Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Helt og <strong>rent</strong> er største stasen 43<br />
viste. Etter et stortingsvedtak ble de to statlige kontorer slått sammen <strong>til</strong> Statens<br />
Institutt for Forbruksforskning (<strong>SIFO</strong>) i 1969.<br />
I 1950 kom det i stand et møte mellom flere kvinneorganisasjoner og<br />
Statens Forsøkvirksomhet i Husstell. På møtet ble det dannet en komité for<br />
kvalitetskontroll. Det første forbrukerrådet var en videreføring av dette arbeidet,<br />
med en sterk representasjon fra de ulike kvinneorganisasjoner. I rådets<br />
komunike ble det sagt at i forgrunnen sto <strong>til</strong>tak for å lette husmødrenes arbeid<br />
(Blichfeldt 1993:45). Etter omorganiseringen i 1973 arbeidet ikke rådet lenger<br />
spesielt for husmødre, men med forbrukersaker generelt.<br />
Prosjekt husmor var usedvanlig vellykket ut fra flere kriterier. Enigheten om<br />
dets viktighet var stor. På kort tid ble kvaliteten på befolkningen forbedret<br />
(Rosenbeck 1996:31). Prosjektet gikk på tvers av klasser, og bidro <strong>til</strong> å dra<br />
alle inn i middelklassens moderniseringsprosjekt (Berner 1996:23). Tidligere<br />
distinksjoner skulle jevnes ut. Samtidig var også naturaliseringen av prosjektet<br />
såpass effektiv at folk flest på kort tid ble overbevist om at husmødre hadde<br />
det alltid vært. Og at dette er, var og vil bli en naturlig rolle for kvinner.<br />
Likevel kan noen former for opposisjon spores. <strong>Fra</strong> 1950-tallet har jeg<br />
sett slik kritikk som en undertone i deler av skjønnlitteraturen. I barnelitteraturen<br />
er svenske Astrid Lindgrens Pippi, norske Anne-Cath. Vestlys Aurora og<br />
nederlandske Totto i Tittuttårnet (Schmidt & Westendorp 1994) nærliggende<br />
eksempler.<br />
Det er også mulig å se 1960-, og ikke minst 1970-tallets hippier som<br />
et opprører mot mødrene og deres orden. De uttrykksformer som ble valgt var<br />
særlig egnet <strong>til</strong> å provosere nettopp denne gruppen. Riktignok kunne politiske<br />
meninger provosere far. Men fillete, hullete og møkkete klær og ustelt hår var<br />
et opprør mot husmoren. Det hippiene gjorde var å s<strong>til</strong>le seg kritiske <strong>til</strong> at orden<br />
og hygiene var roten <strong>til</strong> alt godt (Kristensen Schmidt & Kristensen<br />
1986:185). Overlesset interiør, dunkel belysning, sammenblanding av kategorier<br />
og forsøk på å gjenestetisere en naturlig kroppslukt var et angrep på husmorprosjektets<br />
estetikk. I lærebøkene om vask blir dette kommentert (Natvig<br />
1975:280) som nettopp et <strong>til</strong>bakeslag for hygienen.<br />
En annen type opposisjon mot husmorregimet kom i og med kvinnebevegelsen<br />
fra 1970-tallet. Hovedskurkene i deres virkelighetforståelse var<br />
mennene. Mødrene ble i denne fortellinger ofrene. Men i praksis var de frigjorte<br />
kvinnene mer opptatt av å ikke bli som sine mødre enn å kjempe mot<br />
patriarkatet. Dermed kom mye av den kunnskapen som husmødrene forvaltet i<br />
misskreditt. De unge kvinner som etablerte hjem i fra 1980-tallet og senere<br />
(og enkelte radikale tidligere) fikk dermed trolig ansvar for hus og hjem uten<br />
den ballast av kunnskap de kunne fått av sine mødre. Og i særdeleshet uten<br />
den ballast av kunnskap en god del av mødrene hadde fått fra husmorskoler,<br />
diverse kurs, kvinneblader og opplysningskampanjer. Disse kvinnene har de-