KYRKJEBLAD - Kirkene i Nord-Fron - Den norske kirke

KYRKJEBLAD
for
NORD-FRON
Kvam kyrkje
Kvikne kyrkje
Skåbu kyrkje
Kirkestaben på studietur i Nederland, her i Amsterdam i det
gamle jødiske kvarteret.
Sødorp kyrkje
Ny heimeside: www.nord-fron.kirken.no

TIL TENESTE
Nord-Fron kyrkjekontor
Tlf 612 16 290
Fax 612 16 291
Kyrkjeverje: Aud Haadem
Tlf 612 16 292
Sekretær. Marit hagen
Tlf 612 16 290
KONTORTIDER:
Kl 09.00-12.00
og elles etter avtale
SOKNEPREST:
Jens Petter Ous
Tlf privat 612 94 444
Tlf kontor 612 16 293
SOKNEPREST:
Marie Margrethe Lie Sperre
Tlf privat 951 97 428
Tlf kontor 612 16 294
DIAKON OG TRUSOPPLÆRAR:
Brit Ninni Fossli
Tlf 612 16286
ORGANIST:
Michel Zelissen
Tlf privat 908 26 654
SØDORP SOKN
Soknerådsleiar:
Kirsten Dina Leine
Tlf 612 90 123/901 01 690
Kyrkjetenar/gravar:
Anders Stø
Tlf 612 90 974/909 60 650
Kyrkjetenar:
Frank Varpestuen
Tlf 456 06 026
KVAM SOKN
Soknerådsleiar:
Aud Brendstuen
Tlf 612 94 038/472 22 324
Kyrkjetenar:
Svein Fredrik Kjæstad
Tlf 908 45 584
KVIKNE SOKN
Soknerådsleiar:
Kristian Ekre
Tlf 612 95 832/911 31 563
Kyrkjetenar:
Jan Smikop
Tlf 951 22 470
SKÅBU SOKN
Soknerådsleiar:
Unni Bøyum Kluge
Tlf 932 92 209
FAMILIE-RÅDGJEVING
Kirkens Familierådgiving
Storgt 21, 2670 Otta
Tlf 612 30 536
Kl 09.00 – 14.00
Døypte
Trym Olafsen-Skaar, Kvam
Simon Sletten
Selma Marie Granly Stuen
Isak Roven Martinsheimen
Marine Jordalsløkken
Robin Haug Watterud
Jørgen Berget Stefansson
Thomas Moen Tungen
Trym Olafson Skaar
Sigrid Heggerusten Resset, Heidal
Eline Granslåen Løften
Felix Eide Dahl
Marthe Kvalen, Oslo
Joar Aleksander Berge
Kaja Bratteng Langås, Oslo
Vigde
Unni Aspeslåen og Geir Aspeslåen
Pia Ditrichson og Ole Bjørn Harang
Trine Næssvik og Mikkel Mathias Gaup
Døde
Margit Rundtom
Ole Sverre Kongsli
Johan Vangen
Gunvald Høiberg
Eva Bratlien
Kjellaug Ødegården
Jacob Slettkoloen
Kristian Haugen, Sel
Anne Aamodt, Sel
Erik Damsted Larsen, Sel
Helge Slåen
Ragnar Veslum
Redaktør: Jan Sæterli, tlf. 900 47 852, mail: jaseterl@bbnett.no
Redaksjonskomite: Per Ottesen (Sødorp), Randi Brendløkken (Skåbu),
Knut Barkenæs (Kvikne), Egil Myhre (Kvam) og Jens Petter Ous.
av ”Kyrkjeblad for Nord-Fron” kjem ut i ca. 15. desember 2012.
Frist for stoff:
Grafisk produksjon:
Dale-Gudbrands Trykkeri a.s,
www.dg-trykk.no
Kyrkjeblad for Nord-Fron – Nedregate 50 – 2640 Vinstra
Kontonummer: 2095 49 59776

Høstens symfoni
Hør vindens sus i trærnes kroner, hvilken symfoni!
Se visne blader daler sakte – lydløs poesi!
For høsten gir forventninger om det som komme skal;
om rimfrost, vinter, tur på ski og festlig juleball!
Men noen blir om høsten fylt med håpløs apati,
de sørger over sommeren som hastig dro forbi.
De ser seg kun tilbake, gremmes over alt de fikk
av yr og tåke, vind og regn – og kanskje vepsestikk.
Men hver en årstid har sin spesielle harmoni,
så hvorfor ikke lytte til hva høsten har å si?
Når skaperverket males ut i storslått fargeprakt,
da er det som Gud Fader demonstrerer all sin makt.
Så kvitt deg med alt tungsinn, slett humør og nostalgi.
Du kan jo ikke få tilbake sommeren, fordi
det stadig kommer en ny årstid etter den vi så,
som gir oss nye muligheter vi kan satse på!
Jan Sæterli

TV-aksjonen 2012
Amnesty International
Søndag 21.okt. går den årlige TV-aksjonen av stabelen. I
år er det Amnesty International som skal få inntektene av
aksjonen, ofte karakterisert som den årlige, landsomfattende
dugnaden til beste for mennesker i utsatte situasjoner.
Amnesty er verdens største menneskerettighetsorganisasjon,
grunnlagt i London i 1961.
Norske Amnesty ble etablert i 1963. «Verdens vaktbikkje»
er et navn som dekker mye av virksomheten, der
overvåkning av myndigheter, store selskaper og andre
makthavere står i fokus når menneskers frihet, rettferdighet
og verdighet er truet. Mange forbinder Amnesty med
kampen mot dødsstraff og brev til samvittighetsfanger.
Det er ikke alt...
Midlene som kommer inn i år skal brukes til å lyse
opp de mektiges mørke kroker, iflg. gen.sekr. John Peder
Egenæs: «Der ytringer møtes med vold, der fredelig
kamp for et verdig liv gir års fengsel, og der penger kan
kjøpe statsledere på bekostning av vanlige folks liv.
Vi skal forandre situasjonen for disse menneskene, og
stanse overgrep.»
1. Ytringsfrihet: «Å ytre seg er en menneskerett». Retten
til å mene, tro og si hva de mener er Amnestys fundament.
Etterforsking av menneskerettighetsbrudd,
støtte til menneskerettighetsforkjempere som forsvarer
ytringsfriheten og press mot overgripere for å frigi
samvittighetsfanger, bl.a. i Russland, Midtøsten og
Nord-Afrika står sentralt.
2. Bekjempe diskriminering: «Å elske er en menneskerett».
Dette er blant Amnestys viktigste oppgaver, både
når det gjelder homofiles situasjon i flere land og diskriminering
av minoriteter, bl.a. romfolket i Europa.
3. Krigens bakgård: «Trygghet er en menneskerett». Her
har Amnesty fokus på voldtekt og seksualisert vold
mot kvinner., bl.a. i Kongo hvor kvinnene er fritt vilt
for soldater. Det gjelder å peke ut ansvarlige og kreve
at overgriperne blir stilt for retten, styrke opplæring
av menneskerettigheter for myndigheter og politi og
jobbe for at parter i konflikt legger ned våpnene.
4. Bedriftenes samfunnsansvar: «Å leve i verdige omgivelser
er en menneskerett». Amnesty er særlig opptatt
av internasjonale selskaper som bryter menneskerettigheter
og utnytter lokalbefolkningen og deres
naturressurser, bl.a. at Shell rydder opp etter oljeutslipp
i Nigerdeltaet, og at urfolk får mer informasjon
og innflytelse når store selskaper etablerer seg.
5. Reformer i Midtøsten: «Å bli behandlet rettferdig er
en menneskerett». Amnesty vil bidra til å bygge opp
rettssystemer i Midtøsten og Nord-Afrika, etterforske
og rapportere om menneskerettighetsbrudd og jobbe
for at flere ulovlige fengslede blir løslatt.
Jeg ber alle menighetsråd vurdere nøye om de kan støtte
aksjonen med et offer eller en gave på aksjonsdagen
21.okt, eller en av de nærmeste søndagene, ta TVaksjonen
med i forbønnen og gjerne oppfordre folk til å
være bøssebærere. Vær med og bidra til at TV- aksjonen
blir en nasjonal dugnad for menneskers frihet til å tenke,
mene og si hva de mener uten frykt for ulovlig fengsling,
overgrep eller forfølgelse.
Hedmark v/Tore Topp, tlf. 922 05 599.
E-post: hedmark@tvaksjonen.no.
Oppland v/Wiggo Slåttsveen, tlf. 908 25 349.
E-post: oppland@tvaksjonen.no.
Mer informasjon: www.blimed.no og
www.tvaksjonen.no.
Penger som gis i form av offer eller gaver betales inn
på innsamlingskontoen: 8380.08.09005.
Biskop Solveig Fiske
og rådgiver Bjørn Vilberg

Kulturvandring og gudsteneste i
Bakkestugu
Nokre av vandrarane.
Også i år var det gudsteneste i Bakkestugu i Skåbu på
siste søndag i juni. Og i forkant av gudstenesta var det
lagt opp til ei kulturvandring på gamle vegar og stigar. I
år starta vi ved Nørdre Sæter og gjekk nedetter til Bakkestugu.
Dyktig vegvisar og forteljar hadde vi med; Ole
Kristian Risdal. For oss som ikkje bur i bygda er det godt
å ha med kjentmann!
Turen var lett å gå, unnabakke mesteparten av vegen.
Ei vandring for gamal og ung! Vel nede i Bakkestugu var
det gudsteneste, i år innandørs, sommaren viste den grå
og våte sida denne dagen. Men i Bakkestugu var det plass
til oss alle. Gudstenesta gjekk etter den ordninga vi brukar
ved slike høve sommarstid, det vil seie ei kort gudsteneste
for heile familien. Korpset frå Skåbu var på tur i
år, så da vart det annan musikk med Persen og Solberg.
Trekkspel og fele gjer seg godt innomhus i Bakkestugu!
Etterpå var det kyrkjekaffe og litt meir informasjon
om Bakkestugu og ho Rønnaug Sagboden som budde
der. Noko meir skal ikkje seiast her; bileta fra turen og
gudstenesta for seie resten.
I Bakkestugu.

Dåp på Breistulen
Sidan vi i dette nummeret har så mykje om konfirmantar
og konfirmantjubilantar, tek vi med bilete fra dåpen i
sætermessa på Breistulen. Slik skikken har vore i Kvikne,
er det kvar sommar sætermesse på Ekresætre på Breistulen.
I år med dåp, slik det også har vore før om åra. Denne
gongen hadde vi ikkje vèret på vår side; det var surt og
grått ute, så alt gjekk føre seg innomhus. Då sit ein tett,
når stova på sætra skal romme førti menneske! Men sit ein
tett, kjem ein også nær kvarandre og det som skjer.
Det var i denne gudstenesta at han Joar Aleksander
Berget vart døypt. Dåpsfatet var teke med frå Kviknekyrkja,
så linken til kyrkja og kyrkjelyden var klar.
Samstundes er ramma annleis på ei sætermesse, utan at
det tek vekk høgtida over dåpen.
Så er det der det startar, livet i kyrkjelyden. Dåpen i
vår kyrkje legg vekt på kva Gud gjer. Samstundes leggast
det inn over oss alle; foreldre og faddarar, men også
kyrkjelyden, ansvaret for å dela trua med desse små, så dei
sjølve kan gå i Jesu fotefar.
Så ynskjer vi familien til lykke med han Joar Aleksander!
Måtte han bli til siging både for dei og alle han skal
møte på sin livsveg.
Heile dåpsfylgjet på trappa på Ekresætra.
Ein stor takk
Støttegaver til kyrkjebladet frå Kvikne sanitetsforening, Ruste sanitetsforening, Barhaug sanitetsforening.
Takk også til alle som gjorde sitt til at vi fekk trivelege gudstenester kringom i fjellet denne sommaren!
Takk til dei som opna sæterhua sine og tok imot oss!
Takk til folket på Skogensætra (Lomsætra), Steinesætra (Tjønnsætra)
og Ekresætra (Breistulen).

Pilegrimsmesse på Skar
Kyrkjelyden samla på tunet på Skar.
Dette var første år med pilegrinsmesse på Skar. Vi prøvde
i fjor, men då kom det hindringar i vegen, men i år gjekk
dette samarbeidsarrangementet mellom Sødorp sokn og
Sør-Fron sokn etter planen. Vi ynskjer å ha ei slik årleg
messe på nest siste søndag i juni.
Korleis var så dagen lagt opp?
Jo, sør-frøningane gjekk frå kyrkja si til Skar medan
vi nord-frøningar starta ved Sødorp kapell. Vèret var litt
usikkert denne dagen, så vi vart ikkje så mange, men
like fullt så mange at det var triveleg å vere ute på tur.
Òg vèret heldt; vi gjekk tørre av garde og vi kom tørre
heimatt.
På Skar vart vi gjestfritt teke imot – takk til eigarane
av Skar som tok så vel imot oss! Her var det vaflar og kake
og kaffe å få kjøpt. Og godt høve til ein triveleg prat om
korleis det hadde vore før for dei som dreiv garden.
Da alle var vel framme og klokka runda 13.00, var det
tid for gudsteneste: Ei kort og enkel pilegrimsmesse på
tunet på Skar. Og kva er vel betre enn å sitje ute i Guds
frie natur og høyre ord om Skaparen medan vi bokstaveleg
tala hadde skaparverket for auget?
Dette året hadde vi med prest og organist frå Nord-
Fron; så orda stod sokneprest Ous for og tonefølgje fekk
vi frå medbragt orgel ved organist Zelissen. Og songen,
den stod vi for alle saman!
Så får dette vesle glimtet fra pilegrimsmessa på Skar
kanskje gje nye vandrarar lyst til å bli med neste år!
Vandrarane som gjekk saman frå Nord-Fron
(Andre kom etter oss).

Kjempekult på
Gruppebilete med ein del av ”våre” konfirmantar.
Med overskriften ”Spor”, dro konfirmantene fra
Nord-Gudbrandsdal på sommerleir. Under ledelse av kirkens
ansatte og 30 ungdomsledere, tilbrakte konfirmantene
fem dager på Nordfjord Folkehøgskule på Vereide.
Nordfjord Folkehøgskule ligger i storslått Vestlandsnatur,
mellom bre og fjell og fjord. På fjorden rodde vi
gamle kirkebåter – sekskeiping – med seks par årer og ror.
Midt på vannet var det samling med undervisning, og på
bryggekanten ble det servert fiskesuppe. Samhandlingsløypa
i skogen utfordret til løsningsorientert samarbeid,
når konfirmantgrupper på 6-7 personer skulle forsere
hindre og balansere på line. Midt på dagen var det dessuten
tilbud om å være med på en rekke ulike aktiviteter:
Forming, ballspill, dans, klatring, padling og grublegruppe,
for å nevne noe.
Temaet for leiren var «spor»: Som mennesker går vi i
noens spor og vi setter egne spor med det vi gjør. I undervisningen
lærte vi om Jesu fotspor i historien og i våre
liv. Prostiets prester, organister, diakoner og trosopplærere
hadde ansvar for undervisningen.
Laudes (morgensang) i gymsalen og Completorium
(kveldsbønn) i Vereide kyrkje rammet inn dagene på en
fin måte. Sang og bønn og bibelord fikk følge oss ut i
dagen og inn i natten, og det var flott å oppleve 200 ungdommer
som gikk i stille prosesjon ut av kirken, til gode
toner fra orgelet.
Det er mange aktiviteter på leir, men det er også tid til
mange hyggelige samtaler i løpet av dagene.
Vi har også med oss ungdomsledere på leir. De har
ansvar for hver sin gruppe på ca. seks – sju konfirmanter,
og er med å holde ro om kveldene og orden på gruppene.
Dette er ungdommer som er tidligere konfirmanter. Gi
gjerne et signal til oss ansatte på kirkekontoret, dersom
du kunne tenke deg å være med som ungdomsleder!
Vi vil også gjerne ha voksne som vil være frivillige på
leir – ta kontakt om du har lyst til å høre mer om leir og
kan tenke deg å være med som frivillig på en eller annen
måte.

konfirmantleir!
Moro på sjøen
– her er det kajakk
som vert nytta
Badeliv i
fjorden – ikkje
akkurat ”sydentemperaturar”!

Pilegrimsvandring med skuleklassar
Pilegrimsmåla skilt ved Skar.
Denne sommaren prøvde vi ut Pilegrimsvandring for
femte og sjetteklassingar i Nord-Fron.
Diakon og trusopplærar Brit Ninni Fossli og sokneprest
Jens Petter Ous stod for opplegget.
I slike prosjekt er prest og trusopplærar som lærar å
rekne. Her er det ikkje forkynning, men undervisning
som er i fokus. Det dreier seg om å få kjennskap til noko
av historia i dalen vår, og om å bli kjent med naturen vi
vandrar gjennom.
Eine etappa gjekk vi saman med elevar frå Barhaug;
det var frå Sygard Grytting til Sødorp kapell. Det var ein
flott dag å vandre på, med godvèr og varme. På Sygard
Grytting fekk vi sjå det gamle pilegrimsherberget som
er på garden. Her hadde folk vandra før, heilt attende til
1300-talet. Takk til vertskapet på Sygard Grytting som
tok så vel imot oss. Så gjekk ferda oppetter forbi gravhaugane
på Kjorstad og opp etter Styggdalen. Her stoppa vi
opp og høyrde litt om at dette hadde vore ein stad der
folk gøymde seg under siste krigen, og oppi dalen tok vi
oss tid til å studere plantelivet, for der var utruleg mange
ulike planter langs vegen.
På Skar var det tid for matpause og litt meir om det å
vere pilegrim. På ei gran såg vi skilt som synte retning og
kilometer til dei store pilegrimsmåla; Nidaros 286 km, Jerusalem
3.473km og Santiago de Compostela 3.420 km.
Historia fortel at Nidaros er eit av dei fire store Pilegrimsmåla;
det nordlegaste.
Etter matpause leita vi etter Olavs skjegg; det er
kanskje litt vanskeleg å forstå, om vi ikkje presiserer at
det her dreier seg om ei plante, ei bregneart, som heiter
Olavsskjegg – oppkalla etter HeilagOlav. Skjegget skulle
vere raubrunt. Og vi hadde lukka med oss! Sjå biletet!
Så gjekk ferda vidare over Øyakleiva og over til dei
øvste gardane i Sødorp. Ferda vidare gjekk forbi dei gamle
skålgropene ovanfor Skoe, så nedover forbi Per Gyntgarden
– Hågå – og ned til Sødorp kapell. Med småstoppar
undervegs der vi såg på mellom anna den gamle
kyrkjeplassen – Kyrkjerøysa – ovanfor Brandvold. Alt
dette rakk vi akkurat innanfor ein skuledag!
Neste etappe gjekk vi frå Toksefeltet og over til Kvam
skule saman med elevar og lærarar frå Kvam. Opplegget
var mykje det same som på vandringa som er skildra over.

frå Sygard Grytting til Kvam
Floraen vart studert.
Fokus på det å vere pilegrim og det å verte kjend med
historie og natur langs pilegrimsleia.
Olavskjegg fant vi ikkje på denne etappa, men vi
fann Olavsstake, på fleire plassar; på Sødorpsida ovanfor
Einlia og i Kvam attmed Myhre. Med det fann vi dei
to plantane som er direkte kalla opp etter HeilagOlav.
Pilegrimsvandringa i våre trakter gjekk jo til Olavs grav i
Nidaros, så då var det artig å sjå planter som hadde namn
etter han! Pilegrimsleia frå Vinstra til Kvam er lett å gå, i
vakker natur og med godt utsyn over dalen mange stader.
Sørleg er det spesiell natur ved elva bakom eller ovanfor
Myhre.
Siste del av vandringa til Kvam, er minst spanande i
og med at vandringa går på Gardvegen. Utsynet er flott,
men det er ikkje så godt å gå på asfalt!
I sum; vi hadde to flotte vandringsdagar med to skuleklasser;
trivelege elevar og lærarar som vi fekk vere saman
med desse dagane. Så dette freistar til å gjera oppatt neste
vår!
Vi fann Olavsskjegg!
Olavsstake, er ein veldig liten plante.

Mer stemmerett for 15-åringer
I år kan 15-, 16-, og 17-åringer for første gang være med å bestemme på allmøter i menigheten. Illustrasjonsfotoet er fra årets
konfirmantleir, jfr. sak på side 8 og 9.
I år kan menighetsmøtene bli forynget, årsaken er at for første gang kan også 15-, 16- og
17-åringer være med på å bestemme på disse allmøtene i menigheten.
I kirkeloven § 10 heter det at «Menighetsmøtet består av
alle stemmeberettigede i soknet. Bare de som møter fram
personlig, kan stemme.»
Tidligere har et medlem av Den norske kirke fått
stemmerett det året man fyller 18. Men i forbindelse med
prøveordningen med stemmerett for 15-åringer, vil også
15-åringer (det året de fyller 15 år) ha stemmerett ved
menighetsmøter. Denne prøveordningen ble benyttet for
første gang ved kirkevalgene i 2009 og 2011. Selv om
man fortsatt må være 18 for å bli valgt inn i menighetsråd
eller bispedømmeråd, ble stemmerettsalderen senket til
15 for tre år siden. Prøveordningen gjelder for hele valgperioden
og fram til neste kirkevalg i 2015, og vil i denne
perioden da også ha konsekvenser for menighetsmøtets
sammensetning.
I forbindelse med gudstjenestereformen, skal alle
menighetsråd i løpet av de nærmeste månedene vedta
Lokal grunnordning for hovedgudstjenester. Her er det viktig
at de unge høres, morgendagens kirkegjengere bør være
med og påvirke sin gudstjenstehverdag. Med stemmerett
også for 15-, 16- og17-åringene, er det viktig å invitere de
unge kirkemedlemmene til å delta på møtet og si sin mening.
Dersom menighetsmøtet bestemmer at det ønsker
å avgi en uttalelse, kan også alle som fyller 15 det året gi
sin stemme, jf. Alminnelige bestemmelser for Ordning for
Hovedgudstjenester, blant annet punktene 53, 55 og 69.
Denne endringen i regelverket bør komme tydelig fram
når menighetsrådet skal innkalle til et menighetsmøte. For
mye av bakgrunnen og ideene til gudstjenestereformen ble
initiert av nettopp ungdommen og representanter på Ungdommens
kirkemøte. I gudstjenestereformens år er det da
ekstra viktig at også de unge er med og får gi uttrykk for
sine meninger når ordningen lokalt skal vedtas.
(Sakset fra kirkeakutelt.no)

Operasjon Dagsverk 2012:
Kast(e)systemet!
I 1963 ble kastesystemet avskaffet i Nepal, men 50 år etter påraktiseres det fortsatt. Nederst på
ragnstigen finner vi de kasteløse. OD 2012 gir kasteløse ungdom utdanning – og makt til å endre
et system som skulle vært kastet for lenge siden.
Operasjon Dagsverk samarbeider i år med Strømmestiftelsen.
Pengene som jobbes inn på OD-dagen kanaliseres
gjennom Strømmestiftelsen i Nepal og fire av deres
lokale partnere. Midlene fra OD 2012 vil gjennom et
ettårig utdanningsprogram støtte ungdom i Nepal. Først
og fremst vil prosjektet støtte daliter - de som er kasteløse
og dermed mest undertrykket. Prosjektet heter Samvad,
noe som betyr dialog på nepali. Det er nettopp gjennom
dialog at ungdommene skal tilegne seg kunnskap og
ferdigheter. Målet er å opprette 1000 Samvad-sentere for
25 000 ungdommer. Følgende fire punkter oppsummerer
hva OD og Strømmestiftelsen skal gjøre sammen:
1. Lese- og skriveopplæring
Analfabetismen i Nepal er stor, særlig på landsbygda. Å
kunne lese og skrive er helt nødvendig for alle som ønsker
å ta utdannelse og delta aktivt i samfunnet. I løpet av året
på Samvad er tre måneder satt av til lese- og skriveopplæring.
Deltakerne jobber ofte med diskusjoner i grupper
og skriver ned det de kommer frem til. Det er et poeng
å blande de som kan skrive, og de som ikke kan det, på
samme gruppe. Slik kan de lære av hverandre, og ha mulighet
til å delta på lik linje i undervisningen.
2. Kunnskap om helse, likestilling og seksualitet
Kjennskap til viktigheten av god helse og personlig hygiene
er ikke alltid så veldig utbredt i Nepal. På Samvad lærer
deltakerne om hvorfor man må vaske seg regelmessig
og det fokuseres det på hvor viktig det er å holde det rent
der man lager mat. Seksualitet, ungdomstid og pubertet
er tabubelagte temaer og derfor er mange av ungdommene
usikre på dette området. Eksempler på temaer ungdommene
lærer om er pubertet, grunnleggende hygiene
og helse, reproduktiv helse, HIV/AIDS, inkludering av
funksjonshemmede og kjønnsrelaterte spørsmål.
3. Kunnskap om egne rettigheter og muligheter
Å kjenne til sine egne rettigheter er første skritt til å sørge
for at de blir oppfylt. Opplæringen i menneskerettigheter
inngår i all undervisningen på Samvad. Hvis man
f.eks. lærer om barn og ekteskap, lærer man også at det
er ulovlig for menn å gifte seg med mer enn én kvinne. I
undervisningen lærer man også om ulike tilbud for barn/
ungdom/kvinner som finnes i nærområdet, for eksempel
selvhjelpsgrupper, leksehjelp, samt sparegrupper for kvinner.
Temaer som diskuteres er bl.a. lover, påvirkningsarbeid,
tradisjoner, barn og unges rettigheter, menneskehandel,
lokale tjenestetilbud, miljø og naturkatastrofer.
4. Yrkesopplæring og mulighet til å tjene egne penger
Yrkesopplæringen foregår i de tre siste månedene på
Samvad. Hver Samvad-gruppe utfører en egen versjon,
avhengig av hvilke yrker som er lønnsomme i området.
Det skal skrives en yrkesplan for hver av ungdommene
med en strategi og mål for hvor mye de kan klare å tjene.
Det beste er selvfølgelig om ungdommene begynner på
offentlig skole etter et år på Samvad, men ikke alle har
denne muligheten. Da er det viktig å ha opplæring i et
yrke sånn at man kan tjene sine egne penger.
(Sakset fra www.od.no)

Nesten hele kirkestaben
I hagen på Vår Frue Stella Maris-kirken i Maastricht. Vi ser romersk byggestil på venstre side og gotisk byggestil på høyre side.
Natt til mandag den 17. september dro de fleste av kirkestaben
(7 personer) på stabstur til Nederland. Valget å
ta turen til Nederland var kanskje ganske naturlig siden
dette er hjemlandet til vår organist.
Michel kommer fra en by som heter Sittard, sør i Nederland,
i et fylke som heter Limburg. Den sørlige delen av
Nederland er stort sett katolsk, mens den nordlige delen i
Nederland er stort sett protestantisk. Målet til denne turen
var å vise staben den store mangfoldighet som Nederland
har å tilby; i religion, kultur, landskap og befolkning.
Fra Gardermoen gikk turen til Schiphol, flyplassen i
Amsterdam. Her leide vi en minibuss og kjørte gjennom
Nederland til byen Maastricht. Maastricht er hovedstaden
i Limburg fylke. Denne byen ligger ved elva Maas.
Navnet kommer fra Latinsk Trajectum ad Mosam som betyr
Veien over Maas. I byen, med mye historie fra romersk
tid, Middelalderen og nyere tid ble vi vist rundt i Sint
Servatius Basilikaen. Denne praktfulle kirken ble bygd
som en pilegrimskirke ovenpå graven til Sint Servatius,
den første katolske biskopen i Nederland.
Neste dag deltok vi først i en gudstjeneste og deretter
guiding i en annen kirke i Maastricht. Vi besøkte Vår
Frue Stella Maris Basilikaen. I denne vakre middelalderkirken
tente vi som pilegrimer lys foran Maria. Dette
svarte sotfargede kapellet viste oss at mange tusen mennesker
har gjort dette før oss.
Guiden viste oss den gamle romanske krypten med de
flotte ‘nye’ vinduene og etterpå både inn- og utsiden av
kirka. Flotte statuer, malerier og et kjent orgel fra 1652
var verdt å se.
Etter å ha besøkt Maastricht kjørte Michel oss rundt
i sitt hjemfylke. Vi besøkte bl. a. den store amerikanske
krigsgravplass i Margraten, hvor over 8.000 hvite kors
minner oss på alle de amerikanske soldatene som gav sitt
liv for nederlendernes og Europas frihet. Vi sto også på
Nederland sitt høyeste punkt, 322,7 moh, som er rett
ved siden av det nederlandske 3-landspunkt. Her møtes
Nederland, Tyskland og Belgia.
På turen gjennom denne sørlige delen av Nederland
fikk vi se at landet ikke er så flatt som mange tror.

på tur til Nederland
I Sør-Limburg finner vi mange bakker som kan være
ganske utfordrende for syklister. Vi fikk også en interessant
omvisning i et forholdsvis nytt benediktinerkloster.
Klosteret ble stiftet i 1897 av tyske munker. Etter andre
verdenskrig måtte disse munker forlate Nederland. I
1951 var det nederlandske munker som flyttet inn i klosteret.
Under ledelse av munk-arkitekt Hans van der Laan
ble klosteret fullført til et fantastisk eksempel på moderne
arkitektur. Bygningen skaper en god harmoni med sin
perfekte kombinasjon av linjer, overflate og volum.
Tretten munker bor i slottsklosteret i dag, hvor de
lever og arbeider etter Benedictus sine regler. Klosteret
er - ved siden av sin arkitektoniske verdi - spesielt kjent
for sin gregorianske sang. Denne fikk vi høre i Vesperen
(kveldsbønn).
Onsdag og torsdag gikk turen til Amsterdam. Den
nederlandske hovedstaden er kjent i hele verden som en
flott by med sine mange museer og kanaler, men samtidig
kan byen også sjokkere. Vi fikk se begge disse sidene av
byen. På onsdag ble vi vist rundt i Red Light District,
Amsterdam sitt område med mange prostituerte som
sitter åpent bak glassvinduer. Frelsesarmeen gjør en fantastisk
jobb med å dele ut kaffe og kjeks til uteliggere og
prostituerte. Samtidig er Frelsesarmeen en plass hvor disse
menneskene kan prate og bli hørt.
Ekteparet Wim (nederlandsk) og Sonja (norsk) jobber
i Frelsesarmeen og viste oss rundt i distriktet. Noen av oss
ble nok sjokkerte over hva vi fikk se og høre, men vi ble
også imponert over Frelsesarmeen sitt arbeid. Vi fikk mye
informasjon som er nødvendig å få for å forstå litt om
hva som skjer i Red Light distriktet.
Som en takk for denne omvisningen fikk Frelsesarmeen
et nytt norsk vaffeljern som Sonja bruker for å steke
norske vafler som blir delt ut i Frelsesarmeen sine lokaler.
På vår siste reisedag besøkte vi Det Nederlandske Jødisk
Historiske Museum og Det jødiske kvarteret. I museet fikk
vi et godt inntrykk av jødenes historie i Amsterdam og
Nederland. Fra da de første jødene kom til Amsterdam i
middelalderen, til vår moderne tid. Selvfølgelig ble også
den mørkeste side i jødenes historie - andre verdenskrig -
vist.
Etter at vi besøkte museet gikk vi en tur i det gamle
jødiske kvarteret. I dag er det lite igjen av dette kvarteret.
Det er nå rådhuset og operabygningen som står på tomtene.
Men noe bygninger er tatt vare på, og selv om jødene
ikke lenger bor i dette området, er dette sannsynligvis et
av de flotteste områder i Amsterdam.
Etter litt shopping i byens mange butikker, kom vi
hjem til Gardermoen torsdag den 20. september litt etter
klokken 23.00. Slitne og trøtte, men med mange, store
og interessante inntrykk som har gitt oss en hel del faglig
påfyll.
Her ser vi inn i klosteret Benedictusberg. Staben står i atriumet, som er overgangsplassen som går inn i kirka.

Diakoner på tur til Assisi
Berit Elisabeth Tangvik og Brit Ninni Fossli (diakon i
Nord-Fron) var i september på tur med diakonene i Hamar
bispedømme. Vi hadde med oss Nils Kaare Erlimo,
pensjonert prost i Gjøvik som guide.Det ble en tur i
Frans av Assisis fotspor.
Vi tok fly til Roma. Derfra reiste vi med buss til
Assisi. Vi stanset i Santuario S. Francesco i Rietdalen der
Frans laget julekrybben i 1223. Vi bodde på et fransk
clarissekloster som heter Coletto i Assisi. I klosterparken
hadde Erlimo hver morgen foredrag om Frans sitt liv og
teologi.
Dag to besøkte vi San Damiano-kirken hvor Frans
opplevde at Kristus snakket til ham fra korset og Santa
Chiara-kirken hvor S. Klara av Assisi grav ligger. Dagen
ble avsluttet i Chiesa Nova som er bygd opp over det
huset han vokste opp i.
Dag tre reiste vi til sletta der vi besøkte kirka S. Maria
Degli Angeli. Inni den kirka fant vi Frans sitt kapell fra
da han levde. Like ved dette er det bygd et kapell over
det stedet han døde. Dagen ble avsluttet med at broder
Theodor tok oss med inn i Basilica di San- Francesco,
som er gravkirken for Frans av Assisi og hovedkirke for
fransiskanerordenen.
Siste dagen gikk vi 4 km opp fjellet til fjellhulene i
Carceri. Dette var stedet Frans og fransiskanerbrødrene
trakk seg tilbake i stillhet.
På pilegrimsvandring utenfor Assisi. Fra venstre: Diakon fra Gran, Ruth Kari Sørumshagen, diakon i Nord-Fron Brit Ninni
Fossli og diakon på Tynset, Marianne Konow.

Konfirmasjonen i 1940
1940, det forferdelege året da vi kom med i krigen etter
mange år med fred i landet. Vi fekk dei fyrste følingane
med krigen da norsk ungdom vart kalla inn til nøytralitetsvakt
haust- og vinteren 1939-40.
Om våren 1940 byrja det nokså fredelig, men 9. april
vart det brått slutt på freden. Tyskarane invaderte landet
frå mange kantar. Den 11. april vart ein heil del gutar,
godt vaksne og, mobilisert for å slåss mot tyskarane.
Mellom dei var min eldste bror Odd. Vi fulgte spent med
på radioen og i aviser korleis krigen utvikla seg, og sist i
månaden nærma dei tyske styrkane seg våre bygder. Tyskarane
kom til Vinstra sist på dagen, og det vart eit svare
leven bortpå riksvegen. Maskingevær og andre våpen fresa
og small. Foreldra våre vart samde om at vi skulle rømme
litt lenger inni grenda, og vi havna oppi Granrudfjoset,
som var mura med metertjukk stein. Vi vart værande der
i to døgn.
Ongane på min alder gjekk siste året på skulen, og
skulle ha eksamen om våren. Men det vart ingen eksamen,
og heller ikkje meire skule. Skulen vart slutt rundt
20. april, og vi kom heller ikkje i gang att den våren.
Vinstra og søre delen av Nord-Fron kom relativt vel
frå krigshandlingane, sjølv om Sundbrua vart sprengt.
Butikkane og andre hus på Vinstra fekk besøk av tyske
soldatar, og vart plyndra og tømt for mat og anna. Det
fall også ei bombe ved brua over jernbanen.
Det var Kvam som fekk gjennomgå mest av krigen
i 1940. Mange hus vart påtent og Kvam kyrkje vart og
oppbrent. Det gjekk også sivile menneskeliv tapt i krigen.
Striden i Kvam vara i tre døgn, da tok det meir slutt og
striden fløtte seg nordover dalen.
Vi vart kalla inn til «å gå for presten» utpå sumaren.
Det var elevar frå heile Nord-Fron, fra alle sogn, som
skulle møte opp i Sødorp kyrkje. Mange hadde problem
med å nå fram til tida dei skulle møte. Kommunikasjonane
var ikkje som nå, eller var innstilte. Og så var det
Sundbrua da, som låg nede. Det vart skaffa båtar og folk
vart rodd over Laugen nordafor brua. Det var dei to østre
bruspenna som låg nede. Dei brakte folk opp og ned,
og rundt brukaret vart det laga ei plankebru så folk kom
over. Det vart seinare bygd ei trebru over, der brua var
sprengt.
Prost Bjarne Nordrum var sokneprest den tida. Han
var på ein måte ein streng prest. Kor ofte vi møtte til
konfirmasjonsundervisning er eg ikkje sikker på. Det var
katekisma som var boka vi skulle lære ifrå, pluss forskjellige
salmevers som skulle lærast. Mange var flinke og
las «på rams» både vers og andre tekstar, særleg jentene.
Mens andre fekk presten ikke så mykje ut av, kor mykje
han prøvde.
Sjølve konfirmasjonsoverhøyringa vart halden i
dei ymse sokna, i august eller september. Dette var konfirmasjonsdagen.
Ein stor dag! Ongane frå Sødorp sokn
møtte i Sødorp kyrkje. Vi vart oppstilte langs benkane
oppover mot altaret. Spørsmåla vi fekk var så ymse, sjølv
vart eg høyrt i trusvedkjenninga. Det gjekk så høveleg
bra, trur eg. Mangt eit selskap vart halde rundt omkring,
der faddere og andre vart innbedt. I mitt eige selskap var
vi, med familie og gjester, 15 – 20 personar skulle eg tru.
God mat var det. Eg hugsar ikkje kva vi fekk servert, men
det var truleg kjøttkaker eller anna kjøttmat. Dessert var
det vanlegvis i slike lag, riskrem eller pudding av eit eller
anna slag. Dette hugsar eg ikkje sikkert.
Konfirmasjonsgåver og kort var det også den gongen,
men ikkje så dyre og kostbare som dei ofte er i dag. Av
gåvene som eg fekk, var det to lommebøker. Den eine var
eg spesielt stolt av. Den fekk eg av sjølvaste Pål Kluften,
den kjende spelemannen og folkemusikksamlaren. Han
var ein god ven av far min. Nye klede fekk vi vanlegvis.
Eg fekk min fyrste dress og det var stor stas, veit du!
Finskjorta hadde ofte laus krage, som måtte festast både
framme og bak. Ermane måtte ha mansjettknappar.
I veka etter konfirmasjonen skulle vi møte til altargang
for å få nattverd. Med det var konfirmasjonstida slutt, og
vi følte oss som voksne menneskje. Spanande.
Skåbu kyrkje var i sumar ope måndagar, onsdagar og laurdagar fra kl. 11.00 til 15.00 i tidsrommet
18. juni til 18. august. Takk vera ni personar som sa seg viljuge til å vera guidar, utan lønn, let dette seg gjera.
Besøket har vore ganske jamt fordelt, men laurdag viste seg å vera den dagen det kom flest innom.
Tilsaman var det 379 personar innom, av dei 158 utlendingar; frå Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige, Belgia,
England, Sveits, Tsjekkia og USA. Attendemeldingar frå besøkjande og guidar har vore udelt positive, slik at vi,
etter ei evaluering, har bestemt oss for å gjennomføre same opplegg neste år.
Skåbu sokneråd

Konfirmant i 1946 slik eg
minnes det
...eller slik oss sa det: «Oss gjekk å les»
Når eg skriv litt om
denne tida så er det
med tanke på dei
som er unge nå at
dei skal få eit lite
innblikk i den store
forandringa som har
skjedd på desse 66
åra.
Konfirmanttida
starta den gang med
at vi møtte i Sødorp
kyrkje til innskriving på ein tirsdag etter påske der vi
møtte prost Bjarne Nordrum,(1883-1962). Av folket var
han nemt Nordrumen.
Han var prest i Nord-Fron frå 1925 til han gjekk av
i 1953, i tillegg var han prost i Midtre Gudbrandsdal
prosti fra 1933 til 1952. Om vi var ein tur på Vinstra
og møtte presten som bestandig hadde på seg svart dress
og som ofte berre gjekk og trilla sykkelen sin, så var det
vanleg å hilse pent, og da letta han på hatten.
Dette året var vi 82 støkker fra heile kommunen som
møttes fra 11 forskjellige skulekrinsar. Det var før det vart
ungdomsskule, slik at her møttes mange som ikkje hadde
sett kvarandre før.
Ungdommer fra lengst inne i Skåbu, fra sør i Ruste,
øverst i Sødorp og fra Bredebygden der kommunegrensa
mellom Nord-Fron og Sel gjekk den gang. Desse fra nørst
i kommunen og fra Kvam kom med toget dei fleste av
dei. Det var og noen som hadde sykkel.
Ei av dei som hadde lengst veg, omlag 70 km. tur-retur,
var Olaug som kom fra nørst i Skåbu, frå Fantroa
som ho seier sjølv. Navnet Fantroa var vel noko som var
brukt berre av dei i det område ho kom frå. Ho starta
fra Elvenes som ligg nede ved Olstappen, 4 km på
føttene i motbakke, så 3 km. på ein gammel sykkel fram
til samvirkelaget der bussen gjekk fra. Når ein så vart
bilsjuk og måtte av bussen ved Tøftebua i Kvikne og spy,
var det ikkje rart om det var gruvsamt og stille opp hos
Nordrum. Dette var enda mens vegen gjekk opp gjennom
Liadalane.
Noen kom og fra setra der dei anten var budeie eller
var med ei eldre budeie og hjelpte henne. Oddbjørg
fortell at ho var med på setra på Fagerli og sykla fra der,
Anne kom fra setra inne på Fiskdalen, ho tok da i vegen
dagen før og overnatta hos ei venninne på Sulsetra. Og
slik var vegen for mange, motbakke vart det eine vegen
same kva seter ein kom fra.
Fyrste dagen fekk vi anvist plassen vi skulle ha, dei frå
Sødorp på fremste benkene, gutene på eine sida og jentene
på andre. Dei to som vart sittende fremst og ut mot
midtgangen fekk oppdraget med å telle; ikkje bestandig
at antallet stemte. Om det var ein som skulle ha moro og
gjemte seg ned i benken kunne han fort bli oversett.
Dette var helst på guttesida fra ein av bakerste benkeradene,
da kom det fra Nordrum: Har du glemt og telle
deg selv nå Johannes, når presten så tella stemte antallet.
Dette året var det 17 jenter og like mange gutter fra
Sødorp. Så vart kvamverene plasserte bak Sødorp,
15 jenter og 16 gutter og Kvikne og Skåbu bakerst,
9 jenter og 8 gutter.
Ein skulle da vere fylt 14 år før 15. juli for å bli konfirmert
og eg som ikkje vart 14 år før den 23. juli måtte
forlate dette selskapet første dagen. Foreldra mine søkte
dispensasjon for meg, noko som var ei enkel sak å få
godkjent.
Eg fekk møte opp att allereie neste tirsdag og det er
noko eg aldri gløymer.
Fyrste dagen møtte vi da kl. var 12, eg spurte nokon
av dei andre på skulen om vi skulle møte til same tid og
fekk bekrefta det. Eg møtte opp litt før 12 i kyrkja og
der var alle i gang med undervisninga. Da var eg ikkje
mykje høg i hatten, dei hadde møtt kl. 10. Da kom det
fra Nordrumen: Jo se der kommer lille Letrudfar også.
Det var ikkje sagt meir om det.
Undervisninga var nok mest repitsjon av det vi hadde
lært i folkeskulen der vi hadde hatt bibelsoge, katekisme,
nytestamentet og ikkje minst mange salmer.
Salmer som ein hugser mange av heile livet og da
med Blix si salme «Med Jesus vil eg fara» som ei av dei
mest brukte. Nordrum var ingen sanger, slik at det var
heller dårleg med sang. Dei 10 buda, Fader vår og trusartiklane
med forklaring lærte vi utenat. Bergpreika var

skulle ha det, måtte få anvisning på stoff, og for og få det
måtte dei ha attest fra Nordrum på at dei var konfirmanter
det året og da fekk dei kjøpt noko som vart kalla krisestoff.
Ikkje alle hadde bunad, men i Kvam var det vistnok
berre ei som ikkje hadde det og ho hadde kvit kjole.
Gunvor var av dei heldige som fekk bunad. For og få
nål fortel ho det slik: «I Megarda hadde vi ei gamal fin
sølv teskei, med siseleringer, den vart ofra til glede for
meg i kronesølje. Eg likar å tru at skeia er brukt i sølja,
men det skal vel mye til. Bunaden er i bruk til høgtider i
dag, men av min yngste dotter, Kristin. Det synes at den
er godt brukt, men er verna og stelt med som eit klenodium».
Så langt Gunvor. Sølvbelte, slik som nå var ikkje
teke i bruk
Dette var lenge før kappene som blir brukt nå var tatt
i bruk. Bunadssko var og vanskeleg og få tak i, Olaug
fortel at hennar sko var i største laget, men tjukke hoso
og suler gjorde susen, så dei kippa ikkje, seier ho.
noko av det som sto høgt i kurs hos Nordrumen, så den
pugga vi.
Son til prosten, Johannes, var og utdanna prest slik at
han avløyste far sin eit par gonger. Vi måtte møte opp i
kyrkja når det var gudsteneste og da vart vi høyrt att om
tirsdagen kva bibelvers prosten hadde brukt som utgangspunkt
til preika, da var det greit og ha med seg litt
og notere på.
Her vart det denne sumaren stifta kjennskap og vennskap
som ein har hatt glede av gjennom heile livet og ein
treffer ofte att av desse som ein lærte og kjenne og som
det er triveleg og ta ein prat med og mimre om konfirmasjons
og ungdomstida.
Slik like etter krigen så var det ikkje berre å gå på butikken
og velge og vrake i stoff til ein bunad eller eit anna
plagg. Dei av jentene som ikkje hadde stoff til bunad og
Så var den store dagen kommen da vi skulle stå fram på
kyrkjegolvet for å bli overhørt.
6 okt. i Sødorp, 13 okt. i Skåbu, konfirmasjon var eit
år i Skåbu og andre året i Kvikne.
Og så Kvam tilslutt den 20 oktober.
Som vi veit brende den gamle kyrkja i Kvam frå 1776
under krigshandlingane den 26. april i 1940. Kapellet og
kyrkjestugu vart spart, om enn med mange sårmerke og
her i kapellet var vi da 31 støkker som sto oppstilt langs
med benkeradene og skulle svare på det presten spurte
om. Vi viste ikkje på førehand hva vi vart spurt om og
det var nok mange spente både konfirmanter og foreldre
Ein viste ikkje kven som var den neste som vart
spurt, presten kunne snu seg og spørre ein gong på eine
sida og så pluselig på andre sida. Sjøl vart eg spurt i noko
frå bergpreika og eit salmevers. Alle eg har snakka med
minnes at dei var høyrt i noko fra bergpreika.
Korleis dei andre feira konfirmasjon og kva dei fekk
som gåver veit eg ikkje, men for min eigen del så var det
faddere og ei bestemor som utgjorde selskapet. Gåvene
var 50 kr, barbersaker og sølv skjorteknapper. Ein av
dei første dagene etter konfirmasjon var det altergang. I
Kvam meiner eg å hugse at det var torsdag. Og med det
var studietida over for dei fleste og så var det ut i arbeid.
Det er kome inn gåver til Kyrkjestugu ved gravferder fra Asmund Bergli, Ragnhild Bjørkhaug
og Gudrun Sundet.

Foran: Gunhild Torgersrud.
Rekke 1 frå venstre: Marit Hagen, Anny Helene Bondestad, Inger Oline (Skar) Kjorstad, Rønnaug Hvattum,
Else Synnøve Wahlquist, Ingrid (Teige) Melby).
Rekke 2 frå venstre: Reidun (Espe) Øium, Inger (Bøe) Vaet, Jorun Asbjørg (Haugamo) Skard, Liv Margit Ruud,
Solveig Øyumshaugen.
Rekke 3 frå venstre: Bjarne Magne Rundtom, Odd Bergli, Leif Oddvar Kampestuen, Ove Byrhagen.
Rekke 4 frå venstre: Trond Dahle, Steinar Pålhaugen, Hans Edgar Gudbrandstuen.
Bak frå venstre: Aksel Oddgeir Lunde, Ola Tarud. (Foto: Jens Petter Ous)

Frå venstre: Oskar Wilhelm Lundgren,
Kjell Henry Brenden. (Foto: Jens Petter Ous)
Frå venstre: Hans Jordalsløkken, Ragnhild Sylte (konfirmert
i Venabygd), Paula (Rudlandsløkken) Kvernstuen,
Toralf Pedersen. (Foto: Jens Petter Ous)

Frå venstre: Inge Arvid Barkenes, Nils Morten Ovrum.
(Foto: Jens Petter Ous).
Fra venstre: Kari (Fosse) Brenden, Astrid (Korpberget)
Storeide. (Foto Jens Petter Ous).

1.rekkje frå venstre: Hanna (Røssummoen) Lien, Ingeborg Tangen, Anne Lise (Jacobsen) Fagervold,
Else (Myromslien) Holten, Aud Oline (Haugen) Mathisen, Anne Marit Mohn.
2.rekkje frå venstre: Randi Palma (Steinfinsbø) Krukhaug, Aud Helene (Nordlien) Stenseng, Kirsten (Lien) Lium,
Oddrun (Teigen) Ekre.
3.rekkje frå venstre: Ola (Dalvang) Krokbø, Kåre Jørgen Myromslien, Jan Magnar Søndenfor,
Hans Hansen, Bjarne Iversen, Svein Brendstuen, Per Lunde.
1.rekkje frå venstre: Marit Synnøve (Aspeslåen) Eide, Hjørdis (Tangen) Rasmussen, Karen Oddny (Norheim) Nårstad,
Mari Helene (Teige) Killi, Anne Kari (Søndenfor) Røssummoen.
2.rekkje frå venstre: Egil Eide, Mathias Aaseth, Arne Brendstuen.

Kathrina og Håkon til Sør-Korea
for Sjømannskyrkja
Sundag 12. august vart Kathrina og Håkon Reiersølmoen
(før: Olsen - styrarpar på Kirketeigen 1987 – 1994)
innvigde til teneste for Sjømannskyrkja, med tenestestad
i Okpo i Sør-Korea. Den høgtidelege handling skjedde i
ei fullsett Flekkerøy kyrkje, og vart leia av generalsekretær
i Sjømannsmisjonen Audun Myhre. Borna Ole Håkon,
Ingvild og Eivind deltok under forbønshandlinga.
Ved kyrkjekaffien etter gudstenesta bar Jorunn Haanes
Ruset fram ei helsing frå vener i Gudbrandsdalen. Det er
eit tre-årig pionér-prosjekt Kathrina og Håkon går inn i.
Dei skal bygge opp ein samlingsstad for sjøfolk og nordmenn
knytt til industri og oljeverksemd i Sør-Korea. Dei
kan fylgjast på Facebook!
Kathrina og Reiersølmoen. I midten Audun Myhre.

Sødorp kirke:
Saksofonkonsert!
Jutlandia Saxofonkvartet fra Danmark
gir konsert fredag 19. oktober kl. 18.00 i
Sødorp Kirke.
Ved konserten spiller kvartettet et blandet program,
hvor de viser saksofonensemblets store spennvidde.
Blant annet med virtuos musikk av den franske komponist
Claude Pascal og Rossinis Overtyre til Den
Tyvaktige Skjære, nordisk klangfullhed i Griegs suite
Fra Holbergs Tid og dansk nytenkning i Poul Ruders
Star-Prelude and Love-Fugue. Koncerten er en del af
kvartettens høstturné i Norge.
Jutlandia Saxofonkvartet består af Henriette Jensen
(sopransaxofon), Florián Navarro (altsaxofon),
Michael H. Lund (tenorsaxofon) og Kasper Hemmer
Pihl (barytonsaxofon). Kvartetten ble startet av de tre
mennene, mens Henriette Jensen kom til i 2007. Alle
fire er utdannet fra Det Jyske Musikkonservatorium i
Århus. Se også kvartettens hjemmeside:
www.jutlandia-sax.com
Jutlandia saksofonkvartett fra Danmark kan oppleves
i Sødorp kirke fredag 19. oktober kl. 19.00.
Skåbu kirke:
«Var eg ein Gud...»
Søndag 20. januar 2013 får Skåbu kirke besøk av
Inge Gjevre og Trond Klaape-Aasdal med konsertforestillingen
«Var eg ein Gud...» - Spor av Gud hjå
eit utval norske diktarar. Forestillingen er satt sammen
med utgangspunkt i tekster av Hans Børli.Tor
Jonsson, Inge Krokann, Erik Bye og André Bjerke.
På hver sin måte tar tekstene opp de store eksistensielle
spørsmålene mange er opptatt av: Hvem er Gud,
og hva har han med livet mitt å gjøre? Er det rom for å
tro og tvile samtidig? Hvor kommer vi mennesker fra, og
hvordan ser vegen ut når livsferden er over? Finnes det en
bro som forener kjærligheten, livet og døden til en helhet?
Og hva er meningen med livet når vi alle en gang
skal dø?
Publikum blir tatt med på en times reise i ord og
toner. Her smelter dypt alvor sammen med innslag
av underfundig humor, kombinert med undring og
refleksjon rundt spørsmål av eksistensiell verdi.
Inge Gjevre har satt sammen et utvalg av folkemusikk
fra Gudbrandsdalen og Valdres, i kombinasjon
med sine egne komposisjoner. Han veksler mellom
durspill, trekkspill og gitar.
Trond Klaape-Aasdal tar publikum med på en litterær
vandring gjennom deklamasjon, kåseri og sang.

Olsok 29.07 er en viktig dag i norsk kirkehistorie og norsk historie generelt. Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er festen
for Olav den hellige, som feires på hans dødsdag 29. juli. Historien beretter at Olav den hellige falt i slaget på
Stiklestad 29. juli i året 1030. Gudstjenester på denne dagen feires ofte ute på gårdstun, på folkemuseer og på andre
egnede steder. Vi får ofte en ekstra fin ramme rundt denne gudstjenesten når vi feirer den ute i naturen og når vi er
på historiske steder.
Vi hadde olsokgudstjeneste på Bygdatunet i år. Og ekstra hyggelig var det også å ha dåp denne dagen. Det ble en fin
messe. Det kom mange folk, og det var god sang.
Men det er også en del utfordringer knyttet til en utemesse. Det er ofte en utfordring med så mye trafikk som vi har
på E6 og med tog. Derfor vil nok olsokmessene i årene som kommer, foregå i Sødorp kapell. Vi setter allikevel stor
pris på å kunne bruke Bygdatunet, så et forslag kan jo være å bruke tunet før eller etter gudstjenesten, kanskje til en
kirkekaffe i etterkant?
Nord-Fron kirke har vært på nettet ei god stund. I vår fikk vi en ny adresse: www.nord-fron.kirken.no.
På denne siden finner dere informasjon om kirka vår.
Nye og gamle utgaver fra kirkebladet, gudstjenestelisten, kontaktinformasjon og informasjon fra diakonalt arbeid
og kirkemusikken finner dere her. I tillegg skal prestene, diakonen og organisten skrive et innlegg til siden hver uke.
Dette kan da være en andakt, men et aktuelt emne kan også dukke opp her.
I sommeren ble det opprettet en Facebook-gruppe til Nord-Fron kirke. På denne Facebook-profilen vil du også
finne informasjon om gudstjenestene, samt bilder og annet aktuelt stoff.
Bli gjerne «venn» med kirka i Nord-Fron: www.facebook.com/kirka.nordfron
Jan Sæterli er ute med ny diktsamling. ”Den usynliges saga” er en liten slektshistorie
som tar leseren med på en reise i tid og rom, over land og hav. Her er
både tilbakeblikk så vel som gløtt inn i framtida. Samtidig er historien også
en hyllest til folket i nord. Stemninga i diktene veksler mellom glede og sorg,
undring og vemod.
”Formen er modernistisk, billedbruken er uten affektasjon; ujålet, konkret
og ekte,” heter det i forlagets vaskeseddel.
Boka kan kjøpes i bokhandelen og hos forfatteren
(900 47 852, jaseterl@bbnett.no)

Nå er søre del av kyrkjegarden ved Sødorp kapell ferdig grunngrave og tilsådd. Denne delen har ein ikkje tenkt og
vigsla noko av foreløpig. Den nedre delen vil ein avsetta til nokre gravplassar for muslimar, så her vil det bli retning
mot Mekka som avgjer korleis det feltet vil sjå ut. Det blir ikkje så stor skilnad frå vår gravretning. Ca 15 grader.
Der skal det vera ein lav hekk rundt, slik at den blir litt skjerma frå den vanlege kyrkjegarden.
Da det ikkje er noko prekært behov for graver her nå, let ein vera og vigsla den andre delen inntil vidare, slik at ein
ser om det er nokon som ikkje ønskjer å ligga i vigsla jord.
Desse to felt ved Sødorp kapell skal da dekkje behovet for alle i kommunen som av ein eller annan grunn ikkje
ønskjer vigsla jord.
Med dette meiner ein at ein er rusta for at alle kan få det slik dei ønskjer det ved avslutninga.
Tlf. 612 18 000 - Web adr: www.s1g.no
SØDORP, TLF. 61 29 15 46
2640 VINSTRA. TLF. 612 95 270
BRUKTBUTIKKEN
i Nedregate
Tlf. 612 91 494
www.dg-trykk.no
Lomoen - Vinstra
Tlf. 61 21 60 00
Fax 61 21 60 01
Tlf.
91 57 50 74 - fax 61 29 45 76
E-post:
bjorke@bogront.no - www.bjorke.no
Åpen blomsterbutikk i hagesenteret hele året.
Sorgbinderi - utkjøring av blomster.
Tlf. 47 68 22 27
Tlf. 40 24 24 24
Tlf. 40 24 24 24
Nedregate 29. Tlf. 612 22 446
– Vi støtter barneprosjekt i Latvia
Stiftelsen Fred og toleranse
Nedregt. 29, 2640 Vinstra
er velkomne får og med neste nummer. Ta kontakt med Kyrkjekontoret, tlf. 612 16 290.
E-post: marit.hagen@nord-fron.kommune.no

FULLDISTRIBUSJON
19.s.i
Treeinigheitstida
7.oktober
Joh 7,14-17
20.s.i
Treeinigheitstida
14.oktober
Mark 10,2-9
Fredag
19. oktober
21.s.i
Treeinigheitstida
21.oktober
Luk 16,19-31
Bost- og bededag
28.oktober
Luk 18,9-14
Helgemesse
4.november
Matt 5,13-16
24.s.i Treeingheitstida
11.november
Luk 12,35-40
25.s. i
Treeinigheitstida
18.november
Matt 14, 22-34
Domssøndag
25.november
Matt 25,1-13
Laurdag/ Søndag
1 og 2.desember
1.s. i adventtida
2.desember
Matt 21,10-17
Fredag
7.desember
2.s. i adventtida
9.desember
Joh 16,21-24
3.s. i adventtida
16.desember
Joh 5,31-36
4.s. i adventtida
23.desember
Matt 1,18-25
11 Kyrkja
Familiegudsteneste
Barnas kyrkjebok
Hausttakkefest MMLSperre
Saksofonkonsert i kyrkja
kl. 18.00. Se s. 25
11 Kapellet Høgmesse
Nattverd
Jens Petter Ous
11 Kyrkja Minne- og
Forbønsgudsteneste
Marie M L Sperre
10.30 Sundheim
Høgmesse. Nattverd
Marie M L Sperre
17 Kyrkja Eftasmesse
Nattverd
Jens Petter Ous
11 Kapellet
Høgmesse Nattverd
Marie M L Sperre
Kyrkja. Fattigstjerna.
Norsk et lite kor m.fl.
Kyrkja. Konsert
Vinstra musikklag
11 Kyrkja ”Lys Våken”
Familiegudsteneste.
Nattverd
Marie M L Sperre
19 Kyrkja Ljosmesse
Konfirmantane og Marie M
L Sperre
17 Høgmesse
Nattverd
Marie M L Sperre
17 Minne og
førbønsgudsteneste
Jens Petter Ous
11 Høgmesse
Nattverd
Marie M L Sperre
17 Ljosmesse
Konfirmantane og
Jens Petter Ous
18 Konsert
Kvam musikkforening
11. Graupe
Familiegudsteneste
Jens Petter Ous
11 Familiegudsteneste
Barnas kyrkjebok
Hausttakkefest
MMLSperre
11 Minne og
førbønsgudsteneste
Jens Petter Ous
19 Kveldsmesse
Nattverd
Jens Petter Ous
19.00 Ljosmesse /
Konsert
Konfirmantane og
Marie M L Sperre
11.00 Familiegudsteneste
Vi pyntar juletreet
Jens Petter Ous
17 Familiegudsteneste
Barnas kyrkjebok
Hausttakekfest
MMLSperre
17 Minne og
førbønsgudsteneste
Marie M L Sperre
11 Høgmesse
Nattverd
Jens Petter Ous
17 Ljosmesse
Konfirmantane og
Jens Pette Ous
18 Konsert ?
For endringar i gudstenesteliste: Sjå Dølen torsdagar og GD fredagar.
I forrige nummer av Kyrkjebladet i stykket om Marit P. Brandvold, står det at hun bodde på Nigard Tokse.
Det er i og for seg rett; hun var født og oppvokst der. Hun ble seinere gift med Hans Skar.
De drev sammen garden Nigard Skoe i Sødorp.
815 33 300