Last ned som PDF - Ortomedic

ortomedic.no

Last ned som PDF - Ortomedic

Mange helseforetak og privateklinikker har valgt OrtoMedic somleverandør av diatermiutstyrConMed System 5000 ble valgt somutrustning på operasjonsavdelingenog dagkirurgisk avdeling påAkershus universitessykehus. Alle disseapparatene skal ha integrert røykavsug,ConMed System 1200, som standard ihver installasjon. Sykehuset har ogsåvalgt ConMed System 2450 til noen avde andre avdelingene. De første apparateneble levert i uke 8, neste leveringer nå i april og resten installeres i september.Produktsjef Knut Eggestad forteller atSystem 5000 / 1200 er tidligere leverttil blant annet Sykehuset Innlandet,Hamar, Elverum og Gjøvik, HelseFinnmark i Hammerfest og til flereSystem 24500sykehus og private klinikker i Oslo ogomegn. Apparatene er i tillegg til devanlige modaliteter for disseksjon ogkoagulasjon, utstyrt med spesialfunksjonerfor GI, URO, GYN og laparaskopiskkirurgi.System 2450 har ikke spesialfunksjonene,men har ellers de allmene funksjoner.Disse apparatene er installert hosen rekke private og offentlige klinikkeri hele landet og i feltsykehus. Beggemodellene har røykavsug som opsjon.Sykehuset har siden 1999 vært utrustetmed ConMeds Excalibur Plus diatermiapparateri et antall av 19 stykker, 10med røykavsug, fordelt på Operasjon,Kir. pol og Gastrolab.ConMedConMed Corporation ble startet i1973, og har hovedkontor i UticaNY, og produserer sine diatermiapparateri Denver CO.Selskapet har 3300 ansatte fordeltpå forskjellige fabrikker i USA.Tilbehør til diatermi og endoskopiproduseres i Utica og Rome NY, ogi El Paso, Texas.ConMed Corporation har distributørerover hele verden og er representerti alle de europeiske land.ConMed i NorgeOrtoMedic AS har erfart at brukerneav utstyret er svært fornøyde, ogsupplerer ofte med de samme ellernyere modeller. Tilbakemeldingeneer udelt positive.System 1200System 5000


AAOS 2008 – 75 årSan Fransisco, 5. - 8. marsDet 75. årlige AAOS – møtet bleavholdt i San Fransisco . Det blearrangert 32 symposier, presentert 585papers og 570 poster utstillinger samt184 Instructural Courses.I løpet av ”Speciality Days” ble detavviklet 13 Special Societies presentasjoner,der den siste utviklingen innende respektive sub-spesialitetene ble vietgrundig oppmerksomhet.I tillegg til dette var det over 400 utstilleresom viste det siste nye på produktsiden.Alt dette foregikk i et fantastiskkongress-senter ( Moscone ).I dette enorme tilbudet kunne det værevanskelig å velge fordypning. Ettersommine hovedinteresser for tiden var oger innen artroplastikker, valgte jeg åkonsentrere meg om dette emnet.Et av symposiene innen hofteplastikkeromhandlet overflater og artikulasjon.Hofteproteser med metall- motmetall artikulasjon er igjen blitt tatti bruk, til tross for tidligere uheldigeerfaringer. Nyere forskning på ”metallmot metall området”, god tribologi tiltross, viser imidlertid nå nye uheldigekomplikasjoner, som ugunstige vevsreaksjoner.Noe som kan føre til løsning.ALVAL (Aseptic Lymphcyle deminatedVasculitis Associated Lesion)Ved en eventuell revisjon av protesermed denne type artikulasjon anbefalesdet derfor ikke igjen å benytte metallmot metall.Artikulasjonen, keramikk mot keramikk,har meget gode tribologiskeegenskaper og anbefales brukt tilyngre, aktive pasienter. Operatørenemå imidlertid være ekstra påpasseligemed å unngå impingement og eventueltkompensere for edgeloading.Highly crosslinked polyethylen har vistseg å være en bra løsning ved hofteplastikker.Slitasjen på / i plastkomponentenhar vist seg betydelig mindreenn ved bruk av standard polyethylen.Det er registrert liten eller ingen forskjelli slitasje mellom for eksempel28 mm og 36 mm hoder.Da et panel på 14 eksperter, i varierendealder, fikk spørsmål om hvilken protesede skulle velge, svarte ca. 75 %metall mot highly crosslinked og bare25 % valgte keramikk - keramikk.På knesiden var man mer usikker påbruken av highly-crosslinked ”poly”pga. dennes dårligere mekaniskeegenskaper. Crosslinking fungerer braved unidireksjonelle bevegelser som ihoftene, men dårligere ved multidireksjonellebevegelser som forekommer ikneledd med fixed bearing.Det har vist seg at det ved mobile bearingproteser oppstår en unidireksjonellbevegelse både mellom femur oginsert og mellom insert og tibiaplaten,og dette gjør at man kan bruke crosslinkedplast i de fleste typer mobilebearingproteser.Selv om det klinisk ikke har vist seg forskjellermellom fixed bearing- og mobilebearingproteser, tror man det vil viseseg at det kan forekomme en forskjell,dersom man bruker highly-crosslinkedpolyethylen i kneprotesene.


AAOS 75 yearsProduktsjef Erik H. Johansen, OrtoMedic, er fornøyd med annonseringen for et avproduktene sine på en Cabel car"Dr. Peter Ståhl, Helse Innlandet, Kongsvinger og avdelingssjef Anders A. Sundal,OrtoMedic.Med tanke på at det i dag er en betydeligmer aktiv pasientgruppe som fårkneproteser enn for 10 - 20 år siden,kan det være fordelaktig å benytte segav en mer slitesterk polyethylen også tilkneproteser.Computer navigasjon CAS har værtspesielt aktuelt å bruke ved kneartroplastikker.Mange foredrag tok for segproblemer i forbindelse med plasseringav antennene (tracere), og hvordan fågode referansepunkter og sikrere navigasjon.Det var flere sammenligninger mellomCAS og konvensjonell teknikk i forskjelligetilfeller som f. eks. TKA, UNI- kne,knestabilitet, fettembolisme osv. Noensignifikante forskjeller peker seg ikkeut på de fleste områdene ennå. Det erfor øvrig påvist signifikante forskjelleri alignment mellom konvensjonell teknikkog CAS teknikk. Mange studierunderbygger dette.Ved bruk av navigasjon har det imidlertidoppstått nye komplikajoner, somproblem med økt blødning og infeksjoner.Når det gjelder fracturer pga. tracernekan dette skyldes feilplasseringav pinnene som man fester tracernepå.Fortsettelse neste sideSeventy-five years ago, seven orthopaedicsurgeons organized themselvesinto a fledgling academy witha simple purpose-to facilitate thesharing of orthopaedic knowledgewithout exception. Inaugural presidentEdwin Ryerson, noted that“Knowledge is indeed that, whichnext to virtue truly and essentiallyraises one man above the other.”And he noted the hopes of thefounders of the Academy who longedfor “nation-wide representation…anda freer exchange of informationand ideas.”Founded in 1933, the Academy isthe preeminent provider of musculoskeletaleducation to orthopaedicsurgeons and others in theworld. Today the Academy has over34,000 members in over 100 countries.Echoing the founders’ aimsfor the Academy, its mission is “tochampion the interests of patientsand advance the highest quality ofmusculoskeletal health.”To celebrate 75 years of orthopaedicachievement, the AmericanAcademy of Orthopaedic Surgeonshas collected stories, written abook, produced a film, built a digitaltimeline, and constructed a travelingexhibit. And, while it is impossible totell every story, the Academy is proudto present this comprehensivechronicle, preserving the history andlegacy of our specialty.www.aaos75th.orgTekst og bilder er klippet fra AAOSjubileumsnettsider. Gå inn på nettsidenfor mer informasjon.


På spørsmål om hvor mange i salensom hadde prøvd CAS var det ca.20 %.På spørsmål om hvor mange av dissesom fortsatt benyttet metoden varsvaret mindre enn halvparten. Detteskyldes nok i stor grad at i USA er tidlik penger, og man skal ha gjort mangeprosedyrer før man gjør dette likeraskt som ved konvensjonell teknikk.Av dette kan vi anta at vi fremdelesbefinner oss i startfasen av en metodesom vi ikke sikkert kan si hvordan, oghvor fort vil utvikle seg – men slik vardet også da vi begynte med kneartroskopier;- en disiplin vi i dag ikke kanvære foruten.Et interessant foredrag omhandlet hvilkein-vivo krefter som påvirket en protesemest under forskjellige fritidsaktiviteter.Man opererte inn trykkfølereog sendere på fire pasienter og etterundersøktedem et år senere. Tennis,jogging og golfsving, forbausendenok, genererte de sterkeste kreftenepå protesen.Artikkelforfatter dr. Wolfgang Gammer, Helse Innlandet, Elverum og produktsjef Erik H.Johansen, OrtoMedic.En takk til OrtoMedic ved: KjellThygesen, Anders A. Sundal, Erik H.Johansen og Ingar Grytnes som tokvare på oss ortopeder, slik at vi allekunne samles og få utvekslet verdifulleerfaringer.Overlege Wolfgang Gammer, HelseInnlandet, ElverumHOFTE- OG KNESYMPOSIUM FOR OPERASJONSSYKEPLEIEREStorefjell Høyfjellshotell 10. - 12. oktober 2008Påmelding innen 15.august.Programmet vil bl.a. omhandle:Biomekanikk og indikasjoner • Leiring av pasientSementeringsteknikk • Revisjonskirurgi • InfeksjonsproblematikkPreparering av ben • Post-operativ behandling • UtlånsinstrumenterForelesere:Overlege Otto Schnell Husby, St. Olavs HospitalOverlege Odd Warholm, Ringerike SykehusProfessor Lars Nordsletten, Ullevål UniversitetssykehusInnkjøpssjef Roar Bjørkeli, OrtoMedicDeltageravgift: Enkeltrom kr 2800,-. Dobbeltrom kr 2500,-. Avgiften dekkeralt kursmateriell, samt 2 overnattinger med full pensjon (eks. drikkevarer).Kontakt OrtoMedic AS ved Anne-Mari Lund, P.B. 317, 1326 Lysaker.


C-stem AMT og MarathonacetabularkoppOrtoMedic har i samarbeid medUllevål Universitetssykehus ogRingerike sykehus påbegynt en studieder man vil se på stabiliteten til C-stemAMT, samt om en trippel-tapered protesevil gi mindre proksimalt bentap.Videre ønsker man å vurdere slitasjenpå en kryssbundet polyethylen koppmålt med RSA teknikk.DePuy C-stem AMT er en glatt, trippelkileformet modulær femurprotesesom er en videreutvikling av C-stem.Skulderen på protesen er redesignetfor å minske proksimalt bentap, forenkleoperasjonsteknikken og øke valgfriheti protesevalg.C-stem AMT er brukt flere år i England,men er ikke dokumentert i randomiserteprospektive studier (RCT).DePuy Marathon acetabularkopp erdesignet som en Ogee kopp, men plastener i highly crosslinked polyethylen.Marathon acetabularkopp vil værekommersielt tilgjengelig første halvår2008.Studien gjennomføres som en RCT,der pasienter som søkes inn for primærhofteproteseoperasjon randomiseres tilC-stem AMT eller Exeter hofteprotese.Til alle protesene brukes 32 mm rustfrittstål eller CrCo hode og Marathonacetabularkopp.Exeter hofteprotese, som vi brukersom referanse, er en kileformet, glattfemurprotese. Den er godt dokumentertmed gode resultater i Det norskeLeddproteseregisteret.Protesene følges med beintetthetsmålinger(DEXA)og RSA (radiosterometrianalyse)Vårt mål er at vi vitenskapelig skaldokumentere en sementert total hofteprotesesom gir god funksjon for pasienten,lang levetid og forenklet revisjonbl.a. grunnet minsket proksimaltbeintap. Dette vil kunne slå ut som enprisgunstig løsning for helseforetaket.På Ringerike sykehus gjennomføresden praktiske delen av studien ved dr.Odd Warholm og doktorgradstipendiatJonas Rydinge. Det akademiske ansvaretligger på Ullevål Universitetssykehusved professor Lars Nordsletten og dr.Stephan M. Røhrl.6


NY Marathon sementert koppDePuy lanserer nå en sementertkopp laget av kryssbundet polyethylen.Koppen har en krage og erprodusert over samme lest som Ogeekoppen. Samme instrumentarium kanbenyttes, og man får i tillegg mulighetfor 36 mm hodestørrelse på destørste koppene.Marathon plasten er siden 1998benyttet i modulære usementertekopper og har vist gode slitasjeegenskaperbåde i laboratorieforsøk og ikliniske studier med oppfølging inntil6 år.Marathon koppen blir bestrålet med5 Mrad, i motsetning til andrekryssbundne polyethylen koppersom blir bestrålet med 7– 10 Mrad.Med lavere stråledose minimalisererman svekkelsen avde mekaniske egenskapenetil plasten, samtidig som slitasjenblir betydelig mindresammenlignet med konvensjonellpolyethylen. Slitasjen blir dervedredusert, mens de mekaniske egenskapeneopprettholdes.


10. praktiske Charnley hoftekurs14. - 15. februar 2008, Ålesund”It’s not difficult to get it right, but it’s easy to get it bad… You can do it!”OrtoMedic inviterte til det tiendepraktiske Charnley- hoftekurset,denne gang i Ålesund.Som fersk lege i spesialisering haddeundertegnede høye forventninger tilkurset, og begeistringen steg ytterligereda Anders A. Sundal fra OrtoMedicintroduserte følgende fakultet:Professor Lars Nordsletten, overlegeOtto Schnell Husby, overlege FinnurSnorrason, overlege Helge Wangen,professor Ove Furnes, overlege FredeFrihagen, overlege Harald Eikrem ogdr. Peter Kay.Som dere sikkert har notert dere, bareanerkjente ortopedkirurger fra inn- ogutland.Valentine-dagen kom (til min konesfortvilelse) helt i skyggen av langt merinteressante emner.Det var et privilegium å bli gjort kjentmed Charnley-protesens historie i Norgeav overlege Eikrem. Han minnet mer enn30 deltakere om baksiden av medaljen, iform av grufulle bilder på komplikasjonertil hofteartroplastikk (THA).Dette ble etterfulgt av et glødendeforedrag av dr. Kay (WrightingtonHospital, England), som tidlig i kursetsforløp, fastslo at korrekt kirurgisk teknikker avgjørende for gode langtidsresultaterfor Charnley-protesen.Og akkurat da enkelte av de yngsteassistentlegene, som kan telle sine hofteproteserpå en sagbrukers hånd, fikkmindreverdighetskomplekser, uttaltedr. Kay de kloke og oppmuntrendeordene:”It’s not difficult to get it right, but it’seasy to get it bad…You can do it!”Som en naturlig videreføring, gjennomgikkoverlege Wangen anatomieni øvre femurende og biomekanikken ihofteleddet. Med dette la han en betydeligdel av grunnlaget for forståelsenav den kirurgiske metode som vi skulledrilles i den siste kursdagen.Professor Nordsletten ga oss en grundiginnføring i et av de fortsatt uløsteproblemene knyttet til THA, nemligslitasje.Gjesteforeleser, Dr. Harald Eikrem, HelseSunnmøre, Ålesund.Han formidlet også sin tro på den kommendesementerte varianten av denallerede tilgjengelige sementfrie acetabularkomponenten(Pinnacle), medcross-linked polyetylen (Marathon)innerkopp, der slitasjen skal være betydeligredusert.Videre presenterte han fordeler ogulemper ved monoblokk- versus detmodulære Charnley-systemet.Seminardeltakerne følger interessert med.Dr. Finnur Snorrasson, Ullevål Universitssykeus instruerer sin gruppe.


Dr. Helge Wangen, Sykehuset Innlandet, Elverum med sin gruppe.Artikkelforfatteren, Dr. Fillip Dolatowski, Helse Innlandet,Kongsvinger til venstre.Dr. Ove Furnes, Helse Bergen, Haukeland, i midten med sinworkshopgruppe.Den minimale økningen i korrosjon ogslitasje som man kan se ved det modulæresystemet, i overgangen mellomhode og kon (cone), er ikke vist å væreklinisk relevant og overgås av fordelenmed det grasile innføringsinstrumentetpå Charnley Modular, som ikke kommeri konflikt med bløtdelene.Preoperativ planlegging ved overlegeWangen, tydeliggjorde viktighetenav å være godt forberedt før manutfører THA. Gode forberedelser kanspare ortopedkirurgen og leverandørenfor frustrasjoner forbundet med atman peroperativt får seg en uhyggeligoverraskelse fordi optimalt implantatmangler i assortimentet.Overlege Husby utdypet nytten av skikkeligeforberedelser med å bevisstgjøreoss på biomekaniske konsekvenser vedulike måter å leire pasienten på. Medstandardisert sideleie, oppnår manreproduserbare kontrollerte forutsetningerfor å kunne vurdere versjon oghelningsvinkel på acetabulum."Å sementere eller ikke sementere",var temaet for resten av første kursdag.Professor Furnes og dr. Kay understreketbegge at sementert Charnleyprotesegir et godt resultat også blantyngre pasientgrupper.Overlege Snorrason fortalte om amerikanskeortopedkirurger som utførerca. 90% sementfrie proteser, men atde samtidig ikke innehar et like solidbelegg for dette valget som vi har tilgangpå i de skandinaviske registre.Omvendt hybrid teknikk med sementertkopp og sementfri stamme harfordelaktige resultater i registeret, mendokumentasjonstiden er fortsatt relativkort.Avslutningsvis presenterte overlegeHusby eksperimentelle studier i sementeringsteknikk.Han påpekte viktighetenav korrekt reaming og bevaring avgodt spongiøst ben, høytrykkspyling,bruk av riktig mengde sement (tykkelsepå sementmantel), korrekt timing forapplikasjon av sement, trykkbehandlingav sementen, presis og stødig innføringav implantatet.Den andre kursdagen startet meddiskusjon om et annet kontroversieltemne, nemlig kirurgisk tilgang til hofteleddet.Dr. Kay og overlegene Eikrem ogSnorrason forklarte fordelene ved trochanterosteotomi,men sistnevnte ogde fleste norske ortopeder i dag benytterdirekte lateral tilgang .Professor Furnes presenterte data ifra leddregisteret som viste best overlevelsefor Charnley-protesen med trochanter-osteotomi.Han presiserte dogat reoperasjoner pga. komplikasjoner itrochanter major ikke blir innmeldt.Charnley ModulærProfessor Nordsletten påpekte at deter viktig å suturere festet til m. gluteusminimus så vel som den mer overfladiskem. gluteus medius ved lukking.Dette for å redusere risiko for persisterendeTrendelenburg-gangeImplantatinfeksjon ble så diskutert.Professor Furnes og dr. Kay konkludertemed at systemisk antibiotikaprofylaksekombinert med antibiotisk sementgir best beskyttelse mot revisjon pga.aseptisk løsning og infeksjon.Interessant nok, stadfestet dr. Kay atdet finnes flest bakterier på suget somassistenten stikker i feltet til enhver tid.Fortsettelse neste side9


HOWEX benkvernÅrlig må ca. 1000 nordmenn skifteut sitt kunstige hofteledd fordiprotesen mister sitt feste og løsner.Små slitasjerester starter en betennelsesom etterhvert løser opp pasientensnormale ben omkring protesesystemet.For hver gang leddet skiftes ut, erbenet til pasienten ytterligere nedslitt.Det har vist seg at oppmalt ben ersvært godt egnet som festematriale foret nytt kunstig ledd og fungerer somen hardpakket ”forskaling” for en nyinnstøpt protese. Det finnes vitenskapeligestudier som viser hvordan sammensetningenog konsistensen av dettebengranulatet bør være for å oppnået optimalt resultat.Benchipsen/benmassen bør være sammensattav en bred fordeling av kornstørrelser,og en avfettet - og tørr benmassetåler større belastninger enn ensom er fuktig.Historisk sett har det vært visse problemermed å konstruere en pålitelig ogeffektiv apparatur til å male opp lårbenshoderi samband med hofte- ogkneleddsrevisjoner.Fortsettelse fra forrige sideDet er de koagulase-negative stafylokokker(MRSE) som kontaminerer vedTHA og MRSE som er langt mer problematiskeenn MRSA i materialet fraWrightington.Man har prøvet ut både luft- og manueltdrevne benkverner, men det kunnetidvis ta opp mot 20 minutter å maleopp et lårbenshode.Et samarbeide mellom ortopedenLennart Hovelius og sivilingeniørenHarry Wexell i Gävle ga imidlertid resultater,og i 1994 kunne de lansere benkvernenHowex 100 for første gang.Ett nytt innslag i år var overlegeFrihagens studium som stadfestet atde aller fleste vanlige pasienter meddislokerte mediale lårhalsbrudd (ogsåGarden III), er best tjent med hofteprotesefremfor osteosyntese. Han argumentertefor at dette også gjaldt deeldste og sykeste pasientene.Til slutt, kronen på verket; de praktiskeøvelsene. Her fikk deltakerne støpeacetabular- og femurkomponent påplastben. Dette kan ikke erstattes avnoen undervisningsvideo eller noenannen type praktisk gjennomgang.Siden midt på 90-tallet har den vært ibruk i Norge, og svært mange sykehushar den i sitt revisjonsutstyr.Kvernen har en solid konstruksjon oghar vist seg meget pålitelig, robust ogrask. Selv med manuell drift maler denlett ned et lårbenshode, frosset somtint, på mellom 12 - 20 sekunder. ‹Den røde tråden var at presis sementeringsteknikkbedrer langtidsoverlevelsentil Charnley-protesen. Data fraleddregisteret understøtter at Charnleykursetbidrar til nettopp dette.Takk til OrtoMedic, fakultetet og allekollegaene for en lærerik opplevelse!Filip C. DolatowskiLege i spesialisering, ortopedisk avd.Kongsvinger Sykehus.10


B1: For standard benchips. B2: For grov benchips. B3: For ekstra grov benchips. Rotor medstandard kniver.Lårbenshode før og etter oppmaling. Legg merke til benmassensfine konsistensStabilitetstestIllustrasjonen viserdr. Gøsta Ullmarksforsøksmodell avstabilitetstester påkopper. En Howexpakketkopp til venstremot en annenkvern. Eksentriskbelastning ble påførttil koppen løsnet.Kurven viser at 3,5 ggr. så mange newton må påføres den koppensom er sementert med benchips fra Howex sammenlignetmed en annen kvern (”X Mill” ).‹ Den leveres nå med tre ulike sylindresom maler henholdvis: standard- ,grov - og ekstra grov benchips (se bildet).Howexkvernen produserer også etbengranulat som har vist å ha veldigstabile egenskaper, sammenlignet medandre benkverner. Dette er blitt dokumentertved blant annet flere forskningsforsøkmed benpakking i femurog acetabulum (se bilde).Professor Lennart HoveliusLänssjukehuset i Gävle, en avinnovatørene bak Howex 100; -dette i et samarbeid med siv. ing.Harry Wexel.Lennart ”Hovan” Hovelius hardessuten vært medisinsk ansvarligfor det svenske ishockey landslaget”Tre Kronor” fra 1986– 200711


Et sentralt og viktig skifte i OrtoMedicIntervju med Kjell Thygesen og Anders A. Sundalidlig i januar i år ble vi informertom at ledelsen og KjellTThygesen hadde inngått en avtaleom at han ønsket å tre noe tilbakefra sin nåværende stilling som lederav ortopediavdelingen i OrtoMedic.Noen uker senere var det klart atproduktsjef for sementerte hofterAnders A. Sundal, var den som skulleta over ortopediansvaret etterKjell Thygesen.Et slikt sentralt og viktig skifte i etrelativt lite firma som OrtoMedic,fortjener selvfølgelig omtale i bedriftenseget kommunikasjonsorgan– OrtoMedia.Vi har hatt en samtale med Kjell ogAnders og bedt dem kommenteredet skiftet som nettopp har skjedd.Kjell, hva ligger til grunn for at duvelger å overlate ortopediansvarettil Anders nå ?— Årsaken til dette var en negativoverraskelse jeg fikk i fjor høst. Jeg dropå meg et hjerteinfarkt som kom somet sjokk. Heldigvis har dette gått bra,men jeg fikk klare råd og anbefalingerfra legehold om å trappe noe ned,se nærmere på arbeidsdagen min ogfinne et arbeidstempo med et laverestressnivå. I samråd med medisinsksakkyndige, ble jeg videre anmodet omå gå over på fire dagers uke, noe jeghar tatt til etterretning og fått full forståelsefor blant ledelsen i firmaet.Fire dagers arbeidsuke betyddei praksis at min arbeidssituasjon blevesentlig forandret, og jeg valgte da åtre tilbake som leder av ortopedigruppai OrtoMedic etter å ha ledet den siden1986.Hvilke arbeidsoppgaver vil du nåhovedsakelig prioritere i tiden somkommer ?— Jeg vil bruke en god del tid på planleggingog gjennomføring av størrefaglige møter og kongresser, det væreseg møter i OrtoMedic- og DePuy regi.Videre vil jeg engasjere meg i forskjelligefaglige studier som vi legger til rettefor og arrangerer.Når du ser tilbake på ca. førti årinnen salg og markedsføring avmedisinsk teknisk utstyr; - er detnoen spesielle avgjørelser / beslutningerdu har vært med på å tasom står helt sentralt?— Da tenker jeg i første rekke på detsom skjedde i 1986, da muligheten forå starte OrtoMedic åpnet seg. Dette gaoss en sjanse til å bygge opp en ortopediskvirksomhet, og som senere hargitt spinn-off effekt til andre spennendeområder.Videre vil jeg nevne den måten visom firma har arrangert kurs- og etterutdanningsvirksomhetfor ortopederpå. Vi har der lagt stor vekt på at denoperasjonstekniske delen innen protesekirurgienskal fungere, og vi har nokvært en forløper og drivkraft på detteområdet i Norge.Et annet punkt som vi er veldigstolte av er opprettelsen avCharnleystipendet. Et stipend som skullegå til forskning innen hoftekirurgien,og som nå har eksistert i tyve år. Somet apropos til det, kan jeg minne omat den første vinneren av stipendet varDet Norske Leddproteseregisteret, somden gang het Hofteproteseregisteret iBergen.Det er meget gledelig å se hvordandette registeret har utviklet seg til å bliet referanseorgan i inn- og utland. Påmøter rundt om i verden blir det refererttil "Det Norske Leddproteseregisteret",12


en referanse som holder et høyt vitenskapelignivå. Vi er derfor meget stolteav å ha vært med på å gi et bidrag til atregistret kom opp å stå.Viktige stillingsskifter innen et firmaer alltid spennende og utfordrende, ogvi vet at den nye personen i en sentralposisjonmå legge opp sitt eget løp oghelst bidra med nye ideer og kreativitet.En ortopedienshedersmann takker av!Etter bare noen uker i sin nye rollesom leder av ortopediavdelingenspør vi Anders om hvordan hanopplever den nye jobben.— Det er spennende og meget utfordrende.Da jeg tok utfordringen, vardet fordi jeg føler at jeg kjenner firmaetOrtoMedic godt etter ni år somproduktsjef, og jeg mener å ha noe åbidra med.Jeg vet jeg har mange flinke kollegaerrundt meg som jeg kan støttemeg på, noe som var helt avgjørendefor meg for å si ja til stillingen.Vil du fortsatt ha noe spesifiktproduktansvar ?— I en periode fremover nå er det heltnaturlig at jeg fortsetter å arbeide medsementerte hofteproteser og andreprodukter relatert til det. Det betyrat jeg også vil være aktiv ute på sykehusene,men uten å være knyttet tilnoe bestemt distrikt.I denne viktige innkjøringsperiodener jeg helt avhengig av å kunne støttemeg på Kjell, og nyte godt av hanserfaring og ekspertise. På denne måtenvil jeg gradvis kunne arbeide meg inni den nye stillingen og lære noen avhans mange verdifulle tips og triks.Avslutningsvis vil jeg berømmeOrtoMedic som firma når det gjelderevnen til å skape et godt, sterkt og allsidigteam. Vi er en liten bedrift sombesitter både individualitet og lagånd, -og som tenker langsiktig. Å bidra medog videreføre dette blir et viktig mål formeg.Vi gratulerer Anders og ønskerlykke til i ny, spennende ogutfordrende jobb.OrtoMedia tok for noen dagersiden turen til Vestfold , nærmerebestemt til Larvik. Der besøkte vi byenssykehus for å ha en samtale med overlegeTerje Nord.Nettopp denne dagen rundet han 65år, og tiden for å pensjonere seg fraarbeidet som fulltidsaktiv ortoped vedsykehuset nærmet seg raskt, fortaltehan.Vi ba han fortelle oss noe om hvordanhan så tilbake på sin aktive yrkesperiodesom ortopedkirurg.Etter først å ha vært innom anestesifagetet års tid på Elevrum tidlig på syttitallet,hoppet han over til sykehusetskirurgiske avdeling. Denne var besattmed svært dyktige kirurger og haddehøy aktivitet. Han fremhever spesieltElbjørn Ronglan som sin mentor bådeinnen mye av bløtdelskirurgien ogortopedien.Overlege Ronglan, som har betyddsvært mye for ham, var en meget allsidig,dyktig og inspirerende kollegaå arbeide sammen med, og han varden eneste ortopeden på klinikkenden gangen. Vi var veldig generelle påden tiden, og fikk god anledning til åprøve oss på mange forskjellige typerinngrep.Etter mange år på ”de brede bygderog i de dype skoger” forflyttet dr.Nord seg til det åpne kystlandskapet iVestfold. Ortopedien var lagt opp engod del annerledes i Tønsberg, medallerede begynnende seksjonering.13


Sykehuset, Vestfold HF, avdeling Larvik.Jeg tok meg primært av ryggkirurgienog pendlet til å begynne med mellomsykehuset i Horten og Tønsberg.Etterhvert følte jeg ryggkirurgien somganske tung og krevende, og savnettidvis den brede aktiviteten jeg haddevært med på i Elverum.Terje Nord kom så til sykehuset i Larvik iår 2000 etter drøye seks år i Tønsberg.Her var det en mindre og tettere organisasjonsom møtte ham, og på klinikkenher var seksjoneringen ikke kommetså langt.Avstanden til andre grupperinger somsjefslege og direksjon var kort, og detvar lett å kommunisere begge veier.Erfaringene i så måte; - har gjort megtil en tilhenger av mindre enheter. Detmå imidlertid være tilstede en tilstrekkeliggod infrastruktur. Her er det viktigmed god overvåkning, et bra laboratoriumog røntgen på døgnbasis, samtdyktige kolleger på indremedsin oganestesi. Da kan man drive veldig myeav den elektive ortopedien på en forsvarligmåte.Vi ville gjerne få noen synspunkter avdr. Nord på utvikling og innovasjoninnen ortopedien de senere år. Hernevnte han umiddelbart alt det nyeinnen den artroskopiske kirurgien, ogden enorme spesialiseringen som harskjedd innen dette faget. De flesteortopeder i dag, behersker mer ellermindre den diagnostiske delen av foreksempel kneartroskopien og enkelreseksjonskirurgi på menisker.Skopisk kirurgi er i dag likevel så myeannet. Vi har ligament rekostruksjoneneog bruskkirurgien, samt skopiskkirurgi i andre ledd, for eksempel iskulderleddet. På disse områdene hardet skjedd en fantastisk utvikling, ogspesialiseringen og sektoriseringen gårbare videre. Generalister og allroundereblir det stadig færre av. Den enkelteortoped innskrenker kompetansen sinfor å bli riktig god på ett felt.En tendens vi kan se av dette, er atflere og flere ortopeder med spesialistkompetanse,samler seg i miljøer påforskjellige klinikker rundt om i landet.Det har også skjedd en spennendeutvikling på proteseområdet i foreksempel de store ledd, hofter ogknær. Etter, dessverre mye prøving ogfeiling, har vi nå en bedre oversikt ogkontroll. Her mener jeg Det NorskeLeddproteseregiteret har hatt storbetydning når det gjelder å informereom hva man ikke bør gå videre med,eller la være å starte opp med.Kontakten mellom sykehusmiljøene ogindustrien har alltid vært der, og denutvikler seg hele tiden. Vi spør derfordr. Nord om hvordan han oppleverbesøk fra firmakonsulenter før og nå.Kunnskaps- - og kompetansemessigsynes han representantene har værtbrukbart oppdatert hele tiden, og organiseringeni firmaene med forskjelligeproduktspesialister har fungert bra.Et område der det har endret segvesentlig er firmarepresentantenesaktive deltagelse ved for eksempel innføringenav en ny protese. Først medflere grundige informasjonsmøter medsykepleiere og leger, og dernest medassistanse og oppbacking under selveinngrepet. Dette har fungert meget braog inngir økt trygghet for alle parter.Avslutningvis nevner han at industrienhar tatt på seg en fantastisk oppgaveog ansvar, uten å ha det, i forhold tillegenes etter – og videreutdannelse.Hvordan de har bistått med fagligemøter, med nyttig og nødvendigkunnskapsformidling til beste for alleparter.Dette gir han firmaene stor rosog honnør for.Overlege Terje Nord vil fortsatt væreaktiv innen sitt fagområde både herhjemme og ute. Han vil reise en goddel forteller han oss, og i likhet medmange ganger tidligere vil han fortsetteå engasjere seg i medisinsk hjelpearbeidrundt om i verden.Vi takker ham for en fin og interessantsamtale og ønsker ham lykke til videre isin nye tilværelse.14


Fornøyde Synvisc-brukereEt intervju med Dr. Geir Histøl og Dr. Ari Konradsson,Sykehuset Buskerud, DrammenOrtoMedia har besøkt SykehusetBuskerud i Drammen og fått gjøreet intervju med to av overlegene påortopedisk avdeling, Dr. Geir Histøl ogDr. Ari Konradsson.Begge har god kjennskap til behandlingav kneleddsartrose med hyaluronsyre,og har benyttet dette som et alternativi sykehusets behandlingsstrategi.Hvordan diagnostiserer dere artrosepasientene?— De kan for eksempel komme hithenvist fra sin fastlege med positivt MRsvar og x-bilder. Vi vurderer da en rekkebehandlingsmuligheter som: antiflogistika,tilpasset fysioterapi, vektreduksjon,glucosaminsulfat, debridement,osteotomier og protese.Hvem av disse blir så diagnostiserttil hyaluronsyrebehandling?— De som ikke responderer godt pånoen av de tidligere behandlingsforsøk.Det kan være pasienter i forskjelligealderskategorier og med forskjelliggrad av artroseplager. En gruppe somdet blant annet kan være aktuelt for,er pasienter med en sterkere grad avartrose, men som av forskjellig medisinskeårsaker ikke egner seg for kneprotese.Dr. Geir Histøl og Dr. Ari Konradsson, Ortopedisk avdeling, Sykehuset BuskerudNår startet dere med dette tilbudettil pasienter med kneleddsartrose?— Vi har holdt på i ca. 2 år. Først noesporadisk, men etter hvert mer og mersystematisk. Nå er det et godt innarbeidetalternativ på vår poliklinikk.Hva karakteriserer den pasientensom responderer best på dennetype behandling?— Vi har erfart at gjerne moderat aktivepasienter med mild til middels artrosekan oppleve god smertelindring og haret økt aktivitetsnivå. Hvorvidt det er denøkte smertelindringen som øker aktivi-teten vet man ikke noe sikkert om.Har dere noen synspunkter på dennetype behandling i andre leddsom er artroseaffisert?— Vi har bare brukt det på kneleddsartroseog kan derfor bare uttale ossom det; - men en skulle vel kunne tenkeseg at også andre ledd som hofteog ankel skulle kunne nyttiggjøre segdenne type behandling i fremtiden.Hva skal man være påpasselig medved injeksjon av hyaluronsyre iledd?— Man må være meget påpasseligmed steriliteten. Unøyaktighet ogslurv i den sterile prosedyren kan føretil komplikasjoner som for eksempelinfeksjon.NYHET!Synvisc leveres nå også med muligheten; en injeksjon = en behandling.Hvilket behandlingsregime brukerdere ved Sykehuset Buskerud?— Etter vurdering og diagnostiseringfølger selve behandlingen. Hos oss erdet pr. i dag tre leger som jevnlig utførerdisse intra-artikulære injeksjonene.5 – 6 uker etter siste injeksjon kalles deinn til klinisk kontroll.15


Injisering av Synvisc i kjeveleddved behandling av artroseTore Bjørnland, Anne Møystad, AnneA. Gjærum og Bjørn Bamse Mork-Knutsen, alle fire fra Det odontologiskefakultet i Oslo, har ganske nylig gjennomførtto studier med følgende titler:1 Osteoarthritis of the temporomandibularjoint: an evaluation ofthe effects and complications of corticosteroidinjection compared withinjection with sodium hyaluronate.J Oral Rehabil 2007; 34; 583-5892 Injection of sodium hyaluronatecompared to a corticosteroid in thetreatment of patients with temporomandibularjoint osteoarthritis: a CTevaluation. Oral Surg Oral Med OralPathol Oral Radiol Endod; 2008: 105:e53-e60.OrtoMedia har i den anledning hatt ensamtale med Tore Bjørnland og AnneMøystad vedrørende studien og noenav de erfaringene de sitter igjen medså langt.Hvor mange pasienter i Norge slitermed kjeveleddsartrose i enslik grad at de trenger behandlingtype: steroid - eller hualuronsyreinjeksjoner?— Veldig vanskelig spørsmål å svarepå. Det må bli estimater. Jeg vil antaat 30 - 40 % av befolkningen over50 år vil ha en eller annen type kjeveleddsproblem.Det er imidlertidbare en liten del av disse som søkerbehandling for sin lidelse. Mangepasienter er heller ikke klar over at dekan og hvor de kan få behandling.Dette fordi kjeveleddet er et lite prioritertledd med relativt få spesialistersom kan behandle det.Mange vil nokallikevel bli fanget opp over tid og fåsin diagnose av for eksempel sin fastlegeeller sin ØNH lege.To av studieforfatterene: Professor odont.Tore Bjørnland og 1. amanuensis Anne Møystadbegge fra Det norske odontologiske fakultet, OsloHva er i dag standardmetoden forbehandling av kjeveleddsartrose?— En behandlingskjede kan for eksempelvære: klinisk undersøkelse, fysioterapi,øvelser, og tilpasning av bittskinner.Dersom dette ikke hjelper prøver mangjerne medikamenter type NSAIDS.Dersom dette ikke hjelper er nesteskritt ofte injeksjoner eller artrocentesemed injeksjon. Dette kan gi en god oglangvarig effekt.Hva satte deg på tanken om åbruke hyaluronsyre / Synvisc?— I 1995, i forbindelse med forberedelsertil min doktorgrad, komjeg over en god del litteratur somgjorde meg kjent med dette stoffet.Under planleggingen av dennå gjennomførte studien, kom jegtil å tenke på det jeg hadde lest,og vi bestemte oss for å gjøre ensammenligning med hyaluronsyre- mot kortisoninjeksjoner.Hvordan vurderer dere resultateneav den delen av studien somomhandler; smertelindring, funksjonog komplikasjoner?— Vi er veldig godt fornøyd medgraden av smertelindring som vi oppnåddepå den brede skalaen av funksjonsparameteresom vi opererte med.Vi undersøkte pasientene: førbehandlingen, etter 14 dager, etter 1mnd. og etter 6 mnd. Smertelindringenkom ikke momentant, men den blegradvis bedre. Etter 6 mnd. var densignifikant bedre i begge gruppene.Det vi videre kunne registrere var atsmertelindringen i Synvisc gruppen varsignifikant bedre enn i cortison gruppen.Innen funksjonsaspektet oppnåddevi signifikant økt gapehøyde,men ingen nevneverdig forskjell mellomde to gruppene. Ingen av pasientenefikk varige komplikasjoner.4 av 20 pasienter i Synvisc-gruppenfikk litt mer smerter etter injek-16


Olympus-Arthrex vinneranbudOlympus og Arthrex samarbeider imarkedet både internasjonalt ogi Norge.I Norge leverer OrtoMedic AS shavere,artroskopipumper og RF-generatorerfra Arthrex i alle anbud til artroskopiskerack.Olympus Norge står for levering avkamera, lyskilder og optikker samtbilde/video opptaks- og lagringsutstyr.I 2007 ble Olympus og Arthrex valgtsom leverandør i de eneste større anbudenesom ble lyst ut gjennom DOFFIN(Databasen for offentlige innkjøp).Det ene anbudet var i Helse Bergen derdet ble levert 8 endoskopirack fordeltpå sykehuset på Voss, Haukeland sykehusog Kysthospitalet i Hagevik. Fire avdisse var rack for artroskopisk kirurgi.På Ringerike sykehus ble det levert torack. Her ble det valgt rack som kunnebrukes både til generell, gynekologisk,Tone Iversen. Fagansvarlig ved OrtopediskSentraloperasjon, Haukeland sykehusurologisk og artroskopisk kirurgi.Utstyret har nå vært i en tids bruk ogtilbakemeldingene er så langt positive.Den ene av 2 “kombinasjons” -rack påRingerike sykehusVi takker Helse Bergen HF og Ringerikesykehus HF for tilliten og ønsker lykketil med det nye og flotte utstyret!Fortsettelse fra forrige sidesjonene enn det som er normalt.Dette kan delvis skyldes at injeksjoneneikke alltid kom innenforleddkapselen, og at vi brukte 1 mli stedet for 0.5 ml pr. injeksjon.Antall forbigående komplikasjonervar totalt 6 i Synvisc gruppen,og tilsvarende 5 i cortison gruppen.Ingen fikk varige komplikasjoner.Hvordan vurderer dere resultateneav CT undersøkelsen ?— “Injection of sodium hyaluronatecompared to a corticosteroid in the treatmentof patients with temporoman-dibular joint osteoarthritis: a CT evaluation“.Denne var veldig viktig for oss, oger publisert i tidsskriftet “OOOOE“, og vihar fått mange gode tilbakemeldinger.Av et antall på 150 - 200 pasientersom ble vurdert, sto vi tilslutt igjen med 40 som ble inkluderti studien og fikk injeksjoner.Etter 6 mnd. var det ingen forskjellpå gruppene, verken for demmed progresjon eller for dem medregresjon vedr. for eksempel erosjoner,skleroser og/eller påleiringer.Det noe spesielle som ble registrerti denne undersøkelsen var atpasientene også fikk progresjon/forverring på kontralateral side.Dette var likt i begge gruppene.Ser du for deg hyaluronsyre-injeksjonersom et godt alternativ tildagens standardbehandling av kjeveleddsartrose?— Ja, så absolutt, ved pasienter meddette problemet er det et meget godttilbud uten noen registrerte former forbivirkninger. Det man imidlertid må hai mente er at behandlingen pr. i dag errelativ kostbar.17


Legeforeningens kurs i artroskopiHafjell, 28. februar - 1. mars28.februar til 1. mars ble det iår igjen avholdt spesialkursi leddskader og artroskopisk kirurgipå Hafjell. Kurset inneholdt det mesteinnenfor skopisk kirurgi i skulder-,kne-, hofte-, ankel- og albue-ledd.Kurskomiteen hadde lagt opp etmeget bra program med forelesere avhøy kvalitet. Komiteen under ledelseav dr. Steinar Johansen, UllevålUniveritetssykehus, hadde gjort etgrundig forarbeid.Nytt av året var industriens muligheterfor en mer aktiv deltagelse i de praktiskeøvelsene på ettermiddagen. Hvertfirma fikk muligheter til å stille med toarbeidsstasjoner, der deltagerne kunneøve seg på de ulike teknikker innen deforskjellige ledd.OrtoMedic hadde to kompletteworkshopstasjoner fra Arthrex. Et bredtspekter av produkter og teknikker blegjennomgått, og tilbakemeldingenefra deltagerne var gode. Spesielt liktede godt arbeidsmodellen for skuldersom ga et realistisk inntrykk av anatomienog var et meget godt hjelpemiddelå øve seg på.I tillegg hadde vi, gjennom samarbeidetmed Olympus, to fulle rack med lys ogbilledutstyr som ga kursdeltagerne etinnblikk i hvordan forskjellige artroskopiskebilledkonfigurasjoner kan se ut.Vi i OrtoMedic takket kurskomiteen foret vel gjennomført møte, og håper dennye ”vrien” på de praktiske øvelseneom ettermiddagen er kommet for å bli.Dr. Karl Ivar-Lorentzen, Universitetssykehuseti Tromsø.Dr. Anbjørn Rodt, Haraldsplass Diakonale Sykehus assistert av produktsjef Kjetil Vemøy,OrtoMedic AS.Arthrex skuldersymposium - Bergen, 28. - 29. august 2008OrtoMedic AS arrangerer Arthrex skuldersymposium på Raddisson SAS Hotell Norge,Bergen 28. - 29. august 2008Gjesteforeleser: Dr. Stephen S. Burkhart, San Antonio, Texas.Symposiet vil bestå av forelesninger og demonstrasjonsoperasjoner og vil omhandle artroskopiskbehandling av rotatorcuff-skader / impingement / instabilitet, behandling av labrumskader m.m.Faglig ansvarlig: Overlege Jone Segadal, Kysthospitalet i HagevikNærmere informasjon med detaljert program og påmelding kommer senere.18


Artroskopi workshop påRingerike sykehusRingerike sykehus har arrangert årlige basiskurs i artroskopiskundersøkelse i kne og skulder siden 1988. Kursenehar gått over to kvelder med ”obligatorisk” fremmøte !Primus motor for kurset har siden starten vært overlegeHenrik Moen. Denne gangen hadde han også god hjelp avoverlege Tom Henry Sundøen.Kurset var tilrettelagt for turnusleger og assistentleger og varment som en basisinnføring i artroskopisk teknikk. Temaersom organsiering, teknisk utstyr og leiring av pasient blegjennomgått.Anatomi i skulder og kne ble nøye repetert og relatert tilartroskopiske undersøkelser i de aktuelle ledd.Hoveddelen av kurset gikk på praktiske øvelser på modellermed grunnleggende hands-on trening veiledet av de erfarneoverlegene, før kursdeltagerne på egen hånd fikk utvikleegne ferdigheter. Kurset ble avsluttet med praktiske øvelserpå modellene og det ble stilt krav til både teknikk, ferdighetog tidsbruk.Vi takker Ringerike sykehus for at vi fikk stille med modellerog ustyr til dette kurset.Overlege Henrik MoenTurnuslege Frode Rekeland, turnuskandidat Karl Erik Alm og seniorass. lege Ingo Spauke.Overlege Tom Henry Sundøen, servicesjef Steinar Wiik, Olympus,produktsjef Kjetil Vemøy, OrtoMedic.Overlege Henrik Moen.19


Corail i primær og revisjonCORAILCorail brukes også i storutstrekning til hemiproteserog til revisjon,Paprosky1.REEFReef er ”storebroren” iCorailsystemet og er en modulærrekonstruksjonsprotese som erdesignet for alvorlige destruksjoneri femur. Proteseløsning aventen sementerte eller usementertefemurstammer med alvorligebendefekter, Paprosky 3 og 4.-KARKAR er en forlenget Corailfor bruk ved revisjonerPaprosky 2A og 2B.Utgiver: OrtoMedic AS – Tlf: 67 51 86 00 – Faks: 67 51 85 99Vollsveien 13E, 1366 Lysaker – Postboks 317, 1326 Lysaker.E-post: ortomedic@ortomedic.no - www.ortomedic.noRedaktør: Øyvind Roaas. Trykk: Nordberg Trykk ASGrafisk design/pre-press: Ole Christian Rotvold.

More magazines by this user
Similar magazines