Bedrift & pensjon (mai 2010) - utskriftsvennlig versjon i ... - Storebrand

storebrand.no

Bedrift & pensjon (mai 2010) - utskriftsvennlig versjon i ... - Storebrand

TEMA: PensjonsreformenInnholdPensjonsreformen – slik tilpasses tjenestepensjonene side 4-7Banklovkommisjonen har nå lagt frem sin utredning om hvordan tjenestepensjoner skal tilpasses det nye folketrygdsystemet. De førsteendringene skal gjelde fra 1. januar 2011. Her får du en oversikt over hva som skjer med de private tjenestepensjonene.• Fleksibelt uttak for ansatte, få endringer for bedriftene ......................................................................................................................... 4• Ny fleksibilitet for tjenestepensjon - hva betyr det i praksis? ................................................................................................................. 6Hva betyr pensjonsreformen for deg side 8-15Pensjonsreformen fører til at den enkelte får større fleksibilitet og flere valgmuligheter. Det blir fullfrihet til å kombinere pensjon og arbeid, og du kan selv velge når du vil ta ut pensjon. Vi gir degoversikt over hva pensjonsreformen betyr for deg og hvilke valgmuligheter du får. Du får gode rådom hva du bør tenke på og hvordan du tar de rette valgene.• For deg som nå er mellom 61 og 66 år.............................................................................. 10• For deg som nå er 60 år eller yngre .................................................................................. 14Pensjonsreformens konsekvenser side 16-23Her får du et innblikk i noen av konsekvensene de nye reglene for folketrygden og AFP har for ulikegrupper. Valgmulighetene og tilpasningene for tjenestepensjoner fører også med seg nye utfordringerfor bedriftene.• MøllerGruppen: 62-åringer i tenkeboksen ............................................................................ 16• De eldste kommer best ut av pensjonsreformen ................................................................... 17• Se opp for pensjonsfellene ................................................................................................... 18• God pensjon gir økt skatt ...................................................................................................... 19• NHO: Ta en prat med seniorene i bedriften ........................................................................... 20• Slik holder vi de ansatte informert ........................................................................................ 22Utgiver av Bedrift & pensjon: Storebrand Livsforsikring ASRedaktør: Trine B. D. TryggestadFoto forside: Johnny SyversenMILJØMERKET241 013TRYKKSAK2008 2009 2010 2011Enighet mellomregjeringen ogpartene omny AFP i privatsektor• Lovforslag om ny alderspensjon i folketrygdenlegges frem av regjeringen og vedtas av Stortinget• Enighet mellom regjeringen og partene om tilpasningav tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor• Banklovkommisjonen begynner å utredetilpasning av privat tjenestepensjon• Banklovkommisjonen legger fremforslag til tilpasninger i privattjenestepensjon fra 2011• Banklovkommisjonen starterutredning av nye produktregler fortjenestepensjonPensjonsreformen treri kraft3


Pensjonsreformen – slik tilpasses tjenestepensjonenePlanen er at nye regler skal være på plass slik at fleksibel pensjonsalderkan innføres i tjenestepensjonsordningene samtidig som i folketrygden1. januar 2011.Det blir få endringer for bedriftene fra1. januar 2011. Knekkpunktet på 6 Gvidereføres inntil videre. Tilpasningentil opptjeningsgrensen på 7,1 G i folketrygdenkommer i Pakke 2, sammen meden vurdering av nye maksimalgrenser forbedriftens innskudd. Bedriften kan omønskelig velge å fjerne bunnfradraget på1 G og innføre sparing fra første lønnskrone,noe som kan gi enklere administrasjonav pensjonsordningen. Dette er troligmest aktuelt for bedriften å vurdere i nestefase, sammen med endrede innskuddsgrenser.Det skal betales innskudd foransatte så lenge de jobber i bedriften,selv om de kan ut pensjon fleksibelt før deslutter. De ansatte er medlem i pensjonsordningenså lenge det betales innskudd,eller har fått innvilget innskuddsfritak(gjelder frem til 67 år).Endringer for ytelsespensjonAnsatte med ytelsespensjon får ogsåmulighet til fleksibelt uttak fra nyttår:• Fleksibelt uttak fra 62 år, men høyereårlig pensjon jo lenger man venter.• Fortsatt opptjening ved videre arbeid.Medlemmer som ikke har full opptjening(30 år) ved nådd opptjeningsalder (67år), skal godskrives eventuell ytterligeretjenestetid, men uten lønnsregulering.Medlemmer som har full opptjening ogfortsetter å arbeide etter nådd opptjeningsalder,vil få ytterligere opptjening avpensjon etter særskilte regler.• Minstekrav for gradert uttak (utbetalingpå minst 0,2 G pr år i utbetalingsperioden).Fullt uttak kan uavhengig avdette gjøres fra 62 år.• Fripoliser kan bare tas ut fullt (ikkegradert uttak).OvergangsreglerDet gis i denne omgang overgangsreglerfor de som er født i perioden 1943-53. Forbedriften betyr dette at dagens produktervidereføres. Det blir ingen endring i denberegnede folketrygden som legges tilgrunn for ytelsene fra tjenestepensjonsordningen,og det innføres ikke levealdersjusteringi de ytelsesbaserte ordningeneslik det gjøres for folketrygden. Pensjonsalderenpå 67 år i dagens system erstattesmed en opptjeningsalder, som kan være 67år eller senere.Nye produkter tilpasset ny folketrygdforventes i Pakke 2.Ytterligere endringer i Pakke 2Banklovkommisjonen vil nå begynnearbeidet med Pakke 2 og utredning avendringer i reglene for tjenestepensjonenefor å tilpasse disse til den nyealderspensjonen i folketrygden.Innskuddspensjonsordningene er i sinnatur allerede godt tilpasset ny folketrygd,men det er likevel behov for enkelteendringer. Dagens innskuddsgrenserlegger begrensninger i mulighetenetil å etablere innskuddsordninger medsamme kvalitet som ytelsesordningene.En økning av de maksimale sparesatsenetil 6-7 prosent av lønn opp til 7,1 G og envesentlig høyere prosentsats for lønnmellom 7,1 G og 12 G kan være aktuelt.De ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningeneer sluttlønnsbaserte og byggerpå den gamle folketrygden med besteårsregel,40 års opptjeningstid og 67 år somfast pensjonsalder. Tilpasning av disseordningene til ny folketrygd medalleårs-opptjening og fleksibelt uttak vilkomme i Pakke 2. Det er ennå usikkert nårendringene for både ytelsespensjon oginnskuddspensjon kan tre i kraft. Tidsplanenfor dette arbeidet er ikke klar ennå.Nytt hybridproduktI Pakke 2 kommer trolig også forslag omnye tjenestepensjonsprodukter, såkaltehybrider. Dette vil være produkter som blantannet kombinerer egenskaper fra dagensinnskudds- og ytelsesbaserte ordninger.I et hybridprodukt tjener den ansatte oppen årlig ytelse som andel av årets lønn.Arbeidsgiver betaler en premie for detteuten videre risiko for ekstra innbetalingertilbake i tid eller som følge senere lønnsvekst.For bedrifter med ytelsespensjon somvurderer omdanning til innskuddspensjon,kan slike hybridprodukter være etattraktivt alternativ, siden de ansatte fårstørre forutsigbarhet for fremtidig pensjonsammenlignet med innskuddsordningene,samtidig som bedriftenes kostnader blirmer forutsigbare enn med dagens ytelsesbaserteordninger.Neste utredning fra Banklovkommisjonenvil klargjøre rammene for slike hybridprodukter.Et sentralt punkt er å utarbeideproduktregler som medfører at bedrifteneikke lenger trenger å balanseføre pensjonsforpliktelserknyttet til slike ordninger.5


Pensjonsreformen – slik tilpasses tjenestepensjoneneNy fleksibilitet for tjenestepensjon –hva betyr det i praksis?Hva innebærer det i praksis at du kan benytte deg av fleksibel pensjonsalder oggradert uttak av tjenestepensjoner? En rekke tilpasninger er foreslått for å ivaretaden nye fleksibiliteten i pensjonssystemet.TEKST: Per Ivar SandvikFra 2011 kan du kombinere arbeid ogpensjon. Jo lenger du som er 62 år ellereldre jobber og venter med å ta ut pensjon,jo høyere blir den årlige pensjonen. Detteskyldes to forhold: For det første skal denpensjonsbeholdningen du har tjent opp,fordeles på færre år. For det andre økerpensjonsbeholdningen fordi du tjener oppytterligere pensjon ved å fortsette og jobbe.Ingen pensjonsalderBegrepet ”pensjonsalder” vil ikke lengereksistere slik du er vant med det i dag.Du kan starte uttak av pensjon ved 62 år,eller du kan vente helt til 75 med å ta utpensjon. I perioden mellom 62 og 75 århar du muligheten til å ta ut pensjon helteller delvis (gradert uttak). I motsetning tilfolketrygden kan du bare velge uttaksgradén gang før du fyller 67 år. Du kan likevelnår som helst velge å øke til fullt uttak.Endringer i gradert uttak etter 67 åravhenger av bedriftens pensjonsavtale.Uføre- og etterlattepensjonerUføre- og etterlattepensjoner utbetalessom i dagens system. Blir du ufør, vil dumotta uførepensjon frem til 67 år. Detblir trolig begrensninger i muligheten tilsamtidig uttak av alders- og uførepensjon.Praktiske tilpasningerHer kan du lese om de viktigste forslagenetil praktiske tilpasninger som gjelderspesielt for innskuddsbaserte og ytelsesbasertetjenestepensjoner.Endringer spesielt for innskuddsbaserte tjenestepensjonerMedlemsdefinisjonMinimumsaldoUtbetalingsperiodeKostnader ved forvaltning avpensjonsmidlerIndividuell pensjonsavtale (IPS)Uttak av pensjonskapitalbevisDu er medlem i bedriftens pensjonsordning så lenge du arbeider og bedriften setter inn pengerpå pensjonskontoen din, uavhengig av om du har begynt å ta ut pensjon. Du fortsetter også sommedlem hvis du blir ufør og har rett til innskuddsfritak (forsikringsordning som sikrer fortsatt sparingtil alderspensjon, gjelder frem til 67 år).Forutsetningen for å starte gradert uttak av pensjon er at det årlige pensjonsbeløpet overstiger0,2 G (ca. 14.600 kroner) i hele utbetalingsperioden. Dette tilsvarer en pensjonssaldo på om lag220.000 kroner ved uttak fra 62 år. Alternativt kan du ta ut full pensjon. Da mottar du pensjon helttil pensjonskontoen er tom.Pensjonen må utbetales minimum til du fyller 77 år og uansett i minimum 10 år. Det betyr atutbetalingsperioden kan bli inntil 15 år, hvis du starter uttak av pensjon når du fyller 62. Inntil dufyller 75 år, kan du velge om du vil ha tidsbegrenset eller livsvarig utbetaling.Så lenge du er i jobb og det settes inn midler inn på din pensjonskonto, dekker arbeidsgiverkostnadene for forvaltning av midlene. Kostnader til forvaltning av pensjon du har valgt å ta ut, mådu selv dekke. Hvis du både jobber og tjener opp pensjon, samtidig som du har startet uttak avpensjon, blir det en deling av kostnadene mellom deg og arbeidsgiver.Reglene for disse pensjonsavtalene blir også tilpasset det nye pensjonssystemet, og endringenefølger i hovedsak de samme prinsippene som er valgt for innskuddsbaserte tjenestepensjoner.Uttaksreglene for eldre ordninger som IPA og EPES ser ikke ut til å bli endret.I likhet med tjenestepensjonen kan du også starte utbetalingen av pensjonskapitalbeviset fra 62 år.Du kan imidlertid ikke velge gradert uttak. Med andre ord har du valget mellom ”alt eller ingenting”.På samme måte som for tjenestepensjonen, blir årlig beløp høyere dess lenger du venter, siden detblir færre år å fordele pensjonsmidlene på.6


Pensjonsreformen – slik tilpasses tjenestepensjoneneFOTO: Ronny SlettenEndringer spesielt for ytelsesbaserte tjenestepensjonerOvergangsreglerOpptjeningsalderMedlem som har nådd opptjeningsalderRegler for uttak av alderspensjonUttak av fripoliserReglene for ytelsespensjon gjelder i første omgang de som skal ta ut pensjon de nærmeste årene:Årskullene 1943-53. For disse årskullene skjer det ingen endringer i beregningen av antatt folketrygd,som ligger til grunn for hva man får utbetalt fra en ytelsesbasert tjenestepensjon. Regler ogprodukter for yngre arbeidstakere vil bli vurdert i neste fase av Banklovkommisjonens arbeid.Begrepet ”pensjonsalder” erstattes med ”opptjeningsalder”, og bedriften kan i prinsippet velgeopptjeningsalder i ordningen mellom 67 og 75 år. For å få full pensjon må du – tilsvarende dagenspensjonsalder – arbeide til du har nådd den definerte opptjeningsalderen. Du må, som i dag, haminimum 30 års opptjening i full stilling.Har du ikke tjent opp full pensjon når du har nådd opptjeningsalderen i ordningen, kan du fortsetteå tjene opp pensjon ved å jobbe lenger. Den videre opptjeningen blir imidlertid basert på denlønnen du hadde da du nådde opptjeningsalderen. Har du fullt opptjent pensjon, og fortsetter åarbeide etter nådd opptjeningsalder, vil du få ytterligere opptjening av pensjon etter særskilteregler.En ytelsesbasert tjenestepensjon med livsvarig utbetaling kan ikke endres til opphørende (foreksempel utbetaling over 10 år). Forutsetningen for å starte gradert uttak av pensjon er at detårlige pensjonsbeløpet overstiger 0,2 G (om lag 14.600 kroner). Hvis det ikke er nok pensjonsmidlertil livsvarig utbetaling, reduseres utbetalingstiden.I likhet med tjenestepensjonen kan du også starte utbetalingen av fripolisen fra 62 år. Du kanimidlertid ikke velge gradert uttak. Med andre ord har du valget mellom ”alt eller ingenting”.På samme måte som for tjenestepensjonen, blir årlig beløp høyere dess lenger du venter, sidendet blir færre år å fordele pensjonsmidlene på.7


Hva betyr pensjonsreformen for degHva betyr pensjonsrHarald Stigen, 61 årFødt 1953 og tidligere: Bare fordelerTEKST: Bjørn Erik Sættem og Knut Dyre HaugFOTO: Johnny SyversenFolketrygd: Bare fordeler - opptjening av pensjon skjer etterde gamle reglene og utbetaling etter nye! Det innebærer at du fra2011 kan kombinere arbeid og pensjon fra fylte 62 år. Har du ikke40 opptjeningsår er det ekstra lønnsomt å jobbe heltid eller deltidnoen år til. Sjekk din fremtidige pensjon med NAV.Tjenestepensjon: Du vil få mulighet til å starte utbetaling avtjenestepensjonen fra 62 år (fleksibelt uttak) selv om du fortsetter åjobbe. Men dette vil resultere i lavere årlig pensjon. Vurderer du å gåned i stillingsprosent de siste årene før 67- uten å ta ut pensjon?Vær klar over at dette reduserer utbetalingen fra tjenestepensjoneni forhold til om du fortsetter å jobbe fullt.AFP: Er du 62 år eller eldre og arbeidsgiveren din tilbyr AFP?Vurderer du å ta ut pensjon? Da skal du tenke deg godt om. Du somer født i 1944 til og med november 1948 har i 2010 mulighetentil bestemme hvilken AFP–ordning du vil være i. Søker du om uttakav AFP senest 1. desember 2010, får du gammel AFP. Dersom duventer du til 1. januar, får du ny AFP. Før du tar dette valget, erdet viktig å undersøke om du kvalifiserer for begge ordninger. AFPstørrelsener avhengig av flere forhold, for eksempel lønn, antallopptjeningsår, og lignende. En tommelfingerregel er at det er mestlønnsomt å ta ut gammel AFP dersom du skal slutte å jobbe heltnår du fyller 62. Du må likevel gjøre en egen vurdering av hvilkenordning som passer best for deg.Mer informasjon om AFP finner du på nyafp.no. NAV har utviklet enpensjonskalkulator som kan hjelpe deg på nav.no/pensjon.Sabbattsår koster mer: Nye opptjeningsregler betyr at pensjonendin blir mer avhengig av faktisk lønn hvert år. Ett år utenlønn reduserer din fremtidige pensjon.Lønnsomt å jobbe lengre: I fremtiden blir det godt betalt åjobbe noen år lengre – og tilsvarende dyrere å gå av tidlig.Sjekk pensjonen din: I og med at inntekt og pensjon hengertettere sammen fremover, blir det enda viktigere å holde deg oppdatert.Sjekk din pensjon på storebrand.no (logg inn i Ansatteportalen),nav.no/pensjon og norskpensjon.no.8


Hva betyr pensjonsreformen for degeformen for deg?Rune Pettersen, 53 årFødt 1954 -1962: Nye og gamle reglerPernille Silenti Hellerud, 40 årFødt 1963 og senere: Nytt regelverkFolketrygd: Du må alltid regne folketrygden etter toregelverk. Litt gammel opptjening og litt ny. Er du født i 1954blir 90 prosent av pensjonen din regnet etter gammel opptjening,mens de som er født i 1953 får 80 prosent - og såvidere.Tjenestepensjon: Du vil få mulighet til å starte utbetalingav tjenestepensjonen fra 62 år (fleksibelt uttak) selv om dufortsetter å jobbe. Men vær klar over at dette vil resultere ilavere årlig pensjon.AFP: Ikke regn AFP-tillegget som en sikker del av din fremtidigepensjon. Det er ikke sikkert du jobber eller har nokansiennitet i en bedrift med AFP-avtale når du blir 62. Da fårdu ingenting i AFP-pensjon!Folketrygd: All opptjening skjer etter nye regler, og de nyeopptjeningsreglene betyr store endringer for deg. Alle tidligereog fremtidige arbeidsår teller med i pensjonsopptjeningen heltfrem til fylte 75 år. De nye reglene gjør det altså mer lønnsomtå jobbe i flere år.Tjenestepensjon: Velg en arbeidsgiver med gode pensjonsordninger- om du har mulighet. Pensjon er Norges bestepersonalgode!AFP: Ikke regn AFP som en sikker del av din fremtidige pensjon.AFP finner du ikke på alle arbeidsplasser, og det kan jo hendedu ikke jobber et slikt sted når du blir pensjonist. Da får dufaktisk ikke AFP i det hele tatt. Dessuten får du helt sikkertlavere AFP enn de som er eldre enn deg. Gi deg selv valgfrihetog spar penger på egenhånd, slik at du har råd til å velge åkunne gå av når du ønsker uansett hva du får i pensjon fraandre pensjonsordninger.Arbeid + pensjon = dine valgmuligheterDe nye reglene for uttak av alderspensjon gjør at du kan jobbeubegrenset selv om du tar ut pensjon. Det er du som settersammen din kombinasjon av jobb og pensjon. Det betyr at dufor eksempel kan jobbe i 80 prosent stilling og ta ut 40 prosentalderspensjon. Det er mulig å ha full arbeidsinntekt og pensjonsamtidig. Mulighetene er mange.ARBEIDHvor mye vildu jobbe?PENSJONHvor mye vil duta ut i pensjon?• Ønsker du å endre stillingsprosent må du snakke medarbeidsgiver.• Hvor mye alderspensjon du velger å ta ut, og når du tar denut, påvirker størrelsen på det du får utbetalt senere.• Velger du å ta ut pensjon, må du søke om ønsket uttaksgradog tidspunkt for uttak. NAV åpner i disse dager for søknader,mens Storebrand må vente til regelverket er endelig avklart.IkkejobbeKilde figur: NAVJobbedelvisJobbefulltVenteGradertpensjonFullpensjon9


for deg som nå er mellom 61 og 66 årHarald (61)- Vil jobbe til 67TEKST: Bjørn Erik Sættem og Knut Dyre HaugFOTO: Johnny SyversenHarald Stigen (61) jobber som tekniskleder i Møller Bil på Ryen i Oslo. I januar kanHarald gå av med pensjon etter de nyereglene i folketrygden, men han har ingenplaner om å bli pensjonist med det første.- Jeg trives godt i jobben som teknisk lederpå verkstedet. Så lenge hodet fungerer ogjeg har det gøy vil jeg jobbe, sier Harald,og legger til:- Det er også et økonomisk spørsmål. Jeghar hytte på Beitostølen, to biler og hussom fortsatt ikke er helt nedbetalt. Konaog jeg trenger derfor inntekten i noen år til.Selv om Harald fortsetter i jobb, kan hanmed de nye reglene ta ut deler av pensjonenfra fylte 62 år.- Jeg visste faktisk ikke om dennemuligheten før jeg fikk høre om det nå.Dette er absolutt noe jeg vil vurdere. Foreksempel høres det fristende ut å jobbe4 dager i uken, og ta ut 20 prosent pensjon.Konsekvensen er selvsagt at jeg vil fåen noe lavere årlig pensjon fremover, menmer fritid har også en verdi, kommentererHarald.Som de fleste andre arbeidstagere, erHarald usikker på hvor stor pensjon han tilsyvende og sist vil få.MøllerGruppen endret i 2005 sin pensjonsordningslik at de ansatte kunne velgemellom ytelsespensjon og innskuddspensjon.Nyansatte etter 2005 harinnskuddspensjon. Bedriften har i tilleggen tariffavtale der AFP inngår. Siden Haraldhar lang fartstid i Møller, vil han få et årliglivsvarig AFP-tillegg som han tidligst kan taut fra fylte 62 år, uansett hvor lite eller myehan jobber.- Den nye AFP-ordningen er en fordel formeg. Med den gamle ordningen ville jegikke sett noe til AFP-tillegget, dersomjeg følger mine planer om å jobbe til 67kommenterer han.10


for deg som nå er mellom 61 og 66 årHjelp– jeg har passert 60!Det er ikke få som misunner deg akkurat det! Du fårsnart et valg som vi i fullt arbeid bare drømmer om:Skal jeg jobbe eller skal jeg bare kose meg? Men, sålett er det jo ikke. Det er mange ting du må ta stillingtil. Vi hjelper deg litt på veien.For mange arbeidstakere er ikke spørsmåletnår du ønsker å gå av med pensjon, mennår du har råd til å gå av med pensjon.La oss likevel begynne med de emosjonellesidene.Snakk med andreValget om å bli pensjonist er naturligvisen privat beslutning, men snakk litt medfolk rundt deg først. Ta spørsmålet oppmed ektefelle/partner og barn i god tid førprosessen starter. Har du et mål om å pensjoneressamtidig med partneren? Hva skaldu fylle tiden med? Dette er spørsmål sommå diskuteres.Snakk også med sjefen og hør litt hvabedriften tenker før du tar en beslutning.De fleste arbeidsplasser har behov for denerfaringen eldre medarbeidere har. Husk atdu har mulighet til å bli ”deltidspensjonist”og sammen med jobben komme frem til enperfekt miks mellom jobb og fritid.Rett til deltidI 2008 innførte myndighetene lovfestet retttil deltid ”dersom dette kan gjennomføresuten vesentlig ulempe for virksomheten”,som det heter i Arbeidsmiljølovens § 10-2(4).forts. neste sideGode råd for deg mellom 61 og 66 år1. Få oversikt over dine pensjonsrettigheter! Sjekk enten storebrand.no (logg deg påAnsatteportalen), norskpensjon.no, nyafp.no og nav.no/pensjon2. Lær mer om pensjonsreformen og hva den betyr for deg på nav.no ellerstorebrand.no/pensjonsopplysningen3. Les brevet og brosjyren fra NAV, som alle yrkesaktive mellom 61 og 65 år nylig har fåtti posten. For å ta ut fleksibel pensjon fra 1. januar 2011, må du gi NAV beskjed før1. august 2010.4. Hvis du ønsker å redusere stillingsandelen samtidig som du tar ut pensjon: Avklar medarbeidsgiver i god tid før du ønsker å gå ned i stilling. Forutsetningen for at mankan kreve redusert arbeidstid, er at den reduserte arbeidstiden kan gjennomføres utenvesentlig ulempe for virksomheten.5. Ta spørsmålet opp med ektefelle/partner og barn - i god tid før prosessen starter.6. Starter du utbetaling av pensjon tidlig, fordeles den over flere år. Da blir det mindrepensjon utbetalt pr. år. Gjør disse beregningene for egen økonomi – spør gjerne enfinansiell rådgiver om hjelp til dette.11


for deg som nå er mellom 61 og 66 årforts. fra forrige side.Her er en oversikt over hvilke valgmuligheterdu har:Valgmulighet 1:Fortsette å jobbe fulltHensikten med pensjonsreformen er ålegge forholdene til rette for å jobbelenger. Derfor er det ingen begrensningerpå opptjeningen av pensjon,utover det som kommer fra lønnstaketog aldersgrensen 75 år. Det innebærerat de med god helse og arbeidslystpremieres mer i det nye systemet.Valgmulighet 2:Kombinere arbeid og pensjonFra 2011 blir det enkelt å kombinerearbeid og pensjon mot slutten av karrieren.Stikkordet er fleksibel alderspensjon. Dukan starte uttak av alderspensjon fra fylte62 år – selv om du fremdeles er i jobb.Faktisk kan du jobbe fullt og samtidig taut pensjon! Du kan ta ut full pensjon frafolketrygden eller bare en del: 20, 40, 50,60, eller 80 prosent. Etter at du har startetuttak, kan du endre uttaksgrad en gang iåret. Når det gjelder tjenestepensjonen, erfleksibiliteten mindre (se side 4-7).Vi forstår at man kan bli svimmel av såmange valgmuligheter. Men ikke la degstresse, og ta den tiden du trenger for ågjøre et veloverveid valg.Valgmulighet 3:avSlutte arbeidskarrieren?Mange drømmer om å slutte og arbeidenår de fyller 62 år. Da skal alle drømmenesom man ikke har fått tid til i et traveltyrkesliv oppfylles. Men som Storebrand sai en reklame for en tid siden: Det er ikkeså moro å mate duene hver dag… Huskderfor på at selv om du har startet uttaketav pensjon, kan du både jobbe ved sidenav eller ombestemme deg og begynne åjobbe igjen. Men husk at arbeidsgiver ikkehar plikt til å ta deg tilbake i jobb etter atdu har sluttet.Så kommer vi til det økonomiske – og førsten dårlig nyhet: Det er faktisk ikke heltriktig at alle kan ta ut pensjon fra fylte 62år. Kravet er at du må ha høy nok opptjeningi folketrygden til at pensjonen minster lik garantipensjonen (minstepensjon).Lavtlønte, deltidsansatte og personer medkort yrkeskarriere vil faktisk oppleve at deikke kan ta ut pensjon før de er 64, 65, 66eller 67 år.Den gode nyheten er at du kan ta uttjenestepensjon fra 62 år helt uavhengig avfolketrygden.Begynn med å skaffe deg oversikt overdet du kommer til å få som pensjonist.Du må gjøre deg kjent på nav.no ogstorebrand.no i god tid før dubestemmer deg.Et veddemålVelger du å stå lenger i arbeid og ventermed å ta ut pensjon, får du en høyere årligpensjon. Dette kan sees som et veddemålmot staten. Føler du deg frisk som 62-åring,kan du jobbe videre og vente med å ta utpensjon. Da vil du få høyere årlig pensjonresten av livet. Vedvarer den gode helsenog du lever lenger enn gjennomsnittet forditt årskull, kan vi litt humoristisk si at duhar vunnet veddemålet.Hvor mye må jeg ha for åopprettholde levestandarden?- Dette er naturligvis helt individuelt, men normalt trengerdu ikke like mye i pensjon som du hadde i lønn. Årsaken tildette er litt lavere skatt og ofte litt lavere utgifter. Det viktigsteer imidlertid å organisere økonomien din slik at pensjonenfaktisk kan strekke til, sier pensjonsrådgiver Knut DyreHaug (bildet) i Storebrand.- Hus, hytte og bil bør oppgraderes og påkostes mens du eryrkesaktiv, og lånene bør være nedbetalt til et fornuftig nivå(1 x samlet inntekt eller lavere). Er dette i boks, girnormalt en pensjon som tilsvarer 80 prosent av tidligerelønn den samme levestandarden som før. Faktum er at ogsålavere pensjonsandel enn dette kan gi en følt levestandardsom er like høy. Årsaken er at alle med normale heltidslønningerlegger seg til et overforbruk det er ganske lett åjustere ned.FOTO: Storebrand12


for deg som nå er mellom 61 og 66 årFOTO: ColourboxSlik blir du pensjonistHer er en sjekkliste over hva du må gjøre for å bli pensjonist:1. Sjekk hva du får fra Storebrand, NAV og eventuelt andre pensjonsleverandører.2. Legg til egne oppsparte midler.3. Beregn hva du får dersom du går av nå eller senere og vurder ut i fra dette.Bruk simuleringsmodeller på nav.no. Storebrand lager også en kalkulator som etterhvertvil bli tilgjengelig på storebrand.no.4. Snakk med din arbeidsgiver. Alle arbeidsplasser har en pensjonsalder, og det er ingenselvfølge at du kan avvike denne og arbeide deltid.5. Etter avklaring med arbeidsgiver må du vurdere om du skal jobbe og ta ut pensjon, barejobbe eller bare ta ut pensjon. Husk at det å starte utbetaling fra folketrygden er enuinnskrenket rett du har fra fylte 62 år, såfremt du har høy nok opptjening.6. Gi beskjed til arbeidsgiver, NAV, Storebrand og andre innenfor de tidsfrister som gjelder.NAV åpner for søknader i disse dager, mens Storebrand må vente med å ta i motsøknader til regelverket er avklart. For å ta ut fleksibel pensjon fra 1. januar 2011, må dugi NAV beskjed før 1. august 2010.7. Gi beskjed til likningskontoret for å få nytt skattekort!13


Pensjonsreformens konsekvenserSe opp forpensjonsfelleneDe fleste yrkesaktive vet lite om hva de vil få i fremtidige pensjonsutbetalinger,og hvordan de valgene man gjør gjennom yrkeslivet vil påvirke pensjonen. Her ernoen av fellene du bør være oppmerksom på.Tidlig uttak gir lavere pensjon? ?TEKST: Bjørn Erik Sættem og Knut Dyre HaugDe nye reglene i folketrygden for alle fødtetter 1963 (og delvis for de født mellom1954 og 1962) går ut på at staten sparer18,1 prosent av lønnen din hvert år. Disse”pengene”, regulert med lønnsveksten, blirsammen med tjenestepensjon og eventuellAFP, din pensjonsformue som du kan ta utfra du blir 62 år. Bak disse enkle regleneligger det imidlertid feller som lett kan føretil lavere pensjon enn det du forventer. Herer noen av fellene.Deltid, studieår eller lavere lønnHvert år teller like mye i fremtiden. I dengamle modellen i folketrygden var detsnittet av de 20 beste årene som ga degpensjon. Nå teller også de årene med lavlønn inn i beregningen. Tar du ett studieårog dropper lønnen på 500.000 kroner, girdette 100.000 kroner mindre på “pensjonskontoen”(18,1 prosent av 500.000 tilsvarerca 100.000). Med regulering blirdette faktisk en del når du skal ta ut pengene.Har du lange studier slår detteogså ut i lavere pensjon. Du kan riktignokkompensere dette ved å jobbe lenger, noesom er poenget med de nye reglene.Det er tre momenter å huske på når detgjelder valg av uttakstidspunkt – og somhar konsekvenser for størrelsen på dinfremtidige pensjon:1. Du tjener opp ytterligere pensjon vedå jobbe lenger. Dette gjelder både fortjenestepensjon, folketrygd og AFP.2. Ettersom levealderen stadig øker iNorge er det innført levealdersjusteringi folketrygden og AFP. Når du går av, erdet pensjonsformuen din delt påforventet levealder som bestemmerårlig pensjon. Levealderen har historiskøkt med ett år for hvert tiende år. Detblir altså slik at du må jobbe litt lengerfor samme pensjon. Hvor mye avhengerav hvor gammel du er.3. Senere uttak medfører også høyerepensjon av en annen grunn, ganskeenkelt fordi du fordeler folketrygd,AFP og tjenestepensjon på færre år ennom du tar ut pensjonen tidligere.Mindre pensjon for høye lønningerGrunnbeløpet (G) bestemmes av Stortingethvert år og brukes mye blant annet i tilknytningtil pensjon. I år er G på 72.881kroner.Opptjeningen i folketrygden og AFP stopperved 7,1G. Det betyr at lønn over 517.455kroner ikke gir deg mer i pensjon fra folketrygdenog AFP. Noen får litt mer pensjongjennom sin tjenestepensjon, men uansettblir pensjonsnivået lavere for de høyerelønnede. Dette må du ta høyde for ved åstarte sparingen tidsnok.18FOTO: Colourbox


Pensjonsreformens konsekvenserGod pensjon gir økt skattSamtidig som alderspensjon i folketrygden legges om, er det foreslått endringeri skattereglene. Pensjonsinntekter over 300.000 kroner får økt skatt. Samtidig viluttak av pensjon kombinert med lønn kunne medføre at flere får toppskatt.TEKST: Per Ivar Sandvik og Knut K. BjørgaasDe foreslåtte endringene i pensjonsbeskatningenmedfører at selvangivelsenfor pensjonister fra neste år i større grad villigne på den for lønnsmottakere:• Maksimalt minstefradrag økes tilsamme nivå som lønnsinntekt, noe sommedfører lavere skattebelastning forpensjonsinntekter under ca. 280.000kroner.• Særfradrag for alder fjernes, slik at manfår en økt skattebelastning på ca. 5.000kroner.• Trygdeavgiften økes med 1,7 prosentpoengtil 4,7 prosent. Dette betyr1.700 kroner i økt skatt per 100.000kroner i pensjon.Samlet sett vil endringene, som vist avfiguren til høyre, medføre en skatteskjerpelsefor pensjoner over omlag300.000 kroner.Eget skattefradragSamtidig foreslås det et eget skattefradrag(direkte i skatten) som skal erstatteskattebegrensningsregelen. Dette skalsikre at minstepensjonister ikke skal betaleskatt. Skattefradraget graderes etter pensjonsgrad,slik at en person som tar ut 50prosent pensjon får 50 prosent av maksimaltskattefradrag.Husk toppskatten!Uavhengig av endringene i pensjonistbeskatningener det viktig å huske på atuttak av pensjon kombinert medlønnsinntekt kan medføre økt skatt.Grunnlaget for toppskatten er summen avpensjonsinntekter og lønnsinntekter.Grensen for toppskatt er i dag 456.400kroner. Har du en lønnsinntekt omtrenti denne størrelsen, og fortsetter åjobbe fullt samtidig som du tar ut pensjon,slår toppskatten inn med 9 prosentfor inntekter over toppskattegrensen.Endring i inntekt etter skatt for AFP- og alderspensjonisterEndring i inntekt etter skatt10 0008 0006 0004 0002 0000-2 000-4 000-6 000-8 000-10 0000-150 150-200Kilde: FinansdepartementetEndring i inntekt etter skatt200-250250-300300-350Inntekt i 1000 kronerTallene under viser grensene for og størrelsen på toppskatten for 2010. Merk at grensenesom vil gjelde for 2011 blir vedtatt i statsbudsjettet til høsten.350-400Toppskatt 2010 (gjelder for skatteklasse 1 og 2).400-450450-500500-600SatsInntekt fraTrinn 1 9 % Kr 456.400Trinn 2 12 % Kr 741.700600-750Over750FOTO: Colourbox19


Pensjonsreformens konsekvenser- Ta en prat medseniorene i bedriftenNina Melsom i NHO: Forutsetningen for at man kan kreve redusert arbeidstid, er at den reduserte arbeidstiden kan gjennomføres utenvesentlig ulempe for virksomheten.20


Pensjonsreformens konsekvenserGode verktøy som hjelper degStorebrand har gode nettløsninger som gir oversikt over egenpensjon. På Ansatteportalen ser du hvor mye som er sparthittil, og hva du kan forvente å få utbetalt i fremtiden. Gå inn påAnsatteportalen på storebrand.no. Dette er din personligenettside som gir full oversikt over din pensjon og eventuelle andreprodukter du har i Storebrand.Ny kalkulator for fleksibelt uttakFør sommeren vil Storebrand lansere et helt nytt verktøy som viserdeg effekten av å velge ulike tidspunkt for utbetaling av pensjon.Det vil gi svar på hva du kan få i pensjon dersom du velger å taut pensjon fra 62 år eller venter til for eksempel 68 år. Den nyekalkulatoren vil være et nyttig verktøy når du skal planleggepensjonstilværelsen din. Vi bruker data fra din egen pensjonsordningregistrert hos oss. Kalkulatoren vil være tilgjengelig direktefra Ansatteportalen og storebrand.no.Du kan allerede i dag beregne din pensjon fra folketrygden på NAVsine nettsider: nav.no/dinpensjonIllustrasjon av ny pensjonskalkulator for beregning av fleksibelt uttak.Nyttige nettsteder om pensjonsreformenHer er en oversikt over nyttige nettsteder som hjelper deg å orientere deg ompensjonsreformen:• En innføring for bedrifter, se storebrand.no/pensjonsreformen• En innføring for privatpersoner, se storebrand.no/pensjonsopplysningen• Informasjon om ny folketrygd, se nav.no/pensjon og deterdinpensjon.no• Informasjon om ny AFP, se nyafp.no• Oversikt over arbeidet med pensjonsreformen, se pensjonsreform.no• Beregn din alderspensjon fra folketrygden, se nav.no/dinpensjon• Få en samlet oversikt over pensjonen din, se norskpensjon.no23

More magazines by this user
Similar magazines