Nummer012005 3.indd - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

dsb.no

Nummer012005 3.indd - Direktoratet for samfunnssikkerhet og ...

4Med våkent blikk- Vi skal tenke det utenkelige og med våkent blikk sette samfunnssikkerhet og beredskap på dagsorden. Vi skal g jøre andre gode, ha et bredtog koordinert grep om samfunnsutviklingen på vårt felt – på alt fra samfunnskritiske funksjoner til folks hverdagssikkerhet.Direktør Jon Arvid Lea i Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB) harstore ambisjoner for direktoratet som sådagens lys for halvannet år siden. Visjonen om”et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar”er krevende.Bjørn Harstad- DSB skal ha en proaktiv, men samtidig ydmyk,holdning til arbeidet med samfunnssikkerhet ogberedskap.Gårsdagens kriser kan ikke alene danne grunnlagetfor fremtidens beredskap. Visjonen vår kanbare innfris g jennom utstrakt samarbeid mellomoffentlige og private aktører på alle nivå. Vi kanikke g jøre jobben alene. Hvis alle deltar og bidrarinnenfor egne ansvarsområder, og tar ansvarfor egen sikkerhet, så kan vi lykkes, mener Lea.Direktoratets arbeidsområde og rolle sammenfatterhan slik:Oversikt – forebygge – beredskap – håndtere• Med et våkent blikk skal DSB sette samfunnssikkerhetog beredskap på dagsorden• DSB skal være pådriver og koordinator i forebyggendearbeid• For å øke krisehåndteringsevnen skal DSBarbeide systematisk med å forbedreoffentlige myndigheters evne til å mestrestørre hendelser og kriser• Ved samordning av samfunnets ressurser skalDSB bidra til effektiv og koordinert innsatsnår uforutsatte hendelser inntrefferHøye krav til myndighetene- Det er en utfordring å få alle til å forstå ogakseptere at de selv har ansvar for egen sikkerhet.”Folk er ikke så opptattav samfunnssikkerheti det daglige”Det er en trend i tiden heller å se til omgivelseneog vente på at andre tar ansvar. Folk flest er nokikke så opptatt av samfunnssikkerhet i detdaglige, men setter veldig høye og strenge kravtil myndighetene, når det skjer en uventetog uønsket hendelse. Da er ærlighet og troverdighetnøkkelord i håndteringen av situasjonene.Vi må være ærlige på hva som kan skjeog hvordan vi best kan takle situasjonene.- Når vi skal tenke det utenkelige, så g jelder detlike mye i forhold til hverdagssikkerhet som iforhold til ekstreme og ekstraordinære situasjoner.Slike hendelser får ofte et tragisk utfallog vies derfor stor oppmerksomhet, men dettemå ikke fjerne fokuset fra våre andre oppgaver. Det er detdaglige arbeidet, det som skaper trygghet i hverdagen, sombetaler seg på sikt, sier han.Endret trusselbildeEtter terroraksjonen i Madrid, tragedien i Beslan og flodbølgekatastrofeni sørøst-Asia, har mye fokus det siste året,helt naturlig, vært rettet mot ekstraordinære hendelser.I Beslan skjedde det helt utenkelige. Ingen kunne forutse ogane at flere hundre barn skulle bli tatt som gisler og drept.Hendelsene g jorde et uslettelig inntrykk. Dette skjedde langtutenfor vår stuedør, men forteller likevel at trusselbildet harforandret seg og ser helt annerledes ut enn for bare få årsiden. Bildet preges nå sterkere av terror og av ytterliggåendegrupperinger som ønsker å ramme samfunnet.- Det er en utvikling vi må ta innover oss og beskytte oss bestmulig mot, sier Lea.- Hvordan – og er det mulig?


- Vi må ikke gå i fella og bli usikre. Et trygt, robustog åpent samfunn er den beste beskyttelsen vikan ha. Det kan høres ut som en floskel, men erlike fullt en realitet. Det er viktig at vi har det slik.Vi må ikke føle redsel og usikkerhet. Da har kreftenesom vil ramme oss, tatt første stikk.Odd Skarbomyr5Hverdagssikkerhet- Kan oppmerksomheten rundt terror og ekstremehendelser ta oppmerksomheten bort frahverdagssikkerheten?- Det er ikke noe enten eller. Det er i det hverdagsligevirke at de fleste omkommer ellerskades.- Derfor er det daglige forbebyggende arbeidoverfor transportsektoren, overfor industrien,kommunene og hjemmene osv, en viktig del avDSBs oppgaver og har høy prioritet, sier Lea.Forebyggende arbeid lønner seg og gir resultater,men vi må være forberedt på at uønsketesituasjoner oppstår. Derfor må samfunnet haberedskap for å håndtere slike hendinger. Kriserskaper uoversiktlige og vanskelige situasjoner.Gjennom øvelser, tilsyn og rådgivning ønsker DSBå styrke kompetansen, slik at de ulike aktørenekan ivareta sitt ansvar, når krisen er der.- DSB skal ha en proaktiv, men ydmyk holdning til arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, sier direktør Jon A. Lea.varsomme i måten dette g jøres på. Vi skal ta det behov for – når utgangspunktet er detopp saker – ikke overta, sier Lea og fortsetter: norske ansvarsprinsippet om at den som- Tilsynene med departementene er gode eksempler.Forståelse av det politiske styrings-sammenstille og benytte seg summen av nasjonal”eier” en krise også skal håndtere den? Hvordan bestsystemet og ”fingerfølelse” er helt avg jørende. kompetanse?Vår oppgave er å g jøre departementene gode.Det må g jøres med fin hånd. Det er g jort mye Ledende aktør i samfunnssikkerhetgodt utviklingsarbeid i løpet av 2004. Dette - DSB har ambisjoner å være en ledende aktør innenarbeidet fortsetter inn i 2005, hvor vi i løpet av samfunnssikkerhet – betyr det at DSB kan gripe inn i andreåret skal avvikle seks departementstilsyn.tilsyns virksomhet?”Vi skal ta opp saker– ikke overta”Uavhengighet- Hvor fri er DSB - et uavhengig direktorat elleret lydig apparat for Justisdepartementet ogpolitisk ledelse?- I utøvelsen av den lovfestete tilsynsrollen erdet viktig at vi er uavhengige og sier ifra når deter behov for det. Vi bør kunne uttale oss frittom kritiske spørsmål som g jelder samfunnssikkerhetog beredskap, men vi må væreKrisehåndteringEtter Tsunamikatastrofen, og rapporten fraReinåsutvalget, vil det komme en debatt ommyndighetenes krisehåndtering. DSB mener atdet i denne sammenheng er viktig å se på:• Hvordan organisere det enkelte departementfor å få til optimal ressursbruk i startfasenav en krise?• Hvordan få til en hensiktsmessig arbeidsdelingmellom det ordinære arbeidet idepartementene og arbeidet knyttet tilkrisehåndteringen?• Hva slags arbeidsdeling skal det være mellompolitisk ledelse, embetsverk og de somhåndterer krisen?• Hvilke nasjonale krisehåndteringsorganer er- Det er nødvendig med høy fokus på sikkerheten ved samfunnetsinfrastruktur – på vannforsyning, på kraftproduksjon – ogforsyning, på transport, på datasikkerhet osv. Vi skal ikke gåde andre tilsyn etter i sømmene, men ta opp saker med dem,hvis det er noe i samfunnet som vi mener fortjener størreoppmerksomhet.DSB har en koordinerende rolle i forhold til store ulykker.Det forventes at vi følger med i hva som skjer rundt oss, påområder hvor storulykker kan skje og hvor det g jerne erflere aktører på banen. Vår rapport etter terroranslaget iMadrid er et eksempel på hvordan vi kan og skal engasjere oss.Rapporten oppsummerer hendelsen og omstendighetenerundt den og retter søkelyset mot hva som ville skjedd veden tilsvarende hendelse i Oslo, sier Jon A. Lea.arvid.christensen@dsb.no


6DSB publiserer i år for første gang, på oppdrag fra Justis- og politidepartementet nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport. Rapportenskal revideres jevnlig. Målsetningen er å gi en oversikt over den del sentrale temaer om Norges sårbarhet overfor uønskede hendelser ogpotensielle konsekvenser av disse på samfunnsnivå.ScanpixVarmere,villere,våtereKlimaet forandrer seg. Endringene er en globalutfordring, men beredskap og sikkerhetstiltaker like fullt en nasjonal oppgave. Klimamodellenesom er utarbeidet for de kommende år varslervarmere, villere og våtere vær – også her i landet.Norge har lang erfaring og kompetanse i åhåndtere naturens luner. Det er all grunn til åtro at denne beredskapen stadig oftere vil blisatt på prøve i fremtiden. Et fuktigere klima vilsærlig g jøre seg g jeldende med en våtere høstog vinterklima på Vestlandet. Det foreventes engenerell økning i vindhastigheten. Den vil spesieltslå ut på vestlandskysten med områdene opptil Trøndelag, samt i Barentshavet øst forFinnmark.Bedre oversikt – økt sikkerhetI Norge er vi særlig utsatt for storm/orkan ogstormflo samt alle typer ras/skred. Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)anbefaler i nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport(NSBR-04) at det igangsettes tiltak forå bedre oversikten og øke sikkerheten på dettefeltet, med andre ord at analyser av infrastrukturenssårbarhet ses opp mot de klimautfordringersom kan forventes i årene som kommer.Både flomsonekartlegging og kartlegging avområder utsatt for ras er viktige tiltak i dennesammenheng. Forskningen innen klimaendringerhar stort sett hatt et fokus mot å forutse selveklimaendringen. Det er nå behov for et fokusmot effektene av de endringene vi ser g jennomdenne forskningen, og vår sårbarhet i forhold tileffektene.Beskyttelse av kritisk infrastrukturKritisk infrastruktur (KI) kan defineres sommateriell og funksjoner som er vesentlig forsamfunnets evne til å fungere så vel i normalsituasjonensom når noe ekstraordinært skjer.Helsetjenester, energi- og kraftforsyning,informasjons- og kommunikasjonsteknologi ereksempler på samfunnsfunksjoner som fallerinnenfor begrepet.Norge var tidlig ute med bevissthet rundt sårbarhetog kritisk infrastruktur, og i forlengelsenav det gode arbeidet som allerede er g jort påfeltet, anbefaler direktoratet bl.a. at det;• utarbeides et sektorovergripendesett med kriterier for identifisering ograngering av kritisk infrastruktur• ved privatisering av KI elleromorganisering av myndighetsansvar,g jennomføres helhetlige analyser som ser påhvilke konsekvenser dette får med tanke påberedskap og KI• g jennomføres en videre, og brederesatsning på forskning innenforsamfunnssikkerhet og KIKriseplaner og krisekommunikasjonPå alle nivå i den offentlige forvaltningen, fra departementeneog fylkesmenn til kommunene, skal det utarbeides kriseplanersom også innebefatter rutiner for hvordan det skal kommuniseresmed publikum i en gitt situasjon.Det norske krisehåndteringsprinsippet bygger på at denvirksomheten som har ansvaret for en sektor til daglig ogsåer ansvarlig for egne beredskapsplaner på dette området.Rutiner for ledelse, ansvarsfordeling og kommunikasjon måsåledes både etableres og øves, også på tvers. Sjeldenhetenav denne typen kriser gir utfordringer i forhold til bevissthetog fokus hos de ulike aktørene når det g jelder nødvendigetiltak i en slik krisesituasjon.Gjennom sin rolle som tilsynsmyndighet og beredskapsrådgivervil DSB fortsette arbeidet med å øve departementerog fylkesmenn, derig jennom fortløpende identifisere forbedringstiltak.Artikkelen på denne side inneholder noen smakebiter. Hele rapporten– NSBR04 – vil medio april bli lagt ut på www.dsb.no.orjan.karlsson@dsb.no


7Tillit til industrienGrenland i Telemark har landets tettestekonsentrasjon av storindustri.Selv om beboerne i området forventerat det kan skje ulykker, synes de ikkeindustrien representerer noen storfare. Det viser en spørreundersøkelseMMI har g jennomført for DSB.Åsmund TynningBefolkningen i Grenland er lite preget av frykteller bekymring for den potensielle trusselenindustrien i området representerer. På spørsmålom hva de frykter mest, er det kriminalitet,trafikkulykker og naturkatastrofer som er dehyppigste svarene. Gassutslipp og andre forholdsom kan knyttes til industrivirksomheten nevneslangt sjeldnere.Stoler på beredskapenBeboerne i Grenland regner med at ulykker vilskje, men har tillit til industriens håndteringsevne.”Det kan virke som etparadoks at man til en vissgrad forventer ulykkeruten at det skaper frykt”Nesten tre av fire spurte mener det er en visssannsynlighet for at det kan skje en industriulykkei Grenland de nærmeste fem til ti år.Flertallet mener det er større fare forindustriulykker i Grenland enn andre steder ilandet. Allikevel er det bare 25 prosent somsynes industrien representerer noen fare forlokalbefolkningen. Befolkningen føler seg altsåtrygg, selv om den vet at det kan skje ulykker.- Det kan virke som et paradoks at man til en vissgrad forventer ulykker uten at det skaper frykt.Vi mener svarene reflekterer befolkningens tillittil at industrien har beredskap til å håndtereulykker på forsvarlig måte, sier Torill Tandberg,avdelingsdirektør i DSB.Nesten ni av ti mener industrien selv vil håndtereen stor ulykke godt. Befolkningen har også tiltrotil at lokale og nasjonale myndigheter har det somskal til for å bidra til å begrense skadeomfangetved ulykker. Det synes som om de nærmestenaboene til industrien har et mer avslappetforhold til risiko enn de som bor lenger unna.Budskapet når ikke framBedrifter som er regulert av storulykkeforskriften,er pålagt å informere befolkningenom hvordan de skal forholde seg i beredskapssituasjoner.Tilsyn DSB har g jennomført vedbedriftene i Grenland viser at det produseresmye informasjonsmateriell, men at det kan være noe utilstrekkelig.Av de spurte i undersøkelsen hevder 57 prosent at de ikke harmottatt eller ikke kan huske å ha mottatt slik informasjon.Unge mennesker er de som i minst grad kan bekrefte at dehar fått informasjon fra industrien.- Det er betenkelig at så få bekrefter at de har mottattden informasjonen de har krav på, sier Torill Tandberg. - Myeressurser brukes på å kommunisere, men det er lite verdtnår budskapet ikke synes å nå frem. Kanskje bør bedriftenevurdere andre kanaler og presisering av budskap for å nåfrem, spesielt overfor de yngre målgruppene.Allikevel vet de fleste hvordan de blir varslet dersom det skjeren ulykke. Bare 17 prosent sier at de ikke vet hvordan de blirvarslet, mens 60 prosent nevner luftvernsirener og nestenhalvparten nevner radio. Det er de yngste i alderen 15 til 24 årsom har dårligst kunnskap om hvordan de vil bli informert.Undersøkelsen ble g jennomført i desember 2004 blant etrepresentativt utvalg av befolkningen i Grenland. Det bleg jennomført 605 intervjuer av personer i alderen 15 år ogover i kommunene Siljan, Bamble, Skien og Porsgrunn.tore.kamfjord@dsb.no


8Godt naboskap i GrenlandPå Herøya ligger industribedriftene tett i tett. Kjemiske prosesser og håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer finner sted kloss inntil tettbefolkede områder. En storulykke kan få store konsekvenser for mennesker og miljø i området. Allikevel er det svært få i nærområdene somfrykter for industriulykker.Herøya Industripark drifter næringsparken, somhuser en rekke industribedrifter. De to størsteproduksjonsbedriftene, Yara AS og HydroPolymers AS, håndterer store mengder farligekjemikalier, blant annet ammoniakk, propan ogvinylklorid.Norsk HydroBeredskapssjef Svein Håtveit: - Vi er helt avhengig avlokalbefolkningens tillit.Liten frykt- Kanskje jeg er litt dum, men jeg er ikke reddfor industriulykker, sier Annie Fridland (80).- I grunnen tenker jeg ikke så mye på det. Mankan jo ikke gå rundt og tenke seg redd! Jeg synesdet er flott at vi fortsatt har industri som skaperarbeidsplasser og liv i Porsgrunn, sier hun.Daglig går 2600 ansatte ut og inn av portene idet enorme industriområdet. Her har det værtindustrivirksomhet siden 1928. På 1960-tallethadde over 6 000 mennesker sitt daglige virkeher. Selv om tidene er forandret, er Herøyafortsatt et betydelig industriområde i nasjonalmålestokk.- Det har jeg ikke tenkt på, i hvert fall ikke førdu spurte meg nå, svarer skoleelev CecilieGundersen (16) på spørsmål om hun er redd forat det skal skje en storulykke.Avhengig av tillitHerøya Industriberedskap A/S har det overordnedeansvaret for redning og beredskap iindustriparken. Beredskapssjef Svein Håtveit erfornøyd med resultatene fra DSBs undersøkelseom hvordan folk opplever sikkerheten rundt destore industrianleggene, men ikke overrasket:”Åpenhet og godkommunikasjon er viktig for åbygge et tillitsforhold”- Vi er helt avhengige av at lokalbefolkningen hartillit til oss. Når vi driver kjemisk industri, må vileve i pakt med våre naboer. Derfor har vi i enårrekke foretatt egne målinger av befolkningenstillit til oss, og vi har registrert en jevn og gradvisøkning. Håtveit tror den viktigste årsaken til atbedriftene på Herøya nyter så stor tillit i befolkningener at det har skjedd få uhell og ulykker påområdet. I tillegg er åpenhet og god kommunikasjonviktig for å bygge et tillitsforhold, menerhan.- På 1950-tallet var det få som visste hva somforegikk her på Herøya, og ingen fikk vite noe dersomdet oppsto komplikasjoner eller hendelser.Samfunnet er blitt mye mer g jennomsiktlig sidenden gang. Nå er vi helt åpne om hva som foregårher på godt og vondt.Cecilie Gundersen kan ikke huske Annie Fridland tenker ikke såå ha lest eller fått informasjon mye på å være redd.fra bedriftene.Distriktssjef Geir Mjøen ved Sivilforsvaret i Telemark menertillitsforholdet er bygd opp over lang tid:- Vi er flasket opp med at dette er arbeidsplassene våre oghar nok bestemt oss for å mene at det er trygt. Dessuten trorjeg industrien har bidratt til å bygge tillitt ved å ha en åpen ogærlig kommunikasjon med omgivelsene.God nok beredskap?I 1985 eksploderte Ammoniakkfabrikken på Herøya, og toansatte omkom. Ulykken satte fart i det systematiske sikkerhets-og beredskapsarbeidet, mener Svein Håtveit.- Vi har g jennomført grundige risikovurderinger, der vi har vurderthvilke situasjoner som kan oppstå og hvilke konsekvenserde kan få. Beredskapsapparatet vårt er dimensjonert ut fradisse risikovurderingene. Jeg mener vi har en god beredskapfor å håndtere det meste som kan skje. Jeg må understreke athøy sikkerhet og god beredskap ikke kommer av seg selv. Deter et resultat av et godt planverk, informasjon og øvelser.- Hva hvis det skjer en katastrofe dere ikke har forutsett?


9- Vi kan ikke dimensjonere beredskapsapparatetetter det mest ekstreme og usannsynlige.Beredskap er faktisk kostbart. Derforogsåberedskapen være underlagt en viss kost/nyttevurdering, hvor vi må få mest mulig ut avressursene uten at det går på bekostning avsikkerheten. Dersom noe helt ekstremt allikevelskulle skje, må det eksisterende apparatet tråtil, og forsøke å løse situasjonen som best detkan. Vi har dessuten en rekke private og offentligeressurser å trekke på ved behov, forsikrerberedskapssjefen.Brosjyrene få leserStorulykkeforskriften stiller klare krav til bedriftenesinformasjon til lokalbefolkningen. Informasjonenskal inneholde hva slags stoffer somhåndteres, risikoen for ulykker, hvordan ulykkervarsles og hvordan befolkningen skal opptredersom det skjer en ulykke. Bare litt over 40prosent av de spurte i undersøkelsen kan erindreat de har mottatt slik informasjon.- Om lag 15 000 husstander har fått vår informasjonsbrosjyre,sier beredskapssjefen, og viserfrem en flott trykksak med farger og fine bilder.–Den sender vi ut hvert fjerde år, men vi haringen garantier for at den blir lest og forstått.- Kanskje budskapet drukner litt i innpakning ogbedriftspresentasjoner?- Jo, det kan nok hende, innrømmer Svein Håtveit.–Vårt viktigste budskap er at det er kjemiskindustri på området, og at befolkningen må vitehva den skal g jøre hvis det skjer en ulykke. Dette er sammenfatteti en kort presentasjon av Gassalarm Grenland, somindustrien, politiet, Sivilforsvaret og kommunene har utgitt isamarbeid.”Befolkningen må vite hva den skal g jørehvis det skjer en ulykke”Gassalarm Grenland er et varslingssignal, som sendes overSivilforsvarets tyfoner ved gassutslipp. Signalet bestårav korte og lange støt annenhver gang i to minutter. Vedgassalarm skal befolkningen lytte på NRK radio for nærmereorientering. Cecilie Gundersen (16) kan ikke huske å ha fåtteller lest informasjon fra bedriftene. - Vi har hørt gassalarmenpå skolen, sier hun. - Men jeg vet ikke hva jeg skal g jørehvis den går.tore.kamfjord@dsb.no100 storulykke-bedrifter i NorgeOm lag 100 industrivirksomheter i Norge er regulert av forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker ivirksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften).Dette er virksomheter hvor det arbeides medgiftige eller farlige kjemikalier, og hvor uhell kanmedføre alvorlige konsekvenser for mennesker,miljø og materielle verdier. Eksempler er utslipp,brann eller eksplosjon. Risikoen kan reduseresved at gode sikkerhetsrutiner etableres.Fra en øvelse ved Herøya industripark.Jevnlige tilsynDSB og andre tilsynsmyndigheter harjevnlige tilsyn med storulykkevirksomhetene iGrenlandsregionen og i landet for øvrig. I tilleggtil informasjonsplikten, følger DSB opp bedriftenessystematiske vedlikehold, systemer forNorsk Hydrorisikokartlegging og prosedyrer for å lære av uhell og tilløptil uhell.Gjennom det regelverket DSB forvalter er bedriftenepliktige til å søke tillatelser også ved utvidelser og endringerav eksisterende anlegg. I de kommende årene vil det væreflere store utbyggingsprosjekter ved noen av storulykkevirksomhetene i Grenland. Saksbehandlingen og en konstruktivdialog med virksomhetene i Grenland er viktig i direktoratetsoppfølging av sikkerheten ved slike anlegg.DSB er koordinatorDSB er koordinerende etat i forhold til myndighetenesoppfølging av storulykkeforskriften. De andre etatene sominngår i dette samarbeidet er Statens forurensningstilsyn,Arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon ogPetroleumstilsynet.Koordineringsrollen innebærer blant annet at DSB skal sørgefor koordinert tilsyn og enhetlig behandling av landbasertevirksomheter og deres innsendte sikkerhetsrapporter. DSBer ansvarlig for oppfølgning av Norges forpliktelser i forholdettil EU i henhold til storulykkeforskriften (Seveso II).


Scanpix10-Krisehåndteringer et lederansvarKriser kan være så mangt – avhengig av hvem som spør og når. Ofte er kriser noenaturen skaper, men de største krisene skaper menneskene selv. Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opererer derfor med det utvidede krisebegrepet:”En virksomhet/person er i krise når virksomhetens kjernevirksomhet og/eller troverdighet trues.”- For å løse en krise kreves både ressurser,kompetanse og en organisering som muligg jøreffektiv håndtering av situasjonen og rasktilbakestilling til normalsituasjonen, menerseniorrådgiver Trygve Bruun i DSB.Kjennetegn på kriserDet er vanskelig å gi en helt klar og konkretforklaring på hva som er en krise. Kriser ersituasjonsavhengige og individuelle i forhold tilomstendigheter til den berørte.- Men en ting er sikkert, sier Bruun. - Uansetthvor du befinner deg, vil en krisesituasjon kommeoverraskende.Selv om hver krise er unik, er det en del kjennetegnved de fleste krisesituasjoner:• de kommer overraskende• mangel på kontroll• vitale interesser står på spill• mange aktører• tidspress• sammenbrudd i den regulærebeslutningsprosessen• fokus på kortsiktige løsninger• usikkerhet• mangel på informasjon• intens interesse og oppfølging frautenforståendeI en krise er det viktig at den rammede virksomhetenopptrer med autoritet og raskt kommerpå banen med tiltak som inngir tillit. En g jennomarbeidetkrisehåndteringsplan, forankret ivirksomhetens øverste ledelse, er en av forutsetningenefor å lykkes i dette arbeidet.SuksesskriterierEtt av suksesskriteriene for en god krisehåndteringsplaner nøye og systematisk vurdering avrisiko og sårbarhet, også helt ekstreme situasjoner.Dernest må det være en klar rollefordeling, slikat alle straks vet hva de skal g jøre når krisenoppstår. Dette g jelder både i egen organisasjonog mellom ulike sektorer som tenkes å kunne bliberørt, om krisens omfang vokser utover egetfagområde. Ledelse er et sentralt begrep, bådeoperativt og administrativt, men også rentpolitisk. Kriser av en viss dimensjon krever leder-Suksesskriterier forkrisehåndtering• lederrollen• ansvar og roller• informasjonsstrategi• varslingsrutiner• omsorg for rammedeog berørte• samordning og koordinering• fullmakter og budsjettskap. Eierskapet til krisen må derfor være avklart i detøyeblikk krisen inntreffer.- Ikke minst må det være en plan for koordinering av kommunikasjonog informasjon. Det er avg jørende å komme raskt igang og heller trappe ned innsatsen etter hvert, hvis det viserseg at håndteringsapparatet er overdimensjonert i forhold tilsituasjonen. Det motsatte, for liten innsats i en tidlig fase, kani verste fall føre til at krisehåndteringen kommer skjevt ut,sier Bruun.”En krisehåndteringsplan, forankret ivirksomhetens øverste ledelse, er enforutsetning for å lykkes”LederansvarKrisehåndtering er summen av den aktivitet og de tiltak somg jennomføres for å sikre liv, helse, samfunnsviktige funksjonerog materielle verdier, samt begrense skadeomfang og bringekrisen til opphør. I en krisesituasjon vil oppmerksomhetenrettes mot toppledelsen. Ledelsen skal vise følelser og ansvaroverfor de som er rammet, og lederne skal ta de riktigebeslutningene.- En stor del av all krisehåndtering er informasjon og kommunikasjon,og informasjon er et lederansvar. Nettopp derforer det viktig å øve ledelsen, fastslår Bruun som hevder atgrunnmuren i all krisekommunikasjon er åpenhet, ærlighet,integritet, vilje og evne til å ta ansvar.eva.ulland@dsb.no


Barents Rescue i september vil bli den største sivilerednings- og beredskapsøvelsen som er holdt i Norge ogskal bl.a. ha øvinger i redningstjenester på sjø og land.11Må forberededet verst tenkeligeForsvarets mediesenterDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal bidra til at hver enkeltbest mulig kan ivareta eget ansvar. DSB jobber systematisk for å heve kriseberedskapenved å vurdere risiko og sårbarhet, lage scenarier og ved å g jennomføreøvelser og føre tilsyn.- Norsk kriseberedskap bygger på at denvirksomhet som har ansvaret for en sektor ogsåer ansvarlig for egne beredskapsforberedelserog krisehåndtering, forklarer seniorrådgiverTrygve Bruun.DSB skal spille andre gode og g jennomførerderfor øvelser med departementer og andrestatlige, regionale og lokale myndigheter – i tilleggtil næringslivet.”Ledere trår ofte feil,spesielt når det g jelderkrisekommunikasjon”Behovet for øvelser er utvilsomt både viktig,riktig og nødvendig. Erfaringer, g jennom reellesituasjoner og øvelser, viser at ledere ofteventer for lenge før de iverksetter tiltak.- Ledere trår ofte feil, spesielt når det g jelderkrisekommunikasjon. Beredskap er en holdningssaksom innebærer at man må forberede segpå det verst tenkelige, og øvelser er den bestemetoden for å lære seg krisehåndtering, sierTrygve Bruun.Øvelser foregår på ulike måter bl.a. somprosedyreøvelser eller som operative øvelserute i felten.Barents Rescue 2005Barents Rescue i september vil bli den størstesivile rednings- og beredskapsøvelsen som erholdt i Norge. DSB har det koordinerende ansvaretfor planlegging og g jennomføring av øvelsensom i hovedsak vil foregå i Porsanger kommunei Finnmark. Det vil være øvingsmomenter (bådepå land og sjø) innen redningstjeneste, søk, forurensning,miljøvern, ABC-vern og media.Foruten DSB, vil Norge være representertbl.a. ved Forsvaret, Politiet, Helse Nord,Kystverket, Fylkesmannen i Finnmark ogSivilforsvaret regionalt. Øvelsen er omfattetmed stor internasjonal interesse og følgendenasjoner har hittil engasjert seg: Danmark,Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen,Russland, Storbritannia, Sverige og Tyskland.I tillegg er også Europakommisjonen bidragsyter.Eksempler på andre øvelser:CMXCrisis Management Exercise (CMX) er en årligNATO-ledet øvelse hvor de fleste departementerdeltar. Hensikten med CMX er å øvefastlagte prosedyrer for krisehåndtering vedbruk av det nasjonale beredskapssystemet (NBS).Utgangspunkt for scenariet er sikkerhetspolitiskekriser, ofte knyttet opp mot terroraksjoner.På vegne av Justis- og politidepartementet harDSB den koordinerende rolle på sivil side i Norge.SNØSivil nasjonal øvelse (SNØ) er en diskusjonsøvelse i kriseledelse/-håndtering.Toppledelsen i departementene blirutfordret på en rekke problemstillinger innenfor egneansvarsområder. SNØ arrangeres og ledes av DSB.FylkesberedskapsrådDSB øver flere fylker årlig. I 2005 g jennomføres øvelsenei samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat.Scenariet fokuserer på en hendelse som får konsekvenser forhele fylket og vil kunne kreve iverksettelse av Fylkesmannenssamordningsinstruks.Triplex 2004Øvelsen ble g jennomført høsten 2004 og var en internasjonalberedskapsøvelse i samarbeid med FN hvor DSBhadde koordineringsansvaret. Scenariet var en flomkatastrofei en stat med store indre uroligheter. Fra norsk sidedeltok blant andre Sivilforsvaret, Heimevernet, Flyktninghjelpen(tidl. Flyktningerådet), Røde Kors, Norske Redningshunderog flere kommuner.KommuneledelserÅrlig øver DSB flere kommuner. Scenariene fokuserer påforskjellige hendelser som får store konsekvenser forkommunens innbyggere.Øvelser bedrift og kommuneDSB arrangerer hvert år samhandlingsøvelser for bedrifterog kommuner. Scenariene fokuserer på uhell, ulykker, hendelsersom vil ha store konsekvenser for de ansatte og innbyggernei nærhet av bedriften.eva.ulland@dsb.no


kort og godtSikring av transport med farlig godsAlle som er involvert i håndtering av farlig gods må ha fokus på sikring (security). Det stiller nye krav tilkunnskap og oppmerksomhet hos alle som er involvert i transportprosessen. Nye bestemmelser i regelverketfor transport av farlig gods på vei og jernbane (ADR/RID) trådde i kraft 1. januar 2005, medovergangstid frem til 1. juli. Her er bestemmelsene om sikring (security) helt sentralt. Et viktig prinsippi de nye bestemmelsene er at alle som er involvert i håndtering av farlig gods må tenke sikring. Detteg jelder ved både lasting, transport og lossing. Sikring er et hovedtema på Farlig gods-konferansen, somarrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg 30. og 31. mai 2005. Andresentrale temaer er nyheter i ADR/RID og uhell ved transport av farlig gods.Unngå gasslekkasjer på hyttaPropangass blir stadig vanligere å bruke til oppvarming og matlaging på hytta. Gassen er i seg selv ikkegiftig, men kan ved dårlig forbrenning utvikle giftig kullos. Lekkasjer fra propangassanlegg kan utløse enkraftig eksplosjon. Derfor er riktig bruk og godt vedlikehold avg jørende for å sikre hyttekosen.Beredskapsdagen 2005Tirsdag 19. april arrangerer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Beredskapsdagen2005, i samarbeid med fylkesmannsembetene, Sivilforsvaret og Norske Kvinners Sanitetsforening. Over800 niendeklasser fra 18 skoler over hele landet deltar.Les mer om disse sakene på www.dsb.no.>>> nytt frå biblioteketBiblioteket til Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er også er tilg jengleg foreksterne låntakarar. Biblioteket omfattar bortimot 7000 trykte dokument innafor DSBs fagområde. Itillegg har biblioteket tidskrift, videoar, kart m.m. Lånetida er normalt 30 dagar på trykt materiale og 14dagar for videoar. Bestilling skjer via www.dsb.no/biblioteket.Nye bøker/publikasjonarThe extreme searcher’s Internet handbook: A guide for the serious searcher (Hock, Randolph)Utg jevar: CyberAge Books, Medford, 2004Emneord: Internett / SøkingIMDG Code: International maritime dangerous goods code - 2004 Edition,Incorporating Amendment 32-04 (International Maritime Organization)Utg jevar: IMO, LondonEmneord: Farlig gods / Regelverk / Sjøtransport / TransportRetningslinjer for dokumentasjon av vern og selektivitet i industrikraftforsyning(Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering)Utg jevar: IFEA, Oslo, 2004Emneord: Retningslinje / Dokumentasjon / Industri / KraftforsyningCatastrophe: Risk and response (Posner, Richard A.)Utg jevar: Oxford University Press,New York, 2004Emneord: Katastrofe / Ulykke / RisikoanalyseKeep it Running, Keep it Safe: Process machinery safety and reliability (Wong, William)Utg jevar: Professional Engineering Publishing, London, 2004Emneord: Internkontroll / Sikkerhet / Prosessanlegg>>> nytt fra nordenSamordning av svensk hjelp til katastrofeofreReg jeringen i Sverige har gitt Räddningsverket i oppdrag,i samarbeid med berørte myndigheter og organisasjoner, ålegge en plan for hvordan svenske myndigheter på kort varselskal kunne bistå svenske borgere som rammes av katastrofer iutlandet. Oppdraget skal være utført i løpet av 2005.Feil ved 350 el-produkterVed markedskontroller oppdaget den finske Säkerhetsteknikcentralen(TUKES) i fjor ca 350 elektriske apparater medfeil og/eller manglende sikkerhet. Et førtitall ble bedømt somalvorlige feil. Ca 800 produkter ble kontrollert.Selv om det ble avdekket feil/mangler ved flere produkter enntidligere, mener TUKES at de elektriske produktene g jennomgåendeholder et bra sikkerhetsnivå. Det aktive samarbeidetmed øvrige EU-land bidrar til å opprettholde sikkerhetsnivået.Ulovlig fyrverkeriEn undersøkelse fra Sikkerhedsstyrelsen i Danmark viser athver femte danske på et tidspunkt har kjøpt og avfyrt ulovligfyrverkeri. Årlig importeres 8500 tonn fyrverkeri til Danmark.Ca 850 tonn er så kraftig, at det kun må brukes av profesjonelle.Sikkerhedsstyrelsen har likevel kommet til at to tredelerav det importerte fyrverkeri beregnet på profesjonell bruk,likevel havner i hendene på vanlige forbrukere. I tillegg kommeromsetning av ikke godkjent fyrverkeri.Ildsteder forårsaker hver femte brannEn granskning utført av Säkerhetsteknickcentralen (TUKES) iFinland viser at hver femte bygningsbrann oppstår i piper ogildsteder.Granskningen konkluderer med at de de fleste av brannenekunne vært unngått ettersom de skyldes, feil bruk, uforsiktighetog/eller dårlig teknisk tilstand for ildsteder og piper.Sprekkdannelser i pipene er største enkeltårsak brann ogskader.EU-hjelp til strømløse i SverigeMobile kraftverk fra Tyskland og Tsjekkia ble redningen formange strømløse i Sverige etter vinterstormene som rastei januar. Stormene forårsaket store og langvarige bruddi strømforsyningen i store deler av landet. Situasjonen varså alvorlig at Räddningsverket måtte be om assistanse fraEU. Mange land reagerte positivt, og 20 mobile kraftverk fraTyskland og 30 fra Tsjekkia ble til slutt redningen for de strømløsei de mest utsatte områdene.13


14>>> portrettetMobilmoen. Flesland og Værnes var det stor aktivitet. Sivilforsvaretsendte også et parti med 400 feltbukser og feltskjorter tilThailand, til hjelp for reisende som ikke hadde tilstrekkelig medklær for hjemreisen.fargerikRagnar Bøe har mange med seg, men overlater nødig mer tilandre enn det han selv ikke rekker over. Mobilregningene slårde fleste, arbeidstiden er udefinert og nattesøvnen kort. Ogsåskal han samtidig være samboer, far for to voksne gutter ogkanskje mest av alt bestefar for seks barnebarn.Han er en ganske avansert og svært aktiv bruker av mobiltelefon, Ragnar Bøe. Rastløsog operativ. Til tider ganske utålmodig. Han sier i fra så alle hindre feies til side ellerhan kan gå rundt, dersom noe stopper opp. Han bryr seg lite om arbeidstid og har ikkesærlig sans for å måtte registrere seg i DSBs nye tidbank-system.Den store omstillingen og den daglige drift iSivilforsvaret går mer eller mindre paralleltmed planleggingen av Barents Rescue 2005– hittil største redningsøvelse under sivil ledelseher til lands, tanke for to sønner, seks barnebarn,operasjoner fra de nordiske land, England,Nederland og Belgia. Ragnar Bøe trives utilslørti det internasjonale fellesskap og er i løpendekontakt med Utenriksdepartementet, som stårfor finansieringen.samboer og oppfølgingen av Norwegian SupportTeam, som har satt opp og drifter to leire for 120FN-hjelpearbeidere på Sumatra.Allerede etter to dager hadde DSB og RagnarBøe sendt av gårde en IKT-ekspert for å deltaDa jordskjelvet og flodbølgekatastrofen ii oppbyggingen av et kommunikasjonssenter iThailand. Det var et bidrag i regi av NorwegianSørøst-Asia tok plass i nyhetsbildet verden overandre juledag, visste Ragnar Bøe at det barevar å sette i gang. Han var i full sving alleredefør det innløp arbeidsoppdrag fra FNs koordineringskontorfor internasjonale hjelpeoperasjoner(OCHA) i Geneve.UNDAC Support, en skreddersydd, mobil støtteressursinnen telekommunikasjon og IT øremerketfor OCHA. I løpet av romjulen ble detved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenterpå Starum utenfor Gjøvik klarg jorten teltleir for innkvartering av hjelpearbeiderefra FN. Det dreide seg om 55 tonn utstyr, somÅret før, også da på andre juledag, g jaldt detnorsk bistand til Iran, etter jordskjelvet i Bam.sammen med et støtteteam på sju personer– Norwegian Support Team – ble sendt til BandaFNs høykommissær for flyktninger ogAceh på nordspissen av Sumatra. I begynnelsenav februar var det utskiftning av mannskap,World Food Programme har forpliktende samtidig som det ble sendt enda et støtteteamavtaler med Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap. Det operative engasjementog mer materiell for oppsetting av en leir også iCalang, lenger syd på vestkysten av Sumatra.utøves i stor utstrekning g jennom Sivil-forsvaret, som er underlagt direktoratet. Sivilforsvaret etablerte straks beredskap for åNorges bidrag i slike sammenhenger går i regi kunne bistå helsetjenesten og politiet, da manav International Humanitarian Partnership, ventet mottak av reisende fra de rammedesamarbeidsforum for humanitære hjelpe-områder til norske flyplasser. Særlig ved Garder-For selv om mannen med mobiltelefonen og de bryskeøyenbryn nok kan oppfattes både som en hissigpropp og enbrumlebasse, så er Ragnar Bøe så myk at han kan smøres påen skive brød når barnebarna er tema.Han er heldig sånn, at samboeren har det til felles medham at hun jobber mye. Med henne på jobb i Oslo og han iTønsberg, én leilighet og ett hus, er det ikke alltid de serså mye til hverandre i ukens løp. Da må det gode samværinnhentes i helgene. Skjønt, det er en kjent sak at vel er herrBøe tidlig på’n i morgentimene, men samtidig har han g jernemøte med Ole Lukkøye lenge før Skavland på fredagskvelden.Veien til DSB med Sivilforsvaret og de internasjonale operasjonerhar vært lang og neppe planlagt. Født i Bergen i 1946,faren var havnearbeider, ut i spesialtankfart som dekksgutt 18år gammel og Sjøkrigsskolen fra han var 20. Det skulle bli 25 år iSjøforsvaret, med 13 år i aktiv sjøtjeneste på ubåt, minelegger,minesveiper og korvett. Avsluttet i Forsvarets overkommando,da han i 1990 gikk til ny jobb som fylkesberedskapssjefhos Fylkesmannen i Vestfold.- Hadde allerede jobbet en tid med oppgaver rettet motden sivile beredskap og kunne ta med meg et nettverk somjeg hadde opparbeidet meg i Forsvaret. Det å være fylkesberedskapssjefvar den gang veldig operasjonelt, forklarerRagnar Bøe – som i denne tiden også var lokalpolitiker medflere sentrale verv.En lang periode fungerte han som assisterende fylkesmannog fikk også med seg Forsvarets høgskole. Trivdes så godt athan – for en gangs skyld - måtte ta betenkningstid, da han blehanket inn til arbeidet med den største omstilling som Sivilforsvarethar vært i g jennom. Omkring 50 fast ansatte måtteslutte og mange mistet posisjonene sine, da 40 kretskontorerble lagt ned og 20 nye distriktskontorer skulle opprettes.


15- Det var tungt. Jeg skal ærligmedgi at dette kalte påfølelser. Som leder kandu ikke være upåvirketav slike prosesser.Jeg var det i hvertfall ikke. Men de var heltnødvendige. Det var enmilepæl, da vi 1. januar2004 hadde de flesteav 20 nye distriktssjeferpå plass. Vihar nå g jennomførtden administrative omstillingen og er i ferd med å ta tak forå redusere driftskostnadene, slik at det skapes rom formateriellinvesteringer og kompetanseheving for dervedbedre å kunne dekke Sivilforsvarets oppgave som statligforsterkningsressurs for nødetatene. Gjennom 2005 skalvi både ha en vurdering av Sivilforsvarets styrkestrukturog legge fram utkast til en ny sivilforsvarslov, til erstatningfor den eksisterende fra 1953...Ragnar Bøe brenner for det han holder på med– langt inn i sjelen. Drar litt på det når han fårspørsmål om han er idealist, og korrigerer det tilrealist.- Jeg ser hvilke ressurser jeg har til rådighet, harbena på jorden og er opptatt av å få tingene g jort.tor.gervin@dsb.no


BReturDirektoratet for samfunnssikkerhetog beredskapPostboks 20143103 TønsbergTryggleik i min kvardagDirektoratet for samfunnssikkerhetog beredskap (DSB) skal ha oversiktover risiko og sårbarhet i samfunnet.Vi skal være pådriver i arbeidet medå forebygge ulykker, kriser og andreuønskede hendelser. Vi skal sørge forgod beredskap og effektiv ulykkes- ogkrisehåndtering.DSB ble opprettet 1. september 2003.Direktoratet er underlagt Justis- ogpolitidepartementet.www.dsb.nopostmottak@dsb.noTlf: 33 41 25 00Faks: 33 31 06 80Besøksadresse:Rambergveien 9TønsbergSamfunnssikkerhetAnsvarlig redaktør:Jonette ØyenRedaktør:Arvid ChristensenProduksjon:Marketing Services ASTrykking:LO&S GRAFISKISSN 1503-7843Trykt utgaveISSN 1503-7878Elektronisk utgaveNamn Astrid J. EidsvikAlder 46Familie Mann, to born (11 og 14)Stilling Adm. direktør Helse SunnmøreBustad Tennfjord i Haram kommune- Kva betyr tryggleik for deg?- Tryggleik for meg handlar først og fremst omkvalitet. Har vi god kvalitet på rutinane våreinternt i føretaket, betyr dette at vi også hargod tryggleik i behandlingstilbodet til pasientane.Dette sikrar i neste omgang at pasientanefår eit kvalititativt godt tilbod, og at pasientanedermed vil velg je oss, når ein har behov for spesialiserthelseteneste.- Kva er du redd for?- Eg er sjølvsagt redd for at vi ikkje har rutinarsom til ei kvar tid garderer oss mot feil. Eg serdet imidlertid slik at det er umogeleg å gardereseg 100 % mot avvik. Vi må difor forsøke å legg jeopp eit system som i minst mogleg er personavhengigog dermed lettare å handtere internt.- Kva er den største tryggleiksutfordringa pådin arbeidsplass?- Den største tryggleiksutfordringa vår erknytta til om vi har eit system som sikrar at alletilsette til ei kvar tid kjenner kvalitetssystemavåre og korleis vi handterer ulike situasjonar.- Korleis vert pasientanes tryggleik ivareteke?Tryggleiken til pasientane er først og fremstivareteke g jennom kunnskapen til våre tilsettesom ligg i deira basisopplæring og erfaringarg jennom år i helsesektoren. I tillegg har HelseSunnmøre eit omfattande elektronisk kvalitetssystemsom inneheld ulike prosedyrer knyttatil m.a. pasientbehandling som er med å sikretryggleiken til pasientane.Vi har også satsa på vidareutdanning av personell for å ha høgkompetanse i organisasjonen vår.- Korleis vert dine medarbeidarar motiverte til å tenkjetryggleik?Dette er eit arbeid vi har teke på alvor g jennom mange år.Spesielt fokus har vi hatt dei siste 5-6 åra i samband medoppbygginga av kvalitetssystemet vårt (ES). Vi har m.a.jamnleg kurs for tilsette i korleis finne fram i systemet.Implementeringa av systema er sjølvsagt den store utfordringa,men vi meiner at vi er på god veg til å få dette til. Alleavdelingane har m.a. oppretta kvalitetsråd i tillegg til detoverordna kvalitetsutvalet vi har på føretaksnivå. I desseavdelingsråda skal alle avvik behandlast. Alvorlege avvik blirbehandla i det overordna kvalitetsutvalet.- Elles ser vi no at pasientane meir og meir velg jer sjukehusut frå kvalitet. Retten til å velg je sjukehus er m.a. stadfestag jennom innføringa av fritt sjukehusval. Dette g jer at tilsettemå ta arbeidet med tryggleik/kvalitet alvorleg for at pasientaneskal velg je oss.- Korleis tenkjer du tryggleik i heimen?Her er eg nok mindre på vakt. Først og fremst er eg opptekenav å tenkje på førebygging knytta til brann.Helse sunnmøre

More magazines by this user
Similar magazines