Høgskolen i Gjøvik - runesimensen.com

runesimensen.com

Høgskolen i Gjøvik - runesimensen.com

Høgskolen i Gjøvik holder til på Kallerud på Gjøvik.

HiG består, foruten fellesadministrasjonen, av 5 institutt.

Hvor du henvender deg avhenger av hvilke spørsmål du måtte ha.

Sentralbordet er bemannet: mandag-fredag fra kl. 08.00 - 15.45.

Sommertid fra 15. mai til 15. september, bemanning fra kl 08.00 - 15.00

Viktige telefonnumre:

Sentralbordet:

•Telefon 61135100

•Telefax 61135170

Kurs og oppdragsvirksomhet

•Telefon 61135121

•telefax 61135170

Studenttorget

•Telefon 61135400

•Telefax 61135405

Pressekontakter

Rektor Jørn Wroldsen, tlf.: 61 13 51 01

Høgskoledirektør Inge Øystein Moen, tlf.: 61 13 51 03

Studier, søknader og opptak:

Opptakskontoret, tlf.: 61135114, fax: 61135405

Studentutveksling:

Leder av internasjonalt kontor, Inger Elin Nes Hjelle,

tlf.: 61135120, fax: 61135405

IT- tjenesten

Kontakt IT-tjenesten på telefon 61 13 53 00

Høgskolen i Gjøvik

Studiekatalog 2007/2008

Generell informasjon

Høgskolen i Gjøvik

Studiemiljø og forskning

Student i Gjøvik

Studier i utlandet

IT- og mediefag

Mediedesign

Intervju

Mediemanagement

Digital medieteknologi

Informatikk

Informasjonssikkerhet

Ingeniørfag - data

Medieteknikk

Informasjonssikkerhet

Intervju

Helsefag

Videreutdanninger

Sykepleie

Radiogra

Community care

Intervju

Teknologifag

Hvordan komme dit

Etterutdanning

Geomatikk

Ingeniørfag - bygg

Ingeniørfag - elektro

Ingeniørfag -

medieelektronikk

Ingeniørfag - Industriell design og

teknologiledelse

Ingeniørfag -

Teknologidesign og ledelse

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

22

24

26

28

30

32

34

36

38

40

42

44

46

48

50

52

54

56

58

60

Generell informasjon

Fagområder

Bachelorstudier

Masterstudier


3

Høgskolen i Gjøvik

Fakta: Høgskolen i Gjøvik har i

overkant av 1700 studenter og 200

ansatte, og er lokalisert på Kallerud

på Gjøvik. HiG ble etablert i 1994

som følge av den nasjonale omorganiseringen

av høgere utdanning.

HiG besto tidligere av profesjonshøgskolene

Gjøvik ingeniørhøgskole

og Sykepleierhøgskolen i Oppland,

som ble slått sammen til en høgskole.

Satsingsområdene er ment å være

høgskolens fyrtårn, og ressurser

vil i særlig grad bli kanalisert mot

satsingsområdene. Høgskolen har

vedtatt å utvikle følgende faglige

satsingsområder, her presentert i

alfabetisk rekkefølge:

* Digitale medier

* Geomatikk

* Helse og omsorg i lokalsamfunnet

- med fokus på eldre

* Helse-teknologi

Høgskolen i Gjøvik tilbyr et bredt

spekter av studier innen områdene

it- og media-, teknologi- og helsefag

på både bachelor- og masternivå.

Disse kan du lese mer om i denne

brosjyren eller på våre nettsider:

www.hig.no, under studier. Vi er

opptatt av at du skal gjøre et riktig

valg og oppfordrer deg til å sette deg

inn i all tilgjengelig informasjon om

studiet før du tar et endelig valg. Ta

gjerne direkte kontakt med høgskolen

for små eller store spørsmål.

Januar 2006 åpnet vi det nye

sentralbygget vårt, som har det

meste av fasiliteter. Her vil du finne

studenttorget, studentsamskipnaden,

en stor moderne kantine, nytt

bibliotek, internettcafé, grupperom

og en rekke andre samlingspunkter.

Høgskolen har et unikt læringsmiljø

og høy teknisk standard på laboratorier.

Disse er tilgjengelig 24 timer i

døgnet. Tett oppfølging og stor grad

av tilgjengelighet til fagmiljøene

utgjør en viktig forskjell i studiehverdagen

din, og er en av de største fordelene

med å studere på en mindre

høgskole.

Våre studier gir et godt grunnlag

for utfordringer som møter deg i

arbeidslivet etter endt utdanning.

Studiene er utarbeidet i tett samarbeid

med næringslivet slik at kompetansen

din er tilpasset de behovene

en fremtidig arbeidsgiver vil ha.

Gjennom prosjektoppgaver, praksisplasser

og stor grad av praktisk

rettet undervisning får du også gode

mulighet til å knytte kontakter ute i

arbeidslivet mens du ennå er student.

Noen drømmer om en feit firmabil

og et stort hjørnekontor på Aker

Brygge, andre om stilling ved en

forskerstasjon på Sydpolen. Noen

drømmer om en hverdag der de kan

hjelpe andre mennersker, andre om

en ni-til-fire jobb på et lite tettsted.

Alle har drømmer. På Høgskolen

i Gjøvik kan du realisere mange

av dem.


5

Studentmiljø og forskning

Stipendiater ved HiG

Institutt for helse- og sosialfag:

Torbjørn Andersen

Mark Hopfenbeck

Bente Ødegård Kjøs

Tone Olafsen

Bente Thyli

Institutt for ingeniør- og allmennfag:

Kristina Radzeviciute

Sverre Stikbakke

Institutt for sykepleiefag:

Geir Berg

Tonette Røstelien

Sigrid Wangensteen

Ingrid Landgraff Østli

Institutt for informatikk og

medieteknikk:

Eriko Bando

Geir Olav Dyrkolbotn

Jeremie Gerhardt

Kirsi Helkala

Hanno Langweg

Peter Nussbaum

Andreij Ouglov

Nils Kalstad Svendsen

Lasse Øverlier

Som høgskole forutsettes det at våre utdanningstilbud er

forskningsbaserte. De forskjellige institutter ivaretar forskningen

innen sine spesifikke fagområder.

Høgskolen i Gjøvik er inndelt i fem

institutter, hvert institutt representerer

et sammensatt fagområde. Det er

instituttene som har ansvar for FoU

innen sine respektive fagområder.

Institutt for helse- og sosialfag

IHS har arbeidet systematisk med å

bygge opp et forskningsmiljø knyttet

til satsingsområdet «Helse og omsorg

i lokalsamfunnet - med fokus på

eldre»

Institutt for sykepleiefag

ISP har definert tre profilområder

innen FoU-aktivitet. Disse er: Klinisk

sykepleie innenfor ulike omsorgskontekster,

Eldre og pårørende og

Utvikling av klinikklaboratoriene.

Institutt for helseteknologi

Helseteknologi omfatter en rekke

aktiviteter og formål, IHT konsentrerer

seg om følgende områder: helseinformatikk,

hjelpemidler, virksomhets-vurdering

av helseforetak,

radiografi og pasientsimulering.

Institutt for ingeniør- og allmennfag

Geomatikk har vært et av satsningsområdene

siden 2000. Fagmiljøet er

aktivt både innen kursvirksomhet og

forskning.

Institutt for informatikk og

medieteknikk

Forskningen innen IMT konsentreres

spesielt om satsningsområdene

medieteknikk og informasjonssikkerhet.

Organisering

Høgskolen i Gjøvik har 1600 studenter

og 210 ansatte. Høgskolen

er lokalisert på Kallerud på Gjøvik

og ligger i kort avstand fra sentrum.

Høgskolen i Gjøviks visjon er å

være det ledende kompetansesenter

i innlandet på fagområdene helse,

omsorg og teknologi.

Høgskolen i Gjøvik (HiG) er en høgskole

med god omstillingsevne og

stor manøvreringsdyktighet som kan

ta signaler fra myndigheter, marked

og studenter raskt og effektivt. HiG

vil fortsatt konsentrere sine studietilbud

og FoU-innsats innenfor fagområdene

helse, omsorg og teknologi.

Klare mål

Høgskolen har klare mål om en

vesentlig økning i kompetanseprofil

hos vitenskaplig ansatte. Pr. dato

har skolen 5 heltids professorer, 3

professor 2 og 26 førstestillinger av

i alt 126 vitenskaplige stillinger. Det

er etablert incitamentsordninger for

kvalifisering til 1.stillinger og lektor/amanuensis,

og det forventes at

flere i tiden framover vil bli vurdert

professorkompetent og kompetent

som 1.amanuensis/lektor. Videre har

høgskolen satset på et omfattende

program for doktorgradsstipendiater.

I alt har høgskolen pr. i dag 15

stipendiater som bør kunne bidra til

høyere FoU-aktivitet, sterkere forskningsmessig

forankring av utdanningstilbudet

og en bedre rekrutteringsbase

til førstestillinger.

En vesentlig del av nye forskningsprosjekter

er knyttet opp mot nye

utbygde laboratoriefasiliteter i fargelab

(Colorlab) og sikkerhetslab (NISlab)

, og flere nye laboratorier som

er under oppbygging på institutt for

Informatikk og medieteknikk. Også i

tilknytning til de nye klinikklaboratoriene

(institutt for sykepleiefag) og

elektrolaben (institutt for almennfag)

vil skje en økt FoU-innsats i kommende

år.

Prosjekter ved HiG finansiert

av Norges Forskningsråd:

Authentication in a health service

context.

Prosjektleder:

Professor Einar Snekkenes.

Program: Strategisk høgskoleprogram

Tilsatte: En stipendiat siden 1/9-04,

Kirsi Helkala

Tidsperiode: 1/8-2004-1/8-2007.

Økonomi: Budsjett i 2004: 744.000

kr. Budsjett totalt: 4.287.000 kr

Multispectral color imaging

Prosjektleder:

Professor Jon Yngve Hardeberg

Program: Strategisk

Høgskoleprogram

Tilsatte : Stipendiat Jeremie Gerhardt

(fra 1/9-03) og Ali Alsam

(fra 5/1-04)

Tidsramme: 1/2-2003-31/7-2007

Budsjett i 2004: 1.650.000 kr. Totalt

budsjett: 5.400.000 kr.

Security approaches to personal

Authentication

Prosjektleder: Professor Einar

Snekkenes

Program: Strategisk høgskoleprogram

Tidsperiode: 1/11-2003-31.12.2006

Budsjett: 2004: 720.000 kr. Totalt:

2.200.000 kr. I 2004 ble det også

gitt klarsignal til to andre prosjekt

finansiert av NFR: Security Reporting

og BAS5 (ett samarbeidsprosjekt hvor

HiG er underleverandør til Forsvarets

forskningsinstitutt).


Student i Gjøvik


Fakta om Gjøvik: Gjøvik kommune

har 27300 innbyggere og er størst

i Oppland. Avstanden til Oslo er 12

mil, og Gardermoen ligger en drøy

time sør for kommunen. Kommunen

ligger på vestsiden av Mjøsa og har

et bysentrum i tillegg til bygdene

Biri, Snertingdal og Vardal, og er

den største i Oppland fylke og er

regionsenter for Gjøvikregionen.

Regionen består, foruten Gjøvik, av

Østre og Vestre Toten og Søndre

og Nordre Land, har omlag 70000

innbyggere og utgjør den mest folkerike

del av Oppland fylke.

Ved siden av et godt læringsmiljø er også et godt studentmiljø

viktig for at du skal kunne trives og gjøre det bra på skolen. Vi

har lagt alt til rette for at du skal trives her i studietiden din.

Fadderordning

Første skoledag står over 100

faddere klare til å ta knekken på alt

som minner om usikkerhet. Du dras

med på bli-kjent-fest, bli-kjent-tur,

bli-kjent-med-HiG-omvisning, blikjent-med-Gjøvik-tur

og bliendabedre-kjent-fest.

Det er mange grunner

til at studentene ved HiG mener at

studentmiljøet er unikt – fadderprogrammet

er en av de viktigste.

Studentgrupper

HiG har alle mulige studentgrupper:

Innebandygruppa, Hockeygruppa

«Høy Kølle», Friluftsgruppa, Kristen

Idrettskontakt KRIK, Fotogruppa

«Zoom», Skigruppa «På Tryne», Basketballgruppa,

YESS – teater og dansegruppa,

Volleyballgruppa, Studenthuset

«Huset», Studentavisen «Fiber»,

Fotballgruppa, Studentradioen m.fl.

Les mer på www.gstud.no

Studenthuset

Det er på «Huset» det skjer, alt av

fester og ulike arrangementer. Nissefest,

Halloween, Bad taste og Good

taste. 70-talls og 80-talls. Nåtids- og

fortidsfester. Fotball på storskjerm.

Konserter; jazz, pop, rock og viser.

Åpent hver dag fra 17 til 24 (i hvert fall).

Nyt en iskald øl eller nipp til en glovarm

latte. Alt til studentvennlige priser.

Byen

En av mange fordelene med en

akkurat passe stor by som Gjøvik,

er at du stort sett befinner deg i gangavstand

til alt, enten du skal på skolen

eller ned i byen. Om du velger gågata

eller kjøpesenteret CC, er shoppingmulighetene

store. På kveldstid kan du

velge mellom flere utesteder og kafeer i

tillegg til Huset når du skal ut og treffe

venner.

Fjellhallen er Gjøviks storstue med

ishockey, svømmehall og klatrevegg.

Her arrangeres det også store konserter

og kulturarrangementer. Mjøsa byr på

flotte bademuligheter sommerstid. Når

isen legger seg på vinteren åpner dette

for gode forhold for kite- og andre

skiaktiviteter.

Sport og fritid

Enten du liker inne- eller utesport er

mulighetene i Gjøvik mange. Byen har

flere treningsstudioer og idrettslag

på alle nivåer. Fotball, håndball, turn,

svømming, tennis, ski, bandy, hockey

m.m. Liker du å kjøre ski går det

busser til Hafjell hver helg. Kvitfjell og

Skeikampen er heller ikke langt unna.

Langrennsløyper finner du rett utenfor

døra, sammen med masse flott natur.

Bo

HiG og Gjøvik har suveren kapasitet

når det gjelder bomuligheter. Du kan

velge det supersosiale livet på en av

Studentsamskipnadens 500 hybler og

leiligheter. Alle disse boligene har høy

standard og internettilgang (inkl. i husleien).

Ellers er lokalavisa beste måten

om du ønsker å finne en bolig privat.

Prisene er generelt hyggeligere enn i en

storby – du sparer fort et par tusenlapper

i måneden. Mer om studentboliger?

Sjekk www.sopp.no


Studier i utlandet


• Det er kanskje eneste gangen i livet du har muligheten til virkelig å oppleve en annen kultur, et

annet språk eller et annet land som noe annet enn en turist.

• På alle jobbintervjuer blir du spurt om erfaring. Det er litt mer spesielt om du f.eks. kan svare

«praksis ved feltsykehus i Namibia»

• HiG sørger for faglig og administrativ tilrettelegging og kvalitetsikring, noe som forenkler

studentenes søknadsprosess og forberedelse. HiG deltar i ut vekslingsprogram (NORPLUS og

ERASMUS) som gir mulighet for ekstra stipend.

• Du får faglige utfordringer og språktrening som du garantert får bruk for senere.

• Det er ganske spennende å ha en kompis som heter Jiri Srsen som kommer fra Slovakia eller en

venninne som heter Sarah Kidman fra New Zealand.

• Planlegger du å reise ut i høstsemesteret 2007? Husk søknadsfristen 15. februar.

Innlandet – et ganske lite land. HiG ligger midt i Innlandet.

Utlandet – verdens desidert største land.

HiG har spennende utvekslingsavtaler med en rekke universiteter

i utlandet.

Ut i verden - med Høgskolen i

Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik

”Såmmå å en bor i væla’, så lenge ’n

ser Mjøsa”, sies det i Mjøsregionen.

Jo visst er det flott i Gjøvik og

Lillehammer, men det kan også være

spennede å se litt mer av verden i

løpet av studietiden. Som student ved

HiG eller HiL har du mulighet til å ta

en del av studiet ditt i utlandet, gjennom

våre avtaler med utenlandske

læresteder. Dette er en mulighet du

ikke bør gå glipp av! Ikke bare får du

lære faget ditt på en annen måte, du

får også bedret dine språkkunnskaper

og din kulturforståelse - det er

ingen grunn til å nøle!

Felles internasjonalt kontor HiG/HiL

informerer på disse sidene om studieopphold

i utlandet for studenter

ved de to høgskolene. Her finner du

oversikt over utvekslingsavtaler og

informasjon om søknadsprosedyrer

og utvekslingsprogrammer. Vil du

vite mer? Kom gjerne innom internasjonalt

kontor! På HiL holder vi til

ved Studenttorget på plan 3. På HiG

finner du oss ved Studenttorget i

bygg G (hjørnekontoret i 1. etasje).

Utvekslingsprogrammer

De fleste europeiske avtalene er forankret

i utvekslingsprogrammer som

Nordplus, Erasmus eller Leonardo da

Vinci. Velger du å reise gjennom slike

avtaler, kan du få ekstra stipend.

HiG og HiL har også en rekke bilaterale

avtaler med læresteder rundt

omkring i verden. Disse avtalene

kan deles i to kategorier; exchange

og study abroad. Hovedforskjellen

er at study abroad ikke gir fritak fra

studieavgifter (tuition) ved vertsinstitusjonen.

De fleste av avtalene i

Australia, USA og Storbritannia er

av denne typen. Gjennom noen av

avtalene som HiG/HiL har inngått, får

studentene en reduksjon på studieavgiften.


10

It- og mediefag

En av våre

11

NAVN Lene Jenssveen ALDER 25 STUDIE Informatikk HJEMSTED Lillehammer

Det handler om å forstå hverandre – det handler om kommunikasjon. Teknikken skal kun være et

hjelpemiddel som effektiviserer, forbedrer og underbygger kommunikasjonen.

Høgskolen i Gjøvik gir sine studenter innsikt i den tekniske siden av kreativ og grafisk bransje.

Prosjekter

Høgskolen i Gjøvik skal gi deg en

kombinasjon av praktisk og teoretisk

forståelse slik at du kan gå rett over i

yrkeslivet som praktisk problemløser.

Derfor består studiene i stor grad av

prosjekter og øvelser i arbeidsgrupper.

Høgskolen har et godt samarbeid

med lokalt næringsliv som gir

muligheten for spennende og reelle

prosjektarbeider.

Medietekniskelaboratorier

Høgskolen i Gjøvik har et av Nord-

Europas mest moderne medietekniskelaboratorier

for Digitale

Nettbaserte Produksjons Systemer

(DNPS). Laboratoriene brukes til forskning

og undervisning innen digital

lydinnspilling, digital videoinn spilling

og presenceforskning (menneskers

innlevelse og

opplevelse ved påvirkning av interaktive

og passive medier).

Fargelaboratoriet

HiG har åpnet et nytt farge -

labora torium som er helt unikt

innen Skandinavia. Laboratoriet er

delt inn i 6 enheter; digitalt fotostudio,

opplevelse av farger,

multispectral avbildning,

re produksjon, bilde kvalitet og

fargestyring. Det åpner for

spennende forskning og prosjekter

innenfor alt som omhandler fargelære.

Datalaboratorier

HiG bruker store ressurser på

å tilby studentene sine oppdatert

utstyr. Skolen har flere generelle

datalabber og noen mer spesialisert,

som f.eks. publiseringslaboratoriet

som er utstyrt med nye flotte

Macmaskiner.

De forskjellige datalabbene

er tilgjengelig for

studentene 24 timer i døgnet.

Hvorfor valgte du dette studiet?

Jeg har alltid vært interessert i data,

og jeg ville se hva informatikk innebar!

Vi har mange av fagene sammen med

de som går dataingeniør, men vi har

ikke de tunge realfagene. Så for meg

som ikke er så begeistret for matte og

fysikk, passet dette studiet veldig bra.

Hvordan er programmerings-fagene?

Programmeringsfagene er jobbefag,

det er vanskelig. Men jobber man med

de så går det, også er det en

veldig bra følelse når man får det til!

Hva liker du best med studiet? Vi blir

godt skodd for arbeidslivet. Hva er det

beste med Gjøvik? Det er bra shoppingmuligheter

her! Og for min del så er det

kort vei hjem til Lillehammer.

Hva vil du jobbe med når

du er ferdig?

Jeg vil gjerne jobbe med noe innen

systemutvikling og databaser, gjerne

som prosjektleder i en bedrift.

Hvordan er studentmiljøet?

Kjempebra! Miljøet er lite, og det

er positivt. Man blir kjent med alle!


12

Mediedesign

13

Studielengde: 3 år

Studiepoeng: 180

Antall studieplasser: 20

Opptakskrav: Generell studiekompetanse

eller realkompetanse

Opptak ved: Samordna opptak

Ytterlige opplysninger:

Komplett studieplan og emnebeskrivelser

for Bachelor i mediedesign

finner du under «studier»

på HiGs nettsted (www.hig.no).

KONTAKTINFO:

Studenttorget, tlf: 61 13 54 00

E-post: studenttorget@hig.no

www.hig.no

Mediedesign er en spennende reise inn i en verden fylt av farger,

bilder, kreativitet, kommunikasjon, typografi, design og forskjellige

medier. En reise som kanskje ender i et web-, kommunikasjons-

eller reklamebyrå, kanskje i en avis eller et forlag, eller

et helt annet sted. Bachelor i mediedesign er et genuint designstudium

med en estetisk og kommunikativ innretning. Studiet er

orientert mot både papirbaserte, elektroniske og andre medier.

Målet er å utdanne grafiske designere med en kompetanse som

balanserer praktiske ferdigheter med evne til å tenke konseptuelt,

kreativt og løsningsorientert.

Studiets innhold

Studiet vektlegger to områder innen

visuell kommunikasjon:

• Typografi: med fokus på skrift og

design av tekstbaserte dokumenter

• Informasjonsdesign: med fokus på

brukervennlighet og interaksjonsproblematikk

i komplekse grafiske

brukergrensesnitt. Det pedagogiske

kan også deles i to kategorier:

• Essayskriving for effektiv teoriformidling

og for å fremme verbale og

analytiske ferdigheter.

• Praktisk designarbeid for utvikling

av kommunikasjonsløsninger og

formgivning av et bredt spekter av

grafiske produkter og grafiske brukergrensesnitt.

En studietur til Roma i 3. semester

og en studietur til London i 5.

semester inngår vanligvis i det faglige

opplegget.

Det tilbys også innføringskurs i

programvareverktøy som Indesign,

Photoshop, GoLive og Flash.

Obligatoriske emner

Typografi, Informasjons- og publiseringsteknologi,

Fotografihistorie

og bildekommunikasjon,

Informasjonsgrafikk, Papir, trykk

og ferdiggjøring, Typografihistorie,

Ergonomi i digitale

medier, Manuskriptredigering

og typografi, Designhistorie og

designteori, Fargelære, Strategisk

design, Mediehistorie og tekstteori,

Prosjektledelse, Medierett,

Informasjonsarkitektur, Estetikk og

fortolkningsteori, multimedieproduksjon,

Veifinningssystemer, samt en

rekke «emneoverbyggende» prosjekter.

Videre studier

Utdanningen kvalifi serer til

masterstudier i inn- og utland.

Jobbmuligheter

Fullført studium vil kvalifisere til

arbeid som grafisk designer eller

andre former for designrelatert

arbeid i designbyråer, reklamebyråer,

kommunikasjonsbyråer, web og

multimedieutviklingsbyråer, forlag,

aviser, bedrifter som utvikler teknisk

dokumentasjon, museer, kringkasting,

grafiske bedrifter eller andre

virksomheter innen privat og offentlig

sektor som benytter egen designer

eller har designrelevante stillinger.

Utdanningen gir imidlertid også

bred kompetanse med overføringsverdi

i forhold til andre yrkesområder.

På sikt er etablering av egen

designpraksis en mulighet. Fullført

studium bidrar også til kvalifisering

for undervisningsstillinger i videre

gående skole og innen høgere utdanning.


26

Medieteknikk

27

Studielengde: 2 år

Studiepoeng: 120

Antall studieplasser: 20

Opptakskrav:

1. Master i teknologi

(sivilingeniør) – medieteknikk:

fullført og bestått Bachelor

i ingeniørfag – data, grafisk eller

tilsvarende.

2. Master i medieteknikk:

fullført og bestått bachelorgrad

med minimum 60 studiepoeng

i informatikk/data relaterte fag,

hvorav minst 10 studiepoeng

innen databaser/informasjonsstrukturering.

Opptak ved: Høgskolen i Gjøvik

KONTAKTINFO:

Studenttorget, tlf: 61 13 54 00

E-post: studenttorget@hig.no

www.hig.no

For bedrifter og organisasjoner er effektiv kommunikasjon med

kunder, samarbeidspartnere og myndigheter en nødvendighet for

suksess. Denne informasjonsutvekslingen består i stadig større

grad av bilder, lyd, trykksaker og hjemmesider på Internett, for

det meste i digital form. Med en mastergrad i medieteknikk vil du

beherske mange av de teknologiene som digitale medier forutsetter.

Du blir dermed en viktig ressurs både for den tradisjonelle medie

industrien og for bedrifter og organisasjoner som ønsker å utnytte

digitale medier på en fordelaktig måte.

Studiets innhold

Etter å ha fullført studiet skal du ha

kunnskaper og ferdigheter i relevante

teknologiske, økonomiske, samfunnsmessige

og rettslige aspekter

ved medieteknikk. Dette innebærer at

studiet gir innsikt og erfaring i bruk

av de teknologier og verktøy som

benyttes til framstilling, arkivering og

distribusjon av informasjon. Studiet gir

også innsikt i hvordan man kan produsere

digital informasjon for samtidig

publisering i ulike mediekanaler

(som avis, web, radio, og fjernsyn).

Du kan fordype deg innen viktige

områder som ergonomi og brukergrensesnitt,

multimedia, databaser,

videokommunikasjon, fargereproduksjon

og publisering i flere kanaler.

Studiet gir et teoretisk fundament for

å forstå teknologiene som muliggjør

digitale medier. I tillegg gir studiet

muligheter for å øve opp praktiske

ferdigheter i utvikling og bruk av

medietekniske løsninger. Til dette har

høgskolen nye medie og publiseringslaboratorier

der bilder, lyd og video

kan tas opp, bearbeides og publiseres.

To mastergradstudier

Begge studiene vil gi deg spesialkompetanse

innen verktøy og metoder

for å støtte mellommenneskelig

kommunikasjon.

1. Master i teknologi (sivilingeniør)

– medieteknikk, er et sivilingeniørstudium

og forutsetter at du har

matematikk- og realfag tilsvarende

en bachelorgrad i ingeniørfag.

Studiet er en spesialisering innen

digitalisering og komprimering av

bilde, lyd og video.

2. Master i medieteknikk, gir deg en

spesialisering innen teknologier og

systemer for parallell publisering av

informasjon i avis, radio, fjernsyn

og på web. Les mer om studiet

www.hig.no/imt/mmt

Jobbmuligheter

• Kreativt arbeid i avis, radio og TV

med ansvar for tekniske løsninger

• Gjennomføring/ledelse av prosjekter

for innføring av verktøy og systemer

for grafi kk, bilder, lyd og video

• Utvikling av medietekniske produkter

og systemer

• Systemutvikling og programmering

i utviklingsprosjekt for internett

• Rådgiving vedrørende valg av

medietekniske løsninger

• Undervisning og opplæring i digital

medieteknologi

• Salg og markedsføring av innovative

medietekniske produkter

• Forskning og utvikling

Videre studier

Studiet kvalifiserer til opptak

til doktorgradsstudier (PhD-studier).


32

Helsefag

En av våre

33

NAVN Inga Marie Sterud ALDER 24 STUDIE Sykepleie HJEMSTED Gran

På få år har helsesektoren og selve helsefaget gjennomgått store endringer. Dagens og fremtidens

helsepersonell arbeider mer selvstendig og med økende grad av teknisk avansert utstyr.

Det handler om å gi helsehjelp, utføre handlinger som bygger på tilgjengelige kunnskaper og om å

kommunisere med mennesker.

Karriere

Karrieremulighetene innen helsesektoren

har hatt en kraftig positiv

utvikling. Karrierestigen er åpnere.

Det legges mer vekt på lederegenskaper

og kommunikasjonsevne.

Dette gjenspeiles også i søker massen

for studiene. Det er ikke bare

ungdommer, men også voksne mennesker

som omskolerer seg.

Topp utstyr

Høgskolen i Gjøvik legger inn store

ressurser på å ha det beste av

tekniske hjelpemidler. For at studentene

skal få så realistisk trening

som mulig har vi, som første høgskole

i Norden, gått til an skaffelse

av menneskesimulatorer. Ved hjelp

av laptop, pneumatikk, realistiske

lyder og kroppsfunksjoner, kan våre

pasientroboter simulere kompliserte

sykdomstilfeller med bare et tastetrykk.

Undervisningsopplegg

Studentene jobber aktivt med oppgaver

i arbeidsgrupper. Basisgrupper

gjør kullet oversiktlig og lærerne blir

mer oppmerksomme på studenter

som trenger ekstra støtte. Det blir

også lettere å fange opp faglige eller

personlige problemer. Studenter

som kommer fra andre skoler synes

miljøet er spesielt bra og åpent, og

de føler de får bedre kontakt med

lærerne.

Jobbmuligheter

Med utdannelse innen helsesektoren

har du jobb- og karrieremuligheter

over hele verden. Etterspørselen

etter arbeidskraft er stor og utfordringene

er mange. Helsesektoren

har bruk for deg!

Hvorfor valgte du dette studiet?

Jeg har jobbet på sykehjem siden jeg

var 17 år, og det stortrivdes jeg med.

Man får en følelse av hva man er best

egnet til. Jeg setter stor pris på kontakten

og nærheten man får til folk.

I tillegg er det et kjempespennende

fagfelt som er i stadig utvikling.

Hva er det beste med Gjøvik?

Jeg liker et miljø der du kan gå på

gata og treffe kjentfolk. Man har

akkurat det man trenger her. Gjøvik

er sentralt, men samtidig på landet.

Hva har du studert tidligere?

Jeg har studert i to og et halvt år

i Australia, der tok jeg utdannelse

innen ledelse, helse, miljø og sikkerhet.

Jeg vil gjerne jobbe litt opp i

systemet i helsevesenet, og har funnet

ut at dette kombinert med sykepleierutdanningen

er kjempebra.

Hva er drømmejobben din?

Når jeg er ferdig, så vil jeg begynne

på gulvet, gjerne på sykehus. Men

etter hvert ønsker jeg meg en jobb

innen kreftenheten. Det er tøffe tak,

men man får en utrolig kontakt med

pasienten og pårørende over lengre

tid.

Hvordan er studentmiljøet?

Tipp topp! Jeg er med i styret i

Skigruppa. Der får man en stor sosial

omgangskrets. Og jeg tar gjerne en

tur på Huset.

Hvordan er praksisen i studiet?

Praksis er spennende og veldig

lærerikt. Her på høgskolen får vi

utrolig flotte praksissteder, og det er

god oppfølging av praksis veileder

og kontaktsykepleiere. Det er faktisk

så bra at sykehus i Oslo ønsker

å ansette studenter fra Gjøvik på

grunn av den praksisen vi har i

studiet.


36

Sykepleier

37

Studielengde: 3 år heltid

4 år deltid

Studiepoeng: 180

Studieplasser: 150 heltid

40 deltid

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse

eller realkompetanse

Opptak ved: Samordna opptak

KONTAKTINFO:

Studenttorget, tlf: 61 13 54 00

E-post: studenttorget@hig.no

www.hig.no

En sykepleier arbeider med mennesker i alle aldersgrupper, med

ulike former for helsesvikt eller sykdommer. Utfordringene i helse

vesenet er mange. Det er bruk for deg!

Studiets innhold

Bachelor i sykepleie baserer seg i

stor grad på praksis. På den ene

siden har du praksisperioder på

forskjellige institusjoner, på den

andre har du teoretisk og praksisrettet

undervisning på høgskolen.

1. året har hovedvekt på teorien

som danner grunnlaget for lengre

praksisperioder i de to neste årene.

Teori

Den teoretiske og praksisrettede

undervisningen foregår på

høgskolen og ved bruk av internett.

Høgskolen legger opp til

motiverende undervisning gjennom

problemorientert læring som

innebefatter rollespill, gruppe

arbeid, diskusjoner, litteratur studier,

prosjektarbeid og praksisstudier.

Fagområdene kan deles inn i

tre: Sykepleievitenskapelig: emner

innen etikk, historie og sykepleie

teori. Naturvitenskapelig: emner

innen anatomi, fysiologi og sykdoms

lære. Samfunnsvitenskapelig:

emner innen psykologi, helsepolitikk

og lov givning.

Praksis

De to siste årene har stor grad av

praksis. Praksisperiodene er fordelt

i kommuner og institusjoner over

hele Oppland fylke. Det fokuseres

på temaene medisin, kirurgi, psykiatri,

forebyggende helsearbeid og

pleie- og omsorgstjeneste i kommunen.

Utøvelse av sykepleieryrket

i samarbeid med pasienter, pårørende

og behandlingsteamet gir

viktige erfaringer.

Deltidsutdanning

HiG tilbyr høsten 2006 også sykepleierutdanning

på deltid. Studiet

vil bli tilrettelagt ved hjelp av

internett og teorisamlinger på høgskolen.

Utdanningen gir god inn

føring i faget og i de sammenhenger

sykepleie utøves.

Studere i utlandet?

Erfaring fra utlandet er ikke bare

faglig spennende og personlig

utviklende. Det gir deg et stort

fortrinn når du skal søke jobber.

Vi kan tilby et av de mest spennende

utvekslingsprogrammene

her til lands. Vi har studenter i

bl.a. Namibia, Nepal, Nicaragua,

Malawi, Australia, USA og i

Norden.

Videre studier

Muligheter for etter- og videreutdanning

på høgskole eller universitet

opp til master- og doktorgradsnivå

i inn- og utland.

Jobbmuligheter

Sykepleierbehovet er stort og

arbeidsmulighetene er utallige,

både i offentlig og privat sektor, i

inn- og utland. Sykepleiere jobber

innen alle felt av helsetjenesten;

sykehus, sykehjem, offshore,

hjemmesykepleie, fore byggende

helsearbeid i offentlig og privat

sektor, offentlig og privat legepraksis,

bedriftshelsetjeneste,

misjonsvirksomhet, hjelp i utviklingsland

og innen undervisning.


42

Intervju

43

NAVN Christen Tellefsen ALDER 39 YRKE Sykepleier i luftambulansen, Dombås

Du skal prøve litt forskjellig før du

finner noe du trives med. Christen

begynte som elektronikkingeniør

uten at det gav han det «store kicket».

Derfor begynte han med profesjonelt

friluftsliv som dreier seg om aktiviteter

som hundekjøring, skiinstruksjon,

rafting, elvepadling, osv.

Vel 30 år gammel hadde Christen

endelig bestemt seg for «hva han

skulle bli når han ble stor». Fra januar

1997 til julen 2000 tok han sykepleierutdanning

på Høgskolen i Gjøvik.

«Motivet for å ta en sykepleierutdannelse

var todelt. Faget var interessant

og valg av yrke måtte ikke ha innvirkning

på hvor jeg kunne bosette meg ».

Første beinet innenfor helsevesenet

fikk han som ekstravakt på ambulansetjenesten

ved Lillehammer sykehus.

Etter hvert fikk han tilbud om jobb på

hjerteovervåking på Lillehammer. Han

ble der i 18 mnd. før det kom et nytt

spennende jobbtilbud.

Luftambulansen på Dombås trengte

folk, Christen var ikke vond å be. «Jeg

trives veldig godt i Luftambulansen.

Min stilling er definert til redningsmann.

Jeg assisterer piloten når vi er i lufta

og legen når vi er på bakken. Jeg gir

direkte behandling til skadede på større

skadesteder og har et spesielt ansvar

for redning av pasienter i vanskelig tilgjengelige

områder, som f.eks. i fjellet».

Med bakgrunn i friluftsliv og sykepleier

yrket ble Christen headhuntet til

TV-Norges «71o Nord», som medisinsk

ansvarlig i 2004. «Jeg fulgte deltagerne

hele tiden, gjorde det samme

som dem for å kjenne belastningene

på kroppen. Det var en fin opplevelse.

Vi hadde tre uker med knallvær og en

med snø». Januar 2005 reiste han til det

katastroferammede tsunami-området

i Thailand. Der bisto han med alt fra

møter med pårørende til søk etter forsvunnede

barn.

Om sykepleie sier han: «Utdanningen

gir en bra grunnplattform, samtidig

som yrket er veldig variert og spennende.

Som bildene til høyre illustrerer kan

en sykepleierutdanning være innfallsporten

til et meget variert yrke dersom

man er villig, og har muligheten

til å ta sjansen når den byr seg. Det

er en myte at sykepleiere er de som

haster rundt i sykehuskorridorene og

gir de gamle og de syke dagens piller.

Det er selvfølgelig også en meget

viktig jobb, men ikke alle sykepleiere

kommer i slik tjeneste.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer

adipiscing elit. In id ante

at sapien tristique semper. Mauris

vitae odio. In hac habitasse platea

dictumst. Aenean urna diam, ultricies

sed, dapibus nec, posuere non,

massa. Ut mi. Duis diam enim, convallis

ut, vehicula et, malesuada quis,

felis. Ut aliquam. Proin bibendum

nunc nec orci.

Mauris scelerisque massa sed

lorem. Nulla erat tortor, sodales in,

dapibus eu, ultricies non, magna.

Phasellus mattis ligula quis enim.

Aenean vitae ipsum. Lorem ipsum

dolor sit amet, consectetuer adipiscing

elit. orci. Proin convallis. Class aptent

taciti sociosqu ad litora torquent.


50

Geomatikk

51

Studielengde: 3 år

Studiepoeng: 180

Antall studieplasser: 15

Opptakskrav: Generell studiekompetanse

+ 2MX/2MY/3MZ

eller realkompetanse.

Les mer på side 46.

Opptak ved: Samordna opptak

KONTAKTINFO:

Studenttorget, tlf: 61 13 54 00

E-post: studenttorget@hig.no

www.hig.no

Synes du det er spennenende med kart, landmåling, GPS, geografi

eller informasjonsteknologi, samt veksling mellom uteog

innearbeid? Da kan geomatikkutdanning være noe for deg!

Nøyaktig posisjonsbestemmelse, kartlegging og intelligente

2D/3D-modeller for planlegging og visualisering er viktig innen

store deler av samfunnet. Dette benyttes bl.a. innen offentlige

etater, bygg- og anlegg, skips- og fl ynavigasjon, transport og

overvåkning av miljø og ressurser.

Studiets innhold

Geomatikkstudiet kombinerer landmåling

og satelittposisjonering med

informasjonsteknologi. I løpet av

studiet vil du få god fagkompetanse

og god generell ITkunnskap med

vekt på bruk av ulik fagprogramvare,

programmering og databaser.

Geomatikk tar for seg behandling av

stedfestede data (geodata) ved hjelp

av digitale teknikker.

Fagfeltet omfatter oppgaver innen:

• Registrering/måling

• Behandling/systematisering/

lagring anvendelse/analyse/

forvaltning/presentasjon av stedfestede

målinger på land og til havs.

Prosjektarbeid er en stor del av studiet

der du jobber med konkrete problemstillinger,

samt praktiske øvelser

i landmåling og bruk av ulik program

vare. Tradisjonelle forelesninger er

redusert mest mulig. Studiet vil i

noen fag også gi deg gode muligheter

til å jobbe med nettbaserte metoder

i undervisningen, noe som gir fl

eksibilitet i forhold til når du studerer.

Studiet er spesielt velegnet for

de som har stor interesse for data og

moderne teknologi. Tredje studieår

gir mulighet til spesialisering innen:

• Eiendomsdata (DEK)

• Produksjon og forvaltning av geodata

• Satellittgeodesi, grunnlagsnett

• Planlegging, areal, ressurs og miljø

• Stikking på bygg og anlegg.

Det tredje studieåret vil i stor grad

åpne for individuell tilpasning av studiet,

der det i høstsemesteret også

er lagt til rette for opphold ved flere

andre utdanningsinstitusjoner i innog

utland.

Videre studier

Du er kvalifisert til å starte på master

studier i inn- og utland.

Jobbmuligheter

Etter endt utdanning vil du ha mulighet

til utfordrende jobber over hele

landet. Fagpersoner innenfordet som

vanligvis kalles «kartbransjen» er

ansatt i offentlig virksomhet (Statens

kartverk, Statens vegvesen, kommuner,

forsvaret og jordskifteverket)

eller hos programvareleverandører,

entreprenører, private kart og oppmålingsfirmaer,

konsulentfirmaer,

oljeselskaper og elverk. Andelen

ansatte i privat sektor er økende,

blant annet på grunn av endringer

i lovverket i forhold til kart- og

delingsforretninger. Les mer om studiet:

http://www.hig.no/geomatikk

More magazines by this user
Similar magazines