Forsvarsbyggs årsrapport for 2006

forsvarsbygg.no

Forsvarsbyggs årsrapport for 2006

ÅRSRAPPORT2 0 0 6Foto: Forsvarsbygg


Forsvarsbygg2 0 0 6DETTE ER FORSVARSBYGGForsvarsbygg er en profesjonell, offentlig eiendomsaktør,som bygger, drifter og selger eiendom for Forsvaret.Gjennom vår unike innsikt og kompetanse tilbyr vi sikreog effektive eiendomsløsninger, som gir Forsvaret enbetydelig arealreduksjon, mindre husleie, økt levetid oglavere kostnader på Forsvarets materiell.Forsvarsbygg opererer forretningsmessig til kundenes, eierensog samfunnets beste, og løser offentlige eiendomsoppgaver ibalanse mellom forvaltning og forretning.Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet,har Forsvaret som største og viktigste kunde,men har også kunder i andre offentlige markeder. Ved utgangenav året hadde Forsvarsbygg en samlet bemanning på1276 årsverk.For å nå våre mål, jobber Forsvarsbygg etter fire verdier:• Fokusert• Gjensidig tillit og respekt• Helhetlig mangfold• NytenkendeForsvarsbygg er delt inn i sju forretningsområder:Forsvarsbygg Eiendom har en overordnet, strategisk ogkoordinerende rolle og utøver Forsvarsdepartementets eieransvarfor eiendommer, bygg og anlegg. Enheten er ansvarligfor at eiendommene til enhver tid dekker brukernes behov,samt at eiendommenes balanseverdi utvikles positivt over tid.Forsvarsbygg Utvikling bygger funksjonelle og rasjonelleeiendommer, bygg og anlegg for Forsvaret.Forsvarsbygg Utleie tar seg av alle oppgaver innenfor utleie,drift, vedlikehold, renhold og utvikling av kundens eiendommer,bygg og anlegg.Forsvarsbygg Skifte Eiendom utvikler for salg og avhendereiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger harbruk for. Salg skjer i hovedsak til markedsvilkår og i åpenkonkurranse.Forsvarsbygg Rådgiving er et ledende rådgivermiljø innenforbeskyttelse og sikring av verdier, mennesker og miljø, mednedslagsfelt innenfor hele totalforsvarssektoren.Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk har i oppgave åforvalte, ta vare på og utvikle festningsverk som Forsvaretikke lenger skal benytte seg av.Forsvarsbygg Fellestenester leverer administrative støttetjenestertil alle avdelingene internt i Forsvarsbygg.Styretsberetningfor 20066S I D EBygger fredi Afghanistan10S I D EForsvarsbyggUtvikling14S I D ENasjonaleFestningsverk30S I D ESkifte EiendomS I D EINNHOLD22Forsvarsbyggi 20063S I D EAdministrerendedirektørsberetning8S I D EForsvarsbyggEiendom13S I D EForsvarsbyggUtleie18S I D EForsvarsbyggRådgivning26S I D EForsvarsbyggFellestjenester34S I D EFORSVARSBYGG I 2006– Økt verdiskaping gjennom oppnåddeForsvarsbyggs resultater for 2006 viser atvirksomheten har nådd de krav som Stortingethar satt til konkurransedyktige priserpå husleie og eiendomstjenester. Kvalitetenpå Forsvarsbyggs leveranser er ytterligereforbedret gjennom 2006 og kundene er merfornøyd.Forsvarsbygg gjennomfører en betydeligeiendomsreform gjennom å bygge, drifte ogselge eiendom for Forsvaret, og leverte etresultat for 2006 som viser at virksomhetenbidrar til økt verdiskapning for Forsvaret gjennomstadig bedre leveranser, mer fornøydekunder og kostnadseffektivisering.Siden etableringen har Forsvarsbygg bidratttil at Forsvarets areal er redusert med 2 millionerkvadratmeter og at eiendomskostnadeneer redusert med 800 millioner kronerårlig. Forsvarsbyggs arbeid har gjort at kostnadeneknyttet til eiendomsvirksomheten iForsvaret er blitt mer synlige og oversiktlige.Regnskapstallene for 2006 viser at Forsvarsbyggleverte et resultat på 526,2 millionerkroner, målt etter kontantprinsippet. Avdette er kr 501 millioner overført til Forsvarsdepartementeti løpet av året. Dette er midlersom går direkte tilbake til drift og moderniseringav Forsvaret. Resterende er satt av i etreguleringsfond, som i samråd med Forsvarsdepartementetdisponeres til prioriterte formåli og utenfor Forsvarsbygg i fremtiden.effektiviseringskrav og bedre leveranserForsvarsbygg Utleie genererer størstedelenav Forsvarsbyggs driftsinntekter gjennom utleieinntekterog salg av eiendomstjenester,totalt 2.173 millioner kroner i 2006.Skifte Eiendom nådde Stortingets revidertekrav for 2006 på 411 millioner kroner, ogsolgte forsvarseiendommer med et endelignetto kontantresultat på 433,4 millionerkroner. Det ble avhendet omlag 295 000 kvadratmetereiendom i 2006.DISPONERING AV RESULTAT– OVERFØRING TIL EIERForsvarsbygg Rådgivning solgte i 2006 rådgivningstjenesterfor 82,3 millioner kroner.Nasjonale Festningsverk brukte 36,6 millionerpå grunnleggende og verdibevarendevedlikehold av festningsanleggene. Videretjente NFV inn 41,3 millioner på leieinntekterog 6,5 millioner på salg av rådgivningstjenesterbåde til og utenfor Forsvaret.Driftsresultat (eks. resultat Skifte Eiendom):Resultat Skifte Eiendom (salg):Søkes overført til reguleringsfondOverføres eierDRIFTSRESULTAT (tall i 1 000)5 000 0004 000 0003 000 0002 000 0001 000 000kr 526,2 millkr 433,4 millkr 25,2 millkr 934,4millForvaltningsenhetenEiendomsenhetenMiljørapportS I D E36S I D ERegnskap38Forsvarsbygg Utvikling, som bygger ogrehabiliterer Forsvarets eiendommer, levertegjennom året totalt produksjonsvolum på1.516 millioner kroner.0-1 000 0002002 2003 2004 2005 20062 3


Forsvarsbygg2 0 0 6EI KOMPETENT VERKSEMD I UTVIKLINGForsvarsbygg har sidan etableringa i 2001gått gjennom ei betydeleg profesjonalisering,effektivisering og kvalitetsforbetring.Verksemda gjennomfører ein betydelegoffentleg eigedomsreform med utgangspunkti å forvalte og utvikle Forsvaret sineeigedomar på ein lønsam, langsiktig ogsamfunnsansvarleg måte.Forsvarsbyggs skal ta vare på viktige, samfunnsmessigeomsyn og samtidig møte forretningsmessigekrav. Forsvarsbygg er sværtbevisst på at verksemda har stor betydningfor mange enkeltpersonar, næringsliv, lokalsamfunnog samfunnet som heilskap.AVHENGIGE AV TILLITFor å meistre desse oppgåvene er Forsvarsbyggavhengige av tillit. Vi må ha tillit hosbåde eigar, kundar, eigne medarbeidarar ogi samfunnet generelt. Forsvarsbygg må derforlytte til råd og innspel frå samarbeidspartnararog interessentar, slik at vi løyseroppgåvene på ein god måte. I tillegg til godekvalitetssikringssystem for all vår verksemd,er openheit om verksemdas arbeid ein grunnleggandeføresetnad.HALDNINGAR, ETIKK OG LEIINGI september lanserte forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forsvarssektorenshandlingsplan for haldningar, etikk og leiing.Målgruppa er dei drygt 15.000 tilsette iForsvaret, dei drygt 2.000 tilsette i dei andreetatane i forsvarssektoren, samt dei ca 9.500vernepliktige. På bakgrunn av dette har Forsvarsbyggutarbeida sin eigen etiske rettleiarfor å handtere etiske og haldningsmessigeutfordringar i kvardagen. Dei etiske retningslineneer laga for at dei skal følgjast av allemedarbeidarar i Forsvarsbygg.KOMMUNIKASJONSSTRATEGIForsvarsbygg utvikla i 2006 kommunikasjonsstrategiarog planar for både konsern og deienkelte forretningsområda. Kommunikasjoner eit viktig leiingsverkty, og nyttast strategiskfor å bygge relasjonar og praktisere einkommunikasjon som er open og truverdig.Som offentlig verksemd praktiserast prinsippetom meiroffentlegheit. Forsvarsbygg erein organisasjon i stadig læring. Vi gjer vårtytterste for å bli ein stadig betre samfunnsaktør,i skjeringspunktet mellom forvaltningog forretning.KOMPETANSEMILJØForsvarsbygg er ei kompetanseverksemd somer avhengig av å ha medarbeidarar med høgfagleg kvalitet og som ligg i front på faglegutvikling. Verksemda har samla ein betydelegheilskapleg eigedomskompetanse og unikspisskompetanse innan sikring, fortifikasjon,kulturminne og miljø.Blant anna er Forsvarsbyggs eigen forskings-,forsøks- og utviklingsverksemd (FoU) retta motdei forsvarsspesifikke utfordringene Forsvarsbyggskal handtere. Dette skjer ofte i samarbeidmed nasjonale og internasjonale fagmiljø,for eksempel FFI og NTNU/SimLab.Nordisk forsvarsbygg er et samarbeidsforumfor bygge- og eigedomsorganisasjonane i deinordiske landa sine forsvar. Samarbeidet startai 1973, og sidan har vore heldt årlege konferansar.Hensikta med samarbeidet er å utveksleerfaringar for å lære av kvarandre og bli betretenesteytarar for Forsvaret. Det ligg eit storteffektiviseringspotensial i samarbeidet mellomorganisasjonane, som på mange områder harsvært like oppgåver og rammer.KOMPETANSEUTVIKLING AV LEIARARHausten 2005 blei eit linjeleiarprogram etablertder hovudformålet var å skape ei felles plattformfor leiarskap, basert på verksemda sin«mission», målsetjingar og verdiar. Programmetfortsatte i 2006. Ved slutten av året haddenærare 120 leiarar gjennomført 4 moduler, kvarmed eige tema:Modul 1: «Leiaren som rollemodell»Modul 2: «Leiaren som personalansvarleg»Modul 3: « Leiaren som mål- ogresultatansvarleg»Modul 4: « Leiaren som kunde- ogmarknadsansvarleg»ARBEIDSMILJØPersonalpolitikken i Forsvarsbygg legg vekt påmenneskelege verdiar som omsorg, gjensidigrespekt og moglegheit for personleg utvikling.Forsvarsbygg ønskjer å ha eit miljø prega avfagleg dugleik og mangfald.Forsvarsbygg blei ein IA-bedrift i 2004. Sjukefråvereti 2006 blei redusert med 0,2 % til totalt6,3 %.Talet på årsverk i Forsvarsbygg per 31.12.06var 1249, og av desse utgjorde kvinner 600personar. Forsvarsbygg tilstrebar ei balansertkjønnsfordeling og er bevisst på at verksemdaskal være ein arbeidsplass for begge kjønn ogulike nasjonalitetar. Kvinneandelen i konsernleiingaer auka til 25 %. Eit mentorprogram forå få fleire kvinner til å kvalifisere seg til ledandestillingar i Forsvarsbygg gjennomføres fortsatt.KJØNNSFORDELING - JANUAR 2007Totalt Kvinner MennKonsernleiing 12 3 9Leiarar 97 18 79Teknisk/adm. personell 318 117 201Driftspersonell 506 18 489Reinhald 469 447 21Sum totalt 1390 600 790ORGANISASJONØkonomistyringog kontrollStrategiInternkontrollAdministrerendedirektørKommunikasjonEiendom Utvikling Utleie NasjonalefestningsverkSkifte Eiendom Rådgivning Fellestjenester4 5


Forsvarsbygg2 0 0 6STYRETS BERETNING FOR 2006Åge Danielsen, Gunn Ovesen, Siri Hunnes Blakstad, Inge Nidar Dolve, Randi Jørgensen, Alf Kaspersen, Finn Øyvind Langfjell, Svein Erik Lysgaard og Eli Anne ØstengenFoto: Terje SkåreForsvarsbygg ble etablert i 2002 somet forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet,organisert som egen virksomhetmed eget styre, vedtekter, nettobudsjetteringav driften og tilhørende reguleringsfond.Organisasjonen drives på tilnærmet forretningsmessigeprinsipper og fungerer, innengitte rammebetingelser, som en komplett ogprofesjonell eiendomsvirksomhet med Forsvaretsom hovedkunde. Hovedkontoret er iOslo og virksomheten er spredt til steder derForsvaret har hovedvirksomhet.UTVIKLING OG MÅLOPPNÅELSE I 2006I 2006 har kundenes husleie- og driftskostnaderblitt ytterligere redusert, og styret glederseg over markant bedring av både kunde- ogmedarbeidertilfredsheten. Gjennom enda bedresamarbeid med eier og kunder vil styretarbeide for at kravet til kundetilfredshet skalnås i 2007. Fordi FMO besluttet å innrangererelativt store arealer, og noen salg ble forsinket,ble målet for arealreduksjon ikke nådd.Økte inntekter ved tjenestesalg er benyttettil utvikling og vedlikehold for å øke verdienav eiendomsmassen, og styret har satt avressurser for å fullføre tilstandsanalysen i2007 og 2008.Nye bygg og anlegg er oppført i henhold tilForsvarsdepartementets oppdrag. En milepælfor Forsvarsbygg er igangsetting av byggingav to leire i Afghanistan med ca 320 mann iarbeid, hvorav 280 mann er lokale arbeidstakere.I forbindelse med Osloarkitektenes 100-årsjubileum kåret arkitektene det nye Ledelsesbyggetpå Akershus til dette tiårets bygg.I 2006 har Forsvarsbygg unngått vesentligemerknader fra Riksrevisjonen, og arbeidetmed risikovurdering av hovedmål er kommetgodt i gang. Det er gjennomført tiltak for å fåennå bedre kontroll med eiendomsregisteret.Bedriften er utviklet kvalitetsmessig vedgjennomføring av ambisiøse leder- og organisasjonsutviklingsprogram,samt tiltak for åfylle kompetansegap.Styret varsler at det i løpet av planperiodenkan bli vanskelig å nå effektiviseringskravetpå 10 % innen 2008. Opprettholdelse aveffektiviseringsmålet innebærer risiko forlavere kvalitet og frekvens i tjenestetilbudet,verdiforringelse av EBA og økt vedlikeholdsetterslep.Styret mener at ledelsen og de ansatte overtid og gjennom målbevisst arbeid, har gjennomførtbetydelige forbedringer, nådd Forsvarsdepartementetsvesentligste resultatkravog forbedret konkurransedyktigheten.RESULTATREGNSKAPETForsvarsbygg avlegger to atskilte internregnskapi samsvar med god regnskapsskikk ogregnskapslovens bestemmelser. I tilleggrapporteres et samlet kontantregnskap tilstatsregnskapet.Forvaltningsenheten (Forsvarsbygg som virksomhet)fikk et ordinært resultat i henhold tilbudsjett på kr 0,1 millioner, selv med en økningi pensjonskostnadene på kr 30 millioner.I 2005 var resultatet på kr 57,2 millioner.KONTANTREGNSKAPDet ordinære resultatet for Eiendomsenheten(eiendommene Forsvarsbygg forvalter)før overføring av resultat til eier, ble kr 241,8millioner. I 2005 var resultatet kr 486,8 millioner.Resultatet i 2006 ble kr 77 mill lavereenn opprinnelig budsjettert og skyldes at detble solgt mindre arealer enn forutsatt.DISPONERING AV RESULTAT– OVERFØRING TIL EIERKontantmessig resultat fra salg av eiendommerog kapitalelementet i husleien skal i henholdtil krav (i parentes) i iverksettingsbrevoverføres eieren:DISPONERING AV RESULTATDriftsresultat (eks. resultat Skifte Eiendom):Resultat Skifte Eiendom (salg):Søkes overført til reguleringsfondOverføres eierResultatet på post 24 skyldes mer effektivdrift og endring i leverandørgjeld. Grunnetfor få planlagte prosjekter ved årets start ogstramt leverandørmarked, må betydelige investeringsmidler(post 47) overføres til 2007.Inntektskravet ved salg av eiendommer ernådd med god margin.kr 526,2 millkr 433,4 millkr 25,2 millkr 934,4millStyret vil arbeide for at merinntekt ved eiendomssalgoverføres miljøfond.KAP POST TILDELT/KRAV RESULTAT AVVIK1710 Post 24 Driftsresultat 501 000 000 526 179 871 25 179 8711710 Post 47 Nybygg og nyanlegg 1 954 897 000 1 136 742 472 - 818 154 5284710 Post 47 Salg av eiendom - 411 000 000 - 433 413 757 - 22 413 757PERSONELL, LIKESTILLING OGARBEIDSFORHOLDPr. 01.01.2006 ble det utført 1249 årsverk iForsvarsbygg. Bemanningen er økt til 1269årsverk ved slutten av året som følge avoverføring av personell fra FMO og økning ivolumet på langsiktige avtaler om tjenesteleveranser.Fordelingen mellom kvinner og menn er38/62. Kvinneandelen i konsernledelsen erøkt til 25 %. Et mentorprogram for å få flerekvinner til å kvalifisere seg til ledende stillingeri Forsvarsbygg gjennomføres fortsatt.Forsvarsbygg ble en Inkluderende arbeidslivsbedrift(IA-avtalen) i 2004. Sykefraværet i2006 ble redusert med 0,2 % -poeng til totalt6,3 %.Det er i 2006 rapportert 14 tilfeller av yrkesrelaterteskader hvorav det alvorligste er etarmbrudd.HELSE, MILJØ OG SIKKERHET.MILJØLEDELSESom ledd i innføringen av miljøledelse ermiljøhandlingsplanen for Forsvarsbygg implementert,og rapportering viser at den ihovedsak følges.En rekke tiltak for miljøriktig forvaltning avskyte- og øvingsfelt vil bli videreført i 2007etter at Forsvarsbygg overtok forvaltningsansvareti 2006. Oversikt over hvilke forurensningsstoffersom renner ut fra alle skyte- ogøvingsfelt og miljørisiko knyttet til Forsvaretsbruk av hvitt fosfor er viktige utfordringer.Styret har merket seg at Forsvarsbygg fikkForsvarsdepartementets miljøvernpris 2006for arbeidet med biologisk mangfold.For å møte SFTs pålegg om tiltak og undersøkelserav 77 lokaliteter, fokuserte en i 2006på å utarbeide og gjennomføre overvåkingsplaner.UTSIKTENE FOR 2007 OG FRAMOVERStyret vil fortsette utviklingen av Forsvarsbyggog Forsvarets eiendommer med ytterligereeffektivitet og fleksibilitet i tjenesteproduksjonen,bedring av kundetilfredshetenog samarbeidet med eieren om en kostnadseffektivverdiutvikling av eiendomsmassen.Oslo, den 12. februar 2007For 2007 blir det spesielt viktig, i samarbeidmed militær bruker og eier, å konsentrereinnsatsen mot områder der ressursbrukenvil gi varige verdier for en ny og redusert basestruktur.Dessuten vil styret planlegge investeringeri god tid for en rettidig benyttelseav bevilgede midler. I et presset arbeidsmarkedvil styret fortsette å utvikle Forsvarsbyggtil en arbeidsplass der kompetente og innsatsvilligemedarbeidere gjerne vil fortsettesin karriere. Styret har startet en prosess forå se om andre offentlige virksomheter kan habehov for vår kompetanse og våre tjenester.Styret vil følge med og delta aktivt i arbeidetmed Forsvarsstudien 2007 og langsiktigstrategi for EBA i forsvarssektoren. Organisasjonenvil bli forberedt for å kunne øke utrangerings-og avhendingstakten på EBA.Styret vil arbeide for å sikre målsettingene omfestningene som en attraktiv arena for kulturog næringsliv i møte mellom Forsvaret og detsivile samfunn, og bidra til økt inntjening somsikrer at kulturminnene blir ivaretatt.Åge Danielsen (styreleder) Gunn Ovesen Siri Hunnes Blakstad Inge Nidar DolveRandi Jørgensen Alf Kaspersen Finn Øyvind Langfjell Svein Erik LysgaardEli Anne ØstengenFrode SjursenAdministrerende direktør6 7


Forsvarsbygg2 0 0 6ADMINISTRERENDE DIREKTØRS BERETNING– Forsvarsbygg – omstilling og moderniseringFoto: Terje SkåreUtviklingen av offentlig sektor medfører forventningerog krav til virksomhetenes evnetil omstilling og modernisering. Forsvarsbygghar gjennom sin virksomhet også i 2006 tattviktige steg for å møte disse forventingene.Forsvarsbygg leverer målbare resultater sombidrar til betydelig verdiskapning både forvåre eiere, kunder og for våre andre samarbeidspartnere.Året 2006 viser at vi er pågod vei mot det målet vi har satt oss – å bli enledende eiendomsaktør som kan måle seg medbåde private og offentlige konkurrenter i alleledd av verdikjeden. Forsvarsbyggs fremstefortrinn er våre til sammen 1400 ansatte somsammen skaper vår unike kompetanse.Våre resultater kommer samfunnet til godebåde gjennom at offentlige eiendommerhåndteres profesjonelt og gjennom at Forsvaretog andre offentlige kunder får leveranserinnen eiendom, bygg og anlegg basert på høykompetanse og helhetlige eiendomsløsninger.For oss er det avgjørende at vi løser våreoppgaver slik at vi ivaretar og øker eiendommenesverdi, samtidig som vi møter kundenesbehov og forventninger. Vårt arbeid bidrar tilat Forsvaret og andre offentlige kunder kanfrigjøre ressurser til operative formål.Forsvarsbygg leverer et solid resultat for2006 på 526,2 millioner, hvorav 501 millioneroverført til Forsvarsdepartementet. I tilleggbidrar Skifte Eiendoms avhending til inntekterpå 433,4 millioner. Samlet gir Forsvarsbyggsvirksomhet 934,4 millioner kroner til drift ogfortsatt modernisering av Forsvaret. Også pådenne måten er Forsvarsbygg en betydeligbidragsyter til moderniseringen av offentligsektor.Forsvarsbygg skal være og er en profesjonellog konkurransedyktig samtidig som vieies av det offentlige og fyller viktige samfunnsfunksjoner.Denne krevende posisjoneni skjæringspunktet mellom forvaltningog forretning må vi kontinuerlig både forståog håndtere. Dette er en prosess vi har jobbetmye med og lært mye av. Vi er stolte avat 2006 har vært et år der vi har synliggjortvåre positive resultater for kunder og eier ogøkt vår konkurranseevne, uten at dette harmedført negativ oppmerksomhet knyttet tilenkeltsaker.Våre verdier er av fundamental viktighet forForsvarsbygg. Vi er fokusert, vi baserer osspå gjensidig tillit og respekt, vi jobber for ethelhetlig mangfold og vi er nytenkende. Vitror disse rettesnorene gjør oss bedre somforvalter, som arbeidsplass og som samarbeidspartnerfor våre kunder.Noen prosjekter er særlig verdt å nevne fra2006, fordi de har økt vår kompetanse ogtjener som eksempler på vår profesjonalitet,også utenfor Norges grenser.• Forsvarsbygg har hatt i oppdrag å utvikle,bygge og drifte den nye leiren i Meymanehi Afghanistan. Dette er første gang vi bistårnorske styrker i en internasjonal fredsoperasjon.• Forsvarsbygg har overtatt driften av Forsvaretsskyte- og øvingsfelt• Forsvarsbygg har mottatt flere priser for sittarbeid, herunder for et nettbasert systemfor skytefeltsadministrasjon, for redusertkjemikalieforbruk knyttet til renhold og nyeog bedre renholdsmetoder, samt en miljøprisfor kunnskapsbasert forvaltning avbiologisk mangfold• Forsvarsbygg har ansvaret for Norges størstenaturrestaureringsprosjekt på Hjerkinn.• Arbeidet med verneplaner med vitenskapeligdokumentasjon av alle festningsanlegger sluttført.• Vi har opprettet kundeservice på internett.Dette bedrer tilgjengelighet, tempo og kvalitetpå servicen til våre kunder.• Det nye ledelsesbygget for Forsvarsdepartementetog Forsvarsledelsen ble åpnet og blesamtidig av Osloarkitektene kåret til ett avde ti viktigste signalbyggene i vår tid.• Forsvarets eiendommer på Torp ble solgt tilkommunene Sandefjord og Stokke. 4000dekar skal nå videreutvikles til ny sivilflyplass.Eksemplene viser at Forsvarsbygg i 2006både i inn- og utland leverer både økonomiskeresultater, service til våre kunder og løsersamfunnsoppgaver knyttet til natur og miljø.Slik mestrer vi balansen mellom forretningsmessigdrift og samfunnsansvar, til kundenes,eierens og samfunnets beste.Frode Sjursen8 9KONSERNLEDELSEFrode SjursenAdministrerende direktørOlaf DoblougDirektør UtviklingPålBenjaminsenDirektør UtleieRoger JenssenDirektør Skifte EiendomRagnar BjørgaasDirektør RådgivningKristen Grieg BjerkeDirektør NasjonaleFestningsverkRikke RindahlBendiksenDirektør FellestjenesterHilde BarstadEiendomsdirektørNina EidemKommunikasjonsdirektørDag WestbyDirektør internkontrollFoto: Terje SkåreRonny WikerØkonomidirektørSteinar LieDirektørorganisasjonsutvikling


FORSVARSBYGGForsvarsbygg2 0 0 6I fjor startet Forsvarsbygg opp arbeidet med å bygge dennye leiren i Meymaneh i Nord-Afghanistan. Med dette bistoForsvarsbygg for første gang i historien norske styrker medfaste konstruksjoner i en internasjonal operasjon. Forsvarsbygger dermed en viktig aktør i å sikre fred, utvikling ogoppbygging i Afghanistan.Foto: ForsvarsbyggBygger for fredi AfghanistanIaugust 2006 startet Forsvarsbyggbyggingen av den nye PRT-leiren(Provincial Reconstruction Team)i Meymaneh i Nord-Afghanistan.Det ble bestemt at en ny og større leirskulle bygges ved flyplassen i utkantenav byen for soldater og sivile fraNorge, Finland og Latvia som deltari den regionale gjenoppbyggingsstyrkeni Meymaneh.BYGGER FOR SIKKERHETNorge tok over ansvaret for PRT-leireni Meymaneh i september 2005,og i april 2006 fikk Forsvarsbyggoppdraget om å bygge fra Fellesoperativthovedkvarter (FOHK).Oppgaven var å planlegge to byggeprosjekteri Meymaneh; en ny leirtil PRT-styrkene, og én leir til denafghanske hæren. Oppdraget ble tattgodt i mot av Forsvarsbygg.– For oss har det vært viktig at viikke bare blir værende i vår nasjonaleandedam, men følger Forsvaretut i deres internasjonale operasjoner.Det å følge Forsvaret internasjonalt erkjempespennende, utfordrende og enbetydelig motivasjonsfaktor internti Forsvarsbygg, sier administrerendedirektør Frode Sjursen.”BUSINESS AS USUAL»Sjursen forteller videre at utfordringenedet internasjonale samarbeidetgir, har styrket Forsvarsbyggs stilling iForsvaret, samtidig som det bidrar tilintern omstillingsevne.– I dag er vi inne i tre prosjekter iAfghanistan. Dette har krevd utstraktsamarbeid mellom våre forretningsområderRådgivning, Utvikling ogtil sist Utleie, som skal drifte leiren iMeymaneh. Muligens skal også SkifteEiendom involveres som rådgiverhvis det besluttes at den gamle leirenskal avhendes.Byggeprosjektene går helt etter planenbåde fremdriftsmessig og økonomisk.Dette er etter Sjursens meninget resultat av at prosjektene har blittangrepet etter eksakt samme mal somom de skulle ha vært gjennomført«på Setermoen». Normalprosedyrenesom om dette var nasjonale prosjekterfølges.– Det er med andre ord ikke noe«hokus pokus», selv om disse prosjekteneutføres i sentral-Asia. Sammehvor vi følger Forsvaret i deres internasjonaleoppdrag, skal Forsvarsbyggopptre som om det er «business asusual», understreker Sjursen.SMIDIG OG FLEKSIBELOppdraget Forsvarsbygg fikk i aprili fjor krevde at mye måtte gjøres påsvært kort tid. Etter intenst samarbeidmellom Forsvarsbygg Utviklingog Forsvarsbygg Rådgiving, samt tettdialog med kunden, ble forprosjektetlevert i mai. Videre ble anbudsgrunnlagetsendt ut i begynnelsen av juni,og i juli kom anbudene inn fra de internasjonaleentreprenørene.I august var entreprenørene i gangmed den norske leiren.– Hele prosessen har gått veldig braså langt sier direktør i ForsvarsbyggUtvikling Olaf Dobloug, som har ansvaretfor prosjektene.Leiren til den Afghanske hærensom allerede delvis er tatt i bruk erferdig i mars. Den nye leiren til denorske styrkene skal etter planen tasi bruk i mai-juni. Forsvarsministerenskal markere dette ved besøk i leirentidlig i juni.LOKAL VERDISKAPNINGForsvarsbygg bruker internasjonaleentreprenører og lokal arbeidskraft.Det både fordi de har erfaring med åbygge i Afghanistan og for tilfredsstilleForsvarets krav til verdiskapning. Isluttfasen jobber nærmere 300 lokaltansatte med å bygge leiren.– Det var en forutsetning at desom fikk jobben benyttet seg avlokal arbeidskraft så langt det gikk,sier Dobloug.Major Idar Sirevåg er FOHKshovedsaksbehandler i prosjektet:– Når det nå bygges en fast infrastrukturi Afghanistan er det spesieltviktig at leiren bygges i lokal byggeskikkmed tanke på at den en dag skalleveres tilbake til afghanske myndigheteretter bruk. Vi er meget godt fornøydmed hvordan Forsvarsbygg harløst oppgaven.GODT FORNØYDForsvaret har aldri før bygget faste ogvarige bygg i internasjonale operasjoner,kun fleksible ordninger somtelt-løsninger og containere. I dettebyggeprosjektet tilfører ForsvarsbyggForsvaret ny og verdifull kunnskapForsvarsbygg er i dag inne i tre prosjekter i Afghanistan. Dette har krevd utstrakt samarbeid mellom Forsvarsbyggs forretningsområder Rådgivning, Utvikling og til sist Utleie,som skal drifte leforhold til fremtidig planlegging.– Det nasjonale ansvaret Forsvarsbygghar for EBA, utfører de likegodt internasjonalt. De besitter ensolid kompetanse og bidrar til at vifår funksjonelle leire i utlandet. Dettegjør at styrkebidragene helt og holdentfår konsentrert oss om hovedoppgaven,sier Sirevåg.FORSVARSBYGG DRIFTER LEIRENMen Forsvarsbygg har ikke bare fåttansvar for å sette opp trygge og sikreleirer i Afghanistan. Fra juni2007 skal også drift og vedlikeholdi den nye leiren utføres av Forsvarsbygg– en leir som består av om lag4 000 kvm bygningsmasse fordelt på15 bygninger. Tre driftsteknikere skali første omgang bemanne leiren framai og ut 2007.Dette oppdraget er det første renedriftsoppdraget i utlandet i Forsvarsbyggshistorie.– Det blir en krevende utfordring,men vi har dyktige medarbeidere åsende ut. Vi ser frem til å vinne nyerfaring, selv om det vi eksporterer erden kunnskapen vi har bygget omkringdrift og vedlikehold her hjemme.I fortsettelsen er det nå viktig foross å bygge opp en stamme med dyktigemedarbeidere her hjemme, somser utfordringen i å følge vår kunde uti oppdraget i Afghanistan. Dette er enfin anledning til å vise kunden hva vistår for og vise at vi er «gripbare» i ordetsrette forstand, sier direktør i ForsvarsbyggUtleie, Pål Benjaminsen.FERDIG I JUNINå i sluttfasen jobber nærmere 300lokalt ansatte med å bygge leiren. Flereav bygningene har fått tak, mendet er fortsatt mye arbeid som gjenstår.Forsvarsbyggs prosjektleder MajorSture Solum Andersen er fornøydmed fremdriften.– Det går unna nå. Vi er på vei inni en særlig hektisk periode nå og fremtil sommeren. Vi skal øke intensitetenog ta fatt på innvendige arbeider i tilleggtil at en del materiell som møblerog annet begynner å komme, fortellerhan.– Vi planlegger med 1. juni somdagen alt ferdigstilles, så vi har spennendeog hektiske arbeidsdager foranoss, legger Andersen til.Arne Biørn er en av prosjektlederne fra ForsvarsbyggUtvikling som jobber i Afghanistan.Forsvarsbygg bruker internasjonale entreprenører og lokal arbeidskraft.Det både fordi de har erfaring med å bygge i Afghanistan og for tilfredsstilleForsvarets krav til verdiskapning. I sluttfasen jobber nærmere 300lokalt ansatte med å bygge leiren.10 11Foto: ForsvarsbyggFoto: Forsvarsbygg


Forsvarsbygg2 0 0 6FORRETNINGSOMRÅDENE I FORSVARSBYGGFORSVARSBYGG EIENDOM– Ivaretar bygningenes verdiFORSVARSBYGG EIENDOMFORSVARSBYGG UTVIKLINGFORSVARSBYGG UTLEIESKIFTE EIENDOMFORSVARSBYGG RÅDGIVNINGNASJONALE FESTNINGSVERKFORSVARSBYGG FELLESTJENESTERS. 13S. 14S. 18S. 22S. 26S. 30S. 34Forsvarsbygg Eiendom har en overordnet,strategisk og koordinerende rolle og utøverForsvarsdepartementets eieransvarfor eiendommer, bygg og anlegg. Enhetener ansvarlig for at eiendommene til enhvertid dekker brukernes behov, samt at eiendommenesverdi utvikles positivt over tid.I 2006 utarbeidet Forsvarsdepartementet etutkast til en eiendomsstrategi som har værtpå høring hos alle virksomhetene i forsvarssektoren.Forsvarsbygg har med dette somutgangspunkt arbeidet målbevisst for å leggetil rette for å operasjonalisere de sentraleelementene i eiendomsstrategien.I god dialog med Forsvarsdepartementeter det arbeidet med å presisere målbildet forForsvarsbygg slik at rollene som eier av eiendommeneog rollen som eier av virksomhetener tydeliggjort. Det er også arbeidet med åutvikle gode styringsparameter for å sikreat verdien av eiendomsporteføljen opprettholdesover tid.STYRES AV SEKTORENS BEHOVForsvarssektorens behov skal være styrendefor fremskaffelse av eiendom, bygg og anlegg(EBA). Erfaring har vist at behovet for EBAendrer seg over tid både med hensyn til geografiskplassering og krav til fleksible løsningerfor bruk.Forsvarsbygg Eiendom har ansvaret forkontakt med Forsvarets brukere på strategisknivå for å sikre gode prosesser for hvilke investeringersom bør foretas. Avgjørende er atdet blir utarbeidet helhetlige planer for hvordande ulike leire og satsingsområder skalutvikles på en effektiv måte. Før konkrete investeringsbeslutningertas, skal det utarbeidesalternativsvurderinger basert på livsløpskostnader.Slike analyser skal foreligge somgrunnlag for Forsvarets anskaffelsesplan.TILSTANDSANALYSERForsvarsbyggs balanse er notert til 31 milliarderkroner basert på den tekniske verdien avbygningsmassen. Utviklingen i tilstandsgradpå porteføljen vil være en viktig indikator påhvordan eiendomsmassen ivaretas. Forsvarsbygggjennomfører tilstandsanalyse på 20 %av bygningsmassen årlig, dvs. at hele porteføljenblir gjennomgått i 5-års sykluser.Omlag 1/60 av EBA-porteføljen må fornyeshvert år. I tillegg kommer fornyelse av infrastrukturog andre anlegg som kaier, tankanleggog installasjoner i skyte- og øvingsfelt.Samlet vurderer Forsvarsbygg fornyelsesbehovetfor hele EBA-porteføljen å være oppmot 1 milliard kroner pr år.TYDELIGGJØR BEHOV OG ANSVARDen viktigste oppgaven for ForsvarsbyggEiendom i 2006 har vært å tydeliggjøre behovog ansvar for at fornyelsesbehovet blir ivaretattpå en profesjonell måte. Det skal utarbeidesen rullerende treårlig landsdekkende vedlikeholdsplansom skal være utgangspunktfor et systematisk og profesjonelt arbeid medå etablere årlige fornyelsesplaner.Det er en omfattende oppgave å etablereen riktig og oppdatert balanse på en eksisterendebygningsmasse. Fastsettelse av verdier,aktivering av nye bygg, håndtering avsalgsinntekter, etablering av riktige pengestrømmerog beregning av riktige avskrivningersom grunnlag for utarbeidelse av husleieer oppgaver som Forsvarsbygg Eiendom hararbeidet med i 2006.En videre profesjonalisering av balansehåndteringenblir sentralt for virksomheten i2007.Forsvarsbygg Eiendom er ansvarlig for ateiendommene til enhver tid dekker brukernesbehov, samt at eiendommenes balanseverdiutvikles positivt over tid.Foto: Arve Kjersvik12 13


FORSVARSBYGGUTVIKLINGForsvarsbygg2 0 0 6FORSVARSBYGG UTVIKLING I 2006– Smarte løsninger for et bedre forsvarForsvarsbygg Utvikling støtter Forsvaretsoperative virksomhet ved å utvikle funksjonelleeiendommer, bygg og anlegg. Nærhet tilkunden gir unik kompetanse i prosjektenestidligfase.Effektive leirstrukturer reduserer Forsvaretsarealbehov. Smarte byggeløsninger bidrar tillavere levetidskostnader og økt levetid. Dettefrigir ressurser til Forsvarets kjernevirksomhet.Trivelige bo- og arbeidsforhold gir øktmotivasjon og bedre rekruttering.Forsvarsbygg Utvikling tilbyr kunden taktiskrådgivning, helhetlig planlegging, alternativstudier,prosjektutvikling og prosjektgjennomføring.Gode samspillprosesser er viktigfor å utvikle riktige prosjekter og gi oppdragsgiverog bruker ønsket beslutningsgrunnlag.Forsvarsbygg Utvikling er til stede i alle Forsvaretskraftsamlingsområder med ForsvarsbyggUtvikling, Nord (Bardufoss), Øst (Oslo)og Vest (Stavanger og Bergen). I tillegg erØsterdalen (Rena) for tiden definert som egetprosjektområde.Omsetningen i 2006 ble NOK 1.515,7 mill.Dette er på samme nivå som 2005.Første del av året bar preg av stor andel avplanlegningsaktiviteter og lavt produksjonsvolum.Produksjonen økte i betydelig grad utoverhøsten. Året ble avsluttet med oppstartav et stort antall prosjekter som vil muliggjøreen høyere omsetning i 2007.Stående bilde ledelsesbyggetI november og desember 2006 flyttetforsvarsministeren, forsvarssjefen ogderes 560 medarbeidere i Forsvarsdepartementetog Forsvarsstaben inn i det nyestebygget på historiske Akershus festning.Forsvaretsledelsesbygg:Bygging iet historiskområde»Dette gjør Akershus festningtil forsvarets hovedsete i trådmed visjonen for festningen.Den skal også ivareta rollen som nasjonaltmonument og den skal styrkessom byområde for allmennheten.BAKGRUNN19. juni 2002 vedtok Stortinget å integrereforsvarssjefen og hans strategiskefunksjoner i Forsvarsdepartementetog å etablere en forsvarsstabsom samlokaliseres med Forsvarsdepartementet.Allerede tidlig i 2002 startet prosjektetmed politiske sonderingervedrørende organisasjonsendringerog lokalisering, det gikk så gjennomde vanlige byggeprosjektfasene tilinnflyttingen mot slutten av 2006.GODT Å SAMARBEIDEOM KULTURMINNEVERN– Skal man bygge på Akershus festning,så har Riksantikvaren det avgjørendeordet. Derfor har det værtviktig for oss å få en åpen dialog medRiksantikvaren på hvordan å løsedette, sier direktør for ForsvarsbyggUtvikling, Olaf Dobloug.Forsvarsdepartement, forsvarsstab,riksantikvar, arkitekter, byens myndigheterog Forsvarsbygg deltoksammen i kulturminneprosessen.– Vi startet prosjektet med et helhetliggrep og knyttet til oss nasjonaleog internasjonale fagfolk fra startenav. Denne prosessen startet høsten2002 og er grunnen til at vi har fåtten så god og realiserbar løsning, forklarerDobloug.Sammen fant de riktige og godeløsninger i dette spesielle prosjektet.UNIKT OG HØYTEKNOLOGISKLedelsesbygget er et av Norges mestavanserte kontorbygg. Unikt i plasseringpå historiske Akershus festning,og i arkitektonisk løsning. Tre gamlebygg, blant annet Verkstedbygget fra1861, er restaurert og koblet sammenmed moderne nybygg.Innenfor skjuler det seg høyteknologiog kompleksitet.Et bygg som skal huse landets militæreledelse stiller spesielle krav tiloperativitet, driftsikkerhet og tekniskinfrastruktur. Bygget driftes 24timer i døgnet. For å klare dette harman installert flere avanserte tekniskeanlegg som skal gi bygget varme,kjøling, strøm og ventilasjon.FORSVARSMINISTERENER BEGEISTRETForsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er svært fornøyd:– Beliggenheten på Akershus festninger unik. Området er et av landetsfineste og eldste kulturmiljøermed sin rike bestand av bygninger,tilkommet gjennom nesten 700 år.Jeg er veldig opptatt av vern gjennombruk. Det er viktig at festningen bådebrukes og bevares, sier hun.Bygget har også fått terningkastseks i en VG-anmeldelse i forbindelsemed arkitektforeningens 100-års jubileumhvor bygget er utpekt til «detsiste 10-årets» bygg.MANGE HAR JOBBETMED PROSJEKTETLedelsesbygget er bygget underledelse av Forsvarsbygg Utvikling,med Veidekke Entreprenør AS,Arkitektene Jarmund/Vigsnæs AS ogØKAW AS, samt tekniske konsulenterRambøll Norge AS.Fakta- Lokalisert i «Verkstedgården»på den nordøstre delen av ytrefestningsområde.- 560 kontorarbeidsplasser- Samlet areal ca. 17 000 m 2- Byggene har kostet 580 millioner- Byggestart desember 2004- Ferdigstilt september 2006- Innflytting desember 200614 Foto: Vegard Breie15


FORSVARSBYGG UTVIKLINGForsvarsbygg 2 0 0 6Foto: Ludvig Killingberg JrFoto: Terje Bartholdsen7 5Foto: Hæren3Prosjekter i særklasse6Forsvarsbygg Utvikling har spesiell kompetanse på tidligfase, prosess og kundekunnskap. Dette gir enunik mulighet til både å utvikle gode prosjekt, men også til å legge gode helhetsplaner for ForsvarbyggEiendom. Kombinert med gode alternativstudier, bidrar vi til at Forsvaret har en mest mulig hensiktsmessigbygnings- og eiendomsmasse for investering, drift og vedlikehold. Her er noen av prosjektenetil Forsvarsbygg Utvikling:1. NATOS UTDANNINGSSENTERI STAVANGERPå Jåttånuten ved Stavanger byggerNorge som vertsnasjon kontorogutdanningssenter for Joint WarfareCenter (JWC). Senteret blir på13.400 kvadratmeter og skal tilbyPC-basert lederutdanning for NATOpersonell.Bygget skal etter planen ståklart til bruk sommeren 2009.2. NY TØRRDOKKVed Haakonsvern Orlogsstasjon iBergen bygges det ny tørrdokk, somblant annet skal ta i mot sjøforsvaretsnye fregatter til reparasjoner og overhaling.Dokken blir 143 meter langog 24 meter bred. Planlagt ferdigstillelseer våren 2008.3. MILITÆRT TRENINGSANLEGGI samsvar med helhetsplan for Haakonsvernsom er under utvikling, harForsvarsbygg igangsatt arbeidet medå planlegge et nytt militært treningsanlegg.I januar 2007 ble vinneren avplan- og arkitektkonkurransen kåret.I tidligfasearbeidet vil det bli utredetalternative løsninger, med sikte på åfinne den beste og mest økonomiskeløsningen. Grundige alternativsstudiergir kunden trygghet for at hanfår mest mulig ut av investeringene.4. FORSVARSBYGG VANTPRESTISJETUNG PRISI samarbeid med skytefeltadministrasjoneni Østerdal garnison og GeodataAS har Forsvarsbygg utviklet ennetthandelinspirert løsning for bestillingog administrering av skyte- ogøvingsfelt som vil bli benyttet i Østerdalgarnison. Nyvinningen ble i julihedret med «Special Achievement inGIS Award» på verdens største brukerkonferansepå dette fagfeltet i SanDiego, California.5. HJERKINNPROSJEKTETPå Hjerkinn skytefelt i Dovre kommuneog Lesja kommune er Forsvarsbyggi førersetet for et historisk miljøprosjekt;et 84 år gammelt skytefeltskal legges ned og føres tilbake tilnaturen. Det blir Norgeshistoriensstørste naturrestaurering. Hjerkinnskytefelt legges ned parallelt med atRegionfelt Østlandet tas i bruk. Byggingenav RØ vil i hovedsak være ferdigi løpet av 2008.6. SINDRE RADARDen første av tre radarer i Sindre IIprosjektetble ferdig overlevert vedHonningsvåg i april. Ytterligere tostasjoner i Troms står for tur i 2007og 2008. Prosjektet har pågått i merenn ti år der de tekniske løsningenehar blitt utviklet underveis blant annetav den italienske radarleverandørenSelex.7. MAUKEN - BLÅTINDMøtet i Mauken i september mellomstatssekretær Espen Barth Eide iForsvarsdepartementet, leder i MaukenReinbeitedistrikt Tore Oskal ogHSTY-sjef general Kjell Grandhagen,avsluttet 30 år med midlertidig løsning.Sammenbindingen av Maukenog Blåtind ble vedtatt av Stortinget i1997, men det har tatt tid å finne enløsning med hensyn til reindriften.Nå planlegges det for fullt frem motbyggestart.8. SETERMOENHelhetsplanen og arkitektkonkurransenviste på nytt resultater påSetermoen i 2006. I august kunneden første nybygde operative kapasitetentas i bruk. Flerbrukshall nr. 1er på ca. 7.000 kvadratmeter og Panserbataljonenble første avdeling somflyttet inn med alt sitt utstyr. Nå fortsetterarbeidet for fullt med flerbrukshallnr. 2 og nytt undervisnings- ogledelsesbygg.Foto: Longva Arkitekter AS16 178Foto: Terje BartholdsenFoto: Trond Enemo412Foto: Magne Åhjem, HaakonsvernFoto: Telje-Tolp-Aasen Arkitektkontor AS


FORSVARSBYGG UTLEIEForsvarsbygg 2 0 0 6FORSVARSBYGG UTLEIE I 2006- En moderne eiendomsforvalterForsvarsbygg Utleie er en moderne eiendomsforvaltermed fokus på konkurransedyktighetinnenfor følgende områder:• Utleie av produksjonseffektive forsvars-eiendommer• Verdibevarende drift og vedlikehold• Salg av vertskapstjenester til våre leie-takereForsvarsbygg Utleie er totalleverandør avutleie- og eiendomstjenester til Forsvaret.Forretningsområdet leier ut, drifter og vedlikeholder3,73 millioner kvadratmeter bygningsareali 13.558 bygninger, og forvalterca. 1.490.000 dekar grunnareal (tall per31.12.2006).Forsvarsbygg Utleie genererer størstedelenav Forsvarsbyggs driftsinntekter, med utleieog salg av eiendomstjenester som inntektskilder.Driftsinntektene var i 2006 totalt 2.173millioner kroner. Virksomheten skjer gjennomti markedsområder, hvert av dem er en betydeligeiendomsforvalter i sitt nærområde.MILEPÆLER I 2006:KAM-funksjon etablertDet ble etablert en porteføljeforvalterfunksjon(Key Account Manager (KAM)) i Utleie-tjenester. Denne funksjonen ble etablert for åfølge opp våre landsdekkende hovedkunder;forsvarsgrenene og FLO.Månedlige KundemøterI løpet av første halvår ble det etablertmånedlige møter med alle kontraktskunder.Det vil si mellom kunden og markedsområdeneog med KAMene.Kundetorget etablert6. september ble Kundetorget etablert medførste kunde i Østerdalen. Før utløpet av 2006hadde alle markedsområdene implementertKundetorget. Nå kan de kunder som ønskerdet benytte seg av den elektroniske platt-formen ved bestillinger, feilmeldinger, vedbehov for arealoversikt, utstående fordringer,fakturaoversikter osv.Leieavtale om Skyte- og øvingsfelt14. juni ble leieavtalen for skyte- og øvingsfeltinngått mellom Forsvarsbygg og Forsvaretslogistikkorganisasjon (FLO) på vegne av Forsvarssjefen.Leieavtalen omfatter leie av alleskyte- og øvingsfelt med tilhørende fasilitetersom driftes av Regional Støttefunksjon (RSF).Forsvarsbygg vant Glassbjørnen11. mai ble den nasjonale miljøprisen Glassbjørnendelt ut. Forsvarsbygg gikk av medseier i klassen innkjøp. Glassbjørnen er en nasjonalmiljøpris som i år deles ut for fjerde årpå rad i regi av GRIP, en stiftelse som jobberfor bærekraftig produksjon og forbruk. Siden2002 har Forsvarsbygg redusert kjemiforbrukmed ca. 60 %. Dette utgjør 60.000 kilokjemikalier. I tillegg er renholdskostnadeneredusert med ca. 50 millioner kroner.Avtale inngått med reindriften28. november ble avtale om bruksrett iPorsangmoen og Halkavarre skyte- og øvingsfeltinngått mellom Reinbeitedistrikt 14a ogForsvarsbygg. Avtalen ble presentert på enpressekonferanse i Karasjok der Forsvarsbygg,Forsvaret, Forsvarsdepartementet ogreindriften deltok. I den nye avtalen som nåer underskrevet betaler Forsvaret et vederlagtil Reinbeitedistrikt 14a for merbelastning forbruk av arealene innenfor Porsangmoenog Halkavarre skyte- og øvingsfelt som etengangsbeløp på kr 7.000.000,-.Energiledelse i ForsvaretEnergiledelse er på full fart inn i Forsvaret.Energiledelsesprosjektet som er i startfasenskal vare frem til 2010 og ledes av ForsvarsbyggUtleie. Prosjektet gjennomføres i sam-arbeid med Forsvaret og Enova. Energiledelsemå betraktes som et ledelsesverktøy pålik linje med økonomistyring, produksjons-styring og personalledelse. Energiledelse erden del av en virksomhets ledelsesoppgaversom aktivt styrer energibruk for å sikre atenergien utnyttes mest mulig effektivt.I 2006 ble det webbaserteKundetorget lansert i heleForsvarsbygg Utleie.Alf Gustav Høstmark (t.v.)og Åke Appelqvist (t.h.)fra Forsvarsbygg Utleiemottok Glassbjørnen påvegne av Forsvarsbygg.Foto: Jon Kåre Larsen– Forsvarsbygg Kundesenter,god dag!Det er tidlig morgen en vinterdag i Harstad.Klokken er rundt åtte. Ute er det fortsatt heltmørkt. Kaffelukten fra trakteren kjennes i nesen.Kundebehandlerne ved kundesenteret har værtpå jobb en halv time. Nok en dag er i gang»ved Forsvarsbygg Kundesenter.Foto: Helge Andersen18 Foto: Helge Andersen 19


FORSVARSBYGG UTLEIEForsvarsbygg 2 0 0 6Kundebehandler Gjert Risbøl håndtererbestillinger og feilmeldinger som kommerinn fra Forsvarsbygg Utleies mange kunderrundt om i landet.Foto: Helge Andersen« Responstid og leveringsevne tar vi på alvor,sier Sandvik. Vi besvarer over 90 prosent avvåre anrop og har en snitt svartid på under 20sekunder. I tillegg håndterer vi arbeidsordrer påunder en time i arbeidstiden – alt i henhold tilkravene som er satt til oss.»»Iseptember 2004 startet Kundesenteretmed pilotering på utvalgtemarkedsområder. På denmåte fikk man prøvd ut systemenefør hele Forsvarbygg Utleie blekoblet på Kundesenteret. I startenlevde senteret et trangt liv i Forsvarsbyggsadministrasjonsbygg iHarstad.– 13. oktober 2006 ble en milepælog vendepunkt for oss på Kundesenteret,forteller kundebehandlerGjert Risbøl. Den dagen flyttet viinn i nye moderne lokaler i sammebygg som før.BRED KOMPETANSEPå senteret jobber det fire kundebehandlerei tillegg til leder av senteretog en rådgiver. I de nye lokaleneer det dog satt av plass tilmange flere medarbeidere. Planeneer mange for senteret og det er tatthøyde for flere og nye arbeidsoppgaverfor Kundesenteret.Kompetansen blant de fire kundebehandlernepå senteret er bred ogvariert. Gjert er utdannet byggmesterog har bakgrunn fra MarkedsområdeHålogaland som vedlikeholder.To av de andre har bakgrunnfra renhold og fra administrativtarbeid fra markedsområdet iHålogaland, mens sistemann kommeri fra Forsvarsbygg Utvikling.– Så kompetansen vår er bredog vi utfyller hverandre godt, sierRisbøl.Han løfter blikket og ser utoverHarstad og fjellene på den andresiden av fjorden.– Her på Kundesenteret har viden beste utsikten man kan tenkeseg, sier han og lar blikket gli overden majestetiske rekken av fjell.Solen har så vidt truffet fjellene.Det går mot lysere tider i Harstad.Feilmelding kommer inn på Kundesenteretse-post på FIS BASIS: Detmeldes om et defekt armatur i enmannskapskaserne på Ørland hovedflystasjon.Det er flere måter å nå Kundesenteretpå. Senteret nås på telefon direkteeller på e-post via FIS BASISeller vanlig «sivil» e-post. I tilleggkan bestiller eller feilmelder gjørehenvendelsen på det nye Kundetorgetpå internett.KUNDETORGET ER ÅPENT24 TIMER I DØGNETKundetorget er en relativt ny kanalfor å nå Kundesenteret med blantannet bestillinger og feilmeldinger.Den webbaserte tjenesten blelansert for første kunde i Østerdaleni september 2006. Ved fjoråretsutløp hadde alle markedsområdeneimplementert Kundetorget, ognå kan de kunder som ønsker detbenytte seg av den elektroniskeplattformen ved bestillinger, feilmeldinger,ved behov for arealoversikt,utstående fordringer,fakturaoversikter osv.Arbeidsordren angående det defektearmaturet på Ørland er ferdig og ersendt den aktuelle koordinator vedMarkedsområde Trøndelag. I tillegghar bestiller hos Forsvaret fått enkopi med kontaktperson ved markedsområdet.– På Kundesenteret mottar vimange bestillinger og feilmeldinger.Vi bruker et dataverktøy,FDVU-modulen, for å lage, ellerbygge som vi sier, arbeidsordrer,forteller han. Mange av bestillingeneer arbeidsoppdrag som kundenønsker gjort i nær fremtid.– Bestilleren ønsker selvsagt jobbengjort med gang, legger han tilmed et smil.HASTEOPPDRAG PRIORITERESPlutselig får Risbøl inn en telefonom en brannalarm som er utløst i enbolig i Indre Troms.– Slike hasteoppdrag prioriterer viselvsagt. Jeg tok direkte kontakt meden av kontaktpersonene på lokasjonender alarmen var utløst. Vedkommendefikk da med en gang sjekketboligen og kunne heldigvis konstatereat ingen ting tydet på branntilløp.Med et kommer lederen på KundesenteretRobert Sandvik ut i fellesarealetog kan høytidelig fortelle atdet er første gangen solen skinnerinn vinduet i de nye lokalene. Engul Post-it-lapp blir behørig festettil oppslagstavlen for å markere detførste lille vårtegnet inne på Kundesenteret.Alle som befinner ser påsenteret nyter solstrålene en kortstund før de går tilbake til pulten ogtar i mot nye henvendelser.– Responstid og leveringsevne tarvi på alvor, sier Sandvik. Vi besvarerover 90 prosent av våre anrop oghar en snitt svartid på under 20 sekunder.I tillegg håndterer vi arbeidsordrerpå under en time i arbeidstiden– alt i henhold til kravene somer satt til oss.VARIERTE ARBEIDSOPPGAVERI tillegg til å være et kundesenter sommottar bestillinger og feilmeldingerfra land og strand har også kundebehandlernejobben som sentralbordfor hele Skifte Eiendom.– På den måten får vi en variertarbeidsdag som ikke bare består iå bygge arbeidsordrer og ta i motbestillinger. Vi er også backup forhovedsentralbordet for hele Forsvarsbygg,sier Risbøl.I FDVU-modulen kan Risbøl se at arbeidetmed den defekte armaturen påØrland hovedflystasjon er fikset. Heleløpet fra feilmelding eller bestillingenkommer inn til arbeidet er utført blirloggført i systemet.GÅR FREMTIDENOFFENSIVT I MØTEKundesenteret i Harstad går fremtidenoffensivt i møte. Som nevnt erde nye lokalene dimensjonert til åromme flere medarbeidere. Sandvikkan fortelle at de i disse dager er i ferdmed å prøve ut et nytt klagebehandlingssystem.– Dette systemet er en del av ForsvarsbyggUtleies satsing på service,der servicekrav og servicegaranti er tostikkord, forteller Sandvik, og leggertil, at med klagebehandlingssystemetkan de enkelt følge opp klagene somkommer inn og kan rute klagene tilriktig person på riktig nivå.Et annet prosjekt som det også jobbesmed på Kundesenteret er å se på mulighetentil å fordele arbeidsoppdragdirekte til driftsteknikere i hele landet.– Vi er helt i en tidlig fase i detteprosjektet. Arbeidsgrupper er satt nedog jobber aktivt for å se på hvordandenne delen av driftsteknikerordningeneventuelt skal utformes og styres.Det viktige for oss på Kundesentereter å være en pådriver og en viktigbrikke i den verdiskapingen Forsvarsbygglegger til rette for og utøver,uttrykker Robert.Klokken er litt over halv fire. Solenhar for lengst gått ned. Det er igjenbekmørkt ute. Lysene slukkes i andreetasje i 6. divisjonsgate 12 i Harstad.En ny arbeidsdag ved ForsvarsbyggKundesenter er over.20 Foto: Helge Andersen 21


SKIFTE EIENDOMForsvarsbygg2 0 0 6SKIFTE EIENDOM I 2006– Avhender med fokus på miljøModerniseringen av Forsvaret betyr redusertbehov for eiendom, bygg og anlegg(EBA). Skifte Eiendom er det forretningsområdeti Forsvarsbygg som er ansvarligfor å avhende EBA Forsvaret ikke lenger harbehov for.Dette skjer i samsvar med Stortingets mål ogretningslinjer. Ansvaret omfatter miljøopprydding,tilrettelegging for ny sivil bruk og heleprosessen frem til nye eiere overtar. I spesielletilfeller er det nødvendig å rive bygg elleranlegg, enten fordi sivil bruk er uaktuell, ellerfor å gjøre plass for nye og mer moderne bygninger.Skifte Eiendom legger spesiell vekt påmiljømessig behandling av bygningsavfallet islike tilfeller.433 MILLIONER TILBAKE TIL FORSVARETSkifte Eiendom overgikk Stortingets budsjettkravfor 2006 på 411 millioner kroner.Endelig netto kontantresultat for året ble 433millioner kroner. Dette er midler som går retttilbake til drift og modernisering av Forsvaret.Inntektene generert av Skifte Eiendom i 2006utgjør til sammenligning godt over halvpartenav driftsbudsjettet til Kystvakten.Totalt ble det avhendet 295.000 kvadratmeterbygningsmasse. Dette er betydeligelavere enn både 2005 og 2004, men må seesi sammenheng med at tilfanget av eiendomer lavere enn foregående år. Skifte Eiendomble netto tilført ca. 15.500 kvadratmeter bygningsmassei 2006. Hvis en ser på trenden desiste årene viser den en betydelig nedgang itilføringen av eiendom. Dette sammen med atdet i 2006 ble innrangert store arealer, det vilsi eiendom tilbakeført til Forsvaret, gjorde atnetto tilfang ble beskjedent.TILFANG OG AVHENDING2005-2006 AREAL (m 2 BTA)500 000450 000400 000350 000300 000250 000200 000150 000100 00050 00002005 2006Forsvarets gjenværende eiendommer på Torpflyplass ble solgt til Sandefjord kommuneog Stokke kommune for totalt 90 millionerog var enkeltsalget med høyest salgssum.Elvenes leir var den største eiendommen somble solgt, med bygningsmasse på hele 24.000kvadratmeter. Det ble solgt 151 boliger.KOMMUNENE ER VIKTIGE KUNDERAvhendetTilfangInnrangeringNetto tilfang(Tilfang minusinnrangering)40 % av Skifte Eiendoms inntekter i 2006kom fra salg til offentlige aktører. Den storeandelen av disse eiendommene ble overtattav kommuner som benyttet forkjøpsrettensom ble innført i 2005, og utvidet i 2006.Denne andelen har økt jevnt siden 2004, ogviser at kommunene ser hvilke muligheterforkjøpsretten gir til kommunal utvikling.Salg til kommuner engasjerer gjerne helelokalsamfunnet og stiller krav til hvordanSkifte Eiendom gjennomfører prosessen.Vi ser at slike prosesser ofte er mer tids- ogressurskrevende. Blant annet har takstnemndbidratt til å redusere omløpshastigheten vedsalg til kommuner. Nemnden som ble innført i2006 fungerer som et overordnet uavhengigorgan som gjennomfører ny verdivurderingdersom kommunen krever det. Ordningen harbidratt til å avklare takstuenighet i fire sakeri 2006, og har vist seg å være en god metodefor å løse potensiell verdiuenighet ved salg tilkommuner.TILFREDSE KJØPEREOgså øvrige kjøpere av eiendom i 2006 er fornøyde,ifølge kundeundersøkelsen for 2006.Tilbakemeldingene viser at kjøperne er godttilfreds med innsatsen til Skifte Eiendomsrepresentanter. Kundetilfredsheten for SkifteEiendoms kunder ligger over gjennomsnitteti Norsk kundebarometer.RIVING, SIKRING OG MILJØOPPRYDDING2006 har vært et år med stor aktivitet innenriving, sikring og miljøopprydding. Om lag59 000 kvadratmeter ikke salgbar bygningsmassehar blitt revet. En svært viktig del avSkifte Eiendoms virksomhet går ut på å tilretteleggetidligere militære områder for sikker allmennferdsel. Derfor er et stort antall bunkere,løpegraver, skyte- og sperrestillinger fylt ellerstøpt igjen eller sikret på annen måte.Det er gjennomført flere større miljøprosjekteri 2006. Tankanlegg på Bogen og Torp iVestfold og på Dombås i Oppland har blitt fjernetog destruert. En stor del av miljøarbeideti Skifte Eiendom består imidlertid av mangemindre tiltak, som fjerning av PCB-holdigelysarmaturer i bygningene vi selger. Totaltbrukte Skifte Eiendom over 58 millioner kronerpå riving, rydding og miljøtiltak i 2006.I Fredrikstad pågår et av de største avhendingsprosjektene iSkifte Eiendoms historie. Det omfatter om lag 3000 dekar skogogstrandeiendommer, samt sentrumsnære arealer med relativtmoderne bygningsmasse i nærheten av historiske Gamlebyen.Et tett samarbeid med kommunens administrasjon og politiskeledelse har gitt gode resultater for byen – og for Skifte Eiendom.Og prosjektet er fortsatt bare omtrent halvveis.Avhender storti Fredrikstad»22 Det tidligere forterrenget til Kongsten festning, skal bli golfbane og overtas av Fredrikstad kommune. 23Foto: C360/Matti Bernitz


SKIFTE EIENDOMForsvarsbygg 2 0 0 6Foto: C360/Matti Bernitz»Befalsforlegningen Offisersporten ble solgt til en lokal investor som utvikler eiendommen til hotell.Riktig tilrettelegging ogverdiutviklende arbeid eravgjørende for å realisereverdipotensialet i eiendommersom skal avhendes. Derfor leggerSkifte Eiendom tid og ressurserned i slike prosesser. Fredrikstadprosjekteter et godt eksempel påhvordan en slik tilnærming kan gien positivt økonomisk effekt ogsamtidig ivareta samfunnshensynog lokale behov.AKTIVITETSBYEN GAMLEFREDRIKSTADFredrikstad kommune har lagtstor vekt på fremtidsrettet utviklingav byen og har lagt langsiktigestrategiske planer for byutvikling.Gamle Fredrikstad, der ca 2000dekar av Forsvarets eiendommerligger, er én av tre bydeler det fokuserespå. Skifte Eiendom inngikktidlig i avhendingsprosessenet tett og forpliktende samarbeidmed kommunen og øvrige aktørerom utviklingen av bydelen. Samarbeidetresulterte i «AktivitetsbyenGamle Fredrikstad», en plansom tegner opp en utvikling forområdet der aktivitetstilbudet ståri sentrum.HOTELLI denne prosessen ble det tidligklart at det var behov for hotellkapasiteti området. Med sin beliggenheti nærheten av Gamlebyenble den tidligere befalsforlegningen,Offisersporten, ansett somvelegnet. Dermed kunne salgsinnsatsenfor Offisersporten rettes direktemot et definert segment, ogeiendommen kunne selges medtydelig signaler om kommunensønsker for området. EiendommenSkolesenteret på Mineberget er en av eiendommene Fredrikstad kommune har besluttet å kjøpe.Foto: C360/Matti Bernitzble solgt til en lokal eiendomsinvestorfor 13,6 millioner kroner.Foto: C360/Matti BernitzGOLFBANEOmrådet utenfor vollene til Gamlebyenog Kongsten fort har historiskvært en del av forterrengettil festningen. I samråd med Riksantikvarenble det avklart at etableringav golfbane var en utviklingav området som samtidigivaretok det historisk. Dette var itråd med utviklingsplanene somvar lagt i samarbeid med kommunen.Dermed kunne Skifte Eiendominngå en leieavtale for områdetmed en lokal golfklubb, ogsiden selge eiendommen med leieavtaletil Fredrikstad kommune.FRILUFTS- OG BOLIGOMRÅDERØst for det som skal bli golfbaneligger det tidligere øvingsområdetRegimentsmyra. Områdethar flotte turforhold og ble etteren vurdering av Direktoratet forNaturforvaltning anbefalt solgt tilfriluftstakst til kommunen. Detteinkluderte imidlertid ikke dennordlige delen av Regimentsmyra,som grenser mot et boligområde.Dette åpnet for at Skifte Eiendomkunne foreslå at området ble utviklettil boligformål. Dermed blirlokale behov ivaretatt, samtidigsom Skifte Eiendom får en betydeligverdiøkning på sin eiendom.Etter fradelingen av området tilgolfbane gjenstod en «flik» på ca.18,5 mål. Tomten lå i tilknytningtil en bensinstasjon og et veikryss.Den ble solgt for 12,5 millionerkroner med et ferdig utarbeidet reguleringsforslagi tråd med kommunenssignaler. Foruten avtalenom kjøp av Regimentsmyra oggolfbanen benyttet kommunen sinforkjøpsrett til å kjøpe 6.300 kvmbygningsmasse og ca. 90.000 kvm.grunnareal på Mineberget til takstfor 40 millioner kroner.Halvveis inn i prosjektet har detverdiutviklende arbeidet i Fredrikstadallerede gitt inntekter på 70-80 millioner kroner til omstillingeni Forsvaret. Dette demonstrererat langsiktig og tett samarbeidmed kommunen og lokale aktørergir resultater – for alle parter.Flaugtangen i Sandefjord kommune ble solgt til Direktoratet for Naturforvaltning i 2006. Eiendommen er på ca. 37 dekar.FriluftseiendommerOmlag 13.000 dekar forsvarseiendomer i løpet av2005 og 2006 sikret allmennhetensom friluftsområder.Halvparten av dette er alleredeoverført ny offentlig eier.Utvidet kommunal forkjøpsrettPå bakgrunn av Bolærne-saken fattetStortinget flere anmodningsvedtakom friluftseiendommer og en utvidetforkjøpsrett. Et av resultatene ble atregjeringen i statsbudsjettet for 2005foreslo at når det eventuelt er avklartat ingen statlige virksomheter ønskerå overta en eiendom, så skal den berørtefylkeskommune og kommunegis anledning til å kjøpe eiendommentil markedspris dersom den er aktuellfor frilufts- og/eller kulturformål, føreiendommen eventuelt legges ut forForsvarsbygg ved Skifte Eiendom bidrartil at en rekke eiendommer somtidligere var i Forsvarets bruk, hvorallmennheten før hadde ingen ellerkun begrenset adgang, nå sikres forallmennheten. Skifte Eiendom sikrergamle bunkere, kanonstillinger ogandre potensielle farer, fjerner piggtrådog adgang forbudtskilt, og selgerunike naturperler, strandsoner ogutkikkspunkt som friluftseiendommertil andre offentlige eiere.Stortingets ba i 2004 om en oversiktover de forsvarseiendommer somskulle avhendes der allmennhetensmuligheter for frilufts- og/eller kulturformålble berørt. Det ble nedsatten arbeidsgruppe bestående av Forsvarsbyggved Skifte Eiendom, Direktoratetfor naturforvaltning (DN)og Statskog. Hele avhendingsporteføljentil Skifte Eiendom (som persalg i markedet. Dette ble sanksjonertav Stortinget. I forslaget til statsbudsjettetfor 2006 pekte Regjeringen påat det kan være eiendommer som kommunerog fylkeskommuner vil ønske åkjøpe til andre formål enn frilufts- ellerkulturformål, og foreslo derfor åendre fullmaktene slik at kommunerog fylkeskommuner fikk en generellforkjøpsrett innenfor EØS-avtalensbestemmelser. Også denne endringeni avhendingsfullmakten ble vedtatt avStortinget.31.12.04 omfattet 274 eiendommer)ble gjennomgått og vurdert. Utvalgetfremmet våren 2005 en rapport der31 eiendommer ble vurdert som spesieltviktige i forhold til frilufts- ellerkulturformål. Utvalget anbefalteat disse eiendommene skulle forblii offentlig eie, dels gjennom salg tilDN, og dels gjennom salg til kommunene.Kommunene kunne søkeDN om refusjon av 50 % av grunnervervet.Høsten 2006 ble det gjennomførten tilsvarende prosess, og ytterligere26 eiendommer ble anbefalt sikret ioffentlig eie. Totalt har utvalget identifisertog anbefalt 57 forsvarseiendommer,med et areal på til sammenomlag 13 000 dekar, overført ententil DN eller til de respektive kommunerfor å sikre allmennhetens friluftsinteresser.Ved utgangen av 2006 varover 7.500 dekar av disse eiendommeneoverført fra Skifte Eiendom tilde nye eierne. De resterende eiendommenevil bli overført ny offentligeier når kart- og deleforretning ergjennomført. I tillegg selges en deleiendommer klausulert som friluftsområder,men som ikke er med pådenne listen.24 25


FORSVARSBYGG RÅDGIVNINGForsvarsbygg2 0 0 6FORSVARSBYGG RÅDGIVNING I 2006- Et ledende rådgivermiljøForsvarsbygg Rådgivning leverer spesialrådgivningstjenesterinnenfor sikkerhetog beskyttelse, miljøtiltak, forskning ogutvikling (FoU), ingeniørfag, og juridiskespørsmål særlig knyttet til avtale- ogeiendomsjuss. Vi leverer også tjenester tilForsvaret ved internasjonsle operasjoner.Kjerneområdene er spesialrådgivningstjenesterinnenfor beskyttelse og sikring, miljøtiltak,forskning og utvikling (FoU), ingeniørfag, ogjuridiske spørsmål særlig knyttet til avtale-og eiendomsjus. Vi leverer også tjenester tilForsvarets internasjonale operasjoner, blantannet i Afghanistan.Fokus i 2006 har vært å videreutvikle enheten,samt sikre robuste fagmiljø gjennomvekst i oppdragsvolum og rekruttering avnye medarbeidere. Resultatmessig var 2006et godt år, med en samlet faktureringsgradpå ca. 78% og med en total omsetning på82,3 millioner kroner.Forsvarsbygg Rådgivnings kompetanse-områder:MILJØRÅDGIVNINGKompetanseområde Miljø har spesialkompetanseinnenfor områdene støy- og luftforurensing,grunn- og sjøforurensing, naturforvaltningog HMS. Kompetanseområdet medvirkertil effektive løsninger på miljøutfordringene iForsvarsbygg og Forsvaret. Dette ble vi premiertfor i 2006, da ForsvarsdepartementetsMiljøvernpris ble tildelt Forsvarsbygg Rådgivningfor sitt omfattende arbeid med å leggetil rette for kunnskapsbasert forvaltning avbiologisk mangfold.Forsvarsbygg overtok ansvaret for forvaltningenav skyte- og øvingsfelt for Forsvareti året som gikk, og for å få oversikt overforurensingssituasjonen ble «Program grunnforurensning»igangsatt. Prosjekt videreføresi 2007, og resultatene skal brukes til å prioriterebehov for videre undersøkelser, tiltak ogovervåking.BESKYTTELSE OG SIKRINGKompetanseområdet tilbyr tjenester innensamfunnssikkerhet, i hovedsak risikoanalyserog sikringsløsninger for beskyttelse av mennesker,bygninger og verdier mot blant annetterroranslag, spionasje og innbrudd, økonomiskkriminalitet, sabotasje og naturkatastrofer.Vi håndterer i tillegg løsninger for ammunisjonslagere.Et av de største prosjektene i2006 og 2007 er «Sikring av attraktive våpenog ammunisjon», der vi bistår ved oppgraderingav både fysisk og elektronisk sikring.FORSKNING OG UTVIKLINGKompetanseområdets kjerneleveranse eregen forsknings-, forsøks- og utviklingsvirksomhetrettet mot de forsvarsspesifikke utfordringerForsvarsbygg skal håndtere. Detteskjer ofte i samarbeid med nasjonale og internasjonaleanerkjente fagmiljøer, for eksempelFFI og NTNU/SimLab.I 2006 er det jobbet mye med prosjekterinnenfor ammunisjonslager, terrorvern avbygninger, og støy fra Forsvarsaktiviteter.I flere år er det arbeidet med beskyttelsesløsningertil bruk i Forsvarets internasjonaleoperasjoner. Arbeidet med å dokumentereløsninger i en katalog ble påbegynt i 2006og vil være ett av hovedfokusområdene for2007.INTERNASJONALE OPERASJONEROG BEREDSKAPHovedfokus for kompetanseområdet er å rendyrkekoordineringsrollen innenfor områdeneinternasjonale operasjoner og beredskap.Forsvarsbyggs organisasjonsplan/innsats blegodkjent av Forsvarsdepartementet (FD) 19.desember 2006. Parallelt med dette godkjenningsarbeidethar FB og FD i samarbeid skaptde budsjettmessige forutsetninger for å realiseredenne strukturen i løpet av 2007.Det er av historisk betydning at Forsvarsbyggi 2006 for første gang noensinne fikk ioppdrag å bygge og drifte en leir til støtte foret styrkebidrag i en internasjonal operasjon.Vårt bidrag skjermer operative kapasiteterfra administrative oppgaver, og sikrer optimalkompetanseutnyttelse og kosteffektiveløsninger til beste for Forsvaret.JURIDISK RÅDGIVNINGKompetanseområdets hovedfelt er råd-givning innen entrepriserett, kontrakts- ogavtalerett, grunnerverv/ekspropriasjonsrett,avhendingsrett og fast eiendoms rettsforhold.Implementering av nytt anskaffelsesregelverkog utvikling av maler, nye kontraktsvilkår ogkursvirksomhet i den forbindelse, har opptattmye av 2006. Arbeidet med implementeringav regelverket vil fortsette i 2007.Forsvarsbygg Rådgivning gir utSikringshåndboka. Boken har fåttstatus som et nasjonalt hovedverkinnenfor fagområdet fysiskog elektronisk sikring, og erett etterspurt verktøy langtutenfor Forsvarsbygg. Boka girkonkrete løsninger på sikringsbehov,bl.a. som følgeav krav i sikkerhetsloven, ogden forklarer hvordan mankan beregne omfanget avsikringsbehov.Biologisk mangfold- et viktig fagfeltForsvarbygg Rådgivning fikk i fjorForsvarsdepartementets miljøpris for2006. En fjær i hatten for en faggruppesom har arbeidet målrettet i seks år.»26 Svalbardvalmue (Papaver dhalianum) er funnet i Halkavarre skyte- og øvingsfelt. Arten er klassifisert som sårbar (V) på den norske rødlista for karplanter.Foto: Geir Systad/NINA© 27


FORSVARSBYGG RÅDGIVNINGForsvarsbygg 2 0 0 6Foto: ForsvarsbyggBiologisk mangfold er mangfoldet av liv. Dette består av planter, alger, lav,sopp, dyr og mikroorganismer, deres arvestoff og de økosystemer som dannesved samspillet mellom artene og deres ikke-levende miljø.«At Forsvarsbygg har mottatt denne prisen, eren stor anerkjennelse for den faglige jobbensom er gjort i kartleggingen av biologisk mangfold.Dette er vi stolte av, sier Gregers Kure,leder for kompetansesenter Miljø i ForsvarbyggRådgivning.»»Prisen ble mottatt for faggruppenNaturforvaltningsarbeid med et landsomfattendeprosjekt for innføring avkunnskapsbasert forvaltning (kartlegging,implementering av hensynog overvåking) av biologisk mangfoldfor Forsvaret.– EN PRIS SOM FORPLIKTERPrisen har blitt delt ut siden 2002og skal deles ut til enhver personeller enhet med tilhørighet iForsvarssektoren. Formålet medprisen er å fremme og premieregode miljøverntiltak med hensyntil det ytre miljø.– At Forsvarsbygg har mottattdenne prisen, er en stor anerkjennelsefor den faglige jobben som ergjort i kartleggingen av biologiskmangfold. Dette er vi stolte av, sierGregers Kure, leder for kompetansesenterMiljø i Forsvarbygg Rådgivning.– Men en slik pris forplikter. Nåer det viktig å omsette den kunnskapenvi har fått gjennom kartleggingen,til praktiske forvaltningsråd,understreker Kure.MANGFOLDET AV LIVBiologisk mangfold er mangfoldetav liv. Dette består av planter, alger,lav, sopp, dyr og mikroorganismer,deres arvestoff og de økosystemersom dannes ved samspillet mellomartene og deres ikke-levende miljø.– Et eksempel på et økosystemer en innsjø der planter og dyr leveri et avgrenset område og påvirkerhverandre, samt at de selv blir påvirketav fysiske og kjemiske miljøforholdsom pH, temperatur, næringsforhold,forklarer Bjørn ArneRukke som leder faggruppen Naturforvaltning.Rukke forteller at en forutsetningfor å ivareta biologisk mangfolder å sørge for at informasjonom naturverdiene inngår i plan-*egging og gjennomføring av ulikeaktiviteter fra militære øvelsertil utvikling, drift og avhending aveiendom.BIOMANGFOLDPROSJEKTETArbeidet med biologisk mangfoldhar pågått i mange år. Prosjektetstartet i 2001, som en oppfølgningav «Forsvarets sektorhandlingsplanfor biologisk mangfold». Her understrekesdet at biologisk mangfolder et sektoransvar som ulikesamfunnssektorer, Forsvaret inkludert,må forvalte på en forsvarligmåte.Biomangfoldprosjektet ble lagtopp med seks delprosjekter: Kartleggingav biologisk mangfold,datahåndtering og informasjonsinnhenting,overvåking og kunnskapsutvikling,implementeringav hensyn til biologisk mangfold,utdanning og holdningsskapendearbeid, og til sist tiltak rettet motspredning av fremmede arter.GRUNDIG KARTLEGGING– Arbeidet med kartlegging avbiologisk mangfold er nå ferdigstilt.Vi har gått grundig til verksog benyttet nasjonal kartleggingsmetodikkutviklet av Direktoratetfor Naturforvaltning for å få etbest mulig og mest mulig komplettbilde av det biologiske mangfoldet,forteller Øyvind Andreassen, ThomasOlstad, Ola-Mattis Dragesetog Line Stabell Selvaag som alle firehar jobbet med prosjektet.De forklarer videre at det erkartleggingen som har vært selvehovedpakken i det som er levert tilnå, og at det var kartleggingsarbeidetog rapportene om dette som devant miljøprisen for.– Nå har vi produsert kartverkfor hele landet, og det er utvikletet overvåkingssystem for å følgeutviklingen i de viktige lokalitetenefor biologisk mangfold, somble identifisert ved kartleggingen.Vi har også bistått Forsvaret medå utforme et direktiv for å hindrespredning av fremmede arter, fortellerde.HELHETLIG FORVALTNINGS-SYSTEMVidere er det gjennomført informasjons-og opplæringsmøter lo-Faggruppa som forvalter kompetanse innenfor dette fagfeltet i Forsvarsbygg, består av fem medarbeidere: Line Stabell Selvaag, Thomas Olstad,Ola-Mattis Drageset, Øyvind Andreassen og Bjørn Arne Rukke.kalt for de som skal følge opp forvaltningenav biologisk mangfold videre.– Nå er vi i gang med å operasjonalisereplanene for å bedre forvaltningenav biologisk mangfold. Forsvarsbyggforvalter nå skyte- og øvingsfelt,og vi har der fått oppgaven med åbidra til et det etableres et helhetligforvaltningssystem for biologiskmangfold.AVHENGIG AV OPPFØLGINGFagsenteret er glade for at det virkersom det holdes et tydelig fokus på naturforvaltningi Forsvaret, og at disseproblemene tas på alvor og betraktessom viktige. Forsvaret og Forsvarsbygger langt fremme når det gjelderslike spørsmål i forhold til resten avsamfunnet.– Det arbeidet vi utfører bidrar tilå etablere og videreføre Forsvarsbyggsmiljøpolicy og miljøhandlingsplanpå et overordnet og generelt nivå, ogvi er avhengig av at miljøvernoffisererog Forsvarsbyggs markedsområderfølger dette opp i praksis. Det harvi all grunn til å anta at de gjør, sierBjørn-Arne Rukke.– FAGLIG MEGET GODTKommandørkaptein Jon Ole Siggerudi Forsvarsdepartementet er i sinfunksjon Forsvarets øverste miljøansvarlige:– Arbeidet som utføres er Forsvaretsbidrag til et komplett prosjekt forkartlegging og overvåking av biologiskmangfold igangsatt av regjeringen.Forsvarsbygg har blitt engasjertfor å gjennomføre dette arbeidet iforsvarssektoren. Det arbeidet somer blitt gjort er faglig meget godt.Forsvaret har høstet mange positivekommentarer fra de rapportene somforeligger, og det er ingen tvil om atForsvaret ligger godt foran de andrestatlige aktørene i dette arbeidet, sierhan.GOD SAMARBEIDSATMOSFÆRESeksjonssjef for skyte- og øvingsfelt iForsvarsbygg, Knut Grinderud, harsamarbeidet tett med faggruppen ogforteller at han ser fram til å få utarbeidetforvaltnings- og skjøtselplaner,slik det fremgår av Forsvaretsmiljøpolicy for skyte- og øvingsfelt.– Vi har arbeidet tett med For-svaretog Forsvarsbyggs forretningsområderi dette prosjektet, og det kontaktnettetvi har etablert i arbeidet ogden gode samarbeidsatmosfæren eruvurderlig for at det endelige resultatetskal bli en suksess. I videreføringav arbeidet ser vi frem til å kommeoss ut i felt for å delta i operasjonaliseringenav disse planene og se hvordandet vil fungere i praksis, avslutterBjørn Arne Rukke.Det arbeidet som utføres innenkartleggingen av biologiskmangfold bidrar til å etablere ogvidereføre Forsvarsbyggs miljøpolicyog miljøhandlingsplan pået overordnet og generelt nivå.For å følge opp dette i praksiser man avhengige av miljøvernoffisererog at Forsvarsbyggsmarkedsområder følger detteopp i praksis.28 29Foto: ForsvarsbyggFoto: Forsvarsbygg


RS50x70 14-09-06 15:31 Side 1NASJONALE FESTNINGSVERKForsvarsbygg2 0 0 6NASJONALE FESTNINGSVERK I 2006– Nytt liv på historisk grunnFredriksvern Verft– Mulighetenes sted!Norge har 14 nasjonale festningsverk. Festningeneer viktige fortellere av en 400 årlang forsvarshistorie. Enheten NasjonaleFestningsverk (NFV) skal bringe festningeneinn i en ny tid og bevare deres egenart oghistorie gjennom å utvikle festningene tilattraktive arenaer for kultur, næringsliv ogopplevelser. Nasjonale Festningsverk harsom ambisjon å skape nytt liv på historiskgrunn.2006 var et spennende år for Nasjonale Festningsverk.Festningene gir et unikt bakteppefor mange aktiviteter og kulturopplevelser,noe som ble flittig benyttet i året som gikk.Høydepunktene var mange.Rolling Stones konserten på Bergenhusi september var et av disse. På KongsvingerFestning var det sommeren 2006 rockefestivalmed store norske navn og i Fredrikstadvar det ulike festivaler og oppsetting av byoperetten«Det hendte i den gamle by».Oscarsborg utvidet sommeren 2006 singjestehavn og fikk med det en betydeligøkning i besøkende båtfolk. Det var over100.000 besøkende på Oscarsborg gjennomhele 2006, med mange fornøyde kurs- ogkonferansegjester. Den nyåpnede Kafé Oscarvar også en suksess med brukskunst og økologiskebakevarer .Kristiansten Festning er en viktig byparkfor Trondheims befolkning, og på sensommeren2006 var festningen en viktig arena forOlavsfestdagene med blant annet en spennendelydløype i de mange unike rommenepå festningen. Det var med stolthet vi kunnevise Forsvarsminister Strøm-Erichsen rundtpå festningen i november.Fredriksvern Verft i Stavern hadde i 2006besøksrekord med 206 000 besøkende, dettegjør Verftet til den desidert mest besøkte attraksjoneni Vestfold og bringer Verftet sværthøyt opp på landsbasis. I tillegg til en rekkekulturarrangement igjennom hele året, hardet foregått store vedlikeholdsprosjekter ogoppbyggingsprosjekter for den største leie-tageren i Stavern, Justissektorens kurs- ogøvingssenter, JKØ.Det var også mange julemarkeder påfestningene i 2006. Fredriksvern Verft, Fredriksten,Oscarsborg og Akershus hadde allestemningsfulle og innholdsrike julemarkeder.Dette er en tradisjon vi ønsker å styrke i årenesom kommer.2006 var også det året Nasjonale Festningsverkfikk ferdigstilt et mangeårig, viktigarbeid med fremstilling av verneplaner for deenkelte festningsverk. Verneplanene inneholderhistorikk og detaljerte beskrivelser av dehistoriske anleggene. Disse bøkene er nødvendigeredskap i arbeidet med å verne ogutvikle de nasjonale festningsverkene. Verneplanenevil bli høytidlig lansert av ForsvarsministerStrøm-Erichsen i mai 2007 og vil blitilgjengeliggjort på internett i løpet av 2007.Bergenhus Festning var arena for høstensstore konsertbegivenhet. The RollingStones holdt tusenvis trollbundet også til å trives på militærhistorisk grunn.I 2006 kom Nasjonale Festningsverk et godtstykke på vei med Landsverneplan for helsesektorenpå oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.Oppdraget skal sluttføres i2008 og har en kostnadsramme på 8,5 mill. kr.Nasjonale Festningsverk fikk i 2006 en ekstrabevilgningpå 20 millioner til å løfte vedlikeholdstilstandenpå festningene. Dette hargitt oss mulighet til å starte et langsiktig arbeidmed å ta igjen et stort vedlikeholdsetter-slep. Mange viktige vedlikeholdsprosjekterble igangsatt på høsten 2006. Flere av disseprosjektene vil fortsette inn i 2007.På sensommeren 2006 ble det fremmetet ønske fra Forsvarsjefen med om å samleForsvarets museer, musikkorps og kommandanteri en felles organisasjon i nært sam-arbeid med Nasjonale Festningsverk. Måletfor denne sammenslutningen er å styrke Forsvaretskulturutvikling og tradisjoner, identitetog omdømme samt bidra til økt rekrutteringog kontakt med det sivile samfunnet.Organisasjonen ventes implementert fra1. januar 2008.I Staverns skjærgårdsnatur ligger FredriksvernVerft. Verftet er det eneste festningsanleggsom tidligere har huset alle våpengrenene.Nå huser verftet en rekke leie-tagere, blant andre Justissektorens kurs-og øvingssenter, JKØ. JKØ er Forsvarsbyggsstørste sivile leietager og deønsker å bli større.»30 Foto: Kjetil Rolseth 31


NASJONALE FESTNINGSVERKForsvarsbygg 2 0 0 6Magnar Minsås er daglig leder i JKØ.Foto: Ove Helset« Forsvarsbygg er limet. Den inngående kjennskapentil stedet gjør livet lett for oss som leietager. »»Vi møter dem allerede på densmale veien ut til Stavern.Politiet. Politibiler foran ossog imot oss i lange rekker. Vi holdeross til fartsgrensen, og påser at sikkerhetsbelteter forsvarlig festet. Vier på vei til Justissektorens kurs- ogøvingssenter på Fredriksvern Verfti Stavern.Justissektoren må ha brukt bådehjertet og hjernen i valget av lokalertil sitt kurs- og øvingssenter. Sjøluktenpirrer i nesen når vi går ut avbilen. I ferieparadiset Stavern er detmer måkeskrik enn trafikk og skjærgårdsnaturenminner lite om urbankriminalitet. Til tross for dette harJustissektoren valgt å legge sitt kursogøvingssenter hit. Og en suksesshar det blitt.Senteret har 37.000 gjestedøgn iåret og leier i dag nærmere 25.000kvm av Forsvarsbygg- NasjonaleFestningsverk– Kapasiteten og mulighetene vihar her på Fredriksvern er helt unike.Jeg har i flere sammenhengerkalt dette «mulighetenes sted» sierMagnar Minsås som er daglig lederi JKØ.– Det har vært en stor fordel åoverta disse skolebyggene etter Forsvaret.Bygningene er svært godtvedlikeholdt og det skjedde ingengradvis nedtrapping av vedlikeholdetfør Forsvaret flyttet ut. Detnyter vi godt av nå.Justissektorens kurs- og øvingssenterble formelt etablert i august2002 etter at Luftforsvarets skolesenterflyttet ut, men prosessen startetallerede i 2001. Nå holdes detkurs her hele skoleåret for politietog andre tilknyttet justissektoren.Om sommeren benyttes stedet somferiesenter for ansatte innen justissektoren.På denne måten kan manbenytte personal og fasiliteter heleåret og stedet blir mindre sesongavhengig.– Det er flott at vi kan holde aktivitetenopp gjennom hele året, sierMinsås. Det er en hyggelig oppgaveå være vert her for alle våre sommergjester.Vi har ca. 4000 gjestedøgn isommerperioden.«FORSVARSBYGG ER LIMET»På spørsmål om hvordan samarbeidetmed Forsvarsbygg NasjonaleFestningsverk fungerer svarerMinsås:– Forsvarsbygg er limet. Dereslokalkunnskap og inngående kjennskaptil stedet gjør livet mye letterefor oss som leietagere. Forsvarsbygghjelper oss med å bygge opp de fasilitetervi trenger og å omstille detvi allerede har. Nå skal vi bygge oppbåde en øvingsgate og øvingsleiligheter.Målet vårt er å bli så spesialiserteog gode at hele justissektorenser på oss som uunnværlige. For åoppnå dette må vi samarbeide likegodt som vi gjør nå og kommunisereenda bedre. Det tror jeg vi skalfå til!JKØJustissektorens kurs og øvingssenterble etablert i 2002. De har37.000 gjestedøgn i året og tilbyri tilegg til kurs, ferieutleie til ansattei sektoren. Det er 26 fastansatte ved senteret i tillegg tilansatte fra Politihøgskolen.VI SKAL SKAPE ETLEVENDE VERFT!I smedens gamle bolig, oppført i1750 sitter Trond H. Bergan. Haner festningsforvalter på FredriksvernVerft. Han har hatt tilhold påverftet i ti år nå, tidligere som vollmester.Bergan kjenner hver krik ogkrok av etablissementet, både dengamle og den nye bygningsmassen.Trond H. Bergan er svært opptattav at både leietagere og besøkendeskal ha gode opplevelser på Verftet– Vi hadde 180.000 besøkendeher i fjor og det blir nok ikke færre iår, sier Bergan.Og det er ikke rart at mange setterkursen mot Fredriksvern Verft.Kyststien starter ved Verftsportenog går sydover igjennom hele Verftet,hvor det også ligger to vakre badestrender.I tilegg arrangeres detmarkedsdager, konserter, festivalerog utstillinger gjennom hele sommersesongen.Andre faste innslag erblant annet påskeutstillinger, høstutstillingerog julestemning på verfteti adventstiden.– Jeg ønsker meg et levende verftmed et stort mangfold innenforvollene og anlegget for øvrig. Vi ønskerå jobbe målrettet mot det somtegner seg som fire grunnpilarer ietablissementets satsningsområde,nemlig: beredskap, sikkerhet, helseog miljø. Vi må fokusere på gode– Vi hadde 180.000 besøkende her i fjor og det blir nok ikke færre i år, sier festningsforvalter Trond H. Bergan på Fredriksvern Verft.synergier en slik samlokaliseringinnbyr til, stimulere til oppbyggingav tverrfaglige miljøer og samtidigkombinere dette med kunst og kultursom kler verftets egenart. Daføler jeg at vi har lykkes, sier TrondH. Bergan.– Utover JKØ, «huser» vi også StatensNaturoppsyn, Sjøheimevernet,Redningsselskapet, Sivilforsvaret ogflere gallerier for å nevne noe.På spørsmål om hva han tror eren kritisk suksessfaktor for å få tildette, svarer Bergan:– Det er avgjørende å vite hvor vivil og hva som er målet. I dette liggerat NFV, som eiers representant,må sette seg i førersetet og ta regienpå utviklingen.– Jeg tror dessuten at den unikeatmosfæren her gjør folk blide!Det tror jeg han har rett i. Måkeneskriker og det kommer en lettsolgangsbris inn fra havet. Det slårmeg at bedre etterbruk av militæreiendom skal man lete lenge etter.Vi legger oss inn i politikolonnenog kjører tilbake til hovedstaden.Og virkeligheten.På kursets siste dag. John Angeltveitog Tom Baklie er begge instruktørerpå JKØ og har i dag avsluttet et treog et halv uke langt kurs for en gruppepolitistudenter. Begge er ansatt avPolitihøgskolen.Fredriksvern Verft: Kongens verftFredriksvern Verft i Stavern ble besluttet byggeti 1750 av Kong Fredrik V av Danmark.Stavern ligger strategisk til vis à vis bådeSverige og Danmark. Den danske innflytelsener svært åpenbar både i arkitektur og uttrykk.Fredriksvern Verft var hovedstasjon for dennorske flåten frem til 1850, så var den lengesommerøvingssted for Hæren og i nyere tidhar Luftforsvaret disponert festningsverket.Festningen er derfor den eneste festning somhar huset alle våpengrenene. I dag er verftet isivil bruk og åpent for publikum.Fredriksvern Verft er en oase for besøkendesommer som vinter. På sommeren er det få stedersom gir bedre sommerstemning enn Fredriksvern,med skjærgårdsnatur, måkeskrik oget mylder av aktiviteter. Fredriksvern benyttesflittig av lokalbefolkningen og i sommersesongener det lagt opp til et omfattende program.Da er det markedsdager, konserter, festivalerog utstillinger gjennom hele sesongen.32 33Foto: Ove HelsetFoto: Ove Helset


Forsvarsbygg2 0 0 6FORSVARSBYGG FELLESTJENESTER I 2006Oljen i maskinerietÅ skape merverdi er grunnlaget for Fellestjenesterseksistens, som er både oljenog limet i Forsvarsbygg. Tjenestene somtilbys er helt nødvendige for å få hjulene imaskineriet til å gå rundt. Og ikke bare skalde gå rundt, de skal være så godt smurt atde forenkler den enkeltes arbeidsdag ogminimaliserer plunder.Fellestjenester er en landsdekkende tjenesteyterder kundene utgjør alle forretningsområdenei Forsvarsbygg med underliggende enheter,totalt 20 kunder. Tjenestene som tilbyser tjenester innen IKT, arkiv, innkjøp, kontor,sikkerhet, personal og regnskap. Dette er tjenestersom skal hjelpe Forsvarsbygg til å fåbedre resultater og å sikre at virksomhetenopererer innenfor de rammer og regelverksom er pålagt.FELLESTJENESTERS KJERNEKjernen i Fellestjenesters virksomhet er godeog lett tilgjengelige administrative støttesystemer,rask og riktig levering av tjenester medfokus på service, effektiv brukerstøtte, godprodukt- og tjenesteinformasjon til en konkurransedyktigpris.Tjenestene reguleres gjennom avtaler mellomforretningsområdene i Forsvarsbygg ogFellestjenester. En slik avtalemodell bidrar tilat de ulike enhetene i Forsvarsbygg ikke baremå tenke på sine leveranser, men også måfokusere på kostnadsreduksjoner gjennomeffektivisering av interne prosesser.ÅRET SOM GIKKI 2006 etablerte Fellestjenester ett telefonnummer,815 70 400. Det betyr at Forsvarsbyggnå har en felles kundefront, samt at envakttelefonordning utenom ordinær åpningstider på plass.Fellestjenester jobber kontinuerlig for å etablereet helelektronisk arkiv, samt å på siktimplementere elektronisk signatur i virksomheten.Foruten at dette vil gi oss full tilgangtil alle dokumenter elektronisk, sparer vi ogsålagringsplass. Å innføre elektronisk signatur,vil gjøre at vi får mulighet til å sende og mottadokumenter elektronisk uten å bruke ordinærpost.I 2006 ble også Forsvarsbyggs elektroniskeinnkjøpsportal tatt i bruk, noe som sikrerriktig bruk av de til enhver tid gjeldendeinnkjøpsavtaler. Portalen dekker både administrativekjøp, samt kjøp innen forvaltning,drift og vedlikehold. Bestillinger som tidligereble gjort gjennom en rekke ulike kanaler somf eks telefon, telefaks, nettbutikker osv foretasnå i Innkjøpsportalen.I april ble det elektroniske rekrutteringssystemetWebcruiter tas i bruk, noe som har gitt etbetylig utslag på besøket på Forsvarsbyggsinternettsider.I april ble det elektroniske rekrutteringssystemetWebcruiter tas i bruk, noe somhar gitt et betylig utslag på besøket påForsvarsbyggs internettsider.34 35


Forsvarsbygg2 0 0 6MILJØRAPPORTI nyere vannprøver er det til nå ikke påvist hvittfosfor i konsentrasjoner over drikkevannsnormen.Forsvarsbygg skal forvalte eiendomsmassentil Forsvaret på en miljømessig riktigmåte. Hensyn til miljøet skal være en integrertdel av hele virksomheten, og Forsvarsbyggbidrar til å ta vare på sektoransvaretForsvarsdepartementet har innenfor miljø,og slutter opp om nasjonale og internasjonaleplikter og miljømål.MILJØREDEGJØRELSEForsvarsbygg utarbeider egen miljøredegjørelsefor 2006 innen 31. mars 2007 i henholdtil iverksettingsbrevets krav. Miljøredegjørelsenvil gi en oversikt over miljøvernarbeidetog miljøprestasjonene i Forsvarsbygg.MILJØLEDELSEMiljøhandlingsplanen for Forsvarsbygg, somble gjennomgått og revidert i 2005, er implementert.Rapportering mot planen er gjennomførttertialvis gjennom 2006 med tilfredsstillenderesultat. Rapportering pr. 31.12.06viser at de igangsatte aktiviteter i hovedsakfølger planen. Miljøhandlingsplanen vil bli revidertog oppdatert i løpet 1. tertial 2007.Forsvarsbygg påbegynte dessuten en forenkletrevisjon av implementering av miljøledelsehøsten 2006. Revisjonen utføres avForsvarsbyggs Internkontroll som egenevalueringgjennom spørreskjema kombinert medpersonlige intervjuer med et utvalg av ledereog ansatte. Endelig rapport med analyse, vurderinger,status og forslag til forbedringer vilforeligge i februar 2007. Hovedresultater vil bliinkludert i Forsvarsbyggs miljøredegjørelse.REGISTRERING I FORSVARETS MILJØDATABASEForsvarsbygg har igangsatt registrering i Forsvaretsmiljødatabase (MDB). Registreringenhar til nå foregått via Forsvarets Regionalstøttefunksjon (RSF). Registreringsarbeideter mangelfullt, og det har vist seg vanskeligå generere god miljøstyringsinformasjon forbruk i Forsvarsbygg. Det er derfor inngått avtalemed Forsvarets Forskningsinstitutt om åtilrettelegge MDB for Forsvarsbyggs behov,og det igangsettes opplæring av personelli januar 2007 for derigjennom å få et meraktivt forhold til databasen.BIOMANGFOLDPROSJEKTET – FORSVARS-DEPARTEMENTETS MILJØVERNPRIS 2006Prosjektet Oppfølgning av Forsvarets sektorhandlingsplanfor biologisk mangfold («Biomangfoldprosjektet»)ble avsluttet i 2006.Hovedmålet med prosjektet har vært å leggetil rette for kunnskapsbasert forvaltning avbiologisk mangfold.Forsvarsdepartementets Miljøvernpris for2006 ble tildelt Faggruppe Naturforvaltningfor Biomangfoldprosjektet. Prisen ble overraktav Forsvarsministeren under en miljø-presentasjon på Rena.MILJØFORVALTNING AV SKYTE-OG ØVINGSFELTForsvarsbygg overtok ansvaret for forvaltningav skyte- og øvingsfeltene i 2006. Miljøpolicyog miljøkrav er tydeliggjort og konkretiserti revidert utgave av «Håndbok for skyte- ogøvingsfelt. En rekke tiltak ble initiert i 2006og vil bli videreført i 2007».Miljørisiko knyttet til Forsvarets bruk av hvittfosfor har vært en viktig utfordring i 2006 etterat det ble rapportert overraskende høyekonsentrasjoner av hvitt fosfor etter prøve-taking i 2005. Det har i ettertid vist seg åvære vesentlige feil ved de analyserte vannprøvenefra 2005. I nyere vannprøver er dettil nå ikke påvist hvitt fosfor i konsentrasjonerover drikkevannsnormen.Eksempel med tilbakefaring av naturen fra Hjerkinn. Et pilotforsøk medre-vegetering av en utvalgt vegstrekning i området har gitt svært godtresultat.Foto: ForsvarsbyggProgram Grunnforurensning ble igangsatt i2006. Det skal fremskaffes oversikt over hvilkeforurensningsstoffer (hvitt fosfor, sprengstoff,tungmetaller) som renner ut fra alle skyte- ogøvingsfelt via bekker og elver. Resultateneskal brukes til å prioritere behov for videreundersøkelser, tiltak og overvåking.OPPFØLGING AV PÅLEGG FRA SFTForsvarsbygg mottok i 2006 pålegg fra SFTpå 77 lokaliteter. Påleggene omfatter tiltaks-planer, undersøkelser, overvåking og dokumentasjonsbehov.Det er i 2006 blitt fokusertpå utarbeidelse av overvåkingsplaner og gjennomføringav disse. Det mest omfattende tiltakethar vært miljøopprydding på land ved påRamsund orlogsstasjon der det totalt er blittkjørt bort eller behandlet mer enn 12.000 tonnmed forurenset masse.FOU-PROGRAM, STØYEt 3-årig FoU-program gjennomføres for å oppnåmer nøyaktige (mindre konservative) støyberegningerfor skyte og øvingsfelt. Hovedfokuser på lavfrekvent støy og vibrasjoner fratunge våpen og sprengninger.STØYBEREGNING FOR RYGGEFLYSTASJON/LUFTHAVNDet er i forbindelse med utviklingen av Ryggesivile lufthavn gjennomført omfattende støyberegningerfor alternativ utnyttelse. Rapportensom ble offentliggjort i mai 2006, viser støynivåetfra sivil og militær flytrafikk for Rygge.MILJØVERN I INTERNASJONALE OPERASJONERDet har vært øket oppmerksomhet på miljøaspekteri tilknytning til leiretablering for norskestyrker i Afghanistan. Det er i den forbindelseforetatt miljøundersøkelser og vurderinger påstedet med hovedvekt på grunnforurensning,avfallshåndtering og vannhusholdning.Prøvetaking av sedimentprøver i Setermoen skyte- og øvingsfelt.36 37Foto: FFI.


Forsvarsbygg2 0 0 6REGNSKAP 2006 Resultatregnskap Forvaltningsenheten(tall i 1 000)INTERNREGNSKAPET (REGNSKAPSLOVENS PRINSIPPER)Forsvarsbygg fører regnskap i henhold til to prinsipper: Internregnskapeti henhold til regnskapsloven, og eksternregnskapet (til statsregnskapet)som føres i henhold til kontantprinsippet.ØKONOMISK FREMSTILLINGForsvarsbygg deler den økonomiske fremstillingen av virksomheten i toenheter: Forvaltningsenheten og Eiendomsenheten. Eiendomsporteføljener å anse som en separat økonomisk enhet, atskilt fra virksomheten tilForsvarsbygg som forvalter eiendommene. Forsvarsbygg Forvaltningsenhetenproduserer og fremlegger regnskap for Eiendomsenheten som etoppdrag for Forsvarsdepartementet, som på vegne av staten står som eierav eiendommene.I rapporteringen til statsregnskapet rapporterer Forsvarsbygg kontantresultatetfor de to enhetene samlet.FORVALTNINGSENHETENForvaltningsenheten oppnådde et samlet årsresultat på kr 0,1 millionerkroner (2005: 57,2). Enheten består av sju forretningsområder hvoravforretningsområdet Utleie er det største.EIENDOMSENHETENEiendomsenheten oppnådde et årsresultat på 241,9 millioner kroner (2005:486,7). Eiendomsporteføljen er inndelt i tråd med Forsvarsbyggs organisering:Utleie, Nasjonale Festningsverk, og Skifte Eiendom. Utleieporteføljenendte på et underskudd på 108,3 millioner kroner (2005: 120,7), som følgeav at avskrivninger på infrastruktur ikke dekkes av husleien. Salg av eiendomgjennom Skifte Eiendom fikk et overskudd på 345,4 millioner kroner(2005: 607,0).Note 2 0 0 6 2 0 0 5DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADERHonorarinntekter 135 885 126 913Leieinntekter 1 199 995 194 197Inntekter driftsavtaler 1 101 491 917 486Forvaltningsinntekter 772 204 737 410Inntekter investeringsprosjekter 1 1 478 526 1 478 142Gevinst ved salg av eiendeler 1 563 2 355Sum driftsinntekter 2 3 688 664 3 456 502Vare- og tjenestekjøp investeringer & FDVU 3 2 297 783 2 042 870Leiekostnader innleide bygg 180 467 190 637Lønnskostnad 4, 5 623 677 620 632Avskrivninger 1, 6 19 047 18 517Energikostnader 13 444 444 460 808Annen driftskostnad 123 081 65 581Sum driftskostnader 2 3 688 499 3 399 045Driftsresultat 165 57 458FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADERAnnen renteinntekt 0 0Annen finanskostnad 81 288Netto finansresultat -81 -288ÅRSRESULTAT 84 57 171OVERFØRINGEROverført til/fra egenkapital 1, 9, 12 0 57 171Sum overføringer 84 57 17138 39


Forsvarsbygg2 0 0 6Note 2 0 0 6 2 0 0 5Balanseper 31. Desember (tall i 1 000)ForvaltningsenhetenNote 2 0 0 6 2 0 0 5EGENKAPITAL OG GJELDEgenkapitalInnskutt egenkapitalInnskutt egenkapital -18 488 -14 984Sum innskutt egenkapital -18 488 -14 984EIENDELERVarige driftsmidler1, 6Eiendeler utstyr og inventar 1, 10 48 098 50 727Andel omstillingsmidler 115 000 170 600Sum anleggsmidler 163 098 221 327OmløpsmidlerFordringer 1, 7Kundefordringer 33 690 32 173Andre fordringer 8 23 823 14 255Mellomværende Eiendommene 1 100 735 861 969Sum fordringer 1 158 249 908 397Sum omløpsmidler 1 158 249 908 397SUM EIENDELER 1 321 346 1 129 723Opptjent egenkapitalOpptjent egenkapital 547 182 547 097Sum opptjent egenkapital 9, 12 547 182 547 097Sum egenkapital 528 694 532 113GjeldAvsetning for forpliktelser 1, 5Pensjonsforpliktelser 1, 10 115 642 79 563Avsetning for omstillingskostnader 115 000 170 600Sum avsetninger for forpliktelser 230 642 250 163Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld 1, 11 70 070 114 274Mellomværende eier 331 565 147 456Skyldige offentlige avgifter 0 106Annen kortsiktig gjeld 160 375 85 611Sum kortsiktig gjeld 562 010 347 447Sum gjeld 792 652 597 610SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 321 346 1 129 723Oslo, 12. februar 2007Åge Danielsen (styreleder) Siri Hunnes Blakstad Inge Nidar Dolve Randi JørgensenSvein Erik Lysgaard Finn Øyvind Langfjell Alf Kaspersen Eli Anne ØstengenGunn OvesenFrode SjursenAdministrerende direktør40 41


Forsvarsbygg 2 0 0 6NOTE 2 – FORTS.Noter(tall i 1 000)NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPERForvaltningsenhetenÅrsregnskapet er satt opp i henhold tilregnskapsloven og god regnskapsskikk.Forsvarsbygg er et statlig forvaltningsorganmed særskilte fullmakter. Forsvarsbygg får tilførtinvesteringstilskudd over statsbudsjettet.LeieinntekterLeieinntektene inntektsføres(periodiseres) i taktmed utleieperioden.Hovedregel for vurdering og klassifiseringav eiendeler og gjeldEiendeler bestemt til varig eie eller bruk erklassifisert som anleggsmidler. Andre eiendelerer klassifisert som omløpsmidler. Fordringer somskal tilbakebetales innen ett år er klassifisert somomløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig oglangsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost medfradrag for planmessige avskrivninger. Dersomvirkelig verdi av anleggsmidler er lavere ennbalanseført verdi og verdifallet forventes ikke åvære forbigående, er det foretatt nedskrivningtil virkelig verdi. Anleggsmidler med begrensetøkonomisk levetid avskrives lineært over denøkonomiske levetiden.Omløpsmidler er vurdert til laveste avanskaffelseskost og virkelig verdi.Gevinst ved salg av driftsmidlerGevinsten for solgte driftsmidler er salgssumfratrukket bokførte verdier.AvskrivningerVarige driftsmidler avskrives lineært iavskrivningperioden.Ordinære avskrivinger bokføres normalt førstegang måneden etter at driftsmidlet er tatt i bruk.OmstillingsmidlerDet er foretatt en avsetning foromstillingskostnadene som tar utgangspunkt ide krav til omstilling og nedbemanning som ersatt til Forsvarsbygg. Beregningene er gjort medutgangspunkt i de avgangsstimulerende tiltakeneForsvarsbygg har opplyst at de planlegger åbenytte.Forsvarsdepartementet bevilger årlig øremerkedemidler til å dekke omstillingskostnader i Forsvarsbygg. Det er derfor oppført en fordring på Forsvarsdepartementettilsvarende Forsvarsbyggs beregnedeomstillingskostnader. Omstillingsmidlenerepresenterer ingen lovhjemlet rett for den enkeltearbeidstager.FordringerKundefordringer og andre fordringer er oppført tilpålydende etter fradrag for avsetning til forventettap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av enindividuell vurdering av de enkelte fordringene.OmløpsmidlerPå linje med andre statsetater er Forsvarsbyggmed i statens konsernkontoordning, noe somblant annet betyr at Forsvarsbygg ikke har egnebankbeholdninger.PensjonerPensjoner er implementert i henhold til NRSfor pensjoner med virkning fra 1. januar 2002.Forsvarsbygg er medlem av Statens Pensjonskasse(SPK) og pensjonsordningen behandles som enytelsesplan. Pensjonsordningen er ikke fondsbasert,men ved beregning av pensjonsforpliktelsen er detopprettet et fiktivt fond i Statens pensjonskassesom tilsvarer de påløpte pensjonsforpliktelserberegnet i henhold til SPKs forutsetninger. Detteskyldes at Forsvarsbygg anvender strengereforutsetninger for egen regnskapsføring og haroppført en netto pensjonsforpliktelse.Prinsipper for kontantstrømoppstillingForsvarsbygg leverer eget kontantregnskap.Dette tilfredstiller statens krav til oversikt overkontante inn- og utbetalinger og erstatterkontantstrømsanalyse iht regnskapslovensbestemmelser.Overført kontantmessig overskuddForsvarsbygg er forutsatt å levere et kontantmessigoverskudd tilsvarende resultatkravet.Dette overskuddet akkumuleres på Forsvarsbyggsbankkonti, og godskrives Statsregnskapet vedårlig oppgjør av konsernkonto.FB NFV Rådgivning Andre2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 5Honorarinntekter 6 563 1 59 465 74 140 1 861 1 501Leieinntekter 0 0 0 0 0 0Inntekter driftsavtaler 0 0 0 6 149 0Forvaltningshonorar 33 298 108 0 0 0 0Inntekter investeringsprosjekter 0 0 0 0 0 0Gevinst ved salg av eiendeler 0 0 213 80 0 46Sum driftsinntekter 39 861 109 59 678 74 226 2 010 1 547Vare- og tjenestekjøp investeringer & FDVU 1 499 127 31 659 38 239 1 336 189Leiekostnader Innleide Bygg 0 0 6 44 25Lønnskostnad 25 570 8 380 35 083 41 877 64 524 69 391Avskrivninger 173 90 573 797 2 193 2 118Energikostnader 0 6 0 2 0Annen driftskostnad 14 980 -8 495 -7 665 -8 149 -67 770 -74 459Sum driftskostnad 42 222 108 59 650 72 770 329 -2 736Driftsresultat -2 361 1 28 1 456 1 681 4 283Netto finansresultat -2 1 0 -6 -9 -31Årsresultat -2 363 0 28 1 452 1 672 4 252NOTE 3 – VARE- & TJENESTEKJØP2 0 0 6 2 0 0 5Investeringer 1 465 638 1 435 091Forvaltning drift vedlikehold og utvikling 832 145 607 779Vare- & Tjenestekjøp 2 297 783 2 042 870Dette viser fordelingen av vare- og tjenestekjøp ifm henholdsvisinvesteringer og vanlig drift.NOTE 5 – PENSJONSKOSTNADER, -MIDLER OG -FORPLIKTELSERNOTE 4 – LØNNSKOSTNAD, ANTALL ANSATTE,GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MMLønnskostnad 2 0 0 6 2 0 0 5Lønn 460 810 478 604Folketrygdavgift 73 806 68 192Pensjonskostnader (se note 8) 73 551 53 680Andre ytelser samt øvrige personalkostnader 15 510 20 155Sum 623 677 620 631Årsverk ved utløp av året 1 269 1 249Pensjons-Ytelser til ledende personer Lønn kostnader SumDaglig leder 1 021 88 1 109Styrets honorar 514Lån og sikkerhetsstillelse 0 0til ledende personer m.v.2 0 0 6 2 0 0 5NOTE 2 – FORDELING PÅ FORRETNINGSOMRÅDERFB Utleie FB Utvikling Skifte Eiendom2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 5Honorarinntekter 6 824 4 854 35 204 21 098 25 968 25 319Leieinntekter 197 749 191 536 2 185 2 661 61 0Inntekter driftsavtaler 1 101 335 916 572 0 909 6 0Forvaltningshonorar 738 907 737 221 0 0 0 81Inntekter investeringsprosjekter 0 2 901 1 478 526 1 475 241 0 0Gevinst ved salg av eiendeler 285 444 65 1 785 0 0Sum driftsinntekter 2 045 100 1 853 528 1 515 980 1 501 694 26 035 25 400Vare- og tjenestekjøp investeringer & FDVU 840 552 611 831 1 416 083 1 388 556 6 655 3 928Leiekostnader Innleide Bygg 179 741 189 464 682 1 087 0 55Lønnskostnad 415 168 407 669 55 010 67 122 28 322 26 193Avskrivninger 12 811 11 851 2 406 2 695 891 966Energikostnader 444 243 460 700 198 102 1 0Annen driftskostnad 152 152 120 316 41 601 42 122 -10 216 -5 753Sum driftskostnad 2 044 667 1 808 158 1 515 980 1 501 683 25 653 25 389Driftsresultat 433 51 697 0 11 382 11Netto finansresultat -67 -229 0 -11 0 -11Årsresultat 366 51 468 0 0 382 0Nåverdi av årets pensjonsopptjening 52 891 49 035Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 56 709 46 623Avkastning på pensjonsmidler -44 024 -41 867Administrasjonskostnader 1 178 1 364Arbeidstagers andel av pensjonspremie -8 725 -9 252Resultatført estimatendringer og avvik 12 050 0Periodisert arbeidsgiveravgift 3 472 7 777Netto pensjonskostnad 73 551 53 680Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 1 187 130 866 394Pensjonsmidler «fiktiv fond» 853 936 823 327Beregnede pensjonsforpliktelser 333 194 43 067Ikke resultatførte estimatendringer og avvik -230 856 26 664Periodisert arbeidsgiveravgift 13 304 9 832Netto pensjonsforpliktelser 115 642 79 563Økonomiske forutsetninger:Diskonteringsrente 5.2 % 6%Forventet lønnsregulering/pensjonsøkning/G-regulering 4.0 % 3,7%Forventet avkastning på fondsmidler 5.5 % 5,5%Frivillig avgang, over/under 50 år 1%, 3% 1%, 3%Forventet G-regulering 3.5 % 3.7 %Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.42 43


Forsvarsbygg2 0 0 6NOTE 6 – VARIGE DRIFTSMIDLEREiendeler, utstyr og inventarAnskaffelseskost 01.01 109 052Tilgang kjøpte driftsmidler 16 418Avgang 0Anskaffelseskost 31.12 125 470Avgang 0Akkumulerte avskrivninger 31.12 77 372Bokført verdi pr. 31.12 48 098Årets avskrivninger 19 047Årets avskrivninger Forsvarsbygg 19 047Resultatregnskap(tall i 1 000)EiendomsenhetenØkonomisk levetidAvskrivningsplan3/10 årLineærTilgang/Avgang - Siste 3 år 2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 4 2 0 0 3Anskaffet 16 418 8 955 12 797 39 737Avhendet 0 0 0 0NOTE 7 – FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅRForvaltningsenheten har ingen fordringer med forfall senere enn ett år.NOTE 8 – MELLOMVÆRENDE EIENDOMMENEAlt internt mellemværende netto føres i balansen, enten som internfordringeller -gjeld.NOTE 9 – EGENKAPITALInnskutt egenkapitalInngående balanse 01.01 -14 984Tilførsel av egenkapital ved oppgjør av kontantregnskap -3 504Utgående balanse innskutt egenkapital 31.12 -18 488Opptjent EgenkapitalInngående balanse 01.01 547 097Årets resultatdisponering 85Utgående balanse opptjent egenkapital 31.12 547 182Sum egenkapital 31.12 528 694Opptjent egenkapital inkluderer reguleringsfond på 255 481. Disponering avreguleringsfondet skjer i samsvar med Forsvarsdepartementets beslutninger.NOTE 10 – AVSETNINGER FOR OMSTILLINGERAvsetninger: 2 0 0 6 2 0 0 5Omstillingsmidler 115 000 170 600Sum 115 000 170 600Avsetningen er belastet med årets kostnader for avgangstimulerende tiltak ogavstemt mot fremtidige forpliktelser.NOTE 11 – MELLOMVÆRENDE EIERMellomværende eier består av netto fordring som følge av at Forsvarsbyggsbankkonti (trekk i Statens konsernkontoordning) og bevilgningskonti, kontantdriftsresultat og arbeidsgiveravgift nullstilles årlig.NOTE 12 – OVERFØRING TIL EIERForvaltningsenheten har fått overført kr 3 503 fra eier i forbindelse med oppgjør avkontantregnskapets driftskapittel.Forvaltningsenheten ved Skifte Eiendom har fått tilført kr 25 967 som tilskuddtil dekning av lønnskostnader knyttet til salg av eiendom. Dette er ført somhonorarinntekt.NOTE 13 – ENERGIKOSTNADERForsvarsbygg har sikret prisene på en del av elforbruket i 2007. Ved årsskiftetvar sikret volum 417 Gwh, snittpris sikret volum er 30,1 øre/kwh, tilsvarendekr 126 000.Note 2 0 0 6 2 0 0 5DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADERHonorarinntekter 69 800 32 632Leieinntekter 1 1 248 470 1 269 262Inntekter driftsavtaler 108 3 471Inntekter investeringsprosjekter 1 258 568 168 132Gevinst ved salg av eiendeler 1 546 258 820 152Sum driftsinntekter 2 2 123 204 2 293 649Vare- og tjenestekjøp investeringer & FDVU 148 569 114 849Leiekostnader innleide bygg 1 677 1 039Avskrivninger 1, 3 608 946 608 358Energikostnader 35 847 13 246Annen driftskostnad 1 087 792 1 069 758Sum driftskostnader 2 1 882 831 1 807 250Driftsresultat 240 373 486 399FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADERInntekt på investering i datterselskapAnnen renteinntekt 1 529 372Annen finanskostnad -12 0Netto finansresultat 1 517 372ÅRSRESULTAT 241 890 486 771OVERFØRINGEROverført til/fra egenkapital 1, 7, 8 241 890 486 771Sum overføringer 241 890 486 77144 45


Forsvarsbygg2 0 0 6BalanseEiendomsenhetenResultatregnskapEiendomsenhetenper 31. Desember (tall i 1 000)(tall i 1 000)Note 2 0 0 6 2 0 0 5EIENDELERAnleggsmidlerVarige driftsmidlerTomter 1, 3 2 519 305 2 523 732Bygg, anlegg og infrastruktur 1, 3 17 616 532 17 469 351Stridsanlegg 1, 3 2 117 992 2 191 389NATO 1, 3 6 516 175 4 959 646Anlegg under utførelse nasjonale 1, 4 1 372 874 1 981 508Anlegg under utførelse NATO 1, 4 158 583 1 759 451Eiendeler, utstyr og inventar 1, 3 2 752 2 747Sum anleggsmidler 30 304 213 30 887 823OmløpsmidlerFordringerKundefordringer 1 188 336 249 480Mellomværende Eier 5 554 360 354 496Sum fordringer 742 696 603 976SUM EIENDELER 31 046 909 31 491 799Note 2 0 0 6 2 0 0 5EGENKAPITAL OG GJELDEgenkapitalInnskutt egenkapitalInnskutt egenkapital 21 283 829 22 117 380Sum innskutt egenkapital 21 283 829 22 117 380Opptjent egenkapitalOverskudd/udekket underskudd 724 128 482 241Sum opptjent egenkapital 724 128 482 241Sum egenkapital 1, 7, 8 22 007 957 22 599 621GjeldLangsiktig gjeldGjeld til staten vedrørende stridsanlegg 1, 9 1,211,073 1,277,579Gjeld til NATO 1, 9 6,664,138 6,709,756Sum langsiktig gjeld 7,875,211 7,987,335Kortsiktig gjeldSkyldige offentlige avgifter 231 80Annen kortsiktig gjeld 62,775 42,795Mellomværende Forvaltning 6 1,100,735 861,969Sum kortsiktig gjeld 1,163,741 904,844Sum gjeld 9,038,952 8,892,178SUM EGENKAPITAL OG GJELD 31,046,909 31,491,799Oslo, 12. februar 2007Åge Danielsen (styreleder) Siri Hunnes Blakstad Inge Nidar Dolve Randi JørgensenSvein Erik Lysgaard Finn Øyvind Langfjell Alf Kaspersen Eli Anne ØstengenGunn OvesenFrode SjursenAdministrerende direktør46 47


Forsvarsbygg2 0 0 6Noter(tall i 1 000)EiendomsenhetenNOTE 1 – REGNSKAPSPRINSIPPERÅrsregnskapet er satt opp i henhold tilregnskapsloven og god regnskapsskikk.Forsvarsbygg er et statlig forvaltningsorganmed særskilte fullmakter. Forsvarsbygg får tilførtinvesteringstilskudd over statsbudsjettet.LeieinntekterLeieinntektene inntektsføres (periodiseres) i taktmed utleieperioden.Hovedregel for vurdering og klassifiseringav eiendeler og gjeldEiendeler bestemt til varig eie eller bruk erklassifisert som anleggsmidler. Andre eiendelerer klassifisert som omløpsmidler. Fordringer somskal tilbakebetales innen ett år er klassifisert somomløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig oglangsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost medfradrag for planmessige avskrivninger. Dersomvirkelig verdi av anleggsmidler er lavere ennbalanseført verdi og verdifallet forventes ikke åvære forbigående, er det foretatt nedskrivningtil virkelig verdi. Anleggsmidler med begrensetøkonomisk levetid avskrives lineært over denøkonomiske levetiden.Omløpsmidler er vurdert til laveste avanskaffelseskost og virkelig verdi.Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurderttil pålydende beløp.Åpningsbalanse 1. januar 2002Ved etablering av åpningsbalansen ble eiendelenesanskaffelseskost beregnet med utgangspunkti gjenanskaffelseskost redusert med slit ogelde basert på beregnede avskrivninger overeiendelenes levetid, og hensyntatt anleggsmidlenestekniske og funksjonelle tilstand. I åpningsbalansenble det gjort en avsetning for fremtidig tap iforbindelse med avhending av eiendommer, byggog anlegg (EBA). Avsetningen er nettoført motvarige driftsmidler i balansen.AvsetningskontoI 2003 og 2004 har man fulgt den rutine at bokførteverdier på salgstidspunktet for det enkelte inventar(EBA og tomt) belastes avsetningskonto, medhele det bokførte beløp. I 2005 er rutinen endrettil at alle bygg som er overført til Skifte eiendomføres mot avsetningen ved overføringstidspunktet.Endringen medfører at balansen til Skifte står med 0i bokført verdi samt at størrelsen på avsetningen erendret fra 1,8 mrd til 1,5 mrd.Verdsettelsen av tomter er basert på enkategorisering av råtomten uten infrastruktur ogetter geografisk beliggenhet. Gjennomsnittsbetraktningeretter valgte satser innenfor de ulikekategoriene er lagt til grunn for verdsettelsen. Dettebetyr at det er benyttet ulike kvadratmeterpriser påtomtearealene avhengig av om de ligger i byer ellerbymessige strøk, i mindre byer og tettsteder, eller iannen type spredt beliggenhet.Gevinst ved salg av EBASalgssummen for avhendet EBA er i sin helhetbokført som gevinst ved salg av eiendeler iresultatregnskapet.Anlegg under utførelseAnlegg under utførelse er verdsatt til kostnadsførteinvesteringer i anlegg og bygg som er igangsatt.Innteksføringen skjer i takt med påløpte kostnaderfor prosjektet. Det er lagt til grunn at bokførtekostnader representerer den reelle fremdriften påprosjektene. Det er ikke foretatt nedskrivning forrisiko for tap, siden prosjektene fullfinansieres avstaten etter faktisk medgått tid og materiell.AvskrivningerInntektsgivende eiendommer avskrives lineært medfølgende avskrivingsperioder:- Nybygg: 60 År- Ombygging/utvidelse: 30 årOrdinære avskrivinger bokføres normalt første gangmåneden etter at bygningene er ferdigstilt og tatti bruk.Når EBA overføres til Skifte Eiendom, stoppesløpende avskrivninger.FordringerKundefordringer og andre fordringer er oppført tilpålydende. Avsetning til tap gjøres på grunnlag aven individuell vurdering av de enkelte fordringene.Regnskapsmessig behandling avNATO og stridsanleggNATO og stridsanlegg behandles på lik linje medannen bygningsmasse i Forsvarsbygg når detgjelder inntekter og kostnader knyttet til husleieog driftsavtaler. Strukturelt vedlikehold ognybygg av NATO og stridsanlegg blir finansiertdirekte av NATO og ved særskilte bevilgningeri statsbudsjettet. Som en følge av dennefinansieringsformen er det oppført en gjeld tilNATO og staten, tilsvarende de aktiverte beløpene.Gjelden blir regulert over anleggenes levetid medde årlige ordinære avskrivningene på anleggene.Dette prinsippet innebærer at avskrivningene påNATO og stridsanlegg ikke belaster Forsvarsbyggs,Eiendomsenhetens, regnskap.Omgruppering stridsanleggDet er foretatt en omgruppering av deler avstridsanlegg over til nasjonale anlegg. Dennedelen følger vanlig rutine for utfakturering inklusivavskrivingselement. Gjeld som sto oppført på dissebyggene er tilført egenkapital.Regnskapsmessig behandling avinvesteringsbevilgningerForsvarsbygg mottar investeringsbevilgningerfra Forsvarsdepartementet for finansieringav nye EBA og andre prioriterte oppgaver.Investeringsbevilgninger til ny EBAer regnskapsmessig behandlet somegenkapitalinnskudd. Investeringsbevilgningenedekker også investeringsprosjekter som ikke kanaktiveres. Bevilgninger til denne type prosjekterinntektsført over resultatregnskapet.Prinsipper for kontantstrømoppstillingForsvarsbygg leverer eget kontantregnskap.Dette tilfredstiller statens krav til oversikt overkontante inn- og utbetalinger og erstatterkontantstrømsanalyse iht regnskapslovensbestemmelser.Overføringer til eierOverføringer til eier består av to elementer som ervist under årsresultatet i resultatregnskapet ogspesifisert i note 8.Overført overskudd ved salg av EBAI de årlige Statsbudsjett blir det vedtattinntektsmålsettinger for salg av eiendommer,bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg vedSkifte Eiendom har fullmakt til å trekke fragjennomføringskostnader (riving, rydding,sikring og salgsomkostninger) i forbindelse medavhending av Forsvarets EBA. Dette betyr at det ernettoinntekten, etter fradrag for salgskostnader,som overføres til Forsvarsdepartementet.Overført kontantmessig overskuddForsvarsbygg er forutsatt å levere et kontantmessigoverskudd tilsvarende kapitalelementet i husleien.Dette overskuddet akkumuleres på Forsvarsbyggsbankkonti ved innbetaling av husleie, og godskrivesStatsregnskapet ved årlig oppgjørav konsernkonto.NOTE 2 – FORDELING PÅ VIRKSOMHETSOMRÅDERUtleie NFV* Skifte Eiendom Totalt2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 6 2 0 0 5Honorarinntekt 0 -4 806 67 429 36 984 2 371 454 69 800 32 632Leieinntekter 1 205 423 1 227 156 33 734 31 754 9 313 10 352 1 248 470 1 269 262Inntekter driftsavtaler 0 836 25 2 038 83 597 108 3 471Inntekter investeringsprosjekter 258 568 168 132 0 0 0 0 258 568 168 132Gevinst ved salg av eiendeler 0 0 0 0 546 258 820 152 546 258 820 152Sum driftsinntekter 1 463 991 1 412 282 101 188 72 859 558 025 831 686 2 123 204 2 293 649Vare- og tjenestekjøp investeringer 0 0 51 640 41 241 96 929 73 610 148 569 114 849Leie av eiendommer 0 0 77 87 1 600 952 1 677 1 039Avskrivninger 608 501 607 910 383 444 62 4 608 946 608 358Energikostnader 0 0 8 510 4 533 27 337 8 713 35 847 13 246Annen driftskostnad 963 764 904 155 35 844 23 995 88 185 141 608 1 087 793 1 069 758Sum driftskostnad 1 572 265 1 533 030 96 454 72 383 214 113 225 017 1 882 832 1 807 250Driftsresultat -108 274 -120 748 4 734 476 343 912 606 669 240 372 486 399Netto finansresultat 0 0 2 0 1 516 372 1 518 372Årsresultat -108 274 -120 748 4 736 476 345 428 607 041 241 890 486 771*NFV var inntil 31.03.2005 en del av Skifte Eiendom og beløpene over er derfor ikke fullt ut sammenlignbare.NOTE 3 – VARIGE DRIFTSMIDLEREiendeler, utstyr Bygg,anlegg og Stridsoginventar Tomter infrastruktur NATO anlegg SumAnskaffelseskost 01.01 3 195 2 523 732 21 325 891 5 580 048 2 461 234 31 894 100Korreksjoner vedr tidligere års regnskaper 0 0 39 105 35 459 -35 459 39 105Justert anskaffelseskost 01.01 3 195 2 523 732 21 364 996 5 615 507 2 425 775 31 933 205Tilgang kjøpte driftsmidler 432 0 43 721 -18 875 2 093 27 371Tilgang egentilvirkede driftsmidler 0 0 629 706 1 708 443 57 594 2 395 743Avgang* 0 4 427 253 683 16 941 42 605 317 656Anskaffelseskost 31.12 3 627 2 519 305 21 784 740 7 288 134 2 442 857 34 038 663Avsetning tap på utfasing 01.01 0 0 1 764 843 0 0 1 764 843Avgang* 0 0 236 701 0 0 236 701Avsetning tap på utfasing 31.12 0 0 1 528 142 0 0 1 528 142Verdi ansk.kost og avsetn. 31.12 3 627 2 519 305 20 256 598 7 288 134 2 442 857 32 510 521Akkumulerte avskrivninger 31.12 875 0 2 640 066 771 959 324 865 3 737 765Bokført verdi pr. 31.12 2 752 2 519 305 17 616 532 6 516 175 2 117 992 28 772 756Årets avskrivninger 428 0 608 518 156 051 38 807 803 804Endring avskrivning solge inventar 0 0 0 0 0 0Reverserte avskrivninger NATO/stridsanlegg 0 0 156 051 38 807 194 858Årets avskrivninger Forsvarsbygg 428 0 608 518 0 0 608 946Økonomisk levetid 3/60 år 3/60 år 3/60 årAvskrivningsplan Lineær Lineær LineærJusteringer vedrørende tidligere års regnskaper gjelder endringer i verdifastsettelsen som følgeav at det er utarbeidet mer detaljert grunnlag for verdsettelse av EBA-porteføljen.Avgang, se forklaring føringer mot avsetningskonto. Alle verdieroverført Skifte føres mot avsetningen ved overførsesltidspunktet.Tilgang/Avgang - Siste 3 år 2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 4 2 0 0 3Anskaffet 2 423 114 1 222 640 1 791 413 774 209Avhendet (anskaffelseskost) 317 656 1 477 659 981 949 248 732Endring anlegg under utførelse -2 209 501 -248 005 -2 735 417 1 472 751NOTE 4 – ANLEGG UNDER UTFØRELSEAnlegg under Anlegg Anlegg SUMutførelse Nasjonale under utførelse Strid under utførelse NATOInngående balanse 01.01 1 907 469 74 039 1 759 451 3 740 959Justering vedrørende tidligere års regnskap -499 054 0 0 -499 054Justert IB 1 408 415 74 039 1 759 451 3 241 905Tilgang 909 264 1 569 106 395 1 017 228Avgang -632 887 -57 525 -1 707 263 -2 397 675Avsetning for feilklassifisering av prosjekter -330 000 0 0 -330 000Anlegg under utførelse 1 354 792 18 083 158 583 1 531 458Justeringer vedrørende tidligere års regnskaper fremkommer som følge av en gjennomgang av prosjektene registrert på anlegg under utførelse.48 49


NOTE 5 – MELLOMVÆRENDE EIERMellomværende eier består av netto fordring som følge av at Forsvarsbyggsbankkonti (trekk i Statens konsernkontoordning) og bevilgningskontinullstilles årligNOTE 6 – MELLOMVÆRENDE FORVALTNINGSENHETENAlt internt mellomværende nettoføres i balansen, enten som internfordringeller -gjeld.NOTE 7 – EGENKAPITALInnskutt egenkapitalInngående balanse 01.01 22 117 380Tilført investeringskapital i året (eks. stridsanlegg) 876 704Uttak av egenkapital ved oppgjør av kontantregnskap 930 910Gjeld konvertert til egenkapital 17 459Korreksjoner vedrørende tidligere års regnskap -796 804Utgående balanse innskutt egenkapital 31.12 21 283 829Opptjent EgenkapitalInngående balanse 01.01 482 241Årets resultatdisponering 241 887Utgående balanse opptjent egenkapital 31.12 724 128Sum Egenkapital 31.12 22 007 957Korreksjon vedrørende tidligere års regnskaper gjelder feil oppstått vedetablering av åpningsbalanse, samt føringer i 2005 eller tidligere. Feilenebestår i aktivering av EBA som forvaltes på vegne av andre og justeringer avfeilberegnede verdier på enkelte bygg og anlegg samt feil ved beregning avmellomværende statskassen i 2005 eller tidligere.NOTE 8 – OVERFØRING TIL/FRA EIERI de årlige Statsbudsjett blir det vedtatt årlige inntektsmålsettinger for salgav eiendommer og boliger. Forsvarsbygg har fullmakt til å trekke fra etatensegeninnsats i forbindelse med avhending av Forsvarets eiendommer, bygg oganlegg. Dette gjelder ikke lønnskostnader som tilføres fra Forsvarsdepartementet.Dette betyr at det er nettoinntekten etter fradrag for salgskostnader somoverføres til Forsvarsdepartementet.For 2006 er det netto overført kr 930 911 til Forsvarsdepartementet, inkludertkr 433 414 som er netto resultat av avhending av eiendommer. Denneoverføringen er klassifisert under overføringer i regnskapet.2 0 0 6 2 0 0 5 2 0 0 4Overført overskudd kontantregnskape 497 497 544 437 549 944Overført tidligere års renter til eier 2 533Overført overskudd ved salg av EBA 433 414 405 804 518 875Sum overføringer eier/uttak av egenkapital 930 911 950 241 1 071 352«Forsvarsbygg har blitt tilført kapital som følge av investeringsaktiviteter påkr 1 136742 hvorav kr 876 704 er ført som egenkapitaltilskudd ieiendomsenheten. Kr 258 624 er ført som driftstilskudd over resultatet, menskr 1 414 000 er ført som økning gjeld vedrørende stridsanlegg.Nasjonale Festningsverk Eiendom er blitt tilført kr 38 000 til dekning av drift ogvedlikehold på Festningsverkene. Dette er ført som honorarinntekt.NOTE 9GJELD TIL NATO OG STATEN VEDRØRENDE STRIDSANLEGGNATOStridsanleggInngående balanse 01.01 6 709 756 1 277 579Korreksjoner tidligere års regnskap 32 206 -31 026Ny inngående balanse 01.01 6 741 962 1 246 553Tilført investeringskapital i året (anlegg under utførelse) 105 115 1 414Avgang ved utrangering av eiendommer -9 429 1 913Tilbakeføring avskrivninger -156 051 -38 807Konvertert til egenkapital -17 459 0Utgående balanse 31.12 6 664 138 1 211 07350 51


BReturadresse:ForsvarsbyggPostboks 405Sentrum0103 0103 Oslo OsloDesign: Oktan SydvestAdresse: Postboks 405 Sentrum0103 OSLOBesøksadresse:Sentralbord: 815 70 400e-post:Internett:Bygning 65, Akershus festning, Oslopost@forsvarsbygg.nowww.forsvarsbygg.nowww.skifte.nowww.nasjonalefestningsverk.no

More magazines by this user
Similar magazines