Den offentlige sorgen

kifo.no

Den offentlige sorgen

Søndag 15. april 201231 31D STERKE SYMBOLER:Lys og blomster fylte plassenutenfor Domkirken i dagene etter22. juli i fjor. Blomstene ble tilkompost som skal brukes somplantejord på minnesteder.Foto: ANDREA GJESTVANGFoto: HANS OLAV FORSANGrgenBLOMSTERJORD: Menskongens død var en ventet hendelse,var 22. juli hinsides alt mankunne tenke seg.Men uttrykksformene var desamme. Lys, blomster, tegningerog samhold.– Det første som skjedde, varat man sperret av Oslo sentrumog advarte folk mot å ferdes påoffentlige steder. Derfor ble detekstra viktig for folk å ta tilbakedet offentlige rom. Samles ogvise sin støtte.Alle blomster og hilsener bletatt vare på etter 22. juli. Blomsteneble til kompost som igjenskal brukes som plantejord påminnesteder. Hilsnene er viktighistorisk forskningsmateriale – oger blitt håndtert nærmest somhellige gjenstander.– Holdningene er forandret. Daman ryddet på slottsplassen i 91,ville man kaste alt. Vi var noenforskere som sørget for at en goddel ikke ble kastet, men det bleikke godt nok bevart og katalogisertmed samme grundighet sometter 22. juli.Etter Dianas død fikk først ikkepolitiet seg til å fjerne blomstene.PROVOSERTE FOLKET: Dronning Elizabeth og Prins Philip dade endelig viste seg utenfor Buckingham Palace, først flere dageretter Dianas død i 1997. Mange tolket fraværet som et uttrykk for detanstrengte forholdet mellom den fraskilte Diana og kongefamilien.Foto: AFPEtter hvert ble det bestemt at deskulle bli kompostert og brukt tilplantejord.– Det er noe verdig over det.Liv blir til død – død blir til nyttliv, sier Aagedal.Blomster og lys er sterkesymboler på død og liv. Blomstenevisner, men kan bli til nyplantejord. Lysene gir varme oglys, men er skjøre og kan slukne– men tennes på nytt.Lystenning for døde ble tidligeresett på som en katolskskikk og derfor lenge møtt medskepsis av Den norske kirke.Aagedal tviler på at Domkirkenville vært fylt av tente lys for 30 årsiden, slik den ble 23. juli i år.– Når lystenning for døde i dager tatt inn i norske kirker, hengerdet nok både sammen medslottsplass-erfaringene og at manhar fått et mer positivt forhold tilkatolske tradisjoner.BARNETEGNINGER: KongOlav døde på vinteren, så lys varmer i fokus enn blomster. Folklagde små altere.Nedover hele Bogstadveienble butikkvinduene fylt av bilderav kongen.Barnetegningene på slottsplassenutmerket seg. En ny sans forbarnekultur hadde utvikler seg på70- og 80-tallet. Man så på barnskulturelle uttrykk gjennom tegninger,tekster og lek som verdifulleog interessante.– Barn bærer med seg håp.De sørger og leker samtidig oghar en egen spontanitet somgjør det lettere for voksne åsørge.Situasjonen oppsto også fordiat vi hadde fått TV. Man møttekongen i levende fargebilder nå –i motsetning til før.– Ungene følte at de kjentekongen, og de så på ham som enslags bestefar. Han ble derfor ennærere konge enn Kong Haakon,sier Aagedal.Da kong Haakon døde i 1957,var det ingen tente lys eller barnetegningerpå slottsplassen.Aagedal tror derimot at vi vil seden samme offentlige sorgen nårdagens kongepar en dag gårbort.– De er folkekjære, og vi vil sedet samme behovet for å uttrykkesorg. Nasjonen ønsker å væresamlet når sånt skjer. Og det ertrolig blitt mer naturlig å visefølelser offentlig. Hendelser som22. juli, kong Olavs død og prinsesseDianas død har troligbidratt til dette, ikke minst ved atde gjennom fjernsynet er blittstore mediehendelser, sier Aagedal.– Når det er sagt er det ogsånoen som føler at den offentligesorgen blir for voldsom. At detenker «dette er ikke min måte åsørge på». Og det må det værerom for.Tekst: KARI SPETSepost: kari.spets@vg.no

More magazines by this user
Similar magazines