You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
34<br />
<strong>Fra</strong> <strong>rent</strong> <strong>til</strong> <strong>nyvasket</strong><br />
renslighetens områder, og klargjøre de perspektiver og begreper, spesielt<br />
knyttet <strong>til</strong> makt, som har stått sentralt i litteraturen om hygiene.<br />
I kapittel 4 tegner jeg en skisse av skittentøyets historie i Norge fra<br />
Sundt <strong>til</strong> i dag. Det er inndelt i underkapitler som tar for seg de ulike typene<br />
tøy i skittentøyet; som sengetøy, undertøy, håndklær og så videre. Denne skissen<br />
bygger på ulike kilder, og ikke minst på Sundts bok Om Renligheds-<br />
Stellet i Norge: Til Oplysning om Flid og Fremskridt i Landet (1975) 3 Det<br />
neste kapitlet tar for seg teknologiske endringer innen klesvask, med vann og<br />
strøm, maskiner og midler. Om dette emnet finnes det langt mer tidligere<br />
forskning som jeg har kunnet støtte meg <strong>til</strong>, og jeg har også benyttet en del<br />
eget kildemateriale. I begge disse kapitlene tegner jeg et noenlunde sammenhengende<br />
bilde av perioden fra 1860 fram mot i dag.<br />
Det siste store empiriske kapitlet er viet begrunnelser for klesvask.<br />
Her er tidsperspektivet mer hoppende. Sundt benyttes fortsatt som en referanse<br />
enkelt steder, men vekten legges på endringer fra 1950 fram <strong>til</strong> i dag.<br />
Til slutt vil jeg besvare spørsmålet om hvorfor vi vasker. Men jeg vil<br />
også diskutere de to dominerende perspektivene i forskningen rundt vask;<br />
Foucaults maktperspektiv, og Douglas´ strukturalisme, opp mot de empiriske<br />
funnene. Kan det tenkes at litteraturen om hygiene kan trenge et supplement?<br />
3 Første gang utgitt i 1869.
Change language