22.05.2015 Views

Kommuneplan for Asker 2014 – 2026 - Asker kommune

Kommuneplan for Asker 2014 – 2026 - Asker kommune

Kommuneplan for Asker 2014 – 2026 - Asker kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Kommuneplan</strong> <strong>for</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Del 3 – Bestemmelser og retningslinjer, med:<br />

– Utdypende bestemmelser om høyde<br />

– Parkeringsnorm<br />

– Forutsigbarhetsvedtak <strong>for</strong> utbyggingsavtaler<br />

Høringsutkast september 2013


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan 2013 – 2025<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Innholds<strong>for</strong>tegnelse<br />

Kapittel X<br />

2 | Kapittel Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan 2013 – 2025<br />

Kapittel X<br />

Kapittel 1 – Innledning.....................................................................................................................................................side 5<br />

Om <strong>for</strong>valtningsbestemmelsene – og endringer i <strong>for</strong>hold til <strong>kommune</strong>plan 2007 – 2020...........................side 5<br />

Om Boligkartet – og endringer i <strong>for</strong>hold til Fortettingskartet i <strong>kommune</strong>plan 2007 – 2020.......................side 6<br />

Om parkeringsnormen og endringene i <strong>for</strong>hold til parkeringsnorm fra 2010...................................................side 6<br />

Kapittel 2 – Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde............................................side 7<br />

Generelle bestemmelser (pbl. § 11-9)......................................................................................................................side 7<br />

Bestemmelser til areal<strong>for</strong>mål etter § 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4 (pbl. § 11-10).........................................................side 27<br />

Bestemmelser til areal<strong>for</strong>mål etter § 11-7 nr. 5 og 6 (pbl. § 11-11)..................................................................side 29<br />

Utdypende bestemmelser om høyde........................................................................................................................side 31<br />

Kapittel 3 – Parkeringsnorm............................................................................................................................................side 33<br />

Kapittel 4 – Utbyggingsavtaler........................................................................................................................................side 37<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel | 3


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Kapittel 1<br />

Innledning<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

4 | Kapittel 1: Innledning Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Om <strong>for</strong>valtningsbestemmelsene – og endringer i<br />

<strong>for</strong>hold til <strong>kommune</strong>plan 2007 – 2020<br />

I stor grad dreier bestemmelsene/retningslinjene seg om en videreføring av innholdet i dagens bestemmelser til <strong>kommune</strong>planens<br />

arealdel. Men bestemmelsene er oppdatert <strong>for</strong> samsvar med lovverk, og slik at strukturen (bestemmelsenes rekkefølge)<br />

gjenspeiler den nye plan- og bygningslovens oppbygging, samtidig som bestemmelsene/retningslinjene er gruppert under tematiske<br />

overskrifter. Det er også gjort en del presiseringer og juridiske <strong>for</strong>bedringer, der <strong>kommune</strong>n har erfart behov <strong>for</strong> dette, og<br />

oppdateringer i <strong>for</strong>hold til dagens behov. Noen temaer er utdypet, noen er <strong>for</strong>enklet.<br />

Med bakgrunn i at dagens bygningsvedtekter vil bli opphevet, er det lagt inn bestemmelser om parkeringsnorm, skiltvedtekter og<br />

gjerde. Parkeringsnormen er justert noe i <strong>for</strong>hold til parkeringsnorm i vei- og gatenormal (2010), med enkelte lavere minimumskrav<br />

og noen strammere maksimumskrav. Endringene er basert på prinsippene <strong>for</strong> samordnet areal- og transportstrategi.<br />

I <strong>for</strong>hold til vekst er det ønske om tettere utbygging i sentrumsområder. Det er der<strong>for</strong> lagt inn andre krav til støyskjerming, uteoppholdsareal<br />

og parkering <strong>for</strong> sentrumsområdene, enn <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>n <strong>for</strong> øvrig. Det er også lagt inn bestemmelse om byggegrense<br />

mot fylkesveier/jernbane.<br />

Det er lagt inn en del nye bestemmelser/retningslinjer knyttet til vern, bl.a. om kulturminner/kulturmiljø, landskap, grønnstruktur,<br />

vassdragssone / blå-grønne strukturer, stille/grønne områder. Det er også gjort visse innskjerpinger i strandsonen. Nytt i denne<br />

<strong>kommune</strong>planen er hensynssoner (vist på <strong>kommune</strong>plankartet med avgrensning) med tilhørende bestemmelser/retningslinjer.<br />

Hensynssoner er benyttet <strong>for</strong> viktig kulturmiljø, fredete kulturminner, områder båndlagt etter naturmangfoldloven og <strong>for</strong> vassdragssoner/blå-grønne<br />

strukturer. Det er stilt krav om registrering av biologisk mangfold før evt inngrep i terreng/vegetasjon. Det<br />

er lagt inn bestemmelse om at Markaloven gjelder, samt retningslinjer <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning av Marka.<br />

Bestemmelser <strong>for</strong> nåværende boligområder er også i stor grad en videreføring av dagens <strong>kommune</strong>planbestemmelser punkt 3.7.<br />

Det er i tillegg gitt noen fellesbestemmelser, herunder definisjoner av enkelte ord/uttrykk, bestemmelse om garasjeplassering (i<br />

realiteten videreføring av gjeldende praksis) og noen tilføyelser/endringer knyttet til høyde/høydebestemmelser. Hensikten med<br />

bestemmelsene <strong>for</strong> nåværende boligområder er <strong>for</strong>tsatt å ivareta småhusområdenes karakter, samtidig som man i noen områder<br />

gir mulighet <strong>for</strong> <strong>for</strong>tetting utover gjeldende plan. Det er presisert at <strong>for</strong>tetting med konsentrert småhusbebyggelse i stedet <strong>for</strong><br />

frittliggende småhusbebyggelse, krever ny plan.<br />

Om Boligkartet – og endringer i <strong>for</strong>hold til<br />

Fortettingskartet i <strong>kommune</strong>plan 2007– 2020<br />

Plankart over boligområder med utfyllende bestemmelser (boligkartet) anses som en videreutvikling av Fortettingskartet i <strong>kommune</strong>plan<br />

2007-2020. Hovedprinsipp <strong>for</strong> det nye boligkartet er å vise områder som anses å ha spesielle kvaliteter, samt områder<br />

som omfattes av utfyllende bestemmelser, mens øvrige nåværende boligområder ikke vises (pga. uregulert, reguleringsplan etter<br />

1.1.1991 eller perifert område). Slik visualiserer det nye boligkartet, i større grad enn Fortettingskartet, hvor det gjelder hvilke<br />

bestemmelser.<br />

Boligkartet viser tre kategorier:<br />

• Kategori A. Boligområder med spesielle kvaliteter (rosa farge)<br />

• Kategori B. Boligområder med utfyllende bestemmelser (gul farge)<br />

• Kategori C. Boligområder i 100-metersbeltet med utfyllende bestemmelser (oransje farge)<br />

I tillegg viser boligkartet 100-metersbeltet langs sjøen angitt ved rød, stiplet linje, og skravurer <strong>for</strong> enkelte områder. For alle kategoriene<br />

er det i <strong>kommune</strong>planbestemmelsene presisert hvilke typer boligområder kategorien omfatter. Det er gitt bestemmelser/<br />

retningslinjer til de tre kategoriene, til 100-metersbeltet og til områder med skravur.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 1: Innledning | 5


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Kategori A. dreier seg i stor grad om videreføring av «homogene områder» i <strong>kommune</strong>plan 2007-2020, men er utfylt med noen<br />

flere områder, i tråd med kategoriens innhold. Kategori B. og C. dreier seg i all hovedsak om videreføring og synliggjøring av de<br />

områder som omfattes av utfyllende bestemmelser om boenheter, utnyttelse, høyde, mv. i henholdsvis «<strong>for</strong>tettingsområder» og<br />

«<strong>for</strong>tettingsområder i 100-metersbeltet langs sjøen» i <strong>kommune</strong>plan 2007-2020 – bestemmelsene punkt 3.7. For kat. B. åpnes<br />

det i retningslinjene <strong>for</strong> mulighet <strong>for</strong> <strong>for</strong>tetting utover gjeldende plan (tomannsbolig, fradeling av tomt <strong>for</strong> enebolig) <strong>for</strong>utsatt tilfredsstillelse<br />

av en rekke <strong>for</strong>utsetninger og føringer. Dette anses også som en videreføring av gjeldende <strong>kommune</strong>plan. Begrepet<br />

«<strong>for</strong>tettingsområder» er ikke videreført verken i kategori B. eller C., da begrepet har blitt mis<strong>for</strong>stått og oppfattet å legge opp til<br />

mer <strong>for</strong>tetting enn det som har vært hensikten.<br />

Boligkartet er ellers ajourført i henhold til endringer i <strong>kommune</strong>plankartet, og det er gjort enkelte mindre rettelser. Arealer, som nå<br />

er endret til nåværende boligområder i <strong>for</strong>slag til <strong>kommune</strong>plankart, er vurdert mht. evt. plassering i en av kategoriene. I praksis<br />

er feltutbygde områder angitt som kategori A.<br />

I Fortettingskartet i <strong>kommune</strong>plan 2007-2020 vises områdeavgrensninger og områdebenevninger. Dette er ikke vist på boligkartet,<br />

men det tas sikte på at dette kan «slås på» som et lag i den digitale kartinnsynsløsningen.<br />

Alt i alt anses endringene i Boligkartet i <strong>for</strong>hold til Fortettingskartet, i all hovedsak å være mindre vesentlige. Men det gjøres<br />

spesielt oppmerksom på følgende endringer:<br />

• perifert boligområde i Hogstadveien er ikke videreført som kat. B.<br />

• boligrekken som omkranser Leikarvollen på Vakås er endret til rosa – kategori A. pga vernehensyn knyttet til Leikarvollen<br />

(gravhauger mv.), og at en ser at planbestemmelser <strong>for</strong> gule områder i kombinasjonen med reguleringsbestemmelser<br />

kan gi et uønsket press på arealene – spesielt sett i <strong>for</strong>hold til vernehensyn.<br />

Om parkeringsnormen og endringene i <strong>for</strong>hold til<br />

parkeringsnorm fra 2010<br />

Ved varsel om oppstart av <strong>kommune</strong>plan <strong>for</strong> <strong>Asker</strong> 2013-2025 avga Akershus fylkesutvalg følgende uttalelse angående parkeringsregulerende<br />

tiltak:<br />

«Fylkesutvalget mener parkeringsregulerende tiltak generelt, og parkeringsrestriksjoner spesielt, er et egnet virkemiddel<br />

<strong>for</strong> å begrense bruk av biltransport til <strong>for</strong>del <strong>for</strong> økt andel kollektivreisende. Fylkesutvalget mener gjeldende parkeringsnorm<br />

<strong>for</strong> <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> tillater en <strong>for</strong> høy parkeringsdekning, særlig <strong>for</strong> kontorbebyggelse, og ber der<strong>for</strong> <strong>kommune</strong>n om<br />

å innskjerpe gjeldende parkeringsnorm.<br />

Fylkesutvalget mener videre at innarbeiding av parkeringsnormen i <strong>kommune</strong>planen vil styrke normen som styringsverktøy og<br />

bedre <strong>kommune</strong>ns mulighet til å utøve en aktiv parkeringspolitikk. Fylkesutvalget anbefaler der<strong>for</strong> <strong>kommune</strong>n å innarbeide en ny<br />

parkeringsnorm som en del av bestemmelsene og retningslinjene til <strong>kommune</strong>planens arealdel».<br />

Gjeldende parkeringsnorm er en del av <strong>Asker</strong>s vei- og gatenormal, vedtatt 4.5.2010.<br />

Nasjonale og regionale føringer går ut på at arealplanlegging skal legge til rette <strong>for</strong> en areal- og transporteffektiv utbygging, altså<br />

redusere transportbehovet. Kommunens gjeldende areal- og transportstrategi sammen med <strong>kommune</strong>ns knutepunktsstrategi har<br />

de siste årene resultert i en tydelig konsentrasjon av arbeidsplasser i <strong>Asker</strong> sentrum, samt nye boligområder i gangavstand til<br />

sentrum.<br />

Forslag til revidert parkeringsnorm har fokus på ny kontorbebyggelse. I tillegg er norm <strong>for</strong> konsentrert boligbebyggelse redusert<br />

noe. Eksempelvis reduseres dagens norm <strong>for</strong> kontor fra 1 P-plass pr 70 m2 BRA til 1 P—plass pr 80 m2 i <strong>Asker</strong> sentrum. Norm <strong>for</strong><br />

blokkbebyggelse er redusert fra 2 P-plasser til 1,7 plasser.<br />

6 | Kapittel 1: Innledning Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 1: Innledning | 7


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Kapittel 2<br />

Bestemmelser, retningslinjer<br />

og utdypende bestemmelser<br />

om høyde<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

8 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Kommuneplan</strong>ens arealdel består av <strong>kommune</strong>plankartet, de juridisk bindende bestemmelsene, og tilhørende retningslinjer, plankart<br />

over boligområder med utfyllende bestemmelser, samt temakart <strong>for</strong> Flom, erosjon og stormflo og <strong>for</strong> Støy.<br />

Juridisk bindende bestemmelser er markert med boks/bakgrunnsfarge og er hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl.) av 27.6.2008.<br />

Bestemmelsene er en konkretisering av arealbruks<strong>for</strong>målene og hensynssonene som vist på <strong>kommune</strong>plankartet. De øvrige tekstene<br />

er å betrakte som utfyllende retningslinjer og føringer <strong>for</strong> oppfølging og gjennomføring av <strong>kommune</strong>planen. Retningslinjene<br />

legges til grunn <strong>for</strong> regulering og skjønnsmessige vurderinger i dele- og byggesaker.<br />

Generelle bestemmelser (pbl. § 11-9)<br />

1. Hensikten med arealdelen<br />

Arealdelen med bestemmelser skal bidra til å utvikle <strong>Asker</strong> i tråd med målsettingene i <strong>kommune</strong>planen. Den langsiktige arealog<br />

transportstrategien <strong>for</strong> <strong>Asker</strong> (vedtatt av <strong>kommune</strong>styret i februar 2006) er innarbeidet i <strong>kommune</strong>planens samfunnsdel, og<br />

konkretisert i samfunnsdelens arealstrategi.<br />

Arealstrategien bygger på følgende <strong>for</strong>utsetninger:<br />

• Utviklingen av <strong>Asker</strong> skal baseres på prinsippene <strong>for</strong> samordnet areal- og transportplanlegging, med vekt på en knutepunktutvikling<br />

rundt eksisterende kollektive transporttilbud.<br />

• Utviklingen av <strong>Asker</strong> skal baseres på den eksisterende senterstruktur; <strong>kommune</strong>ns 5 lokalsentre; <strong>Asker</strong>, Heggedal, Holmen,<br />

Vollen og Dikemark, og <strong>kommune</strong>ns 17 nærsentre.<br />

• Utviklingen av <strong>Asker</strong> skal tilpasses <strong>kommune</strong>ns kapasitet på teknisk og sosial infrastruktur, med et særlig fokus på<br />

transportkapasiteten og skolekapasiteten.<br />

• Utviklingen av <strong>Asker</strong> skal sikre <strong>kommune</strong>ns grønne profil og historiske <strong>for</strong>ankring, gjennom bevaring av landbruk, landskap,<br />

naturkvaliteter og kulturmiljøer.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 9


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Plankrav, rekkefølgekrav og hjemmel <strong>for</strong><br />

utbyggingsavtaler<br />

2. Krav om reguleringsplan (pbl. § 11-9, nr. 1)<br />

2.1. Plankrav<br />

I områder avsatt til utbyggings<strong>for</strong>mål kan arbeid og tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1 og 20-2 (tiltak som krever søknad og tillatelse),<br />

herunder opprettelse av ny grunneiendom til slike <strong>for</strong>mål, ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan.<br />

Rivingssøknader som ikke omfattes av bestemmelsenes punkt 9.1 (kulturminner) unntas fra det generelle plankravet.<br />

Med utbyggings<strong>for</strong>mål menes areal<strong>for</strong>mål etter pbl. § 11-7 nr. 1 og 2, samt areal<strong>for</strong>mål småbåthavn.<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> kan kreve en samlet planlegging av større områder, der dette anses nødvendig eller hensiktsmessig av hensyn<br />

til helheten, sett i <strong>for</strong>hold til bl.a.:<br />

• sentrumsutvikling (lokalsenter og nærsenter)<br />

• bebyggelsesstruktur,<br />

• teknisk infrastruktur (vei, va, energiløsninger)<br />

• grønnstruktur (landskap, friområder, lekearealer)<br />

• sosial infrastruktur (barnehager, grendehus)<br />

• kulturmiljøer<br />

Slike helhetsplaner kan ut<strong>for</strong>mes som områdereguleringsplaner etter avtale med <strong>kommune</strong>n.<br />

2.2. Krav om ny reguleringsplan ved bolig<strong>for</strong>tetting i småhusbebyggelsen<br />

Ved bolig<strong>for</strong>tetting med konsentrert småhusbebyggelse i stedet <strong>for</strong> frittliggende småhusbebyggelse, skal det utarbeides<br />

ny reguleringsplan – detaljregulering.<br />

2.3. Krav om ny reguleringsplan ved bolig<strong>for</strong>tetting i støyutsatt område<br />

Ved <strong>for</strong>tetting i støyutsatte områder (gul og rød sone slik dette er definert i Retningslinje <strong>for</strong> behandling av støy i arealplanlegging<br />

T-1442/2012) som går utover gjeldende reguleringsplan, kreves utarbeidet ny reguleringsplan.<br />

2.4. Krav om en samlet plan <strong>for</strong> Dikemarkområdet<br />

For områder på Dikemark som er vist med avgrensning på <strong>kommune</strong>plankartet, kan arbeid og tiltak som nevnt i pbl. §§<br />

20-1 og 20-2 (tiltak som krever søknad og tillatelse), herunder opprettelse av ny grunneiendom til slike <strong>for</strong>mål og bruksendringer,<br />

ikke finne sted før det er utarbeidet ny plan, enten som <strong>kommune</strong>delplan eller områderegulering.<br />

Forvaltning av bygningsmassen uavhengig av samlet plan<br />

Kommunen kan tillate bruksendringer av eksisterende bebyggelse på Dikemark, <strong>for</strong>utsatt at tiltaket ikke innebærer fysiske tiltak.<br />

Slik bruksendring og omdisponering skal sendes Akershus fylkes<strong>kommune</strong> til uttalelse.<br />

10 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Føringer <strong>for</strong> samlet plan<br />

Områder på Dikemark, som på <strong>kommune</strong>plankartet er vist som kombinert bebyggelse og anleggs<strong>for</strong>mål, kan planlegges <strong>for</strong> blandet<br />

<strong>for</strong>mål med boliger og tilhørende anlegg, offentlig/privat tjenesteyting, næring, med mer, og med hensynssone(r) med angitte<br />

særlige hensyn.<br />

Dikemark gårdsanlegg kan suppleres med nye anlegg/bebyggelse (f.eks. ridehall) innen<strong>for</strong> avmerket område på <strong>kommune</strong>plankartet,<br />

dersom dette er nødvendig <strong>for</strong> å sikre bevaring og/eller en helhetlig bruk av gårdsanlegget. Det vises <strong>for</strong> øvrig til bestemmelsenes<br />

punkt 34.2.<br />

2.5. Krav til og føringer <strong>for</strong> reguleringsplanarbeid (pbl. § 11-9, nr. 8)<br />

Private <strong>for</strong>slag til reguleringsplaner skal være utarbeidet i tråd med <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s planpakke. Planpakken er tilgjengelig på<br />

www.asker.<strong>kommune</strong>.no.<br />

3. Rekkefølgekrav (pbl. § 11-9, nr. 4)<br />

3.1. Krav til sosial-, grønn- og teknisk infrastruktur<br />

Utbygging av ny næringsbebyggelse og nye boligfelt, eller nye boligprosjekter, kan ikke finne sted før nødvendig sosial-, grønn- og<br />

teknisk infrastruktur er etablert eller sikret etablert.<br />

Rekkefølgebestemmelsene knyttes til følgende temaer:<br />

• Skolekapasitet<br />

• Barnehagekapasitet<br />

• Sosiale fellesarenaer (møteplasser, torg etc.)<br />

• Grønnstruktur og rekreasjon (lek-, idretts- og oppholdsarealer, turveier, stier, snarveier etc.)<br />

• Transportkapasitet<br />

• Trafikksikkerhet (gjelder gang-/sykkeltrafikk til skoler, rekreasjonsområder, servicesenter etc.)<br />

• Teknisk infrastruktur (gjelder VVA, overvannshåndtering, energi<strong>for</strong>syning, støyskjermingstiltak etc.)<br />

Fastsettelse av relevante rekkefølgebestemmelser skjer ved regulering, og rekkefølgebestemmelsene innarbeides i de aktuelle<br />

reguleringsplaner.<br />

a) Følgende rekkefølgebestemmelser gjelder <strong>for</strong> barneskolekapasitet:<br />

Utbygging av nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 boenheter, kan ikke finne sted i barneskolekretsene<br />

Mellom Nes, Hofstad, Blakstad og Arnestad, før nødvendig skolekapasitet er etablert, eller sikret etablert.<br />

Utbygging av nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 boenheter, kan ikke finne sted innen planområdet<br />

<strong>for</strong> <strong>kommune</strong>delplan Holmen – Slependen, før nødvendig skolekapasitet er etablert, eller sikret etablert.<br />

b) Følgende rekkefølgebestemmelser gjelder <strong>for</strong> transportkapasitet:<br />

Utbygging av ny næringsbebyggelse over 3000 m2, og nye boligfelt, og nye boligprosjekter med mer enn 10 boenheter,<br />

kan ikke finne sted i transportkorridorene langs Slemmestadveien, langs Røykenveien og langs Drammensveien,<br />

før nødvendig transportkapasitet er etablert, eller sikret etablert.<br />

c) Innen<strong>for</strong> planområdet <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>delplan Holmen-Slependen er utbygging/ utvidelse avhengig av nødvendig kapasitet<br />

på E18, jf. planbestemmelse <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>delplan Holmen Slependen.<br />

d) For områder som er avsatt til utbyggings<strong>for</strong>mål skal det gjennomføres registrering av naturmangfold/biologisk mangfold<br />

før det gjøres inngrep i terreng eller fjerning av trær eller annen vegetasjon.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 11


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

4. Utbyggingsavtaler (pbl. § 11-9, nr. 2)<br />

Kommunens <strong>for</strong>ventninger til inngåelse av utbyggingsavtale gjelder hele <strong>kommune</strong>n når en eller flere <strong>for</strong>utsetninger om<br />

avtaleinngåelse <strong>for</strong> øvrig er til stede.<br />

Det vises til Kapittel 4 - Utbyggingsavtaler.<br />

5. Forholdet til gjeldende planer<br />

5.1. Forholdet til eldre <strong>kommune</strong>delplaner (pbl. § 1-5)<br />

Kommunedelplan <strong>for</strong> Holmen – Slependen, vedtatt 29.1.2013, med plankart datert 1.11.2012 sist endret 29.1.2013 og<br />

tilhørende planbestemmelser datert 4.1.2013, gjelder i sin helhet.<br />

Kommunedelplan <strong>for</strong> ny Røykenvei, datert januar 1988, utfyller <strong>kommune</strong>planen der det ikke er motstrid og på punkter<br />

der <strong>kommune</strong>planen er taus.<br />

5.2. Forholdet til eldre reguleringsplaner (pbl. § 1-5)<br />

Så fremt det ikke er motstrid med <strong>kommune</strong>planen, vil gjeldende reguleringsplaner være utfyllende i <strong>for</strong>hold til <strong>kommune</strong>planen,<br />

jfr. pbl. § 1-5.<br />

Reguleringsplan <strong>for</strong> Vardåsen alpinanlegg, vedtatt 22.6.1989, gjelder i sin helhet.<br />

12 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Tettsteder og knutepunkter<br />

6. Lokalsentre og nærsentre<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s senterstruktur er definert i den langsiktige areal- og transportstrategien <strong>for</strong> <strong>Asker</strong> av 5.2.2006. Kommunens 22<br />

definerte sentre (hvorav 5 lokalsentre og 17 nærsentre) <strong>for</strong>utsettes å dekke et lokalt service- og tjenestetilbud, de skal framstå<br />

som lokale møteplasser, og de ligger knyttet til det kollektive transporttilbudet (tog, buss eller båt).<br />

6.1. Sentrenes innhold og funksjon<br />

De fem tettstedene våre, <strong>Asker</strong> sentrum, Heggedal, Holmen, Vollen og Dikemark, er definert som lokalsentre, og <strong>for</strong>utsettes<br />

utviklet slik at de kan betjene større deler av <strong>kommune</strong>n. Lokalsentrene er vist med sentrums<strong>for</strong>mål på <strong>kommune</strong>plankartet, et<br />

blandet <strong>for</strong>mål som åpner <strong>for</strong> bl.a. handel, servering, kontor og bolig. Lokalsentrene er avgrenset som sentrumsområder. Innen<strong>for</strong><br />

de definerte sentrumsområdene skal det legges vekt på urbane kvaliteter og gatearkitektur, utadvendte fasader i 1. etasje. Innen<strong>for</strong><br />

sentrumsområdene stilles det særlige krav til uteoppholdsareal og parkering.<br />

De 17 definerte nærsentrene er vist med brun sirkel på <strong>kommune</strong>plankartet. Også her kan det være aktuelt med blandede areal<strong>for</strong>mål.<br />

Dette fastsettes ved regulering.<br />

Lokalsentre og nærsentre er viktige lokale møteplasser. Det skal i alle sentre legges til rette <strong>for</strong> at lokalbefolkningen kan møtes<br />

på en godt tilrettelagt, utvendig oppholdsplass, i tilknytning til dagligvare<strong>for</strong>retning, kafe eller lignende. Ved lokalisering av møteplass<br />

skal det legges vekt på klima, støy og omgivelser. Møteplassene knyttes til det lokale fotgjengernettverk og skal være<br />

allment tilgjengelige.<br />

Tilgjengelighet til kollektivtilbud skal sikres <strong>for</strong> alle trafikantgrupper; gående, syklende, buss og bil. Omfang må vurderes i hvert<br />

enkelt tilfelle.<br />

6.2. Aktuelle avviksområder <strong>for</strong> støy, jf. støyretningslinjen T-1442/2012 (pbl. § 11-9, nr. 6)<br />

Innen<strong>for</strong> <strong>kommune</strong>plankartets avmerkede sentrumsområder (stiplet, brun linje), kan etablering av nye støyfølsomme<br />

bruks<strong>for</strong>mål innen<strong>for</strong> rød sone tillates på følgende vilkår:<br />

• Støynivå på private uteoppholdsarealer og (andel) felles uteoppholdsareal avsatt til lekeplass / nærmiljøanlegg skal<br />

ikke overstige Lden 55 dB fra veitrafikk.<br />

• Kravene til innendørs støynivå, inneklima og luftkvalitet skal være tilfredsstilt, jfr. TEK og NS 8175 eller senere vedtatte<br />

<strong>for</strong>skrifter og standarder.<br />

• All bebyggelse skal ha balansert ventilasjon.<br />

• Alle boenheter skal ha minst halvparten av oppholdsrommene og minst to soverom (ved to eller flere) mot en stille<br />

fasade (støynivå under Lden 55 dB uten<strong>for</strong> fasade).<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 13


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

7. Kollektivnær bolig<strong>for</strong>tetting<br />

I nåværende boligområder som er kollektivnære, jf. punkt 8, kan <strong>kommune</strong>n åpne <strong>for</strong> høyere boligtetthet ved utbygging med<br />

konsentrert småhusbebyggelse. Dette må vurderes særskilt gjennom utarbeidelse av reguleringsplan. Byggehøyden skal normalt<br />

begrenses til 2 etasjer, og parkering skal normalt være i kjeller / under terreng. Det skal legges vekt på tilpasning av bebyggelsen<br />

til naboskapet og på gode gang<strong>for</strong>bindelser til kollektivtilbud og rekreasjonsområder.<br />

I nåværende boligområder som ikke er kollektivnære, jfr. punkt 8, kan <strong>kommune</strong>n også åpne <strong>for</strong> høyere boligtetthet, dersom<br />

hensikten er:<br />

• å sikre et mer variert boligtilbud,<br />

• å sikre boliger i et lavt prisnivå,<br />

• å sikre kulturminner.<br />

Slik <strong>for</strong>tetting må være i samsvar med <strong>kommune</strong>ns boligpolitikk, og skal videre være basert på reguleringsplan, og et kommunalt<br />

vedtak om at planarbeid kan igangsettes.<br />

Denne retningslinjen tilsidesetter ikke bestemmelsene i punktene 9.1, 13, 15, 22 og 32.5, og 32.7.<br />

8. Kollektivnærhet (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

Gangavstand (langs vei med allmenn ferdselsrett og vinterbrøyting) til kollektivtilbud:<br />

• 1000 meter til <strong>Asker</strong> stasjon,<br />

• 800 meter til øvrige stasjoner,<br />

• 400 meter til busstopp langs Slemmestadveien, Fekjan, Billingstadsletta og Drammensveien (øst <strong>for</strong> Dikemarkveien).<br />

Nærmere vurdering i <strong>for</strong>hold til topografi og barrierer må gjøres i hvert enkelt tilfelle.<br />

14 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Kulturminner og kulturmiljø<br />

9. Kulturminner og kulturmiljø<br />

9.1. Kulturminner og kulturmiljø – generelt (pbl. § 11-9, nr. 7)<br />

Plan <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning av faste kulturminner i <strong>Asker</strong> av 1994, skal være retningsgivende <strong>for</strong> de kulturminner som omfattes av planen,<br />

ved all byggesaks- og planbehandling. Planen <strong>for</strong>utsettes revidert og skal da omfatte kulturminner frem til ca. 1950. Revidert plan<br />

vil avløse plan <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning av faste kulturminner av 1994.<br />

Ved byggetiltak nær et kulturminne / kulturmiljø, skal det legges særlig vekt på en helhetsvurdering med målsetting å ivareta<br />

kulturminnets / kulturmiljøets kvaliteter. Nye byggetiltak skal <strong>for</strong>holde seg til eksisterende bebyggelsesstruktur og primært underordnes<br />

kulturminnet / kulturmiljøet. Tilstrekkelig avstand til kulturminnet skal vektlegges. Vegetasjon som gamle, markante<br />

trær skal søkes bevart.<br />

Ved eventuelle byggetiltak på verneverdige bygninger skal det legges særlig vekt på å opprettholde husets karakter og særtrekk.<br />

Kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til byggverkets ytre, skal bevares. Byggets <strong>for</strong>m og volum, fasadenes<br />

proporsjoner, material- og fargebruk, dør- og vindusut<strong>for</strong>ming skal bevares. Ved istandsetting av verneverdige bygninger skal opprinnelige<br />

eller eldre eksteriørmessige detaljer som panel, listverk, vinduer, dører og taktekking bevares i så stor utstrekning som<br />

mulig. Opprinnelige bygningsdeler bør i størst mulig grad repareres frem<strong>for</strong> hel utskifting.<br />

Ved bygge- og anleggstiltak som berører bebyggelse vist på <strong>kommune</strong>ns økonomiske kartverk fra 1950-tallet, skal det<br />

ved tiltak sendes inn nødvendig dokumentasjon av eksisterende bebyggelses historie.<br />

Før vedtak fattes, skal bebyggelsens verdi som kulturminne vurderes av <strong>kommune</strong>n. Endelig bevaringsverdi fastsettes ved<br />

regulering.<br />

Søknad om riving av et kulturminne utløser plankrav.<br />

Dokumentasjon av bygningens historie kan omfatte foto, tegning, bygningshistorie og byggeår, og vil bli registrert i <strong>kommune</strong>ns<br />

kulturminnebase.<br />

9.2. Hensynssone – viktig kulturmiljø (pbl. § 11-8, bokstav c og § 11-9, nr. 7)<br />

I områder med viktige kulturmiljøer, skal det tas spesielle hensyn til kulturlandskapet, spor etter tradisjonell landbruksdrift,<br />

registrerte kulturminner og kulturmiljø. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart og områdenes<br />

særpregede miljø skal sikres. Veifar, kulturlandskap, landskapsrom, verdifulle trær, isdammer, bruer, steingjerder, brygger<br />

og lignende, skal bevares. Nye tiltak skal begrenses og tilpasses eksisterende kultur- og naturmiljø.<br />

I LNF-områdene skal alle tiltak lokaliseres og ut<strong>for</strong>mes slik at gårdsbebyggelse og landskapets karakter opprettholdes.<br />

Det skal legges spesiell vekt på hensynet til å opprettholde verneverdige kulturlandskap ved planlegging og gjennomføring<br />

av byggetiltak, jf. temakart <strong>for</strong> kulturminner og kulturmiljø og <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s kulturminnebase.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 15


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

9.3. Hensynssone – kulturminner fredet etter kulturminneloven (pbl. § 11-8, bokstav d)<br />

For alle tiltak som kan komme til å virke inn på automatisk fredete kulturminner, må det søkes kulturminnemyndigheten<br />

om tillatelse etter lov om kulturminner § 8.<br />

Alle punkter vist som R på <strong>kommune</strong>plankartet, skal regnes som hensynssone. Området er fredet iht. vedtak gjort etter lov<br />

om kulturminner §§ 4, 15 og 19, og bygningsfredningsloven av 1920.<br />

Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre offentlige og større private tiltak, må det tas kontakt med regional<br />

kulturminne<strong>for</strong>valtning <strong>for</strong> å avklare om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jfr. lov om kulturminner § 9.<br />

16 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Landskap, grønnstruktur, vassdragssone og strandsone<br />

10. Landskap og landskapsestetikk<br />

Åsrygger, høydedrag og landskapssilhuetter er av stor verdi <strong>for</strong> <strong>Asker</strong>landskapet, og hensynet til disse skal ivaretas ved regulering.<br />

Ny bebyggelse og nye anlegg skal underordnes viktige landskapstrekk.<br />

11. Grønnstruktur<br />

11.1. Grønnstruktur - areal<strong>for</strong>mål (pbl. § 11-9, nr. 6)<br />

Områder avsatt til grønnstruktur på <strong>kommune</strong>plankartet omfatter regulerte friområder, herunder parker, badeplasser, områder <strong>for</strong><br />

lek og uorganisert idrett, naturområder o.l. som skal være tilgjengelig <strong>for</strong> allmennheten. Tiltak <strong>for</strong> å fremme friluftslivet, lek og<br />

rekreasjon kan tillates dersom viktige økologiske hensyn blir ivaretatt.<br />

Dersom ikke annet er bestemt i reguleringsbestemmelser <strong>for</strong> områdene, gjelder følgende:<br />

Eventuelle tiltak skal underordne seg landskapet og områdets naturverdier.<br />

Ved terrengarbeider og planting innen<strong>for</strong> grønnstrukturområder der naturpreget skal opprettholdes, skal det <strong>for</strong>trinnsvis<br />

benyttes stedlige løsmasser og det legges til rette <strong>for</strong> naturlig etablering av vegetasjon. Ved evt. nyplanting benyttes<br />

stedegne arter.<br />

Trær og annen vegetasjon som etter <strong>kommune</strong>ns skjønn er viktig <strong>for</strong> rekreasjon og lek eller biologisk mangfold skal<br />

bevares.<br />

11.2. Grønne korridorer og grøntdrag i byggesonen (pbl. § 11-9, nr. 6)<br />

Sammenhengende grønne korridorer og grøntdrag (uavhengig av <strong>for</strong>mål) i byggesonen, inkl. <strong>for</strong>bindelser til overordnete friluftsområder,<br />

skal sikres og videreutvikles. Grønne korridorer og grøntdrag ivaretar både landskap, økologiske sammenhenger og<br />

ferdselsårer.<br />

I regulerings-, dele- og byggesaker skal aktuelle gangatkomster til overordnet grønnstruktur og friluftsområde sikres/<br />

gjennomføres.<br />

Ved søknad om tiltak iht. pbl. §§ 20-1 og 20-2, skal det dokumenteres at store trær og annen verdifull vegetasjon bevares<br />

og gis gode vekst<strong>for</strong>hold og at det avsettes tilstrekkelig plass til rotsystem og krone.<br />

Alléer og store enkelttrær langs gater og veier skal bevares. Ved søknad om omlegging eller utvidelse av veier, skal konsekvenser<br />

<strong>for</strong> eksisterende vegetasjon og trær langs den aktuelle strekningen dokumenteres før tiltak kan godkjennes.<br />

Dersom gatetrær skades ved anleggstiltak, kreves oppsatt fullverdige erstatningstrær.<br />

Det skal utarbeides en egen grøntplan <strong>for</strong> <strong>Asker</strong>.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 17


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

12. Hensynssone – båndlagte områder etter naturmangfoldloven (pbl. § 11-8, bokstav d)<br />

Sonen omfatter utvalgte naturtyper, vernet i medhold av naturmangfoldloven (av 2010) og naturvernområder, vernet i medhold av<br />

naturvernloven (av 1970). Områdene har egne <strong>for</strong>skrifter.<br />

Tiltak som berører områder som er vernet i medhold av naturmangfoldloven/ naturvernloven, skal vurderes i henhold til<br />

naturmangfoldloven § 8-12.<br />

Prioriterte arter, vernet etter naturmangfoldloven, er ikke vist på <strong>kommune</strong>plankartet, men har egne <strong>for</strong>skrifter hjemlet i naturmangfoldloven.<br />

13. Vassdragssoner<br />

13.1. Hensynssone blå-grønn struktur / vassdragssoner (pbl. § 11-8, bokstav c og 11-9, nr. 6)<br />

Langs alle vassdrag inkl. bekker, vann og tjern, skal det opprettholdes og om mulig utvikles/videreutvikles et naturlig vegetasjonsbelte<br />

som ivaretar viktige økologiske funksjoner, motvirker erosjon og tjener flomsikring og friluftslivet.<br />

Innen<strong>for</strong> hensynssonen skal naturverdier, landskap, kulturminner og friluftsinteresser ivaretas. Bygge- og anleggstiltak<br />

som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2 og 20-3, samt fradeling av tomt til slike <strong>for</strong>mål, er ikke tillatt.<br />

Unntatt fra <strong>for</strong>budet er mindre anlegg <strong>for</strong> ferdsel og friluftsliv <strong>for</strong> allmennheten som kan tillates av <strong>kommune</strong>n etter<br />

særskilt søknad.<br />

Vannressurslovens § 11 om bevaring av kantvegetasjon, gjelder i disse områdene.<br />

Ved søknadspliktige tiltak innen<strong>for</strong> hensynssonen skal konsekvenser <strong>for</strong> naturopplevelse, natur- og landskapsverdi i og<br />

langs elveløpet dokumenteres.<br />

Bekkelukking tillates ikke. Lukkede vannveier skal åpnes og restaureres i den grad det er praktisk gjennomførbart.<br />

13.2. Forbudsgrense mot vassdrag (pbl. § 11-9, nr. 5 og § 11-11, nr. 5)<br />

Der det langs bekker og vassdrag ikke er definert hensynssone, jf. punkt 13, gjelder følgende <strong>for</strong>budsgrense mot bekk/<br />

vassdrag:<br />

• 20 m avstand til hver side av bredden i LNF-områdene og i grønnstruktur-områdene<br />

• 10 m avstand til hver side av bredden i byggeområdene.<br />

Innen<strong>for</strong> denne <strong>for</strong>budsgrensen er bygge- og anleggstiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2 og 20-3, samt fradeling av tomt<br />

til slike <strong>for</strong>mål, ikke tillatt. Vannressurslovens § 11 om bevaring av kantvegetasjon gjelder i disse områdene.<br />

Områder som i reguleringsplan er vist med særskilt angitt grense <strong>for</strong> inngrep langs vann og vassdrag, omfattes ikke av<br />

den generelle <strong>for</strong>budsgrense angitt over.<br />

18 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

14. Krav til sikkerhetstiltak (pbl. § 11-9, nr. 8 og § 11-8, bokstav a)<br />

Innen<strong>for</strong> områder som kan være påvirket av flom, erosjon, stormflo (jf. temakart Flom, erosjon og stormflo); som kan være<br />

påvirket av støy og elektromagnetisk stråling (jf. temakart Støy); og/eller som kan være påvirket av ras og skred, kan ikke<br />

utbygging finne sted før nødvendig dokumentasjon <strong>for</strong>eligger. Dokumentasjonen skal vise at hensynet til fare og risiko er<br />

vurdert, og at eventuelle sikkerhetstiltak er gjennomført / sikret gjennomført.<br />

Flom og erosjon<br />

Temakart Flom, erosjon og stormflo angir soner som kan være utsatt <strong>for</strong> eller medføre fare. Sonene på aktsomhetskartet baserer<br />

seg på teoretiske modeller og fanger ikke opp alle områder som kan rammes av flom. Det skal der<strong>for</strong> utøves stor aktsomhet både<br />

i og uten<strong>for</strong> sonene.<br />

I <strong>for</strong>bindelse med reguleringsarbeid og søknad om tiltak iht. pbl. § 20-1, skal det gjennomføres nærmere kartlegging og<br />

vurdering av flom- og erosjonsfare. ROS-analyser som ivaretar TEK10 § 7, skal være utarbeidet av fagkyndige og <strong>for</strong>eligge<br />

før det gis eventuelle rammetillatelser.<br />

Stormflo<br />

Temakart Flom, erosjon og stormflo angir arealer som kan være utsatt <strong>for</strong> stormflo (vist på temakartet med blå flate over kystnære<br />

landarealer).<br />

Dersom arealer som kan være utsatt <strong>for</strong> stormflo skal bebygges, og eksisterende bebyggelse endres vesentlig, skal det<br />

gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser, jf. plan- og bygningslovens § 4-3. ROS-analysen må inneholde vurderinger av<br />

stormflo, og hvilke konsekvenser dette kan gi. TEK10 skal legges til grunn <strong>for</strong> planleggingen og ROS-analysen må <strong>for</strong>eligge<br />

før det gis eventuelle rammetillatelser.<br />

15. Strandsonen<br />

15.1. Generelt <strong>for</strong>bud mot tiltak i strandsonen (pbl. § 1-8 og § 11-11, nr. 5)<br />

Avgrensningen av strandsonen er vist på <strong>kommune</strong>plankartet med rød, stiplet linje (<strong>for</strong>budsgrense mot sjø). Strandsonen<br />

omfatter arealer både på land og i sjø/vann, jf. definisjon gitt i «Statlige planretningslinjer <strong>for</strong> differensiert <strong>for</strong>valtning<br />

av strandsonen langs sjøen». I strandsonen er tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 20-1, 20-2 og 20-3, samt<br />

fradeling av tomt til slike <strong>for</strong>mål, ikke tillatt. Områder som omfattes av reguleringsplaner med særskilt angitt grense <strong>for</strong><br />

strandsonen og som i tillegg har bestemmelser om bygge- og anleggstiltak i strandsonen, omfattes ikke av dette <strong>for</strong>budet.<br />

I 100-metersbeltet langs sjøen gjelder statlige planretningslinjer <strong>for</strong> ivaretakelse av natur- og kulturlandskap og allmennhetens<br />

interesser. Retningslinjene skal legges til grunn når søknader behandles.<br />

Det er spesielt viktig å ta vare på naturmark i strandsonen. I strandsonen oppfattes ”vesentlig terrenginngrep” etter pbl. § 20-1,<br />

bokstav k), også å omfatte mindre byggetiltak som ellers er unntatt søknadsplikt, <strong>for</strong> eksempel mindre terrenginngrep, støttemurer,<br />

trapper og et hvert inngrep i marksjiktet der det er naturmark, herunder tilførsel av sand på strender.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 19


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

15.2. Rammer <strong>for</strong> brygge (pbl. § 1-5 og 11-9, nr. 5)<br />

Der hvor rett til oppføring av brygge ikke er hjemlet i reguleringsplan, gjelder det generelle <strong>for</strong>budet mot tiltak i strandsonen.<br />

I områder som omfattes av reguleringsplaner som åpner <strong>for</strong> oppføring av brygger, tillates det én fastbrygge på maks 10 m 2<br />

per eiendom med strandlinje. Fastbrygger skal bygges som pelebrygge eller utkraget brygge. Molo, steinfyllinger og andre<br />

bunnmurte brygger er ikke tillatt. Fastbrygger som oppføres langsetter sjøkanten skal ikke ta opp mer enn 6 meter av<br />

strandlinjen. Der hvor det er langgrunt tillates i tillegg flytebrygge ut til sjødybde på 1,5 meter middelvannstand. Lengden<br />

på flytebryggen må ikke overstige 10 meter inkludert landgang, og bredden skal være maksimalt 2,4 meter. Utriggere<br />

tillates ikke.<br />

Disse bestemmelsene gjelder <strong>for</strong>an eventuelle reguleringsbestemmelser om bryggestørrelser i planer vedtatt før <strong>kommune</strong>plan.<br />

Før <strong>kommune</strong>n behandler bryggesøknader, skal søknader som ikke er i samsvar med reguleringsplaner vedtatt etter år 2000, være<br />

<strong>for</strong>elagt overordnet berørt statlig myndighet til uttalelse. Ved utbygging av brygger i henhold til reguleringsplaner fra før 2000,<br />

kan det bli krevet marinbiologiske- og marinarkeologiske undersøkelser før tillatelse kan gis.<br />

Tillatelse til å etablere brygge gir ingen rett til å mudre. Mudring er i utgangspunktet ikke tillatt, og søknad om tillatelse skal<br />

behandles av fylkesmannen.<br />

16. Småbåthavner (pbl. § 11-9, nr. 1 og 11-11, nr. 5)<br />

Utvidelse og etablering av småbåthavner og større fellesanlegg kan bare tillates med hjemmel i godkjent reguleringsplan.<br />

Småbåthavners landanlegg skal være åpne <strong>for</strong> allmennhetens ferdsel til fots.<br />

20 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Transport og parkering<br />

17. Kollektivtraséer (pbl. § 11-9, nr. 3 og nr. 8)<br />

<strong>Kommuneplan</strong>kartet synliggjør kollektivtraséer hvor bussens fremkommelighet må sikres i <strong>for</strong>m av kollektivfelt eller annen kollektivprioritering.<br />

Ved regulering og nye tiltak langs kollektivtraséer, skal nødvendig areal til kollektivfremkommelighet/kollektivfelt avklares.<br />

18. Sykkelveier<br />

Ved etablering av nyanlegg langs hovedsykkelveinettet, jf. <strong>kommune</strong>ns sykkelstrategi med tilhørende kart <strong>for</strong> hovedsykkelveinett<br />

datert november 2008, skal syklister og gående separeres (sykkelvei med <strong>for</strong>tau eller sykkelfelt).<br />

19. Parkering (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

Parkeringsnormen <strong>for</strong> <strong>Asker</strong>, jf. kapittel 3, skal legges til grunn <strong>for</strong> all arealplanlegging.<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte reguleringsplan vedrørende parkeringsplasser, gjelder parkeringsnorm <strong>for</strong> <strong>Asker</strong><br />

<strong>for</strong> nye tiltak.<br />

I boligområde(r) med felles parkeringsanlegg skal:<br />

• minimum 0,2 p-plasser per leilighet avsettes til gjesteparkering, og<br />

• parkeringsplasser (utover de som er tinglyst på den enkelte leilighet), herunder gjesteplasser og plasser reservert <strong>for</strong><br />

<strong>for</strong>flytningshemmede, skal etableres som fellesareal <strong>for</strong> boligene de skal betjene.<br />

For næringsområder kreves minimum 50 % garasjering.<br />

50 % av sykkelparkeringsplassene skal være under tak.<br />

Med parkeringsplasser menes plasser både <strong>for</strong> bil, sykkel, moped/mc og plasser reservert <strong>for</strong> <strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Innen<strong>for</strong> sentrumsområdene skal det oppmuntres til – og legges til rette <strong>for</strong> sambruk av parkeringsplasser mellom ulike brukergrupper<br />

og bruks<strong>for</strong>mål <strong>for</strong> å medvirke til størst mulig grad av arealeffektivitet.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 21


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Handel og næringsområder<br />

20. Næringsområder og kjøpesentre (pbl. § 11-9, nr. 5 og nr. 8)<br />

• Nye detaljvare<strong>for</strong>retninger kan bare etableres i lokalsentre/nærsentre, jf. punkt 6.1.<br />

• Etablering av kjøpesentre innen detaljvarehandel med samlet bruksareal på mer enn 3000 m2 tillates ikke utenom<br />

<strong>Asker</strong> sentrum, Heggedal sentrum og Holmen.<br />

• Uten<strong>for</strong> sentrene (lokalsentre/nærsentre) tillates <strong>for</strong>retninger med plasskrevende varer innen<strong>for</strong> angitte områder i<br />

<strong>kommune</strong>delplan <strong>for</strong> Holmen – Slependen, vedtatt 29.1.2013, og innen<strong>for</strong> næringsområde Drengsrudbekken, jf. reguleringsplan<br />

<strong>for</strong> Drengsrudbekken, vedtatt 28.9.2010.<br />

• Størrelse på de samlete handelsarealene skal fastsettes ved regulering, tilpasset tettstedets størrelse, funksjon og<br />

handelsomfang.<br />

22 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Teknisk infrastruktur, miljøkvalitet og samfunnssikkerhet<br />

21. Krav til infrastruktur og tekniske løsninger (pbl. § 11-9 nr. 3)<br />

21.1. Krav til lokal overvannshåndtering (pbl. § 11-9 nr. 3 og nr. 6)<br />

Håndtering av overvann skal løses lokalt, så nær kilden som mulig og i tråd med <strong>kommune</strong>ns retningslinjer <strong>for</strong> vann og<br />

avløpsanlegg, vedtatt 14.5.2013.<br />

Overvann genereres fra nedbør og skal benyttes som en ressurs og som et positivt landskapselement i bomiljøer, i <strong>for</strong>bindelse med<br />

rekreasjons<strong>for</strong>mål og <strong>for</strong> å fremme biologisk mangfold. Det skal være et mål at vannbalansen opprettholdes i utbyggingsområdet<br />

ved å ivareta vannets naturlige kretsløp og at naturens selvrensningsevne utnyttes.<br />

Dette innebærer en tredelt løsning – treleddsstrategi. Primært, hvor den første delen av nedbøren infiltreres, sekundært hvor vannet<br />

<strong>for</strong>sinkes og/eller <strong>for</strong>drøyes, tertiært vil være å sikre trygge flomveier.<br />

Ved søknad om bygge- og anleggstiltak skal det redegjøres <strong>for</strong> alt overvann; både takvann, overflatevann og drensvann. Overvann<br />

fra <strong>for</strong>urensede områder som ikke tilfredsstiller kravene til vannkvalitet, må renses. Det skal videre redegjøres <strong>for</strong> vann<strong>for</strong>syning<br />

med uttak <strong>for</strong> brannslokking, avløpssystem og overvannshåndtering.<br />

21.2. Byggegrense mot fylkesveier og jernbane (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

I områder avsatt til utbyggings<strong>for</strong>mål, der det ikke er definert byggegrense i gjeldende reguleringsplan/kommumedelplan,<br />

gjelder følgende:<br />

a) Mot Slependveien, Billingstadsletta, Fekjan, Slemmestadveien, Røykenveien og mot Drammensveien (øst <strong>for</strong> Slottsberget)<br />

er byggegrense 30 m.<br />

b) Mot fylkesveier <strong>for</strong> øvrig er byggegrense 20 m.<br />

c) Mot E18 gjelder veilovens byggegrense på 50 m.<br />

d) Mot jernbane gjelder byggegrense på 30 m, jf. jernbaneloven.<br />

Byggegrensene angitt oven<strong>for</strong> er ment <strong>for</strong> tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2 og 20-3.<br />

Ved regulering kan det fastsettes avvikende byggegrenser.<br />

Ved utvikling av lokalsentre og nærsentre kan det være aktuelt å fastsette byggegrense tettere på gate/vei, enn i byggeområdene<br />

<strong>for</strong> øvrig.<br />

Byggegrense måles fra senterlinje vei. Langs E18 måles byggegrense fra senterlinje nærmeste kjørefelt.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 23


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

22. Støy og luft<strong>for</strong>urensning<br />

22.1. Generelt (pbl. § 11-9, nr. 6)<br />

Retningslinje <strong>for</strong> behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012 og retningslinje <strong>for</strong> behandling av luftkvalitet i<br />

arealplanleggingen T-1520, skal legges til grunn i all arealplanlegging. Krav til maksimalt støynivå i retningslinjens tabell<br />

3, skal tilfredsstilles.<br />

Ved etablering av ny bebyggelse til støyfølsomme bruks<strong>for</strong>mål i gul og evt. rød sone kreves en støyfaglig utredning. Slik<br />

støyfaglig utredning skal <strong>for</strong>eligge samtidig med regulerings<strong>for</strong>slag, eventuelt ved søknad om rammetillatelse i byggesaker.<br />

Nødvendige avveininger og avbøtende tiltak skal fastsettes i reguleringsplan og rammetillatelse.<br />

Det vises til www.asker.<strong>kommune</strong>.no <strong>for</strong> <strong>kommune</strong>ns anvisninger <strong>for</strong> støyfaglig utredning.<br />

Det vises til punkt 6.2 <strong>for</strong> avviksområder <strong>for</strong> støy i definerte sentrumsområder.<br />

Temakart Støy viser gul/rød støysone (beregninger utført 2012).<br />

22.2. Stille/grønne områder (pbl. § 11-9, nr. 1 og nr. 6)<br />

Grønnstruktur og naturområder, som vist på <strong>kommune</strong>plankartet, defineres som stille områder.<br />

Angitte grønne områder skal bevares som stille og lite støypåvirkete. De grønne områdenes fremtidig kvalitet og brukbarhet, samt<br />

natur og kulturverdi skal sikres, dagens støynivå bør ikke økes som følge av nye støykilder, spesielt ikke fra veitrafikkstøy.<br />

Ny reguleringsplan kreves utarbeidet ved planer om ny støyende virksomhet med nærhet til grønne områder. Støyfaglig<br />

utredning skal <strong>for</strong>eligge samtidig med regulerings<strong>for</strong>slag. Nødvendige avveininger og avbøtende tiltak skal fastsettes<br />

gjennom reguleringsprosessen.<br />

Det er et mål at støygrense i <strong>kommune</strong>delplanens definerte grønne områder ikke overstiger Lden 50 dB. Tillatt støygrenser skal i<br />

det enkelte tilfelle vurderes i <strong>for</strong>hold til områdets kvalitet, bruk og samfunnsnytte.<br />

23. Radon (pbl. § 11-9, nr. 6)<br />

Det er fare <strong>for</strong> radon i hele <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Unntaksbestemmelsen i TEK10 § 13-5 punkt 3 er der<strong>for</strong> ikke aktuell.<br />

24. Energi (pbl. § 11-9, nr. 8)<br />

I større områdeplaner <strong>for</strong> tettsted, bolig og/eller næring bør det utarbeides felles vurderinger <strong>for</strong> energibehov og <strong>for</strong>syningsløsninger<br />

der det fokuseres på redusert behov, sambruk og <strong>for</strong>nybar energi.<br />

24 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Estetikk og ut<strong>for</strong>ming<br />

25. Universell ut<strong>for</strong>ming (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

Ved planlegging av nye områder er det et mål at gang-/sykkelatkomst er universelt ut<strong>for</strong>met, med stigning maks 1:20. Dette<br />

gjelder ikke kjøreatkomster.<br />

Det er et mål å legge til rette <strong>for</strong> flest mulige tilgjengelige boenheter. Ved arealplanlegging skal planbeskrivelsen redegjøre <strong>for</strong><br />

temaet.<br />

26. Estetikk (pbl. § 11-9, nr. 6)<br />

Ny bebyggelse og andre tiltak skal tilpasses og videreføre kvalitetene i områdene med hensyn til bebyggelse, landskap,<br />

terreng, vegetasjon, kulturminner, miljø og biologisk mangfold.<br />

Generelt<br />

Nye bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal ut<strong>for</strong>mes i samspill med omgivelsenes karakter og<br />

<strong>for</strong>m, og med vekt på god terrengtilpasning. Det er et mål at alle tiltak fremmer god byggeskikk, skaper gode uterom, og tar vare<br />

på kvaliteter i eksisterende vegetasjon.<br />

Et byggverks ut<strong>for</strong>ming må harmonere med omgivelsene. Dette gjelder både naturgitte omgivelser som f.eks. eksisterende terreng,<br />

vegetasjon og tomtestruktur, og bygde omgivelser der faktorer som volum, <strong>for</strong>m, materiale og farger hører med i vurderingen.<br />

Tiltak må tilpasse seg eksisterende terreng, og planlegging/ut<strong>for</strong>ming og utføring av et prosjekt skal ta utgangspunkt i dette terrenget<br />

og i minst mulig grad <strong>for</strong>andre på dette. Ferdig planert terreng (jf. høydebestemmelser) skal i minst mulig grad avvike fra<br />

eksisterende terreng.<br />

Fortetting<br />

Ved <strong>for</strong>tetting er det et mål at nye bygninger, eller andre tiltak, gjennom sin høyde, lengde, grunnflate, tak<strong>for</strong>m og materialbruk,<br />

er ut<strong>for</strong>met i samspill med eksisterende bygninger i nabolaget. Nærområdets bebyggelsesstruktur og terreng skal være retningsgivende<br />

<strong>for</strong> plassering og gruppering av ny bebyggelse, til-/påbygg og ved fradeling av tomter.<br />

For de ulike boligområdenes karakter og kvaliteter vises det til rapporten ”Fortetting i eksisterende boligområder i <strong>Asker</strong> – analyse<br />

og registreringer” datert mars 2006.<br />

Krav til dokumentasjon<br />

I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse <strong>for</strong> og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i <strong>for</strong>hold til seg selv,<br />

omgivelsene, og til fjernvirkning. Dokumentasjonen skal inneholde beskrivelse av nærområdets bebyggelsesstruktur og bygningsut<strong>for</strong>ming,<br />

og hvordan ny bebyggelse er tenkt innplassert. Kommunen kan kreve oppriss av ny bebyggelse sammen med<br />

eksisterende nabobebyggelse. Videre skal dokumentasjonen inneholde redegjørelse <strong>for</strong> tiltakets konsekvenser <strong>for</strong> naturmiljøer og<br />

kulturminner. Normalt skal det også utarbeides utomhusplan, jf. veiledning på www.asker.<strong>kommune</strong>.no. Det vises <strong>for</strong> øvrig til pbl.<br />

og <strong>for</strong>skriften om saksbehandling og kontroll (SAK).<br />

Grøntareal<br />

Der ikke annet er bestemt i reguleringsplan, skal alle byggeområder utenom sentrumsområdene ha en andel grøntareal<br />

som er minimum 30 % av netto tomteareal.<br />

Med grøntareal menes her arealer som har naturlig eller opparbeidet grønt markdekke og eksisterende eller ny vegetasjon. Hensikten<br />

med krav til andel grøntareal er <strong>for</strong>uten å sikre visuelle og grønne kvaliteter, også å bidra til lokal overvannshåndtering.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 25


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

27. Gjerde (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

Der annet ikke er bestemt i den enkelte plan, skal gjerde ikke være høyere enn 1,2 m. Gjerde ut<strong>for</strong>mes med åpent rekkverk<br />

og må ikke komme i konflikt med frisikt/frisiktsoner.<br />

28. Skilt- og reklameinnretninger (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

Bestemmelser og retningslinjer <strong>for</strong> skilt- og reklameinnretninger gjelder slik det framkommer av Bestemmelser <strong>for</strong> skiltog<br />

reklameinnretninger i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>, datert 23.5.2012 (vedlegg 6).<br />

29. Bruk og ut<strong>for</strong>ming av uteareal i sentrumsområder (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

For møblering og etablering av uteserveringssteder og andre tiltak knyttet til uteaktiviteter i sentrumsområder, vises til ‘Retningslinjer<br />

<strong>for</strong> bruk og ut<strong>for</strong>ming av uteareal i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s sentrumsområder’, datert 12.6.2012.<br />

26 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Bestemmelser til areal<strong>for</strong>mål etter<br />

§ 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4 (pbl. § 11-10)<br />

Boligområder – generelt<br />

30. Bokvalitet i boligområdene (pbl. § 11-9, nr. 5 og 6)<br />

Kommunens veileder i bokvalitet, behandlet i bygningsrådet 7.3.2012, skal legges til grunn <strong>for</strong> ut<strong>for</strong>ming av boligområder, herunder<br />

lek- og uteoppholdsarealer. Veilederen er tilgjengelig på www.asker.<strong>kommune</strong>.no.<br />

31. Leke-, aktivitet- og uteoppholdsareal (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

a) Ved planlegging og utbygging av nye boligfelt <strong>for</strong> konsentrert utbygging, skal det avsettes minimum 80 m2<br />

uteoppholdsareal per boenhet. Arealet skal være egnet til lek, opphold og aktivitet <strong>for</strong> beboerne. Arealet skal være<br />

fellesareal og ligge på bakkenivå. Minimum 25 m2 av uteoppholdsarealet per boenhet skal opparbeides som nærmiljøanlegg/lekeplass.<br />

b) Ved planlegging og utbygging av nye boliger innen<strong>for</strong> definerte sentrumsområder (stiplet brun linje på <strong>kommune</strong>plankartet),<br />

skal det avsettes minimum 50 m2 uteoppholdsareal per boenhet. For øvrig gjelder punkt a).<br />

c) Ved regulering av frittliggende småhusbebyggelse, og ved utbygging av fire eller flere boenheter, skal det avsettes<br />

og opparbeides felles lekeareal på bakkenivå, med minimum 25 m2 per boenhet.<br />

d) Der annet ikke er bestemt i gjeldende plan, skal det på eiendommer med frittliggende småhusbebyggelse avsettes<br />

egnet, privat uteoppholdsareal etter følgende norm:<br />

• Minimum 200 m 2 <strong>for</strong> enebolig<br />

• Minimum 150 m 2 per boenhet i tomannsboliger<br />

• Minimum 50 m 2 <strong>for</strong> sekundærleilighet i enebolig<br />

Privat uteoppholdsareal skal være egnet til lek, aktivitet, opphold og rekreasjon. Uteoppholdsarealet skal ligge på terreng<br />

og skal ikke være brattere enn 1:3. Takterrasser og areal avsatt til kjøring, parkering og lignende medregnes ikke i<br />

uteoppholdsarealet. Ut<strong>for</strong>ming av gode uteoppholdsarealer skal ikke medføre uheldig planering/oppfylling av terreng, jf.<br />

punkt 26.<br />

Alt leke-, aktivitet- og uteoppholdsareal jf. punktene a-d oven<strong>for</strong>, skal ha støynivå under L den 55 dB.<br />

Retningslinjer til punkt a) oven<strong>for</strong>:<br />

Arealene som avsettes til felles uteoppholdsarealer skal opparbeides i henhold til godkjent utomhusplan. Arealene som inngår i<br />

beregningen skal ha en hensiktsmessig arrondering og helningsgrad, med unntak av akebakker og skjermbelter.<br />

Normalt skal hver boenhet også ha privat uteplass beliggende i tilknytning til boenheten. Slik privat uteplass skal være skjermet<br />

mot støy (jf. krav oven<strong>for</strong> og i punkt 22.1) og direkte innsyn. Slik privat uteplass medregnes ikke i fellesarealet, men kommer i<br />

tillegg.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 27


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Nåværende boligområder<br />

32. Nåværende boligområder<br />

32.1. Generelt (pbl. § 11- 9, nr. 5 og 6)<br />

Det vises til eget plankart som viser avgrensning av boligområder med utfyllende bestemmelser (heretter benevnt boligkartet),<br />

vedtatt som del av <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong>-<strong>2026</strong> xx.xx.xxxx, <strong>for</strong> avgrensing av områder angitt som kategori A, B eller<br />

C, områder med skravurer, samt markering av 100-metersbeltet langs sjøen.<br />

Hensikten med bestemmelsene er å gi differensierte og stedstilpassede rammer og føringer, samt føringer <strong>for</strong> <strong>for</strong>tetting.<br />

32.2. Definisjoner (pbl. § 11- 9, nr. 5)<br />

a) Med frittliggende småhusbebyggelse menes enebolig, enebolig med sekundærleilighet eller tomannsbolig.<br />

Bygningene skal være frittliggende, (normalt) med innbyrdes avstand på minst 8 m. Enebolig har kun én boenhet/<br />

hovedbruksenhet. Enebolig med sekundærleilighet har to boenheter – der én er hovedbruksenhet og én er sekundærleilighet.<br />

Tomannsbolig har to boenheter/hovedbruksenheter, men ingen sekundærleilighet. Bygningstype (enebolig,<br />

enebolig m/sekundærleilighet eller tomannsbolig) fastsettes i den enkelte plan.<br />

Med konsentrert småhusbebyggelse menes rekkehus, kjedehus, tre-/firemannsbolig, annen flermannsbolig, samt<br />

eneboliger/tomannsboliger med tett beliggenhet. Bygningshøyde defineres i reguleringsplan.<br />

Definisjonene er en videreføring og presisering av <strong>kommune</strong>ns praksis. Definisjonene legges til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplan.<br />

Vedrørende frittliggende småhusbebyggelse:<br />

De aller fleste småhusområder i <strong>Asker</strong>, som er regulert til frittliggende småhusbebyggelse (evt frittliggende boliger, frittliggende<br />

småhus, boliger inkl. hussymbol på plankart, o.l.), er regulert til eneboligbebyggelse. Disse reguleringsplanene, og <strong>kommune</strong>planens<br />

bestemmelser om antall boenheter, gjelder <strong>for</strong>an definisjonen oven<strong>for</strong>. Dette innebærer at definisjonens angivelse av<br />

tomannsboliger ikke kommer til anvendelse i disse områdene.<br />

b) Med hovedbruksenhet menes boenhet (beregnet på én familie/husstand) i frittliggende småhusbebyggelse. I enebolig<br />

(uten sekundærleilighet) utgjør hele boenheten/bruksenheten en hovedbruksenhet. I enebolig med sekundærleilighet<br />

er det hovedleiligheten/hoveddelen som utgjør en hovedbruksenhet. I tomannsbolig utgjør hver at de to<br />

leilighetene en hovedbruksenhet.<br />

Med sekundærleilighet menes en mindre del av en enebolig som kan benyttes som en selvstendig boenhet (med<br />

alle hovedfunksjoner og iht. TEK10), <strong>for</strong>utsatt <strong>kommune</strong>ns godkjenning etter plan- og bygningsloven. Sekundærleilighet<br />

kan ikke være over 80 m2 BRA, men der reguleringsplan angir lavere arealgrense <strong>for</strong> sekundærleilighet, gjelder<br />

reguleringsplanens arealgrense. Foruten krav i TEK10, gjelder <strong>kommune</strong>ns krav til parkering, uteoppholdsareal, mv.<br />

c) Med <strong>for</strong>tetting og bolig<strong>for</strong>tetting menes etablering av nye boliger/boenheter og opprettelse av nye boligeiendommer<br />

i nåværende boligområder, enten i tråd med gjeldende plan eller eventuelt også utover det gjeldende plan angir.<br />

28 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

32.3. Plassering av frittliggende garasje i områder med frittliggende småhusbebyggelse (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

For regulert boligtomt med frittliggende småhusbebyggelse, kan frittliggende garasje tillates plassert uten<strong>for</strong> regulert<br />

byggegrense mot kommunal vei og fellesatkomst/felles boligvei, <strong>for</strong>utsatt at retningslinjer og krav gitt i <strong>kommune</strong>ns<br />

vei- og gatenormal (4.5.2010), punkt 3.4, overholdes. Denne muligheten gjelder likevel ikke der gjeldende reguleringsplan<br />

<strong>for</strong>byr slik plassering, og/eller der slik plassering kommer i konflikt med vernehensyn og frisikt. Garasje tillates heller ikke<br />

plassert uten<strong>for</strong> byggegrense mot kryss.<br />

32.4. Høydebestemmelser (pbl. § 11-9, nr. 5)<br />

For reguleringsplaner som er opplistet i underkapittelet Utdypende bestemmelser om høyde gjelder følgende:<br />

For kategori 1 skal gesimshøyde ikke overstige 5,0 m, beregnet iht. TEK.<br />

For kategori 2 skal gesimshøyde ikke overstige 5,5 m, beregnet iht. TEK.<br />

Gesimshøyden skal heller ikke på noe punkt overstige 6,5 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng til øverste gesims<br />

(gjelder begge kategorier).<br />

I de opplistede reguleringsplanene settes reguleringsplanens høydebestemmelser <strong>for</strong> frittliggende småhusbebyggelse til side av<br />

de oven<strong>for</strong> angitte høydebestemmelsene.<br />

Vedrørende ferdig planert terreng: Det <strong>for</strong>utsettes at eventuelle terrengendringer ikke skal medføre vesentlige avvik fra eksisterende<br />

terreng på tomta og i <strong>for</strong>hold til nabotomtene, jf. punkt 26.<br />

For øvrige reguleringsplaner gjelder den høydebestemmelse som er angitt i reguleringsplanen. I underkapittelet Utdypende bestemmelser<br />

om høyde er det angitt retningslinjer <strong>for</strong> hvordan en del begreper i høydebestemmelsene skal tolkes. Dette gjelder<br />

reguleringsplaner som ikke er opplistet i underkapittelet og som ikke skal beregnes iht. TEK.<br />

32.5. Kategori A - Boligområder med spesielle kvaliteter (pbl. § 11- 9, nr. 5, 6 og 7)<br />

Boligområder med spesielle kvaliteter er vist på boligkartet med rosa farge og omfatter:<br />

• bebyggelsesmessige enhetlige/homogene områder,<br />

• områder med bevaringsverdi,<br />

• områder med spesiell karakter som ønskes ivaretatt,<br />

• feltutbygde områder med småhusbebyggelse, og<br />

• områder med blokkbebyggelse.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 29


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Det enkelte områdets karakter skal ivaretas, og alle tiltak skal bidra til å opprettholde denne.<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende garasje- og biloppstillingsplasser og dimensjonering av parkeringsareal,<br />

gjelder punkt 19 Parkering / kapittel 3 parkeringsnorm.<br />

Områder uten skravur - boenheter:<br />

I områder med boligblokker og konsentrert småhusbebyggelse, og i feltutbygde områder med eneboliger og/eller tomannsboliger,<br />

skal antall boenheter være slik det var, da området ble utbygd.<br />

I øvrige områder uten skravur, som er regulert til frittliggende boliger, gjelder følgende: Der ikke annet er bestemt i den<br />

enkelte plan vedrørende antall boenheter, tillates kun frittliggende bolig med én hovedbruksenhet og eventuelt en sekundærleilighet<br />

per fradelt tomt.<br />

Områder med skravur<br />

I rosa områder markert med skravur på boligkartet gjelder følgende:<br />

• Boenheter:<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende antall boenheter, tillates kun frittliggende bolig med én<br />

hovedbruksenhet og ingen sekundærleilighet, per fradelt tomt.<br />

• Utnyttelse:<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende utnyttelse, tillates BYA maks 15 % av tomtens nettoareal.<br />

I beregningen av BYA skal krav til antall garasjeplasser, jf. parkeringsnormen i kapittel 3, medtas med 18 m2 pr. plass.<br />

Krav til biloppstillingsplasser utover garasjeplasser tillates i tillegg til angitt %-BYA, <strong>for</strong>utsatt at parkeringsplassene<br />

ligger på terreng og ikke er overbygd.<br />

• Høyder / tak:<br />

Ved nye tiltak og ny bebyggelse skal gesimshøyde og tak<strong>for</strong>m tilpasses eksisterende bebyggelse innen<strong>for</strong> det område<br />

det naturlig hører til.<br />

Det tillates ikke takterrasse over boligens hovedplan.<br />

Øvrige bestemmelser til den enkelte plan gjelder.<br />

Retningslinjer til kategori A - Boligområder med spesielle kvaliteter<br />

Innen disse boligområdene åpnes det ikke <strong>for</strong> <strong>for</strong>tetting utover gjeldende plan. Dette er i hovedsak begrunnet med behov <strong>for</strong> å<br />

ivareta områdenes karakter (kulturhistoriske verdier, arkitektur, bebyggelsesstruktur, m.m.). Hovedtyngden av disse boligområdene<br />

er før øvrig ferdig utbygd, og er av den grunn heller ikke aktuelle <strong>for</strong> <strong>for</strong>tetting.<br />

For å sikre bevaring av områdenes karakter i feltutbygde områder, kan <strong>kommune</strong>n kreve at det utarbeides retningslinjer <strong>for</strong> mindre<br />

tiltak i feltet, når tiltakene ikke er i tråd med gjeldende plan.<br />

Parkeringsnormens krav om to garasjeplasser, jf. punkt 19 / kapittel 3 parkeringsnorm, kan fravikes der det ut fra tilpasnings- og<br />

bevaringshensyn vil gi en bedre løsning med enkeltgarasje.<br />

32.6. Kategori B - Boligområder med utfyllende bestemmelser (pbl. § 11- 9, nr. 5 og 6)<br />

Boligområder med utfyllende bestemmelser er vist på boligkartet med gul farge. Disse områdene omfattes av planer stadfestet/<br />

vedtatt før 1.1.1991, samt enkelte mindre områder/arealer i nyere planer, men der gjeldende reguleringsbestemmelser er stadfestet/vedtatt<br />

før 1.1.1991.<br />

30 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

I boligområder vist med gul farge på boligkartet og som er regulert til frittliggende boliger – unntatt arealer regulert til<br />

spesialområde bevaring – gjelder følgende:<br />

• Boenheter:<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende antall boenheter, kan disse områdene bebygges med frittliggende<br />

bolig med én hovedbruksenhet per fradelt tomt, samt én sekundærleilighet på maks. 80 m2 BRA. Sekundærleilighet<br />

tillates kun i eneboliger som ligger uten<strong>for</strong> gul og rød støysone slik dette er definert i støyretningslinjen<br />

T-1442/2012. Frittliggende sekundærleilighet tillates ikke.<br />

• Utnyttelse:<br />

Grad av utnytting skal ikke overstige %-BYA = 20 % av tomtens nettoareal. For områder på Nesøya som er vist med<br />

gul farge og skravur på boligkartet, skal grad av utnytting ikke overstige %-BYA = 15 %.<br />

Der gjeldende regulering angir høyere utnyttelse, vil denne utnyttelsen <strong>for</strong>tsatt gjelde.<br />

I beregningen av BYA skal krav til antall garasjeplasser, jf. parkeringsnormen i kapittel 3, medtas med 18 m2 pr. plass.<br />

Krav til biloppstillingsplasser utover garasjeplasser tillates i tillegg til angitt %-BYA, <strong>for</strong>utsatt at parkeringsplassene<br />

ligger på terreng og ikke er overbygd.<br />

• Høyder:<br />

Det vises til punkt 32.4 <strong>for</strong> høydebestemmelser <strong>for</strong> boligbebyggelsen.<br />

Der gjeldende reguleringsplan mangler høydebestemmelser (gesimshøyde/etasjetall) skal gesimshøyden ikke<br />

overstige 5,0 m, beregnet iht. TEK. Gesimshøyden skal likevel ikke på noe punkt overstige 7.0 m fra laveste punkt på<br />

ferdig planert terreng til øverste gesims.<br />

Garasje skal være underordnet bolighuset i høyde/volum. For garasjer skal gesimshøyden på portsiden ikke overstige<br />

2,8 m målt fra ferdig planert terreng. Det tillates ikke gesims på høyere nivå enn dette langs andre deler av fasaden.<br />

Garasjen skal <strong>for</strong> øvrig plasseres og ut<strong>for</strong>mes slik at den er best mulig tilpasset eksisterende terreng, og slik at garasjen<br />

holdes så lav som mulig.<br />

• Tak:<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende takvinkel, møneretning og tak<strong>for</strong>m, skal disse være tilpasset<br />

takvinkel, møneretning og tak<strong>for</strong>m som er mest utbredt i naboskapet.<br />

Det tillates ikke takterrasse over boligens hovedplan.<br />

• Parkering:<br />

Antall garasjeplasser og antall parkeringsplasser skal være i henhold til parkeringsnormen, jf. punkt 19 / kapittel<br />

3 parkeringsnorm, og dimensjonering/ut<strong>for</strong>ming av parkeringsarealene skal være i henhold til <strong>kommune</strong>ns vei- og<br />

gatenormal (4.5.2010).<br />

Øvrige bestemmelser til den enkelte plan gjelder.<br />

Retningslinjer til kategori B - Boligområder med utfyllende bestemmelser<br />

Disse boligområdene omfatter boligeiendommer som kan ha rom <strong>for</strong> <strong>for</strong>tetting. Områdene rommer også ferdig utbygde eiendommer/områder,<br />

herunder mindre feltutbygde områder.<br />

Temakart Støy viser gul/rød støysone (beregninger utført 2012). For øvrig vises det til punkt 22 Støy og luft<strong>for</strong>urensning.<br />

Med boligens hovedplan menes 1. etasje i bolighus, som ev. kan ha underetasje. Der bolighuset er i to fulle etasjer (iht plan), er<br />

begge etasjer å anse som hovedplan.<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende ark, oppløft eller innhugg i takflaten og der slike konstruksjoner ikke<br />

bryter med byggeskikken i nabolaget/nærområdet, kan <strong>kommune</strong>n godkjenne slike konstruksjoner på bolighus, innen<strong>for</strong> 1/3 av<br />

fasadens lengde, og med en høyere gesimshøyde enn det som framgår av høydebestemmelsen.<br />

Ark og oppløft skal ligge inne på takflaten, ev. kan de ha front i flukt med hovedvolumets veggliv, men de skal ikke stikke lenger<br />

ut enn hovedvolumets veggliv. Dette gjelder også balkonger, rekkverk eller tilsvarende konstruksjoner som knyttes til loftsutbygget.<br />

Med innhugg i takflaten menes hull inne på takflaten.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 31


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Fortetting utover det gjeldende plan angir:<br />

I disse boligområdene (gul farge på boligkartet) kan det være rom <strong>for</strong> <strong>for</strong>tetting, både i tråd med gjeldene plan, men <strong>for</strong> noen<br />

områder også utover det gjeldende planer angir. I den hensikt å bidra til en bedre arealutnyttelse, kan <strong>kommune</strong>n etter en konkret<br />

vurdering tillate <strong>for</strong>tetting utover det gjeldende plan angir, uten at dette utløser krav om ny plan, under følgende <strong>for</strong>utsetninger:<br />

• Slik ytterligere <strong>for</strong>tetting må ikke være i strid med øvrige bestemmelser i <strong>kommune</strong>planen og heller ikke i strid med<br />

vernehensyn verken i <strong>kommune</strong>planen eller i regulerings-/bebyggelsesplan.<br />

• Videre kan slik ytterligere <strong>for</strong>tetting ikke tillates:<br />

––<br />

ved manglende infrastruktur,<br />

––<br />

i områder belastet med støy – dvs. gul og rød støysone slik dette er definert i støyretningslinjen T-1442/2012,<br />

––<br />

i områder belastet med <strong>for</strong>urensning,<br />

––<br />

i områder som stenger <strong>for</strong> kaldluftdrenering,<br />

––<br />

i fareområder,<br />

––<br />

i områder som er del av viktig grønnstruktur,<br />

––<br />

i visuelt og landskapsmessige sårbare områder,<br />

––<br />

i områder med viktig biologisk mangfold, eller<br />

––<br />

der det etter <strong>kommune</strong>ns skjønn bør bygges mer konsentrert i umiddelbar nærhet til sentrums<strong>for</strong>mål og nærsentre.<br />

• Ved <strong>for</strong>tetting utover gjeldende plan skal terreng- og landskapstilpasning vektlegges særskilt.<br />

• I Arnestad skolekrets tillates ikke <strong>for</strong>tetting utover gjeldende reguleringsplan før skolekapasiteten er tilfredsstillende.<br />

Rammer:<br />

• Ved fradeling av eneboligtomt skal tomten være egnet <strong>for</strong> alminnelig boligbebyggelse og ha en hensiktsmessig arrondering.<br />

Tomtestørrelsen må stå i <strong>for</strong>hold til tomtens beliggenhet, <strong>for</strong>m og beskaffenhet, vernehensyn, områdets typiske<br />

tomtestruktur, og hensynet til tilpasning til områdets bebyggelsesstruktur, og tomten skal ha et nettoareal på minimum<br />

700 m2. Tomten skal ikke være brattere enn at alminnelig boligbebyggelse, med uteoppholdsareal, atkomst<strong>for</strong>hold og<br />

parkering/garasjering kan løses på en god måte. Normalt skal tomt ikke være brattere enn et gjennomsnittlig stignings<strong>for</strong>hold<br />

på 1:3. Terreng- og landskapstilpasning skal vektlegges, og <strong>kommune</strong>n kan med bakgrunn i dette kreve større<br />

tomter.<br />

• Der <strong>for</strong>holdene ligger godt til rette <strong>for</strong> det kan det, i stedet <strong>for</strong> enebolig med evt. sekundærleilighet, tillates en tomannsbolig<br />

per eiendom. For å kunne tillate tomannsbolig skal tomten ha et nettoareal på minimum 1200 m2. For å kunne<br />

tillate tomannsbolig skal det være dokumentert at krav til estetikk, tilpasning til eksisterende bebyggelse og terreng,<br />

parkering, atkomst, uteoppholdsareal og andel grønt er tilfredsstilt på en god og helhetlig måte.<br />

32.7. Boligområder i 100-metersbeltet langs sjøen (pbl. § 11- 9, nr. 5 og 6)<br />

Kun tiltak i tråd med gjeldende regulering kan tillates.<br />

32 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Kategori C - Boligområder i 100-metersbeltet langs sjøen med utfyllende bestemmelser<br />

I boligområder vist med oransje farge på boligkartet og som er regulert til frittliggende boliger – unntatt arealer regulert<br />

til spesialområde bevaring – gjelder følgende:<br />

• Boenheter:<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende antall boenheter, kan disse områdene bebygges med frittliggende<br />

bolig med én hovedbruksenhet per fradelt tomt, samt én sekundærleilighet på maks. 80 m2 BRA. Sekundærleilighet<br />

tillates kun i eneboliger som ligger uten<strong>for</strong> gul og rød støysone slik dette er definert i støyretningslinjen<br />

T-1442/2012, og på tomter som har et nettoareal på minimum 1200 m2. Frittliggende sekundærleilighet tillates ikke.<br />

• Utnyttelse:<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende utnyttelse, skal grad av utnytting ikke overstige %-BYA = 15<br />

% av tomtens nettoareal. Det bebygde arealet skal uansett ikke overstige 200 m2 (BYA). I beregningen av BYA skal<br />

krav til antall garasjeplasser, jf. parkeringsnormen i kapittel 3, medtas med 18 m2 pr. plass. Krav til biloppstillingsplasser<br />

utover garasjeplasser tillates i tillegg til angitt %-BYA, <strong>for</strong>utsatt at parkeringsplassene ligger på terreng og<br />

ikke er overbygd.<br />

• Høyde:<br />

Det vises til punkt 32.4 <strong>for</strong> høydebestemmelser <strong>for</strong> boligbebyggelsen.<br />

Der gjeldende reguleringsplan mangler høydebestemmelser (gesimshøyde/etasjetall) skal gesimshøyden ikke overstige<br />

4,5 m, beregnet iht. TEK. Gesimshøyden skal heller ikke på noe punkt overstige 6.0 m fra laveste punkt på ferdig<br />

planert terreng til øverste gesims.<br />

Garasje skal være underordnet bolighuset i høyde/volum. For garasjer skal gesimshøyden på portsiden ikke overstige<br />

2,5 m målt fra ferdig planert terreng. Det tillates ikke gesims på høyere nivå enn dette langs andre deler av fasaden.<br />

Garasjen skal <strong>for</strong> øvrig plasseres og ut<strong>for</strong>mes slik at den er best mulig tilpasset eksisterende terreng, og slik at garasjen<br />

holdes så lav som mulig.<br />

• Tak:<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende takvinkel, møneretning og tak<strong>for</strong>m, skal disse være tilpasset<br />

takvinkel, møneretning og tak<strong>for</strong>m som er mest utbredt i naboskapet.<br />

Det tillates ikke takterrasse over boligens hovedplan.<br />

• Parkering:<br />

Ved etablering av nye boenheter og der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende garasje- og biloppstillingsplasser<br />

og dimensjonering av parkeringsareal, skal antall garasjeplasser og antall parkeringsplasser være i henhold<br />

til parkeringsnorm, jf. punkt 19 / kapittel 3 parkeringsnorm, og dimensjonering/ut<strong>for</strong>ming av parkeringsarealene<br />

skal være i henhold til <strong>kommune</strong>ns vei- og gatenormal (4.5.2010).<br />

Øvrige bestemmelser til den enkelte plan gjelder.<br />

Retningslinjer til kategori C - Boligområder i 100-metersbeltet langs sjøen med utfyllende bestemmelser<br />

Områder vist med oransje farge på boligkartet omfattes av planer stadfestet/vedtatt før 1.1.1991.<br />

Temakart Støy viser gul/rød støysone (beregninger utført 2012). For øvrig vises det til punkt 22 Støy og luft<strong>for</strong>urensning.<br />

Med boligens hovedplan menes 1. etasje i bolighus, som ev. kan ha underetasje. Der bolighuset er i to fulle etasjer (iht plan), er<br />

begge etasjer å anse som hovedplan.<br />

Der ikke annet er bestemt i den enkelte plan vedrørende ark, oppløft eller innhugg i takflaten og der slike konstruksjoner ikke<br />

bryter med byggeskikken i nabolaget/nærområdet, kan <strong>kommune</strong>n godkjenne slike konstruksjoner på bolighus, innen<strong>for</strong> 1/3 av<br />

fasadens lengde, og med en høyere gesimshøyde enn det som framgår av høydebestemmelsen.<br />

Ark og oppløft skal ligge inne på takflaten, ev. kan de ha front i flukt med hovedvolumets veggliv, men de skal ikke stikke lenger<br />

ut enn hovedvolumets veggliv. Dette gjelder også balkonger, rekkverk eller tilsvarende konstruksjoner som knyttes til loftsutbygget.<br />

Med innhugg i takflaten menes hull inne på takflaten.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 33


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Andre areal<strong>for</strong>mål<br />

33. Massedeponi-områder <strong>for</strong> oppfylling/lagring av rene masser (pbl. § 11-9, nr. 1, 3 og 8)<br />

Før det tillates oppfylling eller anlegg av deponier med rene jord- og steinmasser, skal området inngå i godkjent reguleringsplan<br />

(§ 11-9, nr.1).<br />

Atkomst til området fra nærmeste riks- eller fylkesvei, skal sikres <strong>for</strong> syklende og gående gjennom rekkefølgekrav i reguleringsplanen<br />

dersom veien brukes som skolevei/turvei (§11-9 nr.3). Støyutredninger skal alltid <strong>for</strong>eligge før reguleringsplan<br />

<strong>for</strong> massedeponi kan vedtas (§11-9 nr.8).<br />

34 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Bestemmelser til areal<strong>for</strong>mål etter<br />

§ 11-7 nr. 5 og 6 (pbl. § 11-11)<br />

LNF-områder<br />

34. LNF-områder (pbl. § 11-11, nr. 1 og 2)<br />

34.1. Generelt bygge<strong>for</strong>bud<br />

I landbruks- natur- og friluftsområdene er det ikke tillatt å oppføre nye bygninger eller andre konstruksjoner og anlegg<br />

som ikke er ledd i stedbunden næring. Det samme gjelder fradeling til slike <strong>for</strong>mål. (pbl. § 11-11).<br />

Unntatt fra det generelle bygge<strong>for</strong>budet er tiltak på eksisterende boligbebyggelse som ikke er en del av gårdsbebyggelse<br />

(gårdsbebyggelse er bebyggelse på landbrukseiendom). Eiendommer med slik boligbebyggelse kan inneholde inntil én<br />

hovedbruksenhet, samt én sekundærleilighet på inntil 80 m 2 BRA, og garasje. Sekundærleiligheten kan være frittliggende<br />

dersom eiendommen er over 1500 m 2 . Eksisterende uthus på under 50 m 2 (BRA/BYA) som tidligere var del av gårdsbebyggelse,<br />

kan komme i tillegg til garasje. Grad av utnytting skal ikke overstige %-BYA = 15 %, men skal uansett ikke overstige<br />

200 m 2 BYA + eventuelt uthus. Gesimshøyden skal ikke overstige 4,5 m, beregnet iht. TEK. Gesimshøyden skal heller ikke<br />

på noe punkt overstige 6,0 m fra laveste punkt på ferdig planert terreng til øverste gesims. Garasje skal være underordnet<br />

bolighuset i høyde/volum. For garasjer skal gesimshøyden på portsiden ikke overstige 2,5 m målt fra ferdig planert terreng.<br />

Det tillates ikke gesims på høyere nivå enn dette langs andre deler av fasaden. Garasjen skal <strong>for</strong> øvrig plasseres og<br />

ut<strong>for</strong>mes slik at den er best mulig tilpasset eksisterende terreng, og slik at garasjen holdes så lav som mulig.<br />

34.2. Gårdsbebyggelse og gartneriene<br />

Formålet med denne retningslinjen er å opprettholde bruksenhetene, kulturlandskapet og gårdsbebyggelsen i <strong>Asker</strong>.<br />

Det kan vurderes dispensasjon <strong>for</strong> spredt næringsvirksomhet utenom stedbunden næring på landbrukseiendommer dersom:<br />

1. Tiltaket ikke kommer i konflikt med landbruks-, natur- eller friluftsinteresser.<br />

2. Tiltaket og <strong>for</strong>målet er tilpasset omgivelsene (arkitektur og tunbebyggelsen, landskap, kulturminner og naboskap)<br />

3. Det er tilfredsstillende veistandard både <strong>for</strong> kjørende og gående.<br />

4. Det er tilfredsstillende vann- og avløps<strong>for</strong>hold.<br />

Dersom ny virksomhet/nytt <strong>for</strong>mål ikke tilfredsstiller kriteriene nevnt over, kan det bli krevd reguleringsplan før tiltaket eventuelt<br />

kan godkjennes.<br />

Hvis tiltaket gjelder nye bygninger eller større utendørs anlegg, kreves utarbeidet en reguleringsplan eller en ”disposisjonsplan”<br />

som skal sendes på høring til berørte instanser og godkjennes av <strong>kommune</strong>n.<br />

Det er et mål å beholde større, sammenhengende områder med dyrket mark og det skal utvises en streng dispensasjonspraksis i<br />

disse LNF-områdene.<br />

For aktive gartneribedrifter som ønsker å utvide gartnerivirksomheten på egen eiendom, vil dispensasjoner <strong>for</strong> å bygge på dyrket<br />

mark kunne praktiseres noe lempeligere.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 35


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

34.3. Fritidsbebyggelse i LNF-områder<br />

Oppføring av ny- og utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse er ikke tillatt. Det samme gjelder fradeling av tomt til slike <strong>for</strong>mål.<br />

Det kan vurderes dispensasjon fra fritidsbolig til helårsbolig, i vurderingen av om det kan gis dispensasjon skal det legges vekt på:<br />

1. Eiendommen ligger i område som overveiende består av helårsbebyggelse.<br />

2. Det er etablert tilfredsstillende atkomst, vann og avløp i samsvar med pbl. kap. 27.<br />

3. Eiendommen er uregulert, ikke støyutsatt, ligger uten<strong>for</strong> markagrensen, naturvernområder, 100-metersbelte langs<br />

sjøen, BAF-soner eller andre avsatte hensynssoner i <strong>kommune</strong>planen, jfr. pbl. 11-8.<br />

34.4. Kulturlandskap (pbl. § 11-9, nr. 7)<br />

• Opparbeidelsestiltak og skjøtsel skal tilpasses kulturlandskapsverdier som åkrer, slåtteenger, beitemarker, steingarder,<br />

bakkemurer, veier, stier og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift.<br />

• I vurdering av søknad om nydyrking, massefylling og bakkeplanering skal det tas hensyn til om denne vil endre eller<br />

<strong>for</strong>ringe landskapskvalitetene i området.<br />

34.5. Marka (pbl. § 11-8, bokstav d)<br />

Innen<strong>for</strong> markagrensene vist på <strong>kommune</strong>plankartet gjelder «Lov om naturområder i Oslo og nærliggende <strong>kommune</strong>r»<br />

som ble vedtatt av kongen i statsråd og trådde i kraft 1.9.2009 (markaloven).<br />

<strong>Asker</strong>s del av marka består av Vestmarka, Kjekstadmarka og Vardåsmarka, slik avgrensningen er vist på <strong>kommune</strong>plankartet med<br />

egne markagrenser. Formålet med markaloven er å fremme og tilrettelegge <strong>for</strong> friluftsliv, naturopplevelse og idrett.<br />

Bygge- og anleggstiltak er <strong>for</strong>budt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6,<br />

<strong>for</strong> eksempel oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner<br />

og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom.<br />

Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-3 annet ledd eller som inngår<br />

i vedtak etter § 6-4 tredje ledd i samme lov.<br />

Igangsetting av arbeid med arealdel av <strong>kommune</strong>plan eller reguleringsplan som vedrører Marka, krever tillatelse av departementet.<br />

Kommunale planer kan åpne <strong>for</strong> følgende tiltak i Marka: tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep, stier og løyper,<br />

idrettsanlegg som kan anpasses lovens <strong>for</strong>mål og offentlige infrastrukturanlegg.<br />

Departementet er øverste <strong>for</strong>valtningsmyndighet etter markaloven. Departementet kan legge nærmere angitte oppgaver etter<br />

denne lov til den enkelte fylkesmann, fylkes<strong>kommune</strong>, <strong>kommune</strong> eller Direktoratet <strong>for</strong> natur<strong>for</strong>valtning.<br />

Kommunen kan gi tillatelser til tiltak som er i samsvar med planer godkjent etter 1.9.2009.<br />

Dispensasjonssøknader skal alltid oversendes fylkesmannen.<br />

Innen<strong>for</strong> Marka er det avsatt to områder til idretts<strong>for</strong>mål. Det er reguleringsplan <strong>for</strong> Vardåsen alpinanlegg, vedtatt av <strong>kommune</strong>styret<br />

22.6.1989 og det andre er Solli skianlegg, hvor departementet har gitt tillatelse til igangsetting av reguleringsarbeid<br />

18.4.2012.<br />

36 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Utdypende bestemmelser om høyde<br />

Reguleringsplaner som inneholder bolig<strong>for</strong>mål frittliggende småhusbebyggelse og som er opplistet i tabellen neden<strong>for</strong>, skal ha<br />

høydebestemmelser i <strong>for</strong>hold til angitt kategori i tabellen, jfr. punkt 32.4 i bestemmelser/retningslinjer til <strong>kommune</strong>planens<br />

arealdel.<br />

I tabellen er planene sortert etter vedtaksdato, de eldste først.<br />

(I tabellen er det ved høring av <strong>for</strong>slag til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong>-<strong>2026</strong> bare vist noen eksempler på aktuelle planer. Tabellen vil bli<br />

komplettert før sluttbehandling av <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong>-<strong>2026</strong>, etter de prinsipper og føringer som er angitt neden<strong>for</strong>, under Kategorisering<br />

av planer/høydebestemmelser.)<br />

PlanID<br />

Plannavn<br />

Dato<br />

(ikraft)<br />

Kat.<br />

28 Del av Drengsrud 19350917 2<br />

170B Midtre Gjellum – del av gnr. 78 19770912 1<br />

73D Nordengkollen 19771214 2<br />

167B Trollstein, del av gnr. 76 og 77 19801211 1<br />

96C Området mellom Vestre vei, Høgdaveien og Tjernveien 19830107 1<br />

49A Hofstad 19840912 1<br />

37 F Del av Ånnerudskogen 19890315 2<br />

125B Bleikerhaugen 2-20 19900912 1<br />

164H Dalveien Bjerkås 19900912 1<br />

…..<br />

………………………………<br />

Kategorisering av planer/høydebestemmelser<br />

Reguleringsplanene i tabellen er inndelt i 2 kategorier.<br />

I kategori 1 skal gesimshøyden, jf. <strong>kommune</strong>planbestemmelsene pkt. 32.4, ikke overstige 5,0 m beregnet i henhold til TEK (teknisk<br />

<strong>for</strong>skrift) og med en makshøyde på 6,5 m.<br />

Denne kategorien vil kunne omfatte reguleringsplaner med bestemmelser om 1 etasje + eventuell underetasje og med begrensninger<br />

i gesimshøyde som angitt i følgende eksempel:<br />

«Gesimshøyden må ikke på noe punkt langs fasaden overstige 3,5 m, regnet fra ferdig planert terreng.<br />

I hellende terreng kan det på husets nedside tillates en gesimshøyde på inntil 6 m over ferdig planert terreng.»<br />

Kategori 1 vil også kunne omfatte reguleringsplaner som kun har angitt høydebestemmelse i <strong>for</strong>m av etasjetall (eks. en etasje<br />

eller en etasje + underetasje).<br />

I kategori 2 skal gesimshøyden, jf. <strong>kommune</strong>planbestemmelsene pkt. 32.4, ikke overstige 5,5 m beregnet i henhold til TEK (teknisk<br />

<strong>for</strong>skrift) og med en makshøyde på 6,5 m.<br />

Denne kategorien vil kunne omfatte reguleringsplaner med bestemmelser om 1 etasje + eventuell underetasje og med begrensninger<br />

i gesimshøyde som angitt i følgende eksempel:<br />

«Bebyggelsen skal være i 1 etasje, eventuelt med underetasje hvor terrenget tillater det, jfr. Bygge<strong>for</strong>skriftenes kap. 44, § 1,<br />

nr. 8, og skal holdes så lav at bygningene virker tiltalende i seg selv og i <strong>for</strong>hold til omgivelsene. Høyden fra ferdig terreng til<br />

hovedgesims må <strong>for</strong> 1 etasjes hus ikke overstige 4,0 m, <strong>for</strong> hus med underetasje 6,5 m. Bygningsrådet har rett til å nekte bygging<br />

av hus som de mener vil ødelegge eller <strong>for</strong>andre områdets karakter.»<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 37


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Maks gesimshøyde <strong>for</strong> hhv kategori 1 og kategori 2, jf. <strong>kommune</strong>planbestemmelsene punkt 32.4, vil kunne innebære noe romsligere<br />

rammer <strong>for</strong> høyde, enn reguleringsplanens høydebestemmelser, spesielt der terrenget er relativt flatt/ikke hellende og ikke<br />

«innbyr» til underetasje. Det vil der<strong>for</strong> bli gjort en konkret vurdering av den enkelte plan (med frittliggende småhusbebyggelse) og<br />

hvordan området er bygd ut, før en plan opplistes i tabellen med angivelse av kategori. Planer/områder der de nye, overstyrende<br />

høydebestemmelsene ikke anses akseptable i <strong>for</strong>hold til tilpasning til områdets og bebyggelsens karakter og typiske høyder, vil<br />

ikke bli oppført i tabellen.<br />

Andre reguleringsplaner - tolkninger<br />

For øvrige reguleringsplaner med bestemmelser som ikke er beregnet i henhold til TEK, gjelder den høydebestemmelse som er<br />

angitt i reguleringsplanen. Følgende tolkninger legges til grunn:<br />

• Reguleringsplaner hvor det i utgangspunktet tillates 1 etasje, men der det i tillegg er angitt at det kan tillates underetasje<br />

«hvor terrenget tillater det» eller «hvor terrenget gjør dette naturlig», skal <strong>for</strong>stås slik at man i skrånende terreng<br />

kan ta opp tomtens opprinnelige terrengfall innen<strong>for</strong> husets fotavtrykk.<br />

Gesimshøyden på husets overside skal da ikke overskride høyden <strong>for</strong> 1 etasje iht. bestemmelsene, mens gesimshøyden<br />

på husets nedside kan variere avhengig av terrengfallet. På nedsiden skal imidlertid maks. tillatt gesimshøyde eller<br />

høyden <strong>for</strong> 2 ordinære etasjer ikke overskrides.<br />

• Reguleringsplaner hvor det er angitt at det «i hellende terreng» tillates større gesimshøyde på husets nedside, skal<br />

<strong>for</strong>stås slik at man i skrånende terreng kan ta opp tomtens opprinnelige terrengfall innen<strong>for</strong> husets fotavtrykk. Gesimshøyden<br />

på husets nedside vil variere avhengig av terrengfallet, men skal ikke overskride maks. tillatt gesimshøyde på<br />

husets nedside. (Høyden på oversiden ligger fast.)<br />

• Reguleringsplaner hvor det er angitt at det skal være bebyggelse «ikke over 2 fulle etasjer» eller «inntil 2 fulle etasjer»,<br />

skal <strong>for</strong>stås slik at det tillates full etasjehøyde i hele 2. etasje, men at det over dette planet ikke skal være loft med<br />

høyde som gir mulighet <strong>for</strong> å innrede rom <strong>for</strong> varig opphold. Det innebærer liten takvinkel tilpasset bebyggelse i «2 fulle<br />

etasjer» innen<strong>for</strong> det enkelte planområde.<br />

Bygninger med «2 fulle etasjer» over bakkeplan kan bare underbygges med kjeller som har himling mindre enn 0,5 m<br />

over planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen.<br />

• Reguleringsplaner hvor <strong>kommune</strong>n kan tillate 2 etasjers bebyggelse etter et konkret skjønn og som alternativ til 1<br />

etasjes bebyggelse eller 1 etasje med underetasje, skal <strong>for</strong>stås slik at man ved utøvelse av skjønnet må legge vekt på<br />

tilpasning til terreng og annen bebyggelse innen<strong>for</strong> det enkelte planområde.<br />

38 | Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 2: Bestemmelser, retningslinjer og utdypende bestemmelser om høyde | 39


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Kapittel 3<br />

Parkeringsnorm<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

40 | Kapittel 3: Parkeringsnorm Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Virksomhet<br />

Enhet<br />

Antall bilplasser<br />

Min<br />

Max<br />

Merknader<br />

Gjelder både minimums- og maksimumskrav<br />

ÅPNE BOLIGOMRÅDER<br />

(Eneboliger/tomannsboliger)<br />

Parkering på egen tomt<br />

Hovedbruksenhet 3<br />

Sekundærleilighet 1<br />

Min. 2 plasser pr. hovedbruksenhet<br />

skal være garasjeplasser.<br />

Sekundærleilighet er leilighet (i enebolig)<br />

med BRA mindre enn 80 m 2 .<br />

KONSENTRERT<br />

SMÅHUSBEBYGGELSE<br />

(Kjedet bolig, rekkehus,<br />

mv.)<br />

Med parkering på egen<br />

tomt<br />

3-roms leilighet<br />

og større<br />

1-2-roms leilighet<br />

3 (hvorav<br />

1 gjesteplass)<br />

2 (hvorav<br />

1 gjesteplass)<br />

Min. 1 plass pr. leilighet skal være<br />

garasjeplass.<br />

Ved gjesteparkering i fellesanlegg<br />

kreves 0,5 P-plass pr leilighet.<br />

Min. 5 % av gjesteplassene skal<br />

reserveres <strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

2 sykkelplasser pr. leilighet.<br />

BLOKKER OG KONSEN-<br />

TRERT<br />

SMÅHUSBEBYGGELSE<br />

(Blokker, småhus, rekkehus<br />

o.l.)<br />

Forutsetter felles parkeringsanlegg.<br />

3-roms leilighet<br />

og større<br />

1-2-roms leilighet<br />

1,7<br />

(hvorav<br />

0,2 gjesteplass)<br />

1,2<br />

(hvorav<br />

0,2 gjesteplass)<br />

2,7<br />

(hvorav<br />

0,2 gjesteplass)<br />

1,5<br />

(hvorav<br />

0,2 gjesteplass)<br />

Min. 1 plass pr. leilighet skal være<br />

garasjeplass som tinglyses på<br />

den enkelte leilighet (3-roms og<br />

større). De øvrige parkeringsplassene,<br />

herunder gjesteplasser og plasser<br />

reservert <strong>for</strong> <strong>for</strong>flytningshemmede,<br />

skal etableres som fellesareal.<br />

Min. 10 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

2 sykkelplasser pr. leilighet.<br />

KOLLEKTIVNÆRE<br />

OMRÅDER MED BLOKKER<br />

OG KONSENTRERT SMÅ-<br />

HUSBEBYGGELSE<br />

(Blokker, småhus, rekkehus<br />

o.l.)<br />

Forutsetter felles parkeringsanlegg.<br />

3-roms leilighet<br />

og større<br />

1-2-roms leilighet<br />

1,2<br />

(hvorav<br />

0,2 gjesteplass)<br />

1,2<br />

(hvorav<br />

0,2 gjesteplass)<br />

2,2<br />

(hvorav<br />

0,2 gjesteplass)<br />

1,5<br />

(hvorav<br />

0,2 gjesteplass)<br />

Min. 1 plass pr. leilighet skal være<br />

garasjeplass som tinglyses på<br />

den enkelte leilighet (3-roms og<br />

større). De øvrige parkeringsplassene,<br />

herunder gjesteplasser og plasser<br />

reservert <strong>for</strong> <strong>for</strong>flytningshemmede,<br />

skal etableres som fellesareal.<br />

Min. 10 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

2 sykkelplasser pr. leilighet.<br />

Kollektivnære områder er definert i<br />

<strong>kommune</strong>planbestemmelsene punkt 8.<br />

SENTRUMSBOLIGER I<br />

ASKER, HEGGEDAL OG<br />

HOLMEN<br />

3-roms leilighet<br />

og større<br />

1 1,5<br />

1-2-roms leilighet 0,5 0,5<br />

Gjelder boliger innen<strong>for</strong> definerte<br />

sentrumsområder (stiplet, brun linje<br />

på <strong>kommune</strong>plankartet).<br />

Normalt skal min. 1 plass pr. leilighet<br />

skal være garasjeplass som<br />

tinglyses på den enkelte leilighet<br />

(3-roms og større). De øvrige<br />

parkeringsplassene, herunder plasser<br />

reservert <strong>for</strong> <strong>for</strong>flytningshemmede,<br />

skal etableres som fellesareal.<br />

Min. 10 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

2 sykkelplasser pr. leilighet.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 3: Parkeringsnorm | 41


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Virksomhet<br />

Enhet<br />

Antall bilplasser<br />

Min<br />

Max<br />

Merknader<br />

Gjelder både minimums- og maksimumskrav<br />

SENTRUMSOMRÅDER I<br />

LOKALSENTRA<br />

(<strong>Asker</strong>, Heggedal, Holmen,<br />

Vollen, Dikemark)<br />

KONTOR<br />

Kollektivnært i <strong>Asker</strong><br />

sentrum<br />

KONTOR<br />

Kollektivnært<br />

KONTOR<br />

Forøvrig<br />

FORRETNING FOR PLASS-<br />

KREVENDE VARER<br />

(Jf. fylkesdelplan <strong>for</strong><br />

handelsvirksomhet, service<br />

og senterstruktur i<br />

Akershus fra 2001)<br />

FORRETNING UTENOM<br />

SENTRUMSOMRÅDER<br />

INDUSTRI/LAGER<br />

Andre områder<br />

30 m 2 1<br />

80 m 2 BRA 1<br />

55 m 2 BRA 1<br />

55 m 2 BRA 1<br />

100 m 2 BRA 1 2<br />

30 m 2 BRA 1<br />

100 m 2 BRA 1<br />

Gjelder alle areal<strong>for</strong>mål innen<strong>for</strong><br />

definerte sentrumsområder (stiplet,<br />

brun linje på <strong>kommune</strong>plankartet),<br />

med unntak av bolig og kontor.<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

1 sykkelplass pr 100 m 2 . Det skal<br />

avsettes plass til parkering <strong>for</strong> sykkel<br />

og moped <strong>for</strong>an alle hovedinnganger.<br />

Gjelder kontorbygg inntil 1000<br />

meter gangavstand (langs vei med<br />

allmenn ferdselsrett og vinterbrøyting)<br />

fra <strong>Asker</strong> stasjon.<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av de<br />

ansatte.<br />

Gjelder kontorbygg inntil 400 meter<br />

gangavstand (langs vei med allmenn<br />

ferdselsrett og vinterbrøyting) fra<br />

holdeplass langs kollektivaksene<br />

(jernbane, Slemmestadveien, Fekjan/<br />

Billingstadsletta og Drammensveien<br />

(øst <strong>for</strong> Dikemarkveien)).<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av de<br />

ansatte.<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av de<br />

ansatte.<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av de<br />

ansatte.<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

1 sykkelplass pr 50 m 2 <strong>for</strong>retningsareal.<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av de<br />

ansatte.<br />

42 | Kapittel 3: Parkeringsnorm Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Virksomhet<br />

Enhet<br />

Antall bilplasser<br />

Min<br />

Max<br />

Merknader<br />

Gjelder både minimums- og maksimumskrav<br />

INSTITUSJONER<br />

(sykehjem, omsorgsboliger,<br />

bo- og service o.l.)<br />

VIDEREGÅENDE SKOLE<br />

BARNE- OG<br />

UNGDOMSSKOLE<br />

BARNEHAGER/<br />

BARNEPARKER<br />

Senger + ansatte 0,8<br />

Ansatte (årsverk) 0,8<br />

Elever 0,3*<br />

Ansatte (årsverk) 0,8<br />

Barn 0,4<br />

For ansatte vurderes parkeringsbehov i<br />

<strong>for</strong>hold til kollektivnærhet (som kontor).<br />

Parkeringsbehov <strong>for</strong> besøkende kan<br />

vurderes nærmere i hvert enkelt tilfelle.<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av de<br />

ansatte.<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

I tillegg skal det etableres sykkelparkering<br />

<strong>for</strong> minst 30 % av ansatte<br />

og elever.<br />

* Parkeringsplasser <strong>for</strong> moped og<br />

MC.<br />

Min. 5 % av plassene skal reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

I tillegg skal det etableres sykkelparkering<br />

<strong>for</strong> minst 50 % av ansatte og<br />

elever som tillates å sykle til skolen.<br />

Min. 5 % av plassene reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av<br />

ansatte og barn. Det skal tilrettelegges<br />

<strong>for</strong> parkering av sykkeltraller<br />

under tak.<br />

Parkeringsbehov kan vurderes<br />

nærmere i hvert enkelt tilfelle.<br />

IDRETTSANLEGG<br />

Tilskuere, seter,<br />

samtidige brukere<br />

0,3<br />

Min. 5 % av plassene reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 %<br />

av antall tilskuere/ansatte/antall<br />

samtidige brukere.<br />

SMÅBÅTHAVNER<br />

Båtplasser, inkl.<br />

bøyeplasser.<br />

0,3<br />

Min. 5 % av plassene reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av<br />

antall båtplasser.<br />

HOTELL Gjesterom 0,8<br />

De ansatte er inkludert i tallene.<br />

Min. 5 % av plassene reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av de<br />

ansatte.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 3: Parkeringsnorm | 43


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Virksomhet<br />

Enhet<br />

Antall bilplasser<br />

Min<br />

Max<br />

Merknader<br />

Gjelder både minimums- og maksimumskrav<br />

BEVERTNINGSSTEDER Sitteplasser 0,3<br />

De ansatte er inkludert i tallene.<br />

Min. 5 % av plassene reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av de<br />

ansatte + gjester.<br />

FORSAMLINGSLOKALE,<br />

KIRKE<br />

Sitteplasser 0,2<br />

De ansatte er inkludert i tallene.<br />

Min. 5 % av plassene reserveres<br />

<strong>for</strong>flytningshemmede.<br />

Sykkelparkering <strong>for</strong> minst 30 % av<br />

antall sitteplasser.<br />

Parkeringsanleggene skal betjene de enkelte bygg/<strong>for</strong>mål, eventuelt de på planen angitte bygninger/eiendommer/<strong>for</strong>mål.<br />

44 | Kapittel 3: Parkeringsnorm Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 3: Parkeringsnorm | 45


Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

Kapittel 4<br />

Utbyggingsavtaler<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

46 | Kapittel 4: Utbyggingsavtaler Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Høringsutkast til <strong>kommune</strong>plan <strong>2014</strong> – <strong>2026</strong><br />

pbl § 11-9 nr. 2 og § 17-2<br />

Plan- og bygningsloven § 17-2 innebærer at dersom en <strong>kommune</strong><br />

skal inngå en utbyggingsavtale, må <strong>kommune</strong>styret<br />

først ha fattet et generelt vedtak som angir i hvilke tilfeller<br />

utbyggingsavtaler er en <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> utbygging, og som<br />

synliggjør <strong>kommune</strong>ns <strong>for</strong>ventninger til avtalen.<br />

Neden<strong>for</strong> følger <strong>kommune</strong>ns vedtak (som inntas som en del<br />

av <strong>kommune</strong>planen og erstatter tidligere vedtak fra <strong>for</strong>rige<br />

rullering av <strong>kommune</strong>planen):<br />

Bakgrunn<br />

Arealplanlegging og arealdisponering i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er<br />

nedfelt i <strong>kommune</strong>plan og reguleringsplan (område- eller<br />

detaljregulering). Grunneier/utbyggers arealdisponering må<br />

skje i henhold til disse planene. I visse tilfeller vil det være<br />

behov <strong>for</strong> å inngå utbyggingsavtaler som regulerer på hvilken<br />

måte en plan (eller et eller flere tiltak i en plan) skal<br />

gjennomføres og bekostes. I tillegg kan det være behov <strong>for</strong><br />

å inngå avtale som et supplement til en eller flere arealplaner.<br />

Dette vedtaket skal gi grunneier/utbygger oversikt over<br />

når utbyggingsavtaler kan måtte påregnes og hvilket innhold<br />

<strong>kommune</strong>n har <strong>for</strong>ventninger om.<br />

Teknisk og grønn infrastruktur<br />

I utgangspunktet må utbygger selv opparbeide og bekoste<br />

nødvendig teknisk og grønn infrastruktur som er hjemlet i<br />

plan- og bygningsloven (jf kap 12 og 18) eller i den aktuelle<br />

arealplan. Når <strong>kommune</strong>n er én av flere utbyggere, kan det i<br />

visse tilfeller være hensiktsmessig å inngå utbyggingsavtale<br />

som angir hvem som skal opparbeide ulike typer teknisk og<br />

grønn infrastruktur, inklusive offentlige rom (torg/plasser/<br />

parkanlegg), kvalitet og ut<strong>for</strong>ming, samt hvem som skal bekoste<br />

disse tiltakene. Avtalen kan også regulere fremdrift og<br />

krav til ferdigstillelse <strong>for</strong> de ulike tiltakene. Det kan også<br />

gjøres avtale om organisatoriske <strong>for</strong>hold <strong>for</strong> slike anlegg, i<br />

tillegg til eierskap, drift og vedlikehold av disse.<br />

Juridiske og organisatoriske <strong>for</strong>hold ved bygg<br />

Som et mulig virkemiddel <strong>for</strong> å ivareta boligpolitiske hensyn,<br />

kan det inngås utbyggingsavtale som stiller krav om organisatoriske<br />

<strong>for</strong>hold <strong>for</strong> bygg, herunder krav til minimums eller<br />

maksimumsalder <strong>for</strong> eiere/beboere, krav om andel enheter<br />

til utleie og krav om klausulering av kjøps og salgspris.<br />

Som et mulig virkemiddel <strong>for</strong> å ivareta miljø- og transporthensyn<br />

og <strong>for</strong> å redusere behovet <strong>for</strong> parkeringsdekning,<br />

kan det inngås utbyggingsavtale som stiller krav om felles<br />

bilpoolordning.<br />

Kommunal <strong>for</strong>kjøpsrett<br />

For boligutbygging med 20 eller flere boenheter, eller bygninger<br />

over 1500 kvm, skal <strong>kommune</strong>n ha rett til å inngå<br />

utbyggingsavtale om kommunal <strong>for</strong>kjøpsrett til markedspris<br />

<strong>for</strong> 5 % av boligene, minimum 1 boenhet. Vanlig normer <strong>for</strong><br />

avrunding får anvendelse.<br />

Forskuttering<br />

Det kan inngås utbyggingsavtale angående <strong>for</strong>skuttering av<br />

kommunale tiltak som er nødvendig <strong>for</strong> gjennomføring av<br />

planvedtak.<br />

Overdragelse av grunn til offentlige <strong>for</strong>mål<br />

Det kan inngås utbyggingsavtale om overdragelse av grunn<br />

til offentlige <strong>for</strong>mål som trafikk, friluftsliv, offentlig bebyggelse,<br />

kommunaltekniske anlegg mv.<br />

Geografisk avgrensning<br />

Vedtaket gjelder <strong>for</strong> hele <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

Bygningsmessig ut<strong>for</strong>ming<br />

Det kan inngås utbyggingsavtale som stiller krav til ut<strong>for</strong>ming<br />

som går lenger enn det som kan stilles i plan, bl a krav<br />

til universell ut<strong>for</strong>ming, livsløpsstandard, tilpasning til ulike<br />

brukergrupper, energieffektive og miljøvennlige løsninger,<br />

<strong>for</strong>deling av boligtyper og leilighetsstørrelser, og kvalitet.<br />

Del 2 – <strong>Kommuneplan</strong>ens bestemmelser og retningslinjer Kapittel 4: Utbyggingsavtaler | 47


Design: Saturn kommunikasjon AS, www.saturn.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!