BYGGFAGBLADET

More documents

Recommendations

Info

Å STJELE - HVEM STJAL? Fra venstre: Johan Østberg, Irene Røisehagen,Thorleif Bjerke, Erna Haakstad, Odd Sandaker, Aase Sandaker, Erling Aspmo, Ole Røisehagen og Reidar Mørkhagen. "Vi beklager at navnet på Aase Sandaker var falt ut i forrige nummer, og sender derfor med glede bildet av denne dugnadsgjengen en gang til." TEKST: Johan Østberg Pensjonistenes lille hjørne Dette dreier seg om to hendelser med et tidsspenn på 50 år. Der det eneste de har felles er at de er sanne, og at de er knyttet opp mot julen. Det dreier seg først om to gode venner. De er begge tømrere og arbeidskamerater, med en lidenskapelig interesse for å trene og konkurrere på ski. De hadde ordnet seg slik at de bodde ganske nær hverandre, i hver sitt rekkehus i samme borettslag. De jobbet alltid sammen på samme byggeplass, som også denne gang, der de hadde en drøy mils vei til jobben. Her hadde de lagd seg en trenings-løype som de hver dag gikk sammen til og fra byggeplassen. Den mørkeste tiden bare med hodelykter som eneste belysning. La meg kalle dem Per og Pål. Per som var min informant hadde til sin store glede oppdaget et særdeles pent juletre bær løypetraseen, som han ville hente når julekvelden nærmet seg, og hver gang han passerte stedet så han langt etter granbuska om den var på plass. Endelig var lille-julaften der og begge hadde fri fra jobben og Per kunne dra av gårde for å hente det fine juletreet sitt. Vel framme fikk han seg en skikkelig ”trøkk”, for der sto bare stubben igjen! Raskt fikk han en både vond og bestemt mistanke, som han ville gjøre noe med. Sent på kvelden da alle var gått til ro for natten, snek Per seg ut på en spionferd for å se etter juletreet sitt, og ganske riktig, i kroken ute på Påls terrasse der sto juletreet! Med god samvittighet tok han treet med seg, monterte og pyntet det, og både han og familien gledet seg storligen over at de hadde et særdeles vakkert tre denne julen. Mellom de to kameratene var aldri denne hendelsen noe tema, de trente og konkurrerte som før! Den andre hendelsen har jeg vært litt innom før, men jeg synes at den var så brutal og hjerterå at jeg vil advare og minne om at vi eldre hele tiden må være på vakt, og tå hev, for ikke å bli offer for noe lignende. Det dreier seg om den enslige pensjonistdamen som før jul gikk på postkontoret for å ta ut kr. 50.000,- av sparepengene sine, for å gjøre innkjøp av gaver og diverse annet. Da det ble hennes tur ved luken i den lange køen, fikk hun bryskt beskjed fra damen der at det ikke var bare å komme der og mene at hun skulle kunne ta ut så mange penger uten forvarsel. Nei hun fikk beskjed både muntlig og skriftlig på en lapp at hun fikk komme igjen neste dag kl. 13.00. Da hun dagen etter hadde hentet pengene sine og sto foran entredøren sin opp i høyblokken for å låse seg inn, kom det plutselig en person styrtende ned trappen og nappet til seg vesken hennes og forsvant.Tilbake lå hun skadet og i sjokktilstand og kr. 35.000,- fattigere. Forsikringen dekket bare kr. 15.000,- Politiet har kommet til at det må ha vært to personer som har samarbeidet om ranet. At den som foretok ranet hadde klart å komme seg inn i den låste oppgangen før henne, mens ha ventet på beskjed fra en som skygget henne og som ga beskjed om hvor hun befant seg. Personlig mener hun at måten som hennes privatanliggende ble håndtert på postkontoret kan ha gitt grunnlag for ranet. Ha en god jul! 18
I HISTORIENS LYS <strong>BYGGFAGBLADET</strong> 4/2006 KAMPEN OM LØNNSSYSTEMET - akkorden under kontroll På 20-tallet kom et nytt argument mot akkord-systemet inn. Akkordarbeid kunne undergrave solidariske ordninger for å dele på arbeidet i ei tide med stor og voksende arbeidsledighet. De såkalte ”driverlag” reduserte behovet for arbeidskraft og satte akkordnormer som gjorde at de helt unge og de eldre ikke kunne følge med. Et medlemsmøte i februar 1921 vedtok da også at nye akkorder ikke skulle påbegynnes. Det er litt uklart om dette hovedsakelig var på grunn av arbeidsledigheten eller om det var forhandlingstaktikk, men i 1923 var det i alle fall tydelig at mestrene presset på for å få akkordtariff mens fagforeninga helst ville unngå det på grunn av sysselsettingssituasjonen. TEKST: Hallvard Tjelmeland I 1925 forandret Tømrernes fagforening linje i dette spørsmålet og nedsatte da en 3-mannskomite for å utarbeide forslag til akkordtariff. Hele forbundet slo inn på en ny linje. Landsmøtet i 1927 behandlet akkordspørsmålet, og i landsstyrets innstilling ble bakgrunnen for det klarlagt. Det ble her vist til at den prinsipielt begrunnede motstanden mot akkordsystemet hadde vært utbredt i bygningsfaga, men at dette ble undergravd av arbeiderne sjøl under høgkonjunkturen (til 1920): ”I årene under høikonjunkturen vilde arbeiderne praktisk talt ikke utføre daglønnsarbeide, og de oppnådde også å få sitt krav om akkord gjennemført”. Men arbeiderne var ikke da interessert i tariffestede akkordavtaler - akkurat som Tømrernes fagforening heller ikke ville forhandle om akkordtariff. ”årsaken hertil var blandt annet at så vel arbeiderne som deres organisasjoner måtte holde akkordsatsene flytende for ved hjelp av en sukcessiv forhøielse av akkorden å opnå kompensasjon for prisstigningen”. Arbeid ette akkord, men uten fast akkordavtale skulle vise seg å være en ulempe da nedgangen satte inn: ”når nedgangsperioden meldte sig, forsøkte arbeidsgiverne til stadighet å få akkordsatsene redusert, og det var ikke sjelden det lyktes i den grad at timelønne ikke kunde tjenes i akkord”. Vi så at både tømrerne og bygningssnekkerne prøvde seg med pristariffer som medlemmene skulle holde seg til, men som ikke var kommet i stand etter avtale med mestrene. Dette viser hvor sterkt arbeiderne stod på arbeidsplassene under høgkonjunkturen. Da Stein og Jord i 1922, var det i en helt annen økonomisk situasjon - det var overoffensivt. Arbeiderne stod for svakt på arbeidsplassene til å kunne diktere lønnsbetingelsene når det var lange køer av arbeidsløse utenfor portene - ofte landsens folk som ikke tok det så nøye med betalinga og organisering. Landsmøtet i 1927 ga derfor grønt lys for den strategien som tømrerne i Oslo alt hadde valgt. Heller enn å prøve å bekjempe et system det likevel ikke var mulig å bli kvitt, kunne man ta kamp om de former akkordsystemet skulle ta. Man kunne ta tyren ved horna og sikre faglig kontroll over dette lønnssystemet. På den måten kunne man beholde det positive ved akkordsystemet - uavhengigheten på arbeidsplassene, en faktisk svekkelse av arbeidsgivernes styringsrett - og fjerne utvekstene - vilkårligheten og det høgt opprevne tempoet. FAGFORENING I OVER 120 Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i 1985. Av Hallvard Tjelmeland. 19
Page 1 and 2: NR.04.2006 BYGGFAGBLADET Tømrere
Page 3 and 4: BYGGFAGBLADET 4/2006 Bjerkene ved n
Page 5 and 6: BYGGFAGBLADET 4/2006 5
Page 7 and 8: BYGGFAGBLADET 4/2006 Kapittel 10 FA
Page 9 and 10: DIVERSE BYGGFAGBLADET 4/2006 Sudoku
Page 11 and 12: BYGGFAGBLADET 4/2006 Tony: Vi må s
Page 13 and 14: BYGGFAGBLADET 4/2006 Ny oppmåler f
Page 15 and 16: BYGGFAGBLADET 4/2006 ai ns våte dr
Page 17: BYGGFAGBLADET 4/2006 Visste du at..

BYGGFAGBLADET

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?