13.05.2015 Views

KYRKJEBLAD - Kirkene i Nord-Fron - Den norske kirke

KYRKJEBLAD - Kirkene i Nord-Fron - Den norske kirke

KYRKJEBLAD - Kirkene i Nord-Fron - Den norske kirke

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

KYRKJEBLAD

for

NORD-FRON


Kvam kyrkje



Kvikne kyrkje

Skåbu kyrkje

Kirkestaben på studietur i Nederland, her i Amsterdam i det

gamle jødiske kvarteret.






Sødorp kyrkje

Ny heimeside: www.nord-fron.kirken.no


TIL TENESTE

Nord-Fron kyrkjekontor

Tlf 612 16 290

Fax 612 16 291

Kyrkjeverje: Aud Haadem

Tlf 612 16 292

Sekretær. Marit hagen

Tlf 612 16 290

KONTORTIDER:

Kl 09.00-12.00

og elles etter avtale

SOKNEPREST:

Jens Petter Ous

Tlf privat 612 94 444

Tlf kontor 612 16 293

SOKNEPREST:

Marie Margrethe Lie Sperre

Tlf privat 951 97 428

Tlf kontor 612 16 294

DIAKON OG TRUSOPPLÆRAR:

Brit Ninni Fossli

Tlf 612 16286

ORGANIST:

Michel Zelissen

Tlf privat 908 26 654

SØDORP SOKN

Soknerådsleiar:

Kirsten Dina Leine

Tlf 612 90 123/901 01 690

Kyrkjetenar/gravar:

Anders Stø

Tlf 612 90 974/909 60 650

Kyrkjetenar:

Frank Varpestuen

Tlf 456 06 026

KVAM SOKN

Soknerådsleiar:

Aud Brendstuen

Tlf 612 94 038/472 22 324

Kyrkjetenar:

Svein Fredrik Kjæstad

Tlf 908 45 584

KVIKNE SOKN

Soknerådsleiar:

Kristian Ekre

Tlf 612 95 832/911 31 563

Kyrkjetenar:

Jan Smikop

Tlf 951 22 470

SKÅBU SOKN

Soknerådsleiar:

Unni Bøyum Kluge

Tlf 932 92 209

FAMILIE-RÅDGJEVING

Kirkens Familierådgiving

Storgt 21, 2670 Otta

Tlf 612 30 536

Kl 09.00 – 14.00

Døypte


Trym Olafsen-Skaar, Kvam

Simon Sletten

Selma Marie Granly Stuen

Isak Roven Martinsheimen

Marine Jordalsløkken

Robin Haug Watterud


Jørgen Berget Stefansson

Thomas Moen Tungen

Trym Olafson Skaar

Sigrid Heggerusten Resset, Heidal

Eline Granslåen Løften

Felix Eide Dahl


Marthe Kvalen, Oslo

Joar Aleksander Berge


Kaja Bratteng Langås, Oslo

Vigde



Unni Aspeslåen og Geir Aspeslåen


Pia Ditrichson og Ole Bjørn Harang


Trine Næssvik og Mikkel Mathias Gaup

Døde


Margit Rundtom

Ole Sverre Kongsli

Johan Vangen

Gunvald Høiberg

Eva Bratlien

Kjellaug Ødegården


Jacob Slettkoloen

Kristian Haugen, Sel

Anne Aamodt, Sel

Erik Damsted Larsen, Sel


Helge Slåen

Ragnar Veslum


Redaktør: Jan Sæterli, tlf. 900 47 852, mail: jaseterl@bbnett.no

Redaksjonskomite: Per Ottesen (Sødorp), Randi Brendløkken (Skåbu),

Knut Barkenæs (Kvikne), Egil Myhre (Kvam) og Jens Petter Ous.


av ”Kyrkjeblad for Nord-Fron” kjem ut i ca. 15. desember 2012.

Frist for stoff:

Grafisk produksjon:

Dale-Gudbrands Trykkeri a.s,

www.dg-trykk.no

Kyrkjeblad for Nord-Fron – Nedregate 50 – 2640 Vinstra

Kontonummer: 2095 49 59776


Høstens symfoni

Hør vindens sus i trærnes kroner, hvilken symfoni!

Se visne blader daler sakte – lydløs poesi!

For høsten gir forventninger om det som komme skal;

om rimfrost, vinter, tur på ski og festlig juleball!

Men noen blir om høsten fylt med håpløs apati,

de sørger over sommeren som hastig dro forbi.

De ser seg kun tilbake, gremmes over alt de fikk

av yr og tåke, vind og regn – og kanskje vepsestikk.

Men hver en årstid har sin spesielle harmoni,

så hvorfor ikke lytte til hva høsten har å si?

Når skaperverket males ut i storslått fargeprakt,

da er det som Gud Fader demonstrerer all sin makt.

Så kvitt deg med alt tungsinn, slett humør og nostalgi.

Du kan jo ikke få tilbake sommeren, fordi

det stadig kommer en ny årstid etter den vi så,

som gir oss nye muligheter vi kan satse på!

Jan Sæterli


TV-aksjonen 2012

Amnesty International

Søndag 21.okt. går den årlige TV-aksjonen av stabelen. I

år er det Amnesty International som skal få inntektene av

aksjonen, ofte karakterisert som den årlige, landsomfattende

dugnaden til beste for mennesker i utsatte situasjoner.

Amnesty er verdens største menneskerettighetsorganisasjon,

grunnlagt i London i 1961.

Norske Amnesty ble etablert i 1963. «Verdens vaktbikkje»

er et navn som dekker mye av virksomheten, der

overvåkning av myndigheter, store selskaper og andre

makthavere står i fokus når menneskers frihet, rettferdighet

og verdighet er truet. Mange forbinder Amnesty med

kampen mot dødsstraff og brev til samvittighetsfanger.

Det er ikke alt...

Midlene som kommer inn i år skal brukes til å lyse

opp de mektiges mørke kroker, iflg. gen.sekr. John Peder

Egenæs: «Der ytringer møtes med vold, der fredelig

kamp for et verdig liv gir års fengsel, og der penger kan

kjøpe statsledere på bekostning av vanlige folks liv.

Vi skal forandre situasjonen for disse menneskene, og

stanse overgrep.»



1. Ytringsfrihet: «Å ytre seg er en menneskerett». Retten

til å mene, tro og si hva de mener er Amnestys fundament.

Etterforsking av menneskerettighetsbrudd,

støtte til menneskerettighetsforkjempere som forsvarer

ytringsfriheten og press mot overgripere for å frigi

samvittighetsfanger, bl.a. i Russland, Midtøsten og

Nord-Afrika står sentralt.

2. Bekjempe diskriminering: «Å elske er en menneskerett».

Dette er blant Amnestys viktigste oppgaver, både

når det gjelder homofiles situasjon i flere land og diskriminering

av minoriteter, bl.a. romfolket i Europa.

3. Krigens bakgård: «Trygghet er en menneskerett». Her

har Amnesty fokus på voldtekt og seksualisert vold

mot kvinner., bl.a. i Kongo hvor kvinnene er fritt vilt

for soldater. Det gjelder å peke ut ansvarlige og kreve

at overgriperne blir stilt for retten, styrke opplæring

av menneskerettigheter for myndigheter og politi og

jobbe for at parter i konflikt legger ned våpnene.

4. Bedriftenes samfunnsansvar: «Å leve i verdige omgivelser

er en menneskerett». Amnesty er særlig opptatt

av internasjonale selskaper som bryter menneskerettigheter

og utnytter lokalbefolkningen og deres

naturressurser, bl.a. at Shell rydder opp etter oljeutslipp

i Nigerdeltaet, og at urfolk får mer informasjon

og innflytelse når store selskaper etablerer seg.

5. Reformer i Midtøsten: «Å bli behandlet rettferdig er

en menneskerett». Amnesty vil bidra til å bygge opp

rettssystemer i Midtøsten og Nord-Afrika, etterforske

og rapportere om menneskerettighetsbrudd og jobbe

for at flere ulovlige fengslede blir løslatt.

Jeg ber alle menighetsråd vurdere nøye om de kan støtte

aksjonen med et offer eller en gave på aksjonsdagen

21.okt, eller en av de nærmeste søndagene, ta TVaksjonen

med i forbønnen og gjerne oppfordre folk til å

være bøssebærere. Vær med og bidra til at TV- aksjonen

blir en nasjonal dugnad for menneskers frihet til å tenke,

mene og si hva de mener uten frykt for ulovlig fengsling,

overgrep eller forfølgelse.





Hedmark v/Tore Topp, tlf. 922 05 599.

E-post: hedmark@tvaksjonen.no.

Oppland v/Wiggo Slåttsveen, tlf. 908 25 349.

E-post: oppland@tvaksjonen.no.

Mer informasjon: www.blimed.no og

www.tvaksjonen.no.

Penger som gis i form av offer eller gaver betales inn

på innsamlingskontoen: 8380.08.09005.

Biskop Solveig Fiske

og rådgiver Bjørn Vilberg


Kulturvandring og gudsteneste i

Bakkestugu


Nokre av vandrarane.

Også i år var det gudsteneste i Bakkestugu i Skåbu på

siste søndag i juni. Og i forkant av gudstenesta var det

lagt opp til ei kulturvandring på gamle vegar og stigar. I

år starta vi ved Nørdre Sæter og gjekk nedetter til Bakkestugu.

Dyktig vegvisar og forteljar hadde vi med; Ole

Kristian Risdal. For oss som ikkje bur i bygda er det godt

å ha med kjentmann!

Turen var lett å gå, unnabakke mesteparten av vegen.

Ei vandring for gamal og ung! Vel nede i Bakkestugu var

det gudsteneste, i år innandørs, sommaren viste den grå

og våte sida denne dagen. Men i Bakkestugu var det plass

til oss alle. Gudstenesta gjekk etter den ordninga vi brukar

ved slike høve sommarstid, det vil seie ei kort gudsteneste

for heile familien. Korpset frå Skåbu var på tur i

år, så da vart det annan musikk med Persen og Solberg.

Trekkspel og fele gjer seg godt innomhus i Bakkestugu!

Etterpå var det kyrkjekaffe og litt meir informasjon

om Bakkestugu og ho Rønnaug Sagboden som budde

der. Noko meir skal ikkje seiast her; bileta fra turen og

gudstenesta for seie resten.

I Bakkestugu.


Dåp på Breistulen


Sidan vi i dette nummeret har så mykje om konfirmantar

og konfirmantjubilantar, tek vi med bilete fra dåpen i

sætermessa på Breistulen. Slik skikken har vore i Kvikne,

er det kvar sommar sætermesse på Ekresætre på Breistulen.

I år med dåp, slik det også har vore før om åra. Denne

gongen hadde vi ikkje vèret på vår side; det var surt og

grått ute, så alt gjekk føre seg innomhus. Då sit ein tett,

når stova på sætra skal romme førti menneske! Men sit ein

tett, kjem ein også nær kvarandre og det som skjer.

Det var i denne gudstenesta at han Joar Aleksander

Berget vart døypt. Dåpsfatet var teke med frå Kviknekyrkja,

så linken til kyrkja og kyrkjelyden var klar.

Samstundes er ramma annleis på ei sætermesse, utan at

det tek vekk høgtida over dåpen.

Så er det der det startar, livet i kyrkjelyden. Dåpen i

vår kyrkje legg vekt på kva Gud gjer. Samstundes leggast

det inn over oss alle; foreldre og faddarar, men også

kyrkjelyden, ansvaret for å dela trua med desse små, så dei

sjølve kan gå i Jesu fotefar.

Så ynskjer vi familien til lykke med han Joar Aleksander!

Måtte han bli til siging både for dei og alle han skal

møte på sin livsveg.

Heile dåpsfylgjet på trappa på Ekresætra.

Ein stor takk

Støttegaver til kyrkjebladet frå Kvikne sanitetsforening, Ruste sanitetsforening, Barhaug sanitetsforening.

Takk også til alle som gjorde sitt til at vi fekk trivelege gudstenester kringom i fjellet denne sommaren!

Takk til dei som opna sæterhua sine og tok imot oss!

Takk til folket på Skogensætra (Lomsætra), Steinesætra (Tjønnsætra)

og Ekresætra (Breistulen).


Pilegrimsmesse på Skar

Kyrkjelyden samla på tunet på Skar.


Dette var første år med pilegrinsmesse på Skar. Vi prøvde

i fjor, men då kom det hindringar i vegen, men i år gjekk

dette samarbeidsarrangementet mellom Sødorp sokn og

Sør-Fron sokn etter planen. Vi ynskjer å ha ei slik årleg

messe på nest siste søndag i juni.

Korleis var så dagen lagt opp?

Jo, sør-frøningane gjekk frå kyrkja si til Skar medan

vi nord-frøningar starta ved Sødorp kapell. Vèret var litt

usikkert denne dagen, så vi vart ikkje så mange, men

like fullt så mange at det var triveleg å vere ute på tur.

Òg vèret heldt; vi gjekk tørre av garde og vi kom tørre

heimatt.

På Skar vart vi gjestfritt teke imot – takk til eigarane

av Skar som tok så vel imot oss! Her var det vaflar og kake

og kaffe å få kjøpt. Og godt høve til ein triveleg prat om

korleis det hadde vore før for dei som dreiv garden.

Da alle var vel framme og klokka runda 13.00, var det

tid for gudsteneste: Ei kort og enkel pilegrimsmesse på

tunet på Skar. Og kva er vel betre enn å sitje ute i Guds

frie natur og høyre ord om Skaparen medan vi bokstaveleg

tala hadde skaparverket for auget?

Dette året hadde vi med prest og organist frå Nord-

Fron; så orda stod sokneprest Ous for og tonefølgje fekk

vi frå medbragt orgel ved organist Zelissen. Og songen,

den stod vi for alle saman!

Så får dette vesle glimtet fra pilegrimsmessa på Skar

kanskje gje nye vandrarar lyst til å bli med neste år!

Vandrarane som gjekk saman frå Nord-Fron

(Andre kom etter oss).


Kjempekult på

Gruppebilete med ein del av ”våre” konfirmantar.


Med overskriften ”Spor”, dro konfirmantene fra

Nord-Gudbrandsdal på sommerleir. Under ledelse av kirkens

ansatte og 30 ungdomsledere, tilbrakte konfirmantene

fem dager på Nordfjord Folkehøgskule på Vereide.

Nordfjord Folkehøgskule ligger i storslått Vestlandsnatur,

mellom bre og fjell og fjord. På fjorden rodde vi

gamle kirkebåter – sekskeiping – med seks par årer og ror.

Midt på vannet var det samling med undervisning, og på

bryggekanten ble det servert fiskesuppe. Samhandlingsløypa

i skogen utfordret til løsningsorientert samarbeid,

når konfirmantgrupper på 6-7 personer skulle forsere

hindre og balansere på line. Midt på dagen var det dessuten

tilbud om å være med på en rekke ulike aktiviteter:

Forming, ballspill, dans, klatring, padling og grublegruppe,

for å nevne noe.

Temaet for leiren var «spor»: Som mennesker går vi i

noens spor og vi setter egne spor med det vi gjør. I undervisningen

lærte vi om Jesu fotspor i historien og i våre

liv. Prostiets prester, organister, diakoner og trosopplærere

hadde ansvar for undervisningen.

Laudes (morgensang) i gymsalen og Completorium

(kveldsbønn) i Vereide kyrkje rammet inn dagene på en

fin måte. Sang og bønn og bibelord fikk følge oss ut i

dagen og inn i natten, og det var flott å oppleve 200 ungdommer

som gikk i stille prosesjon ut av kirken, til gode

toner fra orgelet.

Det er mange aktiviteter på leir, men det er også tid til

mange hyggelige samtaler i løpet av dagene.

Vi har også med oss ungdomsledere på leir. De har

ansvar for hver sin gruppe på ca. seks – sju konfirmanter,

og er med å holde ro om kveldene og orden på gruppene.

Dette er ungdommer som er tidligere konfirmanter. Gi

gjerne et signal til oss ansatte på kirkekontoret, dersom

du kunne tenke deg å være med som ungdomsleder!

Vi vil også gjerne ha voksne som vil være frivillige på

leir – ta kontakt om du har lyst til å høre mer om leir og

kan tenke deg å være med som frivillig på en eller annen

måte.


konfirmantleir!

Moro på sjøen

– her er det kajakk

som vert nytta

Badeliv i

fjorden – ikkje

akkurat ”sydentemperaturar”!


Pilegrimsvandring med skuleklassar

Pilegrimsmåla skilt ved Skar.


Denne sommaren prøvde vi ut Pilegrimsvandring for

femte og sjetteklassingar i Nord-Fron.

Diakon og trusopplærar Brit Ninni Fossli og sokneprest

Jens Petter Ous stod for opplegget.

I slike prosjekt er prest og trusopplærar som lærar å

rekne. Her er det ikkje forkynning, men undervisning

som er i fokus. Det dreier seg om å få kjennskap til noko

av historia i dalen vår, og om å bli kjent med naturen vi

vandrar gjennom.

Eine etappa gjekk vi saman med elevar frå Barhaug;

det var frå Sygard Grytting til Sødorp kapell. Det var ein

flott dag å vandre på, med godvèr og varme. På Sygard

Grytting fekk vi sjå det gamle pilegrimsherberget som

er på garden. Her hadde folk vandra før, heilt attende til

1300-talet. Takk til vertskapet på Sygard Grytting som

tok så vel imot oss. Så gjekk ferda oppetter forbi gravhaugane

på Kjorstad og opp etter Styggdalen. Her stoppa vi

opp og høyrde litt om at dette hadde vore ein stad der

folk gøymde seg under siste krigen, og oppi dalen tok vi

oss tid til å studere plantelivet, for der var utruleg mange

ulike planter langs vegen.

På Skar var det tid for matpause og litt meir om det å

vere pilegrim. På ei gran såg vi skilt som synte retning og

kilometer til dei store pilegrimsmåla; Nidaros 286 km, Jerusalem

3.473km og Santiago de Compostela 3.420 km.

Historia fortel at Nidaros er eit av dei fire store Pilegrimsmåla;

det nordlegaste.

Etter matpause leita vi etter Olavs skjegg; det er

kanskje litt vanskeleg å forstå, om vi ikkje presiserer at

det her dreier seg om ei plante, ei bregneart, som heiter

Olavsskjegg – oppkalla etter HeilagOlav. Skjegget skulle

vere raubrunt. Og vi hadde lukka med oss! Sjå biletet!

Så gjekk ferda vidare over Øyakleiva og over til dei

øvste gardane i Sødorp. Ferda vidare gjekk forbi dei gamle

skålgropene ovanfor Skoe, så nedover forbi Per Gyntgarden

– Hågå – og ned til Sødorp kapell. Med småstoppar

undervegs der vi såg på mellom anna den gamle

kyrkjeplassen – Kyrkjerøysa – ovanfor Brandvold. Alt

dette rakk vi akkurat innanfor ein skuledag!

Neste etappe gjekk vi frå Toksefeltet og over til Kvam

skule saman med elevar og lærarar frå Kvam. Opplegget

var mykje det same som på vandringa som er skildra over.


frå Sygard Grytting til Kvam

Floraen vart studert.

Fokus på det å vere pilegrim og det å verte kjend med

historie og natur langs pilegrimsleia.

Olavskjegg fant vi ikkje på denne etappa, men vi

fann Olavsstake, på fleire plassar; på Sødorpsida ovanfor

Einlia og i Kvam attmed Myhre. Med det fann vi dei

to plantane som er direkte kalla opp etter HeilagOlav.

Pilegrimsvandringa i våre trakter gjekk jo til Olavs grav i

Nidaros, så då var det artig å sjå planter som hadde namn

etter han! Pilegrimsleia frå Vinstra til Kvam er lett å gå, i

vakker natur og med godt utsyn over dalen mange stader.

Sørleg er det spesiell natur ved elva bakom eller ovanfor

Myhre.

Siste del av vandringa til Kvam, er minst spanande i

og med at vandringa går på Gardvegen. Utsynet er flott,

men det er ikkje så godt å gå på asfalt!

I sum; vi hadde to flotte vandringsdagar med to skuleklasser;

trivelege elevar og lærarar som vi fekk vere saman

med desse dagane. Så dette freistar til å gjera oppatt neste

vår!

Vi fann Olavsskjegg!

Olavsstake, er ein veldig liten plante.


Mer stemmerett for 15-åringer

I år kan 15-, 16-, og 17-åringer for første gang være med å bestemme på allmøter i menigheten. Illustrasjonsfotoet er fra årets

konfirmantleir, jfr. sak på side 8 og 9.

I år kan menighetsmøtene bli forynget, årsaken er at for første gang kan også 15-, 16- og

17-åringer være med på å bestemme på disse allmøtene i menigheten.

I kirkeloven § 10 heter det at «Menighetsmøtet består av

alle stemmeberettigede i soknet. Bare de som møter fram

personlig, kan stemme.»

Tidligere har et medlem av Den norske kirke fått

stemmerett det året man fyller 18. Men i forbindelse med

prøveordningen med stemmerett for 15-åringer, vil også

15-åringer (det året de fyller 15 år) ha stemmerett ved

menighetsmøter. Denne prøveordningen ble benyttet for

første gang ved kirkevalgene i 2009 og 2011. Selv om

man fortsatt må være 18 for å bli valgt inn i menighetsråd

eller bispedømmeråd, ble stemmerettsalderen senket til

15 for tre år siden. Prøveordningen gjelder for hele valgperioden

og fram til neste kirkevalg i 2015, og vil i denne

perioden da også ha konsekvenser for menighetsmøtets

sammensetning.

I forbindelse med gudstjenestereformen, skal alle

menighetsråd i løpet av de nærmeste månedene vedta

Lokal grunnordning for hovedgudstjenester. Her er det viktig

at de unge høres, morgendagens kirkegjengere bør være

med og påvirke sin gudstjenstehverdag. Med stemmerett

også for 15-, 16- og17-åringene, er det viktig å invitere de

unge kirkemedlemmene til å delta på møtet og si sin mening.

Dersom menighetsmøtet bestemmer at det ønsker

å avgi en uttalelse, kan også alle som fyller 15 det året gi

sin stemme, jf. Alminnelige bestemmelser for Ordning for

Hovedgudstjenester, blant annet punktene 53, 55 og 69.

Denne endringen i regelverket bør komme tydelig fram

når menighetsrådet skal innkalle til et menighetsmøte. For

mye av bakgrunnen og ideene til gudstjenestereformen ble

initiert av nettopp ungdommen og representanter på Ungdommens

kirkemøte. I gudstjenestereformens år er det da

ekstra viktig at også de unge er med og får gi uttrykk for

sine meninger når ordningen lokalt skal vedtas.

(Sakset fra kirkeakutelt.no)


Operasjon Dagsverk 2012:

Kast(e)systemet!

I 1963 ble kastesystemet avskaffet i Nepal, men 50 år etter påraktiseres det fortsatt. Nederst på

ragnstigen finner vi de kasteløse. OD 2012 gir kasteløse ungdom utdanning – og makt til å endre

et system som skulle vært kastet for lenge siden.

Operasjon Dagsverk samarbeider i år med Strømmestiftelsen.

Pengene som jobbes inn på OD-dagen kanaliseres

gjennom Strømmestiftelsen i Nepal og fire av deres

lokale partnere. Midlene fra OD 2012 vil gjennom et

ettårig utdanningsprogram støtte ungdom i Nepal. Først

og fremst vil prosjektet støtte daliter - de som er kasteløse

og dermed mest undertrykket. Prosjektet heter Samvad,

noe som betyr dialog på nepali. Det er nettopp gjennom

dialog at ungdommene skal tilegne seg kunnskap og

ferdigheter. Målet er å opprette 1000 Samvad-sentere for

25 000 ungdommer. Følgende fire punkter oppsummerer

hva OD og Strømmestiftelsen skal gjøre sammen:

1. Lese- og skriveopplæring

Analfabetismen i Nepal er stor, særlig på landsbygda. Å

kunne lese og skrive er helt nødvendig for alle som ønsker

å ta utdannelse og delta aktivt i samfunnet. I løpet av året

på Samvad er tre måneder satt av til lese- og skriveopplæring.

Deltakerne jobber ofte med diskusjoner i grupper

og skriver ned det de kommer frem til. Det er et poeng

å blande de som kan skrive, og de som ikke kan det, på

samme gruppe. Slik kan de lære av hverandre, og ha mulighet

til å delta på lik linje i undervisningen.

2. Kunnskap om helse, likestilling og seksualitet

Kjennskap til viktigheten av god helse og personlig hygiene

er ikke alltid så veldig utbredt i Nepal. På Samvad lærer

deltakerne om hvorfor man må vaske seg regelmessig

og det fokuseres det på hvor viktig det er å holde det rent

der man lager mat. Seksualitet, ungdomstid og pubertet

er tabubelagte temaer og derfor er mange av ungdommene

usikre på dette området. Eksempler på temaer ungdommene

lærer om er pubertet, grunnleggende hygiene

og helse, reproduktiv helse, HIV/AIDS, inkludering av

funksjonshemmede og kjønnsrelaterte spørsmål.

3. Kunnskap om egne rettigheter og muligheter

Å kjenne til sine egne rettigheter er første skritt til å sørge

for at de blir oppfylt. Opplæringen i menneskerettigheter

inngår i all undervisningen på Samvad. Hvis man

f.eks. lærer om barn og ekteskap, lærer man også at det

er ulovlig for menn å gifte seg med mer enn én kvinne. I

undervisningen lærer man også om ulike tilbud for barn/

ungdom/kvinner som finnes i nærområdet, for eksempel

selvhjelpsgrupper, leksehjelp, samt sparegrupper for kvinner.

Temaer som diskuteres er bl.a. lover, påvirkningsarbeid,

tradisjoner, barn og unges rettigheter, menneskehandel,

lokale tjenestetilbud, miljø og naturkatastrofer.

4. Yrkesopplæring og mulighet til å tjene egne penger

Yrkesopplæringen foregår i de tre siste månedene på

Samvad. Hver Samvad-gruppe utfører en egen versjon,

avhengig av hvilke yrker som er lønnsomme i området.

Det skal skrives en yrkesplan for hver av ungdommene

med en strategi og mål for hvor mye de kan klare å tjene.

Det beste er selvfølgelig om ungdommene begynner på

offentlig skole etter et år på Samvad, men ikke alle har

denne muligheten. Da er det viktig å ha opplæring i et

yrke sånn at man kan tjene sine egne penger.

(Sakset fra www.od.no)


Nesten hele kirkestaben

I hagen på Vår Frue Stella Maris-kirken i Maastricht. Vi ser romersk byggestil på venstre side og gotisk byggestil på høyre side.


Natt til mandag den 17. september dro de fleste av kirkestaben

(7 personer) på stabstur til Nederland. Valget å

ta turen til Nederland var kanskje ganske naturlig siden

dette er hjemlandet til vår organist.

Michel kommer fra en by som heter Sittard, sør i Nederland,

i et fylke som heter Limburg. Den sørlige delen av

Nederland er stort sett katolsk, mens den nordlige delen i

Nederland er stort sett protestantisk. Målet til denne turen

var å vise staben den store mangfoldighet som Nederland

har å tilby; i religion, kultur, landskap og befolkning.

Fra Gardermoen gikk turen til Schiphol, flyplassen i

Amsterdam. Her leide vi en minibuss og kjørte gjennom

Nederland til byen Maastricht. Maastricht er hovedstaden

i Limburg fylke. Denne byen ligger ved elva Maas.

Navnet kommer fra Latinsk Trajectum ad Mosam som betyr

Veien over Maas. I byen, med mye historie fra romersk

tid, Middelalderen og nyere tid ble vi vist rundt i Sint

Servatius Basilikaen. Denne praktfulle kirken ble bygd

som en pilegrimskirke ovenpå graven til Sint Servatius,

den første katolske biskopen i Nederland.

Neste dag deltok vi først i en gudstjeneste og deretter

guiding i en annen kirke i Maastricht. Vi besøkte Vår

Frue Stella Maris Basilikaen. I denne vakre middelalderkirken

tente vi som pilegrimer lys foran Maria. Dette

svarte sotfargede kapellet viste oss at mange tusen mennesker

har gjort dette før oss.

Guiden viste oss den gamle romanske krypten med de

flotte ‘nye’ vinduene og etterpå både inn- og utsiden av

kirka. Flotte statuer, malerier og et kjent orgel fra 1652

var verdt å se.

Etter å ha besøkt Maastricht kjørte Michel oss rundt

i sitt hjemfylke. Vi besøkte bl. a. den store amerikanske

krigsgravplass i Margraten, hvor over 8.000 hvite kors

minner oss på alle de amerikanske soldatene som gav sitt

liv for nederlendernes og Europas frihet. Vi sto også på

Nederland sitt høyeste punkt, 322,7 moh, som er rett

ved siden av det nederlandske 3-landspunkt. Her møtes

Nederland, Tyskland og Belgia.

På turen gjennom denne sørlige delen av Nederland

fikk vi se at landet ikke er så flatt som mange tror.


på tur til Nederland

I Sør-Limburg finner vi mange bakker som kan være

ganske utfordrende for syklister. Vi fikk også en interessant

omvisning i et forholdsvis nytt benediktinerkloster.

Klosteret ble stiftet i 1897 av tyske munker. Etter andre

verdenskrig måtte disse munker forlate Nederland. I

1951 var det nederlandske munker som flyttet inn i klosteret.

Under ledelse av munk-arkitekt Hans van der Laan

ble klosteret fullført til et fantastisk eksempel på moderne

arkitektur. Bygningen skaper en god harmoni med sin

perfekte kombinasjon av linjer, overflate og volum.

Tretten munker bor i slottsklosteret i dag, hvor de

lever og arbeider etter Benedictus sine regler. Klosteret

er - ved siden av sin arkitektoniske verdi - spesielt kjent

for sin gregorianske sang. Denne fikk vi høre i Vesperen

(kveldsbønn).

Onsdag og torsdag gikk turen til Amsterdam. Den

nederlandske hovedstaden er kjent i hele verden som en

flott by med sine mange museer og kanaler, men samtidig

kan byen også sjokkere. Vi fikk se begge disse sidene av

byen. På onsdag ble vi vist rundt i Red Light District,

Amsterdam sitt område med mange prostituerte som

sitter åpent bak glassvinduer. Frelsesarmeen gjør en fantastisk

jobb med å dele ut kaffe og kjeks til uteliggere og

prostituerte. Samtidig er Frelsesarmeen en plass hvor disse

menneskene kan prate og bli hørt.

Ekteparet Wim (nederlandsk) og Sonja (norsk) jobber

i Frelsesarmeen og viste oss rundt i distriktet. Noen av oss

ble nok sjokkerte over hva vi fikk se og høre, men vi ble

også imponert over Frelsesarmeen sitt arbeid. Vi fikk mye

informasjon som er nødvendig å få for å forstå litt om

hva som skjer i Red Light distriktet.

Som en takk for denne omvisningen fikk Frelsesarmeen

et nytt norsk vaffeljern som Sonja bruker for å steke

norske vafler som blir delt ut i Frelsesarmeen sine lokaler.

På vår siste reisedag besøkte vi Det Nederlandske Jødisk

Historiske Museum og Det jødiske kvarteret. I museet fikk

vi et godt inntrykk av jødenes historie i Amsterdam og

Nederland. Fra da de første jødene kom til Amsterdam i

middelalderen, til vår moderne tid. Selvfølgelig ble også

den mørkeste side i jødenes historie - andre verdenskrig -

vist.

Etter at vi besøkte museet gikk vi en tur i det gamle

jødiske kvarteret. I dag er det lite igjen av dette kvarteret.

Det er nå rådhuset og operabygningen som står på tomtene.

Men noe bygninger er tatt vare på, og selv om jødene

ikke lenger bor i dette området, er dette sannsynligvis et

av de flotteste områder i Amsterdam.

Etter litt shopping i byens mange butikker, kom vi

hjem til Gardermoen torsdag den 20. september litt etter

klokken 23.00. Slitne og trøtte, men med mange, store

og interessante inntrykk som har gitt oss en hel del faglig

påfyll.

Her ser vi inn i klosteret Benedictusberg. Staben står i atriumet, som er overgangsplassen som går inn i kirka.


Diakoner på tur til Assisi


Berit Elisabeth Tangvik og Brit Ninni Fossli (diakon i

Nord-Fron) var i september på tur med diakonene i Hamar

bispedømme. Vi hadde med oss Nils Kaare Erlimo,

pensjonert prost i Gjøvik som guide.Det ble en tur i

Frans av Assisis fotspor.

Vi tok fly til Roma. Derfra reiste vi med buss til

Assisi. Vi stanset i Santuario S. Francesco i Rietdalen der

Frans laget julekrybben i 1223. Vi bodde på et fransk

clarissekloster som heter Coletto i Assisi. I klosterparken

hadde Erlimo hver morgen foredrag om Frans sitt liv og

teologi.

Dag to besøkte vi San Damiano-kirken hvor Frans

opplevde at Kristus snakket til ham fra korset og Santa

Chiara-kirken hvor S. Klara av Assisi grav ligger. Dagen

ble avsluttet i Chiesa Nova som er bygd opp over det

huset han vokste opp i.

Dag tre reiste vi til sletta der vi besøkte kirka S. Maria

Degli Angeli. Inni den kirka fant vi Frans sitt kapell fra

da han levde. Like ved dette er det bygd et kapell over

det stedet han døde. Dagen ble avsluttet med at broder

Theodor tok oss med inn i Basilica di San- Francesco,

som er gravkirken for Frans av Assisi og hovedkirke for

fransiskanerordenen.

Siste dagen gikk vi 4 km opp fjellet til fjellhulene i

Carceri. Dette var stedet Frans og fransiskanerbrødrene

trakk seg tilbake i stillhet.

På pilegrimsvandring utenfor Assisi. Fra venstre: Diakon fra Gran, Ruth Kari Sørumshagen, diakon i Nord-Fron Brit Ninni

Fossli og diakon på Tynset, Marianne Konow.


Konfirmasjonen i 1940


1940, det forferdelege året da vi kom med i krigen etter

mange år med fred i landet. Vi fekk dei fyrste følingane

med krigen da norsk ungdom vart kalla inn til nøytralitetsvakt

haust- og vinteren 1939-40.

Om våren 1940 byrja det nokså fredelig, men 9. april

vart det brått slutt på freden. Tyskarane invaderte landet

frå mange kantar. Den 11. april vart ein heil del gutar,

godt vaksne og, mobilisert for å slåss mot tyskarane.

Mellom dei var min eldste bror Odd. Vi fulgte spent med

på radioen og i aviser korleis krigen utvikla seg, og sist i

månaden nærma dei tyske styrkane seg våre bygder. Tyskarane

kom til Vinstra sist på dagen, og det vart eit svare

leven bortpå riksvegen. Maskingevær og andre våpen fresa

og small. Foreldra våre vart samde om at vi skulle rømme

litt lenger inni grenda, og vi havna oppi Granrudfjoset,

som var mura med metertjukk stein. Vi vart værande der

i to døgn.

Ongane på min alder gjekk siste året på skulen, og

skulle ha eksamen om våren. Men det vart ingen eksamen,

og heller ikkje meire skule. Skulen vart slutt rundt

20. april, og vi kom heller ikkje i gang att den våren.

Vinstra og søre delen av Nord-Fron kom relativt vel

frå krigshandlingane, sjølv om Sundbrua vart sprengt.

Butikkane og andre hus på Vinstra fekk besøk av tyske

soldatar, og vart plyndra og tømt for mat og anna. Det

fall også ei bombe ved brua over jernbanen.

Det var Kvam som fekk gjennomgå mest av krigen

i 1940. Mange hus vart påtent og Kvam kyrkje vart og

oppbrent. Det gjekk også sivile menneskeliv tapt i krigen.

Striden i Kvam vara i tre døgn, da tok det meir slutt og

striden fløtte seg nordover dalen.

Vi vart kalla inn til «å gå for presten» utpå sumaren.

Det var elevar frå heile Nord-Fron, fra alle sogn, som

skulle møte opp i Sødorp kyrkje. Mange hadde problem

med å nå fram til tida dei skulle møte. Kommunikasjonane

var ikkje som nå, eller var innstilte. Og så var det

Sundbrua da, som låg nede. Det vart skaffa båtar og folk

vart rodd over Laugen nordafor brua. Det var dei to østre

bruspenna som låg nede. Dei brakte folk opp og ned,

og rundt brukaret vart det laga ei plankebru så folk kom

over. Det vart seinare bygd ei trebru over, der brua var

sprengt.

Prost Bjarne Nordrum var sokneprest den tida. Han

var på ein måte ein streng prest. Kor ofte vi møtte til

konfirmasjonsundervisning er eg ikkje sikker på. Det var

katekisma som var boka vi skulle lære ifrå, pluss forskjellige

salmevers som skulle lærast. Mange var flinke og

las «på rams» både vers og andre tekstar, særleg jentene.

Mens andre fekk presten ikke så mykje ut av, kor mykje

han prøvde.

Sjølve konfirmasjonsoverhøyringa vart halden i

dei ymse sokna, i august eller september. Dette var konfirmasjonsdagen.

Ein stor dag! Ongane frå Sødorp sokn

møtte i Sødorp kyrkje. Vi vart oppstilte langs benkane

oppover mot altaret. Spørsmåla vi fekk var så ymse, sjølv

vart eg høyrt i trusvedkjenninga. Det gjekk så høveleg

bra, trur eg. Mangt eit selskap vart halde rundt omkring,

der faddere og andre vart innbedt. I mitt eige selskap var

vi, med familie og gjester, 15 – 20 personar skulle eg tru.

God mat var det. Eg hugsar ikkje kva vi fekk servert, men

det var truleg kjøttkaker eller anna kjøttmat. Dessert var

det vanlegvis i slike lag, riskrem eller pudding av eit eller

anna slag. Dette hugsar eg ikkje sikkert.

Konfirmasjonsgåver og kort var det også den gongen,

men ikkje så dyre og kostbare som dei ofte er i dag. Av

gåvene som eg fekk, var det to lommebøker. Den eine var

eg spesielt stolt av. Den fekk eg av sjølvaste Pål Kluften,

den kjende spelemannen og folkemusikksamlaren. Han

var ein god ven av far min. Nye klede fekk vi vanlegvis.

Eg fekk min fyrste dress og det var stor stas, veit du!

Finskjorta hadde ofte laus krage, som måtte festast både

framme og bak. Ermane måtte ha mansjettknappar.

I veka etter konfirmasjonen skulle vi møte til altargang

for å få nattverd. Med det var konfirmasjonstida slutt, og

vi følte oss som voksne menneskje. Spanande.


Skåbu kyrkje var i sumar ope måndagar, onsdagar og laurdagar fra kl. 11.00 til 15.00 i tidsrommet

18. juni til 18. august. Takk vera ni personar som sa seg viljuge til å vera guidar, utan lønn, let dette seg gjera.

Besøket har vore ganske jamt fordelt, men laurdag viste seg å vera den dagen det kom flest innom.

Tilsaman var det 379 personar innom, av dei 158 utlendingar; frå Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige, Belgia,

England, Sveits, Tsjekkia og USA. Attendemeldingar frå besøkjande og guidar har vore udelt positive, slik at vi,

etter ei evaluering, har bestemt oss for å gjennomføre same opplegg neste år.

Skåbu sokneråd


Konfirmant i 1946 slik eg

minnes det

...eller slik oss sa det: «Oss gjekk å les»



Når eg skriv litt om

denne tida så er det

med tanke på dei

som er unge nå at

dei skal få eit lite

innblikk i den store

forandringa som har

skjedd på desse 66

åra.

Konfirmanttida

starta den gang med

at vi møtte i Sødorp

kyrkje til innskriving på ein tirsdag etter påske der vi

møtte prost Bjarne Nordrum,(1883-1962). Av folket var

han nemt Nordrumen.

Han var prest i Nord-Fron frå 1925 til han gjekk av

i 1953, i tillegg var han prost i Midtre Gudbrandsdal

prosti fra 1933 til 1952. Om vi var ein tur på Vinstra

og møtte presten som bestandig hadde på seg svart dress

og som ofte berre gjekk og trilla sykkelen sin, så var det

vanleg å hilse pent, og da letta han på hatten.


Dette året var vi 82 støkker fra heile kommunen som

møttes fra 11 forskjellige skulekrinsar. Det var før det vart

ungdomsskule, slik at her møttes mange som ikkje hadde

sett kvarandre før.

Ungdommer fra lengst inne i Skåbu, fra sør i Ruste,

øverst i Sødorp og fra Bredebygden der kommunegrensa

mellom Nord-Fron og Sel gjekk den gang. Desse fra nørst

i kommunen og fra Kvam kom med toget dei fleste av

dei. Det var og noen som hadde sykkel.

Ei av dei som hadde lengst veg, omlag 70 km. tur-retur,

var Olaug som kom fra nørst i Skåbu, frå Fantroa

som ho seier sjølv. Navnet Fantroa var vel noko som var

brukt berre av dei i det område ho kom frå. Ho starta

fra Elvenes som ligg nede ved Olstappen, 4 km på

føttene i motbakke, så 3 km. på ein gammel sykkel fram

til samvirkelaget der bussen gjekk fra. Når ein så vart

bilsjuk og måtte av bussen ved Tøftebua i Kvikne og spy,

var det ikkje rart om det var gruvsamt og stille opp hos

Nordrum. Dette var enda mens vegen gjekk opp gjennom

Liadalane.

Noen kom og fra setra der dei anten var budeie eller

var med ei eldre budeie og hjelpte henne. Oddbjørg

fortell at ho var med på setra på Fagerli og sykla fra der,

Anne kom fra setra inne på Fiskdalen, ho tok da i vegen

dagen før og overnatta hos ei venninne på Sulsetra. Og

slik var vegen for mange, motbakke vart det eine vegen

same kva seter ein kom fra.

Fyrste dagen fekk vi anvist plassen vi skulle ha, dei frå

Sødorp på fremste benkene, gutene på eine sida og jentene

på andre. Dei to som vart sittende fremst og ut mot

midtgangen fekk oppdraget med å telle; ikkje bestandig

at antallet stemte. Om det var ein som skulle ha moro og

gjemte seg ned i benken kunne han fort bli oversett.

Dette var helst på guttesida fra ein av bakerste benkeradene,

da kom det fra Nordrum: Har du glemt og telle

deg selv nå Johannes, når presten så tella stemte antallet.

Dette året var det 17 jenter og like mange gutter fra

Sødorp. Så vart kvamverene plasserte bak Sødorp,

15 jenter og 16 gutter og Kvikne og Skåbu bakerst,

9 jenter og 8 gutter.

Ein skulle da vere fylt 14 år før 15. juli for å bli konfirmert

og eg som ikkje vart 14 år før den 23. juli måtte

forlate dette selskapet første dagen. Foreldra mine søkte

dispensasjon for meg, noko som var ei enkel sak å få

godkjent.

Eg fekk møte opp att allereie neste tirsdag og det er

noko eg aldri gløymer.

Fyrste dagen møtte vi da kl. var 12, eg spurte nokon

av dei andre på skulen om vi skulle møte til same tid og

fekk bekrefta det. Eg møtte opp litt før 12 i kyrkja og

der var alle i gang med undervisninga. Da var eg ikkje

mykje høg i hatten, dei hadde møtt kl. 10. Da kom det

fra Nordrumen: Jo se der kommer lille Letrudfar også.

Det var ikkje sagt meir om det.


Undervisninga var nok mest repitsjon av det vi hadde

lært i folkeskulen der vi hadde hatt bibelsoge, katekisme,

nytestamentet og ikkje minst mange salmer.

Salmer som ein hugser mange av heile livet og da

med Blix si salme «Med Jesus vil eg fara» som ei av dei

mest brukte. Nordrum var ingen sanger, slik at det var

heller dårleg med sang. Dei 10 buda, Fader vår og trusartiklane

med forklaring lærte vi utenat. Bergpreika var


skulle ha det, måtte få anvisning på stoff, og for og få det

måtte dei ha attest fra Nordrum på at dei var konfirmanter

det året og da fekk dei kjøpt noko som vart kalla krisestoff.

Ikkje alle hadde bunad, men i Kvam var det vistnok

berre ei som ikkje hadde det og ho hadde kvit kjole.

Gunvor var av dei heldige som fekk bunad. For og få

nål fortel ho det slik: «I Megarda hadde vi ei gamal fin

sølv teskei, med siseleringer, den vart ofra til glede for

meg i kronesølje. Eg likar å tru at skeia er brukt i sølja,

men det skal vel mye til. Bunaden er i bruk til høgtider i

dag, men av min yngste dotter, Kristin. Det synes at den

er godt brukt, men er verna og stelt med som eit klenodium».

Så langt Gunvor. Sølvbelte, slik som nå var ikkje

teke i bruk

Dette var lenge før kappene som blir brukt nå var tatt

i bruk. Bunadssko var og vanskeleg og få tak i, Olaug

fortel at hennar sko var i største laget, men tjukke hoso

og suler gjorde susen, så dei kippa ikkje, seier ho.

noko av det som sto høgt i kurs hos Nordrumen, så den

pugga vi.

Son til prosten, Johannes, var og utdanna prest slik at

han avløyste far sin eit par gonger. Vi måtte møte opp i

kyrkja når det var gudsteneste og da vart vi høyrt att om

tirsdagen kva bibelvers prosten hadde brukt som utgangspunkt

til preika, da var det greit og ha med seg litt

og notere på.

Her vart det denne sumaren stifta kjennskap og vennskap

som ein har hatt glede av gjennom heile livet og ein

treffer ofte att av desse som ein lærte og kjenne og som

det er triveleg og ta ein prat med og mimre om konfirmasjons

og ungdomstida.


Slik like etter krigen så var det ikkje berre å gå på butikken

og velge og vrake i stoff til ein bunad eller eit anna

plagg. Dei av jentene som ikkje hadde stoff til bunad og


Så var den store dagen kommen da vi skulle stå fram på

kyrkjegolvet for å bli overhørt.

6 okt. i Sødorp, 13 okt. i Skåbu, konfirmasjon var eit

år i Skåbu og andre året i Kvikne.

Og så Kvam tilslutt den 20 oktober.

Som vi veit brende den gamle kyrkja i Kvam frå 1776

under krigshandlingane den 26. april i 1940. Kapellet og

kyrkjestugu vart spart, om enn med mange sårmerke og

her i kapellet var vi da 31 støkker som sto oppstilt langs

med benkeradene og skulle svare på det presten spurte

om. Vi viste ikkje på førehand hva vi vart spurt om og

det var nok mange spente både konfirmanter og foreldre

Ein viste ikkje kven som var den neste som vart

spurt, presten kunne snu seg og spørre ein gong på eine

sida og så pluselig på andre sida. Sjøl vart eg spurt i noko

frå bergpreika og eit salmevers. Alle eg har snakka med

minnes at dei var høyrt i noko fra bergpreika.


Korleis dei andre feira konfirmasjon og kva dei fekk

som gåver veit eg ikkje, men for min eigen del så var det

faddere og ei bestemor som utgjorde selskapet. Gåvene

var 50 kr, barbersaker og sølv skjorteknapper. Ein av

dei første dagene etter konfirmasjon var det altergang. I

Kvam meiner eg å hugse at det var torsdag. Og med det

var studietida over for dei fleste og så var det ut i arbeid.


Det er kome inn gåver til Kyrkjestugu ved gravferder fra Asmund Bergli, Ragnhild Bjørkhaug

og Gudrun Sundet.


Foran: Gunhild Torgersrud.

Rekke 1 frå venstre: Marit Hagen, Anny Helene Bondestad, Inger Oline (Skar) Kjorstad, Rønnaug Hvattum,

Else Synnøve Wahlquist, Ingrid (Teige) Melby).

Rekke 2 frå venstre: Reidun (Espe) Øium, Inger (Bøe) Vaet, Jorun Asbjørg (Haugamo) Skard, Liv Margit Ruud,

Solveig Øyumshaugen.

Rekke 3 frå venstre: Bjarne Magne Rundtom, Odd Bergli, Leif Oddvar Kampestuen, Ove Byrhagen.

Rekke 4 frå venstre: Trond Dahle, Steinar Pålhaugen, Hans Edgar Gudbrandstuen.

Bak frå venstre: Aksel Oddgeir Lunde, Ola Tarud. (Foto: Jens Petter Ous)


Frå venstre: Oskar Wilhelm Lundgren,

Kjell Henry Brenden. (Foto: Jens Petter Ous)


Frå venstre: Hans Jordalsløkken, Ragnhild Sylte (konfirmert

i Venabygd), Paula (Rudlandsløkken) Kvernstuen,

Toralf Pedersen. (Foto: Jens Petter Ous)


Frå venstre: Inge Arvid Barkenes, Nils Morten Ovrum.

(Foto: Jens Petter Ous).


Fra venstre: Kari (Fosse) Brenden, Astrid (Korpberget)

Storeide. (Foto Jens Petter Ous).


1.rekkje frå venstre: Hanna (Røssummoen) Lien, Ingeborg Tangen, Anne Lise (Jacobsen) Fagervold,

Else (Myromslien) Holten, Aud Oline (Haugen) Mathisen, Anne Marit Mohn.

2.rekkje frå venstre: Randi Palma (Steinfinsbø) Krukhaug, Aud Helene (Nordlien) Stenseng, Kirsten (Lien) Lium,

Oddrun (Teigen) Ekre.

3.rekkje frå venstre: Ola (Dalvang) Krokbø, Kåre Jørgen Myromslien, Jan Magnar Søndenfor,

Hans Hansen, Bjarne Iversen, Svein Brendstuen, Per Lunde.


1.rekkje frå venstre: Marit Synnøve (Aspeslåen) Eide, Hjørdis (Tangen) Rasmussen, Karen Oddny (Norheim) Nårstad,

Mari Helene (Teige) Killi, Anne Kari (Søndenfor) Røssummoen.

2.rekkje frå venstre: Egil Eide, Mathias Aaseth, Arne Brendstuen.


Kathrina og Håkon til Sør-Korea

for Sjømannskyrkja


Sundag 12. august vart Kathrina og Håkon Reiersølmoen

(før: Olsen - styrarpar på Kirketeigen 1987 – 1994)

innvigde til teneste for Sjømannskyrkja, med tenestestad

i Okpo i Sør-Korea. Den høgtidelege handling skjedde i

ei fullsett Flekkerøy kyrkje, og vart leia av generalsekretær

i Sjømannsmisjonen Audun Myhre. Borna Ole Håkon,

Ingvild og Eivind deltok under forbønshandlinga.

Ved kyrkjekaffien etter gudstenesta bar Jorunn Haanes

Ruset fram ei helsing frå vener i Gudbrandsdalen. Det er

eit tre-årig pionér-prosjekt Kathrina og Håkon går inn i.

Dei skal bygge opp ein samlingsstad for sjøfolk og nordmenn

knytt til industri og oljeverksemd i Sør-Korea. Dei

kan fylgjast på Facebook!

Kathrina og Reiersølmoen. I midten Audun Myhre.


Sødorp kirke:

Saksofonkonsert!

Jutlandia Saxofonkvartet fra Danmark

gir konsert fredag 19. oktober kl. 18.00 i

Sødorp Kirke.

Ved konserten spiller kvartettet et blandet program,

hvor de viser saksofonensemblets store spennvidde.

Blant annet med virtuos musikk av den franske komponist

Claude Pascal og Rossinis Overtyre til Den

Tyvaktige Skjære, nordisk klangfullhed i Griegs suite

Fra Holbergs Tid og dansk nytenkning i Poul Ruders

Star-Prelude and Love-Fugue. Koncerten er en del af

kvartettens høstturné i Norge.

Jutlandia Saxofonkvartet består af Henriette Jensen

(sopransaxofon), Florián Navarro (altsaxofon),

Michael H. Lund (tenorsaxofon) og Kasper Hemmer

Pihl (barytonsaxofon). Kvartetten ble startet av de tre

mennene, mens Henriette Jensen kom til i 2007. Alle

fire er utdannet fra Det Jyske Musikkonservatorium i

Århus. Se også kvartettens hjemmeside:

www.jutlandia-sax.com

Jutlandia saksofonkvartett fra Danmark kan oppleves

i Sødorp kirke fredag 19. oktober kl. 19.00.

Skåbu kirke:

«Var eg ein Gud...»

Søndag 20. januar 2013 får Skåbu kirke besøk av

Inge Gjevre og Trond Klaape-Aasdal med konsertforestillingen

«Var eg ein Gud...» - Spor av Gud hjå

eit utval norske diktarar. Forestillingen er satt sammen

med utgangspunkt i tekster av Hans Børli.Tor

Jonsson, Inge Krokann, Erik Bye og André Bjerke.

På hver sin måte tar tekstene opp de store eksistensielle

spørsmålene mange er opptatt av: Hvem er Gud,

og hva har han med livet mitt å gjøre? Er det rom for å

tro og tvile samtidig? Hvor kommer vi mennesker fra, og

hvordan ser vegen ut når livsferden er over? Finnes det en

bro som forener kjærligheten, livet og døden til en helhet?

Og hva er meningen med livet når vi alle en gang

skal dø?

Publikum blir tatt med på en times reise i ord og

toner. Her smelter dypt alvor sammen med innslag

av underfundig humor, kombinert med undring og

refleksjon rundt spørsmål av eksistensiell verdi.

Inge Gjevre har satt sammen et utvalg av folkemusikk

fra Gudbrandsdalen og Valdres, i kombinasjon

med sine egne komposisjoner. Han veksler mellom

durspill, trekkspill og gitar.

Trond Klaape-Aasdal tar publikum med på en litterær

vandring gjennom deklamasjon, kåseri og sang.


Olsok 29.07 er en viktig dag i norsk kirkehistorie og norsk historie generelt. Olsok (fra norrønt ólafsvaka) er festen

for Olav den hellige, som feires på hans dødsdag 29. juli. Historien beretter at Olav den hellige falt i slaget på

Stiklestad 29. juli i året 1030. Gudstjenester på denne dagen feires ofte ute på gårdstun, på folkemuseer og på andre

egnede steder. Vi får ofte en ekstra fin ramme rundt denne gudstjenesten når vi feirer den ute i naturen og når vi er

på historiske steder.

Vi hadde olsokgudstjeneste på Bygdatunet i år. Og ekstra hyggelig var det også å ha dåp denne dagen. Det ble en fin

messe. Det kom mange folk, og det var god sang.

Men det er også en del utfordringer knyttet til en utemesse. Det er ofte en utfordring med så mye trafikk som vi har

på E6 og med tog. Derfor vil nok olsokmessene i årene som kommer, foregå i Sødorp kapell. Vi setter allikevel stor

pris på å kunne bruke Bygdatunet, så et forslag kan jo være å bruke tunet før eller etter gudstjenesten, kanskje til en

kirkekaffe i etterkant?


Nord-Fron kirke har vært på nettet ei god stund. I vår fikk vi en ny adresse: www.nord-fron.kirken.no.

På denne siden finner dere informasjon om kirka vår.

Nye og gamle utgaver fra kirkebladet, gudstjenestelisten, kontaktinformasjon og informasjon fra diakonalt arbeid

og kirkemusikken finner dere her. I tillegg skal prestene, diakonen og organisten skrive et innlegg til siden hver uke.

Dette kan da være en andakt, men et aktuelt emne kan også dukke opp her.

I sommeren ble det opprettet en Facebook-gruppe til Nord-Fron kirke. På denne Facebook-profilen vil du også

finne informasjon om gudstjenestene, samt bilder og annet aktuelt stoff.

Bli gjerne «venn» med kirka i Nord-Fron: www.facebook.com/kirka.nordfron


Jan Sæterli er ute med ny diktsamling. ”Den usynliges saga” er en liten slektshistorie

som tar leseren med på en reise i tid og rom, over land og hav. Her er

både tilbakeblikk så vel som gløtt inn i framtida. Samtidig er historien også

en hyllest til folket i nord. Stemninga i diktene veksler mellom glede og sorg,

undring og vemod.

”Formen er modernistisk, billedbruken er uten affektasjon; ujålet, konkret

og ekte,” heter det i forlagets vaskeseddel.

Boka kan kjøpes i bokhandelen og hos forfatteren

(900 47 852, jaseterl@bbnett.no)


Nå er søre del av kyrkjegarden ved Sødorp kapell ferdig grunngrave og tilsådd. Denne delen har ein ikkje tenkt og

vigsla noko av foreløpig. Den nedre delen vil ein avsetta til nokre gravplassar for muslimar, så her vil det bli retning

mot Mekka som avgjer korleis det feltet vil sjå ut. Det blir ikkje så stor skilnad frå vår gravretning. Ca 15 grader.

Der skal det vera ein lav hekk rundt, slik at den blir litt skjerma frå den vanlege kyrkjegarden.

Da det ikkje er noko prekært behov for graver her nå, let ein vera og vigsla den andre delen inntil vidare, slik at ein

ser om det er nokon som ikkje ønskjer å ligga i vigsla jord.

Desse to felt ved Sødorp kapell skal da dekkje behovet for alle i kommunen som av ein eller annan grunn ikkje

ønskjer vigsla jord.

Med dette meiner ein at ein er rusta for at alle kan få det slik dei ønskjer det ved avslutninga.

Tlf. 612 18 000 - Web adr: www.s1g.no



SØDORP, TLF. 61 29 15 46

2640 VINSTRA. TLF. 612 95 270

BRUKTBUTIKKEN

i Nedregate


Tlf. 612 91 494

www.dg-trykk.no



Lomoen - Vinstra

Tlf. 61 21 60 00

Fax 61 21 60 01


Tlf.

91 57 50 74 - fax 61 29 45 76

E-post:

bjorke@bogront.no - www.bjorke.no


Åpen blomsterbutikk i hagesenteret hele året.

Sorgbinderi - utkjøring av blomster.

Tlf. 47 68 22 27

Tlf. 40 24 24 24

Tlf. 40 24 24 24


Nedregate 29. Tlf. 612 22 446

– Vi støtter barneprosjekt i Latvia

Stiftelsen Fred og toleranse

Nedregt. 29, 2640 Vinstra


er velkomne får og med neste nummer. Ta kontakt med Kyrkjekontoret, tlf. 612 16 290.

E-post: marit.hagen@nord-fron.kommune.no


FULLDISTRIBUSJON


19.s.i

Treeinigheitstida

7.oktober

Joh 7,14-17

20.s.i

Treeinigheitstida

14.oktober

Mark 10,2-9

Fredag

19. oktober

21.s.i

Treeinigheitstida

21.oktober

Luk 16,19-31

Bost- og bededag

28.oktober

Luk 18,9-14

Helgemesse

4.november

Matt 5,13-16

24.s.i Treeingheitstida

11.november

Luk 12,35-40

25.s. i

Treeinigheitstida

18.november

Matt 14, 22-34

Domssøndag

25.november

Matt 25,1-13

Laurdag/ Søndag

1 og 2.desember

1.s. i adventtida

2.desember

Matt 21,10-17

Fredag

7.desember

2.s. i adventtida

9.desember

Joh 16,21-24

3.s. i adventtida

16.desember

Joh 5,31-36

4.s. i adventtida

23.desember

Matt 1,18-25


11 Kyrkja

Familiegudsteneste

Barnas kyrkjebok

Hausttakkefest MMLSperre

Saksofonkonsert i kyrkja

kl. 18.00. Se s. 25

11 Kapellet Høgmesse

Nattverd

Jens Petter Ous

11 Kyrkja Minne- og

Forbønsgudsteneste

Marie M L Sperre

10.30 Sundheim

Høgmesse. Nattverd

Marie M L Sperre

17 Kyrkja Eftasmesse

Nattverd

Jens Petter Ous

11 Kapellet

Høgmesse Nattverd

Marie M L Sperre

Kyrkja. Fattigstjerna.

Norsk et lite kor m.fl.

Kyrkja. Konsert

Vinstra musikklag

11 Kyrkja ”Lys Våken”

Familiegudsteneste.

Nattverd

Marie M L Sperre

19 Kyrkja Ljosmesse

Konfirmantane og Marie M

L Sperre

17 Høgmesse

Nattverd

Marie M L Sperre

17 Minne og

førbønsgudsteneste

Jens Petter Ous

11 Høgmesse

Nattverd

Marie M L Sperre

17 Ljosmesse

Konfirmantane og

Jens Petter Ous

18 Konsert

Kvam musikkforening

11. Graupe

Familiegudsteneste

Jens Petter Ous

11 Familiegudsteneste

Barnas kyrkjebok

Hausttakkefest

MMLSperre

11 Minne og

førbønsgudsteneste

Jens Petter Ous

19 Kveldsmesse

Nattverd

Jens Petter Ous

19.00 Ljosmesse /

Konsert

Konfirmantane og

Marie M L Sperre

11.00 Familiegudsteneste

Vi pyntar juletreet

Jens Petter Ous

17 Familiegudsteneste

Barnas kyrkjebok

Hausttakekfest

MMLSperre

17 Minne og

førbønsgudsteneste

Marie M L Sperre

11 Høgmesse

Nattverd

Jens Petter Ous

17 Ljosmesse

Konfirmantane og

Jens Pette Ous

18 Konsert ?

For endringar i gudstenesteliste: Sjå Dølen torsdagar og GD fredagar.


I forrige nummer av Kyrkjebladet i stykket om Marit P. Brandvold, står det at hun bodde på Nigard Tokse.

Det er i og for seg rett; hun var født og oppvokst der. Hun ble seinere gift med Hans Skar.

De drev sammen garden Nigard Skoe i Sødorp.

815 33 300

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!