You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
138<br />
<strong>Fra</strong> <strong>rent</strong> <strong>til</strong> <strong>nyvasket</strong><br />
Kroppens lukter<br />
Jeg har tidligere redegjort for hvordan det å fjerne kroppens lukter og å øke<br />
den personlige hygiene har stått i sentrum for den kulturkampen som startet på<br />
1800-tallet og fortsatte fram mot 1970. Dermed er det ikke underlig at en av<br />
grunnene <strong>til</strong> å vaske tøy er å fjerne lukten av kropp: «Det viktigste for meg er<br />
å få klærne rene og å fjerne vond svettelukt» (NEG190k51a). For «skal vi<br />
holde oss reine og luktfrie, er det ikke nok med bare personlig hygiene, vi må<br />
også ha på oss reine klær» (Sandeberg 1977:11). I dag er det stor enighet om<br />
at kroppslukt ikke er akseptert. Hele 74 % er helt enig i påstanden om at det er<br />
pinlig å bruke klær med kroppslukt. Men hva som er kroppslukt er de trolig<br />
mindre enige om.<br />
I et intervju om klesvaner formulerte en kvinne på 37 år dette slik:<br />
«Jeg vasker det vel egentlig ikke fordi ting er så fryktelig skitne. Det er vel<br />
mer fordi at jeg føler de har fått kroppslukt. Jeg tror nok jeg vasker litt for<br />
mye» (IGK62). Terskelen for at noe lukter er svært lav. «Det hender at jeg<br />
snuser litt på klærne for å sjekke om de behøver en oppfriskende vask»<br />
(NEG190k51d). En del av de eldre har en helt annen oppfatning av hva det vil<br />
si at klær lukter. «En kan se på tøyet om det er skittent eller noe u<strong>rent</strong>. Vi lar<br />
det aldri gå så lenge at det lukter. UFF!» (NEG190m26b).<br />
I dag er vask den vanlige måten for å fjerne kroppslukt fra tøyet. Slik<br />
har det ikke alltid vært. «Den enkleste måten å fjerne støv og lukt på, er å lufte<br />
og å børste» het det i 1977, etter at smuss fra omgivelsene, transpirasjon,<br />
tobakksrøyk og matos er nevnt som eksempler på hva som forårsaker den<br />
dårlige lukten (Sandeberg 1977:158). Dette emnet har jeg behandlet mer<br />
utførlig i forbindelse med gangklærne, og deres sene inntog i skittentøyet.<br />
Fyrand skriver om duftkjertlenes tornerosesøvn fram <strong>til</strong> puberteten.<br />
Også andre har registrert denne endringen. En mor forteller om vaskerutinene<br />
for barna på ni og tolv år. De begrunnes slik; «det lukter ikke av kroppen<br />
deres ennå» (NEG190k62b). Kroppslukt er ikke noe tema i forbindelse med<br />
barneklær. Innledningsvis refererte jeg fra en undersøkelse av<br />
kroppsøvingsfaget som beskrev den obligatoriske dusjen som et middel <strong>til</strong> å<br />
øke sansen for renslighet. Denne praksisen starter ikke i første klasse, men<br />
først når barna er litt eldre. Selv om mindre barns svette blir oppfattet som<br />
mindre farlig, får barna likevel stadig rene klær. Grunnen <strong>til</strong> dette er flekker<br />
og møkk. Jeg har ikke funnet noe unntak for barn i normen om nyvaskede<br />
klærne på nyvaskede kropper. Det kan jo være at dette skyldes at barnas klær<br />
alltid er skitne. Mer trolig er det at normen ikke så mye handler om synlig<br />
eller luktbar skitt, som en uvilje mot å blande kategorier. Den rene kroppen er<br />
ren og de brukte klærne skitne, uansett hva man kan se eller lukte.<br />
De fleste av oss som er vokst opp på 1960-tallet og før, har i vår levetid<br />
kunnet registrere enn innskjerping av kravene <strong>til</strong> personlig hygiene. Flere<br />
av NEGs informanter skriver om dette, men det de skriver er forskjellig. En