Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?46spørsmålsbatteri (Hayes mfl., 2005) 9 . Det inneholder blant annet spørsmål som«Når jeg tror andre er uenige med meg, pleier jeg oftest å la være å si hva jegmener» og «Hvis jeg er uenig med andre har jeg ikke noe problem med å sidet til dem». Instrumentet har blitt gjenstand for omfattende testing og bruk10. Ut fra spørsmålsbatteriet har vi laget en tilbøyelighet for selvbegrensningsindekssom kontrollerer for den psykologiske dimensjonen ved selvbegrensning.Undersøkelsen vår bekrefter at psykologiske faktorer har betydning for hvorvidtindivider ønsker å ytre meningene sine på ulike arenaer. Personer som har en høytilbøyelighet for selvbegrensning har større sjanse til å la være å ytre meningensin i sosiale medier enn de som har en lav tilbøyelighet til selvbegrensning.Den psykologiske dimensjonen ved selvbegrensning ser ut til å ha en særligbetydning i sosiale medier (sammenliknet med andre arenaer).Personlighetstrekk forklarer altså en del av forskjellene mellom hvem somvil ytre meninger som er viktige for dem i ulike fora og hvem som ikke vil gjøredet. Dette er ukontroversielt. Spørsmålet stiller seg annerledes dersom noengrupper med bestemte bakgrunnskjennetegn, slik som kjønn, alder, utdannelseeller etnisitet i større grad enn andre begrenser sin meningsytring. I lys av Noelle-Neumanns teori om stillhetsspiraler er en mulig utfordring ved slike prosesser atvisse synspunkter systematisk uteblir fra den offentlige samtalen.Analysen vår viser noen mønstre på tvers av sosiale reaksjoner og arenaer.Den viktigste forskjellen er knyttet til kjønn. Kvinner er i større grad enn mennvillige til å begrense egne ytringer med én gang de opptrer i offentligheten(på arbeidsplassen, åpne nettsider, eller sosiale medier), nesten uavhengig avhvilke sosiale reaksjoner de risikerer å utsette seg for. Kvinner sensurer segselv i større grad enn menn for å unngå å støte andre, såre andre, fremstå somuhøflige, risikere reaksjoner fra overordnende på arbeidsplassen, risikere å bliovervåket i sosiale medier, risikere å virke rar eller annerledes i offentligheten,risikere å bli oppfattet som rasist, risikere lattergjøring på nettet eller i sosialemedier, risikere å bli mobbet i sosiale medier, samt risikere å bli oppfattet sommobber i sosiale medier.Alderen ser også ut til å spille en rolle, de yngste er mer villige til å ta sjansernår de uttrykker seg enn de eldste, nesten uavhengig av arenaer. Dette er etinteressant funn, som ikke uten videre lar seg forklare i lys av litteraturen. Studiersom har undersøkt vilje til selvsensur-skalaen, har i liten grad analysert aldersom variabel (se for eksempel Hayes mfl., 2005). Yngre har tradisjonelt værtunderrepresentert i offentlig debatt, men med fremveksten av sosiale medier erdet å ytre seg om politikk og samfunnsspørsmål blitt utbredt, også blant yngre(Enjolras et al., 2013:124). En mulig hypotese er at den nåværende generasjonenunge har en annen kjennskap og trygghet i forhold til sosiale medier, noe som9. Se spørsmål Q4 i spørreundersøkelsen på www.statusytringfrihet.no.10. Reliabiliteten er god i våre data (Cronbach’s Alpha for Q_4 er 0,795)Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt