Kultur og næring - Troms fylkeskommune

tromsfylke.no

Kultur og næring - Troms fylkeskommune

Kultur og næring


Kultur og næringDen sterke veksten i kulturmarkedet i Nord-Norge utfordrer oss til å tenkenytt. Tidligere har næringsvirksomhet/industri og kultur vært to motpoler.Nå er kultur blitt industri – milliardindustri.FaktaI 2004 var omsetningen for kulturprodukteri Nord-Norge hele7,5 milliarder kroner.(SpareBank1 Nord-Norge)Kultur er nå en av landets raskest voksende næringer. Det er på tide at viser hvilket potensial dette utgjør, og sammen legger til rette for en fortsattvekst på området. Kulturnæring kan få stor betydning for utviklingen avNord-Norge i framtiden, dersom vi våger å se på det potensialet som liggeri kulturnæring med samme øyne og samme vilje til felles satsing som vi serpå olje, gass og fisk.Fylkesplanen slår fast at de overordnete målsettingen for næringsutviklingi perioden er at det skal tilrettelegges for et utviklingsorientert, nyskapende ogkonkurransedyktig næringsliv (Fylkesplan for Troms 2004-2007, 4).I 1960 var 10% av de sysselsatte i Norge i de kreative yrkene. I dag er 31%sysselsatt i kreative yrker. Etter 1990 er det kun de kreative yrkene som harøkt. Det er derfor grunn til å tro at det ligger et stort potensial for sysselsettingeni de kreative yrkene i Nord-Norge i nær framtid.Før var det viktigste for næringsutvikling i Nord-Norge tilgang på råstoff ogarbeidskraft. Nå vil det kunne være tilgang på ideer og kreative talenter. Ideenehar stadig sterkere betydning for økonomisk vekst. Dette resulterer i etbehov for personer som kan skape dem.Næringslivet har tidligere snakket om offentlig sektor som tilrettelegger. Nåbegynner man å bli mer opptatt av å kombinere kompetansen i offentligsektor med privat aktivitet for å gjøre steder attraktive.Økningen i det private forbruket gjør at etterspørselen etter kulturprodukterøker. Ca 15 kroner av hver hundrelapp brukt i husholdningen går til kjøpav kulturprodukter. Samtidig gir kulturkroner ringvirkninger til det øvrigeKulturnæringenes andel avsysselsettingen og BNP kan vedførste øyekast se beskjeden ut.Kulturnæringene er imidlertidnesten like stor som verkstedsindustrien,litt større enn nærings-og nytelsesmiddelindustrien,over dobbelt så stor somjordbruk og skogbruk og overtre ganger så stor som fiske målti bruttoprodukt.(Østlandsforskning)27


næringsliv: For hver 100-lapp brukt på kulturbilletter, går 84 kroner videre tilnæringslivet i form av kjøp av varer og tjenester.Det er derfor viktig å ha fokus på koblinger mellom næringsutvikling og kulturog på kulturens eget potensial for næringsutvikling.Fra designer Nils Ingvald Gaups motevisningunder Riddu Riđđu 2003Vi må evne å se at kulturnæringerog tradisjonelle næringer kantilføre hverandre verdi. Et samarbeidmellom kultur og næringforutsetter innsikt, toleranseog nysgjerrighet – fremfor dentradisjonelle silotenkningen somfortsatt preger næringslivet,kunnskapsmiljøene, kulturen ogoffentlig sektor. Ved å ta i brukkultur som en nødvendig innsatsfaktori samfunns- og næringsutviklingenvil vi skape nyemulighetsrom for et vekstkraftigog mer robust Nord-Norge. Vi måsørge for at det finnes attraktivesteder og regioner som tiltrekkerseg mennesker med ulike interesserog ferdigheter. Kampen omden menneskelige kapitalen– talentene – kommer til å væresvært viktig de nærmeste årene.(Hans Olav Karde, SpareBank 1Nord-Norge)28


StrategierREGIONAL FILMSATSINGFilminnspillinger er blitt big business i en rekke land, for her dreier det seg om direkteomsetning og ringvirknger i stort monn. Produksjon av film gir økt forbrukav varer og tjenester i form av kjøp av kulisser, snekkertjenester, overnatting,transport, kjøp av mat og catering og rekruttering av statister. Undersøkelserviser at opp til 60% av produksjonsbudsjettet forbrukes på opptaksstedet. I tilleggkommer verdien av markedsføringseffekten for reiselivet og andre eksportnæringer.(Gunn Sissel Jaklin, styret i Norwegian Film Commission, tidligerestyreleder i Destinasjon Tromsø)Et sterk filmsatsing med en nordnorsk filmkommisjon og et regionalt filmfondkan gi flere hundre nye filmrelaterte arbeidsplasser i Nord-Norge.I Norrbotten har dette skjedd de siste ti årene gjennom etablering av FilmpoolNord – et aksjeselskap som forvalter filmfondsmidler og er medprodusenti filmer som spilles inn i Norrbotten:• over 60 nye selskaper er etablert - filmrelaterte• 200 nye arbeidsplasser relatert til film i länet• filminnspilling med brutto omsetning på ca. 250 millioner –hvorav ca. 120 millioner er blitt igjen i områdetDet regionale filmfondet i Norrbotten er bygget opp gjennom midler fraden svenske staten, länet, kommunene, lokalt næringsliv og EUs strategifond.Film og filmrelatert virksomhet er under sterk utvikling. Det er et mål åskape et grunnlag for et bredt, sterkt og kvalitativt godt filmmiljø som kanskape kvalitetsfilmer. I Troms er det et aktivt filmmiljø med et stort tilfangav unge filmskapere. For å oppnå en slagkraftig filmsatsing som utnytter29


det potensialet som ligger i utviklingen av en sterk nordnorsk audiovisuellindustri, må man tenke regionalt. Fylkesrådene for kultur i Nordland, Tromsog Finnmark har tatt politisk initiativ til å opprette et regionalt filmfond fortoppfinansiering av filmer som spilles inn i landsdelen. Fylkesrådet ser behovetfor å utvikle en helhetlig strategi på området i samarbeid med de toandre fylkeskommunene og filmbransjen i landsdelen.Troms fylkeskommunearrangerte filmpolitisk konferanse underTromsø Internasjonale Filmfestival 200530


Fylkesrådene for kultur i Nordland, Troms og Finnmark har utfordret Stortingetog Regjeringen til å være med på filmsatsing i nord ved at:• staten bidrar med minimum 10-15 millioner.• fylkeskommunene, kommunene og lokalt næringsliv bidrar• totalt 50 millioner til toppfinansiering av filmer som spilles inn iNord-NorgeSamtidig må det etableres en regional filmkommisjon i Nord-Norge (NNFC)som jobber tett i nettverk opp mot den norske filmkommisjonen NFC. Vedå både etablere en filmkommisjon som arbeider for å markedsføre regionensom innspillingssted internasjonalt overfor aktuelle filmselskap og filmprodusenter,og tilby toppfinansiering, eventuelt i form av co-produksjon, tilinnspillingene, kan Nord-Norge bli en svært attraktiv region for norske ogutenlandske filminnspillinger. Vi oppnår tre ting:• Vi styrker kompetansen i det profesjonelle filmmiljøet i landsdelen.• Vi genererer virksomhet i hoteller, overnatting, bespisning, transport,håndverksnæringer osv.• Vi markedsfører Nord-NorgeDet er viktig å se på de mulighetene som ligger innenfor det etablerte internasjonalefilmsamarbeidet. Fylkesrådet har allerede initiert et samarbeidmed Norrbotten på dette området, og det ligger også muligheter i Barentsregionenog på Nordkalotten.31


KULTUR- OG NATURBASERT REISELIVFylkesrådet ser at det er et stort potensial for kultur- og naturbasert reiseliv ilandsdelen.Satsingen på reiseliv er i dag ikke en samordnet kultur/reiselivssatsing. De todepartementene Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Nærings- og handelsdepartementet(NHD) bør utarbeide en felles handlingsplan for utviklingav kulturbasert reiseliv – gjerne gjennom tilskudd til regionale pilotprosjekter,der en utnytter kombinasjonen av festivaler, nasjonalparker, museerog tilrettelagte kultur- og naturopplevelser av høy kvalitet.For reiselivet er det viktig å kunne bruke kulturattraksjoner i markedsføringen.Turister etterspør mange forskjellige opplevelser. Dersom reiselivsnæringai Troms skal ekspandere, er den avhengig av en infrastruktur som ogsåinnbefatter kulturprodukter. Reiselivet nyter godt av kulturelle arrangementersom festivaler, idrettsarrangement, attraksjoner med kulturelt innhold,kulturstier, muséer, matopplevelser og kulturlandskapet. Det er også viktig åmarkedsføre kultur- og naturopplevelser gjennom brosjyrer, internettsider,temaguider og lignende.Store kulturelle happenings som årlige festivaler, Tromsø Internasjonale Filmfestival,Festspillene i Nord-Norge, Riddu Riđđu og Nordlysfestivalen, PolarNorge 2005 og by:Larm i Tromsø 2006 gir ringvirkninger og samarbeid mellomkultur og næring på nye arenaer. I denne sammenheng kan det vises tilurfolksfestivalen Riddu Riđđu som bidrar til kulturbasert næringsutviklingi Kåfjord kommune ved å skape flere attraktive arbeidsplasser i direkte tilknytningtil festivalen og i tilknyttede virksomheter (inngår i Regionalt utviklingsprogram- RUP - Kompetanseheving).Det ligger også uante muligheter i å bruke tradisjonelle nordnorske næringersom turistattraksjoner. I mange land er produksjon av vin, sprit og andrelokale produkter i seg selv et reiselivsmål.Det bør skapes arenaer for ide- og produktutvikling av reiselivsmål i Troms.32


Fylkesrådet vil ta initiativ til å bringe folk fra ulike miljøer, offentlige og private,sammen for å utnytte de synergieffekter som kan ligge i en utradisjonellkombinasjon av kompetanse og erfaring. Samtidig skal man være klarover at både produktutvikling og utvikling av lønnsom drift tar lang tid, ogat eventuelle satsinger må gå over mange år.Håndverk og designKoblingen av håndverkernes og fagfolkenes kunnskap mot kunsternes ideerkan utnyttes bedre i kulturelle og næringsmessige satsinger. Norsk designhar fått en renessanse, og design er blitt en integrert del av produktutvikling.Det ligger et potensial i å bruke gamle håndverkstradisjoner på en nymåte.Den samiske kulturrikdommen er spesielt viktig i Troms, og den må gis vilkårtil å utvikle sitt språk, sin kultur og sin næring. Troms fylkeskommune harinngått et forpliktende samarbeid med Sametinget. Duodji har lange tradisjoneri samisk kultur og produktene er laget på grunnlag av samisk tradisjoni materialvalg og arbeidsteknikk. I dag er duodji gått over til å bli enegen næring.Mange kommuner i Troms har stor tro på kultur som ny vekstnæring og serbruk av kultur som virkemiddel i by- og næringsutvikling. En rekke nye kulturbygger under oppføring eller planlegging i vår region og blir benyttetsom et virkemiddel.Náhppi av Håvard Larsen33

More magazines by this user
Similar magazines