22.05.2015 Views

Årsrapport 2008 - Asker kommune

Årsrapport 2008 - Asker kommune

Årsrapport 2008 - Asker kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Årsrapport <strong>2008</strong>


<strong>2008</strong> – året som ble så bratt<br />

I <strong>2008</strong> fikk <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> kjenne på nye rammebetingelser for <strong>kommune</strong>økonomien og<br />

konsekvensene av en global finanskrise. Både den politiske ledelsen og ulike administrative<br />

nivåer har måttet orientere seg mot en ny virkelighet. Det er lagt ned mye arbeid i å skape en<br />

felles forståelse for dette og for å tilpasse organisasjonen til <strong>kommune</strong>ns økonomiske<br />

forutsetninger.<br />

Kommunens organisasjon er mobilisert for å takle det økende omstillingsbehovet som<br />

organisasjonen står overfor, gjennom informasjon, deltakelse i beslutningsarenaer og satsing på<br />

lederopplæring. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har satset på et offensivt lederutviklingsprogram for alle<br />

<strong>kommune</strong>s ledere for å kunne imøtekomme kravene til omstilling og endringer i organisasjonen. I<br />

nedgangstider er det særskilt viktig å satse på medarbeiderne, som er <strong>kommune</strong>ns aller viktigste<br />

og fremtidige ressurs i møtet med innbyggere og brukere.<br />

Det har vært et sterkt engasjement for bedre samhandling på tvers av de tradisjonelle<br />

fagområdene i <strong>kommune</strong>n i <strong>2008</strong>. Flere av resultatene i årsrapporten viser at dette har kommet<br />

innbyggerne våre til gode i form av høyere kvalitet på tjenestene. Den Kulturelle Spaserstokken,<br />

med kulturtilbud til eldre som ikke har mulighet for å benytte seg av det ordinære kulturtilbudet,<br />

er et veldig godt eksempel i så måte. Vi har også sett økt samarbeid mellom kommunale enheter,<br />

de frivillige og næringslivet dette året.<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> satser på en bærekraftig utvikling. I <strong>2008</strong> ble Klimapanelet etablert, det ble<br />

vedtatt å innføre kildesortering av matavfall fra 2011 og <strong>kommune</strong>n fikk egne miljøsider på<br />

internett. Kommunen har innført den internasjonale sertifiseringen Grønt Flagg for miljøsatsing i<br />

skoler og barnehager, og har fått sertifiseringen Blått Flagg for strender og havner. En rekke<br />

turstier er også ryddet til glede for mange innbyggerrydding i lang tid fremover.<br />

Dialogen med <strong>kommune</strong>ns brukere er under stadig forbedring. I <strong>2008</strong> fikk vi gjennom et helt år<br />

innspill via <strong>Asker</strong>Dialogen, en ordning hvor innbyggerne kan komme med ros og ris til<br />

<strong>kommune</strong>n. Gjennom denne kanalen ble det mottatt 370 tilbakemeldinger som følges opp fra<br />

administrasjonen. ”Lene-timen” der ordføreren møter innbyggerne til samtale, er også et viktig<br />

supplement til <strong>kommune</strong>ns dialog med innbyggere og brukere. Ordfører har også fått egne<br />

nettsider hvor taler og informasjon om ordførerens gjøremål legges ut.<br />

I <strong>2008</strong> ble det vedtatt å innføre en ordning med Billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn<br />

som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Erstatningen gjelder barn som har vært<br />

plassert i fosterhjem eller institusjon av <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> før 1980. Det kan søkes erstatning frem<br />

til 31. oktober 2009. Ordningen administreres i samarbeid med Bærum <strong>kommune</strong>.<br />

Kommunens helse- og omsorgstjenester viser stor kreativitet i å videreutvikle tjenestetilbudets<br />

innhold i en tid med endrede økonomiske rammer og økende behov for denne typen tjenester.<br />

Demensomsorgen i <strong>Asker</strong> står i en særstilling, og etablering av pårørendeskole, der pårørende<br />

har fått mer kunnskap om demens og demente, har vært en satsing som har vist seg å være<br />

meget vellykket.<br />

I <strong>2008</strong> var det Mangfoldsår, og <strong>Asker</strong> markerte dette med en ”internasjonal uke”. Frivillige,<br />

næringslivet og <strong>kommune</strong>ns kulturarenaer sto sammen om arrangementet som var meget<br />

vellykket. Vi ser fram til Kulturminneåret og markeringen av dette i 2009.<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> står overfor betydelige økonomiske utfordringer i årene som kommer, og vil<br />

måtte redusere omfanget på en rekke tjenestetilbud. Til tross for dette er <strong>kommune</strong>ns ledelse og<br />

medarbeidere innstilt på å finne gode løsninger og utvikle tjenestetilbudet til beste for<br />

innbyggerne. Omstilling er utviklingsarbeid. Engasjement, innsatsvilje, evne til nytenkning og høy<br />

kompetanse er noe som kjennetegner medarbeiderne i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> - mer enn en jobb!<br />

3


1 Årsberetning <strong>2008</strong> ................................................................................................................................... 6<br />

2 Økonomiske resultater ............................................................................................................................. 6<br />

2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i <strong>2008</strong> ................................................7<br />

2.2 Resultater på tjenesteområdene............................................................................7<br />

2.3 Investeringene ...................................................................................................8<br />

2.4 Balansen ...........................................................................................................9<br />

3 Økonomiske perspektiver for HP-perioden 2009 – 2012 ........................................................................ 10<br />

4 Pågående rettstvister............................................................................................................................. 11<br />

5 Likestilling ............................................................................................................................................. 11<br />

5.1 Medarbeidere med innvandringsbakgrunn............................................................. 12<br />

5.2 Deltid .............................................................................................................. 12<br />

5.3 Livsfasepolitikk ................................................................................................. 12<br />

5.4 Likestillingsindeks for <strong>kommune</strong>ne ...................................................................... 13<br />

6 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)............................................................................................................. 13<br />

6.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ................................................................................ 14<br />

7 Verdier og styring .................................................................................................................................. 15<br />

7.1 Politisk struktur ................................................................................................ 15<br />

7.2 Administrativ struktur........................................................................................ 16<br />

7.3 Andre selskaper ................................................................................................ 16<br />

7.4 God virksomhetsstyring ..................................................................................... 17<br />

8 Strategiske prosjekter............................................................................................................................ 21<br />

8.1 FNs Global Compact Byprogram - mot uetisk atferd og korrupsjon ........................... 21<br />

8.2 Styrking av lokalsamfunnene .............................................................................. 22<br />

8.3 Medarbeiderutvikling og kulturbygging ................................................................. 24<br />

8.4 Kunnskapsbro .................................................................................................. 25<br />

9 Strategiske mål ...................................................................................................................................... 25<br />

9.1 Samfunnsperspektivet ....................................................................................... 26<br />

9.2 Miljøperspektivet .............................................................................................. 28<br />

9.3 Innbyggerperspektivet....................................................................................... 31<br />

9.4 Medarbeiderperspektivet .................................................................................... 33<br />

9.5 Organisasjonsperspektivet ................................................................................. 34<br />

9.6 Strukturperspektivet ......................................................................................... 35<br />

9.7 Økonomiperspektivet......................................................................................... 36<br />

10 Økonomiske hovedtall............................................................................................................................ 38<br />

10.1 Det finansielle regnskapssystemet ....................................................................... 38<br />

10.2 Finansieringsanalyse ......................................................................................... 38<br />

10.3 Driftsregnskapet ............................................................................................... 43<br />

10.4 Skatt, rammeoverføring og øvrige driftsinntekter................................................... 44<br />

10.5 Lønnsutgifter.................................................................................................... 45<br />

10.6 Finansielle utgifter og inntekter........................................................................... 46<br />

11 Tjenesteområdene ................................................................................................................................. 50<br />

11.1 Økonomi.......................................................................................................... 50<br />

11.2 Lønnsutviklingen............................................................................................... 51<br />

11.3 Medarbeiderutvikling ......................................................................................... 53<br />

12 Administrasjon, ledelse og næring ......................................................................................................... 55<br />

12.1 Administrativ ledelse og organisering ................................................................... 55<br />

12.2 Næringsutvikling............................................................................................... 55<br />

13 Oppvekst................................................................................................................................................ 56<br />

13.1 Barnehagene.................................................................................................... 56<br />

13.2 <strong>Asker</strong>skolen ..................................................................................................... 60<br />

13.3 Barne- og ungdomstjenester (inkl. PPT/rådgivning) ............................................... 65<br />

13.4 Voksenopplæringen ........................................................................................... 70<br />

14 Helse og omsorg .................................................................................................................................... 71<br />

14.1 Helsetjenester .................................................................................................. 71<br />

14.2 Psykisk helsearbeid ........................................................................................... 71<br />

14.3 Sosiale tjenester ............................................................................................... 72<br />

14.4 Utviklingshemmede........................................................................................... 74<br />

14.5 Eldreomsorg..................................................................................................... 75<br />

15 Kultur, frivillighet og fritid ..................................................................................................................... 77<br />

4


15.1 Den kulturelle spaserstokken .............................................................................. 77<br />

15.2 Kulturarena <strong>Asker</strong> ............................................................................................. 77<br />

15.3 <strong>Asker</strong>bibliotekene.............................................................................................. 77<br />

15.4 Kulturskolen..................................................................................................... 78<br />

15.5 Idrett og fritid .................................................................................................. 78<br />

15.6 Renovasjon, vann og avløp................................................................................. 79<br />

15.7 Samferdsel ...................................................................................................... 79<br />

15.8 Bygge- og delesak ............................................................................................ 79<br />

15.9 Arealforvaltning ................................................................................................ 80<br />

16 Kommunal rehabilitering og utbygging .................................................................................................. 81<br />

16.1 Prosjekt og utbygging........................................................................................ 81<br />

16.2 Branntilsyn særskilte objekter............................................................................. 81<br />

17 Revisjonsberetningen ............................................................................................................................ 83<br />

5


1 Årsberetning <strong>2008</strong><br />

Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til <strong>kommune</strong>styret. Den gir en<br />

beskrivelse av utviklingstrekk og resultater og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker<br />

resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er<br />

ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet. For å få et<br />

helhetlig bilde av økonomi, tjenesteutvikling og måloppnåelse i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> for <strong>2008</strong> vises<br />

det til årsrapporten. <br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har en stor gjeldsbyrde. Dette, i kombinasjon med statens utjevningspolitikk,<br />

har bidratt til at den økonomiske handlefriheten er redusert. Handlingsprogrammet for <strong>2008</strong> –<br />

2011 representerte ett første skritt for å skape en mer robust økonomisk plattform for den<br />

kommunale virksomheten. Tjenesteområdene har tilpasset seg trangere økonomiske rammer og<br />

det var for <strong>2008</strong> lagt opp til omstillings- og innsparingstiltak på totalt 89,6 mill. Det er et<br />

langsiktig arbeid å redusere rammene for tjenesteproduksjonen i kommunal virksomhet, noe<br />

resultatet for <strong>2008</strong> bærer preg av.<br />

I tillegg til de utfordringene <strong>kommune</strong>n har hatt i forhold til omstilling, har <strong>2008</strong> i stor grad vært<br />

preget av finanskrisen. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har måttet bokføre tap på finanskapittelet. Etter mange<br />

år med positivt driftsresultat har <strong>kommune</strong>n for <strong>2008</strong> et negativt driftsresultat. <br />

2 Økonomiske resultater<br />

Driftsregnskapet viser et negativt netto driftsresultat på 85,6 mill kroner, noe som er 62,7 mill<br />

kroner dårligere enn budsjettert. I prosent av driftsinntektene er dette et netto driftsresultat på<br />

-3,1 pst. Det er anbefalt at netto driftsresultat ligger på 3-5 pst av driftsinntektene. Til<br />

sammenligning hadde <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i 2007 og 2006 et netto driftsresultat på henholdsvis 1 pst<br />

og 5,8 pst. Det negative driftsresultatet i <strong>2008</strong> forklares i stor grad av urealisert, bokført tap på<br />

energifondet på 86,2 mill kroner.<br />

DRIFTSREGNSKAP REGNSKAP 08 REG. BUDSJETT AVVIK<br />

Driftsinntekter -2.766.304 -2.669.001 97.302<br />

Driftsutgifter 2.693.972 2.630.429 -63.543<br />

Brutto driftsresultat -72.332 -38.573 33.759<br />

Finansinntekter -40.737 -84.000 -43.263<br />

Finansutgifter 357.486 282.828 -74.658<br />

Resultat eksterne<br />

finansieringstransaksjoner 316.750 198.828 -117.922<br />

Motpost avskrivninger -158.803 -137.384 21.419<br />

Netto driftsresultat 85.614 22.871 -62.743<br />

Bruk av avsetninger -200.245 -96.379 103.866<br />

Avsetninger 114.631 73.508 -41.123<br />

Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0<br />

Tabell 1<br />

I <strong>2008</strong> ble likviditetsreserven avviklet og inntektsført med knapt 54,5 mill kroner. Dette bidro<br />

sterkt til at det regnskapsmessige merforbruket endte på relativt beskjedne 5,1 mill kroner.<br />

Regnskapet er gjort opp i balanse ved å tilføre 5,1 mill kroner fra energifondets bufferfond.<br />

Rådmannen gjør oppmerksom på at det mest riktige i tilfellet med regnskapsmessig merforbruk<br />

er å stryke avsetninger til disposisjonsfond. Merforbruket kunne blitt dekket ved å stryke blant<br />

annet årlig avsetning til selvassuransefond og energifondets realverdifond.<br />

6


I <strong>2008</strong> var det budsjettert med en avsetning til opprettholdelse av realverdien på energifondet på<br />

25 mill kroner. Regnskapsresultatet ga ikke rom for at denne avsetningen kunne dekkes på<br />

ordinær måte, og avsetningen ble derfor dekket av bufferfondet. Retningslinjene for avsetning til<br />

realverdifond tilsier at det skal settes av i forhold til konsumprisindeksen (KPI). Ved en inkurie ble<br />

avsetningen gjort i henhold til det som var budsjettert, altså 25 mill kroner. KPI for <strong>2008</strong> tilsier at<br />

avsetningen skulle ha vært på 18,7 mill kroner. I og med at dette ble dekket via bufferfondet, er<br />

ikke regnskapsresultatet påvirket av at det er satt av for mye til realverdifondet.<br />

Det gjøres oppmerksom på at prinsippet for regnskapsføring, og modell for beregning av tilskudd<br />

til ressurskrevende brukere ble endret i <strong>2008</strong>. Tidligere har <strong>kommune</strong>ne fått tilskuddet ett år på<br />

etterskudd. I <strong>2008</strong> skulle <strong>kommune</strong>ne for første gang anslå størrelsen på tilskuddet, som så<br />

skulle inntektsføres i regnskapet det samme året som kostnadene hadde oppstått. <strong>Asker</strong><br />

<strong>kommune</strong> anslo og regnskapsførte 26 mill kroner. Selve arbeidet med å dokumentere de faktiske<br />

utgiftene gjøres i mars 2009. Oppdatering av vedtak vedrørende ressurskrevende brukere er et<br />

pågående arbeid, som har resultert i at <strong>Asker</strong> ventes å få ca 42 mill kroner. Dette er ca 16 mill<br />

kroner mer enn det som ble anslått i <strong>2008</strong>. Dersom dette beløpet hadde blitt inntektsført i <strong>2008</strong><br />

ville ikke <strong>kommune</strong>n hatt et regnskapsmessig merforbruk.<br />

2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i <strong>2008</strong><br />

- Kommunens driftsinntekter økte mer enn driftsutgiftene i <strong>2008</strong>. Driftsinntektene økte med<br />

8,4 % fra 2007 til <strong>2008</strong>, mens driftsutgiftene økte med 6,4 % i samme periode.<br />

- Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) ble 33,4 mill kroner høyere enn regulert budsjett.<br />

Merinntekten skyldes i det alt vesentlige en høyere innbetaling av restskatt i <strong>2008</strong> enn det<br />

som har vært gjennomsnittet de seneste årene. Skatteinngangen for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ble<br />

11,1 % høyere i <strong>2008</strong> enn den var i 2007.<br />

- Finansutgiftene økte fra 220,3 mill kroner i 2007 til 357,5 mill i <strong>2008</strong>. Inkludert i denne<br />

økningen ligger <strong>kommune</strong>ns tap på energifondene med 86,2 mill kroner, tilsvarende 9 %<br />

av bokført verdi pr. 1/1. Sett opp mot budsjettert avkastning på 63 mill er det et avvik på<br />

149,2 mill kroner i <strong>2008</strong>. Rente- og avdragsutgiftene isolert sett økte med 51 mill kroner<br />

eller 23 % fra 2007 til <strong>2008</strong>. Betalte avdrag på 92,9 mill kroner er innenfor<br />

regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag.<br />

- Renteinntekter/avkastning ble redusert fra 81,4 mill kroner i 2007 til 39,9 mill i <strong>2008</strong>. I<br />

beløpet for 2007 ligger avkastningen på energifond i 2007 med 47,4 mill. Renteinntektene<br />

isolert sett økte med 5,9 mill eller 17,4 % fra 2007 til <strong>2008</strong>.<br />

- Lønnsutgiftene økte med 100 mill kroner eller 9,3 % fra 2007 til <strong>2008</strong>. Endringen skyldes<br />

ulike faktorer som utgifter til lønnsoppgjør, endring i pensjonsutgifter og endring i antall<br />

årsverk.<br />

2.2 Resultater på tjenesteområdene<br />

Samlet merforbruk på tjenesteområdene var i <strong>2008</strong> på 30,6 mill kroner. Innenfor dette resultatet<br />

er det store forskjeller enhetene imellom; noen enheter har besparelse og andre har<br />

overskridelser. Netto mer- og mindreforbruk i forhold til regulert budsjett <strong>2008</strong> per<br />

tjenesteområde vises i tabellen.<br />

Tjenesteområde<br />

Mer-/mindreforbruk<br />

01 - Administrasjon, ledelse og næring -8.388<br />

02 - Oppvekst 12.728<br />

03 - Helse og omsorg -7.283<br />

04 - Kultur, frivillighet og fritid -6.597<br />

05 - Teknikk og miljø -15.184<br />

06 - Eiendomsforvaltning -5.909<br />

Sum tjenesteområdene -30.634<br />

Tabell 2<br />

7


Som tabellen viser er det kun tjenesteområde oppvekst som har et mindreforbruk. Store deler av<br />

merforbruket på tjenesteområde teknikk og miljø knytter seg til VAR-området. En nærmere<br />

redegjørelse for av resultatene for tjenesteområdene finnes i Årsrapporten under<br />

økonomiperspektivet.<br />

Diagrammet under viser de ulike tjenesteområdenes andel av totale brutto driftsutgifter,<br />

eksklusive sentrale føringer, i <strong>2008</strong>.<br />

Teknikk og miljø Eiendoms-forvaltning<br />

9 %<br />

5 %<br />

Kultur, frivillighet<br />

og fritid<br />

5 %<br />

Adm., ledelse og<br />

næring<br />

7 %<br />

Oppvekst<br />

41 %<br />

Helse og omsorg<br />

33 %<br />

Figur 1<br />

2.3 Investeringene<br />

Det ble investert for 235,7 mill kroner i <strong>2008</strong> inkl mva. Det er 21,7 mill mer enn opprinnelig<br />

vedtatt i <strong>2008</strong>. Etterslepet i gjennomføringen av investeringene er dermed redusert i <strong>2008</strong>, men<br />

etterslepet er fortsatt betydelig. Justert byggebudsjett (inkl etterslepet) var på 665,4 mill kroner.<br />

Det var en betydelig svikt i inntekter i investeringsregnskapet. Det var budsjettert med 63,3 mill<br />

kroner i statstilskudd, mens regnskapsførte tilskudd ble på 29,9 mill.<br />

Overforbruk som er inndekket ved bruk av disposisjonsfond fra andre prosjekter, utgjør 32,1 mill<br />

kroner.<br />

Av samlet overforbruk skyldes 24,3 mill kroner manglende inntekter som forventes mottatt<br />

senere år. Dette er hovedsakelig spillemidler knyttet til Leikvollhallen og Risenga svømmehall. I<br />

tillegg forventes deler av overforbruk på 2,686 mill knyttet til Lokalmiljøsenter på Borgen dekket<br />

av oppgjør fra rettsforlik på ca 1 mill. Det resterende vil man komme tilbake til i 2009, da<br />

prosjektet endelig avsluttes.<br />

Flere prosjekter ligger foran fremdriftsplanen og har til sammen benyttet 1,7 mill kroner av<br />

bevilgningen for 2009.<br />

8


Reelt overforbruk på investeringsprosjekter utgjør 6,1 mill kroner. Disse prosjektene er:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Bråset bo- og rehabiliteringssenter har et merforbruk i <strong>2008</strong> på 0,4 mill kroner. Totalt for<br />

prosjektet er merforbruket på 9,8 mill kroner. Dette er knyttet til tapt rettssak mot<br />

utbygger. Røyken <strong>kommune</strong> ble fakturert for 4,2 mill kroner eks mva i feb 2009. Endelig<br />

avslutning av prosjektet vil man komme tilbake til i årsoppgjøret for 2009.<br />

Vendla barnehage har et merforbruk for året på 2,4 mill kroner. Overforbruket skyldes<br />

primært tilpasning mot idrettsanlegget og utvidelse av utomhusaralet som følge av større<br />

barnehage.<br />

Torstad ungdomskole har et merforbruk for året på 0,5 mill kroner som må dekkes inn.<br />

Nye omsorgsboliger Gullhella. Hele restbevilgning ble strøket, fordi prosjektet skulle<br />

privatfinansieres eller finansieres gjennom <strong>kommune</strong>ns datterselskap <strong>Asker</strong> Utvikling AS.<br />

Midlene til tomtekjøpet fra fylkes<strong>kommune</strong>n ble inndratt samtidig. Prosjektet trenger<br />

således 3,3 mill kroner for å dekke opp dette.<br />

Investeringer for <strong>2008</strong> skulle delvis finansieres ved salg av eiendom. Salg har ikke skjedd i den<br />

takt budsjettet har forutsatt. Egen sak ble behandlet i FSK 17.06.08, og ny sak planlegges<br />

31.03.09. På grunn av finanskrisen og offentlige begrensninger tilknyttet utbygging av<br />

eiendommer, har det vært vanskelig å få solgt eiendommer til akseptable priser.<br />

Større prosjekter som er forsinket/ikke kommet i gang<br />

Prosjektene Ny barnehage Heggedal, Østhellinga barnehage – parkering, Bondi skole<br />

spes.avd, ombygging Solgården, Solgården sentralkjøkken, boliger rusomsorg, felles<br />

adm.bygg for tekniske enheter ble i forbindelse med HP 2009-2012 vedtatt å ikke<br />

gjennomføre nå. Bevilgninger på totalt 21,4 mill kroner ble samtidig inndratt.<br />

Borgenbråten bo- og aktivitetssenter: 27,4 mill kroner. Planleggingen er igangsatt.<br />

Nærmiljøsenter Heggedal: 9,3 mill kroner.<br />

Vardåsen alpinbakke: 4,7 mill kroner. Prosjektet avklares i 2009 i forbindelse med<br />

regjerings tiltakspakke 2009.<br />

Oslofjorden trebåtsamling: 4,7 mill kroner. Prosjektet er under planlegging.<br />

Rehabilitering av Bergsmarka: 22,6 mill kroner. Fremdriften har ikke vært i takt med<br />

bevilgningen, men prosjektet er nå under full utbygging.<br />

Kildesortering: 16,7 mill kroner. Planlegging påbegynt i <strong>2008</strong>. Investeringskostnadene vil<br />

påløpe i 2010 og 2011.<br />

Større prosjekter som er avsluttet i løpet av året<br />

Holmen barnehage<br />

Vendla barnehage<br />

Bryggerhuset på Tveter<br />

ASK-huset på Nordre Bondi<br />

2.4 Balansen<br />

BALANSEN <strong>2008</strong> 2007<br />

Anleggsmidler 7.130.484 6.841.041<br />

Omløpsmidler 1.689.998 1.797.908<br />

Sum eiendeler 8.820.482 8.638.949<br />

Egenkapital -3.172.701 -3.357.376<br />

Gjeld kortsiktig -485.753 -456.713<br />

Gjeld langsiktig -5.162.028 -4.824.860<br />

Sum gjeld og egenkapital -8.820.482 -8.638.949<br />

Tabell 3<br />

9


Likviditeten må ansees å være god. Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og<br />

kortsiktig gjeld, er på 1,2 mrd. kroner i <strong>2008</strong>. Dette er en reduksjon på 137 mill kroner fra 2007.<br />

Reduksjonen skyldes at omløpsmidlene er redusert med 108 mill kroner, samtidig som den<br />

kortsiktige gjelden er økt med 29 mill kroner<br />

Egenkapitalen er redusert med 185 mill kroner fra 2007 til <strong>2008</strong>. Fondsmidlene utgjør 1,187 mrd<br />

kroner, dette er en økning på 61 mill kroner fra 2007. Av fondsmidlene utgjør energifondene 949<br />

mill kroner, mens 121,5 mill kroner er bundne fondsmidler. Konto for prinsippendringer utgjør<br />

11,9 mill. Av fondsmidlene er det kun 51,3 mill kroner som ikke er ”øremerket” spesielle formål.<br />

Den langsiktige gjelden har økt med 337 mill kroner fra 2007. Økning i <strong>kommune</strong>ns<br />

pensjonsforpliktelser utgjør 302 mill kroner, mens den resterende del skyldes at det er tatt opp<br />

mer i nye lån enn det er nedbetalt i avdrag. Økningen i langsiktig gjeld binder opp stadig større<br />

deler av driftsbudsjettet i form av årlige renter og avdrag.<br />

Av <strong>kommune</strong>ns låneportefølje på 2,990 mrd kroner, er 60,5 % bundet til fast rente. Ved<br />

utgangen av <strong>2008</strong> var låneporteføljens gjennomsnittsrente 5 %.<br />

3 Økonomiske perspektiver for HP-perioden 2009 – 2012<br />

Det er lagt opp til en stram styring av de økonomiske ressursene for å beholde og bedre<br />

<strong>kommune</strong>ns økonomiske handlefrihet i perioden 2009- 2012. Det er lagt opp til flere tiltak for å<br />

bedre driftsbalansen, og i 2009 er det bl.a. lagt opp til omstillinger og innsparinger på 100,4 mill.<br />

kroner. Disse endringene er tidkrevende å gjennomføre og må skje gjennom en gradvis<br />

tilpasning. Derfor vil effekten av dette arbeidet måtte sees i et lengre tidsperspektiv. God<br />

økonomistyring, tett oppfølging og rapportering på hvordan innsparingene tas ut og hvilke<br />

konsekvenser det medfører, blir en viktig del av prosessen framover.<br />

I tillegg til forutsetningene som ligger til grunn for handlingsprogrammet 2009 – 2012, vil<br />

usikkerheten knyttet til finanskrisen og den økonomiske utviklingen ha betydning for <strong>kommune</strong>ns<br />

resultater i perioden fremover. Følgende momenter kan nevnes:<br />

Generelt<br />

Vedtatt budsjett for 2009 og handlingsprogram for perioden 2009 – 2012 bygger i store trekk på<br />

regjeringens forslag til statsbudsjett. Det vises også til revidert budsjett for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>,<br />

vedtatt av <strong>kommune</strong>styret den 24.03.2009.<br />

Pris- og lønnsvekst<br />

I statsbudsjettet var det ved beregning av <strong>kommune</strong>nes inntekter i 2009 lagt til grunn en samlet<br />

pris- og lønnsvekst på 4,5 %. Da var lønnsveksten anslått til 5 % og prisveksten til 3,6 %.<br />

De økonomiske forutsetningene for norsk økonomi er nå betydelig endret. SSB anslo i desember<br />

en vekst for 2009 på 3,9 %. Lønnsveksten var da nedjustert til 4,9 %, mens prisveksten<br />

forventes å komme ned i 2 – 2,5 %. Ved fremleggelsen av regjeringens tiltakspakke for<br />

<strong>kommune</strong>sektoren den 26. januar ble det anslått en ytterligere redusert lønnsvekst for 2009.<br />

Lønnsveksten forventes å ligge 0,75 % under anslaget i statsbudsjettet, dvs. på 4,25 %.<br />

Renteutviklingen<br />

I vedtatt budsjett for 2009 og handlingsprogram 2009 – 2012 er det lagt til grunn en innlånsrente<br />

på 7 %. Så langt i 2009 har rentenivået falt kraftig. Det ble i desember <strong>2008</strong> i forbindelse med<br />

refinansiering av lån i Kommunekreditt tatt opp et obligasjonslån på 300 mill koner på 30 år til en<br />

rente på 3,42 %. SSB’s siste prognose for gjennomsnittsrente for 2009 er på 3,7 %. Det<br />

forventes en reduksjon i <strong>kommune</strong>ns finanskostnader i 2009.<br />

10


Avkastning energifond<br />

Uroen i finansmarked innebærer en risiko for at den faktiske avkastningen vil bli lavere enn<br />

budsjettert. Den negative utviklingen i aksjemarkedene i <strong>2008</strong> har fortsatt over i 2009. <strong>Asker</strong><br />

<strong>kommune</strong> har i <strong>2008</strong> plassert en stor del av sine investeringer i obligasjoner med en lavere<br />

risikoprofil. Det bemerkes også at finansanalytikere spår en oppgang i aksjemarkedene framover.<br />

4 Pågående rettstvister<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har ingen pågående rettstvister per 31.12.<strong>2008</strong>.<br />

5 Likestilling<br />

Den store andelen med kvinnelige medarbeidere i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> holder seg stabil og det er kun<br />

marginale endringer fra de foregående år. I <strong>2008</strong> var kvinneandelen på 76 % mot 77% i 2007 og<br />

2006. Som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som<br />

er i <strong>kommune</strong>n.<br />

Andel kvinner og menn i organisasjonen<br />

100 %<br />

90 %<br />

80 %<br />

70 %<br />

60 %<br />

50 %<br />

40 %<br />

30 %<br />

20 %<br />

10 %<br />

0 %<br />

22 % 24 % 23 % 24 %<br />

78 % 76 % 77 % 76 %<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Figur 2; Andel kvinner og menn<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> startet i 2007 et forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med Barne- og<br />

likestillingsdepartementet, Familievernet, Kirkens Bymisjon og Nordisk institutt for kvinne- og<br />

kjønnsforskning: Family First. Prosjektet har ikke hatt den forventede fremdriften. Årsaken til<br />

dette skyldes at ambisjonsnivået ikke var tilstrekkelig avstemt i utgangspunktet. Flere<br />

ressurspersoner knyttet til prosjektet sluttet i <strong>2008</strong> og forankringen av prosjektet i en tid med<br />

store innsparingskrav, ga arbeidet lav prioritet.<br />

Menn i barnehager er fortsatt et satsingsområde. Tallene for <strong>2008</strong> viser at det har vært en svak<br />

nedgang i antall menn i barnehage fra 10,7 % i 2007 til 9,9 % i <strong>2008</strong>.<br />

En bevisst lønnspolitikk gjennom <strong>2008</strong>, viser at kvinner totalt sett hadde en noe bedre<br />

lønnsutvikling enn menn. I lønnsoppgjøret i <strong>2008</strong> ble det satset på kvinnedominerte yrker som<br />

jordmødre, PP-rådgivere og kvinnelige rådgivere. Det ekstraordinære tiltaket for mellomledere<br />

kom i all hovedsak kvinnelige mellomledere til gode.<br />

11


5.1 Medarbeidere med innvandringsbakgrunn<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har i <strong>2008</strong> arbeidet med virkemidler og tiltak knyttet til arbeid med rekruttering,<br />

introduksjon og kompetanseutvikling av medarbeidere med innvandringsbakgrunn for å sikre et<br />

bredt likestillingsarbeid.<br />

I den forbindelse ble det foretatt en kartlegging av arbeidstakere:<br />

Antall medarbeidere med<br />

innvandringsbakgrunn*<br />

I prosent<br />

Politisk ledelse 2,12<br />

Rådmann og stab 0<br />

RE-ledere 3,5<br />

Mellomledere 1,26<br />

Interne støttefunksjoner 4,48<br />

I organisasjonen totalt 9,25<br />

Tabell 4<br />

* Med innvandringsbakgrunn menes personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som selv har innvandret til Norge<br />

(innvandrere) og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre (etterkommere).<br />

Det er en arbeidsgiverpolitisk ambisjon at fordelingen av ansatte med innvandrerbakgrunn skal<br />

gjenspeile fordelingen av innbyggerne innvandrerbakgrunn i <strong>kommune</strong>n. Det er ca 10 % av<br />

innbyggerne i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> som har innvandringsbakgrunn.<br />

5.2 Deltid<br />

Totalt arbeider i underkant av 48 % av medarbeiderne deltid. Dette er en liten nedgang fra året<br />

før da ca. 50 % av medarbeiderne jobbet deltid.<br />

Også i <strong>2008</strong> hadde Klimaundersøkelsen spørsmål knyttet til stillingsprosent og ønske om økning<br />

av denne. Resultatene av Klimaundersøkelsen viste at andelen som arbeider uønsket deltid er<br />

omtrent den samme som ved tidligere år. Kartleggingen er viktig i arbeidet med å redusere<br />

uønsket deltid. Av de som svarte på klimaundersøkelsen hadde 33 % deltid, og av disse ønsket<br />

24 % seg større stillingsstørrelse.<br />

5.3 Livsfasepolitikk<br />

For <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er det viktig å beholde ansatte som er inne i den siste delen av sitt yrkesliv.<br />

Tiltaket hvor ansatte fra fylte 62 år kan redusere inntil 20 % av arbeidstiden mot å opprettholde<br />

100% lønn, er mye brukt. Ved utgangen av <strong>2008</strong> hadde totalt 77 ansatte benyttet seg av dette<br />

tilbudet, fordelt på 55 kvinner og 22 menn.<br />

12


Menn<br />

29 %<br />

Seniortiltak fordelt på kjønn<br />

Kvinner<br />

71 %<br />

Figur 3<br />

5.4 Likestillingsindeks for <strong>kommune</strong>ne<br />

Statistisk sentralbyrå utarbeider årlige Likestillingsindekser for alle 431 <strong>kommune</strong>ne i Norge. En<br />

<strong>kommune</strong> kan skåre maksimalt 4 poeng, mens dårligste skår er 1 poeng.<br />

Kommune Rangering Indeks<br />

Barnehagedekning<br />

Høyere<br />

utdanning<br />

Kvinner per<br />

100 menn<br />

Kvinner i<br />

arbeidsstyrken<br />

Inntekt<br />

Kvinnelige<br />

<strong>kommune</strong>styrerepresentanter<br />

Tromsø 1 3,8 4 3 4 4 4 4<br />

Oppegård 10 3,4 4 2,5 4 3,5 2,5 4<br />

<strong>Asker</strong> 11 3,4 4 2,5 4 3,5 2,5 4<br />

Bærum 54 3,1 2 2,5 4 3,5 2,5 4<br />

Skedsmo 94 2,9 2 2,5 4 3 3 3<br />

Tabell 5<br />

6 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er en IA-bedrift og HMS-arbeidet i <strong>2008</strong> har i hovedsak vært konsentrert om å<br />

øke fokus og kompetansen i organisasjonen i tråd med nye retningslinjer fra NAV om et mer<br />

inkluderende arbeidsmiljø. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> samarbeider tett med NAV lokalt og NAV<br />

Arbeidslivssenteret om oppfølging av medarbeidere som er sykemeldte eller står i fare for å bli<br />

sykemeldte. I <strong>2008</strong> mottok <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> 1, 7 millioner i tilretteleggingstilskudd fra NAV.<br />

Ny lovendring, gjeldende fra 1.7.2007 - om tettere oppfølging og tilrettelegging for sykemeldte<br />

hadde som intensjon å bidra til mer forpliktende samarbeid mellom virksomhetene, NAVkontorene<br />

og fastlegene. Vi ser foreløpig ingen reduksjon i langtidsfraværet i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

Totalt hadde <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i <strong>2008</strong> har et sykefravær på 8,3 prosent. Sykefraværet har hatt en<br />

økning på 0,7 prosent sammenlignet med 2007, men <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ligger fremdeles under<br />

landsgjennomsnittet for <strong>kommune</strong>ne.<br />

Sykefravær 2007 <strong>2008</strong><br />

<strong>Asker</strong> 7,6 8,3<br />

Bærum 8,9 9,3<br />

Tabell 6<br />

Krav om oppfølgingssamtaler og dialogmøter for sykemeldte er innført på alle resultatenheter i<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. HMS-rådgiver har deltatt på om lag 80 dialogmøter med resultatenhetene. I<br />

13


tillegg til dette har NAV arbeidslivsenteret deltatt i 16 dialogmøter knyttet til enkeltsaker. Det har<br />

vært en økning i antall henvendelser til HMS-rådgiver om dialogmøter i siste halvår av <strong>2008</strong>.<br />

Det gis også bistand til resultatenhetene i forbindelse med øvrige oppfølgingsplaner og<br />

tilretteleggingsarbeid for sykemeldte.<br />

Kommunen arbeider i økende grad strukturert med forbedringer som kan bidra til reduksjon av<br />

sykefraværet. Det blir fortløpende gjennomført analyse av tilgjengelige statistikker fra NAV, men<br />

også interne rapporter vil danne grunnlag for spesifikke forbedringer innenfor det enkelte<br />

område. Kartlagte utfordringer knyttet til sykefraværsårsaker og planlagte og gjennomførte tiltak<br />

skal evalueres og videreutvikles i planarbeidet for 2009.<br />

Fravær sett i sammenheng med sykemeldingsdiagnoser i <strong>2008</strong>, tilsier at vi må ha økt fokus på å<br />

videreutvikle tiltak som forebygger og reduserer utviklingen av sykefravær som har sin årsak i<br />

muskel- og skjelettlidelser, lettere psykiske lidelser og fravær relatert til svangerskap.<br />

Kommunen har i <strong>2008</strong> gjennomført tre obligatoriske kurs/opplæring for sine alle ledere,<br />

mellomledere med personalansvar i forbindelse med endringene fra NAV for å oppnå et mer<br />

inkluderende arbeidsliv. Kommunens tillitsvalgte og verneombud har vært oppfordret til<br />

deltagelse. I tillegg til dette har det vært satt opp tre kursdager med gjennomgang av intern HMS<br />

håndbok.<br />

6.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)<br />

AMU har i <strong>2008</strong> bestått av seks arbeidstaker – og seks arbeidsgiverrepresentanter.<br />

Arbeidsgiversiden ved Rådmannen har hatt lederfunksjonen. HMS-rådgiver har hatt møte- og<br />

talerett, og har innehatt sekretariatsfunksjonen.<br />

Lovfestet opplæring av medlemmene i AMU er innfridd for <strong>2008</strong>.<br />

<strong>Asker</strong>, 31.03.2009<br />

Tuss Benum<br />

Konstituert rådmann<br />

14


7 Verdier og styring<br />

7.1 Politisk struktur<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har en formannskapsmodell med fagkomiteer. Av <strong>kommune</strong>styrets 47<br />

representanter sitter 11 i formannskapet. I hver av de fire fagkomiteene sitter det 9<br />

representanter.<br />

Formannskapet har to faste arbeidsutvalg; økonomiutvalget og plan- og næringsutvalget. På<br />

slutten av <strong>2008</strong> ble det i tillegg vedtatt å opprette et kontaktutvalg bestående av ordfører,<br />

komitéledere og gruppeleder for det største opposisjonspartiet. Kontaktutvalget ble opprettet for<br />

å bidra til å vitalisere det politiske arbeidet og for å være en arena for dialog mellom politisk og<br />

administrativ ledelse.<br />

Rådmannen deltar i utvalgsmøtene og ivaretar sekretariatsfunksjonene.<br />

Figur 4- politisk struktur<br />

Kontrollutvalget<br />

Kommunens kontrollutvalg hjemles i <strong>kommune</strong>lovens § 77 og forskrift om kontrollutvalg i<br />

<strong>kommune</strong>r og fylkes<strong>kommune</strong>r. Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale<br />

forvaltning på vegne av <strong>kommune</strong>styret, herunder påse at <strong>kommune</strong>n har en forsvarlig<br />

revisjonsordning. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer. Kontrollutvalgets møter<br />

holdes for lukkede dører dersom ikke utvalget selv har bestemt noe annet.<br />

Det ble i <strong>2008</strong> avholdt åtte møter. Kontrollutvalget er holdt løpende orientert om <strong>kommune</strong>ns<br />

drift. Ordfører og rådmann har vært invitert til å møte i konkrete saker og/eller til en generell<br />

dialog.<br />

Kontrollutvalget har behandlet én ferdigstilt forvaltningsrevisjonsrapport i <strong>2008</strong>. Det er også<br />

utarbeidet og presentert nye planer for henholdsvis forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.<br />

Begge planer er vedtatt i <strong>kommune</strong>styret, noe som tilfredsstiller krav om at det minst en gang i<br />

valgperioden og senest innen utgangen av året etter at <strong>kommune</strong>styret er konstituert, skal være<br />

utarbeidet slike planer.<br />

For kontrollutvalgets kontroll med årsregnskapet <strong>2008</strong> henvises til utvalgets egen uttalelse.<br />

15


7.2 Administrativ struktur<br />

I <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har de senere årene bygget ned det tidligere sektorbegrepet for å åpne<br />

organisasjonen for ytterligere samhandling og samordning av tjenester på tvers av tidligere<br />

organisatoriske og faglige skiller. Dette har vært et ledd i strategien for å møte en ny økonomisk<br />

virkelighet hvor behovet for omstilling kommer til å være økende.<br />

Denne satsingen har også preget organisasjonsutviklingen, og <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har en såkalt flat<br />

struktur.<br />

Figur 5- administrativ struktur<br />

I <strong>2008</strong> ble PP-tjenesten, sammen med logopeditjenester og familiekonsulentene skilt ut som en<br />

egen resultatenhet. Dette for å sikre en tettere samhandling med andre samarbeidende<br />

resultatenheter, særskilt innen barnehage og skole. Utover dette har det ikke vært foretatt<br />

organisasjonsendringer i <strong>2008</strong>.<br />

7.3 Andre selskaper<br />

Kommunens samlede virksomhet er organisert i tjenesteproduserende resultatenheter og<br />

rådmann med stabs- og støttefunksjoner. I tillegg er noe tjenesteproduksjon organisert gjennom<br />

interkommunale selskap (IKS), etter <strong>kommune</strong>lovens § 27.<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har et samarbeid med Bærum <strong>kommune</strong> om felles barnevernvakt, legevakt og<br />

landbrukskontor. Kommunen har også interesser gjennom heleide aksjeselskap, og selskaper<br />

hvor <strong>kommune</strong>n har aksjeposter.<br />

Deler av <strong>kommune</strong>ns tjenester, samfunnsbyggende formål og eiendomstiltak utføres av eller<br />

gjennom slike selskap; som <strong>Asker</strong> Produkt AS, DI-gruppen, <strong>Asker</strong> Sentrum AS, <strong>Asker</strong><br />

Eiendomsforvaltning AS, Torstadtunet AS og <strong>Asker</strong> Utvikling AS. I tillegg kommer stiftelser hvor<br />

<strong>kommune</strong>n har skutt inn kapital, helt eller delvis.<br />

IKS – hvor <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er deler av et interkommunalt selskap:<br />

• <strong>Asker</strong> og Bærum Brannvesen<br />

• Bråset bo- og omsorgssenter<br />

• <strong>Asker</strong> og Bærum Vannverk<br />

• Vestfjorden Avløpsselskap<br />

• Kemneren i <strong>Asker</strong> og Bærum<br />

Årsrapporter med regnskap fra aksjeselskap og interkommunale selskap legges ut på <strong>kommune</strong>ns<br />

nettsider under næringslivsportalen etter hvert som disse godkjennes og tilgjengeliggjøres.<br />

16


7.4 God virksomhetsstyring<br />

Kommunen har, gjennom de siste årenes satsinger, etablert et viktig fundament for god<br />

virksomhetsstyring. Prinsipper for god virksomhetsstyring bygger på:<br />

- åpenhet og integritet<br />

- måling og ansvarliggjøring<br />

- uavhengig kontroll<br />

I <strong>2008</strong> ble det ansatt ny <strong>kommune</strong>revisor. Samhandlingsrutiner mellom kontrollutvalg og<br />

<strong>kommune</strong>revisjonen er utarbeidet. Informasjon om kontrollutvalget og <strong>kommune</strong>revisjonen ble i<br />

<strong>2008</strong> lagt ut på <strong>kommune</strong>nes internettside.<br />

Kommunens visjon, verdier og ledelsesprinsipper er gjennom siste års satsing integrert i et felles<br />

ledelsessystem: Et ledelsessystem som er evaluert i forhold til nettopp prinsipper for god<br />

virksomhetsstyring, og har mottatt ISO-sertifisering som uttrykk for dette.<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s verdier er åpenhet, troverdighet og gjensidig respekt. Verdiene skal preges<br />

organisasjonen, og de valgene som foretas – og disse verdiene settes på prøve daglig i vår<br />

kontakt med innbyggerne og omverdenen for øvrig.<br />

100<br />

Verdiene til <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> preger oss<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Mann<br />

Kvinne<br />

Figur 6 - Klimaundersøkelsen <strong>2008</strong><br />

Klimaundersøkelsen <strong>2008</strong><br />

Gjennom klimaundersøkelsen måler vi medarbeidernes motivasjon, samarbeid og trivsel. <strong>Asker</strong><br />

<strong>kommune</strong>s ambisjon er å ligge over landsgjennomsnittet, og samtidig ha en positiv utvikling<br />

sammenlignet med seg selv over tid.<br />

Respondentene svarer på en skala fra 1 til, som omregnes til en indeks fra 17-100.<br />

Som en tommelfingerregel kan indeksen tolkes slik:<br />

Tolkning av indeksen 17-100<br />

Over 80 Svært bra<br />

71-80 Ganske bra<br />

61-70 Ikke spesielt bra<br />

Under 60 Dårlig<br />

Tabell 7- Indeks for klimaundersøkelsen<br />

17


Svarprosenten steg fra ca 77% i 2007 til ca 85% i <strong>2008</strong>, noe som er meget bra svarprosent.<br />

Totalindeksen viser en marginal fremgang både for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> og KS-området.<br />

Utvikling i tilfredshet/arbeidsmiljø - hovedtrekk<br />

76<br />

74<br />

72<br />

70<br />

68<br />

66<br />

64<br />

62<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

<strong>Asker</strong><br />

KS-området<br />

Figur 7 - Klimaundersøkelsen <strong>2008</strong><br />

Hovedtrekk fra klimaundersøkelsen<br />

• Jevnt over gode overordnede resultater på hovedområdene<br />

• <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har for <strong>2008</strong> en marginal forbedring på 7 av 10 hovedområder<br />

sammenliknet med 2007<br />

• Rådmannen får for <strong>2008</strong> en marginalt bedret skår på 5 av 10 hovedområder sammenliknet<br />

med 2007<br />

• Ufrivillig deltid er så godt som uendret fra 2007 til <strong>2008</strong><br />

• Resultatenhetene Servicetorgenheten, NAV og innen tjenesteområdet Teknikk og Miljø har<br />

forbedret seg markant sammenliknet med 2007<br />

• De øvrige tjenesteområdene har forbedret seg marginalt sammenliknet med 2007<br />

• Ledere scorer som forventet jevnt over høyere på alle hovedområder enn medarbeidere<br />

• Kvinner og menn svarer forholdsvis likt på undersøkelsen.<br />

Brukerdialog<br />

Brukerundersøkelser<br />

Informasjon om behov og prioriteringer hos brukeren vil gi <strong>kommune</strong>n en helt unik og verdifull<br />

informasjon som kan bety mye for <strong>kommune</strong>ns valg og handlinger som tjenesteprodusent. Den<br />

er også viktig som en meningsskapende faktor for medarbeiderne, som kan bidra til utvikling.<br />

Derfor er brukerundersøkelser en prioritert del av <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s systematiske brukerdialog og<br />

vårt prinsipp er at relevante fakta best frambringes i samspill mellom innbyggere, politikere og<br />

administrasjon.<br />

I løpet av <strong>2008</strong> er en rekke brukerundersøkelser utviklet (spørreskjemaer) og brukerne har spilt<br />

en helt sentral rolle i denne utviklingen. Gjennom dialogprosesser med brukere, representanter<br />

fra brukerrådene, foreldre/foresatte, pårørende, resultatenheter og ansatte er det formulert<br />

spørsmål som brukerne er opptatt av å besvare og som tjenestene ønsker å få svar på.<br />

18


Gjennomførte brukerundersøkelser<br />

- Kulturskolen<br />

- Forebygging og rehabilitering<br />

- Seniorsentrene<br />

- Barnehagene<br />

- Skolene (elevundersøkelser 7. og 10. trinn + foreldreundersøkelser 2., 6. og 9. trinn)<br />

Brukerundersøkelsene gjøres tilgjengelig på <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s nettsider under Styringshjulet.<br />

<strong>Asker</strong>Dialogen<br />

<strong>Asker</strong>Dialogen, www.<strong>Asker</strong>Dialogen.no, er et elektronisk støttesystem for systematisk oppfølging<br />

og kontinuerlig forbedring av tjenester og forvaltning.<br />

Systemet favner:<br />

• innspill, klager, ris og ros fra innbyggerne via Internett<br />

• avvik og forbedringsforslag fra ansatte via Intranettet<br />

Etter planen skulle ferdig frankerte papirutgaver av <strong>Asker</strong>Dialogen være klar for distribusjon i<br />

<strong>2008</strong>. Dette vil først bli gjennomført i 2009, så snart <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s nye designprogram er<br />

klart.<br />

<strong>Asker</strong>Dialogen - ekstern<br />

Registreringer fra innbyggerne hva angår tjenesteproduksjonen<br />

Kategori<br />

Antall registrerte tilbakemeldinger<br />

01.06.-31.12.07 <strong>2008</strong><br />

Annet 3 33<br />

Avfall og gjenvinning 3 48<br />

Barn og familie 1 20<br />

Bolig og eiendom 4 48<br />

Eksterne tjenester 3 5<br />

Eldre 7<br />

Helse 16<br />

Internett 7 4<br />

Kultur, idrett og fritid 12 41<br />

Næringsliv 1<br />

Omsorg og rehabilitering 1 5<br />

Serviceerklæringer 1 4<br />

Skole og utdanning 2 17<br />

Sosiale tjenester 4<br />

Vann og miljø 7 29<br />

Vei og trafikk 16 88<br />

Totalt 60 370<br />

Tabell 8 – <strong>Asker</strong>Dialogen - ekstern<br />

Kontinuerlig forbedringsarbeid<br />

Kritiske avvik som gjelder fare for liv og helse, alvorlige sikkerhetsbrudd og alvorlige miljøskader,<br />

gis alltid høyeste prioritet.<br />

I tillegg til løpende oppfølging, gjennomfører resultatenhetene, minst en gang årlig, en<br />

systematisk gjennomgang av alle registreringer både fra innbyggerne og ansatte (ledelsens<br />

gjennomgang). Rådmannen gjennomfører tilsvarende for <strong>kommune</strong>n som helhet.<br />

19


Ved å identifisere trender i statistikk og gjennomføre analyser, sikres kontinuerlig forbedring av<br />

tjenester og forvaltning. Det er særskilt kritisk at de egentlige årsakene til at avvik oppstår, blir<br />

identifisert og rettet opp, slik at det ikke går galt på nytt.<br />

<strong>Asker</strong>Dialogen - intern<br />

Registreringer fra ansatte<br />

inndelt etter avvik og<br />

forbedringsforslag<br />

Avvik 838<br />

Forbedringsforslag 308<br />

Totalt <strong>2008</strong> 1146<br />

Tabell 9; <strong>Asker</strong>Dialogen - intern<br />

Dette systematiske forbedringsarbeidet gir på denne måten viktig informasjon om<br />

organisasjonens styrker og svakheter, og legger til rette for at ressursprioriteringer kan gjøres på<br />

bakgrunn av faktabasert kunnskap.<br />

<strong>Asker</strong>Dialogen - intern<br />

Registreringer fra ansatte<br />

Kategori<br />

Antall<br />

"Bruker skader ansatt" HMS 16<br />

"Bruker skader bruker" Personskade bruker 34<br />

Annet 147<br />

<strong>Asker</strong>Dialogen 147<br />

Brann og elektrisitet 14<br />

Felles ledelsessystem 26<br />

HMS 163<br />

Intern Kontroll -matsikkerhet 17<br />

Informasjonssikkerhet 54<br />

Innkjøp 7<br />

Inter-/intranett 13<br />

Konk. utsatte pleie og omsorgstjenester 7<br />

Krise og beredskap 18<br />

Kvalitet 168<br />

Ledelsens gjennomgang 39<br />

Legemiddelhåndtering 183<br />

Miljø 50<br />

Prosjekter 2<br />

Revisjon 9<br />

Smittevern 4<br />

Tilsyn 10<br />

Økonomi 18<br />

Totalt <strong>2008</strong> 1146<br />

Tabell 10; <strong>Asker</strong>Dialogen - intern<br />

20


8 Strategiske prosjekter<br />

Kommunestyret er gjennom HP <strong>2008</strong>-2011 oppdragsgiver til fire strategiske prosjekter.<br />

Utgangspunktet for prosjektene er tilbakemeldinger som kom i fjorårets temameldingsprosess,<br />

samt andre politiske signaler i forkant av fjorårets HP-prosess. De strategiske prosjektene er av<br />

langsiktig karakter, men er alle planlagt gjennomført og implementert innen 2011.<br />

8.1 FNs Global Compact Byprogram - mot uetisk atferd og korrupsjon<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> støtter FNs Global Compacts 10 prinsipper om menneskerettigheter,<br />

arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon og har sluttet seg til FNs Global Compacts<br />

Byprogram. FNs Global Compact Byprogram har som mål å omsette prinsippene i FNs Global<br />

Compact, til konkrete, positive resultater i hverdagen, gjennom partnerskap på tvers av sektorer<br />

lokalt og mellom byprogramdeltakerne globalt.<br />

<strong>Asker</strong> er første deltaker med et tverrsektorielt samarbeidsprosjekt mot uetisk atferd og<br />

korrupsjon. Prosjektets mål er å etablere en verktøykasse til bruk i arbeidet mot uetisk atferd og<br />

korrupsjon i frivillig, privat og offentlig sektor i <strong>Asker</strong>.<br />

I prosjektet representerer <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> offentlig sektor. Fra de andre sektorene er følgende<br />

med:<br />

• Frivillig sektor: <strong>Asker</strong>s kulturelle fellesråd, <strong>Asker</strong> Idrettsråd og <strong>Asker</strong> Velforbund<br />

• Privat sektor: Visma, <strong>Asker</strong> og Bærum, Budstikka, <strong>Asker</strong> Næringsråd og Handelsbanken <strong>Asker</strong><br />

I tillegg er Universitetet i Melbourne og Universitetet i Oslo knyttet til prosjektet.<br />

Prosjektet har blitt godt mottatt i FN. I november fikk <strong>Asker</strong> besøk av representanter fra<br />

Byprogrammets sekretariat i Melbourne. Prosjektet ble gjennomgått og godkjent med positive<br />

tilbakemeldinger. <strong>Asker</strong> er den første deltakeren fra Norden og prosjektets aktuelle tema,<br />

korrupsjon og uetisk atferd, har skapt forventninger og interesse lokalt og globalt. Se:<br />

www.citiesprogramme.org<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s etiske profil<br />

Som en proaktiv strategi etter ”føre var – prinsippet”, har <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> gjennomført en<br />

undersøkelse av organisasjonens motstandsevne mot uetisk atferd og korrupsjon. Det Norske<br />

Veritas stod for undersøkelsen og målgruppen var både ansatte i administrasjonen og politikere.<br />

Rammeverket Fraud & Corruption Resistance Profile ble benyttet.<br />

Resultatet viste store forbedringsmuligheter men også noen sterke sider, bla at uetiske forhold er<br />

sjeldne og at <strong>kommune</strong>n har en robust, åpen kultur. Imidlertid er den gjennomgående trenden er<br />

at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> møter uetiske forhold og korrupsjon reaktivt og ikke proaktivt gjennom<br />

forebyggende tiltak.<br />

Resultatene blir brukt til systematisk og målrettet forbedringsarbeid i organisasjonen og som et<br />

særskilt bidrag til Prosjektet FNs Global Compact Byprogram. Etter planen skal en tilsvarende<br />

kartlegging gjennomføres i 2011. Resultatet vil da vise om organisasjonens forbedringsarbeid og<br />

prosjektet FNs Global Compact Byprogram har hatt den ønskede effekten. I prosjektet vil det på<br />

samme måte gjennomføres kartlegginger av innbyggernes oppfatning av sektorenes<br />

motstandsdyktighet mot uetisk atferd og korrupsjon.<br />

Til tross for et systematisk og målrettet forbedringsarbeid, er det vanskelig å opparbeide seg<br />

immunitet mot uetisk atferd og korrupsjon, men gjennom å utvikle partnerskap, identifisere<br />

risiko, øke kompetanse og bygge barrierer skapes en robusthet i organisasjonen.<br />

21


1. Budskap fra ledelsen (Politikk og retningslinjer)<br />

100<br />

2. Vurdering av risiko (Identifikasjon,<br />

12. Resultater<br />

analyse og evaluering)<br />

80<br />

11. Læring<br />

60<br />

40<br />

3. Drøfting av tiltak<br />

for å redusere risiko<br />

20<br />

10. Gransking<br />

0<br />

4. Iverksetting av korrigerende<br />

og forebyggende tiltak<br />

9. Overvåking/ Ledere<br />

5. Opplæring og bevisstgjøring<br />

8. Overvåking/ Styret<br />

6. Etterlevelse i hverdagen<br />

7. Intern revisjon<br />

Figur 8; <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s etiske profil<br />

8.2 Styrking av lokalsamfunnene<br />

Dette strategiske prosjektet er påbegynt, og delt i to prosjekter. Det ene prosjektet (Trygge<br />

lokalsamfunn) har hovedfokus på skade- og ulykkeforebyggende strategier som involverer<br />

befolkningen, mens det andre prosjektet (Forsterket samordning av tjenester til barn og unge)<br />

har fokus på samordning av allerede etablerte tjenester. Disse to prosjektene kjøres som to<br />

separate, men parallelle prosjekter.<br />

Trygge lokalsamfunn<br />

Prosjektet startet opp høsten <strong>2008</strong>. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet Trygge<br />

lokalsamfunn (TL) som en modell for systematisk skade – og ulykkesforebyggende tiltak på lokalt<br />

nivå. Et (utviklings)arbeid av 2 – 5 års varighet vil vanligvis resultere i godkjenning som trygt<br />

lokalsamfunn. Kommunen må innfri 6 kriterier som skal forstås som ”indikatorer” for trygghet i<br />

<strong>Asker</strong>. Å være godkjent viser en god faglig retning i tråd med internasjonale anbefalinger, men<br />

godkjenningen er kun et steg på veien i arbeidet med ytterligere forbedringer.<br />

Over hele verden er det byer og <strong>kommune</strong>r som er godkjente og arbeider etter modellen. I Norge<br />

er 16 <strong>kommune</strong>r og en fylkes<strong>kommune</strong> godkjente, og 10 – 15 <strong>kommune</strong>r er i gang med å jobbe<br />

etter modellen. Gjennom arbeidsmetoden til TL er det dokumentert at ulykkesrisiko for mange<br />

aldersgrupper og typer skader kan reduseres med 25 - 40 %.<br />

I <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har det først og fremst vært et ønske å utvikle Trygge lokalsamfunn med gode<br />

oppvekstvilkår for barn og unge. I nye retningslinjer av 1.1.2009 anbefales <strong>kommune</strong>ne i større<br />

grad enn tidligere å bruke god tid på å kartlegge eksisterende ulykkes- og skadeforebyggende<br />

arbeid. Etter godkjenning følger <strong>kommune</strong>n opp arbeidet gjennom årlig rapportering til det<br />

internasjonale nettverket. Etter 5 år må en gjennom en re- godkjenning.<br />

22


Viktige fokusområder i prosjektarbeidet<br />

• Barn og unge<br />

• Eldre<br />

• Trafikksikring<br />

• Vold<br />

• Rus<br />

• Universell utforming<br />

• Samarbeid internt og eksternt<br />

Gjennomført i <strong>2008</strong><br />

• Kartlegging av eksisterende ulykkes- og skadeforebyggende tiltak / prosjekter og relevant<br />

statistikk for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

• Opprettet kontakt med Skadeforebyggende forum<br />

• Deltakelse i nettverk av TL, Norge<br />

• Deltatt på konferanse, Nasjonal konferanse - Skadeforebygging og Trygge lokalsamfunn,<br />

oktober <strong>2008</strong><br />

• Presentasjon av prosjektet i ulike fora i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>, internt og i Politirådet<br />

• Påbegynt GAP-analyse<br />

Vår 2009 sluttføres delrapport. Denne vil danne grunnlag for videre satsing i prosjektet.<br />

Forsterket samordning av tjenester til barn og unge<br />

Prosjektet er gitt følgende mandat:<br />

• Styrke og samordne innsatsen rettet mot barn, unge og deres foresatte i deres nærmiljø,<br />

ved overføring av ressurser fra aktuelle tjenesteområder sentralt til nærmiljøene med en<br />

referanse til familiesentermodellen slik denne er utviklet i Sverige og til dels i Norge<br />

Prosjektet startet opp i juni <strong>2008</strong>. Siste halvår i <strong>2008</strong> ble kartlegging av alle tjenestene som ytes<br />

til barn og ungen påbegynt.<br />

Særskilte tjenester til barn og unge ble kartlagt i fht følgende forhold:<br />

• Bakgrunn for tjenesten<br />

• Personalressurser<br />

• Beskrivelsen av tjenesten<br />

• Tall og fakta om tjenesten<br />

• Metodikk<br />

• Brukermedvirkning<br />

I tillegg ble ledelsen i barnehagene og skolene spurt om deres relasjon til de ulike særskilte<br />

tjenestene i forhold til følgende forhold:<br />

• Informasjon/kommunikasjon<br />

• Servicekultur<br />

• Kvalitet<br />

• Effektivitet<br />

• Samarbeid<br />

Våren 2009 vil prosjektet analysere resultatene fra kartleggingen, benchmarke tjenestene opp i<br />

mot andre <strong>kommune</strong>r og foreta en spørreundersøkelse til familier med barn og unge med<br />

særskilte behov. Videre vil prosjektet konsentrere seg om forslag til alternative strukturer og<br />

ressursfordelinger for å sikre en styrking og samordning av innsatsen rettet mot barnefamilier i<br />

nærmiljøene. Resultatene av prosjektet vil bli brukt inn i <strong>kommune</strong>ns løpende arbeid med<br />

tjenesteutvikling og omstilling.<br />

23


8.3 Medarbeiderutvikling og kulturbygging<br />

Prosjektet har fokus på medarbeiderutvikling og kulturbygging, og ble gitt følgende mandat:<br />

• Styrke og samordne kompetanseinnsatsen i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> gjennom å skape spenst<br />

mellom kompetanseutvikling og kulturbygging. – gjennom å etablere felles servicekultur i<br />

hele organisasjonen, og å etablere systematisk kompetanseutvikling innenfor alle<br />

Kompetanseområder på individ-, enhets- og organisasjonsnivå.<br />

For arbeidet med systematisk medarbeiderutvikling er det forutsatt at verktøyet Investors in<br />

People (IiP) benyttes som et referanseverktøy i arbeidet. Prosjektet startet opp i juni <strong>2008</strong>. For<br />

høsten <strong>2008</strong> har prosjektet gjennomarbeidet og oversatt IiP standarden, som definere 10 ulike<br />

indikatorer/resultatkrav til <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>:<br />

1. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har tydelige og forståtte strategier for å forbedre organisasjonens resultat<br />

2. For å nå <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> sine mål er det utarbeidet kompetanseutviklingsplaner<br />

3. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s arbeidsgiverstrategi er utformet slik at den gir medarbeiderne<br />

likeverdige muligheter for kompetanseutvikling<br />

4. Den kompetanse som ledere behøver for å lede, administrere og utvikle sine medarbeidere<br />

er klart definert og forstått<br />

5. Ledere er målrettet i å lede, administrere og utvikle sine medarbeidere<br />

6. Medarbeidernes arbeidsinnsats blir verdsatt<br />

7. Medarbeideren oppmuntres til å ta ansvar gjennom å delta i beslutningsprosessene<br />

8. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> gjennomfører målrettet kompetanseutviklingstiltak for sine<br />

medarbeiderne<br />

9. Investeringen i medarbeiderutvikling forbedrer <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s resultater<br />

10. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> forbedrer kontinuerlig hvordan vi leder og utvikler våre medarbeidere<br />

For å bidra til kartleggingen av <strong>kommune</strong>n i forhold til overnevnte indikatorer ble<br />

klimaundersøkelsen for <strong>2008</strong> noe utvidet, blant annet med spørsmål knyttet til disse temaene:<br />

Kultur for konstruktive tilbakemeldinger<br />

Lik behandling uavhengig av kultur eller etnisk tilhørighet<br />

Kan beskrive hva lederen skal gjøre for å lede, administrere og<br />

utvikle<br />

Har nødvendig kompetanse<br />

God kjennskap til enhetens målsettinger<br />

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90<br />

Figur 9; Klimaundersøkelsen <strong>2008</strong><br />

24


Resultatmessig scorer <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> totalt godt på disse spørsmålene, som dog kun er et bilde<br />

av medarbeidernes oppfatning på gitte tidspunkt. Videre analyse av disse resultatene i tillegg til<br />

andre data blir brukt til systematisk og målrettet forbedringsarbeid i organisasjonen.<br />

Våren 2009 vil prosjektet definere <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s ulike kompetanseområder, og kartlegge alle<br />

medarbeiderne kompetanse. Prosjektet har også fokus på å etablere en felles Servicekultur som<br />

skal prege samhandling internt, samt <strong>kommune</strong>ns møte med innbyggere, brukere og politikere.<br />

8.4 Kunnskapsbro<br />

Prosjektet har ingen egen prosjektorganisering da arbeidet er godt i gang ute på de aktuelle<br />

resultatenhetene.<br />

Hovedfokus for prosjektet er:<br />

• Et forpliktende samarbeid mellom private og kommunale barnehager og grunnskolen<br />

• Utvikling av gode overganger mellom barnehage og skole<br />

• Styrking og samordning av det pedagogiske utviklingsarbeidet gjennom hele<br />

læringstrappen - fra barnehage til barneskole - fra barneskole til ungdomsskole - fra<br />

ungdomsskole til videregående skole<br />

Rådmannen holdt i <strong>2008</strong> selv i prosjektet, i samarbeid med aktuelle RE-ledere. Se mer<br />

informasjon under tjenesteområdet Oppvekst (kap 13).<br />

9 Strategiske mål<br />

I <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er prinsippene fra balansert målstyring valgt som struktur for mål på<br />

organisasjonsnivå. Balansert målstyring er en metode som sikrer mål- og resultatfokus for flere<br />

sider av driften. I ledelsessystemet er det definert hvordan resultatsikringen foregår internt i<br />

organisasjonen, innad i resultatenhetene, og fra rådmannens side.<br />

De strategiske målene er organiserte innenfor ulike perspektiver. Dette kan illustreres slik:<br />

Figur 10; Perspektivene<br />

25


Innenfor hvert av perspektivene utarbeides det i handlingsprogrammet fokusområder med<br />

målsettinger for perioden. Målene gjelder for hele handlingsprogramperiodene og er<br />

tjenesteovergripende. Det innebærer felles mål, uansett tjenesteområde, og de forutsettes<br />

realisert innenfor eksisterende rammer. Målene operasjonaliseres gjennom resultatenhetenes<br />

virksomhetsplaner. Virksomhetene rapporterer på målarbeidet gjennom hele året, med spesiell<br />

rapportering for halvårsrapport og årsrapport. Målrapporteringen i denne årsrapporten er således<br />

en sum av enhetenes rapporteringer og de resultater som er oppnådd gjennom overordnet<br />

arbeid.<br />

9.1 Samfunnsperspektivet<br />

Samfunnsperspektivet viser <strong>kommune</strong>ns prioriteringer for å bidra til positiv<br />

samhandling med innbyggere, offentlige virksomheter, næringsliv og frivillige<br />

organisasjoner<br />

Politiske mål for Næringsliv<br />

I sitt samarbeid med næringslivet ønsker <strong>kommune</strong>n å gi økt prioritet til områdene<br />

saksbehandling, arealutvikling og samhandling, ved at:<br />

• det legges til rette for en balansert næringsutvikling med fokus på "kortreiste<br />

arbeidstakere"<br />

• det satses på å stimulere til økt samhandling mellom skoler og bedrifter<br />

• Kulturarena <strong>Asker</strong> Sentrum etableres som viktige samhandlingsarenaer<br />

• det legges til rette for næringsutvikling<br />

• det legges til rette for økt samhandling om moderne miljøtenkning<br />

• <strong>Asker</strong> Produkt videreutvikles<br />

Balansert næringsutvikling<br />

Terminusprosjektet ble gjennomført som et forprosjekt, avsluttet med en rapport i januar <strong>2008</strong>.<br />

Prosjektet ble videreført med Røyken og Bærum <strong>kommune</strong> fra juni <strong>2008</strong>. Hovedgrepet til dette<br />

prosjektet er å legge til rette for nyetablering, samarbeid på tvers av <strong>kommune</strong>grensene og en<br />

videreutvikling av de lokale bedriftene. Alle <strong>kommune</strong>ne ønsker næringsetablering som er<br />

attraktive for sine innbyggere for å hindre økt utpendling og styrke det lokale næringslivet.<br />

Antall næringsetableringer<br />

Innbyggertall Kommune<br />

Antall etablert<br />

i <strong>2008</strong><br />

per<br />

1000 innbyggere<br />

Antall etablert<br />

i 2007<br />

109.700 Bærum 546 4,97 643<br />

53.756 <strong>Asker</strong> 258 4,8 292<br />

24.612 Oppegård 88 3,57 101<br />

46.668 Skedsmo 149 3,19 210<br />

Tabell 11; Tabellen viser at <strong>Asker</strong> og Bærum har et prosentvis større antall næringsetableringer enn andre <strong>kommune</strong>r i<br />

gruppe 13<br />

Samhandling mellom skoler og bedrifter<br />

Det er ansatt en prosjektleder på fulltid som gjennom halve <strong>2008</strong> har jobbet frem et økt<br />

samarbeid mellom det lokale næringslivet i <strong>Asker</strong> og Bærum og skolene. Veiledere i skolene har<br />

fått opplæring og innsikt i hvilke krav som stilles til elevene for utveksling og hospitering i<br />

bedriftene. Foreløpig har det vært et særlig fokus på helse- og sosialfagselever og med etablering<br />

av praksisplasser for disse.<br />

Mellom-Nes skole har inngått et forpliktende samarbeid med IKEA og WWF innenfor områdene<br />

”Energi og transport” og ”Naturressurser”.<br />

Moderne miljøtenkning<br />

26


Etablering av et Miljøforum for utvalgte bedrifter i <strong>Asker</strong> ble ikke gjennomført i <strong>2008</strong>. Forumet vil<br />

etableres i 2009 og arbeide i dialog med <strong>kommune</strong>ns klimapanel. Det har vært tett dialog med<br />

næringslivsinteresser om miljøvennlige energiløsninger i forbindelse med planarbeidet på<br />

Holmen-Billingstad.<br />

Videreutvikling av <strong>Asker</strong> Produkt AS<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har, som eier av selskapet <strong>Asker</strong> Produkt AS, stilt seg bak en videreutvikling av<br />

prosjektet ”Ekte og Enkelt”. I korthet innebærer det å lage matpakker med gode råvarer, ferskt<br />

levert til skoleelever etter Arne Brimi’s faglige anbefalinger. Det har i <strong>2008</strong> vært dialog med<br />

statlige myndigheter for å få støtte til å løfte prosjektet opp på et nasjonalt nivå, uten at det har<br />

lykkes så langt. Konseptet er imidlertid i bruk blant flere VTA-bedrifter, etter lesten til <strong>Asker</strong><br />

Produkt AS.<br />

Politiske mål for Frivillighet - mangfold i nærmiljøene<br />

Kommunen vil basere sitt arbeid for utvikling av gode nærmiljøer ved å:<br />

• videreutvikle samarbeidet med NaKuHel<br />

• aktivere og synliggjøre den kunnskap som det flerkulturelle representerer<br />

• etablere Hasselbakken som en viktig samhandlingsarena for frivillighet<br />

• aktivt samarbeide med menighetene og lokale livssynsorganisasjoner<br />

Samarbeid med frivillige i eldretjenestene<br />

I <strong>2008</strong> var det oppstart og gjennomføring av det første programmet i <strong>Asker</strong> Kulturelle<br />

Spaserstokk. Programmet i <strong>Asker</strong>s Kulturelle Spaserstokk er kommet i stand ved hjelp av støtte<br />

på 150 000 kroner fra Kultur- og kirkedepartementet og fra Helse- og omsorgsdepartementet,<br />

samt en stor innsats fra frivillige, næringsliv og ansatte i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Eldre som bor på<br />

sykehjem har nytt godt av tiltaket, og den frivillige innsatsen på sykehjemmene hadde en<br />

merkbar økning i <strong>2008</strong>. Torstad og Oppsjø omsorgsboliger etablerte et samarbeid med Holmen og<br />

Vardåsen menighet, Holmen og Vardåsen barnehager og Nesbru Lions. Dette bidrar til å øke<br />

aktiviteten for beboerne i omsorgsboligene, og er så langt vellykket.<br />

Samarbeid med NaKuHel<br />

NaKuHel har i tillegg til samarbeidet om den kulturelle spaserstokken hatt et prosjekt i<br />

forbindelse med Folkehelseplanen, i samarbeid med Helseavdelingen. Det går ut på å tilby unge<br />

overvektige kurs en dag i uken for å lære om helse og mat. Flere av de andre resultatenhetene<br />

har også inngått konkrete samarbeidsprosjekter med NaKuHel.<br />

Flerkulturelt arbeid<br />

Internasjonale dager med utgangspunkt i Mangfoldåret <strong>2008</strong> ble en feiring av <strong>Asker</strong> 129 ulike<br />

nasjonaliteter i september. De internasjonale dagene var et gjensidig godt samarbeid mellom<br />

frivillige, næringsliv og <strong>kommune</strong> og var meget vellykket. Formålet med den internasjonale uken i<br />

<strong>Asker</strong> var på den ene siden å bevisstgjøre hvor viktig det er med et flerkulturelt samfunn, og på<br />

den andre siden å øke mulighetene for deltakelse og opplevelse av det mangfold av kulturuttrykk.<br />

Kulturhuset står sentralt i denne formidlingen.<br />

Hagaløkka skole hadde en markering av FN dagen med besøk fra HKH kronprins Haakon. I<br />

egenskap av å være "Fokusskole" (faglig støttet av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring og<br />

høyskolen i Oslo) har Hagaløkka skole tatt i mot besøk av lærere og skoleledere fra mange ulike<br />

<strong>kommune</strong>r og skoler i <strong>2008</strong>.<br />

Hasselbakken<br />

Interimstyret for Hasselbakken utarbeidet en driftsmodell som ble behandlet politisk i november<br />

<strong>2008</strong>, og midlertidig drift i 2009 ble vedtatt. 2600 dugnadstimer ble gjennomført i <strong>2008</strong>, og 40<br />

frivillige har så langt arbeidet aktivt over tid med å ferdigstille Hasselbakken. Det ble også<br />

arrangert en Frivillighetskonferanse med Hasselbakken som utgangspunkt i <strong>2008</strong>.<br />

27


9.2 Miljøperspektivet<br />

Miljøperspektivet viser <strong>kommune</strong>ns prioriteringer for å bidra til en bærekraftig<br />

utvikling for at fremtidige generasjoner gis en positiv miljøarv<br />

Politiske mål for Arealforvaltning<br />

Vår arealforvaltning skal sikre en balansert utvikling i tråd med vedtatte <strong>kommune</strong>plan<br />

gjennom:<br />

• prioritering av miljøvennlig transport<br />

• satsing på utvikling av tettsteder/knutepunkter<br />

• god tilgjengelighet til rekreasjonsområder og friluftsarealer<br />

• forsvarlig disponering av havneområdene og miljøsertifisering av båthavner og<br />

badeplasser<br />

• tilrettelegging for effektiv utnyttelse av næringsarealer<br />

Miljøvennlig transport og trafikksikring<br />

I <strong>2008</strong> er det gjort en avklaring hva angår det administrative arbeidet med kollektivtrafikk, som<br />

legges til Trafikkteamet. Samarbeidsmøter med Ruter og Statens vegvesen er avholdt.<br />

Prioriteringsrekkefølge av større trafikksikkerhetsprosjekter vedtatt.<br />

Følgende trafikksikkerhetstiltak er gjennomført:<br />

- Rekkverk på gangbru Wøien-Semsveien<br />

- Gangstier <strong>Asker</strong>jordet-Semsveien<br />

- Gangstier Skytterveien-Krillåsveien<br />

- Fortau i Otto Blehrs vei.<br />

Tettstedsutviklingen<br />

Arbeidet med utviklingen av <strong>kommune</strong>ns tettsteder/knutepunkter, som en oppfølging av vedtatt<br />

<strong>kommune</strong>plan, er et kontinuerlig arbeid innenfor vedtatte økonomiske rammer. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s<br />

organisasjon legger også til rette for denne satsingen gjennom fokus på nærmiljøene og<br />

sonesamarbeid, basert på ungdomsskolesonene.<br />

Rekreasjonsområder og friluftsarealer<br />

I samarbeid med <strong>Asker</strong> Turlag er det blitt skiltet og merket en rekke turstier. Det er også gjort<br />

avtale med grunneiere om ferdselsrett på en rekke frilufts- og rekreasjonsområder.<br />

<strong>Asker</strong> turlag ryddet og merket opp kyststien på nytt og satt opp nye anvisningsskilt. Gjennom en<br />

samarbeidsavtale med turlaget, der turlaget gjør jobben og <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> dekker kostnadene<br />

ved merking og lignende, er det blitt etablert en ny og fin kyststi som er åpen for alle. Kyststien<br />

ble offisielt åpnet ved ordfører Lene Conradi. Ildsjelen Sveinung Bleikvin i <strong>Asker</strong> Turlag var en<br />

aktiv utfører i dette arbeidet.<br />

Lysløyper ved Solli ble ferdigstilt og åpnet rett før jul.<br />

Skolerusken<br />

Skolerusken gjennomføres hvert år ved at elevene får tildelt områder som skal bli<br />

ryddet. Skoleelevene får ofte da utetime hvor de gjør en strålende innsats med ryddig av søppel i<br />

skolegården og områdene rundt skolen. Kommunalteknisk avdeling sørger for arbeidshansker<br />

og søppelsekker til elevene samt bortkjøring og behandling av avfallet. Kommunalteknisk<br />

avdeling premierer de beste skolene etter at det har vært gjennomført besiktigelse og evaluering<br />

av hver enkelt skole.<br />

I <strong>2008</strong> var det Billingstad skole som utmerket seg blant barneskolene og gikk av med seieren. De<br />

ble dermed heldige vinnere av kr 10.000 og vandrepokal. Premien og pokalen ble overrakt til<br />

28


elevrådsformannen under en fellessamling i skolegården. I tillegg ble det to andreplasser<br />

til Drengsrud barneskole og Bondi barneskole. Begge skolene mottok kr 5.000 for flott innsats.<br />

Blant ungdomsskolene var det i år en av ungdomsskolene som utmerket seg ved at de virkelig<br />

hadde gjort en kjempeinnsats med rydding av søppel både på skolen og i nærområdet.<br />

Vinneren ble Hovedgården ungdomsskole og de mottok premie på 10.000 kr og vandrepokal.<br />

Blant de videregående skolene var det <strong>Asker</strong> videregående skole som for andre år på rad gikk av<br />

med seieren. De mottok kr 5000 og vandrepokal under en fellessamling på skolen.<br />

Havneområder, båthavner og badeplasser<br />

Blått Flagg er en eksklusiv utmerkelse tildelt over 3200 strender og marinaer i 36 land.<br />

Internasjonalt har Blått Flagg, siden starten i 1985, blitt meget anerkjent, og verdsettes høyt av<br />

turister og turoperatører. Sertifiseringsordningen setter fokus på miljø, sikkerhet, service,<br />

informasjon og vannkvalitet. Den norske Blått Flagg-sesongen varer fra 23. juni til 31. august.<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> jobbet i <strong>2008</strong> for å oppnå utmerkelsen Blått Flagg. Alle søkere blir vurdert av en<br />

norsk jury som sender sin innstilling til en internasjonal jury. Blått Flagg-sertifiseringen gjelder<br />

for ett år av gangen. Blått Flagg ble etablert ved 4 strender; Hvalstrand, Holmenskjæret,<br />

Vollen og Sjøstrand.<br />

Brukerne av en strand eller marina som er sertifisert med Blått Flagg skal være trygge på at<br />

standarden når det gjelder miljø, sikkerhet, service og vannkvalitet er på et høyt nivå og i<br />

henhold til strenge krav. En skal enkelt kunne orientere seg om hvilke fasiliteter stranden eller<br />

marinaen har, og hvor disse befinner seg på området.<br />

Plukk-opp-kampanje<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> gjennomført en holdningsskapende søppelplukk-kampanje på bygdas<br />

badestrender sommeren <strong>2008</strong>.<br />

Fire unge hadde sommerjobb som ”Plukk opp-patrulje” på Hvalstrand, Sjøstrand, Holmenskjæret<br />

og Vollen. De delte ut spesielle søppelposer med påtrykte appeller fra ordføreren: ”Fyll meg med<br />

søppel – så blir <strong>Asker</strong> hyggeligere” og ”Kast meg i søppelkassa eller ta meg med hjem”.<br />

<strong>Asker</strong>børingene har tatt godt imot patruljen, og gitt tallrike uttrykk for at de synes det har vært<br />

et godt tiltak.<br />

Politiske mål for Bærekraftig utvikling<br />

Kommunen ønsker å være en pådriver i arbeidet for å sikre bærekraftig utvikling gjennom:<br />

• etablering av et miljøregnskap, der klimastatus, klimamål og klimaregnskap kommer<br />

klart frem<br />

• satsing på klima- og miljøtiltak, særlig rettet mot transport og oppvarming<br />

• innføring av kildesortering i hele <strong>kommune</strong>n<br />

• innføring av "den naturvitenskaplige skolesekken" og innføring av grønt flagg for<br />

barnehager og skoler<br />

• innføring av "grønt kontor" for alle <strong>kommune</strong>ns virksomheter<br />

Klima- og miljøtiltak<br />

Klimapanel og mandat for dette er etablert, og klimaplan er utarbeidet og vedtatt. Konsesjon for<br />

fjernvarme i <strong>Asker</strong> sentrum ble tildelt Biovarme Akershus. Et tverrsektorielt miljøforum er etablert<br />

for å ivareta miljøperspektivet på tvers i organisasjonen.<br />

Kommunalteknisk avdeling har vært pådriver for innføring av "Miljøfyrtårn" for private bedrifter i<br />

<strong>Asker</strong>. Hensikten med Miljøfyrtårn er å heve miljøprestasjonene så det monner i så mange private<br />

små- og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter som mulig. I privat sektor<br />

29


markedsføres Miljøfyrtårn mot alle små og mellomstore bedrifter (SMB) innen industri, transport,<br />

handel og service. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse, og deretter<br />

oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig<br />

sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. I <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ble det<br />

gitt Miljøfyrtårn til 6 bedrifter i <strong>2008</strong>.<br />

Bedrifter i <strong>Asker</strong> som fikk ”Miljøfyrtårn” i <strong>2008</strong><br />

Allkopi, avd <strong>Asker</strong> 08.12.08 Cubus, Holmen 26.06.08<br />

Allkopi, avd Billingstad 08.12.08 Princess Holmen 13.10.08<br />

<strong>Asker</strong> og Bærum Budstikke ASA 01.04.08 Thon Hotel Vettre 29.03.08<br />

Tabell 12; Miljøfyrtårn<br />

ENØK prosjektet<br />

Energiutgiftene utgjør en stadig økende andel av driftskostnadene for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s<br />

bygningsmasse. Det var ønskelig med økt kontroll og kompetanse innen energibruk og valg av<br />

riktige energialternativ, og et eget ENØK prosjekt ble etablert i 2003. Prosjektets overordnede<br />

mål var å redusere det totale forbruket på 57.000.000 kWh/år med 15 %. Finansieringen av<br />

prosjektet er utført med midler bevilget av formannskapet i to omganger, april 2004 og april<br />

2006, samt noen midler fra driftsbudsjettet benyttet i starten av prosjektet. Total ramme for<br />

prosjektet er 27,3 mill kroner. Det statlige enøk-organet, Enova har bidratt med 3 mill. i støtte til<br />

prosjektet. Prosjektet har gjennomført følgende:<br />

• ENØK-analyse av 85 utvalgte bygg<br />

• Gjennomført tiltak ut i fra analysene<br />

• Tilført økt kompetanse innen energibruk og energiledelse i Eiendomsforvaltningens ledelse<br />

og driftsorganisasjon<br />

Resultatet av prosjektet har gitt en reduksjon i forbruket på 17,9 % tilsvarende 10.240.000<br />

kWh/år. Med en energipris på 0,80 øre/kWh tilsvarer dette en reduksjon i energikostnader på<br />

8.190.000 kr/år. I tillegg til besparelsen i kWh kommer besparelser fra redusert vannforbruk,<br />

reduserte effektkostnader og valg av billigste energibærer. Prosjektet har vært en stor suksess og<br />

resultatene er flere prosent bedre enn forventet. Prosjektet ble avsluttet i <strong>2008</strong> som<br />

prosjektorganisasjon og overført ordinær drift.<br />

Miljøsatsting i barnehager og skoler - Grønt flagg<br />

Grønt Flagg skal stimulere til utdanning innen bærekraftig utvikling (Education for Sustainable<br />

Development) slik at miljøkunnskap og -informasjon blir formidlet til barn og unge. Dette oppnås<br />

ved å sette krav til søkeren når det gjelder miljøledelse og praktisk gjennomføring av prosjekter<br />

innen miljølære. Det grønne flagget og det internasjonale sertifikatet skal være noe å strekke seg<br />

etter. Hensikten er også å være pådriver til at miljøundervisningen opprettholdes på et høyt nivå<br />

over tid. I <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har Grønt 20 skoler/barnehager blitt registrert for Grønt flagg i <strong>2008</strong>.<br />

Barnehager og skoler med "Grønt flagg" per 31.12.08<br />

Hovedgårdensonen Torstadsonen Solvangsonen<br />

Fridheim/Vinje Hofstad skole Jansløkka skole<br />

Heggedalskogen Hvalstad skole Drengsrud skole<br />

Vikingjordet Billingstad barnehage Føyka barnehage<br />

Vollensonen Landøyasonen Solgården barnehage<br />

Vollen ungdomsskole Nesøya skole L'Eikestua barnehage<br />

Torp Høymyr andelsbarnehage Borgensonen Sem barnehage<br />

Knærten barnehage<br />

Risengasonen<br />

Vettre skole<br />

Bondi småbarnsgruppe, fam.bh.<br />

Tabell 13; Grønt Flagg<br />

Borgen ungdomsskole<br />

Brendsrud barnehage<br />

30


Den naturvitenskaplige skolesekken<br />

Det har i <strong>2008</strong> vært jobbet med følgende prosjekter knyttet til den naturvitenskaplige<br />

skolesekken:<br />

• Alle 4. klassinger har gjennomført opplæring på Yggeset avfallspark<br />

• På Vollen skole er det påbegynt et undervisningsprosjekt for fornybar energi som alle<br />

skolene vil få tilgang til<br />

• Det er i samarbeid med Regnmakerskolene og Enova stilt til rådighet en<br />

”Energikamphenger” som kan lånes ut til alle skolene<br />

Jansløkka skole er også en av 10 deltakerskoler i Miljøverndepartementet og<br />

Kunnskapsdepartementet pilotprosjekt Den naturlige skolesekken. Målet med pilotprosjektet er å<br />

styrke opplæringen innenfor naturfag, miljø, friluftsliv og bærekraftig utvikling.<br />

Grønt kontor<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har en lokal sertifiseringsordning for godkjenning som ”Grønt kontor”. Rådene og<br />

anbefalingene gjelder for kommunale resultatenheter, bortsett fra skoler og barnehager som har<br />

sin egen miljøsertifiserings ordning, Grønt Flagg. Kommunalteknisk avdeling ble som eneste<br />

resultatenhet sertifisert med "Grønt kontor" i <strong>2008</strong>, men mange av resultatenheter jobber med å<br />

tilrettelegge for godkjenning i hht ”Grønt kontor”.<br />

9.3 Innbyggerperspektivet<br />

Innbyggerperspektivet viser <strong>kommune</strong>ns prioriteringer for å bygge velferd og<br />

livskvalitet gjennom dialog og samhandling med innbyggerne<br />

Politiske mål for Medvirkning<br />

Kommunen ønsker å utvikle sine tjenester i nær og forpliktende samhandling med<br />

innbyggerne basert på gjensidig respekt og likeverd, ved at:<br />

• det utvikles trygge lokalsamfunn/nærmiljøer hvor det stimuleres til medansvar og<br />

økt medvirkning<br />

• det ytes bistand til familier med barn og unge i deres eget nærmiljø<br />

• nærmiljøkonferanser gjennomføres regelmessig<br />

• det jevnlig gis ut en kommunal informasjonsavis og ved at dialogmulighetene på<br />

<strong>kommune</strong>ns nettsider videreutvikles<br />

Nærmiljøsatsing<br />

Det har gjennom barnehager, skoler og fritidsaktiviteter vært et økt fokus på nærmiljøutvikling.<br />

Nærmiljøtiltak er særlig vektlagt innenfor tjenester til barn og unge. Sonesamarbeidet mellom<br />

barnehager og skoler innen samme nærmiljø (ungdomsskolesoner) er økende.<br />

De strategiske prosjektene (Trygge lokalsamfunn og Kunnskapsbro) er prosjekter som fokuserer<br />

spesielt på dette arbeidet.<br />

Nærmiljøkonferanser ble ikke startet opp i <strong>2008</strong>, men er planlagt gjennomført i løpet av 2009.<br />

Informasjonsarbeid<br />

Det ble i <strong>2008</strong> etablert et eget informasjonsteam med organisatorisk tilhørighet til<br />

Servicetorgenheten, men kommunal informasjonsavis er ikke etablert. Kommunens nettsider<br />

utvikles innenfor eksisterende økonomiske rammer med fokus på økt grad av digitale<br />

dialogmuligheter.<br />

31


Politiske mål for Tjenesteutvikling<br />

Kommunens tjenesteutvikling skal være en dynamisk prosess, ved:<br />

• tilrettelegging av tjenesteproduksjonen – basert på gjensidig respekt og likeverd, slik at<br />

den enkelte i størst mulig grad kan få utnyttet sine egne ressurser<br />

• å prioritere en samordning av helhetlige tjenester til personer med sammensatte behov<br />

• tilrettelegging av tjenesten som stimulerer til økt kunnskap om egen situasjon og<br />

egenmestring for den enkelte<br />

Serviceerklæringer<br />

I <strong>2008</strong> ble de nye Serviceerklæringene tatt i bruk. Serviceerklæringene gir informasjon om<br />

sentrale kommunale tjenester og forvaltning. Serviceerklæringene skal bidra til å avklare<br />

forventninger, skape dialog, tilpasse tjenestene og som et sentralt demokratisk virkemiddel; gi<br />

informasjon som sikrer den enkelte muligheten til å ivareta sine egne interesser.<br />

Serviceerklæringene er et både enhetlig og helhetlig styringsverktøy ved at de tilrettelegger for<br />

politisk styring av virksomheten, gjennom å sette kvalitetsstandarder og gjøre prioriteringer,<br />

samt at de bevisstgjør ansatte på hvilke krav som settes til dem i møtet med brukerne.<br />

I <strong>2008</strong> var det knyttet brukergarantier til 9 av i alt 64 serviceerklæringer. Følgende avvik er<br />

rapportert i <strong>2008</strong>:<br />

<strong>Asker</strong><br />

kulturskole<br />

Brukergaranti Antall Kommentar<br />

Tapt undervisning blir tatt igjen, eller kontingenten blir<br />

refundert hvis kulturskolen avlyser mer enn to ganger i<br />

høstsemesteret og tre ganger i vårsemesteret. Refusjonen vil<br />

stå i forhold til innbetalt kontingent.<br />

8 Manglende<br />

undervisningstilbud pga<br />

sykdom.<br />

Avfall og<br />

gjenvinning<br />

Ved avvik fra hentekalenderen hentes avfallet innen 24 timer<br />

etter at klagen er mottatt. Uforutsette betydelige hindringer<br />

utenfor leverandørs kontroll er unntatt tidsfristen.<br />

Restavfall:<br />

Få tilfeller<br />

Papir og plast:<br />

Ca 2 pr uke<br />

Restavfall:<br />

Eksakt antall foreligger<br />

ikke, men det dreier seg<br />

om svært få tilfeller<br />

Serviceerklæring<br />

Byggesaksbehandling<br />

Delesaksbehandling<br />

Ved overskridelse av 12 ukers fristen for søknad om<br />

rammetillatelse/ ett trinn etter pbl. § 93 skal <strong>kommune</strong>n<br />

tilbakebetale tiltakshaver 25 % av det totale byggesaksgebyret<br />

for hver påbegynt uke fristen overskrides. Det forutsettes at<br />

søknaden er i samsvar med gjeldende arealplaner.<br />

Ved overskridelse av 12-ukersfristen for behandling av søknad<br />

om deling som er iht plan, skal behandlingsgebyret reduseres<br />

med 25 % for hver påbegynt uke fristen overskrides<br />

81 saker Kompensasjon i form av<br />

redusert gebyr utgjør kr<br />

794 806,-<br />

5 Kompensasjon i form av<br />

redusert gebyr utgjør kr<br />

35 750,-<br />

Tabell 14; Brukergarantier<br />

Avvikene er fulgt opp i samsvar med brukergarantiene.<br />

32


9.4 Medarbeiderperspektivet<br />

Medarbeiderperspektivet viser <strong>kommune</strong>ns prioriteringer for å utvikle medarbeidernes<br />

kompetanse, trivsel og engasjement<br />

Politiske mål for Lederskap<br />

Kommunen søker å fremme en offensiv medarbeiderutvikling gjennom et inkluderende<br />

lederskap som gir rom for personlig og faglig vekst ved:<br />

• oppfølging og systematisk tilbakemelding for den enkelte<br />

• å involvere og engasjere medarbeidere i utviklings- og beslutningsprosesser<br />

• å legge til rette for lærlinger og praksisplasser<br />

• å stimulere til nysgjerrighet og dristighet<br />

Offensiv medarbeiderutvikling<br />

For å imøtekomme store utfordringer innen omstillinger og endringer i organisasjonen er det<br />

satset på et offensivt lederutviklingsprogram for alle <strong>kommune</strong>s ledere. Målsettingen med<br />

satsingen er å etablere en plattform for ledelse med felles prinsipper for ledelsesutøvelse i hele<br />

<strong>kommune</strong>. Den enkelte leder skal tilegne seg økt lederkompetanse i form av forståelse, kunnskap<br />

og ferdigheter i utøvelsen av godt lederskap.<br />

Høsten <strong>2008</strong> etablerte <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> et samarbeid med Høyskolen BI om et Master of<br />

Management studie (90 studiepoeng). Studiet innbefatter tre ulike programmer: ”Ledelse, makt<br />

og mening”, ”Strategisk omstilling i offentlig sektor” og ”Teamledelse og lederteam”. Dette er et<br />

deltidsstudium som gjennomførers i kombinasjon med arbeid, og varer frem til 2012. I <strong>2008</strong><br />

startet 65 ledere denne utdanningen; 30 RE-ledere, 30 mellomledere og 5 rådgivere fra<br />

stab/støtte.<br />

Intranett<br />

Kommunen har etablert ”Jobb hos oss”-portal på intranett, for å styrke profileringen av<br />

<strong>kommune</strong>n som en attraktiv arbeidsgiver med et stort spenn i stillinger og gode<br />

utviklingsmuligheter for sine medarbeidere.<br />

Oppfølging og systematisk tilbakemelding for den enkelte<br />

Gjennom det strategiske prosjektet Medarbeiderutvikling utarbeides det felles verktøy og rutiner<br />

hva angår systematisk oppfølging av medarbeiderne i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

Det ble i <strong>2008</strong> etablert sonevise nettverksgrupper for mellomlederne. Mellomlederavtaler ble<br />

introdusert og etablert for å tydeliggjøre forventninger til mellomlederne, og presisere individuelle<br />

resultatmål.<br />

Politiske mål for Kompetanseutvikling<br />

Kommunen har behov for kontinuerlig kompetansebygging som ivaretar behov på individ- og<br />

organisasjonsnivå gjennom:<br />

• å øke kunnskap om, og eierskap til egen organisasjon<br />

• utvikling av fagkompetanse på tvers av profesjonene<br />

• systematisk kompetanseutvikling som konkurransefortrinn i rekrutteringsarbeidet<br />

Økt kunnskap og eierskap til egen organisasjon<br />

For alle mellomlederne er et obligatorisk opplæringsopplegg startet opp høsten <strong>2008</strong>. Etter utyst<br />

anbudskonkurranse ble det inngått et samarbeid med Universitetet i Agder, som vil være<br />

ansvarlig for den delen av opplæringen som omfatter studiet: ”En offentlig sektor i endring” (10<br />

studiepoeng).<br />

33


Det er også videreført et utviklingsprogram for nye og for særlig erfarne RE-ledere, som er et<br />

samarbeid mellom Røyken, Lier, Bærum og <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> om en mentorordning. 4 deltok fra<br />

<strong>Asker</strong> i <strong>2008</strong>. Programmet går over 1 – 1,5 år og består av ulike felles samlinger, samt parvise<br />

mentorsamtaler.<br />

Se også informasjon under strategiske prosjekter, Medarbeiderutvikling (kap 8.3) og<br />

tjenesteområdet Administrasjon, ledelse og næring (kap 12). Særskilte satsinger på<br />

kompetanseutvikling innen Oppvekst og Helse og omsorg beskrives i hhv kap 13 og 14. Dette er<br />

spesielle satsinger grunnet særskilte rekrutteringsutfordringer.<br />

9.5 Organisasjonsperspektivet<br />

Organisasjonsperspektivet viser <strong>kommune</strong>ns prioriteringer for å fremme<br />

organisasjonskultur, resultat og omdømme gjennom å utvikle medarbeidere og<br />

arbeidsmiljø<br />

Politiske mål for Verdiforankret kulturbygging<br />

Skape felles verdigrunnlag og tilhørighet for medarbeiderne ved å:<br />

• aktivt stimulere til en anerkjennende kultur<br />

• videreutvikle felles møteplasser<br />

• drive aktiv omdømmebygging internt<br />

• utvikle servicekultur<br />

• stimulere til åpenhet<br />

Intranettet – en arena for intern omdømmebygging<br />

Intranettet er medarbeidernes viktigste arena for felles informasjon om <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

Gjennom en revitalisering av informasjonsarbeidet på intranettet høsten <strong>2008</strong> har infoavdelingen<br />

lagt en strategi for en mer dynamisk bruk av intranettet.<br />

Servicekultur<br />

Det strategiske prosjektet Medarbeiderutvikling og kulturbygging (kap 8.3). har fokus på å<br />

etablere en felles servicekultur som skal prege samhandling internt, samt <strong>kommune</strong>ns møte med<br />

innbyggere, brukere og politikere. Det jobbes med å definere hva vi i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ønsker å<br />

legg i begrepet servicekultur og hvordan vi skal få implementert en slik kultur i hele<br />

organisasjonen.<br />

Anerkjennende kultur og åpenhet<br />

Åpenhet er en av verdiene i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>, og det forventes således at denne verdien<br />

gjennomsyrer alle deler av organisasjonen. Gjennom klimaundersøkelsen etterspørres<br />

medarbeidernes opplevelse av hvorvidt verdiene til <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> etterleves.<br />

Medarbeiderne i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Jeg er stolt over å<br />

jobbe i min enhet<br />

Verdiene til <strong>Asker</strong><br />

<strong>kommune</strong> preger oss<br />

Figur 11– Klimaundersøkelsen <strong>2008</strong><br />

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

34


Politiske mål for Arbeidsmiljø<br />

Styrking av fellesskapet og positive nærværsfaktorer gis økt oppmerksomhet og oppfølging ved<br />

å:<br />

• dyrke arbeidsglede<br />

• spille hverandre gode og ville hverandre vel<br />

• involvere medarbeidere i plan- og beslutningsprosesser for å fremme trivsel, mestring,<br />

nærvær og et forsvarlig arbeidsmiljø<br />

Arbeidsglede, spille hverandre gode og ville hverandre vel<br />

Det som fokuseres på blir det mer av, heter det. Noe hovedintensjonen med overordnede<br />

målsettinger må sies å være. I eksisterende Klimaundersøkelse har vi ikke parametre som<br />

etterspør medarbeidernes opplevelse av disse forholdene. Med videre fokus på moderne<br />

styringsparametre for Humankapital utover de tradisjonelle indikatorene for sykefravær, årsverk<br />

og antall ansatte er det en ambisjon å kunne rapportere også på dette i kommende<br />

Handlingsprogram (HP) periode.<br />

Involvering og engasjement<br />

I de strategiske prosjektene er deltakerne mellomledere i organisasjonen. Dette er et bevisst valg<br />

for å sikre bred involvering og engasjement i <strong>kommune</strong>s utviklingsarbeid og<br />

beslutningsprosesser. I tillegg har det også i <strong>2008</strong> vært gjennomført flere storsamlinger med REledere<br />

og mellomledere hvor <strong>kommune</strong>ns omstillingsbehov og utviklingsarbeid har vært tema. I<br />

disse samlingene har det vært kjørt kreative prosesser hvor det er gitt mange ideer tilbake til<br />

rådmannen på mulighetene innen tjenesteutvikling og omstillingsarbeid.<br />

9.6 Strukturperspektivet<br />

Strukturperspektivet viser <strong>kommune</strong>ns evne til å utvikle og forbedre systemer og<br />

strukturer som ivaretar en effektiv og forsvarlig tjenesteproduksjon og<br />

ressursforvaltning<br />

Politiske mål for IKT<br />

Kommunen ønsker å være ledende i arbeidet med å tilrettelegge for en moderne e-forvaltning<br />

gjennom:<br />

• videreutvikling av selvbetjeningsløsninger for innbyggere og næringsliv<br />

• effektivisering av samhandlingen internt og eksternt gjennom satsing på flere digitale<br />

løsninger<br />

• satsing på en sterkere integrering av digitale løsninger i den pedagogiske opplæringen<br />

og i dialogen mellom lærer, elev og foreldre<br />

• satsing på digitale løsninger i dialogen mellom <strong>kommune</strong>ns helse- og omsorgstjeneste<br />

og andre helseaktører som sykehus, fastleger og apotek<br />

Moderne e-forvaltning<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>s nettjeneste oppnådde for tredje år på rad seks av seks stjerner i www.norge.no<br />

sin kvalitetsvurdering av alle offentlige nettjenester.<br />

Utvikling foretatt i <strong>2008</strong>:<br />

• Tilbud om e-faktura ved betaling av tjenester fra <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> lansert for innbyggerne<br />

• Overgang til mottak av e-faktura fra leverandører til <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har startet opp<br />

• Tilgang til kommunale gebyrer for egen eiendom er mulig gjennom "Min side"<br />

35


• Nytt sentralbord, ny intern telefonkatalog og kobling mellom ansattes kalender og<br />

sentralbord lansert<br />

• Læringsplattformen It's learning er tatt i bruk på alle skoler i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i dialogen<br />

mellom lærer, elev og foreldre<br />

• Kombinasjonen trådløse nettverk og bærbare PC’er har gitt fleksible læringsarenaer i<br />

skolen<br />

• Flere skoler har begynt å ta i bruk Smartboards som et verktøy i undervisningen, og de<br />

digitale verktøyene tas stadig mer i bruk i lavere skoletrinn<br />

• Forprosjekt for tilknytning av <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> til nasjonalt helsenett gjennomført. Grunnet<br />

<strong>kommune</strong>s økonomiske situasjon, er tilknytning til nasjonalt helsenett utsatt<br />

9.7 Økonomiperspektivet<br />

Økonomiperspektivet viser <strong>kommune</strong>ns evne til en forsvarlig økonomiforvaltning som<br />

sikrer et forsvarlig vedlikehold og utbygging av <strong>kommune</strong>ns infrastruktur, fremmer<br />

kostnadseffektivitet og ivaretar kvalitet i tjenesteproduksjonen<br />

Politiske mål for Kostnadseffektivitet<br />

Kostnadseffektivitet for <strong>kommune</strong>ns tjenester søkes fremmet gjennom god kunnskap om<br />

kritiske kostnadsbærere ved å:<br />

• gjennomføre systematiske brukerundersøkelser, sammenligninger og analyser som<br />

grunnlag for beslutninger<br />

• omstilling og utvikling av tjenestetilbudet<br />

• sikre en jevnlig budsjett- og regnskapsoppfølging<br />

Benchmarking<br />

Nytt system for brukerundersøkelser, etter en såkalt deliberativ metode (hvor brukerne høres i<br />

forkant av undersøkelsen) ble innført i <strong>2008</strong>. Arbeidet med brukerundersøkelser vil justeres og<br />

systematiseres i 2009. Se også kap 7.4 God virksomhetsstyring.<br />

På begynnelsen av <strong>2008</strong> ble Kommunekompasset (benchmarking av <strong>kommune</strong>r) gjennomført, se<br />

resultater i Årsrapport 2007. <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> deltok også i benchmarking med 25 andre<br />

<strong>kommune</strong>r innenfor vann og avløpsområdet i regi av Norsk vann.<br />

Det ble i <strong>2008</strong> for tredje år på rad gjennomført egne KOSTRA-analyser, for å danne grunnlag for<br />

omstillingsarbeidet. Særskilte rapporter/dypdykk ble foretatt innen tjenesteområdet Helse og<br />

omsorg, tjenester til funksjonshemmede. Politisk og administrativ ledelse fikk særskilte<br />

gjennomganger av KOSTRA-analysene som forberedelse til handlingsprogramarbeidet. I tillegg<br />

ble det utarbeidet en egen finansieringsanalyse, som også ble presentert for politisk og<br />

administrativ ledelse.<br />

Budsjett- og regnskapsoppfølging<br />

Rådmannen har ansvar for å bidra til å sikre en jevnlig budsjett- og regnskapsoppfølging. Dette<br />

utføres i praksis av økonomiavdelingen som gjennom sin oppfølging av rapporter fra linjeledelsen.<br />

For 2009 vil det legges til rette for ytterligere rapportering hva angår omstillingsarbeidet.<br />

Omstilling og utvikling av tjenestetilbudet<br />

Temameldingsarbeidet har fokus på tjenesteutvikling innen de ulike tjenesteområdene. Den<br />

politiske prosessen i <strong>2008</strong> hadde fokus på overordnede målsettinger for tjenesteområdet, og<br />

bevisstgjøring av hvilke tiltak som er kostnadsdrivende, kostnadsnøytrale og<br />

kostnadsreduserende tiltak. Temameldingsarbeidet ga føringer om satsing på forebyggende<br />

strategier og samhandling for sikring av kostnadseffektive tjenester.<br />

36


Resultatenhetene har i <strong>2008</strong> hatt stort fokus på omstilling og utvikling av tjenestetilbudet<br />

gjennom oppfølgingen av <strong>kommune</strong>s strategiske mål og økt samhandling på tvers av fag- og<br />

tjenesteområder. Det er et gryende samarbeid på tvers av områder med liten tradisjon for<br />

samhandling.<br />

Politiske mål for Samhandling<br />

Samhandling skal prioriteres innenfor ulike tjenestekjeder på tvers av fag gjennom:<br />

• mer effektiv utnyttelse og alternativ bruk av <strong>kommune</strong>s bygningsmasse<br />

• samordning av tjenestene med utgangspunkt i brukernes faktiske behov<br />

• iverksettelse av kostnadsreduserende tiltak<br />

• ha fokus på konkurranseutsetting til beste for våre innbyggere<br />

Samordning av tjenester<br />

Det ble i <strong>2008</strong> påbegynt et strategisk prosjekt for bedre samordning av tjenestene som ytes barn<br />

og unge. Prosjektet vil ha sine anbefalinger klare våren 2009. Se kap 2.8 for mer informasjon.<br />

Tjenestene til voksne utviklingshemmede påbegynte et samarbeid mellom bolig- og dagtilbud for<br />

å redusere kostnader, redusere antall nærpersoner, redusere antall deltidsarbeidere og sikre et<br />

mer helhetlig tjenestetilbud.<br />

NAV har i <strong>2008</strong> videreutviklet sitt samarbeid med andre kommunale resultatenheter for et bedre<br />

brukertilpasset tjenestetilbud og utnyttelse av en rekke statlige ordninger.<br />

Kostnadsreduserende tiltak<br />

Det har i alle resultatenhetene blitt gjennomført kostnadsreduserende tiltak, da budsjettrammene<br />

for <strong>2008</strong> ble redusert med i underkant av 90 millioner kroner fra 2007 til <strong>2008</strong>. Omstilling av<br />

kommunale tjenester tar tid å gjennomføre da ikke all produksjon lar seg avvikle, eller avvikle på<br />

kort tid. Omstillingsarbeidet har i <strong>2008</strong> fulgt de lover og regler som ligger til grunn, og den<br />

interne omstillingsveilederen har vært et nyttig verktøy for ledelsen under dette arbeidet.<br />

Arbeidet med dette rapporteres gjennom månedsrapporter og halvårsrapport.<br />

Konkurranseutsetting<br />

En rekke av <strong>kommune</strong>s tjenester er konkurranseutsatt. Innen tjenester til eldre var i <strong>2008</strong> en av<br />

tre hjemmetjenestesoner, 16 av i alt 87 plasser i omsorgsboliger og 144 av i alt 251 plasser i<br />

sykehjem utenfor kommunal drift.<br />

Arbeidet med identifisering av ytterligere områder for konkurranseutsetting realiseres i 2009.<br />

I <strong>2008</strong> ble det også påbegynt et arbeid knyttet til <strong>kommune</strong>s ulike eierskapsinteresser, og<br />

arbeidet med en Eierskapsmelding fullføres i 2009.<br />

37


10 Økonomiske hovedtall<br />

10.1 Det finansielle regnskapssystemet<br />

I <strong>kommune</strong>ns finansielle regnskapssystem er det primære med regnskapet å vise hvilke midler<br />

<strong>kommune</strong>n har anskaffet, og hvordan disse midlene er anvendt. Både driftsvirksomheten og<br />

investeringsvirksomheten skal være fullfinansiert, som vil si at det er økonomisk balanse i de<br />

budsjetterte utgifter og inntekter.<br />

Både driftsregnskapet og investeringsregnskapet er selvstendige og fullverdige oppstillinger.<br />

Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i <strong>kommune</strong>n samt resultatet for året.<br />

Investeringsregnskapet viser <strong>kommune</strong>ns utgifter i forbindelse med investeringer, utlån mv. samt<br />

hvordan disse er finansiert.<br />

I tillegg til disse to oppstillingene avlegges også et balanseregnskap. Dette gir en oversikt over<br />

<strong>kommune</strong>ns eiendeler, gjeld og egenkapital.<br />

10.2 Finansieringsanalyse<br />

Finansieringsanalysen er en oppstilling over <strong>kommune</strong>ns inntekter og utgifter, og hvordan<br />

forholdet mellom dem påvirker <strong>kommune</strong>ns arbeidskapital og likviditet. Inntektene og utgiftene<br />

gjelder både for drift og investeringer. Analysen foretas over flere år for å kunne se utviklingen i<br />

<strong>kommune</strong>ns økonomi totalt sett, men også for å kunne analysere spesifikke utgifts- og<br />

inntektsposter.<br />

Anskaffelse av midler<br />

I <strong>2008</strong> var sum anskaffelse av midler på 3,1 mrd. kroner. Dette fordeler seg på driftsinntekter på<br />

2,77 mrd. kroner, investeringsinntekter på 54 mill. kroner og bruk av lån og finansinntekter på<br />

287 mill. kroner.<br />

Anvendelse av midler<br />

Sum anvendelse av midler er på nær 3,2 mrd. kroner, hvorav driftsutgiftene utgjør knapt 2,54<br />

mrd. kroner. Investeringsutgiftene utgjør 236 mill. kroner og utlån og avdrag utgjør 413 mill.<br />

kroner.<br />

Balansen<br />

I den videre redegjørelsen av resultater for <strong>2008</strong> er inndelingen slik at driftsregnskapet,<br />

investeringsregnskapet og balansen behandles hver for seg i egne kapitler.<br />

Balansen <strong>2008</strong> 2007<br />

Anleggsmidler 7.130.484 6.841.041<br />

Omløpsmidler 1.689.998 1.797.908<br />

Sum eiendeler 8.820.482 8.638.949<br />

Egenkapital -3.172.701 -3.357.376<br />

Gjeld kortsiktig -485.753 -456.713<br />

Gjeld langsiktig -5.162.028 -4.824.860<br />

Sum gjeld og egenkapital -8.820.482 -8.638.949<br />

Tabell 15; Balansen<br />

Etter å ha steget betydelig i årene tidlig på 2000-tallet, har lånegjeld per innbygger de siste årene<br />

hatt en utflating, spesielt fra og med 2006. Korrigert for konsumprisindeksen (KPI) var det en<br />

nedgang fra 2007 til <strong>2008</strong>. Grafen nedenfor viser lånegjeld per innbygger for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> de<br />

siste 4 år i faste <strong>2008</strong>-kroner.<br />

38


Lånegjeld per innbygger korrigert for KPI<br />

56.000<br />

52.000<br />

48.000<br />

44.000<br />

40.000<br />

36.000<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Figur 12; Lånegjeld per innbygger<br />

Sammenlignet med andre <strong>kommune</strong>r ligger <strong>Asker</strong> fortsatt høyt over mange andre <strong>kommune</strong>r.<br />

Grafen nedenfor illustrerer dette.<br />

Netto lånegjeld per innbygger<br />

55.000<br />

48.000<br />

41.000<br />

34.000<br />

27.000<br />

20.000<br />

<strong>Asker</strong> Bærum Skedsmo Oppegård Snitt gr. 13<br />

Figur 13; Netto lånegjeld per innbygger<br />

Lånefinansieringsgrad<br />

Bruk av lån til å finansiere investeringer utgjorde 221,6 mill kroner i <strong>2008</strong>, og var halvparten av<br />

tilsvarende tall for 2007. Dette henger sammen med en lavere investeringstakt enn tidligere år.<br />

Kommunens lånefinansieringsgrad viser hvor stor andel av investeringene som finansieres med<br />

lån. Grafen nedenfor viser utviklingen de siste 4 årene.<br />

74 %<br />

Lånefinansieringsgrad<br />

72 %<br />

70 %<br />

68 %<br />

66 %<br />

64 %<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Figur 14<br />

Lånefinansieringsgraden for <strong>2008</strong> på 69 % er en del lavere enn for 2007, og ligger i underkant<br />

av nivået for 2005.<br />

39


Likviditet<br />

Likviditeten er god. Arbeidskapitalen sier noe om i hvilken grad <strong>kommune</strong>n er i stand til å møte<br />

sine kortsiktige forpliktelser og måles med differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.<br />

Ved utgangen av <strong>2008</strong> er arbeidskapitalen på 1,2 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 137 mill.<br />

kroner fra 2007<br />

De likvide omløpsmidlene bør være større enn den kortsiktige gjelden. Grunnet store plasseringer<br />

av midler i energifondet, har <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> hatt høy arbeidskapital. Deler av energifondet er<br />

imidlertid på slutten av <strong>2008</strong> blitt plassert i langsiktige obligasjoner. Disse obligasjonene står ved<br />

utgangen av <strong>2008</strong> oppført som omløpsmidler, men er i realiteten anleggsmidler. Når denne<br />

omklassifiseringen blir gjennomført i 2009, vil dette redusere arbeidskapitalen ytterligere.<br />

Figuren nedenfor viser utviklingen i arbeidskapitalen for de siste 10 år.<br />

Arbeidskapital<br />

Trendlinje<br />

1.600.000<br />

1.400.000<br />

1.200.000<br />

1.000.000<br />

800.000<br />

600.000<br />

400.000<br />

200.000<br />

1000 kr<br />

0<br />

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Figur 15<br />

Egenkapital<br />

Egenkapitalen er redusert med 185 mill. kroner fra 2007 til <strong>2008</strong>. Fondsmidlene utgjør 1,187<br />

mrd. kroner, dette er en økning på 61 mill. kroner fra 2007.<br />

Fondsmidler per 31.12 <strong>2008</strong> 2007<br />

Bundne investeringsfond 18,2 6,9<br />

Ubundne investeringsfond 898,1 826,3<br />

Bundne driftsfond 103,3 101,7<br />

Disposisjonsfond 167,5 190,8<br />

Sum fondsmidler 1.187,1 1.125,7<br />

Herav energifondet samlet 949,2 945,3<br />

Tabell 16<br />

Av fondsmidlene utgjør energifondene 949 mill. kroner, mens 121,5 mill. kroner er bundne<br />

fondsmidler. Av fondsmidlene er det kun 51,3 mill. kroner som ikke er ”øremerket” spesielle<br />

formål.<br />

40


Energifondet<br />

Energifondet ble etablert etter at <strong>Asker</strong> og Bærum <strong>kommune</strong>r solgte sine aksjer i Energiselskapet<br />

<strong>Asker</strong> og Bærum i 1998. Inntekter fra salg av aksjer kan kun benyttes i investeringsregnskapet.<br />

Avkastning eller opparbeidet bufferkapital kan benyttes i driftsregnskapet, samt til dekning av<br />

eventuelle finansielle tap. Gevinst og tap blir ført i driftsregnskapet. Avkastningen skal først<br />

benyttes til å bevare realverdien av fondskapitalen, slik at kapitalen øker tilsvarende økninger i<br />

Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks. Deretter skal det ytterligere avsettes 1/3 av forventet<br />

avkastning til bufferfondet. Resterende avkastning kan benyttes i driftsregnskapet.<br />

Bufferfondet skal benyttes i år der avkastningen av fondet ikke er stort nok til å dekke<br />

realverdiavsetningen og budsjettert normalavkastning. Bufferfondet bør være av en slik størrelse<br />

at svake avkastningsår ikke medfører budsjettmessige konsekvenser for <strong>kommune</strong>ns<br />

tjenesteproduksjon.<br />

Energifondene hadde en verdinedgang i <strong>2008</strong> på 9,0 %, noe som utgjør et tap på 86,2 mill<br />

kroner. I forhold til budsjettert forventet avkastning med en inntekt på 63 mill kroner i <strong>2008</strong>, er<br />

dette et avvik på 149,2 mill kroner.<br />

Ved årets slutt hadde bufferfondet en bokført verdi på 74,5 mill, og realverdifondet 89,7 mill<br />

kroner. Av bufferfondet er det overført 25 mill kroner som budsjettert til realverdifondet, for å<br />

opprettholde energifondets realverdi med konsumprisindeksen (KPI). I tillegg er 5,1 mill kroner<br />

av bufferfondet benyttet til å gjøre opp regnskapet for <strong>2008</strong> i balanse.<br />

Gjeld<br />

Den langsiktige gjelden har økt med 337,2 mill kroner fra 2007 til <strong>2008</strong>. Økning i <strong>kommune</strong>ns<br />

pensjonsforpliktelser utgjør 301,8 mill kroner mens det resterende skyldes opptak og avdrag av<br />

lån. Økningen i langsiktig gjeld binder stadig større deler av driftsbudsjettet i form av årlige<br />

renter og avdrag. Grafen nedenfor viser utviklingen i lånegjelden de siste 4 årene.<br />

3.500<br />

3.000<br />

2.500<br />

2.000<br />

1.500<br />

1.000<br />

500<br />

0<br />

mill kr<br />

Total lånegjeld<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Figur 16<br />

Av <strong>kommune</strong>ns låneportefølje på 2.989 mill kroner er 60,5 % bundet til fast rente. Ved utgangen<br />

av <strong>2008</strong> var låneporteføljens gjennomsnittsrente 5 %.<br />

41


Finansieringsanalyse<br />

Tall i 1000 kr <strong>2008</strong> 2007 2006 2005<br />

ANSKAFFELSE AV MIDLER<br />

Driftsinntekter:<br />

Skatter -1.704.267 -1.533.523 -1.451.595 -1.281.435<br />

Rammetilskudd -55.194 -73.006 -67.073 -47.570<br />

Andre driftsinntekter -1.006.843 -944.418 -892.338 -863.368<br />

Sum driftsinntekter -2.766.304 -2.550.947 -2.411.006 -2.192.373<br />

Inntekter investeringer:<br />

Salg av driftsmidler, fast eiendom og andre<br />

inntekter -16.479 -33.953 -25.147 -28.605<br />

Overføringer -37.844 -14.151 -28.692 -33.540<br />

Sum investeringsinntekter -54.323 -48.104 -53.839 -62.145<br />

Innbetalinger og finansinntekter:<br />

Renteinntekter mv. -39.893 -81.448 -80.692 -83.516<br />

Mottatte avdrag på utlån -25.756 -25.086 -23.179 -14.547<br />

Bruk av lån -221.562 -443.309 -330.000 -452.212<br />

Sum innbetalinger og finansinntekter -287.211 -549.842 -433.871 -550.274<br />

Sum anskaffelse av midler -3.107.838 -3.148.893 -2.898.716 -2.804.792<br />

ANVENDELSE AV MIDLER<br />

Driftsutgifter:<br />

Lønn og sosiale utgifter 1.478.618 1.386.699 1.247.571 1.214.595<br />

Kjøp av varer og tj. som inngår i tjenesteprod. 408.821 404.861 380.574 349.583<br />

Kjøp av tj. som erstatter komm. tjenesteprod. 368.710 349.616 316.178 274.107<br />

Overføringer 307.654 289.062 284.840 254.671<br />

Fordelte utgifter -28.636 -40.659 -38.587 -38.970<br />

Sum driftsutgifter ekskl fordelte utgifter 2.563.803 2.348.920 2.151.989 2.015.016<br />

Sum driftsutgifter 2.535.167 2.389.579 2.190.576 2.053.986<br />

Utgifter investeringer:<br />

Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.p 192.493 315.684 398.572 364.314<br />

Overføringer (mva.) 33.855 55.529 53.487 54.326<br />

Andre utgifter 9.405 1.704 1.392 1.585<br />

Sum utgifter investeringer 235.753 372.917 453.451 420.225<br />

Utbetalinger og finansutgifter:<br />

Renteutgifter mv. 263.967 137.169 89.817 70.652<br />

Utlån, kjøp av aksjer og andeler 49.446 48.244 48.616 49.110<br />

Avdrag lån 99.828 101.313 77.270 63.803<br />

Sum utbetalinger og finansutgifter 413.241 286.726 215.703 183.564<br />

Sum anvendelse av midler 3.184.161 3.049.222 2.859.730 2.657.775<br />

ANSKAFFELSE minus ANVENDELSE AV MIDLER 76.323 -99.671 -38.985 -147.018<br />

Endring ubrukte lånemidler -86.392 -115.691 0 49.351<br />

Endring arbeidskapital 162.715 -215.362 -38.985 -97.666<br />

BALANSEN<br />

Arbeidskapital<br />

Endring omløpsmidler 107.910 253.308 119.250 118.667<br />

Endring kortsiktig gjeld 29.040 -37.946 -80.265 -21.001<br />

Endring arbeidskapital 136.950 215.362 38.985 97.666<br />

Differanse pga endring i regnskapsprinsipp 25.765<br />

42


10.3 Driftsregnskapet<br />

<strong>2008</strong> 2007<br />

Tall i 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik<br />

Brukerbetalinger -128.784 -122.870 5.914 -121.968 -116.645 5.322<br />

Andre salgs- og leieinntekter -272.717 -252.471 20.246 -276.504 -234.971 41.533<br />

Overføringer med krav til motytelser -318.859 -308.278 10.582 -309.613 -252.507 57.106<br />

Rammetilskudd fra staten -55.194 -103.106 -47.912 -73.006 -105.753 -32.747<br />

Andre statlige overføringer -283.833 -258.415 25.418 -235.138 -174.979 60.160<br />

Andre overføringer -2.649 -962 1.687 -1.195 -970 224<br />

Skatt på inntekt og formue -1.704.267 -1.622.900 81.367 -1.533.523 -1.461.400 72.123<br />

Sum driftsinntekter -2.766.304 -2.669.001 97.302 -2.550.947 -2.347.225 203.721<br />

Lønnsutgifter 1.173.128 1.183.382 10.253 1.072.773 1.071.209 -1.564<br />

Sosiale utgifter 305.490 306.666 1.176 313.926 246.930 -66.995<br />

Kjøp av varer og tjenester som inngår i<br />

komm. tj.prod. 408.821 381.301 -27.519 404.861 365.388 -39.473<br />

Kjøp av tjenester som erstatter komm.<br />

tjenesteprod. 368.710 368.860 149 349.616 330.183 -19.433<br />

Overføringer 307.654 289.690 -17.965 289.062 274.179 -14.883<br />

Avskrivninger 158.803 137.385 -21.418 140.921 3.531 -137.391<br />

Fordelte utgifter -28.636 -36.855 -8.219 -40.659 -52.893 -12.234<br />

Sum driftsutgifter 2.693.972 2.630.429 -63.543 2.530.500 2.238.527 -291.973<br />

Brutto driftsresultat -72.332 -38.573 33.759 -20.446 -108.698 -88.252<br />

Renteinntekter, utbytte og eieruttak -39.893 -80.000 -40.107 -81.448 -69.900 11.548<br />

Mottatte avdrag på lån -843 -4.000 -3.157 -2.931 -4.000 -1.069<br />

Sum eksterne finansinntekter -40.737 -84.000 -43.263 -84.379 -73.900 10.479<br />

Renteutgifter, provisjon og andre<br />

finansutgifter 263.967 176.700 -87.267 137.129 130.555 -6.573<br />

Avdragsutgifter 92.925 105.949 13.024 82.731 92.123 9.392<br />

Utlån 594 179 -415 439 179 -260<br />

Sum eksterne finansutgifter 357.486 282.828 -74.658 220.299 222.857 2.558<br />

Resultat eksterne<br />

finansieringstransaksjoner 316.750 198.828 -117.922 135.920 148.957 13.037<br />

Motpost avskrivninger -158.803 -137.384 21.419 -140.921 -3.530 137.392<br />

Netto driftsresultat 85.614 22.870 -62.744 -25.448 36.728 62.176<br />

Bruk av tidligere års regnskapsmessige<br />

mindreforbruk -34.896 -34.896 0 -123.831 -123.831 0<br />

Bruk av disposisjonsfond -57.486 -26.274 31.212 -38.108 -38.259 -151<br />

Bruk av bundne fond -53.402 -35.209 18.193 -28.305 -4.734 23.572<br />

Bruk av likviditetsreserve -54.462 0 54.462 0 0 0<br />

Sum bruk av avsetninger -200.245 -96.379 103.866 -190.244 -166.824 23.421<br />

Overført til investeringsregnskapet 3.609 1.033 -2.576 24.345 12.112 -12.232<br />

Avsetninger disposisjonsfond 55.979 61.237 5.258 117.295 116.384 -912<br />

Avsetninger til bundne fond 55.042 11.237 -43.805 39.156 1.598 -37.558<br />

Sum avsetninger 114.631 73.508 -41.123 180.796 130.094 -50.702<br />

Regnskapsmessig<br />

merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 -34.896 0 34.896<br />

Tabell 18<br />

Driftsinntektene økte med 8,4 pst fra 2007 til <strong>2008</strong>, mens driftsutgiftene økte med 6,5 pst i<br />

samme periode. Det er positivt at inntektene i <strong>2008</strong> steg mer enn utgiftene, noe som var tilfellet<br />

for regnskapet for 2007.<br />

43


Blant driftsinntektene er momskompensasjon knyttet ti investeringer ført med 29,5 mill kroner.<br />

Driftsinntektene på 2,77 mrd kroner ble vel 97 mill kroner høyere enn budsjettert. Merinntekten<br />

knytter seg hovedsakelig til høyere skatteinntekter, leieinntekter og overføringer fra staten,<br />

herunder sykelønnsrefusjoner. Ubrukte øremerkede tilskudd fra staten på til sammen ca 38 mill<br />

kroner er før regnskapet ble avsluttet overført til 2009.<br />

Driftsutgiftene på knapt 2,7 mrd kroner ble ca 63,5 mill høyere enn budsjettert. Overskridelsen<br />

knytter seg til kjøp av varer og tjenester, betalt merverdi og underbudsjettering på avskrivninger.<br />

2.800<br />

2.600<br />

2.400<br />

2.200<br />

2.000<br />

Mill kr<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Driftsinntekter<br />

Driftsutgifter<br />

Figur 17; Utviklingen i driftsinntekter- og utgifter de siste 4 år.<br />

Totalt sett har driftsinntektene økt med 26,2 pst i løpet av de siste 4 år (økning fra 2005 til<br />

<strong>2008</strong>). Driftsutgiftene har økt med 24,5 pst i samme periode. Kronemessig har inntektene økt<br />

med 44 mill kroner mer enn utgiftene i perioden.<br />

10.4 Skatt, rammeoverføring og øvrige driftsinntekter<br />

Skatteinntektene økte med 170,7 millioner kroner fra 2007, til 1,704 mrd kroner i <strong>2008</strong>. Dette<br />

tilsvarer en økning på 11,1 pst. Rammeoverføringer ble redusert med 17,8 mill kroner fra 2007,<br />

til 55,2 mill kroner i <strong>2008</strong>. Dette er en nedgang på 24,4 pst. De øvrige driftsinntektene var på<br />

knapt 1,007 mrd kroner. Av dette utgjorde brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter<br />

401,5 mill kroner, som var 3 mill kroner høyere enn i 2007. Overføringer med krav om motytelse,<br />

som omfatter bl.a. sykelønnsrefusjon og diverse statstilskudd, herunder momskompensasjon,<br />

utgjorde 318,9 mill kroner, mot 309,6 mill kroner i 2007. Isolert sett utgjorde<br />

merverdikompensasjon knyttet til drift og investeringer samlet 81 mill kroner i <strong>2008</strong>. Til slutt<br />

inngår andre statlige overføringer som omfatter blant annet statstilskudd til barnehager,<br />

flyktninger og spillemidler, og som var på til sammen 283,8 mill kroner i <strong>2008</strong>, en økning fra året<br />

før på 48,7 mill kroner.<br />

44


3.000<br />

2.500<br />

2.000<br />

1.500<br />

1.000<br />

500<br />

0<br />

Mill kr<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Andre driftsinntekter<br />

Rammetilskudd<br />

Skatt<br />

Figur 18<br />

10.5 Lønnsutgifter<br />

Lønns- og sosiale utgifter utgjør en betydelig andel av driftsutgiftene. Figur 19 nedenfor viser<br />

utviklingen i netto lønnsutgifter (lønnsutgifter korrigert for sykelønns- og<br />

svangerskapsrefusjoner).<br />

1.500<br />

1.400<br />

1.300<br />

1.200<br />

1.100<br />

1.000<br />

Mill kr<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Netto lønnsutvikling i kr<br />

Netto lønnsutvikling i %<br />

14 %<br />

12 %<br />

10 %<br />

8 %<br />

6 %<br />

4 %<br />

2 %<br />

0 %<br />

Figur 19<br />

Som tallene viser var det fra 2006 til 2007 en betydelig økning i netto lønnsutgifter på hele 11,6<br />

pst. Utviklingen har det siste året avtatt en del, og økningen fra 2007 til <strong>2008</strong> var på 6,1 pst.<br />

Sykelønns- og svangerskapsrefusjoner har imidlertid økt med 19,7 pst fra 2007 til <strong>2008</strong>. Det er<br />

noe økning i sykefraværet, men hovedgrunnen til den økte refusjonen er at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har<br />

styrket lønningsavdelingen med ett årsverk som hovedsakelig jobber med innkreving av<br />

sykelønns- og svangerskapsrefusjoner.<br />

Totalt sett var det et mindreforbruk på netto lønnsutgifter på ca 9,5 mill kroner. Dette knytter seg<br />

til mindreforbruk på pensjonskostnader på 23,2 mill kroner i forhold til budsjett. De totale<br />

pensjonsutgiftene ble i <strong>2008</strong> på 126,6 mill kroner, som er en reduksjon fra 2007, der utgiften<br />

endte på 150,9 mill kroner. Årsaken til reduksjonen er at…….. (får fra Kjersti).<br />

45


10.6 Finansielle utgifter og inntekter<br />

Rente- og avdragsutgifter<br />

Rente- og avdragsutgiftene økte fra 220,3 mill kroner i 2007 til 357,5 mill kroner i <strong>2008</strong>. Justert<br />

for tap på energifondet på 86,2 mill kroner er renteutgiftene på nivå med budsjett, mens<br />

avdragsutgiftene ligger noe under budsjettert nivå. Totalt innebærer dette en økning på 23 pst,<br />

justert for tap på energifondet. I forhold til <strong>kommune</strong>ns driftsinntekter utgjorde disse utgiftene<br />

henholdsvis 8,6 pst i 2007 og 12,9 pst i <strong>2008</strong>. Økningen skyldes tap på energifondet. Ordinære<br />

avdrag utgjorde 92,9 mill kroner i <strong>2008</strong>. Avdragsnivået er på nivå med regnskapsforskriftens<br />

ramme for minimumsavdrag som er beregnet til 86,2 mill kroner.<br />

Renteinntekter/avkastning<br />

Renteinntekter/avkastning ble redusert fra 81,4 mill kroner i 2007 til 39,9 mill kroner i <strong>2008</strong>,<br />

altså en reduksjon på 51 pst. I beløpet for 2007 ligger avkastning på energifond med 47,4 mill<br />

kroner. Avkastningen på energifondet i <strong>2008</strong> er negativ, og tapet var på 86,2 mill kroner.<br />

Energifondet hadde en verdinedgang i <strong>2008</strong> på 9 pst. Sett opp mot budsjettert avkastning på 63<br />

mill kroner er det et avvik på 149,2 mill kroner i <strong>2008</strong>. Grafen nedenfor viser utviklingen de siste<br />

4 år for renteinntekter totalt og avkastningen på energifondene.<br />

100<br />

75<br />

50<br />

25<br />

0<br />

-25<br />

-50<br />

-75<br />

-100<br />

Renteinntekter og avkastning energifond<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Totale renteinntekter (mill. kr)<br />

Herav avkastning energifondene (mill. kr)<br />

Figur 20<br />

Som grafen viser har de totale renteinntektene ligget stabil frem til og med 2007, mens<br />

energifondene har vist en svak negativ trend. <strong>2008</strong> viser en negativ utvikling for totale<br />

renteinntekter generelt, og for energifondene spesielt. Tallene grafen er basert på er i løpende<br />

priser, og realverdien av renteinntektene har derfor gått ned i perioden.<br />

Tabellen viser resultatet totalt for renteutgifter/avdrag og renteinntekter/avkastning. Merk at<br />

totale renteinntekter er negativt på grunn av avkastning på energifondene.<br />

i 1000 kr REGNSKAP REGULERT AVVIK<br />

RENTER OG AVDRAG<br />

<strong>2008</strong> BUDSJETT<br />

Renteutgifter 177.751 176.700 -87.267<br />

Avdragsutgifter 92.925 105.949 13.024<br />

Sum utgifter 270.676 282.649 -74.243<br />

Renteinntekter -39.893 -17.000 22.893<br />

Akastning energifondene 86.216 -63.000 -149.216<br />

Avdragsinntekter formidlingslån -843 -4.000 -3.157<br />

Sum inntekter 45.480 -84.000 -129.480<br />

Tabell 17<br />

46


Figuren nedenfor viser utviklingen i finansinntekter og utgifter (rente- og avdragsutgifter og<br />

renteinntekter/avkastning) de siste 5 årene eksklusive avkastning på energifondene. Som kurven<br />

viser har renteutgiftene økt, noe som kan forklares med både et noe høyere rentenivå på<br />

<strong>kommune</strong>ns lån med flytende rente, samt at <strong>kommune</strong>n refinansierte en del lån rett før årsskiftet<br />

hvor renter med opprinnelig forfall i 2009 måtte utgiftsføres i <strong>2008</strong>.<br />

300 000<br />

Finansinntekter og utgifter eks energifond<br />

250 000<br />

200 000<br />

150 000<br />

100 000<br />

50 000<br />

0<br />

I 1000 kr<br />

2004 2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Finansinntekter<br />

Finansutgifter<br />

Figur 21<br />

Netto driftsresultat<br />

Netto driftsresultat er <strong>kommune</strong>ns resultat før bruk av og avsetninger til fond. Prosentmessig<br />

uttrykkes dette som en andel av driftsinntektene. Netto driftsresultat hadde fra 2006 til 2007 en<br />

betydelig nedgang fra 5,8 pst til 1 pst. I <strong>2008</strong> ble dette kraftig forverret, og er for første gang (så<br />

langt tilbake som <strong>kommune</strong>ns økonomisystem går – 1998) negativt. Netto driftsresultat var i<br />

<strong>2008</strong> på -85,6 mill kroner, som i prosent av driftsinntektene er -3,1 pst. Figur xx nedenfor viser<br />

utviklingen i netto driftsresultat for perioden 2005-<strong>2008</strong>.<br />

3.000<br />

2.500<br />

2.000<br />

1.500<br />

1.000<br />

500<br />

0<br />

Mill kr<br />

Figur 22<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Driftsinntekter<br />

Driftsutgifter eks avskrivninger<br />

Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter<br />

7,0 %<br />

6,0 %<br />

5,0 %<br />

4,0 %<br />

3,0 %<br />

2,0 %<br />

1,0 %<br />

0,0 %<br />

-1,0 %<br />

-2,0 %<br />

-3,0 %<br />

-4,0 %<br />

47


<strong>2008</strong> var et spesielt dårlig år økonomisk sett for <strong>kommune</strong>ne. <strong>Asker</strong> kom likevel relativt dårlig ut<br />

sammenlignet med en del andre <strong>kommune</strong>r. Grafen nedenfor viser netto driftsresultat i prosent<br />

av driftsinntekter for et utvalg sammenlignbare <strong>kommune</strong>r.<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

-1<br />

-2<br />

-3<br />

-4<br />

Pst<br />

4,3<br />

3,5<br />

<strong>Asker</strong> Bærum Skedsmo<br />

1,5<br />

Oppegård Snitt<br />

kom.gr.13<br />

-1<br />

-3,1<br />

Figur 23<br />

Spesielt Bærum og Skedsmo <strong>kommune</strong>r fikk et godt netto driftsresultat i <strong>2008</strong>. Som grafen viser<br />

ligger <strong>Asker</strong> lavest i sammenligningen. Det dårlige resultatet for <strong>Asker</strong> kan i stor grad knyttes til<br />

urealisert tap på energifondet i <strong>2008</strong>, som endte på 86,2 mill kroner. Dette omtales nærmere i<br />

avsnittet om energifondet. Netto driftsresultat på -85,6 mill kroner er 62,7 mill kroner dårligere<br />

enn budsjettert.<br />

Netto avsetninger<br />

I <strong>2008</strong> var netto avsetninger til fond 85,6 mill kroner. Bruk av avsetninger var på 200,2 mill<br />

kroner, mens avsetninger til fond var på 114,6 mill kroner.<br />

Avsetninger til disposisjonsfond var på 56 mill kroner, og forklares i hovedsak med følgende<br />

forhold:<br />

- 30 mill kroner, disponering av mindreforbruk for 2007 som ble vedtatt avsatt til fond<br />

- 25 mill kroner som ble avsatt for å opprettholde energifondets realverdi.<br />

Avsetning til bundet fond var på 55 mill kroner. Dette gjelder i hovedsak avsetninger av statlige<br />

tilskudd, hvor midlene vil bli brukt til øremerkede tiltak i 2009.<br />

Regnskapsmessig mer- og mindreforbruk<br />

Differansen mellom netto driftsresultat og netto avsetninger gir et regnskapsmessig mer- eller<br />

mindreforbruk. <strong>Asker</strong> hadde i <strong>2008</strong> et regnskapsmessig merforbruk på 5,1 mill kroner. Dette<br />

resultatet ble betydelig forbedret av at likviditetsreserven på ca 54,5 mill kroner ble avviklet og<br />

inntektsfør i regnskapet. Regnskapet ble gjort opp i balanse ved å inntektsføre 5,1 mill kroner fra<br />

energifondets bufferfond. Til sammenligning hadde <strong>kommune</strong>n i 2007 et regnskapsmessig<br />

mindreforbruk på ca 35 mill kroner. Grafen nedenfor viser det regnskapsmessige mer- og<br />

mindreforbruket de siste 4 årene i løpende kroner. For <strong>2008</strong> viser tallet det regnskapsmessige<br />

merforbruket før budsjettet ble gjort opp med tilføring av midler fra bufferfondet.<br />

48


Regnskapsmessig mer- og mindreforbruk<br />

140<br />

120<br />

100<br />

80<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

-20<br />

Mill kr<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Figur 24<br />

49


11 Tjenesteområdene<br />

11.1 Økonomi<br />

Diagrammet nedenfor viser andel av brutto driftsutgifter fordelt på hovedgrupper for <strong>kommune</strong>n<br />

(finansutgifter ikke medregnet). Fordelingen mellom gruppene har vært meget stabil de siste 4<br />

år, og derfor vises kun fordelingen i <strong>2008</strong>.<br />

Kjøp av tjen.<br />

som erstatter<br />

komm.prod.<br />

14 %<br />

Overføringer<br />

12 %<br />

Lønn og sosiale<br />

utgifter<br />

58 %<br />

Kjøp av varer<br />

og tjenester<br />

16 %<br />

Figur 25<br />

Tjenesteområdenes driftsutgifter<br />

Grafen under viser utviklingen i tjenesteområdenes andel av brutto driftsutgifter i den siste 4-årsperioden.<br />

100 %<br />

90 %<br />

80 %<br />

70 %<br />

60 %<br />

50 %<br />

40 %<br />

30 %<br />

20 %<br />

10 %<br />

0 %<br />

Adm., ledelse og næring 7,5 % 7,0 % 7,1 % 6,7 %<br />

Oppvekst 41,0 % 40,8 % 41,1 % 40,8 %<br />

Helse og omsorg 31,3 % 31,6 % 32,3 % 33,0 %<br />

Kultur, frivillighet og fritid 3,9 % 4,4 % 4,4 % 5,4 %<br />

Teknikk og miljø 9,6 % 9,9 % 9,3 % 8,9 %<br />

Eiendomsforvaltning 6,7 % 6,3 % 5,8 % 5,3 %<br />

Figur 26<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Som tallene viser ligger andelen på de ulike tjenesteområdene relativt stabilt. Det er imidlertid en<br />

tydelig nedgang på tjenesteområdene administrasjon, ledelse og næring og eiendomsforvaltning.<br />

50


Innenfor Kultur, frivillighet og fritid er det en økning i perioden, som i stor grad knytter seg til<br />

åpningen av Risenga svømmehall i 2006.<br />

Tabellen nedenfor viser tjenesteområdenes brutto driftsutgifter og –inntekter, samt netto<br />

driftsutgifter og avvik mellom regnskap og regulert budsjett.<br />

Regnskap<br />

<strong>2008</strong><br />

Regulert<br />

budsjett<br />

Avvik<br />

Administrasjon, ledelse og næring<br />

Brutto driftsutgifter 176.783 161.179 -15.603<br />

Brutto driftsinntekter -18.673 -11.447 7.226<br />

Netto driftsutgifter 158.109 149.733 -8.377<br />

Oppvekst<br />

Brutto driftsutgifter 1.083.215 1.039.870 -43.345<br />

Brutto driftsinntekter -455.169 -399.096 56.073<br />

Netto driftsutgifter 628.046 640.774 12.728<br />

Helse og omsorg<br />

Brutto driftsutgifter 875.434 815.154 -60.280<br />

Brutto driftsinntekter -136.448 -83.452 52.996<br />

Netto driftsutgifter 738.985 731.702 -7.283<br />

Kultur, frivillighet og fritid<br />

Brutto driftsutgifter 144.449 133.082 -11.368<br />

Brutto driftsinntekter -45.334 -40.564 4.771<br />

Netto driftsutgifter 99.115 92.518 -6.597<br />

Teknikk og miljø<br />

Brutto driftsutgifter 236.513 221.290 -15.222<br />

Brutto driftsinntekter -208.854 -208.827 27<br />

Netto driftsutgifter 27.659 12.464 -15.196<br />

Eiendomsforvaltningen<br />

Brutto driftsutgifter 139.985 124.284 -15.701<br />

Brutto driftsinntekter -82.302 -72.511 9.792<br />

Netto driftsutgifter 57.683 51.774 -5.909<br />

Tabell 18<br />

11.2 Lønnsutviklingen<br />

2007 var et år hvor arbeidsmarkedet var meget stramt. Gjennom <strong>2008</strong> ble det en merkbar<br />

endring i dette forholdet med markert høyere arbeidsledighet i Norge. Utviklingen i<br />

arbeidsmarkedet har gjort det lettere for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> å rekruttere og beholde arbeidstakere.<br />

Dette gjelder også i de tekniske fagene hvor det tidligere har vært stor konkurranse om<br />

arbeidskraften.<br />

Hovedoppgjøret i <strong>2008</strong> endte med brudd i forhandlingene sentralt mellom KS og UNIO. <strong>Asker</strong><br />

<strong>kommune</strong> ble ikke berørt av streiken som fulgte. Mye av rammen for oppgjøret ble brukt på<br />

minstelønnsendringer og generelle tillegg. I <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> ble store deler av den lokale potten<br />

brukt på å justere lønnsgruppesystemet og øke kontaktlærertillegget. Oppgjøret hadde stor fokus<br />

på kompetanse og høyskolegruppene ble prioritert.<br />

51


De siste årenes statistikker viser at kvinner har hatt en bedre lønnsutvikling enn menn i <strong>Asker</strong><br />

<strong>kommune</strong> totalt sett. Denne bevisste satsingen på å utjevne forskjellene ble videreført i oppgjøret<br />

i <strong>2008</strong>. Grupper som kvinnelige rådgivere, PP-rådgivere, jordmødre og psykologer var blant<br />

gruppene det ble spesielt satset på.<br />

<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> gjennomførte ekstraordinære lønnsjusteringer for mange av mellomlederne i<br />

<strong>2008</strong>. Tiltaket omfattet svært mange av mellomlederne innenfor Helse og omsorg, samt innenfor<br />

barnehagesektoren. Dette er tradisjonelt kvinnedominerte tjenesteområder og bidro til å heve<br />

deres lønnsnivå utover det som ble gitt i de ordinære forhandlingene.<br />

Lønnsutviklingen i <strong>2008</strong> utgjorde ca. 6,4 % av lønnsmassen. For kvinner var lønnsutviklingen på<br />

6,6 % og for mennene var den på 5,8 %. Gjennomsnittsårslønn pr. årsverk viser fortsatt en<br />

høyere lønn hos menn enn hos kvinner, men går man inn på den enkelte stillingkategori, så er<br />

forskjellene i mange tilfeller helt marginale, spesielt om man kontrollerer for ansiennitet.<br />

Gjennomsnittslønn per årsverk<br />

Kvinner Menn Totalt<br />

2006 314 159 323 727 316 437<br />

2007 330 413 339 327 332 536<br />

<strong>2008</strong> 352 234 359 056 353 827<br />

Endring 2006 - <strong>2008</strong> 5,17 % 4,82 % 5,09 %<br />

Endring 2007 - <strong>2008</strong> 6,60 % 5,81 % 6,40 %<br />

Tabell 19<br />

Oversikten viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i hele <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Tallene er<br />

ikke kontrollert for ansiennitet. Nedenfor er utviklingen fremstilt grafisk.<br />

400 000<br />

350 000<br />

300 000<br />

250 000<br />

200 000<br />

150 000<br />

100 000<br />

50 000<br />

0<br />

Kvinner Menn Totalt<br />

2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Figur 27<br />

Tabellen nedenfor viser lønnsutviklingen i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> for de største gruppene fordelt<br />

hovedsakelig ut i fra krav til utdanning. I tillegg er det tatt ut enkeltstillinger som er<br />

sammenliknbare med hensyn til kjønn. Tallene er veide gjennomsnitt hvor det ikke er tatt høyde<br />

for ansiennitet. Tallene er eksklusiv faste og variable tillegg (for eksempel funksjonstillegg,<br />

kontaktlærertillegg, turnustillegg).<br />

52


Gjennomsnittslønn per desember måned<br />

Type stilling<br />

Kvinner<br />

2007<br />

Kvinner<br />

<strong>2008</strong> Menn 2007 Menn <strong>2008</strong><br />

Uten krav til utdanning 264 000 275 000 252 000 266 000<br />

Krav til fagutdanning 282 000 308 000 289 000 312 000<br />

Stillinger innen helse og omsorg<br />

m/krav til 3 årig utdanning 334 000 355 000 327 000 359 000<br />

Stillinger i barnehage<br />

m/krav om førskoleutdanning 348 000 366 000 339 000 350 000<br />

Lærerstillinger 372 000 397 000 367 000 390 000<br />

Konsulent 338 000 351 000 344 000 347 000<br />

Ingeniør 417 000 448 000 414 000 451 000<br />

Rådgiver 427 000 463 000 487 000 517 000<br />

Mellomleder 385 000 413 000 429 000 415 000<br />

RE-ledere 524 000 579 000 564 000 590 000<br />

Tabell 20<br />

11.3 Medarbeiderutvikling<br />

Ved utgangen av 2007 var det 2629 årsverk. Gjennom <strong>2008</strong> økte antall årsverk totalt i<br />

<strong>kommune</strong>n til 2713. Den største endringen finner man innenfor tjenesteområdet oppvekst. I alt<br />

74 nye årsverk ble opprettet innenfor dette tjenesteområdet. Av dette er ca. 43 årsverk knyttet<br />

til barnehagene, ca. 20 årsverk til Barneverntjenesten og PPT, og resten er fordelt på den enkelte<br />

skole. Mange av disse årsverkene er finansiert gjennom statlige midler.<br />

Likestilling i ledelse<br />

Fordelingen mellom kvinnelige og mannlige RE-ledere (resultatenhetsledere) holder seg stabilt<br />

over tid.<br />

Andel kvinner/menn RE-ledere<br />

Kjønn 2006* 2007 <strong>2008</strong><br />

Kvinner 66,7 % 68 % 65 %<br />

Menn 33,3 % 32 % 35 %<br />

I alt 100 % 100 % 100 %<br />

Tabell 21<br />

*Tallene fra 2006 inkl. også rådmann og kommunalsjefer<br />

Rekruttering<br />

I løpet av <strong>2008</strong> ble 492 nye medarbeidere rekruttert til <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>, i faste og midlertidige<br />

stillinger i ulike stillingsstørrelser. Tendensen siste halvår av <strong>2008</strong> er allikevel en nedgang i antall<br />

ledige stillinger innen de fleste fagområder. Dette kan sees i sammenheng med konjukturene i<br />

markedet for øvrig.<br />

I <strong>2008</strong> ble det foretatt ansettelse av fem nye RE-ledere. I skolen ble det ansatt 126 lærere, herav<br />

70 eksterne. Totalt var det 259 søkere til stillingene.<br />

53


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> har en egen sentral vikartjeneste. Internvikaren kan tilby kortere og lengre<br />

vikariater innen ulike fagområder og arbeidssteder i <strong>kommune</strong>n og har ca 150 vikarer<br />

tilgjengelige i sin base. Daglig er rundt 60 vikarer ute i ulike oppdrag. Internvikaren rapporterer<br />

om en omsetningsøkning på 11 % i <strong>2008</strong>.<br />

Kommunen etablerte en egen ”Jobb hos oss”-portal på internett, for å styrke profileringen av<br />

<strong>kommune</strong>n som en attraktiv arbeidsgiver med et stort spenn i stillinger og gode<br />

utviklingsmuligheter for sine medarbeidere.<br />

Kompetanseutvikling<br />

Opplæring og utvikling av <strong>kommune</strong>s ledere og medarbeidere er en kritisk suksessfaktor for at<br />

<strong>kommune</strong>n skal lykkes i å nå sine målsettinger. Særlig viktig er denne satsingen i<br />

omstillingstider.<br />

For å imøtekomme store utfordringer innen omstillinger og endringer i organisasjonen er det<br />

satset på et offensivt lederutviklingsprogram for alle <strong>kommune</strong>s ledere. Målsettingen med<br />

satsingen er å etablere en plattform for ledelse med felles prinsipper for ledelsesutøvelse i hele<br />

<strong>kommune</strong>. Den enkelte leder skal tilegne seg økt lederkompetanse i form av forståelse, kunnskap<br />

og ferdigheter i utøvelsen av godt lederskap.<br />

Satsingen på denne kompetanseutviklingen gir oss et konkurransefortrinn i rekrutteringsarbeidet,<br />

og våre ledere og medarbeidere gir uttrykk for en opplevelse av gode utviklings- og<br />

karrieremuligheter i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. Se også resultater under kap 9.4 Medarbeiderperspektivet.<br />

Deltid<br />

Det er en målsetting for <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> å redusere antall ansatte som har uønsket deltid.<br />

Klimaundersøkelsen gir oss viktig informasjon om hvilke enheter som har mest uønsket deltid og<br />

hvor det er hensiktsmessig å iverksette tiltak. Den enkelte resultatenhet arbeider med denne<br />

problematikken og det finnes enheter som har lykkes svært godt i dette arbeidet, f.eks Sone<br />

nord.<br />

Nedenfor vises en oversikt over deltidsansatte i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> fordelt per tjenesteområde.<br />

Oversikten viser at det er innenfor de tradisjonelle kvinneyrkene at vi finner størst antall med<br />

deltid. Fordeling mellom kvinner og menn med deltid viser at langt flere kvinner enn menn har<br />

deltidsstillinger.<br />

Forholdet mellom Full stilling Mellom 37,5 Mindre enn Sum antall<br />

hel- og deltid 100 % og 100% 37,50 %<br />

Administrasjon og ledelse 129 31 1 161<br />

Oppvekst 968 588 69 1625<br />

Helse og omsorg 368 448 147 963<br />

Kultur 75 49 29 153<br />

Teknisk 132 20 0 152<br />

Eiendom 56 4 0 60<br />

Til sammen 1728 1140 246 3114<br />

Kvinners andel 1217 1014 166 2397<br />

Menns andel 511 126 80 717<br />

Tabell 22; Dersom den ansatte har flere små stillinger innenfor ulike tjenesteområder, vil den ansatte bli talt med begge<br />

steder samtidig som den ansattes totale stillingsprosent øker.<br />

54


12 Administrasjon, ledelse og næring<br />

Merforbruket på tjenesteområde administrasjon endte på 8 mill kroner. Dette skyldes i hovedsak<br />

at den vedtatte innsparingen på ikke ble fullt ut gjennomført i <strong>2008</strong>.<br />

12.1 Administrativ ledelse og organisering<br />

Tjenesteområdet gjennomførte høsten 2007 en organisasjonsendring, og hadde en nedgang i<br />

antall ansatte fra 2007 til <strong>2008</strong> tilsvarende 28 årsverk. Administrasjonen var derfor i <strong>2008</strong> preget<br />

av nylig endret organisasjonsstruktur, avklaring av nye roller og endring av oppgaver og<br />

ansvarsområder.<br />

Tjenesteområdet har ansvar for overordnede utviklingstiltak som gjelder felles satsinger eller<br />

tiltak på tvers av tjenesteområder.<br />

Kompetanseutvikling IKT<br />

Systematisk kompetanseutvikling innenfor IKT har også i <strong>2008</strong> vært et særskilt satsningsområde<br />

for hele organisasjonen. Det ble laget felles kompetanseprofiler. Dette medfører at alle<br />

<strong>kommune</strong>ns ledere kan tilpasse kompetansekravet- og behovet til den enkelte<br />

medarbeider, samtidig som systemet er enklere å administrere enn det vi hadde tidligere.<br />

563 IKT-kurs ble gjennomført for 3567 deltakere. I <strong>2008</strong> startet også arbeidet med å lage guider<br />

(e-læring) opp for alvor opp, og det ble utarbeidet omlag 200 guider.<br />

12.2 Næringsutvikling<br />

Resultater vedr næringsutvikling er kommentert under de strategiske målene,<br />

samfunnsperspektivet.<br />

55


13 Oppvekst<br />

Samlet viser tjenesteområdet Oppvekst et mindreforbruk på 12,8 millioner kroner.<br />

Overgangene - Kunnskapsbro<br />

Det er i tråd med intensjonene i det strategiske prosjektet Kunnskapsbro (kap 8.3) utarbeidet<br />

egne overgangsprosedyrer fra barnehage til skole i alle sonene. Kartleggingsverktøyet TRAS –<br />

tidlig registrering av språkutvikling videreføres i barnehagene og overføres til skolene.<br />

For å sikre arbeidet med barns språkutvikling er TRAS inført som observasjonsmetode (Tidlig<br />

Registrering Av Språk) i alle barnehagene. Det har vært gjennomført ulike kurs for ansatte i både<br />

barnehage, skole og SFO i løpet av året som har helhet omhandlet ulike sider ved barns<br />

språkutvikling. I tillegg ble det gjennomført sonevise samlinger våren <strong>2008</strong> for å sikre gode<br />

overganger og felles forståelse av TRAS som metode. Her deltok ansatte fra barnehagen sammen<br />

med lærere fra 1. trinn i skolen.<br />

To av skolene er med i utprøving av et oppfølgingsprogram for TRAS (OBS) i samarbeid med et<br />

forskningsmiljø i Oslo.<br />

I tillegg er rutinene for overgang barneskole – ungdomsskole og ungdomsskole – videregående<br />

skole videreutviklet.<br />

Det er innført et nytt fag på ungdomstrinnet som heter ”Utdanningsvalg”. Gjennom dette faget<br />

skal ungdommen bl.a. få bedre kjennskap til de ulike utdanningsprogrammene i videregående<br />

skole. Alle 9. klassingene i <strong>Asker</strong> og Bærum var i november på en 2 dagers opplæring innenfor et<br />

valgt utdanningsprogram på en videregående skole. Målsettingen er å redusere omvalg og hindre<br />

frafall fra videregående skole. Dette er også et prioritert område i temamelding oppvekst <strong>2008</strong>.<br />

Flere av sonene arbeider i tillegg med utvikling av standarder for elev- og læreradferd<br />

gjennomgående fra barnehage til ungdomsskole.<br />

13.1 Barnehagene<br />

Mindreforbruket for barnehagene er på 7 millioner kroner og knytter seg i all hovedsak til sentrale<br />

midler. Mindreforbruket i resultatenhetene skyldes at det har vært vakanser i perioder og<br />

forsinkelser i oppgradering av uteområder. Noen av resultatenhetene har hatt merforbruk, og<br />

dette skyldes blant annet flere barn med store funksjonsvansker, og økte krav til kompetanse<br />

blant ansatte. Budsjettmidler i familiebarnehager blir i stor grad fordelt etter antall barn i<br />

kommunale familiebarnehager, og i løpet av første halvår var det en betydelig nedgang i<br />

barnetallet, 16 plasser, grunnet langvarig sykdom hos assistentene. Antallet private<br />

familiebarnehager har økt betydelig, og tilskuddet til veiledere har vært for lavt til å dekke de<br />

reelle utgiftene.<br />

Økningen i statlige tilskudd er basert på at det har vært en økning på 79 barn, herav 20 barn<br />

under 3 år og 59 barn over 3 år. Veksten på 2,4 pst er i forhold til antall barn rapportert i<br />

årsmelding <strong>2008</strong> sammenlignet med 2007. Innenfor barnehageområdet er det overført statlige<br />

skjønnsmidler på 13 millioner kroner fra <strong>2008</strong> til 2009.<br />

Barnehagedekning<br />

Ved tildeling av barnehageplasser er det fortsatt fokus på søskenprioritet, noe som skal bidra til å<br />

gi ”kortreiste” foreldre. For å sikre fortsatt god barnehagedekning har det også i <strong>2008</strong> vært utvist<br />

stor kreativitet i bruk av lokaler til barnehagedrift.<br />

56


Fra desember 2007 til desember <strong>2008</strong> økte antall barnehageplasser med 79. Økningen besto av<br />

20 plasser til barn under 3 år og 59 plasser for barn fra 3 år og eldre.<br />

Nye Nilsemarka barnehage åpnet, etter noen forsinkelser i forhold til planene, for inntak av de<br />

første barna i slutten av oktober. Før årsskiftet hadde 42 barn begynt i barnehagen.<br />

I tillegg økte Vendla barnehage med 24 plasser, 3 plasser under 3 år og 21 plasser over 3 år.<br />

Holmen barnehage ble ombygd/rehabilitert høsten 2007 og flyttet Svingen barnehage. I oktober<br />

/november <strong>2008</strong> flyttet barnehagen tilbake i nye lokaler. Barnehagen utvidet med en naturgruppe<br />

og økte barnetallet med 10 plasser.<br />

Dekning for <strong>Asker</strong> per 31.12.08 er:<br />

1-2 år: 78,2 %<br />

3-5 år: 96,5 %<br />

Dekningsgrader for barn over og under 3 år i <strong>Asker</strong><br />

100<br />

98,9 97,4 96,4 97,5 96,5<br />

80<br />

68<br />

65,1<br />

69,2<br />

78,5 78,2<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

Pst<br />

2004 2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

barn under 3 år<br />

barn over 3 år<br />

Figur 28<br />

Dekningsgrad for barn over og under 3 år<br />

100<br />

90<br />

80<br />

70<br />

60<br />

50<br />

40<br />

30<br />

20<br />

10<br />

0<br />

Pst<br />

78,2<br />

96,5 95 95,8 98,3 95,6<br />

74,5<br />

78,3<br />

84,9<br />

75,8<br />

<strong>Asker</strong> Bærum Skedsmo Oppegård Snitt gruppe<br />

13<br />

Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år<br />

Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år<br />

Figur 29<br />

Det er særlig i Billingstad, Nesøya og Nesbru-området at det er manglende kapasitet i forhold til<br />

etterspørsel. Det har vært stor tilflytting av småbarnsfamilier i de nye boligområdene i dette<br />

distriktet i tillegg til generasjonsskifte i eldre boliger.<br />

57


Oversikt over endringer i barnehageplasser<br />

Kommunale Private Totalt<br />

Nye plasser<br />

For barn under 3 år 27 27<br />

For barn over 3 år 36 23 59<br />

Totalt nye plasser 36 50 86<br />

Nedleggelser<br />

For barn under 3 år 7 7<br />

For barn over 3 år<br />

Totalt nedleggelser 7<br />

Netto økning 29 50 79<br />

Tabell 23<br />

Den kommunale familiebarnehagen er redusert med 12 barn. Private familiebarnehager har en<br />

økning med 1 barn over 3 år. Selv om det er etablert fire nye hjem i løpet av <strong>2008</strong> er det også<br />

lagt ned like mange.<br />

Andre nedleggelser i <strong>2008</strong> er Bleiker skoles barnehage og Høgås barnegård. Som erstatning for<br />

Høgås barnegård ble Hanevold barnegård etablert i august.<br />

Minoritetsspråklige barn<br />

Samarbeidstiltakene mellom helsestasjonene, koordinator for opptaket og nøkkelpersoner i<br />

barnehagene for språkkartlegging og for å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til<br />

barnehagene er evaluert i <strong>2008</strong> og vedtatt videreført. Antall minoritetsspråklige barn med<br />

barnehageplass har ytterligere økt fra 243 i 2007 til 297 i <strong>2008</strong>.<br />

Målet er at alle barn skal komme til skolen med et godt grunnlag for lese- og skriveopplæring. I<br />

barnehagene får barna del i et pedagogisk tilrettelagt språkmiljø.<br />

10<br />

9<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med<br />

barnehageplass<br />

4,4<br />

5,6<br />

7,6<br />

8,9<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Figur 30<br />

58


Barn med nedsatt funksjonsevne.<br />

Det er små variasjoner i antall barn med nedsatt funksjonevne i førskolealder gjennom de siste 3<br />

år. Det kan imidlertid synes som det er økt etterspørsel etter særskilte opplæring- og<br />

treningstiltak som krever kompetanse og én-til-én kapasitet i større omfang. I overkant av 65%<br />

av barn med behov for særskilt tilrettelegging har plass i kommunale barnehager.<br />

Utgifter per barn i kommunale barnehager, og andel barn som<br />

tildeles styrkingsmidler i forhold til alle barn i <strong>kommune</strong>n<br />

400 000<br />

300 000<br />

200 000<br />

100 000<br />

-<br />

2004 2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

Figur 31<br />

Styrkingstiltak i barnehagene består av tilrettelagt barnehagetilbud i tråd med fortrinnsrett til<br />

barnehageplass og retningslinjer for øremerkede midler fra staten, og retten til spesialpedagogisk<br />

hjelp etter opplæringsloven.<br />

Kompetanse i barnehagene<br />

Dispensasjon fra utdanningskravet<br />

For å få innvilget dispensasjon gis det ukentlig veiledning av førskolelærer, og det gjennomføres<br />

egne fagseminarer. I <strong>2008</strong> gjennomførte <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> i alt 9 ½ dagssamlinger for de ansatte<br />

som har fått innvilget dispensasjoner, fra både kommunale - og private barnehager.<br />

Per 31.12.<strong>2008</strong> er 9 personer er innvilget varig dispensasjon fra utdanningskravet til styrer eller<br />

pedagogisk leder. 42 er innvilget midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet, fordelt på 2<br />

styrere, 27 pedagogiske ledere og 13 førskolelærer II. Det er til sammen innvilget 24<br />

dispensasjoner i 19 private barnehager og 18 dispensasjoner i 11 kommunale barnehager.<br />

100<br />

80<br />

Andel styrere og pedagogiske ledere med førskoleutdanning<br />

86,5<br />

81,6 80,4<br />

72,7 70,4<br />

60<br />

40<br />

20<br />

0<br />

<strong>Asker</strong> Bærum Skedsmo Oppegård Gj.snitt<br />

<strong>kommune</strong>gr.<br />

13<br />

Figur 32<br />

59


Desentralisert førskolelærerutdanning<br />

Våren <strong>2008</strong> avla 21 studenter eksamen etter 1. skoleår. Dette er assistenter i barnehagene som<br />

deltar i den desentraliserte førskolelærerutdanning. Dette er et 4-årig deltidsstudium som <strong>Asker</strong><br />

<strong>kommune</strong> igangsatte i 2007, og som gjennomføres i samarbeid med Høgskulen i Sogn og<br />

Fjordane.<br />

Barne- og ungdomsarbeider<br />

Etter utyst anbudskonkurranse har <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> inngått samarbeid med Kompetansebyggeren<br />

i Tønsberg om utdanning til fagbrev i Barne- og ungdomsarbeid for assistenter i barnehage, skole<br />

og SFO. 72 assistenter har fått realkompetansevurdering i regi av Servicesenter for<br />

voksenopplæring i Sandvika. 26 assistenter fikk all teori godkjent og kan gå direkte opp til<br />

fagprøven. De resterende følger nettskolen supplert med måndedlige samlinger innen<br />

oppgavetema, her benyttes i stor grad interne forelesere. Planlagt eksamen høsten 2009.<br />

Menn i barnehage (MIB)<br />

Risenga- og Torstadsonen utmerker seg med best kjønnsfordeling blant personalet. Det er her<br />

mange MIB- arbeidere(Menn I Barnehage) som gir utslag på resultatet. Hval Gård og Vepsebolet<br />

barnehager har 47% mannlige ansatte, og har deltatt i etableringen av internasjonalt Menn i<br />

Barnehage-nettverk.<br />

Andel ansatte menn i basisvirksomhet i barnehagene<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

8,3 7,8 10,7 9,9<br />

Tabell 24<br />

Tilsyn i private barnehager<br />

Det er i <strong>2008</strong> gjennomført tilsyn etter lov om barnehage i 5 private barnehager og 1 privat<br />

familiebarnehage.<br />

Brukerundersøkelse i barnehagene <strong>2008</strong><br />

Alle private og kommunale barnehager i <strong>kommune</strong>n har gjennomført brukerundersøkelse i <strong>2008</strong>.<br />

Vollensonen utmerker seg med gode resultater, men generelt er tilfredsheten meget god med en<br />

score fra 75 – 90. Språk har vært et satsingsområde de siste to årene, og alle sonene har en høy<br />

score på tilfredshet med aktivitetstilbudet innen emnet språk. (75 – 90).<br />

Det er etablert mange natur- og friluftsgrupper tilknyttet mange av barnehagene og disse scorer<br />

meget bra, fra 70 til overkant av 80. Arbeidet med barns sosiale utvikling får god tilbakemelding<br />

og høy score, der laveste ligger på over 80. Dette er et av Rammeplanens grunnleggende<br />

områder i barnehagens læringsmiljø.<br />

En utfordring framover blir å bedre tilfredsheten med bemanningen og håndtering av fravær. De<br />

største forskjellene i tilfredshet finner vi innenfor lokaliteter og utstyr, der strøing og snømåking<br />

utmerker seg med svakest resultat.<br />

Resultatet av undersøkelsen følges opp i samspill med brukere og medarbeidere.<br />

13.2 <strong>Asker</strong>skolen<br />

Grunnskolen hadde netto mindreforbruk på ca. 4,8 mill. kroner i <strong>2008</strong>. Hovedårsaken til<br />

mindreforbruket er at forbruk på vikarutgifter er lavere enn vikarbudsjettet og refusjon<br />

60


sykepenger til sammen. Noe av besparelsen som oppsto på grunn av dette benyttet enhetene til<br />

å kjøpe skolemateriell, IKT-utstyr, lettere vedlikehold og fornyelse av uteareal.<br />

Elevene<br />

Elevtallsutvikling<br />

Skolestrukturen i <strong>Asker</strong> er ikke endret i <strong>2008</strong>. Kommunen har 16 barneskoler hvorav 3 av<br />

skolene har spesialavdelinger og 7 ungdomsskoler hvorav en har spesialavdeling. I tillegg har<br />

<strong>Asker</strong>skolen et alternativt undervisningstilbud for elever på 9. og 10. trinn – Den alternative<br />

skolen med 3 (4) avdelinger.<br />

Etter flere år med svak elevtallsnedgang har tallene stabilisert seg fra skoleåret2007/08 til<br />

<strong>2008</strong>/09. Det er nå totalt 7690 elever i <strong>Asker</strong>skolen (inkl spesialavdelingene og Den Alternative<br />

skolen) Mange av de innflyttede barna er fra språklige minoriteter og velkomstklassene på<br />

Hagaløkka og Borgen har vært fulle hele året.<br />

Elevsammensetning<br />

96 % totalt av antall barn i alderen 6-15 år går i de kommunale grunnskolene. Resterende 4 %<br />

er elever i spesialtilbud utenfor <strong>kommune</strong>n eller i privatskoler som Steinerskolen, Vollen<br />

Montessoriskole og Oslo internasjonale skole på Bekkestua.<br />

Antall elever i 1.–3. trinn i prosent av antall elever i 8.–10 trinn er 92,2 % Dette er en helt<br />

annen sammensetning enn de <strong>kommune</strong>ne vi sammenligner oss med.<br />

Utviklingen i <strong>Asker</strong> sammenlignet<br />

med andre <strong>kommune</strong>r<br />

Antall elever i 1.-3. årst i % av antall elever i<br />

8.-10. årstrinn<br />

<strong>Asker</strong> Bærum Oppegård Skedsmo<br />

92,2 101,7 100,7 102,7<br />

Tabell 25<br />

Dvs at de andre <strong>kommune</strong>ne har en økning av yngre elever i forhold til eldre mens det i <strong>Asker</strong> er<br />

en motsatt utvikling.<br />

Utviklingen i <strong>Asker</strong> de 4 siste årene 2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Antall elever i 1.-3. årst i % av antall elever i 8.-10. årstrinn 101,5 97,5 97,2 92,2<br />

Tabell 26<br />

Skoleskyss<br />

5,3 % av elevene i <strong>Asker</strong> får skoleskyss. Dette er en reduksjon i forhold til de foregående år og<br />

må sees sammen med endring av elevsammensetningen. (For 1. klassingene er det andre regler<br />

for skoleskyss enn for de andre elevene i skolen)<br />

Brukerundersøkelser<br />

Elevens læringsmiljø blir årlig målt gjennom elevundersøkelsen som er en obligatorisk<br />

undersøkelse for alle elever på 7. og 10 trinn i hele landet. Undersøkelsen gjennomføres før 30.<br />

april hvert år og publiseres den påfølgende høst.<br />

Resultatene legges på <strong>kommune</strong>ns internettsider under Styringshjulet.<br />

61


Undervisningen<br />

Særskilt undervisning<br />

For elever med behov for en spesielt tilrettelagt opplæring har det vært et mål at flere av disse<br />

skal få tilpasset opplæring, og at andelen som får vedtak om spesialundervisning skal reduseres<br />

til under 5 %. I skoleåret <strong>2008</strong>/09 har 4,9 % av elevene vedtak om spesialundervisning, 0,8 %<br />

av elevene i forhold til totalt antall elever er i en spesialavdeling, 0,4 % er i Den alternative<br />

skolen.<br />

431 elever får grunnleggende norskopplæring (særskilt norsk) – en økning fra 401 elever<br />

skoleåret 2007/08. Dette utgjør 5,6 % av elevene. 2,9 % får tospråklig fagopplæring og/eller<br />

morsmåls- opplæring.<br />

Det er i alt 58 elever i de 4 spesialavdelingene og 28 elever i Den alternative skolen.<br />

Evaluering av den særskilte undervisningen<br />

Stiftelsen IMTEC gjennomførte i <strong>2008</strong> evalueringer av spesialtilbudet (spesialundervisning) og det<br />

alternative skoletilbudet. Evalueringene var såkalt kvalitative, basert på intervjuer av elever,<br />

foreldre og personale. Evalueringen av spesialtilbudet avgrenset seg til elever med plass i<br />

spesialavdelingen, samt noen med store og sammensatte behov i ordinær skole.<br />

Det alternative skoletilbudet: Behovet for tilbudet er betydelig og udiskutabelt. Tilbudet lykkes<br />

godt med å gjenskape motivasjon og tro på seg selv hos unge som har vært i ferd med å falle ut<br />

av opplæringen.<br />

Rapporten tilrår at tilbudet foreløpig opprettholdes, men peker på behovet for tiltak på et tidligere<br />

tidspunkt; for de fleste elever i den aktuelle gruppen har problemene vært under utvikling fra<br />

tidlig i barneskolen.<br />

Spesialtilbudet (spesialundervisning): Tilbudet fungerer godt for de fleste som får plass<br />

spesialavdelingene. To hovedgrupper synes å merke seg ut med et lite/mindre tilfredsstillende<br />

tilbud:<br />

<br />

<br />

Multifunksjonshemmede: Spesialavdelingene er ikke særlig godt tilrettelagt for disse.<br />

Barn med lidelser innenfor autismespekteret/atferdsforstyrrelser: Spesialavdelingene er<br />

ikke egnet – de fleste får tilbud i ordinær skole. Noen av foreldrene med barn i denne<br />

gruppen uttrykker til dels stor misnøye – både hva angår kompetanse og personal-<br />

/ressursmessig dekning.<br />

Omfang av undervisningen<br />

Elevenes undervisningstid fra 1. – 4. trinn ble utvidet med 5 timer pr. uke fra 1. august <strong>2008</strong>. (5<br />

klokketimer – dvs 6,67 gammeldagse undervisningstimer) ved ekstra overføring av midler fra<br />

Staten.. Dette er oppfølging av Stortingsmelding nr. 16 og nr. 31 om Kvalitet i skolen og tidlig<br />

satsing på grunnleggende ferdigheter og tidlig læring. Dette er helt i tråd med prioriteringene i<br />

Temamelding for oppvekst både i 2007 og <strong>2008</strong>.<br />

Lærertetthet<br />

Grunnskolens innsparing i <strong>2008</strong> skulle så langt som mulig skjerme elevenes undervisningstilbud.<br />

For å imøtekomme innsparingskravet måtte det allikevel kuttes i årsverk. Ut fra Kostra tall for de<br />

foregående årene og målsettingene om tidlig satsing ble det meste av kuttet lagt til<br />

ungdomstrinnet. Dette kan sees i indikatoren gruppestørrelse. Indikatoren for<br />

undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (for<br />

eksempel gruppestørrelse barnetrinn = elevtimer, barnetrinn/(lærertimer minus morsmål,<br />

barnetrinn)<br />

62


Utviklingen i <strong>Asker</strong> de 4 siste årene viser:<br />

Gjennomsnittlig gr. størr.<br />

17,0<br />

16,5<br />

16,0<br />

15,5<br />

15,0<br />

14,5<br />

14,0<br />

13,5<br />

13,0<br />

Gruppestørrelser <strong>Asker</strong><br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Gjennomsn. gruppest, 1.til 7.årstrinn<br />

Gjennomsn. gruppest, 8.til 10.årstrinn<br />

Figur 33<br />

Sammenligningen med de andre <strong>kommune</strong>ne viser at <strong>Asker</strong> har den største gjennomsnittlige<br />

gruppestørrelsen på ungdomstrinnet og den neste største på barnetrinnet.<br />

Andre <strong>kommune</strong>r gruppestørrelser skoleåret <strong>2008</strong>/09<br />

Elever pr. gruppe<br />

17,0<br />

16,5<br />

16,0<br />

15,5<br />

15,0<br />

14,5<br />

14,0<br />

13,5<br />

13,0<br />

<strong>Asker</strong> Bærum Skedsmo Oppegård Snitt gr. 13<br />

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn<br />

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn<br />

Figur 34<br />

Læringsutbytte<br />

Både i 2007 og <strong>2008</strong> ble det gjennomført nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og<br />

8. trinn. På 5. trinn er resultatene gruppert i tre nivåer, hvor nivå tre er det høyeste. På 8. trinn<br />

er resultatene gruppert i 5 nivåer. Bak gjennomsnittsresultatene ligger markerte forskjeller i<br />

faglig nivå skolene i mellom, og ikke alle resultater er like tilfredsstillende. Skolene arbeider<br />

systematisk for å forbedre sine resultater.<br />

Nasjonale prøver<br />

5. Trinn: Poeng 2007/08 <strong>2008</strong>/09 8. Trinn: Poeng 2007/08 <strong>2008</strong>/09<br />

Lesing 2,2 2,2 Lesing 3,6 3,5<br />

Engelsk 2,2 2,2 Engelsk 3,4 3,3<br />

Regning 2,2 2,2 Regning 3,5 3,5<br />

Tabell 26<br />

63


Eksamens- og standpunktkarakterer skoleåret 2007/08<br />

Fag <strong>Asker</strong> Bærum Oppegård Skedsmo<br />

Engelsk standpunkt 4,1 4,1 4,0 4,0<br />

Engelsk eksamen 4,3 4,2 4,0 3,7<br />

Matematikk standpunkt 3,7 3,9 4,0 3,5<br />

Matematikk eksamen 3,7 3,8 3,3 3,3<br />

Norsk hovedmål standpunkt 4,1 4,0 4,3 3,9<br />

Norsk sidemål standpunkt 3,8 3,9 3,9 ,3,7<br />

Norsk skriftlig eksamen 3,6 3,6 3,8 3,4<br />

Gj.snittlig grunnskolepoeng* 41,7 42,7 43,27 40,47<br />

Tabell 27<br />

*Karakterene til grunn for grunnskolepoengene er satt av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Variasjoner<br />

mellom <strong>kommune</strong>ne kan av den grunn skyldes andre årsaker enn elevenes prestasjoner<br />

(Kostra definisjon og tall pr 16. mars 2009.)<br />

Som oversikten viser er det godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i<br />

<strong>Asker</strong>skolen – i noen av de andre <strong>kommune</strong>ne ser man at skolens standpunktkarakterer er<br />

markert høyere enn eksamenskarakter i samme fag. I <strong>Asker</strong> er det i en årrekke arbeidet med å<br />

ha en lik standard for karaktersettingen for skolene.<br />

Læremidler<br />

De siste 3 årene har departementet overført 5 mill kroner pr år til <strong>kommune</strong>n til innkjøp av<br />

lærerbøker/læremidler i forbindelse med innføring av kunnskapsløftet. Siste året av denne<br />

spesielle tildelingen var i <strong>2008</strong>.<br />

I tillegg har det vært bevilget kommunale midler til investering og innkjløp av datautstyr og<br />

nettverksutbygging i skolen og dette gir seg utsalg i indikatoren ”Antall elever pr. datamaskin”<br />

som rapporteres i Kostra/GSI.<br />

Utvikling i <strong>Asker</strong> de 4 siste årene 2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Antall elever pr. datamaskin 4,8 4,2 3,7 3<br />

Tabell 28<br />

Dette samsvarer med målet som var satt i saken om IKT i askerskolen fra 2006 og som ble<br />

innarbeidet i HP 2007-10. Imidlertid er det fremdeles en del forskjeller mellom skolene, så målet<br />

med 2 elever pr. PC på ungdomstrinnet og 4 pr PC på barnetrinnet på alle skoler, blir først nådd i<br />

løpet av 2009.<br />

Skolefritidsordningen – SFO<br />

82,9 prosent av alle barn i alderen 6-9 år er i enten ett privat eller kommunalt SFO- tilbud. Av<br />

disse har 61,2 % full plass. Åpningstiden i de kommunale SFO tilbudene ble utvidet fra klokken<br />

16.30–17.00 fra 1. august <strong>2008</strong>.<br />

64


Kompetanseløft i skolen<br />

<strong>2008</strong> var det siste året av den 4-årige statlige kompetanseutviklingsstrategien ”Kompetanse for<br />

utvikling”. I tillegg til kompetanseutvikling for ledelsen av skolen, har det gjennom felles<br />

kommunale etterutdanningstilbud og skolelokale utviklingstiltak vært fokus på bedre tilpasset,<br />

gjennomføring av nye læreplaner i fag og fysisk aktivitet som forutsetning for læring. Det har<br />

vært gjennomført et stort prosjekt i perioden i regi av ”Kunnskapsløftet – fra ord til handling”.<br />

Dette har vært en statlig satsing fra 2006-<strong>2008</strong> som skal sette skoler i stand til å skape et bedre<br />

læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for sine elever. Syv <strong>Asker</strong>skoler har deltatt i denne<br />

satsingen. Det er tilknyttet et eksternt fagmiljø til prosjektet og både elever og lærere har fått<br />

grundig opplæring i coaching. I tillegg har to skoler deltatt i et prosjekt med tittel: Motivasjon og<br />

resultatbedring gjennom coachende underveisvurdering fra 1. – 10. trinn.<br />

Billingstad, Hofstad, Hvalstad, Blakstad, Risenga, Hovedgården og Landøya skoler var i <strong>2008</strong> inne<br />

i sitt siste år Utdanningsdirektoratets satsing med prosjektet ”Læring med virkning”. 2 eksterne<br />

kompetansemiljøer har vært tilknyttet prosjektet i hele perioden. Fullstendig prosjektrapport blir<br />

ferdigstilt i januar 2009.<br />

Hagaløkka skole er fokusskole i forhold til fremmedspråkopplæring.<br />

prosjekter i forhold til riktig ”Mat og mosjon” i skoledagen.<br />

Skolen har i tillegg<br />

Fra høsten <strong>2008</strong> vil etterutdanning i skolen konsentrere seg om følgende satsingsområder:<br />

Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, engelsk og regning, vurdering og klasseledelse.<br />

Gjennom å etablere nettverk på tvers av skoler og klassetrinn vil <strong>Asker</strong>skolen sikre felles<br />

grunnleggende kompetanseheving og kompetansedeling, samt sikre kontinuitet og felles standard<br />

for kunnskaper i <strong>Asker</strong>skolen.<br />

13.3 Barne- og ungdomstjenester (inkl. PPT/rådgivning)<br />

Enheten hadde et mindreforbruk på ca. 0,5 millioner kroner. Av et budsjett på 89,2 millioner<br />

kroner ble 99,5 % brukt opp i <strong>2008</strong>.<br />

Barne- og ungdomstjenesten er en viktig bidragsyter for å utvikle og bedre oppvekstmiljø og<br />

oppvekstvilkår for barn og unge i <strong>Asker</strong>. For å kunne vurdere situasjoner og forhold helhetlig, er<br />

det et aktivt samspill med tjenester utenfor enheten. Et mål er å nå barn og unge med særlige<br />

behov så tidlig som mulig med samordnede hensiktsmessige tiltak der dette er nødvendig.<br />

Barne- og ungdomstjenesten er en ”tiltakskjede” som rommer alt fra generelle forebyggende<br />

tiltak rettet inn mot all ungdom, tiltak rettet mot barn og unge som trenger noe bistand og tiltak<br />

rettet mot barn og unge med særskilte behov, der noen vil trenge meget omfattende tiltak.<br />

Intensjonen er at denne tiltakskjeden er lenket sammen slik at ingen barn og unge som trenger<br />

bistand og hjelp glipper, men ledes hen til de i kjeden som gir den enkelte riktig hjelp og bistand.<br />

Rådgivning<br />

Enheten består av tjenestene PPT, Familiekonsulenter og forvaltning. Hovedtyngden av<br />

<strong>kommune</strong>ns logopedtjeneste er organisert innunder PPT. Fram til 31.9.<strong>2008</strong> var enheten<br />

organisert innunder Barne- og ungdomstjenesten. Fra 1.oktober <strong>2008</strong> ble Seksjon rådgivning skilt<br />

ut som en egen resultatenhet, enhet Rådgivning. Intensjonen med dette var først og fremst å<br />

knytte PP-tjenesten mer direkte opp mot barnehager og skoler og dermed unngå mellomledd.<br />

PPT ble i HP <strong>2008</strong>-2012 styrket med en fast stilling fra <strong>2008</strong>. PPT fikk også overført midler til et<br />

halvårig 100 % engasjement fra Barne- og ungdomstjenesten 2. semester <strong>2008</strong>. Engasjementet<br />

var besatt fra 1.8. til 31.12.<strong>2008</strong>.<br />

Den 1.10.<strong>2008</strong> ble det tilført ytterligere to stillinger til enhet Rådgivning; RE-leder og en stilling<br />

med ansvar for forvaltning av enkeltvedtak til barn i barnehagene og til elever bosatt utenfor<br />

<strong>kommune</strong>n. Stillingen som seksjonsleder ble organisert om til PP-rådgiverstilling.<br />

65


PP-tjenesten<br />

PPT’s arbeid forholder seg hovedsakelig til opplæringslovens kap.5. Tjenesten er hjemlet i<br />

opplæringslovens § 5-6. Hovedoppgaven er å hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og<br />

organisasjonsutvikling for å bedre legge opplæringen til rette for elever med særlige behov. PPT<br />

skal også sørge for utarbeidelse av sakkyndig vurdering der loven krever det.<br />

PPT hadde i første halvår <strong>2008</strong> fremdeles en økende venteliste og ventetiden var i enkelte saker<br />

opp mot 9 måneder. Det ble i september <strong>2008</strong> gjennomført en dugnad for å korte ned på<br />

ventetiden. Av 83 saker på venteliste ble 63 saker startet opp i dugnadsperioden. Evaluering i<br />

forhold til målene for dugnaden viser en måloppnåelse på nærmere 100 %.<br />

Per 31.12.<strong>2008</strong> sto 52 henvisninger til PPT og 12 til Logoped på venteliste.<br />

Nye henvisninger<br />

Jenter Gutter Totalt<br />

2005 82 164 246<br />

2006 73 134 207<br />

2007 72 159 231<br />

<strong>2008</strong> 85 181 266<br />

Tabell 28<br />

Aktive saker<br />

Jenter Gutter Totalt<br />

2005 292 720 1012<br />

2006 313 667 980<br />

2007 277 692 969<br />

<strong>2008</strong> 286 616 902<br />

Tabell 30<br />

Barnevernet<br />

Meldinger til barnevernet i <strong>Asker</strong> har økt betydelig hvert år de siste 10 årene, I 2005 mottok<br />

tjenesten 277 meldinger, i <strong>2008</strong> 492 meldinger. Saker som fører til undersøkelse viser samme<br />

tendens, fra 269 barn i 2005 til 390 i <strong>2008</strong>, mens en ikke ser tilsvarende økning i barn som har<br />

tiltak i løpet av året.<br />

120 000<br />

Netto driftsutgifter <strong>2008</strong> per barn i barnevernet<br />

utgifter til saksbehandling samt utgifter til tiltak i og utenfor<br />

hjemmet<br />

100 000<br />

80 000<br />

60 000<br />

40 000<br />

20 000<br />

-<br />

<strong>Asker</strong> Bærum Skedsmo Oppegård Gruppe 13<br />

Figur 35<br />

66


Barneverntjenesten fikk tilført 5 fagstillinger i 2007, men ingen i <strong>2008</strong>.<br />

Prosent<br />

3,2<br />

3,1<br />

3,0<br />

2,9<br />

2,8<br />

2,7<br />

2,6<br />

3,0<br />

2,5<br />

2,0<br />

1,5<br />

1,0<br />

0,5<br />

Antall<br />

2,5<br />

<strong>Asker</strong> Bærum Skedsmo Oppegård<br />

0,0<br />

Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år<br />

Stillinger per 1000 innbyggere 0-17 år<br />

Figur 36<br />

Bekymringsmeldinger<br />

Bekymringsmeldingen skal gjennomgås innen en uke for å avgjøre om meldingens innhold gir<br />

grunn til å undersøke saken nærmere. Det vurderes om det er grunnlag for igangsetting av tiltak<br />

i barnevernets regi, om barnet trenger annen form for hjelp og henvises andre hjelpeinstanser,<br />

eller om meldingen skal henlegges. Henleggelsesprosenten av meldinger ligger omtrent som<br />

tidligere år på vel 16 %.<br />

Det spesielle i <strong>2008</strong> er at politiet har meldt betydelig flere saker enn tidligere år, 104 i <strong>2008</strong>, 65<br />

saker i 2007. Økningen har sammenheng med politiets fokus rettet mot vold i nære relasjoner,<br />

og ved innføring av faste ukentlige politimøter hvor tema er ungdomskriminalitet.<br />

Økningen i saker fra barnehagene antas blant annet å ha sammenheng med informasjonsmøtene<br />

barneverntjenesten gjennomførte våren <strong>2008</strong>. Barnehagene meldte 18 saker i <strong>2008</strong>, 5 saker i<br />

2007 og 2 saker i 2006. At barnehager i liten grad melder saker til barnevernet er trekk vi også<br />

ser på landsbasis.<br />

500<br />

Utvikling i saksmengde og tiltak i barnevernet<br />

450<br />

400<br />

350<br />

300<br />

250<br />

200<br />

2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Nye meldinger i løpet av året<br />

Undersøkelser i alt i løpet av året<br />

Antall barn/unge med tiltak i løpet av året<br />

Figur 37<br />

67


Meldingenes innhold<br />

Det har vært en markant økning av seksuelle overgrepssaker og saker som handler om vold i<br />

nære relasjoner. SOVgruppen i Barneverntjenesten (Seksuelle overgrepssaker og voldssaker) har<br />

i <strong>2008</strong> behandlet 102 saker, dette er barn i 67 familier, 54 jenter og 48 gutter. 85 saker gjaldt<br />

vold i nære relasjoner, i 9 saker var det mistanke om seksuelle overgrep, 2 saker gjaldt<br />

menneskehandel, og i en sak var det mistanke om kjønnslemlestelse.<br />

25 av sakene ble meldt fra politiet, 6 fra helsesøster, 5 fra skoler, 4 fra barneverntjenesten, 4 fra<br />

statlige mottak, 2 fra barnehagen. Foresatte melde 4 saker. Ellers kom det enkeltstående<br />

meldinger fra andre offentlige instanser.<br />

Meldingens innhold i de øvrige meldingene til barneverntjenesten var i hovedsak foreldres<br />

rusbruk og alvorlige psykiske problemer for barn under 12 år og for eldre barn og ungdom var<br />

det atferdsproblemer, spesielt knyttet opp mot rus- og kriminalitet.<br />

Akuttplasseringer<br />

2005 33<br />

2006 28<br />

2007* 47<br />

<strong>2008</strong> 28<br />

Tabell 31; * mange saker fra Statens asylmottak<br />

Det er en markant økning av saker behandlet i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.<br />

Dette er saker hvor med alvorlig omsorgssvikt og saker hvor der ungdom har alvorlige<br />

atferdsvansker.<br />

Saker behandlet av fylkesnemnda / rettsapparatet<br />

Fylkesnemnd Retten (ankesaker)<br />

2005 12 2<br />

2006 12 2<br />

2007 17 2<br />

<strong>2008</strong>* 21 2<br />

Tabell 32; * mange saker fra Statens asylmottak<br />

Brukerundersøkelse <strong>2008</strong><br />

For å yte best mulig hjelp er bla faglig kompetanse og en effektiv organisering vesentlig slik at<br />

riktig hjelpen gis raskest mulig. Barneverntjenesten er med effektiviseringsprogrammet i regi av<br />

KS. I denne sammenheng er det gjennomført en brukerundersøkelse basert på intervju med<br />

foreldre og barn over 12 år som har hatt kontakt med barneverntjenesten og mottatt frivillige<br />

hjelpetiltak.<br />

6,0<br />

Brukerundersøkelse barnevern <strong>2008</strong> - pårørende<br />

Effektiviseringsnettverk KS: <strong>kommune</strong>ne <strong>Asker</strong>, Nannestad,<br />

Ullensaker og Eidsberg<br />

5,0<br />

4,0<br />

3,0<br />

2,0<br />

1,0<br />

-<br />

Fornøyd m/BVtjenesten<br />

Samarb./m andre off<br />

kontorer<br />

Respektfull<br />

behandling<br />

Pålitelighet<br />

Brukermedvirkning<br />

<strong>Asker</strong> Snitt nettverk Gj snitt landet<br />

Figur 38<br />

68


Sammenlignet med andre <strong>kommune</strong>r og landet for øvrig viser undersøkelsen at<br />

barneverntjenesten i <strong>Asker</strong> gjør meget godt barnevernfaglig arbeid, men at vi også har<br />

forbedringspotensialer.<br />

Billighetserstatning<br />

I <strong>2008</strong> ble det etablert en ordning med billighetserstatning for barn <strong>kommune</strong>n plasserte utenfor<br />

hjemmet før 1980, og som søker om erstatning innen oktober 2009. Ordningen gjennomføres i<br />

samarbeid med Bærum <strong>kommune</strong>. I <strong>2008</strong> ble en sak ferdigbehandlet, og ved årsskiftet var 3<br />

saker under behandling.<br />

Erstatningssaker<br />

En sak, som falt utenfor ordningen med billighetserstatning, er behandlet i <strong>2008</strong> i tingsretten,<br />

hvor <strong>kommune</strong>n fikk medhold.<br />

Fagstillinger<br />

KOSTRA-tall for <strong>2008</strong> viser at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> per årsverk har 18,2 barn med undersøkelse eller<br />

barneverntiltak. I 2007 var antallet 18,1 barn, 2006 20.6 barn og i 2005 19.8 barn. Tilsvarende<br />

tall i <strong>2008</strong> var i Bærum <strong>kommune</strong> er 13,8 barn, i Skien 16,3 barn, i Skedsmo 23,1 barn, i<br />

Drammen og i gruppe13 var det 18,1 barn pr årsverk.<br />

Barneverntjenesten ble styrket med 5 fagstillinger fra 2007, siden er tjenesten ikke tilført<br />

fagstillinger. Med økt saksbehandling i forhold til meldinger og undersøkelser og en betydelig<br />

økning i Fylkesnemndsaker har arbeidspresset de to siste årene vært meget stort. Samtidig har<br />

utskiftning av personell vært større enn tidligere år.<br />

For å overholde tidsfrist i undersøkelsessaker, og at ventetiden ikke skal bli lang er det engasjert<br />

eksterne konsulenter. Grunnet den økonomiske situasjonen <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> er i fra 2009 må<br />

dette avvikles og sakene overføres saksbehandler. Det er ingen grunn til å tro at meldinger vil<br />

avta. Det forventes derfor en økt andel saker som må vente på saksbehandling og på<br />

iverksettelse av tiltak, til tross for at det iverksettes tiltak for å motvirke dette.<br />

Forebyggende tiltak<br />

Seksjonens hovedoppgave er å arbeide blant ”risikoungdom” og å utvikle generelle forebyggende<br />

tiltak. <strong>Asker</strong>basen, Utekontakten, Nova fritidssenter og Heggedal fritidssenter inngår i seksjonen.<br />

Utviklingen av generelle forebyggende tiltak ligger også til seksjonen, bla å koordinere og<br />

administrere ”av og til” prosjektet, sommeraktiviteter/jobb tiltak og de unges <strong>kommune</strong>styret.<br />

SLT-tiltak utvikles i samarbeid med politiet.<br />

Utekontakten<br />

I forkant av ”sommerjobb <strong>2008</strong>” ble det arrangert arbeidsforberedende samtaler om rettigheter<br />

og plikter i samarbeid med Nova fritidssenter.<br />

Et samarbeid mellom Karrieresenteret og Unginfo har resultert i spesielt kursopplegg for å søke<br />

arbeid, JobbX. I <strong>2008</strong> er Utekontakten kurset i JobbX, og dette tiltaket skal i gangsettes fra 2009<br />

Utekontakten har lisens for gjennomføring av ØPP (Ørebro Preventionsprogram) som metode.<br />

Dette er et foreldrerettet program som har som mål å utsette ungdommens alkoholdebut. Et mål<br />

i <strong>2008</strong> var å bruke denne metoden på alle ungdomsskolene, og dette ble gjennomført. Arbeidet<br />

videreføres i 2009. Forskningsmessig er dette en hensiktsmessig metode, men den forbyggende<br />

effekten vil først kunne vurderes i 2010<br />

<strong>Asker</strong>basen<br />

Av de 119 familiene <strong>Asker</strong>basen hadde konsultasjoner med i <strong>2008</strong> er noen henvist videre i<br />

hjelpeapparatet. I tillegg er noen anbefalt å ta kontakt med advokat, for å få juridisk bistand i<br />

samværssaker. 15 familier hjulpet videre til PP-tjenesten, Barn- og ungdomspsykiatrien (BUP) og<br />

psykologisk ungdomsteam (PUT), helseavdelingen og NAV. I tillegg meldte <strong>Asker</strong>basen<br />

bekymringsmelding for 6 barn.<br />

69


<strong>Asker</strong>basen - årsak til henvendelse<br />

samvær<br />

rus<br />

psykisk helse<br />

fam.konflikt<br />

skoleprobl.<br />

atferd<br />

0 10 20 30 40 50 60<br />

<strong>2008</strong> 2007 2006<br />

Figur 39<br />

Fritidskubbene<br />

Gjennomsnittlig besøkstall for fritidsklubbene per uke er 250 ungdommer.<br />

Aktivitet i <strong>2008</strong><br />

Ungdom<br />

Gruppevirksomhet 24<br />

Arrangement (Besøkende) 1841<br />

Samarbeid med andre 250<br />

Utlån 1227<br />

Midttime Per mnd 240<br />

Antall besøkende 01.01. – 31.12.<strong>2008</strong> 3341<br />

Tabell 33<br />

SLT-arbeidet<br />

Det er gjennomført politimøter nesten hver eneste uke i hele <strong>2008</strong>. Det er 7 – 10 saker hver<br />

gang. Oppmøtet har vært nokså stabilt.<br />

13.4 Voksenopplæringen<br />

Enheten hadde netto mindreforbruk på ca. 0,3 millioner kroner i <strong>2008</strong>. Av et budsjett på 10,4<br />

millioner kroner ble ca. 97 % brukt opp.<br />

I en brukerundersøkelse av <strong>2008</strong> svarte 89 % av deltakerne at opplæringen var viktig for dem og<br />

80 % bekreftet at opplæringen lå på et nivå som ga dem utfordringer. 70 % mente at de<br />

medvirket ved valg av mål og opplegg. 76 % bekreftet at medvirkning var viktig for dem.<br />

Norskprøver <strong>Asker</strong> Nasjonalt Regjeringens måltall<br />

Norskprøve 2 muntlig bestått 91 % 93 % 95 %<br />

Norskprøve 2 skriftlig 61 % 55 % 60 %<br />

Norskprøve 3 muntlig bestått 82 % 82 % 95 %<br />

Norskprøve 3 skriftlig 47 % 47 % 60 %<br />

Tabell 34<br />

70


14 Helse og omsorg<br />

Tjenesteområdet hadde et merforbruk i <strong>2008</strong> på knapt 7,3 mill kroner. Det er store forskjeller<br />

resultatenhetene i mellom som i sum gir dette resultatet.<br />

Trainee-program<br />

Som et ledd i en offensiv rekrutteringsstrategi innenfor Helse og omsorg, etablerte <strong>Asker</strong><br />

<strong>kommune</strong> et eget trainee-program for nyutdannede vernepleiere og sykepleiere i <strong>2008</strong>. I traineeprogrammet<br />

er det ansatt 3 vernepleiere og 2 sykepleiere. Oppstart var i september og<br />

programmet har en varighet på 2 år.<br />

14.1 Helsetjenester<br />

Det har vært stor pågang av barn og unge med ekstrabehov generelt og spesielt på psykisk<br />

helse. Det er inngått en samarbeidsavtale med Akershus fylkes<strong>kommune</strong>/videregående skoler om<br />

økte ressurser og satsning psykisk helse for disse ungdommene.<br />

For å kunne bistå flere barn og unge er antall veilednings- og samtalegrupper økt og det med<br />

godt resultat. Eksempler på grupper er: skilsmissegrupper (barn der foreldrene skilles), grupper<br />

for barn av psykisk syke foreldre og overvektsgrupper (barn og unge med overvektsproblemer).<br />

Det er avholdt kurser for førstehjelpsinstruktører slik at <strong>kommune</strong>n nå har flere instruktører innen<br />

førstehjelp; samt livredning for barnehager.<br />

Forebyggende og rehabilitering<br />

Tjenestene omfatter forebyggende tiltak og tjenester til alle mennesker med nedsatt<br />

funksjonsevne som har behov for opptrening eller tilrettelegging av sine omgivelser. I tillegg er<br />

<strong>kommune</strong>ns seniorsentre organisert innen denne enheten.<br />

Brukerundersøkelse<br />

Tjenesten gjennomførte i <strong>2008</strong> en brukerundersøkelse med gode resultater. Seniorsentrene<br />

hadde svært gode tilbakemeldinger. Forbedringspunktene gikk på økt brukermedvirkning og<br />

åpningstidene.<br />

Hva angår ergo- og fysioterapitjenestene var tilbakemeldingene også gode. Forbedringspunktene<br />

var knyttet spesielt til informasjon, men også kapasitet og kvalitetssikring av lik fordeling av<br />

ressurser og behov for et enhetlig tilbud.<br />

14.2 Psykisk helsearbeid<br />

Tjenestene innen psykisk helsearbeid hadde et merforbruk på 1,5 mill kroner.<br />

<strong>2008</strong> var det siste året i den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse og med<br />

finansieringsordningen; øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid i <strong>kommune</strong>ne.<br />

Antallet søkere til avdeling psykisk helse for voksne økte i løpet av <strong>2008</strong>. For å kunne gi tjenester<br />

til flere brukere har det vært nødvendig med endring i fagmiljøet, med fokus på mer målrettethet<br />

i arbeidet. Dette har resultert i økt antall brukere som har fått hjelp og økning i antall<br />

utskrivninger. Det ble videreført og igangsatt en rekke mestringskurs for brukere i <strong>2008</strong>.<br />

Det har blitt satset på kompetansehevende tiltak for ansatte for å kunne imøtekomme<br />

utfordringer. Feltet psykisk helsearbeid i <strong>kommune</strong>ne er et relativt nytt fagfelt og det<br />

fremkommer stadig mer erfaringskunnskap og resultater av nyere forskning på dette området<br />

71


som avdeling psykisk helse tilstreber å oppdatere seg i forhold til. Dette medfører også at<br />

virksomheten har tatt på seg nye oppgaver som f. eks å gi veiledning til barneskolene når det<br />

gjelder barn og unge med atferdsproblemer.<br />

Samarbeidstiltaket, bo og behandling i Strandveien har blitt viet mye fokus med besøk fra andre<br />

<strong>kommune</strong>r og sykehus. Dette er et samarbeid mellom <strong>kommune</strong>n og sykehuset <strong>Asker</strong> og Bærum<br />

HF.<br />

Lavterskeltiltaket; "tilbake til arbeid" ble planlagt i samarbeid mellom psykisk helse i <strong>kommune</strong>n,<br />

NAV og sykehuset <strong>Asker</strong> og Bærum HF. Lavterskeltiltaket ble innvilget prosjektmidler fra<br />

Helsedirektoratet og skal etableres i 2009 på Nedre Blakstad gård. Her vil det bli en rekke<br />

arbeidsmuligheter i f. eks kafé, kabaret, kunst og kulturaktiviteter med mer for innbyggere som<br />

har vanskeligheter med å komme seg direkte i ordinær jobb.<br />

Botreningstilbudet ASK for unge voksne har ikke hatt tilsiktet effekt, og ble i <strong>2008</strong> besluttet<br />

avviklet som et ledd i <strong>kommune</strong>ns innsparing.<br />

14.3 Sosiale tjenester<br />

Sosialavdelingen hadde et mindreforbruk på vel 3,5 mill kroner, som i hovedsak skyldes etterslep<br />

på mottak av flyktninger.<br />

Økonomi og gjeldsrådgivning<br />

Det har vært en økning siste kvartal hva gjelder etterspørsel etter økonomi- og gjeldsrådgivning.<br />

Økningen relateres til samfunnsmessige endringer som inntrådte høsten <strong>2008</strong>, og som bidro til<br />

økt arbeidsledighet og derav redusert evne til å ivareta egne økonomiske forpliktelser. Dette<br />

medførte økt ventetid på tjenesten grunnet kapasitet innen tjenesten som ikke er dimensjonert<br />

for den økningen som kom siste halvår <strong>2008</strong>.<br />

Kommunale boliger<br />

Det er etablert gode samarbeidsrutiner med regnskapsavdelingen for å hindre store<br />

husleierestanser, slik at oversendelse til inkasso kan unngås. Det har ikke forekommet<br />

utkastelser fra kommunale boliger i <strong>2008</strong>.<br />

Det er innført gjennomgang av alle søknader om kommunal bolig/forlengelse av leiekontrakt i<br />

kommunal bolig. Alle blir vurdert mht om det er et alternativ å utnytte Husbankens låne- og<br />

støtteordninger til kjøp av egen bolig. I <strong>2008</strong> fikk 9 husstander kjøpt egen bolig med slik hjelp.<br />

Dette, og andre tiltak har bidratt til at ventelisten til kommunale boliger er halvert fra 2007 til<br />

<strong>2008</strong>. På den annen side var det avsatt inntil 10 mill. på investeringsbudsjettet til boliger for<br />

rusavhengige som ikke ble benyttet. Dette har flere årsaker, bl.a. uavklarte tomtemuligheter og<br />

usikkerhet rundt økonomien. Det er fremdeles stort behov for boliger til rusavhengige, ikke minst<br />

i ettervernsfasen. Mangel på tilgang på egnet bolig var også årsaken til at vi ikke nådde måltallet<br />

på 40 flyktninger i <strong>2008</strong>, men 33.<br />

Venteliste på ulike boligtyper *<br />

Kommunal utleiebolig for økonomisk og sosialt vanskeligstilte 25<br />

Bolig uten personalbase/trygdebolig 26<br />

Bolig med service 18<br />

Omsorgsbolig eldre 24<br />

Omsorgsbolig psykisk helse 14<br />

Omsorgsbolig psykisk utviklingshemmede 54<br />

Totalt 161<br />

Tabell 35<br />

*) Kartleggingen gjelder bare dem som har 3 års botid i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>.<br />

72


NAV<br />

NAV hadde et mindreforbruk på 4,5 mill kroner som hovedsakelig skyldes mindreforbruk på<br />

økonomisk sosialhjelp.<br />

Grafen nedenfor viser andel av befolkningen som er sosialhjelpsmottakere sett opp i mot antall<br />

årsverk i sosialtjenesten. Tallene til <strong>Asker</strong>, Oppegård og snittet for gruppe 13 viser en korrelasjon<br />

ved at lav andel mottakere faller sammen med lavt antall årsverk. Dette kan tyde på at det er<br />

befolkningens behov som styrer åreverksinnsatsen, ikke at antall årsverk får konsekvenser for<br />

andel mottakere.<br />

4,0<br />

3,5<br />

3,0<br />

2,5<br />

2,0<br />

1,5<br />

1,0<br />

0,5<br />

0,0<br />

3,6<br />

3,6<br />

2,5 2,6<br />

1,8<br />

<strong>Asker</strong> Bærum Skedsmo Oppegård Snitt gr. 13<br />

1,2<br />

1,0<br />

0,8<br />

0,6<br />

0,4<br />

0,2<br />

0,0<br />

Figur 40<br />

Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år<br />

Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger<br />

Behovet for sosialhjelp i Bærum og Skedsmo er å anta veldig ulikt, gitt ulikheter i<br />

samfunnsøkonomiske forhold. Likeså har de to <strong>kommune</strong>ne ulike økonomiske forutsetninger, som<br />

muligens gir seg utslag i antatt årsverk til rådighet innen sosialtjenesten.<br />

Introduksjonsprogrammet for flyktninger<br />

Ved utgangen av <strong>2008</strong> var det 20 personer som i løpet av året hadde avsluttet introduksjonsprogrammet<br />

i <strong>Asker</strong>.<br />

Ved avslutning av introprogrammet <strong>2008</strong><br />

Arbeid 7<br />

Videregående utdanning 5<br />

I NAV-tiltak 5<br />

Kvalifiseringsprogram 1<br />

Gamle/syke 1<br />

Repatriert (reist tilbake til hjemland) 1<br />

Totalt 20<br />

Tabell 36<br />

Mange er ikke ferdige med kvalifiseringen når de avslutter programmet. I de tilfeller hvor tiden<br />

for deltakelse i intro-programmet går ut midt i et kurs/tiltak (se tabellen 5 personer i NAV-tiltak)<br />

samarbeides det mellom NAV og arbeidskonsulenten i flyktningteamet slik at kvalifiseringesløpet<br />

og oppfølgingen av den enkelte fortsetter.<br />

Rusomsorg<br />

Det ble i <strong>2008</strong> igangsatt arbeidstrening for rusmiddelavhengige, både i regi av <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

og Kirkens feltarbeid. Det er ikke avsatt budsjettmidler til det kommunale tiltaket ut over 2009,<br />

da NAV har fått benytte noe av eget overskudd til tiltaket.<br />

73


Det ble også inngått en samarbeidsavtale med <strong>Asker</strong> Røde Kors som involverer disse i<br />

ettervernsarbeid med rusmiddelmisbrukere.<br />

Sosialtjenesten må tilpasse driften til et strammere budsjett. Det har derfor ikke vært rom for å<br />

planlegge nye botiltak med døgnbemanning. Derimot er det mulig å følge opp personer som er<br />

rehabilitert etter institusjonsopphold med ambulante tjenester, dersom det er tilgang på enkle,<br />

rimelige boliger, spesielt til mindre husstander. For å få dette til samarbeides det tett med<br />

Eiendomsforvaltningen.<br />

14.4 Utviklingshemmede<br />

De aller største økonomiske utfordringene innen Helse og omsorg ligger innenfor tjenester til<br />

utviklingshemmede, der botilbud og arbeids- og aktiviseringstiltak til sammen hadde et<br />

merforbruk på over 17 mill kroner. Årsaken til overforbruket har sammenheng med den store<br />

mangelen på omsorgsboliger til denne målgruppen og dermed et økt behov for<br />

avlastningsplasser. Pr. desember <strong>2008</strong> var det 49 personer som ventet på en omsorgsbolig.<br />

Årsaken til overforbruket har sammenheng med den store mangelen på omsorgsboliger til denne<br />

målgruppen og dermed et økt behov for avlastningsplasser. Per desember <strong>2008</strong> var det 49<br />

personer som ventet på en omsorgsbolig.<br />

Avlastningsplasser<br />

Planlagt etablering av avlastningsplasser på tidligere Bondi sykehjem ble utsatt til 2009. Dag og<br />

ettermiddagsavlastning på Nordre Bondi Gård ble etablert, men avviklet på grunn av<br />

vanskeligheter med å rekruttere avlastere. Avlastningstilbud i Blakstadmarka ble etablert.<br />

<strong>Asker</strong>gruppen<br />

I <strong>2008</strong> ble <strong>Asker</strong>gruppen etablert. <strong>Asker</strong>gruppen består av voksne utviklingshemmede, som er en<br />

del av brukerrådsordningen for tjenester til utviklingshemmede. <strong>Asker</strong>gruppen deltok på SORkonferanse<br />

(Samordningsrådets konferanse) i <strong>2008</strong> for å fortelle om sitt arbeid.<br />

Tilsyn<br />

Fylkesmannen utførte i <strong>2008</strong> tilsyn med Lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstavene a-d.<br />

Resultatenhetene Bolig for mennesker med utviklingshemming og Arbeid, fritid og avlastning<br />

organiserer tjenestene til de personene med utviklingshemming som ble omfattet av dette<br />

tilsynet. Vedtakene om tjenester fattes av Vedtakskontoret helse/omsorg organisert under Enhet<br />

for interne støttefunksjoner.<br />

Fylkesmannen prioriterte følgende 2 tilsynsområder:<br />

Tilsynsområde 1<br />

Om <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> sikrer at aktuelle tjenestemottakere mottar et forsvarlig tjenestetilbud etter<br />

Lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a-d i samsvar med eventuelle endrede bistandsbehov og<br />

uavhengig av endrede rammebetingelser.<br />

Det ble avdekket ett avvik og gitt en merknad på dette området. Avviket bygget på et inntrykk av<br />

at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> sikrer ikke at aktuelle tjenestemottakere mottar et forsvarlig tjenestetilbud<br />

etter Lov om sosiale tjenester § 4-2 a-d i samsvar med endrede bistandsbehov og uavhengig av<br />

endrede rammebetingelser.<br />

74


Det ble videre gitt en merknad knyttet til at <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> overholder ikke sin egen tidsfrist i<br />

forhold til ny vurdering av vedtakene for alle de aktuelle tjenestemottakerne.<br />

Funnene er rettet opp og er godkjent av fylkesmannen.<br />

Tilsynsområde 1<br />

Om <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> sikrer at bruk av tvang og makt etter Lov om sosiale tjenester Kap. 4A<br />

brukes i henhold til lovverket overfor de samme aktuelle tjenestemottakerne.<br />

Det ble ikke avdekket avvik eller gitt merknader på dette tilsynsområdet.<br />

Oppfølging<br />

Begge funnene er rettet opp og er godkjent av fylkesmannen.<br />

14.5 Eldreomsorg<br />

Hjemmetjenester til eldre hadde et betydelig merforbruk i <strong>2008</strong> på til sammen 3,9 mill kroner for<br />

ordinære hjemmetjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand) og omsorgsboliger. Midler som<br />

var satt av til økning av antall plasser på Bråset, sto ubrukte i <strong>2008</strong>.<br />

Demensomsorg<br />

I <strong>2008</strong> har det vært satset på tilbud til pårørende til personer med demens i form av<br />

pårørendeskole i samarbeid med Bærum <strong>kommune</strong>. Grunnet stor pågang våren <strong>2008</strong>, ble det<br />

avholdt eget kurs i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong>. I september <strong>2008</strong> ble det arrangert, i samarbeid med<br />

Bærum <strong>kommune</strong> og Helseforetaket <strong>Asker</strong> og Bærum sykehus, en Demensdag med bred<br />

oppslutning.<br />

I hjemmetjenesten er det etablert et eget demensteam. Tilbakemeldingene så langt indikerer at<br />

dette fungerer bra og gir et trygt og godt tilbud til personer med demens og deres pårørende.<br />

Det er i løpet av <strong>2008</strong> etablert en god oversikt over personer med demens og kognitiv svikt.<br />

Solgården sykehjem har i store deler av året hatt overbelegg som skyldes en økt pågang av<br />

personer med demens og utfordrende atferd. I alle deler av tjenesten har det vært foretatt<br />

opplæring av ansatte for å stå forberedt til å møte ny lov for bruk av tvang og<br />

rettighetsbegrensende tiltak overfor personer med demens.<br />

Hjemmetjenestene<br />

I <strong>2008</strong> ble terskelen for å motta hjemmesykepleie høyere. Samtidig blir brukergruppen stadig<br />

sykere. Rekrutteringsutfordringer og sykefravær har i <strong>2008</strong> medført avlysing av planlagte besøk<br />

vedrørende hjemmesykepleie og praktisk bistand. Praktisk bistand har vært nedprioritert til fordel<br />

for nødvendig helsehjelp.<br />

Sone sør og nord har i <strong>2008</strong> etablert seg med spesialutdannede sykepleiere innen kreftomsorgen.<br />

Dette har bidratt til en kvalitetsheving i tilbudet til kreftpasienter og pasienter i livets sluttfase.<br />

Hjemmetjenesten i Sone Nord har deltatt i et nasjonalt kvalitetsprosjekt ”..med pasientens øyne”<br />

med fokus på brukermedvirkning og økt tjenesteyting på brukernes premisser. 25 enheter i<br />

Norge har deltatt i kvalitetsprosjektet. Sone Nord sitt fokus har vært brukeravtaler, og styrking<br />

av brukernes deltakelse i inngåelsen av brukeravtalen.<br />

Sone Nord mener at de har oppnådd en holdningsendring i måten de tilnærmer seg brukeren på,<br />

hvor de har blitt mer ydmyke. De jobber i dag mer bevisst ut fra hva brukeren selv ønsker og ser<br />

hver bruker for seg, ut i fra en overbevisning om at fagfolkene ikke eier sannheten. Brukerne<br />

75


trekkes inn i de faglige vurderingene og lyttes til. Brukerne gis såldes økt innflytelse på<br />

tjenestetilbudet til den enkelte.<br />

For å få tid til dette jobbes og snakkes det samtidig, det vil si at det ikke settes av ekstra tid til<br />

samtalene i tillegg til tjenestene som ytes.<br />

Heldøgnsomsorg for eldre<br />

Dekningsgraden blir målt i prosent av befolkningen 80 år og over, og viser antall plasser delt på<br />

antall innbyggere i målgruppen. Det vil si at dersom dekningsgraden er 20 % har <strong>kommune</strong>n 1<br />

sykehjemsplass/bolig per 5 innbyggere på 80 år og over.<br />

Innen døgntjenestene har det i <strong>2008</strong> vært en merkbar økning i antall dødsfall. Dette kan være en<br />

indikasjon på at de som får tilbud om døgnplass er betydelig dårligere når de kommer inn nå, enn<br />

tidligere.<br />

Sirkulasjon i plasser,<br />

heldøgnsomsorg<br />

Antall<br />

plasser<br />

Antall dødsfall<br />

i 2007<br />

Antall dødsfall<br />

i <strong>2008</strong><br />

Sykehjem 251 99 113<br />

Omsorgsboliger 87 10 17<br />

Totalt heldøgnsomsorg 338 109 130<br />

Tabell 37<br />

Kommunestyret vedtok i 2004 et langsiktig mål om en dekningsgrad på 20 % på heldøgnsomsorg<br />

for eldre (sykehjem og omsorgsbolig). I dag er den faktiske dekningsgraden på 19,4 %. Denne<br />

underdekningen er noe av årsaken til merforbruket i hjemmetjenesten. Tabellen viser utviklingen<br />

i dekningraden fra 2004.<br />

25 %<br />

Dekningsgrad heldøgns omsorg for eldre<br />

20 %<br />

4,2 %<br />

4,0 %<br />

4,3 %<br />

4,1 % 4,2 %<br />

15 %<br />

Omsorgsbolig<br />

10 %<br />

17,8 %<br />

16,5 % 17,0 % 16,3 % 15,8 %<br />

Sykehjem<br />

5 %<br />

0 %<br />

2004 2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Figur 40<br />

76


15 Kultur, frivillighet og fritid<br />

Innenfor tjenesteområdet kultur og fritid var det i <strong>2008</strong> et netto merforbruk på 5,3 millioner<br />

kroner. Det største merforbruket er innenfor resultatenheten idrett og friluft og skyldes i all<br />

hovedsak økte strømutgifter til <strong>Asker</strong>hallen og Risenga svømmehall. I <strong>Asker</strong> kulturhus er<br />

husleieinntektene lavere enn forventet, og i biblioteket skyldes merforbruket at planlagte<br />

innsparingstiltak ikke lot seg iverksette. <strong>Asker</strong> kulturskole gikk i balanse i <strong>2008</strong>.<br />

15.1 Den kulturelle spaserstokken<br />

Den kulturelle spaserstokken kom i gang som et tiltak med støtte fra kultur og<br />

kirkedepartementet og helse og omsorgsdepartementet. Hensikten var å gi mer kultur for<br />

gruppen eldre. I <strong>Asker</strong> ble det valgt å rette tiltakene mot de som ikke kan klare å nyttiggjøre seg<br />

det ordinære kulturtilbudet.<br />

For gruppen hjemme boende ble det arrangert opplevelsesturer med buss i nærområdet og det<br />

ble tilrettelagt for ledsagerhjelp og henting i egen bolig. I tillegg fikk alle <strong>kommune</strong>ns sykehjem<br />

og omsorgsboliger 4 til 5 besøk i løpet av høstsemesteret. Arrangementene var av høy kvalitet og<br />

det var innslag av musikk, sang, fremføring av tekster og diktlesning. Beboerne fikk gode<br />

opplevelser og tilbudet gledet mange.<br />

15.2 Kulturarena <strong>Asker</strong><br />

Kulturhuset har hatt en gledelig økning i aktivitet fra 2007 til <strong>2008</strong>.<br />

Antall leieforhold 2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

<strong>Asker</strong> kulturhus 2.165 1.791 1.760 2.137<br />

Venskaben 843 809 800 772<br />

Kulturverkstedet (Radar) 860 680 996<br />

Tabell 38<br />

Kulturbroprosjektet<br />

Det har vært jobbet med Kulturbroprosjektet parallelt med at representanter fra næringslivet har<br />

deltatt i arbeidet med Kulturarena <strong>Asker</strong> sentrum. Arbeidet med Kulturbroprosjektet har ikke gitt<br />

de resultatene som var forventet i <strong>2008</strong>. Det arbeides videre med å underbygge god samhandling<br />

mellom kulturaktiviteter, kulturnæringer og øvrig næringsliv.<br />

15.3 <strong>Asker</strong>bibliotekene<br />

Bruken av biblioteket er i endring, nye medier og nye aktiviteter. Til bibliotekene i <strong>Asker</strong> kommer<br />

alle aldersgrupper og sosiale lag, og bibliotekene har blitt et sted som preges av tverrkulturell<br />

kommunikasjon.<br />

I <strong>2008</strong> holdt Biblioteket i <strong>Asker</strong> en SKRYT-konferanse. Konferansens tema var markedsføring og<br />

omdømmebygging. Målet med foredragene var å gi konkrete råd og tips til hvordan nordiske<br />

biblioteker kan bli enda bedre på å nå ut med det glade budskapet om bibliotektjenestene sine.<br />

Biblioteket samarbeider med enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter om nye tiltak og<br />

utstillinger. I <strong>2008</strong> ble samarbeidet rundt Wergelandsseminar, festivalbibliotek for <strong>Asker</strong><br />

Jazzfestival og internasjonal uke.<br />

Totalt hadde <strong>Asker</strong>bibliotekene 174 arrangementer, hvorav 109 for barn.<br />

Aktive lånere i <strong>2008</strong> var 16.753.<br />

77


15.4 Kulturskolen<br />

Kulturskolen har i <strong>2008</strong> laget en plan for innredning av 2. og 3. etasje på låven, men jobber<br />

videre med mulige alternativer til finansiering.<br />

Den inntektsbaserte kontingentordning ble vurdert i <strong>2008</strong>, og konklusjonen var at den ikke<br />

fungerte etter hensikten. Kommunestyret vedtok høsten <strong>2008</strong> at man skulle gå tilbake til lik<br />

kontingent fra 1.1.09.<br />

Kulturskolen gjennomførte i <strong>2008</strong> en brukerundersøkelse blant elevenes foresatte. Det var kun 17<br />

% svar, noe som ikke gir tilstrekkelig pålitelig tilbakemelding. Det var førstegangen denne formen<br />

for brukerundersøkelse ble benyttet, og metoden vil bli justert i forkant av neste gjennomføring<br />

da den hadde en del svakheter ved seg. Hovedinntrykket er allikevel at de som har besvart<br />

undersøkelsen er veldig godt fornøyde med tilbudet. Minst fornøyde er man med den lange<br />

ventetiden og endringene i kontingentfastsettelsen.<br />

Kulturskolen var også sentral i avviklingen av Nordisk vennskapsstevne som ble avholdt 26.-<br />

29.juni.<br />

15.5 Idrett og fritid<br />

Risenga kunstgressbane ble rehabilitert i <strong>2008</strong>. I juni ble kunstgressbanen på Nesøya fullført og<br />

tatt i bruk, og 18. oktober ble kunstgressbanen på Gjellum offisielt åpnet. Banen er et stort løft<br />

for fotballklubben i Heggedal og nærmiljøet..<br />

Banen på Gjellum er den sjuende kunstgressbanen i <strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong> og foreløpig den siste i<br />

<strong>kommune</strong>ns store satsing på kunstgressbaner. Ordfører foretok den offisielle åpningen sammen<br />

med representanter fra Norges fotballforbund, Kirke- og kulturdepartementet, Oslo fotballkrets og<br />

leder Heggedal Idrettslag.<br />

Driftsorganisasjonen for Risenga idrettspark ble evaluert i <strong>2008</strong>. I etterkant av evalueringen ble<br />

det ansatt en ny driftsleder.<br />

Driftsavtaler<br />

Driftsavtale for Vollen idrettshall og Arnestad idrettsanlegg ble utlyst i <strong>2008</strong>. Det var begrenset<br />

interesse fra tilbydere. Avtale for Arnestad idrettsanlegg inngått som ønsket, mens for<br />

Vollen idrettshall kun en 1-årig avtale som må reforhandles i 2009.<br />

Driftsavtale for Gjellum idrettsanlegg og samfunnshus, og Holmen ishall er utsatt til 2009. Det er<br />

inngått en disposisjonsrettavtale for lokaler i Holmenhallen med Holmen Tropp & Turn, <strong>Asker</strong><br />

Turnforening og <strong>Asker</strong> Judo Club etter en lang tids diskusjon og forhandlinger.<br />

Forsinkelse i planlagte rehabiliteringsarbeider i regi av Eiendomsforvaltningen for Holmenhallen<br />

førte til at det ble mye ekstra arbeid med omdisponeringer av trenings- og aktivitetstider for<br />

flere idrettslag i <strong>Asker</strong>, hvilket også ga grunnlag for klager i sakens anledning.<br />

Gode besøkstall i Risenga svømmehall - 212.000 betalende<br />

besøkende i <strong>2008</strong> mot 179.000 i 2007.<br />

Teknikk og miljø<br />

Tjenesteområdet totalt hadde et merforbruk på 15,2 mill kroner.<br />

78


15.6 Renovasjon, vann og avløp<br />

Renovasjon hadde et merforbruk på 5 mill kroner knyttet til at selvkostfondet er bygget ned til 0,<br />

og at man ikke har anledning til å avsette til et negativt selvkostfond.<br />

Plan for innføring av utvidet kildesortering (2010/2011) ble vedtatt av <strong>kommune</strong>styret i <strong>2008</strong>. Se<br />

også miljøperspektivet for flere resultater vedr klima og energi.<br />

15.7 Samferdsel<br />

Samferdsel fikk et merforbruk på 1,7 mill kroner. Hovedsakelig skyldes merforbruket innen<br />

samferdsel vinterdriften. Kostnadsnivået knyttet til brøyting og strøsand/grus ble høyere enn<br />

antatt i budsjettet.<br />

Trafikkulykker 2005 2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Antall drepte 1 0 1 2<br />

Totalt antall skadde 104 114 150 113<br />

- herav meget alvorlig skadd 7 8 6 3<br />

- herav lettere skadd 95 84 86 64<br />

- herav ikke oppgitt 2 22 58 46<br />

Tabell 39; Kilde SSB<br />

15.8 Bygge- og delesak<br />

Plan- og bygningsavdelingen hadde et merforbruk på 8,6 mill kroner. Dette skyldes hovedsakelig<br />

at budsjetterte gebyrinntekter har ligget for høyt, basert på tidligere års erfaring med svært høy<br />

aktivitet.<br />

Byggesaksbehandlingen er gjennomført med det høyeste antall enkeltsaker (865 mot 830 i fjor) i<br />

siste femårs periode. Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker var 71 dager mot 49 dager i<br />

2007 og for delesaker 73 dager mot 55 i 2007. Økningen skyldes for en stor del høy utskiftning<br />

av saksbehandlere, samt at <strong>kommune</strong>n ikke har hatt mulighet til å tilby BOD-tjeneste (Byggesak<br />

over disk). BOD-saker med 1 dag saksbehandling dro tidligere snittet merkbart ned.<br />

Gjennomsnittlig behandlingstid for saker til bygningsrådet var derimot redusert til 71 dager mot<br />

175 dager i 2007. Det totale antallet behandlede klager i bygge- og delesaker økte fra 37 i 2007<br />

til 52 i <strong>2008</strong>. 5 klagesaker ble omgjort av fylkesmannen mot 8 i 2007.<br />

Det ble behandlet 18 ulovligheter med megling/ forlik mot 7 i 2007. Tilsvarende ble det<br />

gjennomført 16 tilsyn mot 11 i 2007.<br />

Få saker kommer inn (elektronisk) via Byggsøk. Dette kan skyldes <strong>kommune</strong>ns problemer med å<br />

ta imot slike saker. Det tilsvarende tilbudet E-plansak for plansaker har hatt en treg start.<br />

Programmet er nå ute til testing i noen få <strong>kommune</strong>r.<br />

I forbindelse med utvikling av tjenestetilbudet er det tatt initiativ til utvikling av ny løpende<br />

brukerundersøkelse og aktiv bruk av <strong>Asker</strong>dialogen for å sikre at henvendelser blir besvart og at<br />

svar kan dokumenteres. Dertil er det innført strengere oppfølging fra saksbehandlerne av<br />

manglende saksopplysninger.<br />

<strong>Asker</strong> og Bærum brannvesen utøver et effektivt og forebyggende brannvern. Gjennomsnittlig<br />

utrykningstid ligger på 10 minutter for de objekter som er mulig å nå innenfor en maksimum<br />

utrykningstid på ti minutter. Utrykninger til bebyggelse i ytre deler av <strong>kommune</strong>n er ikke mulig å<br />

nå innen 10 minutter på grunn av lang utrykningsvei. Likeledes lar det seg ikke gjøre å nå øyene<br />

79


i distriktet innen 10 minutter. Det har også i <strong>2008</strong> vært gjennomført en rekke brannforebyggende<br />

informasjonstiltak rettet mot bl.a. barn, ungdom og eldre.<br />

15.9 Arealforvaltning<br />

Gjennomsnittlig behandlingstid for reguleringsplaner var 25 mnd. mot 21 i 2007. For private<br />

planer var forholdet 30 mnd. mot 11 i 2007.<br />

Som prioritering av miljøvennlige transportløsninger står tre gjennomførte tiltak sentralt. Det er<br />

vedtatt egen sykkelstrategi for <strong>kommune</strong>n, etablert ad hoc utvalg for Spikkestadkorridoren og<br />

vedtatt reguleringsplan for kollektivfelt langs Slemmestadveien.<br />

Som satsing på utvikling av tettsteder/ knutepunkter har reguleringsforslagene for Bondibroen og<br />

Billingstad stasjon (Åstadveien 2) vært utlagt til offentlig ettersyn. Kommunedelplan Holmen-<br />

Slependen er under behandling i henhold til fastsatt planprogram.<br />

For å sikre god tilgjenglighet til rekreasjons- og friluftsområder er flere tiltak gjennomført.<br />

Strategiplan for Løkeneshalvøya er gjennomført. Sikring av ”grønne korridorer” pågår.<br />

Reguleringsplan for friområde på Merranest er vedtatt. Det samme gjelder for reguleringsplan for<br />

gang- og sykkelvei langs Konglungveien og langs Røykenveien mellom Løvhaugen og Guiveien.<br />

Dertil har teknisk plan for gang- og sykkelvei langs Semsveien mellom Sagvollveien og Solliveien<br />

vært utlagt til offentlig ettersyn. Dette er en forlengelse av tidligere godkjent trase, krever<br />

dispensasjon fra bestemmelsene for landskapsvernområdet rundt Semsvannet og må sendes<br />

fylkesmannen for endelig vedtak.<br />

For å ivareta forsvarlig disponering av havneområder og badeplasser er det startet arbeid med<br />

midlertidige forvaltningsregler for småbåthavner.<br />

Med hensyn til å tilrettelegge for effektiv utnyttelse av næringsarealer er <strong>kommune</strong>n i rute med<br />

<strong>kommune</strong>delplan Holmen-Slependen. Det er vedtatt planprogram for Kraglund næringspark og<br />

Drengsrudbekken. I byggesaken for Western Geco er kontorbygget nå under oppføring.<br />

Det er gjennomført åpne møter/ dialogmøter i tilknytning til arbeidet med <strong>kommune</strong>delplan<br />

Holmen- Slependen og reguleringsforslagene for Åstadveien 2 og Bondibroen.<br />

80


16 Kommunal rehabilitering og utbygging<br />

Eiendomsforvaltningen hadde et merforbruk på 5,9 mill kr i <strong>2008</strong>. Overskridelsen skyldes<br />

manglende refusjon av forsikringsoppgjør på Bergsmarksetra, merforbruk energi på skolene,<br />

samt manglende inntekter på næringsbygg pga bortfall av eksterne leietakere.<br />

I tillegg var det et merforbruk på vedlikehold av boliger. Dette for å unngå at ventelistene for<br />

tildeling av boliger økte mer enn nødvendig.<br />

16.1 Prosjekt og utbygging<br />

Resultatenheten Prosjekt og utbygging (PRU) har vært gjennom sitt første leveår. I <strong>2008</strong> er det<br />

arbeidet med å lage et samkjørt team og gode rutiner på prosjektgjennomføring. Det er også<br />

arbeidet med rutiner for samhandling med andre enheter i <strong>kommune</strong>n. Prosjekt og utbygging<br />

mottar og gjennomfører utbyggingsprosjekter for hhv kommunalteknisk avdeling, idrett og friluft,<br />

og eiendomsforvaltningen.<br />

Prosjekt og utbygging har ansvaret for gjennomføring av <strong>kommune</strong>ns utbyggingsprosjekter og<br />

har i <strong>2008</strong> arbeidet med følgende prosjekter:<br />

• Otto Blehrs vei – gang-/sykkelvei 1.etappe (ferdigstilt)<br />

• Bondi skole (prosjektering)<br />

• Konglungveien – gang-/sykkelvei (prosjektering og grunnerverv)<br />

• Petersrønningen (vann- og avløpsanlegg på Nesøya) (ferdigstil)<br />

• Gisle skole (rehabilitering) (bygging)<br />

• <strong>Asker</strong>dammen (prosjektering)<br />

• Nesøybrua - rehabilitering (ferdigstilt)<br />

• Bondi sykehjem - rehabilitering (prosjektering og bygging)<br />

• Pumpestasjon og ledingsanlegg Søndre Nesøya (prosjektering og bygging)<br />

• Kunstgressbane på Gjellum og Risenga (ferdigstilt)<br />

• Lysløype på Solli (ferdigstilt)<br />

• Bergsmarksetra - boliger (prosjektering og bygging)<br />

• Vannledning Fekjan (prosjektering)<br />

• Vardåsen skisenter – vannforsyning (alternativsvurderinger)<br />

• Holmen barnehage - rehabilitering/nybygg (ferdigstilt)<br />

• Solstadlia - veiutvidelse (ferdigstilt)<br />

Den store utfordringen i <strong>2008</strong> har vært markedssituasjonen, kombinert med strammere<br />

budsjettrammer. Dette har gitt seg utslag i sterk fokus på økonomi og økonomistyring, spesielt i<br />

planleggingsfasen. Flere prosjekter er gjennomgått på nytt og omarbeidet for å redusere<br />

kostnader. Påvirkningsmuligheten i et prosjekt er størst i planleggingsfasen, og en kontinuerlig<br />

vurdering om hva som er ”godt nok” foretas.<br />

16.2 Branntilsyn særskilte objekter<br />

I <strong>2008</strong> hadde Eiendomsforvaltningen 79 særskilte brannobjekter hvor brannvesenet fører årlig<br />

tilsyn.<br />

Disse er fordelt slik:<br />

• 20 barnehager<br />

• 24 skoler<br />

• 12 sykehjem/ omsorgsboliger<br />

• 12 idretts-/kulturbygg<br />

• 4 administrasjon og næringsbygg<br />

• 7 kirkebygg<br />

81


Det ble avholdt 76 branntilsyn i disse bygningene, fordelt slik:<br />

• 18 barnehager<br />

• 24 skoler<br />

• 12 sykehjem/ omsorgsboliger<br />

• 12 idretts-/kulturbygg<br />

• 3 administrasjons og næringsbygg<br />

• 7 kirkebygg<br />

Ut ifra disse tilsynene ble det skrevet 34 rapporter med avvik og anmerkninger. Dette er 5 tilsyn<br />

mer og 17 rapporter færre med avvik enn i 2007.<br />

Gjengangere i rapportene for <strong>2008</strong> var:<br />

• Manglende branntetting<br />

• Organisatoriske tiltak<br />

• Lagring i rømningsveier<br />

• Manglende dokumentasjon av instrukser og brannøvelser<br />

• Mangelfulle branntegninger<br />

• Dører som ikke fungerte som forutsatt<br />

Alle rapportene for <strong>2008</strong> ble besvart av Eiendomsforvaltningen. De fleste avvikene ble lukket<br />

innen selvpålagt frist, med unntak av manglende branntegninger på enkelte bygg samt et par<br />

større jobber som måtte vente av økonomiske årsaker/ behov for prosjektering m.m.<br />

Nøkkeltall branntilsyn 2006 - <strong>2008</strong><br />

2006 2007 <strong>2008</strong><br />

Antall bygg 77 79 79<br />

Antall tilsyn 68 71 76<br />

Antall rapporter med avvik 48 51 34<br />

Tabell 40<br />

Det er en god dialog med brannvesenet og de fleste utfordringene løses fortløpende.<br />

82


17 Revisjonsberetningen<br />

83


<strong>Asker</strong> <strong>kommune</strong><br />

Knud <strong>Asker</strong>svei 25<br />

Postboks 353, 1372 <strong>Asker</strong><br />

www.asker.<strong>kommune</strong>.no<br />

Trykk: <strong>Asker</strong> Print as - Foto forside: Ragnar Vadseth

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!