg for de spillerne jeg 

trodde på som likevel ikke klarte det. Fordi 

jeg trodde på dem og ga dem sjansen, og jeg 

må si de er i mindretall. Vi har en utrolig høy 

suksessrate med de spillerne vi har hentet 

til Arsenal. 

– Det betyr at måten våre speidere jobber 

på, hva vi ser etter og hvordan vi jobber 

med dem i klubben, ser ut til å være ganske 

riktig, fremhever Arsenals franske sjef, uten 

å underslå at han kanskje har misset med 

noen, og at ikke alle har fått de sjansene de 

fortjente. 

Laget 

– Fotball er et lagspill. Når en spiller starter 

er han mer opptatt av sin egen individuelle 

prestasjon og gleden ved å spille. Når du får 

spillerne til å oppleve en glede på vegne av 

laget er det ti ganger sterkere enn bare den 

individuelle tilfredsheten. 

– Når jeg kommer til det punktet hvor 

jeg føler at hele laget forstår hva et 

lagspill handler om, har jeg g jort en stor del 

av min jobb. Om du oppnår dette, kan du si 

at du har g jort jobben din som trener. Alle 

vil vinne kampen, men det handler også om 

hvordan du kommer dit. Du trenger å komme 

til et stadium hvor spillerne er i stand til å 

uttrykke seg selv som et lag. Derfor trenger 

du en kobling innad i laget og for meg er den 

koblingen kommunikasjon. 

– Ballen kommuniserer fra en spiller til en 

annen, og hvis kommunikasjonen fungerer 

veldig raskt er det store sjanser for å vinne 

kampen. 

God fotball 

På spørsmål om hva som er god fotball, svarer 

Wenger: 

– Alle måter du spiller på er bra fotball. Du 

kan slå langt eller spille kortpasningsspill. 

Begge deler kan være veldig effektivt. Det 

viktigste er at du overfører det som er bra 

i treningssituasjonen og at du spiller med 

de riktige spillerne. Hvis du har spillere som 

passer for å spille mye langpasninger, kan du 

g jøre det. Jeg er ikke for det, fordi de fleste 

av spillerne i vår klubb vil spille et spill hvor de 

kan uttrykke sitt talent. 

24 

F OTBALLtreneren - n r. 2 - 2008

TRENER 

portrettet 

LIDENSKAP: Fotball er lidenskap og jeg forsøker 

alltid å få spillerne til å finne spillegleden, sier Arsenal-manager 

Arsene Wenger. Foto: DIGITALSPORT 

Seks måneder 

Arsenal-sjefen mener det tar seks måneder 

før en ny spiller tilpasser seg klubbens måte 

å spille og tenke på. 

– Vi gir spillerne den tida som må til, fordi vi 

har stabilitet i vårt trenerapparat og øvrige 

støtteapparat. Det har vi også på spillersiden. 

Spillerne forlater oss ikke etter to-tre 

år, men blir g jerne her i åtte sesonger. Stabiliteten 

er der. Vi selger ikke spillere ofte, og vi 

tar oss tid til å integrere nye spillere. 

– Noen opplever overgangen som tøff fysisk, 

på grunn av intensiteten i spillet i England. 

Andre synes det er taktiske utfordringer, på 

grunn av vårt sonespill. Mange ting spiller inn, 

men det tar som oftest seks måneder å få 

drillet inn det nødvendige for nye spillere som 

kommer. 

Mange spørsmål 

Wenger innrømmer videre at det ble stilt 

mange spørsmålstegn rundt ham da han kom 

til Arsenal, det ble stilt spørsmål rundt alt 

han g jorde. 

– Som trener må du akseptere det. Ikke gå 

for noen radikal endring dit du kommer, men 

ta det skritt for skritt. Trenerens karisma og 

overbevisningsevne spiller også inn, fordi du 

må kunne overbevise spillerne om å g jøre det 

du ønsker. Det er en blanding av tilpasning og 

tro på dine idéer, samtidig som du må ha litt 

flaks. For hvis du taper hver kamp vil alle si: Vi 

liker idéene dine, du jobber bra, men takk for 

innsatsen – ha det bra! 

Langtidstrener 

– Jeg er ingen trener for de korte perspektivene, 

mener Arsene Wenger. 

– Jeg har alltid ment at en trener har ansvar 

på tre ulike nivåer. Det første er måten du 

tenker fotball på, og resultatene. Det andre 

er hvordan du g jennom individuelt arbeid kan 

påvirke karrieren til hver enkelt spiller. Det 

er mange trenere som ikke kan vinne troféer 

fordi de jobber i små eller mellomstore 

klubber, men de utvikler like fullt spillere. 

De fortjener stor respekt, fordi de har stor 

innflytelse på den individuelle karrieren til 

spillerne. 

– Så har du det tredje nivået, som 

etter min mening mange trenere ikke bryr 

seg nok om. Det er påvirkningen du har på 

klubbens struktur. Hvor mye større vil du 

g jøre klubben? Hvilke muligheter har du til å 

påvirke spillerutviklingsarbeidet? Hva har du 

å si i forhold til stadion, treningsanlegget, 

fasilitetene og kvaliteten på disse? Fordi det 

handler ikke bare om meg, mine resultater 

og mitt ego. Det handler om hva du forlater 

når du drar. Hvilket potensial har han som 

kommer etter deg? Jeg ser at ikke alle har 

muligheten til å engasjere seg i alt dette, 

men det må være en ambisjon. 

– Når jeg snakker med ande trenere sier jeg 

at jeg har vært heldig, for jeg har tilbrakt 

17 år av min managerkarriere i to klubber, og 

hadde jeg ikke kommet til Arsenal hadde jeg 

trolig fortsatt jobbet i Japan, sier Wenger. 

Han mener han har vært heldig fordi han har 

kommet til klubber som har gitt ham tid til å 

utvikle sine idéer. 

Staben er viktig 

I en toppklubb som Arsenal handler det ikke 

bare om manageren. Like viktig er teamet 

rundt – trenerstaben og det øvrige støtteapparatet. 

Arsene Wenger har en klar filosofi 

rundt dette. 

– Jeg prøver å finne en stab som vet hvordan 

jeg ønsker å jobbe. Jeg støtter dem så godt 

jeg kan, jeg delegerer mye, men hvis de ikke 

g jør det de blir bedt om beholder jeg dem 

ikke. Jeg prøver alltid å finne en person med 

lokal tilknytning, en som kjenner klubben og 

som har vært lenge i systemet. For eksempel 

en tidligere spiller eller kaptein i klubben. 

– Når jeg ser etter nye folk ser jeg alltid 

etter noen som er intelligente, lidenskaplige 

og med et sterkt ønske om å skape utvikling. 

Vi trenger alle noe som kan gi oss sjansen. 

Akkurat som da jeg var ung og avhengig av 

at noen ga meg sjansen. 

– Arsenal ga meg denne sjansen. Det vil jeg 

aldri glemme, sier Arsene Wenger. 

Overgangene 

– Overgangene i fotball er avg jørende, fortsetter 

Wenger. 

– Men det henger alltid sammen med 

spillernes teknikk, blikk og fysiske egenskaper. 

Spesielt har det fysiske blitt viktigere. 

Spillerne er bedre fysisk rustet nå, og det 

betyr kortere tid til overganger. Og det blir 

heller ikke så mange overganger når du ofte 

fører kampene spillemessig. 

– I en stor klubb som Arsenal, som i tillegg er 

kjent for et godt, hurtig og presist overgangsspill, 

opplever vi at flere og flere lag 

prøver å hindre overgangene med et disiplinert 

og lavt forsvarsspill. Særlig g jelder dette 

kampene i England. 

– I Champions League er det annerledes og 

der er overgangene veldig viktig. Da ønsker 

som oftest begge lag å spille, begge lag er 

vant til å føre kampene i sine hjemlige serier 

og det blir et åpnere spill. Men du må være 

fysisk veldig sterk for å utnytte overgangsfasene. 

Hold en linje 

Når han blir spurt om gode hvilke gode råd 

han vil gi til unge trenere, svarer Wenger: 

– Ha en linje, en filosofi og vær tro mot den. 

– Ikke gi opp idéene, men som trener må du 

være åpen for nye tanker fordi fotballen er i 

konstant utvikling. Du må være mentalt sterk 

og klar for en fight, fordi det er en tøff jobb 

å være trener. Det er en besettelse og du må 

være forberedt på å lide, og du må være klar 

over at omgivelsene dine vil lide en del også. 

– Jeg sier alltid at dette er en jobb for single 

personer, for også familien din får lide. Det er 

virkelig noe man må tenke g jennom om man 

ønsker en trenerkarriere. Du må kunne takle 

skuffelser og gå som en soldat. Det krever 

eksepsjonell styrke. 

Brasil 

– Vet du hva jeg liker med Brasil? spør 

Wenger. 

– De sier: Vi respekterer deg for suksessen, 

men vi elsker deg for stilen. Det synes 

jeg er det komplette bildet. Brasils historie 

var lenge suksess og resultater, og de var 

fornøyde med det. Men så har kravene økt. 

Folk vil bli underholdt og det er et ansvar en 

stor klubb må ta. Folk kommer på stadion 

med forventning. Du kan ikke kreve 800 kroner 

for en billett og si: Sorry, vi har ikke noe 

mer å vise deg, vårt eneste mål er å få en 

corner etter 87 minutter. 

– Det er ikke sånn det fungerer, avslutter 

Arsene Wenger – Arsenals mestvinnende 

manager g jennom tidende. 

www.soccercoachinginternational.com 


Real Madrid 

Feyenoord 

Spanias fotballforbund 

Nybergsund Stadion 

Lillestrøm SK 

Moss FK 

Strømmen 

Gjøvik Stadion 

Millwall 

Norwich City FC 

AS Monaco 

Lokomotiv Moskva 

Sporting Lisboa 

Liverpool FC 

Manchester City FC 

DEN NYE DD CHALLENGE PRO 2 

Naturlige sklitacklinger – Optimal ballrulle – Lengre levetid 

Vi har gjort det beste enda bedre. Vår nye generasjon kunstgress DD Challenge Pro 2 er utviklet gjennom 

avansert forskning og samtaler med brukerne. Resultatet er et dekke med optimal kvalitet og lang levetid. 

Kunstgress av 

høy kvalitet 

for topp og bredde 

www.syntec.no 

Ny bane, 

renovering eller 

spesialvedlikehold 

Storgata 5, Postboks 47, 3521 Jevnaker 

Telefon: 61 31 40 30 

Telefaks: 61 31 40 31 

E-post: syntec@online.no

Spennende fremtidsutsikter, 

men også store utfordringer! 

Det har vært en fantastisk utvikling i kjølvannet av den profesjonaliseringen som har skjedd i norsk 

fotball de senere år. En rivende anleggsutvikling, økt kommersialisering og forsterket fokus på 

talentutvikling, er resultatene vi nå ser. En naturlig videre utvikling fremover vil være at ”fotballindustrien” 

kommer til å stille krav til økt kompetanse i alle ledd tilknyttet bransjen, kanskje da 

i særdeleshet til treneren/instruktøren. For erkjennelsen av at kvaliteten på treneren er det 

viktigste elementet i forhold til utviklingen av ”produktet norsk fotball”, vil definitivt vokse frem i 

årene som kommer. 

Av TEDDY MOEN 

adm. leder NFT 

Å sette fokus på treneren og 

trenerkompetanse er viktig for norsk 

fotball. Det har vært NFTs oppgave siden 

opprettelsen av foreningen for snart 22 

år siden (1986). Helt siden den gang har 

NFT arbeidet målrettet for å ta vare på 

treneren i norsk fotball og bidra positivt 

med gi treneren bedre forutsetninger for 

å g jøre en god jobb. 

Kompetanse 

I en rekke år handlet dette om arbeidsrett, 

forbedrede kontrakter og ryddigere 

arbeidsbetingelser i en mer profesjonalisert 

fotball-bransje. Dette er fortsatt en viktig 

del av NFT sin virksomhet, men i dag er 

forhold knyttet til kompetanse, etterog 

videreutdanning og faglig utvikling av 

treneren, vel så viktige spørsmål å sette på 

dagsorden for en interesseforening som 

NFT. 

Fokusområder 

Som en del av NFT sin strategi vil foreningen 

fremover sette ytterligere fokus på flere 

områder som vi anser som viktige for 

trenere i norsk fotball: 

• Utdannelse av enda flere 

fotballtrenere, primært på barneog 

ungdomsnivå 

• Økt kvalitet på utdanningstilbudet 

til fotballtrenere 

• En mer spesifikk utdannelse 

av fotballtrenere, relatert til 

ulike målgrupper av trenere/ 

instruktører 

• Arbeide for at det innføres en 

obligatorisk trenerlisens for 

trenere i ulike målgrupper 

• Bidra til å skape flere arenaer for 

etterutdanning av trenere 

• Videreutvikle fagtilbudet til trenere 

g jennom bladet ”Fotballtreneren”, 

ulike nettsider og nye lærings- og 

informasjonsplattformer 

• Systematisere og innhente 

kompetanse og inspirasjon fra 

utenlandske fotballmiljøer 

Samarbeid 

I dette arbeidet vil Norges Fotballforbund 

være vår viktigste samarbeidspartner. Men 

NFT ønsker også å videreutvikle relasjonen til 

Norsk Toppfotball, Norges Idrettshøgskole, 

andre høgskole- og universitetsmiljøer 

samt miljøer (klubb og akademia) i andre 

fotballkulturer. 

Offensiv 

Hvorfor ønsker NFT å være offensiv på 

disse områdene? 

Fordi vi ikke kan sitte passivt å se på 

den rivende utviklingen som skjer i norsk 

fotball, uten å sørge for at vi er en viktig 

premissleverandør til innholdet i denne 

debatten. Med 1700 medlemmer i vår 

forening er vi programforpliktet til å 

bidra med målrettet arbeid for at våre 

medlemmer får de beste mulighetene 

for å g jøre en fullgod jobb som trenere 

– uavhengig av nivået de virker på! Dette 

er også for en helhetlig utvikling av norsk 

fotball. 

Dag Opjordsmoen, Raufoss-trener og 

mangeårig styremedlem i NFT, har uttalt 

(toppfotballseminaret i januar 2008) at 

det vil komme et sted mellom 300-400 

heltidsansatte trenere inn i norsk fotball 

de neste 5 årene. Daglig leder i Rosenborg 

mener oppriktig at RBK vil ha nærmere 500 

mennesker ansatt i sin bedrift i fremtiden 

(mot rundt 100 i dag), hvor mange av dem 

også vil være knyttet til klubbens sportslige 

strategier. Det sier seg selv at vi er nødt 

til å posisjonere oss for store endringer 

og krav overfor trenerrollen i årene som 

kommer. 

Tre spørsmål 

Tre sentrale spørsmål vil tvinge seg frem i 

debatten fremover: 

1. Har vi tilstrekkelig mange nok 

trenere med fagkompetanse til å 

fylle de mange nye jobbene som vil 

dukke opp i årene som kommer? 

2. Har vi tilstrekkelig med spesifikk 

fagkompetanse til arbeid for ulike 

målgrupper av spillere? 

Har vi et godt nok apparat 

3. 

(arbeidsrett, jus, kontrakter, lønn 

etc) til å ivareta interessen til 

en gruppe ansatte som vil øke 

drastisk fremover? 

Etter min oppfatning er svaret på disse tre 

problemstillingene et klart NEI. Det betyr 

at vi står overfor en rekke utfordringer 

fremover. Utfordringer som NFT tar på 

alvor og som vi definitivt vil arbeide hardt 

for å utvikle i en positiv retning. 

Saltvik til 

Fotballforbundet 

Jan Roar Saltvik, ansvarlig for spiller- og 

trenerutvikling i Trøndelag Fotballkrets 

og landslagstrener for J17, er ansatt i 

en ny stilling knyttet til spillerutvikling i 

NFF, under Dag Riisnæs. 


tema TRENER III 

Trener III-kullet i mål 

Trener III kurset 2007/ 2008 avholdt sin siste samling på Toppidrettsenteret i mars. Her presenterte 

20 nye trener III–trenere sine skriftlige oppgaver med etterfølgende diskusjoner. Vellykket? 

Som kursansvarlig sammen med Andreas Morisbak og Dag Riisnæs er det slett ikke lett å vurdere 

dette uhildet. Den beste evaluering får en fra kursdeltakerne selv. 

Av ØYVIND LARSEN 

utdanningskoordinator NFF 

Og den var god. Per Egil Swift, FK Tønsberg 

hadde følgende kommentar: 

– Denne samlinga er gull verdt for meg. Vi 

får muligheten til å lære mye med å ta del 

i diskusjonene i etterkant av oppgavepresentasjonene, 

som vi ig jen kan ta med oss 

til våre egne klubber. 

Tre kvinnelige trenere fullførte utdanningen 

med gode prestasjoner. Dette er både gledelig 

og viktig. Vi trenger jenter med topptrenerutdanning. 

Gøril Kringen oppsummerte 

helga på følgende måte: 

– Først og fremst har dette vært en veldig 

bra helg. Det har vært mange gode og 

spennende diskusjoner rundt de forskjellige 

temaene. Som trener blir jeg bevisst på 

fotballfaglige tema som jeg tar med meg 

tilbake til spillerne mine. 

Temaene 

Det var stor variasjonsbredde i valgte 

problemstillinger. Mange oppgaver hadde 

stor fotballfaglig relevans: 

- Analyser av argentinsk og spansk 

fotball-forståelse 

- Fokus mot ulike angrepstyper, både mot 

etablert forsvar og overgangsspill 

- Ulike faser i angrepet; innlegget, 

straffesparket og om og rundt selve 

angrepets klimaks: scoringen 

- Analyser av ulike roller; spissen i angrep, 

keeperen og midtstopperen i forsvar 

- Forsvarspill med utgangspunkt i 1. forsvareren 

og scoringer imot 

- En analyse på spill – motspill; hvordan påvirker 

motstanderen vårt spill i angrep? 

Andre oppgaver var faglig litt lengre fra 

”4-4-2”, men like aktuelle: 

- Hvordan skal en holde seg oppe etter 

opprykk? 

- Veien til å bli elitespiller? 

- Lederstil i med- og motgang. 

- Kartlegging av spillere, hvem har 

forutsetningene for å bli elitespillere? 

- Hvordan optimalisere fotball og utdanning? 

Veien videre 

Vi som videreutvikler kurskonseptene i NFF 

spisser arbeidet blant annet med å øke 

forutsetningene for god læring knyttet til 

oppgaveskriving. 

Her er ”tiltakene”: 

- Nye kull vil få presentert temaområder 

og interessante problemstillinger som 

vi mener bør belyses for fotball–Norge 

- I tillegg vil ”ideal-oppgaver” som er 

skrevet før bli langt mer tilg jengelige. 

- Vi vil legge forutsetningene for at 

båndene mellom deltaker og veileder blir 

tettere i fasen mellom kurssamlinger 

- Vi utvider antall samlinger på Trener IIIkurset 

fra 2 til 3, der ”oppgava” vil få 

fokus på deler av alle tre samlingene. 

Dette g jør vi dels for at deltakerne skal ha 

et bedre støtteapparat. I tillegg – og det er 

vi helt sikre på – vil det g jøre oppgaveskrivinga 

lettere og mer lærerikt for deltakerne. 

Produktet vil øke i kvalitet og indirekte også 

øke kvaliteten på feltet. 

Mer tilg jengelig 

Et ledd i dette arbeidet er å g jøre oppgavene 

mer tilg jengelige for flere. 

På de neste sidene kan du lese en presentasjon 

av Aksels Bergos oppgave. 

Under vignetten ”Trenernytt” på www.fotball.no 

og www.trenerforeningen.no vil du 

finne oppgaven i sin helhet. 

På nettet vil du også nå i første omgang 

finne oppgavene til Ronny Holmedal og Gøril 

Kringen. Disse vil i sin tur bli presentert 

g jennom artikler i neste utgave av Fotballtreneren. 

Flere oppgaver vil bli presentert i løpet av 

året, både i Fotballtreneren og på nettsidene. 

Deltakere og oppgaver 

• TOM FREDDY AUNE: En analyse av Fredrikstad FK sine mål i sesongen 2007. 

• AKSEL BERGO: Argentina i angrep. Copa America 2007. 

• THOMAS BERNTSEN: Igangsetting fra keeper. 

• LEIF H. BERGSETH: veien til elitespiller i Odd Grenland. Hvem lykkes og hvorfor? 

• FRODE BIRKELAND OG PER EGIL SWIFT: Kom nærmere! Hvordan er førsteforsvarerjobben før sistepasning som ender i scoring? 

• STÅLE BOKALRUD: Straffespark. 

• RONNY DEILA: Effekt av type innlegg. 

• KARL OSKAR EMBERLAND: Overgangsspill. 

• JOSEMARIA AVIZANDA GLARIA ”FLACO”: Kan Norge bli en bedre fotballnasjon med en mer ballbesittende fotball? 

• FRODE FREDRIKSEN: Analyse av Starts skåringer sesongen 2007. 

• MARGUNN HAUGENES: ”Stay Up”. Hva skal til for å holde seg oppe? 

• RONNY HOLMEDAL: Hva kjennetegner spissen ved scoring? Hva kjennetegner ballfører og sistepasning før scoring? 

• MORTEN KALVENES: Utnytt fordelen! En fordypningsoppgave om midtstopperen som førsteforsvarer i fordelaktige spillsituasjoner. 

• GØRIL KRINGEN: Hvordan påvirker motstanderen kampforløpet vår strategi? 

• ANDERS JACOBSEN: Hensiktmessig lederstil for trener i toppfotball. Refleksjoner over treneren som leder. 

• KJELL STURE JENSEN: La oss score flere mål sammen. Når, hvor og hvordan kan vi utnytte spissen best mulig. 

Hva kreves av fotball-ferdighet for spissen og resten av laget? 

• REIDUN SETH: Keeperutvikling. Hvordan få fram flere kvinnelige toppkeepere? 

• ROY-KENNETH TORKILDSEN: Kartlegging av spillere. 

• RAGNAR WOLD: Toppidrett – fotball i den videregående skolen. 


FERDIGHETER: Lionel Messi og andre argentinske landslagsspillere kjennetegnes av 

g jennomgående gode pasningsferdigheter, skriver Aksel Bergo i sin Trener III-oppgave. 


TEMA 

trener III 

Argentina i angrep 

– hva kan vi lære? 

I forbindelse med NFFs Trener III-utdannelse 2007/08, ble det argentinske landslaget g jort til 

g jenstand for fordypning i min skriftlige oppgave. Gjennom analyse av Argentinas kamper under 

Copa America i Venezuela 2007, forsøker jeg å avdekke karakteristiske trekk i det argentinske angrepsspillet 

og forhold som synes avg jørende for spillernes ferdigheter. 

Av AKSEL BERGO 

Sammendrag av Trener III-oppgave 

2007/2008 

Hensikten med fordypnings- og analysearbeidet 

er å kunne avlede instruksjons- og 

læringsmomenter til bruk i eget arbeid 

med ferdighets- og spillerutvikling. Denne 

artikkelen er en smakebit på noen av observasjonene 

jeg g jorde når det handler 

om spillernes samhandling, pasnings- og 

medtaksferdigheter. For vi har noe å lære. 

Av den grunn inneholder denne teksten 

også praktisk – metodiske konsekvenser 

arbeidet har fått for min egen praksis. 

Pasningsferdighet 

Argentinske landslagsspillere har g jennomgående 

god pasningsferdighet. 

Spillerne skaper og utnytter ofte spillsituasjoner 

til lagets fordel ved å velge og utføre 

en pasning. 

Begge føtter – med hel fot 

Argentinerne bruker begge føttene til å 

spille pasninger med og de bruker hele foten. 

I en gitt spillsituasjon synes argentineren 

mindre opptatt av å spille pasningen 

med sin beste pasningsteknikk av den årsak 

at pasningsteknikkene synes velutviklet 

med begge føtter. 

Retning og kraft – ”på fot”, ”i rom” og ”i 

steget” 

Når det er snakk om nøyaktighet i fotball, 

bør vi måle med centimeter-mål, sier Andreas 

Morisbak i artikkelen God pasningsferdighet 

– fotballens sjel (2001). Det g jør 

de argentinske landslagsspillerne. Pasningens 

kraft og retning er tilpasset spillsituasjonen. 

Argentineren spiller pasninger ”på 

fot”, ”i rom” og ”i steget” etter hva spilleren 

ønsker å oppnå. Begrepene på fot eller i 

rom forutsettes kjent, i steget trenger 

imidlertid en avklaring. Begrepet i steget 

beskriver riktignok en pasning som spilles 

i forhold til mottakerens bevegelse, altså i 

rom, men med så stor kraft at det er fristende 

å si at ballen ”oppsøker” mottaker, 

og ikke mottaker som tar den med seg i 

sin bevegelse. Pasningsleggeren ”skyter” 

nærmest ballen i føttene til en pasningsmottaker 

i bevegelse framover på banen. 

For argentineren måler nøyaktighet i cm. 

Kanskje også i m/sek. 


Argentina i angrep – 

Medtaksferdighet 

Det argentinske angrepsspillet avhenger av 

spillernes pasningsferdigheter, og ikke minst 

av gode medtak. Ofte skaper og utnytter argentinske 

landslagsspillere spillsituasjoner til 

lagets fordel ved å velge og utføre et medtak. 

Argentineren framstår som dyktig til å 

orientere seg før ballmottak og utfører et 

fotarbeid umiddelbart før ballmottak som tillater 

spillerne å side- og/eller rettvende seg 

i situasjonen. I regelen bruker argentineren 

fjerneste fot i medtaket, og verner om ballen 

tross hardt press fra motstanderen. 

Søk før ballmottak 

Det er med visse reservasjoner jeg tillater 

meg å konkludere når det g jelder dette punktet. 

Videobilder gir kun i enkelte situasjoner 

tilstrekkelig informasjon om spillernes søk før 

ballmottak. Mine observasjoner forteller meg 

likevel at landslagsspillerne er dyktige til å 

finne ledig rom ved ballmottak. Argentinernes 

dyktighet i hurtig kombinasjonsspill i små rom, 

er også en indikasjon på at spillerne utfører 

søk i forkant av situasjonen. Ofte lykkes Argentina 

med å oppnå g jennombrudd ved 

hjelp av sitt hurtige pasningsspill i små rom. 

Sekundært oppnår Argentina fortsatt ballbesittelse. 

Det ville neppe vært mulig dersom 

spillerne ikke var bevisst på å orientere seg 

før ballmottak. Min konklusjon er derfor at 

argentineren synes dyktig til å orientere seg 

på banen før ballmottak. Det er nærliggende 

å tro at søket handler om å finne ledige rom 

eller ledige lagkamerater. 

Fotarbeid før ballmottak 

Gjennom søk i forkant av ballmottaket skaffer 

argentineren seg et godt utgangspunkt 

for å oppnå ballkontroll på første ballberøring. 

I perioden umiddelbart før spilleren mottar 

pasning, skaffer mottakeren seg ofte bedre 

betingelser g jennom hurtig forflytning; fotarbeid. 

En spillsituasjon kan eksemplifisere 

fotarbeid: Høyre indreløper mottar ballen fra 

høyre midtback. Pasningen spilles rett fram, 

uten vinkel til mottaker som i utgangspunktet 

er feilvendt med en forsvarsspiller i ryggen. 

Hardt presset i mottaket dersom han 

ikke skaffer seg bedre betingelser. Det g jør 

spilleren ved å være i bevegelse mot ball, og 

skaffer seg i de siste stegene før ballmottak 

bedre oversikt i situasjonen ved å sidevende 

seg med venstre side og skulder mot pasningsleggeren. 

Spilleren ”tråkker” venstrefoten 

”inn i ballen” i det siste steget og oppnår med 

det å sidevende seg. Mottaker ser, g jennom 

sin nye kroppsposisjon, mer av banen enn han 

i utgangspunktet g jorde. Utgangspunktet 

synes også bedre for å kunne skjerme ballen 

ved at spilleren oppnår god kroppsbalanse i 

rommet mellom ball og førsteforsvareren. 

Spillerens fotarbeid øker sannsynligheten 

for å oppnå en hensiktsmessig løsning i spillsituasjonen 

som snart skal utspille seg. Det 

bringer oss videre til neste punkt, medtaket, 

som i regelen utføres med foten lengst unna 

pasningslegger. 

Medtak med fjerneste fot 

– den første berøringen 

Termen fjerneste fot beskriver det forhold ved 

førsteberøringen jeg finner mest avg jørende 

for argentinernes medtaksferdighet. Første 

ballberøring i medtaket utføres med foten 

lengst unna pasningsleggeren. I spillsituasjonen 

ovenfor sidevendte spilleren seg med 

venstre side og skulder mot pasningsleggeren. 

Uavhengig av hvilken side spilleren vender mot 

pasningsleggeren, mottar argentineren ballen 

med den foten som er lengst unna pasningsleggeren; 

den fjerneste foten. Når situasjonen 

tillater og/eller krever det. 

Fordelene spillerne har ved å bruke fjerneste 

fot i medtaket er mange. Det gir muligheten 

for å rettvende seg, utnytte rom og/eller utfordre 

på første berøring, i tillegg til bedre 

oversikt over større deler av banen. Mottaker 

ser også ut til å ha flere alternativer å velge 

mellom i spillsituasjonen, noe som g jør det 

derfor vanskeligere for motstanderen å ”lese” 

spillet. Andre fordeler vil være mer situasjonsavhengige. 

En back vil for eksempel kunne 

skaffe seg gode betingelser før innlegg ved å 

bruke fjerneste fot i medtaket og legge ballen 

til rette med vinkel innover i banen, slik at 

tilløpet mot ballen blir hensiktsmessig. 

Å verne om ballen 

Argentinerne er også dyktige til å ta vare 

på ballen. Det er vanskelig å ta ballen fra en 

argentiner uten å måtte ty til ulovligheter. 

Hvorfor er vanskelig å forklare ut fra videobilder. 

Å posisjonere seg sidevendt i en duell, 

med kroppen mellom ball og motstander 

er en kjent retningslinje. Argentineren g jør 

naturligvis det, men ikke så ofte at det synes 

som eneste forklaring. Spillerens tyngdepunkt 

er en annen. Lavt tyngdepunkt er en fordel, 

fysiologisk styrke like så. At argentinerne har 

velutviklet teknikk for å verne om ballen, er 

uansett en iøynefallende del av det argentinske 

angrepsspillet. Spillerne synes å ha lavt 

tyngdepunkt, god balanse og styrken som 

skal til. For ikke å glemme bevisstheten rundt 

hvordan de skal stå i mot press, kroppen mellom 

ball og motstander. Og kanskje ærg jerrigheten 

som må til. Før argentinerne kombinerer 

individuelle- og strukturelle forhold i 

samhandlingsrelasjoner som beskrives i neste 

avsnitt. 

Samhandlingsrelasjoner mellom to eller flere 

spillere 

Argentina benytter ulike samhandlingsrelasjoner 

i sitt spill for å oppnå g jennombrudd, 

skape rom eller holde ballen i laget. Veggspill, 

veggspill med flere berøringer, posisjonsovertakelse 

med og uten ball og ulike frispillingskombinasjoner, 

er karakteristisk for måten 

to eller flere argentinske spillere samhandler 

på. 

Argentina g jør hyppig bruk av veggspill og 

veggspill med flere berøringer for å oppnå 

g jennombrudd, men også på tvers og bakover 

på banen. Samhandlingsrelasjonen jeg velger 

å kalle veggspill med flere berøringer skiller 

seg fra det tradisjonelle veggspillet ved at 

”veggen” holder lenger i ballen og bruker to 

eller flere berøringer. 

Posisjonsovertakelse er en term jeg bruker 

for å beskrive observerte relasjoner mellom 

spillerne i det argentinske laget. En posisjonsovertakelse 

med ball er nært beslektet med 

delferdigheten ballovertakelse. I spillsituasjonen 

hvor høyre indreløper mottok ballen, 

vil en ofte se argentineren holde i ballen og 

føre den i retning av midtbaneankeret som 

beveger seg mot rommet indreløperen forlater. 

I det spillerne passerer hverandre, spiller 

indreløperen ballen i forhold til midtbaneankerets 

bevegelse. Argentina oppnår på den 

måten å rettvende en spiller i samme posisjon 

hvor indreløperen i utgangspunktet var feilvendt 

og hardt presset. 

Posisjonsovertakelse uten ball er en samhandlingsrelasjon 

hvor motsatte bevegelser 

mellom spillere i posisjoner nær hverandre på 

banen og tredjeangripers bevegelse er sentrale 

element. Et eksempel er hvordan backene 

ved oppspill bakfra, tidlig beveger seg 

høyt i banen, samtidig som indreløperen på 

samme side slipper seg ned i rommet backen 

har forlatt. For å rettvende seg og motta 

ballen upresset. Det understrekes at posisjonsovertakelser 

med og uten ball forekommer 

over hele banen og også mellom spillere 

i andre posisjoner enn eksemplene i denne 

artikkelen beskriver. For det er disse samhandlingsrelasjonene; 

veggspill og posisjonsovertakelser, 

laget kombinerer i det jeg velger å 

kalle frispillingskombinasjoner. 

Her til lands knyttes g jerne begrepet frispilling 

til den fasen i spillet hvor laget med kontroll 

i bakerste ledd forsøker å skape betingelser 

som tillater en av spillerne i leddet å 

passere motstandernes frontledd med ballen. 

En posisjon laget ønsker å benytte til å spille 

et presist oppspill. I det argentinske landslaget 

synes hensikten å være i første rekke å 

frispille midtbaneankeret i framrom eller den 

framskutte midtbanespilleren i mellomrommet. 

Dette er svært sentrale spillere i laget, 

men kombinasjonsspillet er likevel vanskelig å 

forsvare seg mot fordi Argentinas angrepsspill 

aldri blir forutsigbart og låst i et mønster som 

går ig jen og ig jen. Et annet forhold som må 

nevnes i den forbindelse er at laget spiller 

med fire midtbanespillere som hver og en er 

i stand til å fylle rollene i leddet. For tilfellet 

er at disse fire spillerne g jennom bevegelse 

kontinuerlig overtar hverandres roller. 

Og har ferdigheter til å fylle dem. Hvordan vi, i 

ferdighetsutviklingsarbeid, kan lære av dette, 

er tema for artikkelens siste avsnitt. 


TEMA 

hva kan vi lære? 

trener III 

VERNER: Argentinske spillere, som her Carlos Tevez, er gode til å ta vare på og verne om ballen, 

skriver Aksel Bergo i sin Trener III-oppgave. Foto: DIGITALSPORT 

Praktisk – metodiske 

konsekvenser 

Argentinas angrepsspill under Copa America 

2007 har påvirket det jeg, i samarbeid med 

mine medtrenere, g jør på treningsfeltet. En 

smakebit fra eget arbeid følger. 

Spill – på små flater 

Som i de fleste klubber brukes mye tid til spill. 

Endringene vi har g jort er i banebegrensninger 

og antall spillere involvert. Banestørrelsen 

er redusert, og vi går heller ikke av veien 

for samtidig å fylle på med flere spillere. Der 

vi tidligere g jennomførte spill 6v6 med målvakt 

på 30x50 meters bane, spiller vi g jerne 

9v9 med målvakt. Med like god eller bedre 

kvalitet. Budskapet er: Spill på små flater. 

Med variasjon, naturligvis. Varier også i touchbegrensninger. 

For min del liker jeg tretouchregelen 

godt, det gir spilleren mulighet til å 

ombestemme seg i spillsituasjonen. 

Læringsmomenter under spill er: 

- Hvordan spille i små, trange rom skaper 

større rom andre steder på banen. 

- Bevegelse: 

o Mot hvilke rom? Når? Avstand og vinkel i 

forhold til ballfører. 

o Tredjeangripers bevegelse: Spillernes bevegelser 

i forhold til pasningsmottaker 

når du ikke er involvert som pasningslegger 

eller -mottaker. Foran eller bak 

pasnings mottakeren? Avstand og vinkel? 

o Bevegelse inn i rom medspiller forlater – 

posisjonsovertakelser. 

- Risikovurdering: Gjennombrudd kontra 

risiko for balltap. 

Disse momentene går ig jen i andre typer aktiviteter 

på trening. 

Ferdighets-, trelags- og oppvarmingsspill 

Som de fleste trenere benytter vi oss av ulike 

firkantspill, press- og/eller ”possession”- 

øvelser. Organisert som to- eller trelagsspill. 

Et eksempel på dette er å dele straffesparkfeltet 

i to like halvdeler med et lag på hver 

side. Laget i forsvar sender 3, 4 eller 5 spillere 

inn på motsatt halvdel for å vinne ballen. Ved 

ballerobring skal ballen spilles kontrollert inn 

på ditt lags halvdel eller ut over sidelinjene. 

Tre ”dødballer” gir ditt lag ballen. Læringsmomentene 

ovenfor beholdes samtidig som det 

underveis gis oppgaver/tilbakemelding i forhold 

til læringsmomenter vi g jerne arbeider 

med i deløvelser under oppvarming. Det understrekes 

at disse momentene også er virksomme 

i alle spillsekvenser på trening 

Pasnings- og medtaksøvelser 

Som en del av oppvarmingen g jennomfører vi 

hver treningsøkt ulike pasnings- og medtaksøvelser 

hvor pasninger med begge føtter 

og hel fot prioriteres. Og ikke minst forekommer 

strenge krav i forbindelse med medtaket. 

Læringsmomenter i forbindelse med medtaket 

er: 

- Søk før ballmottak: Se etter ledig rom og/ 

eller lagkamerat 

- Bevegelse: 

o Skap rom for deg selv g jennom fra-mot 

og mot-fra bevegelser. 

o Vær alltid i bevegelse ved ballmottak 

- Fotarbeid: Forflytt deg slik at du kan motta 

ballen med fjerneste fot 

- Fjerneste fot: Medtak med begge føtter er 

en betingelse, et absolutt krav. 

I tillegg bevisstg jøres spillerne på hvordan 

de best kan verne om ballen g jennom god 

kroppsbalanse, lavt tyngdepunkt, og kroppsposisjon 

mellom ball og motstander. Dette 

øves i spill, sammen med øvrige momenter for 

pasning og medtak. 

Og med det g jenstår bare å ønske lykke til med 

god ferdighetsutvikling og sesongen 2008! 


Talentutvikling i idrett 

Betydningen av funksjonelt talentbegrep, allsidighet og mestringsklima 

I tillegg til å ivareta barn og unge flest, er et godt idrettstilbud kjennetegnet ved at spesielt talentfulle 

utøvere blir tatt hensyn til på en god måte. Slik kan de få mulighet til å utvikle seg til en toppidrettsutøver, 

vel å merke hvis de har slike ambisjoner. Å utvikle talent krever systematisk trening 

og veiledning over lang tid. 

Av professor YNGVAR OMMUNDSEN 

Norges idrettshøgskole/Universitetet i Agder 

og førsteamanuensis RUNE HØIGAARD 

Universitetet i Agder 

Diskusjoner innad i idretten går både på når 

en skal starte systematisk talentutvikling, og i 

hvilken grad ungdomsidrett overhodet skal ha 

fokus på å utvikle toppidrettsutøvere. Mange 

klubber tilrettelegger spesielt for at de beste 

skal få utviklet sitt potensial, og de plukker ut 

antatt talentfulle utøvere i en tidlig fase og gir 

dem ekstra oppmerksomhet. Det er grunn til 

å spørre om praksis og holdninger som eksisterer 

faktisk er optimale i forhold til å skape 

utvikling, mestring og trivsel for alle, inkludert 

de som vurderes som spesielt talentfulle. 

Talentbegrepet 

En utfordring for idrettsledere og trenere er 

å utøve en idrettslig praksis som er tuftet 

på en fornuftig oppfatning av hva talent er. 

Mange mener at talent er ensbetydende med 

tidlig identifiserbare fysiske og motoriske 

kvaliteter i form av gode prestasjoner i en 

idrett i tidlig alder. En slik praksis er uheldig 

da forskning viser at det er svært vanskelig å 

forutsi, basert på observasjoner av ferdighet 

i en tidlig aldersfase, hvem som blir gode utøvere. 

Talent innbefatter langt mer enn motoriske og 

fysiske kvaliteter, blant annet evne til selvregulering, 

viljestyrke, stresstoleranse og evne til 

å takle egne følelser. I tillegg er det slik at et 

idrettslig miljø kan bryte ned potensielt talentfulle 

utøvere, eller foredle og utvikle dem. 

Tidlig utplukk av talenter på snevre kriterier 

er å betrakte som feilinvestering i aksjer. Med 

tanke på å understøtte og foredle de unges 

potensial er fornuftige aktivitetsopplegg der 

allsidighet framfor tidlig spesialisering framelskes 

viktig. Det er også avg jørende at man 

evner å tilrettelegge for et motivasjonsklima 

som fokuserer på læring og mestring. 

Allsidighet versus tidlig 

spesialisering 

Nyere forskningsresultater underbygger at 

tidlig spesialisering har lite for seg. Tvert i mot 

er allsidig motorisk plattform svært viktig for 

utvikling av senere god og stabil prestasjonsevne. 

Forsert, tidlig spesialisering vil kunne gi 

uheldige effekter i form av svekket motivasjon, 

utbrenthet og stagnert prestasjonsutvikling. 

Tidlig spesialisering går dessuten ofte 

i tospann med tidlig konkurransefokusering 

og forvent 

ninger om gode prestasjoner - holdningen 

å ”plukke” de såkalt talentfulle tidlig. Disse 

får ekstra oppmerksomhet i trening og 

konkurranse, mens andre kommer i skyggen 

og ikke blir ”sett” ved at de f.eks i lagidretter 

blir satt på benk og får mindre spilletid. 

MESTRING: Artikkelforfatterne 

mener det er 

viktig at barns treningshverdag 

preges av et 

mestringsorientert klima. 

Foto: IVAR THORESEN 

Slik etableres selvoppfyllende profetier. Unge 

utøvere som blir betraktet som spesielt talentfulle 

får ekstra og bedre trening – og 

dermed faktisk blir bedre, naturlig nok! De 

resterende får dårligere oppfølging – og utvikler 

seg naturligvis i mindre grad. Trenerne 

sitter ig jen og sier: Var det ikke det jeg sa! 

Dette er problematisk, da de som ikke blir sett 

ofte kan ha langt større potensial. Tidlig spesialisering 

koplet med tidlig talentfokusering 

på snevert grunnlag kan snarere resultere i 

talenteliminering enn talentutvikling. 

Motivasjonsklima 

Innen feltet mestringsmotivasjon studerer 

man betydningen og konsekvensene 

av idrettsgruppenes motivasjonelle klima, 

delt i to typer: Et mestringsorientert og et 

prestasjonsorientert klima. Disse to psykologiske 

motivasjonsklimaene reflekterer to 

ulike typer læringsatmosfærer som kommer 

til uttrykk blant annet i hvilke kriterier som 

brukes for å evaluere og gi tilbakemelding til 

utøverne; hva en roser og gir anerkjennelse, 

hvordan man organiserer treningen og setter 

sammen grupper. 

I et mestringsorientert klima betones fremgang 

og innsats. Mestring blir personlig kontrollerbart. 

Trenerne er opptatt av å gi alle 

likeverdig anerkjennelse og oppmerksomhet. 

En vektlegger samarbeid og mange forskjellige 

måter å organisere aktiviteten på når 

en skal lære. Aksept for utprøving og feiling 

gir utøverne valg og innflytelsesmuligheter. 

Trenerne signaliserer at det å ikke få det til 

er en naturlig del av det å lære, noe som g jør 

at det ikke blir psykologisk truende og angstvekkende 

å g jøre feil. Det danner basis for 

at en tør å gi seg i kast med nye og krevende 

utfordringer uansett. 

I et prestasjonsklima betones det å vinne, 

mellompersonlig konkurranse og absolutte 

prestasjoner basert på sosial sammenligning. 

Det gis mest anerkjennelse og oppmerk 

somhet til dem som mestrer best, og trenerne 

er sterkt dirigerende og gir lite rom for 

medbestemmelse fra utøvernes side. Trenerne 

viser liten aksept for utøvernes prøving 

og feiling, de kobler feiling til mangel på ferdighet, 

og evaluering av utøvere g jøres g jerne 

mens andre får høre på. Ferdighetsbaserte 

grupperingsformer er fremtredende. 

I et prestasjonsklima blir det å mestre langt 

mindre personlig kontrollerbart. Det medfører 

at prestasjonssituasjoner ofte vekker bekymring 

for ikke å få til oppgavene. Også blant de 

idrettsflinke er følelsen av å mestre sårbar 

under slike omstendigheter. Et prestasjonsklima 

kan derfor skape svekket konsentrasjon 

og dårligere selvregulering. Utøvernes 

oppmerksomhet blir lett rettet mot mulige 

negative konsekvenser av å ikke få det til, og 

bekymring for å feile kan medføre at de blir 

mer defensive. En annen konsekvens er at 

noen vil redusere innsatsen fordi de tror det 

ikke nytter. De kan også rent taktisk holde 

tilbake, enten for å vise at de duger selv uten 

å anstrenge seg, eller for å skjule mangel på 

ferdighet. 

Praktiske implikasjoner 

Hva bør så ledere, trenere og foreldre g jøre? 

• Avvikle fokuset på et snevert talentbegrep 

som prøver å identifisere talenter tidlig basert 

på snevre og ufullstendige kriterier. 

• Unge utøvere bør få erfare en allsidig 

idrettslig praksis med flere idrettslige aktivitetsformer. 

Konkurranser og kamper for 

de yngste anvendes som en arbeidsmåte i 

idrettsopplæringa der konkurransemomentet 

ses på som en utvidet treningsform til 

påfyll på de unges fysiske, motoriske og 

psykologiske og sosiale ferdighetsutvikling. 

• Trenere og foreldre bør gå sammen om å 

understøtte et mestringsorientert klima. 


Den nye keeperen 

Noen tanker om krav, ferdigheter og trening 

Den nasjonale og internasjonale fotballen stiller stadig nye krav til spillerne, også til keeperen. 

Regelendringene har også påvirket keeperen. En stadig hurtigere og bedre fotball krever at keepere 

innehar mer komplekse ferdigheter enn før. I det følgende ser jeg på flere sider ved det jeg vil 

kalle den nye keeperrollen. Målet er å ha ”mange nok, gode nok” keepere til å bekle denne posisjonen 

i toppfotballen - med spillere fra Norge. 

Av JAN ERIK STINESSEN 

prosjekt- og fagansvarlig for keeperutvikling NFF 

REDNING: Fotballen utvikles og dermed også 

keeperrollen. Det stiller nye krav til keepertreningen, 

skriver Jan Erik Stinessen. 

Foto: YNGVE HAAVIK, fotball.no 

Sentrale problemstillinger er; 

• Hva slags keepere må vi da sørge for å 

utvikle? 

• Hvilke krav stilles? 

• Hvordan må vi trene og matche dem? 

• Hvilke følger får dette for treningsmetodikk 

og for samarbeidet mellom 

hovedtrener og keepertrener? 

Gjennom lang tids arbeid med keepere og 

keeperutvikling på ulike nivåer i norsk fotball, 

både topp og bredde, og nå som fagansvarlig 

for keeperutvikling, har jeg g jort 

meg noen tanker om dette. 

To ytterpunkter 

I de siste store mesterskapene på herresiden 

har vi sett at keeperrollen har utviklet 

seg til å bli en rolle som krever ikke bare 

en atlet og en ”skuddstopper”, men mer og 

mer en spiller som: 

• opptrer resolutt. 

• er like god med føttene som med hen 

dene, 

• er i stand til å ta raske og veloverveide 

beslutninger med ro og myndighet under 

press. 

• er like god i angrep som i forsvar. 

Keeperen har blitt den ellevte utespilleren, 

en spiller som må kunne lese og forutse 

spillet og ta korrekte avg jørelser. 

Franz Hoek beskriver i en av sine artikler to 

ytterpunkter i keepertypen: 

”R-keeperen” og ”A- keeperen”. Disse 

”typene er spissformulert – nettopp for å 

tydeligg jøre forskjeller. Oversatt kan vi kalle 

den første for reaksjonskeeper/strekkeeperen 

og den andre for den forutseende/ 

spillende keepertypen. 

Skuddstopperen 

Hoek beskriver denne som en som er i 

stand til å dirigere forsvaret, men mye i 

etterkant av situasjoner, med mye skriking 

og banning. Denne keepertypen er god til 

å dirigere ved dødballer, siden dette ofte 

er bygd på avtaler i forkant. Han er en god 

skuddstopper, men er mindre god én mot 

én, der han opptrer aggressivt og fryktløst 

mer enn avventende. Timingen er ikke alltid 

så god. Slik opptreden ender g jerne med 

at keeper stuper i beina på angriperen, noe 

som kan føre til straffe eller kort, eller begge 

deler. Denne keepertypen er sjelden god 

på innlegg og er ofte lite komfortabel på å 

beregne og snappe g jennomspill. 

Distribusjonen til denne typen keeper er 

endimensjonal; han velger mye langt. En slik 

keeper ser ofte bare én løsning. Presisjonen 

er g jerne god på kastene, men ikke tilsvarende 

på distribusjon fra fot. Særlig dårlig 

liker denne keepertypen tilbakespill. Dette 

oppleves ofte som et problem og ender for 

mye med et nytt langt spark. 

Denne keepertypen er altså ikke på topp 

i situasjoner der de må ta avg jørelser og 

delta i spillet. I andre situasjoner, for eksempel 

ved direkte skudd på mål, er de veldig 

gode. 

Idealmodellen 

Den andre ytterligheten i keepertype kaller 

Hoek for ”Anticipating goalkeeper”, altså en 

mer spillende og forutseende keepertype. 

Denne kjennetegnes av at han er svært 

god til å lese spillet, dirigere og coache i 

forkant av situasjonene. Han er ikke riktig 

så god når det g jelder skudd på mål som 

strekkeeperne, men er allikevel ganske bra. 

I én mot én-situasjonene opptrer han annerledes 

enn strekkeeperen. Her ser denne 

keepertypen an situasjonen og leser hva 

motstanderen kan og vil g jøre. Han prøver 

å komme tett på og overlate initiativet til 

angriperen. Han er tålmodig og holder posisjonen 

før han evt. går til bakken i det 

rette øyeblikket. Med slike velutviklede ferdigheter 

vil de komme seirende ut av mange 

slike situasjoner. De tar ikke sjanser. 

Opptreden ved innlegg ser ut til å være et 

stort problem for de fleste keepertypene, 

fortsetter Hoek. Oftest er ikke denne keepertypen 

noe særlig bedre eller dårligere enn 

”reaksjonskeeperen” på dette området. 

Den spillende keepertypen tenker og deltar 

aktivt når eget lag har ballen, og han 

ser ikke alltid etter langpasningene når 

han selv har ballen. Han ser og bruker den 

muligheten når det lønner seg. Han kan 

slå de lange, men er flink til å spille slik at 

mulighetene for fortsatt ballbesittelse er 

størst. Disse keeperne har god utførelse i 

pasningsspillet, og med gode valg, men de 

har ofte ikke samme kraften som reaksjonskeeperen. 

”A- keeperen” fungerer som den 

11. spilleren, og han ”elsker” tilbakespill. 

Denne måten å skissere to ytterpunkter i 

keepertypene på kan være nyttig i forhold 

til hvordan laget spiller; 

- Hva slags type trenger vi i vårt lag? 

- Hvilke ferdigheter bør vår keeper ha slik 

at det passer inn i vår måte å spille på? 

Ingen keepere er selvsagt helt på ytterpunktene 

her, men befinner seg et eller annet 

sted mellom disse. Hva slags type keeper 

de tenderer mot har selvsagt også mye 

å si for hvordan vi tilrettelegger treningen 

av dem. 

Framtidas keeper er keepertypen som her 

er kalt den spillende! Kravene er blitt slik at 

keeperen må inneha flere ferdigheter, og da 

må vi sette dem i stand til, g jennom en annen 

type trening, å kunne tilegne seg disse 

ferdighetene. 

Keeperkrav 

Den nye keeperen må ha et bredt spekter 

av delferdigheter i angrep og forsvar. Det er 

meget viktig fortsatt å ha et sterkt fokus 

på alle disse delferdighetene. Han må: 

• være fysisk sterk og smidig. 

• ha stor rekkevidde og et sikkert grep. 

• dominere feltet, sitt område. Han er 

konge i feltet! 

• ha stor spillforståelse i angrep og i fors 

var 

• oppfatte situasjonene hurtig og riktig og 

derfor ta de rette avg jørelsene g jennom 

god kommunikasjon medspillerne sine. 

• være ”spillende”, dvs. at han også be 

hersker pasningsspillet og generell 

distribusjon godt. 

• ha utstråling og en sterk psyke. 

Arbeidsoppgaver 

Hva g jør så en keeper i kamp? Kampen og 

matchsituasjonene må alltid være utgangspunktet 

for treningen. Da må vi selvsagt 

se på hvilke oppgaver keeperen blir satt til i 

kamp og hvilke krav disse stiller. 

I angrep skal keeperen bidra til at eget lag 

kan score ved å igangsette slik at angrep 

får gode forutsetninger for å ende med 


TEMA 

keepertrening 

GOD OG NORSK: Brann og landslagets Håkon Opdal er en 

god, ung og norsk keeper, med mange av ferdighetene den 

nye keeperrollen krever. 


g jennombrudd og aller helst scoring. Han er 

den som velger hvor, når og hvordan sette 

i gang angrep mot etablert forsvar med 

høyt eller lavt press fra motstander. En annen 

vesentlig oppgave er å ta avg jørelsene 

etter ballerobring, for eksempel hvis keeperen 

har snappet et g jennomspill. Hvordan 

bidra best mulig til eget lags kontringsspill? 

Videre opptrer han som støttespiller for 

medspillerne i trengte situasjoner og skal 

sammen med disse løse opp en vanskelig 

spillsituasjon. 

I forsvar er oppgaven å hindre mål, men 

også å vinne ball! Her nærmer vi oss sakens 

kjerne. Keeperen som Hoek kaller ”A-keeper” 

vil her tenke at oppgaven kan ses på i en 

annen rekkefølge. Han vil: 

1) g jøre alt han kan for å hindre motstanderen 

i å skape målsjanser. 

Om det ikke går, da er oppgaven: 

2) å hindre mål. 

Det er slike keepere vi må jobbe for å utvikle! 

Ig jen: Det keeperen g jør mest av alt er å 

lese spillet og posisjonere seg. Deretter 

kommer kommunikasjon og dirigering av 

laget. Som tredje arbeidsområde kommer 

igangsettinger og tilbakespill, og som siste 

punkt ”alt det andre”: skudd, innlegg og 

direkte måltrussel. 

Keeperen i angrep tar ansvar, ønsker å erobre 

eller vinne ball tidlig og ikke bare bli 

skutt på. Keepere som skjønner at det å erobre 

ball tidlig ikke bare nekter motstanderne 

målsjanser, men samtidig gir eget lag 

mange fordeler i forhold til overgangsmuligheter, 

”slike keepere - det vil gamle Norge 

ha”! 

Hvordan skal vi 

utvikle slike keepere? 

I kamp møter keeperne flere forskjellige 

situasjoner kanskje bare et par ganger i 

hver kamp. Dette kan være helt avg jørende 

situasjoner som keeperen må beherske. Det 

betyr at han må ha et bredt ferdighetsregister 

og evnen til å hente fram de påkrevde 

ferdighetene til rett tid. 

Det hele handler derfor om å lage treningssituasjoner 

og spillsituasjoner som gir 

keeperen mange nok repetisjoner på de 

situasjonene vi opplever som avg jørende i 

kamp. Fordeler vi kanskje treningstida feil 

i dag? Vi trener masse på direkte trussel 

mot mål, som skudd og lignende, men svært 

lite på alle de andre situasjonene som faktisk 

utg jør hoveddelen av keeperens handlinger 

i kampen. 

Det er ekstremt viktig at keeperen får mye 

spilltrening – med veiledning og coaching 

- med kamprealistiske bredde-, dybde- og 

tidsforhold. Vi må fortsatt bevege oss opp 

og ned på funksjonalitetsskalaen, men mye 

av den lavfunksjonelle treninga kan jo foregå 

i egne økter, før fellesøkt eller utenom. 

Det er selvsagt viktig å terpe på de små detaljene 

i forflytning, armbruken i fallteknikken 

og liknende, men enda viktigere er det 

å få lagstrenerne, i samarbeid med keepertrenerne, 

til å gi keeperne treningstid 

sammen med resten av laget på keeperens 

premisser! 

Her er vi ved nok et nøkkelpunkt. Utfordringen 

er å få hovedtrener og resten av 

spillergruppa til å prioritere og integrere, 

g jennomføre øvelser som har keeperen 

som utgangspunkt. Tenk hvor ofte situasjonen 

er omvendt; der keeperne må tilpasse 

seg utespillernes behov! 

Det hele handler om hva slags keepertype 

vi ønsker oss. Om vi vil ha en keeper som 

involverer seg og er en type ”A”, da må vi 

faktisk ta det på alvor og legge opp treningen 

deretter. Gode øvelser som er lagd på 

keepers premisser vil utvikle keeperens 

ferdigheter og involvering i spillet. Det 

som utvikler keeperen, kommer jo laget til 

gode. Dette krever godt samarbeid mellom 

hovedtrener og keepertrener. Og det krever 

også at de begge har innsikt utover sin 

rolle. Hovedtrener må ha et bevisst forhold 

til keeperrollen, kravene og trening av keeperen, 

mens keepertreneren må ha innsikt 

i større deler av lagets strategi og spillestil. 

Da kan samarbeidet mellom disse g jøre 

at keeperen utvikler slike ferdigheter som 

trengs, til beste for hele laget. Det betyr 

at keepertreneren må være delaktig i den 

daglige treningsplanleggingen og at han er 

en fast og aktiv deltaker i trenerteamet. 

Konklusjoner 

Vi må fremdeles trene isolert på delferdigheter 

med ulik funksjonalitet og vekt på 

utførelse. Men avhengig av alder og nivå må 

vi tilpasse dette til det reelle behovet og de 

krav som stilles i kamp- og spillsituasjoner. 

Vi må sørge for i større grad å betrakte 

keeperen som en del av laget, og da må vi 

la keeperen sammen med utespillerne få 

øve mer på de situasjonene der keeperens 

avg jørelser og samhandling med resten av 

laget er viktige. Det betyr ig jen at vi oftere 

og i større grad må lage treningsøvelser på 

keeperens premisser, øvelser som deretter 

kommer hele laget til gode. 

I dag er situasjonen at keeperne ofte trener 

mye alene med keepertreneren. Dette 

g jelder egentlig i alle årsklasser. Resultatet 

er at spilleforståelsen svekkes. Dette må 

vi endre. Da kan vi utvikle keepere med de 

ferdighetene som er nødvendige i toppfotballen 

i dag. Men dette skjer bare dersom 

vi målbevisst jobber med å integrere keeperen 

mer i øvelser og trening med det for 

øyet å også g jøre keeperen til en lagspiller. 

Det store spørsmålet er da om det er slik 

vi g jør det i keeperutviklingen i Norge i dag. 

Hvis vi ikke tar grep og endrer treningen, vil 

vi aldri klare å utvikle morgendagens toppkeepere. 

Mange trenere g jør en god jobb 

på dette feltet, men vi trenger en ytterligere 

bevisstg jøring på at keepertrening er 

mer enn to-tre keepere og en trener borte 

i et hjørne av banen eller inne i målgården! 

Det er en god regel at en må trene på det 

en vil bli god til. Skal vi utvikle gode keepere, 

må vi altså trene mye på det de g jør i kamp! 

Da er utfordringen å lage gode treningsøvelser 

der vi får mange nok repetisjoner med 

kamplike situasjoner. 


SJEKK VÅR HJEMMESIDE – TILBUD, NYE FLMER OG BØKER NÅ I SALG! 

Ajax - Heroes of the Future 

- den nye instruksjonsserien 

fra Ajax 

Med hele 6 DVD filmer 

på mer enn 4 timer 

som tar for seg klubbens 

arbeid med spillere fra 7 

år og opp til 18 år. Lær 

hvordan en av verdens 

fremste klubber utvikler 

barnespillere gjennom 

vanlige bredde idrett 

prinsipper til toppspillere 

på eldste jr. trinn.Serien 

er inndelt som følger : 

Episode 1 – The Ajax Playing style 

Episode 2 – The Ajax training concept 

Episode 3 – Soccer Education Ages 7-12 år 



Episode 6 – Bonus DVD 

799,- 

 

 

Coerver DVD Boks sett 

Make Your Move + New Era 

kr 995 

Ny samleboks fra Coerver 

som inneholder 5 DVD 

skiver – 2 DVD fra New 

Era, 3 DVD skiver fra Make 

Your Move pluss flere 

andre finesser inkl adgang til 

Coervers online bibliotek. 

Make Your Move omhandler 

1:1 situasjoner, New Era omhandler 

grunnleggende ferdigheter og hurtige 

overganger som basis for angrep. 

Coerver Goalkeeping Essentials 

kr 395 

Coerver introduserer 

“Pyramid of Goalkeeping” 

der alt fra basis teknikk til 

spilløvelser og kamptrening 

dekkes. En god logisk 

oppbygging av læring for 

keepere, ikke bare ment for de 

unge, men for keepere i alle 

aldre samt for trenere. 

Regulerbare hindre med bag 

kr 495 

5stk 80 cm lange 

staver og 10 stk 

38 cm høye kjegler 

m/4 hull for høyderegulering 

av tverrstavene. 

Egen bæreveske 

medfølger. 

50 kjegler (koner) m holder 

kr 199 

5 ulike farger på kjeglene 

med egen holder inkludert. 

Pugg mål nye priser: 2 mål 

(1 sett) kr 950 

Populære popp-up mål som måler 6 ft og som 

slås opp med et håndgrep. Enkel bæreveske 

medfølger som rommer to mål. 

Klubbpakke : 

10 mål for 4400,- !! 

 

 

Medlemmene er Norsk Fotball-Trenerforenings største ressurs. 

NFT er en organisasjon i god og rask vekst. I vårt arbeid som norske fotballtreneres fremste 

interesseorganisasjon er det viktig med en bred medlemsmasse, 

hvor alle nivåer i norsk fotball er godt representert. 

Hjelp oss med å vokse – slik at vi kan snakke trenernes sak enda tydeligere. 

VERV EN TRENERVENN – VINN FLOTTE PREMIER! 

NFT oppfordrer medlemmene til å verve nye medlemmer. 

Vi tilbyr flotte premier til de av våre medlemmer som får en trenervenn med seg som NFT-medlem. 

Ulike premier til de som verver 1, 5 eller 10 nye medlemmer. 

Premiene er sports-/treningsutstyr fra Umbro/Sportsprofil. 

Kontingent nye medlemmer: HALV PRIS første året: Kr 400,- + kr 100,- i innmeldingsavgift. 

Send en e-post til tedmoen@online.no med navn og adresse på den du har vervet 

eller ring: 918 85 123 

www.trenerforeningen.no 


Det 22. Cupfinaleseminaret: 

Større, dypere, morsommere 

I august står det olympiske leker 

på programmet i Beijing. Andre 

uken i november handler det om 

Cupfinaleseminaret i norsk fotball. 

Og selv om de to arrangementene 

ikke nødvendigvis har så mye til 

felles - så har vi tenkt å la det 

ligge en olympisk ånd over årets 

seminar. Cupfinaleseminaret 2008 

har som mål å bli større, dypere og 

morsommere. For vi vet at ”Olympisk 

mester er ikke noe du er – det 

er noe du har vært og kan bli.” 

Av LEIF G. SMERUD 

og PÅL ARNE JOHANSEN 

Ordene tilhører Bjørn Dæhlie – mens holdningen 

tilhører den norske modellen for toppidrett; 

en modell som har gitt det norske folk 

utallige gullmedaljer og store opplevelser med 

og uten ski på beina. Felles for de største av 

gullgrossistene; Aamodt, Bjørndalen, Holmann 

og den allerede nevnte Nannestad-ekspressen, 

er viljen og evnen til hele tiden å fornye seg. 

Cupfinaleseminaret har ennå ikke vunnet noen 

gullmedaljer, men det har etter hvert etablert 

seg som den store møteplassen for trenere 

fra det ganske land. Helt fra starten på Linne 

Hotell i 1987 har seminaret vært stedet hvor 

guttetreneren fra Grei har kunnet dele bord 

med de mest kjente norske trenerpersonlighetene. 

Med sine rundt 400 deltakere har 

dette blitt det største og beste trenerseminaret 

i Norden. Men det er bare noe vi har vært 

og kan bli! 

Fra enkeltmannsforetak til 

teamarbeid 

Bak suksessen de siste årene har nåværende 

Bryne-trener Rolf Teigen stått. Med enorm 

systematikk og intellekt har han styrt seminaret 

trygt i land år etter år siden 1998. Å 

trene et lag i toppfotballen krever imidlertid 

sin mann, og i forlengelsen av Rolfs abdisering 

er staffettpinnen i år gitt videre til et nykomponert 

”Cupfinaleteam”. Teamet består av en 

fin blanding av unge og ivrige, samt etablerte 

og rutinerte krefter. 

• Ny tiltaksleder og teamsjef er Rolf Magne 

Walstad, til daglig sportssjef på NTG Fotball 

i Bærum. 

• Med seg har han tidligere elev på NTG, 

spiller og trener i Lyn, og nåværende 

assistent på damelandslaget, Pål Arne 

Johansen, 

• Geir Jordet, internasjonalt anerkjent spesial 

ist i idrettspsykologi og fotball, nå ved NIH, 

• Trenerspire og tidligere toppspiller, for tiden 

psykologistuderende Leif G. Smerud, 

• Geir Åge Olsen, spillerutvikler i Start med 

utdannelse innenfor event og hotellbransjen 

fra USA, 

LEDERTEAMET: Her er teamet som planlegger årets Cupfinaleseminar. Foran tiltaksleder i NFT, Rolf 

Magne Walstad. Bak fra venstre: Leif Gunnar Smerud, Pål Arne Johansen, Geir Jordet, Geir Åge Olsen 

og adm. leder i NFT, Teddy Moen. 

• Samt Teddy Moen, daglig leder i NFT. 

Sammen, og i samarbeid med Jo Bergsvand 

fra Norsk Toppfotball og Øyvind Larsen i NFF, 

samt Sigurd Dalen og NIH-staben (inkludert 

studenter), skal vi videreutvikle Cupfinaleseminaret 

og fotballfaget til å bli nettopp større, 

dypere og morsommere. 

Vi skal ta sporten tilbake! 

Det pågår for tiden et omfattende strategiarbeid 

i norsk fotball hvor alle steiner vendes i et 

forsøk på å løfte oss høyere opp på den internasjonale 

rankingen. Det første møtet i teamet 

fant sted like etter at fjorårets seminar var 

avsluttet, og det ble raskt en enighet i teamet 

om at Cupfinaleseminaret i fremtiden skal ha 

som ambisjon at ”Vi skal ta sporten tilbake”. 

Det er grunnleggende å videreutvikle fagkompetansen 

vår, og fremfor alt g jelder dette på 

trenersiden. I ambisjonen ligger det en erkjennelse 

av at der norsk fotball har tatt store steg 

fremover på anleggs-, markeds- og mediasiden 

de siste årene, har ikke veksten og fokuset på 

sportslig utvikling vært like fremtredende. Fotballdebatten 

er blitt mer tabloid enn den var 

på storhetstida vår på 90-tallet, og nå til dags 

diskuterer vi mer spillere enn spillet, og mer 

resultat fremfor prosess. 

Større 

Arbeidet er allerede godt i gang. Tanken er å 

få åpnet og utnyttet de rommene som finnes i 

norsk fotball enda bedre. Teamet har lagt vekt 

på å ivareta den gode kulturarven som er knyttet 

til arrangementet på NIH. Ved å forsterke 

samarbeidet med NFF, NTF og NIH satser vi 

på å gradvis utvide seminaret, både når det 

g jelder varighet og antall deltakere totalt. 

Vi vil g jøre uka før Cupfinalen til ”Den Store 

Studieuka” i norsk fotball! Cupfinaleseminaret 

blir således den store anledningen for trenere 

til å oppdatere seg faglig. 

Magne Walstad fast. 

Nytt av året blir det at de ulike workshopene 

systematiseres rundt ulike faglige hovedområder. 

I fremtiden vil det naturlig bli krav om 

etterutdanning for trenere, og i den forbindelse 

ønsker vi å g jøre det mulig å skaffe seg 

den nødvendige oppdateringen i løpet av Cupfinaleseminaret. 

Det arbeides for tiden med 

å fastlegge de ulike fagområdene som skal 

dekkes, men noen områder som Fotballfysiologi, 

Fotballpsykologi, Spillerutvikling samt et eget 

Keeperprogram er åpenbare områder vi ønsker 

å tilby oppdatert fagstoff på. Med utgangspunkt 

i sentrale problemstillinger innenfor 

hvert fagområde, legger vi opp til ”dybdeløp”, 

en kort presentasjon av ulike tilnærminger, 

diskusjon mellom kapasiteter på de ulike områdene, 

samt en praksisdel hvor treneren får 

hjelp til å oversette den ”nye” kunnskapen til 

praksis i hverdagen. På denne måten håper vi 

å engasjere folk i faglige problemstillinger som 

naturlig dukker opp når motsetninger møtes. 

Nytt av året er også nettsiden www.cupfinaleseminaret.no, 

(lanseres ca. 15. mai) hvor man 

kan finne relevante fagartikler, og oppdateringer 

på program og arrangement. Vi håper 

også at påmeldingen i år kan skje via nettet, 

og ved å tidlig tilby problemstillingene innenfor 

hvert fagområde, håper vi å kunne skape debatt 

allerede før seminaret. Hvert fagområde 

vil ha en øvre begrensning på antall deltakere, 

og påmeldingen vil foregår etter ”først til 

mølla”-prinsippet, så det g jelder å bestemme 

seg tidlig for hvilket dybdeløp man ønsker å 

følge. 

Morsommere 

Den gode og åpne atmosfæren i forbindelse med 

Cupfinaleseminaret har vært en viktig faktor for 

at seminaret i dag begynner å tiltrekke seg utenlandske 

deltakere så vel som representanter fra 

hele vårt langstrakte land. Cupfinaleteamet ønsker 

på årets seminar å tilby enda bedre betingelser 

for de sosiale aktivitetene, og håper med det å 

forsterke den gode stemningen som preger arrangementet. 

Lengre pauser, andre fasiliteter og 

nye sosiale tiltak som ”Fredagsbar” og ”Fotballcafe” 

er tiltak som i disse dager vurderes. 

Dypere 

– Vi holder fast på tradisjonen med å ha nasjonale 

og internasjonale kapasiteter i plenumsseanser. 

I år vil vi forsøke å skaffe noen KANON- 

ER på Navaronestørrelse”, slår tiltaksleder Rolf 


juristens HJØRNE 

Yrkesskadeforsikring 

for fotballtrenere 

Dersom treneren er å anse som arbeidstaker, følger det av 

yrkesskadeforsikringsloven at klubben (arbeidsgiver) plikter å 

tegne yrkesskadeforsikring for treneren. 

Flere fotballtrenere og klubber har samtidig 

erfart at det kan være vanskelig å finne 

forsikringsselskap som er villige til å inngå 

avtale om yrkesskadeforsikring for trenere. 

Problemstillingen er den samme for fotballspillere 

og avslagene er normalt begrunnet i 

at forsikringsselskapene vurderer risiko for 

yrkesskade for å være høy. 

Forsikringsselskaper som tilbyr avtaler om 

yrkesskadeforsikring, har på sin side ingen 

ubetinget kontraheringsplikt. Det innebærer 

at enkelte klubber kan få problemer med å 

oppfylle sin plikter etter yrkesskadeforsikringsloven. 

Hvorvidt forsikringsselskapene 

bør ha kontraheringsplikt eller ikke har 

forøvrig lenge vært g jenstand for diskusjon 

i forsikringsbransjen. 

Regional samling for trenere 

i Kristiansand i slutten av mai 

Lørdag 24.- og søndag 25.mai inviterer Norsk Fotball-Trenerforening 

sammen med Agder Fotballkrets og IK Start til regional samling for 

fotballtrenere på Sør Arena. Dette er det første i det vi håper skal bli en 

rekke av ”etterutdanningstilbud” for fotballtrenere som er på jakt etter 

faglig påfyll, inspirasjon i sitt daglige virke og muligheten til å treffe 

trenerkollegaer i hyggelig omgivelser. 

Av Teddy Moen 

NFT inviterte hørsten 2007 Norges Fotballforbund 

til en dialog omkring muligheten 

til å etablere flere arenaer for impuls- og 

inspirasjonssamlinger for fotballtrenere 

på ulike nivåer. Målsettingen var å få til et 

samarbeid mellom NFT, NFF sentralt, fotballkretsene 

og de regionale toppklubbene 

som på sikt kan føre til at det blir arrangert 

en rekke samlinger av denne typen i flere 

regioner. NFF var positive til idéen, og utviklingssiden 

i Fotballforbundet har bidratt 

svært konstruktivt i arbeidet med å få på 

plass dette utviklingskonseptet. NFT håper 

å kunne g jennomføre tre tiltak i 2008 sammen 

med krets og toppklubb. 

På sikt vil det også i norsk fotball bli innført 

obligatoriske krav om avtalt etterutdanning 

for norske fotballtrenere som ønsker å opprettholde 

sin trenerlisens (UEFA B, A eller 

Pro Lisens). Dette er noe vi allerede ser i en 

rekke andre land (bl.a. Danmark), og derfor 

For å g jøre noe med problemet er den såkalte 

”Yrkesskadeforsikringspoolen for avslåtte 

risiki” (FNH) opprettet. I følge vedtektene 

til FNH kan arbeidsgivere som har fått avslag 

på søknad om yrkesskadeforsikring hos 

minst tre av FNH’s medlemsselskaper (forsikringsselskaper 

med tillatelse til å tegne 

yrkesskadeforsikring), få tegnet yrkesskadeforsikring 

g jennom FNH. FNH driver ikke forsikringsvirksomhet 

for egen regning, men 

avregner medlemmene det årlige resultatet. 

Følgende selskaper er per i dag medlemmer i 

FNH: Gjensidige, if Skadeforsikring, Trygg Vesta, 

Sparebank1, AIG Europe og Terra. 

FNH har en egen gruppe bestående av representanter 

fra medlemsselskapene som fastsetter 

premien basert på en individuell vurdering 

av arbeidstakerens (trenerens) risiko 

for yrkesskader. Premien vil normalt være 

høyere sammenliknet med premien for arbeidstakere 

som har fått tegnet yrkesskadeforsikring 

på vanlig måte. Dette er imidlertid 

en kostnad klubben må dekke dersom den 

skal oppfylle sin lovpålagte plikt til å tegne 

yrkesskadeforsikring for egne arbeidstakere. 

Dersom treneren pådrar seg en yrkesskade 

som ville være dekket av en yrkesskadeforsikring, 

og det viser seg at arbeidsgiver (klubben) 

ikke har tegnet (eller betalt premie for) 

lovpålagt yrkesskadeforsikring, kan treneren 

på nærmere vilkår fremsette krav om erstatning 

i den såkalte Yrkesskadeforsikringsforeningen. 

Yrkesskadeforsikringsforeningen 

er en garantiordning hjemlet i yrkesskadeforsikringsloven 

med obligatorisk medlemskap 

for alle forsikringsselskaper som har tillatelse 

til å tilby yrkesskadeforsikring. Dersom arbeidsgiver 

(klubben) ikke har oppfylt sine forpliktelser 

etter yrkesskadeforsikringsloven, 

kan Yrkesskadeforsikringsforeningen fremme 

et regresskrav for utbetalingene til treneren, 

mot vedkommende klubb. 

ser NFT som nødvendig at man allerede nå 

starter arbeidet med å få på plass strukturer 

og rutiner som g jør norsk fotball i stand 

til å g jennomføre en ambisjon om å kunne gi 

obligatorisk etterutdanning til trenere i ulike 

målgrupper. 

Det er hyggelig at Sørlandet og Kristiansand 

er den første regionen som har sett seg i 

stand til å g jennomføre en regional trenersamling. 

Målet er å ha med minst 60 trenere 

til denne første samlingen som er knyttet 

opp til Adeccoliga-oppg jøret mellom Start 

og Odd Grenland søndag 25. mai kl.18.00 på 

Sør Arena. 

Blant bidragsyterne på samlingen er Starttrener 

Arne Sandstø (Start i angrep og forsvar), 

spillerutvikler Bård Wiggen (talentfabrikken 

Start) og Eivind Arnevåg (hvordan ta 

vare på seg selv som trener og menneske). 

For mer informasjon om program, temaer, 

priser og påmelding se 

www.trenerforeningen.no eller ved gå inn på 

www.fotball.no/agder 

BOK 

omtale 

Tittel: Fotballøvelser “Rett fra levra” 

Forfattere: Raymond Mikkelsen, Per Inge 

Jacobsen, Klaus Pettersen 

Anmeldt av: Dag Solberg 

Glimrende 

fotball-verktøy 

Med boka Fotballøvelser ”rett fra 

levra” har tre trenere tømt fellesbanken 

sin og laget et verktøy for 

øvelser på banen som burde befinne 

seg i et hvert klubbhus. 

Raymond Mikkelsen, Per Inge Jacobsen og Klaus 

Pettersen er alle trenere i rekruttavdelingen i 

Vålerenga Fotball. Men de kommer fra så forskjellige 

steder som Oslo, Haugesund og Alta. Og 

har helt ulik trenerbakgrunn. Men disse gutta har 

åpenbart til felles at de har interesse for fotballøvelsenes 

betydning for å skape bedre ferdigheter 

hos spillerne – og derig jennom bedre 

lag. 

Sammen har de utgitt bok, og resultatet er et 

forbilledlig trykket eksemplar av hvordan øvelser 

kan brukes både som instruktivt verktøy og dessuten 

opprettholde lek og trening som et felles 

instrument for å utvikle bedre fotballspillere. 

Det er nesten ikke måte på hva de de tre trenerne 

kan øse av når det g jelder kunnskap om anvendt 

fotball, og samlet sett er resultatet nesten 

i overkant av hva trenere trenger. Men de lever 

opp til sitt motto ”rett fra levra” og presenterer 

øvelsene på en så enkel og lettfattelig måte at 

selv foreldre på sidelinja som følger sine håpefulle 

gutter og jenter kan ta boka i bruk som verktøy 

og bli dugandes trenere av å lese den. Øvelsene 

er forklart med enkel grafikk og korthogde tekster 

som ikke levner tvil om hvordan det skal utføres. 

Trenerne har dessuten tatt hensyn til hvilken 

variasjon som spillergruppene utg jør, hvilke behov 

som er til stede for at hver enkelt spiller skal ha 

mulighet til å oppnå større ferdigheter, og ikke 

minst hva som skal til for å få et lag til å fungere 

bedre som enhet. 

Boka starter slik denne typer bøker skal – med 

barnefotballen. Den tar deretter for seg pasningsøvelser, 

kombinasjonsspill, ballbesittelse og 

avslutninger. Og har til slutt et eget kapittel om 

rene spilløvelser. På en enkel og instruktiv måte 

tar forfatterne utgangspunkt i hvordan øvelsene 

bør organiseres. De gir for hver øvelse noen korte 

og klare stikkord for hva treneren skal holde fokus 

på, og de nevner noen pedagogiske stikkord for 

hvilke variasjoner som bør finne sted. 

Absolutt alle faser av det fascinerende spillet fotball 

og behovet for å perfeksjonere seg er tatt 

med i denne boka. Undertegnede rapportør har 

kun et treningslederkurs fra ungdomstiden å 

skilte med og kan derfor ikke kalles faglig kvalifisert. 

Men g jennom 40 år med fotball, som spiller, 

lagleder og entusiast har jeg ikke sett maken til 

presentasjon av viktigheten av å g jøre fotballtrening 

med ball til noe som er både seriøst og 

morsomt på samme tid. 

Resten er alltid opp til både trenere og utøvere. 

Men til dem med hjerte for både fotball og ungdom 

vil jeg si at denne boka burde befinne seg i et 

rikelig antall eksemplarer i et hvert klubbhus – og 

deles ut til alle dem som jobber ute på banen. 


Umbro Fair Play draktsett 

til 60% rabatt 

Priseks.: 

Umbro Milano spilletrøye, shorts og 

strømper til 15 spillere + keeper. 

Veil. kr 7.952,- 

NÅ Kun kr 

3.180,- 

(siffer + klubblogo kommer i tillegg) 

Send bestilling til: 

Sportsprofil Norge AS 

Ny Teglverksvei 7B • 4632 Kristiansand 

Tlf.: 38 07 91 20 • Telefaks: 38 07 91 21 

E-post: kai@sportsprofil.no 

www.sportsprofil.no

Arsene WENGER - trenerforeningen.net

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?