Last ned PDF - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

TEMA09TILSYNSMELDING 2008SAMLET TILSYNSVIRKSOMHETPÅ SAMFUNNSSIKKERHETS-OG BEREDSKAPSOMRÅDET

TILSYNSMELDING 2008Samlet tilsynsvirksomhet på samfunnssikkerhetsogberedskapsområdet

INNHOLDFORORD ............................................................................................. 5SAMLET TILSYNSAKTIVITET I 2008 ...........................................7Tilsyn og ressursbruk ..................................................7Sammendrag ................................................................8BAKGRUNN FOR TILSYNSVIRKSOMHETEN ......................... 11Hva er tilsyn? ............................................................11DSBs koordineringsrolle ...........................................12TILSYN SOM VIRKEMIDDEL ......................................................13Oppfølging av tilsynsstrategien ................................14Glimt Offentliggjøring av tilsynsresultater ..........................15Glimt Samarbeid gir økt sikkerhet .......................................16Glimt Tilsyn der risikoen er høyest .....................................17TILSYN MED DEPARTEMENTENE ...........................................19Temaer for tilsynet .....................................................19Planlegging og gjennomføring .................................19Resultater og utviklingstrekk fra tilsyn .....................19TILSYN MED FYLKESMANNEN ................................................21Temaer for tilsynet .....................................................21Planlegging og gjennomføring ..................................21Resultater og utviklingstrekk fra tilsyn .....................21Fylkesmannens tilsyn med kommunene ...................23Glimt Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet tilSysselmannen på Svalbard ........................................24TILSYN MED ELSIKKERHETEN .................................................25Temaer for tilsynet ....................................................25Utvelgelse av tilsynsobjekter.....................................25Planlegging og gjennomføring .................................26Utviklingstrekk .........................................................28Glimt Det lokale eltilsyn fester grepet ................................30Glimt Økt kontroll på nye elektriske anlegg........................31Glimt Mer risikobasert tilsyn ...............................................32TILSYN MED FARLIGE STOFFER ............................................33Temaer for tilsynet .....................................................33Utvelgelse av tilsynsobjekter.....................................34Planlegging og gjennomføring ..................................34Resultater fra tilsyn ...................................................34Utviklingstrekk ..........................................................35Glimt Myndighetenes samlede tilsyn medstorulykkevirksomheter ............................................37Glimt Tilsynsaksjon sammen med SFT ...............................38Glimt Effektive tilsyn med farlig gods ................................39TILSYN MED BRANNVESENET ................................................. 41Temaer for tilsynet .....................................................41Utvelgelse av tilsynsobjekter.....................................41Planlegging og gjennomføring ..................................41Resultater fra tilsyn ...................................................41Utviklingstrekk ..........................................................42Glimt Erfaringsinnhenting fra DSBstilsyn med brannvesen ...............................................44TILSYN MED PRODUKTSIKKERHET .......................................45Tilsyn med produkter og importører .........................45Tilsyn med kommunale lekeplasser ..........................47Glimt Importørseminar ........................................................48Glimt Nye krav til lightere ...................................................49Glimt Mangelfull brukerveiledning og merkingpå stellebord .............................................................50Tilsyn med elektriske produkter ...............................51TILSYN MED TILFLUKTSROM ...................................................53Offentlige tilfluktsrom ...............................................53Private tilfluktsrom ....................................................53ØVELSER .........................................................................................55Temaer for øvelser .....................................................55Utvelgelse av øvingsobjekter ....................................55Planlegging og gjennomføring ..................................55Resultater fra øvelser .................................................56Utviklingstrekk .........................................................57Glimt Øvelse IKT08 ............................................................58

FORORDDSB er en myndighet som favner bredt i det norske samfunn.Etatens oppgaver spenner fra oppfølging av sentrale og regionalemyndigheters arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, til åvære en ren fagmyndighet innenfor brann- og eksplosjonsvern,elsikkerhet og sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester.Felles for direktoratets ansvarsområder er at tilsyn og øvelser benyttessom et viktig virkemiddel for å påse at regelverk følges og atorganisasjoner er rustet til å håndtere unormale situasjoner innenforeget ansvarsområde på en profesjonell og god måte. Det overordnedemål er å unngå skade på liv, miljø og materielle verdier.Foreliggende rapport oppsummerer resultatene fra etatens tilsyn,markedskontroll og øvelser i 2008. I tillegg til å presentere aktiviteterog utviklingstrekk, gis det mer detaljerte beskrivelser innenforenkeltområder i form av korte temaartikler benevnt som ”Glimt”.Vi håper rapporten gir et godt bilde av status innenfor de ulikeforvaltningsområder og at temaartiklene kan gi en mer detaljertkunnskap og forståelse av utvalgte områder.God lesning!(Foto: Trond Isaksen)Jon A. LeaDirektør5

SAMLET TILSYNSAKTIVITET I 2008DSB g jennomførte i 2008 omlag 1575 tilsyn, markedskontroller og øvelser (figur 1).Det er en liten nedgang sammenlignet med 2007 som var et år med spesielt høytilsynsaktivitet. Endringene i tilsynsaktiviteten fra 2007 til 2008 ser ut til å skyldesnoe lavere tilsynsaktivitet på alle tilsynsområder, men mest innenfor produktsikkerhet.Det eneste området hvor det har vært tilsvarende omfang av tilsynsaktivitetensom 2007 er innefor området farlige stoffer.200018001600157518471400120011811179100080087160040020002008 20072006 2005 2004Figur 1: Utvikling av antall tilsyn siste fem år. (Foto: DSB).TILSYN OG RESSURSBRUKDSBs samlede tilsynsvirksomhet spenner over et bredt spekterav aktiviteter og forvaltningsområder. Det enkelte tilsyn kanderfor variere stort i varighet, ressursbruk og omfang. Mangeen dags tilsyn kan gjennomføres av én tilsynsingeniør, mensandre tilsyn krever at en tilsynsgruppe bestående av tre tilseks personer gjennomfører omfattende forstudier, intervjuerog oppfølging med flere ukers varighet. Dette gjelderfor eksempel ved tilsyn med større konsernvirksomheter ogdepartementer.7

SAMMENDRAGDSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet,heter det i DSBs tilsynsstrategi. Tilsynet med de uliketilsynsobjektene vil være med på å gi DSB en slik oversikt.Tilsyn er et viktig virkemiddel i arbeidet med forebyggingi DSB, og for å oppnå målsettingen om; Et trygt og robustsamfunn der alle tar ansvar.DSBs tilsynsstrategi har følgende mål for perioden: Høykvalitet, risikobaserte og systematiske tilsyn, godt samarbeidmed andre myndigheter, kontinuerlig videreutviklingog i større grad presentere tilsynsresultater i mediene.Rapportene fra de ulike tilsynsområdene i 2008 viserat DSBs tilsynsaktivitet har et klart fokus på målene itilsynsstrategien.Tilsynet er hjemlet i lover, forskrifter og kongelige resolusjoner.I tillegg har tilsynsmyndighetene samlet en rekke dokumenteri Styrende dokumenter for tilsyn med den hensikt at tilsynetskal gjennomføres så enhetlig og koordinert som mulig.DSBs tilsyn med departementene er systemrettet og hari hovedsak vurdert om viktige forhold er ivaretatt i departementetsarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.I 2008 ble det gjennomført tilsyn med seks departementer;Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet,Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet,Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.DSBs hovedinntrykk er en positiv utvikling idepartementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskapfra 2006 til 2008, men det er fortsatt utfordringer knyttet tildepartementenes vurderinger av sektorovergripende oppgaver.Erfaringer viser at tilsyn har en positiv effekt og at forbedringspunktenefra tidligere tilsyn blir fulgt opp.DSB har etatsstyringsansvar for Fylkesmannen relatert tilsamfunnssikkerhet og beredskap. DSB gjennomførte i 2008tilsyn med tre embeter; Fylkesmannen i Oppland, Hordalandog Østfold. Resultatet fra tilsynene viser at det er stor bevisstheti embetene om deres rolle i det forebyggende beredskapsarbeidetog ved en eventuell hendelse. Tilsynene viser at detgenerelt er utfordringer knyttet til oppfølging av forebyggendesamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på regionalt nivå.I tillegg ble det foretatt en gjennomgang og kartlegging avsamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Sysselmannenpå Svalbard. Beredskapsarbeidet til Sysselmannen påSvalbard har av naturlige årsaker et redningsfaglig fokus.DSBs tilsyn med drift og bruk av elektriske anlegg og elektriskutstyr deles mellom direktoratets fem regionkontorer oghovedkontoret. Tilsynet med 177 selskaper for produksjonog distribusjon av elektrisitet peker ikke på noen spesielleproblemområder, og avvikene er jevnt fordelt på de utvalgtetemaer. Tilsynet med 63 industrivirksomheter med høyspenningsanleggviser mangelfullt vedlikehold av anleggene ogat anleggsdokumentasjonen av sikkerhetskravene er mangelfullhos en del virksomheter. I de 32 tilsynene med elektromedisinskutstyr og elektriske innretninger i helseforetakfant man 111 avvik og 49 anmerkninger. Disse fordeler segjevnt for utvalgte temaer og viser et stort forbedringspotensialfor virksomhetene. Tilsynet med 302 virksomheter på områdetmaritime elektriske anlegg avdekket alvorlige avvik.De fleste for flyttbare innretninger skyldes manglende kunnskapog for dårlige faglige kvalifikasjoner til dem som utførerarbeidet på anleggene. Regionene har samtidig med tilsynet avnettvirksomheten også gjennomført 124 tilsyn med Det lokaleelektrisitetstilsynet (DLE).På området farlige stoffer gjennomførte DSB tilsyn med 20virksomheter innenfor produksjon, oppbevaring og behandlingav brannfarlig vare, 19 storulykkevirksomheter, 25 virksomhetermed kjeleanlegg og ammoniakkanlegg, ett med tekniskkontrollorgan og tredjepartsorgan for trykkpåkjent utstyr, 32innenfor håndtering av eksplosiver og bruk ifm. fjellsprengning,26 med transport av farlig gods og to med andre forholdinnenfor forvaltningsområdet. Fellestrekk ved tilsynene medstorulykkevirksomhetene på eksplosivområdet viser fortsattmangler ved virksomhetenes internkontrollsystem som skalivareta en sikker drift og håndtering. Under tilsynet med tokonsern som driver til sammen ti anlegg underlagt storulykkeforskriftensbestemmelser ble det avdekket avvik relaterttil manglende dokumentasjon eller mangler i virksomhetenssystematiske arbeid med HMS.Resultatene etter tilsyn med virksomheter med kjeleanleggog ammoniakkanlegg bekrefter tidligere års tilsyn.Fra tilsyn med virksomheter som bruker eksplosiv vareviser resultatene gjennomgående at det jobbes systematisk medforbedringstiltak, men avvik som avdekkes går på manglendeplanlegging og dokumentasjon av sprengning. I 2008 fikk DSB29 politisaker til uttalelse relatert til bruk av eksplosiver.Ved virksomheter som håndterer eksplosiv vare ble det avdekketmangler både i forhold til tekniske og organisatoriske tiltak somskal bidra til å hindre eksplosiver fra å komme på avveie og tilenhver tid å holde oversikt over beholdning. To forhold knyttettil ulovlig lagring ble politianmeldt hvor virksomhetene er ilagtstore bøter.8

Av 417 kontrollerte kjøretøy innen transport av farlig godsble det avdekket at 144 ikke overholdt regelverket. På detteområdet er det brudd på transportregelverket som avdekkesved kontroll av kjøretøy ute på veg og er i hovedtrekk mindrealvorlige. Kontroll med transport av farlig gods i virksomhetenavdekker fortsatt virksomheter som ikke har sikkerhetsrådgiverpå plass. Det ble gjennomført tre andre tilsyn hos farlig godsvirksomheter. Resultatene herfra viser blant annet at opplæringav personale og beredskapsplaner ikke kunne dokumenteres, atrutiner for rapportering av uhell til DSB manglet, og at rutineri forbindelse med lasting og lossing ikke kunne dokumenteres.DSB førte i 2008 tilsyn med 42 kommunale og interkommunalebrannvesen. DSB varslet i oppfølgingen av tilsyn medbrannvesen bruk av tvangsmidler i 11 saker. De fleste avvikenesom ble avdekket er innenfor ledelse og bemanning, forebyggendearbeid og gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekter.Samordningen av DSBs tilsyn med brannvesenet ogFylkesmannens beredskapstilsyn er godt innarbeidet og har gittpositive resultater. Tilsyn med nødalarmeringssentraler blepåbegynt i 2008 og skal sluttføres i løpet av 2009.Tilsyn og markedskontroller på produktsikkerhetsområdetmed fokus på gassapparater, lightere, stellebord og personligverneutstyr, har i hovedsak den hensikt å påse at de grunnleggendesikkerhetskrav etterkommes av produsenter og importører,slik at kun sikre produkter tilføres markedet. Det er hosimportørene funnet flere avvik relatert til internkontrollforskriftenog på produkter underlagt forskrifter om gassapparaterog om barnesikring av lightere. Tilsynene i 2008 avdekketat det er mangelfullt arbeid med produktsikkerhet. Spesieltnår det gjelder kjennskap til regelverk, risikovurderinger avprodukter, krav til skriftlig dokumentasjon og håndtering avreklamasjoner som gjelder sikkerhetsfeil ved produkter.Ved tilsynet med lekeplassutstyr i kommunene har DSB i2008 fokusert på kommunens risikovurdering, vedlikeholdsrutiner,rapporteringsrutiner, avvikshåndtering samt opplæring/kunnskap. Det ble gjennomført tilsyn over flere dager med sjukommuner. Utvalget av kommuner ble gjort ut i fra størrelse,dvs. befolkningstetthet, antall lekeplasser, antall barnehager,skoler og friområder, samt geografisk spredning. Resultatenefra tilsynene med kommunene kan så langt oppsummeres medat mange kommuner ikke er bevisst det ansvaret som påhvilerdem som eiere både når det gjelder vedlikehold, godkjenningog kontroll av slikt utstyr.Markedskontroll av elektriske produkter har til hensikt åsikre produkter for næringslivet og den vanlige forbruker.De åtte importørtilsynene ga DSB god oversikt over virksomhetenesstatus og utfordringer. Tilsyn med importører viser atvirksomhetene har gode systemer for økonomi/lagerstyring,men mangler rutiner for å systematisere rapportering av avvikog reklamasjoner.Markedskontroller ble høyt prioritert også i 2008. Deltagelseni et europeisk samarbeidsprosjekt for markedskontroll medførtestor aktivitet. Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) utførermarkedskontrollene for DSB, og i alt ble 512 detaljister besøkt.I markedskontrollprosjektet ble det funnet feil og mangler vedtil sammen 75 produkter. Følgende feil/mangler var representertog i størst omfang på belysningsproduktene: Brann ellerberøringsfare, mangler ved merking, sikkerhetsinformasjoneller bruksanvisning, utilstrekkelig/manglende dokumentasjon,samt andre feil/mangler. Erfaringer fra de lokale elektrisitetstilsynenesom deltar i markedskontrollarbeidet tilsier at markedskontrollenhar en god oppdragelseseffekt hos detaljistene.DSB ved Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med tilfluktsrom.Direktoratet er nå i gang med en landsdekkende tilsynsvurderingav offentlige tilfluktsrom, hvor det tas sikte på å fågjennomført en tilstandskontroll/teknisk vurdering inklusivekostnadsoverslag på oppgradering av de største offentlige tilfluktsrommeneinnen hvert sivilforsvarsdistrikt. Fem tilsyn vedoffentlige tilfluktsrom ble gjennomført i 2008. Tilsyn med privatetilfluktsrom foretas i det alt vesentligste av sivilforsvarsdistriktene.Til sammen på landsbasis er det i 2008 kontrollert86 private tilfluktsrom.Øvelser er den beste måten myndigheter kan forbedre håndteringenav en krise. DSB gjennomførte i 2008 til sammen28 øvelser hvorav seks øvelser med Fylkesmannsembetene,17 øvelser med departementer og/eller underlagte etater, treøvelser for Fylkesberedskapsrådene, samt to øvelser for kommuneog bedrift med storulykkepotensiale. Scenariene forden enkelte øvelse utvikles som et samarbeid mellom DSB,den øvede og relevante fagmiljø. DSB ser gjennom øvelseneen stadig økende grad av bevissthet knyttet til beredskap ogkrisehåndtering i virksomhetene. Myndighetene viser en størreforståelse for konsekvensene av manglende kriseforståelseog initierer derfor nå øvelser i mye større grad selv. Øvelsenehar vist forbedringspotensial innenfor følgende områder:Samordning og koordinering, informasjonsdeling, proaktivitet,rolle- og ansvarsforståelse, samt krisehåndteringskompetanse.9

BAKGRUNN FOR TILSYNSVIRKSOMHETENDSB fører tilsyn med hjemmel i lover, forskrifter og kongelige resolusjoner.Tilsynsmyndighetenes felles rutiner for tilsynsvirksomhet er dokumentert istyrende dokumenter for tilsyn. Denne dokumentsamlingen er førende for DSBssamlede tilsynsvirksomhet. Tilsyn med departementenes og fylkesmennenessamfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid er hjemlet i kongelige resolusjoner (kgl.res.). Denne delen av tilsynsvirksomheten g jennomføres etter de samme grunnprinsippenesom er beskrevet i ovenstående styringsdokument.HVA ER TILSYN?Hensikten med tilsyn er å sørge for at kravene i regelverketfølges og gi tilbakemelding om nødvendige forbedringsområder.Gjennom tilsyn bidrar direktoratet til informasjons- ogkunnskapsformidling om regelverket ut til virksomhetene.DSB arbeider for at det settes fokus på områder som er viktigefor samfunnssikkerheten. Dette innebærer økt satsing på forebyggendearbeid, god beredskap og krisehåndtering, samt åarbeide for trygge produkter og tjenester i markedet.Tilsynsvirksomheten er risikobasert og systemrettet. Med etrisikobasert tilsyn menes at utvelgelse og prioritering av tilsynsobjekterog temaer skjer ut fra et risikoperspektiv. Tilsyneter en systematisk kontroll av virksomhetens styringssystem forå fastslå om forbedringstiltak og tilhørende resultater er gjennomførtpå en hensiktsmessig og effektiv måte.Hjemmelsgrunnlaget for tilsynsvirksomheten er:1. Lov om vern mot brann, eksplosjon ogulykker med farlig stoff og med brannvesenetsredningsoppgaver.2. Lov om tilsyn med elektriske anlegg ogelektrisk utstyr.3. Lov om kontroll med produkter ogforbrukertjenester.4. Lov om Sivilforsvaret.5. Kgl. res. 03.11.2000. Instruks ominnføring av internkontroll og systemrettettilsyn med det sivile beredskapsarbeidet idepartementene.Prioritering av tilsynsoppgaver og ressurser er en utfordring iårene fremover. Direktoratets forvaltningsområde spenner vidt,fra risikoen for hverdagsulykker til de mer spektakulære hendelser.Tilsynsaktiviteten skal være innrettet på å dekke hele spekteretog skal reflektere at DSB bedriver en risikobasert forvaltning.11

DSBs KOORDINERINGSROLLEKongelig resolusjon av 24. juni 2005 fremhever DSBs sentralekoordineringsrolle i samfunnssikkerhetsarbeidet generelt.Resolusjonen peker på viktigheten av et godt sentralt koordineringsarbeidfor å kunne oppnå god nasjonal beredskap,og på viktigheten av direktoratets koordineringsrolle i dennesammenheng, som understøttelse for Justis- og politidepartementets(JD) samordningsansvar. Resolusjonen tar for seg treulike koordineringsoppgaver:1. Koordineringsoppgaver som gjøres for å understøtte JD idets koordineringsrolle innenfor arbeidet med samfunnssikkerhetog beredskap på nasjonalt nivå. Rollen utøvesgjennom DSBs tilsyn med departementene.2. Den tydeliggjør DSBs ansvar for å ha god oversikt oversårbarhets- og beredskapsutviklingen i samfunnet på tversav sektorene, og for å være en pådriver i arbeidet for åforebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser.Direktoratet følger opp dette gjennom blant annet tilsynmed aktiviteter, objekter og virksomheter med potensialfor store ulykker.3. Den understreker det koordinerings- og tilsynsansvar somDSB har for oppfølging av storulykkesforskriften. På detpraktiske plan skjer dette i regi av en koordineringsgruppebestående av de aktuelle tilsynsmyndighetene.12

TILSYN SOM VIRKEMIDDELTilsyn kombinert med veiledning og informasjon er blant de mest kraftfulle virkemidlerDSB rår over, og som kan være med på å bygge opp om etatens visjon om”Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar”. Med tilsyn mener vi i denne sammenhengkontroll med virksomhetene i forhold til krav i aktuelt regelverk, ellerretningslinjer kombinert med reaksjon dersom det konstateres avvik.HVORDAN OPPFATTER VIRKSOMHETENETILSYNSAKTIVITETENE?Direkte tilbakemeldinger og brukerundersøkelser viser atvirksomhetene er opptatt av at tilsyn fra ulike myndigheter blirkoordinert og gjennomført på en likeartet måte. Dette søkesivaretatt ved ulike tiltak og hvor samarbeidet mellom HMSmyndigheteneer det mest omfattende. Tilsynet oppfattes somnyttig og som en utenforstående og uavhengig vurdering avstatus i forhold til aktuelt regelverk. Profesjonalitet i forholdtil måten tilsynet gjennomføres på er avgjørende for hvordanmyndighetene blir oppfattet og for nytteverdien av tilsynet.SER VI NOEN RESULTATER AV TILSYN?Svaret på dette spørsmål er et ubetinget ja. Det er flereeksempler fra etatens forvaltningsområder som bekrefterden langsiktige, positive virkningen av tilsyn. På slutten av1980-tallet omkom det mange mennesker i branner i institusjonerog overnattingssteder i Norge. Regelverket ble skjerpet, ogbrannvesenenes tilsyn med særskilte brannobjekter har medførten betydelig større nedgang i branner i denne type objekterenn i øvrige bygninger i Norge. Storulykkesvirksomheter eret annet eksempel. Tilsyn med denne type virksomheter, hvorpotensialet for ulykker er tilstede, medfører skjerpet oppmerksomhetog oppfølging fra virksomhetenes ansvarlige. Det harvært få alvorlige ulykker i denne type virksomhet de senesteår. Tilsyn med kraftnettet er et tredje eksempel. Skogryddinglangs luftledninger er sikkerhetsmessig begrunnet og har i langtid vært et krav i regelverket. Det har vært nødvendig å fokuserepå dette ved tilsyn i de senere årene. Gjengrodde kraftgaterer ryddet og i tillegg til de sikkerhetsmessige gevinster, erdet oppnådd bonuseffekter i form av færre driftsforstyrrelser ikraftnettet forårsaket av vegetasjon.HVILKE FREMTIDIGE UTFORDRINGER VILMYNDIGHETENES TILSYN STÅ OVERFOR?Mye tyder på at det vil bli økt oppmerksomhet på myndighetenestilsyn. Ved ulykker og alvorlige hendelser er media rasktute for å finne eventuelle mangler ved myndighetenes oppfølgingav tilsyn. Dette er ofte mer interessant enn eiers/brukersudiskutable ansvar for å ivareta helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket.Av den grunn er det viktig også for myndighetene åfølge opp tilsyn på en systematisk måte inntil forbedringspotensialeter utnyttet hos virksomhetene:• Lik forvaltning i forhold til sammenlignbare tilsynsobjekterer et annet viktig prinsipp• Regelverket må forvaltes likt over hele landet• Økt samarbeid mellom myndigheter om tilsyn er et tredjeforhold som det kan være krevende å følge opp.Tilsyn som virkemiddel benyttes på de flesteav DSBs forvaltningsområder som:• brann- og eksplosjonsvern• elsikkerhet• sikkerhet ved produkter ogforbrukertjenester• fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhetog beredskap• departementenes arbeid med samfunnssikkerhetog beredskap.13

OPPFØLGING AV TILSYNSSTRATEGIENDSBs tilsynsstrategi ble innført i 2008 og setter klare målog prioriteringer på tilsynsområdet for perioden 2008-2012.Dokumentet er et godt verktøy i videreutviklingen av etatenstilsynsvirksomhet, og strategien ser på tilsyn i sammenhengmed de øvrige virkemidler som DSB benytter. Det fremhevesi dokumentet også viktigheten av faglighet, systematikk ogkvalitet i tilsynsvirksomheten. Strategien er også veiledendefor myndigheter som fører tilsyn på vegne av DSB.En tilnærming for den videre oppfølging er utvalgte satsningsområderbasert på tre faser i en tilsynsprosess samt på tiltak forkompetanseutvikling på tilsynsområdet. Tilsynsprosessens trefaser er planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn.Tilsynsmiljøene i DSB står fritt til å innarbeide tiltak ogaktiviteter i sine virksomhetsplaner basert på status og prioriteringfor det enkelte tilsynsområde. Det er et overordnet mål attilsynsvirksomheten som helhet skal videreutvikles fra år til åri strategiperioden, og ut fra de forbedringstiltak som ble gjennomførti 2008 er det registrert god måloppnåelse på strategiensseks hovedmål.Flere artikler (”Glimt”) i denne rapporten er gode eksemplerpå tiltak som understøtter tilsynsstrategiens mål og hensikt. Sespesielt ”Glimt” som omhandler risikobasert tilsyn, økt samarbeidmed andre myndigheter, offentliggjøring av tilsynsresultaterog erfaringsinnhenting i forhold til DSBs tilsyn.Andre virkemidlerDSB disponerer flere virkemidler i tillegg til tilsyn,som skal bidra til å øke samfunns-sikkerheten:• informasjon og veiledning• regelverksarbeid• øvelser og opplæring• analyse og utredning• planverk• samarbeid og relasjoner• internasjonalt arbeid.Viktige strategiske hovedmål for tilsyni perioden 2008-2012 er:1. Tilsynet skal g jennomføres med høy kvalitet.2. Tilsynet skal i størst mulig grad værerisikobasert.3. Tilsynet skal planlegges, g jennomføres ogfølges opp på en systematisk måte.4. Tilsynet skal utvikle et godt samarbeid medandre myndigheter.5. Tilsynet skal kontinuerlig videreutvikles.6. Funn og resultater fra tilsyn skal i størregrad presenteres i mediene.14

OFFENTLIGGJØRING AVTILSYNSRESULTATERNår skal tilsynsresultater offentliggjøres? På hvilken måteog til hvem bør de offentliggjøres? Praksis på området erulik. Noen offentlige etater offentliggjør så å si alle sinetilsynsresultater, mens andre i mindre grad har tradisjonfor å gjøre dette. I DSBs tilsynsstrategi for 2008-2012 leggesdet føringer for tilsynsaktivitetene. For at det skal blimer oppmerksomhet rundt forebyggende sikkerhetsarbeidog beredskap i samfunnet generelt og hos tilsynsobjektenespesielt, har DSB et ønske om at funn og resultater iøkende grad skal offentliggjøres.HVORDAN LÆRE AV ANDRE?Resultater fra tilsyn kan også ha stor nytteverdi for andre enntilsynsobjektet, og det er derfor viktig å skape arenaer somskaper rom for læring og kunnskapsoverføring. Økt offentliggjøringav resultater fra tilsyn vil være et viktig virkemiddelfor å oppnå dette. Noen oppfatter tilsyn som en jakt etter feilog mangler, men de positive funnene etter tilsyn må ikke glemmes.Det er viktig at disse også synliggjøres. For å nå ”bestpractice” kreves det at de gode resultatene er synlige også forandre. Et av målene med tilsyn er å ta ut forbedringspotensialet.Å offentliggjøre enkeltresultater kan sees på som et viktigmål, men dersom en også legger ut historiske data, så vil erfaringerog effekter gjennom flere år være tilgjengelige.Målene for offentliggjøring av tilsynsresultater kan oppsummesved at de skal:• stimulere til etterlevelse av regelverket• bidra til kunnskapsoverføring og læring• sikre allmennheten informasjon• vise konsekvensene av å bryte regelverket.GlimtVARSLEDE TILSYNSAKSJONEREt viktig virkemiddel er å på forhånd utføre varslede tilsyneller tilsynsaksjoner. Ved denne type tilsyn kan en sette fokuspå enkeltområder eller gjennomføre koordinerte tilsyn der fleretilsynsetater deltar. Fordelen med slike tilsyn er blant annet athele bransjer kan fokusere på aktuelle områder.HENSYNET TIL TILSYNSOBJEKTETResultatene fra tilsyn har tradisjonelt sett ofte blitt formidlettil tilsynsobjektet fordi det har vært ansett som en sak mellomtilsynsutøver og tilsynsobjekt. Ved aktiv offentliggjøring børtilsynsobjektene være orientert om at tilsynsresultatene skaloffentliggjøres.HENSYNET TIL OFFENTLIGHETENTilsynsetatene forvalter et omfattende regelverk og det bør istørst mulig grad informeres om hvordan regelverket forvaltesog etterleves. Offentliggjøring av tilsynsresultater er et viktigvirkemiddel for å gi allmennheten innsyn i forvaltningen. Imange tilfeller, som når helse og sikkerhet står i fare, vil detvære nødvendig å offentliggjøre tilsynsresultatene så snartsom mulig. I andre tilfeller, som ved tilsyn med håndtering avfarlige stoffer eller eksplosiver, vil securityhensyn gjøre at detikke er mulig å gå ut med resultater.NÅR, HVOR OG HVORDAN?Offentliggjøring av både positive og negative tilsynsresultaterbør skje så snart som mulig etter at tilsynet er gjennomført.Formidling av tilsynsresultater kan gjøres gjennom nettmeldinger,pressemeldinger, media eller i publikasjoner.15

SAMARBEID GIR ØKT SIKKERHETGodt samarbeid mellom myndighetene gir hyppigere ogbedre tilsyn, og dermed økt sikkerhet i industrien. Norgeer ett av få land hvor myndighetene praktiserer fellesregelverk og har tett samarbeid om oppfølging av storulykkevirksomhetene.Stadig flere europeiske land styrkermyndighetssamarbeidet når det gjelder oppfølgingen avdet såkalte Seveso II-direktivet.Seveso II-direktivet, som er felleseuropeiske bestemmelser,stiller klare krav til slike virksomheter og til hvordan myndigheteneskal følge opp og kontrollere dem. I Norge er direktivetimplementert gjennom storulykkeforskriften. Forskriftenhar som formål å forebygge storulykker der farlige kjemikalierinngår, og begrense konsekvensene ved en eventuellstorulykke.Storulykkeforskriften håndheves av DSB, Statens forurensingstilsyn,Direktoratet for arbeidstilsynet, Petroleumstilsynetog Næringslivets sikkerhetsorganisasjon i fellesskap.Samarbeidet skjer gjennom en koordineringsgruppe ledet avDSB. Et sekretariat i DSB med teknisk/naturvitenskaplig ogjuridisk kompetanse ivaretar dette arbeidet. Tett samarbeidmellom myndighetene betyr koordinerte tilsyn og mest muligenhetlig oppfølging av regelverket. Det gir oss en bedre anledningtil å sette ressursene inn på de områder hvor risikoen erstørst. Slike risikobaserte tilsyn er fornuftig ut fra både sikkerhetsmessigeog samfunnsøkonomiske hensyn.GlimtI underkant av 300 industrivirksomheter (og lagre) i Norgeer regulert av storulykkeforskriften. 90 av disse har så storemengder kjemikalier at de må levere en egen sikkerhetsrapporttil myndighetene. Det er den enkelte virksomhet som haransvar for at sikkerheten er ivaretatt. Det kreves blant annetat virksomhetene skal arbeide systematisk for å forebyggeog begrense konsekvensene av storulykker, og at dette skalvære en del av det øvrige styringssystem for helse, miljø ogsikkerhet. Myndighetene gjennomfører jevnlige tilsyn forå kontrollere at regelverket følges. Som hovedregel vil enstorulykkevirksomhet som leverer sikkerhetsrapport, væregjenstand for årlige tilsyn fra en av de aktuelle myndighetene.Virksomheter som over lang tid er vurdert til å jobbe spesieltgodt med sikkerheten, får tilsyn hvert tredje til fjerde år.DSBs oppgave er å se til at sikkerheten ivaretas, men direktoratetønsker ikke å legge større byrder på virksomheteneenn det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner.Virksomhetene er tjent med at myndighetene samarbeidergodt. Enhetlig praktisering av regelverket gir forutsigbarhetfor virksomhetene. Dessuten slipper de tilsyn fra én myndighetkort tid etter tilsyn fra en annen myndighet. Tilbakemeldingerfra virksomhetene viser at de er godt fornøyd med myndighetenesenhetlige og koordinerte oppfølging.16

TILSYN DER RISIKOEN ER HØYESTEn ny ordning krever at alle som oppbevarer visse farligestoffer over bestemte mengder, må melde fra til myndighetene.Det gir myndighetene bedre oversikt og et godtgrunnlag for å føre tilsyn der risikoen er høyest.I løpet av 2009 erstattes fire tidligere forskrifter av en ny forskrift,Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksattstoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen.Det innebærer også en ny måte å forvalte fagområdet på. Somhovedregel skal det ikke lenger søkes om oppbevaringstillatelse.Søknad erstattes av et nettbasert meldesystem, deralle som oppbevarer visse typer stoff over angitte mengder,må melde fra til myndighetene. Grensene for når meldepliktGlimtinntrer, er noe endret i forhold til de grensene som har værtgjeldende for å måtte søke om tillatelse fra DSB.Totalt sett vil den nye ordningen gi DSB og kommunene bedreoversikt over alle større anlegg som håndterer farlige stoffer,samt hvilke typer og mengder som oppbevares. Det gir etbedre grunnlag for å anslå den relative risikoen og det totalerisikopotensialet. I et samfunnssikkerhetsperspektiv er detviktig at myndighetene har en mest mulig komplett oversikt pådette området. Denne oversikten gir dermed et godt grunnlagfor å drive risikobasert tilsyn. Det gjelder både risikoen på detenkelte anlegg, og den totale risikoen som flere virksomheterinnenfor et geografisk område representerer for omverdenen.ForskrifterForskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttesved håndteringen erstatter følgende fire forskrifter:1. Forskrift om brannfarlig vare.2. Forskrift om brannfarlig vare eller trykksatt stoff.3. Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.).4. Forskrift om transport av petroleum i rørledning over land.Med overgang fra tillatelsertil melding blir tilsyn endaviktigere, både fra sentraleog lokale myndigheter.(Foto: Tore Kamfjord, DSB)17

TILSYN MED DEPARTEMENTENEPå vegne av Justis- og politidepartementet (JD) fører DSB tilsyn med departementene.Tilsyn med departementene er hjemlet i kgl. res. 03.11.2000. Instruks ominnføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeideti departementene, som setter krav til at departementene skal jobbe systematiskmed samfunnssikkerhet og beredskap.TEMAER FOR TILSYNETTilsynet er systemrettet og vurderer i hovedsak om viktigeforhold er ivaretatt i departementets arbeid med samfunnssikkerhetog beredskap. Dette omfatter blant annet ansvars- ogrollefordeling, målstruktur, planverk, risiko- og sårbarhetsanalyser,øvelser og styringsdialog. Tilsynet vurderer ikke fagligkvalitet på sektorspesifikke ordninger, men har fokus på system,ansvar og roller. Tilsynet har i 2008 hatt to hovedtemaer:• Departementenes beredskapsansvar som sektormyndighet,herunder målstruktur og styring av underliggende virksomhetermed hensyn til deres beredskapsarbeid.• Departementenes arbeid for å kunne håndtere krisesituasjoneri fredstid, sikkerhetspolitiske kriser og krig, inkludertetablering av planverk og gjennomføring av øvelsermed påfølgende evaluering og erfaringsoverføring.PLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGDSB startet med tilsyn i departementene i 2001. I løpet av2007 var det gjennomført tilsyn i alle departementer, og enny tilsynsrunde ble startet i 2008. Målsetningen er nå at detskal gjennomføres seks tilsyn i året slik at hvert departementbesøkes hvert tredje år.Flere av departementene det ble ført tilsyn med har betydeligbredde i virksomheten og stor betydning for samfunnssikkerhets-og beredskapsarbeidet på nasjonalt nivå.Følgende departementer var gjenstand for tilsyn i 2008:1. Miljøverndepartementet2. Olje- og energidepartementet3. Nærings- og handelsdepartementet4. Kultur- og kirkedepartementet5. Fiskeri- og kystdepartementet6. Helse- og omsorgsdepartementetDepartementene rapporterer om status for samfunnssikkerhetsogberedskapsarbeidet hvert annet år til DSB, og slik rapporteringble gjort i 2008. DSB har sammenstilt resultatene og sendten samlet vurdering til Justisdepartementet.DSBs vurdering er at det er en positiv utvikling i departementenesarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap fra 2006til 2008, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til departementenesvurderinger av sektorovergripende utfordringer.Dette følger DSB opp i pågående tilsyn som også sees i lys avRiksrevisjonens forvaltningsrevisjon 1 der sektorovergripendeutfordringer var et av hovedpunktene.RESULTATER OG UTVIKLINGSTREKKFRA TILSYNErfaring viser at tilsyn i seg selv skjerper departementenesarbeid og oppmerksomhet på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.Så langt er hovedinntrykket fra tilsynene i 2008at mange av forbedringspunktene fra tidligere tilsyn er fulgt opp.FORTSATT UTFORDRINGER PÅ TROSS AVPOSITIV TRENDTil tross for en positiv utvikling i departementenes arbeid medsamfunnssikkerhet og beredskap, viser tilsynene at det fortsatter utfordringer på området, og at status varierer mellom departementene.Enkelte departementer har etter DSBs vurdering fortsattfor lite fokus på beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer.Departementene har også forbedringspotensial knyttet til systematiskgjennomføring av risiko- og sårbarhetsvurderinger og bruk avscenarioer som grunnlag for beredskapsplanlegging.1 Dokument nr. 3:4 (2007-2008). Riksrevisjonens undersøkelse avJustisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet.19

Til tross for en generell positiv utvikling med tanke på departementenesbevissthet knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap,mangler flere av departementene en felles forståelse avhvilke krav en alvorlig krise vil stille til egen organisasjon, oghvilke type hendelser som vil gjøre det nødvendig med krisehåndtering.Når departementer omorganiseres og ansvarsområderoverføres, oppstår utfordringer med hensyn til rolle- ogansvarsavklaring også i et beredskapsperspektiv.Departementene bruker i varierende grad risiko- og sårbarhetsvurderingersom grunnlag for å skaffe oversikt over sårbarheti egen sektor. Flere departementer har ikke gjennomført systematiskerisiko- og sårbarhetsvurderinger, og det er betydeligeforskjeller mellom departementene i hvordan slike vurderingerfølges opp.Departementene har videre i liten grad benyttet risiko- ogsårbarhetsvurderinger som grunnlag for systematisk utviklingog dimensjonering av planverk. Alle departementene har etkriseplanverk, men planverkene er i varierende grad koordinertmed eventuelle delplaner, som for eksempel plan for informasjonsberedskap,avdelingsvise kriseplaner eller kriseplaner hosunderliggende virksomheter.ØVING GIR GOD LÆRINGØvingsaktiviteten varierer mellom departementene. Noendepartementer øver etter DSBs oppfatning for lite og erlite aktive i å definere egne øvingsmål. Det er i beskjedengrad etablert et system for evaluering av øvelser og rutinersom beskriver hvordan erfaringene kan benyttes til å styrkeberedskapen, f.eks. gjennom oppdatering av planverket ellerkompetansehevingstiltak.Styringsdialogen relatert til samfunnssikkerhet og beredskapmellom departementene og de underliggende virksomhetenevarierer i kvalitet og er i ulik grad formalisert. De fleste departementernevner samfunnssikkerhet og beredskap i tildelingsbrevene,men oppfølgingen av temaet er ofte usystematisk.Utfordringene som framgår av punktene over, samt andre utfordringersom er identifisert gjennom departementstilsynene, vilvære sentrale tema i tilsynsvirksomheten de neste årene.Tilsynene i 2009 omfatter tilsyn med seks nye departementerog vil ha hovedvekt på:• den generelle utviklingen av samfunnssikkerhets- ogberedskapsarbeidet i departementet• evt. utvalgte tema basert på risiko og vesentlighet knyttettil departementets sektoransvar• forbedringspunkter og oppfølgingsplan fra forrige tilsyn.20

TILSYN MED FYLKESMANNENDSB har etatsstyringsansvar for Fylkesmannen innen samfunnssikkerhet og beredskap.Fylkesmannen får årlig et embetsoppdrag som er en felles oppdragsbeskrivelsefra elleve departementer med innspill fra relevante underliggende etater.DSB er ansvarlig for resultatområdene som beskriver forventningertil Fylkesmannens rolle innen samfunnssikkerhet ogberedskap. DSBs tilsyn er ett av flere virkemidler i dialogenmed fylkesmannsembetene. I tillegg til tilsyn gjennomførerDSB øvelser, fagsamlinger og kontaktmøter.TEMAER FOR TILSYNETTilsynet er forankret i embetsoppdraget og følgende tema varprioritert i tilsynene i 2008:• Systematisk analyse av og oversikt over risiko- og sårbarheti fylket (fylkes-ROS).• Organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidetfor å sikre forebygging og håndtering av kriser.• Forberedelser til å håndtere kriser som måtte oppstå i egetfylke.• System og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølgingav øvelser og tilsyn med kommunene.• Fylkesmannens system for intern planbehandling ogoppfølging av kommunenes ivaretakelse av forebyggendesamfunnssikkerhet arealplanleggingen.• Oppfølging av forbedringspunkter i forrige tilsynsrapport.PLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGTildelingsbrevet fra Justis- og politidepartementet gir DSB føringerom å gjennomføre tilsyn med fylkesmannens samfunnssikkerhets-og beredskapsarbeid. Det ble gjennomført tre tilsyn i 2008,og disse var med Fylkesmannen i Oppland, Hordaland og Østfold.Tilsyn med Fylkesmannen i Buskerud ble utsatt da tilsynsdatoeneviste seg å sammenfalle med en øvelse embetet var involverti. Likeledes ba Fylkesmannen i Møre og Romsdal om at planlagttilsyn ble utsatt, da det utover sommeren 2008 ble klart at beredskapsansvarlighos Fylkesmannen ble medlem av utvalget somgjennomgikk den tragiske rasulykken som inntraff i Ålesund. Disseto tilsynene vil bli gjennomført i henhold til plan for tilsyn i 2009.I tillegg til tilsyn med fylkesmennene ble det foretatt en gjennomgangog kartlegging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidettil Sysselmannen på Svalbard etter sammemetodikk som for tilsyn med fylkesmannsembetene. Hensiktenvar å bidra til å videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidethos Sysselmannen.RESULTATER OG UTVIKLINGSTREKKFRA TILSYNTilsynene i 2008 viser at det er stor bevissthet i embetene omderes rolle i det forebyggende beredskapsarbeidet og ved eneventuell hendelse. Tilsynene viser også at status for embetenesarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap varierer.I tråd med styringssignaler fra DSB har fylkesmennene prioritertdet kommunerettede arbeidet. Tilsyns- og øvelsesaktivitetenhar vært prioritert høyt, og embetene imøtekommer kravetom at en fjerdedel av kommunene i det enkelte fylke skal havært øvd og hatt tilsyn i løpet av året. Embetene er bevisstepå rollen som veileder og rådgiver overfor kommunene.Utfordringer innenfor det kommunerettede arbeidet er knyttettil å styrke veiledningsrollen når det gjelder kriseplanlegging,utarbeidelse av ROS-analyser og ivaretakelse av samfunnssikkerhetog beredskap i et helhetlig planarbeid.Hovedinntrykket er at fylkesmennene gjør en god og viktigjobb med oppfølging av kommunene. Embetene har en goddialog med kommunene om arbeidet med arealplanlegging ogivaretar en viktig veilederrolle på dette området, bl.a. gjennomå sette krav om ROS-analyser og konsekvenser av klimaendringerpå dagsorden. Tilsynene viser at flere embeter bør styrkeinterne systemer og rutiner for å sikre at samfunnssikkerhetsmessigehensyn ivaretas i embetets behandling av arealplaner.Når det gjelder kriseplanverk og krisehåndteringsevnen hosfylkesmannen, mener embetene selv at de har god kriseberedskapog krisehåndteringsevne. Tilsynene og erfaringer fra21

øvelser bekrefter langt på vei dette og viser at kriseplanverketer på plass og krisehåndteringen i hovedsak fungerertilfredsstillende i embetene. DSB ser det likevel som viktig atembetets samlede krisestab øver kriseplanen, for å sikre godansvars- og rolleforståelse og styrke robustheten i fylkesmannenskriseorganisasjon. Det er også nødvendig å videreutvikleinformasjonsberedskapen.Fylkesmannen skal dokumentere oversikt over sårbarhetog risiko i fylket, og DSB har i embetsoppdraget fastsatt atfylkesmannen skal gjennomføre en systematisk risiko- ogsårbarhetsanalyse for fylket (fylkes-ROS). Tilsyn i 2008 viserat ett embete ikke har utarbeidet en fylkes-ROS, men arbeideter igangsatt. DSB ser også at fylkes-ROS i varierende grad blirfulgt opp med tiltak hos ansvarlige regionale fagmyndigheterog kommuner.Tilsynene viser at det generelt er behov for forbedringer knyttettil oppfølging av forebyggende samfunnssikkerhets- ogberedskapsarbeid på regionalt nivå, og spesielt utnyttelseav potensialet som fylkesberedskapsrådet representerer.Fylkesmannen skal være pådriver i oppfølgingen av fylkes-ROS, og dette er en stor utfordring grunnet begrensede ressurser.Tilsynet gir et klart inntrykk av at ressurssituasjonen iembetene representerer en utfordring, og embetene sliter medå avsette nødvendige ressurser til å følge opp oppgavene iembetsoppdraget innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.Beredskapsarbeidet til Sysselmannen på Svalbard har av naturligeårsaker et redningsfaglig fokus. Dette gjenspeiler seg bl.a.også i en godt gjennomarbeidet redningsplan for Svalbard oghøy redningsfaglig aktivitet i løpet av et år. En gjennomgangog kartlegging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeideter omtalt i egen artikkel (”Glimt”).Fylkesmannen har ansvar forå få kommunen til å ta sikkerhets-og beredskapsmessighensyn i betraktning underplan leggingen, og bør i denneforbindelse arbeide for atkommunen vur derer risiko- ogsårbarhets faktorer som rasfare iforbindelse med plan legging av nyarealutnyttelse.(Foto: Poppe Cornelius, Scanpix.)22

FYLKESMANNENS TILSYN MEDKOMMUNENEFylkesmannen er en aktiv pådriver og veileder overforkommunen i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.Gjennom embetsoppdraget til Fylkesmannenhar DSB understreket bl.a. følgende viktige temaer iFylkesmannens oppfølging av kommunene:• Kommunens bruk av ROS-metodikk i planarbeid.• Kommunens ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskapved rullering av kommuneplanen og i arealplanlegging,reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.• Kommunens utvikling av helhetlige og samordnede kriseogberedskapsplanverk og at disse planverkene er utarbeidetmed basis i kommunenes ROS-analyser.• Kommunens ivaretakelse og oppfølging av sitt koordinerendeansvar i krisesituasjoner.Fylkesmannen skal ha oversikt over de viktigste samfunnssikkerhets-og beredskapsmessige utfordringene i fylket og bidra tilat det blir gjennomført forebyggende og beredskapsmessige tiltakfor å redusere risiko og sårbarhet på regionalt og kommunalt nivå.Et viktig grunnlag for Fylkesmannens oversikt over risiko- og sårbarhetsbildetog beredskapsstatus i kommunene, får Fylkesmannengjennom tilsyn med kommunene. Fylkesmannen skal føre tilsyn– eller mer presist foreta en systematisk gjennomgang og vurderingav samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet – med ¼ av kommuneneårlig. Den systematiske gjennomgangen skal foretas somsystemrevisjoner og være målrettede. Fylkesmannen skal vurderekommunens systemer og rutiner som skal ivareta samfunnssikkerhetog beredskap i de ordinære plan- og styringssystemene. DSBforventer at arbeidet er samordnet med relevante tilsyn internt vedembetet og med aktuelle fagmyndigheter som gjennomfører tilsynmed samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene. Den systematiskegjennomgangen skal være veiledende for kommunene med enbeskrivelse av hvordan arbeidet kan styrkes.Siden 2002 har direktoratet gjennomført en årlig undersøkelseom status for samfunnssikkerhet og beredskap i landetskommuner. Oversikt over beredskapsstatus i landets kommunerer derfor et viktig verktøy for lokale, regionale ogsentrale myndigheter. Kommuneundersøkelsen benyttes iDSBs årlige rapportering til Justis- og politidepartement. Etannet viktig formål er grunnlaget kommuneundersøkelsen girfor å prioritere og tilpasse bistand til kommunene fra DSBog Fylkesmennene. DSB oppfordrer blant annet embetenetil enda større innsats innen det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet,og til oppfølging av kommunenes risiko- ogsårbarhetsanalyser i arealplanleggingen. Etter mer enn 10 årmed krav til planleggingen er det fortsatt bare 30 prosent avkommunene som har iverksatt tiltak for å forebygge uønskedehendelser som følge av risiko- og sårbarhetsanalyserved begrensninger/reguleringer av arealbruk (ref. Rapport for”Kommuneundersøkelsen 2008”).Fra mars 2007 ble endringer i kommuneloven 2 iverksatt sominnebærer nye plikter for Fylkesmannens oppfølging av kommunene.Fylkesmannen har fått en rett og plikt til å sørgefor at alt statlig tilsyn mot kommuner og fylkeskommuner ersamordnet. Statlige tilsynsetater, samt kommuner og fylkeskommunerer pålagt plikt til å delta i denne samordningen.Fylkesmannen må etablere og videreutvikle samordningsmekanismerknyttet til de rent praktiske sider ved tilsynet ogtil bruken av reaksjoner. For DSB innebærer det å vurderekonsekvenser av pålegg, varsel av Fylkesmannen før bruk avreaksjoner og ha en dialog knyttet til utforming og oppfølgingav pålegg. Dette skal gjøre statens tilsyn med kommunene meroversiktlig, enhetlig og forutsigbart.2 Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner23

SAMFUNNSSIKKERHETS- OG BERED-SKAPSARBEIDET TIL SYSSELMANNENPÅ SVALBARDDSB gjennomførte i 2008 en kartlegging og gjenomgangav samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidettil Sysselmannen på Svalbard. Gjennomgangen bleforetatt etter ønske fra Justis- og politidepartementet(Polaravdelingen) og Sysselmannen. Hensikten var å bidratil videreutvikling av dette arbeidet.Oppdraget må også sees i sammenheng med ny kgl. res. 18.april 2008, instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidettil Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard, som erstatterkgl. res. 21. september 1979. Den nye instruksen er gjortgjeldende for Sysselmannen på Svalbard ”så langt den passer”,som det står i instruksen. Det innebærer for første gang en tilnærming/sidestillingmellom Fylkesmannens og Sysselmannensansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Imidlertid er detviktig å understreke Svalbards særskilte status og historie, somskiller seg vesentlig fra fastlandet og fylkesmannsembetene.Dette stiller Sysselmannen overfor særskilte utfordringer.I 2007 ble det opprettet et Beredskapsråd for Svalbard ettermønster fra Fylkesberedskapsrådene på fastlandet. Opprettelsenhar sin bakgrunn i økende bevissthet og oppmerksomhet omsamfunnssikkerhet og beredskap, og at Svalbard skal inngå somen naturlig del av nasjonale planer, også på dette området.Til forskjell fra fastlandet finnes det ikke fylker og kommunerpå Svalbard, militære installasjoner eller sivilforsvar.Politiet og miljøvernmyndighetene er organisert som en del avSysselmannens organisasjon. Longyearbyen hadde ved utgangenGlimtav 2007 ca. 2060 innbyggere, hvorav 15 % var utenlandskestatsborgere. I 2007 var det en utflytting på ca. 500 personer, noesom ga en turnover i den norske bosettingen på 25 %.Longyearbyen (bildet) er ingen kommune slik vi er kjent medfra fastlandet. I 2002 ble det imidlertid innført lokalstyre etter enegen modell. Innenfor Longyearbyen arealplanområde har imidlertiddet folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre mange avde samme oppgavene som en kommune, herunder myndighet tilå ta seg av bl.a. infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging ogbarnehager. Lokalstyret er i stor grad underlagt de samme rammenesom kommunene gjennom Svalbardlovens kapittel 5.På grunn av den spesielle organiseringen på Svalbard, påpekesdet i instruksen at det er behov for en nærmere avklaring avhvordan kriseberedskap skal håndteres der, og at Justis- ogpolitidepartementet vil følge opp dette i en egen prosess.I 2008 ble det også utarbeidet utkast til ny sivilforsvarslov (lov omsivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret), hvor det også fremmesforslag om kommunal beredskapsplikt. Her er det lagt opp til at slikplikt også skal fastsettes for Longyearbyen lokalstyre og innholdetreguleres nærmere i egen forskrift for Svalbard. Samlet sett er detstore utfordringer for videreutvikling av samfunnssikkerhets- ogberedskapsarbeidet til Sysselmannen på Svalbard. Spesielt er detteknyttet til risiko- og sårbarhetsanalyse for Svalbard, kriseplanverkog forebyggende samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. Det stillerogså DSB overfor nye utfordringer som bidragsyter inn i dettearbeidet og i oppfølging av Sysselmannen.Longyearbyen, Svalbard.(Foto: Ole Magnus Rapp, Scanpix)24

TILSYN MED ELSIKKERHETENDSB har ansvar for generell sikkerhet ved drift og bruk av elektriske anlegg ogelektrisk utstyr, og skal dokumentere status og utvikling på samfunnssikkerhetsområdet.Direktoratets fem regionkontorer fører tilsyn med virksomheter som harproduksjon og distribusjon av elektrisitet, med industrivirksomheter med høyspenningsanleggsamt med maritime elektriske anlegg på skip og flyttbare innretninger.DSB fører tilsyn med elektriske produkter samt elektromedisinsk utstyr ogelektriske installasjoner i helseforetak. Dette er ofte krevende tilsyn som går overflere dager fordi helseforetakene er blant landets største virksomheter.TEMAER FOR TILSYNETNettselskapene har et samlet ansvar for leveringssikkerhet avelektrisitet i Norge. Dette krever høy oppmerksomhet fra DSB.Temaer for tilsyn (TeFT) med produksjon og distribusjon avelektrisitet (landanlegg) i 2008 har vært:• oppfølging av TeFTer fra 2007• rutiner for linjebefaring og toppkontroll langshøyspenningslinjer• rutiner for tilstandskontroll av lavspennings-luftlinjer• driftsforskriftene• sluttkontroll, samsvarserklæringer og risikovurderinger• tilstandskontroll, feilanalyser mv.• tilstandskontroll for reservekomponenter som linjer, transformatorer,sjøkabler samt viktige anlegg• oppfølging av kraner, lastebiler, gravemaskiner og lignendeutstyr• rutiner ved innleid arbeidskraft• kontroll med Det lokale eltilsyn (DLE).Ved tilsynet av maritime elektriske anlegg var følgende temaersentrale:• informasjon til reder/bruker• dokumentasjon• vedlikehold• isolasjonsovervåking• viktige forbrukere og nødstrømforsyning• jord- og kortslutningssikker forlegging av kabler.Temaer for tilsynet med elektromedisinsk utstyr i helseforetakble valgt på bakgrunn av tidligere tilsyn samt fra analyseav innrapporterte hendelser der elektromedisinsk utstyr varinvolvert. Hovedtemaer for tilsynet er som tidligere innenforhelse, miljø og sikkerhet, bruk og vedlikehold, elektro ogbehandlingshjelpemidler.UTVELGELSE AV TILSYNSOBJEKTERUtvelgelsen av virksomheter som tilsynsobjekt er risikobasertog bygger på generelle prinsipper nedfelt i Styrende dokumenterfor tilsyn. I tillegg benyttes erfaringer fra tidligere års tilsyn samtlokal kunnskap. Anlegg velges også ut fra den tilsynshyppighetsom er definert for vedkommende anleggsklasse. Under befaringav landanlegg velges anlegg blant annet ut fra:• Virksomhetens rapporter etter egenkontroll.• Anleggsdelens tekniske utforming og/eller alder.• Anleggsdeler med hyppige feil.Generelt legges også DSBs kjennskap til anleggene til grunn,blant annet gjennom innkomne meldinger om ulykker medelektrisk utstyr og om virksomheten er under omorganisering.Utvelgelsen av helseforetak skjer på bakgrunn av risikovurderingog samlet kunnskap om virksomhetene fra tidligere tilsyn.For maritime elektriske anlegg velger ikke DSB selv tilsynsobjekter.Tilsynet skjer etter avtale med Sjøfartsdirektoratet somprioriterer alle skip registrert i norske registre og som skal hatilsynserklæring.25

PLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGI 2008 gjennomførte DSB totalt 736 tilsyn innen elsikkerhet.Dette er omlag 60 færre enn i 2007, som var et år med tilsynsomfangover det normale.Produksjon og distribusjon avelektrisitet (177)Industrivirksomheter medhøyspenningskonsesjon (63)12439177Elektromedisinsk utstyr ogelektriske installasjoner ihelseforetak (32)63Marime elektriske anlegg (302)30232Det lokale ellsyn (DLE) (124)Andre lsyn (39)Figur 2: Fordeling av antall tilsyn med elsikkerheten.TILSYN MED SELSKAPER FOR PRODUKSJON OG DISTRI-BUSJON AV ELEKTRISITETVed tilsynet med 177 selskaper for produksjon og distribusjonav elektrisitet er det ikke noen spesielle problemområdersom peker seg ut, og avvikene er jevnt fordelt på de utvalgtetemaene. Flere avvik er knyttet til oppfølging av rutiner forlinjebefaring og toppkontroll langs høyspenningslinjer ellertil mangler ved sluttkontroll, samsvarserklæringer og risikovurderinger.Se oversikt i figur 3 under:Fortsatt er det flest avvik knyttet til andre forhold som DSBfinner under tilsynet. Dette kan være mangelfullt eller dårligvedlikehold av elektriske anlegg i nettstasjoner eller i selvestasjonsanleggene. Avvik og anmerkninger omfatter mangeforskjellige typer feil i anleggene. Feil og mangler i nye anleggskyldes som oftest manglende sluttkontroll. Samsvarserklæringog dokumentert sluttkontroll vil derfor bedre feilstatistikkenpå nye anlegg vesentlig. Vedlikeholdet er fortsatt noe mangelfullthos selskapene. Forbedring av rutinene for systematiskRutiner for linjebefaring og toppkontroll langs høysp.linjerSluttkontroll, samsvarserklæringer og risikovurderingerRutiner for tilstandskontroll av lavspennings luftlinjerTilstandskontroll, feilanalyser mv.DriftsforskrifteneRutiner ved innleid arbeidskraftOppfølg. av kraner, lastebiler, gravemaskiner og lign. utstyrKontroll med Det lokale eltilsyn (DLE)2924171312932Figur 3: Antall avvik pr. TeFT fra tilsyn med 177 selskaper avdekker et forbedringspotensial26

vedlikehold vil forbedre statistikken for feil og mangler vedeksisterende anlegg. DSB ser markert forbedring hos selskaperhvor dette har funnet sted. Tendensen for bransjen syneslikevel å være positiv, men det er fortsatt et stort behov forreinvestering og økt vedlikehold i nettet pga. aldringsproblematikkpå anleggene.DSB observerer at utstrakt linjerydding de senere år har virketpositivt inn på driftssikkerheten på nettet. Når det likevelregistreres avvik og anmerkninger, så skyldes det manglendeoppfølging etter linjebefaring. DSB forventer en stor ogkontinuerlig innsats på dette området i årene fremover for åopprettholde en bedre standard.Nye småkraftverk fremstår stort sett som godt teknisk utført,men leverandører og installatører slurver med å ettersendeanleggsdokumentasjonen samt erklæring om samsvar medforskrifter og normer.TILSYN MED INDUSTRIVIRKSOMHETER SOM HARHØYSPENNINGSANLEGGTilsynet med 63 industrivirksomheter med høyspenningsanleggviser mangelfullt vedlikehold av anleggene og at dokumentasjonenav sikkerhetskravene er mangelfull hos en delvirksomheter. Det er også flere virksomheter som har manglerinnenfor sikkerhetsforskriften (fse 2006) der kravene for lavspenningsområdeti liten grad er oppfylt. Særlig gjelder dettemanglende rutiner for sikkerhet ved arbeid i lavspenningsanlegg.Industrivirksomheter anvender i større grad innleidefagfolk eller elektroinstallatører for utførelse av nye anleggog utvidelser. Rutinene for dette er rimelig gode. Mangelenpå fagfolk med høyspenningserfaring ( jfr. elektromontør Gr.H) var spesielt høy i 2008 grunnet et opphetet arbeidsmarkedog høy turnover. Kunnskap om anleggsforskriften (fef 2006)med tilhørende normer er tildels mangelfull ved industrivirksomhetene.Industrivirksomhetene har i lengre tid hatt tildelshøy reinvestering i elektriske anlegg; spesielt ut fra kravene tilpålitelighet og høy tilgjengelighet.DSB har også prioritert tilsyn med sporveisanlegg (T-baneog trikk) i Oslo i 2008 og vil legge vekt på dette arbeideten periode fremover. Det er innledet et samarbeid medJernbanetilsynet som fortsetter med full tyngde i 2009.Foreløpig er det lagt vekt på å skaffe seg oversikt over anleggene,dernest er systemrettet tilsyn prioritert framfor tekniskeverifikasjoner.ELEKTROMEDISINSK UTSTYR OG ELEKTRISKE INNRET-NINGER I HELSEFORETAKI 2008 ble det gjennomført 32 tilsyn med elektromedisinskutstyr og elektriske innretninger i helseforetak. Totalt 111avvik og 49 anmerkninger fordeler seg jevnt for de fireutvalgte temaer som nevnt på side 23 og viser et stort forbedringspotensialfor virksomhetene.Ledelsen i virksomhetene har ansvaret for systematisk HMSarbeid,og her er mangler ofte viktige punkter som gjennomføringav interne revisjoner, prosedyrer for risikovurderinger ogmanglende lokale kvalitetsmål (som skal reflektere foretaketsmål). Alt medisinsk utstyr skal vedlikeholdes i henhold tilleverandørs anbefaling og dette vedlikeholdet skal prioriteresetter egen risikovurdering. Innenfor dette området er det fortsatten del avvik. Det var også mange avvik knyttet til forebyggendevedlikehold på elektrisk utstyr, elektriske installasjonerog nødstrømsforsyning samt prosedyrene for disse områdene.I sine foredrag på somatiske sykehus redegjør DSB for sikkerhetskravenesom gjelder for disse virksomhetene. DSB har ogsåholdt tilsvarende foredrag for leverandører og deres kunder.Spørsmål om opplæring i bruk og risikoer ved bruk av elektromedisinskutstyr har vært reist til både sykepleiere og leger.Sykepleierne har systematisert sin opplæring og det føresdokumentasjon på gjennomføringen. Når det gjelder legene,er opplæring i bruk av elektromedisinsk utstyr ikke like godtsystematisert og her er det rom for forbedringer.MARITIME ELEKTRISKE ANLEGGTilsynet med 302 virksomheter på området maritime elektriskeanlegg avdekket også i 2008 alvorlige avvik. De fleste avvikenefor flyttbare innretninger skyldes manglende kunnskap ogfor dårlige faglige kvalifikasjoner til dem som utfører anleggene.Selv om utenlandske verft har akseptable kvalitetskrav,kan det likevel svikte når flere underkontraktører skal utføreinstallasjonsarbeidet. I enkelte tilfeller er slike feil også vanskeligå rette opp etterpå. Når det gjelder periodiske tilsyn, erutviklingen positiv mht. bruk av interne vedlikeholdssystemer.I små rederier med mindre yrkesbåter viser resultatene fratilsyn at vedlikehold nedprioriteres fordi reder hverken harinteresse, eller kunnskap nok om forhold som relaterer seg tilvedlikeholdet av det elektriske anlegget om bord.Samarbeidet med Sjøfartsdirektoratet, rundt planlegging og gjennomføringav tilsyn med maritime elektriske anlegg, fungerer godt.TILSYN MED DET LOKALE ELEKTRISITETSTILSYNET (DLE)DSBs regionkontorer har samtidig med tilsynet av nettvirksomhetenogså gjennomført 124 tilsyn med Det lokaleelektrisitetstilsynet (DLE). Ved tilsynene ble det lagt vekt påå kontrollere etterslep fra tidligere år. Flere selskaper er gittpålegg om å hente inn etterslep.27

UTVIKLINGSTREKKStørre produksjonsselskap samarbeider ofte om felles drift ogvedlikehold av tekniske anlegg; herunder felles drifts- og vedlikeholdsorganisasjon.Denne ordningen stiller krav til samordningav instrukser samt prosedyrer og klare grenseoppgangermht. driftsleder og myndighetsdelegering.Enkelte større nettselskap har gjennom omorganisering ellersalg av deler av virksomheten, etablert en ny organisasjonsstrukturmed såkalt ”netteier” organisatorisk eller eiermessigadskilt fra utførende virksomhet. Andre selskaper harkonkurranseutsatt montasjevirksomheten. Dette forholdetkrever avklart rollefordeling mellom eier av anlegg oghøyspenningsinstallatør.Industrivirksomhetenes bemanningsproblemer i 2008 medet presset arbeidsmarked, førte til økt bruk av innleidpersonale og entreprenørforhold. Dette er en utvikling somkrever spesiell oppmerksomhet fra myndighetene.DSB fører tilsyn med flyttbare innretninger til bruk i petroleumsvirksomhet(offshore-anlegg). De siste årene har nybyggingen pådette området vært høy, og dette vil fortsette i flere år fremover.Årsaken til dette er en kombinasjon av byggetid på anslagsvis toår, opsjonsavtaler på bygging av flere innretninger og antall nyanmeldteanlegg. Bemanningssituasjonen i 2008 tilsa at det ikkevar mulig å gjennomføre alle innmeldte og periodiske tilsyn. Endel av disse tilsynsobjektene har god kvalitet, og avtalen mellomSjøfartsdirektoratet og DSB gir her åpning for egne risikovurderingernår det gjelder hyppigheten av tilsyn.DSB har ført tilsyn medelektriske anlegg ombord iflyttbare offshore-anlegg i Asia.(Foto: Per Raymond Næss, DSB.)28

Når det gjelder flyttbare innretninger (nybygg) i utlandet (sebildet), er det viktig med informasjon om prosedyrer, forskriftskravog installasjonsmetoder. Oppfølging av slike anlegg er tildels krevende. Dette kan skyldes for dårlig egenkontroll i byggeperiodenfra reders side og at verftet ikke er fortrolig med denorske regler/særkrav og installasjonsmetodene som benyttes.For dårlig kvalitetssikring fra verftets side forekommer også, ogspråkproblemer kan være en utfordring å håndtere.Flere virksomheter har valgt å skille ut egne selskaper og å tjenesteutsetteutførelsen av DLE-oppgavene. I løpet av 2008 hardet allikevel vært en merkbar bemanningsøkning i næringen.Spesielt gjelder dette nyansettelser og bemanningsøkning i defristilte kontrollselskapene. Bransjen har samlet sett økt sinkapasitet i løpet av fjoråret og det forventes positive effekterav dette i tiden fremover.Ved DLE-tilsynene er det lagt stor vekt på å informere samtå finne ordninger for å hente inn etterslep. DSB er opptatt avlikebehandling og rettferdighet slik at det skapes positiv forståelseom fremtiden i alle ledd. DLE er i en positiv prosess ogdet forventes bedre resultater fremover.800 737700600798702600698500400300200100020082007 2006 2005 2004Figur 4: Antall tilsyn på elsikkerhetsområdet de siste fem år. (Foto: Paal-André Schwital).29

DET LOKALE ELTILSYN FESTER GREPETDSB har ansvaret for oppfølgingen av Det lokale elektrisitetstilsyn(DLE), som er en pålagt myndighetsoppgaveoverfor nettselskaper og andre virksomheter som harkonsesjon for distribusjon av elektrisk kraft. Justis- ogpolitidepartementet ga i 2007 nye rammebetingelser omat nettselskapene fortsatt skal ha myndighetsoppgaver ogvære ansvarlige for elsikkerhet i lavspenningsområdet, ogda med sterkere styring fra DSB. Regionskontorene hari løpet av 2008 ansatt en egen DLE-ansvarlig i denne rollen.Den nye forskriften har krav til organisering og uavhengighethos DLE. Dobbeltroller i forhold til andre virkeområder i nettselskapetskal unngås. Et viktig formål med omleggingen er enenhetlig praksis over hele landet for tilsynet med elsikkerheten.DSB kan nå sanksjonere overfor nettselskaper som ikke følgerkrav i reguleringene.DLE har forventninger til nye rammebetingelser som skal giføringer for tilsynsaktivitetene. Flere nettselskap har iverksatttiltak for å etterleve nye forskriftskrav, mens andre selskap harvært avventende. Noen DLE mangler ressurser til å gjennomføreegen tilsynsplan og til å lukke avvik på rapportrestanser.I 2008 var det i flere områder stor byggeaktivitet og begrensettilgang på elektrofagfolk. Dette medførte økt behov fortilsyn fordi det til dels brukes ufaglærte til elektroarbeidere.Internkontrollen (HMS) fungerer ofte ikke slik den var tiltenkt.Det er et stort behov for anleggskontroll som omfatter det elektriskeanlegget som bygges og til drift og vedlikehold av dette.Store byggeiere er ikke tilstrekkelig klar over sitt ansvar for åha oppdaterte systemer og rutiner som skal ivareta personsikkerhetentil instruert betjening og usakkyndige i den dagligeomgangen med elektriske anlegg.GlimtNyanlegg prosjekteres og ferdigstilles med feil som ikke bliroppdaget før et tilsyn avdekker avvikene. Det må i de kommendeår gjennomføres mer byggplasskontroll og kontroll avnyanlegg etter ferdigstillelse.Det er et generelt ønske om å diskutere mer risikobasert tilsynopp mot 5 %-kravet for boligkontroller. Her vil lokalkunnskapom tilsynsobjektene være et godt grunnlag for å prioritere.UTFORDRINGERUtfordringene er mange. Det er viktig å kartlegge useriøse aktørerog følge opp usikre anlegg som kan føre til ulykker og branner.DLE er et redskap for både brann- og elsikkerheten. Her erdet helt avgjørende at DLE har tillit og fremstår som et uavhengigog objektivt tilsynsorgan. DSB må bidra til at relevantesanksjonsmidler kan brukes på en mer effektiv måte når DLEikke kommer noen vei med useriøse aktører eller anleggseiere.De største utfordringene de nærmeste årene:• Rammebetingelser: DLE må sikres ressurser og forutsigbarhetgjennom klare og tydelige føringer fra DSB.Dreining over til et mer risikobasert tilsyn der det gjennomførestilsyn for å oppnå best mulig resultat i forhold tilinnsats må til.• Kompetanse: Tilgang på kvalifisert personell for å sikrerekruttering av kompetente og nytenkende medarbeiderepå alle nivåer i DLE. Dagens tilsynspersonell har høygjennomsnittsalder.• Omdømme: Fortsette å profilere og synliggjøre betydningenav kontrollen overfor publikum og myndigheter.30

ØKT KONTROLL PÅ NYE ELEKTRISKEANLEGGNorge har en god ressurs gjennom Det lokale elektrisitetstilsyn(DLE) og dets cirka 400 medarbeidere. Ingen andre nordiskeland har noe tilsvarende. DSB mener at boligkontrollene ifremtiden i større grad kan gjøres av blant annet brann- ogfeiervesenet i form av enkle inspeksjoner, slik at DLE kan frigjøreressurser til intensivert kontroll av nye elektriske anlegg.DSB tror det på sikt vil gi en bedre elsikkerhet. Ikke alle feil erlike alvorlige, men feilprosenten ved nye elektriske anlegg eraltfor stor.Hallingdalprosjektet, hvor DLE og brannvesenet utførte tilsynfor hverandre, er ennå ikke endelig evaluert, men prosjektet viseruansett at det er muligheter for å utvikle et bedre samarbeid mellombrann- og elmiljøene.Det er behov for et slikt samarbeid, formelt og uformelt. Miljøenejobber bra hver for seg, men de har for liten kontakt seg i mellom.En årlig felles samling bør arrangeres for å diskutere erfaringer gjorti løpet av det siste året. Dette vil bidra til styrket samarbeid og øktkompetanse.For å komme feilene ved nye elektriske anlegg til livs, er detnødvendig å se på både utdanningsstrukturen for installatører og åintensivere myndighetenes kontroll. Installatøren, det vil si den fagligeansvarlige, er en av de viktigste aktørene når det gjelder el- ogbrannsikkerhet.DSB ønsker å videreutvikle utdanningen av installatører. I tilleggtil den rent faglige prøven, ønskes det mer fokus på utdanning avfaglige ledere og om hvilke plikter som dette medfører. I samarbeidmed Industriskolen og Fagskolen i Vestfold, gjennomførerGlimtDSB et prosjekt som skal føre frem til en ny utdanningsstruktur forindustriinstallatører. I DSB er man spent på erfaringene og resultatetav prosjektet ved Fagskolen i Vestfold.Årlig omkommer ca. 20 personer i boligbranner som har elektriskårsak. Fire av ti boligbranner har sammenheng med elektrisitet;halvparten av disse på grunn av feil bruk av elektrisk utstyr og halvpartenpå grunn av feil ved anlegget. Bruk av komfyr og kokeplaterer den desidert største enkeltårsak til elbranner. Alt elektrisk utstyrmå brukes under oppsyn. Det elektriske anlegget må etterses ogvedlikeholdes og om nødvendig oppgraderes. Derfor er det førstog fremst viktig med informasjon og holdningskapende tiltak for åredusere antall elbranner.BRUK AV ELEKTRISITETDet er den enkelte huseier/beboer som har ansvaret for at detelektriske anlegget er i orden, og at det tåler de belastningene detutsettes for. Alle kan ikke oppfylle dette kravet i tilstrekkelig grad.Nye behov og bruksmønstre er en utfordring. Boligene fylles oppav nye, og ofte energikrevende apparater og utstyr, men kanskjeuten at det elektriske anlegget er dimensjonert for det. Derfor måeier/bruker gjøres oppmerksom på at et 30 år gammelt elektriskanlegg ikke alltid tåler dagens bruksmønster, DSB ser ikke bort fraat myndighetene kan komme med pålegg om en slik oppgradering.Noen energiselskaper tilbyr billigere strøm om natten slik at energikrevendeutstyr, som vaskemaskiner og oppvaskmaskiner, kanbrukes på en tid av døgnet hvor nettbelastningene er minst. DSBadvarer mot slik bruk. Det er umulig å gardere seg hundre prosentmot feil som kan føre til brann. Derfor kan det være direkte farlig åha elektriske maskiner i arbeid, etter at familien har gått til sengs.Gamle elektriske anlegg bør oppgraderes(Foto: Scanpix)31

MER RISIKOBASERT TILSYNDLE-konferansen 2008 ble arrangert i Tromsø, og herbebudet DSB en omlegging av det lokale elektrisitetstilsyns(DLE) virksomhet til et mer risikobasert tilsyn. Det vil siat kreftene skal settes inn der hvor behovet, og mulighetenefor å oppnå en positiv elsikkerhetsgevinst, er størst.Hvordan dette skal gjøres vil komme til uttrykk i direktoratetsinstruks for det lokale elektrisitetstilsyn for 2010.Rammene for DLEs arbeid i 2009 vil i store trekk være uendreti forhold tidligere. DSB åpner for større fleksibilitet og tilpasningerut fra lokale/regionale forhold og behov, men slik at dentotale tilsynsvirksomheten opprettholdes på uendret nivå.DLE er med om lag 400 medarbeidere sammen med brannvesenDSBs største tilsynsressurs. Ut fra samfunnsøkonomiskeog elsikkerhetsmessige betraktninger er direktoratet forpliktettil best mulig å utnytte den store ressursen som tilsynet utgjør.DLE er pålagt å kontrollere fem prosent av eksisterendeboliger hvert år. Det vil si at elanlegget i alle boliger skalkontrolleres i gjennomsnitt hvert 20. år. DSB åpner nå for enrevidering og oppmykning av dette kravet.DLE gjennomfører årlig ca. 120 000 tilsyn. 98 000 av demer boligkontroller, men det er ikke her behovet er størst.Boligkontrollene er ikke uviktige, men det er mulig å utviklesamarbeidsformer med for eksempel brannvesenet, slik atGlimtDLE kan frigjøre ressurser for intensivert kontroll av blantannet nye elektriske anlegg. Der er feilprosenten alt for stor.Årlig installeres cirka 50 000 nye elektriske anlegg i Norge,men bare 30 prosent (hovedsakelig boliger) av disse kontrolleresav DLE, og det er feil på 60 prosent av de kontrollerteanlegg. Årlig leveres det med andre ord anslagsvis 20 000elektriske anlegg med feil og mangler her i landet. Ikke allemanglene er like alvorlige, men her er det åpenbart et potensialfor betydelig elsikkerhetsgevinst.Det er for lite fokus på de faktiske brannkildene ved boligkontrollene.Boligbrannstatistikkene viser at det ikke er boligenesfaste elektriske anlegg som er den største brannårsaken, menfeil ved elektriske apparater/ utstyr og feil bruk av disse. DSBser behovet for økt satsing på informasjon og dialog medbeboerne. Ved å bidra til kunnskaps og holdningsendringer hosbeboerne, kan antall branner som skyldes elektrisitet reduseres.Mange branner oppstår på grunn feil bruk av elektrisk utstyrog apparater eller feil ved utstyret, og tørrkoking på komfyrerog kokeplater er desidert største enkeltårsak. Dette er feil sombeboerne ofte kan avdekke selv. Mange branner kunne medandre ord vært unngått med større årvåkenhet mener DSB.Dette med mulige brannårsaker i hjemmet er enkel informasjonsom man ikke behøver være fagmann for å gi beboerne.Erfaringene fra «Aksjon boligbrann» viser at manikke alltid behøver være fagmann for å gi enkelog god informasjon. Den kan like g jerne gis av enbrannkonstabel/feier som av en tilsynsingeniørfra DLE. (Foto: DSB)32

TILSYN MED FARLIGE STOFFERDSB fører tilsyn med området farlige stoffer etter brann og eksplosjonsvernloven.Ansvarsområdet farlige stoffer og transport av farlig gods er relatert til enhverhåndtering av eksplosjonsfarlig, brannfarlige og trykksatte stoffer samt transportav farlig gods på veg og jernbane. Området er meget vidt og omfatter mange ulikeaktiviteter og virksomheter.TEMAER FOR TILSYNETDSB jobber for at eksplosiver skal ikke komme på avveie eller iurette hender, og at lovlig bruk av eksplosiver skal skje uten uhell.Det er også viktig å arbeide for at risikoen knyttet til transport avfarlig gods skal reduseres til et akseptabelt nivå, gjennom å være enpådriver for iverksettelse av nødvendige forebyggende og beredskapsmessigetiltak.DSB kombinerer flere ulike tilsynsformer for å avdekke hvordanregelverket følges opp. Tilsynet er både planlagte og varslede endags tilsyn, ikke varslede tilsyn etter såkalt ”raidmetoden”, skriftliginnrapportering fra virksomhetene, bedriftsbesøk som har karakterav å være en kombinasjon av kontaktmøte og tilsyn, samt dagligovervåkning av presseklipp med konkret oppfølging særlig vedsprengningsuhell.På eksplosivområdet har riktig bruk av eksplosiver i forbindelsemed fjellsprengning vært et prioritert tema for tilsynet i 2008, itillegg til ulovlig oppbevaring av eksplosiver. Tilsynene på disseområdene har vært gjennomført ved såkalte ”fylkesraid”, hvor tilsynspersonellhar reist rundt i et fylke i en uke for å føre tilsyn medsteder der det pågår sprengningsarbeid samt sjekke oppbevaringssteder.Følgende tre fylker ble besøkt i 2008; Nordland, Møre- ogRomsdal og Nord-Trøndelag. Ved siden av dette har oppfølging avstorulykkevirksomhetene vært prioritert.DSB har i 2008 også bistått Petroleumstilsynet med gjennomføringav tilsyn med håndtering av eksplosiver offshore.På farlig gods området utfører Statens vegvesen, politi og tollvesenen rekke kontroller av farlig gods transporter på veg og jernbane,mens DSB konsentrerer sitt tilsyn med virksomhetenes håndteringav det farlige godset før det kommer ut på veien. DSB har i 2008også ført tilsyn med farlig gods speditører og transportører. På farliggods området er det i tillegg en rekke aktører som utfører oppgaverpå bakgrunn av delegert myndighet fra DSB. Hvordan disse harfulgt opp den delegerte myndigheten har også vært fulgt opp i 2008.Ved tilsyn av virksomheter omfattet av storulykkeforskriften, harføringer gitt av koordineringsgruppen for storulykkeforskriften værthovedtemaer og har fått spesiell fokus i 2008:• Virksomhetens systematiske arbeid for å sikre oppfølging avkravene i forskriften, og hvordan dette er innarbeidet i virksomhetensstyringssystem for helse, miljø og sikkerhet.• Vedlikehold og ettersyn av kritisk utstyr, herunder varmtarbeid.• Utsjekk på tiltak etter siste storulykketilsyn.I etterkant etter ulykken ved Vest Tank våren 2007, bestemte SFTog DSB seg for i løpet av 2008 å gå sammen om en kontrollaksjonmot virksomheter som mottar oljeavfall. Disse aksjonene blegjennomført som tilsyn med basis i etatenes regelverk. Forskriftom brannfarlig vare og Forskrift om brannfarlig eller trykksattstoff med tilhørende veiledninger var for DSB sitt vedkommendereferansedokumenter ved disse tilsynene.Ved tilsyn på de øvrige virksomheter har tilsynet basert seg påde forskrifter og temaveiledninger som har vært relevante forvirksomheten.Tilsyn medsprengstofflagrevar enviktig del avde såkalte"fylkesraidene"i 2008. (Foto:Tore Kamfjord,DSB.)33

UTVELGELSE AV TILSYNSOBJEKTERBasert på generelle føringer om at tilsynet i størst mulig gradskal være risikobasert, systemrettet og stikkprøvebasert erfølgende utvelgelseskriterier valgt:• potensial for skade på tredje person• potensial for skade på viktige samfunnsfunksjoner• faktiske rapporterte uhell og skader• endringer i større virksomheters organisasjon• krav til kompetanse i virksomhetene.Valgene av tilsynsobjektene innen tilsynsområdene produksjon,oppbevaring og behandling av brannfarlig vare ogvirksomheter med kjele- og ammoniakkanlegg ble gjort utfra en risikovurdering. Tilsynet har gitt verdifull informasjonfor å ta i bruk riktige virkemidler samt å velge strategi for åhøyne standarden innen dette segmentet.Storulykketilsynene er frekvensbasert og DSB utfører tilsynbasert på egen prioritering og tildeling fra koordineringsgruppenfor storulykkeforskriften. På storulykkeområdet har detsystemrettede tilsynet vært viktig for å sikre at virksomhetenesarbeider systematisk med sikkerhet, og for at DSB skal fåoversikt over utviklingstrekk i denne typen virksomheter.RESULTATER FRA TILSYNTILSYN MED STORULYKKEVIRKSOMHETERTilsyn med 19 storulykkevirksomheter var fordelt på 15 tilsyninnen risikovirksomheter og fire tilsyn innen eksplosivområdet.Fellestrekk ved tilsynene med storulykkevirksomhetene påeksplosivområdet er manglende internkontrollsystem for ivaretakelsenav sikker drift og håndtering.Seks av 15 tilsyn på risikoområdet var systemrettede tilsynmed konsernvirksomheter som driver til sammen 10 anleggunderlagt storulykkeforskriftens bestemmelser. Disse virksomheteneer etter tilsyn pliktig til å følge opp avdekkede feil ogmangler i forhold til alle sine underliggende anlegg, ikke bareder hvor feil eller mangel ble påpekt.Ved disse seks tilsynene ble det til sammen avdekket 10 avvikog gitt 30 anmerkninger. Flere avvik var relatert til manglendedokumentasjon eller mangler i virksomhetens systematiskearbeid med HMS. Resten av avvikene var tilknyttet tekniskeforhold i virksomhetene, informasjon til allmennheten ellerrisikoanalyser.PLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGDet ble i 2008 gjennomført til sammen 125 tilsyn på områdetfarlige stoffer og transport av farlig gods. Dette er tilsvarendeomfang som i 2007. Tilsynet er fordelt på følgendefagområder:Produksjon, oppbevaring ogbehandling av brannfarlig vare (20)Tilsyn med storulykkevirksomheter (19)Virksomheter med kjelanlegg ogammoniakkanlegg (25)32262202519Teknisk kontrollorgan ogtredjepartsorgan for trykkpåkjentutstyr (1)Håndtering av eksplosiver og brukifm. ellsprengning (32)Transport av farlig gods på veg,jernbane og i virksomheter (26)1Andre (2)Figur 5: Fordeling av 125 tilsyn på området farlige stoffer.34

TILSYN MED VIRKSOMHETER MED KJELANLEGG OGAMMONIAKKANLEGGVed 25 tilsyn med virksomheter med kjelanlegg og ammoniakkanleggvar resultatene knyttet til risikoanalyse/risikokartlegging,tilstandskontroll, beredskapsplaner samtdokumentasjon av drift-, vedlikeholds- og sikkerhetsrutiner.Resultatene bekrefter tidligere års tilsyn.TILSYN MED VIRKSOMHETER SOM BRUKEREKSPLOSIV VAREFra tilsyn med virksomheter som bruker eksplosiv vare viserresultatene gjennomgående at avvik som avdekkes går påmanglende planlegging og dokumentasjon av sprengning samtmangelfull internkontroll. Utover ordinære tilsyn på områdetfølger DSB dette området tett gjennom overvåkning av presseklippog kontakt med politiet. Sprengningsuhell blir nærsagt alltid gjenstand for omtale i lokalpressen. DSB har da enrutine ved at det umiddelbart tas kontakt med politiet som fåroversendt en liste med spørsmål som ønskes besvart av densom utførte sprengningen. I 2008 resulterte dette i at DSB fikk29 politisaker til uttalelse. DSB registrerer at uttalelsene våre idisse sakene fører til at det også blir en strafferettslig reaksjon iform av forholdsvis høye bøter.Ved virksomheter som håndterer eksplosiv vare ble det avdekketmangler både i forhold til tekniske og organisatoriske tiltaksom skal bidra til å hindre eksplosiver fra å komme på avveie,og til enhver tid å holde oversikt over beholdning. To forholdknyttet til ulovlig lagring ble politianmeldt hvor virksomheteneer ilagt store bøter. En del virksomheter har gyldige oppbevaringstillatelser,men har avviklet anlegget uten at dette er meldttil DSB slik de skal etter forskriften. Under fylkesraidene blefem slike anlegg avdekket.TILSYN MED TRANSPORT AV FARLIG GODSTransport av farlig gods på veg består av vegkontroller somutføres av personell fra politi, tollmyndighet og Statens vegvesen.Av 417 kontrollerte kjøretøy ble det avdekket at 144 ikkeoverholdt regelverket. Tilsynsaksjonen hos farlig gods virksomheterble gjennomført ved at brev med varsel om tilsyn blesendt til 152 virksomheter i Osloregionen. Det ble gjennomført16 tilsyn over en periode på fem uker. Les mer om denneaksjonen i ”Glimt” med tittel Effektive tilsyn med farlig gods.Det ble gjennomført tre andre tilsyn hos farlig gods virksomheter.Resultatene herfra viser blant annet at opplæring av personalesom var involvert i transport av farlig gods ikke kunnedokumenteres, at beredskapsplan kunne ikke dokumenteres, atprosedyrer/rutiner for rapportering av uhell til DSB mangletog at rutiner i forbindelse med lasting og lossing kunne ikkedokumenteres.Innenfor området transport av farlig gods på virksomhetenble forskjellige aktører underlagt tilsyn. Tilsynet med ADRkursarrangørene avdekket mangler i forhold til innrapporteringav kurs. Felles for øvrig virksomhet er fortsatt manglerknyttet til kravene om sikkerhetsrådgiver og utarbeidelse avsikringsplaner.TILSYN UTFØRT AV ANDRE AKTØRERTilsyn utført av andre aktører på vegne av DSB viser at alle fyrverkeriartiklersom skal markedsføres på det norske markedet mågodkjennes. Sintef (NBL), foretar denne godkjenning på vegne avDSB. I 2008 ble 125 nye fyrverkeriartikler, for fire ulike importører,typetestet og godkjent for salg på det norske markedet.I tillegg foretar NBL stikkprøvekontroller hos alle fyrverkerimportørene.I alt 21 artikler ble kontrollert, ingen ble underkjent.Når Bergvesenet fører tilsyn på sine objekter (gruver ogsteinbrudd), kontrollerer de også punkter etter eksplosivforskriftensom de rapporterer til DSB. Rapportene etter dissetilsynene kommer ikke til DSB før etter intern behandling iBergvesenet og vil komme til DSB i tiden fremover. Erfaringviser at Bergvesenets funn er samsvarende med de funn DSBgjør innen området.UTVIKLINGSTREKKVIRKSOMHETER MED EKSPLOSIV VARETilsyn med storulykkevirksomheter viser at det jobbes gjennomgåendesystematisk og seriøst i storulykkevirksomhetenepå eksplosivområdet for både å ivareta både safety - ogsecurity- hensyn. Tiltak for å hindre eksplosiver fra å kommepå avveie har i de siste årene blitt mer og mer fremtredende.Det er forventet at det vil komme enda strengere krav på detteområdet som følge av internasjonale føringer. Virksomhetenehar fortsatt et forbedringspotensial både i forhold til tekniskeog organisatoriske tiltak for å møte disse kravene.Virksomheter som bruker eksplosiv vare består av mangestore aktører som jobber seriøst og systematisk i forhold tilsine kontraktører, i tillegg til at det jobbes bevisst med dette ibransjeorganisasjonene. Både virksomheter som skal ha utførtet sprengningsarbeid og de som utfører arbeidet har ansvar forat sikkerheten ved sprengningsarbeidet blir ivaretatt. Det skjerfor mange uhell på området. Et hett bygg- og anleggsmarkedi 2008 med knappe tidsfrister kan være en forklaring på at dettil tide går på akkord med sikkerheten. Gjennomgående avviker manglende planlegging og utarbeiding av sprengningsplanerog salveplaner.35

Ved virksomheter som håndterer eksplosiv vare ble det hosmindre aktører avdekket avvik ved forhold som skal hindreeksplosiver i å komme på avveie og å holde oversikt overbeholdninger. Det er en del av disse aktørene som ikke følgerregelverket. De store aktørene derimot jobber seriøst og systematiskfor å hindre eksplosiver fra å komme på avveie elleri urette hender. Både fra DSB og politiets side reageres detstrengt når ulovlige forhold knyttet til håndtering av eksplosiveravdekkes. Det registreres at flere eksplosivlager avvikles.TRANSPORT AV FARLIG GODSPå området transport av farlig gods på veg og jernbane er detbrudd på transportregelverket som avdekkes ved kontroll avkjøretøy ute på veg er i hovedtrekk mindre alvorlige. Farliggods transporter gjennomføres gjennomgående på transportmidlerog med utstyr som er i tråd med regelverkets strengekrav, og av sjåfører med den nødvendige kompetansen.Tilsyn med transport av farlig gods i virksomheten avdekkerfortsatt virksomheter som ikke har sikkerhetsrådgiver påplass. Alle er heller ikke i mål i forhold til utarbeidelsen avsikringsplaner.DSB erfarer at aksjonsformen gir meget god effekt. Alle atvirksomheter som mottar varselbrev må forberede seg på atet eventuelt tilsyn kan bli foretatt på kun en dags varsel. Allevirksomhetene hvor tilsyn ble gjennomført, med unntak av en,hadde før tilsynet gjennomgått sjekklista for å skaffe nødvendigdokumentasjon. Sikkerhetsrådgiver fra både Danmark ogSverige stilte ved tilsynet. Tilsyn i virksomheter er også et tilsynav hvordan sikkerhetsrådgiveren fungerer. Mal for tilsynsrapportmed tilhørende sjekkliste og skriving og levering av rapport vedtilsynet fungerte meget bra og ble godt mottatt av virksomhetene.Ved fremtidige tilsyn bør aksjonsformen vurderes.ANDRE AKTØRERTilsyn utført av andre aktører på vegne av DSB viser positiveutviklingstrekk ved at virksomhetene må betale for typegodkjenningenav fyrverkeriproduktene og ved at de er merkritiske til de produktene som legges frem for godkjenning.Kvaliteten på fyrverkeriproduktene blir dermed stadig bedre.250200166230150125 12212610050020082007 2006 2005 2004Figur 6: Antall tilsyn for farlige stoffer og transport av farlig gods siste fem år. (Foto: DSB)36

MYNDIGHETENES SAMLEDE TILSYNMED STORULYKKEVIRKSOMHETERTilsynsmyndighetene gjorde i 2008 nærmere 60 tilsyn medvirksomheter underlagt storulykkeforskriften. Enkelte avtilsynene omfattet virksomheter som har flere anlegg somomfattes av forskriften, slik at samlet ble rundt 70 anlegggjenstand for tilsyn etter storulykkeforskriften.Hovedtemaene som det skulle fokuseres på i tilsynet for 2008var virksomhetenes etterlevelse av særlige krav som kun erhjemlet i storulykkeforskriften, og hvordan dette er innarbeideti virksomhetens styringssystem for helse, miljø og sikkerhet.Vedlikehold og ettersyn av kritisk utstyr, varmt arbeid, statusfor oppfølging av tidligere tilsyn var også obligatoriske temaer.For virksomheter med mange anlegg underlagt forskriftenskulle det gjennomføres en mer dyptgripende gjennomgang avvirksomheten, med fokus også på risikokartlegging og oppfølgingav forhold relatert til dette, beredskap og øvelser, dagligesikkerhetsrelaterte rutiner og uhellsforebygging og eventuelloppfølging.Tilsynsfordelingen mellom myndighetene var som følger:Arbeidstilsynet 15, SFT 14, Ptil 7, NSO 9 og DSB 15. Totalt 37av disse tilsynene ble gjennomført som flerdagstilsyn, og firetilsyn ble gjennomført som samarbeid mellom to myndigheter.Tilsynene som ble gjennomført avdekket til sammen 118 avvikog 125 anmerkninger, i gjennomsnitt representerer dette kunen liten reduksjon fra tidligere år. Kun ved fem virksomheterble det ikke avdekket avvik og anmerkninger. Tatt i betraktningat dette er tilsyn i virksomheter hvor myndighetene ofte er påtilsyn, hadde det vært grunn til å forvente en gradvis reduksjoni omfanget av avvik og anmerkninger. Samlet sett ser myndighetenefå forbedringer i virksomhetene fra år til år.De tre områdene hvor det i 2008 ble avdekket flest avvik oganmerkninger var:• forhold relatert til mangelfull dokumentasjon eller mangleri virksomhetenes systematiske arbeid med helse miljøog sikkerhet• forhold relatert vurdering og oppfølging av risiko• diverse tekniske mangler og svakheter, herunder manglendevedlikehold.For det særskilte fokusområdet kritisk utstyr ble det avdekket manglendedokumentasjon på endrete vedlikeholdsfrekvenser, forebyggendeog tilstandsbasert vedlikehold og tilstandskontroll av kritiskGlimtutstyr. Manglende vurdering av kritikalitet for utstyr og genereltlite tilfredsstillende teknisk tilstand på et anlegg ble også avdekket.Sistnevnte kategori må anses som meget alvorlige avvik.De siste to årene har det i tilsynet med storulykkevirksomheterblitt funnet en del feil og mangler relatert til virksomheteneseksplosjonsverndokumenter. Her ble det ved tilsynet i 2008avdekket ikke mindre enn åtte avvik og en anmerkning. Detvar videre funn relatert til manglende oppfølging eller merkingav sikkerhetsområder, manglende tiltak for å redusere risikoeni sikkerhetssoner (ex-soner) og mangler i arbeidstillatelsessystemetfor slike områder. Det er bekymringsfullt for DSB at15 % av de virksomhetene som har hatt tilsyn etter storulykkeforskriftenikke har orden på dette området, spesielt hvis enantar at disse tallene er et representativt gjennomsnitt for allevirksomheter som håndterer brannfarlige stoffer. DSB vil i tidenfremover fortsette å ha et særskilt fokus på dette området.StorulykkeforskriftenStorulykkeforskriften forvaltes av de fem myndighetene:Arbeidstilsynet, Statens forurensningstilsyn(SFT), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon(NSO), Petroleums-tilsynet (PTil) og Direktoratetfor samfunns-sikkerhet og beredskap (DSB), medDSB som koordinerende myndighet.Norge har g jennom EØS avtalen (EUs SevesoII-direktiv) forpliktelser til å g jøre årlig tilsyn i virksomhetersom håndterer store mengder angittefarlige kjemikalier.Dersom myndighetene ikke g jør årlig tilsyn hosde sikkerhetsrapportpliktige virksomhetene skalmyndighetene ha dokumentert hvorfor, g jennom åetablere flerårige tilsynsplaner for virksomheten.Myndighetenes samarbeid om oppfølging av forskriftenskjer g jennom en koordineringsgruppe,som sørger for saksbehandling av sikkerhetsrapporter,årlig fordeling av tilsynsoppgaver mellommyndighetene og flerårige tilsynsplaner for denenlelte virksomhet. Koordineringsgruppen gir ogsåføringer for temaer i de årlige tilsynene, for å sikrestørst mulig likhet i tilsynet.37

TILSYNSAKSJON SAMMEN MED SFTAksjonen var rettet mot virksomheter som mottar oljeholdigavfall. I etterkant av eksplosjonen ved Vest Tank imai 2007 var det mye medieomtale av myndighetens rolle.Kritikk ble blant annet reist mot at de ulike myndighetenevar dårlig samordnet for å takle ettervirkningene somoppstod etter selve ulykken, samt at det ble reist usikkerhetom tilstanden på tilsvarende andre anlegg langs kystensom håndterte samme type avfall. På bakgrunn av dettebestemte DSB og SFT seg høsten 2007 for å gå sammen omen tilsynsaksjon mot anlegg som håndterte farlig avfall fraoljeindustrien.Vinteren 2008 startet planleggingsarbeidet. En gruppe beståendeav medlemmer fra begge tilsynsetatene ble etablert.Gruppens første oppgave var å utarbeide et aksjonsnotat somdannet grunnlaget for aksjonen. De respektive tilsynsetatenesregelverk ble benyttet som referansedokumenter ved utarbeidelseav sjekklister for gjennomføring av tilsynet. Følgendetema ble valgt:• risikostyring• vedlikehold og tilstandskontroll• håndtering av farlig avfall• etterlevelse av tillatelser fra DSB og SFT.Det ble planlagt tilsyn på 13 virksomheter fordelt på treperioder over en uke hver. Tilsynene ble konsentrert om virksomheteri området rundt Bergen, Stavanger og Kristiansund.Gruppen delte seg i tilsynsteam og tilsynet ble gjennomført iløpet av april, mai og juni.Glimt• Ved planlegging av aksjonen ble det bevisst planlagt åbenytte seg av media. På denne måten ble det skapt oppmerksomhetrundt kontrollaksjonen.• Samarbeidet med SFT var enkelt da vi erfarte å ha sammeforståelse for hvordan tilsynet burde gjennomføres.Ved oppsummering av resultatene etter tilsynsaksjonen kanfølgende oppsummeres:• Tilsynet avdekket at det var stor variasjon virksomhetenei mellom, både når det gjaldt anleggenes tekniske tilstandsamt nivået på det systematiske HMS-arbeidet.• På det tekniske området avdekket spesielt manglende tilstandskontrollav tanker seg som et svakt punkt. Genereltvedlikehold av anleggene var også et område som gikkigjen som mangelfullt.• Utarbeidelse og vedlikehold av risikoanalyser var nok etområde med behov for forbedring.• Det ble dessuten avdekket avvik i forhold til tillatelser gittbåde av SFT og DSB.For to av virksomhetene ble det gjennomført oppfølgendetilsyn i november for å avdekke status på virksomhetenes evnetil å implementere egne foreslåtte tiltak etter tilsynet.Basert på det faktum at det ett år tidligere var en stor ulykkeved Vest Tank samt at tilsynsaksjonen på generelt basis varvarslet mot denne type virksomheter, hadde både SFT og DSBforventet et bedre resultat enn det tilsynsaksjonen viste.DSBs erfarte følgende mht. tilsynsformen:• Tilsynet var uanmeldt. DSB erfarte at dette hadde svakheterved at ledende personell i noen tilfeller ikke var tilstede samt at det kunne være tidkrevende å fremskaffedokumentasjon. DSB tror tilsynet vil være mer effektivtved å være forhåndsanmeldt.38

EFFEKTIVE TILSYN MED FARLIG GODSTilsyn etter raid-metoden ble i 2008 testet ut på farliggods området, med positive resultater. 152 virksomheter iOsloregionen fikk varsel om mulig tilsyn, mens det kun bleført tilsyn med 16. Muligheten for å bli gjenstand for tilsynpå én dags varsel gjorde at virksomhetene både gjennomgikkrutinene sine, og generelt sett fikk en økt oppmerksomhetrundt sin transport av farlig gods.Alle de 152 virksomhetene fikk på forhånd tilsendt en mal fortilsynsrapport med tilhørende sjekkliste. Det tilsendte materielletga virksomhetene et godt grunnlag for å gjennomgå egneprosedyrer, uavhengig om DSB faktisk kom på tilsyn eller ei.Tilsynsrapport ble skrevet og levert virksomhetene ved tilsynetssluttmøte. På den måten ble tiden på papirarbeid redusert,Glimtog ressursene kunne prioriteres til å utføre flere tilsyn ute ivirksomhetene. Aksjonsformen ga god effekt og vil bli benyttetpå farlig gods området også i 2009.De fire mest vanlige avvikene som ble avdekket ved tilsynet var:1. Opplæring av personale som er involvert i transport avfarlig gods kunne ikke dokumenteres.2. Det var ikke foretatt risikovurdering.3. Det var mangelfulle rutiner for utfylling avtransportdokumenter.4. Det var ikke prosedyrer/rutiner for rapportering av uhell tilDSB i forbindelse med transport av farlig gods.For å ivareta sikker hetenved transport av farliggods er det nødvendig medmer effektive tilsynsformer.(Foto: Sverre Viggen)39

TILSYN MED BRANNVESENETDSB fører tilsyn med de kommunale og interkommunale brannvesenfor å sikre at de gjennomfører lovpålagte oppgaver, og atressursene som settes inn i brannvesenet fyller regelverkets krav.TEMAER FOR TILSYNETFølgende temaer har vært sentrale for tilsynet i 2008:• oppfølging etter forrige tilsyn fra direktoratet• forebyggende brannvern• beredskapsplaner• samarbeid mellom kommuner og fullmakter til110-sentralen• kompetanse• brannvesenets evne til å kunne håndtere store hendelser• øvelsesaktiviteter• skogbrann.I tillegg har DSB fulgt opp og hatt en gjennomgang av deandre kravene som ligger i forskrift om organisering ogdimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften),og de kravene som ligger til gjennomføring av forebyggendebrannvern, feiing og tilsyn med fyringsanlegg i forskrift ombrannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften).UTVELGELSE AV TILSYNSOBJEKTERUtvelgelsen av kommuner som tilsynsobjekt foregår etter desamme kriterier som tidligere:• risikovurdering• antall år siden forrige tilsyn• samarbeidsmulighet mellom kommunene• mulighet for å gjennomføre flere tilsyn per uke• samordning med Fylkesmannens tilsyn.PLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGI 2008 ble det gjennomført 42 tilsyn med kommunale og interkommunalebrannvesen. Det er færre enn man hadde planlagtå gjennomføre. Arbeidet med innføringen av nytt Nødnett ibrannvesenet ble prioritert høyt i 2008, og dette sammen meduforutsette vakanser gjorde at det ikke ble mulig å gjennomførealle de planlagte 51 tilsynene. De 42 tilsynene dekket 71kommuner og samlet nærmere 770 000 innbyggere. Fra 2005til 2008 har tilsynene til sammen dekket 333 kommuner.De utvalgte tilsynsobjektene i 2008 hadde en annen størrelseenn i 2007. Avvikene er derfor ikke direkte sammenlignbaremed de avvikene som ble avdekket ved tilsynet i 2007. DSBvarslet i oppfølgingen av tilsyn med brannvesen bruk avtvangsmidler i 11 saker.Det ble planlagt tilsyn i 2008 med de nødalarmeringssentralenesom ikke omfattes av første fase i utbyggingen av nytt nødnett.Tilsynet skal gjennomføres i to trinn. Alle nødalarmeringssentralenesendte inn forespurt dokumentasjon til DSB i 2008.Denne dokumentasjonen danner grunnlaget for verifikasjoner/tilsyn med de utvalgte sentralene i 2009.RESULTATER FRA TILSYNÅrets avvik fordeler seg stort sett på de samme områdene somtidligere. Flest avvik avdekkes innenfor ledelse og bemanning,forebyggende arbeid og gjennomføring av tilsyn med særskiltebrannobjekter. Dette indikerer at det fortsatt er de samme kravenei regelverket som kommunene har problemer med å etterleve.Gjennomføringsevnen på tilsyn med særskilte brannobjekterhar i mange år vært stigende, men fra 2006 til 2007 har detvært en nedgang i gjennomføringsevnen fra 86 % til 81 %.Gjennomføring av tilsyn i b-objekter var 68 % i 2007. DSBhar hatt særskilt oppmerksomhet på gjennomføringsevne sidenkravene til forebygging ble innført i 1990.Særskilte brannobjektera-objekter; Byggverk eller områder hvor brannkan medføre tap av mange liv. Årligtilsyn.b-objekter; Bygninger, anlegg, opplag, tunnelerog lignende som ved sin beskaffenheteller virksomhet medfører særligbrannfare, fare for stor brann ellerbrannfare med store samfunns-messigekonsekvenser. Årlig tilsyn.c-objekter; Viktige kulturhistoriske bygninger oganlegg. Tilsyn minst hvert fjerde år.41

Gjennomføring og oppdateringav risiko- og sårbarhetsanalyserer et g jennomgåendetema under tilsynet. Det viserseg at det er store forskjeller ihvordan dette er håndtert i denenkelte sentralen.(Foto: Odd Skarbomyr, DSB)Regelverket pålegger kommunene å planlegge for og gjennomføreinformasjons- og motivasjonstiltak. Økt brannsikkerhet ide særskilte brannobjektene gjør at kommunene kan prioritereressurser til annet forebyggende brannvernarbeid, for eksempelinformasjonstiltak og holdningsskapende arbeid rettet motandre risikogrupper i kommunene.Manglende langsiktighet gir ikke nok forutsigbarhet, og mangekommuner har svært ofte problemer med å holde på kompetentog kvalifisert arbeidskraft. Av sistnevnte grunn er det oftevariasjon i gjennomføringsevnen og mangel på kontinuitet iforbedringsarbeidet. Dette vil kunne løses gjennom interkommunalesamarbeidsordninger som er mer robuste med hensyntil å beholde kritisk nøkkelpersonell og kompetanse.Tilsyn med nødalarmeringssentraler startet i 2008 og skalferdigstilles i løpet av 2009. Det ble gjennomført en årlig110-konferanse høsten 2008. På denne konferansen ble deområdene DSB foreløpig mener utpeker seg i tilsyn presentert,og representantene fra sentralene hadde mulighet til å kommentereog stille spørsmål.Øvelser og forskriftsmessig kompetanse hos operatører er etannet område som utpeker seg. Oversikt over fullmakter tilutalarmering av brannvesenet er det siste området hvor det erbehov for forbedring.UTVIKLINGSTREKKTilsynet avdekker at mindre kommuner ofte har kombinertefulltidsstillinger i brannvesenet. Stillingsinnehaveren kan islike tilfeller bli presset til å omdisponeres til andre oppgaverog brannvernarbeidet vil bli skadelidende. Flere kommunerløser brannvernoppgavene gjennom regionalt samarbeid, blantannet fordi det gir grunnlag for å opprette hele stillinger ibrannvesenet.Under tilsynet drøftes risiko- og sårbarhetsanalysen (ROSanalysen)og de utfordringene som kommunene står ovenfornår det gjelder forbyggende tiltak og håndtering av eventuellehendelser. Kommunen får på denne måten en bedre forståelsefor nødvendigheten av å ha et brannvesen som kan ivaretakommunens forpliktelser overfor innbyggere og næringsliv.Samordningen av DSBs tilsyn med brannvesenet ogFylkesmannens beredskapstilsyn har gitt positive resultater.Samtidige tilsyn har ført til en felles oppfatning og holdningtil den totale beredskapen i kommunen. DSB mener atbrannvesenet gjennom slike tilsyn dokumenterer, også overforFylkesmannen, at de er kommunens største tekniske beredskap.I 2008 ble 10 av 42 tilsyn gjennomført sammen medFylkesmannen. Tilsyn med kommunene er viktig slik at detfaglige budskapet fra DSB blir formidlet direkte til kommunensledelse. Der hvor deltagelsen fra kommunen er god, ertilbakemeldingen at de ser verdien og har fått god utbytte avtilsynet. Brannsjefene gir uttrykk for at tilsynet fra DSB gir en42

god støtte for å øke forståelsen i kommuneledelsen for brannvernarbeidet.Tilsynet er godt innarbeidet, og brannsjefeneforventer at DSB jevnlig gjennomfører tilsyn.Tilsynet gir faglig oppdatering og kompetanseoverføring mellomde ulike brannvesen. Dette skjer blant annet fordi tilsynspersonellhar god oversikt over hvordan andre brannvesenløser oppgaver, og at det under tilsyn henvises til eksempler pågode løsninger hos andre brannvesen.Tilsynet avdekket følgende forbedringspotensial:• Dokumentasjonen av kommunens brannvern somomfatter og baseres på en ROS-analyse, er ikke ajourførtog mangler samordning med kommunens øvrigeberedskapsplaner.• Brannvesenet mangler ressurser til å gjennomføre allelovpålagte tilsyn med særskilte brannobjekter. Bruk avtvangsmidler for å gjennomdrive nødvendige tiltak hosobjekteier er arbeidskrevende for brannvesenet og blir ifor liten grad brukt.• Innsatsplaner for viktige risikoobjekter er ikke utarbeidet itilstrekkelig grad.• Kompetanse er for en del brannvesen vanskelig å få gjennomførti samsvar med forskriftens krav.• I deltidsstillinger for ledere har kommunen problemer medå avsette nok ressurser til brannvernarbeidet.Utviklingen i brannvesenet er positiv, men de små kommunenesom har deltidsstillinger til ledelse og forebyggende klarer ikkeå rekruttere kvalifisert personell. De store brannvesenene medheltidsansatte og samarbeidsbrannvesenene med heltidsansattei lederfunksjoner, administrasjon og forebyggende avdelinghar ikke de samme utfordringene. Oppfølgingen av forebyggendeoppgaver varierer derfor i betydelig grad. DSB ser atdet er behov for å bruke flere virkemiddel ovenfor kommune/brannvesen i tillegg til tilsyn for å få ytterligere forbedringinnenfor dette tilsynsområdet.Tilsyn er et godt virkemiddel, som er med på å sikre et minimumav ressurser til brannvesenet. Tilsynet viser likevel at vitrenger ytterligere påtrykk fordi tilsynsobjektene har en annenkompetanse og kvalitet enn de hadde tidligere. Når vi får flerestørre og mer profesjonelle brannvesen, vil automatisk en delsystemer som tidligere ble påpekt falle på plass. Tilsynet erlikevel viktig som en kunnskapsoverføring til kommunene,ikke bare til brannsjefene, men også den politiske og administrativeledelsen i kommunene.Tilsynene medvirker også til at rutinemessige oppdateringerog gjennomganger som er nødvendig, som ikke alltid vil bliprioritert i det daglige, faktisk blir gjennomført.908070605040302010042200882 8159602007 2006 2005 2004Figur 7: Antall tilsyn med brannvesenet var noe mindre i 2008 enn de fire foregående år. (Foto: DSB).43

ERFARINGSINNHENTING FRA DSBsTILSYN MED BRANNVESENDSB har utarbeidet en tilsynsstrategi for perioden 2008-2012som har som mål å bidra til å bedre kvaliteten på direktoratetstilsyn, og videreutvikle tilsynet som virkemiddel. Et avmålene for å videreutvikle tilsynet er å innhente erfaringerfra ulike typer tilsynsobjekter, i dette tilfelle brannvesenet.I 2008 ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse for åinnhente erfaringer fra et utvalg av små, mellomstore og storebrannvesen. Totalt ble skjemaet sendt til 87 brannsjefer, noe somtilsvarer en fjerdedel av det totale antall brannvesen i Norge.Undersøkelsen dekker et tverrsnitt av landets brannvesen istørrelse, 24 brannvesen var interkommunale og 47 brannvesenhadde heltidspersonell. Spørreskjemaet ble også brukt somutgangspunkt for intervju av to representanter fra styret i Norskbrannbefals landsforbund (NBLF). 66 brannvesen svarte påundersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 76.GlimtResultatet av undersøkelsen viser at brannvesenet generelter godt fornøyd med tilsynsprosessen, men at størrelsen påbrannvesenet har betydning for hvilke tema og fokus brannvesenetønsker at DSB skal ha på tilsynet. Resultatene pekerogså i retning av at tilsynet i større grad bør fokusere pårisiko, og dermed at tilsynet bør ta utgangspunkt i spesiellelokale utfordringer og risikovurderinger som er grunnlaget fororganisering, dimensjonering og drift av brannvesen. Flertalletav brannvesen mener tilsynet påvirker kommunens prioriteringer,men at denne effekten er størst i små brannvesen. Mangebrannvesen svarer at tilsynet ikke er et effektivt virkemiddeltil å påvirke til interkommunalt samarbeid. Når det gjelder tilsynsrapportensvarer flertallet at de er enig i at den er hensiktsmessig.Halvparten av brannvesenene svarer at avvik ville blittrettet uten tilsyn. Flertallet svarer at tilsynet er nyttig og at deter svært viktig at ordfører og rådmann deltar på tilsynet.Undersøkelsen kartla forhold knyttet til organisering avbrannvesen, påstander om tilsynsprosessen, vektlegging avtema under tilsynet, effekten av DSBs tilsyn, utforming avtilsynsrapporten og helhetsinntrykk av tilsynet. I tillegg var detmulighet til å gi kommentarer til påstandene i skjema.Tilsynsstrategi2008-2012Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)Januar 2008Undersøkelsen understøtter målene i tilsynsstrategienog er et godt verktøy for erfaringsinnhenting.Resultatet vil DSB bruke i utvikling avtilsynet med brannvesenet. (Foto: DSB)44

TILSYN MED PRODUKTSIKKERHETProduktsikkerhet omfatter produkter som er underlagt produktkontrolloven,brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om elektrisk utstyr (eltilsynsloven).Etter EØS-avtalen skal DSB kontrollere at EU-direktivene på disse områdeneoverholdes og at produktene tilfredsstiller sikkerhetskravene.TILSYN MED PRODUKTER OGIMPORTØRERHensikten med tilsynet er å bidra til at produsenter, importørerog forhandlere arbeider systematisk for å sikre at produktersom tilbys har tilfredsstillende sikkerhet, og ikke medfører farefor forbrukeren.Ved markedskontrollene med produkter, gassapparater, lightere,stellebord og personlig verneutstyr, er hensikten først ogfremst å påse at de grunnleggende sikkerhetskrav etterkommesav produsenter og importører, slik at kun sikre produktertilføres markedet. Markedskontroll av stellebord ble foretattfordi sikkerheten ved sped- og småbarnsprodukter er et prioritertområde i DSB. Etter en konkret risikovurdering, der ogsåandre produktgrupper ble vurdert, ble stellebord valgt somkontrollobjekt i 2008.RESULTATER FRA TILSYNHos importørene er det funnet flere avvik relatert til internkontrollforskriften,på produkter underlagt forskrifter om gassapparater(bildet) og om barnesikring av lightere.Tilsynene avdekket mangelfullt arbeid med produktsikkerhet.Spesielt når det gjelder kjennskap til regelverk, risikovurderingerav produkter, krav til skriftlig dokumentasjon og håndteringav reklamasjoner som gjelder sikkerhetsfeil ved produkter.Tilsyn med importørene er et nyttig virkemiddel i det forebyggendearbeidet. Erfaringer fra tilsynene viser at det er storKontrollen av de grunnleggende sikkerhetskrav som settes tilgassapparater og den beskyttelse som produktdirektiv gir overforforbrukerne blir fullt ut respektert av produsenter og importører.PLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGI 2008 gjennomførte DSB tre systemrevisjoner hos importører.Tema for revisjonene var virksomhetenes internkontrollrutinerknyttet til produktsikkerhet. Herunder kjennskap til regelverk,risikovurderinger av produkter, tilbakekallingsrutiner, reklamasjonsrutiner,oppgaver og ansvar. I tillegg ble det utført verifikasjonav produkter ved dokumentkontroll under tilsynene.Det har forekommet alvorlige ulykker med stellebord. DSBhar ikke testet stellebord tidligere, men slike tester er foretatt iDanmark og Sverige for få år tilbake. Da ble det gjort alarmerendesikkerhetsmangler ved enkelte av produktene. Åtte stellebordfra forskjellige produsenter/ importører ble sendt til testingetter NS-EN 12221- og 2. Temaet var hvorvidt stellebordenetilfredsstilte de sikkerhetsmessige kravene i standarden.(Foto: Bård Ek)45

mangel på kunnskap og forståelse av regelverket; herunderansvarsforholdet knyttet til produkters sikkerhet. Det er manglendeforståelse i virksomhetene for internkontroll som et viktigverktøy i arbeidet med produktsikkerhet. Ved hvert tilsyn erdet plukket ut produkter for dokumentkontroll. Det har vist segå være nyttig for virksomhetene som da ser nytten og behovetfor å dokumentere sikkerheten ved sine produkter.De utvalgte importørene er også forhandlere som kjøperprodukter fra andre norske importører. Flere av produktenesom ble plukket ut under tilsynet er levert fra andre norskeimportører. På den måten har DSB også kommet i kontakt medflere andre norske importører som da har fått informasjon omregelverk og forebyggende arbeid.DSB har i 2008 utført markedskontroll av lightere i samarbeidmed Tollvesenet hos importører. I to av tilfellene ble de kontrollertelighterne trukket fra markedet på grunn av at importør ikkekunne fremskaffe dokumentasjon på at produktet var i samsvarmed gjeldene regelverk. I andre tilfeller var dokumentasjonen noemangelfull, og produktet ble dermed holdt tilbake hos Tollveseneteller hos importør til dokumentasjon ble funnet tilfredsstillende.Hensikten med markedskontroll er å påse at de grunnleggendesikkerhetskrav som stilles til utforming av en lighter blir overholdt,slik at kun sikre produkter tilføres markedet.Ved markedskontroll av åtte stellebord i 2008 ble det ikkeavdekket alvorlige sikkerhetsbrudd, men fem av de kontrollertestellebordene hadde mangelfull bruksanvisning og merking. Treav de kontrollerte stellebordene tilfredsstilte standarden på allepunkt, mens fem hadde mangler i forhold til bruksanvisning og/eller merking. Stort sett bestod manglene i at bruksanvisningen/merkingen ikke var på norsk eller annet nordisk språk.UTVIKLINGSTREKKDen første systemrevisjonen hos importør ble gjennomført i 2005.Resultatene fra alle importørtilsyn etter dette har gjennomgåendevært de samme. Tilsynene i 2008 avdekket som ved tidligere tilsynat det er mangelfullt arbeid med produktsikkerhet. Spesielt nårdet gjelder kjennskap til regelverk, risikovurderinger av produkter,krav til skriftlig dokumentasjon og håndtering av reklamasjonersom gjelder sikkerhetsfeil ved produkter.På bakgrunn av erfaringer fra importørtilsynene siden 2005,utarbeidet DSB sammen en rekke andre tilsynsetater ”Veilederi internkontroll for importører og produsenter av forbrukerprodukter”.DSB arrangerte i mai 2008 et importørseminari samarbeid med flere andre tilsynsetater. Seminaret tok forseg ulike krav i regelverket og veilederen ble presentert. Alleetatene hadde stand under seminaret hvor importører kunnestille spørsmål og få nyttig skriftlig informasjon. DSB har fåttpositive tilbakemeldinger for initiativet til veileder og seminarfra både bransjen og andre myndigheter. Ved tilsyn utførti etterkant av seminaret ser myndighetene at veilederen erdelvis kjent, men det er fremdeles behov for å utføre tilsyn oginformere bransjen.Dokumentkontroll av produkter under tilsyn viser seg å være nyttig.Det øker bevisstheten om hvilke krav som gjelder for de ulikeproduktene, og hva importører skal kunne dokumentere. DSBopplever allerede at denne formen for kontroll er virkningsfull, davirksomheter DSB har vært på tilsyn hos etterspør dokumentasjonpå sikkerhet til produkter hos sine norske leverandører.Det omsettes ca.15 mill lightere i Norge per år, og samlet sett virkerdet som om produsenter og importører har fulgt regelverket.DSB vil imidlertid i 2009 forsette kontrollen ute hos forhandlerne.DSB sin markedskontroll av lightere inngår som del av et størremarkedskontrollprosjekt for lightere i Europa, hvor 15 land deltar.Prosjektet styres av PROSAFE, som har mottatt driftsmidlerfra EU-kommisjonen. Hensikten med prosjektet er å kommefram til en felles plattform for gjennomføring av markedskontrollav lightere samt å innhente erfaring på generelt grunnlag.Prosjektet anses å være et pionérprosjekt når det gjelder å samordnemarkedskontroll av produkter i Europa, og vil gi innspilltil fremtidige retningslinjer av overordnet karakter.46

TILSYN MED KOMMUNALELEKEPLASSERTema for tilsynene vedrørende sikkerhet ved lekeplassutstyri kommune Norge har i 2008 vært sammenfallende med tidligereårs tilsyn;• kommunens risikovurdering av lekeplassutstyret og eventuelletiltaksplaner• vedlikeholdsrutiner• rapporteringsrutiner for kontroll/vedlikehold/utbedring avlekeplassutstyret• avvikshåndtering (rutiner og praksis for å avdekke, retteopp og forebygge mangler ved lekeplassutstyret)• opplæring/kunnskap hos ansvarlige vedrørende innkjøp,kontroll og vedlikehold av lekeplassutstyret i kommunen.PLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGDet ble gjennomført tilsyn over flere dager med sju kommuner.Disse ble valgt ut fordi de er eiere av et stort antall lekeplassutstyri skoler, barnehager og friområder. Tilsynsaktivitetenpå området har dekket store deler av landet. Utvalget har ogsåvært gjort ut i fra størrelse (befolkningstetthet, antall lekeplasser)samt geografisk spredning (klima).• Kommunene må satse tydeligere på å etablere og etterlevegode rutiner for internkontroll. Den enkelte kommune harplikt til å gjennomføre internkontroll med lekeplassutstyrsom den eier.UTVIKLINGSTREKKTilsynene med sikkerheten ved kommunenes lekeplassutstyrble påbegynt i 2006 og har i perioden frem til 2008 tatt for segen rekke kommuner i hele landet.Det er som et ledd i tilsynsarbeidet lagt vekt på å informereom den tilsynsvirksomheten som pågår og de funn som gjøresved bruk av DSBs nettsider samt gjennom mediehenvendelser.Fakta-ark om sikkerhet ved lekeplassutstyr er revidert ogdistribuert til alle landets kommuner.RESULTATER FRA TILSYNDSB har hatt som målsetting at systemrevisjonene med kommuneneskal bidra til økt fokus på eiers ansvar i forhold tilsikkerhet ved lekeplassutstyr samt økt kunnskap vedrørendeinnkjøp, kontroll og vedlikehold av utstyret.Resultatene fra tilsynene med kommunene kan så langt oppsummeresslik:• Mange kommuner er ikke bevisst det ansvar som påliggerdem som eier av lekeplassutstyr.• Kommunenes rutiner for å iverksette tiltak for å avdekke,rette opp og forebygge farlige forhold ved lekeplassutstyreter mangelfull.• Kommunens egne rutiner for utbedring av avvik/feil på lekeplassutstyretblir i varierende grad fulgt. Feil blir ikke registrertfortløpende, det settes ikke frist for oppfølging, det blirikke vurdert om utstyr skal stenges av i påvente av utbedring,og det blir ikke registrert om utbedring har skjedd.• I mange kommuner kan det tyde på at sertifiserte kontrollørerutfører en godkjenning av lekeplassutstyret.Sertifiseringen av lekeplassutstyret er en frivillig ordningog dette er ikke å betrakte som en godkjenningsordning ifølge lov eller forskrift. Det er svært viktig at kommuneneselv følger opp sitt ansvar og sørger for dokumentasjon avog kontroll med de tjenester de har kjøpt.Tilsynene haravdekket viktighetenav å jobbekontinuerlig medsikkerhetsmessigeområderknyttet til lekeplassutstyr.Fokuspå betydningenav systematiskHMS-arbeid ikommunen erformidlet undertilsynet.(Foto: OddSkarbomyr, DSB)47

IMPORTØRSEMINARBasert på erfaringer fra tidligere importørtilsyn tok DSBinitiativ til importørseminar og utarbeidet Veileder i internkontrollfor importører og produsenter av forbrukerprodukter.Dette ble gjort for å øke kompetansen om produktsikkerhet.Målgruppen var i første rekke virksomheter som omsetter etbredt utvalg av produkter og som må forholde seg til regelverkfra flere myndigheter.Hensikten med seminaret var å øke forståelsen for regelverketog sikre at trygge produkter som tilfredsstiller kravene i regelverketgjøres tilgjenglig for forbrukere. Det ble blant annetorientert om aktuelt regelverk for ulike produkter som krav tilCE-merking, meldeplikt om farlige produkter samt presentasjonav veileder i internkontroll for importører og produsenter.Glimtverneutstyr, tekstiler, møbler, levende lys, elektriske produkter,griller, verktøy, byggevarer med mer. DSB har fått positivetilbakemeldinger for initiativet til veileder og seminar fra bådebransjen og andre myndigheter.DSB mener at en økende oppmerksomhet omkring virksomhetenesansvar ved omsetning av produkter vil føre til en bedrekontroll av de varer som omsettes. Mange virksomheter eropptatt av at omdømme ikke skal komme til skade – derfor børarbeidet med produktsikkerhet være en høyt prioritert oppgave.Myndighetene og virksomhetene jobber for samme målsetning –å forhindre helseskader på grunn av farlige produkter.Seminaret var et samarbeid mellom tilsynsmyndigheter forforbrukerprodukter. Med forbrukerprodukter menes leketøy,små - og spedbarnsutstyr, sports- og fritidsutstyr, personligTemaVeileder i internkontroll for importørerog produsenter av forbrukerprodukter2008Veileder i internkontroll for importører og produsenter avforbrukerprodukter er ment som et hjelpemiddel i arbeidetmed produktsikkerhet for de som produserer og importererprodukter til private forbrukere.48

NYE KRAV TIL LIGHTEREÅrlig skades mer enn 1500 barn i EØS-området på grunnav bruk og lek med lightere. EU-kommisjonen har derforbesluttet å regulere omsetningen av lightere. De nye kraveneer i Norge inntatt i egen forskrift som stiller krav om at lightereskal være utstyrt med barnesikring, og at lightere ikkemå være utformet slik at det kan oppstå forvekslingsfare,for eksempel at lighteren ser ut som et leketøy. Lightere måimidlertid fortsatt oppbevares utilgjengelig for barn.Lightere utgjør en risiko hvis de brukes av barn, noe som kanføre til brann, skade og dødsfall. Det anslås at det skjer mellom1500 og 1900 skader, og mellom 34 og 40 dødsfall i EØSområdethvert år som følge av barns bruk og lek med lightere.Hensikten med EU-kommisjonens beslutning om å regulereomsetning av lightere er således å beskytte spesielt små barnmot utilsiktet bruk og derved forebygge brannskader. Landutenfor Europa hvor slike krav allerede er innført, kan vise tilgod effekt etter at kravet ble innført.I Norge er omsetning av lightere regulert ved Forskrift ombarnesikring av lightere og om forbud mot lightere med forvekslingsfare.Kravene trådte i kraft 1. juli 2007 når det gjelderproduksjon og import og ble etter 11. mars 2008 gjeldene ogsåfor salg til forbrukere.Forskriftens krav til barnesikring gjelder ikke for eksklusive/kostbare lightere, som oppfyller nærmere angitte kvalitets- ogdokumentasjonskrav. Slike lightere skal for øvrig tilfredsstilleGlimtkravene i standarden NS-EN ISO 9994. Krav til barnesikringgjelder heller ikke for lightere som er konstruert for å tennepeiser, griller og lignende, større enn 10 cm, i henhold til standarden ISO 22702.Forbudet mot lightere med forvekslingsfare gjelder lighteresom ligner på annen gjenstand og som appellerer til eller brukesav barn, for eksempel figur, leketøy, våpen, telefon, medlyd, lys eller bevegelige deler.For produsenter, importører og forhandlere av lightere settesdet en rekke krav til dokumentasjon, som på forespørsel skalkunne fremlegges for tilsynsmyndigheten. Dette gjelder bl.a.testrapporter som viser overensstemmelse mot de gjeldendenormer og standarder for sikkerhet.EU-kommisjonen ved den europeiske standardiseringsorganisasjonenCEN har fått i oppdrag å forbedre disse standardene.Detter arbeidet er ikke avsluttet og vil fortsette i 2009.Det er viktig å være klar over at lightere med barnesikringikke må anses som 100 % barnesikre. Dette bl.a. fordi barnesikringsstandardentillater at inntil 15 % av et testpanel beståendeav små barn, klarer å tenne lighteren. Voksne har derforfortsatt et ansvar for å oppbevare lightere på en slik måte atbarn ikke lett får tilgang til disse.Eksempel på forbudt produkt er en lighterutformet som ett våpen. Produktet vilutg jøre fare for brann eller annen skade,spesielt på barn. (Foto: Rapex)49

MANGELFULL BRUKERVEILEDNING OGMERKING PÅ STELLEBORDDSB har gjennomført markedskontroll av stellebord i2008. Det ble ikke avdekket alvorlige sikkerhetsbrudd,men flere av de kontrollerte stellebordene hadde mangelfullbruksanvisning og merking.Flere av de testede stellebordene leveres av store aktører påmarkedet for sped- og småbarnsprodukter. Stellebord fra disseble også testet da Danmark og Sverige gjennomførte markedskontrollav stellebord for noen år tilbake. Resultatene varda ikke like tilfredsstillende. En mulig konklusjon, er at slikeGlimtmarkedskontroller bidrar til å øke kunnskapen om sikkerhetskravi standarder m.v., slik at produktene blir endret og tilpassetgjeldende sikkerhetskrav i større grad.DSBs markedskontroll omfattet i denne omgang kun et fåtallleverandører. Det er derfor sannsynlig at DSB vil gjennomføreytterligere tiltak på dette området i fremtiden.I arbeidet med produktsikkerhet har DSB et spesielt fokus påsikkerheten ved sped- og småbarnsprodukter.Dette produktet er til fare for spedbarn da barnet kan bli skadet under brukav stellebordet, fordi bordet mangler kanter slik at barnet kan falle ned pågulvet. Produktet er meldt inn fra Sverige og produsentland er ukjent.(Foto: Rapex)50

TILSYN MED ELEKTRISKE PRODUKTERHensikten med markedskontroll av elektriske produkterer å ha sikre produkter for næringslivet og den vanligeforbruker.TEMAER FOR TILSYNETSentrale temaer for importørtilsyn med virksomheter:• ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til elektriskeprodukter• innkjøpsrutiner for elektriske produkter• avviksrapportering og håndtering ved avvik knyttet tilelektriske produkter• oppfølging av reklamasjoner• kommunikasjon med detaljister, kunder og myndigheter.Oppsummering av temaer for markedskontroll med produkter:• Systemrevisjon med produsenter / importører;Systemrevisjonene har hatt som formål å undersøke omvirksomhetens systemer for import og omsetning avelektriske produkter er tilstrekkelige til å ivareta hensynettil produktsikkerhet, kombinert med verifikasjoner avprodukter.• Oppfølging av omsetningsforbud og meldinger frautlandet;De lokale elektrisitetstilsynene (DLE) har kontrollert at deomsetningsforbud som er fattet blir respektert. DLE harogså fulgt opp produkter som er stoppet i andre land, etternærmere informasjon fra DSB, ved å undersøke om definnes i Norge.• LVD-ADCO;I det europeiske markedskontrollprosjektet har lyskjederblitt kontrollert.• Spotter til innbygging;Spotter til innfelling er kontrollert opp mot kravene.• Boblebad / steamdusjer;De lokale elektrisitetstilsynene har kartlagt forhandlere somomsetter disse produktene i klasse I med ledning og plugg.• Andre produkter med antatt risiko;Den resterende innsatsen er rettet mot produkter som etterDLEs risikovurdering, lokal kunnskap osv, vurderes somhensiktsmessige kontrollobjekter.PLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGDe åtte planlagte importørtilsynene ble gjennomført i henholdtil planen og ga DSB god oversikt over virksomhetenes statusog utfordringer.Markedskontroller ble høyt prioritert også i 2008. Deltagelseni et europeisk samarbeidsprosjekt for markedskontroll medførtestor aktivitet. Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) utførermarkedskontrollene for DSB, og i alt ble 512 detaljisterbesøkt. Dette er noe mindre enn i 2007, men er et høyt nivå iforhold til tidligere år. DLE har også kontrollert oppfølgingenav de omsetningsforbud som er vedtatt i løpet av året. DLEhar innenfor sine forsyningsområder informert detaljister omforskrift om opplysningsplikt ved salg og markedsføring avelektrisk materiell til forbruker.Rutinene for markedskontroll er beskrevet i et eget dokumentsom er en del av den årlige instruksen til DLE-ene. Vedutarbeidelsen av denne er det forsøkt lagt til grunn vurderingerav risiko både mht. produkt og tema. De ulike DLE følger oppdisse planene på noe varierende måter og som styringsredskapbetraktet inneholder derfor tilsynsplanen derfor noen svakheter.Samtidig er det et viktig hensyn å utvise en viss fleksibilitetslik at DLE får anledning til å utvise lokalt og faglig skjønni sin markedskontroll. Tilsynsplanen er slik utformet at detvanskelig vil være mulig å konstatere avvik fra denne medmindre det er gjort markedskontroller i direkte strid med detsom fremgår.RESULTATER FRA TILSYNTilsyn med importører viser at virksomhetene har godesystemer for økonomi/lagerstyring, men mangler rutiner for åsystematisere rapportering av avvik og reklamasjoner.Rapporteringen synes å være utarbeidet vesentlig til hjelp vedoppfølgingen av hver enkelt kunde. Rutinene er ikke egnettil å fange opp om produkter, eller produktgrupper har farligeegenskaper og bør ha spesielle tiltak med tanke på dette.Videre mangler opplæring av personellet som skal vurderedisse reklamasjonene med tanke på mulige farlige egenskaperved produktene.Det er fortsatt et forbedringspotensial i forhold til opplæring igjeldende lovverk, både internkontrollforskriften og forskriftom elektrisk utstyr. Regelverket er ikke godt nok kjent.51

Markedskontroller med importører, produsenter og detaljisterviser at virksomhetene fortsatt må ha mer oppmerksomhetpå sikkerheten ved de elektriske produkter som forbrukerentilbys. I 2008 ble 17 boblebad/steamdusjer og seks skjøteledningerforbudt omsatt. Ett belysningsprodukt ble tilbakekalt framarkedet (se bildet under).UTVIKLINGSTREKKDe avvik som er registrert er i stor grad de samme som erregistret tidligere år. I hovedsak dreier det seg om manglendeeller mangelfulle rutiner for innkjøp, mottakskontroll, avvikshåndteringog manglende oversikt over ansvar og myndighetfor produktsikkerhet i virksomhetene.Erfaringer fra de lokale elektrisitetstilsynene som deltar imarkedskontrollarbeidet tilsier at markedskontrollen har enoppdragende effekt ved at mange aktører til enhver tid vetat de blir kontrollert og dermed arbeider mer bevisst medproduktsikkerhet.Denne arbeidslampen genererte varme langt utover toleransegrenseni standarden. DSB fattet vedtak om omsetningsforbudmed tilbakekall fra forbruker. (Foto: DSB)52

TILSYN MED TILFLUKTSROMDSB ved Sivilforsvaret har ansvaret for kontroll med tilfluktsrom. Sivilforsvaret eri en fase hvor de bygger opp og oppdaterer aktiviteter i forhold til dette området.OFFENTLIGE TILFLUKTSROMDirektoratet er nå i gang med landsdekkende tilsyn av offentligetilfluktsrom, hvor det tas sikte på å få gjennomført en tilstandskontroll/tekniskvurdering inklusive kostnadsoverslag påoppgradering av de største offentlige tilfluktsrommene innenhvert sivilforsvarsdistrikt. Dette med tanke på bruk av tilgjengeligeinvesteringsmidler i den enkelte kommune.Til gjennomføring av dette oppdraget ble det besluttet åbenytte innleid konsulenthjelp. Tilbudskonkurranse om enrammeavtale for denne konsulenttjenesten ble gjennomførtsom åpen anbudskonkurranse i samsvar med gjeldenderegelverk for offentlige anskaffelser sommer/høst 2008. Detteresulterte i en rammeavtale med Norconsult AS, Larvik.Tilstandskontrollen hadde oppstart på høsten og det blekontrollert fem offentlige tilfluktsrom i 2008 i henholdsvisSandefjord-, Rygge-, Vågan-, Narvik- og Drammen kommune.Tilstandsrapporter med kostnadsoverslag er tilsendt aktuellekommuner og det er gitt prinsipp godkjenning til bruk avinvesteringsmidler for fire av tilfluktsrommene.PRIVATE TILFLUKTSROMTilsyn med private tilfluktsrom foretas i det alt vesentligste avsivilforsvarsdistriktene og i svært liten grad av DSB, som kun bistårdistriktene i forbindelse med opplæring av nytilsatte eller ved kontrollav spesielt ”kompliserte” og teknisk avanserte tilfluktsrom.Hvert sivilforsvarsdistrikt er anmodet om å gjennomføre tilstandskontrollav fem til ti private tilfluktsrom i 2008. Dette er i stor gradgjennomført enten som vanlig kontroll varslet av sivilforsvaret, ellersom følge av henvendelser fra tiltakshavere som har ønsket veiledningi forbindelse med dispensasjonssøknader, fredsbruk m.m.Grunnet mangel på kompetanse, vakanser i aktuell stilling m.m.er det ikke gjennomført noen tilstandskontroll ved Øst-Finnmark-,Vest-Finnmark og Nordland sivilforsvarsdistrikt. Til sammen pålandsbasis er det ført tilsyn med 86 private tilfluktsrom i 2008.53

Fakta om tilfluktsrom• Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesromsom skal redusere skadeomfanget på sivilbefolkningenved krigshandlinger.• Det finnes til sammen om lag 25 000 tilfluktsromi Norge med plass til ca. 2,6 millioner mennesker.Omtrent 2,3 millioner plasser er i private rom,mens om lag 280 000 tilhører offentlige rom.• Private rom er bygget og dimensjonert for å kunne gibeskyttelse for de mennesker som normalt oppholderseg på respektive eiendommer.• Eier har ansvaret for vedlikehold. Det er for tidenstopp i videre utbygging av tilflukts- rom, menset nytt beskyttelseskonsept for sivilbefolkningenutredes.• Offentlige rom eies og vedlikeholdes av kommunene,og er bygget for å kunne gi beskyttelsefor befolkningen. Rommene er bygget i periodenfra annen verdenskrig og fram til slutten av1990-tallet.DSB fører tilsyn med offentlige tilfluktsrom, hvormålet er å få g jennomført en tilstandskontroll ogteknisk vurdering. (Foto: Paal André Schwital.)54

ØVELSERNorsk kriseberedskap bygger på at den myndighet som har ansvar for en sektorogså har ansvar for beredskapsforberedelser og krisehåndtering. Øvelser er etvirkemiddel som skal brukes systematisk i forbedringsarbeidet, og DSB skal bidratil at hver enkelt myndighet er i stand til å ivareta øvingsansvaret best mulig ved årealisere uttrykket om at øvelse g jør mester.TEMAER FOR ØVELSERStore øvelser som Øvelse IKT 08 og SNØ 08 krever en omfattendeplanleggingsprosess. Øvelsene baserte seg i 2008 påsamme scenario, men ble kjørt som to separate øvelser. Fellesfor øvelsene var at de deltakende etatene selv beskrev egneøvingsmål, øvingsmetode og tilrettelegging av øvingsmomenterfor å belyse læringsmålene.Mindre spilløvelser og diskusjonsøvelser krever noe mindreplanleggingsressurser. Scenarioene utvikles som etsamarbeid mellom DSB, den øvede og relevante fagmiljø.Gjennomføringen av øvelsene følger DSBs veileder forøvelser med strategisk ledelse. For alle øvelsene utarbeidesdet et øvingsdirektiv som beskriver øvelsen i detalj. Dette eren kortfattet beskrivelse av de som skal øves, hensikten medøvelsen, øvingsmål, øvingsmetode og tilgjengelige ressurser.Øvingsdirektivet vil være et grunnlagsdokument for evalueringeni etterkant av øvelsen.Hensikt for nasjonal gjennomføring av øvelse CMX 2008var bl.a. å øve krisehåndteringsprosedyrer i departementenei samarbeid mellom departementene og i forhold til NATO.Herunder å øve Nasjonalt beredskapssystem (NBS).Scenario for fylkesmannsøvelsene var terror og skitne bomberi berørte fylker og regioner. Øvelsene ble gjennomført isamarbeid med Statens strålevern og tema for øvelsene varatomberedskap.Tema i øvelsene for Fylkesberedskapsrådene var samfunnskonsekvenserav en pandemisk influensa. Helserelaterte problemstillingeri tilknytning til pandemi har vært øvet mye, menDSB ønsker å sette et bredere fokus på pandemi. NSBR 2008omhandlet samfunnskonsekvenser av pandemisk influensa.Valget av scenario er gjort blant annet på bakgrunn av denne.Ved øvelser hvor virksomhetene selv har bedt om bistand fraDSB til gjennomføring av øvelsene, har virksomhetene selv,eventuelt i samarbeid med DSB, kommet fram til målsettingog scenario for øvelsen.UTVELGELSE AV ØVINGSOBJEKTERDSB ble gjennom tildelingsbrev fra Justisdepartementet for2008 gitt i oppdrag å planlegge og gjennomføre øvelser forfylkesmannsembeter og fylkesberedskapsråd. Det ble ogsågitt føringer om å prioritere øvelser for sentralt nivå, herunderdepartementer med underlagte etater.Sivil nasjonal øvelse (SNØ), samt øvelser for fylkesmannsembeteneog Fylkesberedskapsrådene ligger også hjemlet i tildelingsbrevetfra Justisdepartementet.PLANLEGGING OG GJENNOMFØRINGDSB gjennomførte i 2008 til sammen 28 øvelser hvoravseks øvelser med Fylkesmannsembetene, 17 øvelser meddepartementer og/eller underlagte etater, tre øvelser forFylkesberedskapsrådene, samt to øvelser for kommune ogbedrift med storulykkepotensial.DSB gjennomførte i 2008 to større øvelser hvor scenarioetvar digitale angrep på vital infrastruktur i Norge. Underøvelse IKT 08 deltok 36 private bedrifter og offentlige etater.Under Øvelse SNØ 08 deltok det 11 departementer ogStatsministerens kontor. Scenarioet for begge øvelsene var iutgangspunktet likt, men med fokuserte problemstillinger iSNØ 08. Øvelse IKT 08 og SNØ 08 ble gjennomført i henholdtil rammeplan for nasjonale øvelser, hvor DSB setter på kartetstore og tverrsektorielle scenarioer.55

De mange øvelsene(her fra øvelse Oslo 2006)og evaluering av storehendelser, er eksemplerpå utøvelse av DSBskoordinerende rolle.(Foto: Odd Skarbomyr, DSB.)Det ble planlagt fire øvelser for kommuner og bedrifter medstorulykkepotensial i 2008. Øvelsene planlegges og gjennomføresi samarbeid med NSO. Kun to av disse ble gjennomført.Dette skyldes dels at ansvarlig enhet i DSB i store deler av årethadde vakanser og dels at NSO ikke hadde kapasitet.Øvelse TRIM 2008 ble gjennomført på våren med departementenesom målgruppe, og hele 12 departementer deltok.TRIM er en prosedyreøvelse med hensikt å øve gradertsamband og stabsrutiner som skal til for å lokalisere ansvarfor oppfølging av beredskapstiltak i egen organisasjon.Planlegging skjedde i samarbeid med FD, som også deltok.Øvelse CMX 2008 ble gjennomført over en hel uke på våren,i utvidet kontortid. Dette er en hendelsesdrevet krisehåndteringsøvelseinitiert av NATO, med departementene som nasjonalmålgruppe. I alt åtte departementer deltok fullt ut underøvelsen, og fire andre deltok med kontaktpersoner.RESULTATER FRA ØVELSERDSB ser gjennom øvelsene en stadig økende grad av bevissthetknyttet til beredskap og krisehåndtering i virksomhetene.Myndighetene viser en større forståelse for konsekvensene avmanglende kriseforståelse og initierer derfor nå øvelser i myestørre grad selv.Kategorisering av forbedringspunkter fra øvelser:• mangelfull samordning og koordinering• mangelfull informasjonsdeling, herunder ulikesituasjonsbilder• manglende proaktiv holdning• uklar ansvars- og rolleforståelse• mangel på grunnleggende kompetanse innen krisehåndtering.Øvelser hvor to eller flere myndigheter er involvert, avdekkerat mange av myndighetene fortsatt har en manglende evne tilsamordning og koordinering. Myndighetene evner ikke å delepå informasjon som de selv sitter på, noe som gjør samordningsvært vanskelig. DSB tror ikke dette skyldes manglende vilje,men heller en manglende forståelse for viktigheten av informasjonsdeling.Øvelsene avdekker videre at myndighetene har enutfordring i forhold til å etablere et felles situasjonsbilde sombeslutningsgrunnlag for krisehåndteringen.Flere av myndighetene opplever at de har uklare ansvarsforholdinternt og eksternt i forhold til samarbeidende aktører.De fleste myndigheter har et klart forbedringspotensial inneninformasjonsberedskap og krisekommunikasjon.På bakgrunn av resultater fra øvelser og tilsyn med regionaleog statlige myndigheter finner DSB at det er et stort behov forøvelser på tvers av sektorer. Det er viktig å trene på de kompleksehendelsene og gråsonene mellom sektorene der ansvarsforholdeneer uklare.56

UTVIKLINGSTREKKDSB erfarer at øvelser er et viktig virkemiddel for både åkartlegge og å øve krisehåndteringskompetanse. Øvelsene i regiav DSB skal bidra til å styrke samfunnets evne til å håndtere ogbegrense omfanget av katastrofer eller kriser som er aktive ellerunder utvikling, og som ikke har latt seg avverge gjennom forebyggendetiltak på alle nivåer, og bevisstgjøre om slike kriser.Øvelsene skal gi krisehåndteringskompetanse. Det skal i ogmellom virksomhetene etableres bevissthet om at kriser kanoppstå, og ha nødvendig forståelse av å håndtere disse. Detskal etableres kunnskaper om krisehåndteringsteknikker.Øvelsene skal kunne brukes til å utvikle krisehåndteringsorganisasjonenog beredskapsplanverket. Erfaringer fra øvelser ogøvelsesliknende tiltak skal følges opp.DSB finner at øvelsene er et nyttig verktøy for å påpeke forbedringspunkteri de enkelte myndighetenes beredskapsorganisasjoner,samt for å øke krisehåndteringskompetansen. Der DSBøver samme virksomhet gjentatte ganger over tid, er erfaringenat virksomheten viser fremgang i forhold til kriseforståelsengenerelt og krisehåndteringen spesielt. Erfaringen er også atvirksomhetenes kriseplaner justeres på bakgrunn av funn ogerfaringer gjort under øvelser.Virksomhetenes læringsutbytte er imidlertid avhengig av atfunn og forbedringspunkter blir fulgt opp. DSB finner at det ietterkant av øvelser er noen virksomheter som ikke følger oppdette i tilstrekkelig grad og derfor heller ikke får det øvingsutbyttetde ellers kunne hatt.57

ØVELSE IKT08Norsk kriseberedskap bygger på at den virksomhet somhar ansvaret for en sektor også er ansvarlig for egne beredskapsforberedelserog krisehåndtering. DSB skal spilleandre gode, og gjennomfører derfor ulike øvelser, som alleer nedfelt i ”Rammeplan for sivile nasjonale øvelser”.I 2008 sto Øvelse IKT08 i fokus.Øvelse IKT08 ble gjennomført som en spilløvelse med teoretiskehendelser/problemstillinger. Om lag 30 virksomheter– offentlige og private – innen bank og finans-, olje- og gass,kraftforsyning og telesektoren deltok.Mange sektorer i samfunnet er avhengig av IKT i det daglige.Derfor tok DSB initiativet til å gjennomføre en øvelse somfokuserer på samfunnets evne til å være forberedt på, oppdageog håndtere massive digitale angrep på samfunnsviktige funksjonerog kritisk infrastruktur i Norge.Delmål for øvelsen var:1. Ansvars- og rolleforståelse ved de ulike beslutningsnivåenefør, under og etter en hendelse2. Hensiktsmessigheten ved etablert planverk3. Informasjonsdeling vertikalt og horisontalt for de ulikebeslutningsnivåene før og etter en hendelse4. Mediehåndtering og krisekommunikasjon til kunder/befolkningen før, under og etter en hendelse.Måloppnåelsen for øvelsen må sies å være god, men det erallikevel et forbedringspotensial. Erfaringen etter delmål 1, varGlimtat de fleste var godt kjent med egen rolle og oppgave.Det var godt utviklet planverk (delmål 2) innad i virksomhetene(spesielt i finanssektoren). Tverrsektorielt er imidlertidikke planverket optimalt. Informasjonsdeling (delmål 3) kan,spesielt på tvers av sektorene, bli bedre. Å øve på mediehåndtering(delmål 4) er noe man aldri kan gjøre for ofte/mye. Enfelles mediestrategi bør tilstrebes.Det ble gjennomført flere planmøter og opplæringsseminarer iforbindelse med Øvelse IKT08 høsten 2008. Samlingene kartlaaktørenes forskjellige beredskapsplanverk, hvor godt samkjørtede er og hvor godt de er forberedt på håndtering av enuforutsett IKT-krise.Behovet for øvelser er utvilsomt både viktig og nødvendig.Erfaringer, både gjennom reelle situasjoner og på øvelser,viser at ledere ofte venter for lenge før de iverksetter tiltak.Det trås ofte feil, spesielt når det gjelder krisekommunikasjon.Beredskap er en holdningssak og innebærer at man må forberedeseg på det verst tenkelige. Øvelser er den beste metodenfor å lære seg krisehåndtering.Prosessen fram til selve øvelsen gir mye læring. Ved å forberededeltakerne grundig, og gi virksomhetene kunnskap omegen og andres roller, og oppgaver i den situasjonen som skaløves, blir øvelsen mer realistisk og gir et konstruktivt utbytte.58En øvelse skal være en øvelse, ikke en prøvelse.(Foto: Colourbox)

BReturDirektoratet forsamfunnssikkerhet og beredskapPostboks 20143103 TønsbergRambergveien 93115 TønsbergTlf.: 33 41 25 00Faks: 33 31 06 60postmottak@dsb.nowww.dsb.noHR 2164ISBN 978-82-7768-215-0April 2009