Byggfagbladet 3 2008

BYGGFAGBLADET 1/2007 

NR.03.2008 www.byggfag.org 

BYGGFAGBLADET 

Tømrere • Snekkere • Taktekkere • Blikkenslagere • Glassmestersvenner • Ventilasjon • Montører 

BASFORUM 

YNGSTEDAMA 

har blitt voksen 

STIFTELSEN 

BYGGFAG 

LANDS- 

KONFERANSEN 

for tømrerfaget 

1

BYGGFAGBLADET 3/2008 

BYGGFAGBLADET 

REDAKTØR: Egil Mongstad 

ADRESSE: Grønland 12, 0188 Oslo 

TELEFON: 22 99 28 70 

TELEFAKS: 22 99 28 71 

E-POST: post@byggfag.org 

WEB-ADR.: www.byggfag.org 

ÅPNINGSTIDER 

Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30 

15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00 

Fredag kl. 8.00 - 13.30 

REDAKSJONSKOMITÉ 

Egil Mongstad (ansv. red.) 

Ken Gordon Solfjeld 

Pål Austad Solfjeld 

Per E. Aurland 

Svein-Dagfinn Vestheim 

Bjørn Larsen 

Mikal Olechnowicz 

Thomas Rustestuen 

GRAFISK PRODUKSJON 

Gjerholm Design AS 

FORSIDEFOTO 

Høst på Akershus 

FORSIDEFOTO TATT AV: 

Bård Sogge 

ISSN 1890-3452 

“Det er ikke lett å være tjenestefolk 

når fanten sitter som herre.” 

(Gammelt nakkatjuvord) 

Leder 

STIFTELSE UDEMOKRATISK? 

Undertegnede har lest Magasinet nr. 7 der nestleder i forbundet hevder at Tømrer og Byggfagforeningen 

ved å danne en stiftelse ikke bare er udemokratisk, men også viser mistillit til 

forbundet. 

Til den siste påstanden kan det kommenteres at medlemmene nok til tider har vært misfornøyd 

med forbundet, men dette er ikke det samme som å vise mistillit! 

Foreningens historie viser klart at man ikke godtar alt som kommer fra toppen uten en demokratisk 

behandling. Undertegnede vil spesielt trekke frem tre av mange eksempler på dette: 

Motstanden mot sentral dirigering av forhandlinger men for forbundsvise oppgjør kom fem 

alt i midten av 1930 tallet - motstanden mot EU (fellesmarkedet) hvor foreningen allerede i 

1962 behandlet saken og gikk imot sentrale vedtak. På slutten av 80-, tidlig på 1990-tallet 

kom det forslag fra noen av våre medlemmer om å melde foreningen ut av forbundet. Etter 

en demokratisk behandling i våre organer valgte foreningen å fortsatt være med i forbundet. 

Dette viser ikke bare at foreningen har tillit til forbundet, men i tillegg er en av de få avdelingene 

som har behandlet dette demokratisk. 

I artikkelen i Magasinet settes det også fram påstand om at opprettelsen av Stiftelsen Byggfag 

er udemokratisk, noe som for undertegnede er fullstendig uforståelig. Det kan virke som om 

ledelsen i forbundet ikke liker at saker om hvordan avdelinger skal drives, skal behandles 

”nærmest gølvet”, eller tror de rett og slett at det er lederen som styrer dette alene? Det blir 

nesten det samme som om foreningen vår hadde stilt spørsmålet om forbundsledelsen er 

valgt på demokratisk vis? 

Som styremedlem har undertegnede vært delaktig i den demokratiske prosessen som førte 

frem til opprettelsen av Stiftelsen Byggfag. Å hevde at det ikke har vært en slik demokratisk 

prosess forut for dette vedtaket er etter min oppfatning en undervurdering av våre medlemmer, 

eventuelt en lite gjennomtenkt påstand. 

Jeg er stolt av å være en del av denne foreningen med de tradisjonene vi har, og vil jobbe for 

at dette skal fortsette i fremtiden. Til slutt vil 

jeg oppfordre medlemmene til å bruke de flotte 

feriefasilitetene som foreningen i samarbeid 

med Stiftelsen Byggfag har fått i stand ute 

på Bæk og på Fagerfjell! 

Hilsen Ken Gordon, leder 

Stiftelse til glede – forbund til besvær? 

STYRET 

Leder: 

Ken Gordon Solfjeld 

Nestleder: Jan-Åke Persson 

Sekretær: Bjørn Erik Karlquist 

Visesekretær: SveinDagfinn Vestheim 

Styremedlem: Pål-Richard Larsen 

Styremedlem: Bård Sogge 

Styremedlem: Bjørn Larsen 

Styremedlem: Pawel Motyka 

Styremedlem: Per-Olof Grönlund 

Studieleder: Hans Nordby 

Ungdomsleder.: Thomas Rustestuen 

1. vararepr.: Mikal Olechnowicz 

2. vararepr.: Leif Ivar Johansen 

3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld 

4. vararepr.: Egil Mongstad 

• At rørleggerleder Åge Johannessen er litt misunnelig på Stiftelsen Byggfag er forståelig. 

• At samme person også har misforstått vesentlige saksforhold er og forståelig, og tilgivelig. 

• At Magasinets redaktør, i denne saken, utviser en stor grad av ikke begrunnet fordomsfullhet, 

er forunderlig og til ettertanke. 

• At 2. nestleder, Hans Christian Gabrielsen, kaster seg ivrig inn i debatten, uten å ha satt 

seg inn i saken, og åpenbart uten å ha tenkt seg godt om, er som forventet. 

• At alt dette skjer nå, etter at Stiftelsen Byggfag har eksistert i 14 år, må være litt pinlig 

og humorvekkende for alle som har gangsyn. 

Mange fagforeninger har en historie med slett forvalting av sine eiendommer, og har ofte 

endt opp med å selge på billigsalg til spekulanter som har profittert på disse. Dersom forbundet 

og Magasinet ønsker å drøfte dette viktige spørsmål, deltar vi gjerne. 

Den som lever får se! 

(Viser for øvrig til artikler på side 8 og 9 

i dette nummer av Byggfagbladet). 

Egil Mongstad, redaktør 

2


FREEDOM 

IS WALKING 

Peder Aspelin 

Peder Aspelin 

Dette er svaret på Bårds utfordring. 

Jeg syntes diktet gjennspeiler 

litt av det fagforeninga jobber 

for; frihet, samhold og likeverd. 

Til neste gang utfordrer jeg 

Bjørnar Nilsen til et egenkomponert 

dikt. 

It is spoken man is born equal and free 

To a degree the world disagrees 

Some foresee what others cannot see 

Freedom is walking away with glee 

We have a right to Christmas with a tree 

We have a right to enjoy a shopping spree 

We have a right to travel the land and the sea 

We have the right to an educational degree 

Stop the silly talking 

Whilst Freedom is walking 

Freedom is not a jubilee 

Freedom is not a guarantee 

Who says Freedom is free? 

It is spoken man is free of thought 

Without the need to fear higher courts 

Some have spoken and finally resorted 

To hide their thoughts from being reported 

We have a right to a chosen culture 

We have a right not to be tortured 

We have a right to nationality and security 

We have a right to be part of a minority 



Freedom is not part of community 

Freedom is never an informality 

Who says Freedom is immunity? 

We want opinion without distinction 

We want a world without discrimination 

We want a kingdom of utter freedom 

We want it in all shapes and form 




Whilst Freedom is mockin 

3

Kapittel 16 

FAGFORENINGSKAMERATER 

Pomoc dla polskich pracownków 

budowlanych 

Współpracujące ze sobą Związki Zawodowe Budowniczych i Cieśli 

(Tmrer og Byggfagforeningen) oraz Międzynarodowa Organizacja 

d/s Migracji (IOM) utworzyły program mający na celu polepszenie 

sytuacji polskich pracowników zatrudnionych w Norwegii. 

Projekt pilotażowy ma początkowo obejmować 

szkolenie 30-osobowej grupy pracowników 

budowlanych, którzy z czasem 

mają przekazywać nabyte informacje innym 

polskim pracownikom. 

Projekt jest skierowany do polskich pracowników, 

którzy są już zatrudnieni w 

branży budowlanej. Zadaniem projektu jest 

podniesienie świadomości pracowników na 

temat ich praw i obowiązków w Norwegii. 

Polscy pracownicy budowlani zwracają się 

najczęściej do swoich norweskich pracodawców 

po informacje dotyczące życia i 

pracy w Norwegii i pracodawcy odnoszą 

często wrażenie że są jedynym źródłem 

wszelkiego typu informacji o swoim kraju. 

Oprócz przyczyniania się do większej samowystarczalności 

grupy w docieraniu do 

informacji, zadaniem projektu jest również: 

• Odciążenie pracodawców i związków 

zawodowych 

• Promowanie legalnego zatrudnienia 

• Zwalczanie wyzysku społecznego 

• Polepszenie bezpieczeństwa i warunków 

socjalnych w miejscu pracy 

• Zebranie informacji z różnych organów 

i/lub instytucji administracyjnych i 

umieszczenie ich na jednej polskiej 

stronie internetowej 

Głównymi zadaniami projektu są problemy 

dotyczące: 

• Regulacji celnych (import samochodów, 

towarów) 

• Ewidencji ludności i nadania 

norweskiego odpowiednika numeru PESEL 

• Norweskich kont bankowych, przesyłania 

pieniędzy za granicę 

• Pozwolenia na pobyt i pracę 

• Dostępu do usług medycznych 

• Wynagrodzenia i podatków 

• Stosunku do służby wojskowej i prawa pracy 

• Prawa do szkoleń językowych 

• Praw pracowników i oczekiwań 

pracodawców 

• Świadczeń socjalnych (renta/emerytura, 

zasiłek na dziecko) 

• Mieszkań 

• Łączenia rodzin 

• Norm społeczno-kulturowych 

i obyczajowych w Norwegii 

• Integracji kulturowej 

Rozpowszechnianie informacji ma w dużym 

stopniu działać na zasadzie nieformalnej 

sieci utworzonej przez kolegów z pracy, 

przyjaciół i znajomych. Badania przeprowadzone 

wśród polskich imigrantów wykazały, 

że nieformalna sieć jest głównym kanałem 

informacyjnym w tej grupie. Dlatego też 

oczekuje się, że w ten sposób projekt dotrze 

do dużej liczby polskich pracowników. 

Szersze informacje dotycące projektu 

można znależć na stronie internetowej 

www.iom.no. 

Hjelp til selvhjelp 

blant 

polske bygningsarbeidere 

Den internasjonale organisasjonen 

for migrasjon (IOM) og Tømrer og 

Byggfagforeningen har sammen 

startet pilotprosjektet ”Hjelp til 

selvhjelp blant polske bygningsarbeidere”. 

30 ressurspersoner blant 

de polske bygningsarbeiderne i Osloområdet 

har blitt valgt ut til å delta 

i gratis opplæring om lover, rettigheter 

og forventninger i det norske 

samfunnet og hvilke krav man har 

som arbeidstaker. Deltakerne vil også 

få kunnskap om fagforeningenes 

arbeid og deres rolle i det norske 

arbeidslivet. Ressurspersonene vil i 

tillegg få norskopplæring. Prosjektdeltakerne 

vil være tilgjengelig for 

henvendelser fra alle i det polske 

miljøet. I løpet av høsten vil det 

også arrangeres samlinger hvor 

alle interesserte i det polske miljøet 

kan komme og få informasjon 

om ting som de lurer på. På prosjektets 

nettside www.iom.no kan 

man finne mer relevant informasjon 

på polsk, norsk og engelsk. 

4

Prosjektet ønsker å bedre situasjonen til polske 

bygningsarbeidere ved å sørge for effektiv og 

målrettet informasjon om deres rettigheter og 

plikter som ansatte i Norge. Prosjektet gjennomføres 

av den internasjonale organisasjonen for 

migrasjon (IOM) i samarbeid med Tømrer og 

Byggfagforeningen i Oslo. Arbeidsgivere og den 

polske ambassaden i Oslo vil også være viktige 

samarbeidspartnere. 

Pilotprosjektet vil i første omgang omfatte undervisning 

for en gruppe på 30 polske bygningsarbeidere 

som gradvis vil fungere som ressurspersoner 

i forhold til å spre relevant informasjon til andre 

polske arbeidere. 

BAS forum 


Asbjørn Hansen 

Målgruppe og prosjektstrategi 

Prosjektet er rettet mot polske bygningsarbeidere 

som allerede er ansatt i norske byggevirksomheter. 

Prosjektstrategien er å gi opplæring til polske 

bygningsarbeidere om deres rettigheter og plikter 

som ansatte i Norge ved å: 1) utføre et opplæringsprogram 

for en kjernegruppe på 30 utvalgte bygningsarbeidere 

som skal fungere som ressurspersoner, 

2) spre informasjonen gjennom de 30 

ressurspersonene til andre, og 3) spre informasjon 

via prosjektets internettside. I tillegg til å bidra til 

at målgruppen i større grad blir selvhjulpne ved 

bedret tilgang til informasjon, vil prosjektet også: 

• Lette informasjonsbyrden for arbeidsgiver 

og fagforening. 

• Fremme lovlige ansettelses- og arbeidsforhold. 

• Bekjempe sosial dumping. 

• Bedre sikkerheten og forholdene 

på arbeidsplassen. 

• Samle informasjonen fra ulike forvaltningsorganer 

på en polsk nettside. 

Noe av problematikken som vil bli tatt opp på 

undervisningen av polskspråklige eksperter vil være: 

folkeregistrering og tildeling av fødselsnummer, 

oppholds-og arbeidstillatelse, tollreglement, opprettelse 

av norsk bankkonto og overføring av 

penger til Polen, lønn og skatt, tilgang til helsetjenester, 

velferd og kommunale tjenester, bolig, 

innvandring av familiemedlemmer, rettigheter til 

norskopplæring og sosiokulturelle normer og 

verdier i Norge. 

Kurset gjennomføres på polsk og norsk og er rettet 

mot polske bygningsarbeidere i Osloregionen. 

Opplæringen vil være to ganger i måneden, og 

det vil i tillegg gis norskundervisning to ganger i 

uken i deler av prosjektperioden. 

Som en del av IOM-prosjektet vil det også 

opprettes en internettside med informasjon bl.a. 

på polsk med praktisk informasjon om liv og 

arbeid i Norge. 

For mer informasjon, vennligst se www.iom.no. 

I brakkeriggen på Løren 1BC treffer 

jeg den mest erfarne basen i Selvaag. 

"Hansenlaget" er et kjent begrep blant gutta i 

Selvaag. Der er det tømrerbas Asbjørn Hansen 

som styrer skuta, og den skuta har han styrt i 35 

år. Han begynte som tømrer i Selvaagbygg på 

Askerlia i 1968. Etter 4-5 år som tømrer tok han 

over som bas, og siden tidlig på 70-tallet har 

han fungert som sjef i sitt lag. 

Asbjørn har alltid trivdes godt i jobben sin, men 

i sine yngre dager hendte det titt og ofte at det 

ble lite med søvn og mye jobb-tanker om nettene. 

Den tiden er forøvrig Hansen ferdig med, 

nå klarer han å legge arbeid til side når klokken 

slår 15.30. 

I forrige byggfagblad stiftet vi bekjentskap med 

Stig Pettersen i Skanska, som på det meste har 

10-12 mann i laget sitt. En slik situasjon kan 

Asbjørn bare drømme om. I juni i år hadde han 

55 tømrere å holde orden på. Da kan det være 

greit å holde tunga rett i munnen. Men Hansen 

har stålkontroll! Dette har han gjort før og dette 

kan han. 

Jeg spør Asbjørn om han kan nevne et par ting 

han synes er viktig for en bas idag. 

"Jeg mener at en av de viktgste tingene for en 

bas er å ha rett mann på rett plass. Har du gjort 

de samme arbeidsoppgavene ofte, vet du som 

regel hva de går ut på. Dermed er det enkelt og 

greit å bruke samme mann på samme oppgave, 

også på neste prosjekt."Men han innser også at 

dette kan ha sine bakdeler, som f.eks belast- 

ningsskader. "Hvis gutta sliter med kroppen eller 

bare vil gjøre noe annet, er jeg selvfølgelig villig 

til å rullere i laget. Det finnes forøvrig alltids 

noen tømrere som helst bare vil gjøre en type 

arbeidsoppgave, og det lar jeg dem da selvfølglig 

få lov til." 

Asbjørn forteller videre; "En annen ting som er 

viktig for en bas, er å forklare tømrerne i laget 

litt hvordan tømertariffen er oppbygd. Tømrertariffen 

er ikke bygd opp som et takstameter i en 

taxi. For selv om taxien må stoppe opp p.g.a trafikkproblemer 

stopper ikke takstameteret å tikke. 

Men vår tømertariff er bygd opp slik, at i det 

man stopper å jobbe, stopper også inntjeningen 

til akkorden." 

Asbjørn forstår godt at gutta må ta seg en "5 

minutter" av og til, og har ingen problemer med 

det." Så lenge det bare blir 5-10 min, og ikke 

20-30 min. Tar du deg en halvtime utenom matpausa, 

klarer du aldri å tjene inn igjen det du har 

tapt. Iallefall ikke samme dag." 

Om fremtiden sier Asbjørn Hansen at han sannsynligvis 

vil fortsette som bas noen år til. 

"Men bare hvis Selvaag har et nytt prosjekt når 

laget mitt er ferdig på på denne byggeplassen. 

Akkurat nå ser det jo ikke kjempelyst ut", sier 

Asbjørn før han tar seg en slurk av kaffen sin. 

TEKST: Thomas Rustestuen 

“HANSENLAGET” 

5

INTERVJU MED METTE BOYE 

YNGSTEDAMA 

har blittvoksen 

Foreningens forretningsfører og ansatt 

gjennom 48 år, har gått av med pensjon 

fra den berømte LOs Pensjonskasse. 

Byggfagbladet har intervjuet 

den lykkelige, nybakte pensjonist 

Mette Boye, om overgangen til et nytt 

og annerledes liv, uten fagforeningskontoret. 

TEKST/FOTO: Egil Mongstad 

6 

48 år på fagforeningskontoret, 

- du var vel født inn i LO-familien du? 

Neida. I min familie snakket vi ikke om arbeiderpartiet 

og 1. mai, selv om min far nok stemte AP. 

Men min mor var av god gammel “borgerlig” 

bakgrunn, så det ble ikke noe prat om slikt. Og i 

barndommen hadde jeg hørt om ei dame fra 

Keyserløkka som var kommunist, og henne var vi 

ungene redd for. 

Men allikevel valgte du en fagforening 

som arbeidssted? 

Det var en nabo på Keyserløkka som hadde hørt 

om jobben og som rådet meg til å søke. Jeg fikk 

melding om jobben midt i sommerferien og 

måtte avbryte ferien for å komme i intervju. Det 

hastet visst fælt. 

Hadde du lenge hatt lyst til å jobbe 

på kontor? 

Ja, jeg syntes at det virket spennende. Men da 

jeg begynte, fikk jeg lov til å stemple underkasserernes 

rapporter, i tillegg til å koke kaffe og 

tevann. Mange av mannfolka på kontoret brukte 

meg som løperjente. 

Tilslutt sa jeg i fra: - Jeg er ikke tjeneren deres! 

Ble det bedre da? 

Ja det hjalp. Men det mest negative jeg opplevde 

var å se fulle folk på kontoret, - det hadde jeg 

nesten ikke sett før! Og så å oppleve dem på 

jobben! 

På denne tiden var det en del alkoholproblemer 

blant mannfolka på kontoret, og i bransjen var 

det en god del drikkekultur, eller ukultur. En av 

mannfolka kom bort og kilte meg da jeg sto i 

skranken, og jeg oppdaget at han var full. Da ble 

jeg skikkelig redd. Jeg sladra til kjæresten min, 

som tok det opp med forretningsfører Thor 

Becher, og han passa på meg. 

Men etter hvert vente jeg meg til fylla. Noen 

ganger måtte vi jentene sminke oss opp og gå 

på polet for mannfolka, sjøl om vi ikke var gamle 

nok!


På denne tida hadde vi åpent på lørdager, og da 

kom det ofte inn folk med flaske på lomma. 

Formannen kom og henta glass, og lukka døra 

til kontoret sitt. Noen ganger gikk folk inn i 

“safen” (arkivet) og sto der og knisa. 

Til slutt sa jeg i fra på personalmøtet, etter at 

noen hadde hatt “spleis” på kontoret; - ”Hvis det 

skal være fyll på torsdagskveldene på kontoret, 

så gidder ikke jeg å selge merker”. Det hjalp litt. 

En gang gikk daværende formann Egil Bråten 

og jeg i skapet til en av oppmålerne, under en 

ryddesjau, og fant det stappfullt av tomflasker 

som vi plasserte på skrivebordet hans. Jeg var 

livredd for at det skulle bli bråk, men han tok 

stille og rolig flaskene med seg for å pante dem. 

Det klirra da han gikk i gangen. 

“På den tiden var det en 

del alkoholproblemer 

blant mannfolka på 

kontoret, og i bransjen 

var det en god del 

drikkekultur, eller 

ukultur.” 

Det går rykter om at det var slagsmål 

på kontoret til tømrerne i denne tida? 

Det må ha vært en enkelt episode eller sånn. Det 

var ikke mye slagsmål, men det var mye fyll. 

Da Johan Østberg ble valgt til formann i 1974, 

tok han tak i problemene og det ble bedre etter 

hvert, men det tok litt tid. Dette året hadde jeg 

for øvrig fødselspermisjon, jeg fikk min andre 

datter, Stine. 

Men det var vel ikke fylla vi skulle 

snakke om? 

Neida, foreningen var en spennende arbeidsplass. 

I denne tida betalte folk kontingentmerker, 

og det var stor trafikk på foreningskontoret. Det 

var forresten ikke alltid medlemmene sjøl som 

kom, mange sendte konene sine for å kjøpe 

merker. Så vi ble godt kjent med noen av ektefellene 

til våre medlemmer, og når kontingenten 

gikk opp fikk vi kjeft av dem. 

Etter hvert begynte jeg å føre bilag, og det var 

den jobben jeg likte best. Jeg har alltid likt tall 

og bokføring. Det var yndlingsfaget mitt på skolen. 

I 1983 sluttet Thor Becher, og det var en god del 

diskusjon om jeg skulle overta jobben hans, slik 

Becher hadde villet, men det endte med at 

Johan Østberg ble forretningsfører og jeg ble 

kasserer/bokholder. På denne tiden vurderte jeg 

seriøst å slutte, men det gikk bra. 

Denne jobben hadde jeg fram til 1991, da Østberg 

gikk av med pensjon. Da ble jeg ansatt som 

forretningsfører og ble medlem av Tømrer og 

Snekkernes fagforening. Det var en del av pakka. 

Er det noe morsomt 

å være forretningsfører da? 

Jævlig artig! Jeg har jo jobbet her i 48 år og har 

alltid likt jobben min. Jeg er ikke dum heller! Da 

må jo jobben være bra, og dessuten har det vært 

hyggelige folk å jobbe sammen med. 

Inn i dataalderen, - hvordan taklet 

du den enorme utviklingen som har 

skjedd? 

I 1988 hadde vi en PC som vi hadde fått av forbundet 

“Bygning” som egentlig skulle være til 

målekontoret. Men den sto og støvet ned. Vi dro 

den frem og fikk lagd et medlemsregister (av Unik 

i dataspråket Enable). Jeg satt og la inn alle 

medlemmene i registeret. I tillegg ble jeg sendt 

på programmeringskurs, og skjønte ikke bæra. 

Men tilslutt ble mannen fra Unik borte og vi fikk 

inn en data-fyr som het Jan David som hjalp oss 

med å forbedre medlemsregisteret. 

Ble det bedre? 

Ja, jeg fikk det som jeg ville, men det ble ikke helt 

bra. Først da Øivind Christensen installerte sitt 

“Tornado”-register hos oss ble alt i orden. 

Tornadoen ble slik som jeg ville. 

Så da ble du dataspesialist? 

Hæ!!! 

Ikke tale om. Men jeg var interessert i å lære data 

og har etter hvert tiltatt meg litt kunnskap. Det 

har jo vært en spennende utvikling, sjøl om det 

av og til blir litt mye forandring. Det blir vanskeligere 

med forandring når du kommer opp i åra. (?) 

Ja og så har vi hatt kontorflytting 

til Grønland 12 i tillegg! 

Ja, men den gikk egentlig bedre enn jeg hadde 

trodd. 

Du hadde ikke hørt om fagforening da 

du begynte her, men hva tenker du nå da? 

Jeg forstår jo at fagforening er viktig og nyttig! 

Jeg har til og med gått i 1. mai tog! Dattera mi 

har vært med i Framfylkingen. Og så har jeg jo 

etter hvert måtte svare på spørsmål fra medlemmene 

om mange fagforeningssaker. Det er 

“Jeg forstår jo at fagforening 

er viktig og 

nyttig! Jeg har til og 

med gått i 1. mai tog.” 

ikke alt jeg vet, men jeg veit hvor jeg skal leite! 

Jo, det har vært en bra arbeidsplass og fine folk 

å jobbe sammen med! 

Men så går det rykter om at du 

ikke har tenkt å gi deg helt, Mette. 

Hva er dette? Skal vi aldri bli kvitt deg? 

Nei, den gleden skal dere ikke få enda. Jeg har 

tenkt å få en myk overgang til pensjonstilværelsen, 

og fortsetter som styremedlem og sekretær for 

Stiftelsen Byggfag. Jeg føler noe spesielt for 

Stiftelsen Byggfag og Bæk Kurs- og Fritidssenter 

på Nesset. Jeg har derfor undertegnet en avtale 

med Stiftelsen om å utføre arbeid mot timebetaling. 

Skal du holde på lenge? 

Mette smiler; Ja det er mulig. Så lenge jeg orker og 

ikke blir senil. 

Har du noen gode ord med på veien til 

din etterfølger, Lene Berglund, siden hun 

faktisk er niesa di? 

Ja, selv om det ser tøft ut til å begynne med, så stå 

på Lene. Dette greier du! Du skal få all den hjelp jeg 

kan gi deg (helt til jeg blir senil). 

Du klarer det du vil! 

Byggfagbladets redaksjon takker Mette for 

mangeårige bidrag til Byggfagbladets side 

13; Oppslagstavla. 

Vi håper at vi klarer å holde greie på hvem 

som fyller runde år, hvem som har gått bort, 

og annen viktig informasjon for Byggfagbladets 

lesere. 

(red.) 

7

ARTIKKEL 

- til glede for Tømrer og Byggfagforeningen 

Etter at leder i Rørleggernes Fagforening, Åge Johannessen, fremmet kritikk på 

FFs representantskapsmøte, av opprettelsen av Stiftelsen Byggfag (dannet for 

14 år siden), har det blitt en debatt i Magasinet om Stiftelsen Byggfag og stiftelser 

generelt. Vi gjengir her et utsnitt av oppslaget i Magasinet nr 7, og svar 

fra leder av Stiftelsen Byggfag. 

Hva er hensikten? 

Hans-Christian Gabrielsen, 2. nestleder i Fellesforbundet, 

kan ikke se at det er nødvendig for en 

avdeling å opprette en stiftelse for å oppfylle forbundets 

vedtekter. 

– I forhold til det å drive en fagforening og bistå 

medlemmene i samsvar med vedtektene, kan jeg 

vanskelig se hensikten med å opprette en stiftelse 

fremfor å drive avdelingene på vanlig måte, mener 

han. 

– Vedtektene slår fast at den lokale fagforeningen, 

som Tømrer og Byggfagforeningen i Oslo, inngår 

i forbundets organisasjon som en avdeling. Styret 

skal lede avdelingen i samsvar med vedtektene, 

landsmøtets vedtak, vedtak fattet i forbundets 

landsmøtevalgte organer, instrukser fastsatt av 

forbundsstyret og vedtak i eget årsmøte og medlemsmøte. 

Styret har det økonomiske ansvaret 

for avdelingen, forklarer Gabrielsen. 

– Begrunnelsen som Mongstad bruker for opprettelsen 

av stiftelsen må etter min mening oppfattes 

som mistillit til egen forenings evne til å styre og 

forvalte fagforeningens økonomiske verdier. I 

tillegg er det en bevisst handling for å omgå 

forbundets vedtekter ved en eventuell fremtidig 

sammenslåing eller oppløsning av avdelingen, 

mener han. 

– Stiftelser, i motsetning til selskaper, har ingen 

eiere eller eierandeler. Stiftelsen er slik sett uavhengig 

og selvstendig. Stiftelsens vedtekter peker 

ofte ut personer eller enkeltpersoner til å bekle 

styrevervene. Slik kan en stifter bemyndige seg 

selv eller andre spesielt utvalgte til å forvalte formuen, 

poengterer forbundets 2. nestleder. 

– I og med at det ikke finnes eiere, er styret stiftelsens 

øverste organ, og det finnes ingen generalforsamling, 

sier Gabrielsen og peker på stiftelseslovens 

§ 3 om Stiftelsens selvstendighet og uavhengighet. 

Sitat: 

«Når stiftelsen er opprettet, jfr. § 2, har oppretteren 

ikke lenger rådighet over formuesverdien som er 

overført til stiftelsen.» 

– Fra dette tidspunktet er det kun styret i stiftelsen 

som har forvaltningsrett over midlene. 

Styret skal bare forholde seg til vedtektene fastsatt 

av stifter og eventuelt lovreglene, understreker 

Hans-Christian Gabrielsen. 

– Hvor blir det da av medlemmenes innsynsrett 

og demokratiske påvirkning, spør Gabrielsen. 

– Alt som har med medlemsdemokrati å gjøre er 

sterkt innskrenket ved opprettelse av en stiftelse, 

mener han. 

Fakta om Tømrer og Byggfagforeningen 

Tømrer og Byggfagforeningen i Oslo består av tre atskilte 

deler: selve fagforeningen, Stiftelsen Byggfag og Målekontoret 

Byggfag som fungerer som en egen enhet, i 

administrativt fellesskap med stiftelsen slik det står i 

foreningens beretning for 2007. 

Egil Mongstad og nyvalgt foreningsleder Ken G. Solfjeld 

sier til Magasinet at foreningens administrasjon skal 

drives med kontingentpenger, stiftelsen med de overførte 

verdiene og målekontoret gjennom målegebyret. 

Men et blikk i regnskapene tyder på langt mer flytende 

grenser med tanke på hvor pengene hentes fra til de 

ulike oppgavene. 

Foreningen 

Foreningen hadde per februar i år 1.410 medlemmer, 

syv mer enn året før. Antall yrkesaktive var 1.118, mot 

1.105 år før. Det betyr en medlemstilgang på 13 yrkesaktive, 

mot 87 året før. Foreningen hadde i 2007 et 

regnskapsoverskudd på rundt 20.000 kroner. Egenkapitalen 

var på litt over 62.000 kroner ved utgangen 

av året. Situasjonen skyldes «en god del ekstraordinære 

utgifter i 2007, særlig som følge av flytting til nye kontorlokaler 

i Grønland 12». Stiftelsen Byggfag kjøpte i fjor 

en eierseksjon i husets 3. etasje (gjennom aksjeoppkjøp 

av sitt datterselskap Hambro AS) og leier den ut til foreningen 

og målekontoret. I tillegg finnes en ekstern leietaker. 

Ifølge regnskapet innvilget Stiftelsen Byggfag i 

fjor et lån på 100.000 kroner til driften av fagforeningen. 

Målekontoret 

Målekontoret Byggfag har fire oppmålere. Økonomien 

er sunn. Egenkapitalen ved årsskiftet var på rundt 1,5 

millioner kroner. Inntektene gjennom målegebyr økte 

med rundt 15 prosent fra 2006 til 2007, og det til tross 

for at gebyret hadde blitt satt ned fra 3,5 til 3,4 prosent, 

sier Egil Mongstad. 

– Tidligere «melket» foreningen målekontoret for penger. 

Det ville vi ha slutt på. Nå har Målekontoret Byggfag 

en egen økonomisk buffer, påpeker Mongstad. 

Trond Gundersen er daglig leder av Målekontoret, og 

det sitter flere baser og tillitsvalgte i styret. Foreningsstyret 

er kontorets generalforsamling, forklarer Mongstad. 

Stiftelsen Byggfag 

I desember 1994 ble «Stiftelsen Byggfag» opprettet av 

daværende Tømrer og Snekkernes Fagforening – ved 

gave. Gaven besto i ferieeiendommen Bæk ved Nesset 

i Ås kommune og en hytte på Fagerfjell. 

8


Svar til artikkel om Stiftelsen Byggfag i Magasinet nr. 7/2008 

Hans-Christian Gabrielsen hevder i Magasinet nr. 7 at opprettelsen av Stiftelsen 

Byggfag må være uttrykk for mistillit til Fellesforbundet. Det er en feilslutning. 

Vi har tillit til Fellesforbundet på mange områder, og de fleste av forbundets 

ansatte gjør en god jobb. 

TEKST/FOTO: Egil Mongstad 

Derimot har vi hatt, og har fortsatt, skarpe faglig 

politiske uenigheter i forhold il forbundets vedtatte 

linjer og administrative praksis. Jeg skal 

nevne noe av det som har falt oss tung for brystet; 

Det handler nok mye om to kjernesaker: 

• Betydningen av fag- og bransjeprofil 

• Viktigheten av desentralisert organisasjon 

Da Fellesforbundet ble dannet i 1988, ble de 

ganske snart klart at det var store uenigheter 

rundt forbundets utvikling. Toneangivende forbundsfolk 

ønsket en rask omforming til ett forbund, 

uten fag og bransjeskiller. Dette var stikk i strid 

med sammenslutningsavtalene, og på kollisjonskurs 

med de aktive bygningsmiljøene. Yrke 

og bransje skulle ikke spille noen rolle, og 

akkordtariffene hørte fortida til og kom snart til 

å bli borte. Slik gikk det ikke. 

Vi er på vei inn i kunnskapssamfunnet, og faglig 

kompetanse kommer til å bety stadig mer for 

våre medlemmer, men forbundet har ikke 

engang vært interessert i å registrere medlemmenes 

yrke på Fane2. 

Akkordtariffene er inne i en vanskelig og dynamisk 

utvikling, - men ingen har klart å komme frem 

med et lønnssystem for byggebransjen som kan 

erstatte akkordtariffene. I hvert fall ikke noe som 

tilnærmelsesvis gir bygningsarbeidere en slik innflytelse 

på sin egen lønnsutvikling. 

Men fagforeninger slås sammen av økonomiske 

og administrative grunner, uten skikkelig vurdering 

av fremtidig “bærekraft”. Som “fagforening” 

får vi stadig henvendelser (også fra FFs sentralbord) 

om forhold som angår tømrere eller andre 

av våre yrkesgrupper, fordi folk ikke klarer å 

finne ut av hvor tømrerne er organisert i andre 

deler av landet. 

Det var av slike grunner at daværende Tømrer 

og Snekkernes Fagforening dannet Stiftelsen 

Byggfag i 1994. Vi tenkte at uten en sjølstendig 

økonomi, som er uavhengig av FF, kom vi til å bli 

overkjørt av de prosessene jeg har beskrevet 

ovenfor. 

I 1991 var vår fagforening og vårt målekontor 

nesten konkurs. Foreningens eiendommer ga lite 

eller intet overskudd. I dag har både foreningen 

og målekontoret ordnet økonomi, i tillegg til at 

de har en samarbeidspartner i Stiftelsen Byggfag 

som har litt muskler. Dette er vi fornøyd med! 

Slik det fremgår av artikkelen i Magasinet har 

Stiftelsen Byggfag formål, eksklusivt, til fordel 

for medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen. 

Stiftelsen ble opprettet i 1994, etter enstemmige 

vedtak i alle foreningens kompetente organer. 

Hva som skulle være udemokratisk med dette, 

må Hans Christian Gabrielsen forklare. 

Før omdannelsen hadde vi en situasjon der kun 

et lite mindretall fikk nytte av foreningens eiendommer. 

Mange visste ikke engang om dem. Vi 

var sårbare og åpne for kupp. 

Tømrer og Byggfagforeningen styrer nå stiftelsen 

gjennom valg av styre, og gjennom daglig 

påvirkning av styremedlemmene. I tillegg har 

vi Stiftelses- og lotteritilsynet som passer på at 

styret ikke bruker penger til andre formål enn 

Tømrer og Byggfagforeningen, slik de er definert 

i stiftelsens vedtekter. Stiftelsen vil derfor ikke 

kunne “kuppes” eller brukes til utenforstående 

formål, uten at tilsynet griper inn. 

Vi har bygd opp Bæk - Kurs- og Fritidssenter på 

Nesset, - to moderne hytter på Fagerfjell med 

dusj og vannklosett, - egen verktøyforsikring, 

- egen kursutvikling, - Basskolen, utdanningsstipender, 

streikestøtte, - m.m. gjennom Stiftelsen 

Byggfag. I tillegg eier stiftelsen kontorlokalene 

våre på Grønland og kan tilby gunstig husleie. 

Udemokratisk, Gabrielsen? 

Stiftelsens formål er «å yte medlemmer i Tømrer og 

Byggfagforeningen rimelige oppholdssteder i ferier og 

andre fridager. Stiftelsen stiller, etter søknad, midler til 

disposisjon gjennom stipender for utdanning/ etterutdanning 

og tiltak som fremmer lønn og velferd innen 

fag tilknyttet Tømrer og Byggfagforeningen. Videre kan 

stiftelsen yte økonomisk støtte til enkeltpersoner som 

driver nybrottsarbeid innen produktutvikling, arbeidsog 

helsetiltak, støttetiltak for sosialt fellesskap – 

herunder både for yrkesaktive og pensjonister samt 

informasjonsarbeid for medlemmer». 

Styret besto tidligere av tre medlemmer og to varamedlemmer. 

Siden 2008 er det fem og to vara. Styrets 

leder velges ifølge vedtektene gjennom særskilt valg. 

Stiftelsens styre har så langt bestått av tre av foreningens 

medlemmer, valgt av foreningens årsmøte. Etter endring 

i Stiftelsesloven må ett av styremedlemmene 

være ekstern, altså komme utenfra. 

Styret kan selge og kjøpe 

Ifølge vedtektene kan «Stiftelsen Byggfag» selge deler 

av eiendomsmassen for å oppnå stiftelsens formål, 

herunder utvikle/ utbygge gjenværende deler av eiendommene. 

Videre kan stiftelsen foreta kjøp av andre 

eiendommer. Den kan også forestå utleie av deler av 

eiendommen den selv ikke ønsker eller kan disponere 

til eget bruk, heter det videre. Skulle Tømrer og Byggfagforeningen 

som selvstendig enhet bli nedlagt eller 

bli del av en større enhet innen fagbevegelsen, fastsetter 

det siste selvstendige årsmøtet med tre fjerdedels flertall 

av de avgitte stemmer hvem som i fremtiden skal utpeke 

stiftelsesstyrets medlemmer. 

Når det gjelder styrets plikter og rettigheter, sier vedtektenes 

punkt 7 følgende: 

«Styret forvalter stiftelsens midler i samsvar med vedtektene 

og gjeldende lovbestemmelser og forskrifter. 

Styret har endelig beslutningsmyndighet ved valg av 

tilskuddsberettigede (søkere) i henhold til vedtektene.» 

Dessuten: Styret kan beregne seg godtgjørelse for sitt 

arbeid etter medgått tid. Og: stiftelsens regnskap legges 

fram for årsmøtet i Tømrer og Byggfagforeningen – men 

bare til orientering, ikke til reell behandling. Stiftelsens 

resultatregnskap for 2006 var på drøye 2,8 millioner 

kroner, etter salg av tomter og eiendommer på 5,7 millioner 

kroner. Egenkapitalen på respektable 20,6 millioner 

kroner. 

9

REPORTASJE 

F.v.: Egil Mongstad, Arvid Søgaard og Anders Frøstrup. 

Hver andre høst arrangeres Landskonferansen for Tømrerfaget, denne gang 

hadde Tømrer og byggfagforeningen gleden av å være vert for konferansen. 

Klokken 14.00 fredag 5. september ønsket Helge Breistein nærmere 50 

delegater og ekstradelegater velkommen til ei helg i tømrerfagets tegn på 

Thon Hotel Opera i Oslo. 

Fredag ettermiddag ble viet til dagens utfordringer 

i Tømrerfaget. Byggmesterforbundets 

Arvid Søgaard og lærebokforfatter og tømrermester 

Anders Frøstrup innledet om fagets og 

bransjens historie, samt dagens og morgendagens 

situasjon. Effekten av Kunnskapsløftet 

og oppbyggingen av dagens utdanningsmodell 

ble diskutert. 

bedriftene kan benytte tariffene i kalkulasjon og 

planlegging. Som negative sider så han faren for 

at akkorden vil forsvinne på grunn av useriøsitet 

og innleie i stedet for faste ansettelser. Han er 

redd for at fokuset på målegebyr og «kamp mot 

egne medlemmer» kan gjøre at akkordmåling 

blir historie. 

Etterfølgeren til Kjell Skjærvø, Per Skau, orienterte 

om Fellesforbundets koordineringsgruppes arbeid 

mot sosial dumping og useriøsitet i bransjen. 

Kveldens middag ble servert på Hovedbølet på 

Bæk inners i Bunnefjorden, tidligere Tømrernes 

Feriehjem, med underholdning av «Uforskyldt 

skilte menns forening». 

Halvor Langseth fra Fellesforbundet informerte 

om Tariffoppgjøret 2008 og om forventninger og 

forberedelser til 2010. Fellesforbundet er fornøyd 

med årets forhandlinger med unntak av minstelønningene. 

For neste runde i 2010 ser Langseth 

for seg at arbeidstidsordningene og arbeidsreiser 

vil få sin plass. Han tror også at tariffavtaler for 

bemanningsbedriftene muligens kan bli en sak. 

Lørdag formiddag innledet Bjarte Finnesand fra 

Skanska om Skanskatariffen og Steinar Krogstad 

10 

Helge Breistein, leder for Landskonferansen for Tømrere. 

fra Veidekke om Entreprenørsamarbeidet. I løpet av 

debatten som fulgte ble det klart at det er til dels 

stor interesse for Entreprenørtariffen ute i bransjen. 

Halvor Langseth redegjorde for Fellesforbundets 

tanker rundt akkord, grunner til at vi skal kunne 

fortsette med akkord og grunner til at akkorden 

kan forsvinne. Han trakk fram fokus på produktivitet 

som forutsetning for høy lønn og at 

På søndag ble det foretatt valg av styre for 

Landskonferansen for Tømrerfaget 2010. Det 

nye styret vil avklare hvilken fagforening som 

får ansvaret for å arrangere neste runde. 

TEKST: Bård Sogge


Halvårsmøtet 2008 

HUSKELISTE VED PERMITTERINGER 

1. Hovedregelen ved permitteringer er: Sist ansatt – først permittert. 

Denne regelen gjelder i hele bedriften, innen den enkeltes faggruppe/arbeidsområde (”under ellers lik vilkår”). 

Tillitsvalgte skal derfor alltid kreve fremlagt lister over ansatte, med ansettelsesdato. 

Under forhandlingene skal tillitsvalgte undersøke om lista er korrekt og om den enkelte er plassert i riktig 

faggruppe/kategori. 

2. Når dette er gjort (og først da) er det tid for å drøfte eventuelle unntak. 

Unntak kan være: 

• Sosiale forhold 

• Økonomiske forhold 

• Deltakelse i akkordlag 

• O.a. 

3. Det er viktig at evt. unntak skrives inn i protokollen fra drøftelsesmøtet, 

slik at det er åpenhet rundt de vurderinger som klubben/de tillitsvalgte har gjort. 

4. Sørg for god informasjon! Praktisering av ansiennitet er forhold som det ofte blir konflikt av. 

Det gjelder den enkeltes arbeidsinntekt. 

5. Så skal det foretas særskilt vurdering ved evt. permittering av tillitsvalgte. 

MÅLESTATISTIKK - GJENNOMSNITT HELE ÅRET 2007 

Tømrere 

Taktekkere 

11

OPPSLAGSTAVLA 

RUNDE ÅR 4. KVARTAL 2008 

95 ÅR 

Bjarne Bergsløkken 30.10.1913 

85 ÅR 

Gunnar Heiberg 02.10.1923 

Arne Dyrud 15.10.1923 

Arne B. Tyssen 27.12.1923 

80 ÅR 

Kjell Johansen 19.11.1928 

75 ÅR 

Henrik Eidstø 10.10.1933 

Kristian Edseth 15.11.1933 

Oddvar Sønsterudbråten 27.11.1933 

70 ÅR 

Helge Norderud 01.10.1938 

Kjell Godager 15.11.1938 

Rolf Engeli 16.12.1938 

65 ÅR 

Johan Karlsen 02.10.1943 

60 ÅR 

Ryszard Dyminski 27.10.1948 

Bjarne Strand 31.10.1948 

Sven-Åke Johansson 06.11.1948 

Jan W. Bampton 13.11.1948 

MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT 

født død 

Olaf Skjelbred 02.07.1912 13.05.2008 

Erling Bråthen 07.12.1919 11.08.2008 

Kjell Odvar Svenningsen 23.12.1924 25.04.2008 

Per Bruer 01.11.1935 22.05.2008 

Hans Kristian Elton 28.08.1942 27.07.2008 

Bjørn Opperud 20.01.1946 23.05.2008 

STYREMØTER UT ÅRET 2008 

Følgende torsdager: 

16. oktober, 30. oktober, 13. november, 27. november, 11. desember 

På disse dagene treffes leder og en oppmåler i tiden kl. 15.30 – 16.30. 

Styret 

Vi ønsker alle 

en riktig fin høst 

50 ÅR 

Fajik Mujkic 22.10.1958 

HUMOR 

GAP 

S 

K 

R 

A 

TT 

EN 

Gordon, 8 år, satt på politi-stasjonen – han hadde rømt hjemmefra. 

Politimannen spurte hvorfor han hadde rømt. Gordon kom med 

følgende forklaring, før jeg sovnet i går kveld hørte jeg at mamma 

og pappa var veldig bekymret over hvordan de skulle greie og 

betale lånet på huset. Senere våknet jeg av en lyd fra deres 

soverom, der jeg hørte pappa stønnet og sa: Jeg trekker meg ut. 

Mamma stønnet tilbake: 

vent litt så kommer jeg også. 

Så da tenkte jeg at det var ingen ide å bli værende igjen alene 

og ta hånd om lånet. 

ANNONSE 

NB! 

Vil du ha informasjon fra Tømrer og 

Byggfagforeningen på e-post eller sms? 

Send en e-post til post@byggfag.org, med 

navn, firma, fag og mobilnr., eller en sms til 

922 08 202, med samme opplysninger + e-post. 

Foreningen vil i fremtiden sende mer informasjon, 

digitalt, direkte til våre medlemmer. 

Hilsen styret 

og administrasjonen 

12


Visste du at... 

SIGURD 

vil denne gangen henlede lesernes oppmerksomhet 

på Hovedavtalens § 8 som omhandler permitteringer. 

Slik situasjonen er i dag kan det fort bli 

permitteringer i tiden som kommer. Ta derfor en 

kikk på det jeg skriver om i dag, slå opp i Hovedavtalen 

og les nøye igjennom § 8, det vil gjøre 

det lettere for deg å stille de rette spørsmål til 

tillitsvalgte og andre dersom en permitteringssituasjon 

skulle oppstå og det er noe du er usikker på. 

Vilkår for permittering 

Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for 

bedriften. Ved permittering kan annsieniteten fravikes når det foreligger 

saklig grunn. 

Plikt til å konferere før varsel gis 

Før varsel gis skal det konfereres med tillitsvalgte i samsvar med 

kapittel 9 i Hovedavtalen. Fra konferansen skal det settes opp protokoll 

som undertegnes av partene. 

Varsel om permittering 

Permittering gis med 14 dagers varsel. Varslet løper fra arbeidstidens 

slutt den dagen det gis. 

Varslets form og innhold 

Varslet gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre de lokale 

partene blir enige om noe annet. Varslet skal angi permitteringens 

sannsynlige lengde. Er ikke det mulig, skal fortsatt permittering drøftes 

med de tillitsvalgte senest innen 1 måned og deretter hver måned hvis 

man ikke blir enige om noe annet. Dette var kun en liten del av det 

som omhandles i § 8. 

I en permitteringssituasjon vet vi at "lønna" vår blir redusert, for at vi 

skal klare våre økonomiske forpliktelser i en permisjonsperiode er det 

viktig å ta kontakt med banker, og andre vi måtte ha økonomiske forpliktelser 

overfor. Forklar hvilken situasjon du er havnet i, så vil de 

fleste banker hjelpe til med å finne løsninger som er til å leve med. 

Hvilken mavefølelse? 

Ja, du hører det stadig vekk, hva sier 

mavefølelsen? Vet du, nå skjer det 

så mye rart, med renter, utsikter til 

oppsigelser, permitteringer og det 

som verre er at mavefølelsen kjennes 

som en slags "magaknip". 

Og der står du kanskje med dårlige 

utsikter for jobb, men med bedre 

muligheter for å få gjort et bra kjøp 

av bolig. 

Og så var det å få lånt til den "rimelige" 

boligen når jobben mangler, 

hva da? 

Joda, det er da du skal høre på folk 

med erfaring, folk som har vært ute 

en vinternatt før. Folk som har lært 

av sine tabber, og husker sånn ca. 

20 år tilbake. 

Ikke for å skryte, men jeg betaler 

fortsatt på det lånet fra den gang 

jeg kjøpte dyrt og solgte billig. Og 

det har lært meg at jeg egentlig 

burde holde kjeft. 

Men aldri så galt at det ikke er 

godt for noen... 

Hørte noen ungdommer på trikken 

her en dag som ønsket seg et skikkelig 

"krækk" i boligmarkedet. Det 

var eneste muligheten for å få kjøpt 

seg et sted å bo. 

Ja det var kanskje det for dem, men 

nei ellers takk! 

13

Pensjonistenes lille hjørne 

INNMELDING 

ja, jeg melder meg inn i Tømrer og Byggfagforeningens pensjonistforening Oslo 

Navn ........................................................................................................................................................................................................................................... 

Adresse ....................................................................................................................................................................................................................................... 

Postnr...................................................... Poststed..................................................................................................................................................................... 

Fødselsdato ......................................... Yrke ...............................................................................................Telefon.................................................................... 

Navn ........................................................................................................................................................................................................................................... 

Adresse ....................................................................................................................................................................................................................................... 

Postnr...................................................... Poststed..................................................................................................................................................................... 

Fødselsdato ......................................... Yrke ...............................................................................................Telefon.................................................................... 

Slippen sendes i utfylt stand til: Reidar Mørkhagen, Martin Linges vei 14, 0692 Oslo, telefon 22 28 79 41, mobil 907 36 087 

Eller til: Odd Sandaker, Protonveien 22 C, 0690 Oslo, telefon 22 26 61 56, mobil 924 91 868 

14


I HISTORIENS LYS 

INFO 

Organisatoriske 

tiltak fra sammenslutning 

til klubb 

TEKST: 

Hallvard Tjelmeland 

JURIDISK FØRSTEHJELP 

Alle medlemmer av Tømrer 

og Byggfagforeningen kan 

motta gratis juridisk førstehjelp 

ved Advokat Rune Berg 

Ta kontakt med foreningen 

på telefon 22 99 28 70 eller 

e-post: post@byggfag.org 

Landsmøtet i 1962 satte ned en komité for å vurdere organisasjonsformene 

i forbundet, og den konkluderte med at mange avdelinger 

var så små at det gikk på stumpene. 

Det var nødvendig med sammenslutninger for at de enkelte avdelinger skulle kunne yte den 

nødvendige service overfor medlemmene. Komiteen gikk så langt at den anbefalte en sammenslutning 

av samtlige avdelinger i Oslo til en kjempeavdeling på om lag 11.000 medlemmer, for 

øvrig den samme løsning som Oslo Jern og metall valgte i 1965 (med unntak av Støperiarbeiderforeninga 

som valgte å stå utenfor). Landsmøtet i 1966 vedtok å henstille til avdelingene om å 

bidra positivt i arbeidet for å få mer effektive organisasjoner gjennom sammenslutninger. 

Representantene Rolf Fjeldheim og Thor Becher fra Tømrernes fagforening stod her på ei oppfatning 

som ville gå lenger enn landsstyret i retning av å pålegge avdelinger å bidra til sammenslutning. 

I løpet av 1967 ble det da også ført forhandlinger med Oslo Stein og jord om sammenslutning, 

men forhandlingskomiteen ser ikke ut til å ha kommet med annet enn forslag om 

samarbeid om kontrollarbeidet på arbeidsplassene med gjensidig meldeplikt. I begynnelsen av 

70-tallet ble det derimot gjennombrudd for en sammenslutning som da hadde vært på tale i 

nesten 70 år. 

I løpet av 1972 ble det ført forhandlinger mellom Tømrernes fagforening, Bygningssnekkernes 

fagforening og Oslo Trelastarbeiderforening om sammenslutning. Trelastarbeiderforeninga trakk 

seg undervegs, men sommeren 1972 ble det oppnådd enighet mellom forhandlerne fra 

Bygningssnekkernes fagforening og Tømrernes fagforening om grunnlaget for sammenslutning. 

Den 8. juni ble det innkalt til en felles generalforsamling av de to fagforeningene. Samtlige av 

de 26 frammøtte (15 tømrer og 11 bygningssnekkere) stemte for sammenslutning, og den nye 

foreninga – som fikk navnet Tømrer og Snekkernes fagforening – var dermed en realitet. 

FAGFORENING 

I OVER 

Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 

100-årsberetning, utgitt i 1985. 120 

SAMARBEID MED FONUS 

BEGRAVELSESBYRÅ 

Tømrer og Byggfagforeningen 

har inngått avtale med Fonus 

begravelsesbyrå. 

Besøk Fonus´ webside: 

www.fonus.no 

TIL FJELLS 

I HØST? 

HUSK FAGERFJELL-HYTTENE! 

Kontakt oss på post@byggfag.org 

eller på telefon 22 99 28 70 

Hilsen Stiftelsen Byggfag 

www.byggfag.org 

15

Returadresse: 

Stiftelsen Byggfag 

Grønland 12 

0188 Oslo 

BLAD 

B 

ANNONSE

Byggfagbladet 3 2008

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?