NATURTERAPEUTEN LEGEN - Eqology

eqology.com

NATURTERAPEUTEN LEGEN - Eqology

Nr 03 mars 2012

Plei deg selv med

YOGA

Naturterapeuten

Trenger kvinner og menn de

samme mineralene?

Legen

Derfor trenger vi

D-vitaminet

Foto thinkstock


innhold

Leder

4 ville

KUNDEHISTORIE

Farvel til sure oppstøt som ikke

gi seg etter graviditeten.

Kjære

kunde

6yoga

Etter tusener av år i Østen - en økende

trend i Vesten. Vi har møtt yoga-instruktør

Giorgio Saia (bildet under).

12

MAT

Hvor mye næring er det

egentlig i maten vår?

Endelig er mars her og det blir lysere for hver dag som går. Men

solen står fortsatt lavt på himmelen, og i dette nummeret kan du

lese Carsten Vagn-Hansens interessante artikkel om alle fordelene

ved vitamin D, og mangelen på dette, spesielt i vintermånedene.

Her gjelder det å få så mye tid som mulig ute i dagslyset, så

benytt enhver sjanse

Imidlertid vil du finne en til hver

tid oppdatert prisliste på våre

nettsider.

du har! Mosjonering

ute i naturen gjør

kroppen godt, men

er ikke kondisjonstrening

noe for deg,

kan du kanskje hente

litt inspirasjon fra yoga-artikkelen lenger bak i magasinet?

Få også med deg den interessante artikkelen om maten vår

og hvordan den plyndres for næringsstoffer. Ellers kan du i denne

utgaven lese kundehistorien om spreke Kari og hennes gode

erfaring med kalktablettene Coral Calc.

Fra og med denne måneden har vi gjort to endringer med vårt

EQ Magazine. For det første vil du ikke lenger finne noen prisliste

i magasinet. Den har vi byttet ut med redaksjonelt stoff. Imidlertid

vil du finne en til en hver tid oppdatert prisliste på våre nettsider.

Den andre endringen er at magasinet nå er mer miljøvennlig

og trykkes på klimakompensert papir. Trykkeriet vi benytter har

nå flere nye miljø-sertifiseringer som Svanemerket, Miljøfyrtårn og

Grønt Punkt.

Med vennlig hilsen

ET GRATIS KUNDEMAGASIN

FOR EQOLOGYS KUNDER

Frank Bjordal

Adm. Dir.

Nr. 03/2012 • 12. årgang

Redaktør

astrid Schaug

Redaksjon Vegar Hellgren

siv Nordgaard

ingrid C. Pedersen

marit Ulseth

astrid Schaug

Grafisk Design Dinamo Magazine

Oversettelse SE Mari Eriksson

Oversettelse FI Heli Kleemola

Trykk

Follotrykk AS

Opplag 17 500

Trykket på miljøvennlig papir

Pb 23, Kirkeveien 59 b, N-1322 Høvik

Tlf: 800 74 463 / Fax: 67 10 21 99

post@eqology.com

eqology.com

16

trend

Raw Food-bølgen fra USA

vekker interesse. – Helt rått!

2 mars 2012 mars 2012 3


Kundehistorien

For to år

siden fikk

Kari Flottorp

Lingsom (31)

sitt første barn.

Siden da har

hun vært plaget

med reflux

– sure oppstøt

og til tider

også oppkast.

Men ikke nå

lenger…

Fra sure

oppstøt til

glad mamma

Tekst Astrid Schaug og Kari Flottorp Lingsom Foto Kristian Magnus Lingsom

Det tok ikke mange dagene

før jeg sov bedre og hadde

færre dårlige opplevelser med

magen.

Jeg har slitt med reflux siden jeg

ble gravid, egentlig. Jeg har fått

oppstøt både liggende, stående,

gående og sittende. Det har

vært ubehagelig, vondt og også ført til

svært mange dårlige netter. Refluxen

har nemlig gitt meg sår i spiserøret og

holdt meg våken om nettene. Uten en

fantastisk mann som har stilt opp både

dag og natt, hadde jeg nok kræsjlandet

for lenge siden.

Hva jeg spiser har hatt en viss innvirkning

på refluxen, og etter hvert

har jeg lært meg hva jeg tåler og ikke

tåler av ulike matvarer. Det har hjulpet

en del, men ikke løst problemet.

Jeg trener mye, og det var gjennom

triathlonmiljøet i Østmarka idrettslag

at jeg ble kjent med Eqology sine

gode produkter. Etter å ha gått på

kari flottorp

anbefaler

Coral Calc

NB: Nå på tilbud

på baksiden.

Life Pack en drøy måned, ble jeg i tillegg

tipset om Coral Calc-tablettene,

som skulle motvirke mitt spesifikke

problem.

Det tok ikke mange dagene før jeg

sov bedre og hadde færre dårlige

opplevelser med magen. Nå har jeg

tatt tablettene i noen uker allerede, og

jeg blir faktisk litt stresset hvis jeg har

glemt å ta dem kvelden før – for dette

funker!

Det er godt endelig å ha overskudd

til å jobbe fullt, trene så mye som jeg

ønsker og gi både mann og barn den

oppmerksomheten de fortjener.

Hilsen

Kari Flottorp Lingsom

4 mars 2012 mars 2012 5


Alternativ behandling

YOGA

– velvære for kropp og sjel

Yoga kommer opprinnelig fra India og har vært praktisert i flere tusen år. De

seneste tiårene har den funnet fotfeste også i Vesten, og trenden er økende.

Tekst Astrid Schaug

Foto Thinkstock

Ordet yoga betyr «forening»

eller «helhet». Som helhetlig

behandlingssytem inkluderer

yogaen teknikker for avgiftning,

fysisk trening, pusteteknikker og mentale

teknikker som avspenning og meditasjon.

(alternativ.no)

Yoga er ikke bare en behandlingsmetode,

men regnes også som en treningsform. De

fleste større treningssentre har yoga på

sine timeplaner. Men yoga representerer

en tredje type treningsmodus som er

vesentlig forskjellig fra kondisjons- og

styrke trening. De tre treningstypene står

ikke i motsetning til hverandre og utelukker

ikke hverandre. (dyade.no)

Yogaens trekant. I idrett er ikke pust

og oppmerksomhet sentrale elementer,

annet enn som eventuelle hjelpemidler til

å forbedre den fysiske prestasjon. I yoga

inngår begge som integrerte deler av øvelsene.

En typisk yoga-øvelse består av visse

kroppsbevegelser og et visst pustemønster,

ledsaget av en uanstrengt, tilstedeværende

oppmerksomhet. Disse elementene utgjør

yogaens trekant.

Krever instruksjon. Især i begynnerfasen

trenger man instruksjon fra kyndig

lærer. Selv med lang erfaring får en større

utbytte av å praktisere yoga i et fellesskap

enn alene. Tendensen til å presse istedenfor

å være ledig kan være nesten umerkelig

når man gjør yoga på egen hånd. Det samme

gjelder tendensen til å slurve med pust, oppmerksomhet

og kropps bevegelser. Fellesskap

omkring yoga skjerper oppmerksomheten

og gir anledning til korreksjon.

Vi spør YOGA-instruktøren. Ashtangayoga

er blant de mest populære yogavariantene

i Vesten. Vi har snakket med

Giorgio Saia, som praktiserer nettopp

denne formen for yoga. Han tok diplom

Gir du yogaen tid og

dedikasjon, vil du merke

at du vil bli bedre også i

andre idretter.

som yoga-instruktør for fem år siden, og i

fjor avsluttet han en ny utdanning, basert

på Ashtanga Vinyasa Yoga-systemet, godkjent

av Yoga Alliance.

- Kan du først forklare hva Ashtangayoga

er?

De fleste yogastilene i Vesten, også

Ashtanga-yoga, er inspirert av såkalt

Hatha-yoga. – En av yogaens opprinnelige

hovedgrener. «Ha» betyr sol på sanskrit,

det gamle indiske språket, mens «tha»

betyr måne. Hatha representerer dualiteten

i livet – yin og yang, maskulin og

feminin, mørke og lys. Hatha Yoga prøver å

balansere disse motstridende kreftene.

Ashtanga-yoga bygger altså på hathayogaens

grunnprinsipper. I tillegg er den

en fysisk og krevende yogaform som gir

god styrketrening, fleksibilitet og utholdenhet.

Man jobber med pusteøvelser, med

såkalte Bandha (indre energi-låser) og med

forskjellige serier der det skiftes stillinger

uten pause. Målet er å skape balanse i

kroppen, øke kroppsbevisstheten, energinivået

og det generelle velværet.

- De fleste er opptatt av å trene enten

kondisjon eller styrke, evt. begge deler. Hva

trener man med yoga?

Man trener egentlig litt andre ting, som

balanse, kroppsholdning, fleksibilitet

og bevegelighet, men visse yogaøvelser

styrker også musklene, spesielt kjernemuskulaturen.

I tillegg kan yoga hjelpe

mot belastningsskader som mange får fra

stillesittende arbeid, som for eksempel

stivhet i nakke og skuldre. Sirkulasjonen

i kroppen bedres og blokkeringer åpnes

opp. På denne måten tilføres næring til de

stive eller betente områdene, samtidig som

avfallstoffer fraktes bort.

mars 2012 7


Foto Astrid Schaug

reportasje

Alternativ behandling

Foto Thinkstock

Visste du at...

små stoff

Hostesaft

meningsløst

Sinnsro. I flere år har sivilingeniør og yoga-instruktør Giorgio Saia funnet roen gjennom yoga. Med barn, familie og full jobb er han ikke alene om å søke mot større

harmoni i hverdagen. Stadig flere finner veien til mattene i yoga-klassene.

- Mange har begrenset med tid til å trene.

Er man i full jobb, har barn, osv, rekker man

kanskje bare 2-3 ganger i uken. Hva er ditt

beste argument for hvorfor man bør «bytte

ut» en styrke- eller kondisøkt med yoga?

Alt handler om prioritering og hva man

vil ha ut av treningen. Gir du yogaen tid og

dedikasjon, vil du merke at du vil bli bedre

også i andre idretter.

- Ja, stadig flere toppidrettsutøvere

legger jo inn yoga som del av sitt treningsopplegg.

Men hvordan kan for eksempel

Thor Hushovd bli bedre på sykkel ved å

trene yoga?

Før jeg begynte med yoga var jeg faktisk

spinninginstruktør. Den største forskjellen

jeg merker når jeg nå setter meg på

sykkelen, er at jeg har fått bedre kroppskontroll.

Fleksibiliteten jeg har fått fra

yogaen, får alle bevegelser til å føles lettere,

enten det er sykling eller andre idretter.

Pusteteknikken fra yogaen har dessuten fått

meg til å bli mer bevisst på pusten slik at jeg

puster dypere. Den mentale delen av yoga

er også utrolig viktig, spesielt i toppidretten,

ettersom utøveren trenger å administrere

sine ressurser best mulig.

- Hvor ofte må man trene yoga for å få

utbytte av det?

I følge gammel Ashtanga-tradisjon heter

det at man skal gjøre yoga 6 dager i uken,

med fri på lørdager, samt på full- og nymånedagene.

Mitt beste råd er å lære en

serie med øvelser utenat ved å gå på timer,

for så å praktisere den serien eller deler av

den om morgenen før frokost, uansett hvor

mye tid du har til rådighet. Jeg bruker 1-2

timer, men selv 10 minutter hver morgen

med yogaøvelser i harmoni med pusten kan

gi overaskende resultater i løpet av få uker.

Sørg for at du har et rom med behagelig

temperatur, hvor du ikke blir forstyrret. Det

Målet er å skape balanse

i kroppen, øke

kropps-bevisstheten,

energinivået og det

generelle velværet.

tøffeste steget for å etablere en slik daglig

praksis er faktisk det å ta steget på matten.

Men den prosessen man går gjennom også

mentalt når man forplikter seg til å praktisere

yoga hver morgen, vil gi resultater

også i andre områder enn de rene fysiske

fordelene. Den indiske guruen som gjorde

Ashtanga yoga kjent for den vestlige verden

(Pattabhi Jois) pleide å si til sine utålmodige

elever: «Do your practice, and all is

coming».

- I kombinasjon med annen trening, hvor

stor andel av treningen bør være yoga?

Det kommer an på hva du vil oppnå med

treningen og hvor ofte du trener. Men hvis

vi tar utgangspunkt i en gjennomsnittsperson

som vil trene variert og har 3 økter

til rådighet, ville jeg anbefale en dag i uken

med yoga, en dag med kondisjonstrening og

en dag med styrketrening.

Når man har trent yoga lenge, slik at man

får fullt utbytte av det, vil det for mange

holde bare å trene yoga. For min del får jeg

alt jeg trenger av styrketrening og utholdenhet

gjennom yogaen. – Men så har jeg

heller ikke planer om å løpe maraton, da.

Hva med de som er veldig stive og så vidt

klarer å rekke ned til knærne, med strake

ben. – Er yoga også for dem?

Er du veldig stiv, så gjør litt og litt. Det er

jo ikke slik at man setter et lite barn foran

rattet og sier kjør! I yoga-klasser opererer

man ofte med modifiserte stillinger parallelt

med de dypere stillingene. De som er

veldig stive kan da velge å gjøre de modifiserte

stillingene, inntil de er myke nok til å

gå dypere inn i stillingene.

Når man praktiserer yoga forbedres også

tålmodigheten. Forsøk å unngå å tenke: jeg

må få til den stillingen. Jobb heller for å få

en god og dyp opplevelse av det du praktiserer.

Yoga handler også om å være fornøyd

med det man får til og med den man er.

Frigjør deg fra jaget etter målbar prestasjon,

det gir kortsiktige resultater. Hvis du

er opptatt av å bygge et trygt og solid fundament

for din helse og velvære, ville jeg

heller anbefalt å være tilstede i det du gjør.

– Gjør det du gjør med dyp bevissthet.

I neste nummer kan du lese om kopping.

alle Foto Thinkstock

Helsefare ved feillagret pasta og ris

Kokt ris og pasta som lagres i

romtemperatur kan bli svært

farlig å spise. Professor Per

Einar Granum forteller her om

hvorfor. Ris og pasta inneholder

relativt store mengder

Kosthold innvirker

på hjernen

Kosthold med bestemte

vitaminer og Omega-

3-fettsyrer kan hindre en

såkalt hjernekrymping

som er assosiert med

blant annet Alzheimers.

I en studie så forskere at

folk som hadde en diett

med mye vitaminer og

Omega-3 hadde mindre

av slik krymping enn

folk som spiste mat med

mindre av slike stoffer.

bakteriesporer som overlever

koking. Sporene spirer (germinerer)

og vokser ut. Under

vekst i produktene danner

enkelte sporedannende

bakterier et varmestabilt giftstoff

(toksin). Lagres derimot

produktet i temperaturer

under 6-8 °C, som i kjøleskap,

er produktet trygt.

Magemuskler

uten situps

Stående skulderpress styrker musklene

i mage og rygg i langt større

grad enn tradisjonell skulderpress.

– Resultatene fra undersøkelsen

viser at det som styrker musklene

i mage og rygg mest er å gjøre

øvelsene stående og konsentrere

seg om en arm om gangen,

forteller Atle Sæterbakken ved

Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Han har gjennomført studien, som

er publisert i European Journal of

Applied Physiology, sammen med

Marius Steiro Fimland ved NTNU.

Det finnes ingen beviser for at

vanlige slimløsende hostemedisiner

fungerer, uansett om de

er reseptfrie eller reseptbelagte,

konstaterer legemiddelverkene

i Norge og Sverige. Man kunne

like godt drukket springvann,

sier medisinsk direktør Steinar

Madsen i Statens legemiddelverk

til Sveriges Radio. – De har ingen

medisinsk virkning, fastslår han.

Mer ute

– mindre

nærsynt!

Det ser ut til å være

link mellom tiden barn

tilbringer utendørs og

risikoen for å bli nærsynt ,

mener Forskere ved

Universitetet i cambridge.

De har analysert

forskningsmateriale om

øyehelse hos 10 400 barn

og unge i USA. Risikoen

for nærsynthet reduseres

i følge analysen med to

prosent for hver ekstra time

barnet er utendørs i uka.

Forskerne spekulerer i at årsaken

er det naturlige lyset

ute, blandet med det å se

på objekter som befinner

seg langt unna.

Kilde: forskning.no

8 mars 2012 mars 2012 9


HELSE

foto thinkstock

D-vitamin

– solskinnsvitaminet

legen

Carsten Vagn-Hansen er

fra Danmark og har vært

praktiserende lege i 18 år,

samt lektor og kursleder

i Praktiserende Legers

sentraliserte Etterutdannelse .

Han var president for det

internasjonale Selskap for

almen Medisin i tidsrommet

1979-82. I tillegg har han

mottatt en rekke priser, blant

annet The International nature

medicine Honorary Price.

Han er forfatter av en rekke

bøker innen helse og sunnhet.

radiodoktor i Danmarks Radio,

har han vært, samt TV-doktor

i DR TV.

Nå er han skribent i Eqology

Magazine i tillegg til å være

helsekonsulent, foredragsholder

og «handelsreisende i sunnhet».

Les mer på hans hjemmeside

www.radiodoktoren.dk

D-vitamin er egentlig ikke et vitamin,

da vi selv kan danne det i huden

via solens UV-B stråler som treffer

kroppen. Det er snarere et hormon

og dannelsen skjer i huden, ut ifra kolesterol.

Solen skal stå høyt på himmelen, og huden

skal være naken for at vi kan danne tilstrekkelig

av det naturlige D3-vitaminet. Mangel

på dette vitaminet forekommer derfor

spesielt i de nordlige landene og sjelden i de

sydlige. I Skandinavia er det kun om sommeren

at det dannes nok D3-vitamin i huden. Er

man mørkhudet eller går tildekket, som både

eldre og innvandrere ofte gjør, kan man mangle

D3-vitamin selv på sommeren. Unge og

lyshudede, som ikke er redd for solen, klarer

seg best, med tanke på D-vitaminet.

Lever man langt mot nord, som f.eks. i

Nord-Norge og Grønland, er det nødvendig

å få D-vitamin tilskudd fra bl.a. fet fisk. Bor

man lengre mot syd er det kun litt D3-vitamin

man trenger fra maten.

D3 er et prohormon. Når D3-vitaminet

er dannet i huden blir det transportert med

blodet til leveren, der det blir omdannet til

prohormonet calcidiol. Så går det videre med

blodet til nyrene og de store hvite blodlegemene

(eteceller, makrofager) hvor det

omdannes til calcitriol, som er den biologisk

aktive form for D-vitamin. Calcitriol blir

deretter ved hjelp av et bærerprotein transportert

rundt i kroppen, hvor det i de fleste

organer finnes reseptorer (mottager- eller

virkesteder) for D-vitamin.

Overvektige mennesker danner like mye

D3 i huden som andre. Men en stor del av D-

vitaminet samler seg spesielt i hudens fettvev

og innvoller, noe som viser seg ved lavere

blodverdier hos overvektige, og dermed mindre

aktivt D3-vitamin.

Er D3-vitaminet dannet, halveres innholdet

i kroppen i løpet av cirka 3 uker, så det

er ikke nødvendig med daglig tilførsel. Men

spesielt i vinterperioden har de fleste et for

lavt innhold i kroppen. Dette medfører en økt

risiko for en rekke sykdommer, blant annet

en lav motstandskraft mot infeksjoner som

f.eks. influensa. Dette er fordi mangel på D3-

vitamin svekker immunforsvaret. Så for ikke

å glemme det, er det klokest å ta et daglig

tilskudd.

Det hittil anbefalte daglige tilskuddet har

vært alt for lavt. Det optimale nivå i blodet er

nå oppe på 107,5 nanomol/liter, og det vil for

de fleste om vinteren kreve et inntak på mellom

70 og 105 mikrogram D3 daglig. Siden

D3-vitamin er fettoppløselig, er det viktig å ta

det til et fettholdig hovedmåltid.

Det naturlige D3-vitamin er ikke giftig, så

man skal opp på svært store doser for å se

bivirkninger. Under alle omstendigheter er

det ingen risiko å ta opp til 250 mikrogram

daglig, og ved f.eks. influensa kan man mangedoble

dosen i en kort periode.

Virkninger. Det er i de senere år kommet

mer kunnskap om D-vitaminets virkninger

på en rekke av kroppens organer og funksjoner.

Vil man effektivt forebygge sykdom og

styrke sunnheten, skal nivået i blodet ligge i

den høye enden av det normale. Tilsvarende

har mange, spesielt kronisk syke, et meget

lavt innhold av D3-vitamin i blodet. Ikke bare

kroppen og dens organer, men også sinnet

har bruk for D3-vitamin, som blant annet

motvirker depresjoner og schizofreni.

Allerede fra starten av livet er D-vitaminet

svært viktig. Man har i mange år vist at D-

vitamin spiller en stor rolle for menneskets

evne til å forplante seg. D-vitamin er blant

annet viktig for opptaket av kalk fra føden

og er derfor viktig for både barnets beinutvikling

(engelsksyke), tenner og for mors

beinbygning. Lite D-vitamin femdobler blant

annet risikoen for svangerskapsforgiftning.

Vitaminet er også nødvendig for barnets hjerneutvikling

og dets immunsystem. Mangel

på D-vitamin er svært alminnelig hos gravide

og øker blant annet barnets risiko for senere

i livet å utvikle schizofreni. D-vitamin øker

immunforsvaret i morkaken ved å stimulere

produksjonen av det antibakterielle

proteinet cathelicidin, og ekstra tilskudd av

D-vitamin under svangerskapet kan motvirke

betennelse i morkaken med mange

forskjellige bakterier som for eksempel stafylokokker,

streptokokker og kolibakterier.

Vitaminet motvirker i det hele tatt både

bakterier og virus. Blant annet tuberkulose,

influensavirus og underlivsbetennelse.

Muskler og beinbygning. Flere vitenskapelige

studier har vist at alle med

vedvarende muskel- og skjelettsmerter har

en høy risiko for å mangle D-vitamin. I en

studie av 150 pasienter av begge kjønn med

vedvarende muskel- og skjelettsmerter,

viste det seg at 93% av deltagerne i undersøkelsen,

både menn og kvinner, hadde

for lavt innhold av D3-vitamin i blodet.

28% av samtlige deltagere hadde svært

nedsatte mengder av D-vitamin, og herav

var 55% under 30 år. Årstiden var ikke av

betydning.

Mange andre undersøkelser har vist at

mangel på D-vitamin kan føre til problemer

med smerter i muskler og skjelett. For

eksempel har forskere ved en undersøkelse

i Saudi Arabia funnet mangel på D-vitamin

i en gruppe på 360 pasienter med kroniske

ryggsmerter. Alle pasienter fikk en stor

dose D-vitamin i tre måneder, noe som

forbedret deres smertesituasjon. Dosen

var høyere enn den som normalt regnes for

giftig, nemlig mellom 125 og 250 mikrogram

daglig (5.000 og 10.000 enheter), men

denne dosen normaliserte mengden av

D-vitamin hos alle disse deltagerne.

Det ser derfor ut til at der er god grunn

for alle med kroniske muskel- og skjelettsmerter

å be sin lege om å få målt innholdet

av D-vitamin i kroppen, noe som best

gjøres ved å måle calcidiol i serum. Selv

unge mennesker er i risiko for å mangle

D3-vitamin. En finsk undersøkelse av tenåringsjenters

calcidiol har vist at mange av

dem hadde for lite D3-vitamin i blodet, noe

som bringer deres normale forkalkning av

skjelettet i fare med risiko for beinskjørhet.

Hjertet og kretsløpet. D-vitamin er

også nødvendig for hjertet og kretsløpet.

Hjertet blir sterkere, blodtrykket lavere

og åreforkalkning motvirkes. D3-vitamin

motvirker nemlig oksidering (harskning)

av kolesterol med opptak av dette i etecellene,

som så kan bli til skumceller. 39% av

tilsynelatende friske dansker har forkalkede

koronararterier (hjertets egne pulsårer)

og dermed minst en fordoblet risiko for

blodpropper i hjertet.

Generelt motvirker D3-vitamin de betennelsesaktige

forandringer som kalles inflammasjon

og er den grunnleggende årsak

til mange sykdommer, blant annet kreft.

Ved å ha et høyt innhold av D3-vitamin

i blodet nedsettes risikoen for kreft med

omkring 7%.

D3-vitamin er viktig for insulinfølsomheten,

og en undersøkelse av friske mennesker

med lavt D-vitamin i blodet har i 2009

vist at de hadde en tredoblet risiko for å

ha metabolsk syndrom, som er forstadiet

til sukkersyke. En annen undersøkelse har

senere vist at tilskudd av D3-vitamin medførte

en bedre blodsukkerkontroll og lettet

vekttap hos type 2 diabetikere.

Lev godt og lenge. Hvor lenge vi lever,

avhenger blant annet av våre telomerer,

som er deler av kromosomer, og som

avkortes med alderen. Engelske forskere

har påvist at kvinner med et høyt innhold

av D-vitamin i blodet hadde lengre telomerer,

noe som betyr at cellene kan dele

seg flere ganger og man eldes langsommere.

D3-vitamin styrker benbygningen,

hjertet og musklene, og dermed reduseres

risikoen for å falle. Dette gjør i sin tur at

man i større grad unngår fallskader og på

den måten vil kunne leve lengre og bedre.

En undersøkelse har vist at for eldre med

et høyt innhold av D-vitamin i blodet vil

det gå ytterligere syv år før det vil være

nødvendig å komme på pleiehjem.

10 mars 2012 mars 2012 11


ernæring

Mat med

næring?

Tekst Astrid Schaug

Du trodde kanskje at en gulrot var en gulrot?

På utsiden er det ikke lett å skjelne mellom økologisk

og ikke-økologisk, men hva skjuler seg bak fasaden?

De fleste planter er kapable til å

ta opp i seg rundt 60 ulike mineraler

fra jorden de er plantet

i. Problemet består i at de bare

behøver noen få av disse mineralene for å

vokse. Derfor har noen utviklet billig kunstgjødsel

bestående av kun nitrogen, fosfor

og kalsium. Vi blir med andre ord snytt for

mineraler.

Internasjonale eksperter innen

landbruk har anslått at mineralinnholdet i

nord-amerikansk matjord er blitt redusert

med 85 prosent på 70 år. Europa ligger ikke

langt bak, med en reduksjon på 72 prosent.

Man kan ikke se på den enkelte plante at

den er plyndret for næringsverdi. Produsentene

får betalt for vekten, ikke for næringsinnholdet.

Naturligvis er det ikke bare

kornsortene som rammes når mineralene

forsvinner fra jordsmonnet. Jerninnholdet

i spinat har sunket med 60 prosent siden

1950. Magnesiumet er nesten forsvunnet

fra gulrøttene, og brokkoli inneholder bare

en fjerdedel av den opprinnelige mengden

kalsium. Tendensen er dessverre den

samme når det gjelder vitaminer. Epler har

Næringsinnholdet i vår

planteføde anslås alt i alt

å være halvert i løpet av

to generasjoner.

i gjennomsnitt mistet 80 prosent av sitt

C-vitamininnhold. Næringsinnholdet i vår

planteføde anslås alt i alt å være halvert i

løpet av to generasjoner. Grønnsakene og

kornet begynner som sådan å bli beslektet

med westernbyene i amerikanske filmer.

De holder fasaden, men det er da også det

eneste de holder. Utarmingen er med all

mulig grunn egnet til å sette grå hår i hodet

på oss, og da ikke bare i overført betydning.

Når innslaget av kobber forsvinner

fra matvarene, er det påvist at man blir

tidligere grå i håret. Det er likevel blant

de mindre problemene forbundet med

avtagende nærings- og mineralinnhold i

maten. Får ikke kroppen den nødvendige

mengden av mineraler, klarer den ikke å ta

opp i seg vitaminer. Det er blitt anslått at

900 ulike sykdommer står i sammenheng

med kroppens mineralske tilstand. Den

dobbelte nobelprisvinneren, Linus Pauling,

konstaterte at enhver sykdom kan spores

til mineralmangel.

Doping og sprøytemidler. Det er trist

at ingen løfter en finger for å stanse denne

utplyndringen. Hvis en idrettsutøver gjødsler

seg selv med kunstig prestasjonsfremmende

midler, kalles det doping og juks. Da

bringer personen skam over seg selv og sin

idrettsgren, samtidig som vedkommende

straffes med utestengelse. Hvis derimot en

landbruker tilfører jorden preparater for å

oppnå en kunstig stor og hurtigvoksende

avling, krones det med velstand og honnør.

Innen konvensjonelt jordbruk kommer

man sjelden til startstreken hvis man ikke

bruker doping og sprøytemidler.

En undersøkelse konkluderte nylig med

at marsvin foretrekker økologisk dyrkede

gulrøtter, på samme måte som sjimpanser

foretrekker økologisk dyrkede bananer.

Disse lavtstående, pelskledde dyrene besitter

åpenbart en instinktiv anelse om at

økologisk dyrkede grønnsaker rapporteres

å ha opptil 2 000 prosent rikere mineralinnhold.

Blant nordmenn derimot, kanskje

klodens fremste naturelskere, velger 99

prosent av forbrukerne fortsatt kunstgjødslede,

giftsprøytede, monokulturelle,

mineralfattige matvarer.

Forbruksforsker Eivind Jacobsen i Statens

institutt for forbruksforskning (SIFO)

tror prisnivået har mye å si for folk. – Pris

er utvilsomt et viktig moment. Det er ikke

noe galt i at kundene legger vekt på det.

Det er like moralsk å forvalte familiens

penger på en fornuftig måte, som å sørge

for bedre dyrevelferd og miljø, sier han.

Styreleder Jakob Bjerkem i Oikos – Økologisk

Norge, er heller ikke overrasket

over den lave interessen for økologisk mat.

– Hele samfunnet baserer seg på konkurranse

på pris. Det er prentet inn i oss som

forbrukere, sier han.

Og det er mye som kan tyde på at pris er

avgjørende. I Sverige, for eksempel, er det

mye mer økologisk mat å finne i hyllene,

og til en langt billigere penge. En undersøkelse

fra Forbrukerrapporten viser at det

også er mye å hente på å handle i Sverige,

for nordmenn som ønsker økologisk mat.

Forbrukerrapporten har handlet en kurv

med vanlige matvarer, både økologiske og

ikke økologiske. De finner at i Norge må

du ut med 45 prosent mer for å handle

økologisk, mens svenskene har et påslag på

kun 15 prosent.

– Forbrukerrådet mener det er uholdbart

at prisforskjellen mellom økologisk og

vanlig mat er så stor i Norge. Vi frykter at

dette er en overprising som hindrer norske

forbrukere i å kjøpe økologiske varer.

Dessuten hindrer det utviklingen av nye

økologiske varer, sier Gro Tvedt Anderssen

som er ansvarlig for dagligvaremarkedet

hos Forbrukerrådet.

La oss håpe at regjerningn lytter til

forbrukerrådet og høyner sitt nåværende

mål om at økologisk matproduksjon og

-forbruk skal utgjøre 15 prosent av all matproduksjon

innen 2020.

Kilde: aftenposten.no, tv2.no/nyheter,

dinside.no, regjerningen.no

12 mars 2012 mars 2012 13


Ernæring

foto thinkstock

Ditt biokjemiske

fingeravtrykk

– unikt for både mann og kvinne.

Naturterapeut

Stein Flaatrud er naturterapeut

og driver klinikken Helhetshelse i

Oslo sammen med kollega Eva

B.E. andersson.

Han har undervist i vitaminog

mineralterapi på Axelsons,

skandinavias ledende

skole innen kroppsterapi. Han

har holdt kurs i ernæring,

mineralanalyser og mikrobiologi

og utviklet helsekost produkter

for ledende, internasjonale

helsekostselskaper.

Det kan være store individuelle

forskjeller i biokjemien hos alle

individer. Noen er raske i forbrenningen,

mens andre er langsomme.

De raske typene har ofte for lite kalsium og

magnesium, de langsomme har ofte høyere

verdier av kalsium. Dette gjør at de hormonene

som igangsetter forbrenningen slippes

ut i kroppen med forskjellig hastighet. Dette

er årsaken til at de langsomme typene kan gå

lenge uten mat, og at de raske må ha påfyll av

energi (les mat) med kortere mellomrom.

Noe som er likt for begge parter er at stress

senker magnesium. Hvis stresset fortsetter vil

også mineraler som kalsium, natrium, kalium,

sink og krom også bli skadelidende. For deg

som har mye kalsium i forhold til magnesium,

er forkalkningsfaren overhengende. Både

åreforkalkning, forkalkning i ledd, nyre- og

gallestener kan bli resultatet. Og forkalkninger

i åreveggene dine betyr økt risiko for

hjerte- og karsykdom generelt.

Det ser ut som at kvinner oftere enn menn

får problemer med skjoldbruskkjertelens

funksjon når kalsiumen blir altfor høy og de

er av den typiske langsomme forbrenningstypen.

På grunn av overskudd av kalsium

ville det heller være en god idé å balansere

med magnesium og sørge for at kalsiumet ble

transportert vekk fra åreveggene og inn i benvevet

ved hjelp av bla vitamin K2. Åre veggene

kan også beskyttes mot infeksjon og forkalkning

med økt inntak av flavonoider/antioksidanter

(bær og frukt med blå/svart farge har

noen av de mest egnede, nemlig cyanidinene).

Denne ubalansen kan være en underliggende

årsak til både osteoporose og fibromyalgi. Her

er også vitamin B6 viktig da det øker opptaket

av magnesium, krom og sink.

Et annet interessant poeng er at mineralet

selen og vitamin E stimulerer skjoldbruskkjertelen.

For de av dere som spiser

lite sjømat kan det være en idé å få i seg

jod holdige produkter (ofte fra tang og tare)

for å stimulere den samme kjertelen.

Mange har for høye verdier av kobber ,

og her er det faktisk noen interessante

forskjeller mellom menn og kvinner. Høyt

kobber vil ofte «trigge» et øket østrogennivå

hos kvinner. Dette kan føre til en kraftigere,

hyppigere/ujevn og smertefull menstruasjon.

Når vi samtidig vet at p-piller øker

kobber, skjønner man at terapeuter ikke

nødvendigvis liker tilskudd av østrogen enten

det er som prevensjonsmiddel eller brukt i

overgansalder. Et annet interessant poeng

er at østrogen har en antagonistisk (motvirkende)

virkning mot skjoldbruskkjertelhormonet

thyroxin. Da var det kanskje ikke

så rart at du føler deg sliten?

For menn vil høyt kobber motvirke

sink og undertrykke dannelsen av testosteron

( ja, du kan faktisk bli litt mindre

«mann»). Når du undertrykker sink vil

også virusinfeksjonsforsvaret ditt virke

dårligere. Et siste poeng med kobber er

at for lite kobber gjør at du ikke klarer å

binde jern til de røde blodlegemene dine

og at for mye kobber gjør at du skyver

jern ut av kroppen! Dette er den underliggende

årsaken til at tusenvis av norske

kvinner (og noen menn) har slitt med å

holde jernlagrene normale. Noe for legen

din å tenke på? Et tips på tampen er at

mye c-vitamin senker kobber; altså bra

for noen, for andre helt feil. I stedet for

jernpiller er særlig kyllinglever, spinat

og tomat gode kilder for jern. Da sink

(oksekjøtt og skalldyr, bl.a.) er antagonistisk

mot kobber, trenger altså noen av

oss større doser av dette. Husk at for mye

sink kan senke jernlagrene dine! En siste

runde med sink/kobber/jern balansen er at

både høyt jern som noen også har (her ser

man også en genetisk disposisjon), og høyt

kobber vil senke mangan, et mineral som

er involvert i blant annet forbrenningen av

karbohydrater i cellene dine. Både magnesium,

sink ( dannelsen av insulin), mangan

For alle aldersgrupper

i Norge vil jeg også

anbefale tilskudd av

vitamin D.

og krom (trengs for å få insulinet inn i

cellen) er noen av de stoffene du trenger å

ha balanse mellom for å forbrenne og skape

energi normalt. Dette gjelder menn såvel

som kvinner, gamle såvel som unge.

Barn i dag spiser generelt sett altfor

mye sukker, noe som senker både krom og

magnesium. Dette vil føre til alle de tingene

som jeg har skrevet om i en tidligere

artikkel («Hvitt sukker på blå resept»).

For eldre kan det være en stor utfordring

å få i seg tilstrekkelig med mat generelt.

At maten i dag er langt mer næringsfattig

enn i tidligere tider gjør ikke saken bedre.

Min påstand er at eldre definitivt ville

vært langt friskere som gruppe betraktet

med økte tilskudd av vitaminer, mineraler,

antioksydanter/flavonoider og fettsyrer.

For alle aldersgrupper i Norge vil jeg også

anbefale tilskudd av vitamin D, særlig i den

mørke årstiden.

Som du skjønner er de individuelle

forskjellene hos både menn og kvinner

enorme. Jeg har nå bare «skrapt» litt i

overflaten av biokjemien din. Som en av

mine lærere så klokt har uttalt: «when

you take in one mineral, you affect at least

two others»! Mao, man skal ikke ukritisk

«rane» en helsekostbutikk for vitaminer og

mineraler og tro at man nødvendigvis blir

friskere av dette. Det er nemlig ikke sånn at

«one size fits all».

PS. Lifepack, Livex, Joint Relief (for de

som trenger det), alle teene og produktene

for bedre immunforsvar rammes ikke av

alle viderverdighetene i det ovenstående.

Mao , - spis og vær glad!

Copyright: Naturterapeut Stein Flaatrud

November 2011

14 mars 2012 mars 2012 15


trend

Hjernetrim

Tekst Ingrid Campbell Pedersen

trend

Raw Food

Tekst Ingrid Campbell Pedersen

Quiz

Finn svarene ved å lete i dette

magasinet. Svarene og vinneren

publiseres to nummer etter.

1. Hvor mange prosent av befolkningen i

Norge kjenner til svanemerket?

2. Hva slags produkter fra Eqology gikk Kari

Flottorp Lingsom på før hun begynte med

Coral Calc?

3. Hvor kan man få naturlig vitamin-D fra?

4. Hva er tilbud 1 for april?

5. Hva heter yoga-instruktøren vi har intervjuet?

6. Kan kokt ris og pasta som lagres i romtemperatur

bli svært farlig å spise?

7. Hvilket vitamin kan motvirke betennelse i

morkaken?

8. Hvor mye mer må nordmenn betale for

økologisk mat?

9. Hva betyr ordet yoga?

10. Hvor kan du nå finne prislisten til Eqology?

Mange mennesker har et anstrengt

forhold til å spise sunt,

og sunn mat blir knyttet til

plikt og kjedsomhet. Nå finnes

det en ny populær bevegelse innen kosthold

som kalles Raw Food. Et norsk ord for Raw

Food er begrepet: «levende mat». Metoden

fokuserer på rå mat og tilhengerne mener

det å spise sunt skal være morsomt og lystbetont.

Formålet er å maksimere graden av

ernæring gjennom å spise mat med levende

bioaktive ingredienser som kan regenerere

kroppen og skape helse og overskudd på

alle plan.

Raw food-bevegelsen stammer fra USA,

og ledes av hippe, unge mennesker. Det tar

gjerne en stund før slike trender kommer

til Norden, men nå i det siste har fenomenet

begynt å gjøre seg gjeldende også her.

Raw Food-bevegelsen er en reaksjon på

all junkfood og syntetisk bearbeidet mat

som har dukket opp de siste årene. Folk

begynner å bli lei av dette, de merker at det

ikke er bra for dem. De leter etter noe mer

naturlig.

Raw Food er en livsstil som tiltrekker

både de helsefokuserte, de som er syke og

de som praktiserer ernæring både faglig og

medisinsk. Definisjonen på en Raw Food

livsstil er å spise mat som ikke er prosessert,

ikke kokt og stort sett økologisk.

Enkelte inkluderer kjøtt og fisk mens de

fleste er rent veganske. Typiske matretter

og ingredienser inkluderer salater,

avokado, frukt, nøtter, spirer, alger og

andre organiske varer som kombineres

på kreative måter. Hvitt sukker kan f.eks.

erstattes med yaconrotsirup. Raw Food kan

varmes opp til 40 grader – grensen for der

vitaminer og enzymer ellers ville bli ødelagt.

Næringsstoffene i kokt og stekt mat er

ofte under halvparten av næringen i rå mat,

samt at steke og kokeprosessen kan skape

uheldige nye kjemiske stoffer og bindinger

som kroppen ikke takler og som kan skape

sykdom. I tillegg dør alle enzymene som er

de som skal sørge for å bryte ned maten og

øke næringsopptaket.

Du kan spise Raw Food i forskjellig grad

og behøver dermed ikke kun å holde deg til

denne dietten. Et 20 % Raw Food kosthold

i tillegg til ditt vanlige kosthold gir deg

mange helsefordeler og er ofte den beste

måten å starte på.

Raw Food oppskrift

Rå mat er ikke kjedelig. Det er mer enn

grønne blader, selv om en Raw Food-salat

heller ikke er noen vanlig kjedelig salat.

Markedet er fullt av Raw Food-oppskriftsbøker

på smoothies, puddinger, supper,

pater, pizza, kaker, iskrem, juicer, salater,

tacos, desserter og mye mer. Raw Foodgourmet

mat er utrolig godt og kan raskt

lages i en blender eller en kjøkkenmaskin

samt at man også bruker lufttørking for å

skape kaker, brød og kjeks m.m. Raw Foodmatlaging

appellerer til din kreativitet og

oppfordrer deg til å eksperimentere med

mat på din egen måte.

Næring i Raw Food

• Fiber

Raw Food har mengder med

fiber som assisterer kroppen til å

få en balansert vekt. Raw Food

er rikt på Cellulose – en av de 6

fibertypene.

• Avgiftende

Renser leveren som er kroppens

filter for slaggstoffer og toksiner.

• Klar hud

En vakker hud trenger mye vitaminer

og det får den via Raw Food.

• Energi

Brød, ris og hvete er ikke de

eneste energikildene. Noen typer

frukt er rike på karbohydrater som

vil gi masser av energi.

• Proteiner

Den store misforståelsen er at

proteiner må komme fra kjøtt. Det

stemmer ikke. Nøtter, alger, spirer

og supermat har en stor andel

proteiner.

• Mettet fett

Den typen mettet fett som er

I Raw Food er sunn og gir ikke

hjerteproblemer. I stedet får kroppen

energi og styrket evne til å

omdanne ugunstig mettet fett fra

dyr om til det gode kolesterolet

(LDL til HDL).

Oppskrift

Raw Food burger

Ingredienser:

• 5 dl mandler

• 4 dl valnøtter

• 2 dl pinjekjerner

• 2 løk

• 2,5 dl gulrot

• 1/2 plante koriander

• 1/2 plante persille

• 2 fedd hvitløk

• 2 ts salt

• 3 dadler

• 3 ts sitronjuice

• 1 ss oregano

• 3,5 ss olivenolje

• 4,5 ml chili

• 1 ts curry

• 2 ss tamari (en type soyasaus)

• 2,5 dl soltørkede tomater

lagt i bløt

• 1 dl linfrø lagt i bløt

Slik gjør du:

Alt kjøres sammen i en foodprosessor.

Lag passe store burgere.

De kan også tørke i tørkeovn

eller i stekeovnen på 40 grader.

Brød og salat inngår ikke i oppskriften,

men kan legges til om

ønskelig, som på bildet.

Kilder: raw-food.no, klikk.no/

helse/dinkost og dinmat.no/

Finn-oppskrifter/Oppskrifter

Bli med i trekningen av en EQ Life Pack – vår

desiderte bestselger! Pakken har en verdi på

NOK 599.

Send inn svarene, samt navn og adresse innen

10. april til quiz@eqology.no

Løsning fra nr 01/2012:

1. 2 dl 2. c vitamin 3. 3 år 4. Johannesurt 5. 5

gr 6. 0,5% 7. Kina 8. Fytinsyre 9. Himalayasalt

10. som Fravær av sykdom

Gratulerer til vinneren:

Helene Wilhelmsen Trevino fra Oslo

16 mars 2012 mars 2012 17


info

info

Nr 06 juNi 2011

Nr 07 juli 2011

Nr 08 AUGUST 2011

Miljøansvar

SOMMERTILBUD

– med hengekøye

URTEHaGEn

Klart for første innhøsting

Kystnære strøk

- her trives flotten best

Fruit Power

– ekstrakter fra 16 frukter

NæriNgsrik mat

– gir konsentrerte barn

erNæriNg

- graviditet og næring

GOD HELSE

Hva er egentlig en

sikker definisjon på

god helse?

Fra og med denne måneden er magasinet

enda mer miljøvennlig.

Tekst Ingrid Campbell Pedersen

Sommertilbud

- Siste sjanse

KortreiSt

– rett fra hagen

ernæring

Ditt naturlige reiseapotek

BirkeBeiNerriTTeT

Noe for deg?

Nr 09 SEPTEMBEr 2011

Nr 10 oktober 2011

Nr 11 NOVEMBEr 2 011

Bladet trykkes nå på klimakompensert

papir. Trykkeriet vi benytter har fått

flere nye miljø-sertifiseringer som

Svanemerket, Miljøfyrtårn og Grønt

Punkt. Dette er svært viktig for oss og derfor

er vi fornøyde med at vi nå kan tilby deg og

naturen et bedre EQ Magazine!

Svanemerket

Svanemerket er en felles miljømerkeordning

for nordiske

land. Det finnes flere tusen

svanemerkede produkter

innenfor nesten 50 produktog

tjenesteområder. Svanemerket stiller miljøkrav

til produkter under produksjon, under

bruk og som avfall. Merket gir en garanti for

at produktet er blant de minst miljøbelastende

innenfor den aktuelle produktgruppen.

Kriteriene for å oppnå Svanemerket innskjerpes

hvert tredje til femte år.

Svanemerket er det klart best kjente miljømerket

i Norge. 94 prosent av befolkningen

kjenner til svanemerket.

svanemerket.no

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er en norsk,

offentlig sertifiseringsordning

for små og

mellomstore bedrifter og

offentlige virksomheter.

Bedrifter og virksomheter som går gjennom

en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte

bransjekrav, sertifiseres som miljøfyrtårn.

Blant virksomhetene finner du alt fra

barnehager, malermestere, kafeer, menigheter

og kjøpesentre.

miljofyrtarn.no

Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge AS sikrer

og administrerer finansiering

av returordningene for plast-,

metall-, og glassemballasje,

emballasjekartong, drikkekartong

og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt

Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning

av plastemballasje, emballasjekartong og

drikkekartong på vegne av Plastretur AS og

Norsk Returkartong AS.

grontpunkt.no

Klimakompensert papir

Mange bekker små, blir en stor

å. Dette er den enkle tanken

bak systemet for klimakompensasjon

av papirinnkjøpet

til vårt EQ Magazine. Kompensasjonen regnes

frem ut fra de totale karbondioksidutslippene

fra produksjon og transport for den papirkvalitet

vi har valgt. For avgiften får vi retten til å

merke EQ Magazine med dette klimasymbolet,

som viser at vi har gitt et lite bidrag for å

motvirke drivhuseffekten på vår planet.

gronnhverdag.no

HAPPY DAY

Jan Thomas og Eqology

Nr 12 desember 2011

NorsemaN

Verdens hardeste triathlon

God jul

fra Eqology

CORAL CALC

Bedre benhelse

GRAVID?

Råd fra EQ-distributør

Julestress

Hva skjer når vi stresser?

helse

Om sinn og sunnhet

aktivitet

Tren riktig til skisesongen

FoTo Kai-OttO Melau

HOLD DEG FRISK

med grønn te

LEGEnS FORKLaRInG

Hvorfor blir vi syke?

KUnDEHISTORIE

«Bitaminer i biliola»

nR 01 janUaR 2012

ErnÆring

- Om matvareproduksjon

og hellige kuer!

CeLebert

beSØk

på EQ-event

alternativ behandling

terapi med

nålestikk

mØt CarstEn

vagn-hansEn

- livsråd for det nye året

Foto Kilian Munch

foto ISToCKPHoTo

FOtO ERIK THallaUg

Nr 02 februar 2012

KUNDEHISTORIE

Kvitt

bekkenplager

«HAPPY DAY LIVE»

På kjøpesentre

NATURTERAPEUTEN

Om ledd og muskler

Spektakulære opplevelser med

frIKJØrING

Happy Day

Eqology-distributør ble ny

med Jan Thomas.

VÅRT IMMUNFORSVAR

Legens gode råd

Margarin

- sunnere enn smør,

eller?

foto kriStin folSland

Viktig

Prislisten er flyttet

• Vi har besluttet å bytte ut prislisten i

magasinet med redaksjonelt stoff.

• Prislisten vil nå være å finne på

eqology.com, under nyheter.

• Du kan også få den tilsendt per post

eller e-post, dersom du ønsker det.

Du bestiller som før

• Alt 1 – Via nettbutikken på

eqology.com

• Alt 2 – Ring inn din bestilling til

kundeservice, tlf: (+47) 800 74 463

• Alt 3 – Bruk prislisten (skriv den ut

fra nettet eller få den tilsendt per

post eller e-post), og send den inn

til kundeservice via fax: 67 10 21 99

eller e-post:

kunderservice@eqology.no.

18 mars 2012 mars 2012 19


april

tilbud

SLIK FÅR DU MULIGHET TIL Å KJØPE TILBUDENE:

Tilbud 1: Handler du minst ett produkt til abonnementspris, kan du bestille tilbud 1.

Tilbud 2: Handler du varer for over kr 500 til abonnementspris, kan du også bestille tilbud 2.


50%


30%

Tilbud 2

Facial Cleansing Gel

Tilbud 1

Coral Calc

• Styrker skjelett og tenner

• Regulerer balansen mellom syre

og base

• Lindrer ved halsbrann

Varenr: 8001

Ordinær abonnementspris: 149,-

Nå kun: 104,-

• Skummende, effektiv rensegelé

• Fjerner urenheter og makeup

• Skylles av med vann

Skin Tonic Freshener

• Oppkvikkende og balanserende

ansiktsvann

• Påføres med bommulspad, etter

Facial Cleansing Gel

Varenr: 8002

Ordinær abonnementspris, tilsammen: 290,-

Nå kun: 145,-

bestill på eqology.COM eller tlf 800 74 463

20 mars 2012

More magazines by this user
Similar magazines